Vedtekter. for Norges Bygdekvinnelag

Transkript

1 Vedtekter for Norges Bygdekvinnelag

2 INNHOLD 1. Vedtekter for Norges Bygdekvinnelag Normalvedtekter for fylkeslagene Normalvedtekter for lokallagene Regler og instruks for valgnemnda i Norges Bygdekvinnelag Retningslinjer for støttemedlemskap Retningslinjer for tildeling av æresmedlemskap Vedtekter for Bygdekvinnenes hjelpefond...17 Sist revidert 12. august SIDE 2 I BYGDEKVINNER 01/2012

3 1. VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG 1 Lagets formål Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets kulturelle, sosiale og økonomiske interesser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. 2 Lagets hovedoppgaver og arbeidsform For å virkeliggjøre sine mål etter 1 vil Norges Bygdekvinnelag (NBK): arbeide for kvinners sosiale og økonomiske rettigheter. styrke kvinners muligheter til innflytelse i samfunnet. sikre natur og livsgrunnlag for framtidige generasjoner. gi barn gode oppvekstvilkår. styrke familien. utvikle og verne kultur og miljø. øke samholdet mellom kvinner nasjonalt og internasjonalt. arbeide for å styrke primærnæringene. stå i nært samarbeid med Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag. 3 Medlemskap A) Alle som vil arbeide etter Norges Bygdekvinnelags formål og målsetting kan bli medlem av Norges Bygdekvinnelag. Medlemskapet er personlig. Medlemmene er tilsluttet et lokalt lag. Der slike lokallag ikke finnes, organiseres medlemmene direkte i fylkeslaget. B) Ethvert medlemskap er bindende til det foreligger skriftlig eller muntlig utmeldelse til styret i lokal- eller fylkeslag. C) Æresmedlemskap Æresmedlemmer av Norges Bygdekvinnelag blir utnevnt av et enstemmig årsmøte i Norges Bygdekvinnelag. D) Støttemedlemskap Personer/institusjoner/organisasjoner som vil støtte Norges Bygdekvinnelags arbeid, kan tegne støttemedlemskap. Disse har ikke stemme- eller representasjonsrett. 4 Organisasjonen A) Norges Bygdekvinnelags medlemmer er organisert i lokallag med årsmøtet som høyeste myndighet. B) Lokallagene i et fylke skal slutte seg sammen i fylkeslag. Den høyeste vedtaksføre myndighet i fylkeslaget er årsmøtet. C) Norges Bygdekvinnelag ledes mellom årsmøtene av et styre med årsmøtet som høyeste vedtaksføre myndighet. D) Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bygdekvinnelag er gjensidig representert i lokallag, fylkeslag og hovedorganisasjon. E) Studieforbundet Næring og samfunn er Norges Bygdekvinnelags studieforbund. F) Lokallagenes og fylkeslagenes vedtekter skal godkjennes av Norges Bygdekvinnelags styre. G) Lokal- og fylkeslag kan ikke slutte seg til organisasjoner hvis formål strider mot Norges Bygdekvinnelags formål eller politiske plattform. H) Norges Bygdekvinnelag har hovedsete og verneting i Oslo. I) Norges Bygdekvinnelags merke er et kornband, navnet og initialene omsluttet av en oval. 5 Plikter og rettigheter overfor organisasjonen A) Medlemmene, lokal- og fylkeslag plikter å rette seg etter organisasjonens vedtak og gjeldende vedtekter. Lokal- fylkes- og sentralleddet plikter å behandle saker fra medlemmene. Hvis lokal- eller fylkeslag ønsker å sende henstillinger til sentrale myndigheter skal saken sendes Norges Bygdekvinnelag for videre behandling. B) Alle medlemmer er valgbare, og har plikt til å ta i mot tillitsverv i organisasjonen. Et medlem kan nekte gjenvalg for like lang tid som det har fungert i tillitsverv. C) Lederverv i Norges Bygdekvinnelag, fylkeslag og lokallag har en makstid på 6 år sammenhengende. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 6 Årsmøtet A) Den høyeste vedtaksføre myndighet i Norges Bygdekvinnelag er årsmøtet. D) Ordinært årsmøte holdes annethvert år innen utgangen av juni og skal så langt råd er, holdes vekselvis i de forskjellige landsdeler. Det året det ikke er årsmøte skal det holdes landsdekkende kurs/seminar for faglig påfyll og sosialt fellesskap. E) Årsmøtet innkalles av styret ved leder i Norges Bygdekvinnelag. F) Ekstraordinært årsmøte holdes når minst halvparten av styret eller når minst halvparten av årsmøterepresentantene krever det. G) Årsmøtet skal kunngjøres minst 10 uker i forveien med skriftlig varsel. Innkalling og saksliste/dokumenter for årsmøtet skal sendes 2 uker før møtet. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med 14 dagers varsel. H) Rett til å legge frem saker for årsmøtet har Norges Bygdekvinnelags styre, fylkeslag, lokallagene etter tilslutning i fylkeslag, Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag. Saker som skal behandles av årsmøtet må være kommet inn til styret minst 8 uker før ordinært årsmøte skal holdes. Forslag til vedtektsendringer og endringer i politisk plattform må være kommet inn til styret minst 16 uker før ordinært årsmøte skal holdes. I) Styret har rett til å legge fram saker for årsmøtet som ikke er ført opp på sakslisten. Det kan ikke fattes vedtak i disse uten årsmøtets fullmakt. Det kan ikke legges fram saker som gjelder vedtektsendringer, politisk plattform og oppløsning av Norges Bygdekvinnelag. J) Årsmøtet er sammensatt av: styrets medlemmer. representanter fra fylkeslagene der fylkeslagets leder er selvskreven. I tillegg velges 1 representant for hvert påbegynt 500. medlem. De valgte representantene skal være medlem av styret i fylkeslaget. 2 representanter valgt av Norges Bondelag. 2 representanter valgt av Norges Bygdeungdomslag. K) Alle medlemmer og støttemedlemmer av Norges Bygdekvinnelag har rett til å følge årsmøtets forhandlinger, men uten tale- og forslagsrett. Årsmøtet kan i spesielle tilfeller tillate talerett. Leder av Bygdekvinnenes Hjelpefond har møte- og talerett i årsmøtet. Valgnemndas medlemmer har møte- og talerett i Norges Bygdekvinnelags årsmøte under behandling av sakene valgnemnda innstiller til. 1. vararepresentant til styret har talerett i Norges Bygdekvinnelags årsmøte. Generalsekretær har rett til å følge årsmøtets forhandlinger og har talerett. L) Årsmøtet kan vedta at enkelte saker blir behandlet i lukket møte, og bestemmer da hvordan meldingene fra møtet skal kunngjøres. M) Alle årsmøteutsendinger har stemmerett. Styret har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding, budsjett og regnskap. Møteleder har ikke stemmerett. Hvis ikke annet er bestemt i disse vedtektene, tar årsmøtet sine avgjørelser ved simpelt flertall. Når stemmetallet er likt, har lederen i Norges Bygdekvinnelag dobbeltstemme. Dobbeltstemme gjelder ikke ved personvalg og skriftlig avstemning. Se 7 M). N) Reise- kost- og oppholdsutgifter til årsmøterepresentantene betales av Norges Bygdekvinnelag sentralt. Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag betaler selv for sine representanter. 7 Årsmøtets gjøremål Årsmøtet skal: A) velge 2 som sammen med lederen skal undertegne protokollen. B) behandle styrets forslag til årsmelding for Norges Bygdekvinnelag. C) behandle regnskap med melding fra revisor. D) behandle forslag til arbeidsplan. E) behandle styrets forslag til kontingenter og budsjett. F) behandle melding og regnskap for Bygdekvinnenes Hjelpefond. Behandle melding og regnskap for styrer og utvalg valgt av årsmøtet. G) etter gjeldende retningslinjer, enstemmig forslag fra styret i Norges Bygdekvinnelag og enstemmig vedtak i årsmøtet, utnevne æresmedlemmer av Norges Bygdekvinnelag og overrekke Norges Bygdekvinnelags ærestegn i gull med diplom. H) 1. velge leder i Norges Bygdekvinnelag. Funksjonstid 2 år. 2. velge nestleder i Norges Bygdekvinnelag. Funksjonstid 2 år. 3. velge 5 styremedlemmer i Norges Bygdekvinnelag annethvert år med funksjonstid 2 år. Styremedlemmene skal så langt råd er representere de forskjellige landsdeler. 4. velge 3 vararepresentanter til styret i Norges Bygdekvinnelag i nummerorden. Funksjonstid 2 år. 5. a) velge 6 personer med personlige vararepresentanter til valgnemnda for neste år. Disse rekrutteres 1 fra hver valgsone. Funksjonstid 4 år. Første året går 3 representanter ut ved loddtrekning, slik at 3 medlemmer er på valg annethvert år. Ingen kan sitte mer enn 4 år i valgnemnda. b) velge leder med nestleder blant de 6 valgte medlemmene av valgnemnda. Funksjonstid 2 år. 4 SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2012

5 6. velge en møteleder med vara for kommende årsmøte. Begge skal være tilstede under hele møtet. Funksjonstid 2 år. 7. velge offentlig godkjent revisor og fastsette dennes økonomiske godtgjørelse. I) Alle valg i årsmøtet gjelder, hvis ikke annet er vedtatt, fra årsmøtets slutt J) etter forslag fra valgnemnda fastsette godtgjørelse til Norges Bygdekvinnelags leder, nestleder og øvrige styremedlemmer, inklusiv 1. vararepresentant. K) etter forslag fra valgnemnda fastsette godtgjørelse for reise-, kost- og oppholdsutgifter, eventuelt andre godtgjørelser til Norges Bygdekvinnelags tillitsvalgte. L) etter forslag fra valgnemnda fastsette godtgjørelse for reise-, kost- og oppholdsutgifter til årets årsmøteutsendinger. M) behandle andre saker som legges fram. N) alle valg gjennomføres med skriftlig votering når det gjelder leder, nestleder, styremedlemmer og vararepresentanter til styret. Andre valg kan gjennomføres ved andre voteringsmåter med årsmøtets godkjenning. Kravet til godkjent valg ved skriftlig votering er mer enn halvparten av de angitte stemmene - absolutt flertall. Blanke stemmer teller. Oppnår ingen av kandidatene absolutt flertall, må det foretas ny votering. Får heller ingen av kandidatene absolutt flertall i annen valgomgang, blir det bundet omvalg mellom de 2 kandidatene som har fått flest stemmer. Blir det likt stemmetall i den valgomgangen avgjøres valget ved loddtrekning. O) føre protokoll. 8 Styret A) Norges Bygdekvinnelag ledes av et styre. B) Styret er ansvarlig overfor årsmøtet for sin virksomhet og forvaltning av Norges Bygdekvinnelags midler. C) Styret består av 9 medlemmer. 7 velges av årsmøtet. 1 medlem velges av Norges Bondelag og 1 medlem velges av Norges Bygdeungdomslag. D) Mindre saker avgjøres av et arbeidsutvalg på 3 medlemmer. Lederen og nestlederen er selvskrevne medlemmer av utvalget. 1 medlem velges av og innen styret. Vedtak fattet av arbeidsutvalget framlegges for styret. E) Styret har møte når lederen bestemmer det eller minst halvparten av styremedlemmene krever det. Styret er vedtaksført når minst 5 av medlemmene møter. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget. Generalsekretæren deltar i styrets møter, men har ikke stemmerett. F) For å nå organisasjonens målsetting oppnevner styret 5 faste utvalg. Styremedlemmene er ledere av utvalgene. Styret fastsetter mandat og retningslinjer for utvalgene. G) Styret skal: 1. lede lagets arbeid i samsvar med Norges Bygdekvinnelags vedtekter og vedtak som blir gjort i henhold til disse. 2. ta opp saker som er av interesse for medlemmene og laget. 3. gjennom sekretariatet ha kontakt med lokal- og fylkeslagene, og behandle alle saker som blir sendt fra dem. 4. ha ansvar for rekruttering og medlemsverving. 5. forberede saker som skal legges fram for årsmøtet 6. tilsette og avsette personalet i Norges Bygdekvinnelag og fastsette deres lønn og arbeidsvilkår. 7. etter gjeldende retningslinjer og enstemmig vedtak i styret foreslå utnevning av æresmedlemmer av Norges Bygdekvinnelag for årsmøte i Norges Bygdekvinnelag. 8. a) oppnevne representant til Norges Bygdeungdomslags styre med personlig vararepresentant. b) oppnevne 1 representant til Norges Bygdeungdomslag representantskap for 2 år med personlig vararepresentant c) oppnevne 2 representanter til årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag. Funksjonstid 1 år. I tillegg 2 vararepresentanter i nummerorden. d) oppnevne 1 representant til Norges Bondelags styre med personlig vararepresentant. e) oppnevne 1 representant til Norges Bondelags representantskap for 2 år med personlig vararepresentant f) oppnevne 4 representanter til årsmøte i Norges Bondelag med funksjonstid 1 år. I tillegg 3 vararepresentanter i nummerorden. g) oppnevne et styremedlem med særlig ansvar for opplæring og studiearbeid. h) oppnevne 3 representanter til Bygdefolkets Studieforbunds årsmøte med 3 vararepresentanter i nummerorden. i) oppnevne representanter til organisasjoner Norges Bygdekvinnelag er tilsluttet. H) Dersom et lokal- eller fylkeslag gjør vedtak som er i strid med Norges Bygdekvinnelags vedtekter eller vedtak, kan styret oppheve vedtaket til lokal- eller fylkeslaget. I) Norges Bygdekvinnelag forpliktes ved underskrift av leder og generalsekretær sammen. Styret kan i spesielle tilfeller gi fullmakt og meddele prokura. J) Det skal føres protokoll over styrets og arbeidsutvalgets drøftinger. Det samme gjelder for utvalg, nemnder og styrer som er oppnevnt av styret. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 9 Utvalg Utvalgene skal ha fra 3 til 5 medlemmer og oppnevnes av styret for 2 år slik, at to/tre er på valg hvert år. Utvalgene er arbeidsredskap for styret. Organisasjonsutvalg Mat- og miljøutvalg Kvinnepolitisk utvalg Kultur- og bygdepolitisk utvalg Internasjonalt utvalg 10 Økonomiske ansvarsforhold Norges Bygdekvinnelag er ikke ansvarlig for de økonomiske og organisasjonsmessige vedtak og disposisjoner som lokallag og fylkeslag gjør med mindre disse er forelagt og godkjent av Norges Bygdekvinnelags styre. 11 Kontingent Medlemmene betaler årlig lokallagskontingent, fylkeskontingent og sentral kontingent direkte til Norges Bygdekvinnelag. Når betalingen er kommet inn sentralt, føres lokal- og fylkeskontingent tilbake til det respektive lokal- og fylkeslag. Den sentrale kontingenten bestemmes av Norges Bygdekvinnelags årsmøte. Kontingenten skal være betalt til Norges Bygdekvinnelag innen 15. februar. Kontingenten for æresmedlemmer tildelt gullmerket, betales av Norges Bygdekvinnelag. Kontingenten for støttemedlemmer fastsettes av Norges Bygdekvinnelags årsmøte. 12 Ekstraordinær kontingent Årsmøtet kan med 3/4 flertall av dem som møter, vedta at det til et bestemt formål kan kreves inn ekstraordinær frivillig kontingent til Norges Bygdekvinnelag. 13 Fond A) Etter godkjenning av årsmøtet kan Norges Bygdekvinnelag avsette midler til fond som arbeidsfond, driftsfond og lignende. Disse fondene disponeres av styret i Norges Bygdekvinnelag hvis ikke annet er bestemt. B) Fond med egne styrer disponerer fondets avkastninger etter gjeldende statutter. Beretning og regnskap skal legges fram for årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag. 14 Regnskap Norges Bygdekvinnelag skal ha eget spesifisert regnskap, som er revidert av offentlig godkjent revisor. Regnskapet følger kalenderåret. 15 Meldinger Lokallag, fylkeslag og faste utvalg har plikt til å gi de meldinger og opplysninger som styret i Norges Bygdekvinnelag ber om. Tillitsvalgte som representerer Norges Bygdekvinnelag i andre organisasjoner, komitéer, utvalg og lignende må gi styret i Norges Bygdekvinnelag melding om sitt arbeid. Slike tillitsvalgte kan ikke gjøre Norges Bygdekvinnelag ansvarlig uten etter særlig fullmakt. 16 Endring av vedtektene Endringer i Norges Bygdekvinnelags vedtekter og politiske plattform kan bare gjøres på ordinært årsmøte i Norges Bygdekvinnelag med 2/3 flertall. Forslag til endring av vedtektene for sentralleddet, politisk plattform og normalvedtektene for fylkesleddet skal være sendt fylkeslagene til uttalelse 3 måneder før årsmøtet blir holdt. Endring av normalvedtektene for lokallagene må også sendes lokallagene til uttalelse innen samme frist. 17 Oppløsning Vedtak om oppløsning av Norges Bygdekvinnelag må fattes av 2 årsmøter etter hverandre med 3/4 flertall av de tilstedeværende årsmøteutsendinger. Frammøte av det totale antall representanter må være minst 75%. Det må være minst 6 måneder mellom de 2 årsmøtene. Forslag om oppløsning må på forhånd - seinest 3 måneder før årsmøtet - være sendt lokal- og fylkeslagene til uttalelse. Dersom Norges Bygdekvinnelag oppløses, bestemmer det siste årsmøtet med 3/4 flertall hvordan eventuell formue skal brukes. 6 SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2012

7 2. NORMALVEDTEKTER FOR FYLKESLAGENE 1 Formål Et fylkeslag er en sammenslutning av fylkets lokale bygde- og bondekvinnelag som er tilsluttet Norges Bygdekvinnelag. Fylkeslaget skal arbeide i samsvar med vedtektene til Norges Bygdekvinnelag. Fylkeslaget skal være bindeleddet mellom lokallagene i fylket og hovedorganisasjonen. Paragraf 1-5 i Norges Bygdekvinnelags vedtekter gjelder også for fylkeslagene. 6 Årsmøtet A) Den høyeste vedtaksføre myndighet i fylkeslaget er årsmøtet. B) Ordinært årsmøte holdes en gang årlig innen 1. april, og skal så langt råd er holdes vekselvis i de ulike deler av fylket. C) Årsmøtet innkalles av fylkesstyret v/leder. D) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når minst halvparten av styremedlemmene, når ¼ av medlemmene eller når hovedorganisasjonen krever det. E) Årsmøtet skal kunngjøres minst 8 uker i forveien med skriftlig varsel. Innkalling, saksliste, årsmelding og revidert regnskap skal sendes ut minst 2 uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med 2 ukers varsel, og dokumentene skal sendes ut minst 1 uke før møtet holdes. F) Rett til å legge fram saker for årsmøtet har fylkesstyret, lokallagene, Fylkesbondelaget og fylkesbygdeungdomslaget. Saker som skal behandles av årsmøtet, må være kommet inn til styret minst 6 uker før ordinært årsmøte skal holdes. Forslag til vedtektsendringer må være kommet inn til styret minst 8 uker før ordinært årsmøte skal holdes. G) Styret har rett til å legge fram saker for årsmøtet som ikke er ført opp på sakslisten. Det kan ikke fattes vedtak i disse uten årsmøtets fullmakt. Det kan ikke legges fram saker som gjelder vedtektsendringer og oppløsning av fylkeslaget. H) Årsmøtet fastsetter regler for hvordan valgnemnda skal velges og når innstilling fra nemnda skal foreligge. Fylkesstyret innkaller valgnemnda som konstituerer seg selv. I) Årsmøtet er sammensatt av: 1. styrets medlemmer 2. lederen av lokallaget pluss en valgt representant for hvert lag med inntil... medlemmer og en valgt representant for hvert videre påbegynt... medlem 3. 2 representanter fra fylkets bondelag 4. 2 representanter fra fylkets bygdeungdomslag 5. fylkeslagets eventuelle medlem i Norges Bygdekvinnelags styre J) Alle medlemmer i fylkeslaget har rett til å følge drøftingene på årsmøtet, men uten tale- og forslagsrett. Årsmøtet kan i særlige tilfeller tillate talerett. Årsmøtet kan vedta at enkelte saker blir behandlet i lukket møte, og bestemmer da hvordan meldingene i møtet skal kunngjøres. Eventuelle utvalgsledere har møte- og talerett i årsmøtet. Alle valgnemndas medlemmer har møte- og talerett i fylkeslagets årsmøte under behandling av sakene valgnemnda innstiller til. K) Alle årsmøteutsendinger har stemmerett. Styret har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding, regnskap og budsjett. Hvis annet ikke er bestemt i disse vedtekter, tar årsmøtet sine avgjørelser ved simpelt flertall. Når stemmetallet er likt, har fylkesleder dobbeltstemme. Dobbeltstemme gjelder ikke ved valg og skriftlig avstemming. Blir det likt stemmetall her, skal det holdes omvalg. Blir stemmetallet også da likt, avgjøres valget ved loddtrekning. 7 Årsmøtets gjøremål Årsmøtet skal: A) velge 2 som sammen med lederen skal undertegne protokollen. B) velge møteleder C) behandle styrets forslag til årsmelding. D) behandle revidert regnskap. E) behandle styrets forslag til arbeidsplan for fylket. Norges Bygdekvinnelags prioriterte oppgaver inngår i denne. F) behandle styrets forslag til kontingent til fylkeslaget og budsjett. G) behandle årsmelding fra eventuelle utvalg. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 H) etter gjeldende retningslinjer, enstemmig forslag fra styret i fylkeslaget og forhåndsgodkjenning av styret i Norges Bygdekvinnelag og enstemmig vedtak i årsmøtet, utnevne æresmedlemmer av fylkeslaget og dele ut Norges Bygdekvinnelags ærestegn i sølv med diplom. I) velge leder og nestleder. Velge 3 til 5 styremedlemmer. Ved valg av leder, nestleder og styremedlemmer skal det være bundet omvalg hvis ingen av kandidatene får mer enn halvparten av stemmene. Leder og nestleder velges for 1 år, de andre styremedlemmene blir valgt for 2 år slik at vekselvis 2 og 3 går ut hvert år. Hvert år velges 3 vararepresentanter i nummerorden. Alle valg nevnt i dette punkt skal være skriftlige. J) velge representanter til Norges Bygdekvinnelags årsmøte. Fylkeslagets leder er selvskreven. Dessuten velges en representant for hvert påbegynt 500. medlem. De valgte representantene skal være medlem av fylkeslagets styre. Velge personlige vararepresentanter for representantene og dessuten like mange vararepresentanter i nummerorden. De sistnevnte møter hvis de personlige vararepresentanter blir forhindret. K) velge revisorer. L) velge valgnemnd på... personer. M) alle valg i årsmøtet gjelder hvis ikke annet er vedtatt, fra årsmøtets slutt. N) etter forslag fra valgnemnda fastsette godtgjørelse/reisegodtgjørelse til fylkesstyrets medlemmer. O) eventuelt fastsette reisegodtgjørelse til årsmøteutsendingene etter forslag fra valgnemnda. Reisegodtgjørelse til representantene for fylkesbondelag og fylkesbygdeungdomslag dekkes av de respektive organisasjoner. P) behandle saker som legges fram. Q) føre protokoll. 8 Styret A) Fylkeslaget ledes av et styre. B) Styret er ansvarlig ovenfor årsmøtet for sin virksomhet og forvaltning av fylkeslagets midler. C) Styret består av 5 til 7 medlemmer valgt av årsmøtet og 1 medlem valgt av bondelaget og 1 medlem valgt av bygdeungdomslaget i fylket. D) Mindre saker kan avgjøres av et arbeidsutvalg på 3 medlemmer. Fylkeslederen og nestlederen er selvskrevne i utvalget. 1 medlem velges av og innen styret. Vedtak fattet av arbeidsutvalget framlegges for styret. E) Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget. F) Styret har møte når lederen bestemmer det eller minst halvparten av styremedlemmene krever det. G) Styret kan etter behov oppnevne og organisere 1 til 5 utvalg tilsvarende de 5 faste utvalgene i Norges Bygdekvinnelag sentralt. H) Styret konstituerer seg selv og oppnevner sekretær, kasserer, studieleder og eventuelle ledere av utvalg som styret finner det formålstjenlig å ha. I) Styret skal: 1. lede arbeidet i fylkeslaget i samsvar med Norges Bygdekvinnelags vedtekter og vedtak som blir gjort i henhold av disse. 2. følge nøye med i alt som er av betydning for medlemmene og ta opp saker som er av interesse for laget og medlemmene. 3. ha kontakt med lokal- og sentralleddet og følge opp arbeidsplaner fra Norges Bygdekvinnelag sentralt. Behandle alle saker som kommer fra lokallagene og Norges Bygdekvinnelag sentralt. 4. ha ansvar for medlemsverving. 5. stimulere til aktivt arbeid for organisasjonen. 6. forberede saker som skal legges fram for årsmøtet. 7. bestemme tid og sted for årsmøtet, og sette opp saksliste. 8. etter gjeldende retningslinjer, enstemmig vedtak i fylkesstyret og forhåndsgodkjenning av styret i Norges Bygdekvinnelag, foreslå utnevning av æresmedlemmer i fylkeslaget for årsmøtet i fylkeslaget. 9. a) oppnevne 1 representant til bygdeungdomslaget fylkesstyre med vararepresentant. b) oppnevne 2 representanter med like mange vararepresentanter til årsmøte i bygdeungdomslaget i fylket c) oppnevne 1 representant til bondelagets fylkesstyre med vararepresentant d) oppnevne 2 representanter med like mange vararepresentanter til årsmøte i bondelaget i fylket. 10. oppnevne representanter til organisasjoner laget er tilsluttet. J) Fylkeslaget forpliktes ved underskrift av leder. Styret kan gi fullmakt og meddele prokura. K) Det skal føres protokoll over styrets og arbeidsutvalgets drøftinger. Det samme gjelder for eventuelle nemnder og utvalg oppnevnt av styret. L) Sende saksliste og melding om når og hvor årsmøtet skal holdes til Norges Bygdekvinnelags sekretariat. I tillegg sende årsmelding og utskrift av årsmøtets protokoll etter årsmøtet. 8 SIDE 8 I BYGDEKVINNER 01/2012

9 9 Økonomiske ansvarsforhold Fylkesslaget ved styret er ikke ansvarlig for de økonomiske og organisasjonsmessige vedtak og disposisjoner som lokallagene ved styrene gjør med mindre disse er forelagt og godkjent av fylkesstyret. 10 Kontingent Fylkeslagets kontingent for lokallagsmedlemmer og direktemedlemmer i fylkeslaget bestemmes av fylkesbygdekvinnelagets årsmøte. Kontingenten for æresmedlemmer tildelt sølvmerket, betales av fylkesbygdekvinnelaget. 11 Ekstraordinær kontingent Årsmøtet kan med ¾ flertall av dem som møter, vedta at det til et bestemt formål kan kreves inn ekstraordinær frivillig kontingent til fylkeslaget. 12 Regnskap Fylkeslaget skal ha eget spesifisert regnskap, revidert av årsmøtevalgte revisorer. Se Meldinger Lokallagene og faste utvalg har plikt til å gi de meldinger og opplysninger som styret ber om. Tillitsvalgte som representerer fylkesbygdekvinnelaget i andre organisasjoner, komitéer, utvalg og lignende må gi styret i fylkeslaget melding om sitt arbeid. Slike tillitsvalgte kan ikke gjøre fylkeslaget ansvarlig uten etter særlig fullmakt. 14 Endring av vedtektene a) Endringer i Norges Bygdekvinnelags vedtekter kan kun gjøres på ordinært årsmøte i Norges Bygdekvinnelag med 2/3 flertall. Fylkeslaget skal ha endringsforslag av vedtekter til uttalelse 3 måneder før årsmøtet. b) Endring av normalvedtekter for fylkeslag kan ikke gjøres uten godkjennelse av Norges Bygdekvinnelags styre. Forslag om endringer av normalvedtektene må gjøres kjent minst 1 måned før fylkeslagets årsmøte. Endringer krever 2/3 flertall. 15 Oppløsning Vedtak om oppløsning av fylkeslaget må fattes av 2 årsmøter etter hverandre med 3/4 flertall av de tilstedeværende årsmøteutsendingene. Frammøte av det totale antall representanter må være minst 75%. Det må være minst 6 måneder mellom de 2 årsmøtene. Forslag om oppløsning må på forhånd - seinest 3 måneder før årsmøtet - være sendt lokallagene til uttalelse. Dersom fylkesbygdekvinnelaget oppløses, går eventuelle midler til Norges Bygdekvinnelag. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 3. NORMALVEDTEKTER FOR LOKALLAGENE 1 Formål Et lokallag er tilsluttet Norges Bygdekvinnelag og er en underavdeling av fylkeslaget. Lokallaget skal arbeide i samsvar med vedtektene til Norges Bygdekvinnelag. Paragraf 1-5 i Norges Bygdekvinnelags vedtekter gjelder også for lokallagene. 6 Årsmøtet A) Den høyeste vedtaksføre myndighet i lokallaget er årsmøtet. B) Ordinært årsmøte holdes en gang årlig innen 1. november. C) Årsmøtet innkalles av styret ved leder. D) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når minst halvparten av styremedlemmene, ¼ av medlemmene i laget eller når vedkommende fylkeslag krever det. E) Årsmøtet skal kunngjøres minst 4 uker i forveien. Innkalling, saksliste, årsmelding og revidert regnskap skal sendes ut minst 2 uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med 2 ukers varsel, og dokumentene skal sendes ut minst 1 uke før møtet holdes. F) Rett til å legge fram saker for årsmøtet har styret, alle lagets medlemmer og stedets bondelag og bygdeungdomslag. Saker som skal behandles av årsmøtet, må være kommet inn til styret 3 uker før ordinært årsmøte skal holdes. Forslag til vedtektsendringer må være hos styret innen 5 uker før ordinært årsmøte skal holdes. G) Styret har rett til å legge fram saker for årsmøtet som ikke er ført opp på sakslisten.. Det kan ikke fattes vedtak i disse uten årsmøtets fullmakt. Det kan ikke legges fram saker som gjelder vedtektsendringer og oppløsning av laget. H) Årsmøtet fastsetter regler for hvordan valgnemnda skal velges og når innstilling fra nemnda skal foreligge. Styret innkaller valgnemnda som konstituerer seg selv. I) Årsmøtet er sammensatt av: 1. styrets medlemmer. 2. øvrige medlemmer. J) Alle medlemmer har rett til å følge drøftingene på årsmøtet, og har tale- og forslagsrett. Årsmøtet kan vedta at enkelte saker blir behandlet i lukket møte og bestemmer da hvordan meldingene fra møtet skal kunngjøres. K) Alle medlemmer har stemmerett. Styret har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding, regnskap og budsjett. Hvis ikke annet er bestemt i disse vedtektene, tar årsmøtet sine avgjørelser ved simpelt flertall. Når stemmetallet er likt, har lokallagsleder dobbeltstemme. Dobbeltstemme gjelder ikke ved personvalg og skriftlig avstemming. Blir det likt stemmetall her, skal det holdes omvalg. Blir stemmetallet også da likt, avgjøres valget ved loddtrekning. 7 Årsmøtets gjøremål Årsmøtet skal: A) velge 2 som sammen med lederen skal undertegne protokollen. B) behandle styrets forslag til årsmelding. C) behandle revidert regnskap. D) behandle styrets forslag til arbeidsplan for laget. Norges Bygdekvinnelags prioriterte oppgaver inngår i denne. E) behandle styrets forslag til kontingent og budsjett. F) behandle årsmelding og regnskap fra nemnder og eventuelle utvalg. G) velge leder for 1 år og styremedlemmer for 2 år. Ved valg av leder og styremedlemmer skal det være bundet omvalg hvis ingen av kandidatene får mer enn halvparten av stemmene. Leder velges for 1 år, de andre styremedlemmene blir valgt for 2 år slik at vekselvis 2 og 3 er på valg hvert år. Hvert år velges 3 vararepresentanter i nummerorden. Alle valg nevnt i dette punkt skal være skriftlige. Styret konstituerer seg selv. H) velge representanter til fylkeslagets årsmøte. Lagets leder er selvskreven. Dessuten velges en representant for hvert påbegynte... medlem. De valgte representantene skal være medlemmer av lokallagets styre. Velge 3 vararepresentanter i nummerorden. Velge en representant med vararepresentant til fylkeslagets valgnemnd. Valgene må være i samsvar med de retningslinjene som er vedtatt av fylkeslagets årsmøte. 10 SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2012

11 I) velge valgnemnd på... antall. J) velge eventuelle nemnder/utvalg. K) velge 2 revisorer. L) alle valg i årsmøtet gjelder hvis ikke annet er vedtatt, fra årsmøtets slutt. M) eventuelt fastsette reisegodtgjørelse til styrets medlemmer etter forslag fra valgnemnda. N) behandle saker som legges fram. O) føre protokoll. 8 Styret A) Laget ledes av et styre. B) Styret er ansvarlig ovenfor årsmøtet for sin virksomhet og forvaltning av lagets midler. C) Styret består av 5 til 7 medlemmer valgt av årsmøtet og 1 medlem valgt av bondelaget og 1 medlem valgt av bygdeungdomslaget. D) Mindre saker kan avgjøres av et arbeidsutvalg på 3 medlemmer. Lederen og nestlederen er selvskrevne i utvalget. 1 medlem velges av og innen styret. Vedtak fattet av arbeidsutvalget framlegges for styret. E) Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget. F) Styret har møte når lederen bestemmer det eller minst halvparten av styremedlemmene krever det. G) Styret kan etter behov oppnevne og organisere 1 til 5 utvalg tilsvarende de faste utvalgene i Norges Bygdekvinnelag sentralt. H) Styret konstituerer seg selv og oppnevner nestleder, sekretær, kasserer, studieleder, og eventuelle ledere for de utvalg styret finner det formålstjenlig å ha. I) Styret skal: 1. lede arbeidet i laget i samsvar med Norges Bygdekvinnelags vedtekter og vedtak som blir gjort i henhold til disse. 2. følge nøye med i alt som er av betydning for medlemmene og ta opp saker som er av interesse for laget og medlemmene. 3. ha kontakt med fylkesleddet og følge opp arbeidsplaner fra Norges Bygdekvinnelag sentralt. Behandle alle saker som kommer fra medlemmene, fylkeslaget og Norges Bygdekvinnelag sentralt. 4. stimulere til aktivt arbeid for organisasjonen. 5. forberede saker som skal legges fram for årsmøtet. 6. bestemme tid og sted for årsmøtet, og sette opp saksliste. 7. gi en fyldig årsmelding som skal sendes fylkeslaget og hovedorganisasjonen innen 1. desember. 8. sørge for at kontingenten til fylkeslaget og hovedorganisasjonen blir innbetalt innen 15. februar hvert år. 9. etter gjeldende retningslinjer, enstemmig vedtak i styret og forhåndsgodkjenning i fylkesstyret og Norges Bygdekvinnelags styre, utnevne æresmedlemmer i lokallaget og utdele Norges Bygdekvinnelags diplom. 10. a) styret bør oppnevne representant til bygdeungdomslagets lokallagstyre. b) styret bør oppnevne representant til bondelagets lokallagsstyre. c) styret skal oppnevne 1 representant til lokalutvalget i Studieforbundet næring og samfunn der hvor slikt finnes. 11. oppnevne representanter til organisasjoner lokallaget er tilsluttet. J) Lokallaget forpliktes ved underskrift av leder. Styret kan gi fullmakt og meddele prokura. K) Det skal føres protokoll over styrets og arbeidsutvalgets drøftinger. Det samme gjelder for eventuelle nemnder og utvalg oppnevnt av styret. L) Ha ansvar for medlemsverving. Føre medlemsregister og umiddelbart gi melding til Norges Bygdekvinnelag sentralt om tilgang/avgang av medlemmer. M) Fylkeslaget skal i god tid få melding om når og hvor årsmøtet skal holdes og få saksliste tilsendt. Årsmelding og utskrift av årsmøtets protokoll skal sendes fylkeslaget og hovedorganisasjonen like etter årsmøtet. 9 Økonomiske ansvarsforhold A) Lokallaget er ikke organisasjonsmessig eller økonomisk ansvarlig for aktiviteter som medlemmene setter i gang uten at disse på forhånd er godkjent av styret. B) Norges Bygdekvinnelag er ikke ansvarlig for de økonomiske og organisasjonsmessige vedtak og disposisjoner som lokallaget gjør med mindre disse er forelagt og godkjent av Norges Bygdekvinnelags styre. 10 Kontingent Lokallagskontingenten fastsettes av lokallagets årsmøte. Lokallaget betaler den lokale, fylkesvise og sentrale kontingenten for sine lokale æresmedlemmer. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 11 Regnskap Laget skal ha eget spesifisert regnskap, revidert av de årsmøtevalgte revisorer. 12 Meldinger Faste nemnder og utvalg har plikt til å gi de meldinger og opplysninger som styret ber om. Tillitsvalgte som representerer laget i andre organisasjoner, komitéer, utvalg og lignende må gi styret melding om sitt arbeid. Slike tillitsvalgte kan ikke gjøre laget ansvarlig uten etter særlig fullmakt. 13 Endring av vedtektene A) Endring av Norges Bygdekvinnelags vedtekter kan kun gjøres på ordinært årsmøte i Norges Bygdekvinnelag med 2/3 flertall. Lokallaget skal ha endringsforslagene for normalvedtektene i lokallaga til uttalelse 3 måneder før årsmøte i Norges Bygdekvinnelag blir holdt. B) Endring av normalvedtekter for lokallag kan ikke gjøres uten godkjennelse av Norges Bygdekvinnelags styre. Forslag om endringer av normalvedtektene må gjøres kjent minst 1 måned før lokallagets årsmøte. Vedtektsendring krever 2/3 flertall. 14 Oppløsning Vedtak om oppløsning av laget må fattes av 2 årsmøter etter hverandre med ¾ flertall av årsmøtets tilstedeværende medlemmer. Frammøte må være minst 50% av medlemstallet. Det må være minst 6 måneder mellom de 2 årsmøtene. A) Dersom laget går inn skal lagets midler stå urørt i 3 år og forvaltes av fylkesstyret. Dersom det stiftes nytt lag i denne perioden, med samme formål i kommunen/bygda, går lagets midler vederlagsfritt til det nye laget. Blir det ikke stiftet lag i dette tidsrommet, tilfaller midlene Norges Bygdekvinnelag, hvor de settes av på fond til oppstarting av nye lag. B) Har laget egen studiekasse, tilfaller denne det lokale BSF-utvalg etter 3 år 15 Sammenslåing Vedtak om sammenslåing med annet lag må fattes i årsmøtet med ¾ flertall av årsmøtets tilstedeværende medlemmer. Frammøte må være minst 50% av medlemstallet. Slås laget sammen med annet lag går midlene til det nye laget. 12 SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2012

13 4. REGLER OG INSTRUKS FOR VALGNEMNDA I NORGES BYGDEKVINNELAG I Valg av valgnemnda Hvert årsmøte skal ha en valgnemnd på 6 medlemmer. A) Norges Bygdekvinnelags årsmøte velger 1 representant med personlig vararepresentant, til valgnemnda, fra hver av de 6 valgsonene: Østfold, Akershus og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark B) Norges Bygdekvinnelags årsmøte skal velge leder med nestleder blant de 6 valgte medlemmene av valgnemnda. Funksjonstid 2 år. Er lederen og nestlederen fraværende under valgnemndas møte, velger nemnda selv setteleder. Valget gjelder for 4 år. Første året går 3 representanter ut ved loddtrekning, slik at 3 medlemmer er på valg annet hvert år. II Valgnemndas arbeid Valgnemnda skal legge fram innstilling for årsmøte til: A) leder i Norges Bygdekvinnelag. Funksjonstid 2 år. B) nestleder i Norges Bygdekvinnelag. Funksjonstid 2 år. C) 5 styremedlemmer i Norges Bygdekvinnelag annethvert år med funksjonstid 2 år. D) 3 vararepresentanter til styret i Norges Bygdekvinnelag i nummerorden. Funksjonstid 2 år. E) 3 medlemmer til valgnemnda, fra ulike valgsoner. Funksjonstid 4 år. I tillegg innstilles 3 personlige vararepresentanter fra de samme valgsonene. Funksjonstid 4 år. F) leder og nestleder av valgnemnda blant de valgte (og foreslåtte) medlemmene. Funksjonstid 2 år. G) 1 leder med vara av årsmøteforhandlingene kommende år, som begge skal være tilstede under hele møtet. Funksjonstid 2 år. H) offentlig godkjent revisor og fastsette dennes økonomiske godtgjørelse. I) godtgjørelse til Norges Bygdekvinnelags leder og øvrige styremedlemmer, inklusiv 1. vararepresentant. J) reise- kost- og oppholdsgodtgjørelse, eventuelt andre godtgjørelser til Norges Bygdekvinnelags tillitsvalgte. K) godtgjørelse for reise- kost- og oppholdsutgifter til årets årsmøteutsendinger. III Valgnemndas arbeidsmåte A) Lederen i valgnemnda har ansvaret for innkalling til valgnemndas møter. B) Norges Bygdekvinnelags sekretariat skal stå til disposisjon for nemnda med sekretærarbeid i den utstrekning nemnda ønsker det. C) 1. Valgnemndas innstilling skal foreligge senest ved utsending av ordinære saksdokumenter til årsmøterepresentantene. 2.Under ekstraordinære forhold kan valgnemnda fremme innstilling under årsmøtet. D) Kandidater som valgnemnda foreslår, skal være kontaktet av nemnda. E) Innen 31. desember i året før årsmøtet holdes, må de som innehar tillitsverv og som er på valg, gi valgnemnda skriftlig beskjed om de fortsatt står til disposisjon. F) Forslag om personer til tillitsverv, skal sendes gjennom lokal- og fylkeslag, og være valgnemnda i hende senest 2 måneder før årsmøtet. G) Kandidater som foreslås i valgnemndas innstilling bør presenteres med personalia, bosted, yrke og så videre. H) Ved innstilling på styremedlemmer bør det tas hensyn til distriktsfordelingen. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 VEDTEKTER I) J) Årsmøtets valgte møteleder leder gjennomføringen av valgene. Valgene gjennomføres ved skriftlig votering når det gjelder leder, nestleder, styremedlemmer og vararepresentanter til styret. Andre valg kan gjennomføres ved andre voteringsmåter med årsmøtets godkjenning. Kravet til godkjent valg ved skriftlig votering, er mer enn halvparten av de angitte stemmene - absolutt flertall. Blanke stemmer teller. Oppnår ingen av kandidatene absolutt flertall, må det foretaes ny votering. Får heller ingen av kandidatene absolutt flertall i annen valgomgang, blir det bundet omvalg mellom de 2 kandidatene som har fått flest stemmer. Blir det likt stemmetall i den valgomgangen avgjøres valget ved loddtrekning. K) L) Valgnemndas medlemmer skal tilbys skolering i valgnemndarbeid hvert år. Valgnemnda legger opp sin strategi for behandling av medias interesse om valgnemndas arbeid og framdrift. Lederen i valgnemnda har ansvaret for den direkte kontakten med media. M) I de tilfeller hvor det avgis en flertalls- og mindretallsinnstilling skal de ulike stemmetall oppgis. N) Valgnemnda er beslutningsdyktig når 4 representanter er tilstede. O) Alle valgnemndas medlemmer har møte- og talerett i Norges Bygdekvinnelags årsmøte under behandling av sakene valgnemnda innstiller til. SIDE 14 I BYGDEKVINNER 01/

15 VEDTEKTER 5. RETNINGSLINJER FOR STØTTEMEDLEMSKAP A) B) Sentralledd, fylkeslag og lokallag i Norges Bygdekvinnelag skal aktivt verve støttemedlemmer til organisasjonen. Fylkes- og lokallag verver støttemedlemmer innenfor sine egne geografiske områder og etter en naturlig, avtalt ansvarsfordeling. C) Aktuelle støttemedlemmer er: Enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner (herunder kommer bedrifter og ulike tiltak). D) Støttemedlemmet blir støttemedlem i Norges Bygdekvinnelag. E) Kontingentsatser for støttemedlemskap: For personer - årlig kontingent er 2 ganger sentralleddets andel av ordinær medlemskontingent. For organisasjoner og institusjoner - årlig kontingent er 7 ganger sentralleddets andel av ordinær medlemskontingent. F) Krav på årskontingent for støttemedlemskap sendes fra Norges Bygdekvinnelag sentralt. G) Støttemedlemskap registreres på egne lister i Norges Bygdekvinnelag sentralt og teller ikke med i organisasjonens ordinære medlemstall. H) Støttemedlemmer registreres også på det fylkes- og lokallag som har vervet det eller som støttemedlemmet befinner seg innenfor. I) Fylkes- og lokallag som verver støttemedlemmer får tilbakeført 50% av støttemedlemskontingenten. J) Det benyttes en giroblankett med en særlig kvitteringsdel for verving av støttemedlemmer og årlig kontingentinnbetaling fra støttemedlemmet. K) Som støttemedlemskapsbevis for organisasjoner, institusjoner og andre støttemedlemmer lages en liten keramikkplatte for vegg. L) Støttemedlemmets rettigheter: Få tilsendt medlemsbladet Bygdekvinner Generell medlemsinformasjon fra Norges Bygdekvinnelag sentralt, og fra det fylkes- og lokallaget der medlemmet befinner seg Tilgang til medlemsarrangement i regi av Norges Bygdekvinnelag sentralt, og av det fylkes- og lokallag der medlemmet befinner seg Møterett i Norges Bygdekvinnelags årsmøte Se ellers Vedtekter for Norges Bygdekvinnelag: 3 D) Støttemedlemskap Personer/institusjoner/organisasjoner som vil støtte Norges Bygdekvinnelags arbeid, kan tegne støttemedlemskap. Disse har ikke stemme- eller representasjonsrett. 6 I) Alle medlemmer og støttemedlemmer av Norges Bygdekvinnelag har rett til å følge årsmøtets forhandlinger, men uten tale og forslagsrett. Årsmøtet kan i spesielle tilfeller tillate talerett. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 6. RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV ÆRESMEDLEMSKAP A) Norges Bygdekvinnelags ærestegn i gull med diplom Norges Bygdekvinnelags ærestegn i gull tildeles av årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag. Vedtak om tildeling må være enstemmig. Ærestegnet i gull kan tildeles medlemmer som har gjort seg spesielt fortjent til dette ved fremragende arbeid i organisasjonen, eller ved tiltak og initiativ som er til særlig gagn for hele organisasjonen, for bygdene eller bygdekvinnene spesielt. Ærestegnet er en gullnål med årstall og mottakerens initialer inngravert. Diplomet som følger ærestegnet skal undertegnes av Norges Bygdekvinnelags leder, nestleder og generalsekretær. Ærestegn i gull med diplom overrekkes på Norges Bygdekvinnelags årsmøte, jubileum eller annen større markering i organisasjonen. Mottaker blir med dette utnevnt til æresmedlem i Norges Bygdekvinnelag. Æresmedlemmet er fritatt for kontingent. Norges Bygdekvinnelag betaler kontingent for æresmedlemmet til æresmedlemmets fylkeslag og lokallag. Ærestegn og diplom bekostes av Norges Bygdekvinnelag. Ærestegn og diplom kreves ikke tilbakelevert til Norges Bygdekvinnelag ved æresmedlemmets død. Se ellers Vedtekter for Norges Bygdekvinnelag: 3 C) Æresmedlemskap Æresmedlemmer av Norges Bygdekvinnelag blir utnevnt av et enstemmig årsmøte i Norges Bygdekvinnelag. 7) Årsmøtets gjøremål: G) etter gjeldende retningslinjer, etter enstemmig forslag fra styret og enstemmig vedtak i årsmøtet, utnevne æresmedlemmer av Norges Bygdekvinnelag og overrekke Norges Bygdekvinnelags ærestegn i gull med diplom. B) Norges Bygdekvinnelags ærestegn i sølv med diplom Norges Bygdekvinnelags ærestegn i sølv tildeles av årsmøte i fylkeslag i Norges Bygdekvinnelag. Vedtak om tildeling må være enstemmig, og forhåndsgodkjent av styret i Norges Bygdekvinnelag. Ærestegnet i sølv kan tildeles medlemmer som har gjort seg spesielt fortjent til dette ved fremragende arbeid i organisasjonen eller ved tiltak og initiativ som er til særlig gagn for hele organisasjonen, distriktet eller bygdekvinnene spesielt. Sak om tildeling av ærestegn må behandles konfidensielt, og tildeling offentliggjøres først når ærestegnet overrekkes. Ærestegnet er en sølvnål med årstall og mottakerens initialer inngravert. Diplomet som følger ærestegnet skal undertegnes av Norges Bygdekvinnelags leder, fylkesleder og generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag. Ærestegnet i sølv med diplom overrekkes på fylkeslagets årsmøte, jubileum eller annen større markering i laget. Mottaker blir med dette utnevnt til æresmedlem i fylkeslaget. Æresmedlemmet er fritatt for kontingent. Fylkeslaget betaler kontingent for æresmedlemmet til Norges Bygdekvinnelag sentralt og æresmedlemmets lokallag. Ærestegn og diplom bekostes av fylkeslaget. Ærestegn og diplom kreves ikke tilbakelevert til fylkeslaget ved æresmedlemmets død. Se ellers Normalvedtekter for fylkeslagene: 7 H) Etter gjeldende retningslinjer, enstemmig forslag i fylkesstyret og forhåndsgodkjenning av styret i Norges Bygdekvinnelag og enstemmig vedtak i årsmøtet utnevne æresmedlemmer av fylkeslaget og dele ut Norges Bygdekvinnelags ærestegn i sølv med diplom. C) Norges Bygdekvinnelags diplom Norges Bygdekvinnelags diplom tildeles av styret i lokallag i Norges Bygdekvinnelag. Vedtak om tildeling må være enstemmig, og forhåndsgodkjent av styret i fylkeslaget og styret i Norges Bygdekvinnelag. Norges Bygdekvinnelags diplom kan tildeles medlemmer som har gjort seg spesielt fortjent til dette ved fremragende arbeid i organisasjonen, eller ved tiltak og initiativ som er til særlig gagn for lokallaget, bygda eller for bygdekvinnene spesielt. Sak om tildeling av Norges Bygdekvinnelags diplom må behandles konfidensielt, og tildeling offentliggjøres først når diplomet overrekkes. Diplomet skal undertegnes av Norges Bygdekvinnelags leder, fylkeslagets leder og lokallagets leder. Norges Bygdekvinnelags diplom overrekkes på lokallagets årsmøte, jubileum eller annen større markering i laget. Mottaker blir med dette utnevnt til æresmedlem i lokallaget. Æresmedlemmet er fritatt for kontingent. Lokallaget betaler kontingent for æresmedlemmet til Norges Bygdekvinnelag sentralt og æresmedlemmets fylkeslag. Diplomet bekostes av lokallaget. Se ellers Normalvedtekter for lokallagene: 8.I.9:Etter gjeldende retningslinjer, enstemmig vedtak i styret og forhåndsgodkjenning i fylkesstyret og Norges Bygdekvinnelags styre, utnevne æresmedlemmer i lokallaget og utdele Norges Bygdekvinnelags diplom 16 SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2012

17 FOR BYGDEKVINNENES HJELPEFOND VEDTEKTER A) Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe jordbrukere og/eller medlemmer av Norges Bygdekvinnelag som grunnet sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. B) Fondets midler er i hovedsak gaver fra lokallagene. Fondets midler disponeres av et eget styre. Det skal til en hver tid være en gjenværende kapital i fondet på kr ,- som bare kan disponeres i samråd med styret i Norges Bygdekvinnelag. C) Arbeidsutvalget i Norges Bygdekvinnelags er styret i Bygdekvinnenes Hjelpefond Sekretariatet i Norges Bygdekvinnelag er sekretær for fondet. Styret er beslutningsdyktig når minst 2 medlemmer er tilstede. D) Det holdes 2-3 styremøter i året, flere om søknadsmassen tilsier det. Søknadene sendes Bygdekvinnenes Hjelpefond v/styret på fastlagt skjema og behandles konfidensielt. Søknad om bidrag skal inneholde: opplysninger om hva bidraget skal brukes til opplysninger om søker og dens økonomi opplysninger om søkers jordbruk i de tilfeller det er aktuelt Styret i hjelpefondet har rett til å innhente opplysninger om saken. Søkeren må oppgi navn på personer/ referanser, der en må være offentlig ansatt, som kan kontaktes når styret i hjelpefondet ønsker flere opplysninger. Søknadsskjema må være fullstendig utfylt for at søknaden skal bli behandlet. E) Hjelpefondets regnskap føres på samme sted som Norges Bygdekvinnelags regnskap. Bidrag utbetales snarest mulig etter vedtak av fondets styre. Fondets leder har i akutte saker fullmakt til å godkjenne søknadene. Utbetalinger anvises av den som til enhver tid har anvisningsmyndighet i Norges Bygdekvinnelags sekretariat. Regnskapet revideres av årsmøtevalgt revisor. F) Årsmelding med oversikt over mottatte og utdelte bidrag og revidert regnskap legges fram for Norges Bygdekvinnelags årsmøte. G) Endringer av disse vedtektene kan bare gjøres på årsmøte i Norges Bygdekvinnelag med 2/3 flertall. Forslag til endringer skal være sendt fylkeslagene til uttalelse tre måneder før årsmøtet blir holdt. Vedtektene for Bygdekvinnenes Hjelpefond ble sist endret 7. juni /2012 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 BYGDEKVINNELAGETS ARBEIDSMATERIELL Norges Bygdekvinnelag har flere styringsdokumenter. Disse er fastsatt av årsmøtet og legger rammene for Bygdekvinnelagets aktiviteter. Disse og andre nyttige dokumenter kan du laste ned eller bestille på nettsidene under menypunktet For tillitsvalgte eller under fanen Om Bygdekvinnelaget. 1. VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG vedtekter 1 Føremålet med laget Føremålet med laget er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringane. Norges Bygdekvinnelag er ein partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets kulturelle, sosiale og økonomiske interesser og byggje på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. 2 Hovudoppgåva og arbeidsformene til laget For å nå målet slik 1 uttrykkjer det vil Norges Bygdekvinnelag (NBK): arbeide for kvinnene sine sosiale og økonomiske rettar. styrkje kvinnene sine moglegheiter til å ha innverknad på samfunnet. sikre natur og livsgrunnlag for generasjonane som kjem etter oss. gje barn gode oppvekstvilkår. styrkje familien. utvikle og verne kultur og miljø. auka samhaldet mellom kvinner nasjonalt og internasjonalt. arbeide for å styrkje primærnæringane. samarbeide nært med Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag. 3 Medlemskap A) Alle som vil arbeide etter Norges Bygdekvinnelag sitt føremål og målsetjing kan bli medlem av Norges Bygdekvinnelag. Medlemskapen er personleg. Medlemmene er tilslutta eit lokalt lag. Der lokallag ikkje finst, vert medlemmene organiserte direkte i fylkeslaget. B) Alle medlemskap er bindande inntil det ligg føre skriftleg eller munnleg utmelding til styret i lokal- eller fylkeslaget. C) Æresmedlemskap Æresmedlemmer av Norges Bygdekvinnelag vert utnemnde av eit samrøystes årsmøte i Norges Bygdekvinnelag. D) Støttemedlemskap Personar/institusjonar/organisasjonar som vil stø Norges Bygdekvinnelag sitt arbeid, kan teikne støttemedlemskap. Dei har ikkje røyste- eller representasjonsrett. INNHOLD 1. Vedtekter for Norges Bygdekvinnelag Organisasjonen 2. Normalvedtekter for fylkeslaga...7 A) Norges Bygdekvinnelag sine medlemmer er organiserte i lokallag. Årsmøtet er høgaste styresmakt i organisasjonen. B) Lokallaga i eit fylke skal slutta seg saman i fylkeslag. Årsmøtet er den høgaste vedtaksføre styresmakta i fylkeslaget. C) Norges Bygdekvinnelag vert leia av eit styre med årsmøtet som høgaste vedtaksføre styresmakt. D) Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bygdekvinnelag er gjensidig representerte i lokallag, fylkeslag og hovudorganisasjon. E) Studieforbundet Næring og samfunn er studieforbundet til Norges Bygdekvinnelag. F) Norges Bygdekvinnelag sitt styre skal godkjenne vedtektene til lokal- og fylkeslaga. G) Lokal- og fylkeslag kan ikkje slutte seg til organisasjonar der formålet strir mot Norges Bygdekvinnelags formål eller politiske plattform. H) Norges Bygdekvinnelag har hovudsete og verneting i Oslo. I) Norges Bygdekvinnelag sitt merke er eit kornband, namnet og initialane omslutta av ein oval. 3. Normalvedtekter for lokallaga Reglar og instruks for valnemnda i Norges Bygdekvinnelag Retningslinjer for støttemedlemskap Retningslinjer for tildeling av æresmedlemskap...16 Vedtekter 7. Vedtekter for Bygdekvinnenes hjelpefond...17 for Norges Bygdekvinnelag 5 Plikter og rettar i høve til organisasjonen Siste endring: 12. august 2014 A) Medlemmene, lokal- og fylkeslag pliktar å rette seg etter organisasjonen sine vedtak og gjeldande vedtekter. Lokal- fylkesog sentralleddet har plikt til å handsame saker frå medlemmene. Dersom lokal- eller fylkeslag ynskjer å sende oppmodingar til sentrale styresmakter, skal saka sendast Norges Bygdekvinnelag for vidare handsaming. B) Alle medlemmer er valbare, og har plikt til å ta imot val til tillitsverv i organisasjonen. Ein medlem kan nekte attval til eit verv i like lang tid som det vedkomande har fungert i vervet. C) Leiarverv i Norges Bygdekvinnelag, fylkeslag og lokallag har ei makstid på 6 år samanhengande. 2 SIDE 2 I BYGDEKVINNER 01/ /2012 BYGDEKVINNER I SIDE 3 Vedtektene er reglene i Norges Bygdekvinnelag. De bestemmer hvordan organisasjonen skal drives. 18 SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2012

19 Arbeidsplanen skal være et verktøy for lokallag, fylkeslag, styret og administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag. I perioden skal Bygdekvinnelaget arbeide med fire hovedarbeidsområder: Mat og matkultur, Miljø, Kvinneliv og Nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Arbeidsplanen forteller hvordan vi skal arbeide med dem og hva som er målene for perioden. Noen av tiltakene er mer relevante for lokallagene, mens andre vil være mest relevant sentralt. Det kan være lurt å bruke arbeidsplanen som utgangspunkt når lokallagets arbeidsplan skal lages. ARBEIDSPLAN GJENNOMSLAG SOM SAMFUNNSAKTØR FRA STRATEGIEN: Vi er synlige og tydelige der folk møtes og der beslutninger tas. Bygdekvinnelagets politiske plattform brukes aktivt i hele organisasjonen og vi blir hørt. Dette gjør vi: Gjennomslag for politiske saker Aktive lokalmiljø Norges Bygdekvinnelag er partipolitisk nøytral, men har likevel en sterk interessepolitisk bevissthet. Som en landsdekkende organisasjon ønsker vi å uttale oss og påvirke politikk innenfor relevante saker. Vårt politiske arbeid baserer seg på organisasjonens politiske plattform, som bør brukes aktivt enten man skriver leserinnlegg eller har møter med politikere. Det er ofte lav terskel og store muligheter for å påvirke politikk på kommune- og fylkesnivå. Norges Bygdekvinnelag skal markere tydelige standpunkt i relevante saker som dreier seg om norsk matproduksjon, matsikkerhet, miljø, kvinnesaker og distriktspolitikk. Bygdekvinnelaget lokalt og sentralt skal være en viktig samfunnsaktør som arbeider for å påvirke og samarbeide med myndigheter på ulike nivå. Arbeide med beredskap og sikre næringsgrunnlag ARBEIDSPLAN EN ORGANISASJON I VEKST Norges Bygdekvinnelag skal være en organisasjon i vekst, og har et mål om å ha minst medlemmer i Dette forutsetter et tydelig fokus på verving i hele organisasjonen. Vi må være gode på medlemspleie, og oppsøkende overfor potensielle nye medlemmer. Det er viktig å ha et kontinuerlig fokus på verving i alle aktiviteter gjennom året. Gjennom utadrettet virksomhet og synliggjøring av egen aktivitet er målet at stadig flere vil ønske å være med i Bygdekvinnelaget. Arbeidsplan for Norges Bygdekvinnelag Norsk matsikkerhet og framtidig næringsgrunnlag i distriktene er politiske prioriteringsområder for Norges Bygdekvinnelag. Det er viktig å arbeide med bevisstgjøring overfor både politikere og befolkning. Norges Bygdekvinnelags beredskapsrapport gir råd og tips til aktiviteter, som for eksempel å arrangere temakvelder og kurs om beredskap, og samarbeide med relevante aktører for å avklare hvilke behov som finnes lokalt Norges Bygdekvinnelag arbeider på alle nivåer for en sterkere matberedskap, høy aktivitet i distriktene og en matsikkerhet som baserer seg på en stor bruk av norske ressurser. Dette gjør vi ved å spille inn til relevante høringer, skrive politiske innspill, bruke media som påvirkningskanal og legge press på nasjonale og lokale myndigheter. Norges Bygdekvinnelags beredskapsrapport kan brukes som grunnlag for arbeid lokalt og sentralt. Dette gjør vi: Flere medlemmer Dersom lagene klarer å beholde eksisterende medlemmer og i tillegg verve ett nytt medlem hvert år, når vi målet om medlemmer i 2020 med god margin. I forbindelse med aktiviteter i lagene bør en planlegge tiltak for rekruttering og synliggjøring. Det kan for eksempel være lurt å samle inn kontaktinformasjon til deltakere på arrangementer eller kurs og følge opp disse med en enkel henvendelse eller e-post i etterkant Norges Bygdekvinnelag arrangerer årlige verveaksjoner i verveukene 5 og 6. Lokallagene oppfordres til å legge minst en aktivitet med fokus på verving til disse ukene. Lokal- og fylkeslag lager egne arbeidsplaner basert på denne arbeidsplanen og lokallagsutsendingene fra administrasjonen. Husk: Tør å spørre! Bygdekvinnelagenes store bredde av aktiviteter er viktig for bygdene. Ved å arrangere aktiviteter som er interessante og appellerende, skal Bygdekvinnelaget være et attraktivt møtested i lokalmiljøene. Lokal- og fylkeslag skal arbeide for aktive lokalmiljø gjennom sine aktiviteter, som kan innebære alt fra strikkekafeer og markering av ulike dager til temakvelder, markeder, turer og kurs. Norges Bygdekvinnelag skal arbeide politisk for å tydeliggjøre viktigheten av gode aktivitetstilbud og frivillig arbeid. Merkedager Disse dagene kan markeres med ulike aktiviteter: 8. mars: Kvinnedagen 25. mars: Vaffeldagen 7. april: Verdens helsedag 17. april: Den internasjonale dagen for småbønders kamp 22. april: Den internasjonale moderjord-dagen 5. juni: Verdens miljødag 11. okt: Jentedagen 15. okt: Den internasjonale bygdekvinnedagen 16. okt: Verdens matvaredag 17. okt: Den norske epledagen 25. okt: Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner Politisk plattform synliggjør Bygdekvinnelagets verdigrunnlag. Den bygger på Bygdekvinnelagets hovedarbeidsområder matkultur, miljø, kvinneliv, nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Politisk plattform for Norges Bygdekvinnelag Strategidokumentet ble vedtatt på Bygdekvinnelagets årsmøtet i Strategien staker ut veien for organisasjonen i årene frem til Organisasjonshåndboka er et verktøy for både tillitsvalgte og ansatte i utøvelsen av organisasjonsarbeidet. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 19