MØTEINNKALLING. Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse.

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/ ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: Tirsdag 15.september kl 13:15 Møtested: U7.220, Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. Utsatte saker: SPU / Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon - våren 2014 SPU / Evaluering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner våren 2015 Ordinære saker: SPU / Evaluering av delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk høsten 2014 SPU / Organisering av og innholdet i 6.studieår SPU / Eksamen i medisinstudiet SPU Eventuelt Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9.juni 2015 Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon våren 2014 Medlem av delemnekomitéen Tor B Stuge har oversendt evalueringsrapport for delemnet 1.6 Infeksjon og inflammasjon for vårsemesteret 2014, andre gangen delemnet ble gjennomført. Dette er den første evalueringen for dette delemnet som SPU har mottatt. Evalueringen er gjennomført med questback blant studentene (vedlagt) og påfølgende evalueringsmøte med de som har deltatt i undervisningen og der en representant fra studentene også ble invitert. I evalueringsmøtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger, caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. På bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og lærernes vurderinger er det for hver av delene foreslått tiltak til endringer. Ingen av disse er av et slikt omfang at det er søkt om ekstra ressurser. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at det er gjort et grundig arbeid og at det er foreslått endringer som antas å gjøre delemnet bedre. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Rapport om evaluering Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Evaluering av delemne 1.6 «Infeksjon og Inflammasjon», MED-1501 vår Undervisningen i delemne 1.6 våren 2014 ble evaluert ved tilbakemelding fra studentene (Questback) etter endt undervisning og et påfølgende evalueringsmøte med de som hadde deltatt i undervisningen. Dette dokumentet gir en oppsummering evalueringen med konklusjoner og tiltak for å forbedre undervisningen. Delemnet, som er det siste i MED-1501, ble avsluttet 16. mai og en Questback undersøkelse om undervisningen i delemnet ble lagt ut til studentene 6. juni 2014 (dagen etter eksamen), og var åpen frem til 15. juni. I alt var det 86 studenter som svarte. Resultatene fra questback undersøkelsen er vedlagt. Resultatene fra studentenes evaluering av delemnet ble oversendt undervisere med invitasjon til å delta på et evalueringsmøte 20. juni. En representant fra studentene ble også invitert. Møtets hensikt var både å dele erfaringer fra undervisningen i delemnet og for å drøfte tiltak for forbedringer med utgangspunkt i studentenes tilbakemeldinger og våre egne erfaringer. Tilstede på møtet var: Johanna Sollid, Lars Uhlin-Hansen, Trine Tessem, Ellen Birgitte Pedersen, Gro Østli Eilertsen og Tor B Stuge. I møtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger, caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. Timeplanen, forelesninger: 1. Studentene påpekte at undervisning i patologi ved betennelse bygger på immunologi undervisningen og at undervisning i immunologi derfor bør komme før patologi. Tiltak: Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi. 2. Studentene savner en introduserende oversiktsforelesning i immunologi. Tiltak: En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på delemnets første dag. Forelesningen er en lett modifisert utgave av en forelesning om immunologiske organer og celler som tidligere (2013) ble gitt i første delemne på høsten. I forbindelse med evaluering av emnet i 2014 ble forelesningen funnet å være på et for tidlig stadium for studentene og ble foreslått flyttet til delemne 1.6 hvor den nå vil fungere som introforelesning med oversikt over immunsystemets organer, celler og basale oppbygging. 3. Første året delemnet ble arrangert (2013) var immunologi-undervisningen lagt til de to siste ukene av delemnets fem uker. Tilbakemeldingen fra studentene var entydig at immunologi var vanskelig og måtte introduseres tidligere i delemnet. Fra 2014 ble forelesninger i medfødt og adaptiv immunologi lagt til første uke. Studentevalueringen for 2014 tyder på at dette var en god løsning. Tiltak: Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet.

4 4. Studentene var svært fornøyde med måten spesifikke læringsmål er organisert under hver forelesning. Samtidig kommenterte studentene at noen undervisere tok med for mye innhold i forelesningene, som gikk langt ut over læringsmålene. Tiltak: Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er definert i læringsmålene. Case og gruppearbeid: 5. I delemne 1.6 er det fire forskjellige case oppgaver. Tre av disse har mikrobiologi som tema. Det fjerde har oppgaver fra flere forskjellige fagfelt: patologi, revmatologi og immunologi. Veiledningen i forbindelse med gruppearbeidet i de ulike casene ble utført noe forskjellige: i noen var det stasjonære caseveiledere, i andre roterte veilederne mellom gruppene. I Questbackundersøkelsen ble studentene bedt om å vei de ulike formene mot hverandre. Det var forslag fra noen studenter om å ha en veileder per gruppe istedenfor roterende. Dette kan virke for noen case der alle spørsmålene er innen veilederens fagfelt. Hvis spørsmålene er fra flere forskjellige fagfelt bør veiledere med forskjellig kompetanse rotere og fordele spørsmålene mellom seg. Noen studenter mente også at noen veiledere var for passive og at det da ikke var noen hjelp i å ha veileder. Dette ledet til en diskusjon om caseveilederens rolle. Skal han/hun gi de rette svarene, lede diskusjonen eller lede studentene på rett spor? Tiltak: Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case undervisning på førsteåret. Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer. Delemnepøve og eksamen: 6. Det ble utarbeidet en delemneprøve for studentene selv om gjennomføring ikke var et arbeidskrav i delemnet. Tilbakemelding fra studentene tyder på at mange likte å øve seg til eksamen med delemneprøven. Det var imidlertid en overvekt av immunologioppgaver i forhold til de andre fagene på delemnet. Tiltak: Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi, patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk. 7. En uventet konsekvens av tidspunktet (etter eksamen) for Questback undersøkelsen var at noen studenter gav tilbakemelding på eksamensoppgavene for delemnet. Studentene var litt skuffet over at spørsmål ikke var fra sentrale deler av pensum og at det var skjev fordeling mellom fagemner. Eksamensoppgavene i 2014 for delemnet var lagt inn i en pasienthistorie og det kan ha ført til en skjevfordeling mellom antall oppgaver i forhold til undervisningsmengde i delemnet. Tiltak: Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall forelesningstimer gitt i delemnet.

5 Samlet liste over tiltak: 1. Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi. 2. En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på delemnets første dag. 3. Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet. 4. Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er definert i læringsmålene. 5. Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case undervisning på førsteåret. Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer. 6. Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi, patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk. 7. Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall forelesningstimer gitt i delemnet. Tromsø, Tor B Stuge, delemneleder.

6 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 1. Hva er det generelle inntrykketditt av delemne 1.6? 100% 90% 80% 70% 60% 56,5% Prosent 50% 30% 30,6% 11,8% 0% 1,2% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Dårlig 5 Svært dårlig Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 2. På en skala fra 1 til 5 der 1 er svært bra og 5 er svært dårlig 1 3,12 2 3,09 3 3,10 4 3,17 5 3,20 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Gjennomsnitt 1 Hvordan vurderer du din egen innsats i forhold til undervisningen i delemne 1.6? 2 Synes du læringsmålene ble klart presentert i undervisningen i delemnet? 3 Synes du lærerne generelt gir tilfredsstillende svar på studentenes spørsmål? 4 Hvordan vurderer du det faglige utbyttet av undervisningen i delemnet? 5 Hvordan synes du delemnebeskrivelsen og læringsmålene ble fulgt opp i undervisningen? Navn

7 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 3. Hvordan vurdererdu din egen innsats i forhold til undervisningeni delemne 1.6? 1 18,6% 2 22,1% 3 7,0% 4 33,7% 5 18,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 4. Synes du læringsmåleneble klartpresenterti undervisningeni delemnet? 1 19,8% 2 16,3% 3 23,3% 4 16,3% 5 24,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn

8 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 5. Synes du lærernegenerelt gir tilfredsstillende svar på studentenes spørsmål? 1 16,3% 2 22,1% 3 11,6% 4 34,9% 5 15,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 6. Hvordan vurdererdu det faglige utbyttet av undervisningeni delemnet? 1 11,6% 2 24,4% 3 14,0% 4 34,9% 5 15,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn

9 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 7. Hvordan synes du delemnebeskrivelsen og læringsmåleneble fulgt opp i undervisningen? 1 14,0% 2 18,6% 3 20,9% 4 26,7% 5 19,8% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 8. Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen på delemne 1.6? 100% 90% 90,7% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 20% 0% 9,3% ,0% Navn 1 For stor 2 Passe 3 For liten

10 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon :29 9. Hvor mye tid vildu anslåat du bruktei gjennomsnittperuke på aktivt studiearbeid(undervisningog egeninnsats) i delemne % 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 26,7% 20% 10% 7,0% 14,0% 15,1% 7,0% 0% Navn 1 < 30 timer timer timer timer timer 6 >50 timer Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Hvor mange av forelesningenehar du fulgt 1.6? 100% 96,5% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% 3,5% 0,0% 0,0% Navn 1 Alle/de fleste 2 Noe over halvparten 3 Ca. halvparten 4 Noe under halvparten 5 Få/ingen

11 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Hvordan vurdererdu følgende: 1 1, ,52 2, ,02 2,06 2,02 1,96 0 0,5 1 1,5 Gjennomsnitt 2 2,5 3 Navn 1 læringsutbyttet ditt av undervisningen i immunologi? 2 læringsutbyttet ditt av forelesningene i autoimmunitet og immunterapi? 3 læringsutbyttet av forelesningene i patologi i delemne 1.6? 4 læringsutbyttet av jobbingen med Case 1 Vondt i halsen? 5 læringsutbyttet av jobbingen med Case 2 MRSA-bærerskap? 6 læringsutbyttet av jobbingen med Case 3 Urinveisinfeksjon? 7 læringsutbyttet av jobbingen med Case 4 Mann med leddgikt og sår på tungen? Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttetditt av undervisningeni immunologi? 1 58,8% 2 30,6% 3 5,9% 4 2,4% 5 2,4% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

12 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttetditt av forelesningene i autoimmunitet og immunterapi? 1 12,9% 2 43,5% 3 29,4% 4 7,1% 5 7,1% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttetav forelesningene i patologi i delemne 1.6? 1 16,3% 2 32,6% 3 38,4% 4 7,0% 5 5,8% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

13 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttetav jobbingen med Case 1 Vondt i halsen? 1 24,4% 2 54,7% 3 17,4% 4 1,2% 5 2,3% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttet av jobbingen med Case 2 MRSA-bærerskap? 1 24,4% 2 51,2% 3 20,9% 4 1,2% 5 2,3% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

14 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttetav jobbingen med Case 3 Urinveisinfeksjon? 1 25,6% 2 52,3% 3 18,6% 4 1,2% 5 2,3% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : læringsutbyttetav jobbingen med Case 4 Mann med leddgikt og sår på tungen? 1 36,5% 2 41,2% 3 15,3% 4 3,5% 5 3,5% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

15 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 19. Casegruppeneblegjennomførtnoe forskjelligide ulikecasene.hvilkentypegjennomføringmenerdu resultertei bestlæringsutbytte?velg ett av alternativenenedenfor :29 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 45,3% 40% 30% 27,9% 24,4% 20% 10% 0% 2,3% Navn 1 Jeg lærte mest når hver casegruppe hadde én veileder. 2 Jeg lærte mest når flere casegruppeveiledere roterte på de ulike gruppene. 3 Jeg lærte like mye uansett type gjennomføring. 4 Jeg deltok ikke på nok casegrupper til å ha en formening om dette. Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : I Case 4 var det to dager med casegruppearbeid:én dag uten veileder og én dagmed veileder. For de tre første casene var det kun casegruppeundervisningmed veileder. Hvilken type gjennomføring mener du resulterte i best læringsutbytte?velg ett avalternativenenedenfor. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 54,7% 50% 40% 30% 20% 10% 19,8% 15,1% 10,5% 0% Jeg lærte mer av casegruppearbeid fordelt på to dager; én dag med og én dag uten veileder. 2 Jeg lærte mer av én dag casegruppearbeid med veileder. 3 Jeg lærte like mye uansett type gjennomføring. 4 Jeg deltok ikke på nok casegrupper til å ha en formening om dette. Navn

16 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Hvordan vurdererdu læringsutbyttetditt av labøvelsene i delemne 1.6? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 16,7% 50,0% 27,4% 10% 0% ,0% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Hvordansynesduundervisningstidenvar fordelt påde uliketemaenei delemne1.6 sett underett? 100% 90% 80% 70% 60% 56,0% Prosent 50% 40% 30% 20% 21,4% 21,4% 10% 0% 1,2% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende

17 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Hvordansynesdufordelingenmellomde ulike undervisningsformenepådelemnet1.6 harvært? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 57,6% 30% 20% 22,4% 16,5% 10% 0% ,5% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Var det unødvendig overlapp i undervisningeninnen delemnet eller med tidligere delemner? 100% 96,5% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 20% 10% 0% 3,5% Ja 2 Nei Navn

18 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 25.Hvisdusvarte Ja på spørsmåletover skrivikommentarfeltnedenforhvilkefagogtemasomvargjenstandfor overlapp: Cellebiologi :29 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Syns du fordelingenav tid til organisertundervisning og tid til selvstudium var bra i delemnet? 100% 90% 91,9% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% ,1% Navn 1 Ja, jeg syns fordelingen var bra som det var. 2 Nei, jeg syns det burde være mer organisert undervisning. 3 Nei, jeg syns det burde være mer tid til selvstudium.

19 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Fritt kommentarfelt (ris og ros): Det var litt begrensede alternativer under evaluering av gruppetimene med veileder. Personlig syns jeg ikke det var til særlig hjelp med veileder i dette delemnet (gjelder ikke når vi hadde foreleser selv som veileder). Erfaringsmessig har det fungert bedre med forskerlinjestudenter som case og gruppe veiledere dette året enn overleger/spesialister. Sistnevnte kommer med veldig mange interessante opplysninger og informasjon om hvordan ting fungerer i praksis klinisk, men deler lite vårt fokus som førsteårsstudenter som nesten utelukkende dreier seg om læringsmålene for casen og eksamen. Forskjerlinjestudentene har vært mye flinkere her og har brukt tiden til å sørge for at vi kan det vi skal kunne til den oppgaven og ikke alt annet. Synes det ble litt rotete med så mange ulike tema som ikke var så samkjørte muligens pga ulike undervisere. Ble litt for mange caser, i og med at dette delemnet havnet i eksamenslesingen pga at det er så nært eksamen, så arbeidsmengden føltes litt overveldende, følte ikke man fikk gjort alt man burde i delemnet. Syns ikke mengden undervisning i immunologi samsvarte med vektlegging av temaet på eksamen (mye mindre av det på eksamen enn det det ble undervist i). Ros til Stuge for gode forelesninger, engasjerende oppgaver og flott med ekstraforelesbing der det var anledning til å repetere og stille spørsmål.bakterie-forelesning var lite tilfredsstillende med uryddig presentasjon, og ved spørsmål var det vanskelig å forstå svarene som ble gitt Ris: Delemne 1.6 på eksamen var lite representabelt for det som ble lagt vekt på i undervisningen. Ros: Veldig ryddige, oversiktlige og lærerike immunologiforelesninger (T. Stuge). Case gjennomgang burde ikke være lagt opp til at elevene skal fram å presentere svarene. Elevene kommer på gjennomgang for å få et korrekt og pressist svar på oppgavene, og eventuell tilleggs informasjon. Å møte opp på gjennomganger for å gjøre akkurat det samme som ble gjort i case er unødvendig. Vi har medelever på gruppene (og veiledere). Trenger ikke deres informasjon på en gjennomgang. Unødvendig bruk av tid og foreleser-ressursen man har på en ordentlig gjennomgang. syns delemnet var litt rotete organisert. Burde vært mer struktur på oppbygningen av de ulike fagene i delemnet så det hadde blitt en flyt. Syns blant annet at patologi burde vært etter undervisning i immunologi Supert at det var lagt opp til læreplanmål for kvar time, og at desse vart fulgt. Alt var veldig bra, men bakterieforelesningene trekker ned. Utydelig + at lenker på powerpoint ikke kunne åpnes. Fant delemne 1.6 meget interessant, veldig dyktige forelesere som er veldig pedagogisk. Veldig skuffet over eksamensspørsmålene, spørsmålene var veldig dårlig i form av at det ble spurt om de tingene som ble lagt minst vekt på i case, på forelesninger og av forelesere. Synes ikke eksamensoppgavene var tilfredstillende i forhold til undervisningen Alle foreleserne har vært helt supre, bortsett fra hun som hadde om bakterier. Hun klarte ikke å fremstille budskapene sine klare nok, værken i forelesninger eller i casegruppene. Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Fritt kommentarfelt (ris og ros): Jeg synes delemne 1.6 var et bra delemne å avslutte med fordi det var muligheter mellom undervisning og obligatorisk undervisning til å repetere fra andre delemner. Jeg tror ikke dette hadde vært mulig i alle andre delemner hvis det var det siste delemnet. Derimot synes jeg at det var ulikt fokus på hva som ble vektlagt og gjennomgått i undervisning og hvilke spørsmål som ble spurt på eksamen. Burde delt opp labgrupper (mikrobiologilab) i mindre smågrupper, var alt for mange på laben samtidig. Syns Gunnar er en veldig flink foreleser! Lærte veldig mye av han. Jeg er stort sett veldig fornøyd med undervisningen i delemne 1.6. Forelesningene i immunologi har vært solide, og jeg har spesielt likt forelesningene til Gunnar Simonsen i mikrobiologi. Pluss i boka til han :-) Takk for et supert år! Bakterieforelesningene var nyttesløse, og det var umulig å forstå hva som var viktig og ikke. Foreleseren hoppet bare fram og tilbake mellom ulike tema. Jeg for min del liker ikke at caseundervisning er obligatorisk. Jeg jobber best med å fordøye stoffet på egen hand, og synes det går med alt for mye tid til å sitte på casegruppene. Det er et godt tilbud, men gruppene er for store, og da blir det mye høytlesning rett fra oppgavesvarene, og den viktige diskusjonen og resonneringen rundt svaret forsvinner... I tillegg vil jeg rose Tor Stuge og veilederne på 1.6 for å gjøre en kjempegod jobb. Det var fokus på det mest sentrale, og det er akkurat det som trengs. å Kanskje det best organiserte delemne, gode forelesninger og tydelig inndelte lærerplanmål på delemnebeskrivelsen. Det gjorde at det å jobbe med temaet rett etter hver forelesning ble mye lettere. Satt også veldig pris på oppsumeringsforelesningen om immunologi! Den oppklarte mye:) Veldig flott med struktuerte læreplansmål til hver eneste forelesning. Litt stor avstand fra undervisningsfokus (mye immunrespons på detaljnivå) og eksamensspørsmål. Eksamen var alt for lang, inkl. delemne 1.6, og representerte ikke det som er blitt lagt vekt på i undervisningen i delemne 1.6. Jeg syns eksamensspørsmålene fra delemnet i liten grad gjenspeilet det som var i fokus i undervisningen. Jeg er veldig imponert og fornøyd med delemne 1.6. Det har definitivt vært det beste delemne i år - og mye av æren går til Tor Stuge. En forelserer som forklarer vanskelige tema på en veldig lettfattet måte og dersom det kommer spørsmål han ikke kan svare på, da sier han det (i motsetning til mange andre som prøver å resonnere seg frem til noe som kanskje blir feil - da kan vi som studenter heller lese i boka og finne frem til det rette svaret selv...). Flott delemne! Bra med omvisning på patologen! Bra opplegg med gruppeoppgaver etter undervisning og deretter felles gjennomgang. jevnt over veldig fornøyd med delemnet

20 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Fritt kommentarfelt (ris og ros): :) Bakterieforelesning og virusforelesning var veldig rotete lagt opp. Vanskelig å få noe ut av Meget bra opplegg rundt undervisningen i patologi - både forelesninger og mikroskoperings lab! Litt vanskelig og henge med på forelesingen som omhandlet autoimmunitet og autoimmune sykdomer. Noen forelesere hadde for omfattende fokus, for mye innhold, noe som virket stressende rett før eksamen, og som gjorde det vanskelig å hente ut essensen av hva vi måtte kunne. men når det er sagt er det mange konkrete og flinke professorer som også har bidratt med uvurderlig presentasjon av kompliserte temaer. Jeg synes mengde forelesninger var bra, men jeg synes at de var for lite i samsvar med delemnemålene. Jeg trives veldig godt med å bli presentert med delemnemålene forelesningen skal dekke i starten av hver forelesning. I tillegg var forelesningene så og si umulig å bruke for selvstudium og det var for mye fokus på ulike sykdommer som ikke var en del av våre læreplanmål. Ved flere caseveiledere bør tiden disponeres bedre. Vår gruppe fikk bare 5-10 minutter med den siste veilederen. Dette gjorde at denne caseveiledningen ikke fungerte optimalt. En generell kommentar til forelesninger er at det bør legges mer vekt på at læreplanmålene besvares på en ryddig måte. Dette gjelder ikke kun 1.6, som sammen med 1.5 faktisk var best på dette. Men også innenfor disse ville det vært mulig å gi klarere svar på læreplanmål (særlig innenfor patologi). Delemnet 1,6 var lite konkret og lite undervisningsrelater på eksamen. Delemnet generelt var et bra og lærerikt delemne, med svært flinke forelesere. Spesielt den gruppen forelesere/undervisere vi hadde i Mikrobiologi var svært dyktige. Når det kommer til eksamensoppgavene gitt til delemne 1.6, kunne ikke disse sies å være tilsvarende/representativ for det vi har drevet med i undervisningen. Omtrent ingenting av det som er har fokusert på i undervisningen, ble spurt om på eksamen. *Synes det var lite fordelaktig i patologi-forelesningen at underviseren ikke kom gjennom det han hadde som plan å legge frem. Siden han ikke hadde powerpoint eller lignende bli det flere læreplanmål vi aldri fikk svar på. *Synes undervisningen om bakterier var svært utilfredsstillende. *Dog har jeg bare positive ting å si om undervisningen i immuniologi hvor foreleseren brukte tavlen aktivt og illustrerte de viktige momentene på en flott måte som var enkel å ta til seg. Også veldig bra at vi hadde en oppsummeringsforelesning i dette. Ganske stort avvik fra det det ble fokusert på i undervisning i forhold til oppgavene på eksamen Jeg synes stort sett undervisningen var bra, men jeg synes ikke dere var flinke nok til å presisere hva som var det viktigste i delemnet, altså læringsmål, og de mest sentrale tingene. Dette var det mange som misforsto til eksamenslesingen, og det kan ha virkning på resultatene ettersom det de fleste har oppfattet som viktigst (immunforsvar mm) ikke sto sentralt i oppgavene på eksamen. Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Fritt kommentarfelt (ris og ros): -Det ville vært lettere å følge med på forelesninger i patologi dersom det var forelesningsnotater. -Fikk lite utbytte fra forelsningene om bakteriers oppbygging og fysiologi, samt forelesninger om resistensmekanismer og epidemologi. Stoffet ble veldig fort gjennomgått, det ble derfor litt vanskelig å få med seg essensen. Litt for stor mengde informasjon som ble presentert på kort tid. - synes forelesningene om immunterapi og autoimmunitet var svært vanskelig å følge med på. Synes noe av stoffet var litt for vanskelig. - De øvrige forelesningene var fine! - Til neste år burde casegjennomgang gjennomføres av faglærere, ikke studenter. Synes utbyttet blir langt større. God sommer! Veldig bra med delemnemål som er knyttet til hver enkelt forelesning. Delemnemålene har også vært veldig konkrete, noe som gjør det enklere (og mer motiverende) å jobbe med stoffet. Også svært bra at foreleser brukte tid på å repetere "fra sist time" i immunologi. Dette bidro til å skape mer oversikt og gi mer forståelse. Tavleundervisning fungerer også svært godt for meg da det er lett å følge med. Forelesningene om bakterier og virus har for min del vært de minst oversiktlige. Disse dekket også langt mer enn det som delemnemålene krever, og når forelesningene legges ut uten bilder blir det vanskeligere å jobbe med stoffet i ettertid. Bra at noen av casene/oppgavene har overlappet hverandre!!

21 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon : Fritt kommentarfelt (ris og ros): Generelt sett må jeg si det har vært et bra delemne med gode forelesere og gode veiledere og god variasjon i undervisningsformer. Dog kunne noen av foreleserne brukt tiden deres til rådighet noe mer fornuftig. Innenfor mikrobiologien var det noen av foreleserne som hadde tatt med litt for mye som ikke var relevant med tanke på pensum og satt litt for mye fokus på dette, slik at det ble vanskelig å vite hva som faktisk var relevant og hva som ikke var det, samtidig som det som faktisk var relevant fik for lite oppmerksomhet og utdypning, slik at det kanskje ikke ble forstått like godt som det burde ha gjort. Noen snakket også alt for raskt og gikk igjennom alt for mye på alt for kort tid slik at det tidvis var vanskelig å henge med og mengden av stoff gjorde det vanskelig å få med seg alt som ble sagt, her var det også mye som ikke var relevant for pensum. Synes også flere av foreleserne med fordel kan bruke tavla i større grad i undervisningen. Da nedjusteres tempoet på gjennomgangen slik at det setter seg bedre. Brukes tavla til å tegne figurer i stedet for å se dem ferdig dataanimert på en powerpointpresentasjon, så husker man dem mye bedre, da man kan være med å tegne figurene selv underveis. De fleste jeg har snakket med er enig i at bruk av tavla fører til at man lærer seg stoffet bedre, man får rett og slett bedre med seg det som foreleses. Trolig fordi det tar litt lengre tid, man får tid til å reflektere og memorisere og for at foreleserne skal rekke å komme igjennom alt i løpet av sin tildelte tid, må de bruke mindre tid på stoff utenfor "pensum". Bruken av tavla i immunologiundervisningen, spesielt på seminaret var svært bra og nyttig tror jeg hjalp mange til å lære seg immunologien. Tror med fordel at patologiundervisningen kunne vært lagt etter de første immunologiforelesningene, det ville nok gitt noe bedre utbytte av denne undervisningen. Var flere tilfeller hvor vi satt litt som spørsmålstegn samt at foreleseren måtte bruke tid på å kort forklare begreper som immunologiundervisningen skulle ta seg av. Delemnebeskrivelsen med leseliste kom alt for sent ut, slik at vi ikke visste hva vi skulle lese før etter forelesningene, noe som gjorde at i alle fall jeg kom litt på etterskudd. Savnet også at det ble brukt litt tid helt i starten av delemnet til å kort gå igjennom hva som skulle skje i løpet av delemnet og litt generell info om det. Delemnet kom på en måte litt brått på uten at man helt visste hva man ble truffet av og hva som egentlig ventet, så også her satt man på en måte litt som noen spørsmålstegn. Her kan man lære av hvordan det er vært gjort i de andre delemnene. Delemneleder skulle ha gjort seg til kjenne allerede første dag. Men det gikk seg til å ble svært bra. Veilederne/foreleserne skulle ha vært mer aktive på casegjennomgangene i mikrobiologien.

22 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9.juni 2015 Evaluering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner våren 2015 Evalueringsrapport for delemnet 3.6 Endokrine funksjoner våren 2015 er mottatt. Rapporten er godkjent av delemnekomitéen Dette er første gang dette delemnet er gjennomført. Evalueringen er gjennomført som en spørreundersøkelse ved hjelp av Kahoot, 15 min i en forelesingstime 3 dager før siste kursdag. Alle som møtte til denne forelesingen, 65 stk, besvarte, slik at svarprosenten ble 70. Denne delen var kvantitativ. I etterkant av denne seansen ble det gjennomført en åpen diskusjon. I etterkant ble det sendt ut en QB med kun åpne spørsmål, og her ble svarprosenten bare 27. Evalueringen er også gjort på de enkelte delene av delemnet og den enkelte underviser. Evaluering av underviserne gis til de det gjelder, slik at dette kan følges opp. Totalt sett vil delemnet gjennomføres omtrent uendret neste gang, men noen små endringer vil bli gjort. Det er ikke ønsker om større endringer som medfører større ressursbruk. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at det er gjort et grundig og kreativt arbeid med evalueringen. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport godkjent av delemnekomitéen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

23 Tromsø, Rapport gjennomgått og godkjent av delemnekomite i møte Evalueringsrapport 1. Hva er evaluert: Delemne 3.6, Endokrine funksjoner 2015 Delemnet strekker seg over 4 uker, og undervisningen fordeler seg som følger Forelesninger, totalt 48 timer Case basert arbeid, totalt 9 timer Seminar/klinikker med pasient tilstede 8 timer Seminar uten pasient: 24 timer Praktisk klinisk undervisning : Ingen Det ble etter fullført kurs avholdt delemneprøve med 32 flervalgsspørsmål i et klassisk format: En lang innledning beskrev en pasient, deretter skulle studenten velge det beste av 5 alternativer på et spørsmål knyttet til pasienthistorien. I løpet av de 7 dagene delemneprøven var tilgjengelig, så besvarte 73 av 91 (80 %) studenter, hvorav 2 leverte blankt. Av de som besvarte, så hadde 21 studenter under 60 % riktige svar, mens beste student hadde 87 % riktig. 2. Evalueringsmetode: Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i løpet av 15 minutter av en forelesning 3 dager før siste kursdag. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av kahoot, slik at alle som møtte opp til forelesningen svarte (N=65 av totalt 91, 70 %)). Spørreundersøkelsen var kvantitativ, og ga ikke rom for fritekst kommentarer. I etterkant av kahoot-surveyen var det en åpen diskusjon i minutter. I tillegg ble det sendt ut en quest-back med kun åpne spørsmål, hvor vi fikk 25 svar (25/91=27 %), med til sammen 14 sider fritekst. 3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering: Delemnet har fått relativt gode evalueringer tidligere år, og tilbakemeldinger har mest handlet om enkelt-forelesere og om noen tilfeller av overlapp. Til tross for tidligere gode evalueringer, så er det gjort relativt store endringer fra tidligere: Bakgrunnen er selvfølgelig ny studieplan, det er dessuten første gang med ny delemneleder. Hovedendringer som er gjennomført: a. Innføring av 11 case-oppgaver. Alle casene er basert på virkelige pasienter, og de tar utgangspunkt i de 11 ulike kliniske presentasjonene som delemnet dekker (Vekttap, vektoppgang, hirsutisme, økt svetting, økt tørste, unormalt blodsukker, hyponatremi, hyperkalsemi, hypertensjon, hypotensjon, menstruasjonsforstyrrelser). Diagnostisk tankegang rundt de ulike kliniske presentasjonene ble introdusert i 4 nye forelesningstimer som ble avholdt i felleskap av sykehusspesialist og allmennpraktiker. b. Gjennomgang av case: Dette ble gjort i smågrupper ledet av enten klinikere (for kliniske deler av case) eller basalfaglig underviser (for basalfaglige deler av case).

24 4. Beskrivelse av funn og tolkninger Kahoot-survey: Helhetsinntrykk: Karakter Prosentandel Dårlig 0 % Undermiddels 14 % Over middels 81 % Fantastisk 5 % N = 64 Mengde undervisning av ulike typer: Forelesninger Kliniske seminarer Basalfaglige seminarer Basalfaglig undervisning Klinisk rettet undervisning For lite 8 % 10 % 23 % 65 % 12 % Passe 90 % 81 % 70 % 32 % 68 % For mye 2 % 9 % 8 % 3 % 20 % Antall svart N=61 N=58 N=66 N=62 N=65 Nyttige seminarer? Kliniske med pasient og gjennomgang cases Nyttige seminarer? Tre basalfaglige seminarer med gjennomgang av oppgaver Nyttige seminarer? Ernæring med veiledning av ernæringsfysiolog Ikke 2 % 3 % 26 % nyttig Litt 40 % 14 % 36 % nyttig Nokså 26 % 35 % 18 % nyttig Veldig 32 % 48 % 20 % nyttig Antall N=65 N=63 N=61

25 Seminarer anatomi/embryologi/patologi. Nyttige seminarer? Med diabetessykepleier Ikke 6 % 6 % nyttig Litt 17 % 17 % nyttig Nokså 32 % 25 % nyttig Veldig 45 % 51 % nyttig Antall N=47 N=63 Må vi endre på mye mhp. casene i casesamlingen? Casesamling. Må vi endre på mye før neste år? Stor endring 20 % Litt endring 45 % Finjustering 22 % Kan brukes igjen 13 % N=64 På en skala fra 1 til 4, så var gjennomsnittlig skår fra tilbakemelding på hver enkelt foreleser 2,9 på spørsmålet om deres forelesninger var nyttige for å oppnå læringsmål. Sammendrag av tilbakemelding fra quest-back: Spørsmål 1: Hva er ditt helhetsinntrykk av delemnet 3.6? Nesten utelukkende positive kommentarer, men ønske om noe bedre struktur: Faste dager med forelesninger tidlig på dagen. Dessuten casegjennomgang kun i slutten av ukene. Og det er ønske om at emner i caser må ha vært gjennomgått på forhånd. Studentene klaget dog litt over stort arbeidspress. Spørmål 2: Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer av caseoppgaver? Nesten utelukkende positive kommentarer, men med litt småkritikk. Først og fremst for mange oppgaver, men nesten overraskende positive fritekst kommentarer kahoot-surveyen tatt i betraktning. Spørsmål 3: Har du ris, ros eller konkrete forslag til forbedringer til de klinisk rettede forelesningene?

26 Her er det vanskelig å oppsummere kommentarer, fordi de spriker nokså mye. Noen ville ha mer fakta på slides, mens andre liker interaktive forelesninger og slides som ikke er overlessede. Spørsmål 4: Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til de basalfaglig rettede forelesningene? Her kommenteres mye enkeltforelesere, og dette er kommentarer som blir overbrakt til dem. Spørsmål 5: Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til forelesningene som tok utgangspunkt i kliniske presentasjoner? Dette var uvant for studentene, og ble opplevd som litt kaotisk og vanskelig å forholde seg til, samtidig som det ble opplevd som nyttig. Spørsmål 6 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminarene med pasient tilstede? Det ønskes mer pasientkontakt, samtidig synes en del studenter at det er vanskelig om pasientkontakttiden går utover oppgaveløsning. Spørsmål 7 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til basalfaglige seminarer? Studentene var fornøyde med oppgavene, men synes organiseringen av veiledningen ble ustrukturert, da det ikke var veileder til stede hele tiden. Spørsmål 8 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til laboratoriekurs i embryologi/patologi/anatomi? Her var det stort sett kun positiv tilbakemelding. Spørsmål 9 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminaret om ernæring? Her var det nokså mange negative kommentarer. Seminaret ble oppfattet mer som forelesning enn gruppearbeid/seminar, og det ble etterlyst læringsmål. Det er mulig det neste år vil være lurt å lage oppgaver i forkant som studentene kan forberede seg til. Spørsmål 10 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminaret med diabetessykepleier? Kun positive tilbakemeldinger uten forslag til å endre noe.

27 Spørsmål 11 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminaret i embryologi/patologi/anatomi? Igjen overveldende positiv respons uten forslag til endringer. 5. Tiltak /endringer til neste gang I hovedsak vil vi planlegge å avholde kurset nokså uendret neste år, men noen små endringer vil bli gjort: 1. Noe mer vekting av basalfaglige emner (1-2 timer mer basalfaglig, først og fremst knyttet til hypofyse). 2. Noe strammere struktur: Vi vil forsøke å holde forelesninger til første halvdel av dagen, og å avholde kliniske seminarer kun i slutten av ukene. 3. Vi håper å ha oppgaver som studentene kan forberede i forkant av ernæringsseminar. 4. Introduksjonen av kliniske presentasjoner skal struktureres noe mer i forelesningene. 5. Casesamlingene skal revideres. Her er en del småfeil, dessuten skal mengden oppgaver kuttes noe. 6. Tiltak / endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt. Ingen.

28 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/5547 ENI001 Dato: Sak (skriv inn saksnr.) SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 15.september 2015 Evaluering av delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk - høsten 2014 Vedlagt følger evalueringsrapport fra delemneleder Anne Hafstad, IMB, for delemne 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk for høsten 2014, kull I henhold til evalueringsplanen vedtatt av Programstyret (Håndboka, 2015-utgaven, side 44) skulle delemnet vært evaluert første gang for 2012-kullet høsten Studieplanutvalget har tidligere ikke mottatt evalueringsrapporten for dette delemnet, og det fremlegges derfor nå til SPU. Det fremgår ikke om rapporten har vært behandlet i delemnekomiteen. Det var foretatt noen endringer fra gjennomføringen i Deler av delemnet (2 av 3 uker) gis også til tannlegestudentene. Evalueringen var todelt. En medisinstudent og en tannlegestudent ble bedt om å ta imot tilbakemeldinger fra sin gruppe på konkrete spørsmål. Medisinstudentene hadde også en muntlig evaluering den siste undervisningstimen. Mye av tilbakemeldingene fra studentene gikk på den enkelte lærer, og det er gitt tilbakemelding til den enkelte lærer. Generelt sett var studentene fornøyde med undervisningen. Det er foreslått å endre evalueringsmetode til neste gang. Det er også foreslått mindre endringer i undervisningsopplegget. Forslag til vedtak: Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport for ODO-2005-delemne 2 og MED-2501 delemne 2.2 Høst 2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

29 Evalueringsrapport for ODO-2005-delemne 2 og MED-2501 delemne 2.2 Høst 2014 Utarbeidet av delemneleder Anne Hafstad Fakta om kurset For tannlegestudenter (2 uker) Forelesninger totalt: 21 timer Case (presentasjon, gruppearbeid og oppsummering): 4 timer For medisinere (3 uker) Forelesninger: 29 timer Case (presentasjon, gruppearbeid og oppsummering): 8 timer Endringer fra uker istedenfor 2 uker for medisinstudentene Tannlegestudentene har 1 case istedenfor 2. Noen delmål er også tatt ut Utstilling av plastpreparater i forbindelse med case 1. Noen nye forelesninger for medisinerstudentene med delmål Prøvde å finne gode filmer på internett dette arbeidet skal videreføres til neste år Ny forelesninger fra 2013: Kvalitativ forskning (Vitkom) Evalueringsmetode En av tannlegestudentene og en av medisinstudentene ble bedt om å ta imot tilbakemelding fra de andre på kullet der de skulle spesielt svare på: Hva de syns var bra med kurset? Hvordan arbeidsmengden? Hvordan var fordelingen mellom fagene? Hva de syns kunne bli bedre? Det ble også en diskusjon med medisinerstudentene den siste timen der vi hadde muntlig evaluering. Det som kom frem da passet godt overens med de skriftlige tilbakemeldingene fra studentene. Neste år skal det brukes en kort questback for evalueringen. Mye av tilbakemeldingene gikk på enkeltforelesere. Dette er tatt ut av evalueringen og det er blitt gitt tilbakemelding personlig til de enkelte foreleserne fra delemneleder. 1

30 Oppsummering/ Konklusjon av tilbakemeldinger Studentene syns kurset er bra, men enkelte føler at arbeidsmengden er noe stor. Medisiner studentene er veldig fornøyd med å ha 3 uker istedenfor 2 uker. Det blir vanskelig å utvide kurset til 3 uker for tannlegestudentene da det vil gå ut over annen relevant undervisning, samt at det som foreleses i uke 3 er mindre relevant for tannlegestudentene. Tannlegestudentene burde imidlertid få tilbud om å delta på case 2 arbeidet om ønskelig, da mye av det som arbeides med i case 2 er relevant for målbeskrivelsen for tannlegestudentene. Flere forelesninger/lengre dager kan være et alternativ, men man burde kanskje se på å redusere detalj nivået i enkelte forelesninger da flere temaer også vil bli tatt opp seinere på studiene. Forelesninger blir i 2015 lik som i 2014, med unntak av forelesningen om risikovurdering som skal inn i forelesningene om kvalitativ forskning. Det skal oppfordres til mer bruk av filmer i neste kurs. De enkelte forelesere har fått tilbakemeldinger på sine forelesninger direkte fra delemneleder. Forelesere skal oppfordres til å være tilgjengelig på case-gjennomgang. Pensumbok er rapportert inn slik at det ikke går fritt for den i bokhandelen neste år. Evalueringer fra tannlegestudentene Noen mente at de fleste foreleserne hadde gode forelesninger, men noen forelesninger var for «tett pakket» med informasjon og veldig detaljerte. Flere har sagt at de var veldig fornøyde med enkelte forelesninger, siden de var veldig konkrete og forklarte på en god og forståelig måte. Det ble også foreslått at det hadde vært bedre om enkelte forelesere brukte tavlen mer, blant annet for å lage et oversiktskart om reguleringsmekanismene. Flere har klaget på at det ble altfor mye stoff på kort tid, men så har de blitt fortalt at de neppe kan få en uke til, så det er kanskje ikke så mye å gjøre med akkurat dette. De har også klaget på at medisinstudentene får en uke ekstra på å komme seg gjennom stoffet, mens de bare hadde de to ukene. De mener at medisinstudentene har færre forelesninger denne uken, og dermed mer tid på å komme seg gjennom det vi hadde de siste to ukene (Noe de ikke har, da timeplanen er helt felles for uke 38 og 39). Forelesningene har generelt gått for fort ifølge mange, og i tillegg har det vært for mange forelesninger. Veldig mange har klaget på at det ble rotete gjennomgang av casen, og at casen i tillegg fokuserte på andre ting enn det som det ble forelest om. Det var også dumt at noen av foreleserne ikke var til stede på casegjennomgangen, da det var siste mulighet for å stille spørsmål, og flere hadde spørsmål om akkurat de emnene som blitt gjennomgått. Det kom et ønske om at lærerne bør være mer åpne for spørsmål, og at det bør være mulighet å sende e-post til lærerne og stille spørsmål. Flere av studentene har reagert negativt på at en foreleser innledet timen med å si at de ikke skulle sende epost. Dette delenmet har vært noe av det vanskeligste de har vært gjennom i løpet av studiet, og er dermed avhengig av hjelp fra de som underviser for å komme seg gjennom dette. Det kom også et spørsmål om det blir lagt ut delemneprøve for dette delemne. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

31 Generelt har dette kurset vært vanskelig og nytt for mange, men så er det sagt at embryologi er veldig vanskelig og at det krever en god del arbeid. Mye av frustrasjonen ligger akkurat i det at stoffet er veldig ukjent, så det blir fort vanskelig også. Det er derfor viktig at lærerne blir flinkere til å konkretisere stoffet og forklare på en god måte, i tillegg til at de bør være åpne for spørsmål. Det er bedre at det brukes noen timer ekstra på å forklare og forelese om et emne, enn at det hastes gjennom stoffet. Så lengre undervisningsdager var derfor et forslag. Evalueringer fra medisinerstudentene Kommentarer/ innspill fra studentene: -Syns delemnet generelt var spennende. Bra med 3 uker istedenfor 2. Noen forelesninger kunne gjerne vært 3/2 timer istedenfor 2/1 slik at ikke foreleseren slapp å rushe gjennom alt de skulle formidle (gjelder særlig foredragene i uke 1) syns neuralrørforelesningene var gode og foreleser hadde god tid på å formidle det hun ville ha med, syns ikke det gjorde noe at hun snakket engelsk. Hadde vært bra med klarere presisering av hva som er viktig for oss å fokusere på med tanke på eksamen. -Delemnet er en god innføring i embryologien, og er godt lagt opp i forhold til at det tar for seg anatomi først og deretter utviklingen. Gode genetikk-forelesninger. -Forelesere som ikke har norsk som morsmål, bør holde forelesningene på engelsk. Dette er fordi det er mye enklere å forstå. I tillegg bør noen forelesere korte ned lange setninger i forelesningene, til kort stikkordsform. Det er umulig å følge med på "slides" som er fulle av tekst. Stikkordsform holder, så kan heller foreleser utfylle mer muntlig på forelesning. -Det var passelig mengde timer, men det er mye stoff å fordøye på bare tre uker. Jeg vet at mange medstudenter, meg inkludert, fortsatt ikke er ferdig med embryologien. -Gjerne bruk flere youtube-videoer på forelesning. De gir en veldig god oversikt over ulike temaer, og er gode oppsummering. Variasjon gjennom en forelesning holder studentene våkne! -Delemnet generelt: Spennende, men ganske arbeidskrevende. Mange flinke forelesere. Gode og nyttige caser. -Bør rettes på: Beskjed om hvilken bok som anbefales bør gis noen uker i forveien til akademisk kvarter. Noen power-pointer har veldig mange figurer som er litt vanskelig å tolke i ettertid, det hadde vært fint med noen punkter med tekst som forklarte figuren litt. Prøv å ikke ha med så mye eksamens irrelevant stoff på forelesningene, det kan være veldig vanskelig å plukke ut det som er viktig da, også drukner man i detaljer, spesielt når man ikke har detaljerte læringsmål. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

32 -Antall timer i ulike emner: Noen forelesninger kunne med fordel ha hatt en time ekstra: Befruktning, implantasjon og gastrulasjon Hormoner Menstruasjonssyklus og reproduksjonsfysiologi Dannelsen av de ulike organsystemer Dannelsen av ansikt og tenner -Fagfordeling: bra fordeling av de ulike fagene. -Burde vært mer av: Kanskje en time ekstra på case gruppene siden det var ganske mange oppgaver og man måtte hoppe litt frem og tilbake mellom oppgavene når nye veiledere kom inn. -Delemnet var interessant og lærerikt. Foredragsholderne var stort sett veldig flinke, og vi lærte mye på kort tid. Synes av og til at foreleserne måtte "rushe" seg igjennom stoffet for å bli ferdig i tide. Noen forelesere har kanskje noe å hente med å jobbe litt mer med pedagogisk informasjon. -Forøvrig var casene veldig bra, kanskje litt mange spørsmål på den første casen, kunne sikkert vært delt opp i to caser, slik at vi fikk gått ordentlig igjennom det. Ellers synes jeg case-oppsummeringen til den første casen var dårlig gjennomført og satt igjen nesten mer forvirret enn før. Skulle ønske alle foreleserne hadde møtt opp slik at man kunne fått en diskusjon rundt fasiten. Det var også feil i fasit som studenter påpekte, som vi ikke fikk noe klart svar på. Har inntrykk av at mange i klassen satt igjen med inntrykket av at case-oppsummeringen var svært forvirrende. Litt mye ris, men alt det andre var bra altså! Er stort sett fornøyd med delemnet på de fleste punkter." -Interessant delemne, med mye interessant stoff. Mange bra forelesninger, spesielt anatomi. Mye bra med casene. Hva bør bli bedre? På pensumlista burde det heilt fra starten stå den boka vi skal bruke, siden vi først fikk beskjed på introforelesninga at vi egentlig skulle ha en anna bok enn det som sto på pensumlista. Forøvrig synes jeg Langman-boka er mye bedre en Carlson boka. Var det for mange/få timer i enkelte emner? Bør være en bedre innføring i åssen de ulike organsystema dannes, jeg sleit litt med å forstå opplegget. Hvordan var fagfordelinga? Jeg synes fordelinga var bra. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

33 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 15.september 2015 Organisering av og innholdet i 6.studieår Programstyret for medisin oppnevnte en emnegruppe ledet av Ellen B Pedersen som skulle jobbe med 5. og 6. studieår (PM 41/14). Gruppen leverte sitt arbeid til Programstyret for medisin som hadde det som orienteringssak i møte , (OS 14/15). Programstyret vedtok rammene for 5.studieår i møte (PS 15/15). Til miniseminaret 27.august hadde programstyreleder Inger Njølstad gjort en oppsummering og presentert forslag til prinsipper for 6.studieår. Saken legges fram til drøfting som bør ende opp med konkrete anbefalinger til Programstyret for vedtak. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: 1. Organisering av og innhold i 6. studieår. Notat til miniseminaret fra Inger Njølstad, Torsten Risør og Elin Skog, datert Skisse til nytt 6.studieår, fra Ellen B Pedersen, datert Rammer og struktur for 6.året medisin, fra Ellen B Pedersen, datert Svingdørspasienten Mary, utkast til Programstyret juni Læringsmål for sykehustjenesten 6. Læringsmål for indremedisin 5.studeiår, UiT 7. Læringsmål 5.året gynekologi og obstetrikk 8. Læringsmål for MED-3502 praksis i kommunehelsetjenesten pr i dag studieåret 2014/ Utkast til arbeidsplan nytt 5. og 6. studieår medisin Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

34 Versjon Notat fra Inger Njølstad, Torsten Risør og Elin Skog Organisering av og innhold i 6. studieår Bakgrunn: Dagens ordning for sjette studieår Det et er nødvendig med en grundig gjennomgang av både innhold og organisering av 6. studieår ved implementeringen av ny studieplan. Dagens ordning er langt fra optimal, pedagogisk sett. Den teoretiske undervisningen er oppstykket og delvis løsrevet fra den praktiske kliniske undervisningen i modulene. Dagens ordning er heller ikke god sett fra en organisatorisk og administrativ synsvinkel. Ulike fagenheter, eller den enkelte underviser, har ansvar for sin egen undervisning og kun den. Det mangler en tydelig faglig ledelsesstruktur for studieår/semester/modul. Studiekonsulent for 6. studieår har måttet forholde seg til den enkelte underviser eller fagenhet og har på mange måter fungert som «faglig» studieleder. Nåværende siste studieår (MED-3600) ble innført ved en tidligere studierevisjon i 1998 og ble da organisert med 2-3 felles teoriuker i starten av høstsemesteret og i starten av vårsemesteret, og 7 kliniske moduler som studentene roterer gjennom gruppevis med opptil 12 studenter per gruppe. De kliniske modulene varer 4 uker og består av flere kliniske fag: Modul 1 Indremedisin øye ØNH Modul 2 Ortopedi Revmatologi Allmennmedisin Modul 3 Nevrofag Modul 4 Kirurgi Hud Modul 5 Psykiatri Modul 6 Gynekologi obstetrikk onkologi Modul 7 Pediatri medisinsk genetikk Modulundervisningen foregår mandag torsdag. Her er det dels praktisk undervisning i form av PKU, deltakelse på poliklinikker og sengepost, og 2-timers praksisrettede seminarer med 6-12 studenter om gangen. Fredagene er det fellesundervisning i form av forelesninger og (enkelte) seminarer for hele kullet, som regel 6 timer per dag. Fellesundervisningen er dels forelesningsrekker i kliniske fag, hvorav noen inngår i modulene, og dels ikke-kliniske fag. Opplistingen i Fronter teller om lag 30 fag/tema. Antall undervisere er langt større. Forelesningsrekkene innenfor et enkelt fag kan strekke seg over flere uker. Det betyr at mange studenter får teoriundervisning i kliniske fag som de ennå ikke har kommet til eller som de allerede har gjennomgått i modulform. Innstillingens planer for sjette studieår Innstilling om revidert studieplan (2011) legger opp til spirallæring der man i siste studieår dels har nye tema, og dels vender tilbake til en del tidligere gjennomgåtte fag og tema, men denne gang med 1

35 større kompleksitet i problemstillingene og et høyere taksonomisk nivå. I innstillingen ble det framsatt forslag om å beholde kliniske rotasjoner (moduler) i 6. studieår og å beholde temadager i tillegg. Innstillingen beskriver også nye fagområder som må tas inn i undervisningen og andre som må få mere plass enn før. Planen foreslår sju navngitte moduler, jfr punktene nedenfor, uten å angi lengde på disse. Det er heller ikke sagt noe i innstillingen om å kombinere flere kliniske fag enn disse innenfor den enkelte modul. Modulstruktur iflg Innstilling om medisinsk studieplan: ØNH, øye Bevegelse Nervesystem Eldremedisin Mental helse (rus/psykiatri) Gynekologi/obstetrikk/onkologi Pediatri Ifølge innstillingen skal «fokus på eldremedisin være sentralt». Det legges vekt på at studentene skal lære gjennom praksis, kliniske presentasjoner og de kliniske problemstillingene som definerer «pensum». Det sies også at forebyggende medisin, arbeids- og miljømedisin, og helsetjeneste til minoritetsbefolkninger skal ha plass i sjette studieår. De langsgående temaene PROFKOM og VITKOM skal fortsette gjennom siste studieår. Innstillingens omtale av innhold og form i sjette studieår er ganske generell, da læringsmål og innhold nødvendigvis er avhengig av og må bygge videre på innholdet i de tidligere studieår, som heller ikke var ferdig utformet da innstillingen ble skrevet. Et konkret forslag til undervisningsplan i arbeids- og miljømedisin i 6. studieår ble forelagt Programstyret i sak PS 12/15, der Programstyret vedtok å komme tilbake til dette når plan for 6. studieår blir mer detaljert (vedlegg). Om undervisningen skal foregå som én samlet bolk over en uke innenfor ett delemne, eller om arbeidsmedisinske tema skal flettes inn i flere klinisk rettede delemner, er en problemstilling som vil gjelde flere andre tema som er aktuelle for 6. studieår. Forslaget fra fagenheten til «delemnebeskrivelse» for arbeids- og miljømedisin legges ved dette notatet som eksempel. Etter at innstillingen og studieplanen av 2012 ble vedtatt, har en rekke nye statlige og lokale føringer tilkommet og må tas hensyn til. Helsefaks utdanningsfilosofi og - profil er blitt videre utviklet. Blant annet skal tverrprofesjonell samarbeidslæring få en klar plass mot slutten av de helsefaglige profesjonsutdanningene. En flercampusmodell for sjette studieår med studiested i Finnmark i tillegg til Bodø og Tromsø blir sannsynligvis vedtatt av Fakultetsstyret inneværende semester. I UiT sin strategi fram mot 2020 er det klart uttrykt at UiT skal bli ledende innenfor fleksibel utdanning og med godt utviklet IKT-verktøy for å fremme læring. De fire medisinske studieprogrammene er i gang med å lage felles nasjonale kompetansekrav innenfor praktiske prosedyrer og kliniske ferdigheter, og arbeider for en felles nasjonal delprøve eller eksamen i siste studieår. Obligatorisk turnustjeneste er avviklet, og autorisasjon som lege fås etter bestått profesjonseksamen i medisin. I tillegg har vi innenfor studieprogrammet gjennomført/vedtatt endringer i studieår som legger føringer for innholdet i det siste året. Det gjelder læringsmål så vel som undervisningsformer og innhold. Programstyret har vedtatt å legge 4 uker desentralisert praksis i psykiatri i 5. studieår, og en pilot gjennomføres høsten Erfaringene med dette og med TPS-piloter som er ment å 2

36 implementeres i siste (bachelorutdanninger) eller de to siste årene i profesjonsutdanningene må tas med i den videre planleggingen av sjette studieår i legeutdanningen. Pågående planlegging av 5. og 6. studieår Programstyret nedsatte høsten 2014 en arbeidsgruppe for 5. og 6. studieår. Man valgte én arbeidsgruppe for begge studieår for lettere å kunne samordne læringsmål og innhold. Administrasjonen utarbeidet en milepælplan for gruppen for å sikre at arbeidet var i rute til oppstart at nytt 5. studieår høsten Gruppen har representanter fra campus Tromsø, Bodø og Finnmark, og fikk stor handlefrihet til å foreslå fordeling av uker i praksis, inndeling av studieårene i emner og delemner, og tema/fag som skulle undervises. Gruppeleder har seinere bedt om tydeligere inndeling/rammer for studieårene, slik at arbeidsgruppen kan spisse det faglige arbeidet. Om 5. studieår Arbeidsgruppen kom tidlig med forslag til inndeling av 5. år. Prinsipper og inndeling av studieåret er behandlet i SPU og seinere behandlet i flere runder av Programstyret. Det er avklart (PM sak..) at 5. studieår skal bestå av følgende emner: Praksis i spesialisthelsetjenesten 18 uker /27 stp Indremedisin Kirurgi/gyn/obst Psykiatri 6 uker 8 uker 4 uker Praksis i kommunehelsetjenesten Masteroppgave 8 uker/13 stp 14 uker/20 stp Etter at rammene for 5. år nå er vedtatt, kan arbeidet med en detaljert planlegging for 5. studieår intensiveres. Programstyret har blitt orientert om arbeidsgruppens tentative forslag til læringsmål for emnene i 5. studieår, som må bearbeides videre. Om 6. studieår I PM Sak OS 14/15 ble Programstyret forelagt arbeidsgruppens skisse til 6. studieår. Arbeidsgruppen foreslår ett emne og modulbaserte delemner, men har ikke konkretisert antall, varighet og innhold av de ulike delemner. Gruppen nevner spesielt hud og nevrokirurgi som uavklart mht plassering i studiet. Gruppen anbefaler i større grad enn nå dreier fra organbasert til temabasert undervisning, og foreslår casebasert undervisning for å ivareta kompleksiteten i kliniske problemstillinger - aspekter knyttet til samhandling mellom førte- og andrelinjetjenesten, rettsmedisin. Skissen er uferdig, og arbeidsgruppen har bedt om konkrete føringer for det videre arbeidet med inndeling i delemner/moduler. Det foreliggende forslaget om rammer for 6. studieår bygger på innstillingen av 2011 og på ulike forhold og føringer som er tilkommet siden, herunder programstyrets vedtak av relevans for denne 3

37 saken, samt arbeidsgruppens og enkeltpersoners innspill. Forslaget er utarbeidet av programstyrets leder, studieplansjef og leder for studieseksjonen. Utkastet legges fram for diskusjon og innspill i miniseminaret 27. august. Forslaget vil deretter bli lagt fram for videre behandling av SPU og deretter for diskusjon og vedtak i Programstyret for medisin i september. (Forslag til) Prinsipper: (jfr PM vedtak 23/4-2015) 6. studieår består av ett emne, som avsluttes med eksamen. I tillegg vil studieåret kunne omfatte en nasjonal delprøve i kliniske ferdigheter, som inntil videre ikke har status som eksamen. All undervisning i 6. studieår gis innenfor rammen av modulbaserte delemner á 4 uker Hvert delemne ledes av én delemneleder, men delemnet kan romme undervisning i ett eller flere kliniske fag + støttefag. Det skal utarbeides tydelige læringsmål, undervisningsplan og arbeidskrav innenfor hvert delemne Studentene ved campus Finnmark, Bodø og Tromsø skal generelt ha felles læringsmål og nivå og skal testes ved eksamen på samme taksonomiske nivå uavhengig av lærested. Undervisningens form og innhold kan variere noe mellom lærestedene. Spesielle kompetansebehov knyttet til geografi og helsetjenestestruktur som medfølger høyere kompetansekrav enn vanlig hos nyutdannede leger (for eksempel akuttmedisin i distrikts-finnmark), ivaretas gjennom modulen Faglig fordypning Praktisk klinisk undervisning ved poliklinikk, sengepost, sykehjem og andre undervisningsarenaer gis fortrinnsvis på ukedagene mandag torsdag. Disse dagene kan også inneholde teoriundervisning i grupper. Fredager brukes vanligvis til modulspesifikke seminarer/forelesninger og til felles undervisning for kullet (se neste kulepunkt) Én fredag (siste fredag) i hver modul forbeholdes forelesninger for hele kullet og gruppeundervisning som går på tvers av modul-strukturen. Dette vil legge forholdene til rette for å gjennomføre Profkom/Vitkom, Eksamensforberedende klinikker, Kardiovaskulært risikoseminar og aktiviteter innenfor InterSIM og InterPRAX mm. Slik fellesundervisning vil inngå i modulen der aktiviteten/temaet hører hjemme. Det legges opp til bruk av fleksible og studentaktive læringsformer i tråd med UiT sin strategi for utdanning, inkludert case-undervisning og streaming av forelesninger Praktisk klinisk undervisning som er obligatorisk for alle og som krever tilstedeværelse i Tromsø flyttes fra sjette til et tidligere studieår. I en periode det likevel være nødvendig å fravike dette prinsippet ved implementering av Finnmarksmodellen for 6. studieår 4

38 Bolker med felles undervisning Studieåret på 40 uker starter i første halvdel av august. Dette er før sommerferien er ferdig avviklet i helsetjenesten, noe som i mange avdelinger kan skape problemer med å ta imot studenter så tidlig. Dette er en viktig grunn til at 6. studieår har startet med felles undervisning 2-3 uker før de kliniske modulene tar til. Enkelte tema egner seg av pedagogiske grunner godt for storgruppeundervisning. Kardiovaskulært risikoseminar (2 dager) er et godt eksempel. Der deltar lærere fra ulike kliniske fagområder i fellesundervisning. De diskuterer ut fra sitt eget ståsted, kan gjerne være faglig uenige om forebygging, behandling og prioriteringer, og studentene får anledning til å delta aktivt i smågrupper og felles seminar. Ordningen foreslås videreført med 2 uker felles undervisning (Tromsø, Bodø, (evt Hammerfest) ved starten av hvert semester som til sammen utgjør ett delemne. Dersom det gjennom den konkrete planleggingen av 6. studieår viser seg hensiktsmessig å utvide perioden(e)med felles undervisning (forelesninger/seminar/grupper), vil det gå på bekostning av antall moduler med hovedsakelig praktisk klinisk undervisning. Kliniske moduler Det anbefales at delemnene (modulene) varer 4 uker. Et delemne kan igjen splittes i flere mindre deler som enten løper parallelt eller suksessivt innenfor modulperioden. Kortere perioder enn fire uker vil gi flere delemner, men også mer komplisert organisasjonsstruktur med mange delemneledere å forholde seg til. Forslag til moduler á 4 uker: 1. «Semesterstart» (fordelt på 2 uker høst, 2 uker vår): fellesundervisning for alle modulgrupper 2. Barne- og ungdomshelse 3. Helse hos eldre 4. Helse hos minoritetsgrupper 5. Gyn/obst og kreft 6. Bevegelse (ortopedi, revmatologi ) 7. Psykisk helse (?)( omfang og innhold må vurderes i sammenheng med psykiatriundervisning og praksis i 4. og 5. studieår) 8. Sanser og nerver 9. Faglig fordypning Dette forslaget dekker 36 uker av studieåret og gir 4 uker til eksamensforberedelse og eksamensavvikling. Navneforslagene er preliminære og det må forventes navneendringer og endring i sammensetning av fag i tråd med det faglige innholdet som til slutt blir vedtatt. Grunnen til å gi delemnene betegnelser som «barne- og ungdomshelse» og «eldres helse» i stedet for pediatri og geriatri er å åpne for ulike aspekter knyttet til temaet, dvs forebygging så vel som behandling, og involvering av primærhelsetjenesten så vel som spesialisthelsetjenesten. Tverrprofesjonell samarbeidslæring inngår som læringsform i en av de foreslåtte moduler (helse hos eldre). 5

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54