OPPLAND SAU OG GEIT. Årsmelding.

Transkript

1 2011 OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding

2 Vi har det meste - rimelegare enn dei fleste Knarrhult`s Klippekrakk Varmgalvnisert klippekrakk. Krakken vippast enkelt opp til rett arbeidshøgde. Ein lyfter berre 25 % av vekta på dyret pga dei avrunda føtene. Drikkeutstyr for sjølvmontering Blå røyr - den store slageren. Vi har alt du treng for montering av drikkeutstyr til husdyr. Mange modellar drikkekar, stål- og plastrøyr, røyrdeler m.m. Framfallssele Framfallsselen med mange fordelar. Smokksystemet du kan tena pengar på! Komplette lammebarar med smokkane monterte oppe. Leverast med 5 eller 10 smokkar i str. 20 til 65 liter. Enkel Lammebar, lag din eigen lammebar med fleire smokkar på same behaldar. Lengde 35, 45 og 60 cm. Be om gratis katalogar! Klippeutstyr Stort utval av hengemaskiner, håndklippemaskiner, knivar og kammar. Råmjølkserstatning Reddar tusenvis av lam. A/S Nessemaskin, Nessane, 6899 Balestrand, Tlf

3 Kjære sau- og geithaldarar i Oppland Vi driv i same sporet. Det kan vera både positivt og negativt. Å driva i same sporet er ikkje vanleg i ei verd som er oppteken av ein ting: vekst i økonomien. Men å driva i same sporet kan òg tyda: Vi trur at det vi driv med er rett og ikkje minst tener samfunnet. Å vera bonde og gardbrukar har i fleire tiår vore eit yrke som færre og færre utøvar. Det har òg sneke seg inn ulike negative ytringar mot oss, da dette såkalla rike samfunnet vi lever i meiner dei kan kjøpa alt for pengar. Folk mistar grasrotkontakta, snur ryggen til oss og ser på oss som snyltarar. Dei har tydeleg ikkje fått med seg kva som eigentleg er verdiskaping. Den vestlege verda har snart berre kunstige midlar i verdipapir på børsen, og meklarar skummar fløyten av alt som kunne bli bra ved spekulative kjøp og sal av aksjar. Er dette verdiskaping? Nei, ver stolte småfebønder! Det vi driv med er verkeleg verdiskaping. Vi produserar det vi alle treng mest av alt: Mat. Vi lagar mat av gras, og det er naturen sjølv som har produsert mykje av graset. Vi leverer råstoff i form av kjøtt, mjølk, ull og skinn, som vert vidareforedla gjennom ulike industribedrifter. I tillegg er vi nøkkelen til at folk kan bu i distrikta ved at vi er storkjøparar av varer og tenester lokalt. Jordbruksoppgjeret vart nok eit i rekkja av mange der trenden og resultatet vart det same: Vi blir færre bønder grunna låg inntekt i høve til lønnsnivået elles i landet. Nokre av oss lever ved å auka produksjonen, medan dei fleste av oss lever av arbeid ved sida av. I følgje tal frå organisert beitebruk i Oppland har vi mista 36 yrkesbrør i fylket siste året, og mista til saman 461 yrkesbrør dei siste 10 åra. Vi har likevel auka tal søyer og lam siste året med 6000, medan vi har minka talet med til saman 5000 dei siste 10 åra. Det lover godt at vi har auka tal søyer og lam med dei siste 4 åra. Vi må òg vera glade for at medlemstalet i organisasjonen vår i Oppland har halde seg såpass godt oppe. I tillegg har nok fleire lokallaga eit betringspotensiale ved å verva nye hovudmedlemmar/hustandsmedlemmar. Eg har til tider vore kritisert for å bruka for mykje tid på freda rovvilt, men eg meiner at dette diverre er den største trusselen mot produksjonen vår. Vi kan driva med så mykje avl vi vil, vi kan vera så flinke vi kan og vi kan leggja all vår tid og kjærleik i yrket vårt, men det hjelper ingenting når det store rovviltangrepet kjem. Heime opplevde vi sjølve noko slik i sommar, og eg må vedgå at tida stod roleg da eg saman med SNO-kontakta gjekk frå kadaver til kadaver. Eg tenkte på at ein bjørn hadde gått gjennom flokken og vilkårleg 3

4 plukka ut dyr utan at eg var der og passa på dei. Eg tenkte på at somme leiarsøyer hadde stilt opp for flokken og ofra seg, og eg tenkte på koppsøya 3021, som aldri hadde tenkt at nokon kunne gjera ho noko vondt. Eg tenkte på alle morlause lamma, som var i ei for dei ukjent verd. Beitelaget vårt, som eg sjølv har brukt som eit eksempel på lag utan rovvilt, endra seg over natta. 5 av 11 medlemmar mista 28 søyer og 142 lam, medan dei andre 6 medlemmar tapte til saman 3 søyer og 8 lam, 3 av dei mista ingen dyr. Da er det lett å bevisa kven som hadde skulda skulle ein tru, men FM trekte likevel i erstatningsoppgjeret grunna manglande dokumentasjon. Kanskje skal vi snu på flisa og få FM til å bevisa om dyra døde av sjukdom ved neste korsveg. Det er alt ståket rundt som tærer på ein. Ein har gjort alt etter beste evne, ein har vore oppe natt og dag i lamminga og så kjem smellen like etter utmarksbeiteslepp. Ein får oppleva ein heil sommar med dårleg samvit, ein får ein ny smell i sankinga og er med andre ord avhengig av å vera sterk psykisk for å koma gjennom dette. Her er det viktig at vi står saman og tek vare på kvarandre. Eg prøver å driva eit aktivt fylkeslag. Dette krev òg at alle spelar på lag. Småfehaldet er som før sagt lite og sårbart. Alt medan eg er leiar i OSG skal dykk vita at alle uansett raseval i produksjonen, produksjon og kundetilhald er like mykje verd. Dersom du/dykk meiner noko anna må årsmøte gjera eit anna val. Tillitsvalde står ikkje i kø for å driva organisasjonen vår, og det er ikkje berre i Oppland det er slik. I håp om å få fleire ivrige kandidatar, vil styret på årsmøte fremja sak om utviding av representasjonen på årsmøtet for lokallaga. På same møtet vil styret førebu avslutninga av Radiobjølleprosjektet i Oppland ved å vidareføra dette og stifta ei ny avdeling under fylkeslaget: Oppland Radiobjøllelag. Eg meiner at OSG og ikkje minst medlemmene våre kjem styrka ut med dette i framtida. Eg vil takka organisasjonar og personar som i året har gjeve meg styrke til å halda på. Eg vil takka enkeltmedlemmar som ringer meg, eg vil takka gjetarhundmiljøet i Oppland og kadaverhundekvipasjane våre som er i fin utvikling, eg vil takka rovviltkontaktane som møter oss i vanskelege stunder, eg vil takka styret og sekretær for at eg har klart meg gjennom året, eg vil takka Rovviltnemnda i Oppland for tilliten dei syner oss, eg vil takka FM si landbruksavdeling og miljøvernavdeling for godt samarbeidet, eg vil takka fylkeslaga av OB og OBS for at vi står godt saman, eg vil takka for samarbeid og venskap til tillitsvalde over fylkesgrensene. Eg vil takka Marthe Lang-Ree for det ho har gjort for småfehaldet i Oppland gjennom arbeidet sitt hos FM og ønskja ho lykke til i ny jobb. Eg trur ingen føler seg forbigått da eg takkar Sidsel Røhnebæk spesielt for arbeidet ho gjer for oss. Til slutt vil eg takka alle jegerar i fylket, som har brukt både fritid og arbeidstid for å prøve og gjera kvardagen vår som beitebrukarar betre. Dykk skal vita at vi set pris på dykk, og at dykk gjer ein stor innsats for samfunnet. Godt nyttår til dykk alle! Sør-Fron 1. januar 2012, Pål Kjorstad, leiar 4

5 Årsmøte i Oppland Sau og Geit søndag 19. februar 2012 Møtested: Quality Hotel Strand, Gjøvik Møtestart søndag 19. februar 2012 kl Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Opprop 4. Behandle sak om økning i antall utsendinger fra lokallaga 17 i NSG sine lover for lands-, fylkes og lokallag 5. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen 6. Årsmelding for Revidert regnskap for Saker som styret og lokallaga vil ha behandla 9. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder til styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år i nummerrekkefølge e. Revisor for 1 år f. Valgnemnd iht gjeldende instruks g. Møteleder for årsmøtet i 2013 h. Fastsette godtgjørelser til tillitsvalgte, til leder og til rovviltansvarlig i Arbeidsoppgaver og budsjett Tid og sted for årsmøte Avslutning årsmøte 13. Årsmøtemiddag med utdeling av premier og utmerkelser holdes på kvelden lørdag 18. februar Beiteseminaret holdes fredag 17. og lørdag 18. februar Styret og sekretær i OSG Foto: Stubrud Forsidebilder: Willy Lunn med koppland i Brynstadengen på Biri ca Bildene av bukk og vær fra bildearkivet i OSG. 5

6 Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2011 Styret: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretær/kasserer: Regnskapsfører: Revisor: Pål Kjorstad, Sør Fron Håkon Gjelstad, Øystre Slidre (geiterepresentant) Alf B. Ouren, Biri Anna Ulmo, Sel Tobias Stubrud, Øyer (representant fra værring41-oppland) 1. Jann Erik Dalum, Lesja 2. Astrid Venås Sønstegård, Gausdal 3. Anne Ingeborg Terningen, Nordre Land Ken Lunn, Bøverbru Leif Arne Sandbekken, Eina Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet 2011 ble holdt på Quality Hotell & Resort Hafjell, Øyer lørdag 19. februar Leder i Øyer/Tretten Sau og Geit Tobias Stubrud ønsket vel møtt til Øyer og årsmøte. Tobias viste lysbilder og orienterte kort om bygda, landbruket og sau- og geiteholdet i Øyer. Stubrud avsluttet sin velkomst med å lese to historier fra eldre dager som på en god måte sa noe om det å vise stolthet og kjærlighet til bondeyrket. Leder Pål Kjorstad ønsket velkommen til årsmøtet og fagseminar og takket for åpning og hyggelig velkomst. Leder ønsket spesielt leder i NSG Ove Ommundsen velkommen til årsmøte i Oppland. I talen nevnte leder følgende hovedsaker: Jordbruksforhandlingene, radioaktivitet, et krevende år med rovdyrskader, radiobjølleprosjektet, utviklingen for geitholdet i fylket, avlsarbeidet i Oppland og ny plattform for hjemmesida. Leder takket for det gode samarbeidet og den gode støtten fylkeslaget har fått hos Fylkesmannen, fra en del lokallag, faglag og lokal landbruksforvaltning. Leders tale er lagt ut sammen med årsmøtereferatet på fylkeslagets hjemmeside. På årsmøtet møtte 38 stemmeberettigede utsendinger fra 31 lag. 2 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, og medlemmer av råd og utvalg. 2 av lagets æresmedlemmer og 6 inviterte gjester deltok også på møtet. Av saker som ble drøftet i årsmøtet og tilbakemeldinger kan nevnes: - Ny instruks for felles valgnemnd for Fylkeslaget og for værring 41 - Oppland - Rovdyrsituasjonen - Saker til høring i Positive tilbakemeldinger på innsatsen i rovviltarbeidet og for oppfølging av OSG sin hjemmeside. - Kompensasjon for nedfôring av radioaktivitet for sau og geit. - Tilskudd til lokallaga for innsamling av ull - Styret i fylkeslaget overtar oppgavene fagråd geit tidligere hadde - Arbeid for økt tilslutning til sauekontrollen - Ekstrakontingent rovvilt. - Arbeidsplan og budsjett for Leder Ove Ommundsen i NSG holdt et engasjerende foredrag under seminaret. Temaene var hvorfor NSG er viktig for småfeholderne, den nye landbruks- og matmeldinga og småfeholdets muligheter i åra som kommer. 6

7 Tilførselssjef Erling Skurdal i Nortura orienterte fra Nortura som markedsregulator og viktigheten for Nortura og sauenæringa med et tett og godt samarbeid. Avlssjef Thor Blicfeldt holdt foredrag der tema var sjukdom og holdbarhet på sau, og hvordan disse egenskapene ivaretas i avlsarbeidet. Videre informerte Blicfeldt fra NSG semin som fra 2011 er en avdeling under NSG. Festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser. 120 deltok på en trivelig festmiddag som ble ledet av Pål Kjorstad. 2 ble tildelt fylkeslagets diplom, det ble utdelt premie for beste avkomsgranska vær av norsk kvit sau og beste avkomsgranska vær av spelsau i 2010, premie for beste gjeterhund, samt NSG`s vervepremier. Fylkeslagets diplom ble tildelt Kjell Ivar Bergehagen, Lillehammer og Erik P. Borgen, Fåvang. Premie for beste avkomsgranska vær av norsk kvit sau ble tildelt Kjell Ivar Bergehagen og premie for beste spelvær ble tildelt Jo Kjorstad. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken. NSG`s vervepremie ble tildelt Anders Melbø, Hans Bernhard Jahren, Karl Ole Egge og Sigurd Krekke. Leder i Norsk Sau og Geit holdt tale under middagen. Året 2011 Oppland Sau og Geit hadde i medlemmer. Av disse var 24 æresmedlemmer, 125 husstandsmedlemmer og støttemedlemmer og 1043 hovedmedlemmer. Det er gledelig å konstatere at medlemstallet har holdt seg stabilt rundt 1200 medlemmer de siste åra. Styret har i 2011 hatt 9 styremøter, herav 3 telefonstyremøter. Styret har behandlet 75 saker. Seminaret 2011 ble holdt i tilknytning til årsmøtet i fylkeslaget og årsmøtet for værring 41 Oppland. Deltakelse på seminaret og årsmøtefesten på nivå med de siste åra. Av referatene fra styremøtene framkommer at radiobjelleprosjektet, rovviltarbeidet og planlegging av beiteseminaret 2012 har vært hovedsakene. Oppland Sau og Geit har som eier av radiobjelleprosjektet, sett på løsninger for å videreføre prosjektet ved å danne et radiobjellelag under fylkeslaget. Dette for å fortsette satsingen på et viktig tiltak for beitenæringa. Oppland Sau og Geit har fått uvurderlig økonomisk og faglig støtte av rovviltnemnda i region 3 Oppland og av Fylkesmannen. Uten slik nært samarbeid og støtte ville det ikke vært mulig for fylkeslaget å gjennomføre radiobjelleprosjektet. NM i saueklipping ble arrangert på Stav, Tretten lørdag 1. oktober. Øyer/Tretten Sau og Geit var arrangør og kan se tilbake på et vellykket arrangement med 400 innom i løpet av helga. Det ble nedlagt et stort dugnadsarbeid av lagets medlemmer og andre samarbeidspartnere lokalt i bygda og med Nortura som hovedsponsor. OSG v/leder har vært med i styringsgruppa for beitebruksprosjektet i Oppland. Prosjektet vil bli avsluttet i 2012 m/bl.a. beiteseminaret vårt, som blir støttet med midler fra prosjektet. Prosjektet har satt fokus på mange utfordringer i forhold til utmarksbeite med temaer som gjerding, beredskaplsløkker, ledegjerder, elektronisk overvåking, saltsteinsavlesere og radiobjeller og sist men ikke minst: tiltak og organisering av beitelaga, m/beitebruksplaner og beredskapsplaner. 55 beitelag i 21 kommuner har deltatt i prosjektet. En stor del av investeringsmidlene i prosjektet har gått til elektronisk overvåking i form av 7

8 saltsteinsavlesere, radiobjeller og lammenoder. Saltsteinsavleserene blir overdratt til beitelaga mens radiobjellene har gått inn i radiobjølleprosjektet. Utplassering og bruk av saltsteinsavleserene: Beitelag, kommune Antall 2009 Antall 2010 Antall 2011 Fåvang Gjeterlag, Ringebu Bødal/Olstad Beitelag, Trevatn Beitelag, Søndre Lunner/Jevnaker Beitelag Ytterroa Beitelag Totalt ant. avlesere i For mere info, se hjemmesida på Av saker styret har behandlet/arbeidet med kan nevnes: - Innspill til jordbruksforhandlingene - Regionmøter i samarbeid med Fylkesmannen i januar Instruks for valgnemnda i Oppland Sau og Geit - Arbeidsplan og budsjett for Bokettersyn på merverdiavgift fra Skatt Øst - Forslag på kandidater til råd, nemnder og utvalg (RNU) i NSG - Tilskudd for ullinnsamling til lokallaga - Oppfølging av radiobjelleprosjektet med tildeling av bjeller og oppfølging - Høringssak: Forvaltningsplan for rovvilt region 3 - Informasjon og oppfølging av saker vedrørende avlsarbeid på sau - Fylkeslagets arbeidsoppgaver og roller - Rammevilkår for småfeholdet som oppfølgingssak etter jordbruksforhandlingene - Deltagelse og støtte til fagdag geit i Vågå - Deltagelse på geitedagen i Troms - Deltagelse på møtene i Rovviltnemnda og rovviltseminar - Oppfølging av rovviltsaker - Møter med beitebruksprosjektet i Oppland - Tiltak for å styrke oppslutning om sauekontrollen - Redigering av hjemmesida og kurs i bruk av ny plattform - Deltagelse på årsmøte i Oppland Bondelag og årsmøte i Oppland Bonde- og småbrukerlag - Deltagelse på rovviltpolitiske debattmøter i fylket med politikere - Forberedelse av beiteseminaret i samarbeid med beitebruksprosjektet - Møte med Nortura som var fellesarrangement med Hedmark Sau og Geit - Høringssak: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - Prosjekt Friskere Geiter, geitemelkanvendelsen, høringssaker geit - Forberedelse av årsmøte 2012 og regionmøter i januar Ulik praksis med tildeling av støler i statsalmenninger - Deltagelse på representantskapsmøter i NSG - Deltagelse på felles styremøte for lokallaga i Nord Gudbrandsdal - Rundskriv til medlemmene i OSG i oktober og november - Rundskriv til lokallaga i desember - Forslag om økt representasjon fra lokallaga i årsmøte i OSG - Medlemstur til Skottland i samarbeid med Hedmark sommeren

9 Faglig aktivitet geit Fagdag geit ble avholdt på Vågå hotell den 8. Juni Første tema var: Bygninger til geit nybygg/ombygging av fjøs. Tidligere geitebonde Ola Søgnesand ledet oss gjennom dette tema. Han leder prosjektet geit i vekst og har vært innblandet i ca. 170 nybygg/ombygninger til geit. Har du noe slik i tankene, så er han den rette å ta kontakt med. Neste tema var mjølkemaskin og funksjonstest på geit. Fagrådgiver Odd Jarle Fiskvik i Tine tok seg av dette og besvarte spørsmål. Etter lunsj reiste vi på gardsbesøk til Steinar Håkenstad og Randi Flåten. De har sanert besetningen, bygd om fjøset og investert i ny mjølkestall fra DeLaval med avtagere og mjølkemåler. Her ble vi godt mottatt i et fint fjøs med friske og livlige dyr. Oppmøte var veldig godt. Ola Søgnesand ble overasket og sa at han ikke ante at det var så mange geitebønder i Øst. Geitedagene 2011 var i Tromsø august Som vanlig var det et sterkt faglig program med mange deltagere. Også glimrende sosialt og en god anledning til å treffe og dele erfaringer med andre geitebønder. Smaksverkstedet på fredag var populært. Hovedtema på geitedagene var bygninger og produkter av geit. I 2012 er geitedagene i Sør. De som har mulighet bør absolutt prioritere dette. Avl Det er totalt 6 avlsbesetninger av 40 melkegeitesetninger (i geitekontrollen) i Oppland. Disse besetningene satte til sammen inn 12 ungbukker til gransking i besetninger (6 avlsbesetninger og 4 bruksbesetninger) kåra totalt 44 bukker. Ingen bukker fra Oppland ble tatt inn til semin i Seminsalget i Norge har sunket fra 2700 doser i 2010, mot 2400 doser i Det er på dette nivået seminsalget har ligget på de siste årene. Arkivbilde Tine. 9

10 Utvikling i medlemstall og antall årsmøteutsendinger fra lokallaga Lokallag/ Herav Herav Årsmøte medlemmer hust/st. æres- utsendinger medl medl 2012 Lesja (3)* Dovre (2) Skjåk (2) Lom (2) Vågå (3) Sel Heidal Nord Fron (3) Sør Fron (3) Ringebu (2) Fåvang (3) Øyer/Tretten (2) Gausdal (4) Fåberg (3) Biri (2) Snertingdal Vardal Østre Toten Toten III (2) Kolbu (2) Vestre Toten (2) Hadeland (3) Søndre Land (2) Nordre Land (2) Etnedal Sør Aurdal Nord Aurdal (2) Vestre Slidre Øystre Slidre (2) Øye Austvang Vang Sum (62) (x)*= årsmøteutsendinger iht styrets forslag om en utsending per pågebynt 25 medlemmer. 10

11 Tillitsvalgte i styret, råd og utvalg i Oppland Sau og Geit i 2011 Styret: Navn: Telefon e-postadresse: Leder: Pål Kjorstad pkjorstad@ventelo.net Nestleder: Håkon Gjelstad (geitrepr.) hgjelsta@bbnett.no Styremedl: Alf B. Ouren al-bernh@online.no Styremedl: Anna Ulmo knuoli@online.no Styremedl: Tobias Stubrud tobst@online.no 1. vara: Jann Erik Dalum vara: Astrid Venås Sønstegård olafsons@bbnett.no 3. vara: Anne Ingeborg Terningen anne.terningen@online.no Sekretær: Ken Lunn ken.lunn@tine.no Valgnemda: Leder: Anders Svare, 2680 Vågå vara: Ola Masseng Sylte, Vinstra Medlem: Odd Steinar Granheim,2635 Tretten vara: Mathias Snilsberg, Eina Medlem: Anita Schjøll, 2850 Lena vara: Arne Hellerud, Snertingdal Medlem: Ole Steinde, 2940 Heggenes vara: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Værringen Oppland: Leder: Tobias Stubrud, 2636 Øyer vara: Gudmund Skotte Nestelder: Kjell Ivar Bergehagen, 2618 Lillehammer vara: Pål Kjorstad Medlem: Hans Petter Vaberg, 2680 Vågå vara: Simen Borgedal Medlem: Lars Olav Leirdal, 2847 Kolbu vara: Ole Arne Øyhus Sekretær: Terje Bakken, 2870 Dokka Medlemmer i representantskapet i NSG: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Kontrollutvalget i NSG: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Vår i saueflokken til Tobias. Foto: Tobias Stubrud 11

12 Lokallagssledere i Oppland 2011 Lag: Leder: Adresse: Telefon e-postadresse Lesja Jan Erik Dalum 2665 Lesja jann-erik.dalum@ lesja.kommune.no Dovre Lill Ingunn Killi 2660 Dombås lillingunkilli@hotmail.com Sel Ingebreth D. Sandbu 2670 Otta ingebreth.sandbu@online.no Heidal Frans Fuchs 2677 Nedre Heidal frans.fuchs@fjellnett.no Skjåk Susanne Ramstad Brenna 2693 Nordberg susanne.brenna@ skjaak.kommune.no Lom Guttorm G. Myren 2687 Bøverdalen gutmyren@bbnett.no Vågå Anders Svare 2680 Vågå anders.svare@hotmail.com Nord Fron Anne Kari Veikleenget 2640 Vinstra rt-m@online.no Sør Fron Lars Ole Auglestad 2647 Sør Fron l-augle@online.no Ringebu Jostein Rudi 2630 Ringebu jostein@timotei.no Fåvang Sigurd Krekke 2634 Fåvang sigurh@online.no Øyer/Tretten Tobias Stubrud 2636 Øyer tobst@online.no Gausdal Berit Leine Kaltoft 2656 Follebu kaltoft@online.no Fåberg Hans Bernhard Jahren 2625 Fåberg bejahren@online.no Biri Andreas Karlstad 2837 Biristrand nkedvard@online.no Snertingdal Arne Hellerud 2838 Snertingdal ar-hell2@online.no Vardal Ingunn Iren Tønnesen 2822 Bybrua ingunniren@hotmail.com Ø.Toten Kjetil Fangan 2848 Skreia kfangan@yahoo.com Toten III Siv Audhild Nøkleby 2850 Lena so-noekl@online.no Kolbu Anita Schjøll 2850 Lena anitaschjoll@hotmail.com V.Toten Johannes Hubred 2846 Bøverbru ginahh@hotmail.com Hadeland Karl Ole Egge 2760 Brandbu k.o.egge@epost.no S.Land Arnfinn Narum 2860 Hov arnnarum@online.no N.Land Hans Erling Ringvold 2881 Aust Torpa hanserlingringvold@ hotmail.com Etnedal Jon Olav Espeliødegård 2890 Etnedal joespeli@online.no N.Aurdal Ragnhild Mobæk 2920 Leira macragnhild@hotmail.com S.Aurdal Syver Nerødegård 2930 Bagn snerodeg@bbnett.no V.Slidre Anne Sofie Lokreim Hålien 2967 Lomen lohaal@online.no Ø.Slidre Arnfinn Beito 2950 Skammestein Øye Rolf Marken 2977 Øye rolf.marken@c2i.net Austvang Andris Kongslien 2973 Ryfoss kongla@hotmail.com Vang Frank Tommy Jacobsen 2975 Vang i Valdres oygardenhytte@yahoo.no 12

13 Moro med vår. Foto: Tobias Stubrud Godt med en liten hvil. Foto: Tobias Stubrud 13

14 Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2011 Fylkeslaget Inntekter Sponsorer/annonser Kontingenter Ekstrakont rovdyr Salg av div. produkter m.m Tilskudd Beitebruksprosjekt Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Fagdag/rundskriv m.m Sekretærtjeneste Kadaverprosjekt Godtgj. Leder Godtgj. Tillitsvalgte og annen lønn Godtgj. Rovviltarbeid Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding/annonser Støtte årsmøteutsendinger Årsmøte Styremøter/medlemsmøter og kurs Porto Reisekostnader Premier, gaver m.m Andre kostnader Sum utgifter Resultat

15 Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2011 Radiobjelleprosjektet Inntekter Tilskudd Radiobjelleprosjekt Leieinntekt Radiobjeller Sum inntekter Utgifter Sekretærtjeneste Radiobjelleprosj; Utstyr m.m Godtgj. Radiobjelleprosjektet Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding/annonser Årsmøte Styremøter/medlemsmøter og kurs Porto Reisekostnader Sum utgifter Resultat Her er det trygt. Åmbuseth Sæter i Leppdalen beitelag SA. Foto: Anne Terningen. 15

16 Oppland Sau og Geit Balanse 2011 Fylkeslaget inkl. Radiobjelleprosjektet Eiendeler Kundefordringer Tilgode fra Værringen Kortsiktige fordringer Moms til gode Bankkonto fylkeslaget Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. Desember Levrandørgjeld -650 Skattetrekk Skyldig arb.g.avgift Gjeld til Værringen Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Pål Kjorstad (leder) Håkon Gjelstad (nestleder) Anna Ulmo.... Tobias Stubrud Alf B. Ouren Ken S. Lunn (sekr.) 16

17 17

18 Småfehold i Oppland i Sauehold i Oppland Oppland er et stort sauefylke, og har nest etter Rogaland flest sauer totalt. Pr var det på landsbasis vel voksne søyer og lam og om lag produsenter. På landsbasis er både sauetallet og antall produsenter noe lavere enn i 2010, mens sauetallet i Oppland er svakt voksende. Rundt 12 % av sauen hører hjemme i Oppland, og vel 9 % av landets saueprodusenter er opplendinger. Det blir stadig blir færre saueprodusenter også i Oppland. Per var det i fylket vårt 1304 produsenter mot 1340 produsenter og 1376 produsenter Derimot er sauetallet noe økende. Per var sau i Oppland mot sau og sau Besetningsstørrelsen i Oppland øker. I 2011 var det 60,8 vinterfora sau eldre enn 1 år per besetning. I 2010 var snittet 58,2 og i ,5 v.f.sau/besetning. Fylket er landets 4. største i forhold til antall produsenter, etter Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Tabellen nedenfor viser at det er noe økende sauetall i Rogaland og Oppland, mens de andre fylkene har nedgang i dyretallet. Store sauefylker i Norge. Alle tall er hentet fra SLF produksjonstilskudd per Antall søyer og lam per (SLF) Antall søyer og lam per (SLF) Antall søyer og lam på utmarksbeite per Antall produsenter med sau per Antall produsenter med sau på utmarksbeite per Rogaland * Oppland Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hedmark Nord-Trøndelag En del av sauen fra Rogaland beiter på utmark i Agder-fylkene. I tillegg en stor andel som ikke er på utmarksbeite. 2. Organisert beitebruk(obb) Antall og andel av produsenter som er med i beitelag, er stabil. 96 % av saueprodusentene som har sau på utmarksbeite, er medlem i et organisert beitelag, og disse har 97 % av all sau som beiter i utmarka. Beitelaga er svært viktige organisasjonsenheter for sauenæringa i Oppland. Fylket har nå 110 beitelag med sau, et mindre enn i Murudal sausankelag i Sel har slått seg sammen med Stuttgongkampen beitelag i Vågå. Espedalen Bygdealmenning i Nord-Fron slipper i år bare storfe. I Nord-Aurdal er Ulnes og Svennes beitelag godkjent som nytt beitelag produsenter er medlem i et organisert beitelag mot 1184 i Beitelagene mottar tilskott gjennom regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP). 18

19 Region Antall sauer og lam sleppt 2010 Antall sauer og lam sleppt 2011 Endring sauetall Andel fylkets sauetall 2011 Antall beitelag 2011 Antall produsenter 2010 Antall produsenter 2011 Nord-Gudbrandsdal ,7 % 25 % Midt-Gudbrandsdal ,1 % 23 % Lillehammerregionen ,1 % 15 % Valdres ,5 % 14 % Gjøvik/Landregionen ,7 % 18 % Hadeland ,8 % 5 % Oppland ,5 % 100 % Økningen i Valdres skyldes blant annet et nytt beitelag med 1168 dyr og 10 medlemmer. 3. Utviklingstrekk småfehold i Oppland Tabellen nedenfor viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellinger pr ved søknad om produksjonstillegg og tellinger pr for sau og lam på utmarksbeite. År Tal bruk med sau per Vinterfôra sau Sau og lam på utmarks-beite per Tal bruk med geit Geit over 9 mnd * ** ** * Nedgangen i tall v.f. sau fra 2003 til 2004 i tabellen under skyldes en endring i tilskuddssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som egen gruppe. Det er ikke regnet med her selv om en stor del av diesse er årets påsett. ** Tallet gjelder mjølkegeit og inkluderer ikke ammegeit som har økt de siste åra. 19

20 4. Registrering av tap på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk Gjennomsnittlig tapsprosent for Oppland i 2011 er 5,48 %. Dette er en økning fra 2010 hvor snittet var 5,16 % og fra 2009 hvor snittet var 4,97 %. Landsgjennomsnitt er 6,79 %. I 2011 var tapet av søyer i gjennomsnitt 3,15 % og tapet av lam 6,82 % Landets største tapsprosenter registrert gjennom OBB har fortsatt Nord-Trøndelag med 10,56 % (10, 58 % i 2010) for søyer og lam. Deretter følger Nordland med 10,43 %, Hedmark med 9,29 % og Møre og Romsdal med 8,42 %. Kommuneoversikt - største og minste tap registrert gjennom OBB2011 Kommuner med Taps % Antall dyr Taps % Antall dyr Kommentar de største tap i tapt på utmarksbeite tapt på utmarksbeite Skjåk 8, , % økning 2 Dovre 7, , Lesja 7, , % økning 4 Sør-Aurdal 7, , Lunner/Jevnaker 6, , Sør-Fron 6, , % økning 7 Søndre Land 6, , Nord-Fron 6, , % økning 9 Lom 5, , Gausdal 5, , Øystre Slidre 5, , % økning 12 Sel 5, , Nordre Land 5, , Gran 5, , Vang 5, , % økning 16 Øyer 5, , % reduksjon 17 Østre Toten 4, , % reduksjon 18 Ringebu 4, , % reduksjon 19 Gjøvik 4, , % økning 20 Nord-Aurdal 3, , Etnedal 3, , Lillehammer 3, , % reduksjon 23 Vågå 2, , Vestre Toten 2, , % reduksjon 25 Vestre Slidre 1, , % reduksjon Sum 5, , % økning Skjåk har årets største tapsprosent på 8,25 % etter utmarksbeitesesongen, etterfulgt av Dovre og Lesja på henholdsvis 7,96 % og 7,94 %. Det er flere kommuner med betydelig økning av tap på utmarksbeite som Øystre Slidre, Sør-Fron og Nord-Fron. Vestre Slidre er fortsatt kommunen med det laveste tapstallet, nå 1,52 % som er en reduksjon fra 2010 hvor tapsprosenten var 2,23 %. Vestre Toten og Vågå har også lave tap på utmarksbeite. Lavest tap har Rogaland med 3,81 %, etterfulgt av Hordaland 4,14 % og Buskerud 4,62 % og Oppland 5,48 %. Statistikk bygger på gjennomsnittstall. Det kan være stor variasjon på tapstall mellom beitelag i en kommune og mellom besetninger i samme beitelag. Tap av 20

21 dyr på beite har mange årsaker. Fredet rovvilt er en viktig årsak i tillegg til ulykker, sjukdom, trafikk, løshunder og annet. 5. Radioaktivitet Oppland er fortsatt fylket hvor flest besetninger er underlagt radioaktivitetsovervåking. I 2011 ble 185 besetninger fra 11 kommuner målt, og 78 besetninger ble pålagt nedforing fra 1 til 6 uker. Dette er en reduksjon i antall målte besetninger og pålagte restriksjoner. I 2010 ble 220 besetninger målt, og 138 besetninger pålagt nedforing. Det blir som tidligere, etter søknad, gitt kompensasjon for kostnader ved målinger og erstatning for nedforingskostnader mv. som følge av radioaktivitet, samt erstatning for sau krepert eller nødslakta i nedforingsperioden. Radioaktivitetsovervåking i Oppland sommer 2011 Kommune Antall besetninger med måling av dyr Antall besetninger som ble pålagt nedforing Dovre Lesja Vågå 20 8 Nord-Fron Sel 15 7 Ringebu 18 3 Sør-Aurdal 9 1 Nord-Aurdal 7 1 Vestre Slidre 15 6 Øystre Slidre Vang 16 2 Sum Geitehold i Oppland Per var det 42 geiteprodusenter med 3788 mjølkegeiter og 70 produsenter med 746 ammegeiter. Per var det 41 geiteprodusenter med 3606 mjølkegeiter og 61 produsenter med 672 ammegeiter for spesialisert kjøttproduksjon over 9 mnd. Med andre ord en økning i dyretallet etter flere år med nedgang. Nedgangen i antall produsenter er stoppet opp. Oppland er landets 3. største geitefylke. Flest geiter har Troms med 9320 mjølkegeiter og 99 produsenter, deretter Sogn og Fjordane med 57 produsenter og5513 mjølkegeiter. Hordaland har 2390 mjølkegeiter og 31produsenter. Ammegeiter kommer i tillegg. Alle de store geitefylkene har nedgang i dyretall, bortsett fra Oppland med svak økning. På landsbasis var det produsenter med mjølkegeit over 9 mnd og 687 produsenter med 6093 ammegeiter over 9 mnd. Tilsvarende tall fra var 414 produsenter med mjølkegeit over 9 mnd og 684 produsenter med ammegeiter over 9 mnd. Antall dyr pr geitebesetning øker jevnt. I Oppland var det i geiter over 9 mnd per besetning og i mjølkegeiter over 9 mnd per besetning. Antall ammegeiter pr. besetning er 11. I Oppland er det levert liter geitemjølk i Det er en liten økning i forhold til fjoråret. 21

22 Tabell over geitemelk levert til Tine i løpet av 2011 Gudbrandsdal Valdres Fylket 2011 Fylket 2010 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum år (Opplysninger frå Tine v/fagsjef Ken Lunn) 7. Sjukdommer v/idar H. Aalmen, seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet Ingen småfesetninger i Oppland er ved årsskiftet 2011/12 båndlagt pga. påvisning av/mistanke om smittsomme dyresjukdommer. Den siste besetningen som var båndlagt pga. klauvsjukdommen fôtråte ble friskmeldt i mai Geit på beite i Grimsdalen. Foto: Sidsel Røhnebæk 22

23 TALL FOR ORGANISERT BEITEBRUK TALL BRUK MED VINTERFORA SAU PR Ant.lag Ant. Medl. Antall sleppte dyr Taps% Prodtilskudd per med sau med sau Sau Lam Sau+lam Besetn.str i snitt Sau Lam Sau+lam Vinterf. sau Bruk med v.f. /sau Lesja ,3 2,69 10,93 7, Dovre ,8 2,82 10,86 7, Skjåk ,3 2,17 11,78 8, Lom ,4 2,88 7,78 5, Vågå ,0 1,65 3,52 2, Sel ,8 3,39 6,75 5, Nord-Fron ,2 2,43 8,06 6, Sør-Fron ,0 4,72 7,78 6, Ringebu ,1 3,54 5,21 4, Øyer ,9 3,21 5,99 5, Gausdal ,8 3,85 7,01 5, Lillehammer ,6 2,41 3,50 3, Gjøvik ,0 2,95 5,48 4, Østre Toten ,0 3,31 5,73 4, Vestre Toten ,5 2,40 3,13 2, Jevnaker ,0 0,00 0,00 0, Lunner ,7 3,94 8,38 6, Gran ,7 3,48 6,52 5, Søndre Land ,5 2,71 8,58 6, Nordre land ,2 3,02 6,90 5, Etnedal ,0 2,15 4,85 3, Sør-Aurdal ,8 4,84 9,35 7, Nord-Aurdal ,6 2,26 4,98 3, Øystre Slidre ,3 4,52 6,53 5, Vestre Slidre ,4 1,05 1,77 1, Vang ,0 3,67 6,30 5, Fylket ,3 3,46 6,81 5, Fylket ,1 3,21 6,26 5, Fylket ,8 3,11 6,02 4, Fylket ,1 3,17 6,14 5,

24 Beitelag og beitelagsledere i Oppland Komnr. Navn Formann Postnr. Tlf.nr. Epost 501 Fåberg vestside beitelag Magne Gutsveen mgutsvee@bbnett.no 501 Fåberg vestside beitelag v/terje Holen terjhole@bbnett.no 502 Biri sausankelag BA v/andreas Karlstad nkedvard@online.no 502 Brattåsen sausankelag BA v/lars Ligaarden larliga@online.no 502 Klomsteinroa beitelag BA v/petter Nordlunde p-nordlu@online.no 502 Redalen beitelag v/knut-ivar Onsrud Snertingdal beitelag BA v/sigbjørn Haug sigbjorn@samregnskap.no 502 Vardal beitelag v/ingun Iren Tønnesen kmaehlu@online.no 502 Ytterroa beitelag BA v/steinar Lyshaug steinar.lyshaug@ejakt.org 511 Bergsgrenda sankelag v/bernhard Svendsgard langlykkja@c2i.net 511 Dovre Vestside beitelag Knut Egil Rykhus hans.magne.killi@hotmail.com 511 Einbuggdalen sankarlag v/gunnar Holum guholu@online.no 511 Hardbakken beitelag BA v/bjørn Idar Selsjord bjorn.idar@lesja.no 511 Jetta sankelag v/stein M. Storlien steinstorlien@hotmail.com 511 Organisasjonen Grimsdalen v/thor M. Lindsø t-mo-lin@online.no 511 Skogseter sankelag BA v/torbjørn Elvestad randi.ulheim@online.no 512 Heimfjellet beitelag BA v/jo Mosenden jo.mosenden@hotmail.no 512 Jora beitelag BA v/birger Brækken Lesjaskog beitelag BA v/erik Bakken erik.bakken@fjellnett.no 512 Lordalen beitelag BA v/ola Arne Hareland ola@lesja.net 512 Reindøl beitelag BA v/pål Terje Haakenstad kselsjor@online.no 512 Sørhella beitelag BA Jon Håvard Hågå j.h.haag@online.no 512 Vestsida beitelag BA v/øyvind Lien oeo@online.no 512 Vigga Vest beitelag Ba v/ Sigurd Avdem sigurd@avdem.no 513 Breheimen beitelag v/per Øyvind Ørjasæter korjaset@bbnett.no 513 Bråtå Beitelag v/rune Plassen Framruste, Hondsrøve, Glitne sanv/hans Steinar Gjerdet erling.dagsgard@skjaak.kommune.no 513 Skjåk Beite- og sankelag v/susanne Ramstad Brenna susanne.brenna@skjåk.kommune.no 514 Lom beitelag v/terje Marstein Lomseggen beitelag SA v/oluf Kvålshagen erling.dagsgard@skjaak.kommune.no 514 Storådalen beitelag v/jon Sjurgard Veodalen beitelag v/silke Hansen hansen.silke@gmail.com 514 Vårdalen beitelag v/arne Bjørgen kleppdalen@live.no 515 Baksida beitelag BA v/erik Ødegård eoed2@online.no 515 Besstrondfjellet/Leirungsdalen be v/jo Øien n-ophaug@online.no 515 Hindfly og Fugelhø BA v/per Sveahaugen ysveahau@online.no 515 Nordherad beitelag BA v/sverre Blankenborg Russdalen beitelag BA V/Hans Petter Vaberg hpvaberg@c2i.net 515 Sallia beitelag BA v/jo Kåre Bakke Skogbygda-Jettlia Sankelag BA v/steinar Håkenstad sohaaken@online.no 515 Skårvangen beitelag BA V/Arne Ivar Blankenborg Stuttgongkampen beitelag BA V/Mathias Snerle isnerl@online.no 515 Tessanden beitelag V/Aase Odnes Breistulen beitelag BA v/erling M. Vaterland emvaterland@yahoo.no 516 Espedalen bygdealmenning v/ole Petter Kleiven arne@fron-rk.no 516 Hattdalseter beitelag BA v/tove Dahlen ardahlen@bbnett.no 516 Kvam Vestside beitelag BA v/rønnaug Berget Kvam Østside beitelag BA v/jonny Mathiesen jonn-ma@online.no 516 Kvikne og Sorperoa beitelag v/ola Massing Sylte ola.sylte@tine.no 516 Leinbakken beitelag BA v/anders D. Fortun anders@leinemerino.no 516 Rustkjølen beitelag BA v/anne Kari Veikleenget rt-m@online.no 516 Skåbu beitelag BA v/svein Arne Sæther svarse@online.no 516 Storhøliseter beitelag BA v/iver Ottar Veslum o-vesum@online.no 516 Sødorp beitelag BA v/bredo Hvattum Sødorp og Kvam hestavlslag v/morten Sandbakken postsulseter.no 517 Bu-Veggum beitelag BA v/jan Erik Sørensen Høgseter beitelag BA v/svein Bakken Høvringen sankelag BA v/henry O. Nystuen h.nystuen@kl-offshore.no 517 Kringseterfjellet beitelag v/hans Roger Solhjem solhjem@fjellnett.no 517 Murudal sausankelag v/inge Hansen ihanse3@online.no 517 Mysuseter -Kampen beitelag v/anna Ulmo knuoli@online.no 517 Sjolia sausankelag v/jan Egil Steinfinsbø steinfinsbo@hotmail.com 517 Åsen sankelag v/kjell E.Haugstulen kj-haugs@online.no 519 Børkdalsfjellet sausankelag v/gudbrand Stokke Gjerdseter & Vallen beitelag v/stig Skurdal Grytting post@grytting.com 24

25 Komnr. Navn Formann Postnr. Tlf.nr. Epost 519 Vestkjølen beitelag v/konrad Trettengen Østkjølen og vuludalen beitelag v/jan P. Stebergløkken Brekkom fellesdrift v/arne Syverrud Fåvang gjeterlag v/ola Nordrum Ola Nordrum 520 Ramshytta gjeterlag v/kjell Flatmoen Vekkom saugjeterlag v/tor Ivar Wålen Vestsida beitelag, Fåvang v/anton Myhrmoen Tretten Vestside saubeitelag v/trond Buhaug Øyer beite- og gjeterlag v/ingunn Karlsen Benna beitelag BA V/Jan Bjørner Ekerhaugen Bødal - Olstad Vest beitelag v/ Bjørn Resset bjorress@bbnett.no 522 Bødalkjølen sausankelag v/helge Johannes Nordlien helgejn@online.no 522 Svatsum og Espedalen beitelag v/geir Ingar Paulsrud gipaulsrud@hotmail.com 522 Gausdal Fellesdrift v/tor Egil Klufthaugen terklufth@online.no 522 Olstad Beitelag v/simen Aulstad simen.aulstad@bbnett.no 522 Stølan sausankelag v/ Ivar Lauritsen iva-lau@online.no 522 Svarthaugen sausankelag BA v/elias Bergseth elibergs@bbnett.no 522 Ø.Gausdal beitelag BA V/Bjørn E. Reistad er-reist@online.no 528 Kolbu saubeitelag BA v/helge Bjerkehagen anitascholl@hotmail.com 528 Kolbu storfesankelag v/johannes Leirdal aase.mai@hotmail.com 528 Toten III saubeitelag BA v/siv A. Nøkleby Si-noekl@online.no 528 Østre Toten beitelag lodd nr. 3 v/terje Snoen livsnoen@hotmail.com 528 Østre Toten saubeitelag v/kjetil Fangan kfangan@yahoo.com 529 Vestre Toten sausankerlag v/espen Lundgaard Lunner beitelag BA v/morten Haga morten_haga@hotmail.com 533 Lunner/Jevnaker saubeitelag BA v/geir Midtmoen geirm@hapro.no 533 Nordmarka beitelag v/trond Henriksen trhenri3@online.no 534 Gran beitelag v/lars Koller gudbrand.johannessen@gran.kommune.no 536 Bergegarda beitelag v/sevald Forberg Gran saubeitelag BA v/terje Myrvold gudbrand.johannessen@gran.kommune.no 536 Landåsbygda Beitelag BA v/odd Espen Aashaug odaashau@bbnett.no 536 Lausgarda beite/sankelag v/arnfinn Narum Trevatn beitelag v/paul Øksne pauloek@frisurf.no 538 Akershus Dølhestlag V/Liv Haug 1408 liv.haug@hotmail.com 538 Aust-Torpaåsen sausankelag v/arvid Bakken arbakk2@c2i.net 538 Dal- og Granvang sausankelag v/odd Harald Bergli ohbergli@hotmail.com 538 Fredstadmarka sausankelag v/jarle Chr. Gjerdalen fredstadgaard@online.no 538 Leppdalen Beitelag v/anne Terningen anne.terningen@online.no 538 Nordsinni Østås sausankelag v/bjarne Bjørkebakke, bjorkeba@tele2.no 538 Vest-Torpa sausankelag v/roger Åsheim jegerbo@halden.net 538 Veståsen Beitelag BA v/norodd Øibakken olaf.saethre@nordre-land.kommune.no 538 Østsinniåsen Utmarksbeitelag Nils Ingar Bakken Øverbygda sankelag v/åsmund Strømsjordet Hedalen sankelag BA v/kjell Berg kjellber@bbnett.no 540 Vestre Bagn sausankelag BA Ole Arne Øyhus oleoyhus@bbnett.no 540 Østre Bagn sausankelag v/ole E. Bangsjordet Etnedal beitelag v/jon Olav Espeliødegård Skrautvål sausankelag BA v/erland Thon Synet beitelag v/inger Bodil Korsvold Vestringsbygda sankelag v/pål Gjermund Huset pghuset@gmail.com 542 Ulnes og Svennes beitelag v/arne Grøndahl Åbjør sausankingslag v/knut Håkon Odden odden_siri@hotmail.com 543 Baklia Beitelag BA v/knut Hande Bjørk og Vier beitelag BA v/gullik Stee Syndin beitelag v/thomas Aastad Murkelie Beitelag BA v/steinar Kvåle murkelie.beitelag@gamail.com 544 Haldorbu Fellesdrift v/geir Ringli geir-ringli@hotmail.com 544 Mellane-Fullsenn beitelag v/per Arne Bakken Skaget-Bitihorn sankarlag v/arnfinn Beito Austvang beitelag v/andris O. Kongslien kongla@hotmail.no 545 Høre Beitelag vsolveig Hålien solveighalien@hotmail.com 545 Vang beitelag v/frank Tommy Jacobsen oygardenhytte@yahoo.no 545 Øye beitelag BA v/rolf J. Marken Svien rolf@leigekjoring.no 513 Murulia beitelag v/ole Petter Berget o-p-be@frisurf.no 25

26 26

27 Rapport for bruken av radiobjeller i beitesesongen Beitebruksprosjektet i Oppland Bakgrunn Fylkesmannen i Oppland og Oppland Sau og Geit etablerte våren 2010 et 3-årig radiobjelleprosjekt. I 2010 ble det kjøpt inn 400 radiobjeller før beiteslipp, som ble fordelt på 10 besetninger, og det ble kjøpt inn ytterligere 815 radiobjeller (Dette for å kompensere for 10 tapte radiobjeller i 2010) og 100 lammenoder før beitesesongen I 2011 ble disse fordelt på 71 beitebrukere i 33 beitelag og 18 kommuner. Antallet radiobjeller pr. besetning har vært fra 3-80 med et gjennomsnitt på ca. 17. Denne utprøvingen av radiobjeller er et samarbeid mellom Oppland Sau og Geit (OSG) og Fylkesmannen i Oppland (FMOP), og det er OSG som står for innkjøp og administrasjon, mens Beitebruksprosjektet i Oppland har samlet inn rapporter fra brukerne og oppsummert. De som var med på denne utprøvingen i 2010 valgte fortsatt å være med unntatt 1. Deltagerne ble i 2011, som i 2010, plukket ut på bakgrunn av søknad, tapshistorikk, datakunnskap og interesse for utprøvingen. FMOP v/sidsel Røhnebæk og Lars Bjørke stod for utvelgelsen. Formålet med radiobjellen er å redusere tap av sau i utmark gjennom bedret dyrevelferd og effektivisering av beitebruken. Rapportgrunnlag Grunnlaget for denne rapporten er delvis innrapportering via eget skjema og delvis besvarelsen på spørsmål som beitebrukeren har besvart etter endt beitesesong både i 2010 og av 71 besetninger har rapportert, og disse har hatt 950 av 1205 radiobjeller og alle lammenodene. Brukerne har i gjennomsnitt sluppet ca 130 søyer og 235 lam i utmark. Spørsmålene som er besvart er som følger: Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite fikk dere bedre oversikt over? Har bruk av elektronisk overvåking ført til en mer effektiv beitebruk? Hva er brukt av tid på hhv. tilsyn (både i felt og på pc) og sanking + ev. andre oppgaver, før og etter bruk av elektronisk overvåking? Hvordan vurderer dere økonomiske sider ved bruk av radiobjeller? Har dere fått god nok opplæring i bruken av utstyret? Hvilke forhold kunne dere tenke dere å ha visst mer om? Hvordan vurderer dere dekningsgraden av radiobjeller i ulike beiteområde og i ulike besetninger? Er det behov for ulik dekningsgrad avhengig av type beiteområde og type sau? Hvordan ble informasjonen fra radiobjellene utnyttet som verktøy i planlegging og gjennomføring av tilsynet (frekvens, tilsynsruter, utrykningstid ved dødsvarsel eller unormal adferd)? 27

28 Hvilke forhold ble oppdaget og ev. type tiltak ble satt i verk pga informasjon fra radiobjellene (som ellers ikke ville blitt oppdaget eller satt i verk uten bruk av radiobjeller) Hvordan vurderer dere den tapsreduserende effekten av bruk av radiobjeller? Annen informasjon vi har hatt til rådighet er data fra organisert beitebruk og fra søknader om erstatning for sau drept av rovvilt. Oppsummering av skjemaer og svar på spørsmål Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite fikk dere bedre oversikt over? 1. Tidsbruken på tilsyn har blant annet økt i form av pc-bruk, og dette på en svært positiv måte å øke tidsbruken på. 2. Radiobjellene har gjort det mulig å gjennomføre mer målrettet tilsyn. De søyene som har radiobjeller får tilsyn når vi er ute fordi vi faktisk vet hvor de er. 3. Det har til en viss grad vært mulig å holde sauen vekk fra uønskede områder. Sau har vært hentet når de har nærmet seg trafikkerte veger og ellers andre områder som på en eller annen måte forbindes med fare og hvor potensialet for tap av sauer er større enn ellers. Det har blant annet blitt oppdaget sykdom, rovviltskader og andre skader på bakgrunn av tilsyn og varsel fra radiobjellene. 4. Det har vært mulig å avdekke sykdom og sette inn tiltak. 9 kunne rapportere at de har erfart å kunne avdekke sykdom hos sauen på et tidligere tidspunkt en før. Det var flere av besetningen som understreket behovet for flere radiobjeller for å kunne utnytte radiobjellene enda mer til bedret dyrevelferd. 5. Det har vært mulig å hente inn igjen lam som har blitt morløse, og kanskje har dette reddet disse. 6. Vi har til en hver tid oversikt over hvor søyene er, når det er dekning og gyldige posisjoner. 7. Fordi det har vært mulig å gå mer målrettet tilsyn, så har det kanskje vært avverget noe rovviltskader på de søyene som faktisk har fått tilsyn. Har bruk av elektronisk overvåking ført til en mer effektiv beitebruk? Hva er brukt av tid på hhv. tilsyn (både i felt og på pc) og sanking + ev. andre oppgaver, før og etter bruk av elektronisk overvåkning? Hvordan vurderer dere økonomiske sider ved bruk av radiobjeller? 1. Mange har nå fått bekreftet hvilke områder sauen går og hvilke beitemønster de har. Det vil nå være mulig å velge ut dyr til videre avl i forhold til hvor de går i beiteområdet. De som går i uønskede områder (mest i forhold til rovvilt) blir ikke med i videre avl. 28