PERIODEPLANER 2014/2015

Transkript

1 Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage 2014/2015 Jeg og de andre, Juleforberedelser, Eventyr og fortellinger, Motorisk utelek. Revidert juni 14

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 JEG OG DE ANDRE (AUGUST NOVEMBER)... 3 Tilvenning... 3 Kommunikasjon, språk og tekst... 4 Kropp, bevegelse og helse... 4 Nærmiljø og samfunn... 4 Forslag til aktiviteter... 4 Forslag til samlingstund... 4 FORELDRESAMTALE... 7 JULEFORBEREDELSER (NOVEMBER-DESEMBER)... 8 Fagområdene... 8 Medbestemmelse/medvirking... 9 EVENTYR OG FORTELLINGER (JANUAR MARS) Hva er eventyr Hvorfor jobbe med eventyr og fortellinger i barnehagen Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form MOTORISK UTELEK (APRIL JUNI) Kropp, bevegelse og helse Lek/kreativ utfoldelse Barnas premisser

3 JEG OG DE ANDRE (AUGUST NOVEMBER) Dette temaet er en fin måte å starte barnehageåret på. I oppstarttiden vil det først og fremst være barna og det enkelte individ som står i fokus. Omsorg, trygghet og trivsel blir de viktigste arbeidsområdene. Dette er en viktig del av barnehagens innhold. I rammeplanen under barnehagens innhold står det at Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltagelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Vi vil gjennom dette temaet fokusere på barns medvirkning. Dette gjør vi for å utvikle barnas selvfølelse og for å skape en harmonisk og trygg barnegruppe der vi tar vare på hverandre og tar hensyn til hverandre. Tilvenning Hva gjør vi i barnehagen? - vi tar imot hvert enkelt barn og foreldre personlig - vi henvender oss direkte med navn til både barnet og foreldrene - vi viser at vi bryr oss om barnet - lek med barnet, det skaper trygghet - spør foreldrene hva barnet liker å leke med - svært viktig at foreldrene føler seg trygge. Førsteinntrykk er veldig viktig - for mye informasjon kan virke forvirrende - spør foreldrene om det er noe de lurer på - vi møter foreldrenes engstelse og lar de være engstelige - vi oppfordrer foreldrene til å ringe i løpet av dagen etter tilvenningen - vi forteller hvor viktig tilvenningen er, og sammen kommer vi frem til hvordan vi gjennomfører den - SMIL OG VÆR GLAD, det gir trygghet og tillit! Det er mye lettere for barna å føle seg trygge i barnehagen hvis foreldrene først gjør det Jeg følte meg så dum i tilvenningsperioden, Ingen sa hva jeg skulle gjøre. Og etter noen dager ble den som hadde ansvaret for tilvenningen syk og det var ingen som overtok. Jeg gikk og lurte på hva som skulle skje Nå må du gå ut en liten stund, sa personalet. Så jeg vandret bort til kiosken og etter hvert litt lenger unna, men du verden hvor hardt det var Det var så deilig at jeg fikk lov til å være engstelig! Jeg trengte ikke ta på meg maske og se glad ut Før brukte vi et ferdig skjema for tilvenning vi ga foreldrene. Det har vi sluttet med. Nå forteller vi hva vi synes fungerer godt, og spør foreldrene hva som passer dem. På den måten viser vi at vi tar hensyn til deres behov. Det tror vi er viktig for det videre samarbeidet 3

4 Fagområdene temaet jeg og de andre berører er: Kommunikasjon, språk og tekst Vi lytter, observerer og gir respons i en gjensidig samhandling mellom barn og voksne. Vi fokuserer på kjente barnesanger, samtale og opplevelser som skaper en språklig positiv utvikling. Kropp, bevegelse og helse Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellig. Få kunnskap om menneskekroppen. Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Nærmiljø og samfunn Utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Forslag til aktiviteter - Vi gjør oss kjent med nærmiljøet rundt barnehagen. Lekeplasser, butikken og andre nærliggende barnehager kan være steder å utforske. - Vi kan lage et «familiehus» hvor barna har bilder av seg selv og deres respektive familiemedlemmer. Vi snakker om disse mens vi ser på bildene. Mamma, pappa, søster, bror, mormor, morfar osv. er eksempler på de som er naturlige å ha med i «familiehuset». - Vi kan lage figurer av barna som er like store som barna selv. Disse kan vi male og tegne på. For å gjøre oss kjent med kroppen kan vi snakke om hvordan man ser ut ved å bruke denne figuren. Hvor er øyne, nese, ører, hår, armer, ben, skulder, rygg, legg, lår osv. - Bruke påkledningssituasjonen som en læringssituasjon. Her kan vi snakke om hvilke klær vi har på kroppen, hvorfor vi har på nettopp disse klærne o.l. Forslag til samlingsstund Bevegelse sanger: Bom Bom Bom så spiller jeg på min tromme Tak over skapet Stor bølge- liten bølge Hode, skulder kne og tå Alle barna klapper Lille Petter Edderkopp 4

5 Leker: Hokus og pokus. (Med teppe over et barn mens man synger. Barnet kommer fram når sangen er ferdig.) Musikk med stopp (Når musikken stopper kan man gi instrukser til barna å sette seg ned, legge seg på mage, på rygg, ha hodet i golvet, m.m.) Bukkene Bruse Kims lek Hvem er under teppet? Tøffelsalat Lukte- smake eller kjenne på noe man ikke ser Hoppe, sa gåsa Epler og pærer de vokser på trærne Løven kommer Leke med lyder Når vi seiler opp og ned Rim og regler: Fem små aper hoppet i sengen Ormen den lange Løvejakt Tre små apekatter Den store krokodillen Tre små brannmenn Det regner, sa Per Lille Trille satt på hylle Bake-bake bolle, rulle-rulle kringle En er en og to er to... Akka, bakka, bonka rakka... En gul knapp... Elle, melle, deg fortelle Regn, regn, gå din vei Instrumenter Spille til alle sanger Fire her i rommet Jeg er en spellemann Fortellinger: Bukkene Bruse (dramatisering med flanellograf eller enkle rekvisitter) Lese en kort bok. 5

6 Innhold og gjennomføring Med ett teppe. Sitte oppå teppet, under teppet, rundt teppet. Bygge med klosser sammen, sette klosser oppå hverandre, ved siden av, Eksempel: 2, 3 dyr som er like hverandre oppi en eske/ pose eller lignende. Telle med barna hvor mange griser, kuer, sauer det er esken. Ha forskjellige leker oppi esken/ posen. Be barna å legge lekene på riktig plass, i den lekekassen den hører hjemme. Sette et tomt ansikt på veggen. Tegne øyne, nese, munn, ører, hår. Som barna setter på plass i ansiktet. Sette klær på en kropp på samme måte. Frukt, dyr, ting, alt som kan vises og snakkes om. En dukke som kles på som man kan relatere til påkledning. Sende bamse rundt når navnene på barna synges som for eks til hei hei hei. Fiskestang med magnet: konkreter med bilde av ball, hus, tog, bil, båt, fly, gutt, jente osv. Værtyper. Sol, sky, snø, regn. Bilder av dette og samtale om vær. Alle barn har med seg hver sin pute å sitte på samling. Lage hus i kartong som forestiller barnehagen. Ta bilde av barn og voksne og klippe ut. Dette blir en oppropstavle der man fester bildene av barn og voksne på huset. De som er syke eller er borte henges da ikke opp. 6

7 FORELDRESAMTALE Navn på barn; Fødsels dato; Hvordan opplever du, som mor/far og leve sammen men barnet? (Dette spør førskolelæreren om) Trivsel og interesser; Motorikk (klippe, lime, tegne) Fin Grov Utvikling Sosial (lek, samspill, positiv, selvkontroll) Emosjonell (empati, medfølelse, hensyn, følelser sinne- glede- lei seg) Språk, (Hvilke ord kan barnet, gjør det seg forstått på en annen måte?) Konsentrasjon, (kan leke alene, høre på eventyr) Kreativ, godt humør Gleder seg over å mestre Forholder seg til voksne,( Tillitsfull, ber om hjelp,). Hvem leker barnet mest med? Hva gjør barnet glad eller sint? Hva liker barnet å leke med? Mål fra foreldre eller barnehagen? (Pedagogen snakker om det skulle være noe spesielt hjemme bør jobbe med) Sjekker du nettet? (Dugnader, planleggingsdager, fotograf, sommerfest, bilder, nyheter mm?) Merker du klær Oppussing i bhg? Til sommeren Fremtid? Skal barnet fortsette? Sommerfest og dugnad i ett. Årsplan, periodeplan, jeg informerer 7

8 JULEFORBEREDELSER (NOVEMBER-DESEMBER) Vi ønsker å gi barna et innblikk i de ulike tradisjonene vi har i forbindelse med julen. Vi feirer norsk jul og juletradisjoner. Vi forkynner ingen bibelkunnskap. Vi konsentrerer oss om julesanger, nissen, juletre, julegrøt, julebakst og lignende. I perioden før jul bruker vi mye tid på forskjellige formingsaktiviteter. Vi lager julepynt sammen med barna, og alle får anledning til å lage enkle julegaver til de nærmeste i familien. Tips til hva man kan lage med barna: Håndavtrykk og fotavtrykk med dikt Male på lerett, kopper, tallerkener, t-skjorter, glass, lyslykter Male kjegler, kuler og pynte med skjegg og lue Klippe ut former av nisser og juletre og la barna male på det Male diverse isopor/treformer og pynte med maling og glitter Baking er også en naturlig del av juleforberedelsene. Sammen med barna lager vi pepperkaker og andre kjente norske julekaker. Vi forteller juleeventyr og synger julesanger i samlingsstunden. Hver uke i desember har vi også adventstund med adventsvers og tente lys. Eksempler på fortellinger: Jul i stallen Det lille julegavetoget Musevisa Jul i Bråkmakergata Før juleferien feirer vi med nissefest i barnehagen. Ansatte og barn har på seg røde klær og vi koser oss med nissegrøt. Vi synes det hyggelig å samle både barn, søsken og foreldre til en liten juleavslutning i barnehagen. Vi inviterer derfor til julefrokost eller ettermiddagskaffe, hvor vi kan spise og kose oss sammen. Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Vi snakker med barna om det vi holder på med, ulike begreper. Vi stimulerer språket gjennom eventyr og sang. Vi snakker om innholdet i tekstene. Vi snakker med barna om alt som har med nissefesten å gjøre, klær, mat, nisser, jul osv. Samtale med barn og foreldre under måltidet. 8

9 Kropp, bevegelse og helse Vi bruker hendene/trener finmotorikken. Bruk av bevegelse til julesangene. Kunst, kultur og kreativitet Vi bruker kreativiteten når vi jobber med formingsmateriell, vi tar vare på gamle juletradisjoner. Vi tar vare på gamle baketradisjoner, barna får brukt sine kreative sider ved utforming av kakene. Vi videreformidler gamle, tradisjonelle julesanger og juleeventyr. Vi viderefører juletradisjonen med nisser og julegrøt. Vi tar vare på tradisjonen om å samle familien til god mat under julehøytiden. Etikk, religion og filosofi Advent og jul er en kristen tradisjon. Antall, rom og form Vi former julekaker Vi bruker ulike former til å lage julepynt Medbestemmelse/medvirking Barna er i stor grad med på å påvirke hvordan julepynten og julegavene skal utformes. Barna er med og bestemmer hvordan kakene skal se ut og hvordan de skal pyntes. Barna er med på å velge sanger i samlingsstunden. Barna kan være med å bestemme hvilke julesanger vi kan synge for nissen og før nissegrøten. Som vi ser jobber vi med mange av fagområdene i Rammeplanen i løpet av førjulstiden i barnehagen. Vi legger også stor vekt på at barna skal få være aktivt deltakende og ha innflytelse på hvordan alle aktivitetene skal gjennomføres. 9

10 EVENTYR OG FORTELLINGER (JANUAR MARS) Det skal velges 1 eventyr det jobbes med i en måned i barnegruppa. Det er valgfritt hvordan det jobbes med eventyret. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av fortelling (bruk av stemmer tilpasset figurene i eventyret, innlevelse og kroppsspråk), bruk av flanellograf (lær eventyret godt, fortell eventyret gjennom figurer), skyggeteater (bruk av lommelykt og hvit vegg), dukketeater (lag en scene av for eksempel en pappeske, bruk din egen kreativitet til å forme det som er inne i pappesken, lag enkle dukker), fortelling med konkreter (finn/kjøp figurer som symboliserer figurene i eventyret, fortell med bruk av disse), sette en atmosfære (lag eventyrkrok med for eksempel puter, dempet lys), male/tegne (barna maler/tegner med utgangspunkt og inspirasjon i eventyrene) og leke/dramatisere eventyret (avhengig av barnegruppens sammensetning og alder). Neste måned kan det velges et nytt eventyr som det også jobbes med i barnegruppa. På samme måte kan det velges et nytt eventyr måneden etter det. I tillegg har vi noen små fortellinger tilpasset barnas alder. Vi har bøker tilgjengelig i barnehagen, og prøver så godt det lar seg gjøre å gå på nærliggende bibliotek. I tillegg lager vi våre egne fortellinger ved å lage film hvor barna påvirker hvordan fortellingen blir. Det vi mener er ikke at vi skal filme barna, men lage en film-/tegnerull hvor vi tegner hva barna forteller i en kronologisk rekkefølge. Denne fortellingen kan senere fortelles for alle barna. Vi skal også ha store bilder som utgangspunkt for samtale av eventyrene/fortellingene lett tilgjengelig i barnehagen, som på vegg/hengende fra tak og lignende. Etter denne perioden skal det dokumenteres hvordan eventyrperioden har vært, og hvordan det har blitt jobbet med. Dette kan dokumenteres gjennom bilder, barns tegninger/malerier av eventyrene/fortellingene. Hvilke eventyr har blitt valgt? På hvilken måte har dere brukt eventyret? (lest, fortalt, brukt konkreter og lignende) Hvordan har barna tatt imot eventyrene? Jobbe videre med eventyr i barnehagehverdagen når denne perioden er over. Hva er eventyr Ordet eventyr dekker en rekke ulike typer fortellinger. Det er vanlig å si at eventyret er uten tids- og stedsbestemmelse, det følger et bestemt mønster, bruker skjematiserte navn og typer i personskildringen. Personene er enten ikke navngitt (Eksempel: prins, prinsesse, en gutt, ei jente). De har navn som er så alminnelige at de kan være hvem som helst (Eks: Per og Pål), eller de har navn som er karakteristikker snarere enn egentlige egennavn (Eks: Snehvit og Tornerose). De fleste eventyrene innledes med standardsetningen: " Det var en gang...", og slutter gjerne med en fortellerreplikk: " Og er de ikke døde, så lever de enda", eller "Snipp snapp snute, så var eventyret ute"(ruth Danielsen 1995:19). For å innprente noe viktig og øke spenningen, benyttes mange gjentakelser. Det er tre brødre, tre troll, og den tredje i rekken tillegges størst vekt. Det siste sverdet er tyngst, den yngste prinsessen er vakrest. Det opptrer sjelden mer en to aktører samtidig, og de representerer 10

11 oftest kontraster og motsatte egenskaper: dyr - menneske, kvinne - mann, rik - fattig, ond - god, liten - stor (Jo Ørjasæter 1982:44). Hvorfor jobbe med eventyr og fortellinger i barnehagen Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold). Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskapning. lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. blir kjent med bøker, sanger, bilder, media, m.m. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen blant annet bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. For å arbeide i retning av disse målene må personalet Være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk og tekstformer i hverdagsaktiviteter. Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst på hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles. 11

12 MOTORISK UTELEK (APRIL JUNI) I Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage er vi opptatt av å gi barna gode forutsetninger for motorisk utfoldelse både inne og ute gjennom hele året. I perioden april til juni har vi ekstra fokus på grovmotorisk utelek. Det er da vår, og de fleste barna har gått i barnehagen en stund. Barna har gjennom hele vinteren øvd på å kle av og på seg selv. Nå om våren blir klærne litt lettere å ta på. Skoene likeså. Når barna klarer å kle på seg selv blir det mer utetid. Som voksen på avdelingen er det viktig å hele tiden bygge oppunder det positive. Gi ros for ALT som er positivt. Barna får masse skryt og ros som igjen gir mestringsfølelse. Dette er med på å motivere barna for å møte nye utfordringer. I arbeidet i barnehagen forholder vi oss til Lov om barnehager og Rammeplanen. Der finner vi blant annet følgende retningslinjer. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 1 time daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst en halvtime daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. ( regjeringens utkast om fysisk aktivitet ) Bevegelsesglede, som en sunn og naturlig del av livet Grov motorisk utvikling Bevegelse, gjennom idrett, lek er viktigste elementer i barns hverdag. Via utvilklede motoriske ferdigheter utvikles barns kreativitet, handlingskompetanse, bevegelsesglede, språk, sosialkompetanse, etikk og moral. Det skapes en kultur hvor læring foregår gjennom fysiske aktiviteter både inne og ute. Dette skal vi oppnå ved å ha faglig meget høyt kvalifiserte medarbeidere. Kropp, bevegelse og helse I Rammeplanens fagområder og kropp, bevegelse og helse punkt to står det følgende: I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Barnhagen skal bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grov motorikk og fin motorikk Forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Både foreldre og ansatte er enige om at det er viktig å være ute. Det at man skal være ute er en del av kulturen i Norge, men mange er nok ikke bevisste på hvorfor det er sånn. Hvilken nytte har vi av å ha grovmotorisk og fysisk aktivitet i barnehagen? 12

13 Vi vet at barn har glede av å drive med fysisk aktivitet. De opplever mestringsfølelse, som igjen medfører at barna får økt selvtillit. Ved fysisk aktivitet tar barna i bruk språket, noe som medfører begrepslæring, mens de holder på med leken/ aktiviteten. Fysisk aktivitet påvirker språket og språkutviklingen. Dette blir en del av sosialiseringsprosessen. De får øve på sosiale regler og samspill med andre barn gjennom fysisk lek. Det er også forsket noe på at variert fysisk aktivitet i barnehageårene er nyttig i forhold til lese- og skriveopplæring, og annen kunnskapstilegnelse i skolealder. Barna lærer seg å kjenne sin egen kropp med muligheter og begrensninger. Det er godt for barnas selvoppfatting. De lager seg en oppfattning om hva de kan klare, og ikke klare. Det å ha mye fysikk i hverdagen påvirker også det finmotoriske. I barnehagen er vi opptatt av å gi forutsetninger som gjør det mulig og attraktivt å være fysisk aktive. Vi oppfordrer de ansatte og barna til å være i bevegelse, å bruke nærmiljø og bli vant til å være ute i skogen. Vi har satt ute aktiviteter som ett svært viktig mål hos oss i Nøtteliten og Hakkebakkeskogen. Vi har utetid hver dag, i så godt som all slags vær. Utetiden om våren og sommeren pleier å være lengre. Lek/kreativ utfoldelse I barnas lek ute er det viktig å være voksne som legger til rette for at barna skal få utfolde seg fysisk. Følgende er viktig å være opptatt av: Observasjon er viktig for å se hva barna er opptatte av, og for å se hva de trenger mer utfordringer på. Innspill og ideer til passive barn og til de som allerede leker- gi utfordringer som igjen kan gi mestringsfølelse og motivasjon til å prøve mer Sette i gang aktiviteter for eksempel v å være med i en lek. Aktive voksne gjør det mer spennende for barna å være aktive selv, og kan hjelpe på humøret for eksempel når det regner eller er litt kaldt på beina. Ta barna på alvor i det de er opptatt av. Spinne videre på og gjøre noe ut av deres initiativ. Barnas premisser Legg opp til turer og opplevelser på barnas premisser. Det kan være lurt å være bevisst på hva som er viktigst; å komme frem til det målet de voksen har satt, eller at barna får en positiv opplevelse av det å være på tur? Følge opp det barna er opptatt av, og kunne endre eller kutte ut egne planer. En tur som slutter ved porten kan være vel så nyttig og en mye bedre opplevelse for barna enn den som går til et mål et stykke unna. Ofte er turen målet, ikke destinasjonen. Vi tar oss tid til å utforske det vi opplever på reisen. Også turer som voksen styrer for å gi opplevelser og erfaringer som barna kan bruke i egne lek og aktiviteter. Komme seg ut i skogen er veldig bra. Det er spennende og nyttig å bevege seg i ulendt terreng. Ellers har vi følgende forslag til aktiviteter som kan brukes i barnehagens uteområde eller andre steder: 13

14 Hinderløype og problemløsning. Hvordan komme seg fra a til b? Klatre over eller krype under osv Fast tursted med der man kan følge med på at naturen forandrer seg. Spennende å se at kommer frem blader og blomster- se på en maurtue osv. Skattejakt Bevege seg som: Slanger, elefanter, harer, troll osv Sparke ball- veldig gøy når de voksne er med. Rulle på gresset, nedover bakker Dramatisere: for eksempel bygge videre på eventyrtemaet. Leke bukkene bruse- lage en bro og trampe eller balansere Hermegåsa Sangleker ute; Alle barna klapper- hopper. Løper- danser osv Epler og pærer, hoppe sa gåsa Hode-skulder-kne og tå Bro bro brille Klatre Erteposer, løpe slalåm mellom, hoppe over osv. Og få oppgaver som finne de røde legge de oppå noe, under noe, kaste osv.. Bli kjent med vår egen hage. 14