Tiff

Transkript

1 Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad AKTUELL INFORMASJON 1/2015 INNHOLD Nye navn i landbruk/natur Retting av feil i kart, sammenslåing av matrikler Allmennhetens ferdselsrett og vern av ferdselsårer SMIL Tilskudd til drenering Endringer i produksjonstilskudd miljøplan og ferie og fritid Produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram Rapportering og fellingstillatelse for rådyr 2015 Aktivitetsrapport for skogen 2014 NMSK 18.februar 2015 Skogfondkurs tilbud til skogeiere i Fredrikstad Ansvar for istandsetting etter hogst- Levende skog standaren Tiltak,VA- ledninger og annet på landbrukseiendommer Floghavre og hønsehirse 2014 Primærnæringsutvalget Tips oss om svartelistede planter Informasjonsmøte 26.2 om forvaltningsplan for gås Avløpslam fra FREVAR Kurs i Energieffektiv traktorkjøring Infomøte mars Navn Fagområde Telefon mail adresse Åsa Danielsen Fagansvarlig / asda@fredrikstad.kommune.no Karin L. Torp Lovsaker / kalt@fredrikstad.kommune.no Gro Haddeland Jordbruk, tilskudd,smil / ghad@fredrikstad.kommune.no Arild Bakke Jordbruk, tilskudd,miljø / arba@fredrikstad.kommune.no Øivind Ringstad Skog, friluftsliv / oiri@fredrikstad.kommune.no Tor Christiansen Vilt,Naturmangfoldlov / toch@fredrikstad.kommune.no Ida Nossen Naturmangfoldloven idanos@fredrikstad.kommune.no Grethe Walle Jordbruk grewal@fredrikstad.kommune.no Steinar Vingerhagen Næringsutvikling / stvi@fredrikstad.kommune.no Postadr: Fredrikstad kommune, Miljø- og landbruk, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Besøksadresse: Rådhuset, 3. etasje, Nygaardsgt. 16, 1606 Fredrikstad Andre viktige telefoner Veterinærvakta, ordinær Fredrikstad Dyrehospital, smådyr Landbruksvikar Studieforbundet Næring og / samfunn Autorisasjonsbevis Norsk landbruksrådgiving SørØst Autorisasjonsbevis/plantevern Lisbeth.svendsby@bfsstudie.no Tiff Inga.holt@lr.no

2 NYE NAVN I LANDBRUK/NATUR Ida Nossen er vikar for Kristin Kaasa som har morspermisjon til ca % av arbeidstiden brukes til saksbehandling og prosjekter relatert til naturmangfoldloven. Grethe Walle arbeider i et deltidsengasjement med tilskuddsordninger og gårdskartrettinger i samarbeid med geomatikk. Hun jobber i hovedsak tirsdag og torsdag. RETTING AV FEIL I KART. SAMMENSLÅING AV MATRIKLER Matrikkelendring eller grensefeil i kart: Kontakt fagleder Inger Salhus på geomatikk, mailadresse ihes@fredrikstad.kommunr.no tlf grensefeil eller markslagsfeil tas opp med Grethe Walle.. ALLMENNHETENS FERDELSSRETT VERN AV FERDSELSÅRER Friluftsloven skal verne naturgrunnlaget og sikre allmennhetens rett til å ferdes og oppholde seg i naturen. Loven gir allmennheten rett til ferdsel, opphold og aktiviteter i utmark. Alle kan gå, sykle eller ri på veier og stier, (også gjennom innmark utenom tun for å komme til utmark), padle og ro på sjøen, innsjøer og elver. En kan raste og telte, fiske i sjøen, bade og plukke bær og sopp. En skal vise større hensyn ved opphold enn når en bare passerer gjennom et område. NB! Noen unntak/ begrensninger finnes, men dette er hovedreglene. Dersom noen bryter forutsetningen i loven med tanke på hensynsfull adferd, har grunneieren rett til å vise vedkommende bort. Kommunen er nærmeste forvaltningsinstans. Lenke til loven på Lovdata: Gjenpløying av gamle stier gjennom dyrka mark kan være praktisk og fristende, men er ikke tillatt! Forskrift om produksjonstilskudd har i pkt 2.5, Miljøkrav, eget punkt om at oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer ikke skal skje. SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fra er det bare de som er berettiget produksjonstilskudd som kan søke på SMIL midler. Dette ble forhandlet frem i jordbruksforhandlingene 2014, og trådde i kraft fra Det jobbes med å lage en ny forskrift, rundskriv samt ett nytt søknadsskjema for ordningen. Uvisst når dette er klart, men inntil den nye forskriften er klar gjelder den gamle. Tilskudd til kulturminner, også freda og verneverdige bygninger, forsvinner fra Det kan søkes om tilskudd til tiltak som går utover det som hører inn under vanlig jordbruksdrift. Normalt vedlikehold av anlegg og bygninger får ikke tilskudd. Midlene brukes til tiltak som ikke dekkes av regionalt miljøprogram, RMP. Et helhetlig syn på miljøverdier med fullstendige tiltaksplaner gir prioritet. Under temaet Reduksjon av forurensing kan det søkes midler til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg etablering og skjøtsel av vegetasjonssoner etablering av anlegg for å hindre erosjon, fange opp partikler og næringsstoffer etablering av vegetasjonssoner 2

3 tiltak ved omlegging fra korn til gras på erosjonsutsatt areal Under temaet Landbrukets kulturlandskap kan det søkes midler til tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd forbedre tilgjengelighet og øke opplevelseskvalitet bevare kulturminner og kulturmiljøer bevare freda og verneverdige bygninger Løpende søknadsfrist frem til 1 oktober. Da vil det bli evaluering av tildelingen gjennom året, og eventuelt omfordeling av restmidler. Søknader som kommer inn etter denne datoen vil bli behandlet om det er midler igjen. Søknader på tiltak med lavere prioritet og som ikke har blitt innvilget ved fortløpende behandlingen, kan bli innvilget etter 1. oktober hvis det viser seg at det er midler til tiltak med noe lavere prioritet. Mange gode søknader og planer er sterke argumenter for større tildeling av midler fra Fylkesmannnen! Tiltakets betydning for miljø og allmennhet, søkers egennytte samt den totale søknadsmasse avgjør størrelsen av tilskuddet. Normalt vil det være % av framlagt regnskap. Søknadsskjema finner du her: Strategiplanen for SMIL ligger her: giplan_2013_2016.pdf Oppsummering av bruk av SMIL midler 2014 Totalt disponerte Fredrikstad kommune kr til SMIL - tiltak i Det ble innvilget kr til forurensningstiltak, kr ,- til restaurering av fredede bygninger og kr til biologisk mangfold og kulturmark. Hele 22 søknader ble innvilget i TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSAREAL Fredrikstad kommune fikk tildelt kr restilskuddet på kr som ble overført fra 2013 i tilskudd til drenering av jordbruksjord i Det ble søkt om drenering til 570 daa, fordelt på 17 søknader. Totalt på året 2013 og 2014 har det blitt grøftet til sammen daa. Det er veldig bra! Vi oppfordrer alle til å søke nå som ordningen fortstatt er her! Fredrikstad er tildelt kr i

4 Det er løpende søknadsfrist og tilskuddet utgjør kr.1000 pr.daa Sammen med søknaden skal det legges ved: Plan med beskrivelse av arealet og de tiltak som skal gjennomføres Kart over arealet som skal grøftes Foreløpig grøfteplan Kostnadsoverslag Kart med kulturminner avmerket Miljøplan trinn 2 fins et eget skjema på dette Løpende søknadsfrist. Søknadsskjema kan du få enten ved å kontakte oss eller gå inn på ENDRINGER I PRODUKSJONSTILSKUDD, MILJØPLAN OG FERIE OG FRITID Nytt fra jordbruksoppgjøret 2014, som trådde i kraft fra : Tilskudd til avløsning ferie og fritid For avløseråret 2015(med søknad om utbetaling i 2016) har det blitt nye regler. Du kan nå kjøpe avløsertjenester fra andre enn avløserlag eller avløsrring. Utgiftene må dokumenteres med bankbilag og faktura som tydelig viser hvilke avløsertjenester som er utført. Avløsertilskudd Fra avløseråret 2015 blir det krav om at alle foretak må dokumentere at de har hatt utgifter til avløsning, som grunnlag for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Miljøplan avvikles fra og med Fra og med avvikles forskrift om miljøplan. Kravene om at foretaket skal ha gjødselplan og sprøytejournal er tatt inn som avkortningsgrunn i den nye forskriften om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket som gjelder fra foretaket skal nå dokumentere miljøhensyn i jordbruksdriften gjennom Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) 4

5 PRODUKSJONSTILSKUDD OG REGIONALT MILJØPROGRAM De aller fleste søker nå på disse tilskuddene via Altinn. Det er opplysningene oppgitt i søknadene som kommunen skal saksbehandle. Nye regler om kontroll gir kommunen få muligheter til å rette opp søknader som er ufullstendig eller feil utfylt. Det som er oppgitt i søknaden må være korrekt! Har dere spørsmål om søknaden og hva dere kan søke på, så må dere komme med det i god tid før søknadsfristen. Vi kan være rådgivere før søknadsfristen, etter er vi saksbehandlere og kontrollører! RAPPORTERING OG FELLINGSTILLATELSE FOR RÅDYR 2015 Rapporteringsfristen til kommunen er 12/1. Etter mange purringer er det fortsatt rapporter som ikke er mottatt av kommunen. Rapporten fra kommunen om felte dyr i 2014 er derfor ikke ekspedert herfra til Statistisk Sentralbyrå.. Når det gjelder fellingstillatelser for 2015, må endringer på vald, eventuelt nye vald være ankommet kommunen innen 1.mai. Ettersøksavtale for året 2015 bør også ekspederes til samme tidspunkt. Fellingstillatelse blir ikke utstedt før den foreligger. AKTIVITETSRAPPORT FOR 2014 FRA SKOGEN Tømmer og marked Det er svært god avsetning for både massevirke og sagtømmer. Nye tømmerpriser for 2015 er nå tilgjengelig og våre lokale skogbruksledere vil gjerne gi nye og oppdaterte priser på både tømmer og hogst. Det er konkurranse om tømmeret, og fortsatt stort press på eksport både til Sverige og Tyskland. Mye blir transportert med båt fra lokale kaianlegg her på østlandet med dertil korte transportavstander på vei. Dette gir grunnlag for lokale prisjusteringer på tømmerkjøpet. Det er flere seriøse oppkjøpere av tømmer i vårt distrikt. Både Viken, Havass, Glommen og Nortømmer er på banen og vil kjøpe tømmer. Kontakt din lokale skogbruksleder for å få mere informasjon. Det ble i Fredrikstad avvirket til sammen for salg kbm til en verdi av kr ,-. Dette gir en snittpris på kr. 365,- for alle sortiment. Fordelingen mellom skur og massevirke er: kbm skur og kbm massevike. I tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Dette er rekordtall for Fredrikstad gjennom alle år både hva gjelder kr. og kbm. Foryngelse Det ble plantet gran- og løvplanter i 2014 i Fredrikstad fordelt på over 256 dekar. Dette var vesentlig pluggplanter. Dette er omtrent det samme som for 2013 og veldig bra. 5

6 Det er svært viktig i vårt distrikt med mye god granmark å være raskt ute med tilplantingen for å unngå forsinkelser i veksten på grunn av ugraskonkuranse En del av småflatene legges ut til naturlig foryngelse og disse blir kontrollert etter at foryngelsen er etablert og må evnt. supleringsplantes hvis det er behov. Ungskogpleie Det er et umettelig behov for ungskogstell. Med mye gode boniteter skjer ting svært fort. På høye boniteter må man være raskt ute med tett planting og ungskogpleien må ofte gjennomføres to til tre ganger for å få kvalitetsskog. På dårligere boniteter holder det noen ganger bare med en gjennomrydding. Samtidig er den gode marka 5 ganger så mye verdt som den dårlige. I Fredrikstad har vi mye gode boniteter, som må skjøttes til riktig tid for å utnytte produksjonspotensialet. Aktiviteten i 2014 var rekordhøy på mange områder innenfor skogbruket. Både hva gjelder tømmeromsetning og stell av ungskog. Det ble avstandsregulert og løvryddet dekar ungskog i Fredrikstad i fjor. Dette er arbeider som utløste tilskudd på kr ,- fordelt på 23 søknader. Videre er meter skogsgrøfter blitt rensket til en kostnad på kr ,-. Kr ,- i tilskudd er utbetalt til 10 søkere. Én søker har fått innvilget søknad om tilskudd til supleringsplanting på kr.2.656,-. Dette er også viktig arbeid da det er tidligere lagt ned betydelige investeringmidler til nygraving i vårt distrikt Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å utføre arbeidene og husk å bruke skogfond til å dekke utgiftene. Det er store skattefordeler ved å bruke skogfond til disse tiltakene. Målet er fortsatt å ha høye arealtall på ungskogstell i Fredrikstad. Planter og utplantingshjelp for våren 2015 kan også i år bestilles hos landbruksforvaltningen. Vi har god tilgang på arbeidshjelp. Alle kostnadene dekkes med skogfondet. NMSK NÆRINGS - OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Følgende tiltak gir 40 % tilskudd: Mekanisk ungskogpleie bar og blandingskog Mekanisk ungskogpleie løvskog kvaalitetsprod Kvisting av furu og løv (max 12 cm diameter) Suppleringsplanting Tiltak mot råte Grøfterensk av skoggrøfter SKOGFONDKURS - TILBUD TIL SKOGEIERE I FREDRIKSTAD Den nye måten å visualisere pengeflyten og virkningen av skogfond slår godt an. Det reviderte 4-timer kurset med denne nye pedagogiske metoden er nå tilgjengelig over hele landet. 6

7 Her er det fokus på skogeierens nettoinntekt, hva skogeieren sitter igjen med i lommeboka etter tømmerdrift, investeringer og skatten er betalt. Gjennom en helt ny måte å vise pengeflyten vil skogeieren få god innsikt og forståelse av hva som skjer når skogfondet brukes. Og man vil oppleve at nettoinntekten øker når skogfondet brukes riktig. På kurset lærer man også å administrere sin egen skogfondskonto som allerede ligger tilgjengelig på Internett.Les mer om kurset her På mail utgaven kan du se traileren til kurset her Sjekk kurstilbudet i ditt nærområde her Eller kontakt vår lokale kursinstruktør: Hans-Ole Arnesen, Østfold - mob: h-olearn@online.no Honne, 2836 Biri tlf: ANSVAR FOR ISTANDSETTING ETTER HOGST LEVENDE SKOG STANDARDEN Husk å få med i hogstavtalen at kjøper er ansvarlig for all istandsetting i etterkant, det være seg rydding av hogstavfall fra vei og sti og gjenlegging av kjørespor. Dersom ikke dette er avtalt vil eieren selv sitte med ansvaret. TILTAK, VA-LEDNINGER OG ANNET PÅ LANDBRUKSAREALER Vi har sett avtaler som vi mener i liten grad ivaretar grunneier, og som til dels har vært uklare i forhold til rettigheter. Vi vil derfor gi noen tips. Skal det legges VA-ledninger over din eiendom? Sjekk om det står noe om kummer eller andre installasjoner. Kanskje oppfatter ikke du noe om at det skal være kummer på din eiendom, mens du i realiteten gir anleggseier en vid fullmakt. Følgende er hentet ut fra en avtale: 7

8 ..får herved en stedvarende rett til å ha liggende vannledning og signalkabler med tilhørende utstyr (kummer, koblingsbokser etc.), slik dimensjonert som.til enhver tid finner det nødvendig. Hvordan skal dette tolkes? Hva menes med «rett til å ha liggende» Gjelder dette rett til kummer/bokser som ikke framkommer av planene? Sørg for at det ikke gis tillatelse til annet enn kummer/installasjoner som er inntegnet i planer/kart. Sørg for at det til avtalen vedlegges kart av dato.og at du får kopi både av avtale og kart.. Sjekk om dine rettigheter er ivaretatt. Står det noe om erstatninger? Hva med vedlikehold/reparasjoner. Gir du en uforbeholden rett til dette kan du risikere at du finner både gravemaskin og lastebiler i åkeren din midt i vekstsesongen uten at du har krav på erstatning. Be om å få litt tid til å se på kontrakten før du signerer.ta gjerne kontakt med oss i landbruksforvaltninga om du har spørsmål. Men husk at vi er ikke jurister og ikke eksperter. Og ikke minst, kommunen er ofte utbygger i slike tilfeller vi er litt inhabile også. FLOGHAVRE - HØNSEHIRSE 2015 Floghavre- & Hønsehirseaksjonen I samarbeid med Mattilsynet, bondelagenes fellesutvalg og såkornfirmaene ble hele kornarealet i Fredrikstad kontrollert i løpet av sesongene 2013 og -14. Å få en fullstendig oversikt over utbredelsen av disse aggressive ugrasartene ble ansett som så viktig at aksjonen ble bestemt skulle gjennomføres uten kostnad for landbruksforetakene. Til registreringen utviklet kommunen et nytt dataprogram. Kontrollen i ungdommer, inklusive landbruksfaglige ledere, var engasjert som kontrollører i 3 uker. I denne tiden rakk de over resten av kornarealet i kommunen som ikke var gått over året før. I tillegg ble det tatt noen gjenkontroller. Vekståret var normalt og kontrollen ble gjennomført i tiden Kontrollen fant også nå mange driftsenheter som tidligere ikke var registrert med floghavre, 30 stykker, mens 2 ble funnet klare for endelig frikontroll. Hønsehirse har fått en foruroligende stor utbredelse. Oppfølging Aksjonen er avsluttet, men for oppdatering på sitt eget areal er det mulig for den enkelte bonde å få tilgang til appen, det lille dataprogrammet som ble utviklet til registreringen. Dette installeres på smarttelefon eller lesebrett og brukes i åkeren for registrering i Det er også mulig å legge inn info manuelt på et kart som kan leveres til oss slik at vi kan legge det inn digitalt. Bekjempelse Floghavre omfattes av Forskrift om floghavre under Lov om matproduksjon og mattrygghet fra Alle eiere og brukere har plikt til å bekjempe floghavre effektivt. 20 m belte fra nabogrense eller bekk skal alltid være helt rent! Floghavren finnes i så forskjellige utviklingstrinn at åkrer 8

9 med floghavre må lukes/kontrolleres hver uke fra skyting til tresking, 4 ganger, og det er like viktig der det er sprøytet for å få med de siste plantene! Avtal med andre/lei hjelp dersom du selv ikke har anledning. For øvrig må all åker kontrolleres minst 2 ganger mellom skyting og høsting. Til dere som til nå har sluppet unna floghavren: det er mye å spare i tid og penger på å finne og fjerne de første plantene! Hønsehirse har ikke tilsvarende regelverk. Med den hurtige spredningen denne planta har,kan dette bli et enda mer problematisk ugras. Gravemaskiner og jordarbeiding - redskaper må derfor rengjøres når man flytter mellom eiendommene. Bekjempelse av hønsehirse: Luk vekk enkeltplanter før den klarer å etablere store bestander. Der hønsehirsa er etablert bør den få så dårlige forhold som mulig. Den er glad i lys, så tidlig etablering av en tett kultur vil hemme godt. En tett havreåker konkurrerer bra. Spyl vekk jord fra redskapen og blås rein treskeren før en kjører inn på nye arealer. Planta har ofte grønn stengel ved tresking, den vil kline til treskeren innvendig slik at frø henger igjen. Ved større forekomster må det sprøytes. Sein vårsprøyting (Hønsehirsa må ha høy spiretemperatur) med Puma Extra eller Axial. Må ikke brukes i havre. PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET Medlem Adresse Postnummer Telefon Epost-adr. Eileen Dvergsdal Elingårdsvn Manstad mbdvergs@online.no Ap leder Hans Ek, Sp Elingårdsvn Gressvik hans.ek@c2i.net nestleder Mariann Hovda, Ap Skiveien Kråkerøy mhov@fredrikstad.ko mmune.no Jorulf Elias Laabak, H Solheimrabben Sellebakk jorlaa@ostfoldfk.no Roy Yven, FrP Vollebergvn Gressvik royv@online.no Kommende møtedatoer for 2015 er: 25/3, 29/4, 27/5, 24/6, 23/9, 28/10, 25/11 og 16/12. Leder kan avlyses møter hvis det ikke foreligger saker. TIPS OSS OM SVARTELISTEDE PLANTER Fredrikstad kommune har i samarbeid med Sarpsborg kommune drevet aktiv bekjempning av fremmede arter siden 2011, kjempebjørnekjeks har blitt prioritert. I tillegg bekjempes det slireknearter og kjempespringfrø. Alle kjente forekomster er registrert og vi oppfordrer hele tiden befolkningen til å sende inn tips om mulige nye områder med fremmede arter. Frøene til slike arter kan ha lang overlevelsestid og det forekommer ofte frøbanker som kan gi opphav til nye forekomster ved forflytning av masser eller annet gravearbeid. For å lykkes å begrense spredning av planten, kreves aktiv bekjempning gjennom flere år og kontinuerlig oppfølging av forekomstene Fredrikstad kommune vil fortsette å bekjempe forekomster av kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og parkslirekne i løpet av sommeren Nå nærmer våren seg, så dersom dere finner forekomster av kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø eller parkslirekne vil vi gjerne ha tips om dette. 9

10 Hvorfor bekjempe svartelistede planter? Svartelistede planter er uønsket fordi de utgjør en risiko for norske arter eller naturtyper. Disse plantene har meget stor formeringsevne, mangler naturlige fiender, flere av dem fører til erosjonsproblemer langs vassdrag og noen kan gi allergiske reaksjoner. En fellesnevner for disse er at de på en eller annen måte har hatt hjelp av oss mennesker for å komme hit. Gi oss tips! For at vi skal kunne gjenfinne plantene ønsker vi at dere beskriver hvor dere har funnet plantene så nøyaktig som mulig. Gjerne med angivelse av adresse og/eller inntegning på kart. Send gjerne bilde av plantene. Send tips, beskrivelse, kart og bilder til: Merk e-posten: Til Ida Nossen Tips om nye forekomster av svartelistede planter. Tips kan også gis til Servicetorget på tlf Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan rykke ut og bekjempe alle uønskede planter, men vi prioriterer områder der de svartelistede plantene utgjør en risiko for naturen rundt eller for mennesker (f. eks. i nærheten av barnehager). Du kan lese mer og se hvor vi har registrert svartelistede planter i Fredrikstad på Kjempebjørnekjeks Parkslirekne Kjempespringfrø 10

11 INFORMASJONSMØTE OM FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I anledning av at Fredrikstad kommune har søkt om midler til utarbeidelse av forvaltningsplan for gås, ønsker vi å invitere til møte torsdag kl. 18:30 i storsalen på Onsøy rådhus, Gressvik. Utarbeidelse av forvaltningsplanen for gås vil bli påbegynt i 2015 og skal blant annet godkjennes av Fylkesmannen. I tillegg er vi avhengig av en dialog med de bønder som opplever beitende gås som problematisk Med møtet ønsker vi ta opp: Omfanget rundt problematikken med skadegjørende gås her i kommunen Skadefelling Tiltak og erfaringer Forvaltningsplan for gås: hva innebærer dette Eventuelt Har du et problem med beiteskade, eller bare er nysgjerrig på temaet er du uansett velkommen! Åsmund Fjellbakk fra Fylkesmannen i Østfold skal ha et innlegg samt svare på spørsmål. Om det er noe spesielt dere ønsker å ta opp på møte, kan dere sende en mail til undertegnede, så kan vi forberede noe angående det aktuelle temaet. Grunnet enkel servering ønsker vi å vite hvem som har anledning til å komme. Send en e-post til idanos@fredrikstad.kommune.no med navn, så får vi en oversikt. I tillegg ønsker vi å minne om at det fortsatt vil være mulig å søke om skadefelling av skadegjørende gås i Av gåseartene kan kommunen gi tillatelse til felling av grågås og kanadagås. For andre gåsearter er det Fylkesmannen som har myndighet. Søknader om skadefelling av gås skal være skriftlig og vi oppfordrer til å bruke eget skjema. Her er en direktelink til skjema : Søknaden skal angi hva det er skade på, i hvilket omfang, er det skjedd skade tidligere år, hvor er skadestedet, hvilke forebyggende/skremme tiltak har blitt utført. I tillegg om jaktretten har blitt utnyttet i foregående år. Send inn en søknad allerede nå, så vil en eventuelt tillatelse bli gitt før skadefelling vil være aktuelt. TILBUD OM AVLØPSSLAM FRA FREVAR Slam er en ressurs som inneholder mye plantenæringsstoffer og organisk materiale Slammet er godt egnet som gjødslings-/jordforbedringsmiddel på arealer der det dyrkes korn Disponering av tillatt mengde (2 t TS/daa pr 10 år eller ca 6,7 t/daa) tilfører bla: o 45 kg nitrogen/daa gjødslingseffekt over flere år o 900 kg/daa organisk materiale - jordforbedring Slammet leveres fritt tilkjørt og spredd Kontakt HØST verdien i avfall AS for mer informasjon og ønske om mottak: mob e-post lob@verdieniavfall.no 11

12 Kurs i Energieffektiv traktorkjøring Målsettingen med kurset er redusert drivstofforbruk i landbruket ved opplæring i optimal traktorkjøring. Ved energieffektiv kjøring kan det kuttes i både drivstofforbruket og klimagassutslippene. Som ekstrabonus kan det forventes mindre slitasje på traktoren og bedre økonomi. Kurset inneholder både en teoridel og kjøreøvelse. Teoridelen omfatter maskiner, teknologi, kjøreteknikk, drift, vedlikehold og andre faktorer som påvirker drivstoffbruket. I praktisk øvelse blir samme løypen kjørt to ganger for å registrere dieselforbruk og tid. Det blir kjørt med tung vogn i variert løype hvor flytting av storsekker/rundballer blir en av oppgavene. Instruktør vil følge med sjåføren og resultatet gjennomgås etter utført arbeid. Det forventes en forbedring på % på samtlige deltakere. Kursleder: Åsmund Langeland, Hedmark landbruksrådgivning. Sted: Elindgård, oppmøte ved fjøset. Tid: Tirsdag 24. mars kl. 09:00 Kurset er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad kommune, Bondelagene i Fredrikstad og Klima Østfold. Kurset er en del av prosjektet «Klimasmart landbruk». Kurset er også med som et tiltak under landbruk i Klimaplanen for Fredrikstad kommune 12

13 PROGRAM Frammøte og registrering Introduksjon til kurset.kort om bakgrunnen for kurset, presentasjon og gjennomgang av øvelsene Kjøreøvelse 1 Kjøring med tung vogn, ca 4 km med variert terreng, start og stopp Flytting av storsekker/rundballer, tur/retur Registrere drivstofforbruk og tid Lunsj Teori Maskiner og teknologi. Energiforbruket i traktoren (motor og transmisjon) Sjåfør og kjøreteknikk. Turtall, girvalg og planlegging av kjøring Drift og vedlikehold. Dekktrykk, vedlikehold, hjulsluring, vektfordeling. Faktorer som påvirker drivstofforbruket ved kjøring av ulike maskiner. Pløying, harving, transport, gyllespredning, sprøyting, slått og tresking m.m Kjøreøvelse 2 Gjenta øvelse 1, med registrering av drivstofforbruk og tid Gjennomgang av resultater fra kjøreøvelser, og oppsummering Det forventes et redusert dieselforbruk på % på samtlige deltagere Påmelding til arba@fredrikstad.kommune.no eller ghad@fredrikstad.kommune.no Påmeldingsfrist 13.mars Vær oppmerksom på begrenset antall plasser. Spørsmål? Kontakt Arild Bakke eller Gro Haddeland

14 Landbruksforvaltningen i Fredrikstad ønsker velkommen til Informasjonsmøte i landbruket Onsøy Rådhus store sal Torsdag 19. mars :00 Velkommen. Jordvernåret. 18:20 Kontrolltiltak for tilskuddsordningene. Sverre Saxebøl, Fylkesmannens landbruksavdeling 18:45 Overvann grunneierens ansvar og rett. Ann-Janette Hansen og Ole Petter Skallebakke, Teknisk drift. 19:30 Pause med kaffe og noe å bite i 20:00 Overvann - fortsatt 20:20 Informasjon fra landbruksforvaltningen Tilskuddsordninger m m 20:50 La Humla Leve! Svein Åstrøm 21:30 Avslutning NB! I fjor ble det for lite mat, det ønsker vi ikke i år. Det er derfor fint med en tilbakemelding på at du kommer, helst til Gro innen fredag 13. mars på mail ghad@fredrikstad.kommune.no eller telefon Meld fra om allergier. 14