Troms Bonde- og Småbrukarlag

Transkript

1 Troms Bonde- og Småbrukarlag Tangen, SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET UNGDOMSSAMLING Reidar Vinje i Gjensidige forteller om brannforebygging i landbruket. Troms Bonde- og Småbrukarlag arrangerte med støtte fra Troms fylkeskommune ungdomssamling 7.-9/2-14 på Ringvassøya i Karlsøy. Troms Bonde- og Småbrukarlag Troms Bonde- og Småbrukarlag er en faglig og næringspolitisk organisasjon, som arbeider for å fremme jordbruksbefolkningas kulturelle, sosiale, faglige og økonomiske interesser. Fylkeslaget er tilslutta Norsk Bonde- og Småbrukarlag og er partipolitisk uavhengig. Troms Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å skape vilkår for en trygg og stabil matproduksjon i Troms, samt å opprettholde et aktivt jordbruksmiljø og et vakkert kulturlandskap. Troms Bonde- og Småbrukarlag Postadr: Furuvegen 32, 9057 Vikran Telefon: E-post: troms@smabrukarlaget.no Nettside: Leder: Birger Bull Nestleder: Margrethe Wikran birger.bull@bullangus.no margrewi@online.no tlf tlf Kontonr: Organisasjonsnr:

2 Troms fylkeskommune Fylkeskommunen arbeider for at hele regionen vil være et attraktivt og godt sted å bo, arbeide og leve i, og at det også vil være et trivelig og spennende reisemål. Økt verdiskaping og bærekraftig utvikling er nøkkelord i denne sammenheng. Troms fylkeskommune forvalter midler til rekruttering, likestilling og kompetanseutvikling i landbruket. Prioriterte områder for ordningen: Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til gjennomføring av tiltak innen etter- og videreutdanning Prosjekter/ tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skole Arbeid knyttet til likestilling i landbruket Innledning Ungdom på vei inn i landbruket trenger inspirasjon. Her fra innredning av geitfjøs. Dårlig rekruttering er kanskje den største utfordringa for framtida til Tromslandbruket. Troms Bonde- og Småbrukarlag ønsker å være med å gjøre noe med dette, og vi ville derfor arrangere ei samling for ungdom som er på vei inn i landbruket. Her ville de møte andre i samme situasjon og bli mer forberedt på å ta over et gårdsbruk.

3 Planlegging Vi hadde første styringsgruppemøte Til stede var Margrethe Wikran, Berit Nikolaisen, Heidi Elvebo, Ragnhild Elvstad og Chris Dybvad. Sistnevnte ble utnevnt til prosjektleder, mens Margrethe Wikran ble valgt til leder i styringsgruppa. Styringsgruppa ønska ei ungdomssamling som skulle legge vekt på bedriftsetablering og lokalmat. Det ble mange gode diskusjoner om hvem samlinga skulle rettes inn mot, hvilken aldersgruppe deltakerne skulle være i og hvor i fylket samlinga burde holdes. Styringsgruppa kom fram til at samlinga burde rettes inn mot ungdom på vei inn i landbruket i aldersgruppa år, og at samlinga burde ligge i Balsfjord, da det her er et godt landbruksmiljø med aktuelle gårder og bedrifter å besøke og at det ligger sentralt i fylket. Samlinga ble planlagt som ei middag til middag-samling fredag til lørdag ei helg i april. Prosjektleder fikk i oppdrag å utarbeide søknad til Troms fylkeskommune i samarbeid med styringsgruppeleder. Forarbeid Styringsgruppa hadde sitt andre møte på Finnsnes. Her deltok Margrethe Wikran, Berit Nikolaisen, Trond-Inge Vebostad, Stein Rognlund og prosjektleder Chris Dybvad. Styringsgruppa diskuterte om en burde ha med en sekvens der en inviterte politikere til å diskutere landbrukspolitikk, dette for å få til en debatt blant ungdommene om framtidsutsiktene for Tromslandbruket. Berit Nikolaisen hadde hørt seg litt for, og det var vanskelig å få politikere til å stille på såpass små arrangement. Styringsgruppa kom fram til at vi heller måtte satse på det faglige og nettverksbygging framfor landbrukspolitikk. Styringsgruppa ønska å høre med Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de kunne være med å bidra på ungdomssamlinga, og om en da kunne få folk fra større deler av landet, og på den måten få større efaringsutveksling mellom deltakerne. Ragnhild Elvestad fikk i ansvar å forhøre seg. Vi hadde opprinnelig tenkt å holde ungdomssamlinga på vårparten 2013, men vi turte ikke å starte opp før vi fikk et vedtak på søknaden vår. Da vi fikk tilsagnet fant vi ut at vi heller måtte holde samlinga i vinterhalvåret 13/14, da det er svært vanskelig å få deltakere i sommerhalvåret. Styringsgruppa hadde nytt møte i Nordkjosbotn Her deltok Margrethe Wikran, Berit Nikolaisen, Heidi Elvebo, Ragnhild Elvestad og Chris Dybvad. Prosjektleder orienterte om tilsagnet fra Troms fylkeskommune. Chris Dybvad og Ragnhild Elvestad orienterte om planlegging og muligheter for ungdomssamlinga. Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag var svært positive til å bidra til ei ungdomssamling til Troms på etterjulsvinteren. Styringsgruppa var glade for at et samarbeid om ungdomssamlinga falt på plass. Da kunne en dra nytte av kompetanse i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sikre flere deltakere og ikke minst få til ei bedre nettverksbygging og kompetanseutveksling ved at en fikk deltakere fra hele landet. Styringsgruppa mente det var viktig at brannvern ble en del av programmet på ungdomssamlinga. Ragnhild Elvestad og Chris Dybvad fikk hovedansvaret for planlegginga videre.

4 I det videre arbeidet ble det bestemt å heller legge samlinga til Ringvassøya i Karlsøy. Her var det mange nye fjøs som ville være interessante for deltakerne. Sia det her var så mye interessant å se, og for å få til et bedre sosialt fellesskap for nettverksbygging, ble det bestemt å utvide samlinga til ei fredag til søndag-samling. Ragnhild Elvestad jobba med å finne innledere, fjøsverter og overnattingsplass, mens prosjektleder tok seg av detaljplanlegginga med tidsplan for programmet. På Ringvassøya er det bygd fire nye fjøs de siste åra. Her geitfjøset til Kay Morten Bull i Grunnfjord. Gjennomføring Troms Bonde- og Småbrukarlag saman med Ungdomsutvalet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag invitera til ungdomsseminar. Seminaret var støtta av Troms fylkeskommune. Med dei fine rorbuene til Hav og Fjell i Karlsøy kommune som base, vart det tid til mange lærerike foredrag, fjøsvitjingar og nettverksbyggjing. Med felles bussavgang frå flyplassen i Tromsø var samlinga i gang. Hav og Fjell Vel framme på rorbuene ønskte Marit og Vidleiv velkommen til Hav og Fjell og fortalte om turistsatsinga deira. Her har dei bygd opp alt frå botnen av, sjølv hamna har dei lagt opp med eigen gravemaskin. Nett då rorbuene stod klare tok nordljosturismen av, og her ute langt frå byen er det gode høve for å sjå nordljoset, noko deltakarane alt første kvelden fekk kjenne. Det driftige paret laga ei fin ramme for seminaret.

5 Velkomen Leiar i Ungdomsutvalet, Siri Folven, ønskte velkomen til samlinga. Ho la vekt på at det er særs viktig å knyte kontakter med ungdom i heile landet. Eit nettverk med folk på eigen alder innafor landbruket er naudsynt for å skape trivnad i tilveret i landbruket og ønskje om å ta over garden. Kvinner og ungdom Etter ein god middag innleidde prosjektleiar for Kvinner i landbruket, Agnes Walton, om utmaningane kvinner møter når dei ønskjer å ta over garden. Òg etter overtakinga vert kvinner møtt med andre haldningar enn menn. Mange av desse haldningane gjeld òg ungdom generelt som tek over. Ho gjekk inn på kva skilnader det er mellom bønder av ulike kjønn. Mellom anna ønskjer kvinner å drive gardar av mindre storleik enn menn. Ein politikk som aukar strukturrasjonasliseringa vil difor gjere det mindre freistande for kvinner å ta over gard. Moderne bureising Birger bull demonstrerar den vidgjetne krana i den runde ammekufjøsen. Birger Bull, dreng (som han sjølv kallar seg) på Bull gard, fortalde om Karlsøy kommune og deira satsing på landbruket. Dette er noko uvanleg i ein fiskerikommune, men det har frå gamalt av vore drive landbruk her, og tilhøva ligg godt til rette for ein auke i landbruksproduksjonen. I Grunnfjorden på nordsida av Ringvassøya starta Birger og Lena Bull opp med å kjøpe ein utmarksteig med berre

6 ein liten flekk dyrkamark. Her har dei brote nytt land og bygd ein stor ammekufjøs. Det var ein lang prosess å få godkjend planane hos Innovasjon Norge, men med toppfinansiering frå kommunen gjekk det til slutt. Fjøsen er rund og har mange uvanlege løysingar. I midten heng ei fôrkran som kan løfte rundballar rett inn på fôrbrettet frå yttersida. Ved å importere direkte frå produsent og med mykje eigeninnsats har dei spart store summar på bygget. Deltakarane gledde seg alt til å sjå fjøsen dagen etter. Lån og tilskot Laurdagsmorgonen etter frukost starta Gunnar Kvernenes, avdelingsleiar i Innovasjon Norge, med kva høve det er for lån og tilskot i landbruket. Han gjekk inn på forskjellar mellom fylka og kva ordningar som gjeld kor. I Troms er Innovasjon Norge mest einerådande på landbrukslån, medan dei private bankane er meir aktive i andre delar av landet. Branntryggleik og odelslov Reidar Vinje i Gjensidige gjekk inn på faren for brann i landbruket. Her er det mykje kvar einskild av oss kan gjere for å verne garden mot brannfaren. Mange tragediar skjer kvart år, men eit lyspunkt er at gode rutinar gjev positive utslag på statistikken. Svein Løken frå NBS innleidde om odelslova. Her vart det mange spørsmål og det var mange reglar å setje seg inn i. Ei nyleg revidering av lova innskrenka odelskrinsen, slik at det no er færre som kan ta ein gard på odel. Driftsplanlegging Knut Hovet forklarar driftsplanleggjing. Rådgjevar i Tine, Knut Hovet, synte korleis ein kan setje opp ein økonomisk plan ved ei gardsovertaking. Ved å nytte ein gard som ligg ute til sals som døme, vart alt særs

7 lett å leve seg inn i. Kva tid lyt ein kjøpe ny bil og traktor, og kanskje treng fjøsen til ombygging? Ved å leggje inn alle naudsynte investeringar kan ein sjå kva ein kan betale for garden. Fjøsvitjing Midt på dagen bar det av stad til Grunnfjorden for å sjå på tre fjøsar. Først var det Birger Bull som ønskte velkommen til den runde ammekufjøsen. Særleg fôrkrana vekte mykje interesse. Endeleg fekk ein sjå det ein berre hadde sett på bilete kvelden før. Hos Raymond Mathisen var fjøsen under oppføring. Her var alle flater i dyrerommet i plast av smitteomsyn. Det var mykje å lære om materialval og løysingar for dyretrafikk inn og ut av mjølkestallen. Sjølv trykk og mottrykk på kjellarfundamenta og brannsikring av teknisk rom vart det ei innføring i, og alle følgde godt med. Før siste fjøs vart det tid til kaffi og vafflar i grillhytta til Kay Morten Bull. Han fortalte om fjøsbygginga og valet av mjølkekarusell, ein av svært få for geit i Norge. Framme i fjøsen fekk mjølkinga på karusellen stor merksemd. Det var god takhøgd inne og plass for mykje geit. Fôringa er i dag med trillebår, men etter planen skal det inn ein fullfôrblandar og rullande fôrbrett. Mjølkekarusell hjå Kay Morten Bull i Grunnfjord. Etter all inspirasjonen frå desse fjøsane bar det attende til rorbuene. Her var det ein svært vellukka festmiddag med sosialt samvere utover kvelden. Driftsbygningar Sundag morgon etter frukost var Svein Johnsen, avdelingsleiar ved Landbruk Nord, siste innleiar på seminaret. Han la vekt på kor viktig planlegging er for kostnadene.

8 Tidleg i prosessen har ein høve til å endre mykje uten at det kostar, medan det under oppføring vert særs dyrt. Det å byggje slik at ein seinare har høve til å utvide fjøsen er viktig. Noko som ofte vert for lite prioritert, er å tenkje på lokal byggjeskikk og tunløysingar før ein bygg. Garden er ikkje berre ein arbeidsplass, han er òg ein plass å bu og leve - dette må ein ikkje gløyme! Ei minnerik helg Etter dugurd var det avgang til flyplassen i Tromsø, og ei minnerik helg gjekk mot slutten. Med deltakarar frå Rogaland, Sogn og Fjordane og Finnmark i tillegg til dei frå arrangørfylket Troms, vart det gode høve til å utveksle erfaringar og knyte kontaktar i andre landsdelar. Siri Folven var godt nøgd, og det var òg deltakarane som hadde hatt ei lærerik og inspirerande helg. Etterarbeid Styringsgruppa hadde møte I tillegg til prosjektleder og styringsgruppeleder deltok Berit Nikolaisen, Birger Bull, Per Arne Slettmo og Saskia Gout. Chris Dybvad orienterte om ungdomssamlinga. Både innlederne og deltakerne hadde vært kjempefornøyde. Ungdommene hadde fått se mange interessante fjøs, hørt lærerike foredrag, blitt kjent med andre i samme situasjon på vei inn i landbruket og hatt det trivelig og sosialt. Innlederne var svært fornøyde med interesserte og lærevillige ungdommer, og ville gjerne holde innlegg på flere slike samlinger. Ungdommene ønska seg slike samlinger hvert år. Sluttføringa av prosjektet ble dessverre sterkt forsinka pga stort fravær, og dermed store arbeidsrestanser. Vurdering Ungdomssamlinga var svært vellykka. Både deltakere og innledere var svært positive og fornøyde med samlinga. Vi fikk 13 deltakere mot budsjettert 15. Noe sterkere markedsføring burde ha gitt flere deltakere. Tilbakemeldingene viser at ungdomssamlinga hadde riktig tema, innledere, plassering og sammensetning av deltakere. Sluttføringa av prosjektet ble sterkt forsinka, men det er vår vurdering at det ikke har påvirka resultatet. Ungdomssamlinga ble godt gjennomført, og deltakerne var svært godt fornøyde. Måloppnåelse, resultater og effekter Vi fikk to færre deltakere enn budsjettert, noe som bør være akseptabelt. Deltakerne var ungdom på vei inn i næringa og de fikk knytta kontakter og bygd nettverk med andre i samme situasjon. De lærte om det å være bonde og bedriftseier, samtidig som de fikk se mange gode løsninger, både tekniske og driftsmessige, som var til inspirasjon. Bortsett fra at vi burde hatt to flere deltakere, nådde vi måla.

9 Vi oppnådde gode resultater i og med at deltakerne fikk et mer positivt syn på landbruknæringa, og et ønske om å gå inn i næringa. Vi oppnådde nesten full effekt av prosjektet bortsett fra to færre deltakere enn forutsatt. Oppsummert er vi svært fornøyde med prosjektet. Til slutt Rapporten ligger også på nettsida vår: Vi vil takke Troms fylkeskommune som gjorde ungdomssamlinga mulig, og dermed bidro til framtidig rekruttering i landbruket! Med vennlig hilsen, Margrethe Wikran (sign.) styringsgruppeleder Chris Dybvad (sign.) prosjektleder