Regelverket om barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser felles forståelse for oppgaver og roller i arbeidet framover

Transkript

1 Regelverket om barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser felles forståelse for oppgaver og roller i arbeidet framover Eivind Bratberg fagansvarlig

2 Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober Child and adolescent mental health Worldwide 10-20% of children and adolescents experience mental disorders. Neuropsychiatric conditions are the leading cause of disability in young people in all regions. If untreated, these conditions severely influence children s development, their educational attainments and their potential to live fulfilling and productive lives.

3 Ot.prp. nr. 72 ( ) Elevane har rett og plikt til opplæring, og kan ikkje i same grad som vaksne velje sitt miljø. Når det er i samfunnet si interesse at elevane oppheld seg i skolen, bør det også være samfunnet sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at dette opphaldet blir til skade for dei. Nesten alle barn går i dag i barnehagen!

4 Bakgrunn for tema Ny rammeplan for barnehagen Gjeldende fra Nytt regelverk i opplæringsloven 9A retten til et trygt og godt skolemiljø Gjeldende fra

5 Større erkjennelse og bevissthet i forholdt til læringsmiljøet i barnehagen. Forskning viser at det det også er barn som opplever å ikke ha det trygt og godt i barnehagen. Erkjennelse av at vi ikke har lyktes med å skape et skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser. Resulterte i NOU 2015:2 Å høre til. Høring og Prop. 57 L ( ) Vedtak i Stortinget juni 2017 nytt kapittel 9A

6 Barnehageloven 1 -Formål Tredje ledd: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

7 Rammeplanen Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.

8 Rammeplanen forts. Kap. 3 Barnehagens formål og innhold Personalet skal sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen Personalet skal sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

9 Formelle krav til håndtering? Udir nullmobbing.no: Det finst ingen formell framgangsmåte, men her er nokre forslag til kva du kan gjere: Be om eit møte for å høyre om korleis dei kan hjelpe deg. Både kommunen/barnehageeigaren og leiinga i barnehagen bør vere til stades. Det er òg mogleg for deg å ta med andre i dette møtet. Foreslå at det blir laga ein skriftleg plan på kva som må gjerast. Denne planen kan innehalde mål, tiltak og ei oversikt over kven som skal gjere kva. Avtal eit oppfølgingsmøte. Bebudet endringer i lovverket i forhold til barnehagens psykososiale miljø.

10 Endringer i opplæringsloven kap. 9A -formål Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.

11 Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten Dokumentasjonsplikt En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

12 Hvor og for hvem gjelder reglene om et trygt og godt skolemiljø? Retten til et trygt og godt skolemiljø etter oppll. 9 A-1 gjelder for alle som er elever på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole. Reglene om skolemiljøet gjelder ikke bare elever i offentlige skoler, men også elever i frittstående skoler, jf. friskoleloven 2-4. Gjelder ikke for lærlinger og lærekandidater og opplæring etter opplæringsloven 4A Reglene om elevenes skolemiljø gjelder i timer og friminutt på skolen, på skoleveien, i leksehjelp som er i skolens regi og i skolefritidsordninger (SFO). Reglene gjelder også når skolen, leksehjelpen eller SFO har aktiviteter utenfor skolens bygninger/område, eller er i lokaler utenfor skolens område.

13 Utenfor skolen? Kapittel 9 A gjelder i utgangspunktet ikke på fritiden, men hvis elevene opplever noe på fritiden som gjør at de ikke har det trygt og godt på skolen, så må skolen likevel handle i henhold til aktivitetsplikten frem til eleven har det trygt og godt på skolen igjen. Det er sagt i forarbeidene at retten til et trygt og godt skolemiljø ikke avgrenses av årsaken til hvordan elevene har det, jf. Prop. 57 L ( ) s. 76. Det som er avgjørende for skolens aktivitetsplikt, er hvordan eleven faktisk opplever å ha det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen. At årsaken til elevens mistrivsel skyldes forhold utenom skoletiden eller utenfor skolens område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med digitale krenkelser.

14 Skolene skal informere elever og foreldre Skolene har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9 A, og om skolenes aktivitetsplikt og muligheten til å melde saken til fylkesmannen, jf. oppll. 9 A-9. Elevene og foreldrene skal få nok informasjon til å kunne vurdere om eleven rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at elevenes rettigheter oppfylles.

15 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

16 AKTIVITETSPLIKTEN

17 Når inntrer aktivitetsplikten? Plikten inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Hvordan kan plikten utløses: 1) Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt 2) Elevens opplevelse av ikke å ha det trygt og godt på skolen utløser alltid aktivitetsplikten 3) Foreldrene melder fra

18 Handlingssløyfa Delplikt 1 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

19 Delplikt 1: Følge med «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø.» en plikt for alle ansatte Skal følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Vagt uttrykk - må leses i lys av formålet En nødvendig aktivitet for at de ansatte skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter

20 Følge med hva innebærer det? De ansatte har oppfylt sin plikt ved: At den enkelte ansatte har vært årvåken og aktivt observert hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes. For å oppfylle følge med-plikten skal skolen gjøre det som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes. Plikten til å følge med må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med

21 Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt? gjennom å snakke med elevene de ansatte ser noe eller fanger opp noe i samtaler med andre elever foreldre som tar kontakt fordi de melder fra om det har skjedd noe på skolen. eleven forteller om mistrivsel endringer i atferd hos elever, eller endringer i klasse- eller skolemiljøet. noen elever blir stille og trekker seg tilbake i lek eller deltar ikke i lek og aktiviteter, mens andre trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige. endringer i klasser kan være mer bråk og uro, endringer sosialt og hvilke barn som leker sammen

22 Særskilt sårbare elever Er eleven særskilt sårbar? Hvilken betydning får dette for skolens plikt? Har skolen gjort noe for å identifisere sårbare elever? Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser og skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosioemosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.

23 Elevens subjektive opplevelse Et vanlig problem i 9 A-saker er bagatellisering av elevens opplevelse Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn Må være villig til å se Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse og kan gjøre terskelen for at barn og unge forteller om mobbing og andre krenkelser, enda høyere. Nulltoleranse mot bagatellisering!

24 Handlingssløyfa Delplikt 2 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

25 Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig «Alle som arbeider på skolen [ ] og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.» Grip inn umiddelbart og stopp krenkelser Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f. eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Grensen mellom det lovlige og det mulige Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Bruk av «tvang»/fysisk makt?

26 Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig forts. Plikten til å gripe inn må også sees i sammenheng med skolens systematiske arbeid i oppll. 9 A-3 andre ledd. I det systematiske arbeidet må rektor blant annet sørge for at alle som arbeider på skolen kjenner til at de har plikt til å gripe inn, og ikke minst de nærmere grensene for dette. Gripe inn-plikten må også sees i sammenheng med oppll Etter denne bestemmelsen har skoleeier plikt til å sørge for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse.

27 Handlingssløyfa Delplikt 3 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

28 Delplikt 3 varsling - Lav terskel for å varsle «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlege tilfelle.» En individuell plikt som alle ansatte har. All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Rektor kan delegere oppgaven - kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.

29 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller : Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering Formålet med varslingen er å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses. Eksempler: saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier skal varsles dersom det er en ansatt som krenker eleven Strengere taushetsplikt for helsepersonell krever samtykke

30 Handlingssløyfa Delplikt 4 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

31 Delplikt 4: Undersøkelsesplikten «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøke saka.» Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. Utløses alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. Det kreves mer av personer som har en omsorgsrolle overfor elevene, som for eksempel lærere, miljøarbeidere og rektor enn av personer ved skolen

32 Formålet med undesøkelsene Undersøkelsen skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt. Undersøkelsene handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse, ikke om å fremskaffe eller vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som mål å få frem: fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet.

33 Handlingssløyfa Delplikt 5 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

34 Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten) prosessuelt «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.» Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.

35 Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. (dette i motsetning til tidligere vedtaksplikt)

36 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Flere tiltak samtidig Kan rettes mot flere Tiltakene skal være lovlige Skolevei og digital mobbing

37 Plikt til å høre elevene og vurdere barns beste Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Forarbeidene understreker at tiltaksplikten gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. Prop. 57 ( ) s. 26. Dette må også sees i sammenheng med plikten til å ta hensyn til barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten, jf. oppll. 9 A-4 femte ledd andre punktum. Det samme følger også av Grunnloven 104 og barnekonvensjonen art. 3. Hva som er til barnets beste må vurderes konkret. Det kan i noen tilfeller bety at skolen har plikt til å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Det kan også innebære at skolen for å ivareta hensynet til barnets beste, setter inn andre tiltak enn de eleven selv ønsker.

38 Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker elever Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor, jf. oppll. 9 A-5 første punktum. Ordlyden «alle som arbeider på skolen» skal ifølge forarbeidene tolkes på samme måte som i oppll. 9 A-4, jf. Prop. 57 L ( ) s. 29 og 79. Dette innebærer at den skjerpede aktivitetsplikten gjelder en vid personkrets, jf. pkt. 6.3 i Rundskriv Udir

39 DOKUMENTASJONSPLIKTEN

40 Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formulering om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Forslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop.57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolen i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men utan å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte både for skolen og Fylkesmannen.

41 Hvorfor dokumentasjonsplikt? Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene. Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst. Sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit. I tillegg vil dokumentasjonen i en sak også kunne være en styrke i forbindelse med andre saker, f.eks tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff.

42 Aktivitetsplanen - 9A-4 6. ledd Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problem tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Aktivitetsplanen behøver ikke knytte seg til en bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere.

43 Ny håndhevingsordning - hovedlinjer: Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst 5 dager før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet.

44 Håndhevingsordningens oppbygning og mål En egen håndhevingsordning for aktivitetsplikten Lavterskel Elevene kan gå rett til fylkesmannen Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene skal bli hørt

45 Sentrale poeng - håndhevingsordningen Fylkesmannen er førsteinstans Tre vilkår for at FM skal behandle saken (avvisningsgrunner) Saksbehandling etter forvaltningsloven kapittel IV-VI Vedtak om hva skolen skal gjøre Utdanningsdirektoratet er klageinstans Skoleeier har ikke klagerett Saksbehandling etter forvaltningsloven kapittel IV-VI Samme kompetanse som fylkesmannen

46 Fylkesmannen: skal utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs skal følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det godt på skolen kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt)

47 Nytt regelverk hva så? Er nytt regelverk det som skal til for å skape et mer inkluderende barnehage og skolemiljø? Hva trenger barnehagene og skolene av kompetanse for å kunne sikre barn og ungdom en hverdag fri for mobbing eller andre krenkelser? Hvem kan være med å bidra for å oppnå målene har dere en rolle i dette? To minutter summing deres rolle i dette arbeidet.

48 Innst. 50 S ( ) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om læring og fellesskap Komiteen mener at hvis PPTs arbeid i skolene kun er knyttet til elever med særskilte behov, vil de aldri komme i posisjon til å bidra til læringsmiljøutvikling generelt. Inkluderende læringsmiljøer kan ikke bygges bare med utgangspunkt i elever med særrettigheter i skolen. K o m i t e e n mener PPT også bør ha et ansvar for å hjelpe skolene med å forbedre læringsmiljøene generelt. I arbeidet med å utvikle læringsmiljøet trenger skoler hjelp fra fagpersoner som kjenner skolen, men som ikke nødvendigvis er en del av den. Både skolens ledelse og lærerne i klasserommene trenger et slikt konstruktivt kritisk uten fra blikk.»

49 Fra «Å høre til» Utvalget foreslår at PP-tjenestens mandat endres slik at arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling knyttes til opplæringen og det psykososiale miljøet til alle elever, og ikke utelukkende til elever med særlige behov. Det overføres ressurser fra Statped til skoleeierne for å styrke PP-tjenesten. Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanning i PP-tjenesten.

50 Å avdekke mobbing eller andre former for krenkelser er bare starten, å stoppe dette er heller ikke nok. Det er den oppfølgingen vi gir etterpå som er avgjørende for om mobbingen eller andre krenkelser får konsekvenser for den enkeltes helse, trivsel og læring. Kravet i lovverket er at en skal følge opp barn og elever helt til hun/han har det trygt og godt igjen. Dette skjer ikke over natten og erfaringene som kommer fram i rapporten fra Læringsmiljøsenteret er at for mange er det da problemene starter. «Mobbingen er ikke over når den er over. Fordi det er da de virkelige store problemene begynner, og da slutter oppfølgingen».(bruker)

51

52 Kunnskapsoppsummeringen belyser mulige helsemessige, sosiale og skolerelaterte konsekvenser av det å bli utsatt for mobbing. De helsemessige konsekvensene viser seg blant annet i form av emosjonelle problem som depressive symptom, psykosomatiske problem, lav selvtillit, selvmordstanker og aggressiv atferd. Det er dokumentert at mobbing i oppveksten kan føre til depressive tanker mange år etter, også inn i voksenlivet (Solberg, 2017). Oppsummeringen viser at det å bli utsatt for mobbing har en sammenheng med svakere skoleprestasjoner, og at elever med meget høyt skolefaglig prestasjonsnivå er mer utsatt for mobbing enn andre

53 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble av informanter trukket frem som viktige aktører i arbeidet med å følge opp de som har blitt utsatt for mobbing. Å ha PPT på skolene ble av informanter ansett som en viktig ressurs. Videre ble PPT ansett som en viktig aktør i det skolebaserte arbeidet organisert i tverrfaglige team. At rektor og lærer kan støtte seg på en psykososial ressursgruppe i det konkrete ansvaret, ble av informanter fremmet som en styrke. Kommunale tjenester som PPT og helsetjenester i form av skole- og spesialisthelsetjenesten ble ansett som viktige samarbeidspartnere for skolen i oppfølgingsarbeidet

54

55 Forsker kompetansen finnes vi må grave den frem Vi må kunne forutsette at ansatte i barnehager og skoler kjenner til lovverket og både har barna og unges rettigheter og sine egne plikter med seg i hverdagen. Når dette er på plass kan vi fokusere på kunnskapen om hva som er nødvendig for å oppfylle loven! I framtida må vi sette inn støtet her. Praksis som må endres! Skoleansatt: «Hadde jeg vist hva som virket hadde jeg gjort det»!

56 Hvor kan dere være med å gjøre en forskjell? Fra statped sine hjmmesider: Dysleksi Elevar med lese- og skrivevanskar blir i varierande grad tatt ut av klassen for å få undervisning aleine eller i grupper. Opplæringslova er likevel tydeleg på at alle elevar skal ha så stor del av undervisninga som mogleg innanfor klassefellesskapet. Dei fleste barn har ei sterk kjensle av å høyre til i klassen sin og ønsker og ta mest mogleg del i kva som skjer der. Omsynet til dette må vege tungt, sjølv om det i nokre tilfelle er nødvendig at elevane tar del i aktivitetar på utsida av klassen.

57 Hørselhemming Det er stor overensstemmelse mellom gode oppvekstsvilkår, gode pedagogiske miljøer og barnas trivsel og psykiske helse. Barnets egen opplevelse av mestring og i hvilken grad hun eller han har tilhørighet i et sosialt fellesskap er viktige faktorer for barnets trivsel og psykiske helse. Det er viktig at barnet som har hørselstap får den støtten som han eller hun trenger for å oppleve trygghet og sosial tilhørighet, og for å delta i lek i barnehagen. Som en del av dette er det vesentlig for barnet at opplevelser er forståelige og er preget av en rimelig grad av orden, struktur og forutsigbarhet. Svært mange hørselshemmede elever og deres foreldre peker på at det er det psykososiale miljøet som er hovedårsaken til de vanskene elevene opplever på skolen.

58 ADHD Noen av kjernesymptomene ved tilstanden fører nettopp til at de ekskluderes og opplever manglende mestring. De kan oppleves som impulsive, slitsomme, uforutsigbare og selvsentrerte. Dersom de ikke får hjelp/støtte til å utvikle bedre strategier, vil mange risikere å ende opp i en posisjon hvor de fortsetter å praktisere forskjellige former for uheldige mestringsstrategier. Angst og depresjon er ofte ledsagende symptomer ved AD/HD hos voksne. Det kan tenkes at noe av dette kunne vært unngått dersom vedkommende hadde fått bedre støtte/hjelp/tilrettelegging. For å motvirke slike utviklingstendenser er det viktig at barnehager og skoler også forsøker å finne de sterke sidene til barna og å legge vekt på deres positive egenskaper. Barn med AD/HD har like mange sterke sider som andre barn. disse kommer ofte i skyggen for et fokus rettet mot de utfordringene de representerer. Kanskje bør pedagogisk personale tenke at for hver utfordring en finner (og forsøker å løse) hos disse barna, så skal en også ha beskrevet en positiv egenskap?

59 Problemstillinger vi opplever ofte I mange saker er bildet at det er elever med atferdsutfordringer som skaper problemer i det psykososiale miljøet og at dette går ut over andre elever. - mange foreldre klager - skolen sliter med å finne løsninger ofte forsøk med økt voksentetthet som ikke lykkes - settes inn tiltak som vi ser ikke er lovlige, ofte ekskludering, klassebytte, skolebytte. - det er en gjenganger at både foreldre og skolen ønsker ekskluderende tiltak. (ADHaDet)

60 Må det være slik? Skolen klarer ikke hele denne jobben alene. Her er det ikke mangel på kunnskap om lovverket som er problemet, men mangel på kunnskap om hvordan vi takle eksempelvis elever med store atferdsutfordringer. Rapporten fra Læringsmiljøsenteret peker på større samhandling mellom de støttefunksjonene som finnes. Lag rundt elevene hvem skal være med på dette laget?