HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.
|
|
- Hallvard Markussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Innspill Medisinske forening for nevrohabilitering NOU På lik linje er drøftet i foreningens styre og vi ønsker å gi innspill til denne rapporten. Medisinske forening for nevrohabilitering er en fagmedisinsk forening i Den Norske Legeforening. Våre medlemmer jobber i hovedsak innen barn- og voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten samt innen andre relevante fagmiljøer innen bl.a psykisk helsevern og nevrologi. Leger tilknyttet denne foreningen har det til felles at de jobber med pasienter som har medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger som er komplekse og sammensatte, og der mennesker med psykisk utviklingshemming utgjør en viktig pasientgruppe. Kommentarer vedrørende innledende kapitler i NOU På lik linje : Konklusjonene og foreslåtte tiltak bygger på et resonnement innledningsvis i rapporten som må kommenteres. Man beskriver de diagnostiske kriteriene for psykisk utviklingshemming i henhold til ICD-10 klassifikasjonssystemet. Deretter problematiserer man ulike «syn» på funksjonshemming som diagnose, sykdom eller tilstand. Utvalget legger til grunn «Den relasjonelle modellen» for forståelse av psykisk utviklingshemming og påpeker at nettopp dette vil legge sterke føringer på hvilke løsninger som velges og hvilke tiltak som iverksettes. I den relasjonelle modellen er det samspillet mellom individets forutsetninger og det eksterne miljøet som er i fokus. Det er gjennom dette samspillet at funksjonshemmingen oppstår. Med andre ord vil en i følge denne modellen ikke inneha en funksjonshemming så lenge samfunnet innretter seg etter personens behov. Det gis eksempler på dette gjennom å vise til møtet mellom en person som er bevegelseshemmet og en trapp, og i møtet mellom en blind og skriftlig informasjon. Utvalget mener at den relasjonelle forståelsen er like relevant for å forstå hvordan en funksjonshemming oppstår som følge av en utviklingshemming/intellektuell funksjonsnedsettelse. Det vises i rapporten også til at man ikke lenger har en «medisinsk forståelse» av funksjonshemminger. Vi mener at sammenligningen mellom fysiske funksjonshemminger og funksjonshemminger som følge av sansetap ikke blir overførbart til mennesker med kognitive funksjonshemminger. En person med psykisk utviklingshemming har reduserte eller manglende evner og mulighet til å forstå, kommunisere og forholde seg til relasjoner. Videre vil man ved diagnosen psykisk utviklingshemming se varierende grad av kognitiv svikt og varierende grad av tilleggsdiagnoser som påvirker personens samlede funksjonsnivå. Dette i seg selv vil gjøre det vanskelig for omverden å forstå og sette seg inn i hvilke utfordringer en person med diagnosen psykisk utviklingshemming og evt tilleggsdiagnoser egentlig har, og dermed også medføre vanskeligheter for omverdenen å innrette seg etter personens behov, slik den «Relasjonelle modellen» setter som forutsetning. I NOU-rapporten gir man innledningsvis på side 28 en beskrivelse av hvilke utfordringer man mener en person med lett psykisk utviklingshemming opplever. Her står bl.a: «Utviklingshemmede kan ha problemer med å håndtere bank og forsikring, kjøpe og selge bolig, delta i og ha nytte av ordinær opplæring, finne eller inneha jobb.» Vi mener denne beskrivelsen ikke på noe som helst måte er dekkende for personer med diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Om man ikke har problemer med å «håndtere bank og forsikring, kjøpe
2 og selge bolig, delta i og ha nytte av ordinær opplæring, samt finne og inneha jobb» vil det være tvilsomt om personen faktisk fyller kriteriene for diagnosen psykisk utviklingshemming. I tillegg til at beskrivelsen av de vanskene en person med lett psykisk utviklingshemming har er svært misvisende, savner vi helt en beskrivelse av utfordringer som mennesker med moderat til dyp psykisk utviklingshemming opplever, samt en beskrivelse av hvilke spesielle utfordringer de vanlige følgetilstandene til denne diagnosen (uavhengig av grad) kan medføre. Vi mener at en slik beskrivelse og redegjørelse i stor grad ville nyansert samtlige problemstillinger og foreslåtte tiltak som beskrives. Dette er en særdeles stor svakhet ved NOU-rapporten. Gjennom tilgang på nye utredningsmetoder og utvikling av fagfeltet får vi stadig økende kjennskap til årsaksfaktorer til utviklingshemming, herunder genetiske og metabolske tilstander som kan behandles og påvirke videre utvikling av kognitiv svikt. Samlet fører dette til at vi også må vurdere psykisk utviklingshemming opp i mot et biologisk eller medisinsk perspektiv. Dette er forhold som får økende betydning jo større grad av utviklingshemming en person har, eller hvilke tilleggsdiagnoser en person har. Med tilleggsdiagnoser sikter vi her spesifikt til tilstander som har samme årsak som utviklingshemmingen og som påvirker kommunikasjon og adaptive ferdigheter utover kognitiv funksjon målt med IQ-skåre. Dette kan f.eks være autismespektertilstander, ADHD, Tourette, utfordrende atferd, psykiske lidelser, epilepsi, cerebral parese og bevegelsesforstyrrelser. Vedr foreslåtte løft/tiltak: Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet : Rettighetsutvalget har i liten grad tatt utgangspunkt i situasjonen til mennesker med psykisk utviklingshemming og funksjonshemming som representerer en alvorlig, sammensatt og kompleks grad. Dette kan være mennesker med betydelig utviklingshemming, psykiske lidelser, alvorlig atferdsproblematikk og somatiske lidelser, og som har betydelige bistandsbehov i tillegg til ulike grader av alvorlig avvikende og dysfunksjonell atferd. Dette kan representere stor lidelse og fare for personen selv, men også alvorlig skadepotensiale for omgivelsene. Vi vil advare mot å fjerne grunnlaget for bruk av spesielle tiltak for denne gruppen, som må innbefatte bruk av tvang og makt, og ulike handlingsalternativer for å kunne ta beslutninger på vegne av personen. I søken etter å sikre rettsikkerhet, selvbestemmelse og medvirkning kan man stå i fare for å gjøre grunnlaget for bistandsyting til denne målgruppen for komplisert og med feil fokus. Dette kan i verste fall føre til veldig farlige situasjoner for de som skal ha sitt arbeid i omsorgen, og som igjen kan føre til store rekrutteringsvansker. Om man mener at nødrettshandlinger skal benyttes som enkeltstående tiltak, kan dette svekke rettsikkerheten til personen med bistandsbehov, samt at det kan oppstå en risiko for ulike grader av omsorgssvikt rundt pasienten. Vi vil advare mot å se helt bort fra medisinske diagnoser i vurderingen av et menneskes behov for hjelp, som årsak til særskilte vansker og funksjonshemming. Vi mener det i mange tilfeller er medisinske årsaker til spesifikk atferdsproblematikk og atferdsfenotyper som man finner ved spesielle syndromer og som krever spesifikk behandling. Det er lite tenkelig at dette er atferd som vil kunne fjernes ved økt bistand og tilrettelegging, uten man gjennomfører tiltak med element av tvang. Ved enkelte syndromer finner vi en overrepresentasjon av alvorlig atferdsproblematikk som representerer vesentlig skade, og som i all hovedsak også
3 innebærer psykisk utviklingshemming. Eksempler på dette er selvskading ved Lech Nyhan syndrom og matsøkende atferd ved Prader-Willis syndrom. Vi mener at den riktige veien å gå derfor er å styrke vergemålsordningen med den gode intensjonen om deltakelse, medvirkning og selvbestemmelse som allerede ligger i ordningen. Vi mener at opplæring bør gis til verger for bedre å kunne utføre sitt arbeid. De tiltakene om opplæring som er lagt inn i løft 1 om beslutningsstøtte bør heller gis innenfor rammene av vergemål. Løft 4 God helse og omsorg : Utvalget anbefaler at det etableres en veileder for fastleger for oppfølging av pasienter med psykisk utviklingshemming over 18 år, og det henvises til veiledningsmaterialet fra Kompetansesenteret for aldring og helse. Dette er et tiltak som støttes, men der vi vil bemerke at det er like viktig at barn med sammensatte diagnoser får en fast og jevnlig oppfølging av fastlege. Dessverre erfarer vi at pasienter som ved 18 års alder henvises fra barn- til voksenhabilitering i liten grad har hatt kontakt med sin fastlege. En oppfølging av fastlege fra barndommen mener vi vil bidra til at pasienten får en bedre koordinering av sin helseoppfølging i et livsløpsperspektiv. Videre mener vi at opplæring og veiledning av fastleger relatert til denne pasientgruppen, bør være obligatorisk gjennom videre- og etterutdanningskurs for fastleger. Dette kan f.eks tenkes gjennomført i samarbeid med habiliteringstjenestene. NOU-rapporten beskriver tiltak i spesialisthelsetjenesten kun i forhold til habiliteringstjenestene. Det er en stor svakhet at man ikke omtaler problemstillinger og drøfter nødvendige tiltak som sikrer kompetanseheving og tilrettelegging for denne pasientgruppen i den «generelle» delen av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder pasienter som mangler språk og som kan ha «uvanlige symptomer på vanlige tilstander». Alt fra hjertesvikt, kreft, urinveisinfeksjon og «steinsmerter» kan medføre diffuse symptomer i form av fallerende allmenntilstand eller utagerende atferd. I tillegg til dette kommer at mange syndromer har sykdomsmanifestasjoner fra mange ulike organer, som i seg selv krever at man søker særskilt kompetanse i møte med disse pasientene. Pasientene er ikke i stand til å kommunisere sine vansker eller samarbeide ved en utredning. Ofte kreves det derfor at utredningen gjennomføres med sedasjon eller narkose. Innenfor spesialisthelsetjenesten finner man de fleste steder en organisering etter organer, noe som gjør at vi mangler poliklinikker og sengeposter med en mer generell medisinsk kompetanse. De enkelte avdelingene tar ofte kun ansvar for sitt organsystem. Eierforhold til indikasjonsstilling, prioritering og koordinering er vanskelig å plassere. Ved helseforetakene er det generelt et problem at man mangler et system som fungerer for disse pasientene i forhold til denne type utfordringer, og vi kan ikke se at eksisterende lovverk med koordinerende enhet og kontaktlege er tilstrekkelig for å ivareta dette. I praksis opplever man at det blir tilfeldig hvor pasienter blir henvist fra fastlege og tilfeldig hvordan mottagende avdeling håndterer dette, bl.a i forhold til anvendelse av nødvendig lovverk (pasient- og brukerrettighetsloven kap 4). Resultatet er at en pasientgruppe som statistisk sett har stor grad av sykelighet ikke får forsvarlig utredning og behandling av vanlige somatiske tilstander. Ved disse tilfellene er det behov for en bred generell medisinsk utredning, der en avdeling må ta ansvar for å vurdere, prioritere indikasjon og koordinere diverse utredninger. Flere organspesialister, tannklinikk, anestesi, billeddiagnostikk og klinisk/kjemisk avdeling kan bli involvert. Det bør ved det enkelte helseforetak foreligge prosedyrer som sikrer at denne pasientgruppen blir ivaretatt. Vi mener også at det er behov for
4 en generell kompetanseheving for helsearbeider vedrørende denne pasientgruppen, og det bør sikres at denne kompetansen, inkludert forståelse av relevant lovverk, spesifikt implementeres i profesjonsutdanningene og i spesialiseringsløpene. Utvalget beskriver behovet for økt kompetanse og kapasitet innen habilitering i spesialisthelsetjenesten. Spesielt fremhever man behovet for legekompetanse og mulighet til å gi læring-/mestringstiltak til mennesker med psykisk utviklingshemming samt ambulerende veiledning til kommunene. Vi opplever at rapporten generelt er lite presis i henvisningen til gjeldende veileder for feltet. Dette gjelder spesielt angivelsen av medisinsk faglig kompetanse innen voksenhabilitering. Et sted angis behov for nevrolog, et annet sted angis behov for legekompetanse og et tredje sted angis behov for psykiater. Det er viktig å presisere at veilederen man henviser til angir både nevrolog og psykiater som en del av minimumskompetansen innen voksenhabilitering, i tillegg til psykologer og vernepleiere med relevant spesialisering og videre- og etterutdanning. Utvalget er upresise i angivelsen av hvilken oppgave denne delen av spesialisthelsetjenesten skal ha. Man omtaler behovet for ambulant veiledning og lærings- og mestringstiltak. Også på dette området opplever vi at utvalget fokuserer på pasientgruppen med lettere grad av psykisk utviklingshemming. Habiliteringstjenestene får henvist pasienter med medfødte/tidlige ervervete tilstander av kompleks og sammensatt karakter, som har behov for utredning, diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten. Feltet har høyspesialiserte oppgaver for ulike profesjoner, herunder også legespesialister. Til tross for spesifisering i gjeldende veileder, mangler enkelte voksenhabiliteringstjenester leger, og mange har kun ansatt en psykiater eller en nevrolog, ofte i mindre stillingsbrøker. Det er er store ulikheter mellom regionene når det gjelder legedekning innen feltet. Pasienter innen fagfeltet presenterer ofte et sammensatt sykdomsbilde med ulike tilleggsdiagnoser. Habilitering i spesialisthelsetjenesten vil utrede og behandle pasienter med spesifikke lidelser som følge av sykdomspredisposisjon med bakgrunn i etiologi og/eller funksjonsdiagnose. De diagnostiske utfordringene som er knyttet til fenomener som feiltolkning, overskygging og maskering krever erfaring innenfor feltet. Det gjennomføres strukturert/standardisert diagnostikk av årsaksfaktorer (herunder genetiske syndromer og metabolske sykdommer), den kognitive funksjonshemmingen samt utredning av nevrologiske, psykiatriske og nevropsykiatriske følgetilstander. En slik utredning er både tverrfaglig og tverrmedisinsk, og må alltid ligge til grunn for behandling. Ambulant veiledning er å anse som en del av denne behandlingen og er en høyspesialisert oppgaver. Mange av pasientene som henvises til habilitering har psykiatriske tilleggslidelser. I mange saker er henvisningsårsak problematferd, hvor en viktig del av utredningen vil bestå i å utrede og avklare om problematferden er uttrykk for/symptom på en psykiatrisk lidelse, demens, progressiv nevrodegenerativ lidelse, atferd relatert til epilepsi, bivirkning av medisiner og/eller funksjonell atferdsproblematikk. Innen spesialisthelsetjenesten vil det bl.a. være grad av utviklingshemming som avgjør om en pasient mest hensiktsmessig utredes og behandles innen psykisk helsevern eller habilitering, evt om det er behov for et samarbeid mellom ulike fagområder. Som utredning vil også behandlingen være tverrfaglig. Psykolog og vernepleier vil behandle gjennom miljøterapeutiske tiltak og ambulant veiledning samt psykoterapeutiske eller psykoedukative tiltak mot pasient og/eller pårørende. I dette arbeidet vil andre relevante yrkesgrupper også ha en viktig rolle, eks fysioterapeuter og ernæringsfysiologer, alt avhengig av symptomer og indikasjon. Nevrolog og/eller psykiater vil behandle medikamentelt ut i fra
5 diagnose. Det kan f.eks være bruk av psykofarmaka ved psykisk tilleggslidelse eller som atferdsmodifiserende behandling på indikasjon. Pasientene har ofte epilepsi, og behandling med psykofarmaka og epilepsimedisiner må vurderes samlet. Dette utgjør enn høyspesialisert medisinsk kompetanse, og vi mener det er behov for å opprette habilitering som eget kompetanseområde innen spesialiststrukturen for leger. Vi støtter forslaget om veileder for fastleger, men mener systematisk oppfølging av pasienter med psykisk utviklingshemming også må innbefatte barn med sammensatte vansker. Det bør sikres obligatoriske kurs i fastlegenes videre- og etterutdanning innen dette temaet. Det bør sikres økt kompetanse og tilrettelegging av utredning av behandling av mennesker med psykisk utviklingshemming og uavklarte medisinske tilstander innen den generelle delen av spesialisthelsetjenesten. Vi støtter forslaget om opptrapping og styrking av habilitering i spesialisthelsetjenesten, men mener man spesifikt må ha fokus på å øke kapasitet og rett bemanning av nevrologer og psykiatere innen feltet. Det er viktig at en opptrapping av feltet løftes til regionsnivå, og at man på denne måten sikrer likeverdige tjenester. Man må sikre at gjeldende veiledere for feltet blir fult opp. Det bør utredes og opprettes et eget kompetanseområde for leger innen dette feltet, tilsluttet ny spesialiststruktur for leger. Løft 6 Kompetanse og kunnskap: Utvalget viser til at det gjennomgående er lav kompetanse innenfor tjenester til utviklingshemmede, og anbefaler grunnkurs for de som skal jobbe innenfor Helse- og omsorgssektoren samt skolevesenet. Vi deler utvalgets vurderinger med tanke på at det er gjennomgående behov for økt kompetanse både innenfor Helse- og omsorgstjenstesektoren og i skolevesenet. Vi finner at utvalget har et særskilt fokus på ufaglærte ansatte, og vil fremheve viktigheten av å styrke kompetanse generelt. Temaet utviklingshemming bør tydeligere inn i aktuelle profesjonsutdanninger, slik som for eksempel lege- og psykologutdanningen, samt i spesialiseringsløp. Utvalget beskriver at det er behov for økt forskningsinnsats med fokus på utviklingshemmede, og etterlyser en bevisst forskningsstrategi som dekker både grunnforskning og anvendt forskning på avgrensede temaområder. Det beskrives ulike virkemidler for å realisere dette. Vi støtter utvalgets anbefalinger om økt målrettet forskningsinnsats på dette området. Mennesker med utviklingshemming er betydelig underrepresentert i nær sagt alle forskningsmessige sammenhenger, og kanskje særskilt innenfor medisinsk og psykologisk forskning med fokus på utredning og behandling av mennesker med utviklingshemming og ulike tilleggsvansker. Manglende forskningsmessig fokus både nasjonalt og internasjonalt fører til at det er stor mangel på evidensbaserte fremgangsmåter for utredning og behandling av personer med utviklingshemming og ulike tilleggsvansker. Vi etterlyser tiltak for generell kompetanseheving innen helse- og omsorgstjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming, herunder også leger og psykologer. Dette må inn i profesjonsutdanningene og spesialiseringsløpene Det er behov for økt forskning og fagutvikling innen feltet, spesielt på medisinsk faglig utredning og behandling. Med vennlig hilsen Medisinsk forening for nevrohabilitering
6 Eva Male Davidsen Styreleder Nils Olav Aanonsen Styremedlem
HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.
HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Kommentarer vedrørende innledning og rammer for utredningen: Vi er i høringsbrev
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerHøring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR
Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerCP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese
CP-KONFERANSEN 2019 - Voksne med cerebral parese Erfaring fra Avdeling voksenhabilitering Ahus HF Eva Male Davidsen, avdelingsleder/spesialist i nevrologi Min erfaring: litt historie: Ferdig spesialist
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerUtredning av habilitering som kompetanseområde, rapport fra arbeidsgruppe.
Utredning av habilitering som kompetanseområde, rapport fra arbeidsgruppe. 1. Arbeid med opprettelse av kompetanseområdet og arbeidsgruppens mandat 1.1. Bakgrunn Målgruppen for kompetanseområdet habilitering
DetaljerVoksenhabilitering såer det vår tur!
Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerFagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.
Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerKommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1
HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst
DetaljerSkisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov
Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils
DetaljerAnsvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten
Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet
DetaljerErfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern
Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Samarbeid Samarbeid staves med to bokstaver V I v/karina Helgeland, HAVO og Eivind Mikkelsen, EFF i Sandnes kommune Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
DetaljerHøring på veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 13/00318-6 20.08.2014 Høring på veileder til forskrift
DetaljerVeileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Eva Male Davidsen Avd.sjef, overlege/spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Akershus universitetssykehus HF Disposisjon Hvorfor veileder,
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerLedersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010
Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerVoksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene
Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse
DetaljerUtredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming
Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming Eller hva skjedde etter Tolga-saken? Per-Christian Wandås, seniorrådgiver Mediene Bakgrunn VG oppslag om tre brødre fra Tolga kommune Helhetlig
DetaljerGjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje
Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.
DetaljerEtt skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1
Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/
DetaljerHABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund
Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde 23.1.13 og Kristiansund 24.01.13 Erfaringer med fokus på - forebygging - andre løsninger - faglig og etisk forsvarlighet Vernepleier\spes.ped Bente Strømsvåg
DetaljerTilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
DetaljerHØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/2262-1 28.02.2017 Kjell Arne Lie / tlf 41577731 HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE Innledning
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerTilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonale faglige råd for klinisk rettsmedisinske og medisinske undersøkelser ved Statens barnehus Saksnummer (360):16/34843 Tilbakemelding: Vær vennlig
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering
Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerHøring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Arkivsaksnr.: 16/535 Lnr.: 2426/17 Ark.: G10 Saksbehandler: virksomhetsleder Elin H Teslow Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
DetaljerNOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner
DetaljerByrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK
Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerVedlaget er forslag fra Styret til nye vedtekter med begrunnelse merket gult i teksten.
Forslag fra styret: Nye vedtekter (Vedlegg 5) Vedlaget er forslag fra Styret til nye vedtekter med begrunnelse merket gult i teksten. Styret foreslår at årsmøtet behandler forslaget til nye vedtekter samlet.
DetaljerByrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39
Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets
DetaljerStortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.
Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..
Detaljer«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)
«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO) -www.sthf.no/havo Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Vil variere fra
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerSamhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen
Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45
DetaljerMELDING OM VEDTAK. Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//
NARVIK KOMMUNE Helse og omsorgsdepartementet MELDING OM VEDTAK Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//359 06.03.2017 Høringsuttalelse - NOU 2016:17 På lik Linje NARVIK KOMMUNE Utviklingshemmede
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerHabiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i
DetaljerHAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger
HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger Rapport laget: 09.jun.2017 Undersøkelsesperiode: 06.feb.2017-01.apr.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate: 97 Skjema til: Skjema vil bli utlevert
DetaljerOm forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger
Til: - Arbeids- og sosialdepartementet Oslo, 19. oktober 2017 Ref.: 247/17/STE/ph Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Norsk psykologforening støtter forslaget, men vil understreke
DetaljerMitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming
Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming Per-Christian Wandås Fagkonferansen på Storefjell, 11.11.2017 Likeverdige helse og omsorgstjenester NOU 2016: På lik linje Kompetanse
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerTil: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17:
Til: - Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph Høringsuttalelse til NOU 2016:17 «På lik linje» NOU 2016:17 har til hensikt å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerPASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO
PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerSpesialisert habilitering
Ledersamling HAVO, Sommarøy, 07.09.16 : Spesialisert habilitering utfordrende oppgaver med begrensede ressurser www.habilitering.no Psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Prosjekt: Nasjonal kartlegging
DetaljerTverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerHelsedirektoratet informerer
Helsedirektoratet informerer Seniorrådgiver Inger Huseby Tromsø,7. september 2016. Samdata Hjernehelse Retningslinje hørsel Hjerneslag Tilskudd 2016 Annen informasjon, Helsedirektoratet informerer 24.09.2015
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerPrioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerSamtidig psykisk lidelse og utviklingshemming
Mandagsundervisning i Habilitering, 11/2-19: Bouwe Strikwerda og Per Wilhelmsen Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming - Innledning / «Kjente selvfølgeligheter» - Tilpasset og samordnet tjenestetilbud
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerKommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten
Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen
DetaljerSårbarhet og samfunnsansvar
Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet
DetaljerVeien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme
Veien til pakkeforløp Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme Same, same, but not same... Prioriteringsveileder psykisk helsevern er ikke forandret siden 2. november 2015 Ingen revidering i
DetaljerStruktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet
Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet Lærevansker? Epilepsi? Tourette? Eva Male Davidsen, Ahus HF Medisinsk forening for intellektuell utviklingshemming og habilitering Bergen
DetaljerStyresak Regional handlingsplan for habilitering
Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes, 75 51 29 16 Bodø, 17.10.2014 Styresak 113-2014 Regional handlingsplan for habilitering 2014-2017 Formål I oppdragsdokument fra
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerTilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016
Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 HAVO Seksjon Habilitering for voksne Hvem er vi? Ergoterapeut Fysioterapeut Overlege (psykiater) Psykologer(3) Vernepleiere(5) Seksjonsleder (vernepleier) Barne- og
DetaljerKoordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp
Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerLitt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case
Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser
DetaljerForsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra?
Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra? Oslo 15. oktober 2007 Fylkeslege Helga Arianson Fylkeslege Helga Arianson 1 Hva er tilsyn? Tilsyn er all aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for
DetaljerAmbulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -
1 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø - hele mennesket, hele veien - Spesialfysioterapeut Eva Grønning og spesialergoterapeut Solveig Mørk 2 ART UNN Tromsø
DetaljerDykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune
Surnadal kommune Rådmannen Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 STJØRDAL Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/2045-3 Elizabeth Miciano 30.09.2013 Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal
DetaljerVidereutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Trine Lise Bakken, PhD, Cand.san, RN. 1. amanuensis ved HIOA, Leder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus.
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge Navn: Sissel Hovland, seniorrådgiver Tiltak/organisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund Nr: Overordnede
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerU"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015
U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering
Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerPrioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerSamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes
Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerPrioriteringsveiledere
Prioriteringsveiledere Gjennomgang av de nye prioriteringsveilederne for habiliteringstjenstene for barn/unge og voksne i spesialisthelsetjenesten Hans Petter Aarseth Prinsipper for prioriteringer i Norge
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerArbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik
Arbeid med kravspesifikasjonen Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Et sørge for ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i
DetaljerSamhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom
Avdelings Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom Frokostseminar 14.03.19 Hva skal vi si? Litt om hvem vi er Hva er samhandling og hvorfor er det viktig? Hvordan
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
Detaljer