Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Synnlituva 3 Referanse: Gaarder G., Gaarder G., Tellnes S., Tellnes S Naturverdier for lokalitet Synnlituva, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Averøy Inventør: GGA, STE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 493 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1320 IV Dato feltreg.: , Sammendrag Synnlituva ligger vendt mot havet på Averøya på Nordmøre. Området ble valgt ut som del av en større kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, på oppdrag fra Miljødirektoratet, og ble kartlagt av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning. Det er snakk om til dels bratte lisider med varierende eksposisjon, vendt mot både vest, nord og øst, dels også sørvest og sørøst. Det er skarp overgang mot et flatt strandflatelandskap i nedkant, som strekker seg ut mot havet i nord, og mot noe slakere og jevnere lisider opp mot toppen av Synnlituva og Ufsåsen i sør, dels kledt med halvgammel fjellskog. Selve undersøkelsesområdet og forvaltningsområdet vurderes å ligge i overveiende sørboreal vegetasjonssone og i overgangen mellom sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon mot klart oseanisk seksjon. Berggrunnen er overveiende ikke spesielt kalkrik, men heller ikke utpreget kalkfattig og lokalt forekommer ganske kalkrike innslag. Området har overveiende fattige til middels rike skogsmiljøer, men lokalt finnes også små parti med kalkrike berg og artsrik varmekjær edellauvskogsvegetasjon. Furu er dominerende treslag, men det er også mye boreale lauvtrær, samt en del hassel, mens alm er sparsom. Det er lite av de aller meste rike, lågurtpregede edellauvskogene, men heller ikke så store areal med fattige blåbær- og bærlyngskoger. Noe lågurthasselkratt forekommer flere steder. Området bærer preg av å ha vært skogkledt i lang tid (god kontinuitet i tresjiktet), mens det nok har vært dårlig innslag av biologisk gamle trær og dødt trevirke for de fleste treslag i lengre perioder i nyere tid. Det er lite nye inngrep, stort sett begrenset til noen små partier med plantet gran. Det er plantet en del gran på flatene i nedkant, med tilhørende traktorvegnett, mens det på oversiden av lokaliteten går over i halvgammel kystfjellskog (skoggrensa virker her å ha vært en del senket som følge av tidligere hardere utnyttelse). Det vestlige elementet i floraen er tydelig til stede, men ikke særlig artsrikt (ikke minst som følge av at området ligger langt mot nord). Fragment av noe østlige element opptrer også. Som representant for regnskogsmiljøene på Nordvestlandet fungerer likevel området forholdsvis dårlig. Bare enkeltfunn ble gjort av regnskogsarter, og de forekommer sparsomt. Det er så vidt det finnes skog her som kan falle inn under den operative definisjonen av regnskog, men det er små areal og de ligger i grenseland for skogtypen. Området ligger langt mot nord for den fattige boreoemorale regnskogen og det gjelder også for den boreale fururegnskogen, men i tillegg er nok ikke miljøet (luftfuktighet) og kanskje heller ikke skoghistorikk (kanskje for hardt utnyttet for lang tid tilbake) optimalt her. I så måte forekommer bedre lokaliteter i nabokommunene Aure, Fræna og Tingvoll Området har likevel klare kvaliteter. Arronderingen er ganske god, det er i en regional sammenheng forholdsvis stort, ganske variert og inneholder en god del verdifulle kjerneområder og flere krevende og dels rødlistede arter. I alt 8 ulike kjerneområder har blitt skilt ut, og disse ligger jevnt spredt innenfor forvaltningsområdet. Antall påviste rødlistearter er ikke spesielt høyt - 4 stykker (alm, samt lavartene olivenlav, kastanjelav og gul pærelav, der de to siste er overveiende regnskogsarter), men i tillegg er flere regionalt mindre vanlige karplanter funnet. Synnlituva representerer et på flere måter typisk utsnitt av de noe rike skogliene vendt ut mot havet innenfor strandflatelandskapet som strekker seg fra sørlige deler av Fræna og nordøstover inn i Aure kommune på Nordmøre. Isolert sett virker ikke arronderingen spesielt god, men det er snakk om ei sammenhengende liside, og i en eventuell vernesammenheng er det logisk også å vurdere å inkludere arealet som blir liggende oppe på høyden som nå delvis er omsluttet av lisidene. Ubetydelig areal med skog som ligger på selve strandflata blir da inkludert, men dette er samtidig biologisk fattige miljøer, slik at kvalitetstapet vurderes som begrenset. Tar en grunnlag i mangelanalysene til Framstad m.fl. (2002, 2003), så er det nok særlig kvaliteter knyttet til oseanisk og ganske rik furuskog, samt i noe mindre grad oseanisk edellauvskog med hasselkratt, der dette området dekker opp noe mangler. Sett i forhold til analysene gjort av Framstad m.fl. (2010) så kan nok i tillegg flere småflekker med kildeskog/rik sumpskog trekkes fram, selv om arealene innenfor foreslått forvaltningsområde er små. Samlet sett virker det korrekt å gi området 3 poeng, dvs vurdere det som regionalt verdifullt, der det hever seg godt over det meste av skogarealet langs kysten i regionen, men der det likevel finnes et fåtall, spredte områder med ennå høyere kvaliteter. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Geir Gaarder som ansvarlig, mens Sylvelin Tellnes deltok. Hoveddelen, dvs den nordre delen ble undersøkt Det ble særlig lagt vekt på å få oversikt over de mange små nordvendte kløftene og skrentene i området, ikke minst dem som ble antatt å være noe dårlig undersøkt tidligere. Den østre delen ble sjekket den , med en kortere befaring. Dels ble det da lagt vekt på å få en hvis oversikt over skogen oppe mot kanten av platået (på begge sider av det) og dels den nordøstvendte lia, som har vært minst undersøkt tidligere. Samlet sett begynner det nå å bli ganske god oversikt over dette området, selv om det fortsatt utvilsomt er mulig å finne kvaliteter her, særlig i dee nokså

2 kronglete, mange nordvendte kløftene. Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var ikke optimale den første turen, med jevnt og periodevis nokså mye regn. Dette kan ha svekket resultatene litt, men anses ikke å ha vesentlig betydning, siden de potensielt mest interessante og samtidig kanskje dårligst undersøkte delene ble tatt først på dagen. Den andre dagen var det ganske gode værforhold, med oppholdsvær og til dels pent vær. Tidspunktet var velegnet for å fange opp de fleste relevante organismegrupper, med unntak av sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kystfuruskogprosjektet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015, i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca 660 dekar. Undersøkelsesområdet ligger som en buktende tarm på nordsiden av Synnlituva, det vestligste fjellpartiet på Averøya. Det grenser mot tørrere skog mot sør i den østvendte lia, mot mer påvirket skog med granplantefelt i nordvest, samt flate, myrlendte furuskoger og granplantefelt i nord og glissen fjellskog i sør. Tidligere undersøkelser Området er tidligere undersøkt i to omganger, i forbindelse med første gangs naturtypekartlegging i Averøy kommune (Gaarder & Oldervik 2003), samt ved en supplerende kartlegging i kommunen knapt 10 år seinere (Gaarder m.fl. 2012). I den første kartleggingsrunden ble vestlige halvdel av området undersøkt, noe som resulterte i 4 naturtypelokaliteter. I den andre kartleggingsrunden ble østlige halvdel undersøkt, noe som resulterte i 3 nye naturtypelokaliteter, samt revisjon av den nordøstligste av de gamle. Ut over dette foreligger det lite kjente data herfra. Det har ganske sikkert vært flere ornitologer som har oppsøkt området tidligere, men dette foreligger i så tilfelle i beste fall som upubliserte notat, da det knapt ligger andre data ute på Artskart herfra. MiS-kartlegging ser ikke ut til å ha vært gjennomført. Beliggenhet Området ligger på nordsiden av Synnlituva, en del av det vestligste fjellpartiet på Averøya. Her omfatter det en smal tarm i lisida, med fjellplatået på oversiden og strandflatelandskapet på utsiden. Naturgrunnlag Topografi Området er overveiende vendt mot nord, men dels nordvest og dels mot øst. Det er snakk om til dels bratte lisider, der det spesielt på vestsiden er innslag av en del berghamre og litt rasmark. Samtidig er det i vestre og midtre deler flere mindre kløfter i lia, dels små og nokså trange, dels mer åpne. Det er til dels ganske skarpe overganger mot det flate landskapet i nedkant, samt mot de slakere fjell-liene høyere oppe. Trolig representerer området en ganske tydelig utviklet terrengform typisk for strandflatelandskapene på deler av Møre-kysten og deler av Nordlands-kysten. Bekker og vassdrag forekommer knapt innenfor området. Geologi Berggrunnen skal primært bestå av gneis i følge geologisk kart, men med noe amfibolitt i de vestligste delene. En overveiende kalkfattig grunn samsvarer delvis med hva som ble observert på floraen, men flere steder (også innenfor gneisområdet), så er det nok litt rikere innslag. Berggrunnskartet angir for øvrig et par små forekomster av ultramafisk berggrunn i området (sannsynligvis olivin/serpentin), men dette ble ikke observert innenfor undersøkelsesområdet og forekomstene ligger sannsynligvis rett i overkant. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Moen (1998) angir tilsynelatende boreonemoral sone her, men det virker feil og som et utslag av grove kart. Mer korrekt må være sørboreal sone, men der det meste utvilsomt er en overgang mot boreonemoral sone. Området er samtidig i grenseland mot klart oseanisk vegetasjonsseksjon, og ligger i sin helhet innfor humid underseksjon. Klima Spesielt en del av de nokså trange, nordvendte kløftene på nordsiden av Synnlituva har sannsynligvis et forholdsvis fuktig klima, men generelt ligger mye av området ganske beskyttet til. Mest eksponert for uttørking er de sørlige delene av den østlige lia, samt at vinden nok tar generelt ganske hardt i de høyereliggende delene av området, enn nær bunnen av liene. Økologisk variasjon Miljøet har ganske god spennvidde økologisk sett, bl.a. mellom trange, små kløfter vendt mot vest/nordvest, vesentlig mer eksponerte miljøer mot vær og vind i øvre deler av lisidene. Det virker likevel som om det er moderat eksponert skog som er det dominerende her, og beskyttede skogsmiljøer med gjennomgående høy luftfukighet (dvs regnskoger) virker stort sett fraværende. Bare et par regnskogsarter er påvist, og da svært lokalt og sparsomt.

3 Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper dominerer innenfor undersøkelsesområdet, og da særlig blåbærskog, dels av litt rikere utforminger (dvs småbregneskog). I øvre deler, på mer eksponerte partier er det helst også noe mer tørkeutsatt bærlyngskog, uten at dette er noen viktig type. Nedover i lisidene kommer det derimot inn litt rikere og samtidig friske typer, med tendenser til storbregneskog og kanskje særlig svak lågurtskog. Særlig sistnevnte har antagelig litt arealmessig betydning, uten at den på noen måte kan konkurere i mengde med blåbærskogen. På de jordbunnsmessig og samtidig klimatisk sett mest gunstige stedene opptrer det lokalt lågurtskog og høgstaudeskog. Sistnevnte bl.a. i små flekker ovenfor Follandsvatnet, mens lågurtskog finnes lokalt nord for Ufsåsen i vestlige deler. Små flekker har samtidig såpass markert kildepåvirkning at de bør betraktes som kildeskogsmark (intermediær som sådan). Bergveggene virker overveiende kalkfattige til intermediære og dels svakt kalkrike. Det er, som alltid, en stor småskala variasjon på disse i forhold til lys og fuktighet, samt grad av påvirkning av sigevann. En liten flekk i sørvest bør likevel fremheves siden det var nokså tydelig snakk om en liten kalkrik bergvegg. Også på nordre del av kjerneområdet på vestsiden av Follandsvatnet var det helt tydelig forholdsvis rik berggrunn, uten at det var klare kalksteinsdindikasjoner. Egentlig myr eller myrkantmark forekommer bare helt fragmentarisk innenfor området. Skogstruktur og påvirkning Det er overveiende en flersjiktet og noe fleraldret struktur på skogen i området. Skogen bærer preg av å ligge i et landskap som i perioder nok har hatt betydelig mangel på trevirke. Til dels er det gjengroende kystlyngheilandskap som ligger litt nord for området. Kontinuitet i dødt trevirke har derfor vært svak i beste fall, og for flere treslag har dette knapt forekommet i perioder. Selv for biologisk gamle trær har nok forekomsten tidligere vært dårlig og dels manglende. Selv nå er den dårlig for flere treslag. Det er likevel muligheter for en litt mer kontinuerlig og langvarig forekomst av slike for bl.a. furu, bjørk, selje og hassel, men bare lokalt og i små mengder. I nyere tid har det vært lite inngrep innenfor området, dvs de siste årene. Det er plantet en del gran (og dels sitkagran) i dette distriktet, til dels helt inntil og et par også innenfor utredningsområdet (i første rekke i vestre del). Spredning av norsk gran ble observert innenfor området, men hittil i liten grad. Også platanlønn er en fremmed art som er i ferd med å etablere seg innenfor området, da på østsiden, mot Follandsvatnet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Synnlituva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ufsåsen nordvest Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: B Areal: 9daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , i første rekke basert på eget feltarbeid sammen med Sylvelin Tellnes Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kystfuruskogsprosjekt. Lokaliteten ble først kartlagt i av Geir Gaarder i forbindelse med første gangs naturtypekartlegging for Averøy kommune (Gaarder & Oldervik 2003), men har nå fått oppdatert beskrivelse i samsvar med ny mal og ny kunnskap, samt at grensene er noe endret, særlig som følge av bedre kartverktøy og bruk av GPS. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Ufsåsen, nordvest på Averøya, og omfatter noen nordvendte bratte skråninger der. Det er innslag av mindre bergvegger. Berggrunnen består av amfibolitt og virker stort sett svakt kalkrik, men en liten bergvegg hadde preg av mer rein kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Basert på NiN så er det snakk om noe svak høgstaudeskog, men også noe svak lågurtskog, samt en liten flekk i nedre deler med kildeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er en flersjiktet skog som i NiN2.0 nok havner godt innenfor gammel normalskog, men som har for lite død ved til å betegnes som naturskog. Det er likevel en del dødt trevirke her (under 1 kubikk/daa), men for det meste lite nedbrutt, og virkelig gamle seintvoksende trær er det dårlig med. Enkelte furutrær er opp mot cm i dbh. Artsmangfold: Tresjiktet består av både en del furu (ca 50%) og boreale lauvtrær som en del bjørk, noe rogn og noe selje. Feltsjiktet inneholder flere noe næringskrevende og dels svakt varmekjære arter som junkerbrgne, skogsalt, myske, gulsildre og skogkarse. I tillegg forekommer kystmaigull (også påvist i 2002), som i denne lisiden har noen av sine nordligste forekomster i Norge. På bergvegger forekommer til dels kalkkrevende arter som grønnburkne, rødhøstmose, kammose og spindelmose. På trær er det litt innslag av lav i lungenever-samfunnet, med lungenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og puteglye. I tillegg forekommer gubbeskjegg (NT). Fremmede arter: Ingen observert, men gran er plantet litt unna. Del av helhetlig landskap: Det er flere kløfter, lier på nordsiden av Synnlituva med lignende kvaliteter, så lokaliteten høres sannsynligvis til et nettverk. Verdivurdering: Det er litt ulike kvaliteter her, både knyttet til kalkrike bergvegger, gammel furuskog, rik edellauvskog og gammel og fuktig boreal lauvskog, men sistnevnte er under tvil valgt som viktigste type. Basert på faktaark for denne fra høsten 2014, så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, artsmangfold og tilstand, noe som samlet sett gir verdien lokalt viktig - C. Den ganske store variasjonen og noe sammensatte naturkvaliteter, kombinert med nærhet til flere lignende lokaliteter gjør at verdien her heves til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Gaarder & Oldervik (2003) kom med følgende råd: Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Det bør utvises stor forsiktighet ved hogst i nærområdet, der brede buffersoner bare gjennomhogges og med satsing på gjenvekst av naturlig forekommende treslag.

4 2 Ufsåsen nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 12daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , i første rekke basert på eget feltarbeid sammen med Sylvelin Tellnes Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kystfuruskogsprosjekt. Lokaliteten ble først kartlagt i av Geir Gaarder i forbindelse med første gangs naturtypekartlegging for Averøy kommune (Gaarder & Oldervik 2003), men har nå fått oppdatert beskrivelse i samsvar med ny mal og ny kunnskap, samt at grensene er litt forbedret, særlig som følge av bedre kartverktøy og bruk av GPS. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Ufsåsen, nordvest på Averøya, og omfatter noen små kløfter i den bratte nordvendte lia der. Det er innslag av mindre bergvegger. Berggrunnen består trolig av amfibolitt og virker stort sett svakt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Basert på NiN så er det snakk om noe svak til klar høgstaudeskog, men også innslag av svak lågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er en flersjiktet skog som i NiN2.0 nok havner innenfor gammel normalskog, men som har for lite død ved til å betegnes som naturskog. Det er likevel en del dødt trevirke her (under 1 kubikk/daa), men for det meste lite nedbrutt, og gamle seintvoksende trær er det dårlig med. Artsmangfold: Tresjiktet består av både noe furu og boreale lauvtrær som en del bjørk, noe rogn og noe selje. I tillegg kommer enkelte hasselkratt. Feltsjiktet inneholder flere noe næringskrevende og dels svakt varmekjære arter som junkerbregne, skogsalat, myske, gulsildre, skogsvingel, sanikkel, ramslauk, vårerteknapp, skogvikke, trollbær, firblad, breiflangre og liljekonvall. I 2002 ble også kystmaigull og tannrot påvist, samt råteflak på en låg. Noe lav i lungenever-forbundet forekommer, som sølvnever, kystnever, kystfiltlav og skjerfmose. Av særlig interesse er sparsom forekomst av gul pærelav, funnet både i 2002 og 2015 (eneste kjente forekomst i kommunen). Ellers kan nevnes putevrimose. Fremmede arter: Ingen observert, men gran er plantet inntil. Del av helhetlig landskap: Det er flere kløfter på nordsiden av Synnlituva med delvis lignende kvaliteter, så lokaliteten høres sannsynligvis til et nettverk. Verdivurdering: Basert på faktaark for regnskog fra høsten 2014, så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (12 daa), knapt lav vekt på artsmangfold, middels på tilstand og middels på topografi. Dette gir samlet sett verdien viktig - B. Men, lokaliteten oppnår bare så vidt inngangsverdi på artsmangfold, så hadde det ikke vært for andre kvaliteter knyttet til bl.a. rik edellauvskog her, så ville verdien vært lavere. Skjøtsel og hensyn: Gaarder & Oldervik (2003) kom med følgende råd: Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Det bør utvises stor forsiktighet ved hogst i nærområdet, der brede buffersoner bare gjennomhogges og med satsing på gjenvekst av naturlig forekommende treslag. 3 Ufsåsen nordøst 1 Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: C Areal: 7daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , i første rekke basert på eget feltarbeid sammen med Sylvelin Tellnes Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kystfuruskogsprosjekt. Lokaliteten ble først kartlagt i av Geir Gaarder i forbindelse med første gangs naturtypekartlegging for Averøy kommune (Gaarder & Oldervik 2003), men har nå fått oppdatert beskrivelse i samsvar med ny mal og ny kunnskap, samt at grensene er litt forbedret, særlig som følge av bedre kartverktøy og bruk av GPS. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Ufsåsen, nordvest på Averøya, og omfatter noen små kløfter i den bratte nordvendte lia der. Det er innslag av mindre bergvegger. Berggrunnen består av amfibolitt eller gneis og virker stort sett svakt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Basert på NiN så er det snakk om dels svak høgstaudeskog, men kanskje mest svak til klar lågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er en flersjiktet skog som i NiN2.0 nok havner innenfor gammel normalskog, men som har for lite død ved til å betegnes som naturskog. Det er likevel litt dødt trevirke her (under 1 kubikk/daa), men for det meste lite nedbrutt, og gamle seintvoksende trær er det dårlig med. Artsmangfold: Tresjiktet består av både litt furu og boreale lauvtrær som en del bjørk, litt rogn, selje og osp. I tillegg kommer flere hasselkratt. Feltsjiktet inneholder flere noe næringskrevende og dels svakt varmekjære arter som junkerbregne, skogsvingel, myske, sanikkel og kranskonvall. I tillegg litt lav i lungenever-samfunnet, med kystnever, lungenever, skrubbenever, kystfiltlav, grynfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystvrenge og kystårenever. I 2015 ble i tillegg olivenlav (NT) funnet på en bergvegg. Fremmede arter: Ingen observert innenfor, men gran er plantet inntil. Del av helhetlig landskap: Det er flere kløfter på nordsiden av Synnlituva med delvis lignende kvaliteter, så lokaliteten høres sannsynligvis til et nettverk. Verdivurdering: Naturtypevalg kan diskuteres, da verdiene dels er knyttet til gammel, fuktig boreal lauvskog og dels rik edellauvskog. Basert på faktaark for rik edellauvskog fra høsten 2014, så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (7 daa), lav vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter og ingen utslag på viktige delnaturtyper eller habitatkvalitet. Samlet sett gir dette verdien lokalt viktig - C. Det kan være at nærhet til flere andre lignende miljøer burde tilsi litt høyere verdi, men det er ikke valgt å gjøre det her. Skjøtsel og hensyn: Gaarder & Oldervik (2003) kom med følgende råd: Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Hvis gran skulle etablere seg innenfor eller inntil lokaliteten så vil det derimot være ønskelig å fjerne slike så snart som mulig. 4 Ufsåsen nordøst 2 Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog BMVERDI: C Areal: 10daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid sammen med Sylvelin Tellnes Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kystfuruskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015.

5 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Ufsåsen, nordvest på Averøya, og omfatter ei litt åpen nordvestvendt søkk i lia, samt mer sørvestvendte bergvegger og rasmark tilknyttet denne. Berggrunnen består av gneis og virker stort sett svakt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Basert på NiN så er det i første rekke lågurtskog her, men også noe litt fattigere og mer tørkeutsatt skog, trolig svak bærlyng-lågurtskog. Mindre innslag av mer fuktig mark med litt tørkeutsatt høgstaudeskog finnes også. Som verdifull naturtyper har lokaliteten elementer både av rasmarks-almeskog (anslag 30%), lågurthasselkratt (anslag 30%) og gammel boreal lauvskog (anslag 40%) i seg. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er en flersjiktet skog som i NiN2.0 nok havner innenfor gammel normalskog, men som har for lite død ved til å betegnes som naturskog. Det er likevel litt dødt trevirke her (under 1 kubikk/daa), men i all hovedsak lite nedbrutt. Gamle seintvoksende trær er det dårlig med, selv om det finnes ei og anna ganske grov selje, samt et par store furutrær i nedre deler. Almetrærne er ikke spesielt gamle eller grove. Artsmangfold: Tresjiktet er overveiende lauvdominert med både osp, selje, bjørk og rogn. I tillegg litt hasselkratt, særlig i vestre del, mens det også står et par almetrær (VU) i kanten av rasmarka høyere oppe. Også litt furu, primært i vestre del. Feltsjiktet inneholder flere edellauvskogsarter, med både skogsvingel, tannrot, myske, ramslauk, vårerteknapp og sanikkel. I tillegg funn av brunrot, skogsvinerot og furuvintergrønn (noe østlig art knyttet til tørkeutsatt lågurtskog, sjelden så langt vest). På trær og dels berg vokser litt lav i lungenever-samfunnet, med funn av bl.a. kystnever og sølvnever. Fremmede arter: Ingen observert, men gran er plantet nær ved. Del av helhetlig landskap: Det er flere kløfter på nordsiden av Synnlituva med delvis lignende kvaliteter, så lokaliteten høres sannsynligvis til et nettverk. Verdivurdering: Naturtypevalg kan diskuteres, da verdiene dels er knyttet til gammel, fuktig boreal lauvskog og dels rik edellauvskog. Basert på faktaark for rik edellauvskog fra høsten 2014, så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (anslag 6 daa), lav vekt på rødlistearter, lav vekt (på grensa mot middels) på kjennetegnende arter og ingen utslag på viktige delnaturtyper eller habitatkvalitet. Samlet sett gir dette verdien lokalt viktig - C. Det kan være at nærhet til flere andre lignende miljøer burde tilsi litt høyere verdi, men det er ikke valgt å gjøre det her. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Hvis gran skulle etablere seg innenfor eller inntil lokaliteten så vil det derimot være ønskelig å fjerne slike så snart som mulig. 5 Synnlituva nord 1 Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: B Areal: 18daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , se Gaarder m.fl. (2012), delvis basert på eget feltarbeid , men lokaliteten ble også undersøkt (Gaarder & Oldervik 2003). Begge undersøkelsene ble gjort som ledd i naturtypekartlegging i Averøy kommune for Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Averøy kommune. Verdsetting er oppdatert av Geir Gaarder, i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Under feltarbeid utført av Geir Gaarder og Sylvelin Tellnes ble det da samtidig konstantert at miljøet var intakt, men uten funn av spesielt nye, interessante arter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Synnlituva ved Folland, og omfatter ei halvstor nordvendt kløft der bergryggen går over i strandflatelandskapet. Det er litt bergvegger på opptil et par meters høyde her, vendt mot nord og nordvest, samt innslag av fuktige partier i bunnen av kløfta. Berggrunnen består av gneis og er ikke særlig kalkrik. Lokaliteten ligger noe beskyttet og fuktig. Den grenser mot fattigere skog på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en del blåbær- og småbregneskog her, men også noe svak lågurtskog. Bergveggene virker til dels intermediære. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i aldersfase. Det er sparsomt med dødt trevirke. Flere ganske storvokste og grove ospetrær forekommer. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag, men det forekommer også noe hassel, samt innslag av både rogn, selje, osp og furu. Få spesielle karplanter finnes i feltsjiktet, men litt kystmaigull ble funnet i vest, en sørlig oseanisk art som her har en av sine nordligste forekomster i landet. I tillegg innslag av junkerbregne i lia. På bergvegger forekommer enkelte arter i lungenever-samfunnet, som vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, grynfiltlav, sølvnever, kystfiltlav, kystårenever. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes enkelte innslag av fuktig lauvskog på nordsiden av bergene på Averøya, men det er ikke særlig mye eller spesielt godt utviklede miljøer. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt (18 daa, dvs på grensa mot middels vekt) på størrelse, lav vekt på artsmangfold og lav til middels vekt på tilstand. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien lokalt viktig - C. Under litt tvil er denne her satt opp til viktig - B, ut fra potensial for krevende og rødlistede arter samt nærhet til andre miljøer med gammel og fuktig, boreal lauvskog. Skjøtsel og hensyn: Gaarder m.fl. (2012): Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. 6 Synnlituva nord 2 Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: C Areal: 12daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , se Gaarder m.fl. (2012), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort som ledd i naturtypekartlegging i Averøy kommune for Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Averøy kommune. Verdsetting er oppdatert av Geir Gaarder, i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Under feltarbeid utført av Geir Gaarder og Sylvelin Tellnes ble det da samtidig konstantert at miljøet var intakt, men uten funn av spesielt nye, interessante arter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Synnlituva ved Folland, og omfatter et nordøstvendt søkk der bergryggen går over i strandflatelandskapet. Det er litt bergvegger på opptil et par meters høyde her, vendt mot øst og sørøst, samt litt skogkledt rasmark. Berggrunnen består av gneis og er ikke særlig kalkrik. Lokaliteten ligger noe beskyttet og fuktig. Den grenser mot fattigere og mer eksponert skog i vest og sør, mot mer uthogd skog og dels granplantinger i øst.

6 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har en del svakt utviklet lågurtskog, dels også mer preg av blåbær- og og småbregnemark. Bergveggene virker til dels intermediære. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i eldre optimalfase til tidlig aldersfase, med bare et par læger av osp på toppen. Hasselkrattene er til dels kraftige og gamle, men noe døde stammer. Artsmangfold: Hassel er viktig treslag i lia, sammen med bl.a. bjørk, selje og rogn, mens det står noe osp og enkelte furutrær oppe på ryggen i sørvest. Ingen spesielt kravfulle arter ble observert i feltsjiktet, men bl.a. vokser litt myske her og mye storfrytle. Lungenever-samfunnet er frodig på lauvtrærne og dels også berg, men uten spesielt sjeldne arter, bare vanlige som lungenever, puteglye, vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, kystfiltlav, skrubbenever, kystårenever og så vidt kystnever og sølvnever. Fremmede arter: Det er plantet noe gran helt inntil, men denne ser hittil ikke ut til å ha spredt seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes enkelte innslag av fuktige hasselkratt/fuktig lauvskog på nordsiden av bergene på Averøya, men det er ikke særlig mye eller spesielt godt utviklede miljøer. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt (6 daa) på størrelse, lav vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Gaarder m.fl. (2012): Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la lokaliteten få ligge i fred. Fremmede treslag bør fjernes innenfor og helst også inntil lokaliteten. 7 Synnlituva nord 3 Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: C Areal: 8daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , se Gaarder m.fl. (2012), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort som ledd i naturtypekartlegging i Averøy kommune for Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Averøy kommune. Verdsetting er oppdatert av Geir Gaarder, i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Under feltarbeid utført av Geir Gaarder og Sylvelin Tellnes ble det da samtidig konstantert at miljøet var intakt, men uten funn av spesielt nye, interessante arter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Synnlituva ved Folland, og omfatter noen nordvestvendte søkk og småkløfter der bergryggen går over i strandflatelandskapet. Det er litt bergvegger på opptil et par meters høyde her, vendt mot vest og nordvest, samt innslag av fuktige søkk. Berggrunnen består av gneis og er ikke særlig kalkrik. Lokaliteten ligger noe beskyttet og fuktig. Den grenser mot fattigere skog i øst og sør, mot mer uthogd skog og dels granplantinger i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: For det meste er det snakk om blåbær- og småbregneskog her, med bare enkelte innslag av svak lågurtskog. Bergveggene virker til dels intermediære. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i tidlig aldersfase. Det er lite dødt trevirke. Rett inntil på nordsiden går en enkel traktorveg der det har blitt hogd litt inntil i nyere tid. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag. Ellers er det innslag av bl.a. selje og så vidt furu og osp. Få spesielle karplanter finnes i feltsjiktet, men et lite bestand av kystmaigull ble funnet i vest, en sørlig oseanisk art som her har en av sine nordligste forekomster i landet. Også så vidt myske. På bergvegger og dels trær forekommer enkelte arter i lungenever-samfunnet, som lungenever, skrubbenever, kystnever, sølvnever, grynfiltlav og vanlig blåfiltlav. Fremmede arter: Det er plantet noe gran like nord for lokaliteten, men denne ser hittil ikke ut til å ha spredt seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes enkelte innslag av fuktig lauvskog på nordsiden av bergene på Averøya, men det er ikke særlig mye eller spesielt godt utviklede miljøer. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt (12 daa) på størrelse, lav vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Gaarder m.fl. (2012): Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la lokaliteten få ligge i fred. Fremmede treslag bør fjernes innenfor og helst også inntil lokaliteten. 8 Follandsvatnet vest Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: A Areal: 146daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , se Gaarder m.fl. (2012), delvis basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort som ledd i naturtypekartlegging i Averøy kommune for Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Averøy kommune. Verdsetting er oppdatert av Geir Gaarder, i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Under feltarbeid utført av Geir Gaarder og Sylvelin Tellnes ble det da samtidig konstantert at miljøet var intakt, også med nye funn av et par interessante arter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Folland, i den sørøstvendte lia på vestsiden av Follandsvatnet. Det er litt bergvegger i lia, særlig øvre del, men sjelden særlig høye. Helt i nordvest er det så vidt overhengende berg under en liten hammer. Noen små bekkesig forekommer også. Rasmark finnes det bare tendenser til. Berggrunnen består av gneis, men lokalt er det svake kalkinnslag. Lokaliteten avgrenses for det meste mot mer påvirket, tidligere uthogd skog i nedkant og mot fattigere skog i sør og vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har en god del svak lågurtskog, men også noe mer velutviklet lågurtskog samt friskere og mer høgstaudepreget skog. I tillegg noe fattigere bregnerik mark. Det er rikest og tørrest preg i nord og blir gradvis fattigere og får mer fuktig preg mot sør. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i sein optimalfase til alderfase, men med lite dødt trevirke og biologisk gamle trær. Almetrærne er ikke særlig grove, og det gjelder også for de fleste andre treslag. For øvrig ser lokaliteten stort sett ut til å ha ligget i ro i lengre tid og har heller ikke særlig preg av beite lenger. Artsmangfold: Boreale treslag som bjørk, selje og gråor er dominerende, samt med innslag av furu, hegg og rogn. I tillegg en god del hasselkratt, stedvis dominerende i nord, samt innslag av rogn og sparsomt med alm (VU) både i sør og mest i nord. Feltsjiktet er stedvis ganske rikt i nord, med arter som skogstarr (stedvis mye), myske, junkerbregne, vårerteknapp, kusymre, svarterteknapp, brunrot, skogsalat og skogsvinerot. I partier like nord for midten av lokaliteten også sanikel, ramslauk, strutseving og ett sted fuglereir. I fuktsig i søndre del loppestarr og gulsildre. Lungenever-samfunnet forekommer noe på lauvtrær, men er mest velutviklet på små bergvegger i nordre del.

7 Der ble det også gjort et par funn av kastanjelav (VU). I tillegg arter som lungenever, sølvnever, kystnever, skrubbenever, grynfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystårenever og kveilmose. På trær i søndre del ble puteglye funnet, samt dronningmose i fuktsig. Spredte funn av trevlesopp indikerer potensial for mer kravfulle sopp i hasselkrattene. Under feltarbeidet ble det gjort funn av galleteppemose på bergvegg i nordlige deler, og funnet tannrot der, samt at fuglereir ble funnet ett sted noe lenger sør i lia. For galleteppemose er dette en av de nordligste kjente forekomstene i landet. Fremmede arter: Platanlønn er i spredning i nordkant av lokaliteten og er der også funnet innenfor området. Det er plantet en del gran i nedkant i nordre del. Del av helhetlig landskap: Rike lauvskoger med mye hassel og andre varmekjære, kystbundne arter forekommer flere steder på Averøya, om enn i mindre grad på denne delen av øya. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt (146 daa samlet, men ikke alt er rik edellauvskog) på størrelse, høy vekt på rødlistearter (dels isolert sett, men ikke minst ut fra potensial), middels vekt på kjennetegnende arter og ikke spesielt vekt på delnaturtyper eller habitatkvalitet. Ut fra dette får lokaliteten verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Gaarder m.fl. (2012): Det beste for naturverdiene er nok stort sett å la lokaliteten få ligge i fred, bortsett fra systematisk fjerning av platanlønn og andre fremmede arter i og nær lokaliteten. Ekstensivt beite kan være positivt. Artsmangfold Vanligste treslag er furu. Spesielt i den østvendte lia, men også lokalt vendt mot vest er det samtidig innslag av en del boreale lauvtrær. Bjørk (dunbjørk) er vanligst, men det er også noe rogn og selje, lokalt osp, mens hegg og gråor er mer fåtallige, underordnede treslag. Av varmekjære arter så finnes hassel utbredt og lokalt vanlig. Alm (VU) er ganske sjelden, med bare enkelttrær i den vestre delen og heller ikke mange i den østlige delen. Feltsjiktet er dominert av vanlige, vidt utbredte arter typisk for skogsmark. Østlige elementer er få, men furuvintergrønn ble så vidt påvist i den vestvendte lia. Derimot opptrer flere typiske vestlige arter, og storfrytle er stedvis vanlig. Kystmaigull er funnet flere steder i området, særlig i den vestvendte lia, men også så vidt i den østvendte og har i området sin kanskje største bestand på Nordmøre (og dermed største i Norge nord for Romsdal). Ramsløk er en annen varmekjær, vestlig art som finnes sparsomt og lokalt noen steder i området. Skogsvingel er ei anna edellauvskogsplante som har tyngdepunkt i fjord- og dalstrøk og som er sparsom og nokså sjelden i kyststrøk. Den finnes lokalt et par steder i den vestvendte lia. Fuglereir er en ganske sjelden (men bare uvanlig i Møre og Romsdal) edellauvskogsplante som er funnet et par ganger i den østvendte lia. For øvrig kan nevnes edellauvskogsarter som myske, sanikkel, vårerteknapp, tannrot (uvanlig art med et par funn i området) og junkerbregne. På litt kalkrike berghamre i vest er det gjort et par funn av grønnburkne og i fuktsig flere funn av gulsildre. For øvrig kan nevnes arter som strutseving, brunrot, kranskonvall og revebjelle. Av moser så er det bare så vidt registrert råteflak av råtevedmoser av interesse i området (larvemose finnes derimot ikke uvanlig). Det er ikke funnet spesielt fuktkrevende moser på berg eller marka her, men noen mer kalkkrevende dels varmekjære arter på berg. Enkeltfunn er gjort i den østvendte lia av kveilmose og galleteppemose (et av landets nordligste funn), mens spindelmose er funnet på kalkrikt berg i sørvest. Ellers spredt med mer vanlige arter som putevrimose og enkelte funn av kammose og dronningmose. Lungenever-samfunnet av lav forekommer spredt til vanlig, men primært av de vanlige artene. Det er gjort spredte funn av sølvnever, kystnever og puteglye. Ingen utpregede regnskogsarter i samfunnet er påvist, men på et par bergvegger i den østvendte lia så vokser kastanjelav (VU). I tillegg er olivenlav (NT) funnet på berg ett sted i vest. Få funn av interessante skorpelav er gjort, men regnskogsarten gul pærelav (NT) er funnet på et hasselkratt i den vestvendte lia, som eneste lokalitet i kommunen. Arter som gammelgranlav og kattefotlav er litt mer utbredt, men heller ikke vanlige, og en typisk mengdeart for fattig boreonemoral regnskog - vanlig rurlav - er bare så vidt funnet i den vestvendte lia. Det er ikke gjort spesielle funn av sopp eller virvelløse dyr her. Av fugl er det trolig snakk om en nokså vanlig skogsfauna, inkludert observasjoner av arter som havørn, dvergspett og kattugle, og alle hekker sannsynligvis. Også kvitryggspett bør forekomme, men ingen konkrete funn er kjent så langt. Tabell: Artsfunn i Synnlituva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Asplenium viride grønnburkne 1 Matteuccia struthiopteris strutseving 8 Polystichum braunii junkerbregne Ulmus glabra alm VU 4 8 Cardamine bulbifera tannrot 4 8 Chrysosplenium oppositifolium kystmaigull Saxifraga aizoides gulsildre Lathyrus niger svarterteknapp 8 Lathyrus vernus vårerteknapp Sanicula europaea sanikel

8 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Pyrola chlorantha furuvintergrønn 4 Primula vulgaris kusymre 8 Galium odoratum myske Allium ursinum ramsløk Epipactis helleborine breiflangre 2 Neottia nidus-avis fuglereir Carex pulicaris loppestarr 8 Carex sylvatica skogstarr 8 Drymochloa sylvatica skogsvingel Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 3 Arctomia fascicularis puteglye Fuscopannaria mediterranea olivenlav NT 3 Lobaria amplissima sølvnever Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Lobaria virens kystnever Nephroma bellum glattvrenge 3 Nevesia sampaiana kastanjelav VU Pannaria conoplea grynfiltlav Pannaria rubiginosa kystfiltlav Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Peltigera collina kystårenever Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 1 Moser Orthothecium rufescens rødhøstmose 1 Pterogonium gracile kveilmose 8 Apometzgeria pubescens skjerfmose 2 Cololejeunea calcarea spindelmose 1 Porella arboris-vitae galleteppemose Andre inngrep Av fysiske inngrep så ble det bygd en del traktorveger i området for et par ti-år siden, og et par av disse går inn mot kanten av området. Husdyrbeitet har opphørt her for flere ti-år siden. Nå for tiden er det nok særlig hjort som påvirker vegetasjonen med beite, og som trolig har en god bestand her. Det går ingen markerte turstier gjennom området og det er heller ikke kraftlinjer her. Vurdering og verdisetting Synnlituva representerer et på flere måter typisk utsnitt av de noe rike skogliene vendt ut mot havet innenfor strandflatelandskapet som strekker seg fra sørlige deler av Fræna og nordøstover inn i Aure kommune på Nordmøre. Det er lite av de aller meste rike, lågurtpregede edellauvskogene, men heller ikke så store areal med fattige blåbær- og bærlyngskoger. Furu er dominerende treslag, men det er også mye boreale lauvtrær, samt en del hassel, mens alm er sparsom. Området bærer preg av å ha vært skogkledt i lang tid (god kontinuitet i tresjiktet), mens det nok har vært dårlig innslag av biologisk gamle trær og dødt trevirke for de fleste treslag i lengre perioder i nyere tid. Det er lite nye inngrep, stort sett begrenset til noen små partier med plantet gran. Det er plantet en del gran på flatene i nedkant, med tilhørende traktorvegnett, mens det på oversiden av lokaliteten går over i halvgammel kystfjellskog (skoggrensa virker her å ha vært en del senket som følge av tidligere hardere utnyttelse). Isolert sett virker ikke arronderingen spesielt god, men det er snakk om ei sammenhengende liside, og i en eventuell vernesammenheng er det logisk også å vurdere å inkludere arealet som blir liggende oppe på høyden som nå delvis er omsluttet av lisidene. Ubetydelig areal med skog som ligger på selve strandflata blir da inkludert, men dette er samtidig biologisk fattige miljøer, slik at kvalitetstapet vurderes som begrenset. Området har overveiende fattige til middels rike skogsmiljøer, men lokalt finnes også små parti med kalkrike berg og artsrik varmekjær edellauvskogsvegetasjon. Det vestlige elementet i floraen er tydelig til stede, men ikke særlig artsrikt (ikke minst som følge av at området ligger langt mot nord). Fragment av noe østlige element opptrer også. Som representant for regnskogsmiljøene på Nordvestlandet fungerer likevel området forholdsvis dårlig. Bare enkeltfunn ble gjort av regnskogsarter, og de forekommer sparsomt. Det er så vidt det finnes skog her som kan falle inn under den operative definisjonen av regnskog, men det er små areal og de ligger i grenseland for skogtypen. Området ligger langt mot nord for den fattige

9 boreoemorale regnskogen og det gjelder også for den boreale fururegnskogen, men i tillegg er nok ikke miljøet (luftfuktighet) og kanskje heller ikke skoghistorikk (kanskje for hardt utnyttet for lang tid tilbake) optimalt her. I så måte forekommer bedre lokaliteter i nabokommunene Aure, Fræna og Tingvoll Området har likevel klare kvaliteter. Arronderingen er ganske god, det er i en regional sammenheng forholdsvis stort, ganske variert og inneholder en god del verdifulle kjerneområder og flere krevende og dels rødlistede arter. I alt 8 ulike kjerneområder har blitt skilt ut, og disse ligger jevnt spredt innenfor forvaltningsområdet. Antall påviste rødlistearter er ikke spesielt høyt - 4 stykker (3 lav der to er tilknyttet regnskog, og ei karplante), men i tillegg er flere regionalt mindre vanlige karplanter funnet. Tar en grunnlag i mangelanalysene til Framstad m.fl. (2002, 2003), så er det nok særlig kvaliteter knyttet til oseanisk og ganske rik furuskog, samt i noe mindre grad oseanisk edellauvskog med hasselkratt, der dette området dekker opp noe mangler. Sett i forhold til analysene gjort av Framstad m.fl. (2010) så kan nok i tillegg flere småflekker med kildeskog/rik sumpskog trekkes fram, selv om arealene innenfor foreslått forvaltningsområde er små. Samlet sett virker det korrekt å gi området 3 poeng, dvs vurdere det som regionalt verdifullt, der det hever seg godt over det meste av skogarealet langs kysten i regionen, men der det likevel finnes et fåtall, spredte områder med ennå høyere kvaliteter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Synnlituva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Ufsåsen nordvest Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * * 0 ** ** ** ** * - ** 2 Ufsåsen nord ** * * * * 0 ** *** ** ** ** - ** Samlet verdi 3 Ufsåsen nordøst 1 4 Ufsåsen nordøst 2 5 Synnlituva nord 1 6 Synnlituva nord 2 7 Synnlituva nord 3 8 Follandsvatnet vest Samlet vurdering *** * * *? 0 ** ** ** ** * - * *** * * * * 0 *** ** ** ** * - ** *** * * * ** 0 ** ** ** ** * - ** *** * * * * * ** ** ** * * - * *** * * 0 * * ** ** * * * - * ** * * 0 * * *** ** ** ** ** - ** *** * 0 * * 0 ** ** ** ** ** ** ** 3 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G. & Oldervik, F Biologisk mangfold i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003: s. Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:24: vedlegg. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

10 Synnlituva (Averøy, Møre og Romsdal). Areal 662daa, poeng F Synnlituva vatnet mN alen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Ufsåsen Produsert mE mE

11 Bilder fra området Synnlituva Deler av skogen innenfor lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Kildepreget skogsmiljø lengste nede i lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Rik, høgstaudepreget skog under liten berghammer lengst nord i lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Kystmaigull i kildesamfunn i nedre deler av lokaliteten. Foto: Geir Gaarder