FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Revidering av U-verdikrav for vinduer og glassfelt FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A02515 Åpen Brita Dagestad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Marit Thyholt Tor Helge Dokka ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Dag Kittang, Forskningssjef SAMMENDRAG Siden siste revidering av forskriftskravene til varmeisolasjon er det skjedd en teknologisk utvikling innenfor glass- og vindusteknologi, som innebærer at kravene til U-verdi for disse bygningsdelene bør vurderes på nytt. Praksis fra bygging og oppvarming av glassgårder tilsier også at kravnivået bør endres. Målsettingen med prosjektet og rapporten er å fremskaffe grunnlag for vurdering av en revisjon av U-verdikravet for vinduer og glassfelt. De viktigste konklusjonene: Lønnsomhetsberegningene viser entydig at vinduer med 2 lags energirute med argon er det beste økonomiske alternativet med de forutsetningene som er lagt til grunn. Dette gjelder også bygninger med oppvarming til kun 5 C. Dersom lønnsomhetsprinsippet skal gjelde, bør minimumskravet til U-verdi for vinduer på bakgrunn av dette settes til 1,4 K for bygninger oppvarmet til over 20 C. For de øvrige temperaturintervallene, gitt i tabell i 8-21 i forskriften, bør minimumskravet også skjerpes. Dersom lønnsomhetsprinsippet også skal gjelde for disse bygningene, burde samme minimumskrav også stilles her. Det er også foretatt beregninger for lønnsomhet ved bruk av 2 lags energirute med argon framfor tilsvarende rute uten argon i glassoverdekningen i en glassgård. Lønnsomhetsberegningene viser klart at gassfylte ruter er lønnsomt. Dette gjelder også glassgårder oppvarmet til 5 C. Det anbefales derfor at U-verdikravet for glassfelt, for alle temperaturintervaller gitt i tabell under 8-21 i tekniske forskrifter, skjerpes fra 2,0 til 1,6 K. U-verdien gjelder for vertikalt orienterte glassfelt. Unntaket for yrkesbygg når det gjelder vinduers U-verdi, som skulle ta hensyn til aluminiumsvinduenes dårligere varmeisolerende egenskaper, anbefales tatt bort. Dette betyr at det bør stilles samme krav til vinduers U-verdi for alle typer bygg oppvarmet til over 20 C, dvs. 1,4 K som vist i kapittel 2. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Forskrifter Regulations EGENVALGTE U-verdier U-values Vinduer Windows

2 Revidering av U-verdikrav for vinduer og glassfelt Innholdsfortegnelse Side 1 Innledning 3 2 U-verdi for vinduer Beregningsforutsetninger Rutetyper og priser Framtidige er Kalkulasjonsrente Økonomisk levetid Bygningstyper Klima Varmeanlegg Kostnader for installert effekt Innetemperaturer Energi- og effektberegninger Boliger Kontorbygg Verksteder Lønnsomhetsanalyse Boliger Kontorbygg Verksteder Anbefaling 21 3 U-verdier for vinduer i yrkesbygg Anbefaling 23 4 Korrigering av U-verdi Variasjon av U-verdi etter størrelse og ruteoppdeling Standarder og energimerking av vinduer Korrigering ved beregninger Anbefaling 28 1

3 5 U-verdier for glassgårder Dagens U-verdier Beregningsforutsetninger Energi- og effektberegninger Kostnader for stålkonstruksjoner Lønnsomhetsanalyse Anbefaling U-verdier for delklimatiserte glassgårder Anbefaling Glassareal i glassgårder Anbefaling 37 Referanser 38 2

4 1 Innledning Målsettingen med prosjektet og rapporten er å fremskaffe grunnlag for en revisjon av U-verdikravet for vinduer og glassfelt. Siden utredningen av dagens forskriftskrav til varmeisolasjon er det skjedd en teknologisk utvikling innenfor glass- og vindusteknologi, som innebærer at kravene til U-verdi for disse bygningsdelene bør vurderes på nytt. Praksis fra bygging og oppvarming av glassgårder tilsier også at kravnivået for glassfelt bør endres. Rapporten omhandler seks problemstillinger omkring kravnivået for vinduer og glassfelt, slik de er definert i prosjektbeskrivelsen. Hver av disse problemstillingene behandles i eget kapittel. Prosjektet har vært finansiert av Statens byggetekniske etat (BE), og referansegruppen for prosjektet har vært: Brita Dagestad, BE Sverre Tangen, CG-Glass Jørgen Waage, Statsbygg Roar Fjeld, ENOVA Thor Endre Lexow; Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) Øystein Havik, SAPA (produsent av aluminiumsvinduer) Ivar Hansen, Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL) Ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet har vært Marit Thyholt ved SINTEF Bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk. 3

5 2 U-verdi for vinduer Etter utredningen av dagens forskriftskrav er det kommet nye og bedre varmeisolerende glass på markedet, som i dag er standard løsninger. Det er derfor behov for å revurdere dagens U-verdikrav for vinduer. Dette gjelder U-verdier for alle temperatursoner i henhold til tabell i 8-21 i Tekniske forskrift. For yrkesbygg er i det i Teknisk forskrift gitt unntak for yrkesbygg, dvs. høyere U-verdi for vinduer ved temperaturer over 20 C. Dette unntaket er diskutert i kapittel 3. I det følgende er det dagens U-verdikrav for bygninger oppvarmet til over 20 C, eksklusiv yrkesbygg, som diskuteres. 2.1 Beregningsforutsetninger Dagens U-verdikrav i forskriften er basert på hvilke løsninger som er beregnet til å være privatøkonomisk lønnsomme. I de følgende underkapitlene er forutsetningene lagt til grunn for en slik lønnsomhetsanalyse vist Rutetyper og -priser Dagens U-verdikrav til vinduer for rom oppvarmet til over 20 C er 1,6 K (ikke yrkesbygg), og vil for vinduer i tre, PVC og glassfiber innebære et vindu med en 2 lags energirute uten argon ved ytre mål 1,2 x 1,2 m 2. Også noen typer aluminiumsvinduer vil kunne nå 1,6-kravet med denne ruten. Da dette kravnivået ble utredet tidlig på 1990-tallet, bl.a. i \10\, ville et vindu med U-verdi 1,6 K gjelde for et tilsvarende vindu med 2 lags energirute med argon. Utviklingen har gitt bedre lavemisjonsbelegg og hulrommet mellom glassene er også økt fra 12 mm til 15 eller 16 mm. Denne utviklingen har gjort det mulig å oppnå 1,6 K uten argon i hulrommet. Forenklet kan man si at det vinduet som tidligere ga en U-verdi på 1,6 K i dag vil ha en U-verdi på 1,4 K. Vinduer kan leveres med U-verdi vesentlig under 1,6 K ved å benytte gass i hulrom og ekstra glass med eller uten lavemisjonsbelegg. Karm og ramme kan betraktes å være den samme, uavhengig av rutetype, så lenge det ikke er snakk om koblede ruter. Det er derfor tilstrekkelig å kun vurdere ulike rutetyper ved lønnsomhetsbetraktninger. Tabell 2.1 viser de rutetypene som inngår i energi- og lønnsomhetsberegningene. U-verdien er oppgitt for hele vinduet. For boliger og kontorbygg samt veksteder oppvarmet til mellom 15 og 20 C benyttes vindustype V2 til og med V5, mens det for kaldere verksteder også benyttes vindustype V1. Tabellen viser også differansekostnaden for de ulike rutetypene, med 2-lags energirute uten argon som referanse for boliger (V2) og yrkesbygg og 2-lags isolerrute for verksteder (V1). Samtidig viser tabellen differansekostnader gitt i forhold til gulvareal. Det er da forutsatt at vinduene utgjør 20 % av gulvflaten. Priser er innhentet fra to vindusprodusenter; H-produkter AS i Ålesund (vinduer i glassfiber) og NorDan i Moi (trevinduer). Priser for vinduer med 2 lags isolerruter og 2 lags energiruter uten argon er i tillegg hentet fra Ligaard i Trondheim. Utsalgsprisene for vinduer er i svært stor grad avhengig av størrelsen på leveransen til 4

6 kunden, og andre avtaler med kunden. Prisen varierer også mellom de ulike produsentene. I de prisene som benyttes her er det forutsatt en rabatt på 40 %, som ikke er uvanlig til f.eks. en ferdighusprodusent. Høyere rabatter kan også gis. Det forutsettes at prisen på vinduene, med rabatt, gjenspeiles i prisen for boligen ut til kunden. 40 % rabatt gis også ofte til privatpersoner fra vindusprodusent eller byggevarebutikk. Tallene er et gjennomsnitt, basert på de prisene som er innhentet. Tabell 2.1 priser for ulike rutetyper. Priser inkl. mva. Også prisdifferanse per m 2 gulv (20 % vinduer i forhold til gulvflate) Vindu nummer Rutetype U-verdi vindu K pris vindu pris gulv V ,6 0 0 V E4 1, V Arg E4 1, V Arg-E4 1, V5 4E-12 Arg-4-12 Arg-E4 1, : 4 mm glass, 16 mm hulrom, 4 mm glass E4: 4 mm glass med lavemisjonsbelegg Arg: argon i hulrom For rom eller bygninger med temperaturer mellom 15 og 20 C, som f.eks. verksteder, er dagens U-verdikrav til vinduer 2,0 K. Dersom det ses bort fra gårsdagens aluminiumsvinduer, vil det ikke være noe typisk vindu som matcher denne verdien. Vinduer med 2 lags isolerrute, dvs. uten lavemisjonsbelegg, vil ha en U-verdi rundt 2,6 K. U-verdien 2,0 W/m2K vil derfor innebære at det enten benyttes vinduer med U-verdi rundt 1,6 K og dårligere varmeisolasjon forøvrig, eller vinduer med U-verdi rundt 2,6 K og skjerpet varmeisolasjon forøvrig. Bygg med oppvarming til mellom 10 C og 15 C og mellom 0 C og 10 C, antas for enkelthets skyld også å være verksteder. For bygg med slike temperaturer er gjeldende U-verdikrav for vinduer henholdsvis 2,5 K og 3,0 K. U-verdikravet på 2,5 K tilsvarer omlag, som nevnt over, vinduer med 2 lags isolerruter. Denne ruten har ikke gjennomgått vesentlig forbedring siden forrige revidering av U-verdikravene, kun større hulrom. U-verdikravet på 3,0 K vil også innebære bruk av 2 lags isolerrute og mulighet for redusert varmeisolasjonsstandard for øvrige varmetapsflater. Aluminiumsvinduer kan imidlertid matche disse U-verdiene Framtidige er Lønnsomheten ved ulike energisparetiltak er selvsagt avhengig av en, ikke bare i dag men også i de neste 10 til 20 årene. I tidligere utredninger som er foretatt mht skjerping av U-verdikravene i forskriftene, er det tatt høyde for en viss stigning. I 1990 ble det tatt utgangspunkt i flere prisutviklingsscenarier. I \1\ ble det antatt tre scenarier; ingen prisøkning (0,45 kr/kwh), svak prisøkning (0,50 kr/kwh etter 10 år) og høyere prisstigning (60 kr/kwh etter 10 år). Det var her sett bort fra inflasjon. Argumentasjonen bak eventuell prisøkning var innføring av gasskraft (Energiutvalgets rapport for 1989) og en litt på lengre sikt, dvs. ved tusenårsskiftet, tilpasning til det europeiske kraftmarkedet. Det scenariet som i ettertid har vist seg å være riktig, var antakelsen om ingen prisøkning, relativt til inflasjonen. Figur 2,1 viser prisutviklingen i 2001-kroner for elektrisitet for perioden 1990 til 2002 (første kvartal). 5

7 Figur 2.1 Utviklingen i avgifter og strømpris i perioden i faste 2001-kroner. Øre/kWh. Kilde: NTE Figur 2.2 viser at kraftprisen steg i 2001 pga. tørråret i 2000 samt pga. økte avgifter. Avgiften ble redusert i 2002 etter stort press fra opinionen, og ny avgiftsøkning vil nok derfor sitte langt inne de nærmeste årene. Kraftprisen har i løpet av første halvdel av 2002 sunket ned til ca. 60 øre/kwh inkl. nettleie og avgifter (NTE), som følge av mer normalisert fyllingsgrad i vannmagasinene. Hvordan framtidig liberalisering av det europeiske kraftmarkedet, med økt kraftutveksling mellom landene som resultat, vil påvirke strømprisen, er så langt usikkert. Det samme gjelder framtidig avgiftsnivå for elektrisitet. Men en økning må antas å komme. Når det gjelder prisøkningen på andre energibærere, som f.eks. olje, er dette også vanskelig å forutsi. I forhold til konsumprisindeksen er prisen for fyringsolje og fyringsparafin økt en god del siden 1995, se figur 2.2. øre/kwh Utviklingen av priser for lett fyringsolje og fyringsparafin Fyringsparafin inkl. mva Lett fyringsolje inkl. mva Konsumprisindeks Figur 2.2 Utviklingen av pris for fyringsolje og fyringsparafin. Basert på listepriser fra Norsk Petroleumsinstitutt. Omregningsverdi fra liter til kg: fyringsparafin 0,81 og lett fyringsolje 0,84 kg/l. Energiinnhold: fyringsparafin: 12,01 og lett fyringsolje 11,89 kwh/kg. Prisene er inkludert mva., men tar ikke hensyn til eventuelle rabatter, kjøretillegg, og virkningsgrader for varmeanlegget. 6

8 Pga. store usikkerheter når det gjelder prisutviklingen for energi, tas det også her utgangspunkt i flere scenarier. Den forutsatte prisen vil representere gjennomsnittsnivået i løpet av vinduets økonomiske levetid, dvs. 20 år (se kapittel 2.1.4), for den/de energibærerne som i framtiden velges til oppvarming. Følgende er er benyttet i lønnsomhetsberegningene; 55, 65 og 75 øre/kwh Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrente er en avgjørende faktor i de fleste optimaliseringsanalyser, særlig når økonomisk levetid for det produktet som skal optimaliseres kommer opp i 20 til 30 år eller mer. For samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser fastsettes kalkulasjonsrenten av Finansdepartementet. For statlige er er renten 7% (NOU 1983:25). Det forutsettes at dette er realrente, dvs. at alle kostnader regnes i fast kroneverdi. Det er, og vil fortsatt bli diskusjon om 7 % realrente er et riktig anslag for forventet avkastning på energisparende er. Figur 2.3 viser realrenten ved lånefinansiering i bank i perioden 1955 til Eventuell skattefordel vil gi redusert realrente. Dette vil gjelde de aller fleste boligprosjekter. For 1999 ville hensynet til skattefordel gitt realrente lik 3,1 % i stedet for 5,3 %, se under: r = r n (1-s) i = 0,076 (1-0,28) 0,023 = 0,031 dvs 3.1 % (1 + i) 1 + 0,023 r = realrente r n = nominell utlånsrente, her forutsatt 7,6 % (fig. 2.3) i = inflasjon (f.eks. konsumprisindeks), her forutsatt 2,3 % (fig. 2.3) s = skattefordel (28 %) 20 Realrente fra 1955 til Realrente (%) Nominell utlånsrente Prisstigning Realrente Figur 2.3 Realrente, dvs. nominell utlånsrente minus prisstigning (konsumprisindeks), for årene 1955 til Skattefordel ikke inkludert. Denne har også variert. Basert på statistikk fra SSB En bedrift vil kunne vurdere den plasseringen av kapitalen som gir best avkastning. En realrente på 7 % vil da kunne være realistisk. Det vil i beregningene av lønnsomhet av energisparetiltak i denne rapporten bli benyttet to nivå for realrenten; 4% og 7 %. 7

9 2.1.4 Økonomisk levetid Lønnsomheten av et energisparetiltak avhenger i stor grad av hvilken levetid (nedbetalingstid) som legges til grunn for beregningene. Den økonomiske levetiden vil ikke nødvendigvis være lik teknisk levetid. Avhengig av bruk, vedlikehold og teknisk utvikling, må vi kunne forutsette utskifting til mer effektive og moderne produkter etter betydelig kortere tid enn produktene er funksjonsdyktige. I Enøksammenheng benyttes gjerne 30 år som økonomisk levetid for vinduer \2\. Dette var også en forutsetning ved fastsettelse av nåværende U-verdikrav på 1,6 K for vinduer. I denne rapporten ses det på lønnsomhet ved bruk av gassfylte ruter. Det er derfor kun for ruter at den økonomiske levetiden vurderes. En levetidstest av isolerruter med gassfylling, bl.a. argon, er utført av Jysk Teknologisk Institut i Danmark (1983) \3\. I testrapporten konkluderes det med at gassfylte isolerruter som eldes 10 til 20 år under danske klimaforhold, vil ha et minimalt diffusjonstap av gass, slik at holdbarheten for slike ruter kan regnes som identisk med levetiden og holdbarheten for alminnelige luftfylte isolerruter. En annen rapport \4\ fra Danmark (2000) viser at gassfylte ruter med dobbel forsegling har et diffusjonstap på godt under 1% (i snitt 0,7 %), vel og merke dersom polysulphid benyttes som sekundær-forsegling. Dette er i dag den vanligste utformingen av isolerruters forsegling. En endring vil komme her pga. stor prisøkning for polysuphid. Det må imidlertid antas at levetiden ikke vil endres ved valg av annen type forseglingsmateriale, som mest sannsynlig vil bli polyurethane. I følge \4\ vil forsegling med polyurethane som sekundærforsegling også antas å gi gasslekkasje under 1 % per år. I standarden pren (april 2002) er det satt krav til at gasslekkasjen i forseglede ruter skal være mindre enn 1% per år. Dette er alledere et krav i tysk DIN. Vinduers levetid kan i følge \5\ settes til omlag 40 år, mens isolerruters levetid i følge Byggforsk kan antas omlag 30 år. For gassfylte ruter vil en jevn gassdiffusjon redusere rutens varmeisolerende evne. Dagens U-verdi for argonfylte ruter oppgis for en blanding av argon og luft i forholdet 90/10. I praksis blir rutene fylt med 95 til 98 % argon. Den oppgitte U-verdien, dvs. 1,1 K i senter av ruten, kan derfor betraktes som et gjennomsnitt for en periode på ca. 20 år. Dette settes derfor som den økonomiske levetiden i lønnsomhetsberegningene Bygningstyper De ulike temperaturområdene gitt i U-verditabellen i tekniske forskrifter henspeiler på forskjellige bygningstyper eller rom. Det er i energi- og lønnsomhetsberegningene forutsatt visse bygningstyper, representative for de gitte temperatursonene. Følgende bygningstyper er inkludert i beregningene: Oppvarming til 20 C eller mer: boliger og kontorbygg Oppvarming til mellom 15 og 20 C, mellom 10 og 15 C og mellom 0 og 10 C: verksteder Klima Det er foretatt beregninger for tre ulike klima; Oslo (Blindern), Bergen og Røros. Disse klimaene representerer godt variasjonen i det norske klimaet. Oslo (Blindern) er 8

10 samtidig det klimaet i Norge som ligger nærmest et gjennomsnittlig klima sett i forhold til befolkningstettheten i Norge \6\. Beregningsresultater for Blindern bør av den grunn bli mest vektlagt Varmeanlegg Virkningsgraden for varmeanlegget er avgjørende for brutto energibruk, dvs. kjøpt energi eller den energimengden som totalt må skaffes til veie for oppvarmingen. Denne varierer avhengig av oppvarmingssystem. For direkte elektrisk oppvarming er virkningsgraden tilnærmet 100 %. I følge Teknisk Nytt vil virkningsgraden for ulike kjeler (vannbåren varme) vil være som vist under. Elektrisitet Fyringsolje Tungolje Gass Bio. 98 % 70-90% 90% 85-90% 85% I tillegg kan noe tap beregnes i distribusjonssystemet. Resultatene fra energi- og effektberegningene vil bli vist for en virkningsgrad på 90 % i boliger, som tar høyde for forsatt bruk av direkte elektrisitet og at stadig flere boliger nå bygges med vannbåren varme. Det benyttes derfor en gjennomsnittlig virkningsgrad for panelovner og vannbåren varme. For kontorbygg benyttes en virkningsgrad på 80 % ut i fra en forutsetning om at en stor andel av framtidens bygg blir bygget med vannbåren varme. Nye anlegg i dag vil gjerne ha en noe høyere virkningsgrad, men over tid reduseres denne ofte pga. mangelfull drift og vedlikehold. Verksteder antas også oppvarmet med vannbåren varme Kostnader for installert effekt Ulike grader av varmeisolasjon vil gi ulikt behov for installert effekt til oppvarming. Dette vil dermed også gi utslag i økt lønnsomhet for økt varmeisolasjonsstandard. Sparte installasjonskostnader avhenger av type oppvarmingssystem. Det er her tatt utgangspunkt i både elektrisk oppvarming med panelovner og vannbåren varme fra gulvvarmeanlegg. For vannbåren varme med radiatoranlegg vil kostnadene for husinstallasjonene, dvs. eks. kjel, ligge rundt 6000 kroner per installert kw. For direkte elektrisk oppvarming med panelovner opplyses at prisen per installert kw ligger ca. 20 % under prisen for radiatoranlegg, dvs. ca kroner per kw. Den økte kostnaden per installert kw for elektrisitet inkluderer oppdimensjonering av trafo, tavle, fordelingsnett m.m. Prisene er oppgitt av InterConsult Group i Trondheim. For boliger er antatt et gjennomsnitt for vannbåren varme og direkte elektrisk oppvarming, dvs kroner per kw Innetemperaturer I energiberegningene er det for boliger antatt en gjennomsnittlig innetemperatur på 20 C i driftstiden. Dette forutsetter flere rom med kun delvis oppvarming. For kontorbygg er det tilsvarende forutsatt 21 C i gjennomsnitt. Utenfor driftstiden er det for boliger antatt 18 C og for kontorbygg 19 C i gjennomsnitt. For verksteder, eller 9

11 bygninger oppvarmet til temperaturer mellom 15 og 20 C, er det forutsatt 17 C hele døgnet. For verksteder oppvarmet til mellom 10 til 15 C og mellom 0 til 10 C er det forutsatt en jevn temperatur over døgnet på henholdsvis 12 og 5 C. 2.2 Energi- og effektberegninger Det er foretatt energi- og effektberegninger for boliger, kontorbygg og verksteder. Forutsetninger for beregningene samt resultater er vist under Boliger Forutsetninger for energi- og effektberegningene Enebolig på 160 m 2, fordelt på to etasjer. Vindusareal i forhold til oppvarmet gulvareal 20 %. Boligen er, bortsett fra vinduene, isolert i henhold til teknisk forskrift. Det er forutsatt en liten nattsenking (2 C) av temperaturen fra kl til Det er også forutsatt naturlig ventilasjon med ca. 0,5 luftvekslinger per time. Beregningene er foretatt med programvaren Energi i bygninger 3.50 fra Programbyggerne. Tabellene under viser energi- og effektbehov til oppvarming av eneboligen, avhengig av vindustype og klima. Rutetypene er vist i kapittel 2.1. Virkningsgrader for varmeanlegg er diskutert i kapittel (grunnlag for brutte energibruk). Solfaktor, dvs. den andelen av solvarmen mot vindusruten som direkte og indirekte kommer inn i rommet, er gitt i henhold til tabellverdier fra glassprodusentene Glaverbell og Saint Gobain. Boliger, Oslo Tabell 2.2 Oppvarmingsbehov for bolig med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu K Solfaktor % Oppvarmingsbehov, oppv.behov, oppv.behov, brutto V2 1, ,6 0 0 V3 1, ,5-4,1-4,6 V4 1, ,7-4,9-5,4 V5 1, ,8-7,8-8,7 Tabell 2.3 Effektbehov til oppvarming for bolig med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto K V2 1,6 46,8 0 0 V3 1,4 45,2-1,6-1,8 V4 1,3 44,4-2,4-2,7 V5 1,1 42,8-4,0-4,4 10

12 Boliger, Bergen Tabell 2.4 Oppvarmingsbehov for bolig med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu K Solfaktor % Oppvarmingsbehov, oppv.behov, oppv.behov, brutto V2 1, ,8 0 0 V3 1, ,5-3,3-3,7 V4 1, ,0-3,8-4,2 V5 1, ,8-6,0-6,7 Tabell 2.5 Effektbehov til oppvarming for bolig med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V2 1,6 37,5 0 0 V3 1,4 36,2-1,3-1,4 V4 1,3 35,6-1,9-2,1 V5 1,1 34,3-3,2-3,6 Boliger, Røros Tabell 2.6 Oppvarmingsbehov for bolig med ulike rutetyper Vindu U-verdi vindu K Solfaktor % Oppvarmingsbehov, oppv.behov, oppv.behov, brutto V2 1, ,3 0 0 V3 1, ,1-6,2-6,9 V4 1, ,1-7,2-8,0 V5 1, ,0-11,3-12,6 Tabell 2.7 Effektbehov til oppvarming for bolig med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto K V2 1,6 70,3 0 0 V3 1,4 67,9-2,4-2,7 V4 1,3 66,7-3,0-3,3 V5 1,1 64,3-6,0-6, Kontorbygg Forutsetninger for energiberegningene Energi- og effektberegninger er foretatt for et kontorbygg på totalt 1800 m 2, fordelt på tre etasjer. Vindusareal i forhold til oppvarmet gulvareal er 20 %. Langfasade mot nord/sør. Bygget er, bortsett fra vinduene, isolert i henhold til minimumskravene i teknisk forskrift. Det er her sett bort fra at minimumskravet for vinduer i dagens forskrift er 2,0 K. Ventilasjonen er forutsatt lik 9 m 3 /hm 2 i driftstiden (10 timer fem dager i uken) og 3 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden. Nattsenking av temperaturen er forutsatt for perioden til Det er antatt god styring av temperatur, belysning, ventilasjon og solavskjerming, kjølebehovet er tilnærmet lik null. I resultatene fra effektberegningene er det ikke oppgitt effekt for varmebatteriet i ventilasjonsanlegget, siden det ikke er dette som dimensjoneres opp eller ned som følge av varierende varmeisolasjonsstandard. 11

13 I praksis vil driften av et kontorbygg ikke være like ideell som forutsatt her, og energibruken, bl.a. til oppvarming, vil derfor være høyere. Beregningene er foretatt med programvaren SCIAQ Professional 1.00 fra Programbyggerne. Tabellene under viser energi- og effektbehov til oppvarming av kontorbygg, avhengig av vindustype og klima. Kontorbygg, Oslo Tabell 2.8 Oppvarmingsbehov for kontorbygg med ulike rutetyper Vindu U-verdi vindu K Solfaktor % Oppvarmingsbehov, oppv.behov kwh/ m 2 år oppv.behov brutto kwh/ m 2 år V2 1, ,8 0 0 V3 1, ,7-3,1-3,9 V4 1, ,6-4,2-5,3 V5 1, ,0-6,8-8,5 Tabell 2.9 Effektbehov til oppvarming (eks. varmebatteri i ventilasjonsanlegg ) for kontorbygg med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V2 1,6 30,9 0 0 V3 1,4 29,6-1,3-1,6 V4 1,3 29,0-1,9-2,4 V5 1,1 28,8-3,1-3,9 Kontorbygg, Bergen Tabell 2.10 Oppvarmingsbehov for kontorbygg med ulike rutetyper Vindu U-verdi vindu K Solfaktor % Oppvarmingsbehov, oppv.behov kwh/ m 2 år oppv.behov, brutto kwh/ m 2 år V2 1, ,2 0 0 V3 1, ,6-2,6-3,3 V4 1, ,9-3,3-4,1 V5 1, ,9-5,3-6,6 Tabell 2.11 Effektbehov til oppvarming (eks. varmebatteri i ventilasjonsanlegg) for kontorbygg med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V2 1,6 25,3 0 0 V3 1,4 24,3-1,0-1,3 V4 1,3 23,8-1,5-1,9 V5 1,1 22,9-2,4-3,0 12

14 Kontorbygg, Røros Tabell 2.12 Oppvarmingsbehov for kontorbygg med ulike rutetyper Vindu U-verdi vindu K Solfaktor % Oppvarmingsbehov, oppv.behov kwh/ m 2 år oppv.behov, brutto kwh/ m 2 år V2 1, ,6 0 0 V3 1, ,9-4,7-5,9 V4 1, ,3-6,3-7,9 V5 1, ,4-10,2-12,8 Tabell 2.13 Effektbehov til oppvarming (eks. varmebatteri i ventilasjonsanlegg) for kontorbygg med ulike rutetyper. Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V2 1,6 41,1 0 0 V3 1,4 39,3-1,8-2,3 V4 1,3 38,3-2,8-3,5 V5 1,1 36,5-4,6-5, Verksteder Forutsetninger for energiberegningene Energi- og effektberegninger er foretatt for et én-etasjes verkstedbygg på totalt 1000 m 2 og et volum på 5000 m 3. Vindusareal i forhold til oppvarmet gulvareal er 15 %. Det er foretatt beregninger for verksteder oppvarmet til henholdsvis 17, 12 og 5 C, som representerer temperaturintervallene gitt i tabell i 8-2 i teknisk forskrift. De valgte temperaturene antas å være lik hele døgnet. Bygget er, bortsett fra vinduene, isolert i henhold til minimumskravene i teknisk forskrift for de ulike temperaturintervallene. Ventilasjonen er forutsatt lik 14 m 3 /hm 2 i driftstiden (11 timer fem dager i uken) og 3 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden. I resultatene fra effektberegningene er det ikke oppgitt effekt for varmebatteriet i ventilasjonsanlegget, siden det vanligvis ikke er dette som dimensjoneres opp eller ned som følge av varierende varmeisolasjonsstandard. Beregningene er foretatt med programvaren Energi i bygninger 3.50 fra Programbyggerne. Tabellene under viser energi- og effektbehov til oppvarming av verkstedbygg, avhengig av vindustype og innetemperatur. Energibruk til varmt tappevann er ikke inkludert. Beregningene er kun foretatt for Oslo. 13

15 Verksteder oppvarmet til 17 C Tabell 2.14 Oppvarmingsbehov ved bruk av ulike rutetyper i verkstedbygg. Klima: Oslo Vindu U-verdi vindu Solfaktor Oppvarmingsbehov, oppv.behov, kwh/ m 2 år oppv.behov, brutto kwh/ m 2 år K % V1 1, ,4 0 0 V2 1, ,9-2,5-3,1 V3 1, ,5-2,9-3,6 V4 1, ,9-4,5-5,6 Tabell 2.15 Effektbehov til oppvarming (eks. varmebatteri i ventilasjonsanlegg) for verkstedbygg med ulike rutetyper. Klima: Oslo Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V1 1,6 46,2 0 0 V2 1,4 45,1-1,1-1,4 V3 1,3 44,5-1,7-2,1 V4 1,1 43,4-2,8-3,5 Verksteder oppvarmet til 12 C Tabell 2.16 Oppvarmingsbehov ved bruk av ulike rutetyper i verkstedbygg. Klima: Oslo, innetemperatur 12 C Vindu U-verdi vindu Solfaktor Oppvarmingsbehov, oppv.behov, kwh/ m 2 år oppv.behov, brutto kwh/ m 2 år K % V1 2, ,0 0 0 V2 1, ,6-7,4-9,3 V3 1, ,9-9,1-11,4 V4 1, ,6-9,4-11,8 V5 1, ,6-10,4-13,0 Tabell 2.17 Effektbehov til oppvarming (eks. varmebatteri i ventilasjonsanlegg) for verkstedbygg med ulike rutetyper. Klima: Oslo, innetemperatur 12 C Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V1 2,6 53,3 0 0 V2 1,6 48,5-4,8-6,0 V3 1,4 47,5-5,8-7,3 V4 1,3 47,0-6,3-7,9 V5 1,1 46,1-7,2-9,0 14

16 Verksteder oppvarmet til 5 C Tabell 2.18 Oppvarmingsbehov ved bruk av ulike rutetyper i verkstedbygg. Klima: Oslo, innetemperatur 5 C Vindu U-verdi vindu Solfaktor Oppvarmingsbehov, oppv.behov, kwh/ m 2 år oppv.behov, brutto kwh/ m 2 år K % V1 2, ,5 0 0 V2 1, ,4-3,1-3,9 V3 1, ,7-3,8-4,8 V4 1, ,6-3,9-4,9 V5 1, ,2-4,3-5,4 Tabell 2.19 Effektbehov til oppvarming (eks. varmebatteri i ventilasjonsanlegg) for verkstedbygg med ulike rutetyper. Klima: Oslo, innetemperatur 5 C Vindu U-verdi vindu K Netto effektbehov for oppvarming effektbehov, effektbehov, brutto V1 2,6 41,6 0 0 V2 1,6 37,9-3,7-4,6 V3 1,4 37,1-4,5-5,6 V4 1,3 36,8-4,8-6,0 V5 1,1 36,0-5,6-7,0 2.3 Lønnsomhetsanalyse Ved beregning av hvilken rutetype som under de nevnte forutsetningene vil være optimal i en energiøkonomisk sammenheng, benyttes kost-nytte-analyse etter nåverdimetoden. Utgangspunktet for denne metoden er at alle framtidige innbetalinger og utbetalinger tilbakeføres til et gitt tidspunkt, i denne analysen stidspunktet. Dette betyr at alle inn- og utbetalinger omregnes til dagens nivå, nåverdien. Når nåverdien er positiv, er tiltaket lønnsomt. Nåverdien av tiltaket er i denne analysen vist som differansen mellom nåverdien av framtidige energibesparelser og tilleggs (kan også bli negativ, dvs. reduksjon av skostnadene) for vindusrute og varmeanlegg. Nåverdien blir beregnet i forhold til en referanse. Referansealternativet er her vinduer med 2 lags energirute uten argon og i noen tilfeller 2 lags isolerrute (kalde verkstedbygg). Følgende ligning for nåverdi av framtidige energibesparelser er benyttet: NV = B [1 - (1 + r) -N ] /r - I NV = nåverdi B = årlig besparelse, dvs. multiplisert med spart energibehov r = realrente N = økonomisk levetid I = for vinduer og varmeanlegg (I er negativ ved besparelser) 15

17 Forutsetningene for lønnsomhetsberegningene er beskrevet i kapittel 2.1, og er oppsummert under. Energipriser: 55, 65 og 75 øre/kwh Realrente: 4 og 7 % Økonomisk levetid for vindu: 20 år Kostnader for installert effekt: 6000 kr/kw for vannbåren varme og 4800 kr/kw for panelovner. For boliger antas et snitt, dvs kroner/kw prisene for ulike glasstyper framkommer av tabell For prisdifferanse i forhold til gulvareal er det antatt at vindusarealet utgjør 20 % av gulvarealet for boliger og kontorbygg, og 15 % for verksteder. Tabell 2.20 priser for ulike rutetyper Vindu Rutetype pris vindu pris, boliger og kontorbygg gulv pris, verksteder gulv V V E V Arg E V Arg-E V5 4E-12 Arg-4-12 Arg-E Boliger Tabellene under viser tilleggs ved valg av andre rutetyper enn referanseruten, som for boliger er en 2-lags energirute uten argon. Tilleggsen inkluderer kostnader for rute og installert effekt (varmeanlegg). Tabellene viser også nåverdien av tiltaket. Når nåverdien er positiv er tiltaket lønnsomt. Det tiltaket som gir best lønnsomhet har høyest nåverdi, og resultatet er vist med uthevet skrift. Boliger, Oslo Tabell 2.21 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter Sum V V3-1, V4-2, V5-4, Tabell 2.22 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3 +1-4, V , V ,

18 Boliger, Bergen Tabell 2.23 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter Sum V V3-1, V4-2, V5-3, Tabell 2.24 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3 +7-3, V , V , Boliger, Røros Tabell 2.25 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter Sum V V3-2, V4-3, V5-6, Tabell 2.26 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3-4 -6, V , V , Konklusjon: For boliger vil vinduer med 2 lags energirute og argon i hulrommene gi best privatøkonomisk lønnsomhet for klima Oslo og Bergen. For Røros vil vinduer med 3 lags energiruter med 2 lavemisjonsbelegg og argon gi best lønnsomhet. Det vinduet som i dag tilsvarer forskriftens minstekrav, dvs. vindu V2, gir generelt dårligst lønnsomhet for de vinduene som inngår i analysen. 17

19 2.3.2 Kontorbygg Kontorbygg, Oslo Tabell 2.27 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter gulv Sum V V3-1, V4-2, V5-3, Tabell 2.28 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3-1 -3, V , V , Kontorbygg, Bergen Tabell 2.29 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter gulv Sum V V3-1, V4-1, V5-3, Tabell 2.30 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3 +2-3, V , V ,

20 Kontorbygg, Røros Tabell 2.31 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter gulv Sum V V3-2, V4-3, V5-5, Tabell 2.32 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv Rutetype Sum Redusert energibruk 65 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3-4 -5, V , V , Konklusjon: For kontorbygg vil vinduer med 2 lags energirute og argon i hulrommene gi best privatøkonomisk lønnsomhet for klima Oslo og Bergen. For Røros vil vinduer med 3 lags energiruter med 2 lavemisjonsbelegg og argon gi best lønnsomhet. Det vinduet som i dag tilsvarer forskriftens minstekrav, dvs. vindu V2, gir generelt dårligst lønnsomhet for de vinduene som inngår i analysen. Spart energibruk til kjøling samt sparte kostnader for kjøleinstallasjoner er ikke vurdert. Vinduer med 3 lags ruter og to lavemisjonsbelegg har lavere solvarmetransmisjon (solfaktor) enn 2 lags energiruter (med ett lavemisjonsbelegg) og bidrar dermed til betydelig lavere kjølebehov, på tross av redusert varmetap. Kostnadene for installert kjøleeffekt er høyere enn for oppvarmingseffekt, dvs. ca kr/kw. Dette er et moment som ikke er tatt hensyn til i beregningene, men som utvilsomt ville bidratt til økt lønnsomhet for vindu med 3 lags energirute, to lavemisjonsbelegg og argon i hulrom for kontorbygg. 19

21 2.3.3 Verksteder Verksteder oppvarmet til 17 C Tabell 2.33 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute. Klima: Oslo Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter gulv Sum V V3-1, V4-2, V5-3, Tabell 2.34 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv. Klima: Oslo Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65øre/kWh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V3-2 -3, V , V , Konklusjon: For verkstedbygg oppvarmet til 17 C vil vinduer med 2 lags energirute og argon i hulrommene gi best privatøkonomisk lønnsomhet for Osloklima. Det vinduet som i dag ligger nærmest forskriftens minstekrav på U = 2.0 K, dvs. vindu V2, gir dårligst lønnsomhet for de vinduene som inngår i analysen. Verksteder oppvarmet til 12 C. Referanse 2-lags isolerglass. Tabell 2.35 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute. Klima: Oslo Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter gulv Sum V V V3-7, V4-7, V5-9, Tabell 2.36 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv. Klima: Oslo Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V , V , V , V , Konklusjon: For verkstedbygg oppvarmet til 12 C vil vinduer med 2 lags energirute og argon i hulrommene gi best privatøkonomisk lønnsomhet for Osloklima. Dette er et vindu med U-verdi ca. 1,4 K, som er et vesentlig bedre vindu enn et vindu med 2 lags isolerrute med U-verdi på omlag 2,6 K. Også vinduer med 3 lags energirute med to belegg og argon gir bedre lønnsomhet enn vindu med 2 lags isolerrute. 20

22 Verksteder oppvarmet til 5 C. Referanse 2-lags isolerglass. Tabell 2.37 Forskjeller i per m 2 gulv ved bruk av ulike rutetyper, sett i forhold til referanserute. Klima: Oslo Rutetype Installert effekt Investering installert effekt Investering ruter gulv Sum V V2-4, V3-5, V4-6, V5-7, Tabell 2.38 Nåverdi av framtidige besparelser per m 2 gulv. Klima: Oslo Rutetype Sum Redusert energibruk 55 øre/kwh 65 øre/kwh 75 øre/kwh r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % r =4 % r =7 % V V2-5 -3, V3-4 -4, V , V , Konklusjon: Også for verkstedbygg oppvarmet til 5 C vil vinduer med 2 lags energirute og argon i hulrommene, dvs. vindu med U-verdi 1,4 K, gi best privatøkonomisk lønnsomhet for Osloklima. Minimumskravet i forskriften for temperaturintervallet 0 til 10 C er U-verdi på 3,0 K. Selv vinduer med 3 lags energirute med to belegg og argon gir bedre lønnsomhet enn et vindu med 2 lags isolerrute. 2.4 Anbefaling Lønnsomhetsberegningene viser entydig at vinduer med 2 lags energirute (glass med lavemisjonsbelegg) og argon i hulrommet er det beste økonomiske alternativet med de forutsetningene som er lagt til grunn. Dette gjelder også bygninger med oppvarming til kun 5 C. For kalde klima, som Røros, er vinduer med 3 lags energirute med to lavemisjonsbelegg og argon det beste alternativet for fullt oppvarmede bygg. Dersom lønnsomhetsprinsippet skal gjelde, bør minimumskravet til U-verdi for vinduer på bakgrunn av dette settes til 1,4 K for bygninger oppvarmet til over 20 C. For de øvrige temperaturintervallene, gitt i tabell i 8-21 i forskriften, bør minimumskravet også skjerpes. Dersom lønnsomhetsprinsippet også skal gjelde for disse bygningene, burde samme minimumskrav også stilles her. I lønnsomhetsberegningene er det tatt hensyn til variasjon av både realrente og. Selv ved lav (0,55 øre/kwh) og høy rente (realrente 7 %) vil 2 lags energirute med argon komme best ut lønnsomhetsmessig. En rabatt på 40 % ved kjøp av vindu er antatt, noe som gir en tilleggskostnad på 50 for argon i hulrom. Tilleggskostnad uten rabatt er ca. 80. For at nåverdien ved valg av 2 lags energirute med argon framfor samme rute uten argon skal bli null, dvs. at alternativene kommer likt ut lønnsomhetsmessig, måtte tilleggskostnaden for argon være henholdsvis 180 og 187 kr per m 2 glassrute for enebolig og kontorbygg i Oslo. Dette gjelder for en på 0,55 øre/kwh og 7 % realrente. Størrelsen på rabatten er derfor ikke utslagsgivende for resultatene. En skjerping av U-verdikravet fra 1,6 til 1,4 K i bygninger oppvarmet til over 21

23 20 C, spesielt boliger, vil medføre at praksisen med å benytte 1,4-vinduer og 150 mm varmeisolasjon i yttervegg vil falle bort. Dette er en løsning som ikke gir høyere varmetap enn om U-verdiene gitt tabell i forskriftens 8-21 for vinduer og yttervegger ble fulgt. U-verdikravet på 0,22 K (vanligvis 200 mm varmeisolasjon) for yttervegg vil derfor i større grad måtte etterleves. Det ligger imidlertid ikke noen drastisk i dette, siden det var en slik praksis det ble lagt opp til da U-verdikravene ble utredet tidlig på 90-tallet. Bruk av vinduer med U-verdi 1,4 framfor 1,6 K vil bidra til noe mer utvendig kondens, dette er imidlertid ubetydelig. For Blindern vil det på årsbasis bli omlag 20 timer mer med utvendig kondens, konsentrert til nattetimene \9\. Bruk av argon i hulrommet vil ikke bidra til økt vekt på vinduene. Lønnsomhetsberegningene viser at det ikke er store forskjeller på en per kvadratmeter gulv ved bruk av ulike rutetype. I forhold til de totale byggekostnadene, er en ekstra på under 50 kroner per kvadratmeter gulv for marginalt å regne. Nåverdiene ved valg av 2 lags energirute med argon sett i forhold til valg av 3 lags energirute med 2 belegg og argon når energisparingen er vurdert, er også svært marginal. Det er da ikke tatt hensyn til sparte skostnader for kjøleanlegg og redusert energibruk til kjøling som følge av lavere solfaktor ved bruk av ekstra glass med lavemisjonsbelegg. Å stille krav til U-verdi for vinduer lik 1,1 K er nok urealistisk, til dette vil skjerpingen bli for radikal. Problemstillinger som tyngre vinduer og utvendig kondens ville også måtte tas hensyn til. Men kunnskapen om at dette alternativet kommer omtrent likt ut økonomisk med vinduer med 2 lags energiglass med argon er allikevel interessant. 22

24 3 U-verdier for vinduer i yrkesbygg For yrkesbygg er kravet til vinduers U-verdi 2,0 K, noe som skulle ta hensyn til at det er (eller var) vanskelig å oppnå 1,6 K for aluminiumsvinduer med samme glass som i andre typer vinduer (tre og PVC). Argumentasjonen var at et U-verdikrav på 1,6 K for slike vinduer ville kunne medføre kroken på døra for produsentene av aluminiumsvinduer. Vi ser nå imidlertid at flere produsenter av aluminiumsvinduer har videreutviklet sine vinduer. De beste aluminiumsvinduene vil i dag ha en U-verdi mellom 1,5 og 1,6 K ved bruk av 2 lags energirute og argon (1,2 x 1,2 m 2 ). Til sammenligning vil de beste trevinduene i dag ha en U-verdi rundt 1,4 K med samme rutetype. Produsentene av de gode aluminiumsvinduene har minst 90 % av markedet for aluminiumsvinduer. Disse utgjør, i følge SAPA, i dag 45 til 50 % av markedet for yrkesbygg. Det vil dermed kun være en svært liten andel av produsentene av aluminiumsvinduer som ikke kan produsere vinduer med U-verdi ned mot 1,6 K. Dagens unntak for yrkesbygg bør, dersom det forsatt skal bestå, skjerpes til U-verdi 1,6 K. Ved bruk av dagens varmetapsramme- eller energirammemetode i Teknisk forskrift er det mulig å redusere varmeisolasjonsnivået for de øvrige ytterflatene (eller økt vindusareal utover 20%-grensen) ved bruk av vinduer med lavere U-verdi enn den normative U-verdien gitt i forskriften. Dersom unntaket for yrkesbygg består, med en U-verdi for vinduer på 1,6 K i stedet for 1,4 K, vil det være mulig å utnytte dette potensialet ved valg av vinduer med U-verdi under 1,6 K (slik det gjøres i dag med dagens normative U-verdier). Dette vil ikke være intensjonen med et unntak for yrkesbygg. Ved å stille samme krav til U-verdi for vinduer i yrkesbygg som for andre bygg med samme innetemperatur, vil denne muligheten falle bort. I framtidens energirammemetodikk vil trolig all teknologi som har betydning for energibruken i bygninger, bli trukket inn i energiregnskapet. Dersom det velges teknologi med dårligere energispareegenskaper enn den som legges til grunn for energirammekravet, f.eks. varmegjenvinnere på ventilasjonsluft, må dette kompenseres på andre måter. Det er ikke noen prinsipielle forskjeller på vinduer og annen energiteknologi i denne sammenhengen. Det er derfor ikke noe grunnlag for å opprettholde noe unntak når det gjelder aluminiumsvinduer. 3.1 Anbefaling Unntaket for yrkesbygg når det gjelder vinduers U-verdi, som skulle ta hensyn til aluminiumsvinduenes dårligere varmeisolerende egenskaper, anbefales tatt bort. Dette betyr at det bør stilles samme krav til vinduers U-verdi for alle typer bygg oppvarmet til over 20 C, dvs. 1,4 K som vist i kapittel 2. 23

25 4 Korrigering av U-verdier Reell vindusstørrelse og ruteoppdeling skal legges til grunn for U-verdien for det enkelte vindu. I praksis benyttes U-verdi for et uoppdelt vindu på 1,2m x 1,2 m ved dokumentasjon av U-verdier/energibehov i bygninger. Dette gjøres uansett om vinduene er større eller mindre og om glasset er inndelt med sprosser. Den reelle U- verdien for vinduene kan derfor avvike mye fra den som legges som grunnlag for dokumentasjonen ovenfor myndighetene. 4.1 Variasjon av U-verdi etter størrelse og ruteoppdeling Vinduers U-verdi vil som nevnt variere avhengig av vinduets størrelse og av eventuell oppdeling av ruten med gjennomgående sprosser eller poster (for to eller flere åpningsbare rammer). Dette skyldes at karm og ramme samt rutens forsegling normalt har lavere varmeisolasjonsegenskaper enn midtpartiet på ruten. Når arealandelen av disse randsonene øker, vil også U-verdien øke. For vinduer med 2 lags isolerruter (uten lavemisjonsbelegg) vil dette bli motsatt fordi U-verdien for rutens midtsone vil være høyere enn for karm og ramme (vinduer i tre og PVC) med forsegling. I hvilken grad U-verdien endres for ulike størrelser og ruteinndelinger, påvirkes av varmeisolasjonsegenskapene for de ulike deler av vinduer, de ulike delenes arealandel, antall ruteinndelinger og utførelse av denne/disse. Det er derfor ikke mulig å lage ett sett av kurver gjeldende for alle varianter av størrelser og utførelser av vinduer. I Byggforskserien, Byggdetaljblad er det vist to figurer som illustrerer hvordan U-verdien avhenger av vinduets størrelse og av oppdeling av ruten for trevinduer. Figurene er godt egnet for å korrigere U-verdien for det utvalget av trevinduer som er lagt til grunn, men kan ikke generaliseres. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å henvise til disse figurene i veiledningsteksten til forskriften. Figur 4.1 viser hvordan U-verdien endres ved ulike vindusstørrelser for et trevindu med ulike rutetyper. Figuren viser at for de minste vinduene vil effekten av den ekstra varmeisolasjonen for de beste rutene omtrent være borte. For et vindu på 1,2 m x 1,2 m vil en gjennomgående kryss-sprosse i et trevindu øke U-verdien med ca. 0,15 K (i følge NorDan). For en enebolig på 200 m 2 med 20 % vindusareal i forhold til gulvarealet vil dette tilsvare et økt varmetap som om tykkelsen på varmeisolasjonen i yttervegg ble redusert fra 200 til 150 mm (fra U = 0,22 til 0,26 K). Figur 4.2 viser hvordan U-verdien endres når arealet varierer samt når ruten er oppdelt av en post. Figuren gjelder for et trevindu med 2 lags energirute med argon. Det er i dette tilfellet spesielt ruteinndelingen som påvirker U- verdien, dvs. U-verdien øker vesentlig. 24

26 3 U-verdi avhengig av vindusareal U-verdi ( K) 2,5 2 1,5 1 0, x x x x x0.4 Vindusareal (m 2 ) A B C D E A - to lags isolerrute D - tre lags energirute m/argon B - to lags energirute E - tre lags energirute m/to belegg og argon C - to lags energirute m/argon Figur 4.1 Vinduers U-verdi er i stor grad avhengig av vindusstørrelsen. Tallene gjelder for et trevindu med uoppdelte ruter. Window 1 Window 2 Frame, U f = 1.8 W/m²K Glazing: U g = 1.1 W/m²K Edge construction: Ψ = 0,10 W/mK Width of frame: b = 110 mm Frame, U f = 1.8 W/m²K Mullion, U m = 2,0 W/m²K Glazing: U g = 1.1 W/m²K Edge construction: Ψ = 0,10 W/mK Width of frame: b = 110 mm Width of mullion: b = 160 mm Thermal transmittance (U-value) by different window sizes Thermal transmittance (U-value) by different window sizes 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Win 1 Win 2 1, Total area of window [m²] Figur 4.2 U-verdi for et trevindu, avhengig av vindusareal og om ruten er delt opp med poster og sprosser.frame: U- verdi karm, Glazing: U-verdi for senter av ruten, Edge construction: tilleggsvarmetap i overgangen rute og karm/ramme, Mullion: U-verdi for post. Division bar: tilleggsvarmetap for avstandslist mellom rutene for sprosse \7\ 25

27 4.2 Standarder og energimerking av vinduer Det pågår et arbeid med etablering av en energimerkeordning for vinduer i EU (EWERS). Denne merkeordningen vil rette seg mot både private forbrukere og mer profesjonelle forbrukere, som arkitekter, konsulenter, selgere av vinduer osv. Mot de uproffesjonelle forbrukerne vil merkeordningen sannsynligvis (status mai 2002) basere seg på en fast vindusstørrelse, men med korrekt utførelse, dvs. geometri og ruteinndeling. Dette er nivå 1 i energimerkingen. Energimerket skal imidlertid vise til at U-verdien kun gjelder for et bestemt areal. Denne ordningen vil gi forbrukerne mulighet til å sammenligne mellom ulike produsenters produkter samt synliggjøre effekten av sprosser og poster. Ovenfor de øvrige forbrukerene, som har større forutsetning for å vurdere reell U-verdi, skal U-verdi for vinduets glass, karm/ramme samt tilleggsvarmetap for forsegling oppgis. Dette tilrettelegger muligheten for å beregne reell U-verdi for faktisk areal, geometri og ruteinndeling. For at dette skal la seg gjøre må vinduet beregnes, f.eks. for en standard størrelse. Dette kan være den størrelsen som oppgis for nivå 1. Beregning av annet areal, geometri og type ruteinndeling vil enkelt la seg gjøre. Beregning foretas i henhold til Norsk Standard NS-EN ISO eller pren ISO I pr EN (produktstandard, som vil komme til å bli omfattet av byggevaredirektivet når den blir ferdig og harmonisert), er det foreslått at U-verdien for vinduer ved CE-merking skal oppgis for et bestemt areal og geometri, noe som bl.a. er i konflikt med EN ISO I henhold til EN ISO skal U-verdien oppgis for aktuelle dimensjoner for vinduet. Det er fra ulike hold protestert mot bruken av standardstørrelse i pr EN 14351, på bakgrunn av at den oppgitte U-verdien vil kunne avvike betraktelig fra virkelig U-verdi og at dette har vesentlig stor betydning ved beregning av byggets energimessige egenskaper. At denne forenklingen skal ligge til grunn for CE-merket er også et problem mht. kommende EU-direktiv om energibruk i bygninger, som viser til at produkters energimessige egenskaper skal være i henhold til produktstandarden. Det er på bakgrunn av det som er skrevet over ikke klart hvilke krav som vil stilles til dokumentasjon av vinduers U-verdier ved CE-merking. Ved energimerking av vinduer vil det imidlertid nokså sikkert bli krav til at data, bl.a. U-verdier for glass, karm/ramme og kantsonen må dokumenteres. Til dette må egnede beregningsprogrammer benyttes. Et kontrollsystem vil også måtte etableres for å sikre kvaliteten på dokumentasjonen. 4.3 Korrigering ved beregninger Andre arealer enn vindu med beregnet U-verdi Beregning av U-verdier for andre arealer enn et standard vindu er en enkel sak når beregning av vinduet først er foretatt. Beregningsprosedyren følger NS-EN ISO Andre arealer enn vindu med målt U-verdi Det er også mulig å beregne U-verdien for et vindu med et annet areal enn det vinduet som er målt. Det forutsettes da at det kun er arealet som avviker, alle komponenter er ellers likt utformet. For det målte vinduet er det mulig å beregne randsonetapet L f, 26

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Total Concept metoden

Total Concept metoden Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Hoffsveien 1A Postnr 0275 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 3 Bnr. 624 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-6783 Dato 01.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND EIENDOM NORGE AS Evotek

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Møllergata 24 Postnr 0179 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 208 Bnr. 426 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-9877 Dato 15.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND KONTOR OSLO SENTRUM

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet

et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet Energistoppglass gir bedre Utgangspunkt for våre eksempler: Referanse glasstype

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

- 1 - Oslo, 14. september 2006

- 1 - Oslo, 14. september 2006 - 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen

Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08 Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen Energispareglass OVERFLATETEMPERATUR PÅ ISOLERRUTER Energibruk KALDRAS FRA VINDUER Innskjerping i tek

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Høringsnotat 05.10.2017 Forslag til endring i i byggteknisk forskrift (TEK17) om energikrav til bygninger med laftede yttervegger Høringsfrist 17.11.2017 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Direktoratet

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab

MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab Molde Eiendom KF MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab FORPROSJEKT Energiberegning i forprosjektfase 2013-10-04 nybygg og rehab 1 2013-10-04 Energiberegninger forprosjekt Idunn Rausand Hege Løkken Hansen Rev.

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Framtidens energisystemer i eksisterende og nye bygninger Forprosjekt

Framtidens energisystemer i eksisterende og nye bygninger Forprosjekt Forord Prosjektet Framtidens energisystemer i eksisterende og nye bygninger en overordnet analyse med vekt på status og scenarier har vært gjennomført av SINTEF Energiforskning AS og SINTEF Bygg og miljøteknikk

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter) VEDLEGG F - PROSJEKTUTVIKLINGSRAPPORT - MAL Nedenfor angis minimumskrav og beregningsdata for opplysninger som skal inngå i Prosjektutviklingsrapporten som resultat av fase 1. Alle beløp oppgis eks. mva.

Detaljer

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Frydenbergveien 60 Postnr 0575 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 126 Bnr. 163 Seksjonsnr. 81 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. H0401 Merkenr. A2010-52398 Dato 22.12.2010 Ansvarlig Utført av SKANSKA BOLIG

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10 Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger. SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk

Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger. SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk STF22 A04523 RAPPORT Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger Inger Andresen, Karin Buvik, Tor H. Dokka, Barbara Matusiak og Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF

Detaljer

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en

Detaljer

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Lørenveien 43A Postnr 0585 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 124 Bnr. 27 Seksjonsnr. 83 Festenr. Bygn. nr. 300155949 Bolignr. Merkenr. A2013-339460 Dato 19.06.2013 Eier Innmeldt av Privat Multiconsult

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 403 844 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 403 844 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 33 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL11 Harriet Holters hus Merkenr. A2011-104189 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 35 Postnr 3611 Sted kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-15953 Dato 13.08.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer