HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og 18. juni 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar status og risikovurderinger, per 1. tertial 2015, for oppfølging av styringskrav gitt av eier gjennom oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller til etterretning. 2. Styret viser til at det arbeides aktivt med å fjerne fristbrudd og redusere ventetider, men er ikke tilfreds med at regionen under ett ikke ser ut til å oppfylle styringskravene på disse områdene. Det er vesentlig at helseforetakene sikrer læring mellom både avdelinger, sykehus og helseforetak fra utviklings- og forbedringsarbeid. Styret ber også foretaksgruppa sørge for at den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, inkludert private, tas i bruk for å innfri krav til ventetider og unngå fristbrudd. 3. Styret ber om at både administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og de lokale helseforetaksstyrene har særskilt oppmerksomhet på å sikre at områder med kritisk og høy risiko blir fulgt opp med korrigerende tiltak og at det rapporteres på gjennomføring av disse for å sikre økt måloppnåelse. Stjørdal 11. juni 2015 Daniel Haga Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Matrise rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 OPPSUMMERING I denne saken presenteres styret for en samlet oversikt over status per 1. tertial på samtlige av Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav til Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt- Norge RHF har bl.a. på bakgrunn av innspill fra helseforetakene utarbeidet en status på kravene som er stilt i oppdragsdokumentet (av 7. januar 2015) og foretaksmøteprotokoller (7. januar 2015 og 9. april 2015) for Rapporten peker på kritisk risiko knyttet til målsettingene om reduksjon av ventetider, fjerning av fristbrudd og kravet om den «gyldne regel»; dvs. høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. BAKGRUNN I styresak 12/2015 Oppfølging av oppdragsdokument og foretaksprotokoll 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet ble styret orientert om hvordan administrerende direktør vil følge opp eiers samlede styringskrav. Med eiers samlede styringskrav menes her mål og krav framsatt i oppdragsdokument og foretaksprotokoll fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge RHF. Oppfølgingen av styringskravene er i stor grad videreført til ett eller flere av helseforetakene. I tillegg har helseforetakene fått spesifisert oppgaver og krav med basis i ulike styrevedtak fra Helse Midt- Norge RHF. Helseforetakene rapporterer tertialvis til RHF på risiko og redegjør samtidig for hvilke risikoreduserende tiltak som planlegges/er igangsatt. RHF oppsummerer og vurderer risiko på tvers av foretaksgruppen og rapporterer videre til styret. På bakgrunn av tertialrapporteringen skal administrerende direktør kunne gi styret oppdatert oversikt over risikobildet knyttet til eiers styringskrav. Det vises til styresak 54/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr , som gir en utfyllende rapportering på status og tiltak knyttet til mange av styringskravene innenfor helsefag, økonomi og bemanning. RISIKOVURDERING PER 1. TERTIAL AV SAMLET STYRINGSBUDSKAP Oppdragene blir risikovurdert ut fra sannsynligheten for at mål/krav ikke nås og hva som blir konsekvensen av dette. Metodedokumentet Risikostyring i staten Håndtering av risiko i mål og resultatstyringen utgitt av Senter for statlig økonomistyring skal ligge til grunn for vurdering av risiko av oppgavene. For områder med kritisk risiko (rød) og høy/moderat risiko (gul) kreves det at tiltak settes inn for å redusere risikoen og realisere mål/krav. Samlet risikovurdering i forhold til samtlige styringskrav gitt Helse Midt-Norge fra Helse- og omsorgsdepartementet er gitt i vedlegg 1. I det følgende gis kun kommentarer til områder som er vurdert til kritisk risiko. Ventetider og fristbrudd Det er satt en målsetting om at gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal være under 65 dager og ingen fristbrudd skal forekomme. 2

3 Helse Midt-Norge RHF hadde en gjennomsnittlig ventetid for pasienter tatt til behandling (avviklede) på 66 dager etter 1 tertial. For de ulike helseforetakene hadde Helse Møre og Romsdal HF 68 dager, Helse Nord-Trøndelag HF 77 dager og St. Olavs 61 dager. St. Olavs Hospital HF har hatt en svært god utvikling og har nå innfridd styringskravet på 65 dager. St. Olavs Hospital HF, har per april måned en gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter på 58 dager. For Helse Nord-Trøndelag HF er denne ventetiden redusert fra 85 til 80 dager, mens den har økt fra 89 til 90 dager i Helse Møre og Romsdal HF. En del av denne utfordringen kan løses ved bruk av private sykehus. Det er kun St. Olavs som hittil har benyttet denne muligheten. Andel fristbrudd i Helse Midt-Norge er per april 2015 på 2,7 prosent, tilsvarende 189 fristbrudd. Helse Nord-Trøndelag HF ligger lavest med 1,5 prosent (20 fristbrudd mot 35 i 2014). St. Olavs Hospital HF har 2,6 prosent (76 fristbrudd mot 93 i 2014), mens Helse Møre og Romsdal har en andel på 3,3 prosent (90 fristbrudd mot 78 i 2014). Fristbrudd for de som fortsatt venter var i april brudd (171 brudd i 2014) for helseregionen samlet. Helse Møre og Romsdal HF har 74, Helse Nord-Trøndelag HF 19 og St. Olavs 19. I april 2015 har 522 (mot 850 i fjor) ventet mer en 1 år i helseregionen. For Helse Møre og Romsdal HF er tallet 372 (197), Helse Nord-Trøndelag HF 129 (258) og St. Olavs 15 (395). Den negative utviklingen for Helse Møre og Romsdal HF gjør det også vanskeligere å nå kravene når det gjelder ventetid og fristbrudd. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helse Midt-Norge RHF utarbeidet planen; «Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet». Den regionale planen ble sammen med planene fra de tre sykehusforetakene oversendt departementet i april 2015 og var orienteringssak til styret i Helse Midt-Norge RHF i april 2015 (sak 39/15). Oppsummering av tiltak på regionalt nivå: Innført målet om at ingen pasienter skal vente mer enn 1 år. Avvikling av pasienter som har ventet over ett år har høy prioritet. Arbeidet med å redusere ventetider, fristbrudd og variasjon i kvalitet og effektivitet blir av administrerende direktør i det regionale helseforetaket tatt opp i møtefora som eksempelvis direktørmøter og dialogmøter med helseforetakene. Videre er dette tema på regionale møter med fagdirektører, økonomidirektører, HR-direktører mv. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe i Helse Midt-Norge RHF hvor en av oppgavene er å følge opp de ulike helseforetak når det gjelder gjennomføring av deres planer. En annen oppgave er å legge til rette for erfaringsoverføringer i regionen ved bruk av erfaringer fra enheter som har lykkes på ulike områder. Det er allerede gjennomført møter i alle helseforetak. I dette arbeidet har RHF flyttet oppmerksomheten mot data for antall ventende framfor data for antall avviklede (nødvendig for å nå målet). Sammenligninger mellom helseforetakene i utvikling og måloppnåelse har blitt forelagt fagsjefene i helseforetakene. Helseforetakene med lengst ventetider og høyest andel fristbrudd bes om å iverksette tiltak etter samme mal som helseforetak med «beste praksis». Tiltak for å sikre at alle tilgjengelige ressurser i spesialisthelsetjenesten blir brukt o Økt bruk av private leverandører om og der det er nødvendig o Økt kjøp fra private gjennom «DRG-buffer» slik at helseforetakene kan overføre pasienter direkte til private om pasienten gir sitt samtykke til det o Bruk av fritt sykehusvalg o Bruk av avtalespesialister 3

4 Avsatt egne økonomiske midler på RHF nivå som helseforetakene kan søke om å bruke til utstyr eller andre nødvendige tiltak. Støtte til regionalt senter for helsetjenesteutvikling. Regionalt metodikk og plan for å innføre pakkeforløp og standardiserte pasientforløp. Videre har RHF/HF system for ukentlig rapportering på utviklingen i ventetidsdata. Den gyldne regel Det er et styringskrav at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være større enn for somatikk på regionnivå. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barn og unge prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Helse Midt-Norge RHF har rapportert planer for hvordan dette skal gjennomføres til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til orienteringssak 48/15 i styremøte 12. mai Samlet sett synes veksten i 1. tertial innenfor psykisk helsevern å være lavere enn veksten innenfor somatikk. Innenfor somatikk er samlet aktivitet målt i DRG-poeng økt med 4,9 pst. i forhold til samme periode i Innenfor psykisk helsevern for voksne er poliklinisk aktivitet økt med 4,7 pst., antall utskrivninger er økt med 4,1 pst. mens antall oppholdsdøgn er redusert med 3,1 pst. I psykisk helsevern for barn og unge er poliklinisk aktivitet redusert med 2,5 pst., antall utskrivninger er økt med 3,5 pst. og antall liggedøgn er redusert med 9 pst. Samlet sett synes også veksten i aktivitet innenfor TSB å være lavere enn veksten innenfor somatikk. For TSB er poliklinisk aktivitet økt med 10 pst., antall utskrivninger økt med 1,2 pst. og antall oppholdsdøgn redusert med 1,3 pst. I perioden januar-april 2015 sammenlignet med januar-april 2014 har den gjennomsnittlige ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge blitt redusert mer for tjenesteområde rus enn for somatikk. For psykisk helsevern er det motsatt. Ventetiden reduseres mer innen somatikk enn psykisk helsevern, uavhengig av om man sammenligner med psykisk helsevern for voksne (VOP) eller psykisk helse for barn og unge (BUP). Helseforetakene rapporterer at de anser sannsynligheten for ikke å nå kravene knyttet til den «gyldne regel» som stor. ADM. DIREKTØRS ANBEFALING Gjennomgangen viser at Helse Midt-Norge i hovedsak er godt i gang med de fleste mål og oppgaver per 1. tertial Det er en omfattende og krevende oppgaveportefølje. Det etablerte styringssystemet som innbefatter kravene både i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller, gir et godt grunnlag for administrerende direktørs oppfølging av styringskrav, mål og oppgaver for Helseforetakene arbeider aktivt med å fjerne fristbrudd og redusere ventetider og spesielt har St. Olavs Hospital HF hatt gode resultater knyttet til reduksjon i ventetider det siste året. Administrerende direktør er likevel ikke tilfreds med at regionen under ett ikke ser ut til å oppfylle styringskravene på disse områdene. Det er etter administrerende direktørs vurdering vesentlig at helseforetakene sikrer læring mellom både avdelinger, sykehus og helseforetak fra utviklings- og forbedringsarbeid. Etter administrerende direktørs vurdering er det fremdeles også et uutnyttet potensiale i bedre bruk av private aktører. Foretaksgruppa må sørge for å ta i bruk den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, inkludert private aktører, for å innfri kravene til ventetider og fristbrudd. 4

5 Administrerende direktør vil også vise til at helseforetakene i foretaksmøte 12. februar er bedt om å innrette aktiviteten for å ivareta mål om tilgjengelighet og mål om høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Det kreves etter administrerende direktørs vurdering et høyt ledelsesfokus på alle nivå for å oppnå målsettingene på disse områdene. 5