Kommunestyret Innkalling

Transkript

1 Møtedato: Møtested: Samfunnssalen Møtetid: 17:00 MERK! Tidligere oppstart Kommunestyret Innkalling Innkalles: Faste medlemmer i utvalget. Orienteres: Varamedlemmer, rådmann, kommunalsjef, økonomisjef, publikumskontoret, pressen Forfall: Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, tlf / , slik at varamedlemmer kan bli innkalt. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Orienteringer: Kl. 17:00: Fellesprosjektet v/banenor Kl. 18:00: Status minnested v/statsbygg Kl. 18:30-19:00: Ungdata, presentasjon av tall v/korus Godkjenning: Protokoll fra forrige møte Innkalling og saksliste Saksnr Tittel Saksliste (forts. neste side) 047/17 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole kommune /17 Søknad om fritak fra politiske verv 049/17 Søknad om fritak fra politiske verv 050/17 Søknad om fritak fra politiske verv 051/17 Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering av reglement 052/17 Møteplan politiske møter 053/17 Finansrapport pr 2.tertial /17 Rapportering økonomi og virksomhet pr 2.tertial /17 Høringsuttalelse - forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogdrift i Oslo og nærliggende kommuner, endring i forskrift av 29.mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier

2 056/17 Forankring av trepartssamarbeid og oppnevning av medlemmer 057/17 Endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunal vigsel Hole, Per R. Berger Ordfører Marthe Hagelsteen Møtesekretær

3 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FA - A20, TI - &14 17/2022 Saksnr Utvalg Type Dato 028/17 Levekårsutvalget PS /17 Kommunestyret PS Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole kommune Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Opplæringsloven med forskrifter Underretning sendes: Rektorene Kommunalt Foreldrerådsutvalg Vedlegg: Tilstandsrapport-for-grunnskolene-i-Hole-Kommune-skoleaaret Rådmannens innstilling Levekårsutvalget anbefaler kommunestyret å ta Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole kommune til etterretning. Levekårsutvalget - 028/ Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Utvalget kom omforent frem til følgende tilleggspunkter: 1. Levekårsutvalget ser med bekymring på at det er nedgang i resultatene fra de Nasjonale prøvene de tre siste årene, parallelt med nedgang i resursene, og vil ta dette med i budsjettvurderingen for Levekårsutvalget registrerer med bekymring at det er flere mobbesaker i Holeskolen enn snittet for landet og ber skolene gi dette arbeidet høyeste prioritet. 3. Levekårsutvalget ber om å bli holdt løpende orientert om resultater, og om planer og

4 tiltak for å bedre skoleresultatene og redusere mobbingen. 4. Levekårsutvalget vil berømme mye godt arbeid i Holeskolen og særlig trekke frem gode resultater ved HUS Rådmannens innstilling med tilleggspunktene ble enstemmig vedtatt. VEDTAK - Levekårsutvalget: 1. Levekårsutvalget anbefaler kommunestyret å ta Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole kommune til etterretning. 2. Levekårsutvalget ser med bekymring på at det er nedgang i resultatene fra de Nasjonale prøvene de tre siste årene, parallelt med nedgang i resursene, og vil ta dette med i budsjettvurderingen for Levekårsutvalget registrerer med bekymring at det er flere mobbesaker i Holeskolen enn snittet for landet og ber skolene gi dette arbeidet høyeste prioritet. 4. Levekårsutvalget ber om å bli holdt løpende orientert om resultater, og om planer og tiltak for å bedre skoleresultatene og redusere mobbingen. 5. Levekårsutvalget vil berømme mye godt arbeid i Holeskolen og særlig trekke frem gode resultater ved HUS. Saksopplysninger Opplæringsloven pålegger skoleeier å utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen hvert år. Malen som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet er brukt, i tillegg til at det er trukket inn rapporter som Levekårsutvalget har ønsket skal være med. Tilstandsrapporten presenterer læringsmiljøet og læringsresultater med funn fra elevundersøkelsen og resultater med funn fra nasjonale prøver, nasjonale kartleggingsprøver, grunnskolepoeng og eksamensresultat, gjennomføring i videregående, spesialundervisning og voksenopplæring. Når malen fra Utdanningsdirektoratet brukes, vil den være oppdatert på de ulike parameterne fra skoleåret , bortsett fra elever som er i videregående skoler, her er tallene hentet fra årene før. Frafall i videregående blir registrert først etter 1. november, og er ikke med i de ferskeste tallene. Tallene fra nasjonale kartleggingsprøver er hentet fra egne baser. Vurderinger Rapporten gir et innblikk i skolene i Hole.

5 Konklusjon Tilstandsrapporten viser at skolene i Hole generelt gjør det bra, og har kommet langt på mange områder. Når det gjelder spesialundervisning ser vi nå at vi er på rett vei, men har fremdeles et stykke igjen til målet om lavere andel elever som får spesialundervisning. Rapporten viser at det er en nedadgående tendens både når det gjelder ressurser (flere elever og færre lærerårsverk de siste 5 årene), og når det gjelder resultater spesielt på de laveste trinnene (1. 4. trinn). Skolene har satt inn fokus på arbeidet med å heve resultatene på lesing, regning og engelsk. Selv om vi har fått styrkingsmidler, er disse midlene kommet etter at budsjettet er redusert, slik at vi ikke har økt vesentlig i lærertetthet på trinn, men midlene har bidratt det siste året til å få det litt opp igjen, selv om vi ikke har samme lærertetthet som vi hadde for en del år tilbake.

6 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Torsdag 28. september, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Organisasjonene Skoler Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men

7 Kan inneholde data under publiseringsgrense. skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

8 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Resultater lesing 1. trinn Resultater lesing 2. trinn Resultater lesing 3. trinn Resultater regning 1. trinn Resultater regning 2. trinn Resultater regning 3. trinn Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Gjennomføring i forhold til karaktersnitt og fravær Spesialpedagogisk innsats Sammenheng mellom tallet på elever og tallet på lærer Kontaktlærere Andel elever med spesialundervisning Andel timer med spesialundervisning av lærertimer totalt Grunnskoleopplæring for voksne System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

9 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for Hole er bygd opp rundt de pålagte parametrene læringsresultater, læringsmiljø, spesialundervisning og grunnskoleopplæring for voksne. I læringsresultatene har vi også tatt med resultatene av de nasjonale kartleggingsprøvene på trinn, og har nå resultater som gjør at vi kan sammenligne elevene med seg selv opp gjennom de tre årene. I tillegg har vi satt opp mål fra Plan for Holeskolen der elevundersøkelsen eller andre resultater gir svar på disse. Læringsresultater vises i rapporten som resultat fra nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing, regning og engelsk (engelsk er bare på 5. og 8. trinn). Nasjonale prøver i regning og lesing tester de grunnleggende ferdighetene i alle fag, det vil si at det kan teste om elevene forstår regning i f.eks. samfunnsfag ved tallinjer, eller å lese tabeller m.m. og i lesing så kan det være ulike fagtekster og forståelsen her. De nasjonale kartleggingsprøvene i regning og norsk på trinn er på samme måte, samtidig som det for de yngste tester leseteknikken, om de har lært bokstavene og å trekke dem sammen. Nasjonale prøver i engelsk tester oppnådde fagresultater. Eksamensresultatene viser resultatet i det faget elevene var oppe i skriftlig, som i 2017 var norsk. Grunnskolepoeng viser et snitt av alle karakterer, både standpunkt og eksamenskarakterer. Her ligger Hole ungdomsskole høyt på både eksamen og grunnskolepoeng. Læringsresultatene ligger stort sett over nasjonalt snitt, selv om vi i noen fag nå er litt lavere. Det viktigste ved nasjonale prøver er oppfølgingen på hver skole, i hver gruppe og overfor hver enkelt elev. Da kan de som trenger det få hjelp til å mestre det de ikke har lært, og strekke seg høyere mot målene. Skolene skal bruke prøvene til å jobbe med å heve elevene fra ett nivå til neste nivå. Vi ser totalt en svak nedgang på resultatene fra de nasjonale prøvene, dette har vi nå sett de siste tre årene. Hva dette skyldes vil være vanskelig å si klart, men vi skal være oppmerksomme på det og følge det opp over tid, særlig når vi ser at nedgangen kommer samtidig med nedgang i ressurser. Elevundersøkelsen er fra sen høst Resultatene for alle skolene i Hole er veldig bra og ligger over landsgjennomsnittet. Skolene jobber likevel med forbedringsområder, ikke fordi resultatet er lavt, men vi ønsker at alle elevene skal ha en faglig og sosial utvikling. De skal ha et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever, lek, læring trivsel og mestring. Vi ønsker at de skal klare å gjennomføre videregående skole og mestre livet. Når det gjelder mobbing er vi likevel svært oppmerksomme, da vi har ulike resultater på ulike trinn, hvor det på noen trinn er mobbing. Dette jobber skolene godt med. Hole kommune ligger fremdeles over landssnittet på antall elever som får spesialundervisning, men vi har færre lærertimer brukt til spesialundervisning. Dette betyr at vi har flere elever som får spesialundervisning i grupper. Antall elever som får og antall lærertimer brukt til spesialundervisning er likevel betraktelig redusert de fire siste årene. Vi ser at vi er på god vei mot målet, men har likevel et stykke igjen. Målet vårt er at flest mulig elever skal få sin opplæring innenfor ordinær undervisning og at de som får spesialundervisning er de som har helt spesielle behov og har behov for en til en oppfølging. Hole kommune driver grunnskoleopplæing for voksne etter 4A for Oslo kommune. I tillegg kjøper kommunen grunnskoleopplæring for voksne av Ringerike kommune, Læringssenteret for voksne. Her er det minoritetsspråklige som går. Vi får støtte for flyktinger, men skal de ha grunnskoleopplæring for å kommue videre i et utdanningsløp utover introdusjonstilbudet og norsk og sammfunnsfag som de har rett og plikt til, må kommunen betale for dette. Ungdata-undersøkelsen har kommet med noen tall som viser at det er gode resultater i Hole kommune, for ungdommene våre. Hovedrapporten blir ferdig og presentert i slutten av oktober, og tas derfor ikke med i denne rapporten, men kommer som en egen rapport. Side 4 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Plan for Holeskolen har følgende mål: 3.2 Alle medarbeidere er ressurser på sine omfåder De ansatte har god kompetanse på sitt område 3.4 Holeskolen har tilstrekkelig med ressurser Det er nok lærerressurser til å ta vare på elevene faglig og sosialt Det er nok ressurser til at det er maks 15 elever pr kontaktlærer Det er nok lærerressurser og areal til å ivareta faglig styrking og tilpasset opplæring, slik at de praktiske fagene ikke har flere enn 15 elever og slik at man får delt noen av basisfagene Det er nok ressurser til å ivareta elever med helt spesielle behov Side 5 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

11 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 78,1 74,3 78,9 73,3 72,5 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,4 99,3 94,7 97,4 99,3 Hole kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 6 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering I forhold til kompetanse ser vi at Holeskolen de siste 5 årene har hatt lærere med god kompetanse. Det siste året i nesten 100%. Holeskolen har i alle år fått god søkermasse til ledige stillinger. Når vi ser på elevtallet, har det de 5 siste årene vært økende, mens vi ser at årsverk med undervisningspersonale/lærere har gått ned. Dette viser oss at budsjettene ikke er økt i takt med elevtallet. Dersom antallet nye elever ikke fyller opp klassene som allerede eksisterer, men gjør at det blir en "klassesprekk" og gir nye/flere klasser (når elevtallet overstiger 28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet pr. klasse), går timene bort til ordinær undervisning på bekostning av styrking. Det er lovpålagt å ha noe styrking på trinn. Regjeringen har også gitt noe ekstra midler til styrking på trinn, og dette kan brukes på disse trinnene og tas bort om de ikke rapporteres på dette. På andre trinn er det stort sett en lærer pr. klasse, grunnet stigende elevtall og nedgang i ressurser. Antall elever pr. undervisningspersonalet har gått opp. Inn i disse tallene er også undervisningspersonalet til elever med spesialundervisning alene eller i små grupper talt med. Det vil si at om en elev tas ut av en klasse på 26 elever, regnes det 13 elever pr. lærer, selv om det i prinsippet er 25 i gruppa og 1 alene, som et forenklet eksempel. Rundt 11 elever pr undervisningspersonale er ikke mye, men når vi vet at vi har høyt antall elever med spesialundervisning, ser vi at elever kan være ute i gruppe eller alene, og resten av elevene blir igjen i store grupper Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Plan for Holeskolen har følgende mål: 3.4 Holeskolen har tilstrekkelig med ressurser Det er nok ressurser til å ta vare på elevene faglig og sosialt Det er nok ressurser til at det er maks 15 elever pr kontaktlærer Det er nok lærerressurser og areal til å ivareta faglig styrking og tilpasset opplæring, slik at de praktiske fagene ikke har flere enn 15 elever og slik at man får delt noen av timene i basisfagene Det er nok ressurser til å ivareta elever med helt spesielle behov Det er nok ressurser til å ha oppdatert undervisningsmateriell slik at medarbeiderne har et godt utgangspunkt for variert undervisning Side 7 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tabellen viser lærertetthet på trinn, trinn og hele kommunen i ordinær undervisning i Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Tallene på lærertetthet er forbundet med usikkerhet, da det er rom for å føre ressusene ulikt i de ulike kommunene. Barnetrinnet i Holeskolen har alltid sett ut som om vi har færre elever pr. lærer, samtidig som vi i noen år har fått midler fordi vi har vært blant de dårligste i landet. Disse midlene synes jo også på tallene nå. Vi har også ligget høyt fordi timer til spes.ped er med i regnestykket på lærertetthet. Hole ungdomsskole har alltid hatt relativt store grpper pr. lærer i fht. snitt i kostragruppe 8, Buskerud og nasjonalt. Selv om HUS har noen gruppedelinger i basisfagene på grunn av styrking framfor spes.ped timer (sakkyndige rapporter som sier at blir styrkingen borte, skal det være spes.ped.timer), har de lite deling i kunst og håndverk, og det er store grupper i fremmedspråkene og valgfagene. Det ser for alle skolene ut som om vi er innenfor, eller nesten innenfor på HUS, målet om 15 elever pr. kontaktlærer. Det er likevel dette skoleåret, flere lærere som har vært kontaktlærer for grupper på mellom 20 og 25. Dette har med tilfeldig fordeling av elevtallet å gjøre, men det er likevel mange elever som skal følges opp med samtaler sosialt og faglig. Vi ser at når man har så store grupper, blir det slitasje på lærerne, og de opplever at de får fulgt opp den enkelte elev dårligere. Vi har hatt tilfeller av lærere som har sluttet av denne årsaken dette skoleåret. Vi ser et økende antall elever med skolevegring i alle aldersgrupper. Dette er det kontaktlærerne som skal stå nærmest til å følge opp. Når det gjelder ressurser til lærebøker, har ikke skolene penger nok til å fornye disse etter hvert som det trengs i fht. at de begynner å bli gamle og utdaterte i fht. relevant stoff og innhold i fht. nye læreplaner. Ansatte bruker også mye tid på å "lappe sammen" slitte bøker, så de kanskje holder et år til. Lærene har heller ikke muligheten til å utnytte de digitale læremidlene som finnes for å drive tilpasset opplæring da skolene ikke har midler til lisenser eller digitalt utstyr. Side 9 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

15 Kan inneholde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Plan for Holeskolen har følgende mål som dekkes i målinger i elevundersøkelsen: 1.2 Elevene opplever et trygt og inkluderende miljø på skolen og skoleveien 1.3 Elevene opplever at læring er meningsfylt og viktig 1.4 Elevene opplever medvirkning 1.5 Vurdering for læring brukes i alle fag Side 10 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

16 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tabellen viser samlet resultat i 7. trinn fra elevundersøkelsen i Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tabellen viser 7. trinn delt på skolene og årsall i Hole kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tabellen viser elevundersøkelsen på trinn på HUS i Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering De to første diagrammene er barneskolene representert ved 7. trinn, det første sammenlignet med kostragruppe 8, Buskerud og Nasjonalt, og det andre Hole kommune og hver av skolene sammenlignet med seg selv de fire siste årene. Det tredje diagrammet er Hole ungdomsskole representert ved 10. trinn sammenlignet med både kostragruppe 8, Buskerud og nasjonalt, de fire siste årene. Skolene tar elevundersøkelsen på alle trinn fra 5. trinn og oppover, men det er 7. og 10. trinn som er de resultatene som offentliggjøres. Skolene jobber likevel med resultatene fra alle trinnene. For første gang ligger barneskolene under alle sammenligningsgruppene på disse oversiktene.hole har alltid ligget høyt i fht sammenligningsgruppene. Det er bekymringsfult at skåren går ned, samtidig vet vi at dette er en variasjon med de ulike kullene vi har. Vi ser ofte at resultatene går opp eller ned i fht. hva vi har å jobbe med, når det er såvidt små kull som vi har i Hole. Det mest bekymringsfulle er skåren på mobbing, her ligger alle skolene alt for høyt. Dette stemmer med det skolene faktisk kjenner til av saker de jobber med. Dermed ser det ut som vi har "kontroll" og tar tak i sakene som er. Når det gjelder læring og læringskultur, ser vi også at vi har en lavere skåre enn tidligere. Det vil si at det kan ha vært mye uro, og at man føler at det ikke er rom for å gjøre feil. Dette går både på trygghet, men også muligheten for arbeidsro. Skolene jobber mye med dette, slik at elevene skal ha arbeidro, trygghet til å komme med innspill, det å stå for egne meninger og at det er lov å være flink. Når det gjelder medvirkning har vi alltid hatt en noe lav skåre. Elevene føler likevel at det er godt elevrådsarbeid, og at de der får medvirke. Denne skåren peker også på medvirkning på lekser og skolearbeid, og mange elever mener de ikke blir hørt, hvis deres stemme ikke får gjennomslag, derav lav skåre. Dette er likevel noe vi jobber kontinuerlig med, slik at elevene kan være med å styre innholdet i egen læring best mulig, selv om læreren er fagpersonen. Vurdering for læring har og en relativt lav skåre, selv om dette er noe Holeskolen har jobbet mye med tidligere. Det kan være en sammenheng med at man ikke har hatt fokus på det, eller at man når man går over til andre satsningsområder, ikke har implementert dette godt nok. Her må vi helt klart sette fokus på området igjen, da dette er en forskrift, og elevene skal trekkes med i vurderingsarbeidet. Hole ungdomsskole, representert ved 10. trinn, har bedre tall på mobbing enn barneskolene. Likevel er tallet på elever som svarer at de har blitt mobbet for høyt også her. Men skolen er tydelig på at det samsvarer med de sakene de har jobbet med, dermed ser vi at vi har "kontroll" og får tatt tak i sakene som er. Når vi ser på skåren til HUS, ser vi at de ligger høyere enn både kostragruppe 8, Buskerud og nasjonalt. De ligger godt an på læringskultur og mestring, det vil si at det er lov å være flink, det er et trygt miljø for læring og det er arbeidro for elevene. Når det gjelder elevdemokrati, ser vi at vi ligger lavt, men høyere enn de vi sammenlignes med. Her gjelder nok det samme som for barneskolen, elevråd gjør en svært god jobb, men opplevelsen av å bestemme over fagene og temaene er nok ikke slik som eleven ønsker, og dermed slår det slik ut. Vurdering for læring har en høy prioritert på Hole ungdomsskole, likevel får det en for lav skåre i fht. hva vi ønsker. Her må vi nok som på barneskolen, både ha fokus på det, men også bli flinkere til å involvere elevene i språket som gjelder vurdering, slik at de forstår at de er deltakende i vurderingen. Side 14 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Plan for Holeskolen har følgende mål: 1.2 elevene opplever et trygt og inkluderende miljø på skolen og på skoleveien Elevene opplever gruppetilhørighet og føler stolthet for skolen sin og Holeskolen Elevene opplever et mobbefritt miljø og at det er tiltak som forebygger mobbing som bl.a. Trivselslederprogram og "Det er mitt valg" Elevene opplever at det er trygg skolevei og trygt på skolebussen Mobbing 7. trinn i Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mobbing 10. trinn i Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Barneskolene, representert ved de som var 7. trinn skoleåret 2016/2017, har mye mobbing. Når vi ser på tallene de fire siste årene på barnetrinnet, ser vi at det svinger svær mye med kullene. Det samme ser vi på ungdomsskolen. Vi går fra et år å nesten ikke ha mobbing, til neste år å ha svært høye tall. Samtidig er det viktig å se tallene bak prosentene. På barnetrinnet utgjør de 11,4 % 9,5 elever fordelt på de tre barneskolene, og på HUS utgjør de 7,4 prosentene 5 elever. Det er for mange elever, men vi ser likevel at tallen ikke blir så høye når vi setter antall elever. Det er viktig å forebygge mobbing, men når det er noe, er det like viktig å fange opp og jobbe med sakene, slik at vi kan få stoppet det. Rektorene jobber her veldig bevisst med sitt personale, men jobber også mye med de sakene som dukker opp som mobbesaker, slik at de får laget planer og satt en stopper for det. Alle skolene i Hole har et program for å avdekke mobbing eller oppdage elever som kan være i faresonen. Dette er ikke-anonyme undersøkelser. Det betyr at skolene er mye bedre rustet til å ta tak i Side 16 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. disse sakene når de gjør disse undersøkelsene minst to ganger i året, framfor det de får ut av elevundersøkelsen. De kan ta tak i situasjonene og starte med en gang, uten å måtte gjette seg til hvor de skal ta tak. Vi ser at det er utfordrende med nye digitale arenaer for mobbing, hvor ansvaret blir lagt til skolen uansett hvilken tid på døgnet mobbingen skjer. Dette oppfølgingsarbeidet krever mye ressurser fra skolens ansatte. Dette har blitt mer krevende for skolene når ressursene har gått ned. April 2017 hadde vi Holeskolekonferansen for første gang. Her hadde vi fullt fokus på mobbing og hvordan vi jobber med dette. Vi ser at vi har mye bra, men kan jobbe enda bedre for å bli mer like skolene imellom. Side 17 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Resultater lesing 1. trinn Her kan man se kartlegging i lesing på 1. trinn, våren Dette er viktige tall for lærerne i deres undervisning for å se på hvordan man skal jobbe videre med gruppa og den enkelte elev. Dette er også viktige tall for å se på systemene våre. Man må være klar over at dette ikke er en sammenligning mellom skolene, da elevgrunnlaget er for lite og ulikt til å få noe generelt grunnlag her. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tilrettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestring. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Fra Målekortet for budsjettåret 2017 har vi at 90% av elevene skal være over kritisk grense. Lesing 1 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Med resultatet vist i tabellen, ser vi at med få unntak er over 90% av elevene bedre enn kritisk grense. Dette er meget bra, da veiledningen til prøven sier at det er godt resultat om 80% er over kritisk grense. Dette er et godt utgangspunkt for den videre leseopplæringen. Den styrkingen av lærertetthet som har kommet nasjonalt fra de to siste årene, er kanalisert mest mot 1. og 2. trinn, og ser ut til å ha hjulpet noe på resultatet Resultater lesing 2. trinn Her kan man se kartlegging i lesing på 2. trinn, samtidig kan det sammenlignes med resultatene til de samme elevene når de gikk i 1. trinn. Alle testene er ikke like, så man kan ikke sammenligne direkte resultat for resultat, men man kan se om skolen har klart å få flere elever over kritisk grense. Dette er viktige tall for lærerne i deres undervisning i fht. hele trinnet og den enkelte elev, men også for å se på systemene i skolen. Man må være klar over at dette ikke er en sammenligning mellom skolene, da elevgrunnlaget er for lite og ulikt til å få noe generelt grunnlag. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tilrettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestring. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Fra Målekortet for budsjettåret 2017 har vi at 90% av elevene skal være over kritisk grense. Lesing 2 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lesing 1 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Når vi sammenligner elevene med seg selv, ser vi at skolene har omtrent samme antall over kritisk grense i 2.trinn som det det var i 1. trinn. Selv om vi på 2. trinn ikke har nådd målet om at 90 % skal være over kritisk grense, så har elevene holdt seg og gått litt opp. Dette blir viktig for lærerne og skolelederne og følge med på videre framover, og sette inn ekstra tiltak i fht. lesing på disse elevene, slik at de kan heve seg enda mer og bli funksjonelt gode lesere. Den styrkingen av lærertetthet som har kommet de siste to årene, er kanalisert mest mot 1. og 2. trinn, og ser ut til å ha hjulpet noe på resultatet Resultater lesing 3. trinn Her kan man se kartlegging i lesing på 3. trinn, så kan man sammenligne resultatene på de samme elevene når de gikk i 2. trinn og i 1. trinn. Alle testene er ikke like, så man kan ikke sammenligne direkte resultat for resultat, men man kan se om man har klart å få flere elever over kritisk grense. Dette er viktige tall for lærerne i deres undervisning, men også for å se på systemene våre. Man må være klar over at dette ikke er en sammenligning mellom skolene, da elevgrunnlaget er for lite og ulikt til å få noe generelt grunnlag. Side 20 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tilrettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestring. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Fra Målekortet for budsjettåret 2017 har vi at 90% av elevene skal være over kritisk grense. Lesing 3 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lesing 2 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lesing 1 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Når vi ser på resultatene for 3. trinn, våren 2017, er skolene under målet om 90% over kritisk grense. Dette er riktig nok et høyt mål i fht. veilederen, som sier at 80% bør være over kritisk grense. Men når vi sammenligner elevene med seg selv, ser det ut som om resultatene er svakere på 3. trinn enn når de samme elevene gikk i 1. og 2. trinn. Det blir for skolene viktig å følge opp den andre leseinnlæringen, og sette inn tiltak for å heve flere elever opp på et godt lesenivå. Det kan se ut som Sundvollen og Røyse må se på systemet sitt eller om det kan være utfordringer i elevgruppa som fører til resultatene. Det vil være vanskelig å si noe om når det er få elever, men samtidig har ledelsen og lærerne mer kjennskap til den enkelte elev. Vik har også gått ned, men ligger med mellom 80 og 90% av elevene over bekymringsgrensen. Her vet vi også at det i disse årene er kuttet i budsjettet og lærertetthet, og skolene gikk fra nesten dobbelt lærertetthet til en lærer pr klasse pr time. Mobbetallene er også høye på dette kullet Resultater regning 1. trinn Her kan man se kartleggingsresultaer i regning på 1. trinn. Dette er viktige tall for lærerne i deres undervisning for å se hvordan de skal jobbe med det enkelte barn, men også for å se på systemene våre. Man må være klar over at dette ikke er sammenligning av skolene, da elevgrunnlaget er for lite og ulikt itl å få noe generelt sammenligningsgrunnlag. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tirettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestrin. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Side 23 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Regning 1 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Side 24 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Når vi ser på tabellene, er det viktig å forstå at dette er et verktøy for lærer og skoleleder på den enkelte skole. Vi ser på alle skolene at 85% er over bekymringsgrensen. Dette er gode resultater, og innenfor det veilederen sier om antall som bør være over. Skolene skal likevel jobbe for å trekke elevene opp, slik at flere elever kommer over bekymringsgrensen Resultater regning 2. trinn Her ser man kartlegging i regning på 2. trinn, og har med resultatene for de samme elevene når de gikk i 1. trinn året før. Alle testene er ikke like, så man kan ikke sammenligne direkte resultat for resultat, men man kan se om skolen har klart å få flere elever over kritisk grense. Dette er viktige tall for lærerne i deres undervisning, og for skolelderne for å se på systemene våre. Man må likevel ha med seg at dette ikke er noen sammenligning mellom skolene, da elevgrunnlaget er for lite og ulikt til å få noe generelt grunnlag for dette. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tirettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestrin. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Side 25 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Regning 2 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skjermbilde Regning 1. trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Når vi ser på tabellene, er det viktitg å forstå at dette er et verktøy for lærer og skoleleder på den enkelte skole. Her varierer det med framgang mellom skolene, og her må lærere og skoleledere inn og se om det er spesielle forhold som gjør dette, eller om de må jobbe på system. Det er viktig å være klar over før man setter inn tiltak. Her må Sundvollen som har gått mye ned og ligger lavt, men bare 65% over bekymringsgrensen, inn og se på systemene og følge opp om det er tilfeldig eller om det er de samme temaene elevene ikke mestrer. Dette vil være viktig informasjon for lærere og skoleledelsen. Røyse har gått litt ned, men innenfor normalen, mens Vik har gått noe opp Resultater regning 3. trinn Her kan man se kartlegging i regning på 3. trinn, så kan man sammenligne med resultatene på de samme elevene når de gikk i 2. trinn og 1. trinn. Alle testene er ikke like, så man kan ikke sammenligne direkte resultat for resultat, men man kan se om man har klart å få flere elever over kritisk grense. Dette er viktige tall for lærerne i deres undervisning, og for å se på sysemene. Mna må være klar over at dette ikke er sammenligning av skolene, da elevgrunnlaget er for lite og ulikt til å få noe generelt grunnlag. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tirettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestring. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Side 28 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Regning 3 trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skjermbilde regning 2. trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 30 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skjermbilde regning 1. trinn PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Når vi ser på tabellen over, er det viktig å forstå at dette er et verktøy for lærer og skoleleder på den enkelte skole. De kan se om det er elevgruppa som har noen utfordringer eller om det er systemet de må jobbe med. Antall elever på hver enkelt skole er for få til å gi et generelt grunnlag som gjør at man kan sammenligne skolene. Når vi ser på tallene ser vi at Vik skole har gått litt ned, men hadde nesten 100% over bekymringsgrensen, så nedgangen er naturlig. Vi ser også at Røyse skole her må inn og se nøye på om det er systemet, at alle har strever med samme temaer, eller om det er tilfeldigheter i elevgruppa som gjør at de ligger så lavt. Sundvollen oppvekstsenter ligger og lavt, og må analysere sine tall ut fra at de gikk ned i 2. trinn og litt opp igjen i 3. trinn. Det er viktig å analysere tallene for skolene, og se hvordan utviklingen til den enkelte elev har vært. Det gir verktøyet muligheter for. Skolene må lage tydelig tiltaksplan og følge denne. Side 32 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 33 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Plan for Holeskolen har følgende mål: 1.3 Elevene opplever at læring er meningsfylt og viktig Elevene opplever at det blir tilrettelagt for alle, slik at de har mulighet til å mestre gitte oppgaver. 1.5 Vurdering for læring brukes i alle fag Lærerne gir gode framovermeldinger, hva som er bra og hva som kan gjøres for at elevene skal strekke seg etter målene som er satt Mål fra Målekort i økonomidokumentet: Gjennomsnittskåre på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn på nasjonalt nivå eller høyere Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 34 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Lesing 5. trinn alle skoler Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Regning 5. trinn alle skoler Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 35 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Engelsk 5. trinn alle skoler Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 36 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Lesing 5. trinn pr skole de siste 3 år fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet Side 37 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Regning 5. trinn pr skole de siste 3 år fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet Side 38 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Engelsk 5. trinn pr skole de siste 3 år fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet Side 39 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Hole kommune ligger for første gang lavere enn både Buskerud og nasjonalt i både lesing, regning og engelsk. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette, det kan være tilfeldigheter i kullenes egenart, men det kan og ha sammenheng med at ressursene har gått betraktelig ned de siste årene, slik at der vi tidligere hadde mange timer til styrking, er det nå bare noen få timer igjen. I lesing, har vi over 33% på mestringsnivå 1. Dette er et nivå som indikerer at eleven sliter svært mye med lesing, og vil slite med lesing i fagene da det går både på hastighet og innhold. Det må settes inn klare tiltak for å få disse elevene til å bli funksjonelt gode lesere. Når vi ser på den enkelte skole, ser vi at SOS ligger godt an, med bare 11,8% på mestringsnivå 1 og nesten 30% på mestringsnivå 3 (øverste nivå på barnetrinnet). De har likevel hatt en utvikling de tre siste årene med færre elever på mestringsnivå 3. På Røyse og Vik er det henholdsvis 57% og 30% på mestringsnivå 1, og bare 14% og 19% på mestringsnivå 3. Det er alt for mange elever som ikke er funksjonelle lesere og for få gode lesere. Her må det jobbes svært bevisst med lesing de siste årene til disse elevene. Vi vet riktignok at det har vært utfordringer på disse trinnene, men det forklarer likevel ikke alt. Når det gjelder regning, ser vi at vi har noen færre elever på mestringsnivå 1 på alle skolene, enn for tre år siden, men det er flere enn for to år siden. Her er det mer likt mellom skolene og alle har i overkant av 20% på mestringsnivå 1, mens to av skolene ligger i overkant av 50% på mestringsnivå 2, her har Røyse 67%. Røyse har 9% på mestringsnivå 3, mens de to andre skolene har godt over 20%. Også i regning bør vi jobbe for å få flere opp fra mestringsnivå 1, slik at alle kan basisen i regning. Også i engelsk har vi hatt en økning av elever på mestringsnivå 1. Her ligger Røyse på 42%, mens SOS og Vik ligger på +/- 20%. SOS og Vik har også svært mange elever på mestringsnivå 2, rundt 65%, og hhv. 17 og 11 på mestringsnivå 3. Røyse har over 20% på mestringsnivå 3. Engelsk henger ofte litt sammen med norsk, sliter elevene med norsk lesing, er det naturlig at de også sliter med engelsk lesing. Samtidig ser vi noen ganger at engelske dataspill kan "redde" noen av guttene, spesielt, uten at vi kan si at det er noen årsaker. På bakgrunn av resultatetene, og også resultater av kommune- og skolebidragsindikatoere som vi fikk resultat av tidligere i år, har barneskolene satt inn klare tiltak på hvordan de skal samarbeide om fagene, og hvordan de skal jobbe med resultatene av de nasjonale prøvene, slik at elevene blir bedre i basisferdighetene, lesing, regning, skriving og engelsk. Det er satt av flere felles møtetidspunkter for dette i løpet av det kommende skoleåret, hvor de vil jobbe med både nasjonale prøver og de grunnleggende ferdighetene, ikke for å produsere gode resultater på de nasjonale prøvene, men for å få elevene til å bli bedre i lesing, regning, skriving og engelsk. Dette er et kull hvor skolene har jobbet mye med klassemiljø, slik at fokus har vært mye på dette. Det vil også påvirke resultatene i noen grad. Side 40 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 41 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Følgende mål fra Plan for Holeskolen: 1.3 Elevene opplever at læring er meningsfylt og viktig Elevene opplever at det blir tilrettelagt for alle, slik at de har mulighet til å mestre gitte oppgaver. 1.5 Vurdering for læring brukes i alle fag Lærerne gir gode framovermeldinger, hva som er bra og hva som kan gjøres for at elevene skal strekke seg etter målene som er satt Fra Målekort i økonomidokumentet står det: Gjennomsnittskåre på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn på nasjonalt nivå eller høyere Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform lesing, regning og engelsk 8. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 42 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Lesing 8. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 43 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Regning 8. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 44 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Engelsk 8. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 45 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Lesing 9. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 46 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Lesing 8. trinn bare HUS tre siste år Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hole kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Lesing 9. trinn 3 siste år. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 47 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Regning 9. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 48 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Regning 8. trinn 3 siste år. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hole kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Regning 9. trinn 3 siste år. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 49 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Engelsk 8. trinn 3 siste år. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 50 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering På HUS ser vi at vi ligger over både nasjonalt og Buskerud i resultatene i både lesing, regning og engelsk på 8. trinn, mens på 9. trinn ligger det litt under i regning og godt over i lesing. 8. trinn "speiler" arbeidet som er gjort på barnetrinnene i trinn, mens 9. trinn er arbeidet som er gjort første året på ungdomstrinnet. Når vi ser på resultatene i lesing, ser vi at de har svært få elever på mestringsnivå 1 og 2, (1 er svært lite funsjonelle lesere, 2 sliter man også med å lese fort nok eller å få med alt innhold i det man leser). Det er mange på nivå 3, 4 og 5. Dette er svært bra. Nivå 5 er svært dyktige lesere som ofte både jobber raskt og får med seg det som også står "mellom linjene". Når vi sammenligner resultatene for 8. trinn og 9. trinn (som da blir de samme elevene), ser vi at de har forbedret seg mye fra i 8. trinn å ha 24% på nivå1 og 2, til i 9. trinn å ha under 10% på nivå 1 og 2. Dette er veldig god framgang. De samme elevene hadde 34% på mestringsnivå 4 og 5 i 8. trinn og over 50% på mestrinsnivå 4 og 5 i 9. trinn. De har hevet nivået på lesing veldig og jobbet for å få mange gode lesere. I regning er det også gode resultater, bare 5% på mestringsnivå 1 på 8. trinn og 18% på mestringsnivå 2, samtidig som det er 50% på mestringsnivå 4 og 5. De elevene som nå går i 9. trinn, har bedret seg fra å ha 7,5% på mestringsnivå 1 i 8. trinn til bare 1,5% på laveste nivå i 9. trinn. De samme elevene hadde bare 22% på mestringsnivå 4 og 5 i 8. trinn, mens de hadde 40% på de samme nivåene i 9. trinn. Dette er en svært god forbedring. Så selv om jeg sa innledningsvis her at 9. trinnselevene ligger lavere enn lands- og fylkessnittet i regning, ser vi at de har gjort en svært god jobb og forbedret seg mye, med å ha fått mange elever opp et eller flere nivåer. Dette er svært bra. I engelsk har vi betraktelig færre elever på mestringsnivå 1 og 2 og mange flere på hvert av nivåene 3, 4 og 5 i 8. trinn. Dette måles ikke igjen i 9. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Del av Hovedmål i Plan for Holeskolen: Dette vil bidra til å øke antall elever som gjennomfører det 13- årige skoleløpet og sikre høy deltagelse i arbeidslivet. Side 51 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform eksamens- og standpunktkarakter i norsk, matematikk og engelsk. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 52 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Disse smamenstillingene viser sammenheng mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Når det på Hole kommune er "hull" i eksamenskarakter, er det fordi det ikke var eksamen i dette faget på de årene som mangler. For 2017 ser vi at HUS var oppe i skriftlig norsk. Hole kommune (Hole ungdomsskole) har vanligvis svært gode resultater, og ligger vanligvis over både Kostragruppe 8, Buskerud og Nasjonalt. Det gjorde vi også her. Når vi ser på eksamenskarakteren og standpunktkarakteren, ser vi at det er en liten forskjell. Vi må likevel ha med oss at eksamenskarakteren er en måling på prestasjonen eleven gjør i akkurat de timene, mens standpunkt er en måling av kompetansen over tid Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Del av Hovedmål i Plan for Holeskolen: Dette vil bidra til å øke antall elever som gjennomfører det 13- årige skoleløpet og sikre høy deltagelse i arbeidslivet. Side 53 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Jo høyere snitt på grunnskolepoeng, jo større er sjansen til at flere elever gjennomfører videregående skole. Hole ungdomsskole ligger i snitt mer enn 2 poeng over både Buskerud, landet og kostragruppe 8. Vi ligger i perioder også flere grunnskolepoeng over Ringerike, uten at det kommer direkte fram her. Det vil si at våre ungdommer ligger godt an i konkurransen om å få første valg på opptak til Videregående skoler. Dette resultatet er svært bra, og viser helt klart god jobbing fra både elevers og læreres side. Det er lov å være god og prestere i Holeskolen, det er ikke alle som har den kulturen på sine skoler. Side 54 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tilrettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestring. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utviling. Dette vil bidra til å øke antall elever som gjennomfører det 13-årige skoleløpet og sikre høy deltagelse i arbeidslivet Hole kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Hole kommune skoleeier 96,8 96,6 98,6 94,8 96,1 Kommunegruppe 08 97,9 98,0 98,6 98,4 98,1 Buskerud fylke Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1 Hole kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Hole kommune har normalt en høy andel av avgangselevene (16 år) som er registrert i videregående skoler samme år som avsluttet grunnskole. Det denne rapporten ikke fanger er elever som starter på f.eks. idrettslinje i Bærum eller Lillehammer, dvs. et annet fylke eller en nasjonal linje. Det fanger heller ikke de som begynner i private skoler i et annet land. Det vi visste om disse elevene i fjor, var at alle var inne i videregående skoler, private videregående skoler, videregående skoler utenfor Buskerud eller landet eller på AI. Alle elevene var kommet inn i et system som får dem gjennom et utdanningsløp. De som er på AI, blir gjerne geleidet videre inn i videregående skole eller i et lærekandidat-løp, som gjør at de blir satt i stand til å få en jobb senere. For inneværende år, elever som gikk ut i 2017, vet vi følgende: 65 elever har kommet inn på det de ønsket først, enten det er første ønske i offentlig eller privat 5 elever har kommet inn på andre ønsket 1 elev har kommet inn på fjerde ønsket - men har valgt å stå i det da det gir studiekompetanse som er ønskelig. Side 55 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Det vil si alle elevene som gikk ut av Hole ungdomsskole i 2017, er i videregående skoler. Dette vet vi allerede nå, før statistikken er klar, da rådgiver på HUS har undersøkt hvor elevene er, og kontaktet de som er i private skoler, eller de det har vært usikkerhet rundt Gjennomføring i forhold til karaktersnitt og fravær Når vi ser på karaktergrunnlaget fra Hole kommune/hole ungdomsskole, ser vi at snittet er høyest, eller blant de tre høyeste i Buskerud. Når vi samtidig ser på fraværstallene, ser vi at elevene som kommer fra Hole, har lavest fravær i snitt i Buskerud. Dette gir et svært godt grunnlag for gjennomføring. Selv om det gjerne er ulike elevgrupper fra ulike årskull vi snakker om her, er dette symptomatisk for Holeelevene, vi ser at vi alltid ligger høyt på resultater, lavt på fravær og høyt på gjennomføring i videregående skoler. De elevene som av en eller annen grunn ikke gjennomfører, kan ha utgangspunkt i at de av ulike årsaker ikke kan gjennomføre vanlig skolegang, og får annen oppfølging fra NAV eller Tiltak for funksjonshemmede. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Grunnskolen i Hole skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra trinn. Det skal tilrettelegges for et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene opplever lek, læring, trivsel og mestring. Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. Dette vil bidra til å øke antall elever som gjennomfører det 13-årige skoleløpet og sikre høy deltagelse. Karakterpoengsum pr kommune 2016 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 56 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Karakterpoengsum pr skole 2016 ved inntak til vgs. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 57 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Fravær pr kommune 2016 i videregående Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 58 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Gjennomføring i vgs pr kommune 2016 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Selv om vi her ser ulike kull, ved at noen har i siste tabellen avsluttet videregående skoler, og i første tabell er det karakterpoeng elevene har når de blir tatt opp til videregående skole pr kommune og pr skole, samt fraværet i et annet årskull, ser vi at Hole kommune sine elever ligger lavt på fravær, høyt på karakterpoeng, og høyest på gjennomføring. Dette er svært gode resultater som vi må fortsette å jobbe for. (Når vi ser at karakterpoeng er litt forskjellig fra Hole kommune til Hole ungdomsskole, kan det komme av elever i private skoler eller elever tilhørende Hole kommune men som bor i andre kommuner. Side 59 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense Spesialpedagogisk innsats Sammenheng mellom tallet på elever og tallet på lærer I tabellen ser vi hvordan elevtall og antall lærere har utviklet seg. Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Generelt i hovedmålet: Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. 3.4 Holeskolen har tilstrekkelig med ressurser Det er nok lærerressurser til å ta vare på elevene faglig og sosialt Det er nok ressurser til at det er maks 15 elever pr. kontaktlærer Det er nok ressurser til å ivareta elever med helt spesielle behov Side 60 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform antall elever og antall lærerårsverk de siste 5 årene. Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Side 61 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Av tabellen ser vi at antall elever har økt med 41 barn de 5 siste årene, mens antall lærere bare har økt med 1 de samme årene. Det vil si at lærertettheten har gått ned, samtidig som vi vet at det er kommet flere barn inn i skolen som krever mer spesialundervisning med en til en enn tidligere. Altså har den faktiske lærertettheten gått mer ned i vanlig undervisning enn tallene i virkeligheten viser (se avsnitt om antall elever og antall undervisningspersonale) Kontaktlærere Sammenhengen mellom antall kontaktlærere og antall elever Lokale mål Mål hentet fra Plan for Holeskolen: Generelt i hovedmålet: Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling. 3.4 Holeskolen har tilstrekkelig med ressurser Det er nok lærerressurser til å ta vare på elevene faglig og sosialt Det er nok ressurser til at det er maks 15 elever pr. kontaktlærer Det er nok ressurser til å ivareta elever med helt spesielle behov Side 62 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hole kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform antall kontaktlærere sammenholdt med antall elever over 5 år Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Side 63 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering I tabellen over ser vi at mens antall elever har økt med 42, noe ulikt mellom skolene, har antall kontaktlærere gått ned med 9, fordelt jevnt mellom skolene. Det vil si at det er flere elever pr. kontaktlærer som skal følge opp det faglige, sosiale, kontakt med hjemmet, mobbing, trakassering, etc. Dersom lærerne og skolene ikke klarer å følge opp godt her, er det ofte fare for at de som ligger i faresonen ender opp med spesialundervisning fram for å bli fanget opp tidlig nok, slik at man får satt inn tiltak for å forebygge Andel elever med spesialundervisning Holeskolen har jobbet med å få andel elever med spesialundervisning ned. Dette må være et samarbeid mellom skolene, KPPT og foreldre. Man må likevel være klar over at selv om mye handler om det organisatoriske, vil det også være noen elever som uavhengig av organisering vil trenge mye spesialundervisning eller oppfølging. Dette vil vi aldri komme utenom. Lokale mål Mål hentet fra hovedmål i Plan for Holeskolen:...Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling... Målet blir å få flest mulig til å komme inn under ordinær undervisning. Mål fra Plan for Holeskolen: 1.3 Elevene opplever at læring er meningsfylt og viktig Elevene opplever at det blir tilrettelagt for alle, slik at de har mulighet til å mestre gitte oppgaver. Med dette som utgangspunkt har vi også i målekortet sagt at "Andel elever med spesialundervisning går ned til samme nivå som Buskerud". Andel elever med spesialundervisning i Hole og Nasjonalt PNG Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 64 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering I tabellen får man dessverre ikke med Buskerud, men Buskerud og landet ligger omtrent likt. Av tabellen med andel elever som får spesialundervisning, ser vi at Hole ungdomsskole har gått ned de siste årene fra 18% tl 12%. Dette kommer av at de har mange nok paralleller på hver trinn til å klare å organisere elevene på måter som gjør at vi klarer å utnytte ressursene godt, og organisere elevene slik at flest mulig er innen for det ordinære med tilpasset opplæring. På grunn av denne organiseringen, og på grunn av økningen i elevtall, har ikke HUS kuttet på lærertimer til ordinær undervisning. Gruppene har blitt større. Når det gjelder barneskolene, ser vi at de over flere år har hatt en nedgang, men det siste året har det vært en økning igjen. Det er imidlertid riktig å tenke at det skal gå ned i ungdomsskolen og øke noe på de yngste, eller stå stabilt der, i fht. tidlig innsats. Her kan det se ut som om økningen kommer noe av nedskjæringen og mulighetene til å drive tilpasset opplæring, dermed har henvisningene til KPPT økt. Vi ser også at det er vanskeligere å organisere hensiktsmessig når man har færre klasser pr. trinn. I Hole har vi hatt en nedgang de 5 siste årene med ca 2%, men har stått stille eller gått litt opp på barneskolene. Vi må fortsette arbeidet med å få andel elever som får spesialundervisning ned på alle skolene, men vi ser at det kan bli vanskeligere når ressursene er knappere, i fht. til å se gode muligheter til organisering og tilpasset opplæring Andel timer med spesialundervisning av lærertimer totalt Holeskolen jobber med å få både andel elever og andel timer med spesialundervisning ned. Dette må være et samarbeid mellom skolene og KPPT. Man må likevel være klar over at selv om mye handler om det organisatoriske, vil det også være noen elever som uavhengig av organisering vil trenge mye spesialundervisning eller oppfølging. Dette vil vi aldri komme utenom. Skolene har i større grad enn tidligere elever med svært store behov for voksentetthet og tilrettelegging. Lokale mål Mål hentet fra hovedmål i Plan for Holeskolen:... Alle elevene skal ha en sosial og faglig utvikling... Målet blir å få flest mulig til å komme inn under ordinær undervisning. Side 65 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Andel timer til spesialundervisning av lærertimer totalt.png Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder antall timer som brukes, ser vi at tabellen at i fht. de vi sammenligner oss med, inkl. kostragruppe 8, så ligger vi 3. nederst, selv om vi har gått litt opp igjen siste året. Det er mange elever i Holeskolen som har en til en dekning, og det betyr at vi har en god andel timer på få elever, som er det man ønsker å få til. De som virkelig trenger timene skal ha spesialundervisning, de andre bør innenfor det ordinære. Det at vi ligger ganske lavt i fht. andre kommuner, med høy andel elever som har spesialundervisning, betyr at vi også har ganske mange elever som har timer i grupper eller har få timer. Det er disse elevene vi må jobbe for å få innenfor det ordinære selv om noen av dem også vil ha behov framover. Side 66 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskoleopplæring for voksne Det har vært opplæring i flg Opplæringslova 4A-1 og 4A-2, i det alt vesentlige 4A-2, for beboere ved Solstad bo- og omsorgssenter, Nøstret bo- og omsorgssenter samt Hvalheim bo- og servicesenter skoleåret Oslo kommune har derfor inngått en avtale md Hole kommune slik at disse beboerne får den opplæringen de har krav på. Ekstern voksenopplæring som ligger administrert under Hole ungdomsskole er ansvarlig for opplæringen, og Oslo kommune betaler lønn til læerer, 20% ledelse, administrasjons- og driftsutgifter til Hole kommune. Oslo kommune godkjenner budsjettet. Elevgrunnlaget i psykiatrien er nokså stabilt, og det er ikke store forandringer der. Det har vært 11 elever fra Oslo kommune i psykiatrien fra august 2016, og fra har det vært 12 elever. Hole kommune er avhengig av et stabilt elevgrunnlag som benytter dette tilbudet, for å få dekket utgiftene. Vi ser fremdeles at eleven blir yngre. Hole kommune har også avtale med Ringerike kommune om plasser på Læringssenteret for voksne. Her går flyktninger og innvandrere med rett til opplæring. Kommunen får dekket introduksjonstilbudet, norsk og samfunnsfag for 3 år. Det er nå inngått en ny avtale med Ringerike kommune, en vertskommuneavtale som belager seg på innbyggertallet. Det gjør at avtalen blir dyrere enn at vi betaler for de som faktisk går der. Samtidig så har de et fagmiljø og et tilbud som vi vil slite med å stable på beina selv. Side 67 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Internkontrollen for skolene i Hole er delt i to. Alle tjenestestedene er pålagt å rapportere på økonomi, sykefravær med oppfølging, vernerunde i fht. fysisk miljø, medarbeiderundersøkelse og innbyggerundersøkelse. For skolene spesielt er det å følge opp elevenes psykososiale miljø - 9a, Plan for Holeskolen, elevundersøkelsen, nasjonale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, spekter eller klassetrivselsundersøkelse og målekort. Tjenesteleder gjennomfører jevnlige samtaler med rektorene for å følge opp rapportene. Plan for Holeskolen vil bli rapportert inn med en del av målene i tilstandsrapporten, og noe i økonomirapporten, forøvrig vil målene her bli tatt opp med rektorene i forhold til skolenes fokusområder. Side 68 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Tilstandsrapporten gir et innblikk i hvordan det står til i Holeskolen og hvordan måloppnåelsen er. I Plan for Holeskolen er det ikke mål om å ligge på eller over landsgjennomsnittet, men likevel ser skolene til det. Skolene ligger stort sett på eller over landssnittet, men vi ser at vi har gode resultater på ungdomsskolen. Hole kommune viser seg å være en litt "atypisk" kommune, hvor vi har litt dårlige resultater for de yngste elevene ( trinn), middels gode resultater for mellomtrinnet ( trinn) og svært gode resultater for ungdomstrinnet ( trinn). Svært mange andre kommuner er motsatt. Vi jobber nå for å heve resultatene for de yngste elevene, og mener med det at vi samtidig vil få enda bedre resultater for mellom- og ungdomstrinnet. Holeskolen er kjent for et høyt læringstrykk, det er lov å være god. Dette er viktig for resultatene. Selv om vi har gode læringsresultater, ser vil likevel en svak nedgang i resultatene over år, og særlig for de yngste. Dette bekymrer, og vi undres om dette har sammenheng med nedgang i ressurser. Det er helt klart færre timer i skolen til styrking av både basisfagene og andre fag, dermed kan man slite mer med tilpasset opplæring. Elevundersøkelsen holdes i desember hvert år. Vi opplever at dette er en undersøkelse som elevene tar på alvor. Resultatene for skolene ligger stort sett over landsgjennomsnittet, men vi jobber likevel med forbedringspunkter, etter hva den enkelte skole ser de skårer lavt på. Elevundersøkelsen avdekker også at det er mobbing i Holeskolen, og at det på enkelte trinn er mer enn på andre trinn. Dette tar skolene på alvor, og vi ser at vi har "kontroll" i den grad vi kan si det, da tallene stemmer med antall saker skolene jobber med. I tillegg til elevundersøkelsen, tar skolene et program som heter Spekter eller Klassetrivsel, som ikke er anonyme. Dette hjelper oss enda bedre til å avdekke og ta tak i saker. Dette skoleåret var elevene på Hole ungdomsskole oppe i norsk skriftlig eksamen. Her er karakterene langt over snittet i Buskerud og landssnittet. Samtidig så ser vi at vi ikke har store avvik på standpunkt og eksamenskarakter i samme fag. Dette tyder på at vi har et høyt nivå. Hole ligger fortsatt 3% over landsgjennomsnittet i antall elever som får spesialundervisning, men vi har gått betraktelig ned over flere år, og Hole ungdomsskole har gått ned mest med 6%. Dette kommer at med tre paraleller har de mulighet til å organisere elevene slik at de får bedre tilpasset opplæring uten å nivådele dem. Målet vårt på sikt er å komme ned på landssnittet i andel elever, men dette er ikke noe skolene klarer alene, men må samarbeide med KPPT og foreldrene. I tillegg til de nasjonale parameterne, er det måloppnåelsen i forhold til Plan for Holeskolen vi skal måles på. Målene i planen får vi mye svar på gjennom kartleggingsprøver og elevundersøkelsen. Vi ser at resultatene har gått ned, samtidig som ressursene har gått ned, de tre siste årene. Vi jobber intenst for å snu denne trenden, men det vil også være nærliggende å tenke at vi kunne gjort det bedre om vi hadde hatt muligheten til å dele elevene i mindre grupper i basisfagene. Selv om en del forskning sier at det er relasjonen mellom lærer og elev som betyr noe, ikke antall elever pr. lærer, er det nærliggende å tenke at man får bedre relasjon om det er færre elever og foreldre læreren skal bygge relasjonen til. Det vil også være lettere å lage intensivkurs (noe som vi vet hjelper) om vi har ressursen til å dele i basisfagene. Side 69 av 69 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hole - skoleåret september 2017

75 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Marthe Hagelsteen FE - 033, TI - &16 17/2064 Saksnr Utvalg Type Dato Valgkomiteen PS 048/17 Kommunestyret PS Søknad om fritak fra politiske verv Annlaug Helgerud Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommuneloven Valgloven Underretning sendes: Søker Den som oppnevnes Rådmannens innstilling Saken legges frem for valgkomiteen uten innstilling. Saksopplysninger Annlaug Helgerud søker om fritak fra sine politiske verv for resten av kommunestyreperioden. Søknaden begrunnes med en arbeidssituasjon som ikke er forenlig med sitt verv som folkevalgt. I kommunelovens 15.2 står det følgende: "Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet." I forklaringen til kommuneloven står det følgende: "Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører". Annlaug Helgerud innehar følgende politiske verv: Kommunestyret - fast Formannskapet - vara Plan- og miljøstyret vara Dersom Helgerud innvilges fritak rykker Cedrik Skjerven opp som fast representant i kommunestyret. Sven Alexander (H) rykker inn som siste vara. Høyres liste i kommunestyret ser slik ut:

76 1. Per R. Berger 2. Elisabeth Klever 3. Per Christian Gomnæs 4. Christopher Amundsen Wand 5. Nils Henrik Wærstad 6. Frederik Wilhelm Lindvard Skarstein 7. Sjur Tandberg 8. Jan Egil Lyng 9. Annlaug Helgerud Vara 1. Cedrik Skjerven 2. Snorre Leivestad 3. Jo Henriksen 4. Magnus Aareskjold Fredriksen 5. Maria Thunshelle 6. Eirik Nørgaard 7. Lise Tandberg 8. Nils Herman Kiær 9. Torgeir Thunshelle 10. Rolf Vigo Novsett 11. Lidia Myhre 12. Morten Mack Berger 13. Merete Riiber Sollien Sammensetningen i formannskapet er som følger: Medlem: Varamedlemmer: 1. Per R. Berger (H) 1. Sjur Tandberg (H) 2. Elisabeth Klever H) 2. Christopher Wand (H) 3. Frederik W.L. Skarstein (H) 3. Per Christian Gomnæs (H) 4. Atle Haglund (FRP) 4. Jan Egil Lyng (H) 5. Hege I. Fossum (KRF) Jørn Øverby (FRP) fritatt til 14. januar 5. Nils H. Wærstad (H) Kristin Remme (H) fritatt inntil videre 6. Annlaug Helgerud (H) 6. Jørn-Inge Frøshaug (AP) 1. Kristin V. Jansen (AP) 7. Isabella Tangen (AP) 2. Tom Olsen (AP) Helene Bøsei Olsen (AP) fritatt inntil videre 3. Svein Solheim (Ap) 8. Kristin F. Bjella (SP) 1. Tore Ellingsen (SP) 9. Beate Føli (SV) 1. Kristin V.Jansen (AP) Sammensetningen i plan- og miljøstyret er som følger: Medlem Varamedlemmer: Jørn Øverby (FRP) fritatt til Sjur Tandberg 2. Per Christian Gomnæs (H) 2. Annlaug Helgerud (H) 3. Maria Thunshelle (H) 3. Lise Tandberg (H) 4. Nils H. Wærstad 4. Eirik Nørgaard (H) 5. Atle Haglund (erstatter jørn) 5. Cathrine Skaune (FRP) 6. Nils Herman Kiær (H) 5. Tom Olsen (AP) 1. Morten Heggelund (AP) 2. Ingeborg Høy (AP) 3. Andrea Amalie Gjersvold (AP) 6.Tore Ellingsen (SP) 1. Anita H. Gomnæs (SP) 2. Nils Erik Frøhaug (SP) 3. Beate Føli 7. Ingen oppnevnt 1. Øystein Haugerud (MDG) - fritatt 2. Vivian Lunde (MDG) - søker fritak 3. Åsmund Bergwitz (MDG) fritatt

77 Konklusjon Valgkomiteen vurderer Annlaug Helgerud sin søknad om fritak og legger frem forslag til innstilling ovenfor kommunestyret.

78 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Marthe Hagelsteen FE - 033, TI - &16 17/2092 Saksnr Utvalg Type Dato Valgkomiteen PS 049/17 Kommunestyret PS Søknad om fritak fra politiske verv Silje Amundfoss Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Valgloven Kommuneloven Underretning sendes: Rådmannens innstilling Saken legges frem for valgkomiteen uten innstilling. Saksopplysninger Silje Irene Glimsdal Amundfoss (Mdg) søker fritak fra sine politiske verv. Amundfoss begrunner søknaden med helsemessige årsaker. I kommunelovens 15, nr. 1 og 2 står det følgende: "1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet." Silje Irene Glimsdal Amundfoss har følgende politiske verv: Kommunestyret: vara Dersom Amundfoss innvilges fritak rykker Borgny Berglund (Mdg) opp som fast medlem i kommunestyret. Konklusjon Valgkomiteen vurderer Silje Irene Glimsdal Amundfoss sin søknad om fritak og legger frem forslag til innstilling ovenfor kommunestyret.

79

80 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Marthe Hagelsteen FE - 033, TI - &16 17/2118 Saksnr Utvalg Type Dato Valgkomiteen PS 050/17 Kommunestyret PS Søknad om fritak fra politiske verv Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Valgloven Kommuneloven Underretning sendes: Den/de som oppnevnes Rådmannens innstilling Saken legges frem for valgkomiteen uten innstilling. Saksopplysninger Vivian Lunde (Mdg) søker om fritak fra sine politiske verv for resten av kommunestyreperioden. Søknaden begrunnes med personlige forhold. I kommunelovens 15.2 står det følgende: "Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet." I forklaringen til kommuneloven står det følgende: "Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører". Vivian Lunde innehar følgende politiske verv: Kommunestyret fast medlem Plan- og miljøstyret - vara Valgkomiteen vara

81 Dersom Lunde innvilges fritak rykker Inger Grete Narum opp som fast representant i kommunestyret. Mdg sin liste i kommunestyret ser slik ut: 1. Vivian Lunde Vara 1. Inger Grete Narum 2. Sile Irene G. Amundsen Sammensetningen i plan- og miljøstyret er som følger: Medlem Varamedlemmer: Jørn Øverby (FRP) fritatt til Sjur Tandberg 1. Per Christian Gomnæs (H) 2. Annlaug Helgerud (H) 2. Maria Thunshelle (H) 3. Lise Tandberg (H) 3. Nils H. Wærstad 4. Eirik Nørgaard (H) 4. Atle Haglund (erstatter jørn) 5. Cathrine Skaune (FRP) 6. Nils Herman Kiær (H) 5. Tom Olsen (AP) 1. Morten Heggelund (AP) 2. Ingeborg Høy (AP) 3. Andrea Amalie Gjersvold (AP) 6. Tore Ellingsen (SP) 1. Anita H. Gomnæs (SP) 2. Nils Erik Frøhaug (SP) 3. Beate Føli 7. Ingen oppnevnt 1. Øystein Haugerud (MDG) - fritatt 2. Vivian Lunde (MDG) - søker fritak 3. Åsmund Bergwitz (MDG) fritatt Konklusjon Valgkomiteen vurderer Vivian Lunde sin søknad om fritak og legger frem forslag til innstilling ovenfor kommunestyret.

82 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Marthe Hagelsteen FE /2107 Saksnr Utvalg Type Dato Valgkomiteen 051/17 Kommunestyret PS Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering av reglement Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommuneloven Underretning sendes: Folkevalgte PS Vedlegg: Reglement - Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering Rådmannens innstilling Vedlagt forslag til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår vedtas med virkning fra Saksopplysninger Reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår ble sist revidert I reglementet står det følgende: Bestemmelsene skal revideres en gang per år og ellers når endringer av strukturer eller arbeidsvilkår skjer. Det er kun Hole kommunestyre som kan vedta endringer. Det er lagt til følgende forslag til endringer: Punkt 1: Tilføyelse:.og kveldstid. Kommentar: tapt arbeidsfortjeneste kan også være relevant på kveldstid. Punkt 2.2.5: Punktet om godtgjørelse til ungdomsrådet er strøket da ungdomsrådet utelukkende avholder møter i skoletiden. Punkt 2.5: Tilføyelse av nytt punkt angående dekninger til kostnader for barnepass. Punkt 2.6: o Spesifisering av hvem som skal få dekket abonnement på kommunal rapport. o Utbetalingsfrekvens endret til hvert 4. kvartal (tidligere èn gang per år). Tilleggsopplysning: Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen i 2015 vedtok å redusere ordførers godtgjørelse med 10% f.o.m. budsjettåret 2016.

83 Konklusjon Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår behandles i valgkomiteen og vedtas endelig av kommunestyret.

84 Reglement for Folkevalgtes arbeidsvilkår Sist revidert i sak XXX dato: XX/XX/XXXX Gjeldende fra

85 Forslåtte endringer i grønt og rødt 1. Tapt arbeidsfortjeneste Hole kommune refunderer tapt arbeidsfortjeneste for de politikere som til enhver tid blir frigjort fra sitt yrke til møter på dagtid og kveldstid. Følgende satser skal benyttes: 1.1. Ulegitimerte utgifter: Kr 1000,- pr. dag. Benyttes der hovedinntekt ikke er lønnstakerinntekt, og avkortes forholdsvis ved arbeidsfravær del av dag Legitimerte utgifter: Folkevalgte kan kreve kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste per dag tilsvarende den til enhver tid gjeldende dagslønnen til ordfører, dersom det foreligger dokumentasjon på tapt arbeidsinntekt som overstiger eller tilsvarer dette beløpet. Benyttes der inntekt i lønnstakerforhold er hovedinntekt. 2. Godtgjørelser 2.1. Faste godtgjørelser Ordfører Ordførers godtgjørelse er kr ,- pr Godtgjørelsen justeres 1. november hvert år i h.h.t. gjennomsnittlig lønnsutvikling i kommunal sektor, i samsvar med KS årlige beregning. Godtgjørelse for varaordfører, kommunestyremedlemmer og medlemmer av andre utvalg og nemnder justeres pr samme år, i etterkant av ordførers justering. Ordføreren skal tilmeldes pensjonsordning for folkevalgte i KLP, eller tilsvarende ordning. Ordfører mottar ikke møtegodtgjørelser (fast eller pr. møte). Det utbetales etterlønn til ordfører inntil denne går inn i nytt arbeid, dog maksimalt 3 måneder etter avgang, idet det forutsettes at dobbelt lønn ikke skal mottas Varaordfører Varaordfører får en fast årlig godtgjørelse tilsvarende 3 % av ordførerens godtgjørelse. Det settes av inntil 6% av ordførerens godtgjørelse til utkjøp av arbeidstid for varaordfører. Dette kan tas ut i form av enkeltdager (0,4% av ordførergodtgjørelsen pr. dag), uke som ordfører 100% (2% av ordførergodtgjørelsen pr. uke) eller uke som ordfører 50% (1% av ordførergodtgjørelsen pr. uke). Det forutsettes at varaordfører ikke får permisjon med lønn fra arbeidsgiver disse dagene Kommunestyrets medlemmer Kommunestyrets faste medlemmer får en fast årlig godtgjørelse på 0,75% av ordførerens godtgjørelse og i tillegg et beløp som dekker telekostnader (se punkt 2.3) Formannskapets, plan- og miljøstyrets og levekårsutvalgets medlemmer Formannskapets, plan- og miljøstyrets og levekårsutvalgets faste medlemmer får en fast årlig godtgjørelse på 1,5 % av ordførerens godtgjørelse.

86 Ledere og nestledere av nemnder Ledere av følgende kommunale nemnder får en fast årlig godtgjørelse på 0,75 % av ordførerens godtgjørelse: Humanitært styre Plan- og miljøstyret Kontrollutvalget Nestlederne i de samme nemndene får en fast årlig godtgjørelse på 0,25 % av ordførerens godtgjørelse Tillegg for gruppeledere Gruppeledertillegg utbetales tilsvarende 0,50 % av ordførerens godtgjørelse med tillegg av 0,10 % for hver representant i kommunestyret Generelle bestemmelser Ved fravær mer en 1/3 av møtene reduseres den faste godtgjørelsen forholdsmessig Godtgjørelse per møte Leder av nemnder (unntatt ledere omhandlet under punkt 2.1.5) Ledere av øvrige kommunale nemnder gis en godtgjørelse pr. møte tilsvarende 0,15 % av ordførerens godtgjørelse Medlemmer av kommunestyret og nemndene For medlemmer av kommunestyret og kommunale nemnder gis en godtgjørelse pr. møte tilsvarende 0,10 % av ordførerens godtgjørelse Varamedlemmer til formannskapet, levekårsutvalget og plan- og miljøstyret. For møtende varamedlemmer gis en godtgjørelse pr. møte tilsvarende 0,20 % av ordførerens godtgjørelse. Møtende varamedlemmer. Møtende varamedlemmer i øvrige nemnder gis en godtgjørelse pr. møte tilsvarende 0,10% av ordførerens godtgjørelse Fungerende møteleder Fungerende møteleder i nemnder der lederen har forfall gis møtegodtgjørelse med kr. 700, Ungdomsrådet Leder gis en godtgjørelse pr. møte på kr. 200,- Medlemmene gis kr. 150,- pr. møte Telefongodtgjørelse Telefongodtgjørelse skal tilstås følgende folkevalgte: Ordfører får full dekning av utgifter til mobiltelefon. Varaordfører og lederne av humanitært styre og plan- og ressursstyret 300 kr pr. kvartal. Kommunestyrerepresentantene: Fast årlig telefongodtgjørelse på kr. 200 pr. kvartal. Innrapportering av telefongodtgjørelser skal skje i h.h.t ligningsmyndighetenes regler Kjøregodtgjørelser Folkevalgte som benytter bil i kommunens tjeneste får kjøregodtgjørelse i samsvar med kommunens reiseregulativ.

87 2.5. Barnepass Det kompenseres for barnepass for barn inntil 12 år med inntil kr. 150/time. Dette gjelder dersom beløpet er innenfor maksimumssatsene for henholdsvis legitimerte og ulegitimerte utgifter, avhengig av om det foreligger dokumentasjon eller ikke. Ulegitimerte utgifter innberettes som lønn på vanlig måte Andre bestemmelser Gruppeledere samt ledere av formannskap, plan- og miljøstyret, levekårsutvalget og kontrollutvalget mottar abonnement på kommunal rapport. Kommunalt ansatte som er oppnevnt som medlemmer av administrasjonsutvalget gis møtegodtgjørelse på lik linje med de politisk valgte medlemmene. Medlemmer av interkommunale nemnder eller selskaper, m.v. gis møtegodtgjørelse i h.h.t reglene i pkt. 2.2.b. dersom det ikke gis møtegodtgjørelse på annen måte. Møtegodtgjørelser utbetales i desember hvert år kvartalsvis etter innhentet frammøteoversikt fra sekretariat for folkevalgte, og beregnes ut fra ordførerens godtgjørelse pr gjeldende år. 3. Opplæring og informasjon For hver valgperiode skal det arrangeres kurs for de folkevalgte i kommunen om de grunnleggende prinsipper i kommunal virksomhet. Kursopplegg fra Kommunens Sentralforbund legges til grunn i opplæringen. Kursopplegget tilpasses lokale forhold. Alle praktiske og økonomiske ordninger som blir iverksatt for å bedre de folkevalgtes arbeidsvilkår skal være samlet i ett regulativ og sendes samtlige folkevalgte. Det skal i tillegg, ved innledningen av valgperioden, gis muntlig veiledning om praktiske og økonomiske forhold. Sekretariat for folkevalgte, i nært samarbeid med ordføreren, har et særlig ansvar for tilrettelegging av opplæring og informasjon av folkevalgte. 4. Iverksettelse og framtidige endringer Bestemmelsene skal revideres en gang pr. år og ellers når endringer av strukturer eller arbeidsvilkår skjer. Det er kun Hole kommunestyre som kan foreta endringer. Reglementet er sist justert og vedtatt i kommunestyret , sak K-002/15.

88 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Marthe Hagelsteen /2120 Saksnr Utvalg Type Dato 052/17 Kommunestyret PS Møteplan politiske møter Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommuneloven Underretning sendes: Folkevalgte og administrasjon Vedlegg: Forslag møteplan 2018 Møteplan i kalender Rådmannens innstilling Forslag til vedlagt møteplan vedtas. Saksopplysninger Administrasjonen har utarbeidet forslag til møteplan for Det er satt opp tilsvarende mange møter som i Det er tatt hensyn til skoleferier og røde dager. Kommunestyret må ta stilling til om klokkeslettene for oppstart av møtene skal videreføres eller endres. Konklusjon Kommunestyret vedtar møteplan for 2018 i sitt møte den 30. oktober.

89

90 Plan- og miljøstyret Møteplan 2018 Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Kantinen kl. 17:30 Kantinen kl. 18:00 Kantinen kl. 17:00 Samfunnssalen Kl. 18: (hel dag, plan- og perspektivmøte +adm.utv) (hel dag, budsjettmøte + adm.utv) (beh. av forslag til budsjett) (beh. av forslag til budsjett) (innstilling øk.pl./budsjett) 5.12 (beh. av høringsinnspill endelig innstilling) (øk. plan/ budsjett endelig vedtak)

91

92 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Bente Skaane FE /2068 Saksnr Utvalg Type Dato 030/17 Formannskapet PS /17 Kommunestyret PS Finansrapport pr 2.tertial 2017 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner Finansreglement for Hole kommune Underretning sendes: Revisjonen Kontrollutvalget Vedlegg: Finansrapport 2. tertial 2017 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar finansrapport pr 2. tertial 2017 til orientering. Formannskapet - 030/ Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK - Formannskapet: Formannskapet tar finansrapport pr 2. tertial 2017 til orientering. Saksopplysninger I tråd med finansforskrift og reglement for Hole kommune skal kommunestyret motta rapport hvert tertial. Kommunestyret skal gjennom tertialrapporten føre tilsyn med at rammer og retningslinjer blir fulgt.

93 Målsettingen er å sikre forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling og forvalte kommunens finansportefølje som en helhet hvor en søker å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansutgifter innenfor de fastsatte rammer. Vurderinger Vedtatt budsjett for netto finansutgifter er 17,998 mill kr. Resultatet pr 2.tertial er 9,730 mill kr og viser en årsprognose i tråd med budsjett. Finansinntektene består av renteinntekter og utbytte fra Ringeriks-kraft AS. Renteinntektene er budsjettert noe høyere enn regnskap 2016 og avhenger av likviditetsutviklingen. Utbytte fra Ringeriks-kraft AS er mottatt i tråd med budsjett på 3 mill kr. Finansutgiftene består av renteutgifter samt avdrag på lån til investeringsformål. Budsjetterte låneavdrag er i opprinnelig budsjett nedjustert i forhold til gjeldende låneavtaler med 3,5 mill kr. Dette i tråd med minste tillatte avdrag i henhold til Kommuneloven 50 nr 7. Likviditeten bedret seg i løpet av høsten 2016 og anses å være relativt god så langt i Pr hadde man 62,1 mill kr i frie likvide midler, mot 30,9 mill kr samme tid i fjor. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta finansrapporten pr 2. tertial til orientering.

94 FINANSRAPPORT PR 2. TERTIAL 2017 Utarbeidet i henhold til Finansreglement for Hole kommune (4. reviderte utgave, gjeldende fra 1. januar 2013) 1

95 1 Status finansforvaltningen Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og skal motta rapport hvert tertial. Kommunestyret skal gjennom tertialrapporten føre tilsyn med at rammer og retningslinjer blir fulgt. Finansrapporten er basert på rammer og retningslinjer i gjeldende finansreglement. Målsettingen er å sikre forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling og forvalte kommunens finansportefølje som en helhet hvor en søker å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansutgifter innenfor de fastsatte rammer. Rådmannen kommer til å legge frem egen sak til politisk behandling for tilpasning av kommunens finansreglement til Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning, sist endret fra kr Regnskap Regnskap Årsbudsjett Prognose Avvik Oppr budsjett Regnskap prognose Renteinntekter (100) Renteinntekter låneavtale RIK Motatte renter startlån (100) Utbytte fra Ringeriks-kraft AS Finansinntekter (200) Renter på lån mm Renter finansiell leasing Renteutgifter startlån Avdrag på lån Avdrag finansiell leasing Finansutgifter Netto finansutgifter Totalt budsjett for netto finansutgifter i 2017 er 17,998 mill. kr. Resultatet pr 2. tertial er 9,730 mill. Pr 2. tertial tilsier prognosen et resultat i tråd med budsjett. Renteinntektene er budsjettert noe høyere enn regnskap Avhenger av likviditetsutviklingen. Prognose tilsier inntekts-svikt på 0,2 mill kr. Utbytte fra Ringeriks-kraft AS er mottatt og i tråd med budsjett på 3 mill kr. Renteutgifter lån prognose tilsier 0,2 mill under budsjett. Budsjetterte låneavdrag er i opprinnelig budsjett nedjustert med 3,5 mill kr i forhold til gjeldende låneavtaler. Dette er i tråd med bestemmelsene om minste tillatte avdrag jfr. Kommuneloven 50 nr 7. Renten i Norges Bank (styringsrenten) ble videreført uendret på 0,5 % i rentemøtet Slik Norges Bank vurderer utsiktene vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på 0,5 % den nærmeste tiden. 2

96 2 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål. Etter kommunelovens 52 nr 3 skal kommunen ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser til forfall. Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på 3 måneder. Ved plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Driftslikviditeten skal minimum dekke gjennomsnittlig likviditetsbehov per måned. Kommunen har ikke finansielle omløpsmidler plassert utenfor hovedbankavtalen. Likviditetsutvikling og prognose Kommunens likviditet følges opp med prognoser på kort og lang sikt. Kommunen har en trekkrettighet på 30 mill kr som skal sikre at man kan innfri sine forpliktelser. Kommunen har så langt i 2017 ikke benyttet trekkrettigheten. Mill. kroner Likviditet toppkonto - pr siste dag i mnd 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00-20,00-40,00-60,00 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,9 14,9 38,7 27,7 33,1 38,5 38,6 16,7 40,1 33,4 6,1-35, ,7-9,6 15,1 12,8 23,8 18,9 51,2 30,9 50,9 37,9 59,9 48, faktisk tom august, prognose videre 49,3 38,4 61,9 60,8 69,8 71,6 89,3 62,1 89,3 59,2 71,9 51,1 Lån med statlige tilskudd Det er budsjettert med 2,508 mill kr i rentekompensasjonstilskudd fra staten knyttet til bygging av omsorgsboliger/sykehjem (gammel ordning), kompensasjonstilskudd reform 97 og skole-lån. Tilskuddet forventes å bli ca. 1,0 mill kr lavere pga tre forhold: tilbakebetaling av tilskudd pga stenging av 3 sykehjemsplasser, tilskudd knyttet til reform97 har siste utbetaling våren 2017 (det ble ikke fanget opp i budsjettprosessen) og at ordningen er basert på Husbankens rente som er noe lavere enn renten på kommunens lån som er lagt til grunn i budsjettet. Rentekompensasjonstilskudd føres ikke som en finansinntekt, men som generell driftsinntekt som del av kommunens driftsinntekter (sentral inntekt). 3

97 3 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Kommunenes lånegjeld pr var på 376,2 mill kr og bestod av lån til investeringer (inkl kirkelån) 361,5 mill kr og lån til videre-utlån (startlån) 13,7 mill kr. Resterende 0,9 mill kr var relatert til finansiell leasing av pc er til elevene ved Hole ungdomsskole. Lån til investeringer Kommunens lånegjeld til investeringer er fordelt på 3 lånekreditorer. Tabellen nedenfor viser gjeld (i tusen kroner) pr 2. tertial pr lånekreditor, andel av totalgjeld og snitt-rente. Kreditor - lån til investeringer Gjeld pr % av totalgjeld Snittrente hiå Kommunalbanken AS % 1,73 % Kommunalbanken fastrente til % 2,94 % Kommunalbanken fastrente til % 1,76 % KLP Kommunekreditt % 2,01 % Husbanken (ikke Startlån) % 1,58 % Sum % 1,88 % Lånegjeld investeringer pr er på 361,575 mill kr. Snittrenten hittil i år er 1,88 %, dvs omtrent som budsjettert rente på 1,9 %. Andelen fastrentelån er på 6,72 % og gjelder frem til Gjeldende finansreglement har ikke fastsatt måltall for andel fastrente, men dette skal vurderes med sikte på å redusere renterisikoen for den del av låneporteføljen som ikke omfattes av rentekompensasjonsordninger eller selvkost (vann og avløp). Kommunestyret har vedtatt låneopptak på inntil 27,128 mill kr til investeringsformål i 2017, men det ser så langt ikke ut til at det vil være behov for slikt låneopptak i Hittil i år viser investeringsregnskapet et behov for lånefinansiering tilsvarende 6,7 mill kr. Kommunen hadde ved inngangen til året 9,377 mill kr i ubrukte lånemidler til finansiering av årets investeringer. Startlån Hole kommune hadde ved inngangen til 2017 ca. i 6,9 mill kr i ubrukte lånemidler knyttet til startlån fra Husbanken, som kommunen videreformidler etter et fastsatt regelverk. Så langt i 2017 (pr 31.8.) er det utbetalt nye startlån tilsvarende 0,450 mill kr. Det er i tråd med vedtak tatt opp nytt lån på 6 mill fra Husbanken til videre utlån. Kommunen står ansvarlig for å betjene gjelden, men den enkelte lånemottaker skal betale renter til Hole kommune. Kommunen forventer også for 2017 å få inn mindre i mottatt renteinntekter startlån enn de utgifter kommunen selv har. Dette har med etterslep på utbetaling av lån å gjøre. Husbankens låne-rente er pr på 1,6 %, dvs noe lavere enn det som er lagt til grunn i budsjettet. 4

98 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Bente Skaane FE /2067 Saksnr Utvalg Type Dato 031/17 Formannskapet PS /17 Kommunestyret PS Rapportering økonomi og virksomhet pr 2.tertial 2017 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommuneloven Budsjett- og regnskapsforskriften Økonomireglement for Hole kommune Underretning sendes: Fylkesmannen i Buskerud Kontrollutvalget Revisjonen Vedlegg: Økonomirapport 2.tertial 2017 Rådmannens innstilling Rapportering økonomi og virksomhet pr 2. tertial 2017 tas til orientering. Formannskapet - 031/ Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK - Formannskapet: Formannskapet tar rapportering økonomi og virksomhet pr 2. tertial 2017 til orientering. Saksopplysninger Tertialrapporten omfatter status for virksomheten og prognose for årsresultatet. Rapporten er

99 utvidet i forhold til de faste månedsrapportene til også å omfatte status for investeringstiltakene. Vurderinger Regnskapet pr august viser et positivt avvik på 10,2 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Korrigert for overføring av fondsmidler fra 2016 og nye tilskudd i 2017 med rest ubrukte midler på 6,9 mill kr (gavemidler og øremerkede midler) har vi et positivt avvik på 3,3 mill kr pr august. Prognose for årsresultatet er negativt med 2,659 mill kr. Prognose for årets netto skatteinngang er 219,305 mill kr, noe som er 12,125 mill kr over budsjett. Prognose for årets rammetilskudd justert for forventet skatteutjevning ligger på 142,909 mill kr, dvs 8,533 mill kr under budsjett. Netto skatt og ramme viser en prognose for 2017 som ligger 3,592 mill over budsjett. Rentekompensasjonstilskudd forventes om lag 1 mill lavere enn budsjettert. Prognosen for året gjenspeiler fortsatt en svært krevende driftssituasjon: Pleie og omsorg rapporterer om mulig 2,9 mill i merforbruk. Tiltak for funksjonshemmede melder om 2,1 mill i negativt avvik. Skole rapporteres om mulig merforbruk på 2,5 mill kr. Helse og NAV Hole rapporterer pr 31.8 om mulig mindreforbruk på hhv 0,750 og 1,5 mill kr. Det er knyttet spesielle utfordringer til sykefravær og drift i to av barnehagene. Det er iverksatt og jobbes med ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Planlagt tilsetting av 2 årsverk knyttet til felles plansamarbeid er i første omgang redusert til 1 årsverk med begrunnelse i utsatt byggestart av ny E16 og Ringeriksbanen. Sykefraværet er redusert til 7,1% for 2. kvartal, mot 8,6% for 1. kvartal For 2. kvartal 2016 var sykefraværet på 6,3%. Risikofaktorer som erfaringsmessig kan påvirke regnskapsresultatet videre mot årsoppgjøret i februar 2018: Skatteinngangen resten av året både for egen kommune, men også landsgjennomsnittet (pga skatteutjevning mellom kommunene). Pensjonspremier og kostnader (premieavvik) vil ikke være endelig kjent før i januar Avsetning og bruk av bundne fond (øremerkede midler og selvkostfond vann, avløp og byggesak) som gjøres opp i forbindelse med årsoppgjøret jan/feb Vesentlige endringer i tjenestebehovet Sykefravær og vikarbruk Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta rapporteringen for økonomi og virksomhet pr 2.tertial til orientering.

100

101 RAPPORTERING ØKONOMI OG VIRKSOMHET 2. TERTIAL

102 INNLEDNING 3 1 STATUS BUDSJETTFORUTSETNINGER 3 2 ØKONOMIRAPPORT DRIFT STATUS OG PROGNOSE 4 3 SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER 7 4 RAMMEOMRÅDER - NÆRMERE OM DET ENKELTE TJENESTEOMRÅDE 9 5 STATUS INVESTERINGSREGNSKAPET 20 6 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 23 7 OPPSUMMERING 24 2

103 Innledning I henhold til Kommuneloven og forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner skal det gjennom budsjettåret legges frem rapporter for kommunestyret som viser økonomisk status. Månedsrapporten omfatter status for virksomheten og prognose for årsresultatet. Rapporten er basert på Årsbudsjett 2017 og økonomiplan , vedtatt av kommunestyret og evt budsjettendringer gjennom året. Tallgrunnlaget er tatt ut av økonomisystemet den Status budsjettforutsetninger Statsbudsjettet I statsbudsjettet for 2017 ble det lagt til grunn en realvekst i kommunenes frie inntekter på 1,2%. I revidert nasjonalbudsjett anslås en realnedgang i kommunesektorens frie inntekter tilsvarende 0,4 %. Veksten i kommunesektorens inntekter var meget sterk i 2016 blant annet som følge av ekstraordinært høye skatteinntekter av engangskarakter. Den forholdsvis beskjedne inntektsutviklingen i 2017 må ses i lys av dette. I regjeringens opplegg er det lagt til grunn et effektiviseringskrav til kommunesektoren på 0,5%. Pris og lønnsvekst mv. Forutsetningene i statsbudsjettet for 2017 er en deflator på 2,5% (vektet snitt av lønns- og prisvekst), hvorav lønnsveksten er beregnet til 2,7% (inkl overheng fra 2016). I revidert nasjonalbudsjett er anslag for lønnsvekst nedjustert fra 2,7% til 2,4%. Anslag på samlet pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) nedjusteres fra 2,5% til 2,3%. Demografi Hole kommune hadde i 2016 en befolkningsvekst på 0,1%. Etter mange år med høy vekst har veksten avtatt de senere årene. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn en vekst på 1%. 3

104 2 Økonomirapport drift status og prognose Totaloversikt - ramme til fordeling drift og fordeling rammeområder. Regnskapsstatus jan-august Årsbudsjett og prognose for året. Regnskap tilsvarende periode året før. Avvik: Positive avvik (merinntekt/mindreutgift) angis med +, negative avvik (mindreinntekt/merutgift) med -. Budsjett Regnskap Avvik Rev Prognose Prognose Regnskap (Tall i kr) hiå hiå hiå årsbudsjett årsresultat avvik hittil i fjor Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd (8 533) Netto skatt og ramme Eiendomsskatt Rentekompenssjon mm (1 000) -225 Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte (200) Renteutgifter Netto renteutgifter Andrag på lån Netto avdragsutgifter Netto finansutgifter TIL FORDELING DRIFT Administrasjon og fellesutgifter Utgifter Inntekter (0) Pleie, rehabilitering og omsorg (2 901) Utgifter (2 901) Inntekter Tiltak for funksjonshemmede (2 100) Utgifter (600) Inntekter (1 500) Helse inkl KPPT Utgifter Inntekter NAV Hole Utgifter Inntekter Skole (2 500) Utgifter (2 500) Inntekter Barnehage Utgifter Inntekter Samfunnsutvikling (0) Utgifter (0) Inntekter Kultur og fritid Utgifter Inntekter FORDELT TIL DRIFT Dekning merforbruk tidligere år Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond - - Overført til investering - - Årsoppgjørsdisposisjoner RESULTAT (0) (2 659) (31 849) 4

105 Status og prognose for årsresultatet: Regnskapet pr august viser et positivt avvik på 10,2 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Korrigert for overføring av fondsmidler fra 2016 og nye tilskudd i 2017 med rest ubrukte midler på 6,9 mill kr (gavemidler og øremerkede midler) har vi et positivt avvik på 3,3 mill kr pr august. Prognose for årsresultatet er negativt med 2,659 mill kr. Prognose for årets netto skatteinngang er 219,305 mill kr, noe som er 12,125 mill kr over budsjett. Prognose for årets rammetilskudd justert for forventet skatteutjevning ligger på 142,909 mill kr, dvs 8,533 mill kr under budsjett. Netto skatt og ramme viser en prognose for 2017 som ligger 3,592 mill over budsjett. Rentekompensasjonstilskudd forventes om lag 1 mill lavere enn budsjettert. Dette er nærmere omtalt under pkt 3 (sentrale inntekter og utgifter). Prognosen for året gjenspeiler fortsatt en svært krevende driftssituasjon: Pleie og omsorg rapporterer om mulig 2,9 mill i merforbruk. Kjøp av ekstern plass er hovedårsaken til dette. Tiltak for funksjonshemmede melder om 2,1 mill i negativt avvik. Behov for økt bemanning pga svært utfordrende adferd og utagering vil anslagsvis medføre 0,6 mill i økte lønnskostnader, samt dødsfall hos ressurskrevende bruker som medfører prognose på inntektsreduksjon tilsvarende 1,5 mill kr Skole rapporteres om mulig merforbruk på 2,5 mill kr. Ny avtale med Ringerike kommune rundt Læringssenteret på 1 mill samt økte lønnskostnader opp mot elever med spesielle behov ca 1,5 mill kr. Helse og NAV Hole rapporterer pr 31.8 om mulig mindreforbruk på hhv 0,750 og 1,5 mill kr Det er knyttet spesielle utfordringer til sykefravær og drift i to av barnehagene. Det er iverksatt og jobbes med ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Tjenesteområdene har de siste årene vist stor evne til å tilpasse driften gjennom året ved endringer i tjenestebehov mv. Det legges til grunn også for Planlagt tilsetting av 2 årsverk knyttet til felles plansamarbeid er i første omgang redusert til 1 årsverk med begrunnelse i utsatt byggestart av ny E16 og Ringeriksbanen. Risikofaktorer som erfaringsmessig kan påvirke regnskapsresultatet videre mot årsoppgjøret i februar 2018: Skatteinngangen resten av året både for egen kommune, men også landsgjennomsnittet (pga skatteutjevning mellom kommunene). Pensjonspremier og kostnader (premieavvik) vil ikke være endelig kjent før i januar Avsetning og bruk av bundne fond (øremerkede midler og selvkostfond vann, avløp og byggesak) som gjøres opp i forbindelse med årsoppgjøret jan/feb Vesentlige endringer i tjenestebehovet Sykefravær og vikarbruk 5

106 Økonomisk oversikt brutto tall typer utgifter og inntekter. Pr august og prognose for året Regnskap tilsvarende periode året før. Tall i 1000 kr Avvik: Positive avvik (merinntekt/mindreutgift) angis med +, negative avvik (mindreinntekt/merutgift) med -. Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett hiå Regnskap hiå Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (12 518) (1 850) Kjøp av varer og tjenester i kommunal egenproduksjon (0) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (3 400) Overføringsutgifter inkl avsetninger (1 096) Driftsutgifter (12 457) (5 250) Salgsinntekter (36 448) (35 413) (1 035) 97 (57 549) (57 549) (0) (36 146) Refusjoner (19 157) (33 422) (41 341) (39 841) (1 500) (27 966) Overføringsinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Driftsinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Driftsresultatet (DU+DI) (28 592) (35 454) (28 661) (26 002) (2 658) (38 051) Finansutgifter mv (444) Finansinntekter mv (25 304) (29 110) (27 125) (26 925) (200) (8 436) Finansresultat Total resultat (8 087) (18 311) (0) (2 658) (31 848) Regnskap pr viser store avvik i forhold til budsjett, spesielt for lønn og sosiale utgifter samt refusjoner. Dette skyldes langt på vei periodisering av budsjettet. Prognose for året på lønn og sosiale utgifter viser et negativt avvik på 1,850 mill kr. Tiltak for funksjosnhemmede, pleie og omsorg og skole melder om prognose merforbruk, mens helse melder om mulig mindreforbruk på lønn. Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon er om lag som periodisert budsjett pr august, mens årsprognosen viser et merforbruk på 3,4 mill kr. Dette er knyttet mot kjøp av tjenester til bruker innen pleie, rehabilitering og omsorg (2,4 mill kr) samt halvårseffekt av ny avtale med Ringerike kommune om Læringssenteret med virkning fra Prognose refusjoner viser mindreinntekt tilsvarende 1,5 mill knyttet til dødsfall hos ressurskrevende bruker under tiltak for funksjonshemmde. Overføringsinntekter omfatter skatt, eiendomsskatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd og viser samlet en årsprognose på 4,092 over budsjett. Av dette skyldes 2,592 mill kr skatt, ramme og rentekompensasjon. Resterende 1,5 mill kr knyttes til prognose merinntekt for NAV Hole vedr flyktninger. Finansinntektene pr august viser merinntekter på 3,362 mill kr og skyldes hovedsakelig inntektsføring av fondsmidler fra 2016 (gavemidler og øremerkede tilskudd). Dette er inntekter som enhetene disponerer utover budsjettramme. Prognose for året er netto i tråd med budsjett. 6

107 Mill kr 3 Sentrale inntekter og utgifter Skatteinntekter Det er budsjettert med 207,2 mill kr i skatteinntekter. Kommunen opplevde i 2016 en høy økning i skatteinntektene etter to krevende år med store etter-oppgjør knyttet til ligningsoppgjøret året før. Inngangen ble på 217,4 mill kr. Budsjetterte skatteinntekter er basert på et forsiktig anslag for å redusere risikoen på inntektssiden. Siden kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket i rammetilskuddet er det i tillegg til egen skatteinngang også vesentlig hvordan kommunen ligger an i forhold til landsgjennomsnittet. I 2017 er det i budsjettet lagt til grunn en skatteinngang på 105% av landsgjennomsnittet, mens resultatet i 2016 ble 111,7%. Brutto skatteinngang pr august er på 143,1 mill kr og er en økning på 7,2% i forhold til samme periode i fjor. I forhold til landsgjennomsnittet er skatteinngangen pr august på 115,2% før inntektsutjevning. Etter inntektsutjevningen har kommunen så langt i 2017 en skatteinngang på 104,8% av landsgjennomsnittet. Skatteinngangen hittil i år (pr 31.8.) er isolert sett 10,5 mill kr høyere enn forventet. Figuren nedenfor viser månedlig akkumulert skatteinngang pr år for perioden for Hole kommune. Budsjett 2017 fremgår også. 300,0 Skatteinntekter ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Regnskap 13 26,9 27,9 74,3 76,4 133,0 134,1 156,7 158,8 206,8 208,5 250,0 251,0 Regnskap 14 25,2 25,8 74,9 77,1 120,2 123,1 147,9 151,1 191,3 151,8 153,3 155,0 Regnskap 15 27,5 28,2 61,3 62,6 102,6 105,1 123,8 127,4 163,8 158,3 147,6 149,6 Regnskap 16 24,0 24,7 61,1 62,1 103,0 104,7 129,1 133,5 173,3 174,6 214,0 217,1 Budsjett 17 23,4 24,3 58,9 60,2 101,7 107,3 129,6 132,6 169,3 171,2 207,0 207,2 Regnskap 17 26,3 26,9 64,7 65,9 110,3 112,4 136,1 143,1 Rammetilskudd Kommunen ble i utgangspunktet bevilget 160,107 mill kr (inklusiv veksttilskudd og 1 mill kr i skjønnsmidler fra fylkesmannen) i brutto rammetilskudd. Kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes i rammetilskuddet. Budsjettvedtaket er basert på en skatteinngang på 7

108 105% av landsgjennomsnittet og et forventet trekk på 8,665 mill kr. Hole kommune har i 2017 budsjettert med netto rammetilskudd på 151,442 mill kr. Gjennom Stortingsbehandlingen av statsbudsjettet ble kommunene trukket noe i rammetilskuddet, bl.a. for å finansiere videreføring av øremerkede tilskudd til styrket innsats i grunnskolen og endring av skatteopplegget. For Hole kommune utgjør det kr i mindre rammetilskudd. Holeskolen har på den annen side fått 1,648 mill kr i øremerkede tilskudd til tidlig innsats 1.-4.trinn. Midlene er fordelt til skolene etter elevtall. Figuren under viser periodisert budsjettavvik på skatt og rammetilskudd hittil i år. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 Periodisert budsjettavvik frie inntekter - mill kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Rammetilskudd Skatt Frie inntekter samlet Eiendomsskatt Det er lagt til grunn en nettoinntekt på 13 mill kr i For 2016 ble resultatet 13,187 mill kr. Basert på fakturering for 1. og 2. termin forventes noe høyere inngang enn budsjettert i Dette som følge av økning i formues grunnlag og nye boliger som omfattes av ordningen. Resultat av klagebehandlingen kan trekke dette noe ned. Rentekompensasjonstilskudd Rentekompensasjonstilskudd fra staten knyttet til sykehjem, omsorgsboliger og skole-lån. Tilskuddet forventes å bli ca. 1,0 mill kr lavere pga tre forhold, tilbakebetaling av tilskudd pga stenging av 3 sykehjemsplasser, tilskudd knyttet til reform97 har siste utbetaling våren 2017 (det ble ikke fanget opp i budsjettprosessen) og at ordningen er basert på husbankens rente som er noe lavere enn renten på kommunens lån som er lagt til grunn i budsjettet. Netto finansutgifter Det er pr 2. tertial utarbeidet en egen rapport på finansområdet i tråd med finansreglementet. 8

109 4 Rammeområder - nærmere om det enkelte tjenesteområde 4.1 Administrasjon og fellesutgifter Økonomisk status hittil i år og prognose (1000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (5 194) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon (868) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon (184) Overføringsutgifter inkl avsetninger (700) (2 176) (211) Finansutgifter Salgsinntekter (119) (185) (1 018) (1 018) - (160) Refusjoner (2 343) (2 354) (4 054) (4 054) - (2 326) Overføringsinntekter (24) Finansinntekter mv (414) (492) (828) (828) - (555) Utgifter (8 422) Inntekter (2 876) (3 031) (5 900) (5 900) - (3 065) Totalt (8 267) Status: Regnskap pr august viser negativt avvik på 8,2 mill kr. Skyldes i hovedsak feil periodisering av budsjettet vedr netto premieavvik KLP på 7,8 mill kr. Fellesutgifter og avsetninger Det er avsatt midler til lønnsoppgjør som gjelder hele kommunen. Resultatet av lokale lønnsforhandlinger er ikke klart. Avsatte midler vil bli fordelt ut på tjenesteområdene når forhandlingene er avsluttet. Lønnsoppgjøret påvirker også pensjonskostnader og premieavvik pensjon. Det samme gjør utbytte fra KLP (utbytte kan kun brukes til å redusere pensjonsutgiftene). Prognose: Det er for tidlig på året til å angi prognose for disse avsetningene. Prognosen knyttet til godtgjøring folkevalgte tilsier et merforbruk på kr knyttet til høy aktivitet. For øvrige områder under administrasjon og fellesutgifter er prognosen i tråd med budsjett. 9

110 4.2 Pleie, rehabilitering og omsorg Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (3 081) (500) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon (2 400) Overføringsutgifter inkl avsetninger Finansutgifter mm Salgsinntekter (4 705) (4 374) (331) 93 (7 057) (7 057) - (5 040) Refusjoner (3 653) (6 751) (5 373) (5 373) - (4 124) Overføringsinntekter - (90) (2 247) Finansinntekter mv (255) (2 396) (255) (255) - (1 866) Utgifter (2 684) (2 900) Inntekter (8 613) (13 611) (12 685) (12 685) - (13 277) Totalt (2 900) Status: I regnskapet er det et positivt avvik på 2 299'. Det er misvisende i og med at PRO har mye midler på bundne fond som må trekkes fra. I tillegg er en stor faktura på legevaktstjenester i Ringerike blitt forsinket. Vi har hatt store utfordringer med å holde lønnsbudsjettet på sykehjemmet og på Sundjordet, men siste måneds regnskap viser en god forbedring. Lønn: Fast lønn er i balanse. Det store regnskapsmessige avvik på lønn er på -3,080 MNOK. Det er regnskapsført ca 1,434 mer på refusjon sykefravær enn budsjettert. Differansen mellom merforbruk på lønn og refusjon sykefravær er på -1,647 MNOK. Merforbruk på lønn skyldes i all hovedsak lønn til sykevikar og overtid. På institusjon har det vært pasienter som har krevd mye oppfølging i årets første tre måneder, og det har derfor vært behov for å leie inn ekstra personell i tillegg til vakanse i sykepleiestilling på natt som har medført overtid. Situasjonen der har stabilisert seg. Driftsituasjonen i hjemmetjenesten har vært krevende i hele år. Kjøp av tjenester har et positivt regnskapsmessig avvik på 84'. Det er ikke reelt i og med at faktura for interkommunal legevakt i august er blitt forsinket. I realiteten er avviket på -1,5 MNOK. Det skyldes kjøp av ekstern plass. Brukerbetaling er 297' lavere enn budsjett. Det skyldes at det har vært en del nye langtidsbeboere på sykehjemmet med første måned betalingsfri i tillegg til at gjennomsnittsinntekten til langtidsbeboerne er lavere i år enn tidligere år. Innbetaling fra NAV er en måned på etterskudd I tillegg er inntektene på kjøkken lavere enn budsjettert. Inntektssvikten i sin helthet kan bli vanskelig å ta igjen ila dette året, men vil bli vesentlig redusert. Refusjon fra staten er 1 716' bedre enn budsjett. Det skyldes høyere refusjon fra NAV, Helfo og helsedirektoratet enn forventet, og i tilskudd til kompetanseheving. Midler til kompetanseheving er satt på bundet fond. Midler på bundne fond utgjør MNOK 3 484' og må trekkes fra resultatet. Forsinket faktura på 1,564 for legevaktsamarbeidet må trekkes fra resultatet. Antatt resultat når bundne fond og utestående fakturaer er medregnet, samt at det er hensyntatt at inntekter fra NAV er en måned forsinket er 2,662 MNOK Det er en forverring på ca. 260' siden mai. Den negative utviklingen på lønnskostnader har bedret seg, mens kostander til kjøp av plass har blitt forverret. 10

111 Tiltak: Restriktiv innleie av vikarer. Endring av turnus på Sundjordet og redusert bemanning på korttids tun 4 dager i uken. Det vurderes om vi kan organisere oss på en annen måte/jobbe smartere, men det vil ta noe tid før vi ser effekten av det. Prognose for 2017: - 2,4 MNOK knyttet til kjøp at tjenester til en bruker. I tillegg meldes det om sannsynlig overskridelse på vikarlønn på ca -500'. Samlet prognose 2,9 MNOK. Brukerperspektivet pr : Ventelister/ Klagesaker Spes brukerutfordringer Kompetanse-tap restanser Ingen I klage på avslag på sykehjemsplass som er oversendt Fylkesmannen. Kjøp av en plass for bruker med særlige behov. Suboptimale sommervikarer som har medført slitasje på fast ansatte. Høyt sykefravær i hjemmetjenesten og på institusjon. 11

112 4.3 Tiltak for funksjonshemmede Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (1 576) (600) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon (258) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon (33) Overføringsutgifter inkl avsetninger (11) Finansutgifter - - Salgsinntekter (645) (438) (207) 68 (967) (967) - (340) Refusjoner (792) (2 114) (11 189) (9 689) (1 500) (1 760) Overføringsinntekter - (3) Finansinntekter mv - (146) (157) Utgifter (1 878) (600) Inntekter (1 437) (2 701) (12 156) (10 656) (1 500) (2 257) Totalt (614) (2 100) Status og prognose: Forbruk på 103%. Merforbruk på ,- Årsak til merforbruk: Avlastningsenheten: Ekstrautgifter knyttet til nødvendig spesialutstyr. Fra juni oppjustert til 2:1 bemanning pga svært utfordrende adferd og utagering. Flere familier med barn og unge trenger avlastning. Økte utgifter til kjøp av plass på Austjord. Arbeidssenteret: Nye brukere som skal ha tilbud, generer også ekstra ressurser/utgifter. Andre faktorer som påvirker 2017: - Dødsfall hos ressurskrevende bruker, dermed bortfaller en stor del av den budsjetterte refusjonen for denne brukeren. Det var ventet en refusjon på 2,3 mill, antakelig vil vi nå bare få ,- for Prognose: minus 1,5 mill. Tiltak: Alle enhetsledere dekker selv vakter så langt det la seg gjøre. Hvert vikarinnleie vurderes og man prøver å benytte lærlinger der det er mulig. Brukerperspektivet pr : Ventelister/restanser Klagesaker Spes brukerutfordringer Kompetanse-tap Ingen ventelister. 1 klagesak: Dødsfall hos ressurskrevende bruker i juni. Vi Ingen Bruker fikk omdisponere nå personale over på avlastningen hvor vi kompetansetap ikke har økt behov. Unntak er vernepleierstilling som vi må medhold ha inn grunnet krav til kompetanse, ny vernepleier hos FM. begynner 1 okt. Flere nye søknader om avlastning, omsorgslønn og støttekontakt OBS OBS. På grunn av dødsfall vil vi få inn mindre refusjon enn det som er budsjettert. Det er budsjettert med 2,3 mill for denne brukeren. Foreløpig beregning viser at refusjon for 2017 bare blir ,- Altså 1, 5 mill mindre enn ventet 12

113 4.4 Helse Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon Overføringsutgifter inkl avsetninger Finansutgifter - - Salgsinntekter (39) (4) (35) 11 (59) (59) - (17) Refusjoner (653) (2 450) (1 105) (1 105) - (1 600) Overføringsinntekter Finansinntekter mv (170) (258) (170) (170) - (180) Utgifter Inntekter (862) (2 712) (1 333) (1 333) - (1 797) Totalt Status og prognose: Helse viser til et underforbruk januar-august på ca 2,4 mill av underforbruket omhandler vakanser (Helsesøster, lege, logoped, PP-rådgiver, fysioterapeut og jordmor) ink sykemeldinger ( ) i løpet av året I tillegg er det også et underforbruk på kjøp av varer og tjenester tilsvarende (periodiseringsvariasjon) 1,6 mill av underforbruket omhandler siste tilførte tilskudd fra Helsedirektoratet som ikke er budsjettert er andre tilskudd som ikke er budsjettert. Refusjoner fra HELFO tilsvarende er ikke i tråd med periodiseringen og bidrar til negative tall på fysioterapitjenesten. Helse styrer mot et overskudd på 7. til avh av. Tilskuddsmidler på ca 1,8 - vil søkes overført til 2018 Brukerperspektivet: Ventelister/restanser Klagesaker Spes I tillegg til vanlig lavterskel oppfølging har det kommet inn 25 nye henvisninger til Helseteam i august (noe har ligget fra i sommer). Komplekse familieforhold/ Psykisk helse/ utfordringer i opplæringssituasjonen er gjengangere. Livsstilsprobelmatikk. KPPT å operere nå med ingen venteliste, men har avvik på å utføre utredning/saksgang innen 6 mnd. kravet. Friskliv har minimum 3 ukers venteliste med 18 nye saker. Helsesøstertjenesten 14 nye fødsler ink oppfølging nå i sommer. Fysioterapi ok. Kommunepsykolog involveres i komplekse på individnivå. Henvendelser pga mangel på jordmor. Ellers ingen klagesaker. brukerutfordringer Flere henvendelser fra skole som opplever å stå i vanskelige saker. De ber om bistand til håndtering. Kompetanse-tap Jordmor Ellers er Helsesøster rekruttert fra august PP-rådgiver august Psykolog juni Logoped IKS Ringerike august Fysioterapeut - juni Friskliv juni 13

114 4.5 NAV Hole Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon (384) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon Overføringsutgifter inkl avsetninger (490) Finansutgifter (1) Salgsinntekter (143) (67) (76) 47 (214) (214) - (192) Refusjoner (2 929) (4 688) (6 068) (6 068) - (3 014) Overføringsinntekter (4 950) (4 880) (70) 99 (9 600) (11 100) (5 632) Finansinntekter mv (700) (1 548) (725) (725) - (1 017) Utgifter Inntekter (8 722) (11 183) (16 607) (18 107) (9 855) Totalt Status og prognose: Totalt for hele område 24 har vi pr utgang av mai et positivt resultat med 82% forbruk; dvs + ca ,-. Flere ansvarsområder har pr rapportering et positivt resultat og vi opplever å ha kontroll over driften, dvs at vi vet hva som skjer innenfor de ulike områdene og har oversikt. Det er likevel for tidlig å komme med prognose, annet enn at vi med stor sansynlighet vil komme ut med et positivt resultat ved årets slutt. Vi har nylig måttet iverksette kostnadskrevende tiltak innefor barnevernområdet, utgifter som vi formodentlig også tar med oss i 2018(disse er ikke tatt høyde for i budsjett). Foreløpig har vi få signaler om hva som skjer i forhold til flyktninger i høsthalvåret, det tenkes da spesielt på hvor mange som skal bosettes. Dette er av betydning for størrelse på inntekstposter. Vi har fått flere tilskudd; fattigdomsmidler med ca ,- boligsosiale midler med ca ,- midler til rusarbeid med ,- samt lønnsmidler fra Fylkesmannen med ca ,-. Disse styrker budsjettet i betydelig grad selv om det er tiltenkt avlønning i forbindelse med ulike prosjekt. Anslått resultat ved årets slutt for hele området stipuleres til Usikkerhet knyttet til dette ennå, men et ansalg. Brukerperspektivet: Ventelister/ restanser Klagesaker Spes brukerutfordringer Kompetanse-tap En tilbake fra Fmann. Delvis medhold til klager. Skyldes lave sosialhjelpssatser. Brukere med sammensatte hjelpebehov og lite støttende nettverk. Vakans i 100% stilling innefor barneverntjenesten. Stilling utlyst, mange søkere 14

115 4.6 Skole Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (2 926) (1 500) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon (297) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon (85) (1 000) Overføringsutgifter inkl avsetninger Finansutgifter mm - - Salgsinntekter (3 751) (3 422) (329) 91 (5 919) (5 919) - (3 629) Refusjoner (4 130) (7 619) (6 293) (6 293) - (7 107) Overføringsinntekter (3) Finansinntekter mv - (78) (124) Utgifter (3 158) (2 500) Inntekter (7 881) (11 119) (12 212) (12 212) - (10 863) Totalt (2 500) Status: HUS har varslet en budsjettsprekk bl.a pga elever med store behov. Her har man måttet tilsette noe ekstra, men også omprioritert midler. I tillegg har det vært nødvendig med innkjøp av matematikkbøker som lever opp til eksamen. Det er meldt et avvik på dette på ca Vik skole har varslet svikt i inntektene til SFO pga færre elever. Inntektsreduksjonen er på om lag 1 mill. i inntekter, og jobber hardt for å hente inn dette. Bemanningen er tatt ned i hht. dette. SOS melder om et merforbruk på om lag 1 mill. Dette skyldes i hovedsak utgifter til elever med spesielle behov. Barneskolene, Røyse, Vik og SOS har fått inntekter fra UDIR på prosjektet Two Teachers og prosjektet tidlig innsats. Dette er betalt ut for vår og høst, men midlene vil fordele seg som lønn pr. måned. Det vil si at det ser ut som det er et stort overskudd som er på grunn av disse utbetalingene. Det vil og må bli brukt opp innen året er omme. Dette skal rapporteres på og må brukes til disse to prosjektene, ellers trekkes midlene tilbake. De skolene som har/har hatt studenter (nasjonal satsning på kompetanseløft) vil gå med underskudd på en månedslønn pga. at refusjonen betales med 6 måneder høst og 6 måneder vår, mens lønn går ut med 5 måneder høst og 7 måneder vår. Det er ikke alltid samme antall studenter, derfor kan det gå underskudd på dette. Når det blir flere studenter det er snakk om, utgjør dette en del penger. Tjenesteleder skole har fått inn refusjoner fra NIR/IMDI, som kommer kvartalsvis. Området ligger om lag på budsjett pr. nå. Avtalen med Ringerike kommune, som er forandret til vertskommuneavtale, gjør antakelig at utgiftene blir vesentlig større enn inntektene. Anslår det til ca. 1 mill. for inneværende år. Dette er noe usikkert, da det skal avregnes mot regnskapet på Læringssenteret, og merforbruk/utgiftene fordeles mellom de tre kommunene etter innbyggertall. Denne regningen skal komme tidlig høst, men er ikke kommet enda. Andre områder på Tjenesteleder skoles områder (uten kommunale grunnskoler) ser ut til å være i balanse pr. nå. Totalt ser vi at område skole vil slite med å holde budsjettet pga. ovenstående. Brukerperspektivet: Ventelister /restanser Færre barn på en av SFO'ene, en million mindre i inntekt. Klagesaker Spes brukerutfordringer Kompetanse-tap En klage på faglig oppfølging, møter og systemer internt hindrer videresending til FM foreløpig. Noen svært utfordrende klasser/grupper, særlig på adferd. Barn med store utfordringer, med fullt 1:1 behov og 2:1 behov. Elever med "tunge" diagnoser, som er utagerende eller maipulerende. Elever med store psykiske problemer, mange instanser inne. Har vært en "tøff" start på flere av skolene. Lærerne har færre å spille på, blir fortere slitne. Høyere sykefravær. God kompetanse på lærerne fra høsten/ skolestart. Startet med skoleåret med sykefravær på noen av skolene, skaper utfordringer. 15

116 4.7 Barnehage Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (1 329) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon Overføringsutgifter inkl avsetninger Finansutgifter - - Salgsinntekter (6 253) (6 126) (127) 98 (9 828) (9 828) - (6 050) Refusjoner (2 095) (3 437) (3 315) (3 315) - (3 836) Overføringsinntekter - (315) Finansinntekter mv - (163) (190) Utgifter (505) Inntekter (8 348) (10 041) (13 142) (13 142) - (10 076) Totalt Status og prognose: Positivt avvik kr ,-, forbruk 97 %. Skyldes nøktern og kontrollert styring fra alle barnehageenheter. Justering av bemanning opp/ned i forhold til antall barn, når det er behov og det lar seg gjennomføre. Vikar må settes inn og benyttes ved sykdom, med fokus på hva som er forsvarlig drift både sikkerhetsmessig og pedagogisk. Barnehagene har ikke et vikarbudsjett. Pr. i dag (2. tertial) bidrar sykerefusjon til et positivt avvik. Varer og tjenester totalt i pluss. Minimalt innkjøp, men denne praksis kan ikke vare evig. Slitasje på helt nødvendige bruksgjenstander, tilsier at inventar og utstyr må oppgraderes ved behov. Kjøp fra kommuner (Holebarn i Ringerike) og kjøp fra private (kommunalt tilskudd til private bhg.) pr i dag i balanse (ca kr ,- i pluss). Reserverte bevilgninger; foreløpig ubrukt "buffer" for uventede utgifter eks. funksjon 211 barn med vedtak etter barnehageloven. Finansinntekter; overført fra 2016, bundet til bestemte formål. Refusjon fra andre kommuner i minus ,- (Færre barn fra andre kommuner enn budsjettert med barnehageplass i Hole, gir mindre refusjon). Fortsatt utfordring spes. to barnehager i forhold til høyt sykefravær. Det er iverksatt og jobbes med ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Prognose for året er usikkert. Erfaringer tilsier at det kan være mer fravær på høsten i barnehagene, på grunn av eks. influensa osv. Dette påvirker barnehagenes behov for å benytte vikar og om de klarer seg uten å sette inn vikar ved sykefravær utover 16 dager/refusjonsperioden. Barnehagene har et innlagt sparekrav/ tiltak på redusert vikarbruk i budsjettramme for 2017 på til sammen ca ,-. Usikkert hvordan utfallet blir, jfr. det som er beskrevet over. Brukerperspektivet: Ventelister/restanser Klagesaker Spes brukerutfordringer Kompetanse-tap Barnehageopptak m/frist 1. mars. Alle med rett til plass får tilbud innenfor dagens kapasitet. Avslagsbrev sendes barn som er for unge og uten lovmessig rett. Fortsatt noen ledige kommunale plasser, henholdsvis i Sollihøgda - disse holdes av til eventuelle flyktning, barneverns tiltak osv. Hovedopptaket er ferdig. 2 konkrete klager i juli som er lukket på tjenesteledernivå, ikke videresendt Fylkesmannen.. Barn med spesielle behov og diagnoser. For høyt sykefravær i to av barnehagene, fører i perioder til at det er vanskelig å utføre planlagte aktiviteter og tiltak. Situasjonen oppleves som alvorlig i en av barnehagene og i noen tilfeller på grensen til avvik. Tjensteleder er i dialog med styrer og pedagogisk ledergruppen om tiltak for å bedre situasjonen. Mye personaloppfølging i en bhg. fra tjenesteleder. Pedagogisk leder som slutter (som rapportert i mars). 2 pedagogiske ledere har sagt opp sin stilling, ansettelsesprosess er iverksatt. 16

117 4.8 Samfunnsutvikling Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon (396) Overføringsutgifter inkl avsetninger Finansutgifter mm - - Salgsinntekter (20 235) (20 314) (31 415) (31 415) - (19 979) Refusjoner (2 354) (3 227) (3 532) (3 532) - (3 097) Overføringsinntekter - - Finansinntekter mv - (72) 72 - (905) (905) - (10) Utgifter Inntekter (22 589) (23 613) (35 851) (35 851) - (23 086) Totalt Samfunnsutvikling har et positivt resultat på ,- Det positive resultatet skyldes spesielt kalkulatoriske utgifter (renter og avskrivninger) vedrørende selvkost for vann og avløp, som ikke er medtatt i budsjett. Inntektene er også høyere en budsjettert. Her er det viktig å være oppmerksom på at resultatet ikke er reelt, idet overskytende i hht. selvkostprinsippet blir overført til fond ved årsslutt. Det positive avviket skyldes også vakante stillinger, blant annet innenfor eiendom og areal og byggesak. Vi har videre et positivt avvik på området 3160 Veier. Avviket her skyldes utgifter til strøm og veilys og brøyteavtale som er budsjettert flatt over året. Ellers ligger områdene drift og vedlikehold av bygg, renhold og eiendomsskatt i henhold til budsjett. Brukerperspektivet: Ventelister/ restanser Klagesaker Spes brukerutfordringer Kompetanse-tap Saksbehandlingstid innenfor byggesak ihht. lovpålagt krav. Saksbehandlingstid oppmåling: - i nye saker overholdes frister. Eldre saker jobbes det kontinuerlig for å avslutte etterslepet. Pågående klagesaks behandlin g innenfor byggesak. Stort press spesielt på avdelingens planresurser, spesielt vedr. utfordringer knyttet til vei og bane. Vakante stillinger. Vakante stillinger innenfor eiendom og oppmåling. Leder areal- og byggesak. 17

118 4.9 Kultur og fritid Økonomisk status hittil i år og prognose (1 000 kr) Hittil i år Årsprognose I fjor Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Årsbudsjett Prognose Avvik Regnskap hiå Lønn og sosiale utgifter (204) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon (192) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenstesproduksjon Overføringsutgifter inkl avsetninger Finansutgifter - - Salgsinntekter (559) (483) (76) 86 (1 073) (1 073) - (740) Refusjoner (207) (665) (412) (412) - (985) Overføringsinntekter - (50) (780) Finansinntekter mv (45) (518) (45) (45) - (986) Utgifter (300) Inntekter (811) (1 716) (1 530) (1 530) - (3 491) Totalt Status og prognose: Kultur og fritid har et totalforbruk på 94% Kulturdepartementet bidrar fra og med 2017 med kr i økning i Hole kommunes årlige ramme, øremerket frivilligsentraler, uten at det økte ambisjonsnivået har økt budsjettet til frivilligsentralene i Hole i Midler FASE prosjektet ble ikke godkjent overført fra og kr må tilbakeføres. Vi har fått innvilget nye til prosjektet og vil få bragt dette i balanse. Vi gjennomfører prosjektet. Det er gjort opp tilskudd/rapportering for DKSS for 2015 og Etter oppgjøret får vi en inntekt på som er fordelt på 2016 regnskap og budjsett Det er inngått et samarbeid med KS om å kreve tilbakeføring av eventuelt for mye utbetalt til den katolske kirke etter domsfellelse i tingretten i sak stat vs. OKB. Det er usikkert om det kommer til et forlik i år. Vi har fått inn fra Bufdir til Røde Kors BARK og til Ungdomsfrivilligsentral og ferieuke for ungdom. Vi har noen flere tilskudd som skal utbetales, sum ca Brukerperspektivet: Ventelister/ restanser Klagesaker Spes Ungdata viser at det er en utviklingstendens til at ungdom forblir lengre i organisert idrett. Det er stigende oppslutning om kulturskolen i Hole. Omtrent det dobbelte av sammenlignbare kommuner. Vi forsøker å har mye grupper i undervisningstilbudet i kulturskolen skoleåret 2017/18. Vi vil etter skoleopptak ha ca 300 elever og ca 80 barn på ventelister for kommende skoleår pga manglende kapasitet. Vi har ca 40 saker i restanselisteliste i websak. Mange av sakene er aktive. Mange av sakene er ekspedert uten av de er avsluttet. Dette må gås gjennom. Vi har hatt en sak i tvisteløysningsnemda om avslag på krav om fortrinnsrett til stilling. Arbeidsgiver fikk medhold. brukerutfordringer Kompetanse-tap Vi har endringer i sentrale roller. Stilling som kulturkonsulent etter avviklet fra og med mars Vi har rektor i kulturskolen som er ny. Vi har ny medarbeider i 50% stilling i Hole ungdoms frivilligsentral. Som følge av disse endringene arbeides det mye med opplæring. 18

119 4.10 Kirken rapporterer følgende 2. tertial: Drift (4022) Utbedring tak Bønsnes kirke (kr ,-) Vedlikgeholdsbehovet på taket til Bønsnes kirke er vesentlig større enn først kartlagt. Dette skyldes i hovedsak råte som var vanskelig å avdekket før taket ble fjernet. Vi har mottatt pristilbud fra Taktektermester Bjørn Schramm AS på totalt kr ,-. Betalt til nå kr ,-. Antatt ferdig i løpet av kort tid, venter ny takstein. Vi har mottatt kr ,- i støtte fra Riksantikvare (ra). Det er søkt om ytterlig kr ,- fra ra. Ikke mottatt svar på søknaden. Vi har søkt sparebankstiftelsen om kr ,-. Ikke mottatt svar på søknaden. Det er søkt lotteri og stiftelsestilsynet om å avslutte Aage Fjelds minnefond for Bønsnes kirke. I det fondet står det ca kr ,- som da kan benyttes til taket. Ikke mottatt svar på søknaden. Prosjekt 4023 universell utforming (50 000,-) og prosjekt 4024 utelys (50 000,-) omdisponers til prosjekt 4031 tak Bønsnes hvis vi ikke mottar overnevnte finansiering. (4023) Bønsnes-utbedre universell uforming (50 000,-) Se prosjekt (4024) Bønsnes-utebelysning (50 000,-) Se prosjeket (4030) Hole-maskinelt urneborr ( =2000) Se prosjekt 4031 (4031) Hole-stemplingskasse (12 000,-) Prosjekt 4031 urnebor kr ,- overføres til prosjekt 4032 stemplingskasse. Det er kjøpt stemplingskasse med gravramme rundt til kr ,-. Dette er en vesentlig mer sikker løsning både for kirkegårdsarbeiderene ifm graving, og pårørende som bærer kisten ut til graven enn en enkel stempligskasse oppført i opprinnelig prosjekt Rest kr 2000,- benyttes til maskinelt urenborr når vi har midler til å finansiere det. Investering Prosjekt: 0033 Kirkegårdsutvidelse trinn 1: kr ,- av kr , Kirkegårdsutvidelsen trinn 2: kr ,- av kr ,- Søknad godkjent i Hole kommune Venter svar på søknad fra kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen via Tunsberg bispedømme. Purret Prosjekt 0052 liten traktor/minilaster kr ,- Kostnad liten traktor/minilaster kr ,-. Omdisponert kr ,- fra prosjekt 0051 bil m/henger til proskjet 0052 liten traktor/minilaster. Prosjekt 0050 tredelt garasje m/persoalrom (kr ,-) Vi har mottatt pristilbud på isolert garasje med personalrom i størrelseorden rundt ,-. Venter tilbud på ikke komplet uisolert garajse. Dette tilbudet forutsetter at kirkegårdsarbeidrene selv må bruke av sine timer på isolering etc. Tilbudene eks graving, og strøm/vann. Etter søknad til Hole kommune ble det innvilget omdisponere inntil kr ,- fra gravkapellet (0055) og kr ,- fra isolering Sollihøgda (0054). Dvs totalt ramme inntil kr ,-. Alle summer eksl mva. 19

120 5 Status investeringsregnskapet Kommunes årsbudsjett skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Investeringstiltak er definert som tiltak som har en levetid over 3 år og en anskaffelseskostnad på minimum kr (totalt gjennom prosjektperioden). Tiltaket kan enten være å etablere et nytt anlegg eller infrastrukturtiltak eller en påkostning på eksisterende anlegg som øker bruksverdien, kapasiteten eller funksjonaliteten. Større investeringstiltak vil ofte gå over flere år og være gjenstand for flere justeringer i løpet av prosessen fra opprinnelig budsjettvedtak til sluttregnskap kan ferdigstilles. For tiltak som går over flere år er årlige bevilgninger nødvendig for å kunne pådra kommunen utgifter i budsjettåret. Dette innebærer bl.a. at budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår må tas med i årsbudsjettet for kommende år. Enten i det ordinære budsjettvedtaket eller ved en budsjettjustering. Kommunestyret vedtok i oktober 2016 og april 2017 overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2016 til Investeringsoversikt med planlagt finansiering pr 2. tertial 2017 Opprinnelig Budsjett- Revidert Regnskap (alle tall i tusen kroner) budsjett 2017 reguleringer budsjett Til disp Investeringer i anleggsmidler Startlån utlån Startlån avdrag Avsetninger ubundet inv.fond (Holehallen) Kjøp av aksjer og andeler (Kultursal) Egenkapitaltilskudd KLP FINANSIERINGSBEHOV Inntekter fra salg av anleggsmidler Refusjon fra staten - Momskompensasjon investeringer Spillemidler: Flombelysning Svensrud Bruk av lånemidler til videreutlån (startlån) Bruk av lånemidler til investeringer Mottatte avdrag på utlån (startlån) Mottatte ekstraordinære avdrag på utlån (startlån) Mottatte avdrag på utlån til Holehallen Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet - - Bruk av bundne fond - - Bruk av ubundet investeringsfond - - Bruk av disposisjonsfond - - SUM FINANSIERING Udekket / udisponert Totalt budsjett for investeringer i anlegg og utstyr er 37,017 mill kr. I tillegg kommer utlån av samt årlig avdrag på startlån, aksjekjøp og egenkapitaltilskudd KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Totalt finansieringsbehov er 44,873 mill kr. 20

121 Finansiering av investeringer: Momskompensasjonstilskudd investeringer (fra staten) budsjetteres og regnskapsførers i investeringsregnskapet. Innen selvkostområdene er det ordinær momsordning som ligger til grunn også for kommunene. Spillemidler I vedtatt budsjett er det forutsatt utbetalt 0,392 mill kr i spillemidler vedr flombelysning Svensrud kunstgressanlegg. Vi har nå mottatt tilskudd på 0,378 mill kr. Startlån Ved inngangen til året var det 6,9 mill kr i ubrukte lånemidler startlån. Det er i tråd med vedtak tatt opp nytt lån til videreutlån på 6 mill kr. Det er så langt i 2017 (pr 31.8.) utbetalt 0,450 mill kr i nye utlån. Investeringslån I opprinnelig budsjett ble det vedtatt låneopptak på inntil 27,128 mill kr. I forbindelse med overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2016 så er lånefinansieringsbehovet for 2017 isolert økt med 6,050 mill kr til 33,178 mill kr. Nytt låneopptak samt overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2016 er godkjent av Fylkesmannen. Av totalt lånebehov 33,178 mill kr vil 9,377 mill kr bli dekket av ubrukte lånemidler overført fra tidligere år. Sålangt viser regnskapet at det ikke vil være behov for låneopptak til investeringer i Det ligger an til at vi kan dekke behov for lånefinansiering ved hjelp av ubrukte lånemidler fra tidligere år. Investeringsregnskapet blir ikke tilført lånefinansiering før ved årsoppgjøret. Mottatte avdrag på utlån Netto mottatte avdrag på utlån (startlån) vil i sin helhet bli satt av til bundet investeringsfond i årsoppgjøret. Disse fondsmidlene kan brukes til finansiering av netto betalte avdrag på innlån (til videre-utlån) senere år, eller til ekstraordinær nedbetaling av låneavdrag. 21

122 Oversikt over de enkelte investeringstiltakene: Prosjekt Tekst IKKE rentable investeringer Opprinelig budsjett Budsjettreguleringer budsjett Regulert Regnskap Til disposisjon Kommentar 0009 Kjøp Veslinghaugen Denne saken har ikke vært prioritert å ferdigstille ifm. vakant stilling innen eiendom IKT skoler og barnehage Maskinene er kjøpt inn og investeringen er avsluttet Telefonsentral og sykesenganlegg Utstyr er bestilt, arbeidet er under oppstart. Forventer å bruke det budsjetterte beløpet Oppvekststruktur utredning KGV (Konkurransegjennomføringsverktøy) Vik skole utbedring tak Her har vi et avvik på ,- Dette vil bli overført fra 0360 Oppgradering kommunale bygg. Anbudet ble litt høyere enn forventet, pga. høy temperatur i markedet. Vi fikk bare 2 anbud Div prosjekter grunneierstatninger mv Det jobbes med pågående oppmålingsforretninger for å ferdigstille arbeidet og utbetale grunneiererstatninger ihht. avtaler. Dette arbeidet må påregnes å bli ferdigstilt i løpet av 2018 og ubrukte midler vil bli søkt overført neste års budsjett Sundvollen bhg, inneklima/personaltiltak Dette prosjektet er utsatt Sollihøgda barnehage utbedring tak Rimeligste tilbud vi har fått inn er på kr ,- eks. mva. Prosjektet avventes til avklaring rundt Sollihøgda barnehage er bestemt 0314 Svensrud parkering Det er utbetalt kr i garantimidler i tilskudd til ILHs arbeid med utvidelse av parkering Ny avkjøring Løken bhg Saksbehandler vil opprette kontakt med avtalepartner og forsøke å få til en løsning slik at vi kan begynne å planlegge avkjøringen Oppgradering kommunale bygg Det er flere prosjekter i gang ihht. budsjett. Det skal også overføres ,- til Vikstunet - brannvarsling Prosjektet er ferdigstilt og vi ser ikke nå at det skal komme noe mere kostnader her Vik syd (omsorgsleiligheter for eldre og dagsenter) - planlegging i Prosjektet utsettes. Vi planlegger å leie omsorgsboliger mens BaneNor bygger ny jernbane igjennom Vik. Tidsplanen er usikker, men slik det ser ut nå vil BaneNor starte i 2021 og være ferdig i Vi må da bygge omsorgsboligene slik at de er ferdig samtidig med BaneNor. Mulig tidsplan er prosjektering av Vik Syd i 2023 med start bygging i 2024 og ferdig i I mellomtiden kan det bli aktuelt med ombygging/ tilpasning av leiligheter som vi skal leie. Dette vil bli avklart når vi starter forhandlinger med aktuelle utleiere i høst Ny branntavle Hole bo og rehab Prosjektet er ferdig Busslomme FV 158 Kjellerbergsenteret Kirkegårdutvidelse trinn Utbetales etter bruk i Hole kirkelige Fellesråd Kirken - investeringer jf søknad Utbetales etter bruk i Hole kirkelige Fellesråd Kvalitetssystem Intra/internettsider IKT Utvide el erstatte dagens back-up løsning Installasjon og implementering er gjort. Det meste er kjøpt inn unntatt none serverlisenser. Antar å bruke ,- mindre enn budsjettert beløp IKTSkifte ut tynn-klienter PRO, TTF, Helse Kjøpt inn to tynnklienter for å teste. Resten kjøpes i løpet av høsten. Regner med å bruke hele beløpet Bærbare PC til elevene på HUS Gang/sykkevei Tyriheim SOS Annleggsarbeidene er avsluttet. Her er det fremdeles grensejusteringer som ikker er ferdig. Håper at restsummen skal dekke dette Trafikksikkerhetstiltak Dronningveien m.v Boligsosial handlingsplan Midlene er avsatt til kjøp av flyktningebolig. Pga. vakant stilling innenfor eiendom, er ikke dette prioritert, samt at det ikke har vært aktuelle boliger til salgs i området. Sum IKKE rentable investeringer Rentable investeringer (selvkostområdene vann, avløp, byggesak) 0030 Investeringer avløp Vi har 3 prosjekter igang Avløp - sanering Loreåsen Arbeidene i prosjektet vil komme i Noe prosjektering kommer i ca ,- resterende budsjett må flyttes til Digitalisering byggesaksarkiv KUR renseanlegg nedlegging Prosjektet er avsluttet og det er betalt ut noe erstatninger i etterkant til grunneiere. Ettårsbefaring skal avholdes og vi har noen reklamasjoner som må ordnes. Disse skal normalt gå på garanti. Dersom levererandør ikke vil ordne opp i reklamasjoner må vi bruke av restsummem på ca. kr Vi kan pr. idag ikke se at det skal komme ytterligere kostnader i prosjektet Investeringer vann Vi har to prosjekter i gang og et prosjekt blitt utsatt. Budsjettet viser at vi kommer til å ende på ca 1,1 million i 2017 Sum rentable investeringer Sum - investeringer i anleggmidler

123 6 Medarbeiderperspektivet 6.1 Årsverksutvikling faste stillinger Måling kvartal - HK kvartal - HK kvartal - HK kvartal - HK Ant. Årsverk Ant. Årsverk kv 14 1 kv 15 2 kv 15 3 kv 15 4 kv 15 1 kv 16 2 kv 16 3 kv 16 4 kv 16 1 kv 17 2 kv 17 3 kv 17 Målingen 3 kvartal 2017 er gjort pr Tabellen og diagrammet viser antall årsverk i Hole kommune målt den siste dagen i hvert kvartal, og gir sånn sett et øyeblikksbilde av situasjonen. I tidligere tertialrapporter har vi benyttet en telling av antall årsverk av alle typer stillinger, det vil si vikariater, engasjementer, timelønte, lærlinger osv., i tillegg til de faste stillingene. Vi tenker denne oversikten gir et riktigere bilde av utviklingen, da årsaken til svingninger i det antall årsverk som ikke er faste er mangefasetterte. Eksempelvis ville en fast medarbeider i fødselspermisjon være med i tallmaterialet, det vil også vikaren, slik at en stilling telles 2 ganger. Arbeidsgiver får refusjon til å dekke store deler av utgiftene på medarbeideren i fødselspermisjon. Det blir derfor riktigere å se utviklingen i den faste bemanningen over tid, vikariater og engasjementer varierer i antall og er ofte finansiert av refusjon eller eksterne lønnsmidler som følger spesielle tiltak. Bruk av timelønte vises ikke på hverken den tidligere eller denne statistikken, fordi det ikke er registrert en stillingsprosent på de som lønnes på timer. 23

124 6.2 Sykefravær Måling kvartal - HK 8,5 8,4 7,8 8,6 2. kvartal - HK 8,3 7,2 6,3 7,1 3. kvartal - HK 6,3 5,4 4,7 5,1 4. kvartal - HK 7,6 7,4 7,6 Politisk vedtatt mål HK 5,0 5,0 5,0 5,0 Sykefravær SSB alle sektorer 6,8 6,3 5,9 5,7 Sykefravær KS kommunal sektor 9,7 9,9 9,9 9, kvartal - HK 2. kvartal - HK 3. kvartal - HK 4. kvartal - HK Politisk vedtatt mål HK Sykefravær SSB alle sektorer Sykefravær KS kommunal sektor Målingen 3 kvartal 2017 er gjort pr Tabellen og diagrammet viser sykefraværet i Hole kommune(hk) pr kvartal fra 2014 og frem til og med 3. kvartal 2017 (3. kvartal 2017 er foreløpig prognose). Dette sammenliknes med det politiske vedtatte målet for sykefravær i Hole kommune(er å lese i personalpolitiske mål for Hole kommune), sykefravær i alle sektorer(privat, statlig, kommunal), og KS sine målinger på sykefravær i kommunal sektor. Vi har i tidligere rapporter vist fraværet i Hole kommune opp mot en prognose/et mål som nok i litt for stor grad baserer seg på gjetning. Vi tenker det er av større interesse å se våre egne tall opp mot nasjonale tall og lokalt vedtatt mål. 7 Oppsummering Prognose netto skatt og ramme er 3,592 mill kr høyere enn budsjett, men fortsatt usikkerhet i forhold til ligningsoppgjøret til høsten samt endelig skatteutjevning for Forventer ca 1 mill lavere rentekompensasjon Peie og omsorg rapporterer om mulig merforbruk på 2,9 mill kr Tiltak funksjonshemmede melder om mulig negativt avvik 2,1 mill kr Skole rapporterer mulig merforbruk 2,5 mill kr Helse rapporterer om mulig mindreforbruk på ca 0,750 mill kr NAV Hole melder om mulig merinntekt 1,5 mill kr Prognose regnskapsresultatet: merforbruk (underskudd) på 2,659 mill kr 24

125 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Elise Voll Mathiassen FA - V70, TI - &13 17/1917 Saksnr Utvalg Type Dato 033/17 Plan- og miljøstyret PS /17 Kommunestyret PS Høringsuttalelse - forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogdrift i Oslo og nærliggende kommuner, endring i forskrift av 29.mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Skogbrukslova Underretning sendes: <Skriv her> Vedlegg: Høringsbrev Høringsnotat Rådmannens innstilling Hole kommune støtter Landbruks- og matdepartementets forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogdrift i Oslo og nærliggende kommuner (markaforskriften), men med følgende merknader: 1. Klagebehandling bør skje sjennom egen fylkesmann, eller sendes rett til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2. 3, 4.ledd, siste setning bør lyde: "Som særlege grunnar er mellom anna å rekne fare for insekt- eller soppangrep, samt klimaskader". Hole kommune støtter ikke Landbruks- og matdepartementets forslag til endring i forskrift av 29.mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften), da vi mener klagebehandling bør skje gjennom egen fylkesmann, eller sende rett til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

126 Plan- og miljøstyret - 033/ Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK - Plan- og miljøstyret: Hole kommune støtter Landbruks- og matdepartementets forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogdrift i Oslo og nærliggende kommuner (markaforskriften), men med følgende merknader: 1. Klagebehandling bør skje gjennom egen fylkesmann, eller sendes rett til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2. 3, 4.ledd, siste setning bør lyde: "Som særlege grunnar er mellom anna å rekne fare for insekt- eller soppangrep, samt klimaskader". Hole kommune støtter ikke Landbruks- og matdepartementets forslag til endring i forskrift av 29.mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften), da vi mener klagebehandling bør skje gjennom egen fylkesmann, eller sende rett til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saksopplysninger Landbruks- og matdepartementet (LMD) har sendt ut høringsforslag til ny markaforskrift, og endring i forskrift av 29.mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskrift). Høringsfrist er 7.oktober LMD sier i sitt høringsbrev, at det er stor overlapping mellom Skogbrukslova, forskrift for berekraftig skogbruk og Norsk PEFC skogstandard, angående restriksjoner og begrensninger for skogbruksaktivitet innenfor Marka. For å forenkle markaforskriften, foreslås det derfor å ta ut reguleringer som er ivaretatt i annet regelverk. LMD's forslag om at kun hogster over 10 dekar skal meldes inn til kommunen og vil gi mindre byråkrati, og kommunen kan unnlate å bruke unødig tid på kurante saker. Rådmannen anser forslaget som fornuftig, og anbefaler derfor å støtte LMD's forslag til ny markaforskrift. Når det gjelder klagebehandling i saker innenfor Marka, er rådmannen av den oppfatning at klagen bør behandles hos den respektive fylkesmannen, alternativt sendes rett til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dette gjelder både forslag til ny Markaforskrift og til endring i Landbruksveiforskriften. Bakgrunn Dagens forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner (markaforskriften), er fra 2. april Det er i dag meldeplikt for all tømmerhogst (ikke tynning) innenfor Marka. Kommunen må godkjenne hogst, og evt sette begrensninger, før hogst kan settes i gang. Både skogbrukslova, bærekraftforskriften og Norsk PEFC skogstandard har kommet til, eller har blitt endret siden Markaforskriften ble innført. Ved en gjennomgang av Markaforskriften, ser man at hensyn og reguleringer av skogsdrift er ivaretatt av annet regelverk, og at det dermed ligger til rette for en forenkling av forskriften.

127 Juridiske forhold Skogbehandling og skogsdrift, samt veibygging innenfor Marka reguleres i dag av Skogloven m/ forskrifter. Økonomiske forhold Den foreslåtte endringen i forskriften vil kunne gi mindre kostnader for kommunen, da det ikke lenger vil være nødvendig i samme grad, å befare skogbestand i felt, før tillatelse til hogst gis. Behov for informasjon og høringer LMD har sendt saken på høring til alle aktuelle parter som erfaringsmessig har interesse av skogbehandling, skogsdrift og bygging/opprusting av landbruksveier innenfor Marka. Alternative løsninger 1. HMA anser dagens gjeldende Markaforskrift og Landbruksveiforskrift som tilfredsstillende, og støtter derfor ikke en endring i disse forskriftene. Vurderinger Rådmannen ser at det er fornuftig med en ny Markaforskrift. Gjeldende forskrift har fungert siden april LMD s forslag til ny forskrift vil gi betydelig mindre byråkrati for næringens utøvere, og det vil kunne gi mindre kostnader for kommunen. Dersom foreslåtte endringer vedtas, vil det føre til at det kun fattes vedtak i saker som kommunen anser det nødvendig å sette begrensninger ved en hogst. Når det gjelder evt. klagebehandling av vedtak etter både Markaforskrift og landbruksveiforskrift, ser rådmannen at det kan være en fordel med kun Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) som klageinstans. Det vil bidra til likebehandling i størst mulig grad. Samtidig vil forslaget om at en klage først skal sendes til egen Fylkesmann for uttalelse, før saken går videre til FMOA, gi en lengre saksbehandlingstid i klagesakene. Ut fra dette ville det vært mer rasjonelt at kommunen sender klagesaker til egen fylkesmann for videre behandling. Konklusjon

128 Ifølge liste Deres ref Vår ref 15/631 Dato Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner, og endring i forskrift 29. mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier Landbruks- og matdepartementet sender med dette på høring forslag om ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner som skal erstatte forskrift 2. april 1993 nr. 268 om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland. Markaloven trådte i kraft Stortinget la ved sin behandling av loven til grunn at Landbruks- og matdepartementet skulle gjennomgå markaforskriften etter skogbruksloven, og at restriksjonsnivået på skogsdrift i Marka i hovedsak skulle være som før. Utgangspunktet for den samlede markapolitikken er at markaloven regulerer bygge- og anleggstiltak i Marka, mens skogbrukets virksomhet reguleres av skogbruksloven. Markaforskriften er hjemlet i skogbruksloven, 13 "Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane." Vi er også opptatt av at regelverket må legge til rette for en effektiv forvaltning av skogbruket i marka. Både skogbrukslova, bærekraftforskriften og Norsk PEFC skogstandard har kommet til, eller har blitt revidert etter at markaforskriften ble innført. Departementet har gjennomgått hvilke restriksjoner i markaforskriften, ut over det som følger av skogbruksloven, Postadresse Postboks 8007 Dep 0030 Oslo postmottak@lmd.dep.no Kontoradresse Teatergata 9 Telefon* Org no Avdeling Avdeling for skog- og ressurspolitikk Saksbehandler Camilla Neiden

129 bærekraftforskriften og Norsk PEFC Skogstandard, som er nødvendig i relasjon til 13 i skogloven. Gjennomgangen viser betydelig overlapp, og det er derfor mulig å forenkle markaforskriften ved å ta ut reguleringer som er ivaretatt i annet regelverk. Departementet foreslår at det innføres en nedre grense for meldepliktig hogst på 10 dekar. Meldepliktige hogster over 10 dekar vil etter dette forslaget ikke kreve positivt samtykke fra kommunen før tiltaket kan gjennomføres. Markaforskriftens og bærekraftforskriftens bestemmelser om hensyn til miljøverdier gjelder, og departementet legger til grunn at disse føringene også ivaretas gjennom skogbrukets egen sertifisering. Ett av målene med endringen er reduksjon av unødig byråkrati både for næringen og for kommunene. Departementet sender også på høring en endring i forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier som innebærer at klage på vedtak etter landbruksveiforskriften innenfor virkeområdet til Marka skal behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Frist for å sende inn høringsuttalelser er 7. oktober Les og svar på høringen her: Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på forslagene. Høringer er åpne, og enhver kan avgi høringssvar til oss. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser. Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, e-post frode.lyssandtra@lmd.dep.no, tlf Med hilsen Harald Aalde (e.f.) fung. avdelingsdirektør Camilla Neiden seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

130 Adresseliste Akershus fylkeskommune Postboks OSLO Sentrum Akershus Idrettskrets Almenningsdrift Romerike SA Asker kommune Knud Askersvei ASKER Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Bærum kommune Postboks SANDVIKA Den Norske Turistforening Youngstorget OSLO Det norske skogselskap Wergelandsveien 0167 OSLO 23b Enebakk kommune Prestegårdsveien 1912 ENEBAKK 4 Finansdepartementet Postboks OSLO Dep Foreningen Gerdarudin Postboks KOLBOTN Fortidsminneforeningen Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lyches vey 23B 1338 SANDVIKA Fylkesmannen i Buskerud Grønland DRAMMEN Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Postboks OSLO Akershus Dep Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Gjerdrum kommune 2022 GJERDRUM Gran Almenning Hobøl kommune 1827 HOBØL Hole kommune Hole Herredshus 3530 RØYSE Jevnaker Almenning Jevnaker kommune Postboks JEVNAKER Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kommunal- og Postboks OSLO moderniseringsdepartementet Dep KS Postboks OSLO Vika Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate OSLO Lier kommune Postboks LIER Lillomarkas venner Lunner Almenning Lunner kommune Sandvegen ROA Side 3

131 Lørenskog kommune Hasselveien 1470 LØRENSKOG Løvenskiold-Vækerø Maridalens venner Miljødirektoratet Postboks TRONDHEIM Sluppen Nannestad kommune 2030 NANNESTAD Naturvernforbundet Mariboesgate OSLO Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Maridalsveien OSLO Nittedal kommune Moveien NITTEDAL Norges Bondelag Postboks OSLO Grønland Norges Fjellstyresamband Stortingsgata OSLO Norges idrettsforbund Norges Jeger- og Postboks NESBRU Fiskerforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skogeierforbund Norges Skiforbund Norges skogeierforbund Postboks OSLO Vika Norsk Almenningsforbund Industrivegen SKJÅK Norsk Bonde- og Akersgata OSLO Småbrukarlag Norsk Friluftsliv Oslo og omegn Norsk Organisasjon for Terrengsykling NORSKOG Postboks OSLO Lilleaker Næringslivets Postboks OSLO Hovedorganisasjon Majorstuen Oppegård kommune Servicetorget 1415 OPPEGÅRD Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Oslo Idrettskrets Oslo kommune Rådhuset 0032 OSLO Oslo og Omland Friluftsråd Regelrådet Riksantikvaren Postboks OSLO Dep Ringerike kommune Osloveien HØNEFOSS Rælingen kommune Bjørnholthagan FJERDINGBY Røyken kommune Katrineåsveien Side 4

132 SABIMA - Samarbeidsrådet Postboks 6784 St OSLO for biologisk mangfold Olavs plass Skedsmo kommune Postboks LILLESTRØM Ski kommune Postboks SKI Skiforeningen Statskog SF Postboks NAMSOS Sentrum Sørmarkas venner Almenningsveien 1400 SKI 215 Viken Skog BA Serviceboks HØNEFOSS Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Østmarkas venner Side 5

133 Landbruks- og matdepartementet 7. juli 2017 Høringsnotat Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner, og endring i forskrift 29. mai 2015 om planlegging og godkjenning av landbruksveier 1

134 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Statistikk og praksis Behov for endringer Departementets vurderinger og forslag Innledning Hogster inntil 10 dekar Meldeplikt for hogster over 10 dekar Flatestørrelse Helhetlig forvaltning av Marka Andre endringer Videreføring av regler i dagens forskrift Overlappende regler som ikke videreføres Tilgjengeliggjøring av hogstmeldinger Administrative og økonomiske konsekvenser og andre konsekvenser Endring i landbruksveiforskriften Forslag til ny forskrift Forslag til endring i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier18 2

135 1. Innledning Landbruks- og matdepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner. Forskriften skal erstatte forskrift 2. april 1993 nr. 268 om skogbehandling og skogsdrift for skogområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland. Markaloven trådte i kraft Stortinget la ved sin behandling av loven til grunn at Landbruks- og matdepartementet skulle gjennomgå markaforskriften etter skogbruksloven, og at restriksjonsnivået på skogsdrift i Marka i hovedsak skal være som før. Utgangspunktet for den samlede markapolitikken er at markaloven regulerer bygge- og anleggstiltak i Marka, mens skogbrukets virksomhet reguleres av skogbruksloven. Markaforskriften er hjemlet i skogbruksloven, 13 "Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane." Både skogbrukslova, bærekraftforskriften og Norsk PEFC skogstandard har kommet til, eller har blitt revidert siden Markaforskriften ble innført. Departementet har gjennomgått hvilke restriksjoner i markaforskriften ut over det som følger av skogbruksloven, bærekraftforskriften og Norsk PEFC Skogstandard som er nødvendig i relasjon til 13 i skogloven, og samtidig som regelverket legger til rette for en effektiv forvaltning av skogbruket i marka. Gjennomgangen viser betydelig overlapp, og at det dermed ligger til rette for forenkling i markaforskriften ved å ta ut reguleringer som er ivaretatt i annet regelverk. Departementet foreslår endringer i meldepliktsordningen. Det foreslås en endring slik at meldeplikt ikke automatisk innebærer krav om positivt samtykke fra kommunen før tiltaket kan gjennomføres. Det foreslås også at det innføres en nedre grense for meldepliktig hogst på 10 dekar. Markaforskriftens og bærekraftforskriftens bestemmelser om hensyn til miljøverdier gjelder, og departementet legger til grunn at disse føringer også ivaretas gjennom skogbrukets egen sertifisering. Endringen fører til reduksjon av unødig byråkrati både for næringen og for kommunene. Endringen innebærer at kommunen treffer vedtak i de tilfeller der den kommer til at innmeldte hogsttiltak må begrenses eller nektes, og kan unnlate å bruke unødig tid på meldinger som etter kommunens vurdering er kurante. Departementet sender også på høring en endring i forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier (heretter kalt landbruksveiforskriften) som innebærer at klage på vedtak etter landbruksveiforskriften innenfor virkeområdet til Marka skal behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. For å sikre at saken er 3

136 så godt opplyst som mulig, skal klager sendes via Fylkesmannen i det fylket eiendommen ligger. 2. Bakgrunn Markaloven trådte i kraft I forbindelse med arbeidet med denne loven ble det lagt til grunn at Landbruks- og matdepartementet skulle gjennomgå markaforskriften etter skogbruksloven. Det vises til Stortingets behandling og der energi- og miljøkomiteens flertall uttalte følgende i Innst. O. nr 58 ( ): Flertallet merker seg at skogsdriften fortsatt vil bli regulert av skogbruksloven med forskrifter. Restriksjonsnivået for skogbruket vil stort sett være det samme som før markaloven. Det vil imidlertid bli foretatt en ny gjennomgang av gjeldende markaforskrift etter skogbruksloven, med sikte på en tilpasning til Regjeringens samlede markapolitikk og skogbrukslovens virkeområde og innretning. Marka har på grunn av sin beliggenhet og bruk særlig miljøverdi knyttet til friluftsliv, noe som også understrekes i Innst.O.nr. 58 ( ), samtidig som det understrekes at de tradisjonelle næringene som jordbruk og skogbruk bidrar til å opprettholde disse verdiene: Marka som område for friluftsliv og naturopplevelse omfatter unike naturområder og et rikt kulturlandskap, som har vært verdsatt som tur- og rekreasjonsområde helt siden tallet. Områdets rike kulturlandskap er et resultat av tidligere tiders bruk av Marka helt siden steinalderen. Flertallet peker på at virksomhet innen tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har bidratt til - og bidrar fortsatt til - å vedlikeholde Markas verdifulle kulturlandskap, ikke minst ved å sikre og vedlikeholde de tradisjonelle ferdselsvegene i området. På denne måten bidrar denne næringsutøvelsen til å gjøre Marka attraktiv som et friluftsområde, og er viktig for å sikre tilgjengeligheten til naturverdiene i Marka for allmennheten. Flertallet mener at jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig friluftsområde. 3. Gjeldende rett Forskrift 2. april 1993 nr. 268 om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland er hjemlet i lov om skogbruk og skogvern av b. Denne bestemmelsen er videreført i dagens skogbrukslov, lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 13, som lyder: Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane. 4

137 Formålet med forskriften er å sikre utøvelse av skogbruk i Marka og bidra til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Forskriftens virkeområde går fram av 1-2. Grensene er inntegnet på kart vedlagt kongelig resolusjon av 3. juni Virkeområdet er omtrent det samme som for lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), jf. markaloven 2. Dagens forskrift inneholder regler om skogbruksplanlegging, skogbehandling, foryngelseshogst og foryngelsesflater, skogkultur m.m. I 4-2 er det fastsatt en anbefalt øvre begrensning på hogstflater på 30 dekar i de mest bynære områdene og 50 dekar i de øvrige områdene. Departementet kan i samråd med Klima- og miljødepartementet gi dispensasjon. All foryngelseshogst i Marka skal etter 4-3 meldes til kommunen. Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket utføres. Dersom kommunen finner at foryngelseshogsten kan medføre vesentlige ulemper for friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner eller vannforsyning kan kommunen nekte hogst eller gi nærmere pålegg om hvordan hogsten skal gjennomføres. Melding om hogst gis på eget skjema. Klage på vedtak truffet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Etter forskriften er skogoppsynet forvaltningsmyndighet og skal føre tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Overtredelse av bestemmelsene i forskriften kan straffes etter hjemler også at skogoppsynet ved overtredelse kan nekte eller redusere tildeling av tilskudd og bruk av skogavgift. 4. Statistikk og praksis På oppdrag fra departementet har Landbruksdirektoratet innhentet statistikk fra kommunene som viser omfanget av hogstmeldinger i Marka i perioden fra 2013 til 2016, fordelt på flatestørrelse. Landbruksdirektoratet har også innhentet opplysninger om antall hogstmeldinger som har blitt godkjent med vilkår, samt antall klager og resultat av klage. 5

138 Antall hogstmeldinger i Marka Daa Sum 3-10 daa daa daa daa >50 daa Småflatehogst Sum Samlet har kommunene de siste fire årene mottatt totalt hogstmeldinger. Av disse var 276 lukkede hogster/gjennomhogster, det vil si ca. 12 prosent, det resterende er åpne hogster. Gjennomhogstene er i tabellen også fordelt på areal selv om det ikke er flater. Om lag 34 prosent av hogstene som ble meldt inn var på arealer opp til 10 dekar. I 214 saker, det vil si cirka 9 prosent av alle de hogstmeldingene, har kommunen fattet vedtak som endrer opprinnelig hogstplan, enten ved vilkår eller nekting av hogst. Det er få klager fra skogeier i disse sakene, til sammen over de fire årene kun tre klager. Det vil si at skogeier stort sett innretter seg etter kommunens vedtak. I 66 saker, det vil si i cirka tre prosent av alle de meldingene har godkjente meldinger blitt påklaget av andre enn skogeier. Av disse 66 sakene er 14 endret etter klage. Det vil si at cirka 0,6 prosent av alle innmeldte hogster er endret som følge av klage fra andre enn skogeier. Antall klager fra andre enn skogeier selv har økt fra henholdsvis 4 og 5 i 2013 og 2014 til 30 og 27 i 2015 og I 2015 ble en sak omgjort etter klage og i 2016 ble 9 saker omgjort. 5. Behov for endringer Utgangspunktet for reguleringen i forskrift av skogbruket i Marka er skogbruksloven 13: Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane. Marka har på grunn av sin beliggenhet og bruk en særlig verdi for svært mange innbyggere i Oslo og nærliggende områder. Virksomhet i skogbruket bidrar positivt til friluftslivet i Marka gjennom blant annet å vedlikeholde Markas verdifulle kulturlandskap og å sikre og vedlikeholde veier og dermed bedre tilgjengeligheten for mange brukere av Marka. Det vises til Innst.O.nr. 58 ( )som er gjengitt i kapittel 2. Skogsdrift kan imidlertid også kunne ha negative konsekvenser for friluftslivet og de andre verdiene i Marka. Det vil særlig være opplevelsesverdien som vil kunne påvirkes både mens en hogst pågår og også gjennom de forandringene som 6

139 en hogst nødvendigvis fører med seg. Departementet legger derfor til grunn at det fortsatt er ønskelig å kunne legge strengere restriksjoner på skogbruk i Marka. Det følger av skogbruksloven 13 at det bare er når skogbehandlingen kan føre til vesentlig skade eller ulempe for de særlige verdiene at det etter loven kan innføres strengere restriksjoner enn de generelle reglene. De generelle reglene for skogbruk i hele landet er nå i sin helhet utformet med bakgrunn i skogbrukslovens helhetlige miljøtilnærming. Dagens markaforskrift er fra 1993, og reflekterer ikke at de generelle reglene nå ivaretar miljøhensynene på en bedre måte enn tidligere. Det er derfor behov for å ta bort en del regler i markaforskriften som er generelle for all skogbruksvirksomhet, og utforme en markaforskrift som er mer direkte rettet mot Markas store betydning som nærturområde for en stor befolkningskonsentrasjon. Dagens forskrift medfører en dobbeltregulering av flere forhold, noe som gjør den unødvendig komplisert. Forskriften bør derfor forenkles blant annet slik at en kan hindre dobbeltregulering. Regjeringen har i Sundvolden-plattformen uttalt et det er et mål å få enklere regler og mindre byråkrati. Utgangspunktet i dagens skogbrukslov er at skogeier er ansvarlig for at tiltak i skogen blir gjennomført i samsvar med lov og forskrift, jf. 4. Det kreves verken melding eller søknad til skogbruksmyndighetene for å sette i gang hogst. Kommunen kan imidlertid etter skogbruksloven 11 bestemme at det skal innføres meldeplikt for hogst hvis det er nødvendig for å holde kontroll med at loven følges. Skogbruksloven med forskrifter, særlig bærekraftforskriften, og Norsk PEFC Skogstandard inneholder regler om skogbehandling som tar sikte på å oppnå en bærekraftig forvaltning som sikrer hensynet til naturmangfold, landskap, kulturverdier og friluftsliv. Etter dagens forskrift krever all hogst i Marka melding til kommunen, og kommunen skal gi tilbakemelding før tiltaket kan gjennomføres. I praksis er dette en søknadsplikt som fører til en omfattende saksbehandling både etter markaforskriften og naturmangfoldloven. I 2016 var det 568 hogstmeldinger som måtte behandles av kommunene. I 60 saker, ca. 11 prosent, endret kommunen den opprinnelige hogstplanen uten at det medførte klage fra skogeiere. I 27 saker, ca. 5 prosent av de 568 hogstmeldingene, ble derimot påklaget av andre enn skogeier hvorav kun 9, altså under 2 prosent av alle hogstmeldingene, ble endret etter klage. Gjennomsnittlig for de siste fire årene var det kun ca. 0,6 prosent som ble endret etter klage. Departementet mener at det er unødvendig mye byråkrati omkring hogstmeldinger, og at det er rom for forenklinger. Som nevnt i kapittel 2 ble det i forbindelse med Stortingets behandling av markaloven lagt til grunn at Landbruks- og matdepartementet skulle gjennomgå markaforskriften etter skogbruksloven. Energi- og miljøkomiteens flertall uttalte i Innst. O. nr 58 ( ) at skogsdriften fortsatt vil bli regulert av skogbruksloven med forskrifter, at restriksjonsnivået for skogbruket stort sett skal være det samme som før markaloven, og at det vil bli foretatt en gjennomgang av gjeldende markaforskrift etter skogbruksloven med sikte på en tilpasning til Regjeringens samlede markapolitikk og skogbrukslovens virkeområde og innretning. 7

140 6. Departementets vurderinger og forslag 6.1 Innledning Målet med ny forskrift er å lage et enklere regelverk. Forskriften skal dessuten legge til rette for utøvelse av skogbruk i Marka og ivareta de særlige miljøverdiene i Marka, herunder friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner. Det følger av skogbruksloven 13, som nevnt i kapittel 5, at det bare er når skogbehandlingen kan føre til vesentlig skade eller ulempe for de særlig verdiene at det etter loven kan innføres strengere restriksjoner enn de som er fastsatt generelt for alle skogbruksområder. Departementet mener det er nødvendig å vurdere hvilke restriksjoner, ut over det som følger av skogbruksloven, bærekraftforskriften og Norsk PEFC Skogstandard, som er nødvendig for at skogbruk ikke skal kunne føre til vesentlig skade eller ulempe for verdiene i Marka. Forslaget til ny forskrift bygger på disse forutsetningene. Samtidig følger departementet opp Stortingets forutsetning om en gjennomgang av gjeldende markaforskrift etter skogbruksloven, med sikte på en tilpasning til Regjeringens samlede markapolitikk og skogbrukslovens virkeområde og innretning. Departementet foreslår at formålet med forskriften og hovedinnretningen skal ligge fast, men da slik at det meste som er regulert i annen lovgivning tas ut av forskriften, og at forskriften ellers forenkles der det ligger til rette for det. Departementet foreslår likevel å ta med noen reguleringer som også går fram av annet lovverk, fordi det gir pedagogisk helhet til forskriften og understreker de hensynene departementet mener er viktige i Marka. De viktigste endringene i forslaget, er å fjerne meldeplikt for hogster opptil 10 dekar, og å endre meldeplikten for hogster over 10 dekar slik at kommunen bare treffer vedtak dersom de kommer til at tiltaket må begrenses eller nektes. Forslaget reiser ingen særskilte prinsipielle problemstillinger som må utredes, jf. utredningsinstruksen punkt 2-1 nr Hogster inntil 10 dekar Departementet foreslår i 7 første ledd at det bare skal være meldeplikt for hogster over 10 dekar. Opplysningene i kapittel 4 fra perioden 2013 til 2016 viser at omkring 34 prosent av hogstene ligger på mellom 3 og 10 dekar. Dette utgjorde 781 hogstmeldinger, gjennomsnittlig ca. 195 per år. Ved å fjerne meldeplikt for disse hogstene får kommunene færre saker å behandle. For næringen vil endringen innebære redusert byråkrati. Små hogster kan også berøre miljø- og friluftslivsverdier, men gjennom de krav som stilles til næringen gjennom forskrift om bærekraftig skogbruk må næringen ta nødvendige hensyn. Departementet mener derfor at det ved små hogster ikke trengs 8

141 egen melding. Videre vil et slikt skille stimulere til mindre inngrep som i noen tilfeller kan betraktes som ønskelig av miljø- og friluftslivshensyn. Endringene vil både stimulere skogbruket til hogstinngrep med mindre landskapsmessig effekt, og gi forenkling for forvaltning og næring. 6.3 Meldeplikt for hogster over 10 dekar Departementet foreslår at alle hogster over 10 dekar skal meldes til kommunen, men at meldepliktens innhold endres. Forslaget innebærer videre at kommunene bare treffer vedtak i de tilfeller der kommunen kommer til at innmeldte hogsttiltak må begrenses eller nektes, se forslaget 7 andre ledd. Dette er en endring i forhold til dagens ordning hvor kommunen skal gi samtykke til hogsten før den kan gjennomføres. Kommunen kan for eksempel gripe inn der hogstflaten bør være mindre enn henholdsvis 50 eller 30 dekar på grunn av hensynet til landskapet, eller hvis området har en bruk eller betydning eller inneholder miljøkvaliteter som tilsier at hogsten bør tilpasses dette. Dersom kommunen ikke ser grunn til å begrense eller nekte hogst, fattes det ikke vedtak, og skogeier kan gå i gang med hogsten etter tre uker hvis skogeier ikke hører noe, jf. forslaget 7 tredje ledd. Departementet legger opp til å etablere en innsynsløsning som kan gjøre meldinger om hogst i Marka tilgjengelige for alle, jf. kapittel 6.9. Dette gir allmennheten mulighet for å gi innspill til kommunen i forkant av kommunens egen vurderingen, noe som gir bedre flyt i prosessen enn eventuelle klager i etterkant av kommunens vedtak slik praksis ofte er i dag. Kommunen som ansvarlig myndighet etter markaforskriften har ansvar for å følge opp eventuelle henvendelser som tilsier at kommunen bør se nærmere på saken. Kommunen kan etter forslaget 7 tredje ledd andre punktum varsle skogeier om at den trenger mer tid til å vurdere hogstmeldingen. Etter departementets vurdering legger skogbruksloven, bærekraftforskriften, markaforskriften og skogbrukets egne miljøregler stramme rammer som gjør at det må tas hensyn til både naturen og friluftslivet ved gjennomføring av hogster, slik at det for kommunen som regel bare vil være nødvendig å gripe inn i svært få tilfeller. Etter skogbruksloven 13, som hjemler denne forskriften, vil det kun være i de tilfeller skogbehandlingen kan føre til vesentlig skade eller ulempe for de særlige verdiene i Marka at det etter loven kan innføres strengere restriksjoner. Forslaget er en forenkling for kommunene fordi det bare fattes vedtak der det er grunn til å gi ekstra restriksjoner på hogsten. Departementet viser til kapittel 4 som viser at det gjennomsnittlig de siste fire årene kun er i ca. 9 prosent av sakene kommunen griper inn med hogstnekt eller begrensninger. Departementet mener på denne bakgrunn at forslaget ivaretar et bærekraftig skogbruk i Marka, samtidig som forslaget understreker skogbrukets plikt til å ivareta verdiene knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner. Forslaget vil gjøre det enklere for skogeier å planlegge og gjennomføre hogst. 9

142 6.4 Flatestørrelse Departementet foreslår en øvre grense for størrelsen på hogstflater, jf. forslaget 3 andre ledd. Begrensningen på hogstflater er med på å bevare og utvikle landskapet og ivaretar dermed friluftslivsinteressene. For de mest bynære områdene foreslås en grense på 30 dekar, mens den for øvrig foreslås å være på 50 dekar. Dette er de samme grensene som i dagens forskrift er anbefalte grenser, og som nå foreslås å være absolutte grenser. Hva som regnes som en flate har samme definisjon som tidligere, jf. utfyllende retningslinjer for praktisering av forskriftens bestemmelser utgitt av Landbruksdepartementet 25. mai Definisjonen foreslås tatt inn i forskriften, jf. forslaget 3 tredje ledd. Departementet mener at faste arealgrenser gir enkle regler for skogeier og kommunen å forholde seg til. Dette er viktig sett hen til at departementet foreslår en endring i meldepliktens innhold, jf. kapittel 6.3. En fast øvre tillatt flatestørrelse vil i enkelte tilfeller kunne gjøre det vanskelig å tilpasse hogstene til eksisterende bestandsgrenser. Departementet mener at fordelen ved klare regler er større enn ulempen i dette tilfellet. Det foreslås at det skal være adgang til å fravike disse grensene dersom det er nødvendig på grunn av sykdom eller skade på skog, jf. skogbruksloven 9 og 10, jf. forslaget 3 fjerde ledd. 6.5 Helhetlig forvaltning av Marka Kommunen skal etter forslaget fortsatt føre tilsyn med at bestemmelser og vedtak i medhold av forskriften blir fulgt. Dette er i samsvar med løsningen som gjelder for andre bestemmelser i skogbruksloven. Det foreslås imidlertid en endring som innebærer at Fylkesmannen i Oslo og Akershus skal være klageinstans i alle saker i Marka uavhengig av hvilket fylke eiendommen ligger i, jf. forslaget 10. Dette er en oppfølging av målet om en helhetlig forvaltning av Marka, og løsningen gjelder også for saker etter markaloven. For å sikre at saken er så godt opplyst som mulig skal klager sendes via Fylkesmannen i det fylket eiendommen ligger. Det legges opp til at grensen for markaforskriften følger grensen for markaloven, jf. forslaget 2. Dette innebærer en justering av dagens grense i markaforskriften ved at blant annet Varåsmarka kommer inn under markaforskriftens grense og Svartskog faller utenfor. Det innebærer også at dersom Markas grense endres i markaloven, endres også markaforskriftens virkeområde. Føringene i forarbeidene til markaloven tilsier at markalovens formål tas hensyn til i utformingen av en ny markaforskrift. Formålet med markaloven, slik det står i markaloven 1, er å "fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål." 10

143 Departementet foreslår at formålet er å sikre et bærekraftig skogbruk og å bevare og utvikle kvaliteter i området knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner. Disse endringene bidrar etter departementets vurdering til en helhetlig forvaltning av Marka. Departementet foreslår ikke å videreføre hensynet til vannforsyning i formålet. Hensynet til vannforsyning er regulert i annet lovverk og det er slik departementet ser det ikke lenger behov for å ha dette hensynet i formålet. Det vises til plan- og bygningsloven og forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) av nr Andre endringer Skogbruksplaner Departementet foreslår ikke å videreføre regler om godkjenning av skogbruksplaner, jf. dagens forskrift 2-1. Godkjenning av skogbruksplaner er i prinsippet en godkjenning av flere hogster. Det er som før åpent for å melde flere hogster samtidig og det anses da unødvendig å ha med bestemmelsene om godkjenning av skogbruksplaner. Pålegg om hvordan hogsten skal gjennomføres eller nekting Det er i forslaget tatt inn en nærmere forklaring på vesentlig ulempe hentet fra forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.28 ( ) side 86. Departementet mener dette er en viktig retningslinje for kommunene ved praktiseringen av forskriften og dermed bør stå i forskriften, samt at det gjør reglene lettere tilgjengelig for skogeierne. Tittel og målform Departementet foreslår å forenkle tittelen på forskriften slik at den ikke blir så lang, samtidig som den er dekkende. Oppramsing av kommunene i forskriftens tittel er unødvendig. Departementet foreslår videre også at målformen i forskriften følger loven. Dispensasjon Departementet foreslår at den generelle adgangen til å gi dispensasjon fra forskriften oppheves. Forslaget innebærer at det bare kan dispenseres fra 3 som gjelder hogst og flatestørrelse og 5 som gjelder bruk av plantevernmiddel. Etter gjeldende forskrift er det departementet som kan gi dispensasjon. Myndigheten foreslås flyttet til kommunen. Denne løsningen samsvarer bedre med kommunens kompetanse ellers i skogbruksloven. Adgangen til dispensasjon ved sykdom og skade på skog gjør at dagens 7-1 ikke lenger er nødvendig, og den foreslås tatt ut. Departementet kan fortsatt etter skogbruksloven 3 gå inn i de saker der det anses nødvendig. Overtredelse Ved overtredelse gir dagens forskrift hjemmel for å nekte eller redusere tildeling av tilskudd og bruk av skogfond, jf. 8-4 andre ledd. Departementet ønsker ikke å 11

144 videreføre dette. Nekting eller reduksjon av tilskudd er hjemlet i de aktuelle tilskuddsreglene. 6.7 Videreføring av regler i dagens forskrift Hogst Det videreføres i forslaget at hogster skal tilpasses landskapet selv om det i dag gjelder generelt i hele Norge, jf. forskrift om berekraftig skogbruk 5 femte ledd og forslaget 3 første ledd. Det foreslås også at der forholdene biologisk, økonomisk og teknisk ligger til rette for det skal det brukes lukkede hogster, dersom en kan oppnå god stabilitet for de gjenstående trærne og tilfredsstillende foryngelse på voksestedet, jf. forslaget 4 første ledd. Dette gjelder også generelt for alt skogbruk etter forskrift om berekraftig skogbruk 5 femte ledd. Lukkede hogster var i hovedsak driftsopplegget frem til man gikk over til flatehogst for 60 til 80 år siden. Med en slik skogforvaltning, med flatehogst og planting, har skogvolumet i Norge nesten tredoblet seg på disse årene og volumet vil fortsette å øke i mange 10-år framover. Statistikken viser at også i Marka er de fleste hogster åpne hogster/flatehogster, jf. kapittel 4 som viser at ca. 88 prosent av alle hogster fra var åpne hogster/flatehogster. Foryngelse og etablering av ny skog Det foreslås ikke materielle endringer om foryngelsesmetoder eller etablering av ny skog i marka, men bestemmelsene forkortes vesentlig, jf. forslaget 4. Terrengtransport Departementet har valgt å videreføre bestemmelsen om terrengtransport omtrent slik den står i dagens forskrift, jf. forslaget 6. Denne bestemmelsen er viktig for Marka med tanke på stier og ferdselsårer av kulturhistorisk interesse, samt at ferdsel ikke blir hindret unødvendig. Plantevernmidler Forbudet mot bruk av plantevernmidler foreslås ikke endret, jf. forslaget 5. Henvisningen til forskrift om spredning av plantevernmidler i skog er tatt ut fordi det anses unødvendig å stadfeste at regelverket gjelder også i Marka. Departementet legger til grunn at skogeier setter seg inn i øvrig regelverk som påvirker skogbruket. Departementet understreker at der forholdene ligger til rette for det skal det være en reell mulighet for dispensasjon. Landbruksveier Departementet foreslår ingen endring i natur- og friluftslivsorganisasjonenes rett til å få søknad om bygging av landbruksvei i Marka til uttalelse før vedtak fattes, jf. forslaget 8. Saksbehandlingen skal som etter gjeldende forskrift foregå etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og bygging av landbruksveier. Straff og tvangsmulkt 12

145 Bestemmelsen om straff og tvangsmulkt som foreslås tilsvarer skogbruksloven 22 og 23, jf. forslaget Overlappende regler som ikke videreføres Det er svært mye av det som dagens forskrift regulerer som ikke lenger er særlige restriksjoner som gjelder bare i Marka. Det foreslås derfor ikke å videreføre kapittel 3 i dagens forskrift da bærekraftforskriften har tilsvarende bestemmelser. Det samme gjelder 5-3 og 5-4 i dagens forskrift. 6.9 Tilgjengeliggjøring av hogstmeldinger Departementet foreslår å legge til rette for at hogstmeldingene blir allment tilgjengelige på en enklere måte enn ved å kreve innsyn etter offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven. Departementet mener at dette er viktig for å sikre ivaretakelse av allmennhetens behov for informasjon slik at allmennheten kan bidra til å ivareta miljø- og friluftslivshensyn. Departementet mener at allmennheten har mulighet til å påvirke offentlige beslutninger også utenom forvaltningslovens klageregler. Departementet har tiltro til at kommunen vil undersøke de hogstmeldinger som kommer inn og eventuelle innspill som kommer fra allmennheten, slik at saken blir godt nok opplyst og at kommunen faktisk griper inn dersom det er nødvendig. Innsynssystemet skal fungere slik at alle hogstmeldinger blir allment tilgjengelige snarest mulig etter at de er meldt inn. Dersom det er noen som mener at hogsten som er meldt inn ikke bør gjennomføres eller det er særlige forhold som gjør at det bør settes vilkår, kan dette formidles til kommunen. Dersom kommunen mener det er grunnlag for det, enten av eget tiltak eller som følge av innspill, kan den melde til skogeier at den trenger ytterligere tid til å vurdere saken og eventuelt fatte vedtak hvor hogsten justeres, begrenses eller nektes. Systemet skal være på plass når den nye forskriften trer i kraft. 7. Administrative og økonomiske konsekvenser og andre konsekvenser I dag må alle hogstmeldinger behandles som søknader, og også behandles etter naturmangfoldloven 8 til 12. I tillegg påklages en ikke ubetydelig del av hogstmeldingene der hogst tillates. Forslaget innebærer at søknadsbehandlingen av selve hogstmeldingen utgår. Forslaget medfører derfor en forenkling for de kommunene som ligger innenfor Marka og for Fylkesmannen som klageinstans. For skogeier innebærer forslaget at en planlagt hogst kan gjennomføres på en raskere, enklere og mer forutsigbar måte. For allmennheten innebærer forslaget om tilgjengeliggjøring av hogstmeldinger/innsynsløsningen at det blir enklere å få informasjon om hogst i Marka. Dette gjør det mulig for allmennheten å spille inn synspunkter på 13

146 hogstmeldinger der de foreslåtte hogstene har vesentlige ulemper for miljø- og friluftsliv. Det er vanskelig å anslå på nåværende tidspunkt hva en slik innsynsløsning vil koste, men dette vil måtte dekkes over Landbruks- og matdepartementets budsjett. I tillegg vil det kunne medføre merarbeid for den som skal ha ansvaret for systemet. Samtidig vil både kommunen og Fylkesmannen slippe henvendelser og behandling av innsynsbegjæringer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil få et større ansvar for alle saker som gjelder Marka og med det noe mer saksbehandling og veiledningsansvar. Departementet mener forslaget ikke vil medføre store endringer i måten hogst blir gjennomført på i Marka, eller antall hogster. Det er mulig at forslaget om at det ikke skal være meldeplikt opp til 10 dekar kan føre til flere hogster inntil 10 dekar. 8. Endring i landbruksveiforskriften I forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av forslaget om lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) uttalte energi- og miljøkomiteens flertall følgende i Innst. O. nr 58 ( ): Flertallet forutsetter videre at Landbruks- og matdepartementet gjennomfører de nødvendige endringer i landbruksvegforskriften, slik at klagemyndigheten for saker etter landbruksvegforskriften også overføres til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Landbruksveiforskriften ble fastsatt i 2015, men uten at dette punktet var med i høringsforslaget. Departementet ber derfor nå om høringsinstansenes syn på at klagemyndigheten for saker etter landbruksveiforskriften i Marka overføres til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. For å sikre at saken er så godt opplyst som mulig, skal klager sendes via Fylkesmannen i det fylket eiendommen ligger. 14

147 9. Forslag til ny forskrift Forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggjande kommunar Fastsett av Landbruks- og matdepartementet xx. xxxx med heimel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) Formål Formålet med forskrifta er å sikre eit berekraftig skogbruk som bidrar til å bevare og utvikle kvalitetar i området knytte til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminne. 2. Verkeområde Det geografiske verkeområdet for forskrifta er Marka. Marka omfattar desse områda: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka, i samsvar med grenser fastsett i lov 5. juni 2009 nr. 35 (markaloven) 2 første ledd. 3. Hogst og flatestorleik Hogstar skal tilpassast landskapet, og hogstføringa må bidra til rimeleg sikring av flatekantar. Hogstflater i Gjelleråsmarka, Østmarka, Sørmarka, øvrige skogområde i kommunane Oslo, Asker og Bærum samt skogområda i Nittedal kommune vest for RV 4, skal ikkje vere over 30 dekar. Hogstflater i andre område av Marka skal ikkje vere over 50 dekar. Ved utviding av eksisterande flater skal summen av nye og eldre flater ikkje vere over høvesvis 30 og 50 dekar. Areal der heile eller store delar av tresjiktet er hogd, samt ungskog med gjennomsnittshøgde opp til 2 meter, skal reknast som flate dersom arealet er større enn 2 dekar. Kommunen kan dispensere frå første til tredje ledd dersom det ligg føre særlege grunnar. Som særlege grunnar er mellom anna å rekne fare for insekt- eller soppangrep, jf. skogbrukslova 9, og ved skade på skog, jf. skogbrukslova Foryngingsmetodar og etablering av ny skog Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god stabilitet for dei trea som står att og tilfredsstillande forynging på veksestaden. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal det takast omsyn til kulturminne, jf. kulturminneloven (lov 9. juni 1978 nr. 50) 4. Val av foryngingsmetodar skal skje etter ei samla vurdering av økologiske, miljømessige og driftsøkonomiske forhold. Frøtre- eller skjermstillingshogst, småflatehogst, kanthogst eller gjennomhogst skal brukast i område der vilkåra for naturleg forynging er tilfredsstillande. Stigar, løyper, samt setervollar og andre innmarksareal knytte til plassar i Marka skal ikkje plantast til. 15

148 5. Plantevernmiddel Bruk av plantevernmiddel er ikkje lovleg i Marka. På sterkt grasbunde mark og urterik mark kan kommunen likevel etter søknad gi løyve til bruk av plantevernmiddel. 6. Terrengtransport Ved transport utanfor permanente skogsvegar skal det leggjast vekt på å unngå terrengskadar som verkar skjemmande og som kan føre til erosjon og avrenning. Stigar, løyper samt hestevegar av kulturhistorisk interesse skal ikkje brukast som køyretrasé for terrenggåande maskiner der det er praktisk mogleg å unngå det. Unnateke er stigar og løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidd for maskinell skogsdrift. Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. Mindre inngrep i terrenget, for eksempel fjerning av stubbar, enkeltståande større steinar eller mindre sprengningsarbeid i fjell for å tilretteleggje for terrengtransport, er tillatne. Ein må vere ekstra varsam ved stigar og ferdselsårer av kulturhistorisk interesse. 7. Melding om hogst Skogeigaren skal gi melding til kommunen om planlagte hogstar på over 10 dekar seinast 3 veker før tiltaket skal setjast i verk. Meldinga skal givast på elektronisk skjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Dersom hogsten kan føre med seg vesentleg ulempe for friluftsliv, naturmiljø, landskap eller kulturminne, jf. formålet i 1, kan kommunen nekte hogst, eller gi pålegg om korleis hogsten skal gjennomførast. Ved vurderinga av kva som er vesentleg ulempe skal kommunen byggje på ei samla vurdering der det blant anna skal leggjast vekt på storleiken på arealet, tida det vil ta å reparere skaden og kor viktig området er for friluftslivet. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå den dagen ho kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk. Dersom kommunen treng meir tid til å vurdere ei hogstmelding, skal skogeigaren varslast om den nye fristen for når tiltaket kan setjast i verk. Hogstar som ikkje er gjennomførte innan 2 år må meldast på nytt. 8. Landbruksvegar Planar om bygging av nye, permanente skogsvegar eller ombygging av eksisterande skogsvegar skal behandlast etter føresegnene i den til kvar tid gjeldande forskrift om planlegging og godkjenning av skogsvegar gitt med heimel i skogbrukslova 7 og jordlova 11. Ved søknader om bygging av landbruksvegar i Marka skal naturvern- og friluftslivsorganisasjonar få høve til å uttale seg før vedtak blir fatta. 9. Tilsyn Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i forskrifta og vedtak fatta i medhald av dei, blir følgde. 16

149 10. Klage Kommunale vedtak etter denne forskrifta kan bli klaga over til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagen skal sendast til kommunen. Dei kommunane som ikkje ligg i Oslo og Akershus sender klagesakene om sin eigen Fylkesmann for uttale før sakene går til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endeleg behandling. 11. Straff og tvangsmulkt Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i denne forskrifta, eller vedtak fatta i medhald av forskrifta, blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år, jf. skogbrukslova (lov 27. mai 2005 nr. 31) 22. Straff kan berre nyttast når brotet er vesentleg. For å sikre at føresegnene i forskrifta blir følgde, og pålegg gitt med heimel i forskrifta blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigar tvangsmulkt, jf. skogbrukslova Iverksetjing mv. Denne forskrifta tek til å gjelde xx.xx.xxxx. Frå same dato blir følgjande forskrift oppheva: forskrift 2. april 1993 nr. 268 om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland. 17

150 10. Forslag til endring i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Forskrift om endring i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier I forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier gjøres følgende endring: 4-1 skal lyde: Vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans, kan påklages til Landbruksdirektoratet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klagemyndighet for vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften for saker innenfor grensene av Marka, jf. forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogområde i Oslo og nærliggjande kommunar 2. De kommunene som ikke ligger i Oslo og Akershus sender klagesakene om sin egen Fylkesmann for uttalelse før sakene går til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig behandling. I Endringen trer i kraft xx. xxxx. II 18

151 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Marthe Hagelsteen FE /1939 Saksnr Utvalg Type Dato Valgkomiteen PS 056/17 Kommunestyret PS Forankring av trepartssamarbeid og oppnevning av medlemmer Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Underretning sendes: Rådmannens innstilling 1. Et formelt trepartssamarbeid mellom administrasjon, tillitsvalgte og folkevalgte opprettes. 2. Fra administrasjonen oppnevnes: I. Torger Ødegaard II. Marit Lorentsen III. Håvar Austgard 1. Fra de tillitsvalgte oppnevnes: I. Une Selte II. Magnus Tranum III. Johannes Fabini I. Une Selte II. Magnus Tranum III. Johannes Fabini 2. Fra de folkevalgte oppnevnes: I.. II.. III.. I.. II.. III.. Saksopplysninger Hole kommune ble i et møte våren 2017, anbefalt av KS å opprette av et trepartssamarbeid i kommunen. KS anbefalte å se på modellen der et trepartssamarbeid består av tre

152 politikere, tre tillitsvalgte og tre fra administrasjonen. Politikere, tillitvalgte og administrasjonen ble i møtet med KS , enige om å innføre modellen i Hole kommune så snart som mulig. Hva er et trepartssamarbeid? Et trepartssamarbeid er ment å være et konstruktivt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte. Det er viktig å påpeke at et trepartssamarbeid ikke rokker ved rådmannens og folkevalgtes beslutningsmyndighet. Trepartssamarbeidet setter heller ikke drøftingsplikt etter lov og avtaleverk til side. KS ga klare anbefalinger om at et trepartssamarbeid må etableres med et klart definert mandat og oppgaver. Trepartssamarbeidet må samtidig bygges på samarbeidskultur, tillit, aksept for hverandres roller og oppgaver. Hvorfor trepartssamarbeid? KS har lagt frem følgende argumenter for opprettelse av et trepartssamarbeid: For å oppnå felles mål og virkelighetsforståelse. Partene i et trepartssamarbeid utfyller hverandre. Sakene blir bedre belyst. Løsningen ivaretar flere interesser. Videre har KS påpekt at et trepartssamarbeid må forankres i kommunestyret. Det må velges ett eller flere områder det skal samarbeides om. Det må velges representanter. Det er viktig at det vises åpenhet og raushet. Trepartssamarbeidet må møte ofte og jevnlig. Det må foregå refleksjon og dokumentasjon. Første møte Administrasjonen foreslår at første møte avholdes 1. november kl. 15:00-17:00. I dette møtet avklares det hvilke temaer det skal jobbes med samt videre framdrift for trepartssamarbeidet. Oppnevninger fra administrasjon og tillitsvalgte Følgende personer er foreløpig oppnevnt til trepartssamarbeidet: Fra adm: Torger Ødegaard Marit Lorentsen Håvar Austgard Tillitsvalgte: Une Selte Magnus Tranum Johannes Fabini

153 Konklusjon Kommunestyret forankrer formelt oppstart av et trepartssamarbeid og oppnevner tre folkevalgte til trepartssamarbeidet etter innstilling fra valgkomiteen.

154 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Agnete Linde FA - F82 17/1849 Saksnr Utvalg Type Dato 027/17 Levekårsutvalget PS /17 Formannskapet PS /17 Kommunestyret PS Endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunal vigsel Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Forskrift om kommunale vigsler. Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. Underretning sendes: Vedlegg: Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018(1) 17/73 Rundskriv og forskrifter - Kommunale vigsler Rundskriv Q om kommunale vigsler(1) Forskrift om kommunale vigsler september 2017(1) Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel se(1) Rådmannens innstilling 1. I tillegg til ordfører og varaordfører som er gitt vigselsmyndighet i loven, delegerer kommunestyret vigselsmyndighet til rådmann Torger Ødegaard og kommunalsjef Nina Halsne. 2. Administrasjonen følger opp saken og oppretter et kommunalt vigselstilbud fra i tråd med gjeldende lovvedtak og føringer. 3. Administrasjonen utarbeider nærmere retningslinjer og informasjon om det kommunale vigselstilbudet. Levekårsutvalget - 027/ Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

155 VEDTAK - Levekårsutvalget: 1. I tillegg til ordfører og varaordfører som er gitt vigselsmyndighet i loven, delegerer kommunestyret vigselsmyndighet til rådmann Torger Ødegaard og kommunalsjef Nina Halsne. 2. Administrasjonen følger opp saken og oppretter et kommunalt vigselstilbud fra i tråd med gjeldende lovvedtak og føringer. 3. Administrasjonen utarbeider nærmere retningslinjer og informasjon om det kommunale vigselstilbudet. Formannskapet - 029/ Møtebehandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK - Formannskapet: 1. I tillegg til ordfører og varaordfører som er gitt vigselsmyndighet i loven, delegerer kommunestyret vigselsmyndighet til rådmann Torger Ødegaard og kommunalsjef Nina Halsne. 2. Administrasjonen følger opp saken og oppretter et kommunalt vigselstilbud fra i tråd med gjeldende lovvedtak og føringer. 3. Administrasjonen utarbeider nærmere retningslinjer og informasjon om det kommunale vigselstilbudet. Saksopplysninger Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.

156 b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. I tillegg til dette er det en rekke praktiske forhold som må forberedes som ressursbruk, fleksibilitet mht. tid og sted for vigsler, bestilling, saksbehandling og informasjon m.m. Vi har vært i kontakt med Ringerike tingrett som gjennomfører borgerlige vigsler i dag. Ved tingretten er oppgaven av praktiske hensyn delegert til en saksbehandler. Den som er ansvarlig for gjennomføring av denne oppgaven i tingretten anbefaler at vi gjør det samme. Dvs. delegerer til personer hvor det å gjennomføre vigsler enkelt og ressurseffektivt lar seg gjennomføre i kombinasjon med andre oppgaver. Ringerike tingrett opplyser at de utførte totalt 55 vigsler i fjor og 40 hittil i år. Dette gjelder for hele Ringeriksregionen, og de har ikke tall på hvor mange av dem som er fra Hole. Vurderinger På bakgrunn av erfaringer som tingretten har gjort seg vil rådmannen anbefale at det delegeres til rådmannen og kommunalsjef for samfunnsutvikling å gjennomføre vigsler. Dette innebærer at det kan avtales en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom ordfører, varaordfører og administrasjonen utfra arbeidsbyrde, og behovet for en fleksibel og smidig gjennomføring av vigsler. Konklusjon Administrasjonen følger opp saken og oppretter et kommunalt vigselstilbud fra i tråd med gjeldende lovvedtak og føringer. Administrasjonen utarbeider nærmere retningslinjer og informasjon om det kommunale vigselstilbudet.

157 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 1. september 2017 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til at det i statsråd i dag er vedtatt at endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus, som gjelder overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene, trer i kraft fra 1. januar Se informasjon fra statsråd her. Ikrafttredelse av lovendringen innebærer at kommunene må være klare til å gjennomføre vigsler for brudepar som ønsker det i kommunen fra 1. januar Kommunene må derfor fram mot ikrafttredelsestidspunktet ta imot henvendelser fra brudepar om dette og planlegge hvordan de vil tilrettelegge for og gjennomføre vigsler i sin kommune. Tilsvarende må domstolene forberede avvikling av sitt tilbud fra 1. januar Fra 1. januar 2018 vil ikke notarius publicus lenger kunne forestå gyldige vigsler. Departementet utarbeider forskrift og rundskriv om kommunalt vigselstilbud, og det tas sikte på å ferdigstille dette i løpet av september. Rundskrivet og forskriften vil bli sendt ut til alle landets kommuner så snart de er ferdigstilt. Rundskrivet vil også publiseres på regjeringen.no, og forskriften vil bli tilgjengelig på Lovdata. Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

158 Adresseliste Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Fet kommune Pb FETSUND Finnøy kommune Rådhuset 4160 FINNØY Fitjar kommune Pb FITJAR Fjaler kommune Pb DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Pb STRAUME Fjordane tingrett Pb FØRDE Flakstad kommune 8380 RAMBERG Flatanger kommune 7770 FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegt FLEKKEFJORD Flesberg kommune Postmottak, 3623 LAMPELAND Kommunehuset Flora kommune Markegt FLORØ Flå kommune Kommunehuset 3539 FLÅ Folldal kommune 2580 FOLLDAL Follo tingrett Pb SKI Forsand kommune Kommunehuset 4110 FORSAND Fosen tingrett Pb BREKSTAD Fosnes kommune Servicekontoret 7856 JØA Fredrikstad kommune Pb FREDRIKSTAD Fredrikstad tingrett Pb FREDRIKSTAD Frogn kommune Pb DRØBAK Froland kommune Frolandsveien FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune Rådhuset 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Pb SISTRANDA Fusa kommune Pb EIKELANDSOSEN Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Førde Kommune Pb FØRDE Gamvik kommune Pb MEHAMN Gaular kommune Vadheimsvegen SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Pb INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØY Gjemnes kommune Rådhuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Pb GJERDRUM Gjerstad kommune Kommunehuset 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen ÅLGÅRD Gjøvik kommune Pb GJØVIK Gjøvik tingrett Pb GJØVIK Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Side 2

159 Glåmdal tingrett Pb KONGSVINGER Gol kommune Kommunehuset, 3550 GOL Gamleveien 4 Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune Industriveien TROFORS Gratangen kommune Årstein 9470 GRATANGEN Grimstad kommune Pb GRIMSTAD Grong kommune Pb GRONG Grue kommune Pb KIRKENÆR Gulen kommune Eivindvikvegen EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhusgt STOKMARKNES Halden kommune Pb HALDEN Halden tingrett Borgergt HALDEN Hallingdal tingrett Tinghuset, 3540 NESBYEN Alfarvegen 117 Halsa kommune Rådhuset, Liabøen 6683 VÅGLAND Hamar kommune Pb HAMAR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hammerfest Pb HAMMERFEST kommune Hammerfest tingrett Pb HAMMERFEST Haram kommune Storgt BRATTVÅG Hardanger tingrett Pb LOFTHUS Hareid kommune Rådhusplassen HAREID Harstad kommune 9479 HARSTAD Hasvik Kommune Pb BREIVIKBOTN Hattfjelldal Kommune O.T. Olsensvei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugaland tingrett Pb HAUGESUND Haugesund Pb HAUGESUND kommune Hedmarken tingrett Hamar tinghus 2326 HAMAR Heggen og Frøland Pb MYSEN tingrett Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Hemsedal kommune 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Silvalveien HERØY Herøy kommune Pb FOSNAVÅG Hitra kommune Fillan 7240 HITRA Hjartdal Kommune 3692 SAULAND Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 HJELMELAND Hobøl kommune Elvestadveien HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Side 3

160 Hol kommune Ålmannvegen HOL Hole kommune Viksveien RØYSE Holmestrand Pb HOLMESTRAND kommune Holtålen kommune Bakkavegen ÅLEN Hornindal kommune Pb HORNINDAL Horten kommune Pb HORTEN Hurdal kommune Minneåsvegen HURDAL Hurum kommune Nordre Sætrevei SÆTRE Hvaler kommune Storveien SKJÆRHALLEN Hyllestad kommune Kommunehuset 6957 HYLLESTAD Hægebostad Birkeland 4595 TINGVATN kommune Høyanger kommune Pb HØYANGER Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Hå kommune Rådhusgt VARHAUG Ibestad kommune Kommunehuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Indre Finnmark Pb TANA tingrett Inntrøndelag tingrett Pb STEINKJER Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Kirkegt JEVNAKER Jondal kommune Kommunehuset 5627 JONDAL Jæren tingrett Pb SANDNES Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Side 4

161 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 21. september 2017 Rundskriv og forskrifter - Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til to tidligere informasjonsskriv om endringer i ekteskapsloven om kommunale vigsler, datert henholdsvis 30. juni og 1. september Vedlagt følger rundskriv om kommunale vigsler. Rundskrivet gir nærmere veiledning om reglene som gjelder for kommunale vigsler. Rundskrivet er bygget opp kronologisk, slik at det forklarer gangen i en ekteskapsinngåelse. Det omtaler forberedelse til vigselen, hvilken dokumentasjon som må være på plass, gjennomføring av vigselen og melding og registrering av vigsel. Avslutningsvis omtaler rundskrivet ugyldige ekteskapsinngåelser og hvilke konsekvenser det får. Det er vedtatt forskrift om kommunale vigsler, med bestemmelser om tilgjengelighet og om betaling for vigsler. Forskriften er vedlagt. Det er også vedtatt endringer i forskrift om registrering og melding av vigsel. Forskriftsendringene gjelder hvem som skal føre vigselsbok og at vigsler sammen med vigselsmeldingen skal legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad