HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming."

Transkript

1 HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Innspill Medisinske forening for nevrohabilitering NOU På lik linje er drøftet i foreningens styre og vi ønsker å gi innspill til denne rapporten. Medisinske forening for nevrohabilitering er en fagmedisinsk forening i Den Norske Legeforening. Våre medlemmer jobber i hovedsak innen barn- og voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten samt innen andre relevante fagmiljøer innen bl.a psykisk helsevern og nevrologi. Leger tilknyttet denne foreningen har det til felles at de jobber med pasienter som har medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger som er komplekse og sammensatte, og der mennesker med psykisk utviklingshemming utgjør en viktig pasientgruppe. Kommentarer vedrørende innledende kapitler i NOU På lik linje : Konklusjonene og foreslåtte tiltak bygger på et resonnement innledningsvis i rapporten som må kommenteres. Man beskriver de diagnostiske kriteriene for psykisk utviklingshemming i henhold til ICD-10 klassifikasjonssystemet. Deretter problematiserer man ulike «syn» på funksjonshemming som diagnose, sykdom eller tilstand. Utvalget legger til grunn «Den relasjonelle modellen» for forståelse av psykisk utviklingshemming og påpeker at nettopp dette vil legge sterke føringer på hvilke løsninger som velges og hvilke tiltak som iverksettes. I den relasjonelle modellen er det samspillet mellom individets forutsetninger og det eksterne miljøet som er i fokus. Det er gjennom dette samspillet at funksjonshemmingen oppstår. Med andre ord vil en i følge denne modellen ikke inneha en funksjonshemming så lenge samfunnet innretter seg etter personens behov. Det gis eksempler på dette gjennom å vise til møtet mellom en person som er bevegelseshemmet og en trapp, og i møtet mellom en blind og skriftlig informasjon. Utvalget mener at den relasjonelle forståelsen er like relevant for å forstå hvordan en funksjonshemming oppstår som følge av en utviklingshemming/intellektuell funksjonsnedsettelse. Det vises i rapporten også til at man ikke lenger har en «medisinsk forståelse» av funksjonshemminger. Vi mener at sammenligningen mellom fysiske funksjonshemminger og funksjonshemminger som følge av sansetap ikke blir overførbart til mennesker med kognitive funksjonshemminger. En person med psykisk utviklingshemming har reduserte eller manglende evner og mulighet til å forstå, kommunisere og forholde seg til relasjoner. Videre vil man ved diagnosen psykisk utviklingshemming se varierende grad av kognitiv svikt og varierende grad av tilleggsdiagnoser som påvirker personens samlede funksjonsnivå. Dette i seg selv vil gjøre det vanskelig for omverden å forstå og sette seg inn i hvilke utfordringer en person med diagnosen psykisk utviklingshemming og evt tilleggsdiagnoser egentlig har, og dermed også medføre vanskeligheter for omverdenen å innrette seg etter personens behov, slik den «Relasjonelle modellen» setter som forutsetning. I NOU-rapporten gir man innledningsvis på side 28 en beskrivelse av hvilke utfordringer man mener en person med lett psykisk utviklingshemming opplever. Her står bl.a: «Utviklingshemmede kan ha problemer med å håndtere bank og forsikring, kjøpe og selge bolig, delta i og ha nytte av ordinær opplæring, finne eller inneha jobb.» Vi mener denne beskrivelsen ikke på noe som helst måte er dekkende for personer med diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Om man ikke har problemer med å «håndtere bank og forsikring, kjøpe

2 og selge bolig, delta i og ha nytte av ordinær opplæring, samt finne og inneha jobb» vil det være tvilsomt om personen faktisk fyller kriteriene for diagnosen psykisk utviklingshemming. I tillegg til at beskrivelsen av de vanskene en person med lett psykisk utviklingshemming har er svært misvisende, savner vi helt en beskrivelse av utfordringer som mennesker med moderat til dyp psykisk utviklingshemming opplever, samt en beskrivelse av hvilke spesielle utfordringer de vanlige følgetilstandene til denne diagnosen (uavhengig av grad) kan medføre. Vi mener at en slik beskrivelse og redegjørelse i stor grad ville nyansert samtlige problemstillinger og foreslåtte tiltak som beskrives. Dette er en særdeles stor svakhet ved NOU-rapporten. Gjennom tilgang på nye utredningsmetoder og utvikling av fagfeltet får vi stadig økende kjennskap til årsaksfaktorer til utviklingshemming, herunder genetiske og metabolske tilstander som kan behandles og påvirke videre utvikling av kognitiv svikt. Samlet fører dette til at vi også må vurdere psykisk utviklingshemming opp i mot et biologisk eller medisinsk perspektiv. Dette er forhold som får økende betydning jo større grad av utviklingshemming en person har, eller hvilke tilleggsdiagnoser en person har. Med tilleggsdiagnoser sikter vi her spesifikt til tilstander som har samme årsak som utviklingshemmingen og som påvirker kommunikasjon og adaptive ferdigheter utover kognitiv funksjon målt med IQ-skåre. Dette kan f.eks være autismespektertilstander, ADHD, Tourette, utfordrende atferd, psykiske lidelser, epilepsi, cerebral parese og bevegelsesforstyrrelser. Vedr foreslåtte løft/tiltak: Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet : Rettighetsutvalget har i liten grad tatt utgangspunkt i situasjonen til mennesker med psykisk utviklingshemming og funksjonshemming som representerer en alvorlig, sammensatt og kompleks grad. Dette kan være mennesker med betydelig utviklingshemming, psykiske lidelser, alvorlig atferdsproblematikk og somatiske lidelser, og som har betydelige bistandsbehov i tillegg til ulike grader av alvorlig avvikende og dysfunksjonell atferd. Dette kan representere stor lidelse og fare for personen selv, men også alvorlig skadepotensiale for omgivelsene. Vi vil advare mot å fjerne grunnlaget for bruk av spesielle tiltak for denne gruppen, som må innbefatte bruk av tvang og makt, og ulike handlingsalternativer for å kunne ta beslutninger på vegne av personen. I søken etter å sikre rettsikkerhet, selvbestemmelse og medvirkning kan man stå i fare for å gjøre grunnlaget for bistandsyting til denne målgruppen for komplisert og med feil fokus. Dette kan i verste fall føre til veldig farlige situasjoner for de som skal ha sitt arbeid i omsorgen, og som igjen kan føre til store rekrutteringsvansker. Om man mener at nødrettshandlinger skal benyttes som enkeltstående tiltak, kan dette svekke rettsikkerheten til personen med bistandsbehov, samt at det kan oppstå en risiko for ulike grader av omsorgssvikt rundt pasienten. Vi vil advare mot å se helt bort fra medisinske diagnoser i vurderingen av et menneskes behov for hjelp, som årsak til særskilte vansker og funksjonshemming. Vi mener det i mange tilfeller er medisinske årsaker til spesifikk atferdsproblematikk og atferdsfenotyper som man finner ved spesielle syndromer og som krever spesifikk behandling. Det er lite tenkelig at dette er atferd som vil kunne fjernes ved økt bistand og tilrettelegging, uten man gjennomfører tiltak med element av tvang. Ved enkelte syndromer finner vi en overrepresentasjon av alvorlig atferdsproblematikk som representerer vesentlig skade, og som i all hovedsak også

3 innebærer psykisk utviklingshemming. Eksempler på dette er selvskading ved Lech Nyhan syndrom og matsøkende atferd ved Prader-Willis syndrom. Vi mener at den riktige veien å gå derfor er å styrke vergemålsordningen med den gode intensjonen om deltakelse, medvirkning og selvbestemmelse som allerede ligger i ordningen. Vi mener at opplæring bør gis til verger for bedre å kunne utføre sitt arbeid. De tiltakene om opplæring som er lagt inn i løft 1 om beslutningsstøtte bør heller gis innenfor rammene av vergemål. Løft 4 God helse og omsorg : Utvalget anbefaler at det etableres en veileder for fastleger for oppfølging av pasienter med psykisk utviklingshemming over 18 år, og det henvises til veiledningsmaterialet fra Kompetansesenteret for aldring og helse. Dette er et tiltak som støttes, men der vi vil bemerke at det er like viktig at barn med sammensatte diagnoser får en fast og jevnlig oppfølging av fastlege. Dessverre erfarer vi at pasienter som ved 18 års alder henvises fra barn- til voksenhabilitering i liten grad har hatt kontakt med sin fastlege. En oppfølging av fastlege fra barndommen mener vi vil bidra til at pasienten får en bedre koordinering av sin helseoppfølging i et livsløpsperspektiv. Videre mener vi at opplæring og veiledning av fastleger relatert til denne pasientgruppen, bør være obligatorisk gjennom videre- og etterutdanningskurs for fastleger. Dette kan f.eks tenkes gjennomført i samarbeid med habiliteringstjenestene. NOU-rapporten beskriver tiltak i spesialisthelsetjenesten kun i forhold til habiliteringstjenestene. Det er en stor svakhet at man ikke omtaler problemstillinger og drøfter nødvendige tiltak som sikrer kompetanseheving og tilrettelegging for denne pasientgruppen i den «generelle» delen av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder pasienter som mangler språk og som kan ha «uvanlige symptomer på vanlige tilstander». Alt fra hjertesvikt, kreft, urinveisinfeksjon og «steinsmerter» kan medføre diffuse symptomer i form av fallerende allmenntilstand eller utagerende atferd. I tillegg til dette kommer at mange syndromer har sykdomsmanifestasjoner fra mange ulike organer, som i seg selv krever at man søker særskilt kompetanse i møte med disse pasientene. Pasientene er ikke i stand til å kommunisere sine vansker eller samarbeide ved en utredning. Ofte kreves det derfor at utredningen gjennomføres med sedasjon eller narkose. Innenfor spesialisthelsetjenesten finner man de fleste steder en organisering etter organer, noe som gjør at vi mangler poliklinikker og sengeposter med en mer generell medisinsk kompetanse. De enkelte avdelingene tar ofte kun ansvar for sitt organsystem. Eierforhold til indikasjonsstilling, prioritering og koordinering er vanskelig å plassere. Ved helseforetakene er det generelt et problem at man mangler et system som fungerer for disse pasientene i forhold til denne type utfordringer, og vi kan ikke se at eksisterende lovverk med koordinerende enhet og kontaktlege er tilstrekkelig for å ivareta dette. I praksis opplever man at det blir tilfeldig hvor pasienter blir henvist fra fastlege og tilfeldig hvordan mottagende avdeling håndterer dette, bl.a i forhold til anvendelse av nødvendig lovverk (pasient- og brukerrettighetsloven kap 4). Resultatet er at en pasientgruppe som statistisk sett har stor grad av sykelighet ikke får forsvarlig utredning og behandling av vanlige somatiske tilstander. Ved disse tilfellene er det behov for en bred generell medisinsk utredning, der en avdeling må ta ansvar for å vurdere, prioritere indikasjon og koordinere diverse utredninger. Flere organspesialister, tannklinikk, anestesi, billeddiagnostikk og klinisk/kjemisk avdeling kan bli involvert. Det bør ved det enkelte helseforetak foreligge prosedyrer som sikrer at denne pasientgruppen blir ivaretatt. Vi mener også at det er behov for

4 en generell kompetanseheving for helsearbeider vedrørende denne pasientgruppen, og det bør sikres at denne kompetansen, inkludert forståelse av relevant lovverk, spesifikt implementeres i profesjonsutdanningene og i spesialiseringsløpene. Utvalget beskriver behovet for økt kompetanse og kapasitet innen habilitering i spesialisthelsetjenesten. Spesielt fremhever man behovet for legekompetanse og mulighet til å gi læring-/mestringstiltak til mennesker med psykisk utviklingshemming samt ambulerende veiledning til kommunene. Vi opplever at rapporten generelt er lite presis i henvisningen til gjeldende veileder for feltet. Dette gjelder spesielt angivelsen av medisinsk faglig kompetanse innen voksenhabilitering. Et sted angis behov for nevrolog, et annet sted angis behov for legekompetanse og et tredje sted angis behov for psykiater. Det er viktig å presisere at veilederen man henviser til angir både nevrolog og psykiater som en del av minimumskompetansen innen voksenhabilitering, i tillegg til psykologer og vernepleiere med relevant spesialisering og videre- og etterutdanning. Utvalget er upresise i angivelsen av hvilken oppgave denne delen av spesialisthelsetjenesten skal ha. Man omtaler behovet for ambulant veiledning og lærings- og mestringstiltak. Også på dette området opplever vi at utvalget fokuserer på pasientgruppen med lettere grad av psykisk utviklingshemming. Habiliteringstjenestene får henvist pasienter med medfødte/tidlige ervervete tilstander av kompleks og sammensatt karakter, som har behov for utredning, diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten. Feltet har høyspesialiserte oppgaver for ulike profesjoner, herunder også legespesialister. Til tross for spesifisering i gjeldende veileder, mangler enkelte voksenhabiliteringstjenester leger, og mange har kun ansatt en psykiater eller en nevrolog, ofte i mindre stillingsbrøker. Det er er store ulikheter mellom regionene når det gjelder legedekning innen feltet. Pasienter innen fagfeltet presenterer ofte et sammensatt sykdomsbilde med ulike tilleggsdiagnoser. Habilitering i spesialisthelsetjenesten vil utrede og behandle pasienter med spesifikke lidelser som følge av sykdomspredisposisjon med bakgrunn i etiologi og/eller funksjonsdiagnose. De diagnostiske utfordringene som er knyttet til fenomener som feiltolkning, overskygging og maskering krever erfaring innenfor feltet. Det gjennomføres strukturert/standardisert diagnostikk av årsaksfaktorer (herunder genetiske syndromer og metabolske sykdommer), den kognitive funksjonshemmingen samt utredning av nevrologiske, psykiatriske og nevropsykiatriske følgetilstander. En slik utredning er både tverrfaglig og tverrmedisinsk, og må alltid ligge til grunn for behandling. Ambulant veiledning er å anse som en del av denne behandlingen og er en høyspesialisert oppgaver. Mange av pasientene som henvises til habilitering har psykiatriske tilleggslidelser. I mange saker er henvisningsårsak problematferd, hvor en viktig del av utredningen vil bestå i å utrede og avklare om problematferden er uttrykk for/symptom på en psykiatrisk lidelse, demens, progressiv nevrodegenerativ lidelse, atferd relatert til epilepsi, bivirkning av medisiner og/eller funksjonell atferdsproblematikk. Innen spesialisthelsetjenesten vil det bl.a. være grad av utviklingshemming som avgjør om en pasient mest hensiktsmessig utredes og behandles innen psykisk helsevern eller habilitering, evt om det er behov for et samarbeid mellom ulike fagområder. Som utredning vil også behandlingen være tverrfaglig. Psykolog og vernepleier vil behandle gjennom miljøterapeutiske tiltak og ambulant veiledning samt psykoterapeutiske eller psykoedukative tiltak mot pasient og/eller pårørende. I dette arbeidet vil andre relevante yrkesgrupper også ha en viktig rolle, eks fysioterapeuter og ernæringsfysiologer, alt avhengig av symptomer og indikasjon. Nevrolog og/eller psykiater vil behandle medikamentelt ut i fra

5 diagnose. Det kan f.eks være bruk av psykofarmaka ved psykisk tilleggslidelse eller som atferdsmodifiserende behandling på indikasjon. Pasientene har ofte epilepsi, og behandling med psykofarmaka og epilepsimedisiner må vurderes samlet. Dette utgjør enn høyspesialisert medisinsk kompetanse, og vi mener det er behov for å opprette habilitering som eget kompetanseområde innen spesialiststrukturen for leger. Vi støtter forslaget om veileder for fastleger, men mener systematisk oppfølging av pasienter med psykisk utviklingshemming også må innbefatte barn med sammensatte vansker. Det bør sikres obligatoriske kurs i fastlegenes videre- og etterutdanning innen dette temaet. Det bør sikres økt kompetanse og tilrettelegging av utredning av behandling av mennesker med psykisk utviklingshemming og uavklarte medisinske tilstander innen den generelle delen av spesialisthelsetjenesten. Vi støtter forslaget om opptrapping og styrking av habilitering i spesialisthelsetjenesten, men mener man spesifikt må ha fokus på å øke kapasitet og rett bemanning av nevrologer og psykiatere innen feltet. Det er viktig at en opptrapping av feltet løftes til regionsnivå, og at man på denne måten sikrer likeverdige tjenester. Man må sikre at gjeldende veiledere for feltet blir fult opp. Det bør utredes og opprettes et eget kompetanseområde for leger innen dette feltet, tilsluttet ny spesialiststruktur for leger. Løft 6 Kompetanse og kunnskap: Utvalget viser til at det gjennomgående er lav kompetanse innenfor tjenester til utviklingshemmede, og anbefaler grunnkurs for de som skal jobbe innenfor Helse- og omsorgssektoren samt skolevesenet. Vi deler utvalgets vurderinger med tanke på at det er gjennomgående behov for økt kompetanse både innenfor Helse- og omsorgstjenstesektoren og i skolevesenet. Vi finner at utvalget har et særskilt fokus på ufaglærte ansatte, og vil fremheve viktigheten av å styrke kompetanse generelt. Temaet utviklingshemming bør tydeligere inn i aktuelle profesjonsutdanninger, slik som for eksempel lege- og psykologutdanningen, samt i spesialiseringsløp. Utvalget beskriver at det er behov for økt forskningsinnsats med fokus på utviklingshemmede, og etterlyser en bevisst forskningsstrategi som dekker både grunnforskning og anvendt forskning på avgrensede temaområder. Det beskrives ulike virkemidler for å realisere dette. Vi støtter utvalgets anbefalinger om økt målrettet forskningsinnsats på dette området. Mennesker med utviklingshemming er betydelig underrepresentert i nær sagt alle forskningsmessige sammenhenger, og kanskje særskilt innenfor medisinsk og psykologisk forskning med fokus på utredning og behandling av mennesker med utviklingshemming og ulike tilleggsvansker. Manglende forskningsmessig fokus både nasjonalt og internasjonalt fører til at det er stor mangel på evidensbaserte fremgangsmåter for utredning og behandling av personer med utviklingshemming og ulike tilleggsvansker. Vi etterlyser tiltak for generell kompetanseheving innen helse- og omsorgstjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming, herunder også leger og psykologer. Dette må inn i profesjonsutdanningene og spesialiseringsløpene Det er behov for økt forskning og fagutvikling innen feltet, spesielt på medisinsk faglig utredning og behandling. Med vennlig hilsen Medisinsk forening for nevrohabilitering

6 Eva Male Davidsen Styreleder Nils Olav Aanonsen Styremedlem

HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Kommentarer vedrørende innledning og rammer for utredningen: Vi er i høringsbrev

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

CP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese

CP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese CP-KONFERANSEN 2019 - Voksne med cerebral parese Erfaring fra Avdeling voksenhabilitering Ahus HF Eva Male Davidsen, avdelingsleder/spesialist i nevrologi Min erfaring: litt historie: Ferdig spesialist

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utredning av habilitering som kompetanseområde, rapport fra arbeidsgruppe.

Utredning av habilitering som kompetanseområde, rapport fra arbeidsgruppe. Utredning av habilitering som kompetanseområde, rapport fra arbeidsgruppe. 1. Arbeid med opprettelse av kompetanseområdet og arbeidsgruppens mandat 1.1. Bakgrunn Målgruppen for kompetanseområdet habilitering

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern

Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Samarbeid Samarbeid staves med to bokstaver V I v/karina Helgeland, HAVO og Eivind Mikkelsen, EFF i Sandnes kommune Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)

Detaljer

Høring på veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering

Høring på veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 13/00318-6 20.08.2014 Høring på veileder til forskrift

Detaljer

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Eva Male Davidsen Avd.sjef, overlege/spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Akershus universitetssykehus HF Disposisjon Hvorfor veileder,

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse

Detaljer

Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming

Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming Eller hva skjedde etter Tolga-saken? Per-Christian Wandås, seniorrådgiver Mediene Bakgrunn VG oppslag om tre brødre fra Tolga kommune Helhetlig

Detaljer

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde 23.1.13 og Kristiansund 24.01.13 Erfaringer med fokus på - forebygging - andre løsninger - faglig og etisk forsvarlighet Vernepleier\spes.ped Bente Strømsvåg

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema

Tilbakemeldingsskjema Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE

HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/2262-1 28.02.2017 Kjell Arne Lie / tlf 41577731 HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE Innledning

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema

Tilbakemeldingsskjema Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonale faglige råd for klinisk rettsmedisinske og medisinske undersøkelser ved Statens barnehus Saksnummer (360):16/34843 Tilbakemelding: Vær vennlig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Arkivsaksnr.: 16/535 Lnr.: 2426/17 Ark.: G10 Saksbehandler: virksomhetsleder Elin H Teslow Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Detaljer

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Vedlaget er forslag fra Styret til nye vedtekter med begrunnelse merket gult i teksten.

Vedlaget er forslag fra Styret til nye vedtekter med begrunnelse merket gult i teksten. Forslag fra styret: Nye vedtekter (Vedlegg 5) Vedlaget er forslag fra Styret til nye vedtekter med begrunnelse merket gult i teksten. Styret foreslår at årsmøtet behandler forslaget til nye vedtekter samlet.

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10. Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..

Detaljer

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO) «Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO) -www.sthf.no/havo Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Vil variere fra

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//

MELDING OM VEDTAK. Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13// NARVIK KOMMUNE Helse og omsorgsdepartementet MELDING OM VEDTAK Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//359 06.03.2017 Høringsuttalelse - NOU 2016:17 På lik Linje NARVIK KOMMUNE Utviklingshemmede

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i

Detaljer

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger Rapport laget: 09.jun.2017 Undersøkelsesperiode: 06.feb.2017-01.apr.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate: 97 Skjema til: Skjema vil bli utlevert

Detaljer

Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Til: - Arbeids- og sosialdepartementet Oslo, 19. oktober 2017 Ref.: 247/17/STE/ph Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Norsk psykologforening støtter forslaget, men vil understreke

Detaljer

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming Per-Christian Wandås Fagkonferansen på Storefjell, 11.11.2017 Likeverdige helse og omsorgstjenester NOU 2016: På lik linje Kompetanse

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Til: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17:

Til: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17: Til: - Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph Høringsuttalelse til NOU 2016:17 «På lik linje» NOU 2016:17 har til hensikt å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Spesialisert habilitering

Spesialisert habilitering Ledersamling HAVO, Sommarøy, 07.09.16 : Spesialisert habilitering utfordrende oppgaver med begrensede ressurser www.habilitering.no Psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Prosjekt: Nasjonal kartlegging

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Helsedirektoratet informerer

Helsedirektoratet informerer Helsedirektoratet informerer Seniorrådgiver Inger Huseby Tromsø,7. september 2016. Samdata Hjernehelse Retningslinje hørsel Hjerneslag Tilskudd 2016 Annen informasjon, Helsedirektoratet informerer 24.09.2015

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming Mandagsundervisning i Habilitering, 11/2-19: Bouwe Strikwerda og Per Wilhelmsen Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming - Innledning / «Kjente selvfølgeligheter» - Tilpasset og samordnet tjenestetilbud

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen

Detaljer

Sårbarhet og samfunnsansvar

Sårbarhet og samfunnsansvar Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet

Detaljer

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme Veien til pakkeforløp Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme Same, same, but not same... Prioriteringsveileder psykisk helsevern er ikke forandret siden 2. november 2015 Ingen revidering i

Detaljer

Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet

Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet Struktur rundt diagnoser hos pasienter innen habiliteringsfeltet Lærevansker? Epilepsi? Tourette? Eva Male Davidsen, Ahus HF Medisinsk forening for intellektuell utviklingshemming og habilitering Bergen

Detaljer

Styresak Regional handlingsplan for habilitering

Styresak Regional handlingsplan for habilitering Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes, 75 51 29 16 Bodø, 17.10.2014 Styresak 113-2014 Regional handlingsplan for habilitering 2014-2017 Formål I oppdragsdokument fra

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 HAVO Seksjon Habilitering for voksne Hvem er vi? Ergoterapeut Fysioterapeut Overlege (psykiater) Psykologer(3) Vernepleiere(5) Seksjonsleder (vernepleier) Barne- og

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra?

Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra? Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra? Oslo 15. oktober 2007 Fylkeslege Helga Arianson Fylkeslege Helga Arianson 1 Hva er tilsyn? Tilsyn er all aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for

Detaljer

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien - 1 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø - hele mennesket, hele veien - Spesialfysioterapeut Eva Grønning og spesialergoterapeut Solveig Mørk 2 ART UNN Tromsø

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune Surnadal kommune Rådmannen Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 STJØRDAL Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/2045-3 Elizabeth Miciano 30.09.2013 Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Trine Lise Bakken, PhD, Cand.san, RN. 1. amanuensis ved HIOA, Leder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus.

Detaljer

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge Navn: Sissel Hovland, seniorrådgiver Tiltak/organisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund Nr: Overordnede

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Uordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015 U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Prioriteringsveiledere

Prioriteringsveiledere Prioriteringsveiledere Gjennomgang av de nye prioriteringsveilederne for habiliteringstjenstene for barn/unge og voksne i spesialisthelsetjenesten Hans Petter Aarseth Prinsipper for prioriteringer i Norge

Detaljer

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Arbeid med kravspesifikasjonen Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Et sørge for ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i

Detaljer

Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom

Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom Avdelings Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom Frokostseminar 14.03.19 Hva skal vi si? Litt om hvem vi er Hva er samhandling og hvorfor er det viktig? Hvordan

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer