SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnr.: 2007/1/0045

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnr.: 2007/1/0045 Prosjektnavn: KAN IKKE DU KOMME - SÅ KOMMER VI. - Oppsøkende virksomhet blant synshemmede Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Norges Blindeforbund Finnmark, Løkkeveien 19, 2. et. Postadresse: Postboks 1420, 9506 ALTA, ORG: NO , Bank Telefon: , Mobil: / , E-post: finnmark@blindeforbundet.no

2 Forord Hensikten med rapporten er å beskrive prosjektets gjennomføring, erfaringer og resultater. Virksomhetsområdet til prosjektet er forebygging. Prosjektet hadde sin varighet fra til , og dekket hele Finnmark fylke. Prosjektdeltakere har vært: Prosjektleder Unni Salamonsen, prosjektmedarbeidere: Eva Sætaberget, Per Jørgensen Gaup, Thorgeir Os og Hege Igeland. Styret i Norges Blindeforbund Finnmark har fungert som styringsgruppe. I gjennomføringen av prosjektet har man samarbeidet med kommunehelsetjenesten generelt, og synskontaktene spesielt, i de enkelte kommunene i Finnmark. På grunn av langvarig sykemelding hos den opprinnelige prosjektlederen og flytting blant samarbeidspartnere, måtte fremdriftsplanen for prosjektet forskyves fra 2008 til høsten Ny prosjektleder ble oppnevnt i oktober Vi vil rette en stor takk til Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering som har finansiert prosjektet. Vi vil også takke alle andre som har bidratt til å få prosjektet i havn. 2

3 Sammendrag Bakgrunnen for prosjektet var at vi ønsket å gjøre noe aktivt for å bedre hverdagen for synshemmede i Finnmark. På grunn av lange avstander mellom stedene, lite kollektivtransport og dyr TT-ordning, er det vanskelig å gjennomføre medlemsmøter som når alle og i alle kommuner. Målet var å komme i kontakt med alle våre medlemmer i Finnmark, samt alle kommunale synskontakter. Vi ønsket å opplyse om våre rettigheter og behov, og få et inntrykk av hvordan kunnskapen om blinde og svaksyntes situasjon er i den enkelte kommunene. Gjennomføringen av prosjektet har ikke vært mulig uten tilgang på leid transport med ledsager/sjåfør. Vi hadde møter med synskontakter og annet helsepersonell. Vi har fortalt om oss i andre lokale organisasjoners møter. Og vi har hatt egne medlemsmøter og hjemmebesøk hos medlemmer i den enkelte kommunene. Vi har tilegnet oss kunnskap om hvordan våre synshemmede har det i sitt lokalmiljø, oversatt brosjyre til samisk og fått kontakt med andre synshemmede og nye synshemmede. Prosjektet avsluttes, men videreføres gjennom deltagelse på messer, konferanser og lignende for å bli synliggjøre oss selv og vi vil også avholde våre egne styremøter i forskjellige kommuner for derved å møte synshemmede og andre lokalt. 3

4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/ Målsetting Historikk og bakgrunn. I et fylke som Finnmark, med spredt bosetting, lavt folketall i kommunene og lange avstander, har mange synshemmete store vanskeligheter med å opprettholde et aktivt og sosialt liv, på lik linje med funksjonsfriske. Noen av årsakene til dette er at synshemmede i mange tilfeller blir sosialt isolert med sin funksjonshemming og blir avhengige av andre mennesker, og at aktiviteter og tiltak blir tilrettelagt for dem. Livet består ofte av kontakt kun med de aller nærmeste, og mange ser på hverdagen som lite givende. De som er mest ressurssterke deltar gjerne på Blindeforbundets sentrale møter og aktiviteter i fylket, selv om det kan bety lange reiseavstander med kollektivtransport, mens mange andre er mindre resurssterke og for lite trygge på seg selv for å kunne delta på aktivitetene. Denne siste gruppen er stor, og mangler et brukbart tilbud i hverdagen. Mange tar kontakt og sier at de så gjerne skulle deltatt på våre aktiviteter, men at de ikke ser seg i stand til det. Årsakene som nevnes er redsel for å reise alene, behov for ledsager, helsemessige problemer, dårlig økonomi og et kollektivtilbud som ikke harmonerer med hvor og når man skal reise. Andre ting som nevnes er at synshemningen gjør det problematisk å benytte det eksisterende kollektivtilbudet. Tema/problemstilling. Alle disse menneskene har gått glipp av viktig kunnskap om andre i samme situasjon, kunnskap om rettigheter og plikter i forhold til trygde- og sosiale tjenester og annen viktig informasjon fra det offentlige. Samtidig er mange av kommunenes synskontakter overlesset med andre pålagte kommunale arbeidsoppgaver, slik at de ikke får gitt de synshemmede i kommunen den hjelpen de skulle hatt. Synskontaktene har ofte svært små stillingsprosenter. I flere av de små kommunene er de synshemmede miljøene små og består gjerne bare av 3-4 mennesker, og i mange tilfeller vet de ikke om hverandre heller. Vi opplever at mange 4

5 tror de er den eneste i kommunen med synshemming, for mange blir det da tungt å be om hjelp. På grunn av at Norges Blindeforbund ikke har lokale lag og foreninger i kommunene slik som mange andre interesseorganisasjoner, har dette vært en medvirkende grunn til at mange synshemmede ikke får den nødvendige kontakten med likesinnede. Samtidig vet vi at det er store mørketall blant registrerte synshemmede, mange sitter hjemme med synshemming uten at den er diagnostisert på noen måte. Målsetting og aktiviteter. Noen få har blitt, og blir fanget opp av hjelpeapparatet på en god måte, men mange faller utenfor systemet. Vi ville reise rundt i fylket og arrangere treff og møter for å treffe de synshemmede på hjemmebane. Vi ville gi synshemmede og pårørende god informasjon om hva slags rettigheter man har som borger i Norge når synet skaper problemer for en, samtidig ønsket vi å bidra til at synshemmingen mestres bedre. I tillegg ville vi møte kommunenes synskontakter for å informere om hva vi kan tilby av hjelp og bistand til synshemmede. Det var også ett mål å få registrert nye synshemmede i Finnmark. Vi antok at det ville være nødvendig å utarbeide noe lokalt brosjyremateriell i vanlig skrift, blindeskrift og på lyd. Vi mente at det ville være nødvendig å oversette noe av brosjyremateriellet til samisk. Planen var å søke Samisk Utviklingsfond/Sametinget om støtte til trykking, og i tillegg søke Samisk Utviklingsfond/Sametinget om støtte til oversettelse og trykking av brosjyremateriell om øyehelse og øyesykdommer. Målgruppe. Alle aldersgrupper av synshemmede i Finnmark var vår hovemålgruppe. I tillegg ville vi møte kommunehelsetjenestens synsrehabiliteringsmiljø, i hovedsak synskontaktene i de enkelte kommunene. 5

6 Finansiering og budsjett. På bakgrunn av budsjettet ble det søkt, og innvilget finansiering med totalt kr ,- fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Totalt budsjett (3 år) Opprinnelig Revidert Reiseutgifter Oppholdsutgifter Diettkostnader Møtekostnader Lønn prosjektleder Brosjyremateriell, trykking Brosjyremateriell, oversetting til Samisk Teknisk utstyr Administrative utgifter (porto, telefon osv) Sum utgifter

7 Kap 2. Prosjektgjennomføring/ Metode Praktisk gjennomføring og metode. 18 av 19 kommuner ble besøkt fra høsten 2009 til høsten I noen tilfeller ble det av praktiske grunner besøkt enkeltkommuner, og i andre tilfeller ble flere kommuner besøkt på samme prosjektreise. Besøkene ble gjennomført med innleid privat skyss og bruk av kollektivtransport. I forkant av hvert kommunebesøk ble det gjort avtaler om møter med synskontakten og andre i kommunehelsetjenesten. Det ble videre tatt personlig kontakt med alle medlemmer for invitasjon til lokale møter/sosiale treff. Det ble også gjort avtaler om hjemmebesøk til medlemmer som ikke kunne, eller ønsket å delta på de lokale møtene. I tilfeller der det lå til rette for det, ble det gjennomført åpne møter i pensjonistforeninger og andre organisasjoner. Samarbeidspartnere. Foruten prosjektleder Unni Salamonsen har følgende deltatt som samarbeidspartnere: Rehabiliteringskontakt Eva Sætaberget, har deltatt i hele gjennomføringen av prosjektet og har vært den fra Blindeforbundet som har hatt den rehabiliteringsfaglige delen i prosjektet. Per Jørgensen Gaup, samisktalende tillitsvalgt, har deltatt i de samiske kommunene. Thorgeir Os, fylkessekretær og opprinnelig prosjektleder, har bistått med en del praktisk gjennomføring og logistikk. Hege Igeland, fylkessekretær (vikar), har bistått med en del praktisk gjennomføring og logistikk. Kommunenes synskontakter har i tillegg til å være en del av målgruppen, også vært samarbeidspart og kontaktperson i de enkelte kommunene. Fylkeslagets styre har vært prosjektets styringsgruppe. Gjennomføring i forhold til opprinnelig plan. Prosjektet er i hovedsak gjennomført i henhold til opprinnelig plan, avvik er redegjort for i punktene Endringer av målsetting og Avbrudd og andre praktiske problemer. 7

8 Endringer av målsetting. En målsetting var å tilpasse kommunebesøkene til spesialisthelsetjenestens ambulering med øyeleger, slik at vi skulle kunne nå nye synshemmede. Dette var ikke mulig å gjennomføre på grunn av at det ikke lengre foregår noen slik ambulering. Det var planlagt å utarbeide noe lokalt brosjyremateriell. Dette gikk man bort fra, da brosjyremateriellet allerede er såpass mangfoldig og i stadig endring. Vi skulle søke Samisk Utviklingsfond/Sametinget om støtte til oversettelse og trykking av brosjyremateriell om øyehelse og øyesykdommer. Her valgte vi selv å oversette og trykke en samlebrosjyre om øyehelse til samisk. Brosjyra ble oversatt av Anders Sara. I ettertid vil man vurdere å søke om midler fra Samisk Utviklingsfond/Sametinget til videre oversetting og trykking av brosjyrer på samisk. På grunn av at vi ikke har noen lokallag tilknyttet Blindeforbundets fylkeslag i Finnmark, hadde vi et ønske om å få til en ordning med fast kontortid i enkelte kommuner der vi skulle være tilgjengelig for synshemmede, synskontakter og andre i disse kommunene. På nåværende tidspunkt innser vi at vi ikke har økonomiske eller menneskelige ressurser til å gjennomføre dette som en fast ordning. Avbrudd og andre praktiske problemer. På grunn av langvarig sykemelding hos den opprinnelige prosjektlederen og flytting blant sentrale samarbeidspartnere i fylkeslaget, måtte fremdriftsplanen for prosjektet forskyves fra 2008 til høsten Unni Salamonsen ble oppnevnt som ny prosjektleder i oktober

9 Kap 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektets resultater. Vi har med prosjektet nådd flere synshemmede enn vi ville gjort uten denne formen for oppsøkende virksomhet. Noen få nye synshemmede har vi fått registrert og innmeldt som medlemmer, men det kunne vært langt flere. Dialogen med synskontaktene i kommunene er blitt bedre og vi har fått opprettet personlig kontakt med flere av disse. Det negative er at vi møtte en noe passiv holdning hos noen synskontakter, men dette kan kanskje tilskrives manglende kunnskap hos dem og det at mange har en svært liten stillingsressurs til denne oppgaven. Måloppnåelse. Selv om vi ikke traff alle synshemmede i den enkelte kommune i Finnmark, fikk vi gitt tilbud om kontakt og informasjon til de aller fleste. Informasjonen fikk vi gitt både gruppevis og individuelt. Brosjyremateriellet ble utarbeidet som planlagt, men i mindre målestokk. Brosjyremateriellet skal vi arbeide videre med, og spesielt med samisk oversettelse av enkelte brosjyrer. Nytteverdien for prosjektgruppen, målgruppen og organisasjonen. Det har vært lærerikt for prosjektgruppen og organisasjonen å møte synshemmede i en annen situasjon og i sitt lokalmiljø enn det vi vanligvis gjør. For målgruppen synshemmede håper, og tror, vi det har vært nyttig å få den informasjon vi har gitt, og ikke minst at man har fått fokusert på at man ikke er alene selv om man bor i en liten kommune og ikke kjenner andre i samme situasjon. For de kommunale synskontaktene tror vi også at det har vært nyttig å få møte oss. De vet hvertfall at vi er der for å bistå dem i sitt arbeid lokalt for synshemmedes livsvilkår. Tilbakemeldingene vi har fått fra målgruppene er hvertfall positive, og det er ofte uttalt at "dette" visste vi ikke... 9

10 Erfaringer og ny kunnskap. I prosjektet har vi erfart at noen av de kommunale synskontaktene ikke har fått den opplæring som er nødvendig for å være trygge i sin jobb. Stillingsprosenten er for liten i forhold til den tid det tar å utføre en god nok jobb med å ivareta synshemmedes behov i forhold til habilitering/rehabilitering. Det er variererende kunnskap i hjemmetjenesten om hvordan man opptrer i forhold til en synshemmet. Det gjør begge parter usikre i forhold til hverandre. Dette merkes spesielt der det ofte er utskifting av personell og i ferier. Konsekvenser av det vi har erfart gjør at vi bl.a. vil legge styremøter til forskjellige kommuner, der vi da kan møte synshemmede og andre interesserte, og samtidig møte synskontakten og gjerne annet helsepersonell. Det er stor mangel på støttekontakter og tilgang på ledsagere, og da er det som regel familiemedlemmer som må stille opp. Dette oppleves av de synshemmede som at de er en byrde for familien, noe de ikke ønsker å være. Vi har i tillegg sett på tilgjengeligheten i de bygg vi har vært innom. Det er ikke tilrettelagt med ledelinjer, kontraster eller lys. Ansatte i offentlige bygg påpeker ofte manglende tilgjengelighet, og opplever dette daglig, uten at de får gehør for sine ideer og forslag til løsninger. Det har vært positivt å møte og utveksle erfaringer med medlemmer, andre organisasjoner og helsepersonell. Vi har de samme oppfatninger om hvor skoen trykker. Vi har fått bekreftet at det er mangel på kunnskap i omgivelsene om det å være blind eller synshemmet. Privatøkonomien til våre medlemmer tilsier at de ikke kan være så aktive i sosiale aktiviteter og foreningsliv som de ønsker. Reisekostnadene blir for store, og en bedre transporttjeneste (TT-ordning) er både et ønske og et krav. 10

11 Konsekvenser av frembrakte resultater. En av konsekvensene er at vi oftere må møte de synshemmede der de bor for å få gitt de det tilbudet de ønsker hos Norges Blindeforbund. En annen konsekvens er at vi må jobbe enda mer målrettet mot kommunenes synskontakter og øvrige helsetjeneste. Hvordan resultatene er/ skal benyttes. Resultatene i prosjektet benyttes i det daglige arbeidet med medlemsrettede tiltak og tilbud. Likemannsarbeidet er i en særstilling her, da det er likemenn som er best skikket til å fortelle andre synshemmede om hvordan en aktiv og positiv livssituasjon kan opprettholdes selv om synet har sviktet. Prosjektet har også gjort oss i bedre stand til å veilede de kommunale synskontaktene i deres arbeid for habilitering og rehabilitering av synshemmede. Prosjektets økonomiske resultater. Prosjektet er gjennomført i henhold til budsjett. Vi henviser til regnskapet. Overføringsverdi og hvordan skal resultatene gjøres kjent. Prosjektrapporten vil være tilgjengelig internt i organisasjonene. Vi vil gjerne tilby å holde foredrag om våre erfaringer med prosjektet både intern og eksternt. 11

12 Kap 4. Oppsummering/ Konklusjon/ Videre planer I forhold til bakgrunn, målsetting og plan for gjennomføring konkluderer vi med at vi i store trekk har kommet i mål etter en litt vanskelig start. Det aller meste av målsettingen er gjennomført. Kunnskapen og resultatene som er oppnådd underveis benyttes i det daglige arbeidet for å gjøre livet for synshemmede bedre. En del nye synshemmede er blitt fanget opp og gitt et lettere syn på livet. Synskontaktene har fått mye påfyll, både rent faglig og bedre innsyn og kunnskap om den synshemmedes hverdag. Fylkeslaget samarbeider i dag på en bedre måte med kommunehelsetjenesten gjennom synskontaktene. Norges Blindeforbund Finnmark vil ikke ha økonomi til å videreføre prosjektets ønske om fast kontortid i enkelte kommuner, men det vil bli foretatt sporadiske kommunebesøk i fremtiden, gjerne i kombinasjon med andre organisatoriske møter og arbeidsoppdrag. En vil i denne sammenheng ha stor nytte av den kunnskapen som er ervervet gjennom prosjektet. Prosjektet som sådan, med jevnlige rundreiser til kommunene og møter med kommunehelsetjeneste og synshemmede, legges ned. Vedlegg Oanehaccat guda dabalas calbmevigi birra - Kort om seks vanlige øyesykdommer oversatt til samisk. 12