INDREFILETEN. 10. årgang No1/2008 I DØRA HOS ODD JAN HOS KURT OG BJØRG MARIT NYE PRODUSENTER FUGLESANG OM VÅREN KLASSIFISERING AV SLAKT

Transkript

1 10. årgang No1/2008 INDREFILETEN HOS KURT OG BJØRG MARIT FUGLESANG OM VÅREN NYE PRODUSENTER I DØRA HOS ODD JAN KLASSIFISERING AV SLAKT

2 lederen Optimisme og framtidstro Vi er kommet inn i den fineste og travleste årstiden for mange av oss. På Jæren er «våronna» godt i gang. «Hevdalukta» er et kjærkomment tegn på at graset har begynt å gro på Jæren. Du holder i hånden den første utgaven av Indrefileten i ny drakt. Indrefileten vil fra nå av komme ut fire ganger i året. Vi håper at både produsenter og kunder vil finne interessant lesestoff og nyttig informasjon om Prima Jæren her. Hos oss på Prima Jæren er vi godt fornøyd med året så langt. Det nye anlegget på Kviamarka begynner for alvor å gi resultater. Gjennom det siste året har vi hatt besøk av det meste av kunder, produsenter og andre forbindelser, og vi har fått enormt med positive tilbakemeldinger. Dette gjør oss bare enda tryggere på at avgjørelsen om å bygge nytt var helt riktig! Vi har inngått avtaler med våre kunder for 100 millioner kroner mer enn i Det betyr at vi i år vil nå en omsetning på godt og vel 600 millioner kroner, noe vi ligger bra an til å klare. For å nå våre mål er vi hele veien avhengig av å ha med oss bonden. Det er de 500 produsentene våre som sørger for at vi kan gå videre i verdikjeden og «selge» Jæren. På landsbasis importerer Norge nå ti prosent av det vi forbruker av rødt kjøtt. Det synes vi er bekymringsfullt. Vi må være på vakt, slik at en betydelig andel import ikke blir akseptert som en «normaltilstand». Vi er opptatt av at resultatene av årets jordbruksforhandlinger sikrer bonden en god nok inntektsutvikling og ikke minst at konkurranseevnen blir styrket. Likevel, vi er optimister og har stor tro på framtiden. Vi er rigget med Skandinavias mest moderne og framtidsrettede slakteri, salget er økende og våre produkter tas godt imot av kunden. I forhold til våre konkurrenter har vi en tilfredsstillende inntjening takket være en liten, men meget effektiv organisasjon og god drift. Og ikke minst så har vi vært med på å få bonusutbetalingene opp på historisk toppnivå! Jeg vil også understreke at vi selvsagt fortsatt har vår helt klare målsetting om å være det beste alternativet, og ikke minst jobbe for å maksimere inntektene til produsenten! Vi har også et mål om å lansere Jæren Smak i dagligvarehandelen i løpet av året. Vi jobber konkret med et par spennende ting i den forbindelse, noe vi kommer tilbake til etter hvert som detaljene kommer på plass. Det jobbes i tillegg med å implementere storfe inn i Jæren Smak. Til slutt vil vi benytte anledningen til å beklage at det nå igjen er brutt ut mykoplasma i besetninger på Jæren. Det er spesielt trist for dem det gjelder og et tilbakeslag for arbeidet mot et mykoplasmafritt Jæren. Det er viktig nå at hele næringen, uavhengig av slakteritilhørighet, står sammen og løser dette på en best mulig måte. Administrerende direktør Are Verås INDREFILETEN No

3 FANA KJØTT NÆRKONTAKT: Tore Paulsen fra Fana Kjøtt leverer kjøttvarer til ferskvarediskene i ICA-butikkene i Bergen. På Varhaug fikk han møte en høyst levende ku. «Hvor er Felleskjøpet-capsen?» I begynnelsen av april hadde Fana Kjøtt med seg et 20-talls ferskvaresjefer fra Bergen på gårdsbesøk til Jæren i regi av Prima Jæren. Det førte til at bergenserne måtte endre syn på den norske bondestanden. KJØTTHANDLER OG BONDE: Daglig leder ved Fana Kjøtt, Tore Paulsen, fikk møte noen av kyrne til bonde Kurt Hobberstad da han var på besøk på Jæren 8. april. VAKTMESTER: Kurt Hobberstad kaller seg vaktmester i det hypermoderne fjøset, der alle prosesser blir overvåket via kamera. STORSKJERM: I forsamlingslokalet Fjosloftet, inne-bygd i fjøset til Kurt Hobberstad, fikk ferskvaremedarbeiderne i ICA-butikkene i Bergen innblikk i moderne melk- og kjøttproduksjon. Hvor er Felleskjøpet-capsen og kjeledressen? Vi som jobber i den andre enden av verdikjeden har en helt annen oppfatning av norsk landbruk enn det vi har sett i dag, utbrøt en av deltakerne under besøket hos bonde Kurt Hobberstad. Kurt Hobberstad driver Kvasselvbakken gård mellom Varhaug og Nærbø sammen med kona Bjørg Marit. Der fikk de ansatte i ferskvaredisken i ICA-butikkene i Bergen en grundig omvisning i et av landets mest avanserte storfefjøs. Senere på dagen var de også innom Helga og Leiv Kristian Skrettingland, som driver med smågrisproduksjon. Hanne og Jan Bredo Våland, som driver med slaktegrisproduksjon, fikk også besøk, før delegasjonen avsluttet turen på Jæren med en gjennomgang av hele produksjonen ved slakteriet og skjærehallen i Kviamarka. Først da de kom til restauranten Tango i Stavanger, fikk de oppleve en helaftens middag med råvarer signert Jæren Smak. Kjenner hele verdikjeden Det var daglig leder i Fana Kjøtt, Tore Paulsen, som hadde invitert med seg de ansatte i ferskvarediskene i ICA-systemet i Bergen. Hensikten med turen var at personene som snakker direkte med kunden i butikken skal ha bedre kjennskap til produksjonsforholdene før kjøttet blir til pølse, pålegg eller andre sluttprodukter. Det er viktig at de som selger produktene våre også har et innblikk i hvor råvarene kommer fra. De fleste av disse er fra Bergen og har knapt vært på bondegård før, smiler Tore Paulsen. Ferskvarekonsulent i ICA Norge, Bjørn Rasmussen, med Sør-, Vest- og Nord-Norge som ansvarsområde, er blant de som har endret oppfatning av norsk landbruk etter besøket. Jeg kommer selv fra en gårdsfamilie, men har ikke vært i et fjøs på 30 år. Det har skjedd mye på den tiden. Ikke minst er det flott å se at det er så høyt fokus på trivsel for dyrene, mener Bjørn Rasmussen. 3 INDREFILETEN No

4 GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 400 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. FAMILIEBEDRIFT: Bjørg Marit og Kurt Hobberstad er ofte innom i fjøset med minstedatteren Live (2) selv om det meste blir gjort av seg selv. Produsent: Kvasselvbakken gård. Drives av: Ekteparet Bjørg Marit og Kurt Hobberstad. Aktuell: Har bygget nytt, helautomatisert storfefjøs i Utstillingsvindu for Prima Jæren Bjørg Marit og Kurt Hobberstad driver en av landets mest avanserte løsdriftsfjøs, på Kvasselvbakken gård ved Varhaug. De fem siste årene har de levert slakt til Prima Jæren, som ligger to kilometer unna i luftlinje. Kurt Hobberstad og kona Bjørg Marit investerte i 2007 ni millioner kroner i nytt, helautomatisert løsdriftsfjøs. For ekteparet var det et spørsmål om å legge ned gårdsdriften eller å satse skikkelig. Tidligere jobbet vi nesten døgnet rundt. Nå har vi tid til å gjøre andre ting også. Det er en helt annen verden. Vi er på mange måter vaktmestere som går og passer på at alt fungerer. Hvis noe i systemet stopper opp, får jeg melding på mobilen og må ordne opp selv eller ringe til de som har levert utstyret, forteller Hobberstad. Ett av 150 fjøs Fôringsmaskinen er for eksempel produsert av TKS på Kvernaland. Den er garantert i sving igjen i løpet av seks timer hvis noe går galt. 300 på offisiell åpning På grunn av alle de tekniske løsningene blir gården stadig brukt til omvisning. Under den offisielle åpningen var det 300 personer til stede. Bjørg Marit og Kurt har dessuten bygget et selskapslokale inne i fjøset, slik at gjestene kan følge med på alle de tekniske løsningene samtidig som de sitter til bords. Det finnes jo ingen andre lignende selskapslokaler i Norge. Her har vi hatt både 50-årsdag og konfirmasjoner. Lokalet blir også mye brukt til kurs. Prima Jæren leier seg inn hos oss når de skal ta med kunder på gårdsbesøk, trekker Kurt Hobberstad fram. Nå nærmer det seg ett år siden vi flyttet dyrene inn i fjøset. Det har i grunnen ikke vært noen problemer dette første året. Det har vært helt etter forventingene. Alt skal være det mest avanserte som finnes på markedet, så mer moderne fjøs enn dette finner du knapt, smiler Kurt Hobberstad. Det finnes i dag 150 driftsbygninger i Norge med de samme tekniske løsningene. INDREFILETEN No

5 TRADISJONER: Kurt Hobberstad har lange tradisjoner å ta vare på ved Kvasselvbakken gård. Valget stod mellom å satse på nye tekniske løsninger eller å legge ned. Nærhet gir trygghet For bonden handler valget av slakteri aller mest om pris. Det er heller ingen ulempe at slakteriet ligger fem kilometer med transportvei unna. I luftlinje er det ikke mer enn et par kilometer til slakteriet. Det er nesten så Kurt Hobberstad kunne ha drevet dyrene over markene til Prima Jæren. Vi er forretningsfolk og er interessert i å få igjen mest mulig for varene våre. Prima Jæren har vært best på pris, men det er også en trygghet for oss at slakteriet ligger så nært. Dyrene har kort tid å reise. Dyrevelferden blir på den måten ivaretatt på en skikkelig måte. Prima Jæren kan komme og hente dyr på kort varsel hvis vi synes at et dyr begynner å skrante. Da vet vi at vi får levert slaktet i tide, konkluderer Kurt Hobberstad. ASTRONAUT: Produsenten av melkeroboten, Lely, kaller alt utstyret sitt opp etter romfart. Etter å ha sett maskinen i sving kan vi forstå hvorfor. Det er ikke ulikt en månelanding. VI SATSER LOKALT, OG DET SKAL VI FORTSETTE MED. 5 INDREFILETEN No

6 FUGLESANG TROR PÅ FRAMTIDEN: Bent Fuglesang har vært styreleder for Prima Jæren i fire år. Etter styremøtet 15. april snakket han om troen på framtiden for bonden på Jæren og Prima Jæren. Fuglesang om våren Styreleder for Prima Jæren, Bent Fuglesang, har aldri vært redd for å snakke ut. Denne våren er den tidligere topplederen i Orkla Foods opptatt av bedre rammebetingelser og mer slakt til Prima Jæren. Gjennom sitt verv som styreleder i Prima Jæren er Bent Fuglesang en kjent figur for mange av produsentene våre. Han har deltatt på flere produsentsamlinger og snakket direkte med bøndene. Vervet som styreleder bringer Fuglesang til Jæren minst seks ganger i året. Hva er det som gjør det interessant for en person med hans bakgrunn å være styreleder for en ung matbedrift på Jæren? Prima Jæren opererer i en bransje som har alle rammebetingelser imot seg. Det er flere elementer i kjøttbransjen som gjør at investorer ikke melder seg. Det er få som tør å investere i en bransje som er preget av uforutsigbarhet. Her på Jæren er det en helt annen tone med Anbjørn Øglend i spissen. Dette er en ung bedrift som har bygget Skandinavias flotteste anlegg til 130 millioner kroner. Det finner jeg så interessant at jeg gjerne ville være styreleder her, kommer det fra Bent Fuglesang. Nye produkter Prima Jæren er blant de få som tjener penger i bransjen. Hva kan være årsaken til det? Vi har en forretningsstrategi som vi følger disiplinert. Det er fullt mulig å drive industriell matproduksjon på Jæren med gode resultater. Det har vi vist i flere år. Vi satser på nisjeprodukter som markedet er villig til å betale mer for enn andre produkter. Prima Jæren har flere ganger tettet såkalte svarte hull i markedet, mener Bent Fuglesang. Fokuset på produktutvikling skal fortsette med uforminsket styrke framover. Det vi skal leve av om fem år kjenner vi ennå ikke til. Den samme viljen til å satse framover skulle jeg ønske vi kunne se fra bondelagene. Det er nok ennå sånn at bondelagene er den mest konserverende aktøren i denne bransjen. Vi ønsker å ha med oss hele verdikjeden. Da er bøndene veldig viktige brikker. Jeg er ganske trygg på at de bøndene som slutter seg til oss, skal få utvikle seg videre, understreker Fuglesang. Tror på Jæren Det største problemet til Prima Jæren er å få tak i nok slakt. Styrelederen håper at Prima Jæren kan være med å inspirere bøndene i distriktet til å investere. Jeg har tro på landbruket på Jæren og i Rogaland. Her har dere de beste forutsetningene til å drive jordbruk i hele landet. Det er jo knapt vinter her i en meteorologisk forstand. Landskapet er i stor grad flatt og det er små geografiske avstander. Vi har tro på dette. Det har vi tydelig vist. Da håper jeg at bonden også tror på seg selv, fortsetter Fuglesang. For å skaffe mer slakt forsøker Prima Jæren blant annet å få bøndene til å utnytte konsesjonene fullt ut. Vi ønsker å bygge opp de produsentene vi har avtaler med allerede, samtidig som vi knytter til oss nye. Begge deler er like viktig, slår Fuglesang fast. Bent Fuglesang Har vært toppleder i flere konsern som driver med industriell matproduksjon i Norge, blant andre Staff-gruppen, Stabburet og Orkla Foods. Gikk av med pensjon som administrerende direktør for konsernet Orkla Foods i Er aktiv som styremedlem i flere bedrifter. Har vært styreleder i Prima Jæren siden INDREFILETEN No

7 NYE PRODUSENTER I PRIMA JÆREN Henning (31) og Liv-Kristin Skeie (24), Bjorheim på Varhaug Driver med ku, gris, sau og mink. Har en melke-kvote på liter i året og leverer kyr til slakt i året. Med nytt tilbygg får Henning og Liv-Kristin Skeie en smågrisproduksjon på dyr i året. 500 av disse blir fôret opp til slakt på gården, mens resten blir solgt til andre slaktegrisprodusenter. Pris og tilrettelagte forhold for livdyrkjøp er bakgrunnen for at ekteparet har gått over til Prima Jæren. Tobias (33) og Åse (35) Skretting, Skretting på Varhaug Tobias driver med produksjon av smågris og Åse har ansvaret for melkeproduksjon og levering av storfe til slakt. Åse har dessuten 200 vinterforete sauer. Melkekvoten på gården er på liter. Antall storfe til slakt ligger rundt 20 dyr i året. Tobias har en konsesjon på smågris i året, hvorav noe blir solgt videre til andre og resten blir sendt til slakt. Hvor mye som går til hva avhenger av prisen. Ekteparet har valgt å levere slakt til Prima Jæren av flere årsaker. Dyrevelferd på grunn av kortere transport og lokale arbeidsplasser er noen av begrunnelsene. Pris er også viktig. Gode priser på kalv John Olav Aase (35), Åse på Ganddal Driver med produksjon av storfe til slakt. Leverer rundt 100 dyr på mellom 500 og 600 kilo til slakt i året. Ville prøve en ny samarbeidspartner på kjøtt og havnet på Prima Jæren. Pris har størst betydning for valg av produsent. Ketil (30) og Monica Siqvaland (22), Røysaland på Vigrestad Driver med ren smågrisproduksjon og skal overta driften av ku og sau etter faren til Ketil om noen få år. Har en produksjon på smågris i året. Leverer 100 sugger til slakt i året. Nærhet til slakteriet og pris er bakgrunnen for at ekteparet ønsker å være produsent til Prima Jæren. Har tro på framtiden og landbruket og at det skal være mulig å drive med den størrelsen gården har i dag. Prima Jæren ønsker mer kalv, fra ukesgamle og eldre. Ta kontakt med Odd Jan for mer informasjon og leveringsavtale INDREFILETEN No

8 I DØRA HOS ODD JAN Fra produsent- og tilførselssiden i Prima Jæren på Nærbø Hei til dere der ut i en travel «våronn»! Nå sitter jeg inne på kontoret mitt i Kviamarka og ser ut på godværet vi har. Det er nå vi glemmer alt regnet vi har hatt, nesten ett år i strekk! Jeg tenker litt tilbake på den tiden jeg selv hadde som bonde og alle tankene jeg hadde i hodet i slutten av mars og april. Når skal jeg starte med å kjøre «lort» på beitene? Har vi plass til alle sauene som skal lemme? Holder godværet en uke til? Der er naboen i gang med å pløye! Da må vel jeg også komme i gang?» Målet var å være helt ferdig med «våronna» til 1. mai. Da var vi i rute. Utpå dagen 1. mai tok jeg med meg ungene i traktoren og kjørte ned til riksvegen der skulle vi stå i veikanten og hilse på kjente som kjørte forbi på motorsykkel. De hadde fri og var med på vårsleppet over Jæren. Når da larmen av disse hadde lagt seg, og siste motorsykkel var forbi, og en hørte «lammebrækting» fra marka i nærheten, da var det vår på Jæren. Det er en spennende tid vi er i når det gjelder framtiden for den jærske bonden. Blir det økonomi i det en holder på med? Får en betalt nok for slaktet eller melken sin? Kan en fornye driftsapparatet sitt og leve av dette som folk flest? Vårt bidrag i positiv retning er gode bonuser. Vi har Norges beste bonuser på alle dyreslag. Ring gjerne for mer informasjon til meg, Odd Jan på telefon Jæren Smak storfe Vi er nå i gang med testing av diverse fôringsregimer på storfe, og har satt inn 48 kastrater på forsøksstasjonen på Særheim. Vi skal teste spisekvaliteten på disse. Enkelte bønder har sagt seg villige til å prøve ut forskjellige varianter av okser/okseraser og intensiv fôring på disse. Her er målet å finne ut hva som er rett vekt/rase/fôring etc. Når dette begynner å gi resultat, blir dette en mulighet som flere vil få ta del i. Dette har vi virkelig tro på skal bli noe kjempespennende å kunne tilby våre kunder. Mykoplasma «Rogaland er med stor sannsynlighet helt fri for denne smitten.» Dette skrev jeg 3. juli i fjor, og fram til november i fjor trodde jeg virkelig fast på dette, men der tok jeg feil. Vi fikk sanert den siste besetningen hos oss i november 2006, med et bra resultat. Så dukket det opp mykoplasma i en avlsbesetning hos Nortura, med de følger at mykoplasmagruppen i Rogaland ble samlet i november Da ble det bestemt at vi i 2008 skulle sjekke absolutt alle som har gris. Vi i Prima Jæren startet umiddelbart med en heftig prøvetaking som resulterte i at vi fant to slaktegrisbesetninger som var positive. Den første fant vi i uke elleve. Den ble slaktet tom i uke 15. Den neste oppdaget vi i uke 15. To uker senere var også den slaktet tom. Status nå er at vi ikke lenger har noen påviste besetninger med mykoplasma blant våre produsenter. Innen to uker har vi tatt prøver av alle våre beset- Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien NB! Husk individnummer av storfe. Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug INDREFILETEN No

9 ninger. I uke 16 ble det beklageligvis også påvist mykoplasma i Brekkå purkering på Varhaug, i tillegg til navet og fire satellitter som tilhører Nortura. Dette er svært synd, og viser hvor vanskelig dette kan være. Jeg tar nå stikkprøver av alle som kan grense til de besetningene som nettopp har hatt, eller som har mykoplasma, for å forvisse meg om at ingen av dem er blitt smittet. Lasteramper Når det gjelder lasteramper for utlasting av slakt eller mottak av smågris, skal de holdes reine og ryddige. Smitteutbruddet av mykoplasma minner oss igjen om hvor viktig dette er. Ikke bare på plattingen, men også rundt og nede på bakken, der våre sjåfører går, bør det være reint og ryddig. Vi satser på sau og lam i Prima Jæren I Prima Jæren har vi en datterbedrift ved navn Prima Fevang, som skjærer sau og lam på årsbasis. Vi slaktet rundt 6000 i Vi ønsker å øke slakt av sau og lam opp mot det vi har kapasitet for i det nye slakteriet i Kviamarka. Her ønsker vi å få tilgang til mer slakt fra dere der ute. Vi kommer til å holde gode bonuser og tillegg som skal være konkurransedyktige for regionen. Prisliste vil bli sendt ut til de som driver med sau og lam. Den vil også bli lagt ut på vår hjemmeside Ta kontakt på Ønsker dere alle en fin vår (& våronn)! Hilsen en «våryr» Odd Jan Håland Produsent- og tilførselsansvarlig 21. april God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne på mobil og be om tilbud. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og mye annet verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. 9 INDREFILETEN No

10 KLASSIFISERING SKROTT MED KLASSE: Alle slakteskrotter blir klassifisert i henhold til en felleseuropeisk standard, men det er ikke alltid at daglig leder for slakt og kjøtt ved Prima Jæren, Harald Reime (t.h.), og klassifisør Espen Håland er enige med produsenten. Vekt på riktig klassifisering Prima Jæren bruker store ressurser på å klassifisere alle typer slakt riktig. Espen Håland og de andre klassifisørene gjør jobben sin grundig og legger all sin ære i å følge retningslinjene. Produsentene som leverer slakt til Prima Jæren har som regel forventninger om en høy klasse på kjøttet. Høy klasse gir høyere pris til bonden. Det er ikke alltid at klassifisøren og bonden er enige om den klassen Prima Jæren setter på slaktet. Det synes naturligvis daglig leder for slakt og kjøtt Harald Reime er synd, men han ønsker å understreke at klassifisørene gjør en god jobb. Spesielt når det gjelder storfekjøtt, kan ofte produsenten være uenig i den klassifiseringen Prima Jæren kommer fram til. Det henger sammen med at klassifiseringen av storfe blir gjort ved å sjekke dyret grundig med øynene. Vi ser etter bestemte linjer på skrotten, om de er konvekse eller konkave. Konvekse linjer gir en høy klasse, mens konkave linjer gir en mindre bra klasse. Klassifisørene våre har alle tatt utdanning og følger jevnlig kurs for å følge med i utviklingen av faget sitt. De gjør en god jobb, slår Harald Reime fast. Sjekket av Animalia Det er ikke på utøvelsen av klassifiseringen at slakteriene skal konkurrere mot hverandre. Hos Prima Jæren blir klassifisørene kalibrert hver 14. dag. Lovverket krever at vi skal kalibrere én gang i måneden. Under en kalibrering setter alle klassifisørene en klasse på de samme dyrene. Deretter sammenligner vi resultatene og finner en felles plattform videre, forklarer Harald Reime. Fire ganger i året kommer kontrollinstansen, representert ved Animalia, uanmeldt og sjekker skrottene som Prima Jæren har klassifisert. Hvis de finner for mange avvik fra sin konklusjon, kan våre ansatte miste sertifikatet til å drive som klassifisør. Vi er veldig nøye på å gjøre dette i henhold til normen, forsikrer Harald Reime. Alle norske slakterier jobber etter et felles europeisk klassifiseringssystem. Det er femten ulike klasser i kjøttfylde og femten forskjellige klasser i fettinnhold. Harald Reime føler seg helt trygg på at Prima Jæren er i tråd med standarden. STANDARD: Vi er veldig nøye med å klassifisere i henhold til normen, forsikrer Harald Reime. INDREFILETEN No

11 KONSERNREGNSKAP Resultatregnskap Prima Jæren 2007 Balanse Prima Jæren 2007 Driftsinntekter Eiendeler Prima Jæren Kjøtt AS Prima Jæren Slakt AS Prima Fevang AS Varekostnader Lønnskostnader Avskrivinger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Avskrivinger 0 Driftsresultat Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Immatrielle eiendeler Tomter, bygninger Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, utstyr Investeringer i aksjer Andre fordringer Varelager Utestående fordringer Kasse, bank Sum eiendeler Egenkapital Aksjekapital Innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Utsatt skatt/andre forpl Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital INDREFILETEN No

12 Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk, og satser lokalt på å videreutvikle spesialisert mat av høy kvalitet. PRIMA JÆREN Er en betydelig aktør innen kjøttbransjen med over 500 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. PRIMA JÆREN SLAKT Slakt av gris, storfe og lam fra Jær-regionen PRIMA JÆREN KJØTT Stykning av storfe og gris PRIMA FEVANG Stykning av sau og lam PRIMA INNOVASJON Rugekasse for spennende matideer av alle slag I NESTE NUMMER: PRIMA KYLLING AS? MODERNE GRISHUS JÆREN SMAK STORFE Prima Jæren AS Næringsvegen Nærbø Tlf.: Faks: prima@prima.as