Slik lykkes du Nr Hva er et kulturlandskap? Revidert utgave av «Kulturlandskapet», De grønne blad 155, November 1991

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik lykkes du Nr. 3-2013. Hva er et kulturlandskap? Revidert utgave av «Kulturlandskapet», De grønne blad 155, November 1991"

Transkript

1 Kulturlandskap Kulturlandskapet er påvirka av mennesker og ligger rundt oss der vi bor. Den første jordbruksdrifta i Norge kom i gang for 5000 år siden. Vi fikk gradvis ei utvikling av forskjellige former for kulturlandskap. Kulturlandskapet forandrer seg fra landsdel til landsdel, med forskjellige særdrag som viser forskjeller i naturgrunnlaget og levekår. Revidert utgave av «Kulturlandskapet», De grønne blad 155, November 1991 Hva er et kulturlandskap? Historien Vi høster maten vår fra naturen. Først skjedde det ved at menneskene høsta planter og fanga ville dyr for å skaffe seg mat. For 5000 år siden begynte vi å dyrke jorda. Siden den gangen har vi også forandra landskapet rundt oss (figur 1-3). For 2000 år siden ble folk bofaste. Jernet ble innført, og det gjorde dyrking av jorda lettere. Menneskene begynte å holde husdyr. Dyra trengte hus å være i om vinteren, og vinterfôr ble sanka i utmarka og lagra i hus. Det ble flere hus i tunet. Husdyra ga naturgjødsel, og det ga bonden muligheter til å dyrke bl.a. korn. På 1700-tallet kom poteten til Norge, og det betydde mat til flere. Vi ble også flinkere til å kurere sykdom. Dette førte til at flere barn levde opp og befolkninga i landet økte sterkt. Jordbruket klarte ikke å fø alle. Mange reiste til Amerika. Senere kom plogen og slåmaskina, og det ble lettere å dyrke jorda. Åkerbruket fikk en større plass, men husdyra var fortsatt viktige. Dette førte til et mer åpent jordbrukslandskap. Moderne jordbruk er effektivt og rasjonelt. Vi bruker moderne hjelpemidler som kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler, maskiner og nye plantesorter og husdyrraser. Bonden må drive med økonomisk overskudd for at familien skal kunne leve av garden. I dag betyr det at gardsdrifta må bli stadig mer effektiv. Det fører til mer ensidig og rasjonell drift. Dette endrer jordbrukslandskapet ved for eksempel bakkeplanering og at bekker legges i rør for å få store, lettdrevne jorder. Figur 1. Naturlandskapet er helt upåvirket av mennekser og finnes i utmark og på fjellet. Figur 2. Kulturlandskapet er forma av mennesker i samspill med naturkreftene og er i stadig forandring. Menneskene dyrker jorda, men naturen tar over igjen når en slutter å dyrke jorda. Kulturlandskapet forteller om bosetting, husdyrhold og jordbruk fra tidlige tider og fram til i dag. Figur 3. Bylandskapet omfatter boligfelt, tettsteder og industriområder. Landskapet er omformet og prega av mennesker og anlegg. De eneste områdene med innslag av natur er parker og andre grønne områder som er lagt til rette for fritidsbruk og rekreasjon. 1

2 Viktige deler i kulturlandskapet Gardsmiljøet De som bygde i gammel tid, plasserte garden i landskapet etter gammel tradisjon, dominerende og plassert på høydedrag eller i dalsider. Gardsbruka synes godt og er en naturlig del av landskapet. Byggeskikk og tunformer varierer fra landsdel til landsdel og var tilpassa terreng og driftsform. Man var også avhengig av hva slags byggemateriale som fantes. I eldre gardstun står husa tett. Du finner mange små hus med sin spesielle funksjon for folk, dyr, lagring av mat, fôr og redskap. Tunet er trangt fordi det var bygd før traktoren kom til gards. Lokal byggeskikk og lokale byggematerialer ble brukt. Nyere gardstun er tilpassa moderne driftsformer. Familien som bor på garden ønsker ofte å bygge i stil med lokale tradisjoner. Tunet er åpent og har færre og større hus. Vi finner nye byggematerialer som plast, metall, betong og malte vegger. Ved utforming av nye gardstun er driftsveger for traktor og anna transport til garden, lagt utenom tunet. Det gir muligheter for bedre trivsel i gardstunet og et trygt lekemiljø for barna. Svært mange gardstun er en blanding av gammelt og nytt (figur 4). Ofte er det bygget moderne driftsbygninger og bolighus i et ellers gammelt gardstun. En god løsning kan være å ha et inntun som tar vare på trivselen og sikkerheten og et uttun for gardsdrifta med plass til traktor og store maskiner. Vegetasjon i tun, hage og langs veg Trær og planter i og rundt gardstunet er viktige for helheten. Trær binder sammen hus, skaper rom, gir le for vær og vind og skjermer for støv og innsyn. Trær skaper trivsel, og særlig tuntreet minner oss om de som bodde på garden før oss. Figur 4. Husene er ofte samlet rundt et tun. Figur 5. Trerekker langs veien. Trerekker langs gardsvegen eller hovedvegen utgjør viktige linjedrag i landskapet (figur 5). Når det står trerekker på begge sider av vegen kalles det en allé. Trær og alleer har blitt fjernet pga. størrelsen på redskap og fordi man ofte ikke så verdien av å ta vare på trærne. De fleste gardsbruk har en hage omkring bolighuset (figur 6). Gardshagen var og blir fortsatt nytta til dyrking av grønnsaker, frukt og bær, foruten å være en trivelig oppholdsplass for familien om sommeren. Figur 6. Grønnsakhage. 2

3 Jordbruksarealer På jordbruksarealene dyrkes det ettårige eller flerårige vekster som korn, poteter, gras, oljevekster, grønsaker, frukt og bær. Tidligere var jordbruksarealet på garden mere oppdelt og med variert produksjon. I dag har gardsdrifta blitt mer spesialisert. Garden har forandra seg fra å ha mange små åkerteiger med forskjellige vekster, til å ha en eller få vekster på større areal (figur 7). Åpne grøfter som var leveplass for mange insekter og planter ble borte for å få større sammenhengende areal. Mange gardsbruk i landet vårt ligger i bratt terreng. Der hvor det var mulig ble terrenget planert for å få flatere jorder. På slike jorder kan jorda lett renne bort om vinteren dersom jorda ligger åpen og nypløyd. Det kan forhindres ved å så om høsten, utsette pløyinga til våren eller å pløye på tvers av fallretningen. Figur 7. Slått med ljå eller slåmaskin. Husdyrhold Kulturlandskapet er ofte sterkt prega og forma av husdyrholdet på garden, både i fortid og i nåtid. Før 1950 fantes det mange dyreslag på hver gård. Husdyras beiting har holdt vegetasjon nede på beitemarker og setervoller. Beiting er en måte å høste graset på. Det er færre og færre gardsbruk som fortsatt har husdyr. Det fører til at mye beiteareal gror igjen av busker og kratt. Beiting er høsting av fôr som ellers ikke ville bli høsta og er en god måte å holde kulturlandskapet åpent på. Figur 8. Åkerholme. Vegetasjon i skogbryn, kanter, belter og på åkerholmer En åkerholme er en forhøyning av berg eller steinblokker i jordsmonnet som ikke lar seg dyrke (figur 8). Her finnes ofte løer og uthus eller fornminner som for eksempel gravhauger. Det kan også være lagt opp steinrøyser fra den gangen åkeren ble rydda. I kanten av åkeren, i skogbrynet, langs bekker, veger og åkerholmer finner vi et rikt planteliv, og mange insekter lever her. I tillegg er det også leveområder for større dyr. Disse randsonene skaper mangfold i kulturlandskapet. Våtmark og vannløp Våtmark og vannløp i kulturlandskapet kan være myr, sump, dammer, elver, bekker og grøfter (figur 9). Figur 9. Bekkefar som deler kulturmarka. Disse er viktige livsnerver i kulturlandskapet og er verdifulle for friluftslivet. Fordi mennesker og dyr alltid har vært avhengige av vann, finnes det ofte fornminner og kulturminner som f.eks kverner 3

4 og møller langs mange vassdrag. Det er et rikt plante- og dyreliv i disse arealene. Drenering av myr og sumpområder, og grøfter og bekker lagt i rør, har gjort disse naturområdene sjeldne i kulturlandskapet. Elver, bekker og grøfter har blitt forurenset. Det betyr at mange av plantene og dyra er borte. Gammel kulturmark Gamle former for jordbruksdrift ble brukt for å utnytte det som kunne høstes som mat i inn- og utmark. Husdyras utmarksbeite og bondens høsting av fôr, har forma vegetasjonen fra fjæra og opp til høyfjellet. De gamle måtene å høste på er stort sett borte i dag, men vi kan se spor etter denne høstinga over hele landet. Slåtteenger er enten tørre enger eller fukteng og myr. Disse engene ble holdt ved like enten ved slått eller beiting. I dag skjer det lite høsting av fôr, og slike arealer gror ofte igjen. Figur 10. Lauvingstre. Skjøtsel kan skje ved fortsatt beiting eller slått for å bevare slåtteenga. Beitemarker og setervoller trenger samme skjøtsel for å holdes ved like. Beitemark finner vi i innmark i låglandet, mens setervoller er vanlige ved seterområder på fjellet. Trær og løvkratt er også nytta til høsting av fôr ved å skjære unge skudd med friskt bladverk eller ved å skjære vintergreiner. Skjøtsel av disse styvingstrærne kan skje ved å høste på samme måten som før med jevne mellomrom (figur 10). Lyngheier ble også brukt som beite eller ble høstet. For å hindre disse arealene i å gro igjen, må de fortsatt slås og så svis med jamne mellomrom Gjengroing Når jordbruksarealer ikke lenger brukes til dyrking, vil stedlige planter, busker og trær få utvikle seg fritt. Hvis målet er å opprettholde jordbruksarealene og å ta vare på kulturlandskapet, er gjengroing et problem. Gjengroing gir muligheter for å plante skog på områdene, eller at skogen kommer ved naturlig foryngelse. Hvorfor skjer gjengroinga? Vi høster mindre enn før og særlig på arealer som ikke kan høstes maskinelt. Flere og flere gardsbruk blir nedlagt. Men det kan også skje ved at deler av jorda på et gardsbruk ikke dyrkes lenger eller at beitinga opphører. Det blir slutt på ljåslått av gras som ikke kan høstes maskinelt og på lauving og styving av trær. Naturlig vegetasjon Viltvoksende planter er viktige byggematerialer i kulturlandskapet. Når vi skal registrere i kulturlandskapet og drive skjøtsel, må vi kjenne navna på de vanligste viltvoksende plantene, både gras, urter, 4

5 busker og trær. Samtidig må vi kunne litt om plantenes egenskaper og hvilken verdi de har i landskapet. Utbredelsen av busker og trær varierer med naturgrunnlag og klima. Ved skjøtsel må vi prøve å få god variasjon av plantearter, enten vi bare rydder eller også skal plante noe nytt. Det er også viktig å få variasjon i høyde, det vi kaller ulike sjikt (figur 11). Granskog i samme alder har dårlig sjiktning fordi alt finnes i samme sjikt. Vi snakker gjerne om marksjikt, busksjikt, mellomsjikt og tresjikt. Figur 11. Ulike sjikt. Nøysomme planter krever lite næring for å vokse og trives. Disse utgjør marksjiktet. Det gjelder for eksempel mange beiteplanter, både gras og blomstrende planter. Planter i kanten rundt dyrka mark får tilført gjødsel og arter kan forsvinne på grunn av dette, og storvokst ugras tar over, som f.eks. nesle, hundekjeks, geitrams og bringebær. Vier, selje og einer utgjør busksjiktet i deler av landet. De finnes i skogbryn og kanter, langs våtmark og vannløp. De er nøysomme og hardføre planter og er viktige beiteplanter for vilt og husdyr. Buskene skaper bedre klima for andre planter og for dyr. Andre busker er mer varmekjære slik som steinnype, rips, tysbast, krossved, leddved og hassel. Disse vokser på varme og tørre steder i lavlandet. Buskene skaper variasjon i landskapet. Slike busker utkonkurreres lett av mer kraftigvoksende vegetasjon. Det bør ryddes rundt buskene for å gi dem mer lys og gode utviklingsmuligheter. Løvtrærne finner vi i mellomsjiktet og i tresjiktet. De nøysomme løvtrærne dominerer ofte i kulturlandskapet. De som krever jevn fuktighet vokser ved vannløp og på mark med jevn fuktighet. Det er selje, pil, or, osp og vanlig bjørk. Hegg, rogn og hengebjørk krever varm og tørrlendt jord. Mindre høsting og beiting fører til rask spredning av løvtrevegetasjon. Ask, alm, eik, lønn og lind er varmekjære løvtrær som er så høye at vi plasserer dem i tresjiktet. De skaper variasjon både sommer og høst på grunn av sine blomster og frukter. Varmekjære trær bør få stå, og det bør ryddes rundt for å åpne for lyset. I tresjiktet finner vi også bartræme. De vanlige viltvoksende bartrærne er einer, gran og furu. Bartrærne endrer ikke utseende om vinteren, og de gir samme levirkning og skjul hele året. Velg ut enkelte trær særlig av furu og einer og la de stå igjen i kanter, på åkerholmer og i hagemark. Skjøtsel Landbruket er i stadig forandring for å oppnå produksjonstilpassing. Korndyrkina er konsentrert til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. 5

6 Mjølkebonden som høster grovfôr finner vi i fjord- og fjellbygdene. Gardsbruk blir nedlagt og arealer blir tatt ut av produksjon. Fordi landbruket er i stadig utvikling, har det blitt behov for å ta vare på kulturlandskapet på en annen måte enn før. Hovedansvaret for utvikling og bevaring av kulturlandskapet ligger hos myndighetene og grunneierne. Det er myndighetene som gjennom bl.a. jordbrukspolitikken legger rammer for utviklinga. Grunneierne har ansvaret for forvaltning av arealene og dermed også skjøtselen av kulturlandskapet. Mye av dette arbeidet gir ingen økonomisk gevinst for den enkelte grunneier. Men det har en nytteverdi for jordbruksproduksjonen og er et ressursgrunnlag for flerbruk og gardsturisme. Verdien av et slikt arbeid kommer alle til gode. Det vil derfor ikke være urimelig at foreninger, skoler og enkeltpersoner i nærmiljøet deltar i skjøtselstiltak for å skape et bedre nærmiljø. Et slikt samarbeid om enkelte skjøtselstiltak vil også gi deltakerne kunnskap og forståelse av hverandres interesser og behov for bruk av arealene. Skjøtsel kan omfatte: Vern av planteveksten i skogkanter og langs bekker og elver. Rydding av uønska kratt i kanter og gjengroingsarealer. Opprettholde jordbruksdrift og husdyrbeiting. Ta vare på slåtteenger og beitemark ved fortsatt slått og beiting. Unngå bakkeplanering og lukking av grøfter og kanaler. Unngå unødvendig gjødsling og sprøyting. Vern av kulturminner. Nytteverdi av skjøtselstiltak: Vegetasjon bidrar til le, bedre klima, skaper økologisk balanse og livsgrunnlag for planter og dyr, og bidrar til å begrense miljøproblemer. Husdyrbeite gir økonomisk utbytte og hindrer gjengroing. Skjøtsel bidrar til å opprettholde et vakkert kulturlandskap. Hvem kan drive skjøtsel i kulturlandskapet? Gardbrukeren som driver aktiv skjøtsel ved miljøvennlige driftsformer og ved å ta hensyn til kulturlandskapet i daglig drift. Gardbrukeren som driver spesielle skjøtselstiltak på restarealer med støtte fra det offentlige. Alle andre, gjennom skoler, foreninger og organisasjoner. Skjøtselstiltak Jordbruksarealer er en viktig ressurs for friluftsliv i nærmiljøet. Rydding i skogbryn og i grenselinjer bidrar til å minske 6

7 skyggeproblemer i åkerkanten, og åpner tilgjengeligheten for turbruk uten å medføre ulemper som bl.a. tråkk i dyrka mark. Våtmark som dammer, grøfter og bekker kan ha behov for opprensking. Kantsoner og våtmarksarealer vil på denne måten bli attraktive og tilgjengelige for friluftsliv samtidig som grøftene og bekkene vil fungere mer effektivt. Fornminner bør være synlige i landskapet. Det betyr at kratt og annen bunnvegetasjon må fjernes og holdes borte. Blomst og fruktbærende busker og trær samt lauvtrær enkeltvis eller i grupper vil fremheve plassene. Det kan også være aktuelt å opparbeide stier og å lage informasjonsmateriell som f.eks. plakater som forteller om kulturminnene. Slik vil praktisk arbeid gi gode kunnskaper om biologi, økologi og miljø. Kulturminner Vi har mange kulturminner som det er viktig å ta vare på. Mange av disse kulturminnene er blitt borte. Arealer med kulturminner er blitt oppdyrka eller utbygd. Det er en viktig oppgave å verne fornminner og kulturminner og å skjøtte landskapet omkring. Fornminner Dette er særlig gamle kulturminner som er fra tida før reformasjonen i Alle fornminner er automatisk fredet. Det er forbudt å tildekke, fjerne eller ødelegge fornminner. Vanlige fornminner er: veideristninger, fangstgraver og ledegjerde jordbruksristninger, boplasser og ødeåkrer kultplasser, tingsteder og bautaer gravhauger og gravrøyser Faste kulturminner fra nyere tid Dette er kulturminner fra tida etter 1537 og omfatter eldre gardsbebyggelse og gardstufter, hus i utmarka, kvemhus og møller, tekniske kulturminner som gamle steingarder, veger, broer, gjerder og historiske hager. Biologiske kulturminner Biologiske kulturmarkstyper er gammel kulturmark. Disse kulturminnene er ikke automatisk freda gjennom lov. Biologiske kulturminner forteller historie, dessuten er de viktige leveområder for mange planter og dyr. Biologiske kulturminner Biologiske kulturminner kan være tuntrær, gamle stauder, landbruksvekster, styvingstrær, slåtteenger og plantesamfunn. 7

8 Natur- og kultursti Kulturlandskapet er vakkert og variert og har mange opplevelser som venter. Disse opplevelsene kan være knytta til gardsmiljøet, husdyra, jorda, plantene eller kulturminner som finnes (figur 12). Dersom grunneieren åpner mulig heter for ferdsel og friluftsliv, vil flere få muligheten til å møte dette miljøet. Det kan gjøres ved at grunneieren gir tillatelse til å lage en sti gjennom landskapet. Det kan lages poster langs stier og et enkelt kart med postene inntegna. Postene bør ha litt forklarende tekst med opplysninger som kan være interessante for de som går stien. Stier kan lages for en bestemt dag eller den kan være permanent. Det første som må gjøres er å snakke med grunneier og be om tillatelse. All planlegging må skje i samråd med grunneier. Innholdet i en slik sti er avhengig av lokale forhold. Det kan legges vekt på den tradisjonelle naturstien med stort innslag av naturelementer. En sti i kulturlandskapet må legge vekt på adkomst til og presentasjon av viktige deler i dette landskapet. Lokalhistorisk arbeid Arbeid med kulturlandskapet gir deg også muligheten til lokalhistorisk arbeid, og slik kan du lære om de menneskene som har levd før oss. Disse har vært med å forme historien og landskapet. Historie er så mangt, og det er mange emner som er aktuelle å arbeide med. Svært mange emner kan knyttes til utviklinga av kulturlandskapet. Her sier vi litt om kilder du kan bruke og forskjellige emner du kan velge mellom. Figur 12. Et flott tre kan være en av postene på en sti i kulturlandskapet. En sti i utmarka kan inneholde: 1. Osp 2. Skigard 3. Bartrær 4. Husmannsplass 5. Slåtteeng 6. Utsikt over bygda 7. Tjæremile 8. Rasteplass 9. Hogstflate og plantefelt 10. Seterveg 11. Oppkomme 12. Sommerfjøs, seter En sti i nærheten av gardstunet kan ha følgende poster: 1. Stabbur 2. Avlingsveg eller fegate 3. Sommerfjøs 4. Flerårig eng 5. Ei stor bjørk 6. Dyr på beite 7. Steinrøys etter rydding av åker 8. Gammel brønn 9. Steingard, skigard, grind 10. Åkerholme 11. Hagemark, kulturmark 12. Gamle hus. 8

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende

Detaljer

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker.

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Drift av gården Eiendomsforhold Er det vegretter og bruksretter i tilknytning til eiendommen? Både tinglyste og som følge av hevd?

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken KOLA Viken 7.februar 2019

En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken KOLA Viken 7.februar 2019 En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken 2019-2022 KOLA Viken 7.februar 2019 Utfordringer og mål for Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken Prioritering av områder for vannmiljø og kulturlandskap

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Miljøtiltak i landbruket

Miljøtiltak i landbruket Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195 RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195 RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 21.01.2015

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1

Detaljer

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Kommunens oppfølging av vannforskriften Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-

Detaljer

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg 26.09.2018 Kriterier for prioriterte områder for tiltak mot avrenning til vassdrag Tilskudd til tiltak

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet

Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet Seminar: Mellom bakkar og berg.. Solund 11-12 september 2012. Ingvild Austad Høgskulen i Sogn og Fjordane

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP

- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP - Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP Årsmøte for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 25. Mars 2019, Honne Thomas Smeby Ny forskrift for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket for

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, lite varierte og oppdelte naturområder med påvirket

Detaljer

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om n pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke

Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 13. september 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Miljøtiltak i jordbruket

Miljøtiltak i jordbruket SLF-463 B Temahefte Miljøtiltak i jordbruket Forord Landbruket tar vare på store arealer i landet vårt og er en næring som i stor grad preger det norske landskapet. I tillegg til å produsere mat produserer

Detaljer

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Kompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1

Kompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1 Kompetansesamling 03.02.2015 SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1 PROGRAM 08.45 Kaffe og kake 09:00 09:45 Produksjonstilskudd Ny forskrift gjennomgang av endringer v/ingrid

Detaljer

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

130 Aurskog-Høland kommune

130 Aurskog-Høland kommune Ullensaker 479 477 173 478 257 476 Nes Aulifeltet 253 Rånåsfoss 5 17 252 Blaker Sørum 171 251 Hogsetgrenda 171 237 170 6 23 235 8 170 Lierfoss 234 14Finstadbru 12 13 238 Aursmoen Aurskog 11 239 21 Bjørkelangen

Detaljer

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer