Før du begynner å skrive

Transkript

1 Språkveileder

2 Før du begynner å skrive Avismannen Joseph Pulitzer gav sine journalister dette rådet: Skriv så kort at de vil lese det. Skriv så klart at de forstår det. Skriv så malende at de husker det. Skriv så nøyaktig at det gir dem opplysning og veiledning. Hvorfor skriver du? Vil du at mottakeren skal være informert, eller forventer du handling? Hvis mottakeren skal gjøre noe etter å ha lest brevet, må du sørge for at dette kommer klart fram i teksten. Hvem skriver du til? Skriver du til en kollega, til de folkevalgte eller til en privatperson? Ulike målgrupper krever ulike måter å kommunisere på. Er brevet offentlig, kan det være lurt å tenke på at media kan komme til å lage en sak med brevet som utgangspunkt. Hva er hovedbudskapet ditt? Hovedbudskapet har en tendens til å forsvinne i offentlige tekster. Spør deg selv: Hva er det aller viktigste med dette brevet? Når du har funnet svaret: Start brevet med dette, gjerne i overskriften. Bruk de neste linjene til å utdype hovedbudskapet. Hva, hvem, hvor, hvorfor, hvordan og når er enkle stikkord for å få med seg det viktigste.

3 Innhold og struktur Innhold Kom til poenget! Vi skriver det viktigste først. Forklar gjerne hvorfor dette er viktig. Det er enklere for leseren å forstå teksten når hun vet hvor vi skal. Vi gjør lesejobben lettere. Skriv korte, enkle setninger. Jo enklere språk du bruker, desto lettere er det å forstå teksten. Ikke minst sparer du leseren for mye tid. Gi leseren tilstrekkelig informasjon til å forstå budskapet og ikke mer. Struktur Lag en god overskrift. Overskriften bør være selvforklarende. Bruk gjerne en fullstendig setning med subjekt og objekt. Eksempel: «Fylkeskommunen markerer grunnlovsjubileet» Tenk på hva leserne leter etter, og gi nok informasjon i overskriften. Formuler gjerne overskriften som spørsmål der det passer. Tenk også på at overskriftene skal kunne fungere i oversikter. Skriv en god innledning Innledningen bør sette leseren raskt inn i saken. Du bør svare på hvem som gjør hva, hvordan og når. Bruk avsnitt. Det skaper flyt og gjør teksten enklere å lese. Ha gjerne et poeng i hvert avsnitt. Vi bruker mange og konkrete mellomtitler. Gode mellomtitler sier noe om hva avsnittet handler om, og fungerer som veikart. Det gjør det enklere for leseren å finne fram og få oversikt over teksten.

4 Ord og uttrykk Bruk heller korte ord enn lange uttrykk Skriv Ikke skriv hvis I tilfelle at har Er utstyrt med før Innen det tidspunkt da mener Er av den oppfatning at... kan Har mulighet til å for Med den hensikt fordi På bakgrunn av det faktum at viser Gir en indikasjon på Vær så konkret som mulig Fine ord og vendinger gir ikke teksten tyngde, den blir bare vanskeligere å lese. Unngå klisjeer og unødvendige ord. Fylkesrådmannen legger vekt på Reglene gjelder fra i dag av. Fylkesrådmannen har et sterkt fokus på.. Implementeringen av regelverket gjøres gjeldende fra dags dato. Forklar vanskelige ord og unngå forkortelser Skriv ut alminnelige ord og uttrykk. Forkortelsene under er mindre kjente enn vi tror, og de gjør derfor teksten mindre leservennlig. Skriv med mer cirka for eksempel kroner blant annet med andre ord i henhold til Ikke skriv m.m. ca. f.eks. kr. bl.a., m.a.o. iht. Bruk heller vi, fylkeskommunen og fylkesrådmannen, enn man eller en Vi bruker vi, fylkeskommunen og fylkesrådmannen om oss selv. Da er vi aktivt til stede i teksten. Dette signaliserer at vi tar ansvar og står for det vi har skrevet. Det blir tydelig hvem som er avsender, og leseren får tillit til oss.

5 Setninger Språket i fylkeskommunen skal være enkelt, saklig og grammatisk korrekt. Sett punktum. Lange setninger gjør teksten tung å lese. Skriv aktivt Når subjektet kommer tidlig i setningen, får vi et mer aktivt språk, og vi kommer raskere til saken. Passivsetninger skjuler hvem som skal gjøre hva. Skriv Du må sende inn søknaden. Du kan klage på vedtaket. Du må føre regnskap for prosjektet. Fylkesrådmannen foreslår derfor endringer i tilbudet. Ikke skriv Det forventes at søknaden sendes inn. Vedtaket kan påklages. Det skal føres regnskap for prosjektet. Det må av den grunn foretas endringer i forhold til tidligere vedtatt tilbud. Bruk heller verb enn substantivuttrykk der det er mulig. Substantivtunge setninger er unødig omstendelige, og de er vanskelige å lese. Bytt ut substantiver med verb for å få et mer aktivt språk. Skriv Den nye veien åpner 5. juni. Saken ble behandlet i fylkestinget. Loven regulerer barns rettigheter. Ikke skriv Det blir åpning av den nye veien 5. juni. Saken ble gjort til gjenstand for behandling i fylkestinget. De nasjonale føringer som ligger i lovbestemmelser, regulerer hvilke rettigheter barn har. Sørg for rette endelser Det er mange som tror at byråkratspråk krever ubestemte endelser. Skriv Forhandlingene blir avsluttet innenfor tidsrammen. Ikke skriv De videre forhandlinger vil foregå innen de gitte tidsrammer for lønnsoppgjør.

6 Komma eller ikke komma? Det er spørsmålet. Vi setter komma for at det skal bli lettere å lese. Men ofte kunne vi nok heller satt punktum. Komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men o Trond spiller fotball, og Janne holder taler. o Eli ville vite hvor Mette bodde, men Mette ville ikke si det. Komma etter leddsetning o Da Janne kom, forsvant Tom. o Når vi skriver politiske saker, er det viktig at politikerne forstår hva vi skriver. Komma foran leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen o Hilde støttet forslaget, skjønt hun ikke forstod det. o Randi, som er ei trivelig jente, ble valgt enstemmig. Komma før og etter forklarende tillegg o Norvald Skretting, vår berømte næringssjef, ble født i Stavanger. o Mange ansatte, bl Arne fra Forsand, støttet forslaget. Komma foran men o Eystein er sterk, men ikke spesielt stor. Komma ved svarord, tiltaleord og utrop o Ja, kjære samferdselssjef, dette har du hørt før. Komma ved oppregninger o Julefrokosten i kantinen vil bestå av eggerøre, fenalår, tunge, sylte og rullepølse. Rekkefølgen av komma og anførselstegn Kommaet skal stå etter anførselstegnet ved ordrett sitat og gjengivelse av utsagn når ytringssetningen kommer etter det siterte. o «Jeg kommer på fredag», sa kultursjefen. Hvor kan jeg lære mer om komma? Språkrådets nettside: Kilder Fritt etter Finn-Erik Vinjes Skriveregler og Språkrådets nettside.

7 Forkortelser Viktige huskeregler for bruk av forkortelser Unngå forkortelser hvis mulig. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår. Hovedregelen er at forkortelser som ikke forkortes muntlig, skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i forkortelser for mynt, mål og vekt (f kr, cm, kg) og initialord (f NRK, NHO, EU). I sammensetninger får forkortelser bindestrek (f tv-program). I genitiv får initialord liten s (f NRKs). Sjeldne forkortelser bør forklares første gang. Noen vanlige forkortelser blant annet bl.a. det vil si dvs. etasje et. eventuelt ev. (evt. = etter vår tidsregning) for eksempel f.eks. jamfør jf. måned md. På grunn av pga. Hvor kan jeg lære mer om dette? Se Språkrådets liste over forkortelser: Kilder Finn-Erik Vinjes Skriveregler s

8 Ett eller to ord? Hovedregel: Sammensetninger, dvs. ord som er satt sammen av flere selvstendige ord, skal skrives som ett ord. frisørsalong, krumkake, lammelår, frityrsteikt o Det er ikke riktig å skrive "frisør salong", "krum kake", "lamme lår" og "frityr steikt". Hvordan vet jeg det? o Dersom du leser sammensetningene høyt for deg selv, kan du som regel finne ut om de skal skrives i ett eller to ord. o Dersom du uttaler et uttrykk som ett ord, med trykk bare på det første leddet, skal det skrives som ett ord, men uttaler du det som to ord, med likt trykk på begge leddene, skal det skrives som to ord. o Eksempler: våt mark våtmark, billig bok billigbok, ferdig hus ferdighus, små kaker småkaker, gammel ost gammelost. Bindestrek? o Vanligvis bruker vi ikke bindestrek i sammensatte ord, men bindestreken kan brukes for å lette lesingen, for eksempel der to vokaler eller tre konsonanter kolliderer, eller hvis ordet er satt sammen av lange eller fremmede ledd. o Eksempler: gløgg-gryte, katte-elsker, bre-is Hvor kan jeg lære mer om dette? Typisk norsk: Kilder

9 Punktlister Stor eller liten forbokstav? Korte punkter begynner med liten bokstav (bortsett fra navn og initialord). Hvis hvert ledd er en fortsettelse av den innledende setningen, skal det være liten forbokstav. I næringsavdelingen jobber vi blant annet med a) energi b) havbruk c) reiseliv d) mat Når punktene slutter med punktum eller et annet stort tegn, skal hvert punkt innledes med stor bokstav: Hver seksjon skal gjøre følgende: a) Lag et forslag til visjon for RFK. b) Sett opp mål for avdelingen. c) Lag en SWOT-analyse. Kolon etter innledningsteksten? Kolon brukes i punktoppstillinger på samme måte som i løpende tekst. Det skal ikke være kolon hvis hvert av punktene er en fortsettelse av den innledende setningen. Skilletegn? o Det skal i regelen ikke stå skilletegn mellom punktene og ikke punktum etter siste punkt. o Punkter som består av helsetninger, kan skilles med semikolon og ha punktum til slutt. Feilen skyldtes ett av disse forhold: 1 Håkon kom for sent; 2 Kristine gikk aldri; eller 3 Terje var over alle hauger. Det er viktig at punktene har lik struktur Punktene bør begynne med samme ordklasse. Dette syndes det ofte mot. Finn feilen her: RFK vil satse mer på o klarspråk o samarbeid mellom avdelingene o å spise salat til lunsj Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Kilder og Skriveregler

10 Ord og uttrykk med tall Tall og beløp Små tall o Små tall skriver vi som regel med bokstaver. Vi regner tall til og med tolv som små. Fem brød og to fisker. Ti manns styrke og tolv manns vett. o Innenfor samme setning eller samme avsnitt bør vi lage konsekvens og velge enten siffer eller bokstaver. Tre jenter tolv, femten og atten år gamle. De var 3, 17 og 23 år gamle. o I tekster der tallene er hovedsaken bør vi vanligvis skrive alle tall med siffer, f i tabeller, matematiske utgreiinger. Store tall o Store tall ordner vi i grupper på tre og tre siffer. Det skal ikke være punktum noe sted passasjerer kroner biler o Firesifrede tall kan også skrives sammen biler Andre talltips o På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum, og vi bruker flertall av substantivet. 1,2 grader 3,6 millioner o Når tallet står med forkortet målenhet, bruker vi siffer. 2 kg, 10 kr, 5 m, 25 km Telefonnumre o Hovedregelen er at telefon- og faksnumre skal deles opp i grupper på to og to siffer: o Unntak: Mobilnumre, grønne numre og teletorgnumre skal skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer: o Tresifrede spesialnumre og femsifrede numre (bedriftsnumre) skrives i ett: 113, Kilder/hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Finn-Erik Vinjes Skriveregler s

11 Tidsuttrykk Dato Dato kan skrives på mange måter. Anbefalte former i RFK har fått ramme : den 5. juni juni Årstall Når vi skriver årstall fullt ut med bokstaver, skal de skrives i ett: o nittenhundreogåttifire o nittenåttifire Årstall på 2000-tallet, som 2014, kan skrives på to måter: o totusenogfjorten o tjuefjorten Klokkeslett For klokkeslett har vi også mange valg. Firesifrede klokkeslett kan skrives enten med punktum eller kolon mellom timer og minutt. Anbefalt form i RFK står i ramme. kl. 13 kl kl kl. 13:00 kl kl kl kl. 09:05 Tidsrom Det skal ikke være mellomrom før og etter streken. Streken er en tankestrek, altså ikke bindestrek. o Sentralbordet er åpent mandag fredag. o I tidsrommet har fylkesordføreren ferie. o Kantinen er åpen kl Bruk helst ikke uttrykksmåten «fra kl ». Hvis du skriver «fra», må du også ha med et «til»: Middagsservering fra kl. 13 til kl. 15. Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Kilder

12 Bindestreken Hovedregelen er at bindestrek ikke brukes i sammensatte ord i norsk. I noen sammensetninger er bindestrek likevel obligatorisk De fleste sammensetninger med ikke- skal ha bindestrek: ikke-magnetisert, ikke-person, ikke-røyker Unntak: ikkeangrepspakt, ikkeinnblandingspolitikk, ikkespredningsavtale, ikkevold Noen sammensatte uttrykk som angir en forbindelse, et forhold, skal ha bindestrek(er): romersk-katolsk, svart-hvitt, tur-retur-billett Det samme gjelder visse sammensetninger med konjunksjon, preposisjon eller adverb: berg-og-dal-bane, gå-sakte-aksjon, vegg-til-vegg-teppe En del geografiske navn skal skrives med bindestrek: Nord-Europa, Saudi-Arabia, Nord-Trøndelag, Sør-Odal, Sør-Vestlandet Merk at visse navn skal skrives uten bindestrek: Lilleasia, Midtvesten, Midtøsten, Nordmøre, Nordpolen, Sunnhordland, Vestindia Sammensetninger med en forkortelse eller en enkelt bokstav som førsteledd skal ha én bindestrek: a-mollarie, EU-motstander, FM-sender, p-pillesalg, x-akse, U-formet Unntak: ubåt Merk også: NATO-land eller Nato-land eller natoland (valgfritt) I bøyde former av forkortelser og i avledninger bruker vi bindestrek slik: pc-en, pc-er, pc-ene (men: en pc s prosessor, se artikkelen om apostrof), AUF-er Også der førsteleddet er et siffer, skal ordet skrives med én bindestrek: 2.-prioritetslån, 50-årsdag, A4-format Sammensetninger med datoangivelse eller forbindelse av siffer og forkortelse e.l. skal vi skrive slik: 1. mai-tog, 60 l-tank (eventuelt førstemaitog, sekstiliterstank). Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Finn-Erik Vinjes Skriveregler, s Kilder

13 Kolon og semikolon Kolon 1. Kolon foran et ordrett sitat, en replikk eller en direkte formulert tanke Janne sa til ministeren: «Kom til Rogaland!» Ministeren svarte: «Jeg kommer i morgen den dag.» Janne tenkte: «Oj, jeg må ringe Terje» 2. Kolon foran forklaringer, eksemplifiseringer (i betydningen f.eks. eller nemlig) RFK har to forskjellige parkeringskort: A-kort og B-kort. De brukte sin vanlige taktikk: å hale ut tiden. Semikolon Semikolon er en mellomting mellom punktum og komma og kan brukes når man synes at punktum er for sterkt pausetegn og komma er for svakt. Semikolon kan bare brukes der det er mulig å sette punktum. Må ikke blandes sammen med kolon. Rent teknisk er et semikolon et komma med et punktum på toppen. 1. Vi kan bruke semikolon til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen. I går hadde vi blomkålsuppe; i dag blir det nok stekte komler. Bare en liten del av de ansatte har fått nye stoler; resten må stå. Kari kom for seint til møtet; hun hadde forsovet seg. 2. Semikolon kan også brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger. Papiret skal være hvitt; typene store, kraftige; oppstillingen enkel, estetisk, tiltalende. Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Kilder Finn-Erik Vinjes Skriveregler, s. 33

14 Vår venn tankestreken Tankestreken er lengre enn bindestreken og bør ikke blandes sammen med den. Tankestrek er aldri obligatorisk, men et tegn man kan bruke etter behov. Tankestrek ved innskudd og tilføyelser Husk ett mellomrom ("luft") på begge sider av tankestreken. o Terje som var førti år hadde arbeidet i fylkeskommunen siden o Trond gikk en tur på kafeen hver kveld det var en vane han hadde lagt seg til. Tankestrek foran replikker (direkte tale): o Terese, kom inn og få kaffe. Tankestrek angir ytterpunkter i tid og rom, tallområder og forhold mellom motpoler. Streken svarer i slike tilfeller til fra... til, mellom... og. Her skal det ikke stå mellomrom på hver side av tankestreken. 10. mai 10. september årene sytti åtti personer kapitlene 2 10 veien Rjukan Kongsberg forholdet Lenin Inessa Armand kampen Norge Sverige endte 2 0 Forskjellen i bruk av bindestrek og tankestrek I det første eksempelet står det bindestrek mellom sidestilte deler av samme navn. I det andre er det brukt tankestrek i betydningen mellom... og. dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn fotballkampen Østerrike Ungarn Merk: Rjukan Kongsberg-finalen NB: Tankestreken angir hele kronebeløp Tankestreken erstatter da sifrene 00 (0 øre): kr 620, Hvor finner jeg tankestreken? CTRL + Num + - (minustegnet)

15 Skråstreken Den viktigste funksjonen skråstreken har, er å skille mellom alternativer. Det vil si at vi bruker den når vi må gjøre et valg. Skråstreken betyr altså vanligvis eller. Skråstrek mellom enkeltord ja/nei lunsj/middag tog/buss/båt/fly enkeltkonsonant/dobbeltkonsonant han/hun og/eller bokmål/nynorsk/samisk Når minst ett av alternativene består av to eller flere ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken kommer / kommer ikke ønskes returnert / kan beholdes / hjemme / på arbeid arkiveres mørk dress / smoking Skråstrek brukes i enkelte forkortinger (forkortingstegn) c/o (care of) (eller skriv: adr.) t/r (tur-retur) styret v/nestleder (eller skriv: v. nestleder eller ved nestleder) pølse m/brød (eller skriv: m. brød eller med brød) Skråstrek betyr og i noen spesielle sammenhenger, særlig i tabeller (kombinasjonstegn). Vinnere i mixed double Wimbledon 2007: Jamie Murray / Jelena Jankovic Det er lett å bruke skråstrek feil. Merk deg spesielt det siste punktet. Bruk ikke skråstrek i betydningen og i vanlig tekst. Skriv radio- og tv-reparatør (ikke radio/tv-reparatør) og hybel med dusj og wc (ikke hybel med dusj/wc). Det skal ikke være skråstrek i forkortingen AS. Unntak er noen aksjeselskaper som har beholdt den eldre skrivemåten A/S. Merk også skrivemåter som MS (motorskip) og MK (motorkutter). Det skal ikke være skråstrek ved datoer: 14. mars 2008 kan skrives , , eller Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Finn-Erik Vinjes Skriveregler s Kilde

16 Apostrof ved genitiv Hva er genitiv? Genitiv er navnet på formen (kasuset) som markerer eiendomsforhold eller samhørighet, eieform, som i `fylkesrådmannens sykkel` eller `fylkeskommunens omdømme`. (Fritt etter Bokmålsordboka) Hovedregel Som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk, heller ikke ved forbokstavord (initialord) som ender på stor bokstav, eller ved hele tall. I ord som slutter på -s, -x eller -z, markeres genitiv bare med apostrof. John Gunnars bil, fylkesrådmann Nerdals reise, Randis initiativ, EUs direktiv, FNs generalsekretær, BBCs sendinger, TV 2s program, Olav Vs regjering eller Olav 5.s regjering Vesaas' forfatterskap, SAS' ruteopplegg, Bordeaux' byvåpen, Grete Waitz' innsats, en avis' abonnenter Unntak Apostrofen kan likevel brukes i særtilfeller: i forbokstavord som ender på liten bokstav og blir skrevet uten punktum, og etter enkeltbokstaver, visse forkortinger og ord som er brukt mer tilfeldig som substantiv. Ap's politikk, en pc's prosessor, bokstavene æ, ø og å's plass i alfabetet, Larsen & Co's firmabil, sitte's partisippform Dersom genitivs-s skal legges til et forbokstavord i en sammenheng der det ellers bare er brukt store bokstaver, kan vi enten skrive liten genitivs-s eller bruke apostrof. NRKs KORRESPONDENTER eller NRK S KORRESPONDENTER Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Finn-Erik Vinjes Skriveregler, s Kilder

17 Aksentene våre Lurer du på om det heter kafé eller kafè og idé eller idè? Du er ikke alene. Her er noen tips. 1. Akutt aksent (accent aigu) Akutt aksent er det vanligste aksenttegnet i norsk. Vi bruker akutt aksent særlig for å markere at en stavelse har sterkt trykk. o Akutt aksent er obligatorisk i noen personnavn med utenlandsk opphav og i utenlandske geografiske navn for å markere hovedtrykk: André, Linné, Bogotá, Andalucía o Akutt aksent blir brukt i visse fremmedord som ender på trykksterk e, for å markere hovedtrykk. I slike tilfelle er tegnet ikke obligatorisk: allé, diaré, kafé, idé, entré, komité, kupé, moské, supé, trofé, diskré o Hvis vi bruker akutt aksent i grunnformen av slike ord, kan vi sløyfe den i bøyingsformene av ordet: bokkafé bokkafeen o Vi kan bruke aksenttegn for å skille den bestemte artikkel en/ein fra tallordet én /éin: I Rogaland fylkeskommune bruker vi én plugg i apparatet. o I intetkjønn bruker vi ikke aksent, men en ekstra t: Det var bare ett spørsmål Vidar ikke greide å svare på. 2. Grav aksent (accent grave) o Grav aksent er obligatorisk i noen utenlandske navn: Genève, Liège, Val-d Isère o Vi kan bruke grav aksent for å skille adverbet òg (= også) fra konjunksjonen og: Joar òg ville være med. Merk at det er grav aksent vi bruker i òg. Det er bedre å sløyfe aksenten her enn å bruke feil aksenttegn. o Det vanligste ordet med grav aksent er den franske preposisjonen à i visse uttrykk. Vi kan bruke aksenttegnet i slike tilfeller, men kan også sløyfe det: à jour, à la carte, vis-à-vis, 2 kg à kr 9,50 o I nynorsk kan vi bruke grav aksent i noen få ord. Vi kan bruke grav aksent i nynorsk for eksempel i fòr (plogfòr) og lèt (presens av late), men aksenten kan sløyfes. Hvor kan jeg lære mer om dette? Og hvor finner jeg tegnene? Språkrådet: Finn- Erik Vinjes Skriveregler s Kilde

18 Sitater og tegnsetting Ved sitat skal bare de tegnene som hører til sitatet, stå mellom hermetegnene. Komma blir derfor stående utenfor i disse eksemplene: «Elevene skal ha tilgang til skolebibliotek», står det i opplæringsloven. «Jeg kommer på fredag», sa han. Kommaet skal altså stå etter hermetegnet ved ordrett sitat og gjengivelse av utsagn når ytringssetningen kommer etter det siterte. OBS: Denne regelen ble innført i Tidligere skulle kommaet stå før hermetegnet i slike tilfeller. Dette gjelder også når vi legger sitater inn i setninger vi skriver, som her: At han sier «jeg vil ikke», er ikke noe å bry seg om. Ved sitat og utsagn som avsluttes med utropstegn, spørretegn eller punktum, skal tegnet stå før slutthermetegnet: «Kom!» sa far. «Kommer du?» sa far. Hun sa: «I morgen reiser vi.» Hvor kan jeg lære mer om dette? Språkrådet: Finn-Erik Vinjes Skriveregler, s Kilder

19 Når teksten er ferdig Sjekk overskrifter, avsnitt og innrykk. Teksten blir lettere å lese hvis oppsettet er pent, ryddig og helhetlig. Les korrektur ikke stol på stavekontrollen Bruk ordboka hvis du er i tvil. Dersom det er valgfrie ord eller former, sjekk at det er samsvar gjennom hele teksten. Eksempel: Ord: vugge/vogge, skjev/skeiv Substantivbøying: mora/moren, mødre/mødrer Verbbøying: lova/lovet, steg/steig, gravde/grov Tips: Les gjerne teksten baklengs eller forstørr den maksimalt på skjermen. Da oppdagere du lettere om ordene er stavet feil. Les teksten høyt Da hører du om det er god flyt. La andre lese gjennom teksten og vurdere om hovedbudskapet er lett å forstå tonen i teksten er tilpasset innhold og mottaker

20 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no