Detaljregulering av Lia - Leiråsen Sæteråsen, offentlig ettersyn Planbeskrivelse

Transkript

1 Byplankontoret Detaljregulering av Lia - Leiråsen Sæteråsen, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Planident: r Arkivsak: 12/55249 Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : Dato for godkjenning av bystyret : Planområdet, eksisterende forhold Planområdet omfatter deler av disse eiendommene: Gnr/bnr.: Eier: 113/6 Anders Flaa 128/1 Harald Olavssøn Ekli 128/2 Ingun Jensvold Haugen og Karl Øyvind Haugen 128/3 Øystein Ekle 128/4 Stig Roar Ekle 129/1 Katrine Dretvik Sandbakk 129/2 Tor Odd Rødsten og Trygve Godtfred Rødsten Beliggenhet Området ligger i Strindamarka øst i Trondheim kommune, mellom Lia pukkverk i vest og Rossmo i øst. Adkomst er via Lia pukkverk og opparbeidet utfartsparkering ovenfor dette. Utfartsparkeringen ovenfor Lia ligger på 250 moh. Deretter stiger terrenget opp mot 295 moh ved Leirås før traseen svinger nordover retning Liaåsen og stopper på ca. 385 moh. Skogbruk Planområdet består av barskog med middels bonitet og et mindre område med høy bonitet. Det drives aktiv hogst i området. Biologisk mangfold Planområdet ligger i sin helhet innenfor et viltområde med verdi C, det vil si område med viltinteresser. Området fungerer som beite- og trekkområde for blant annet elg og rådyr. Det er ikke foretatt registrering av naturtyper langs eller i nærheten av den foreslåtte traseen. Dette fordi området i sin helhet ligger innenfor markagrensa. Friluftsliv Området brukes til friluftsliv, både sommer og vinter, da det går stier og skogsveger flere steder i området. Trondheim kommunes sti- og løypelan viser at det i dag prepareres skiløyper rundt Leiråsåsen og nordover retning Liaåsen.

2 Grunnforhold Planområdet ligger ovenfor marin grense og består av løsmasser i form av morene og forvitringsmateriale. En mindre del av planområdet i nordvest tangerer et område med torv og myr. I sørvest går det en bekkedal i øst-vestlig retning registrert som flomveg. Side 2 Støy Området ligger nært Lia pukkverk. Konsekvensutredningen som ble utarbeidet i forbindelse med regulering av utvidelsen av pukkverket i 2004, viser at støy fra pukkverket også vil berøre planområdet. Støykotekartet som ble utarbeidet for frittfelt ekvivalent støynivå viser at de vestlige delene av traseen ligger innenfor 50 dba-koten, den nordligste delen ligger innenfor 40 dbakoten, mens resten ligger innenfor 45 dba-koten. Dette er ved verst mulig tilfelle (konservative beregninger). Beskrivelse av planforslaget Arealbruk Området reguleres til grønnstruktur og offentlig turveg/skitrasé. Turveg/skitrasé Planområdet reguleres med en bredde på 20 m. Innenfor dette avsettes en 12 m bred trasé for offentlig turveg/skitrasé. Lengden på traseen er ca. 870 m i øst-vestlig retning, og ca m i retning nord-sør. Ferdig opparbeidet bredde på turveg skal være maksimalt 4 meter inkludert skulder. Traséen skal følge eksisterende stier og traktorveg og tilpasses naturlig terreng. Inngrep skal gjøres på en så skånsom måte som mulig, og ved revegetering skal det brukes stedegen vegetasjon. Turvegen skal ikke brøytes. Grønnstruktur De resterende 4 m på hver side reguleres som grønnstruktur og vil fungere som en ved buffersone. Virkninger av planforslaget Skogbruk Det skal fortsatt tas ut skog i området, og for at traseen ikke skal komme i konflikt med skogbruksinteressene er den lagt sør for bekkedalen sørvest i planområdet. På nordsida går en traktorveg som grunneierne bruker når det drives hogst i området. Traseen er også lagt utenom en lunningsplass vest for Leiråsen. Biologisk mangfold Det er vurdert at planforslaget vil få ingen eller få konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området. Dette skyldes i hovedsak at traseen følger eksiterende stier og skogsveger, og at det for store deler av traseen også prepareres skiløyper i dag. Planforslaget kommer ikke i berøring med myrområder, noe som generelt sett er positivt for naturmangfoldet. Skogen består stort sett av ung kulturskog og det er ikke forventet å finne sårbare arter og/eller naturtyper av høy verdi.

3 Side 3 Friluftsliv Planforslaget fører til at planlagt trase fra utfartsparkeringen ovenfor Lia og opp til Leirås, vist i stiog løypeplanen, blir opparbeidet. Dermed vil det bli mulig å bruke denne delen av Strindamarka som utfartspunkt, i tillegg til Bratsberg og Estenstadmarka. Landskapsbilde Landskapsbildet i området vil ikke bli vesentlig endret, selv om det enkelte steder vil bli mindre inngrep i terrenget for å føre frem turvegen/skitraseen. Grunnforhold Det planlegges ikke tiltak som vil påvirke grunnforholdene i området. Bestemmelsene stiller likevel krav om geoteknisk vurdering av fagkyndige før arbeidet med opparbeidelse av turveg/skitrasé settes i gang. Universell utforming Tilrettelegging etter prinsippene om universell utforming skal gjøres så langt det er mulig, men av terrengmessige grunner vil det kun la seg gjøre for mindre deler av traseen. Forutsigbarhet Kommunen har et ønske om fortsatt frivillige avtaler med grunneierne, men planen gir mulighet for offentlig erverv dersom dette er nødvendig for å gjennomføre planene. Planlagt gjennomføring Det er ønskelig å komme i gang med opparbeidelse av de nye turstiene så raskt som mulig etter at reguleringsplanen er vedtatt. Innspill til planforslaget Det ble sendt ut informasjon til grunneierne om planarbeidet ble det avholdt møte med grunneierne innenfor planarbeidet. Oppstart av planarbeidet ble deretter varslet Det kom inn seks merknader ble det gjennomført befaring med grunneierne ble planarbeidet varslet på nytt. Bakgrunnen for ny varsling var at traseen ble endret i nord slik at den følger dagens skitrasé. I tillegg ble planavgrensningen noe innsnevret i sør. Det kom inn tre merknader ved ny varsel om oppstart. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Det forutsettes at eventuelle skogbruksinteresser ivaretas i prosessen. Som miljøvernmyndighet vurderer Fylkesmannen tiltaket som svært positivt. Markaområdene og en sammenhengende grønnstruktur er viktig for naturmangfold og friluftsliv i byer og tettsteder, og det er derfor fint at det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte områder sammen med turveier. Dette er viktige tiltak i folkehelsesammenheng. Ved opparbeidelse av turvei og skiløype er det viktig at inngrep minimeres og utføres på en skånsom måte. Det må i reguleringsbestemmelsene tas inn bestemmelser som sikrer at inngrep skal minimeres og at skjæringer og grøfter blir revegetert med stedegen vegetasjon. Dette vil være positivt og vil redusere de negative landskapsmessige konsekvensene.

4 Området ligger nært Lia pukkverk. Omsøkte tiltak må vurderes opp mot de eventuelle negative konsekvenser dette naboskapet har i forhold til støy og annen forurensing. Fylkesmannen minner til slutt om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Det må også gjøres rede for hvordan eventuelle overskuddsmasser skal håndteres. I den grad det skal opparbeides tursti ber Fylkesmannen om at det av reguleringsplanen går frem at den i størst mulig grad også skal tilrettelegges for folk som er dårlige til bens. Kommentar: Skogbruksinteressene ivaretas ved at traseen legges utenom traktorvegen som brukes ved skogshogst samt en lunningplass vest for Leiråsen. Bestemmelsene sier at inngrep skal gjøres på en så skånsom måte som mulig og at det ved revegetering skal brukes stedegen vegetasjon. Planbeskrivelsen gjør rede for støyen fra pukkverket. Planforslaget er ikke vurdert etter naturmangfoldloven. Bakgrunnen for dette er at planen i stor grad regulerer eksisterende situasjon, da den følger dagens trase skiløypetrasé. Unntaket er i sørvest mellom Lia og Leiråsen. Her følger traseen først en gammel skogsveg før den svinger nordøstover over bekkedalen. Side 4 Når det gjelder overskuddsmasser så vil det bli være nødvendig med noe grave- og fyllingsarbeid på strekningen der traseen krysser bekkedalen og fram til den kommer inn på skogsvegen 130 meter lengre nordøst. Målet er allikevel at traseen skal bygges med masseballanse på denne strekningen. Så langt det er mulig skal turvegtraseen opparbeides etter prinsippene om universell utforming, men av terrengmessige grunner vil det kun la seg gjøre for mindre deler av traseen. Barnas representant i bygningsrådet, datert Planforslaget bidrar til å bedre tilgjengeligheten til markaområdene, noe som er positivt med tanke på allmennhetens bruk og tilgang til friluftsliv. Barnas representant håper tiltaket medfører at også flere barn og unge, og at nærskolene i området (Bratsberg skole, Utleira skole), i større grad vil ta i bruk markaområdet til tur- og utfluktsformål. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Ut i fra et frilufts- og folkehelseperspektiv mener fylkeskommunen det igangsatte planarbeidet er svært positivt. Skiløype og turveg tenkes lagt i et område med potensiale for automatisk fredete kulturminner, eksempelvis kullgroper. Fylkeskommunen avventer befaringsvarsel og kostnadsoverslag til mer detaljert planforslag foreligger. Trondheim kommunen bes ta kontakt med fylkeskommunens arkeolog når det er klart hvor og hvordan inngrep og endringer i terrenget skal skje. Kommentar: Det første utkastet til planavgrensning viste en 50 m bred trasé. Etter at denne ble redusert til 20 m ved varsel om oppstart konkluderte fylkeskommunen med at det ikke var nødvendig med arkeologiske registreringer. Idrettsrådet i Trondheim, datert

5 Side 5 Idrettsrådet er fornøyd med at kommunen tilrettelegger for skiløyper og turveger som sikrer god adkomst til marka fra Lia utfartsparkering mot Leiråsen og Sæteråsen. Dette vil gi flotte forhold for tur, rekreasjon og trening sommer og vinter. Det er stadig flere som ønsker å skøyte når de går på ski om vinteren. Idrettsrådet understreker derfor at behovet for å etablere brede og gode traseer, som kan prepareres med skispor både for klassisk teknikk og skøyting. Planene skisserer traseer som tilfredsstiller dette. Idrettsrådet støtter de framlagte planene. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Traséforslaget som ble lagt fram ved varsel om oppstart er av betydelig mindre omfang enn det første utkastet. Det ser også ut til at skiløype og turveg i all hovedsak tenkes etablert der det går stier/skogsveger fra før. Fylkeskommunen vurderer det derfor slik at behovet for arkeologiske registreringer faller bort ved en slik løsning, og vil ikke fremme krav om arkeologisk registrering dersom dette planforslaget opprettholdes. Harald Olavssøn Ekli Eklis merknad er lang og omfattende, og peker på blant annet på grunneiernes forpliktelser og kunnskap om sine skogeiendommer, samt viktigheten av å kanalisere ferdselen i utmarka. Ekli syns det er vanskelig å forstå at grunneiere ikke er tatt med på råd ved valg og føring av traseer. Han kan heller ikke se at friluftsorganisasjonene deltar i dette arbeidet. Ekli mener Trondheim kommune ikke ser sammenhengen med forvaltning av skog og utmark som en del av det samlede samfunnsansvaret skogeierne har. Grunneierne kan derfor ikke uten videre gå med på at det blir lagt slike heftelser på arealene at skogsdrift og viltforvaltning blir redusert eller hemmet. Selv en tidligere reduksjon på 50 til 20 m bredde er helt uakseptabelt. Løyper på m kan forsvares ut fra terreng, skog og snøforhold, men ikke 20 m. En 4 m bred tursti kan legges i traseer som er m. Det fins ingen gode grunner for å båndlegge eller regulere turtraseer i 20 m bredde. En slik regulert bredde vil føre til flere konflikter mellom grunneiere og turfolk. I tillegg til dette så er en stor del av de foreslåtte traseene på Eklis eiendom bredere enn 50 m. Ekli forventer at skogeierne blir invitert til å bidra med å finne riktige traseer for turveier og skiløyper, både på kart og med befaringer i terrenget. Han forventer også at grunneierne får delta i utforming av avtaler og bestemmelser i planforslaget. Kommentar: Grunneierne er blitt informert om planarbeidet både per brev, møte og befaring, der forslag til trasé er blitt diskutert. Alle relevante natur- og friluftslivs organisasjoner er blitt varslet ved varsel om planoppstart, og har dermed hatt mulighet for å komme med merknad til planforslaget. De vil også bli varslet ved offentlig ettersyn. Når det gjelder traseen, så er det bare 12 m av den regulerte traseens bredde som reguleres som offentlig turveg/skitrasé. De resterende 4 m på hver side vil fungere som en buffersone, og reguleres som privat grønnstruktur. I sør, blant annet på Eklis eiendom, er planavgrensningen noe bredere. Dette fordi det ennå ikke er avklart hvor endelig trasé skal krysse bekkedalen. Dette vil bli avklart i løpet at planprosessen.

6 Side 6 Sør-Trøndelag fylkeskommune Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor området. Fylkeskommunen minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. For øvrig har fylkeskommunen ingen merknader til den justerte planavgrensningen. Harald Olavssøn Ekli, datert Ekli opprettholder sin merknad datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Fylkesmannen viser til tidligere uttalelse datert Det er positivt med tiltak som letter tilgangen til friluftsområder. Inaktivitet er en stor utfordring i folkehelsearbeidet og tiltak som kan bidra til fysisk aktivitet og turaktivitet er viktige for folkehelsen. Her er det kombinert formål skiløype og tursti og dermed tilrettelegging for aktivitet året rundt. Det forutsettes at inngrepene i terrenget blir så små som mulig slik at opplevelseskvalitetene særlig ved barmark ikke forringes. Fylkesmannen har ingen øvrige merknader til ny planavgrensning. Kommentar: Bestemmelse stiller krav om at inngrep skal gjøres på en så skånsom måte som mulig.