Jørgen Hallundbaek Ulrik, Weiland Robenhagen Jimmy Kjaersgaard-Rasmussen

Transkript

1 Europeisk patent nr NORWAY P16276NOEP Søker: WELLTEC A/S Gydevang 2 3 Allerød Danmark Fullmektig: ACAPO AS Strandgaten Bergen Oppfinner: Jørgen Hallundbaek Ulrik, Weiland Robenhagen Jimmy Kjaersgaard-Rasmussen Prioritet EP Tittel: Bobleloggeverktøy

2 1 BOBLELOGGEVERKTØY TEKNISK OMRÅDE Den foreliggende oppfinnelsen gjelder et loggeverktøy for deteksjon av et element i et fluid som omgir verktøyet nede i et borehull (nedihulls). Elementet er minst en boble, en partikkel eller et rusk i fluidet, og verktøyet har en langsgående akse og omfatter en emisjonsenhet som sender ut stråling, en linse for overføring av strålingen i et forhåndsdefinert strålingsmønster og en mottakerenhet. BESKRIVELSE AV BESLEKTET TEKNIKK 1 For å optimalisere produksjonen i en brønn, er det viktig å vite egenskapene til brønnfluidet, slik som for eksempel tettheten, antall partikler, antall gass- og vannbobler, temperaturen og hastigheten. Et verktøy for inspeksjon av foringsrør er kjent fra US,790,18. Hastighetsmålinger kan utføres på forskjellige måter. En måte er å måle kapasitans mellom to elektrodepar, og ved å sammenligne målingene utført i de to parene kan fluidhastigheten beregnes. Imidlertid er slike målinger basert på en antakelse om at fluidet er jevnt distribuert, hvilket ikke er alltid tilfelle. En annen måte å måle hastigheten på er å bruke sporingsstoffer i fluidet, hvilket forurenser fluidet. 2 3 BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN En hensikt med den foreliggende oppfinnelsen er å frembringe et nedihulls-verktøy som kan identifisere minst en del av egenskapene til fluidet i en brønn. Det er også en hensikt å frembringe et verktøy som kan skissere eller avbilde maskinvaren og foringsrørveggen. Hensiktene ovenfor, sammen med tall-løse andre hensikter, fordeler og egenskaper, hvilket vil bli åpenbart fra beskrivelsen nedenfor, blir utført med en løsning i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen av et loggeverktøy for deteksjon av et element i et fluid som omgir verktøyet nede i et borehull, der elementet er minst en boble, en partikkel eller et rusk i fluidet, og der verktøyet har en langsgående akse og omfatter: - en emisjonsenhet som sender ut stråling,

3 2 - en linse for overføring av strålingen i et forutbestemt strålingsmønster, og - en mottakerenhet, 1 der strålingsmønsteret blir reflektert på et objekt, som en foringsrørvegg, og der den reflekterte strålingen blir mottatt i mottakerenheten, og når et element er til stede i fluidet utenfor emisjonsenheten blir en del av strålingsmønsteret spredt og/eller reflektert av elementet, hvilket resulterer i en endring i strålingsmønsteret og en første måling. Loggeverktøyet ovenfor gjør det mulig å telle antall gass- eller vannbobler i et fluid som inneholder olje, i brønnen, og å måle størrelsen på boblene og dermed bestemme visse egenskaper til fluidet, som for eksempel dets hastighet. Første målingen kan bli utført en første gang og en andre måling kan bli utført en andre gang. Ved å ha en første og en andre måling og et tidsintervall mellom de to målingene, kan målingene bli brukt til å bestemme fluidhastigheten ved å sammenligne målingene eller bildene, og det er da mulig først å beregne avstanden mellom de to elementene og deretter bestemme fluidhastigheten. I en utførelsesform kan emisjonsenheten bli anordnet på innsiden av linsen. Videre kan linsen omslutte emisjonsenheten. 2 I tillegg kan strålingsmønsteret bli vesentlig bestrålt transvers til verktøyets langsgående akse. Videre kan loggeverktøyet være et bobletelleverktøy. 3 Loggeverktøyet kan omfatte en boblegenerator som skaper bobler i fluidet. Hvis fluidhastigheten skal fastsettes, og det er ingen bobler i fluidet, skaper boblegeneratoren bobler. Loggeverktøyet kan videre omfatte en boblegenerator som er en andre emisjonsenhet, anordnet i verktøyet oppstrøms fra den første emisjonsenheten. Den andre emisjonsenheten sender ut høy nok stråling til å fordampe oljefraksjoner i fluidet og derved skape gassbobler. I en utførelsesform kan loggeverktøyet omfatte en boblegenerator, som omfatter et kammer med trykkgass og som når det blir frigitt gjennom en ventil i generatoren

4 3 skaper gassbobler i fluidet. En første måling kan bli utført i en første posisjon ved et første tidspunkt og en andre måling kan bli utført i første posisjonen av verktøyet ved å motta reflektert stråling på et andre tidspunkt. Emisjonsenheten kan sende ut stråling på minst W eller minst kw og emisjonsenheten kan være en laser. I en annen utførelse kan loggeverktøyet videre omfatte en kjøreenhet for å flytte verktøyet fremover i brønnen. Videre kan mønsteret være en linje. 1 Videre kan kjøreenheten være en transportenhet anordnet på innsiden av verktøyet. I tillegg kan mottakerenheten være en opptaksenhet. Emisjonsenheten kan sende ut stråling i retning transvers til en langsgående akse av verktøyet. Verktøyet kan videre omfatte en speilenhet anordnet slik at den dirigerer stråling mot mottakerenheten. 2 I enda en utførelse kan loggeverktøyet videre omfatte en speilenhet for reflektering av mønsteret, reflektert av objektet, før mønsteret er mottatt i mottakerenheten. Dette speilet kan være konisk. 3 En måling kan bli utført med en frekvens på til 0 målinger per sekund, fortrinnsvis ved en frekvens på til 0 målinger per sekund, og mer fortrinnsvis ved en frekvens på til 0 målinger per sekund. I henhold til ett av de foregående kravene vedrører den foreliggende oppfinnelsen også en metode som omfatter trinnene for innsetting av et loggeverktøy i en brønn, der brønnen omfatter et fluid; hvilket sender ut et strålingsmønster i en retning av et objekt; der en del av strålingen blir spredt og/eller reflektert av et element som er en boble med gass eller vann, en partikkel eller et rusk i fluidet mellom verktøyet og objektet; der en annen del av strålingen blir reflektert av objektet; der detekterer refleksjonsmønsteret; og analyserer refleksjonsmønsteret for å identifisere elementet.

5 4 Metoden kan videre omfatte trinnet for telling av elementene. Dessuten kan metoden videre omfatte trinnene for identifisering av elementet i en andre måling, og måling av en avstand som elementet flytter seg fra første målingen til andre målingen. Endelig kan metoden videre omfatte trinnet for beregning av hastigheten til elementet, og dermed bestemme fluidhastigheten. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE Oppfinnelsen og dens mange fordeler beskrives nedenfor i mer detalj med referanse til de medfølgende skjematiske tegningene, som med illustrasjonsformål viser noen ikke-begrensende utførelser og i hvilket 1 Fig. 1A viser en delvis tverrsnittvisning av et Ioggeverktøy i henhold til oppfinnelsen sett fra en side, Fig. 1B viser en delvis tverrsnittvisning av en annen utførelse av loggeverktøyet i henhold til oppfinnelsen sett fra en side, Fig. 2 viser en delvis tverrsnittvisning av en annen utførelse av loggeverktøyet sett fra den ene enden, Fig. 3 viser et element i tverrsnittvisningen i Fig. 1A, Fig. 4A viser et mønster i form av en linje, Fig. 4B viser linjen i Fig. 4A der et element har spredt noe av stråling, Fig. 4C viser linjen i Fig. 4B som den mottas i mottakerenheten, 2 Fig. A viser mønsteret som et rutenett, Fig. B viser rutenettet til Fig. A der elementene har spredt noe av strålingen, Fig. 6 viser en første måling og en andre måling som er analysert, og Fig. 7 viser en delvis tverrsnittvisning av enda en utførelse av verktøyet. Alle figurene er svært skjematiske og ikke nødvendigvis til målestokk, og de viser bare de delene som er nødvendig for å belyse oppfinnelsen, andre deler er blitt utelatt eller bare antydet.

6 DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN I Fig. 1A er det vist en del av et loggeverktøy 1 i henhold til oppfinnelsen. Loggeverktøyet 1 er i stand til å bestemme om et element er nede i et borehull. Loggeverktøyet 1 omfatter en emisjonsenhet 2 som sender ut stråling inn i en linse 3. Linsen 3 overfører strålingen i et forutbestemt strålingsmønster 4, slik som en linje som er vist i figurene 1A, 1B, 4A og 4B, et rutenett som vist i figurene A, B og 6 eller et annet passende mønster. Mønsteret 4 blir reflektert på objektet 6, som er innsideveggen av foringsrøret eller nede i borehullet og detekteres senere av en mottakerenhet. Nedenfor forklares oppfinnelsen på grunnlag av et objekt 6 til stede i brønnen, slik som en ventil anordnet som en del av en foringsrørvegg, en hylse, en pakning eller andre lignende maskinvare-elementer i en brønn. Videre, forklares oppfinnelsen på grunnlag av et element til stede i brønnfluidet, slik som en gass- eller vannboble, et rusk, en partikkel for eksempel et bruddspon eller et fragment av formasjonen, eller andre lignende elementer til stede i brønnfluidet. Som nevnt, blir strålingsmønsteret 4 reflektert på et objekt 6 og den reflekterte strålingen blir mottatt på mottakerenheten. Hvis et element er til stede på utsiden av emisjonsenheten 2, som vist i Fig. 3, blir deler av strålingen spredt og/eller reflektert, hvilket betyr at mottakerenheten ikke lenger kan detektere linjen i denne delen, som illustrert i figur 4B. Linjen kan imidlertid fortsatt fremkomme i bildet/målingen som en svakere linje. l Fig.3, blokkerer elementet veien for en del av strålingen før strålingen blir reflektert på objektet 6. Det samme ville skje hvis elementet blokkerte veien for den reflekterte strålingen. Figurene 4A-6 er illustrasjoner av strålingsmønster 4, og de svarte linjene illustrerer strålingslinjene som, i et bilde som blir mottatt av mottakerenheten, vil fremkomme som lyse linjer mens den hvite bakgrunnen vil fremkomme som en svart bakgrunn siden det eneste lyset i nede i borehullet er lys som kommer fra emisjonsenheten 2. Dette betyr at deler av linjene som mangler på grunn av spredning ved elementet vil fremkomme som svarte skygger i nesten samme farge som den svarte bakgrunnen. Mottakerenheten er et kamera, en bildesensor eller andre lignende prosessorer. Mottakerenheten kan ha en linse 3 plassert foran kameraet sett i forhold til emisjonsenheten 2. Loggeverktøyet 1 omfatter et avlangt hus 7 med et mangfold av spalter og åpninger som tillater at stråling i form av lys å bli avgitt fra verktøyet og å slippe inn i verktøyet igjen. Inni huset 7 er den torus-formet linsen 3 illuminert innenfra emisjonsenheten 2. For å illuminere hele linsen 3, er flere emisjonsenheter 2

7 anordnet på innsiden av torusen. I Fig. 1A er tjue emisjonsenheter 2 anordnet på innsiden av linsen 3. Linsen 3 fører strålingen inn i et mønster 4, slik som en linje, og bestråler objektet 6 i dette mønsteret. Mønsteret 4 blir reflektert av overflaten av objektet 6 og blir returnert i en vinkel θ for så å bli reflektert av et speil 8 før det mottas i mottakerenheten. Speilet 8 er konisk formet, og i denne utførelsen, er mønsteret 4 en linje som blir reflektert som en sirkel av speilet, som illustrert i 4C. Speilet 8 er montert bort ved huset 7 ved bruk av en monteringsenhet 9 som også emisjonsenheten 2 er festet til. Monteringsenheten 9 er utstyrt med en periferisk spalte som tillater at strålingen fra emisjonsenhetene 2 å illuminere linsen 3. Ved å ha et speil 8 er det mulig å anordne mottakerenheten aksialt forskjøvet i forhold til linsen 3. Linsen 3 har dermed en radial utvidelse transvers til den langsgående utvidelsen av verktøyet 1. Emisjonsenhetene 2 er anordnet slik at de bestråler linsen 3 i en radial retning. Speilet 8 er anordnet på den ene side av linsen 3 på en aksial avstand fra linsen 3 i forhold til aksen av verktøyet 1 og smalner bort fra emisjonsenhetene 2 og linsen. Mottakerenheten er anordnet i en aksial avstand fra speilet 8 enda lenger bort fra linsen 3. I en annen utførelse, er bare tre emisjonsenheter 2 anordnet inne i linsen 3. Slike emisjonsenheter 2 må ha ett bredere utsendelsesområde for å illuminere hele linsen 3. Et forseglingsmiddel 11 i form av en O-ring er anordnet mellom linsen 3 og huset 7 for å kunne forsegle innsiden av verktøyet 1. Videre kan spalten, som den reflekterte strålingen kommer inn huset igjennom, bli utstyrt med et vindu 12 som forsegler innsiden av huset, men likevel lar lyset komme igjennom. I en annen utførelse er den omkringliggende delen av verktøyet 1 et glasshus som omgir en rammedel i verktøyet, hvilket i dette tilfellet er også monteringsenheten 9 i verktøyet. I figurene 1A og 1B genererer linsen 3 et strålingsmønster 4 i form av en linje og er en piano-konveks sylinderlinse. Imidlertid kan linsen 3 være enhver egnet linse som kan generere et mønster 4, slik som en linje, et rutenett, osv. En annen utførelse av verktøyet 1 er vist i figur 1B, i hvilken utførelse av verktøyet har to speil 8 og to mottakerenheter posisjonert ovenfor hverandre slik at et speil og en mottakerenhet er posisjonert på hver side av linsen 3. I denne utførelsen, har monteringsenheten 9 en rammekonfigurasjon som gir et sterkt konstruksjonsverktøy. Rammen har åpninger forskjøvet i forhold til hverandre slik at en første åpning a er forskjøvet i forhold til en andre åpning b. Hver åpning er tilpasset til

8 både utsendelse av stråling og for å slippe inn reflektert stråling for å bli reflektert av speilet 8 og overført inn i mottakerenheten. Hver av mottakerenhetene mottar bare en del av den reflekterte strålingen, slik at en del av mønsteret 4 blir mottatt i en mottakerenhet og en annen del blir mottatt i den andre mottakerenheten. Som forklart nedenfor, når disse delene av det reflekterte mønsteret sammenføyes kan hele mønsteret deretter behandles. Hele monteringsenheten 9 kan være omringet av bare et glasshus som gir en enkel innkapsling av monteringsenheten og en konstruksjon som forsegler verktøyet 1 mot brønnfluidet utenfor på en enkel måte. Mottakerenheten i figurene 1A og 1B mottar den reflekterte linjen som en sirkel eller deler av en sirkel på grunn av den koniske formen på speilet 8. Mottakerenheten mottar lys fra en liten del av foringsrøret, og hvert punkt på objektet 6, for eksempel innsiden av foringsrøret, er kartlagt til et punkt mellom to konsentriske sirkler i det todimensjonale bildeplanet. Dermed tilsvarer strålingslinjen i bildet et mangfold av punkter på foringsrøret. I denne utførelsen, er mønsteret 4 en linje utsendt som en sirkel hele veien rundt verktøyet 1, mot innsiden av foringsrøret, for å skanne foringsrøret. Mønsteret 4 kan være alle slags mønster sendt ut som en lukket kontur på et objekt 6, i det illustrerte eksemplet som en sirkel hvilket bli mottatt i verktøyet 1 igjen som en sirkel, hvis innsiden av foringsrørveggen er glatt. Dessuten, en bildesensor koblet til mottakerenheten kan konvertere bildet av en sirkel til data. I Fig. 4C er sirkelen brukket siden en del av sirkelen ikke blir detektert av mottakerenheten. Grunnen til dette er at emisjonslinjen har blitt reflektert og spredt i/på elementet. Hvis elementet er en gass- eller vannboble, blir strålingen spredt i flere retninger av boblen, noe som etterlater strålingen i retning av mottakerenheten med for lite energi til å bli detektert av mottakerenheten. Videre, hvis elementet er et rusk eller en partikkel, blir strålingen reflektert på overflaten og spredt i flere retninger på grunn av dens ujevne overflate. På denne måten, er det mulig å fastslå antall elementer ved å telle delene til strålingslinjen som mangler på grunn av spredningen av elementet. Hvis det er for mange elementer til stede i fluidet, kan elementene overlappe, og brudd i strålingslinjen kan fremkomme bare en gang for flere elementer, noe som resulterer i en upresis telling av elementene. Likeså, når det er elementer som har med en utstrekning som er mindre enn avstanden mellom strålingslinjen og refleksjonslinjen, blir ett element telt to ganger, som vist i Fig. 3. l denne situasjonen, kan strålingsmønster 4 bli endret til et rutenett, som vist i Fig. A, og på denne

9 måten kan flere elementer bli vist som flere gangers splitting av rutenettlinjene, som vist i Fig. B. l Fig. B overlapper to elementer hvilket er svært vanskelig å se. Imidlertid, ved å gjenkjenne periferien av elementene, som vist i den øverste illustrasjonen i Fig. 6, er det mulig å fastslå antall elementer. På denne måten, vil det aldri skje at flere elementer telles feilaktig som bare ett element, og ingen elementer vil bli telt to ganger. Når målingene eller bildene kombineres i par av to i en sekvens av bilder mottatt av mottakerenheten på en forhåndsbestemt samplingsfrekvens, som vist i Fig. 6, blir det mulig å bestemme avstanden mellom elementene, og når man sammenligner denne avstanden med den kjente samplingsfrekvensen, blir det også mulig å bestemme hastigheten til elementene. Når man kjenner hastigheten til elementet som flyter i fluidet, er det også mulig å lage en veldig god estimering av fluidhastigheten. Som kan sees i Fig. 6, er fem elementer fremvist i både det øverste og nederste bildet, noe somskaper et gjenkjennelig mønster 4. De "nye" elementene, som ikke ennå er synlig i det øverste bildet, er illustrert med stiplede linjer. For å bruke bilde/mønster gjenkjenning, er det nødvendig å bestemme periferien for hvert element. Når det er blitt bestemt hvilken posisjon og størrelse på periferien som passer best for hvert element, kan bilde gjenkjennelsen begynne. Når et mønster 4 av elementer blir gjenkjent i et bilde og det etterfølgende bildet, er det mulig å estimere avstanden mellom hvert element fra første målingen til andre målingen. Hastigheten til små og store elementer vil ikke være nøyaktig det samme. Imidlertid, ved kalkulering av gjennomsnittshastigheten, er det mulig å gjøre en god estimering av fluidhastigheten. På denne måten, skanner loggeverktøyet 1 elementene i fluidet for å bestemme egenskapene til fluidet. Verktøyet 1 blir hovedsakelig holdt i samme posisjon når den utfører en sekvens av målinger og elementet som skal skannes passerer verktøyet. Når det utføres en sekvens av målinger, kan hvert element bli bestrålt flere ganger ved forskjellige posisjoner på elementet. Loggeverktøyet 1 i Fig. 2, omfatter fire linser 3 anordnet med mellomrom atskilt langs periferien av verktøyhuset 7. Hver linse 3 er illuminert fra en emisjonsenhet 2 beliggende radielt bak linsen i en retning mot sentrum av verktøyet 1. Hver linse 3 er i stand til å oversende en linje radielt, og linjene fra de fire linsene overlapper dermed hverandre og definerer tilsammen en periferilinje. Ved siden av hver linse 3 i aksial utstrekning fra verktøyet, er det anordnet en mottakerenhet for å motta linjen når den blir reflektert av objektet 6. l utførelsen av Fig. 2, er ingen speil nødvendig for å skanne objektet 6 siden hver mottakerenhet er anordnet ved siden av en linse 3 som mottar den reflekterte strålingen radielt.

10 l noen tilfeller, avhengig av objektet 6 og elementene, avstanden til objektet og tilstanden til fluidet i brønnen, kan flere linser 3, emisjonsenheter 2 og mottakerenheter være nødvendig. Desto mer gjennomsiktig brønnfluidet er, desto mindre illuminasjon er nødvendig for å detektere elementene riktig. Linsen 3 og emisjonsenheten 2 kan bli anordnet i verktøyet 1 som en enhet, for eksempel omfattet av en linje-generator. Videre, verktøyet 1 kan omfatte flere linser 3 for hver emisjonsenhet 2, noe som kan resultere i opprettingen av et rutenett, som vist i Fig. A, eller linsen kan bli dekket for å skape rutenettmønster 4. I en annen utførelse, består emisjonsenheten 2 av en rutenett-generator. Som vist i Fig. 7, kan verktøyet 1 omfatte flere mottakerenheter for å oppnå flere målinger vedrørende de samme elementene samtidig. Som kan sees, er kameraene vinklet mot linsen 3 og er således i stand til å detektere det samme mønsteret 4 fra forskjellige vinkler, noe som skaper et tredimensjonalt bilde av elementet(ene). I en annen utførelse, kan mønsteret 4 bli skapt av en rutenettet-generator som er anordnet bak linsen 3, som vist i Fig. 7. Strålingsmønsteret kan også bli sendt ut foran verktøyet 1 i en vinkel og dermed fortsatt bli reflektert på foringsrørveggen. Det er imidlertid enklere å analysere målingene og telle elementene og/eller beregne avstanden mellom elementene, hvis strålingen er utsendt fra siden på verktøyet 1 i en vinkel vesentlig vinkelrett på lengderetningen av verktøyet. Bildene kan bli mottatt og minst delvis prosessert av mottakerenheten med en frekvens på -0 bilder per sekund, fortrinnsvis -0 bilder per sekund og enda mer fortrinnsvis -0 bilder per sekund. Når et bilde er mottatt, blir det omdannet til data, slik som elektroniske signaler. Disse dataene blir sammenlignet med dataene til bildet som er tidligere tatt, og bare forskjellene mellom dataene blir kommunisert til toppen av brønnen eller til ovenfor overflaten for å redusere den totale mengden av data. Dataene kan også bli komprimert på konvensjonelle måter før de blir sendt til toppen av brønnen eller til overflaten. De kan også bli nedlastet i en buffer, slik som et data minne. Hvis ingen endringer blir detektert, kan loggeverktøyet 1 sende et signal til toppen av brønnen om at det er ingen endringer. Speilet 8 kan ha enhver passende form, slik som en pyramideform, en semisfære eller lignende. Emisjonsenheten 2 sender ut elektromagnetisk stråling med en frekvens på 11 -

11 19 Hz, slik som røntgen, UV, synlig lys og infrarødt lys. Emisjonsenheten 2 kan derfor være en laser eller en annen strålingsenhet Emisjonsenheten 2 sender ut stråling med en strålingsenergi på mellom W og kw, avhengig av synligheten i brønnfluidet og hvor mye energi som blir absorbert i emisjonsenheten, slik som en linje-generator eller en rutenettet-generator, for bare å sende ut strålingen i bare det forutbestemte mønsteret 4. Når det opprettes et rutenett, kan opptil 90% av strålingen bli absorbert. Når emisjonsenheten 2 er brukt som en boblegenerator, er energinivået mellom 0W og 00W siden nesten alt energi blir overført til fluidet for å fordampe noe av fluidet, noe som skaper bobler. Når brønnfluidet, som skal bli penetrert av strålingen fra loggeverktøyet 1, er vann eller gass, er lys med en frekvens på 4 14 Hz eller bølgelengde på 70 nm tilstrekkelig. Imidlertid, når fluidet er hovedsakelig olje, kan den utsendte strålingen være av en annen type stråling, slik som stråling nærmere til det infrarøde området eller nærmere til UV området. Mottakerenheten kan være et kamera eller en bildesensor som konverterer et optisk bilde/mønster til et elektrisk signal. Verktøyet 1 kan også omfatte en kjøreenhet for flytting av verktøyet. Med fluid eller brønnfluid menes det enhver fluid som kan være til stede nede i oljeeller gassbrønn-borehull, som naturgass, olje, oljegjørme, råolje, vann, osv. Med gass menes det alle typer gasskomposisjon som kan være til stede i en brønn, fullført eller åpent hull, og med olje menes alle typer oljekomposisjoner, slik som råolje, fluid som inneholder olje, osv. Gass-, olje- og vannfluider kan alle omfatte andre elementer eller stoffer enn gass, olje og/eller vann, henholdsvis. Med et foringsrør menes ethvert rør, rørledning, rørslange, forlengningsrør, streng, osv. som blir brukt i nede i borehullet i forbindelse med olje- eller gassproduksjon. l tilfellet at verktøyet ikke er nedsenkbart helt inn i foringsrøret, kan en borehulltraktor bli brukt til å presse verktøyet inn i riktig posisjon i brønnen. En borehulltraktor er enhver form for kjøreverktøy som er i stand til å skyve eller trekke verktøyer nede i et brønnborehull, slik som en Well Tractor. Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet ovenfor i forbindelse med foretrukne utførelse av oppfinnelsen, vil det være opplagt for en person med kunnskap innenfor fagområdet at mange modifikasjoner er mulige uten å avvike fra oppfinnelsen som definert ved de følgende krav.

12 11 Patentkrav 1. Et loggeverktøy (1) for deteksjon av et element () til stede i et fluid som omgir verktøyet nedihulls, der elementet er minst en gass/vannboble, partikkel eller rusk i fluidet, der verktøyet har en langsgående akse og omfatter: -en emisjonsenhet (2) for å sende ut stråling, og -en mottakerenheten (), karakterisert ved at loggeverktøyet videre omfatter en linse (3) som overfører strålingen i et forutbestemt strålingsmønster (4), der strålingsmønsteret blir reflektert på et objekt (6), slik som en foringsrørvegg, og den reflekterte strålingen blir mottatt i mottakerenheten, og når et element er til stede i fluidet på utsiden av emisjonsenheten, blir en del av strålingsmønsteret spredt og/eller reflektert av elementet, som resulterer i en endring i strålingsmønsteret og en første måling Et loggeverktøy i henhold til krav 1, der første målingen er utført på en første tid og en andre måling er utført på en andre tid. 3. Et loggeverktøy i henhold til krav 1 eller 2, som videre omfatter en boblegenerator for å skape bobler i fluidet. 4. Et loggeverktøy i henhold til krav 3, som videre omfatter en boblegenerator som er en andre emisjonsenhet anordnet i verktøyet oppstrøms fra første emisjonsenheten. 2. Et loggeverktøy i henhold til krav 4, hvori andre emisjonsenheten sender ut stråling høyt nok til å fordampe oljefraksjoner i fluidet og dermed skape gassboblene. 6. Et loggeverktøy i henhold til krav 3, som videre omfatter en boblegenerator som omfatter et kammer med trykkgass som, når den blir løslatt gjennom en ventil i generatoren, skaper gassbobler i fluidet. 7. Et loggeverktøy i henhold til ett av de foregående kravene, der emisjonsenheten sender ut stråling med en effekt på minst W Et loggeverktøy i henhold til ett av de foregående kravene, der emisjonsenheten er en laser.

13 12 9. Et loggeverktøy i henhold til ett av de foregående kravene, der emisjonsenheten sender ut stråling i en retning transvers til en langsgående akse av verktøyet.. Et loggeverktøy i henhold til ett av de foregående kravene, som videre omfatter en speilenhet (8) for refleksjon av mønsteret reflektert av objektet før mønsteret er mottatt i mottakerenheten. 11. Et loggeverktøy i henhold til ett av de foregående kravene, der en måling er utført med en hastighet på til 0 målinger per sekund, fortrinnsvis med en frekvens på til0 målinger per sekund, og mer fortrinnsvis med en hastighet på til 0 målinger per sekund En metode som omfatter trinnene med å: - sette inn et loggeverktøy i henhold til enhver av de foregående kravene inn i en brønn, brønnen omfatter en fluid, - sende ut et forutbestemt strålingsmønster i en retning av et objekt, - en del av strålingsmønsteret blir spredt og/eller reflektert av et element som er en boble av gass eller vann, en partikkel eller et rusk i fluidet mellom verktøyet og objektet, - en annen del av strålingsmønsteret blir reflektert av objektet, - detektere refleksjonsmønsteret, og - analysere refleksjonsmønsteret for å identifisere elementet En metode i henhold til krav 12, som videre omfatter trinnet med telling av elementene. 14. En metode i henhold til kravene 12 eller 13, som videre omfatter trinnene med å: - identifisere elementet i en andre måling, og - måle avstanden som elementet flyttes fra første måling til andre måling, 1. En metode i henhold til ett av kravene 12-14, som videre omfatter trinnet for beregning av en hastighet til elementet, og dermed hastigheten til fluidet.