Rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009 Urevidert. DnB NOR Bank ASA

Transkript

1 Rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009 Urevidert DnB NOR Bank ASA

2 Hovedtall Første halvår 2009 Driftsresultatet før nedskrivninger og skatt utgjorde 9,3 milliarder kroner (6,1) Resultatet var 3,7 milliarder kroner (4,2) Resultat etter minoritetsinteresser var 4,4 milliarder kroner (4,1) Egenkapitalavkastningen ble 12,9 prosent (12,6) Kostnadsgraden, fratrukket goodwillnedskrivninger, var 46,2 prosent (55,7) Kjernekapitaldekningen inklusive 50 prosent av resultatet ble 7,7 prosent (7,4) Andre kvartal 2009 Driftsresultatet før nedskrivninger og skatt utgjorde 3,3 milliarder kroner (4,2) Resultatet var 0,6 milliarder kroner (2,9) Resultat etter minoritetsinteresser var 1,2 milliarder kroner (2,8) Egenkapitalavkastningen ble 6,3 prosent (17,0) Kostnadsgraden, fratrukket goodwillnedskrivninger, var 52,8 prosent (48,3) Kjernekapitaldekningen inklusive 50 prosent av resultatet ble 7,7 prosent (7,4) Gjelder. Sammenlignbare tall for 2008 i parentes. Det er ikke foretatt full eller begrenset revisjon av kvartalsregnskap og kvartalsberetning, men rapporten er gjennomgått av bankkonsernets internrevisjon. 2 Urevidert DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009

3 Rapport for første halvår og andre kvartal 2009 God drift og styrket inntjening i kjernevirksomheten Redusert resultat som følge av spesielle markedsverdijusteringer og nedskrivninger Utflating av kostnadsutviklingen, gode effekter av kostnadsprogrammet Store utfordringer i Baltikum, goodwillnedskrivninger og økte nedskrivninger på utlån Høy skattebelastning Styrket kapitaldekning Første halvår s 1) resultat for første halvår var bra sett i lys av den kraftige økonomiske nedgangsperioden. Resultatet var preget av god drift i den norskrelaterte delen av virksomheten, store nedskrivninger i Baltikum og en relativt høy skattekostnad. Resultatet ble redusert fra millioner kroner i første halvår 2008 til millioner. DnB NORDs negative resultat på millioner kroner, som spesielt skyldtes store nedskrivninger i andre kvartal, var hovedårsaken til den negative resultatutviklingen i DnB NOR Bankkonsernet. Bankkonsernets resultat inkluderer også minoritetseiernes andel av resultat i DnB NORD, mens bare 51 prosent av resultatet i DnB NORD berører DnB NORs aksjonærer. Resultatet for DnB NOR Bank-konsernet, fratrukket minoritetsinteressenes andel av bankkonsernets resultat, utgjorde millioner kroner for første halvår. Egenkapitalavkastningen utgjorde 12,9 prosent i første halvår 2009, sammenlignet med 12,6 prosent i første halvår Netto renteinntekter var millioner kroner i første halvår 2008 og millioner i første halvår 2009, tilsvarende en økning på 13,8 prosent. De gjennomsnittlige utlånsvolumene i tilsvarende periode økte med 15,9 prosent. Utviklingen i netto renteinntekter må også ses i lys av at det var et stigende rentenivå gjennom første halvår Det ga et negativt etterslep i rentetilpasningen. I første halvår 2009 var det et synkende rentenivå og derfor et etterslep som påvirket resultatet positivt. Den turbulente økonomiske situasjonen medførte store variasjoner i andre driftsinntekter gjennom halvåret. Andre driftsinntekter økte med millioner kroner fra første halvår Høy volatilitet som følge av finanskrisen medførte større forskjeller mellom kjøpsog salgspriser i finans- og valutamarkedene. Volatiliteten var en viktig årsak til inntektsveksten, som var spesielt stor i første kvartal. Likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets, som ble reklassifisert til holde-til-forfall kategorien fra og med 1. juli 2008, bidro til at andre driftsinntekter i første halvår økte i forhold til Andre driftsinntekter i Personmarked ble redusert fra første halvår Bankkonsernets kostnadsprogram og markedsmessige tilpasninger ga effekter på kostnadene fra første halvår 2008 til første halvår Driftskostnadene, fratrukket goodwillnedskrivninger, økte likevel med 654 millioner kroner i perioden. Gjennom hele første 1) DnB NOR Bank ASA er et heleid datterselskap av DnB NOR ASA og inngår i DnB NOR-konsernet., her omtalt som "bankkonsernet", omfatter banken og bankens datterselskaper. Andre selskaper eid av DnB NOR ASA, herunder Vital Forsikring og DnB NOR Kapitalforvaltning, inngår ikke i bankkonsernet. Virksomheten i DnB NOR ASA og det samlede DnB NOR-konsernet inngår ikke i denne rapporten, men dekkes i egen rapport og presentasjon. halvår 2008 var bankkonsernet inne i en vekstfase med overtagelse og oppbygging av ny virksomhet i Norge og internasjonalt. Disse initiativene ga full effekt i første halvår 2009 og var en viktig årsak til kostnadsøkningen. Effekter av konjunkturutviklingen på DnB NORDs virksomheter i Latvia og Litauen har gjort det nødvendig å skrive ned goodwill med 570 millioner kroner, hvorav s regnskapsførte andel utgjorde 291 millioner. Etter nedskrivningen utgjorde balanseført goodwill i DnB NORD 794 millioner kroner per 30. juni, hovedsakelig knyttet til virksomheten i Polen. Nedskrivninger på utlån, inkludert gruppenedskrivninger, økte med millioner kroner fra første halvår 2008, til millioner. I første halvår 2009 utgjorde nedskrivninger i DnB NORD millioner kroner eller 52,2 prosent av bankkonsernets nedskrivninger. Det vises for øvrig til redegjørelsen i øvrige deler av beretningen om balanse- og risikoforhold per 30. juni Andre kvartal s resultat i andre kvartal 2009 var 627 millioner kroner, ned fra millioner i tilsvarende periode i Sammenlignet med resultatet for første kvartal 2009 ble resultatet redusert med millioner kroner. Resultatet var særlig preget av betydelige markedsverdijusteringer og høye nedskrivninger i Baltikum. Nedskrivningene oppstod som følge av en betydelig forverring i den makroøkonomiske utviklingen i regionen og kraftige innstramninger i finanspolitikken. DnB NORD fikk et underskudd på millioner kroner i andre kvartal 2009 sammenlignet med et positivt bidrag på 130 millioner i andre kvartal Minoritetseiernes andel av DnB NORDs negative resultat inngår i s resultatregnskap. Egenkapitalavkastningen utgjorde 6,3 prosent i andre kvartal 2009 og 17,0 prosent i tilsvarende periode i Som følge av utviklingen i DnB NORD ble det ved utgangen av kvartalet besluttet å konsentrere aktivitetene i DnB NORD til kjerneområdene i Øst-Europa. Filialene i Danmark og Finland vil bli lagt ned og porteføljene overført til eierbankene. Driftsresultatet før nedskrivninger og skatt var millioner kroner i andre kvartal 2009 og millioner i andre kvartal Regnskapet for andre kvartal ble negativt påvirket av markedsverdijusteringer som ikke er knyttet til den underliggende driften. Mens det i andre kvartal 2008 ble inntektsført 360 millioner kroner i regnskapsmessige verdivurderingsposter knyttet til balansen, ble det kostnadsført millioner i andre kvartal Det var imidlertid betydelige inntekter fra kunde- og egenhandel i DnB NOR Markets. Netto utlån til kunder økte i gjennomsnitt fra milliarder kroner i andre kvartal 2008 til milliarder i tilsvarende periode i 2009, men med en utflating i hele Utlånsmarginen, målt mot 3- DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009 Urevidert 3

4 måneders pengemarkedsrente, økte fra 0,80 prosent til 1,58 prosent i samme periode. Den økte utlånsmarginen skyldtes økte kredittrisikomarginer i markedet. Samtidig ble innskuddsmarginen svekket. Driftskostnadene, fratrukket goodwillnedskrivninger, økte med 134 millioner kroner fra andre kvartal Antall årsverk ble redusert med 148 i samme periode, til Korrigert for overgang fra operasjonell til finansiell leasing i DnB NOR Finans, økt IT-satsing og økning i resultatbasert lønn, som i stor grad har en tilsvarende inntektsside, var det en liten nedgang i kostnadene. Bankkonsernets kostnadsprogram, sammen med konsekvenser av konjunkturnedgangen, ga dermed effekter som kompenserte for lønns- og prisveksten fra Bankkonsernets kostnadsprogram lå foran planen og ga besparelser på 96 millioner kroner sammenlignet med andre kvartal De viktigste elementene i besparelsen kom fra effektivisering av filialstrukturen i Personmarked, reduserte anskaffelseskostnader og produksjonsmessige forbedringer i bankkonsernet. Kostnadsgraden, fratrukket goodwillnedskrivninger, var 52,8 prosent i andre kvartal 2009 og 48,3 prosent i tilsvarende periode i Nedskrivninger på utlån i DnB NOR Bank ASA var litt lavere enn i første kvartal 2009, men DnB NORD hadde vesentlig høyere nedskrivninger enn kvartalet før. Sammenlignet med andre kvartal 2008 økte nedskrivningene i bankkonsernet fra 275 millioner kroner til millioner. Nedskrivningene i DnB NORD var på millioner kroner i andre kvartal 2009, som utgjorde 62,7 prosent av samlede nedskrivninger. Nedskrivningene lå samlet sett innenfor anslaget som tidligere er gitt for I løpet av andre kvartal ble det gjennomført flere omorganiseringer og andre prosjekter som skal bidra til inntektsøkninger og kostnadsreduksjoner fremover. Forretningsområdet Retail Norge ble etablert 1. juli Det innebærer en organisasjonsmessig samlet betjening av personkunder og små og mellomstore bedrifter i regionene og skal gi en bedre og mer effektiv kundebetjening. Samtidig er forretningsområdet Storkunder og Internasjonal etablert for å sikre en bedre oppfølging av de største kundene. Tilgangen på langsiktig finansiering var i stadig bedring gjennom kvartalet. Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett mot statspapirer bidro til det. Det var god interesse fra investorer da DnB NOR Bank ASA i andre kvartal lånte 2 milliarder euro, tilsvarende 17,5 milliarder norske kroner, med fem års løpetid i obligasjonsmarkedet. var blant få banker som kunne hente penger i det ordinære markedet uten statsgaranti. Bankkonsernets samlede rentekostnad for denne finansieringen var 185 basispunkter over pengemarkedsrenten, en lav pris sammenlignet med mange konkurrenter, men likevel betydelig høyere enn før finanskrisen. Prisen på låneopptaket viser at bankkonsernets gjennomsnittlige finansieringskostnad er stigende. Det må dekkes inn gjennom en økning av utlånsmarginene. Bankkonsernet etablerte i løpet av kvartalet selskapet DnB NOR Næringskreditt AS. I ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett er det åpnet for at også lån til næringseiendom og lån til, eller garantert av, stat eller kommune omfattes. Selskapet vil inngå som en del av finansieringsstrategien i bankkonsernet og være et ytterligere bidrag til å løse behovet for langsiktig finansiering. Ratingbyrået Standard & Poor's bekreftet i april bankens kredittvurdering på AA- for langsiktig finansiering. Som følge av nedgangskonjunkturene var kredittetterspørselen lav i andre kvartal. Utlånsvolumet økte med 103 milliarder kroner fra andre kvartal 2008, men ble redusert med 28 milliarder fra årsskiftet, primært som følge av valutakurseffekter. Sammen med god underliggende inntjening bidro volumnedgangen til styrking av kjernekapitaldekningen fra 7,3 prosent ved utgangen av første kvartal 2009 til 7,7 prosent ved utgangen av andre kvartal, inklusive 50 prosent av perioderesultatet. Bankkonsernet vurderes som tilstrekkelig kapitalisert i forhold til risikoen i utlånsporteføljene og virksomheten for øvrig, men styret ønsker å styrke kapitaldekningen fremover. Resultatregnskap for andre kvartal Netto renteinntekter 2. kvartal 2. kvartal Beløp i millioner kroner 2009 Endring 2008 Netto renteinntekter Utlåns- og innskuddsmarginer 754 Utlåns- og innskuddsvolumer 306 Egenkapital og ikke rentebærende poster (414) Langsiktig finansieringskostnad (172) Sikringsfondsavgift (108) Amortiseringseffekter på likviditetsporteføljen 221 Valutakurseffekter 198 Øvrige netto renteinntekter (63) Netto renteinntekter utgjorde millioner kroner i andre kvartal 2009, en økning på 14,2 prosent fra tilsvarende periode i Netto renteinntekter økte med 3 millioner kroner fra første kvartal Veksten i gjennomsnittlige utlån utgjorde 130 milliarder kroner, eller 12,6 prosent fra andre kvartal Det var sterk utlånsvekst i andre halvår Veksten avtok mot slutten av 2008, og i 2009 har det vært en liten nedgang i utlånsvolumene. Negative valutakurseffekter bidro vesentlig til volumnedgangen fra første til andre kvartal Utlånsmarginene økte fra et gjennomsnitt på 0,80 prosent i andre kvartal 2008 til 1,58 prosent i andre kvartal 2009 målt mot 3-måneders NIBOR-rente. Utlånsmarginen skal blant annet dekke inn økte finansieringskostnader og høyere risiko i engasjementene. Reprising av lån blir en viktig oppgave fremover, spesielt i bedriftsmarkedet. Bankkonsernet forventer derfor en ytterligere økning i utlånsmarginene. Reprising er imidlertid avhengig av løpetiden for kontrakter med den enkelte bedriftskunde, og det vil ta tid før høyere finansieringskostnader og økt risiko er priset inn for alle kundene. Veksten i gjennomsnittlige innskudd var 66,6 milliarder kroner eller 12,3 prosent. Det var sterk konkurranse om innskuddene i kvartalet, som er en av grunnene til at gjennomsnittlige innskuddsmarginer sank fra 1,29 prosent i andre kvartal 2008 til 0,30 prosent. I tillegg blir innskuddsmarginen presset av det lave rentenivået. Det ventes at konkurransen i innskuddsmarkedet forblir hard. Et vedvarende lavt rentenivå vil kunne gi en vridning av sparemidler bort fra innskudd mot alternative spareprodukter. Økte kredittrisikomarginer i finansmarkedet medførte at bankkonsernet fikk 172 millioner kroner høyere langsiktige finansieringskostnader sammenlignet med andre kvartal Netto andre driftsinntekter 2. kvartal 2. kvartal Beløp i millioner kroner 2009 Endring 2008 Netto andre driftsinntekter (1 160) Endrede kredittmarginer (817) Netto gevinster på valuta og renteinstrumenter 1) (239) Netto andre provisjoner og gebyrer (16) Aksjemarkedsrelaterte inntekter inklusive finansielle instrumenter (22) Øvrige driftsinntekter (65) 1) Eksklusive garantier og endrede kredittmarginer. Netto andre driftsinntekter utgjorde millioner kroner, en reduksjon på 38,2 prosent fra andre kvartal 2008 og 57,6 prosent fra første kvartal Reduksjonen skyldtes at mens det var store markedsverdioppskrivninger i de tidligere kvartalene, var det betydelige nedskrivninger i siste kvartal. Regnskapsmessige verdiendringer på balanseposter utgjorde en netto kostnad på millioner kroner i andre kvartal 2009, og en inntekt på 360 millioner kroner i andre kvartal Slike poster er knyttet til markedsverdivurderinger av kredittmarginer på egen gjeld, i første rekke i 4 Urevidert DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009

5 Eksportfinans, og verdivurdering av valutaswapavtaler knyttet til vekslingen av egen gjeld. Det var betydelige inntekter fra handel i valuta-, rente- og råvareinstrumenter med kunder i kvartalet, samtidig som markedene ga gode inntekter fra egne posisjoner i DnB NOR Markets. Høy aktivitet i Bedriftsmarked og betalingstjenester og Personmarked ga også økte inntekter. Bankkonsernet vil arbeide mot å øke andre driftsinntekter. Et vedvarende lavt rentenivå vil kunne gi større etterspørsel etter alternative pengeplasseringsprodukter, som vil gi en økning i disse inntektene. Driftskostnader 2. kvartal 2. kvartal Beløp i millioner kroner 2009 Endring 2008 Ordinære driftskostnader Norske enheter 116 Herav: Resultatbasert lønn 48 IT-kostnader 59 Lønns- og prisvekst 106 Operasjonell leasing 33 Kostnadsprogrammet (96) Restruktureringskostnader, kostnadsprogrammet 6 Øvrige driftskostnader (40) Internasjonale enheter 18 Bankkonsernets driftskostnader, fratrukket goodwillnedskrivninger, utgjorde millioner kroner, en økning på 134 millioner fra andre kvartal Kostnadene ble redusert med 176 millioner kroner sammenlignet med første kvartal Antall årsverk ble redusert fra til i perioden. Overgang fra finansiell til operasjonell leasing i DnB NOR Finans medførte at kostnadene i norsk og internasjonal virksomhet samlet økte med 61 millioner kroner fra andre kvartal Det var i tillegg en økning i resultatbasert lønn, som var et direkte resultat av høyere inntekter. IT-satsingen ga en kostnadsøkning på 65 millioner kroner i Norge og utlandet. Bankkonsernet overtok også 167 inanskonsulenter fra Posten Norge, hvor tilhørende kostnader tidligere ble regnskapsført som en inntektsreduksjon gjennom distribusjonsavtalen med Posten. Korrigert for disse forholdene var det en liten nedgang i kostnader fra andre kvartal 2008 til andre kvartal Anslått lønns- og prisvekst for i Norge og utlandet var på 131 millioner kroner fra andre kvartal Nettoeffekten av kostnadsprogrammet, inkludert restruktureringskostnader, er anslått til 90 millioner kroner. For øvrig har konjunkturutviklingen resultert i kostnadsreduksjoner i perioden, primært som følge av tilpasninger av antall årsverk til redusert aktivitet i markedene. Kostnadsprogrammet ligger foran planen, og det legges ned betydelig innsats for å oppnå besparelser. De største tiltakene er knyttet til effektivisering av filialnettet, reduserte anskaffelseskostnader og overgang til elektronisk kundekommunikasjon. Tiltakene følges opp løpende. Målet for kostnadsprogrammet er justert opp til en årlig besparelse på 1,7 milliarder kroner innen utgangen av Tiltakene som skal bidra til å nå målene er blant annet en ytterligere profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen, effektivisering av IT og samordning av bankkonsernets stabs- og støttefunksjoner. Goodwillnedskrivninger Ved utgangen av andre kvartal ble balanseført goodwill og immaterielle eiendeler i bankkonsernets balanse vurdert for mulig verdiforringelse. Som følge av den makroøkonomiske utviklingen og svake resultater i DnB NORD Latvia og DnB NORD Litauen ble balanseført goodwill på de to enhetene i DNB NORD skrevet ned med 570 millioner kroner i andre kvartal. s resultatførte andel var 291 millioner kroner. Nedskrivninger på engasjementer Den omfattende nedgangen i de internasjonale konjunkturene har hatt ulik betydning for bankkonsernets virksomheter. Mens det har vært en beskjeden økning i nedskrivninger på utlån i norskrelatert virksomhet, har nedskrivningene i de baltiske landene blitt omfattende. Nedskrivningene i andre kvartal 2009 utgjorde om lag 0,22 prosent av utlånsporteføljen på annualisert basis for den norskrelaterte virksomheten, mens den var 5,31 prosent for DnB NORD. Normaliserte tap for hele bankkonsernet utgjorde 0,27 prosent ved utgangen av andre kvartal. Tilsvarende tall for DnB NORD var 0,57 prosent. Individuelle nedskrivninger utgjorde millioner kroner i andre kvartal 2009, sammenlignet med millioner i første kvartal 2009 og 222 millioner i andre kvartal Resultateffekten av gruppenedskrivningene var til sammen 466 millioner kroner i andre kvartal. Årsaken var hovedsaklig økt risikonivå i porteføljene, særlig i Baltikum. I den norske virksomheten var endringene beskjedne og effekten av konjunkturutviklingen sammensatt. Det var fortsatt svekkelse i flere næringer, men en klar bedring i noen andre næringer og i personmarkedet. Etter fradrag for individuelle nedskrivninger utgjorde netto misligholdte og nedskrevne engasjementer 18,3 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2009, en økning på 13,5 milliarder fra utgangen av andre kvartal Fra første til andre kvartal 2009 økte netto misligholdte og nedskrevne engasjementer med 4,4 milliarder kroner. Det ble en viss reduksjon i mislighold i personmarkedet i løpet av andre kvartal. I prosent av utlånsvolumet utgjorde misligholdte og nedskrevne engasjementer 1,56 prosent ved utgangen av kvartalet, sammenlignet med 0,44 prosent ett år tidligere og 0,99 prosent ved årsskiftet. Skatt s skattekostnad for andre kvartal 2009 utgjorde 393 millioner kroner. Skattekostnaden er, på samme måte som i første kvartal 2009, basert på en forventet gjennomsnittlig skattebelastning for året på 30 prosent av bankkonsernets driftsresultat før skatt. Goodwillnedskrivninger er ikke fradragsberettiget og er holdt utenom skatteberegningen. Etter korreksjonene utgjorde skattekostnaden for andre kvartal 38,5 prosent av driftsresultat før skatt. Balanse og likviditet Eiendelene i bankkonsernets balanse utgjorde milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, en økning fra milliarder i andre kvartal Netto utlån til kunder økte med 102,5 milliarder kroner eller 9,5 prosent fra utgangen av andre kvartal 2008 til utgangen av andre kvartal Kundeinnskuddene økte med 50 milliarder kroner eller 8,8 prosent i samme periode. Gjennom andre kvartal ble usikkerheten i finansmarkedene redusert og tilgangen til kortsiktig likviditet gradvis bedret. Bedringen i markedene medførte lavere prispåslag i pengemarkedene, slik at differansen mellom pengemarkedsrenter og sentralbankrenter ble mindre i Norge og utlandet. Samtidig var det fortsatt store forskjeller mellom lånekostnadene for ulike banker, avhengig av blant annet rating og nasjonalitet. Markedene for langsiktig finansiering ble gradvis forbedret, og det ble utstedt både ordinære obligasjoner og såkalte særskilt sikrede obligasjoner i de internasjonale markedene. Kostnadene ved å utstede gikk imidlertid betydelig opp sammenlignet med før finanskrisen, og det var fortsatt begrenset etterspørsel i markedet. DnB NOR Bank ASA tok medio mai opp et fem års ordinært obligasjonslån på 2 milliarder euro. Lånet ble tatt opp til konkurransedyktige betingelser, men det representerte likevel et langt høyere rentenivå enn før finanskrisen. De norske myndighetenes tiltak overfor finansnæringen virker fortsatt stabiliserende på bankenes likviditetssituasjon. Tiltakene som DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009 Urevidert 5

6 ble iverksatt i fjerde kvartal 2008, gir blant annet de norske bankene mulighet til å bytte godt sikrede boliglånsobligasjoner mot statskasseveksler. Vekslene er omsettelige i de ordinære finansmarkedene, og ordningen bidrar vesentlig til bankkonsernets langsiktige finansiering. For å holde bankkonsernets likviditetsrisiko på et lavt nivå har bankkonsernet fastsatt at minimum 90 prosent av utlån til kunder skal finansieres med innskudd fra kunder, langsiktig verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. For den kortsiktige finansieringen er det også satt konservative rammer for refinansieringsbehovet. Innskuddsdekningen i bankkonsernet, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, var 52,8 prosent ved utgangen av andre kvartal 2009 og 53,2 prosent ett år tidligere. Innskuddsdekningen i DnB NOR Bank ASA var 80,9 prosent ved utgangen av andre kvartal I lys av finansuroen har bankkonsernet som mål at innskuddsdekningen skal økes fremover. Bankkonsernets verdipapirgjeld økte med 64,9 milliarder kroner eller 13,8 prosent fra andre kvartal 2008 og utgjorde 534 milliarder ved utgangen av andre kvartal Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsinnlån var 2,9 år ved utgangen av juni 2009, uendret fra ett år tidligere. Risikoforhold og kapitaldekning Risikobildet i andre kvartal var i store trekk som forventet. Den svake utviklingen i internasjonal økonomi medførte økte nedskrivninger på utlån. For gjaldt det særlig i de baltiske landene, hvor bankkonsernet er eksponert gjennom DnB NORD, men også innen shipping og oppkjøpsfinansiering var det en viss økning i nedskrivninger. Porteføljen av norskrelaterte utlån hadde moderate tap og synes robust. Det skyldtes blant annet de omfattende stimulansetiltakene norske myndigheter har gjennomført. Likviditetssituasjonen var bedret i andre kvartal, og bankkonsernet hadde god tilgang på kapitalmarkedsfinansiering. kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapitalbehov. Netto risikojustert kapitalbehov gikk i andre kvartal ned med 0,5 milliarder kroner til 63,6 milliarder. Tabellen nedenfor viser utviklingen i risikojustert kapitalbehov. 30. juni 31. mars 31. des. 30. juni Beløp i milliarder kroner Kredittrisiko 57,5 58,4 59,2 48,6 Markedsrisiko 4,4 4,7 4,2 4,2 Operasjonell risiko 4,9 4,9 4,9 4,8 Forretningsrisiko 3,3 3,3 2,8 2,4 Brutto risikojustert kapitalbehov 70,1 71,2 71,1 60,1 Diversifikasjonseffekt 1) (6,5) (7,1) (6,9) (6,7) Netto risikojustert kapitalbehov 63,6 64,1 64,1 53,4 Diversifikasjonseffekt i prosent av brutto risikojustert kapitalbehov 1) ) Diversifikasjonseffekten gjelder den risikoreduserende effekten bankkonsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. Risikojustert kapital for kreditt var om lag uendret fra første kvartal. Som følge av den makroøkonomiske utviklingen var det imidlertid en svekkelse av kredittkvaliteten. Risikojustert kapital måler risikoen i den friske porteføljen. Når svake engasjementer blir misligholdt eller nedskrevet, vil det ikke lenger bli beregnet risikojustert kapital for engasjementet. Tapsrisikoen blir i stedet dekket med nedskrivninger. Denne effekten sammen med en liten nedgang i samlet kreditteksponering, forklarer hvorfor risikojustert kapital for kreditt holder seg stabil. Svekkelsen i kredittkvalitet gjaldt særlig shipping og næringseiendom. Selv om det var en økning i fraktratene for noen segmenter, ventes en såpass langsom bedring av verdensøkonomien at shipping vil være en tapsutsatt næring en periode fremover. Nedjusterte markedsverdier øker risikoen for næringseiendom. Bankkonsernets engasjementer innen næringseiendom er imidlertid primært gitt med utgangspunkt i kontantstrømvurderinger. Norges Banks styringsrente ble fra utgangen av tredje kvartal 2008 redusert med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 prosent. Lavere rente og en mindre økning enn ventet i arbeidsledigheten i Norge virker positivt på risikobildet for næringseiendom. De aller fleste personkunder i Norge har lån med flytende rente. Lavere rentenivå har bedret gjeldsbetjeningsevnen og påvirket boligprisene positivt. Den operasjonelle risikoen målt ved inntrufne hendelser økte noe i kvartalet, men var fortsatt på et lavt nivå. Driftstabiliteten for bankkonsernets IT-systemer er bedret sammenlignet med tidligere år. Det er et område som fortsatt gis høy prioritet. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen gikk ned med 27,4 milliarder kroner i kvartalet, til milliarder. Bankkonsernets risikovektede beregningsgrunnlag kan i 2009 maksimalt reduseres til 80 prosent av Basel I-grunnlaget, men begrensningen har ikke hatt betydning i Ved utgangen av juni 2009 ble deler av bedriftsmarkedsporteføljen overført til IRB avansert metode. Det medførte at risikovektet volum ble redusert med 21,0 milliarder kroner. For bankkonsernet utgjorde risikovektet volum ved utgangen av kvartalet 89,8 prosent av tilsvarende volum basert på Basel I- reglene. Kjernekapitaldekningen utgjorde 7,7 prosent, mens samlet kapitaldekning utgjorde 10,7 prosent, inklusive 50 prosent av delårsresultatet. Kjernekapitaldekningen har økt siden årsskiftet, da den var 6,9 prosent. Bankkonsernet vil fortsette å øke kjernekapitaldekningen fremover i tråd med vedtatt kapitaliseringspolicy. Forretningsområdene s forretningsområder bestod i andre kvartal 2009 av Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked og DnB NOR Markets. Fra 1. juli 2009 er virksomheten omorganisert ved at betjeningen av personkunder og små og mellomstore bedriftskunder i Norge samles i ett forretningsområde, Retail Norge, mens de største kundene vil betjenes av forretningsområdet Storkunder og Internasjonal. I tillegg rapporteres DnB NORD, som er eid med 51 prosent av, som et eget resultatområde. DnB NORD vil også justere virksomheten fra andre halvår 2009 ved at filialene i Danmark og Finland avvikles, og kundeporteføljene i disse landene overtas av eierbankene, DnB NOR og NORD/LB. Bedriftsmarked og betalingstjenester Bedriftsmarked og betalingstjenesters resultat for andre kvartal 2009 var godt i et utfordrende marked. Driftsresultat før skatt var millioner kroner, en økning på 44 millioner i forhold til resultatet i andre kvartal kvartal 2. kvartal Resultat i millioner kroner Endring Netto renteinntekter Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler 1 18 (17) Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 599,8 517,4 82,4 Innskudd fra kunder 346,1 295,8 50,4 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 1) 15,8 18,6 Kostnadsgrad 29,8 34,0 Innskuddsdekning 57,7 57,2 1) Beregnet på grunnlag av allokert risikojustert kapital. 6 Urevidert DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009

7 Låneetterspørselen var lav i andre kvartal 2009, og utlånsvolumet ble i gjennomsnitt redusert med 2,4 prosent fra første til andre kvartal. Fra andre kvartal 2008 viste derimot gjennomsnittlige utlån en vekst på 15,9 prosent, dels som følge av sterk vekst gjennom 2008 og dels som følge av en svekket norsk krone sammenlignet med euro og dollar. Innskuddene viste en stabil utvikling gjennom andre kvartal 2009 og økte med 17,0 prosent på gjennomsnittbasis sammenlignet med tilsvarende periode i Innskuddsdekningen økte med 0,5 prosentpoeng fra andre kvartal 2008 og med 1,8 prosentpoeng fra første kvartal Gjennomsnittlig utlånsmargin utgjorde 1,67 prosent i andre kvartal målt mot pengemarkedsrenten, en økning på 0,62 prosentpoeng fra andre kvartal 2008 og 0,08 prosentpoeng fra første kvartal Utlånsmarginene økte i alle segmentene. Marginøkningen bidro blant annet til å dekke høyere finansieringskostnader, økt risiko og økt sikringsfondsavgift. En betydelig reduksjon i pengemarkedsrenten og sterk konkurranse om innskuddsmidler førte til reduserte innskuddsmarginer fra andre kvartal 2008 til andre kvartal Innskuddsmarginene målt mot pengemarkedsrenten ble redusert med 0,47 prosentpoeng til 0,27 prosent i perioden. Andre driftsinntekter økte med 32,5 prosent fra andre kvartal 2008, blant annet som følge av betydelig vekst i inntekter fra valuta og renteprodukter. Økningen i driftskostnader fra andre kvartal 2008 skyldtes blant annet vekst i strategiske satsingsområder gjennom første halvdel av Sammenlignet med første kvartal 2009 ble kostnadene redusert med 3,4 prosent. Avskrivninger på operasjonell leasing var et av kostnadselementene som viste økning, med henholdsvis 61 millioner kroner fra andre kvartal 2008 og 9 millioner fra første kvartal Bedriftsmarked og betalingstjenester hadde årsverk ved utgangen av kvartalet, hvorav 693 utenfor Norge og 655 i norske datterselskaper. Kvaliteten i utlånsporteføljene var fortsatt god, men ble noe svekket som følge av konjunkturnedgangen. Flere bedriftskunder merket konsekvensene av utviklingen i økonomien, og andelen av kunder som kan påvirkes negativt, ventes å øke. Nedskrivninger på utlån utgjorde på årlig basis 0,40 prosent av netto utlån til kunder, som var omtrent på nivå med første kvartal 2009, men en økning fra 0,07 prosent i andre kvartal Markedsandelen for samlede utlån i Norge ble redusert med 0,7 prosentpoeng fra utgangen av juni 2008 og utgjorde 14,5 prosent ved utgangen av mai Sammenlignet med andre forretnings- og sparebanker var markedsandelen 32,9 prosent ved utgangen av mai 2009, 0,3 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av juni Viktige årsaker til denne utviklingen var redusert eksponering mot næringseiendom samt sterk vekst i kreditt til totalmarkedet fra internasjonale kilder. Markedsandelen på innskudd i Norge utgjorde 35,8 prosent ved utgangen av mai 2009, uendret fra utgangen av juni vil bygge på sin solide fagkompetanse, bistå kundene med gode løsninger, tett oppfølging og god støtte, og prioritere sterke, langsiktige og lønnsomme kunderelasjoner. For resten av 2009 ventes fortsatt lav kredittetterspørsel og press på innskuddsmarginene. Personmarked Driftsresultat før skatt utgjorde 946 millioner kroner i andre kvartal 2009, som var en økning på 157 millioner sammenlignet med tilsvarende periode i 2008 og en forbedring på 321 millioner fra første kvartal Den fallende tendensen i markedsandeler på lån og sparing har stoppet, og misligholdsvolumet var på et stabilt nivå. 2. kvartal 2. kvartal Resultat i millioner kroner Endring Netto renteinntekter Andre driftsinntekter (67) Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 481,7 451,1 30,6 Innskudd fra kunder 248,4 232,3 16,1 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 1) 35,5 32,0 Kostnadsgrad 62,4 66,5 Innskuddsdekning 51,6 51,5 1) Beregnet på grunnlag av allokert risikojustert kapital. På tross av en periode med usikkerhet som følge av finanskrisen har det vært en positiv volumutvikling på utlån og innskudd. Utlånsveksten var i gjennomsnitt 6,8 prosent fra andre kvartal 2008, mens innskuddene økte med 6,9 prosent i samme periode. Innskuddsdekningen på 51,6 prosent var på samme nivå som i andre kvartal I tillegg til innskudd fra kunder utgjorde obligasjoner med fortrinnsrett, OMF, basert på boliglån i DnB NOR Boligkreditt, en viktig finansieringskilde. Samlet volum av OMF og kundeinnskudd ga Personmarked en finansiering som nærmer seg 100 prosent av utlånsmassen. Fallende rentenivå gjennom kvartalet bidro, som følge av etterslepseffekter ved reprising, til høyere marginer på utlån og lavere marginer på innskudd sammenlignet med tilsvarende periode i Totalt sett økte margininntektene. Vektet rentemargin, definert som sum margininntekter på utlån og innskudd i forhold til summen av gjennomsnittlige utlån og innskudd, utgjorde 1,12 prosent i andre kvartal 2009, en økning fra 0,93 prosent i andre kvartal Netto andre driftsinntekter utgjorde 730 millioner kroner, som var 67 millioner lavere enn i andre kvartal Kvartalet var preget av nedgang i salg av fonds- og livsforsikringsprodukter samt inntektsreduksjon som følge av at gebyrer på bankens fordelsprogrammer ble fjernet fra 1. mai Driftskostnadene var på samme nivå som i andre kvartal 2008 til tross for flytting av 167 finansrådgivere fra Posten Norge til DnB NOR Bank-konsernet. Kostnadsgraden ble forbedret med 4,1 prosentpoeng til 62,4 prosent. Effektiviseringstiltakene knyttet til bankkonsernets kostnadsprogram gikk som planlagt og bidro til redusert kostnadsvekst. Bemanningen i Personmarked utgjorde årsverk ved utgangen av juni 2009 inklusive 163 overtatte årsverk. Netto nedskrivninger i forhold til gjennomsnittlig netto utlån på årlig basis økte marginalt fra 0,07 prosent i andre kvartal 2008 til 0,08 prosent i andre kvartal Utviklingen i misligholdt volum var tilfredsstillende i perioden. Markedsandelen for kreditt til personmarkedet var 28,4 prosent ved utgangen av mai 2009 og har vist en økende tendens de siste månedene. Markedsandelen for sparing utgjorde 35,3 prosent ved utgangen av mai Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ble etablert 1. januar 2009, og har fått sine første rådgivere autorisert etter den nye bransjestandarden. Bedre samspill mellom telefonbanken, nettbankene og bankkontorene er et viktig mål for å betjene kundene best mulig i Bruken av banktjenester på mobil fortsetter å øke. I mai 2009 mottok mobilbanken 2,1 millioner tekstmeldinger, og det er registrert brukere av disse tjenestene. SMS varslingstjenester for Postbanken ble lansert i begynnelsen av kvartalet. har startet innføringen av chipkort, og de aller fleste kortene skal være byttet ut innen Chipkort øker DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009 Urevidert 7

8 sikkerheten ved at kortkopiering vanskeliggjøres, i tillegg til at autorisasjonskontrollen bedres i offline-situasjoner. Det er usikkerhet knyttet til varigheten av den økonomiske lavkonjunkturen og hvor mye den vil slå ut i økt mislighold og nedskrivninger. Det kan gi lavere inntjening i personmarkedet totalt for 2009 enn i Området har likevel et godt utgangspunkt for god resultatutvikling på sikt. DnB NORD DnB NORDs resultatutvikling i andre kvartal 2009 var sterkt preget av nedgangskonjunkturene i Baltikum. Økte nedskrivninger på utlån og nedskrivning av goodwill i bankene i Latvia og Litauen hadde stor innvirkning på resultatet. Driftsresultat før skatt utgjorde minus millioner kroner i andre kvartal 2009, sammenlignet med 130 millioner året før. DnB NOR Markets DnB NOR Markets oppnådde et godt resultat i andre kvartal Driftsresultat før skatt utgjorde millioner kroner, en økning på 85 millioner sammenlignet med tilsvarende periode i Egenkapitalavkastningen var 67,1 prosent og kostnadsgraden 26,9 prosent. 2. kvartal 2. kvartal Resultat i millioner kroner Endring Valuta og rente- og råvarederivater Investeringsprodukter Corporate finance (92) Verdipapirtjenester (55) Sum kundeinntekter Endringer i kredittmarginer (233) Inntekter fra annen egenhandel Sum inntekter fra egenhandel Renter av allokert kapital (32) Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 1) 67,1 79,3 Kostnadsgrad 26,9 26,1 1) Beregnet på grunnlag av allokert risikojustert kapital. Kundeinntektene økte med 10,1 prosent fra andre kvartal Samlede kundeinntekter utgjorde 997 millioner kroner, sammenlignet med 905 millioner ett år tidligere. Kundeinntekter fra valuta og rente- og råvarederivater økte som følge av fortsatt god etterspørsel etter rentesikringsprodukter. Det var økt aktivitet og handel i bunkers- og fraktderivater. Kundeinntekter fra omsetning av verdipapirer og andre investeringsprodukter økte med 29,4 prosent fra andre kvartal Det var fortsatt høy aktivitet innen obligasjonsmegling, og det var en positiv utvikling i aksjemarkedet. DnB NOR Markets økte inntektene innen aksjemegling og var største meglerforetak på Oslo Børs i kvartalet. Fallende renter på bankinnskudd bidro til en viss økning i etterspørselen etter andre investeringsprodukter. DnB NOR Markets lanserte i kvartalet flere nye produkter med avkastning knyttet til aksjer og kredittobligasjoner. Kundeinntekter fra corporate finance ble redusert som følge av lav aktivitet innen oppkjøp, fusjoner og børsnoteringer i finansmarkedene. Tilrettelegging av sertifikat- og obligasjonsemisjoner var fortsatt på et høyt nivå, mens aksjeemisjoner økte fra et meget lavt nivå. Lave børsverdier, økt prispress og lavere aktivitet innen custody ga utslag i reduserte kundeinntekter fra verdipapirtjenester i andre kvartal 2009 sammenlignet med andre kvartal Inntekter fra market-making og annen egenhandel utgjorde 714 millioner kroner, en økning på 74 millioner. Sammenlignet med de siste kvartalene fungerte markedene i andre kvartal mer normalt med mindre volatilitet og lavere spreader mellom kjøps- og salgskurser. Likviditetsporteføljen holder fortsatt høy kredittkvalitet. Utviklingen i aksje-, kreditt-, råvare-, valuta- og rentemarkedene vil fortsatt være avgjørende for forretningsområdets resultater fremover. 2. kvartal 2. kvartal Resutat i millioner kroner Endring Netto renteinntekter (47) Andre driftsinntekter (5) Sum inntekter (51) Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger (439) 182 (620) Netto gevinster varige driftsmidler Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt (1 886) 130 (2 016) Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 86,0 71,4 14,7 Innskudd fra kunder 21,7 21,1 0,7 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 1) (77,7) 7,0 Kostnadsgrad 183,3 68,6 Innskuddsdekning 25,3 29,5 1) Beregnet på grunnlag av allokert risikojustert kapital. Gjennomsnittlige utlån viste fortsatt vekst i forhold til andre kvartal 2008, men er blitt redusert gjennom 2009, blant annet som følge av nedskrivninger. I løpet av første halvår 2009 ble utlån til kunder redusert med 13,8 prosent målt i norske kroner, mens tilsvarende tall i euro var en nedgang på 6,7 prosent. Fallende rentenivå, økende finansieringskostnader og sterk konkurranse om innskudd medførte press på netto renteinntekter i andre kvartal DnB NORD har en tett oppfølging av kostnadsutviklingen, og korrigert for nedskrivninger av goodwill var driftskostnadene på samme nivå i andre kvartal 2009 som i tilsvarende periode året før og viste en reduksjon på 5,4 prosent fra første kvartal Antall årsverk ble redusert med 214 fra utgangen av 2008, til ved utgangen av andre kvartal Som følge av nedgangskonjunkturen, som har gitt kraftige utslag i Baltikum, venter DnB NORD at enhetene i Litauen og Latvia vil ha en negativ utvikling i 2009 og sannsynligvis også i Selv om DnB NORD ser betydelige muligheter i disse markedene på noe lengre sikt, valgte banken å skrive ned goodwill i Litauen og Latvia med til sammen 570 millioner kroner i andre kvartal Goodwillnedskrivninger og nedskrivning av en overtatt eiendom i Danmark påvirket driftsresultat før nedskrivninger negativt med til sammen 682 millioner kroner. Justert for engangsposter viste driftsresultatet en positiv utvikling fra første kvartal som følge av økte andre driftsinntekter og lavere kostnader. Nedskrivninger på utlån utgjorde millioner kroner i andre kvartal 2009 fordelt på millioner i individuelle og 310 millioner i gruppenedskrivninger. Målt i forhold til gjennomsnittlige utlån i perioden tilsvarte det 5,31 prosent i individuelle og 6,77 prosent i totale nedskrivninger på årlig basis, mens tilsvarende tall for totale nedskrivninger i andre kvartal 2008 var 0,30 prosent. Litauen og Latvia stod for størsteparten av nedskrivningene i kvartalet med henholdsvis 493 og 773 millioner kroner. DnB NORD har besluttet å omorganisere virksomheten i Danmark og Finland, og kundeporteføljene i disse landene skal overtas av DnB NOR og NORD/LB i henhold til de to bankenes eierprosent. DnB NORDs hovedkontor vil forbli i København. I fremtiden vil DnB NORD konsentrere virksomheten om sine østeuropeiske kjernemarkeder Estland, Latvia, Litauen og Polen, der banken har en sterk markedsposisjon eller et vekstpotensial på sikt. 8 Urevidert DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009

9 De baltiske stater har opplevd en betydelig økonomisk nedkjøling i de siste kvartalene. DnB NORD venter et høyt nivå på nedskrivninger i denne regionen en tid fremover og vil konsentrere seg om å konsolidere virksomheten, følge opp utsatte engasjementer og bedre kostnadseffektiviteten. Enhetene i Litauen og Latvia er veletablerte banker med utlån på henholdsvis 29 og 22 milliarder kroner, mens enheten i Estland er relativt nyetablert og hadde utlån på 3 milliarder ved utgangen av andre kvartal Den polske økonomien er bedre stilt, og DnB NORD vil fortsette utviklingen av produkter og tjenester til blant annet personmarkedet. Polen hadde 11 milliarder kroner i utlån til kunder ved utgangen av andre kvartal Makroøkonomisk utvikling Den internasjonale konjunkturnedgangen i kjølvannet av finanskrisen økte i styrke i første kvartal I andre kvartal var det flere tegn til at svekkelsen avtok. Fortsatt falt produksjonen samtidig som arbeidsledigheten økte, men endringstakten var lavere enn i tidligere kvartaler. En viktig grunn var at kraftige penge- og finanspolitiske stimulanser begynte å virke. Styringsrentene ble satt svært lavt, og det ble ført en meget ekspansiv likviditetspolitikk i de fleste land. Finanspolitiske stimulansepakker i størrelsesorden 3-5 prosent av bruttonasjonalproduktet i Asia og noe mindre i USA og Europa bidro til å holde etterspørselen oppe. Økte råvarepriser og sterk utvikling på internasjonale børser indikerte økt aktivitet. En rekke forventningsindikatorer for husholdninger og bedrifter begynte også å peke i positiv retning. Fortsatt vil det imidlertid ta tid før produksjon og etterspørsel blir sterke nok til at arbeidsledigheten slutter å øke. Norsk økonomi ble negativt påvirket av den internasjonale utviklingen. Flere forhold bidro imidlertid til å begrense nedgangen i Norge. Svekkelsen av kronen bidro til å øke lønnsomheten og forbedre konkurranseevnen i norsk industri. Fortsatt høye oljeinvesteringer virket også positivt. Økningen i oljeprisen de siste månedene underbygget denne utviklingen og bidro til å dempe pessimismen i norsk økonomi. Det viktigste tiltaket var omleggingen til en ekspansiv penge- og finanspolitikk, hvor norske myndigheter har større handlingsrom enn de fleste andre land. Arbeidsledigheten ventes imidlertid fortsatt å øke, men forbli på et lavere nivå enn i EU og USA. Hvordan denne utviklingen vil påvirke adferden og forventningene til husholdninger og bedrifter er trolig den største usikkerhetsfaktoren i tiden fremover. Baltikum er blant de områder i verden som har hatt sterkest fall i produksjon og etterspørsel de siste månedene. Det skyldes både at den økonomiske veksten i Baltikum allerede før finanskrisen var i ferd med å dempes kraftig etter en meget sterk ekspansjon de siste årene og at eksporten utgjør en stor del av den samlede etterspørselen i både Estland, Latvia og Litauen. Sterkest produksjonsnedgang var det i Latvia med et fall på hele 18 prosent i bruttonasjonalproduktet i første kvartal i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Produksjonsnedgangen i Estland og Litauen var også stor med henholdsvis 15,6 og 13,6 prosent i samme periode. Nedgangen i privat forbruk og investeringer var enda større og bidro til sterk økning i arbeidsledigheten. Et lyspunkt var at importen falt betydelig mer enn eksporten slik at de store underskuddene i utenriksøkonomien er i ferd med å bli rettet opp. Markert lavere lønns- og prisvekst kan etter hvert også trekke i samme retning fordi landene på den måten bedrer konkurranseevnen overfor utlandet. Den økonomiske utviklingen vil i stor grad avhenge av utviklingen i EU fordi omtrent 70 prosent av eksporten fra Baltikum går dit. Utsiktene fremover Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover, men noen indikatorer kan tyde på at den negative trenden kan være i ferd med å nå et vendepunkt. I DnB NORDs primærmarked i Baltikum er det imidlertid ventet betydelig reduksjon i bruttonasjonalprodukt og mulighet for fortsatt høye nedskrivninger. I tillegg er utviklingen innen shipping og næringseiendom fremdeles usikker. Anslagene for samlede nedskrivninger i 2009 er likevel fremdeles 8 til 10 milliarder kroner på årsbasis, med høyere nedskrivninger i Baltikum enn tidligere antatt, men med lavere nedskrivninger i Norge. Hovedutfordringen for bankkonsernet i 2009 vil fremdeles være å styrke resultatene fra ordinær drift, følge opp utsatte engasjementer og løse problemer i samarbeid med kundene. Det blir svært viktig å utnytte inntektspotensialet i den eksisterende kundebasen. Gjennomføringen av planlagte effektiviseringstiltak vil bli fulgt opp nøye. Det ventes at renteinntektene på kort sikt kan bli noe presset på grunn av et lavt rentenivå. Det vil delvis motvirkes av økende rentemarginer, som er nødvendig for å dekke inn økt risiko og høyere finansieringskostnader. Andre driftsinntekter må påregnes å være volatile fra kvartal til kvartal som følge av følsomheten overfor markedsverdisvingninger, men over tid forventes en positiv utvikling gjennom salg av sikringsforretninger til bankkonsernets kunder og økt kryssalg mellom produktansvarlige enheter og distribusjonsnettet. Bankkonsernets ulike kostnadstiltak ventes å kompensere for løpende pris- og lønnsvekst. I tillegg til det eksisterende kostnadsprogrammet er det definert nye kostnadstiltak for å effektivisere anskaffelser, IT og stabs- og støttefunksjoner, og forretningsområdet Retail Norge er etablert. Ved utgangen av 2009 er det forventet at kostnadstiltakene skal gi kostnadsbesparelser med en helårseffekt på 800 millioner kroner fra programmet startet i fjerde kvartal Hvis renten over tid synker ytterligere og blir liggende på et nivå nær null, vil finansnæringen møte økte utfordringer. I et slikt scenario må kreditter prises forholdsmessig høyere for å kompensere for inntektsbortfall. Et lavt rentenivå gir imidlertid også økte muligheter for inntjening på andre produkter. Etterspørselen etter alternative spareprodukter vil trolig øke. DnB NOR har et bredt totaltilbud av produkter som gir bankkonsernet viktige alternative inntektsgrunnlag. I denne sammenheng har etableringen av forretningsområdet Retail Norge blant annet som mål å øke kryssalget i bankkonsernet og derved gi ytterligere vekst i andre driftsinntekter. så i andre kvartal at kredittetterspørselen ble betydelig redusert som følge av nedgangskonjunkturen og redusert aktivitet i næringslivet. I lys av svekkelsen i realøkonomien ventes det ingen vesentlig endring i kredittetterspørselen ut året. Bankkonsernet vil prioritere normal kredittaktivitet i den norskrelaterte virksomheten og har nødvendig utlånskapasitet til å dekke kredittetterspørselen. DnB NOR har betydelige muligheter til å styrke inntektene i forretningsområdene, samtidig som kostnadene reduseres gjennom effektiviseringstiltak. Driften skal gi tilstrekkelig kapitaloppbygging til å dekke inn økte nedskrivninger. Målet om et driftsresultat før nedskrivninger og skatt på 20 milliarder kroner i 2010 står fast. Styret i DnB NOR vurderer DnB NOR-konsernet som tilfredsstillende kapitalisert og opprettholder ambisjonen om å styrke kjernekapitaldekningen organisk til minst 8 prosent innen utgangen av DnB NOR Bank ASA rapport for 1. halvår og 2. kvartal 2009 Urevidert 9