FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

Transkript

1 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Grimstad kommune Postboks Grimstad Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2010/682 Sak nr. 2013/1094 / FMAAPKH ATFERDSREGLER FOR LYSLØYPA PÅ DØMMESMOEN OG ROSHOLTVEIEN, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER LOV OM FRILUFTSLIVET AV 28. JUNI 1957 NR. 16 (FRILUFTSLOVEN) 15 Vi viser til oversendelse fra Grimstad kommune av , med bl.a. vedtak av , utvalgssak 36/13, vedrørende atferdsregler for lysløypa på Dømmesmoen og Rosholtveien etter friluftsloven 15. Nevnte vedtak er oversendt for stadfesting av Fylkesmannen. Representanter fra Fylkesmannens landbruks- og beredskapsavdeling og miljøvernavdeling har, sammen med representanter fra Grimstad kommune, den vært og sett på forholdene på stedet. Historikk Saksgang Kommunens vedtak Den ble det inngått avtale mellom Grimstad kommunen og eier av gnr. 10 bnr. 1, 2, 4 og 8 om rett til å opparbeide lysløype på Dømmesmoen. Det ble videre den inngått en tilleggsavtale mellom kommunen og grunneier (Erling N. Lauvrak), bl.a. om at det skal utarbeides atferdsregler for bruken av lysløypa. Tilleggsavtalen 8 lyder: «Partene er enige om at det skal utarbeides atferdsregler i regi av Grimstad kommune. Hensikten er å regulere bruk av hest. ENL (grunneier) har rett til å delta i utarbeidelsen av forslag til atferdsregler for den del av lysløype som går over dennes eiendom.» I oktober 2011 ble det fremmet et omforent forslag til atferdsregler for lysløypa. Forslag til vedtak i Landbruks- og naturforvaltningsnemnda i møte lyder: «Med hjemmel i friluftsloven 15 vedtar landbruks- og naturforvaltningsnemnda å sende vedlagte forslag til atferdsregler på høring». For oppsummering av høringsuttalelser, med rådmannens kommnetarer, vises til notat av Ved Kommunestyrets behandling av saken i møte , utvalgssak 27/12, ble det fattet følgende enstemmige vedtak: «Saken utsettes. Kommunestyret ber ordfører ta initiativ til at partene kommer sammen for å drøfte muligheten for å anlegge en hesteløype/-sti i området eller å vurdere andre alternativer. Det forutsettes at om det finnes et slikt alternativ står Grimstad kommune som avtalepart og utbygger. Saken fremmes for kommunestyret igjen seinest i august 2012.» Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: fmaapost@fylkesmannen.no Telefaks: Pia Karine Hem 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg:

2 Side 2/6 Ved ny behandling i Kommunestyret i møte , utvalgssak 5/13, ble det fattet følgende vedtak: «1) Kommunestyret vedtar forslag til adferdsregler for lysløypa på Dømmesmoen, jf. Friluftsloven 15 med følgende endring: Pkt. 5 i forslag til adferdsregler endres til: Forbud mot motorisert ferdsel: Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i lysløypa. Kjøring over Rosholtveien til og fra eiendommene i drifts- og bostedsmessig øyemed er tillatt samt i nødstilfeller så som for utrykningskjøretøy. Frem til ny hestetrasè er anlagt settes ikke disse reglene spesielle begrensninger for hest på Rosholtveien eller gammel jernbanetrasè. 2) Adfersreglene sendes Fylkesmannen til stadfesting. 3) Kommunestyret ber administrasjonen få fortgang i arbeidet med ny hestetrasè som ikke berører nedslagsfeltet til Rorevann.» Endring i pkt. 5 i forslag til atferdsregler ble fremmet som endringsforslag, og ble vedtatt med 18 stemmer. Innstillingens pkt. 1 ble deretter enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 2 og pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. Grimstad kommune sitt vedtak av , utvalgssak 5/13, ble påklaget av Erling Lauvrak i brev av Klager anfører i hovedsak at aktuelle vedtak innebærer brudd på avtalen av , samt at det er begått saksbehandlingsfeil, i og med at han som grunneier ikke har gitt samtykke til de vedtatte atferdsreglene, slik friluftsloven 15 krever. Videre anføres at det er behov for forbud mot ferdsel med hest, ut fra hensynet til andre brukere av området, og fordi bealstningen på veien allerede er stor nok ut fra denne bruken. Rådmannen har anført at atferdsregler etter friluftsloven 15 er en forskrift, og at det formelt ikke er klagerett på forskrifter. Imidlertid har rådmannen ansett det hensiktsmessig at kommunestyret får saken til ny behandling, på bakgrunn av grunneiers innsigelser mot kommunestyrets vedtak. Klagen av ble deretter behandlet i Kommunestyret i møte , utvalgssak 36/13, hvor det ble fattet følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar adferdsregler i.h.t. rådmannens forslag fremsatt i møte 4. februar 2013.» Rådmannens vurdering fremsatt i møte lyder: «Rådmannen viser til vurderingen ved forrige gangs behandling av saken. Nye opplysninger i saken er at rådmannen har vurdert alternativ hestetrasè mellom Dømmesmoen og Deidalen og konkludert med at dette vil være uforenenlig med hensynet til drikkevennet. Prosjektet vil videre medføre betydelige kostnader. Slik saken ligger an har derfor rådmannen ikke ansett det hensiktsmessig å starte en prosess i forhold til de berørete grunneierne. Det legges med dette frem forslag til adferdsregler tilsvarende forslaget som ble fremmet i mars 2012.» Rådmannens forslag til vedtak fremsatt i møte lyder: «1) Kommunestyret vedtar forslag til adferdsregler for lysløypa på Dømmesmoen, jf. Friluftsloven 15. 2) Adfersreglene sendes Fylkesmannen til stadfesting.» Saken er deretter den oversendt Fylkesmannen for stadfesting. Kort oppsummering av atferdsreglene Formålet med atferdsreglene fremgår av punkt 1. I punkt 2 oppstilles videre noen generelle atferdsregler. Første avsnitt i punkt 2 lyder: «Enhver skal opptre varsomt og hensynsfullt slik at ferdsel, opphold og aktiviteter ikke medfører ulemper for beboere og øvrige brukere eller skader området. Områdene skal holdes ryddige og forlates i like god stand som ved ankomst».

3 Side 3/6 For øvrig er det gitt bestemmelser vedrørende avfall og søppel (pkt. 3), bruk av ild (pkt. 4), forbud mot motorisert ferdsel og ferdsel med hest (pkt. 5), om hundehold (pkt. 6), samt om vinterferdsel (pkt. 7). Det er også gitt bestemmelser om overtredelse (pkt. 8) og ikrafttredelse (pkt. 9). Rettslig grunnlag Lov av nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) Friluftsloven 15 lyder: «Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.» Friluftsloven 24, 1. og ledd lyder: «Når ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter denne loven. For behandling av saker etter 2 annet ledd, 3 tredje ledd, 3 a annet ledd, 9 fjerde ledd, 15, 16 og 34 gjelder reglene om forskrifter i forvaltningslovens kapittel VII. Kommunen sørger for at vedtak etter 2 annet ledd, 3 tredje ledd, 3 a annet ledd, 15 og 16 straks blir kunngjort i en eller flere aviser som er alminnelig lest på stedet, og om nødvendig ved oppslag på eiendommen eller på annen måte. Fylkesmannens vedtak etter 2 annet ledd, 3 tredje ledd, 3 a annet ledd, 15 og 16 kan bringes inn for departementet av eieren eller brukeren av den grunn vedtaket gjelder, av den kommune hvor grunnen ligger, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag.» Fylkesmannens vurdering En kommune kan fastsette atferdsregler etter friluftsloven 15. Grimstad kommune har fastsatt slike atferdsregler for lysløypa på Dømmesmoen og Rosholtveien, jf. vedtak av , utvalgssak 36/13. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen, jf. friluftsloven 15. Fylkesmannen skal således vurdere hvorvidt kommunens vedtak av skal/kan stadfestes, herunder vil også atferdsreglene i seg selv være gjenstand for vurdering. Etter ordlyden i friluftsloven 15 kan adferdsregler bare fastsettes på «visse friluftsområde», dvs. friluftsområder «hvor utfarten er stor». Fra Miljøverndepartementets rundskriv T-3/07 av (heretter rundskriv T-3/07), vedrørende atferdsregler etter friluftsloven 15 hitsettes: «Atferdsregler kan ikke fastsettes generelt og over alt. Etter ordlyden i 15 kan det bare fastsettes på «visse friluftsområde», dvs. friluftsområder «hvor utfarten er stor». ( ). Restriksjoner kan bare legges på klart begrensede og konkret avgrensede områder. Bestemmelsen kan vanskelig brukes til å legge begrensninger på bruk av større områder, f.eks. forbud mot overnatting i bobiler langs lengre vegstrekninger eller forbud mot bruk av strandsonen langs lengre elvestrekninger. Det kan vanskelig sies at utfarten er stor langs en større slik strekning i sin helhet ( ).» Lysløypa på Dømmesmoen er et av de mest brukte og mest attraktive områdene for friluftsliv i Grimstad kommune. Området benyttes til ulike friluftslivsaktiviteter gjennom hele året, og det er mange ulike brukergrupper av området, med til dels motstridende interesser. Fylkesmannen finner at aktuelle område (lysløypa) er et klart begrenset og konkret avgrenset område. Videre finner Fylkesmannen at dette er et område hvor utfarten er stor, og hvor det er behov for, og hensiktsmessig, å regulere ferdselen og bruken ved å fastsette adferdsregler etter friluftsloven 15.

4 Side 4/6 Generelt om hvilke typer restriksjoner som kan fastsettes Hva slags restriksjoner som kan være aktuelle, fremgår i utgangspunktet av ordlyden i friluftsloven 15. Av nevnte bestemmelse fremgår at reglene særlig skal ta sikte på «å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold». Fra rundskriv T-3/07 vedrørende adferdsregler etter friluftsloven 15 hitsettes: «Hva slags type restriksjoner som kan være aktuelle framgår også av ordlyden, idet det opplyses at reglene særlig skal ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære formål. Med andre ord er det en type ordensregler det her er snakk om. Det kan f.eks. være aktuelt å legge mindre begrensninger på folks atferd; f.eks. forbud mot støyende musikk, plikt til å ha hund i bånd o.l. Mer inngripende restriksjoner kan være begrensninger eller forbud mot telting, overnatting i bobiler og campingvogner, bilkjøring og parkering i området, regler for landsetting/fortøyning av båt osv. Forbud mot visse aktiviteter der det er et problem vil også kunne være aktuelt. Reglene må tilpasses lokale forhold og behov.» Særskilt vurdering av forbudet mot ferdsel med hest, jf. atferdsreglene pkt. 5 Atferdsreglene pkt. 5 lyder: «Det er ikke tillatt med ( ) ferdsel med hest i lysløypa og på den delen av Rosholtveien som inngår i lysløypeavtalen med I.L. Imås på gnr. 10 bnr. 1 m.fl., beliggende nord/nordvest for parkeringsplass ved Rosholtjenn, jf. vedlagte kart. ( ).» Spørsmålet rundt ferdsel med hest i lysløypa har vært gjenstand for omfattende diskusjon gjennom hele prosessen. Det bemerkes at både grunneier og kommunen ønsker et forbud mot ferdsel med hest i aktuelle område. Utgangspunktet for hele prosessen rundt utarbeidelse av atferdsregler for aktuelle område, er en avtale som ble inngått i 1988 mellom kommunen og grunneier, om opparbeidelse av lysløype i området. I 2008 ble det inngått en tilleggsavtale, bl.a. om at det skal utarbeides atferdsregler for bruken av lysløypa, herunder var hovedhensikten å regulere bruken av hest. Grunneier anfører at han har stilt arealer til disposisjon for fellesskapet, men at det er et stort antall hester i kommersiell bruk som han som grunneier må ta belastningen med. Videre anføres at Rosholtveien er tilførselsvei til fire bebodde eiendommer, med dyrka mark på begge sider. Det anføres at i tillegg til den belastningen som akseptert bruk medfører, er ytterligere bruk av veien fra allmennhetens side til ridning en uakseptabel belastning for de som daglig er avhengig av veien. I vurderingen av hvorvidt forbudet mot ferdsel med hest skal stadfestes, legges det vesentlig vekt på hensynet til grunneier, det kommunale selvstyret, og bakgrunnen for at det i det hele tatt er opparbeidet lysløype på Dømmesmoen, jf. over. Videre legges det stor vekt på at ferdsel med hest kan komme i konflikt med hensynet til flere andre brukergrupper, særlig i forhold til barn, men også andre turgåere og brukere av området. Lysløypa og områdene rundt er, som tidligere nevnt, av de mest brukte friluftsområdene i kommunen. Områdene benyttes av barn og unge i alle aldere med deres foreldre, av voksne og eldre uten barn, av skoler og barnehager, mv., til bl.a. skilek og aking på vinteren, og turgåing og andre aktiviteteter resten av året. Videre påpekes at deler av trasèen er universelt utformet, slik at den er tilrettelagt for rullestolbrukere. Ferdsel med hest vil til dels oppleves uforenlig med øvrig bruk av området. I tillegg til å kunne komme i konflikt med andre brukergrupper, vil bruk av hest også medføre stor slitasje på trasèen, herunder er dette særlig uheldig for den delen som er universelt utformet. Videre bemerkes at hele lysløypa ligger innenfor nedbørsfeltet til Rorevann, som er drikkkevannskilden til Arendal kommune og Grimstad kommune. Kommuneoverlegen i Grimstad kommune er negativ til bruk av hest i området, og har bl.a. uttalt at: «( ) hensynet til drikkevannet tilsier et forbud mot organisert hestesport og båndtvang innenfor sikringssonen». Herunder vises til at hestemøkk ikke fjernes, og at hester i fart ikke er forenlig med turgåere.

5 Side 5/6 I ovennevnte forbindelse vises til at det har versert en sak i Mattilsynet vedrørende bruk av hest innenfor nedbørsfeltet til Rorevann. Mattilsynet har ikke konkludert i forhold til om bruk av hest skal være tillatt eller ikke, men har vedtatt følgende pålegg rettet mot virksomheten Grimstad vannverk: «Mattilsynet pålegger virksomheten å: Foreta en systematisk gjennomgang av aktivitetene i nedbørfeltet for å avdekke og vurdere potensielle farer som med rimelighet kan forventes å forekomme.» Mattilsynet vurderer fare for forurensning av drikkevann som alvorlig. For å sikre en vannkilde, er det i mange tilfeller nødvendig å utarbeide beskyttelsestiltak for å hindre forurensning av drikkevannet. Det påpekes at det her er usikkert hvorvidt ferdsel med hest vil ha negative konsekvenser for Rorevann som drikkevannskilde. Ut fra et føre-var-prinsipp, og på bakgrunn av forannevnte, finner Fylkesmannen at det forhold at lysløypa ligger innenfor nedbørsfeltet er et relevant moment som må tillegges noe vekt i aktuelle vurdering. Fylkesmannen har forståelse for ønsket om å kunne ferdes med hest i området, men ser også flere interessekonflikter. Ut fra ovennevnte fremstår det som at èn interesse (ferdsel med hest) står mot mange andre (grunneier, kommunen, andre brukere, hensynet til drikkevannet, mv.). Etter Fylkesmannens vurdering må hensynet til grunneier, kommunen og andre brukere, mv. veie tyngre enn hensynet til èn brukergruppe. Fylkesmannen finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å nekte stadfesting av forbudet mot ferdsel med hest i lysløypa. Vurdering av de øvrige atferdsreglene I atferdsreglene pkt. 4, 5 og 6 fastsettes regler som innebærer restriksjoner i forhold til bruk av ild og motorisert ferdsel, samt hundehold. For så vidt gjelder forbudet mot å gjøre opp ild i tidsrommet 15. april til 15. september, og forbudet mot motorisert ferdsel, bemerkes at dette også er restriksjoner som følger av annet lovverk, henholdsvis Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av nr. 847 og Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av nr. 82, jf. Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av nr Når det gjelder plikten til å holde hund i bånd hele året, er dette nettopp en type restriksjon som er nevnt i rundskriv T-3/07 som en aktuell begrensning etter friluftsloven 15. Øvrige atferdsregler tar i hovedsak sikte på å opprettholde ro og orden på mer generelt grunnlag. Fylkesmannen har ut fra ovennevnte ingen merknader til de øvrige fastsatte atferdsreglene. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen stadfester Grimstad kommune sitt vedtak av , utvalgssak 36/13, om adferdsregler for lysløypa på Dømmesmoen og Rosholtveien, Grimstad kommune, Aust-Agder, jf. friluftsloven 15. Kommunen skal sørge for at vedtaket straks blir kunngjort, jf. friluftsloven 24, 4. ledd. Fylkesmannens vedtak etter 15 kan bringes inn for departementet, jf. friluftsloven 24, 5. ledd. Departementets myndighet etter nevnte bestemmelse ble delegert til Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektortatet) i 1996, slik at saken i tilfelle avgjøres endelig av direktoratet. Vedtaket kan bringes inn for direktoratet av eieren eller brukeren (i grunneierens sted) av den grunn vedtaket gjelder, av den kommune hvor grunnen ligger, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag, jf. friluftsloven 24, 5. ledd. Betegnelsen friluftslag har i denne sammenheng samme betydning som friluftsorganisasjon.

6 Side 6/6 Det er ikke gitt bestemmelser i friluftsloven om frister for slik innbringing av vedtak for direktoratet. Reglene i forvaltninglsoven 29 kommer imidlertid tilsvarende til anvendelse, slik at vedtaket kan bringes inn for direktoratet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Et eventuelt ønske om å bringe Fylkesmannens vedtak inn for direktoratet skal fremsettes for Fylkesmannen i Aust-Agder, jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Jan Atle Knutsen miljøverndirektør Pia Karine Hem Molaug rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Pia Karine Hem Kopi til: Erling Lauvrak