Klarspråk Plan 17. mars 2017, språkbruksanalyse, språkkunnskap. Ivar Utne (versjon kl. 08)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klarspråk Plan 17. mars 2017, språkbruksanalyse, språkkunnskap. Ivar Utne (versjon kl. 08)"

Transkript

1 Klarspråk Ivar Utne (versjon kl. 08) Klarspråk, Ivar Utne 1 Plan 17. mars 2017, språkbruksanalyse, språkkunnskap Presentasjoner Moment for oppgaveskriving Liks, på kjente tekster Steiner for brød-artikkelen Undersøkelse av lovspråk, artikkel; også med andre eksempler Ordforståing, artikkel; også med andre eksempler Passiv-artikkelen - Tekstvurdering, dels i grupper/individuelt/plenum Drotningsvik, ledig stilling; levert oppgave for NORMAU641 O-fagsbok, 4. klasse (= 5. klasse), vanlig og lettlest Førerkort, tekst fra Vegdirektoratet Skoleskyss, Skyss i Hordaland, Kringom i Sogn og Fjordane; info og avtale med foreldre Klarspråk, Ivar Utne 2 Oppgavesvar fra NORMAU641, klarspråk 1) Linjenummer eller avsnittsnummer (mulig å finne fram) 2) Ord, setningar og tekst 3) Sitat og referansar (markert, sidetall) 4) Kommentere tekst (typisk for trekket, bra/ikkje bra i teksten, forslag) 5) Kor mykje eksempelstoff? 6) Teori og metode (hva viser undersøkelser, oppfatninger; framgangsmåte) 7) Forklar fagord (som du/dere bruker) 8) Faglegheit i kommentarane (ikke «meiner», «reagerer på»; heller: korleis vanskelig, uklart, og for kven) 9) Uklare formuleringar (i svar, som «vagt og upresist», «uklar og tung»...) 10) Avslutning, konklusjon eller samandrag (kort om funn, med språklege trekk) - Bra om opprydding, om ord og setninger Klarspråk, Ivar Utne 3 1

2 Liks / lix % ord over 6 bokstaver + gjennomsnittlig antall ord i setninger Klarspråk, Ivar Utne 4 Revidert KOPI Lesbarhetsindekser, liks/lix, målte tekst, ikke personer Liks (lix): % lange ord (over 6 bokstaver) + antall ord i snitt pr. periode Siffer skal tolkes som tekst (ulikt hos Hvenekilde, s. 27: 6 eller flere) Kombinerer altså lange ord og periodelengde Symptom på vanskelig tekst: 40 middels, 60 vanskelig Lite forklaringsverdi for både skrift og tale, dvs. forklarer ikke årsak (jf. Lagerholm, s , ref. Platzack) Lix 20: meget lett 30: lett 40: middels 50: vanskelig 60: meget vanskelig Klarspråk, Ivar Utne 5 Berge Furre, klipp Stortingsvalet 1927 gav full utteljing for det nysamla Arbeidarpartiet, 59 mandat, 10 % fram og 27 fleire mandat enn dei to partia hadde sist. Særleg var framgangen stor på bygdene der partikrisa herja verst. I fleire landkrinsar dobla DNA røystetalet. For Høgre vart valet ein katastrofe. Regjeringa Lykke søkte avskil. Eit forsøk på å få til ei borgarleg samlingsregjering stranda. Skulle Arbeidarpartiet skipa regjering? For dei borgarlege var det utenkjeleg, og dei både sa og skreiv det. Slikt provoserte. Da kong Haakon rådførte seg med stortingspresidentane, peika DNAs mann i presidentskapet, Chr[istopher] Hornsrud, på at det ville vera korrekt å venda seg til det partiet som hadde vunne valet. Kongen gjorde det, og dagen etter sa Arbeidarpartiet ja til oppdraget og bad Hornsrud skipa regjering. For mange var dette uventa. «Men er dere blitt spenna gærne da, gutter?» skal nestformann Edvard Bull ha uttalt da han kom tilbake til Oslo frå utlandet. Tradisjon og teori gjekk imot «ministersosialisme». Men spørsmålet var ikkje så enkelt. Veljarane hadde kome over til DNA i store flokkar i protest mot politikken til høgreregjeringa. Skulle DNA la dei borgarlege partia styra vidare som om ingen ting var hendt? Dei nye veljarane hadde kome i von om at Arbeidarpartiet skulle gjera meir med arbeidsløysa og tvangsauksjonane enn dei som hadde styrt før. Kvar ville dei venda seg om DNA sa frå at regjeringsansvar ikkje var deira kaffikopp? Å skipa regjering gjekk ikkje utan motstand innetter, sjølv om fleirtalet var klårt både i stortingsgruppa og i sentralstyret. Professor Edvard Bull, som vart utanriksminister, førte regjeringsfråsegna i pennen og gav ho ei form som markerte eit klårt prinsipielt grunnlag: Regjeringa stod fram «på vegne av Det norske arbeiderparti», ho ville «la sig lede av hensynet til arbeiderklassen og hele det arbeidende folks interesser», og ho emna på å «lette og forberede overgangen til et sosialistisk samfund». På borgarleg side vart dette oppfatta som svært provoserande: Hornsruds regjering stod fram som ei partiregjering, ei klasseregjering, ei kampregjering som avviste samarbeid med det borgarlege fleirtalet på Stortinget. Ho vart utnemnd 27. januar 1928 og felt 8. februar på regjeringsfråsegna. Det var fleire grunnar til at dei borgarlege partia samla seg til regjeringsstorm. Krona var driven opp i pari [...]. Ville DNA skriva ho ned? Partiet sa det ikkje ville. Men det kom teikn til press på krona og til kapitalflukt. Dessutan vakla store delar av bankstellet. Noregs Bank ville ha statens garanti for ein innskotssentral som kunne hjelpa bankar i naud. Regjeringa sa nei. Ho ville ikkje vera tryggingsnett for bankane utan at ho fekk større kontroll med dei. Banksjef Rygg kunne ikkje tenkja seg det. Han venta ei ny bankkrise, og sa frå til Mowinckel at regjeringa måtte bort om tillita skulle venda tilbake. Dagen etter stilte Mowinckel mistillitsframlegg og viste til regjeringsfråsegna. Det borgarlege fleirtalet felte Hornsrud, og Mowinckel skipa si andre regjering Klarspråk, Ivar Utne 6 2

3 Berge Furres tekst, liks Beräkning Antal meningar (M): 42 Antal ord (O): 475 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 115 Genomsnittlig meningslängd (Lm = O / M): 11,31 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 24,21 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): Klarspråk, Ivar Utne 7 Lix/liks, Tolkning < 30 Mycket lättläst, barnböcker Lättläst, skönlitteratur, populärtidningar Medelsvår, normal tidningstext Svår, normalt värde för officiella texter > 60 Mycket svår, byråkratsvenska % ord over 6 bokstaver + gjennomsnittlig antall ord i setninger Klarspråk, Ivar Utne 8 hjul teknikk [...] Sirkulær skive anbrakt på en aksel. Benyttes dels for å utføre en rullende bevegelse, dels for å overføre krefter og bevegelse (transmisjonshjul). Hjulet beveger seg om en aksel (i lager) eller er festet til en aksel. Det er bygd av tre deler: kransen (hjulring, felg) ytterst, navet innerst og eikene eller skiven som forbinder krans og nav. Hjulet er en av menneskehetens grunnleggende oppfinnelser. Rullestokken kan ha vært hjulets forløper, antakelig har også dreieskiven vært forbilde. Dets aller eldste historie er vanskelig å etterspore; de eldste hjulfunn stammer fra Mesopotamia ca f.kr. I Egypt tok man hjulet i bruk ca f.kr. Både skivehjul og eikehjul er kjent fra førhistorisk tid. De eldste eikehjul er kjent fra Mesopotamia og kan dateres til ca f.kr. Eikehjulet var kjent i Egypt ca f.kr., i Kina ca f.kr. og i Nord-Europa ca f.kr. I de amerikanske høykulturer var hjulet ikke kjent før europeerne brakte det med seg på 1500-tallet. Luftgummihjulets prinsipp ble oppfunnet i 1845 av skotten Robert William Thompson ( ), mens den skotske dyrlegen John Dunlop utviklet 1888 ideen til praktisk bruk (se bildekk) og bil (Hjul og dekk) Klarspråk, Ivar Utne 9 3

4 Hjul teknikk, liks Beräkning Antal meningar (M): 28 Antal ord (O): 192 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 54 Genomsnittlig meningslängd (Lm = O / M): 6,86 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 28,13 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): Klarspråk, Ivar Utne 10 Deltidsstillinger x 3 Drotningsvik bofellesskap Laksevåg botjenester fungerer som en koordinerende enhet innenfor tjenesteområde for utviklingshemmede i Laksevåg. Resultatenheten har 7 bofellesskap og yter tjenester til ca. 200 personer som inkluderer tjenester til barn, unge og voksne med utviklingshemming og deres familier, uavhengig av boform. Enhetens administrasjon består av avdelingsledere og tre konsulenter i enhetsleders stab, lokalisert i Godviksvingene 125. Resultatenheten virksomhetsmål er i tråd med Bergen kommunes styrende dokumenter som bla har fokus på brukermedvirkning og medarbeiderutvikling som inkl. tilretteleggende ledelse med myndiggjorte medarbeidere og kompetanseutvikling. Drotningsvik bofellesskap er et døgnbemannet bofellesskap for seks mennesker med ulik grad av utviklingshemming. I tillegg ytes det tjenester til barn og voksne i hjem/andre lokaliteter utenfor bofellesskapet. Bofellesskapet har ca. 17 årsverk og har en engasjert og tverrfaglig personalgruppe. Bofellesskapet har mange faglige utfordringer relatert til helse, medikamenthåndtering, epilepsi, helse og omsorgstjenesteloven Kap. 9, utfordrende adferd, hjelpemidler og forflytning. Bofellesskapet yter målrettede tjenester forankret i resultatenhetens virksomhetsplan. Stillingen byr på varierte utfordringer i en engasjert og positiv personalgruppe med fokus på samarbeid og tverrfaglighet i og mellom bofellesskapene i enheten. Vi kan tilby et arbeidsmiljø med fokus på trivsel, faglig kompetanse og tett samarbeid innen hele resultatenheten. Bofellesskapet søker etter miljøarbeidere for tre ledige stillinger som varierer mellom 16 %- 38 %. To av stillingene er fast og innebærer arbeid i turnus med arbeid tredje hver helg. Stillingen i 38 % stilling er et vikariat på ca. seks måneder med arbeid i turnus tredje hver helg. Stillingene passer godt for studenter innen hele- og sosial. Titredelse etter avtale Klarspråk, Ivar Utne 11 Deltidsstillinger x 3 Drotningsvik bofellesskap, liks Beräkning Antal meningar (M): 21 Antal ord (O): 251 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 97 Genomsnittlig meningslängd (Lm = O / M): 11,95 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 38,65 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): Klarspråk, Ivar Utne 12 4

5 Liks, oppsummert Tekst Setningslengde Andel lange ord Liks Berge Furres tekst 11,31 24,21 36 Hjul-tekst 6,86 28,13 35 Drotningsvik 11,95 38, Klarspråk, Ivar Utne 13 Steiner for brød Klarspråk, Ivar Utne 14 Lix = «6 bokstaver eller mer», s. 27 (Normal regnemåte: over 6) Lix 20: meget lett 30: lett 40: middels 50: vanskelig 60: meget vanskelig «Steiner for brød»-tekstene Tekst A: 29,5 Tekst B: 26, Klarspråk, Ivar Utne 15 5

6 Statistikk, s. 27 A-tekstene B-tekstene 1 Totalt antall ord Antall forskjellige ord for maskinen Antall forskjellige rotlemmaer Antall bokstaver i gjennomsnitt pr. ord ( 4,45) 4,453 ( 4,48) 4,475 5 Antall perioder Antall ord i gjennomsnitt pr. periode 11,774 8, Klarspråk, Ivar Utne 16 Kommentar til statistikk, s. 27 og 29 Total antall ord: Teksta er tynna ut hele veien. Mer på kommende sider. Antall forskjellige ord: ordformer Forholdet mellom antall forskjellige rotlemmaer og antall løpende ord:.. A: 1465/9326 = 0,157 ( 0,16) Flest ulike rotlemmaer, 570 flere; flere fskj i A... B: 954/4983 = 0,191 ( 0,19) Størst variasjon i forhold til løpeord; normalt i korte tekster i forhold til lange. Antall bokstaver pr. ord: Ganske likt A 4,45 og B 4,48. B: forholdsvis færre ord over 15 bokstaver, men få slike i begge tekstene. Antall ord i gjennomsnitt pr. periode: Klart lengst i A. A 11,8 og B 8,9. Her er utslaget i statistikken klarest. Om leddsetninger på neste side Klarspråk, Ivar Utne 17 Leddsetninger, s. 29 Mest redusert for relativsetninger og at-setninger Relativsetninger (som-setn.) 17,4 -> 8,7 At-setninger 7,0 -> 2,7 Tidssetninger (da, når osv.) 6,6 -> 3,7 Reduksjon i antall leddsetninger A: 41,3 ( =327/792=) B: 17,5 ( =98/561=) Til klarere markering av leddsetningene, med subjunksjoner Relativsetninger uten «som» fra 2,1 til 0,4 % (Hun reiste med båten (som) vi kom med.) Betingelsessetninger med inversjon fra 1,8 til 0,4 % (Dersom båten kommer,.. / Kommer båten,..) Klarspråk, Ivar Utne 18 6

7 Årsaksforhold, s ; halvert markering EKSPLISITTE, absolutt / % perioder A-tekstene B-tekstene adverbielle årsakssetninger for som konjunksjon (sideordning) derfor grunn årsak 48 / 6,0 25 / 4, Klarspråk, Ivar Utne 19 Årsaksdimensjonen faller ut, s Klarspråk, Ivar Utne 20 Tidsdimensjonen faller ut, s Klarspråk, Ivar Utne 21 7

8 Sideordning, s Og, eller, men, for Motsetningsforhold blir borte, med «men» To typer «men» fjerna: 1) valg (effektivt, men dyrt; velgegnet, men arbeidskrevende) Øverst s. 34, om helikopter 2) før og nå A: Før var det mye slitsomt og tungt arbeid for gardbrukerne, men etter hvert har de fått god hjelp av maskiner. B: Maskinene gjør mye av arbeidet på en gard nå Klarspråk, Ivar Utne 22 Motsetning faller ut eller blir svekka, s Klarspråk, Ivar Utne 23 Motsetning, fts., s. 34; 1) valg, 2) tid Klarspråk, Ivar Utne 24 8

9 Ordforklaring, s Klarspråk, Ivar Utne 25 Sammenligning av tekstene «Steiner...», s ) Korta sterkt ned: færre perioder, færre ord og mindre informasjon 2) Periodene har blitt kortere. De lengste orda har blitt fjerna. 3) Innenfor enkelte avsnitt og innenfor setninger. Ikke flytta, ikke lagt til. 4) Fjerning av «men» (motsetning, valg) og årsak 5) Overskrifter passer dels dårligere for B-teksta fordi informasjon er tatt ut (oppdrett) 6) Nøkkelord som betyr noe for sammenhengen er tatt vekk -- Jf. Findahl og Höjer (svensk, 1980-åra årsaksforhold i nyheter, fremmer forståelse, dvs. mulighet for å gjengi innhold Klarspråk, Ivar Utne 26 Undersøkelse av lovspråk Vatn, Eriksen, Fjørtoft (red.), 2015, Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv Klarspråk, Ivar Utne 27 9

10 Forskningsspørsmål For leseundersøkelsen Hvordan opplever brukerne å forholde seg til lovteksten? Hvordan forstår brukerne formål og hovedinnhold i loven? Hva gjør brukerne for å orientere seg i lovteksten, og for å forstå vanskelige aspekter av teksten? For tekstanalysen Hvilke virkemidler tas i bruk for å hjelpe leseren å navigere i lovteksten? Hvilke virkemidler tas i bruk for å vise hva som er hovedinnholdet i lovteksten? Er språket i lovteksten tilgjengelig for ikke-jurister? Klarspråk, Ivar Utne 28 Leseforståelse Lesing: En aktiv prosess der leseren sjøl konstruerer mening med å kople kjent og nytt (Harris & Hodges, 2005, s. 22) «Leseforståelsen til et individ påvirkes av en rekke egenskaper ved teksten (lesbarhet, bruk av fagtermer, setningsbygning, sjanger osv.) og en tilsvarende rekke egenskaper hos leseren (generelt og fagspesifikt ordforråd, bakgrunnskunnskaper og forforståelse for emnet, forståelsesstrategier, kunnskaper om sjangeren, leserens metakognitive bevissthet osv.).» Språklig kontekst, utenomspråklig kontekst og leserens bakgrunnskunnskaper (Golden 2009, s. 103) Klarspråk, Ivar Utne 29 Kategorier/begreper i loven, definert, ikke hverdagslige Juridiske tekster avgrenser og definerer ulike kategorier, og vi kan derfor si at lover former hvordan vi lever, snakker og tenker (Calavita, 2010, s. 35). I lovene vi studerer her, er begreper som fremmed stat, uskifte, basisgruppa eller kontraktsbefal eksempler på slike kategorier. Samtidig finnes det også eksempler på begrep som refererer til et sammensatt fenomen. Grensen mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning i opplæringslova er kanskje juridisk avklart, men i en profesjonssammenheng er det ikke enkelt å si hva tilpassa opplæring er, bør eller kan være. Det er heller ikke enkelt å si hvordan grenseoppgangen skal praktiseres i skolen, eller hvordan man som skoleleder kan skape forståelse for dette hos ulike foreldregrupper. Å undersøke forståelsen av lovtekster i et virksomhetsperspektiv, innebærer derfor å analysere hvordan ulike aktørers tenkning og forståelse er preget av deres utdanning, erfaringer og sosiale posisjon Klarspråk, Ivar Utne 30 10

11 Opplæringslova, s. 25 spesialundervisning -- tilpassa opplæring evner føresetnader klasse basisgruppe -- gruppe særleg leggjast vekt på svak dugleik snarast mogleg -- innan rimeleg tid tilfredsstillande utbytte enkeltvedtak evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg Klarspråk, Ivar Utne 31 Navneloven, upresise uttrykksmåter Mellomnavn Tradisjon som gutte- eller jentenavn Vesentlig ulempe (tidligere: ulempe) Varig Samboere Klarspråk, Ivar Utne 32 Navneloven, «mellomnavn» (faglig/folkelig oppfatning) 9. Mellomnavn Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn. 1. Plikt til å ha navn Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her Klarspråk, Ivar Utne 33 11

12 Navneloven, «mellomnavn», før Hva er mellomnavn? Mellomnavnet er etter sin art et slektsnavn og settes mellom fornavnet og slektsnavnet. Det er et personlig navn og er ikke en del av slektsnavnet. Det kan bare i begrenset utstrekning overføres til ektefelle og barn. I motsetning til fornavn og slektsnavn er det et "unødvendig" navn sett fra det offentliges synspunkt. Ingen må ha mellomnavn, og ingen plikter å bruke mellomnavnet. Mellomnavn blir ofte oppfattet og brukt som en del av slektsnavnet, dvs. som dobbelt slektsnavn. Dette kan skape praktiske problemer og etter noen tid uklarhet om vedkommende har mellomnavn eller dobbelt slektsnavn. Ikke minst gjelder dette for doble slektsnavn som skrives uten bindestrek. Det er ikke gitt at folk flest er bevisst på forskjellen mellom slektsnavn og mellomnavn Klarspråk, Ivar Utne 34 Navneloven, «tradisjon» Fornavn Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Navnet kan likevel tas som fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn Klarspråk, Ivar Utne 35 Navneloven, «tradisjon» Opphav og tradisjon som gutte- eller jentenavn «For at tilstrekkelig tradisjon skal foreligge, må det kreves at navnet både har vært brukt i et visst omfang og over en viss tid som navn for det aktuelle kjønnet. Med hensyn til omfang bør navnet ha hatt en utbredelse som [...]navn som overstiger det ubetydelige. Når det gjelder varighet bør bruken som [...]navn kunne spores over en periode som utgjør mer enn én generasjon. Praksis må avklare hvor mye som skal kreves. Det kan innhentes uttalelser fra navnefaglig hold om navn har slikt opphav eller tradisjon. Det må legges stor vekt på den navnefaglige vurderingen og konklusjonen.» (Rundskriv G- 20/2002, pkt ; Praktisering (uten klar hjemmel, ev. klagevedtak):! Minst 5 bærere med samme kjønn i et land med navnelov som skiller mellom fornavn og etternavn og mellom jente- og guttenavn. (Det begynte med 10.)! Generasjon er ca. 20 år Klarspråk, Ivar Utne 36 12

13 Navneloven, 10, første ledd 10. Alminnelige begrensninger Selv om de øvrige vilkår er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det Klarspråk, Ivar Utne 37 Navneloven, «vesentlig ulempe», i 10 Etter bestemmelsen skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende. Bestemmelsen gjelder fornavn, mellomnavn og etternavn. Kriteriet tilsier en svært liberal praksis. Det skal altså mye til før et navn kan avslås under henvisning til ulempene det vil påføre bæreren. Hvor grensen eksakt skal trekkes i hvert enkelt tilfelle, må avgjøres konkret - dels subjektivt i forhold til alder, og dels objektivt. Det sentrale må være at nektelse bare skal skje i snevre unntakstilfelle. Tolkningen vil også kunne endres over tid i pakt med endringer i samfunnsforhold og oppfatninger. Poenget er også å tillate en naturlig utvikling av fornavns forskjellige skrivemåter. Praksis bør som utgangspunkt ikke hindre en naturlig utvikling av skriftspråket - heller ikke når det gjelder fornavn. Det skal mye til for at et fornavnsønske skal nektes fordi det kan bli til vesentlig ulempe. På samme måte skal fantasinavn og konstruerte navn vurderes. Fordi navneloven 1964 stilte opp en regel om at navn som kunne bli til ulempe skulle nektes, betyr ordlyden at det er grunnlag for å nekte færre navn under henvisning til ulempekriteriet etter navneloven 2002 enn etter navneloven (Rundskriv G-20/2002, pkt ; Klarspråk, Ivar Utne 38 Navneloven, «varig», Klarspråk, Ivar Utne 39 13

14 Navneloven, «varig», 14 [...] må vedkommende ha til hensikt å bli boende her varig. I forhold til dette vilkåret er utgangspunktet vedkommendes subjektive hensikter. Det kreves ikke at hensikten er å bli i Norge for bestandig, men det må dreie seg om et varigere opphold, og man må ikke ha konkrete planer om å flytte innen en viss kortere tid. Selv om utgangspunktet er vedkommendes subjektive hensikter, legges det vesentlig vekt på hvordan situasjonen objektivt bedømmes, dvs. hvordan tilsvarende faktiske forhold vanligvis utvikler seg. Eksempelvis vil personen ikke anses for å ha domisil i Norge dersom oppholdet på forhånd er avgrenset til et bestemt oppdrag. Det samme vil ofte være tilfelle dersom personen har oppholds- eller arbeidstillatelse for et bestemt tidsrom og ikke kan regne med fornyelse. Videre vil opphold i Norge i utdannelsesøyemed normalt ikke skape den påkrevde bopel i landet. Konkrete omstendigheter kan likevel tilsi at personen må anses for å ha bopel i Norge. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom en utenlandsk student gifter seg i Norge, og dermed innretter seg på å bli boende i Norge. (Rundskriv G-20/2002) Klarspråk, Ivar Utne 40 Navneloven, «samboere» 4. Avledede etternavn Uavhengig av begrensningene i 3 kan følgende navn tas som etternavn:.. 4. navn som er eller har vært ektefellens etternavn eller mellomnavn, og som ikke er ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap. 5. ektefellens fornavn når navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn... Samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn, kan velge navn etter første ledd nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren samtykker Klarspråk, Ivar Utne 41 Noen formål med ny navnelov i 2003 Overføre all saksbehandlinga til folkeregistera (fra fylkesmenn), derfor bl.a.: Minst mulig skjønn Klare/entydige regler Begrense unntak Mer liberale regler som skulle føre til færre begrensninger Klarspråk, Ivar Utne 42 14

15 Metode, leseundersøkelse Fokusintervjuer, grupper med ulike brukerforhold til loven Temaer: Formåls- og innholdsforståelse Opplevelse Vanskelige ord og uttrykk Navigasjons- og forståelseshindringer Forslag fra informantene Klarspråk, Ivar Utne 43 Oppsummmering, leseforståelse, ordforråd Arkaiske ord og uttrykk som ikke lenger er i bruk, hindrer forståelse og kan trolig erstattes av nyere og oppdaterte ord. Ord som hører til en juridisk stil eller sjargong (dog, herunder) kan hindre forståelse, og har neppe noen annen funksjon i teksten enn rent estetiske og stilistiske. Ord som hører til juridisk fagterminologi (punktum brukt om en del av en lovtekst) kan neppe erstattes, men det kan være mulig å omformulere eller omstrukturere loven slik at antallet interne referanser eller hierarkier reduseres. Fagspesifikke ord og uttrykk som krever bakgrunnskunnskap for å forstås på korrekt måte (etatsutdannet) bør forklares slik at de kan forstås av lesere som ikke tilhører bestemte profesjoner Klarspråk, Ivar Utne 44 Oppsummmering, leseforståelse, frase- og setningsstruktur Informantene påpeker både stilistiske og formmessige trekk ved lovtekstene. Substantiver med dobbel bestemmelse (f.eks. i denne loven) oppleves som mer naturlig og mindre høytidelig eller gammelmodig. Flere informanter ønsker seg kulepunkter istedenfor lange setninger i lovteksten. Lange og tunge setninger kan deles opp i mindre enheter Klarspråk, Ivar Utne 45 15

16 Oppsummmering, leseforståelse, navigerings-og forståelseshindringer I vår studie har vi forsøkt å belyse hvordan ulike aktører med varierende juridisk kompetanse orienterer seg i lovtekstene. Studien viser at proffbrukere anvender primært tekstorienterte strategier for å skape mening av lovtekstene. De har forskrifter og rundskriv tilgjengelig, og kan orientere seg i andre tekster dersom selve loven ikke gir mening. brukere med lavere juridisk kompetanse foretrekker sosiale strategier for å skape mening av lovtekstene. De snakker med andre som kan ha kunnskaper og meninger om lovtekstenes betydning. Dette kan være jurister i egen omgangskrets, interesseorganisasjoner eller andre som har innsikt i juridiske tekster Klarspråk, Ivar Utne 46 Hovedfunn fra leseundersøkelsen: Mange av informantene kommenterer ord og uttrykk som de opplever som gammelmodige. Noen av disse kan utvilsomt erstattes, mens andre må vurderes ut fra juridiske og faglige hensyn. Ulike leseres ordforråd varierer, og enkelte utrykk vil alltid kreve mer faglig eller juridisk bakgrunnskunnskap for å gi mening. Mange kommenterer setnings- og tekststrukturen i lovtekstene. De opplever lange setninger som tunge, og synes det er vanskelig å forstå dem. Flere ønsker seg kulepunkter istedenfor lange setninger der mange elementer nevnes. Det er forskjeller mellom ulike brukeres strategier for å navigere i eller forstå lovteksten. Profesjonelle brukere som har juristutdanning eller som jobber i et profesjonelt fellesskap, har etablerte linjer som de følger i egen virksomhet for å avklare tolkningsspørsmål. De forholder seg også primært til andre tekster når de skal forstå vanskelig lovspråk. Eksempler på slike tekster er forskrifter, rundskriv, veiledninger og nettsider. Vanlige borgere forholder seg derimot primært til andre lesere når de skal forstå vanskelig lovspråk. De henvender seg til familie og venner, interesseorganisasjoner eller det offentlige for å få hjelp til å skjønne teksten. Vi finner altså et skille mellom tekstorienterte strategier og sosiale strategier blant våre informanter Klarspråk, Ivar Utne 47 Metode, analyse av lovtekstene 1) Tittel og innholdsfortegnelse: Tittel, Innholdsfortegnelse, Nummerering 2) Paragrafoverskrifter 3) Innrammingsparagrafer. Forslag: Innføring i loven, Definisjoner, Kongens bestemmelser 4) Paragrafer og ledd 5) Henvisninger 6) Punktlister 7) Setningsnivå 8) Ordnivå Klarspråk, Ivar Utne 48 16

17 4.1 Tittel og innholdsfortegnelse Eksempel: Lov om arv m.m. /Flere eksempler i 4.2/ «Lovenes tittel, innholdsfortegnelse, overskrifter og nummerering fungerer som veivisere for leserne, og må derfor utformes på en måte som hjelper leseren å navigere i teksten.»... Forslag til forbedringer: «Unngå bruk av vanskelig lovterminologi og forkortelser i titler og overskrifter. Bruk formuleringer som er tydelige og presise, og som faktisk forklarer innholdet. Sett inn paragrafoverskrifter i innholdsfortegnelsen i korte lover, del opp lengre lover i hoveddeler. Bruk vanlige tall i stedet for romertall i nummereringen av kapitlene. Rekkefølgen mellom de ulike delene og kapitlene må være organisert tematisk. Spesifikke og tydelige innholdsfortegnelser kan godt være fyldige.» Klarspråk, Ivar Utne Tittel og innholdsfortegnelse, fts. Arvelova har fire hoveddeler som samler paragrafene som handler om de samme temaene, noe man også ser i innholdsfortegnelsen. Dette letter orienteringsarbeidet og vi anbefaler å gjøre det samme i lange lover, som opplæringslova. Vi foreslår derfor at opplæringslova for eksempel kan deles opp i fire deler: 1. Opplæring (kapittel 1-6 og 8) 2. Utforming, personal og skyss (kapittel 9-10 og 7) 3. Medverknadsorgan, forvaltning og tilsyn (kapittel 11-15) 4. Iverksetjing, overgangsreglar og endringar i andre lover (kapittel 16) Vi har valgt å flytte kapittel 8 opp i del 1, da dette samler alle kapitlene om opplæring. Kapittel 7 er flyttet til nederst i del 2, da kapittel 9, 9a og 10 hører sammen tematisk, mens kapittel 7 kan komme som et tillegg. Det er tenkt at dette må omnummereres i en ny innholdsfortegnelse Klarspråk, Ivar Utne Paragrafoverskrifter, eksempler Opplæringslova 3-10: Punktskriftopplæring m.m. Forslag: Blinde og svaksynte elevers rettigheter i den vidaregåande skolen. Forsvarspersonelloven: Oppsigelse mv. og Oppsigelse m.m. Opplæringslova 12 c Billighetserstatning Vernepliktsloven: Utskrivning og rulleføring Arveloven: Forlottsrett for barn i visse høve Klarspråk, Ivar Utne 51 17

18 4.2 Paragrafoverskrifter «Paragrafoverskrifter som inneholder sammenfattinger av innholdet, kan forenkle lesingen av en lang lov. De virker som navigeringspunkt underveis i teksten, og gjør innholdsfortegnelsen mer oversiktlig. Overskriftene bør tydelig speile innholdet i delene, kapitlene eller paragrafene.» Forkortelser > ord Generelle overskrifter > mer spesifikke Vanskelige ord > forståelige ord Forslag til forbedringer: «Alle paragrafer bør ha paragrafoverskrifter. Unngå vanskelige ord og forkortelser. Bruk formuleringer som er tydelige og presise og som faktisk forklarer innholdet.» Klarspråk, Ivar Utne Innrammingsparagrafer «Lovtekster er for mange en ukjent tekstsjanger. I arbeidet med lovtekstene så vi et behov for å gi hjelp til den ferske lovleseren ved å føye til en ny paragrafkategori, innrammingsparagrafer. Innrammingsparagrafer skal hjelpe leseren til å forstå hvordan lovteksten er bygd opp og hva som er lovens virkeområder.»... «Forslag til forbedringer: Lag innrammingsparagrafer for hver lov. I lange lover bør det være en egen innrammingsparagraf for hver del av loven.» Klarspråk, Ivar Utne 53 Stadnmanlova, innføring Klarspråk, Ivar Utne 54 18

19 Stadnamnlova, definisjoner Klarspråk, Ivar Utne Paragrafer og ledd «Paragrafer bør omhandle kun ett tema. I adopsjonsloven ser vi at det er flere paragrafer som handler om samme tema hvem som kan og ikke kan adoptere. En hensiktsmessig løsning kan være å samle bestemmelsene i én paragraf, som har det generelle temaet hvem kan adoptere, i stedet for å skrive om det i 3, 3 a, 4, 5 og 5 a. Her blir paragrafene unødvendig korte og de handler om det samme temaet.» «Forslag til forbedringer: Sjekk at paragrafer står i tematisk rekkefølge. Samle bestemmelser som handler om samme tema i samme paragraf, i stedet for å spre bestemmelsene i flere ulike paragrafer. Del opp i flere paragrafer hvis det blir for mange ulike tema i samme paragraf.» Klarspråk, Ivar Utne Henvisninger «Henvisninger bidrar til at en tekst kan leses av flere typer lesere. På steder i teksten hvor det kreves bakgrunnskunnskap, kan det stå en enkel henvisning til et sted hvor man kan hente informasjonen. En slik henvisning kan være til en innrammingsparagraf, et annet sted i loven, en annen lov, et vedlegg, lovens forarbeider eller på nettsider. Henvisninger bidrar til å korte ned lengden på teksten. [...]»... /DETALJER PÅ NESTE SIDE/ Forslag til forbedringer: Pass på at henvisningene er nøyaktige og konsekvente. Det er viktig at de stedene en henviser til, faktisk er oppklarende. Hold gjerne henvisninger korte og effektive.» Klarspråk, Ivar Utne 57 19

20 4.5 Henvisninger, fts. «I opplæringslova 4A-3 står det at departementet gir nærmere forskrifter om hvem som har rett til videregående opplæring, men det står ikke hvor disse forskriftene finnes.» «I vernepliktsloven 5 finner vi et eksempel på en henvisning som i utgangspunktet er tydelig, men paragrafen det henvises til, er ikke oppklarende: I denne er enhver tjenestedyktig mann som ikke tilhører de faste oppbud ( 2) tjenestepliktig fra og med den dag han fyller 18 år til og med det år han fyller 55. Her gjøres det et forsøk på å oppklare hva oppbud er, ved å henvise til 2, men dette mislykkes da dette ikke er godt nok forklart i 2.» Mer om henvisninger i omtale av skoleskyss, i eget opplegg Klarspråk, Ivar Utne (om punktlister) Lang setning, fra forsvarspersonelloven Klarspråk, Ivar Utne Punktlister I forsvarspersonelloven 15 a [KOPI FORRIGE SIDE] andre ledd er det en svært lang setning med bare ett komma. Dette leddet kunne med hell blitt delt opp i en punktliste, for eksempel slik som dette: Militære myndigheter kan begjære om at det foretas vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven 45 av personer som tilhører rikets krigsmakt eller som er i sivil tjeneste i Forsvaret, dersom opplysningene: kan ha betydning for avgjørelsen av om det skal reageres mot vedkommende ved disiplinær refselse kan ha betydning for avgjørelsen av om det skal reageres mot vedkommende ved påtale er av særlig viktighet for de militære myndigheter å få tak i på grunn av den tjeneste vedkommende utfører er av særlig viktighet for de militære myndigheter å få tak i på grunn av den tjeneste vedkommende overveies å pålegges Klarspråk, Ivar Utne 60 20

21 Systematikk i navneloven, 3 tredje ledd nr mulige eller utelukkende? Klarspråk, Ivar Utne Setningsnivå [...] alle de fire lovene er preget av: uoversiktlige og lange setninger med få punktum og komma at bestemmelsen kommer langt ut i setningen stor avstand mellom setningsledd som hører sammen substantivtunge formuleringer I tillegg finner vi setninger med mange leddsetninger, og mange setninger som er fremtunge. (Jf. Klarspråk i praksis) Klarspråk, Ivar Utne Setningsnivå, fts., framtung I 15 i heimevernloven finner vi for eksempel denne setningen: For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved mobilisering eller i krig, plikterheimevernssoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil vedkommende kan bli avløst. Mye av problemet med denne setningen er at den er fremtung, som vil si setninger som har mye informasjon plassert før hovedverbet. Et annet problem er at den har mange leddsetninger. Setningen kunne blitt mer forståelig dersom en unngikk for stor avstand mellom setningsleddene som hører sammen. En burde også dele opp setningen og heller sette flere punktum Klarspråk, Ivar Utne 63 21

22 Framtung For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved mobilisering eller i krig, plikter heimevernssoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil (at) vedkommende kan bli avløst Klarspråk, Ivar Utne 64 Lov om sosial omsorg (pr. 1982) Klarspråk, Ivar Utne 65 Lov om sosial omsorg (pr. 1982) Klarspråk, Ivar Utne 66 22

23 Regelanalytikere (i Regelforenkling), Jon Bing, Klarspråk, Ivar Utne Ordnivå (mer under leseundersøkelsen tidligere) Vanskelige ord og uttrykk som ikke er tydelig forklart (forlottsrett, prejudisiell prøving) (jf. «mellomnavn» navneloven) Ulike ord med samme betydning (utenlansk adopsjon og adopsjon fra fremmed stat) Vanskelig å forstå sammenheng mellom ord Gammeldagse ord og uvante formuleringer Klarspråk, Ivar Utne 68 Hovedfunn fra tekstanalysen: Lovene bør ha oversiktlige og fyldige innholdsfortegnelser. Disse må gjerne ha utfyllende og selvforklarende overskrifter. Dette hjelper leseren å finne ut hvor i loven det de trenger, befinner seg. Delene, kapitlene og paragrafene bør komme i en rekkefølge som gjør det enkelt å forstå loven som helhet. Hver enkelt paragraf bør handle om det samme temaet. Innrammingsparagrafer bør være med i alle lovene for å lette lesearbeidet for nye lovlesere. De hjelper leserne å forstå hva loven hovedsakelig gjelder, hvordan de skal lese loven og forklarer vanskelige ord. Vi har foreslått tre innrammingsparagrafer: innføringsparagraf, definisjonsparagraf og en paragraf til Kongens bestemmelser. Lange og omfattende setninger bør kortes ned og deles opp. Sett oftere punktum. Skriv aktive setninger der det er mulig Klarspråk, Ivar Utne 69 23

24 «Ordforståing og offentleg språk», JM & IU, 2000 «Vanskelige ord i det offentlige Norge» «Eit enklare Noreg», 1999, Statens informasjonsteneste «Vanskelige ord i det offentlige Norge». å finna ut korleis nokre sentrale ord i norsk politikk og samfunnsliv vert forstått av publikum, og på denne måten kanskje seia noko om trongen for tiltak. Granskinga fekk nærast form av ei stikkprøve, med orda nedanfor. Nokre typiske «forvaltingsord»: prioritere, hjemmel, opinion og legitim Eit viktig nytt omgrep knytt til forbrukarsfæren: matsminke, Nokre (ny)ord frå det politiske området: prinsipielt, innovasjon og infrastruktur. Intervju på telefon av meiningsmålingsfirmaet OpinionAS i januar 2000 pdf: html: Klarspråk, Ivar Utne 70 Ordforståing, ord og utdanning Ord Berre grunnskule Minst 6 år vidareutd. Alle prioritere hjemmel Ca. 80 opinion Ca. 80 legitim Ca. 80 matsminke Ca. 80 prinsipielt innovasjon infrastruktur Klarspråk, Ivar Utne 71 Ord..., kjønn, ulikt bare for to av orda Ord Menn Kvinner innovasjon infrastruktur Klarspråk, Ivar Utne 72 24

25 Ord..., pc Ord Har ikkje PC Har PC og Internett innovasjon infrastruktur Klarspråk, Ivar Utne 73 Ord..., alder Ord Under 30 år år år 60 år og meir prioritere matsminke innovasjon hjemmel Klarspråk, Ivar Utne 74 Ord..., fts. Relevans Yrkesliv Samenheng mellom alder og utdanning, lavere utdanning blant eldre Klarspråk, Ivar Utne 75 25

26 Ord..., fts., holdbarhet 1007 informanter Avkryssingsspørsmål Bare ord er undersøkt. Annet som teller: tekststruktur, samenheng og setningsbygning VON («Vanskelige ord i nyhetene»), 1979: 78 (298 informanter (flervalgsdelen), 6 norske kommuner) «Et enklere Norge», 2000: 77,9 (1007 informanter, hele landet) Klarspråk, Ivar Utne 76 VON, «Vanskelige ord i nyhetene» Gjennomført september 1979 Utvalg gjort av SSB for 6 norske kommuner, 3 Østlandet, 3 Vestlandet Urbanisering, næringsstruktur, utdanningsnivå Fredrikstad, Oslo, Gran, Odda, Fjell, Førde Lister sorterte etter fødselsdato, ikke år; supplere ved bortfall (nekting, bortreist, ikke mulig å få kontakt) 50 i hver kommune 298 svarte på flervalgssvar (flere, men dels ufullførte) 40 ord med flervalg, 40 ord med åpne svar (flere spm-former) Klarspråk, Ivar Utne 77 VON ALDER % rett, flervalg TOTAL Klarspråk, Ivar Utne 78 26

27 VON UTDANNING % rett, flervalg Folkeskole 73 Ungdomsskole 71 Realskole 91 Gymnas Klarspråk, Ivar Utne 79 VON UTDANNING, ALDER år år Folkeskole/ungdomsskole 58 % 75 % Realskole/gymnas 77 % 93 % Klarspråk, Ivar Utne 80 VON KJØNN % rett, flervalg menn 84 kvinner 72 alle Klarspråk, Ivar Utne 81 27

28 VON YRKE % rett, flervalg Arbeider 77 Lavere funksjonær 82 Høgre funksjonær 91 Sjølstendige 86 Ikke yrkeaktive 70 TOTAL Klarspråk, Ivar Utne 82 VON Ikke medlem 73 Medlem 73 Tillitsverv 83 TOTAL Klarspråk, Ivar Utne 83 VON Type organisasjon medlem Ikke medlem Politisk Religiøs Idrett, hobby Yrke Humanitær TOTAL Klarspråk, Ivar Utne 84 28

29 VON, flervalg LEGITIM % Gjenkjennelig 37 Kroppsbygning 7 Rettmessig 40 Beroligende medisin Klarspråk, Ivar Utne 85 VON, flervalg KREDITOR % En som ikke kan betale 8 En som kontrollerer regnskap 11 En som skylder penger 32 En som har penger til gode Klarspråk, Ivar Utne 86 VON, flervalg, med og uten tekst 20 ord med tekst: 79 % rett 20 ord uten tekst: 78 % rett I praksis ikke ulikt Klarspråk, Ivar Utne 87 29

30 KOPI; Upersonlige setninger (Kip. 3.3); type: umotivert passiv Uinteressant med hvem: Her skal det bygges en skole. (OK) Ukjent hvem: I portrommet ble det begått et drap. (OK) Kjent, men vane: Det vises til Deres brev (ev. dempe «jeg» og «du») Snudd, dempa aktør: Direktoratet anmodes om å gi saken høy prioriet. Vi/departementet ber direktoratet om å prioritere saken. Uklare aktører: Det bes derfor om at det tas kontakt med bostyrer. > Vi/jeg ber derfor om at du/de tar kontakt med bostyreren Klarspråk, Ivar Utne 88 KOPI; Passiv, for og mot, kort oppsummert (mer neste gang) Mot: Skjule aktør Stivt, fjernt, unaturlig (naturlig er aktivt, dvs. som talespråk) For: Fokus Variasjon Ukjent aktør / ønske om å skjule aktør (jf. Øvregård 2015, s. 19; Løj og Wille 1985, neste gang) Klarspråk, Ivar Utne 89 + Passiv, Kritikken, Ib Poulsen m.fl., 1976; (Løj og Wille, s. 7) De fleste skriver passiv (vanlig i bruk) Med passiven bedrar man, ikke klart hvem som utfører handling (ansvarlig) Aktiv form gjør tekster lettere å lese Aktiv er mer direkte og muntlig -- Engelsk/amerikansk tradisjon Dansk: Frans Mortensen, 1973, boka radioavis : kommunikationskritisk analyse af 22-radioavisen (om holdninger i nyheter) Klarspråk, Ivar Utne 90 30

31 -Otto Jespersen, 1968; (Løj og Wille, s. 11) 1) Aktive er ukjent, vanskelig å uttrykke 2) Aktive er sjølinnlysende/opplagt 3) Spesielle grunner til ikke å nevne subjektet (den aktive) 4) Stor/større interesse for det passive subjektet 5) Når det er lettere å binde setninger sammen Klarspråk, Ivar Utne 91 + Fra gjennomgang av litteraturen (Løj og Wille, s. 12).. Moralsk og estetisk Aktive: Mer personlige og dynamiske Ønsker å skrive så det umiddelbart virker medrivende og aktuelt (vedkommende) for leseren; som journalistisk, popularisering, PR og reklame Klarspråk, Ivar Utne 92 - Passivens funksjoner i dansk (L&W, s ) Avpersonalisering med ensidig fokus på verbhandlinga («Der/Det gås en tur.» Generalisering («Det anses som sannsynlig at han kommer i morgen.») Tematisering av patiens (som det blir gjort noe med) Tematisering av verbhandlinga («Der leses...») Utelating av en kjent eller klart implisert agens (aktiv utøver; samme gjelder i mange setninger, ev. unngå tiltaleform, vil unngå å nevne «tabu») Utelating av agens (aktiv utøver) som det ikke er klar betegnelse for (mange ulike aktører, ev. bruk / ikke bruk av tiltaleform) Utelating av klart implisert, men aktuelt ukjent person (drap) Undertrykking av kjent med ubekvem/ubehagelig informasjon om agens (jf. problem-person) Klarspråk, Ivar Utne 93 31

32 -Veiledninger, der passiv er del (L&W, s. 28) Lange perioder Forvekt Parentetiske innskudd Særlige ord og vendinger Verbalsubstantiver Tabuisering av 1. og 2. person - Leservennlighet: Umiddelbart forståelig Åpen og imøtekommende holdning Klarspråk, Ivar Utne 94 + Institusjonelle tekster, krav (L&W, s ) Preges av samme bilde av institusjonen (ikke personlig) Personlige pronomen egner seg ikke, erstatninger er klossete eller pompøse (undertegnede, nærværede, man) Ingen akseptabel betegnelse for adressaten/mottakeren (verken høflighetsform eller du-form; til allmenheten; «vi» nedlatende; sammensatt gruppe) Samme agens i en lengre serie av setninger Klarspråk, Ivar Utne 95 + Kontekstuelt bestemt valg av passiv (L&W, s. 34) «den tekstlingvistiske tilgang til forståelsen av passivformene» Sammenkjeding med tematiserende ledd i forfeltet (først i setninger) Framheving av ny informasjon når samme agens gjelder flere setninger Stilistisk variasjon Stilistisk enhetspreg (objektiv stil) Klarspråk, Ivar Utne 96 32

33 + Konklusjon og avslutning hos Løj og Wille, s Konklusjon (s. 40) Tekstlig relevans Sammenheng Variasjon/monotoni Intimitet/pseudo-intimitet («vi»?) Avsluting (s. 41) «Den egentlige synd er altså ikke at bruge passiv i «overdrevent» mål, men at skrive generelt, upersonligt, stilistisk stereoltypt, kompliceret og omstændeligt, i hvert fald når der ikke er særlige forhold der gør sig gældende.» (Dvs.: Andre forhold enn passiv.) Klarspråk, Ivar Utne 97 Skoleskyss Sogn og Fjordane Hordaland Klarspråk, Ivar Utne 98 Opplæringslova, Klarspråk, Ivar Utne 99 33

34 Barnelova, Klarspråk, Ivar Utne

Lesing av lovtekster. Ulike brukeres lesestrategier. Pia Farstad Eriksen

Lesing av lovtekster. Ulike brukeres lesestrategier. Pia Farstad Eriksen Lesing av lovtekster Ulike brukeres lesestrategier Pia Farstad Eriksen pia.eriksen@ntnu.no Institutt for språk og litteratur Kunnskap for en bedre verden Oppdrag Delprosjekt under Klart lovspråk Todelt

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Fra fire vanskelige lover til en klar

Fra fire vanskelige lover til en klar Fra fire vanskelige lover til en klar seiniorrådgiver Siri Koller Tufte Frokostseminar, 11.05.2016 «Klart lovspråk» Lovarbeidet ble valgt ut som ett av fire lovprosjekter til utviklingsprosjektet «Klart

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Pia Farstad Eriksen, Henning Fjørtoft & Gunhild Åm Vatn Hvor begripelige er egentlig lovtekster? En metode for å undersøke leseforståelse

Pia Farstad Eriksen, Henning Fjørtoft & Gunhild Åm Vatn Hvor begripelige er egentlig lovtekster? En metode for å undersøke leseforståelse Fra myndig maktspråk til klar kommunikasjon Rapport fra Nordisk klarspråkskonferanse Klarspråksledelse Oslo mer enn 28. 29. gode mai tekster 2015 Pia Farstad Eriksen, Henning Fjørtoft & Gunhild Åm Vatn

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Klart plan- og byggespråk

Klart plan- og byggespråk Klart plan- og byggespråk Trude Luice Nedregård Isaksen og Inger Margrethe Hvenekilde Seim Presentasjon for Fagforbundet, 19. september 2017 Hva er klarspråk? En tekst er skrevet i klarspråk hvis mottakerne

Detaljer

Teknisk mal for oppgaveskriving

Teknisk mal for oppgaveskriving Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse Fakultet for helsefag Teknisk mal for oppgaveskriving For bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring

Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring Undersøkelse gjennomført for Difi og BLD Februar - april 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Brukertest av utkast til

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune: Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av

Detaljer

Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv

Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv Gunhild Åm Vatn, Pia Farstad Eriksen og Henning Fjørtoft (red.) Trondheim, 31. januar 2015 NTNU Institutt for språk og litteratur ISBN 978-82-91100-11-1

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Vurderingskriterier Skrivesenteret har utviklet vurderingskriterier for skriving for mellom- og ungdomstrinnene. Disse kalles «mestringsnivåbeskrivelser», eller «MNB-16». MNB-16 inkluderer fem vurderingsområder:

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Kan lovspråk temmes? Sissel C. Motzfeldt, seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Senter for rettsinformatikk, 14 oktober 2014

Kan lovspråk temmes? Sissel C. Motzfeldt, seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Senter for rettsinformatikk, 14 oktober 2014 Kan lovspråk temmes? Sissel C. Motzfeldt, seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Senter for rettsinformatikk, 14 oktober 2014 Brukere av lover og andre tekster skal finne det de trenger

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november Målet for mine 45 minutter er - å mobilisere et felles ansvar og interesse for å skrive klart og tydelig at vi alle er mer bevisste på

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold

Detaljer

Høring forslag til ny straffeprosesslov høringsuttalelse fra Språkrådet

Høring forslag til ny straffeprosesslov høringsuttalelse fra Språkrådet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/7600 ES AIK/SRY 17/357-1/AAS 01.06.2017 Høring forslag til ny straffeprosesslov høringsuttalelse fra Språkrådet

Detaljer

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Forskningsetiske komiteene Kongens gate 14 0153 OSLO Vår ref. 17/04334-11 Deres ref. Dato 15.01.2018 Høringsuttalelse Etiske retningslinjer

Detaljer

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert ) Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige

Detaljer

Kommentarer til bestemmelser og temaer i vernepliktsforskriften

Kommentarer til bestemmelser og temaer i vernepliktsforskriften Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2015/3350-7 16/01335-3/SDK 28.11.2016 Høringsuttalelse - Forslag til tre nye forskrifter til lov om verneplikt og tjeneste

Detaljer

HENVISNING til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (Henvisningsskjemaet skal brukes for barn og voksne innenfor grunnskolens område)

HENVISNING til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (Henvisningsskjemaet skal brukes for barn og voksne innenfor grunnskolens område) HENVISNING til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (Henvisningsskjemaet skal brukes for barn og voksne innenfor grunnskolens område) Revidert januar 2014 Etternavn Fornavn Mellomnavn GJELDER Fødselsnummer

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19

Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19 Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19 Uke Emne Arbeidsmåte Læringsmål Mål fra læreplan 34-35 Muntlig og skriftlig språk. Og/Å tavle/smartboard Samtale i klassen/muntlige oppgaver. Skriftlige oppgaver i

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Slik skriver vi i Oslo kommune

Slik skriver vi i Oslo kommune Språkprofil for Oslo kommune Slik skriver vi i Oslo kommune Prinsipper for klart språk Innhold 1 Før vi skriver Hvorfor skriver vi? 7 Hvem skriver vi til? 7 2 Fem prinsipper for klart språk 1. Start med

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30939570 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Postboks 100 9038 TROMSØ Deres ref.: Vår ref.: 19/722-2 Saksbehandler:

Detaljer

Sjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig?

Sjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig? Sjekkliste B2-nivå 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig? 2 Har du subjekt og et bøyd verb i alle setninger? 3 Har du satt ordene på riktig plass i setningene?

Detaljer

Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Forskriften 2 Arbeidsrettet tiltak I den nye forskriften gis det en uttømmende definisjon av hva som skal anses som

Detaljer

Om ny 1-4 Plikt til å tilby intensiv opplæring på 1. til 4. trinn

Om ny 1-4 Plikt til å tilby intensiv opplæring på 1. til 4. trinn Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: 18.09.2017 Deres dato: Vår referanse: 2017/4931 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring - Svar Vi viser til høring om forslag til

Detaljer

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Endringer i helsepersonelloven 29 c Høringsfrist: 19. september 2019

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

En vegg av tekst. En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV 14-05.05)

En vegg av tekst. En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV 14-05.05) En vegg av tekst En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV 14-05.05) Helsingfors, 21. november 2013 Iris Furu Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Detaljer

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVEM SKRIVER VI SAKER FOR? Seminar 31. mai 2017

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVEM SKRIVER VI SAKER FOR? Seminar 31. mai 2017 SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVEM SKRIVER VI SAKER FOR? Seminar 31. mai 2017 Målet for mine 30 minutter er - å få en felles forståelse og enighet om hvem som er målgruppene for saksframlegg å mobilisere et felles

Detaljer

Oppdragsbrev Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13

Oppdragsbrev Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Vår saksbehandler: Åge Hanssen Direkte tlf: 2786 E-post: age.hanssen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 17.11.2010 Deres dato: 29.06.2010 Vår referanse: 2010/2182 Deres referanse: 201002673 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/leseforståelse, Hydén, Schubert m.fl. Lesing i fagene, Mer lesing i fagene, tekster fra nasjonale prøver

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen

Detaljer

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Eksamen 21.11.2017 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9. Bokmål Eksamensinformasjon

Detaljer

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2018-2019 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 3. Lærer: Ane Bårdsen Kompetansemål etter 4.trinn: Muntlig Kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/1240 Vår referanse: 201701054-11 008 Sted, Dato Oslo, 19.04.2017 HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Dato: 30.04.2018 2018000822 Høringsuttalelse

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. juni 2018 kl. 15.25 PDF-versjon 4. juli 2018 22.06.2018 nr. 959 Forskrift om adopsjon

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 10.trinn Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 2. Grunnskoleopplæring etter 4A-1 For at kommunen skal kunne vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kommentarer til forslag til forskrift

Kommentarer til forslag til forskrift Kommentarer til forslag til forskrift Generell kommentar til forslaget til forskrift: Forskriften handler om å synliggjøre for kommunen hvilke pasienter og brukere som har behov for langtidsplass på sykehjem

Detaljer

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 14/4942-39 8.04.2015 Spørsmål om å flytte kommunestyrevalget fra 2019 til 2018 Vi viser til e-post fra Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer