HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming."

Transkript

1 HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Innspill Medisinske forening for nevrohabilitering NOU På lik linje er drøftet i foreningens styre og vi ønsker å gi innspill til denne rapporten. Medisinske forening for nevrohabilitering er en fagmedisinsk forening i Den Norske Legeforening. Våre medlemmer jobber i hovedsak innen barn- og voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten samt innen andre relevante fagmiljøer innen bl.a psykisk helsevern og nevrologi. Leger tilknyttet denne foreningen har det til felles at de jobber med pasienter som har medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger som er komplekse og sammensatte, og der mennesker med psykisk utviklingshemming utgjør en viktig pasientgruppe. Kommentarer vedrørende innledende kapitler i NOU På lik linje : Konklusjonene og foreslåtte tiltak bygger på et resonnement innledningsvis i rapporten som må kommenteres. Man beskriver de diagnostiske kriteriene for psykisk utviklingshemming i henhold til ICD-10 klassifikasjonssystemet. Deretter problematiserer man ulike «syn» på funksjonshemming som diagnose, sykdom eller tilstand. Utvalget legger til grunn «Den relasjonelle modellen» for forståelse av psykisk utviklingshemming og påpeker at nettopp dette vil legge sterke føringer på hvilke løsninger som velges og hvilke tiltak som iverksettes. I den relasjonelle modellen er det samspillet mellom individets forutsetninger og det eksterne miljøet som er i fokus. Det er gjennom dette samspillet at funksjonshemmingen oppstår. Med andre ord vil en i følge denne modellen ikke inneha en funksjonshemming så lenge samfunnet innretter seg etter personens behov. Det gis eksempler på dette gjennom å vise til møtet mellom en person som er bevegelseshemmet og en trapp, og i møtet mellom en blind og skriftlig informasjon. Utvalget mener at den relasjonelle forståelsen er like relevant for å forstå hvordan en funksjonshemming oppstår som følge av en utviklingshemming/intellektuell funksjonsnedsettelse. Det vises i rapporten også til at man ikke lenger har en «medisinsk forståelse» av funksjonshemminger. Vi mener at sammenligningen mellom fysiske funksjonshemminger og funksjonshemminger som følge av sansetap ikke blir overførbart til mennesker med kognitive funksjonshemminger. En person med psykisk utviklingshemming har reduserte eller manglende evner og mulighet til å forstå, kommunisere og forholde seg til relasjoner. Videre vil man ved diagnosen psykisk utviklingshemming se varierende grad av kognitiv svikt og varierende grad av tilleggsdiagnoser som påvirker personens samlede funksjonsnivå. Dette i seg selv vil gjøre det vanskelig for omverden å forstå og sette seg inn i hvilke utfordringer en person med diagnosen psykisk utviklingshemming og evt tilleggsdiagnoser egentlig har, og dermed også medføre vanskeligheter for omverdenen å innrette seg etter personens behov, slik den «Relasjonelle modellen» setter som forutsetning. I NOU-rapporten gir man innledningsvis på side 28 en beskrivelse av hvilke utfordringer man mener en person med lett psykisk utviklingshemming opplever. Her står bl.a: «Utviklingshemmede kan ha problemer med å håndtere bank og forsikring, kjøpe og selge bolig, delta i og ha nytte av ordinær opplæring, finne eller inneha jobb.» Vi mener denne beskrivelsen ikke på noe som helst måte er dekkende for personer med diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Om man ikke har problemer med å «håndtere bank og forsikring, kjøpe

2 og selge bolig, delta i og ha nytte av ordinær opplæring, samt finne og inneha jobb» vil det være tvilsomt om personen faktisk fyller kriteriene for diagnosen psykisk utviklingshemming. I tillegg til at beskrivelsen av de vanskene en person med lett psykisk utviklingshemming har er svært misvisende, savner vi helt en beskrivelse av utfordringer som mennesker med moderat til dyp psykisk utviklingshemming opplever, samt en beskrivelse av hvilke spesielle utfordringer de vanlige følgetilstandene til denne diagnosen (uavhengig av grad) kan medføre. Vi mener at en slik beskrivelse og redegjørelse i stor grad ville nyansert samtlige problemstillinger og foreslåtte tiltak som beskrives. Dette er en særdeles stor svakhet ved NOU-rapporten. Gjennom tilgang på nye utredningsmetoder og utvikling av fagfeltet får vi stadig økende kjennskap til årsaksfaktorer til utviklingshemming, herunder genetiske og metabolske tilstander som kan behandles og påvirke videre utvikling av kognitiv svikt. Samlet fører dette til at vi også må vurdere psykisk utviklingshemming opp i mot et biologisk eller medisinsk perspektiv. Dette er forhold som får økende betydning jo større grad av utviklingshemming en person har, eller hvilke tilleggsdiagnoser en person har. Med tilleggsdiagnoser sikter vi her spesifikt til tilstander som har samme årsak som utviklingshemmingen og som påvirker kommunikasjon og adaptive ferdigheter utover kognitiv funksjon målt med IQ-skåre. Dette kan f.eks være autismespektertilstander, ADHD, Tourette, utfordrende atferd, psykiske lidelser, epilepsi, cerebral parese og bevegelsesforstyrrelser. Vedr foreslåtte løft/tiltak: Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet : Rettighetsutvalget har i liten grad tatt utgangspunkt i situasjonen til mennesker med psykisk utviklingshemming og funksjonshemming som representerer en alvorlig, sammensatt og kompleks grad. Dette kan være mennesker med betydelig utviklingshemming, psykiske lidelser, alvorlig atferdsproblematikk og somatiske lidelser, og som har betydelige bistandsbehov i tillegg til ulike grader av alvorlig avvikende og dysfunksjonell atferd. Dette kan representere stor lidelse og fare for personen selv, men også alvorlig skadepotensiale for omgivelsene. Vi vil advare mot å fjerne grunnlaget for bruk av spesielle tiltak for denne gruppen, som må innbefatte bruk av tvang og makt, og ulike handlingsalternativer for å kunne ta beslutninger på vegne av personen. I søken etter å sikre rettsikkerhet, selvbestemmelse og medvirkning kan man stå i fare for å gjøre grunnlaget for bistandsyting til denne målgruppen for komplisert og med feil fokus. Dette kan i verste fall føre til veldig farlige situasjoner for de som skal ha sitt arbeid i omsorgen, og som igjen kan føre til store rekrutteringsvansker. Om man mener at nødrettshandlinger skal benyttes som enkeltstående tiltak, kan dette svekke rettsikkerheten til personen med bistandsbehov, samt at det kan oppstå en risiko for ulike grader av omsorgssvikt rundt pasienten. Vi vil advare mot å se helt bort fra medisinske diagnoser i vurderingen av et menneskes behov for hjelp, som årsak til særskilte vansker og funksjonshemming. Vi mener det i mange tilfeller er medisinske årsaker til spesifikk atferdsproblematikk og atferdsfenotyper som man finner ved spesielle syndromer og som krever spesifikk behandling. Det er lite tenkelig at dette er atferd som vil kunne fjernes ved økt bistand og tilrettelegging, uten man gjennomfører tiltak med element av tvang. Ved enkelte syndromer finner vi en overrepresentasjon av alvorlig atferdsproblematikk som representerer vesentlig skade, og som i all hovedsak også

3 innebærer psykisk utviklingshemming. Eksempler på dette er selvskading ved Lech Nyhan syndrom og matsøkende atferd ved Prader-Willis syndrom. Vi mener at den riktige veien å gå derfor er å styrke vergemålsordningen med den gode intensjonen om deltakelse, medvirkning og selvbestemmelse som allerede ligger i ordningen. Vi mener at opplæring bør gis til verger for bedre å kunne utføre sitt arbeid. De tiltakene om opplæring som er lagt inn i løft 1 om beslutningsstøtte bør heller gis innenfor rammene av vergemål. Løft 4 God helse og omsorg : Utvalget anbefaler at det etableres en veileder for fastleger for oppfølging av pasienter med psykisk utviklingshemming over 18 år, og det henvises til veiledningsmaterialet fra Kompetansesenteret for aldring og helse. Dette er et tiltak som støttes, men der vi vil bemerke at det er like viktig at barn med sammensatte diagnoser får en fast og jevnlig oppfølging av fastlege. Dessverre erfarer vi at pasienter som ved 18 års alder henvises fra barn- til voksenhabilitering i liten grad har hatt kontakt med sin fastlege. En oppfølging av fastlege fra barndommen mener vi vil bidra til at pasienten får en bedre koordinering av sin helseoppfølging i et livsløpsperspektiv. Videre mener vi at opplæring og veiledning av fastleger relatert til denne pasientgruppen, bør være obligatorisk gjennom videre- og etterutdanningskurs for fastleger. Dette kan f.eks tenkes gjennomført i samarbeid med habiliteringstjenestene. NOU-rapporten beskriver tiltak i spesialisthelsetjenesten kun i forhold til habiliteringstjenestene. Det er en stor svakhet at man ikke omtaler problemstillinger og drøfter nødvendige tiltak som sikrer kompetanseheving og tilrettelegging for denne pasientgruppen i den «generelle» delen av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder pasienter som mangler språk og som kan ha «uvanlige symptomer på vanlige tilstander». Alt fra hjertesvikt, kreft, urinveisinfeksjon og «steinsmerter» kan medføre diffuse symptomer i form av fallerende allmenntilstand eller utagerende atferd. I tillegg til dette kommer at mange syndromer har sykdomsmanifestasjoner fra mange ulike organer, som i seg selv krever at man søker særskilt kompetanse i møte med disse pasientene. Pasientene er ikke i stand til å kommunisere sine vansker eller samarbeide ved en utredning. Ofte kreves det derfor at utredningen gjennomføres med sedasjon eller narkose. Innenfor spesialisthelsetjenesten finner man de fleste steder en organisering etter organer, noe som gjør at vi mangler poliklinikker og sengeposter med en mer generell medisinsk kompetanse. De enkelte avdelingene tar ofte kun ansvar for sitt organsystem. Eierforhold til indikasjonsstilling, prioritering og koordinering er vanskelig å plassere. Ved helseforetakene er det generelt et problem at man mangler et system som fungerer for disse pasientene i forhold til denne type utfordringer, og vi kan ikke se at eksisterende lovverk med koordinerende enhet og kontaktlege er tilstrekkelig for å ivareta dette. I praksis opplever man at det blir tilfeldig hvor pasienter blir henvist fra fastlege og tilfeldig hvordan mottagende avdeling håndterer dette, bl.a i forhold til anvendelse av nødvendig lovverk (pasient- og brukerrettighetsloven kap 4). Resultatet er at en pasientgruppe som statistisk sett har stor grad av sykelighet ikke får forsvarlig utredning og behandling av vanlige somatiske tilstander. Ved disse tilfellene er det behov for en bred generell medisinsk utredning, der en avdeling må ta ansvar for å vurdere, prioritere indikasjon og koordinere diverse utredninger. Flere organspesialister, tannklinikk, anestesi, billeddiagnostikk og klinisk/kjemisk avdeling kan bli involvert. Det bør ved det enkelte helseforetak foreligge prosedyrer som sikrer at denne pasientgruppen blir ivaretatt. Vi mener også at det er behov for

4 en generell kompetanseheving for helsearbeider vedrørende denne pasientgruppen, og det bør sikres at denne kompetansen, inkludert forståelse av relevant lovverk, spesifikt implementeres i profesjonsutdanningene og i spesialiseringsløpene. Utvalget beskriver behovet for økt kompetanse og kapasitet innen habilitering i spesialisthelsetjenesten. Spesielt fremhever man behovet for legekompetanse og mulighet til å gi læring-/mestringstiltak til mennesker med psykisk utviklingshemming samt ambulerende veiledning til kommunene. Vi opplever at rapporten generelt er lite presis i henvisningen til gjeldende veileder for feltet. Dette gjelder spesielt angivelsen av medisinsk faglig kompetanse innen voksenhabilitering. Et sted angis behov for nevrolog, et annet sted angis behov for legekompetanse og et tredje sted angis behov for psykiater. Det er viktig å presisere at veilederen man henviser til angir både nevrolog og psykiater som en del av minimumskompetansen innen voksenhabilitering, i tillegg til psykologer og vernepleiere med relevant spesialisering og videre- og etterutdanning. Utvalget er upresise i angivelsen av hvilken oppgave denne delen av spesialisthelsetjenesten skal ha. Man omtaler behovet for ambulant veiledning og lærings- og mestringstiltak. Også på dette området opplever vi at utvalget fokuserer på pasientgruppen med lettere grad av psykisk utviklingshemming. Habiliteringstjenestene får henvist pasienter med medfødte/tidlige ervervete tilstander av kompleks og sammensatt karakter, som har behov for utredning, diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten. Feltet har høyspesialiserte oppgaver for ulike profesjoner, herunder også legespesialister. Til tross for spesifisering i gjeldende veileder, mangler enkelte voksenhabiliteringstjenester leger, og mange har kun ansatt en psykiater eller en nevrolog, ofte i mindre stillingsbrøker. Det er er store ulikheter mellom regionene når det gjelder legedekning innen feltet. Pasienter innen fagfeltet presenterer ofte et sammensatt sykdomsbilde med ulike tilleggsdiagnoser. Habilitering i spesialisthelsetjenesten vil utrede og behandle pasienter med spesifikke lidelser som følge av sykdomspredisposisjon med bakgrunn i etiologi og/eller funksjonsdiagnose. De diagnostiske utfordringene som er knyttet til fenomener som feiltolkning, overskygging og maskering krever erfaring innenfor feltet. Det gjennomføres strukturert/standardisert diagnostikk av årsaksfaktorer (herunder genetiske syndromer og metabolske sykdommer), den kognitive funksjonshemmingen samt utredning av nevrologiske, psykiatriske og nevropsykiatriske følgetilstander. En slik utredning er både tverrfaglig og tverrmedisinsk, og må alltid ligge til grunn for behandling. Ambulant veiledning er å anse som en del av denne behandlingen og er en høyspesialisert oppgaver. Mange av pasientene som henvises til habilitering har psykiatriske tilleggslidelser. I mange saker er henvisningsårsak problematferd, hvor en viktig del av utredningen vil bestå i å utrede og avklare om problematferden er uttrykk for/symptom på en psykiatrisk lidelse, demens, progressiv nevrodegenerativ lidelse, atferd relatert til epilepsi, bivirkning av medisiner og/eller funksjonell atferdsproblematikk. Innen spesialisthelsetjenesten vil det bl.a. være grad av utviklingshemming som avgjør om en pasient mest hensiktsmessig utredes og behandles innen psykisk helsevern eller habilitering, evt om det er behov for et samarbeid mellom ulike fagområder. Som utredning vil også behandlingen være tverrfaglig. Psykolog og vernepleier vil behandle gjennom miljøterapeutiske tiltak og ambulant veiledning samt psykoterapeutiske eller psykoedukative tiltak mot pasient og/eller pårørende. I dette arbeidet vil andre relevante yrkesgrupper også ha en viktig rolle, eks fysioterapeuter og ernæringsfysiologer, alt avhengig av symptomer og indikasjon. Nevrolog og/eller psykiater vil behandle medikamentelt ut i fra

5 diagnose. Det kan f.eks være bruk av psykofarmaka ved psykisk tilleggslidelse eller som atferdsmodifiserende behandling på indikasjon. Pasientene har ofte epilepsi, og behandling med psykofarmaka og epilepsimedisiner må vurderes samlet. Dette utgjør enn høyspesialisert medisinsk kompetanse, og vi mener det er behov for å opprette habilitering som eget kompetanseområde innen spesialiststrukturen for leger. Vi støtter forslaget om veileder for fastleger, men mener systematisk oppfølging av pasienter med psykisk utviklingshemming også må innbefatte barn med sammensatte vansker. Det bør sikres obligatoriske kurs i fastlegenes videre- og etterutdanning innen dette temaet. Det bør sikres økt kompetanse og tilrettelegging av utredning av behandling av mennesker med psykisk utviklingshemming og uavklarte medisinske tilstander innen den generelle delen av spesialisthelsetjenesten. Vi støtter forslaget om opptrapping og styrking av habilitering i spesialisthelsetjenesten, men mener man spesifikt må ha fokus på å øke kapasitet og rett bemanning av nevrologer og psykiatere innen feltet. Det er viktig at en opptrapping av feltet løftes til regionsnivå, og at man på denne måten sikrer likeverdige tjenester. Man må sikre at gjeldende veiledere for feltet blir fult opp. Det bør utredes og opprettes et eget kompetanseområde for leger innen dette feltet, tilsluttet ny spesialiststruktur for leger. Løft 6 Kompetanse og kunnskap: Utvalget viser til at det gjennomgående er lav kompetanse innenfor tjenester til utviklingshemmede, og anbefaler grunnkurs for de som skal jobbe innenfor Helse- og omsorgssektoren samt skolevesenet. Vi deler utvalgets vurderinger med tanke på at det er gjennomgående behov for økt kompetanse både innenfor Helse- og omsorgstjenstesektoren og i skolevesenet. Vi finner at utvalget har et særskilt fokus på ufaglærte ansatte, og vil fremheve viktigheten av å styrke kompetanse generelt. Temaet utviklingshemming bør tydeligere inn i aktuelle profesjonsutdanninger, slik som for eksempel lege- og psykologutdanningen, samt i spesialiseringsløp. Utvalget beskriver at det er behov for økt forskningsinnsats med fokus på utviklingshemmede, og etterlyser en bevisst forskningsstrategi som dekker både grunnforskning og anvendt forskning på avgrensede temaområder. Det beskrives ulike virkemidler for å realisere dette. Vi støtter utvalgets anbefalinger om økt målrettet forskningsinnsats på dette området. Mennesker med utviklingshemming er betydelig underrepresentert i nær sagt alle forskningsmessige sammenhenger, og kanskje særskilt innenfor medisinsk og psykologisk forskning med fokus på utredning og behandling av mennesker med utviklingshemming og ulike tilleggsvansker. Manglende forskningsmessig fokus både nasjonalt og internasjonalt fører til at det er stor mangel på evidensbaserte fremgangsmåter for utredning og behandling av personer med utviklingshemming og ulike tilleggsvansker. Vi etterlyser tiltak for generell kompetanseheving innen helse- og omsorgstjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming, herunder også leger og psykologer. Dette må inn i profesjonsutdanningene og spesialiseringsløpene Det er behov for økt forskning og fagutvikling innen feltet, spesielt på medisinsk faglig utredning og behandling. Med vennlig hilsen Medisinsk forening for nevrohabilitering

6 Eva Male Davidsen Styreleder Nils Olav Aanonsen Styremedlem

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Eva Male Davidsen Avd.sjef, overlege/spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Akershus universitetssykehus HF Disposisjon Hvorfor veileder,

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10. Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske

Detaljer

Dykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013

Dykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013 Klinikk for psykisk helsevern Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Seksjon for Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Dykkar ref: 2013/71 4707/3013

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Uordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015 U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet

Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet Lærevansker? Epilepsi? Tourette? Eva Male Davidsen, Ahus HF Medisinsk forening for intellektuell utviklingshemming og habilitering Bergen

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MJØSEN BO OG HABILITERING AS 75 årsverk fordelt på 115 ansatte 8 tjenestesteder Komplekse utfordringer Behov for mange

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Tørre fakta Til sammen 23 fagstillinger 9 vernepleiere 2 psykiatriske sykepleiere

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Fra: St Olavs Hospital Divisjon psykisk helsevern Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Hovedsvar Hovedpunkter Må kortes betydelig

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i oktober og Lederkonferansen 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i oktober og Lederkonferansen 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i oktober og Lederkonferansen 3. 2013 Vi vil først presentere de nye styrene for

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1 og 2 2015 God vår Au barn og voksne har hatt to møter i 2015. Dette nyhetsbrevet

Detaljer

Områdeplan 2012 2016 Voksenhabilitering

Områdeplan 2012 2016 Voksenhabilitering 2012 2016 Voksenhabilitering Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 2. Innledning 2.1. Mål med områdeplanen 2.2. Prosess 3. Geografiske og demografiske forhold i området 4. Behov for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering

Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering HABU v/ Avdelingssjef Kari Helene Reinås Bjo BUPA autismeteam v/ Leder Asle hjelmen HAVO v/ Seksjonsleder Bjørn Roar Vagle MIT v/ Leder Arne

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Det nasjonale ledernettverk for voksenhabilitering mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet til «Prosjekt fagutvikling

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING OG NETTVERK FOR HABILITERINGSTJENESTENE FOR VOKSNE ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV

NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING OG NETTVERK FOR HABILITERINGSTJENESTENE FOR VOKSNE ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING OG NETTVERK FOR HABILITERINGSTJENESTENE FOR VOKSNE ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV 2 2010 Informasjon fra nettverket for barn og voksne Dette nyhetsbrevet vil

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov. Til Helsedirektoratet postmottak@hesedir.no Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ Vår ref: ste/ Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn

Detaljer