Møteinnkalling. Utvalg: Kommunalt råd for funksjonshemmede Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunalt råd for funksjonshemmede Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gerd Helene Jakobsen Leder Rune Svelle Sekretær 1

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 8/17 PS 9/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Politiske saker Høring Kommuneplanens samfunnsdel /3028 Høringsinnspill og merknader til Regional plan for folkehelse i Nordland /3569 2

3 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Gro Sæten Høring Kommuneplanens samfunnsdel Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 56/ Utvalg for miljø, plan og ressurs 75/ Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede 8/ Utvalg for helse- og omsorg Ungdomsrådet Saksprotokoll - Utvalg for oppvekst og kultur sak 56/17 Vedtak: Saken tas til orientering Behandling: Votering: Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Sammendrag Kommuneplanens samfunnsdel er sendt på høring med høringsfrist 13. oktober. I henhold til planprogram fastsatt av kommunestyre 28. mars 2017 (sak 26/17) gis politiske råd og utvalg mulighet til å uttale seg/komme med innspill til planutkastet i høringsperioden. Det er lagt vekt på å lage en kort og tydelig samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel angir retning og prioriterer hvilke satsingsområder og strategier som skal bidra til ønsket utvikling og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Videre 3

4 gir samfunnsdelen føringer for kommunens arealplanlegging. Satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, samt kommunedelplaner og sektorplaner, som samlet vil utgjøre samfunnsdelens handlingsdel. Rådmannen vurderer at høringsutkast av Kommuneplanens samfunnsdel ivaretar føringer i fastsatt planprogram. Prioriterte satsingsområder og strategier i høringsutkastet er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. Videre er planen et godt utgangspunkt for å videreutvikle plan- og styringssystemet til et egnet styringsverktøy. Den politiske forankringen er ivaretatt gjennom en lengre prosess. Saksopplysninger Utkast av Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet med bakgrunn i planstrategi vedtatt av kommunestyre 8. november 2016 (sak 77/16), planprogram fastsatt av kommunestyre 28. mars 2017 (sak 26/17) og drøftingsmøte i formannskapet 18. april Første fase i planprosessen har vært høring og offentlig ettersyn samt politisk behandling av planprogram. I planprogrammet ble det lagt opp til en intensiv, effektiv og god planprosess der medvirkning har prioritet. Planprogrammet ble sendt på høring 30. november Relevante høringsinnspill ble innarbeidet, og 28. mars 2017 ble endelig planprogram fastsatt av kommunestyret. I neste planfase, våren/sommeren 2017 ble det gjennomført en rekke medvirkningsprosesser og utarbeidet planforslag. Utkast av Kommuneplanens samfunnsdel er nå på høring og settes på sakskartet i politiske råd- og utvalgsmøter i høringsperioden. Videre er det lagt opp til møter med næringsliv og frivillig sektor i høringsperioden. Planen skal politisk sluttbehandles i november/desember Litt om medvirkningsprosesser Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel har en rekke aktører i Rana bidratt med gode innspill til planarbeidet. Informasjon om planprosess og mulighet for medvirkning har vært kommunisert pr. epost, i Rana blad og på kommunens hjemmeside og facebook-side. I henhold til fastsatt planprogram ble følgende medvirkningsprosesser gjennomført våren Drøftingsmøte med formannskapet Internt arbeidsseminar Møte med frivillige sektor / åpent møte Arbeidsoppgave til elever ved Rana voksenopplæring Ungdomskonferanse år Dialogmøte med Ranaregionen næringsforening og Rana Side 2 av 5 4

5 Utviklingsselskap Dokumentet «Oppsummering og sammenfatning av innspill» er lagt ved saken og viser også hvordan innspill fra offentlige instanser i forbindelse med høring av planprogram er vurdert og håndtert. Generelt har medvirkningsprosessene vært gode, og det har kommet mange gode innspill fra de som har deltatt. Selv om det kan være utfordrende å tolke og omsette konkete innspill til mer strategiske prioriteringer, så har medvirkningsprosessene samlet vært med å danne grunnlag for valg av satsingsområder og strategier i planutkast. Når samfunnsdelen konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner vil det bli mer tydelig hvordan relevante innspill er blitt fulgt opp. Planens innhold Kommuneplanens samfunnsdel avklarer kommunens visjon og strategiske satsinger for et fremtidsrettet samfunn som må utvikles i samarbeid med innbyggere, frivillig sektor og næringsliv. Plandokumentet er kortfattet og inndelt i følgende hovedkapittel: Innledningen viser hva som er formålet med planen og hvilke hovedutfordringer kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. Visjon og fortrinn løfter frem en ny visjon for Ranasamfunnet. Visjonen Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter legger føringer for et bredt samarbeid om videre utvikling av Ranasamfunnet. Rana er en smeltedigel av ulike mennesker som sammen skaper unike muligheter. Dette er en del av identiteten vår. Formål og forutsetninger sier noe om planen som styringsverktøy og understreker at samfunnsdelen ikke kan synliggjøre alle hensyn og oppgaver som skal ivaretas i kommunal planlegging. Prioriterte satsingsområder viser hvilke satsingsområder og tilhørende strategier som skal få ekstra oppmerksomhet og ressurser denne planperioden. o Satsingsområdet Vekstkraft og attraktivitet skal bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for alle aldersgrupper, tilflyttere og besøkende. Valgte strategier skal bidra til å møte utfordringer knyttet til blant annet demografi og omdømme. o Satsingsområdet Grønn omstilling (opprinnelig bærekraftig utvikling) skal bidra til at kommunen og næringslivet i Rana fortsatt er offensive i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, at arbeidet med grønn omstilling utvikles i tråd med statlige føringer og dette arbeidet realiseres gjennom relevante planer. o Satsingsområde Livskvalitet og mestring skal bidra til å møte utfordringer knyttet til sosial ulikhet, folkehelseutfordringer, herunder frafall i videregående skole og psykisk helse. Videre er dette satsingsområdet prioritert med formål å fremme deltakelse og dreie i retning fellesskapssamfunnet. Side 3 av 5 5

6 o Satsingsområdet Fremtidsretta infrastruktur skal bidra til å fremme vekst- og utviklingsmuligheter for kommune og næringsliv, samt regionens konkurranseevne. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel understreker at planen skal realiseres innenfor tildelte ressurser, virkemidler og økonomiske rammer. Videre at prioriterte satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som til sammen utgjør samfunnsdelens handlingsdel. Indikatorer. For å se om utviklingen går i ønsket retning skal kommunen følge med på en rekke indikatorer. I arbeidet med å utvikle plan- og styringssystemet skal det fastsettes konkrete mål for hver indikator i en gitt periode. Vurdering av indikatorer og om utviklingen går i ønsket retning følges opp i årsberetning og økonomiplan, og legges til grunn for eventuelle prioriteringer/justeringer i planer som utgjør handlingsdelen påfølgende år. Kommunen skal særlig følge med på om utviklingen bidrar til et mer klimavennlig samfunn og om sosial ulikhet reduseres. Føringer for kommunens arealplanlegging er overordna strategier som gir føringer for kommunens fysiske utvikling i et langtidsperspektiv, herunder langsiktig arealdisponering. Arealstrategier vil også være verktøy for realisering av samfunnsdelen. Hvordan skal planen følges opp? Etter plan- og bygningsloven 11-2 skal samfunnsdelen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Det legges opp til at satsingsområder og strategier i samfunnsdelen konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som samlet utgjør samfunnsdelens handlingsdel. I videre arbeid med å utvikle planog styringssystemet vil det være viktig å synliggjøre disse sammenhengene. Ved å synliggjøre hvordan samfunnsdelen følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner sikrer kommunen bedre styring med realisering av samfunnsdelen og legger bedre til rette for internkontroll etter kommuneloven 23. Vurderinger Rådmannen vurderer at høringsutkast av «Kommuneplanens samfunnsdel » ivaretar føringer i fastsatt planprogram. Høringsutkastet fremstår som lettlest og oversiktlig med tydelige prioriteringer. Statlige og regionale hensyn og interesser vurderes ivaretatt gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven, herunder bærekraftig utvikling. Rådmannen vurderer videre at høringsutkastet som strategisk styringsdokument tar hensyn til innkomne innspill. Prioriterte satsingsområder og strategier i høringsutkastet er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. Videre er planen et godt utgangspunkt for å videreutvikle kommunens plan- og styringssystem. På nåværende tidspunkt har ikke kommunen sikret god nok sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og planer som samlet utgjør handlingsdelen. Ved å synliggjøre Side 4 av 5 6

7 hvordan samfunnsdelen følges opp i andre planer kan kommunen sikrer bedre styring med realisering av samfunnsdelen som styringsdokument og samtidig legge til rette for internkontroll etter kommunelovens 23. Dette prioriteres i videre utvikling av plan- og styringssystemet. I denne omgang er imidlertid sammenhengen mellom samfunnsplanlegging og arealplanlegging styrket. Samfunnsdelen inneholder egne føringer for arealplanlegging, og arealføringene har forankring i samfunnsdelens prioriterte satsingsområder. Ved å knytte konkrete mål til indikatorer og følge opp disse i årsberetning og økonomiplan sikrer kommunen bedre styring med at utviklingen går i ønsket retning. Teknisk sjef Jan Erik Furunes Samfunnsplanlegger og folkehelserådgiver Gro Sæten Trykte vedlegg 1 Høringsutkast Kommuneplanens samfunnsdel Rana kommune 2 Oppsummering og sammenfatning av innspill, høringsutkast KPS Side 5 av 5 7

8 Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter Høringsutkast Kommuneplanens samfunnsdel

9 Innhold 1. Innledning Visjon og fortrinn Formål og forutsetninger Prioriterte satsingsområder Vekstkraft og attraktivitet Grønn omstilling Livskvalitet og mestring Fremtidsretta infrastruktur Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Indikatorer Føringer for kommunens arealplanlegging Jfr. høringsvedtak Formannskapet , sak 73/17 9 Verketfestivalen Foto: Bjørn Leirvik

10 Strandpromenaden Foto: Audun Gullesen 3 ARN Foto: Audun Gullesen 1. Innledning Rana som kommune og regionsenter står overfor store endringer i årene som kommer. Polarsirkelen Lufthavn er ikke lenger en drøm, Campus Helgeland er realisert og industrien i Rana viser verden et bilde på det grønne skiftet. Videre er Sjøfronten under ferdigstilling og store prosjekter med dypvannskai, datalagringssenter og sykehus står for tur. Kommunen har et bredt sammensatt næringsliv, og Rana er fortsatt en smeltedigel av mennesker, muligheter og unike kvaliteter. Hvordan skal vi prioritere og samarbeide for å skape videre vekst og sikre at kommunen fremstår som attraktiv for innbyggere, tilflyttere, næringsliv og besøkende? Hvordan skal vi styrke verdier som identitet, tilhørighet, stolthet og fellesskap? Kommuneplanens samfunnsdel skal først og fremst 10 fremme en bærekraftig utvikling som sikrer fremtidige generasjoner. Bærekraftbegrepet er knyttet både til klima/miljø, arealbruk, samt den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel er viktigste verktøy for å styre utviklingen i ønsket retning og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal peke ut retning, og det kreves en plan som er tydelig og prioriterer det viktigste først. Kommuneplanens samfunnsdel skal også gi grunnlag for arealplanlegging. De viktigste utfordringene kommunen står overfor som samfunn er knyttet til klima- og miljø, økende sosial ulikhet, synkende fødselsoverskudd, økende andel eldre, økende andel unge som sliter psykisk, høyt frafall i videregående skole, integrering og omdømme. Som organisasjon er utfordringene knyttet til omstilling og effektivisering, kvalitet i grunnskolen, vedlikeholdsetterslep på bygg og veier samt fremtidig krav til informasjonssikkerhet, beredskap, innovasjon og digitalisering. Mens det tidligere var slik at kommunen kunne løse de fleste oppgavene i et lokalsamfunn, er vi nå i en situasjon der dette ikke lenger er mulig, dels grunnet økonomi og redusert tilgang på kompetent arbeidskraft. Kommunen må tenke nytt og smart for å løse fremtidens oppgaver, og samarbeid og dialog med frivillige, innbyggere og næringsliv er en viktig nøkkel. Gjennomføringen av Arctic Race of Norway sommeren 2016 er et godt eksempel på at dugnadsånd og samarbeid mellom kommune, frivillige og næringsliv er nødvendig for å lykkes.

11 2. Visjon og fortrinn 4 Kommunens visjon er Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter Visjonen legger føringer for et bredt samarbeid om videre utvikling av Ranasamfunnet. Rana er en smeltedigel av ulike mennesker som sammen skaper unike muligheter. Dette er en del av identiteten vår. En stolt industrihistorie har gitt ranværinger nødvendig omstillingskraft, samt evne til å se fremover. Dette har bidratt til utvikling av et variert næringsliv med spennende arbeidsplasser, samt et attraktivt utdannings- og forskningsmiljø. Samlet gir dette Ranasamfunnet en unik kompetanse og evne til nyskaping. Optimisme og vekstmuligheter preger kommunen. Dette er et godt utgangspunkt for å skape den samfunnsutviklingen som Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til. Rana kommune skal være en forutsigbar og offensiv samfunnsutvikler. I samhandling med innbyggere og et næringsliv som er villige til å tenke nytt, samarbeide når det gjelder og som ikke gir opp uansett motgang så skal Ranasamfunnets evne til videre omstilling og nyskaping styrkes. Rana kommune representerer som nevnt mange fortrinn og muligheter, og vekst og attraktivitet bygger først og fremst på en stolt industrihistorie. Men Rana er også nasjonalparkkommune, reindriftskommune, grottekommune og har et bredt spekter av unike natur- og festivalopplevelser året rundt. Vi har snørike vintrer, høye og lave fjell, fjorder, elver og nærhet til Helgelandskysten. I tillegg har kommunen følgende fortrinn: Mål om grønn industripark i verdensklasse Statlige virksomheter med nasjonale oppgaver og effektive IT-løsninger Økt vekstkraft og verdiskaping med ny stor flyplass og logistikkløsninger Tyngdepunkt for sykehusdrift og kirurgi Innovative samhandlingstiltak mellom primær- og spesialisthelsetjeneste Campus som nasjonalt forbilde på samspill mellom utdanning og næringsliv Attraktivt kulturliv, herunder regionteater og festivaler Sterk frivillig sektor og stor dugnadsånd Kommune med vekstkraft, attraktivitet og rekrutteringsevne 11

12 3. FORMÅL OG FORUTSETNINGER Kommuneplanens samfunnsdel synliggjør hvilke satsingsområder og strategier som skal få særskilt fokus denne planperioden for å bidra til ønsket utvikling og møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Prioriterte satsingsområder og strategier legger føringer for kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Videre gir kommuneplanens samfunnsdel føring for prioriteringer i økonomiplan og budsjett. Det er flere viktige satsingsområder og lovpålagte oppgaver som ikke løftes særskilt frem i kommuneplanens samfunnsdel, men som ivaretas og anses som forutsetninger i kommunens ordinære virksomhet. De viktigste forutsetningene for at kommunen skal lykkes både i tjenesteproduksjon og i plan- og utviklingsoppgaver knyttes til bærekraft og omstilling i tjenesteproduksjon som følge av demografisk utvikling. Svartisen - Foto: Helgeland Reiseliv 5 12

13 Nye Selfors sykehjem Foto: Audun Gullesen 4. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Rana kommune prioriterer følgende satsingsområder som viktigst i denne planperioden; Tip Toe - Foto: Rana Blad Vekstkraft og attraktivitet Grønn omstilling Livskvalitet og mestring Fremtidsretta infrastruktur 6 13

14 1. Vekstkraft og attraktivitet Vekstkraft og attraktivitet skal bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for alle aldersgrupper, tilflyttere og besøkende. Et variert og spennende næringsliv, etablering av storflyplass og gode utdanningsmuligheter gir fortrinn med tanke på vekst og videre utvikling. Kommunen må i samarbeid med andre sikre et variert tilbud av boliger, god kvalitet på kommunale tjenester og et mangfold av fritids- og kulturtilbud for alle aldersgrupper. Vi må ha evne til å samarbeide og tenke nytt når fremtidens oppgaver skal løses. Blant annet skal realisering av kulturhusløsning avklares denne planperioden. Prioriterte strategier Vekst i offentlig og privat virksomhet Industriby med ren luft Styrket identitet gjennom satsing på fortrinn og særpreg 2. Grønn omstilling Rana er vertskommune for en industri som har tatt mål av seg å bli grønn industri i verdensklasse. Dette påvirker kommunens valg av satsingsområder og strategier. Vi ønsker i samarbeid med innbyggerne, industri og næringsliv å bli en blå-grønn by med fokus på klimavennlige løsninger. Bilbruk skal reduseres med bedre kollektivløsninger og gang- og sykkelforbindelser. Å bli en smart grønn by er en tydelig prioritering som skal nås gjennom grønn omstilling i kommunen. Prioriterte strategier Samarbeid med næringsliv om utvikling i grønn retning Bærekraftig utnytting av fornybare ressurser Klimavennlige løsninger innen transport, bygg og arealbruk Byutvikling med vekt på grønnstrukturer Attraktive kulturtilbud og møteplasser for alle 7 14

15 3. Livskvalitet og mestring Å legge til rette for livskvalitet og mestring i befolkningen er en grunnleggende investering for et bærekraftig samfunn. Det handler om å utvikle et samfunn der alle får dekket sine grunnleggende behov for bolig, skole, utdanning, arbeid, helse og omsorg. Først og fremst må alle barn sikres en best mulig start på livet, og kommunen vil i denne planperioden prioritere god kvalitet i skolen. Livskvalitet og mestring handler også om å høre til, takle hverdagens krav og samtidig få bruke sine ressurser. I denne planperioden skal unge og eldre prioriteres. Prioriterte strategier Fokus på tidlig innsats og forebygging Reduksjon av sosial ulikhet 4. Fremtidsretta infrastruktur Kommunen har en sentral rolle som pådriver, tilrettelegger og myndighetsutøver i krevende og langsiktige utviklingsoppgaver. En fremtidsretta infrastruktur vil påvirke vekst- og utviklingsmuligheter for kommune og næringsliv samt regionens konkurranseevne. Vedlikehold skal minimum være på nivå verdibevarende. Prioriterte strategier Regionalt logistikknutepunkt med stor flyplass Fortsatt tyngdepunkt for sykehusdrift i regionen Verdibevarende vedlikehold av bygg, veier og anlegg Digitalisering og velferdsteknologi Økt deltakelse og egeninnsats Helsefremmende kommunale tjenester 8 15

16 5. OPPFØLGING AV KOMMUNE- PLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel skal realiseres innenfor de ressurser, virkemidler og økonomiske rammer kommunen har til rådighet. Prioriterte satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som til sammen utgjør samfunnsdelens handlingsdel. Arealstrategier legges til grunn for arealplanlegging i kommunen. Ved å synliggjøre oppfølging av samfunnsdelen i nevnte planer sikrer man styring med oppfølging av kommunens overordna politiske styringsdokument og legger til rette for internkontroll etter kommuneloven. 9 Moholmen - Foto: Helgeland Reiseliv 16

17 6. INDIKATORER For å se om utviklingen går i ønsket retning skal kommunen sette mål og følge med på indikatorer knyttet til samfunnsutfordringer, samt prioriterte satsingsområder og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Vurdering av om utviklingen går i ønsket retning følges opp i årsberetning og økonomiplan, og legges til grunn for eventuelle justeringer i samfunnsdelens handlingsdel påfølgende år. Kommunen skal særlig følge med på om utviklingen bidrar til et mer klimavennlig samfunn og om sosial ulikhet reduseres. Andel uføretrygdede Grunnskolepoeng Frafall i videregående skole Ensomhet Psykiske problemer Fysisk aktivitet Kulturdeltakelse/deltakelse frivillighet Trafikk (passasjertall kollektivtransport, biltrafikkmåling) Følgende indikatorer er valgt som utgangspunkt: Kommunebarometeret KOSTRA-sammenligning Antall fødte Antall yrkesaktive Andel sysselsatte Andel sysselsatte innvandrere Bosatte innvandrere Arbeidsledighet Luftkvalitet Antall miljøsertifiserte virksomheter Kildesortering/resirkulering Næringsindeks Bedriftsetableringer Innbyggerindeks Demokratiindeks Kommunal bærekraft Leveransen fra eksterne aktører med økonomisk støtte fra kommunen 10 Andel lavinntektsfamilier 17 Grønligrotta - Foto: Rana

18 Tjuvtrappa - Foto: Frida Tveiten 7. FØRINGER FOR KOMMUNENS AREALPLANLEGGING Arealstrategier gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langtidsperspektiv. De gir føringer for framtidig arealdisponering og er samtidig et verktøy for å realisere kommuneplanens samfunnsdel. Arealstrategier skal først og fremst legges til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel, men samtidig skal strategiene være føringer for all plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Dette gjelder særlig byutvikling

19 Følgende arealstrategier legges til grunn for all arealplanlegging i Rana kommune: Høy estetisk og arkitektonisk kvalitet for bygninger og uteområder skal vektlegges. Bysentrum skal være konkurransedyktig med urbane kvaliteter og god balanse og samspill mellom ulike funksjoner og aldersgrupper. God bokvalitet skal vektlegges i både nye og eksisterende bomiljø. Markagrensen skal ikke endres, nærturområder og områder for bynært friluftsliv skal ivaretas og prioriteres, og grønnstrukturene i sentrum skal styrkes. 12 Større arbeidsplasser, detaljhandel og publikumsvirksomheter skal lokaliseres i sentrum eller så nært at det er naturlig å bevege seg til fots mellom funksjonene og sentrum. Offentlige uterom og parker skal være uformelle møteplasser på tvers av generasjoner, interesser og nasjonalitet. Nye boliger og tilhørende funksjoner skal etableres innenfor allerede utbygde områder, og nærhet til skoler og busstopp skal vektlegges. Fortettingsprosjekter skal ha høy kvalitet også på uterommene. Allmennhetens mulighet for ferdsel, aktiviteter og gode opplevelser langs Ranfjorden og Ranelva skal styrkes. Det skal legges vekt på gode gangog sykkelveiforbindelser, spesielt fra sentrum og ut til tettstedene. Snarveier skal ikke sperres. Ved lokalisering av nye bygge- og anleggstiltak utenfor Mo og omegn skal det tilstrebes at disse bidrar til livskraftige bygde- og lokalsamfunn. Overflatevann skal håndteres lokalt, og flomveier skal sikres med tanke på ekstremnedbør. 19 Strandpromenaden Foto: Audun Gullesen

20 KOMMUNEPLANENS SAMMFUNNSDEL Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter Satsningsområder og strategier Vekstkraft og attraktivitet» Vekst i offentlig og privat virksomhet» Industriby med ren luft» Styrket identitet gjennom satsing på fortrinn og særpreg» Attraktive kulturtilbud og møteplasser for alle Grønn omstilling» Samarbeid med næringsliv om utvikling i grønn retning» Bærekraftig utnytting av fornybare ressurser» Klimavennlige løsninger innen transport, bygg og arealbruk» Byutvikling med vekt på grønnstrukturer Livskvalitet og mestring» Fokus på tidlig innsats og forebygging» Reduksjon av sosial ulikhet» Økt deltakelse og egeninnsats» Helsefremmende kommunale tjenester Fremtidsretta infrastruktur» Regionalt logistikknute punkt med stor flyplass» Fortsatt tyngdepunkt for sykehusdrift i regionen» Verdibevarende vedlikehold av bygg, veier og anlegg» Digitalisering og velferdsteknologi 13 20

21 Visit Plura - Foto: Sami Paakkarinen 14 Rana kommune Besøksadresse: Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana Postadresse: Postboks 173, 8601 Mo i Rana Epost: postmottak@rana.kommune.no Nettside: Design: Mac&Tusj Foto forsidebilde: Filip Olsen 21

22 Oppsummering og sammenfatning av innspill Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel Vedlegg til høringsutkast Foto: Tone Louise Norum Dette dokumentet er vedlegg til høringsutkast av Kommuneplanens samfunnsdel Dokumentet oppsummerer og sammenfatter innspill fra medvirkningsprosesser, bearbeiding i plangruppa og fra høringsinnspill til planprogram. Samlet danner dette grunnlag for prioritering av satsingsområder og strategier i planutkast, samt valg av tiltak i handlingsdelen. 22

23 INNHOLD 1. Innledning Oppsummering av medvirkningsprosesser Drøftingsmøte i formannskapet Internt arbeidsseminar Idédugnad frivillig sektor/åpent møte Rana voksenopplæring Ungdomskonferanse Dialogmøte RNF og RU Sortering av innspill Høringsinnspill med administrative kommentarer Foto: Tone Louise Norum 1 23

24 1. INNLEDNING Etter plan- og bygningslovens 5-1 skal kommuner legge til rette for medvirkning i planprosesser, med særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I tillegg skal grupper og interessenter som ikke er i stand til å delta direkte, sikres gode muligheter til å delta på annen måte. Kommuneplanens samfunnsdel angir retning og prioriterer hvilke satsingsområder og strategier som skal bidra til ønsket utvikling og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Etter plan- og bygningsloven 11-2 skal samfunnsdelen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Satsingsområder og strategier i samfunnsdelen konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som samlet utgjør samfunnsdelens handlingsdel. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel har mange aktører i Rana bidratt med innspill til planarbeidet. Dette dokumentet gir først en oppsummering av medvirkningsprosesser og tilhørende innspill. Deretter er innspill sortert under hovedmål/satsingsområder, her er også innspill fra plangruppa tatt med. Videre viser dokumentet administrative kommentarer til innspill og merknader i forbindelse med høring av planprogrammet. Denne sammenfatningen av ulike innspill har bidratt til utforming og prioriteringer i høringsutkastet av samfunnsdelen, og tas med som grunnlag for å jobbe videre med økonomiplan/budsjett og sektorplaner høsten OPPSUMMERING AV MEDVIRKNINGSPROSESSER Tabellen under viser planlagte medvirkningsprosesser som har blitt gjennomført i forbindelse med planarbeidet våren Informasjon om mulighet for medvirkning har vært kommunisert internt pr. epost, og på kommunens hjemmeside og facebook-side Drøftingsmøte med formannskapet Internt arbeidsseminar Møte med frivillige sektor / åpent møte Arbeidsoppgave til elever ved Rana voksenopplæring Ungdomskonferanse år Dialogmøte med Ranaregionen næringsforening og Rana Utviklingsselskap 2 24

25 2.1. DRØFTINGSMØTE I FORMANNSKAPET Tema på drøftingsmøte med formannskapet var Overordna blikk på hovedmål/satsingsområder og strategier. Formannskapet hadde som hovedoppgave å peke ut prioriterte hovedmål/satsingsområder for videre planprosess. Videre drøfte visjon og hvilke strategier som bør prioriteres under hvert hovedmål/satsingsområder. Formannskapet mente at følgende hovedmål/satsingsområder skulle prioriteres i videre planprosess; Bærekraftig utvikling Vekstkraft og attraktivitet Livskvalitet og mestring Framtidsretta infrastruktur Forslag til visjon: Rana er en kommune i kontinuerlig vekst med grunnstein i industri og trygge oppvekstvillkår der barn og unge har mulighet til å lykkes Rana smeltedigel for kulturell og industriell nyskaping Rana kommune om år: Vi er blitt innbyggere Vi har flere unger i barnehage og skole Vi har økt antallet studenter Vi har økt antall arbeidsplasser. o Private arbeidsplasser; Industrien er blitt mer moderne og miljøvennlig. Sirkulær økonomi er styrket. Større grad av videreforedling i industri. o Offentlige arbeidsplasser; Sykehus. Øking på Campus. Lisensavdeling i Rana er videreført. Aktivitet SI opprettholdt og økt. Nasjonalbiblioteket øker pga overtagelse av flere arkiveringsoppgaver. Flere boliger bygd ut på nordsida og Brennåsen Byen er fortettet Investeringer er gjort innenfor sentrumsgrense Samarbeid med Husbanken gjør at det boligsosiale arbeidet har skutt fart. Mer utleieboliger (tilvisningsrett) Flere arbeidsinnvandrere flytter til/blir i kommunen utleieboliger Bedre tverrsektorielt arbeid både ift barns oppvekst fra barnehager til vgs. Integreringen må bedres i alle aldersklasser Prioriterte strategier under hvert hovedmål/satsingsområder: Bærekraftig utvikling - Det grønne skiftet styrke samarbeidet med industrien - Omstilling i henhold til økonomiske rammer og demografi - Verdibevarende vedlikehold av bygg, veier, anlegg mv. - Framtidsrettet og langsiktig økonomisk strategi 3 25

26 - Stimulere til en balansert demografi i kommunen - Helhetlig og langsiktig prioritering, som inkluderer størst mulig del av samfunnet - Være en tilrettelegger for vekst i vår region Vekstkraft og attraktivitet - Digitalisering og innovasjon - Byutvikling og smart city - Mangfold og varierte fritids- og kulturtilbud - Samhandling som verktøy for å sikre langsiktige og miljøvennlig utvikling av næringslivet og boforhold i kommunen - Tilrettelegger og støttespiller for frivillig sektor Livskvalitet og mestring - Framtidsretta oppvekstvillkår - Styrke kommune 3.0-perspektivet - Helhetlig innsats for integrering, inkludering og livsglede - Tilrettelegger for mestring og utvikling uavhengig av sosial bakgrunn - Kommunen planlegger for et trygt, godt og stimulerende oppvekstmiljø Framtidsretta infrastruktur - Foretrukken og naturlig sted for etablering av ny industri - Nasjonalt logistikknytepunkt - Norges industrihovedstad - Flyplass neste ntp Sykehus - Dypvannskai 2.2. INTERNT ARBEIDSSEMINAR Tema på internt arbeidsseminar var Det grønne skiftet og Kommune 3.0, og hovedoppgaven til deltakere var å drøfte følgende spørsmål; Hvordan ser vi Rana om år? Hvordan oppnå et grønt skifte i kommunen? Hvordan styrke Kommune 3.0-perspektivet. I tillegg ble arbeidsgruppene oppfordret til å komme med innspill til andre satsingsområder. Hvordan ser vi Rana om år? Gruppe 1 Gruppe 2 Forslag til slagord: «Vi løfter sammen» En levende kommune som er i front og drivende, en miljøby med frisk luft og fin natur, nytenkende og miljøvennlig industri, ledende på industrikompetanse (look to Rana), grønn industri og byutvikling, et trygt sted å bo og et godt sted å vokse opp, vi har storflyplass, vi har 4 26

27 dypvannskai, vi har sykehus, vi har en ren fjord, vi har en ny bydel der hvor Toraneskaia er nå, vi har Nordlandspark i kvartal 48, sjøfronten går til Mjølanstranda og videre til Klokkerhagen, Mjølanstranda er den nye bystranda, vi har åpen overflatevannshåndtering dvs. synlige vannårer i byen, vi har et bilfritt sentrum, et sentrert sentrum, kommunens innbyggere er stolte og bidrar til et godt omdømme, et kompetansesenter med høyere utdanning, har et rikt kulturtilbud. Gruppe 3 Gruppe 4 Aktive, deltakende innbyggere glade og fornøyde innbyggere. Rana i en større sammenheng Helgeland- og Nord-Norge. Mangfold med industri, arbeidsplasser, kultur mv. o Tenke samarbeid med Helgelands-kommuner og orientere seg ut. o Hva kan vi bidra med og motsatt som nasjonen og verden er interessert i. o Næringsliv, samferdsel. Vi må få flere unge til å flytte til og slå seg ned i Rana, med tanke på befolkningsutvikling og barnefødsler. Vi må gjøre oss attraktive også for folk som ikke er herfra. o Markedsføre næringsliv, studier, tilbud generelt. o Vekst, muligheter, åpenhet for nyinnflyttede og folk fra andre steder, møtesteder som ivaretar mangfold. o Hvordan gjøre innbyggerne stolt av byen/kommunen sin? Vi er ennå internt og utad en industrikommune. o Måten vi oppfatter oss selv på og måten andre oppfatter oss på. o Vi er ennå store på industri men Visjon: Grønn, inkluderende og trivelig. Forslag strategi under hovedmål/satsingsområde «Vekstkraft og attraktivitet»: Rana kommune som attraktiv arbeidsgiver Større fokus på etikk, tillit og respekt politikere og administrasjonen 5 27

28 på hvilken måte? Industri er nå mer automatisert. Må ha evne til å fornye oss og tiltrekke oss annen type kompetanse. Vi er mer attraktive nå enn for 20 år siden og kommer til å være mer attraktive om 20 år enn nå. Hvordan oppnå et grønt skifte i kommunen? Gruppe 1 Gruppe 2 Et grønt skifte må ha hovedfokus i Offentligtransport må bli bedre. Flere kommunens samfunnsplan og alle avganger og mer tilgjengelighet. avdelinger i kommunen må være Mer lønnsomt/lettere bruk av lojale til dette målet, dvs. en tydelig offentligtransport visjon og forpliktende mål. Tidlig innsats i barnehage og skole Kommunen må være i førersetet og for å skape en god kultur for å ta vare sørge for at de kommunale på miljøet. virksomhetene miljøsertifiseres. o Reparere gjenstander Den grønne visjonen legges til grunn o Gjenbruk for all saksbehandling, bestillinger, o Sortering av avfall oppkjøp og lokalisering av Styrke lokalnæringa tjenestetilbud i kommunen. Alle Legge til rette for og styrke bedrifter kommunale vedtak må «måles» mot som vil skape noe ut fra det som visjonen. Er vedtaket bærekraftig kastes til noe nytt. Eks: Bytte bu, eller motarbeider det visjonen? Askeladden Tett samarbeid med kommunens Gjenbruk som pedagogisk verktøy. næringsvirksomhet med fokus på Digitalisering av tjenester miljø. Miljøsertifisering og Sette krav til innpakning av produkter sjekklister. som kommunen bestiller. Overdrevet innpakning skaper mye søppel. Gruppe 3 Gruppe 4 Kollektivtrafikk hva kan kommunen gjøre for å ta sin del av regningen og et større ansvar for å få ned personbiltrafikken. Sentralisere handelen så man slipper å kjøre mye rundt for å handle. o Eller tilrettelegge kollektivtrafikken slik at den går runden mellom sentrene. Hvordan kan RK gå foran med et godt eksempel/vise vei? Få ned biltrafikken, få de ansatte til å gå/sykle til jobben Trygg sykkelparkering Renere by hele året. Tiltak: - oppgave arbeidspliktige NAV? 6 28

29 o Både bedre kollektivtrafikk og mer sentral handel. o Kollektivtrafikk som er punktlig. Legge bedre til rette for syklende og gående. Hydrogendrevet tog. Alternative miljøvennlige transportmuligheter fra havn til industri. Få mer av tungtransport over på tog/båt slik at vi unngår denne trafikken. Være pådriver overfor nasjonale myndigheter slik at også vi kan tilrettelegge for dette. Rana kommune bør ha som mål at alle avdelinger skal oppnå miljøfyrtårnstatus. Kommunen bør gå foran som et godt eksempel. Grønne lunger i byen må settes av med gode rekreasjonsmuligheter. Søppelbokser i turområder for å tilrettelegge for hundeeiere og andre. Toalettfasiliteter der det er hensiktsmessig og brukervennlig langs veier og ellers ved rekreasjonsområder. Vi må ha en god plan for samarbeid og samhandling internt og eksternt. Digitalisering vi må ta et samfunnsansvar for å lære opp innbyggerne samtidig som vi må tilrettelegge for bedre digitale tjenester (digitaliseringsstrategien). Gjør det mulig for alle å være med. Bedre kvalitet på strøsand Nye og bedre feiebiler Holdningsskapende arbeid. Skape eierforhold til Mo som rein by. Miljøpris til bedrifter? Lønne seg å være miljøbevisst, både for bedrifter og enkeltpersoner. Bedre kollektivtilbud - raskt, rimelig og forutsigbart. Bedre utbygd ladenett for elbiler. Piggdekkbegrensning/stimulere til å kjøre piggfritt. Kommunale biler bør gå foran som gode eksempler. Innskjerpe tomgangsforbudet Energivennlige bygg Flere grønne lunger/parker Bilfrie områder Gå-/sykkelvennlig infrastruktur. RK røykfri kommune i arbeidstida Hvordan styrke Kommune 3.0-perspektivet? Gruppe 1 Gruppe 2 Jobbe for en kulturendring hos Barnehagen skal ha mennesket i kommunalt ansatte slik at de i større sentrum, skape kreative- og trygge grad tør å involvere innbyggerne mennesker som takler (foresatte, pårørende, engasjerte hverdagsutfordringer. innbyggere m.m.). Aktivt bruk av nærmiljøet 7 29

30 Kommunen må møte innbyggerne; møteplasser og arenaer. Større tilgjengelighet, f.eks. på sosiale media, større mulighet for digital dialog. Jobbe for å få til en mer forpliktende frivillighet (f.eks. se til systemet i USA - krav om frivillig arbeid). Gruppe 3 Gruppe 4 Hvordan kan vi inkludere alle som faller utenfor i dag som i dag stort sett bare mottar ytelser? o Velferdsordningene trengs en fornyelse slik at mennesker som mottar dette i dag må inkluderes på en annen og bedre måte. o Vi må tolerere at ikke alle har de samme ressursene. o Inkludere frivillige og tilrettelegge bedre for frivillige slik at det blir enklere å være frivillig som enkeltperson en frivillighetsstrategi. Mer fleksible lavterskeltilbud innenfor de fleste områder. o Noen må koordinere. o Praksisplasser og språkplasser. o Se muligheter og ikke problemer. Kan noen løse oppgaver på vegne av Rana kommune slik som f.eks. Bua? Vi må oftere inn i samarbeidsprosjekter med bl.a. næringsliv hvor vi kan bidra med penger i tillegg til administrasjon, veiledning og koordinering. o Vi må ha klare mål for hva vi vil oppnå med dette? Hvordan kan vi involverer innbyggere, brukere, næringsliv på en annen og bedre måte. Utnyttelse av strandpromenaden, skape et samlende sted for Ranas befolkning. Tufteparker og møteplasser i grøntområder. Involvere barn og unge i større grad. Bygge generasjonsbroer Ungdom som støttekontakter/besøksvenner for eldre Legge til rette for alternativer til klasseroms-/tradisjonell undervisning. Samarbeid med næringslivet for kompetanse gjennom arbeid/praksisplasser. Fortsette den digitale utviklingen/tilretteleggingen av tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Legge til rette for frivillig arbeid i større grad Fokus på fellesskapet Samarbeid på tvers av sektorer i kommunen, men også offentlig/næringsliv Samholdskultur 8 30

31 2.3. IDÉDUGNAD FRIVILLIG SEKTOR/ÅPENT MØTE Tema på idédugnad med frivillig sektor var Fellesskapssamfunnet der alle innbyggere er ressurssterke, og deltakere fikk i hovedoppgave å drøfte følgende spørsmål: Hvordan mobilisere fellesskapets og innbyggernes ressurser? Hva forventer frivillig sektor og kommunen av hverandre i en tid der inkludering og integrering er viktig? I tillegg ble arbeidsgruppene oppfordret til å komme med innspill til andre satsingsområder. Hvordan mobilisere fellesskapets og innbyggernes ressurser? Gruppe 1 Gruppe 2 Visjon: Rana for alle med alle Visjon: Rana kommune er et aktivt, Mer samarbeid mellom frivillige lag inkluderende og trygt samfunn hvor alle er i og organisasjoner lag Kobling mellom idrett og innvandrere Lekeplasser/lekeapparat til barn i Arrangementer parker kultur/sang/musikk/dans Lavterskeltilbud må gjøres kjent for Ungdomsklubber i byen også for innbyggere annet enn idrett (se Tromsøs Enkle brosjyrer om byen og områder i «Tvibiff») kommunen Flere idrettsanlegg Konkurranse mellom aldersgrupper Internasjonal/multikulturell dag eller kulturer (arrangement) Øke evne til å leve i mangfold Bedre Bygge nettverk med offentlig og transportmuligheter/kollektivmulighet privat sektor (+ frivillighet) er (ikke alle som har bil). Bedre Inkluderende aktiviteter og åpenhet i informasjon om bussmuligheter, planlegging bussholdeplasser med tak/beskyttelse for vær Bedre informasjon om ulike arrangement på flere ulike forskjellige kanaler/plakater/media Bedre tilgang for personer med handicap til turområder, kino, teater, restaurant, aktivitetsuke etc. (universell utforming) Flere initiativ som inspirerer ulike grupper til deltakelse (ungdom) Dugnader Tiltak for ensomme eldre livskvalitet Hyttefestival Arrangere innsamlingsfestival til de som trenger støtte Etablere en «ressursbank» - fordele 9 31

32 kompetanse/ressurser - nettverksbygging Hva forventer frivillig sektor og kommune av hverandre i en tid der inkludering og integrering er viktig? Gruppe 1 Gruppe 2 Møteplasser for frivillige lag og Bruke verktøy fornuftig organisasjoner (øsker å møtes på Kommunen kan bidra med faglig tvers) kompetanse Kommunen bør ta ansvar for INFO må bli bedre på å formidle koordinering av møter mellom ulike informasjon lag og organisasjoner Kommunen kan arrangere kurs i Etablere kafé (opplæring- og digitale verktøy for å forbedre integreringsarena) som drives av kommunikasjon mellom sektorer flyktninger/innvandrere (kommune og frivillige sektor) Ønsker flere arenaer/muligheter til å Kommunen kan tilrettelegge for synliggjøre seg som ressurser praksisplasser, også i frivillige lag og Nær kommunikasjon og kontakt organisasjoner mellom oss (innvandrere, frivillig Ved bevilgning av kommunale midler sektor og kommune) til arrangementer/festivaler burde det Bruke alle ressurser på en mer settes krav til et gratis/lavterskeltilbud fornuftig måte som organiseres samtidig (f.eks. en gratiskonsert i forbindelse med Verket-festivalen) 2.4. RANA VOKSENOPPLÆRING Tema for medvirkning fra elever ved Rana voksenopplæring var Integrering, og elevene ble bedt om å drøfte og gi tilbakemelding på følgende spørsmål: Hva er viktig for deg i kommunen du bor i? Hva skal til for at du vil bosette deg i Rana? Besvarelser fra to arbeidsgrupper er sammenfattet, og det som er viktigst ble satt øverst. Det viktigste er jobb og bolig. Generell tilbakemelding; Det bør bygges hus med utgangspunkt i leie, som går over til eie etter at flyktninger har kommet i jobb (Husbanken). Dette er gjort i andre kommuner. Rana voksenopplæring har et nært samarbeid med NAV og har dialog om helsefagkurs. Det er ønskelig med en behovsanalyse fra Helse- og omsorgssektoren

33 Hva er viktig for deg i den kommunen du bor i? Gruppe 1 Gruppe 2 Jobb Bra skoler Eie eget hus/ leilighet Jobbmuligheter Gode skoler Voksenopplæring med hyggelige, Barnehage flinke lærere Språkpraksis Hyggelige mennesker Utdanning opp mot fagbrev Skole for barna Yrkeskurs Språkpraksis slik at man kanskje Gode treningsmuligheter, fotball, kommer seg i jobb etterpå svømming, håndball og gym. Stor by Hjelp til å lære å kjøre bil. Øving Respekt for mennesker Flyplass Gode barnehager Språkkafé Lekemuligheter for barna Moské Hjelp når vi trenger det Fritidstilbud Sykehus i nærheten Muligheter for å kjøpe Halal-kjøtt Bedre veier Lekeplass for barn Jobbe som frivillig Leksehjelp Hva skal til for at du ønsker å bli værende i Mo i Rana? Gruppe 1 Gruppe 2 Jobb Tilhørighet, barnas trivsel Skole Jobbmuligheter Kurs for å lære et yrke (AMO) Flyplass Leie hus til lavere pris. Det er dyrt på Nettverk Mo Integrasjon med nordmenn Eie eget hus/ leilighet Praksisplass Muligheter for utdanning Fritidsaktiviteter Ønsker park/lekeareal hvor familier Hjelp til førerkort kan samles Miljøvennlig kommune Treningsmuligheter (svømming er dyrt) Bedre busstilbud Må kunne kjøpe Halal-kjøtt Flere fag ved Campus Helgeland. Hjelp til å ta førerkort og teorikurs på intro. Hjelp til øvelse-kjøring Vi trenger bedre veier Arabisk butikk Sykehus som er større

34 2.5. UNGDOMSKONFERANSE Medvirkning fra ungdom har vært vektlagt i denne planprosessen. Kommunens deltakelse i «Nærmiljøprosjektet» ble derfor knyttet til planprosessen. Nærmiljøprosjektet i regi av Helsedirektoratet har som formål å fremskaffe bedre kunnskap om nærmiljøkvaliteter som fremmer trivsel og livskvalitet blant unge. I Rana valgte vi å arrangere en Ungdomskonferanse som medvirkningsprosess, der tema var Trivsel og sosial aktivitet på fritiden. Hovedoppgaven til deltakere var å drøfte hvordan kan Rana bli et enda bedre sted å bo for unge? Bruk av rollekort ble valgt som metode for å få ungdom til å reflektere på vegne av andre, og dermed øke representasjonen. Følgende invitasjon ble sendt ut; 12 34

35 Hvordan kan Rana bli et enda bedre sted å bo for unge? De forslagene som står øverst er rangert høyest av deltakerne Gruppe 1 Gruppe 2 Kulturhus Alkoholfrie møteplasser for unge på kveldstid Bedre opplysning om helsestasjon for ungdom Stor park i sentrum Bedre jobbtilbud for unge under 18 Bedre informasjon av aktivitetstilbud og ungdomsklubber Lan Sightseeing for hybelboere Skolehjelptilbud Bedre busstilbud Filmkvelder Åpen gymsal Bedre informasjon Hjertemass (gå tur sammen) Bedre idrettstilbud Aktivitetsmesse Gruppe 3 Gruppe 4 Busstilbud (billigere, flere tider der bussen går oftere generelt overalt i kommunen, tabeller som stemmer med busstidene, GPS på bussen så vi vet hvor den er og når) Tilbud for ungdom i nærmiljøene (verksted med veiledning, kokkekurs, kulturtilbud osv) Bedre tilbud for hybelboere Bedre helsetjeneste Fristed for ungdom med lange åpningsdager (kafé etc.) Billig!! Med Wi-Fi. Anti-mobbing Profesjonelt taushetsbelagt sted for ungdom som sliter (IKKE BUP!). Gratis. Young Active (gratis aktivitetstilbud av ungdom, med ungdom, for ungdom) Møteplasser for ungdom (ungdomsklubber) Aktivitetsdag for innvandrere Mer muligheter til å engasjere seg Lan Skatepark i sentrum Bussruter Bedre åpningstider på helsestasjon for ungdom Bedre veier og skolevei Møteplass for ungdom Kulturarrangementer Leksekafé Benker i bymiljøet Møteplass/verksted for motorinteressert ungdom Kulturkort 13 35

36 Bedre tilbud for innvandrere (integreringsmuligheter) Bedre natteravn og polititilbud 2.6. DIALOGMØTE RNF OG RU I dialogmøtet med arbeidsgruppen som jobber med prosjektet «Strategisk posisjonering» var tema Det grønne skiftet og Strategisk posisjonering, med drøfting av hvordan kommune, næringsliv og industri kan styrke hverandre i det grønne skiftet og omdømmebygging. - Arbeidsgruppen mener valgte hovedmål/satsingsområder er gode, og mener det er klokt å bytte ut «Bærekraftig utvikling» med «Det grønne skiftet» - Tenker at kommuneplanens samfunnsdel og prosjektet «Strategisk posisjonering» vil utfylle hverandre i et bredt og langsiktig samarbeid om omdømmebygging - Mener at valgte hovedmål/satsingsområder og strategier under «Det grønne skiftet» vil styrke Rana som vertskommune for grønn industri - Bostedsattraktivitet prioriteres i prosjektet - Opptatt av luftforurensing - Tenker at samarbeid mellom kommune og næringsliv/industri er en forutsetning og styrke, både med hensyn til omdømmebygging, byutvikling og samfunnsutvikling - Opptatt av å formidle de gode historiene - Minner om at tidligere innspill til planstrategi og planprogram fortsatt er gjeldende 3. SORTERING AV INNSPILL Det er kommet mange gode innspill til planarbeidet i de ulike medvirkningsprosessene. Innspillene er her sortert under tilhørende satsingsområder. En god del av innspillene er ivaretatt i høringsutkast av planen, og samlet mener vi at satsingsområder, strategier arealføringer i høringsutkastet speiler et bilde av mange signaler fra medvirkningsprosessene. Når det gjelder formannskapets forslag til satsingsområder så er «Bærekraftig utvikling» foreslått byttet ut med «Grønn omstilling» fordi det er kommet flere innspill på at klima/miljø må løftes frem og tydeliggjøres som eget satsingsområde. Begrepet «Bærekraftig utvikling» er heller løftet frem som en forutsetning eller handlingsregel i planutkastet, fordi bærekraftbegrepet knyttes til både klima/miljø, arealbruk, samt den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen. Noen eksempler på signaler fra medvirkningsprosesser: - Ønsker vekst - Integrering er viktig (tilhørighet, språkopplæring, jobb og bolig viktigst) - Økt kvalitet i skole er viktig - Vektlegger det grønne skiftet - Kommunen må bli mer attraktiv for innbyggere, tilflyttere, næringsliv og besøkende - Ønsker å styrke verdier som identitet, tilhørighet, stolthet og fellesskap 14 36

37 - Mer informasjon om tilbud og arrangementer - Estetikk er viktig - Ren by og mindre biltrafikk - Samhandling med frivillig sektor og næringsliv er en viktig forutsetning - Kommunen må bli mer «åpen» for innvandrere (bør arrangere åpne møter for å informere om tjenester, samfunnsrolle og hvordan lokaldemokratiet fungerer). - Kommunen bør i større grad tar rollen som tilrettelegger for felles møteplasser for frivillig sektor - Ungdom ønsker flere møteplasser og bedre kollektivtilbud - Eldre ønsker flere møteplasser Sortering av innspill under tar utgangspunkt i de fire hovedmål/satsingsområder som formannskapet ønsket ble prioritert i videre planprosess; - Bærekraftig utvikling. Plangruppa ønsket at dette ble byttet ut med «Det grønne skiftet». Det endte til slutt opp med «Grønn omstilling», etter ønske fra rådmannens ledergruppe - Vekstkraft og attraktivitet - Livskvalitet og mestring - Framtidsretta infrastruktur Det grønne skiftet 1. Styrke samarbeidet med industri, næringsliv og utbyggere om utvikling i grønn retning Etablere nettverk og dialog med industri og næringsliv Bidra til utvikling av alternative miljøvennlige transportmuligheter fra havn til industri Være pådriver og tilrettelegge for mer tungtransport over på tog og båt Større fokus på miljøsertifisering, miljøpriser mv. Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Støtte til gjenbruksbutikker, reparasjonsforretninger mv. Legge tilrettelegge for bedre digitale tjenester (digitaliseringsstrategien). 2. Prioritere klimavennlige løsninger innenfor transport, bygg og arealbruk Mer lønnsomt og lettere bruk av offentlig transport Offentlig transport må bli bedre med flere avganger og mer tilgjengelighet. Bedre kollektivtilbud - raskt, rimelig og forutsigbart Bussholdeplasser med beskyttelse for vær Rimelig busstilbud der busser går ofte Bedre informasjon om bussmuligheter Tilrettelegge kollektivtrafikken slik at den går runden mellom kjøpesentrene Kollektivtrafikk som er punktlig Legge bedre til rette for syklende og gående. Gå og sykkelvennlig infrastruktur til og i byen 15 37

38 Få ned biltrafikken Utvikle flere bilfrie områder Få de ansatte til å gå eller sykle til jobben Trygg sykkelparkering Begrenset bilparkering Sentralisere handelen til sentrum Flere ladestasjoner for elbiler Innskjerpe tomgangsforbudet Bygge energivennlige bygg Utvide bruk av fjernvarme Minimere energibruk Større krav til lokal håndtering av overflatevann (både i kommunale og private prosjekter) Regnvannet i bekker Større krav til grønnflatefaktor i utbyggingsprosjekter (grønne tak, vegger) Ved etablering eller flytting av offentlige tjenestetilbud skal tjenestens tilhørighet til sentrum, sammenheng med andre tjenestetilbud, og behovet for tilgjengelighet fra offentlige kommunikasjoner tillegges vekt ved lokalisering. Bærekraftige/ miljøvennlige kriterier må legges til grunn for all saksbehandling, bestillinger og oppkjøp som kommunen foretar seg 3. Gjøre det enkelt og attraktivt å gå og sykle 4. Redusere biltrafikken i sentrum 5. Utvikle Mo i Rana som en attraktiv og ren by Sentrumsfunksjonene skal konsentreres innenfor den avsatte sentrumsavgrensingen. Ved planer og bestemmelser og konsekvent håndheving av disse skal det sikres at tradisjonelle sentrumsfunksjoner(herunder kjøpesentre for detaljhandel) etableres i sentrum. Sentrum må gjøres attraktivt for ungdom fordi ungdom er en viktig by- ressurs som gir urbanitet og liv i sentrum. Ungdom etterspør et spennende butikkutvalg og uformelle møteplasser. Utvikle et kompakt og funksjonelt bysentrum Gode offentlige kommunikasjonstilbud med rimelige priser vil bidra til økt bruk av byen og mer liv i sentrum. Øke innsatsen for forbedring av luftkvaliteten Skape eierforhold til Mo som rein by. Piggdekkbegrensning/stimulere til å kjøre piggfritt. Kommunale biler bør gå foran som gode eksempler. Utvikle ryddeoppgave for arbeidspliktige i NAVsystemet. Bedre kvalitet på strøsand Nye og bedre feiebiler 16 38

39 Redusere utslipp til vannmiljøet (elver, bekker, fjorder) Utvikle et attraktivt og levende regionsenter. Et kompakt bysentrum der folk trives, og handel og kultur blomstrer Gjennom kulturpolitikken skal Rana kommune bidra til et attraktivt og mangfoldig bymiljø, herunder tilrettelegging for aktiviteter for ungdom. Omdømmebygging 6. Sikre en bærekraftig utnytting av fornybare og resirkulerbare ressurser Legge til rette for og styrke bedrifter som vil skape noe ut fra det som kastes til noe nytt, f.eks byttebu, Askeladden mv Sette krav til innpakning av produkter til kommunal virksomhet for avfallsminimering Økt bruk av miljøvennlige materialer ved bygging Sikre gjenbruk og sortering ved riving Støtte til lokal produksjon av vekstjord Utvikle lokalt anlegg for mottak av masser, masseproduksjon mv. Legge til rette for kildesortering av avfall for innbyggerne 7. Tidlig innsats i barnehage og skole for å skape en god kultur for å ta vare på miljøet Utvikle gjenbruk som pedagogisk verktøy 8. Ta vare på og etablere mer grønnstruktur for naturmangfold og rekreasjon. Flere grønne lunger/parker som settes av med gode rekreasjonsmuligheter Avfallsbeholdere i turområder for å tilrettelegge for hundeeiere og andre. Toalettfasiliteter der det er hensiktsmessig og brukervennlig langs veier og ellers ved rekreasjonsområder Buffersone langs vassdrag for fuglelivet Utvikle sammenhengende grønnstruktur fra Sjøfronten til Klokkerhagen Ta vare på naturmangfoldet i byutviklingen Utvikle Mjølanstranda som nytt rekreasjonsområde Arealplanleggingen skal legge til rette for at allmenhetens kontakt med fjorden skal styrkes Parker, grøntdrag og grønne fotgjengerforbindelser mellom sentrum og bydelene og viktige rekreasjonsområder skal ivaretas Vekst og attraktivitet 1. Tilrettelegge for attraktivt og differensiert boligmarked Flere utleieboliger - stimulere til gode private utleietilbud Tilvisningsavtaler i samarbeid med Husbanken 2. Tilrettelegge for vekst i offentlig og privat næringsliv Datalagringssenter 17 39

40 Lisensavdeling 3. Sikre nødvendig arbeidskraft og fagkompetanse Videreutvikle studietilbud ved Campus Rana kommune som attraktiv arbeidsgiver 4. Fra grå til grønn industriby 5. Vektlegge estetisk og arkitektonisk kvalitet for bygninger og uteområder 6. Styrke identitet og attraksjonsverdi gjennom satsing på fortrinn og særpreg 7. Gode og attraktive kulturtilbud og møteplasser. Kulturhusløsning Konkurranse/arrangement mellom aldersgrupper eller kulturer Lavterskeltilbud må gjøres kjent for innbyggere Flere idrettsanlegg Hyttefestival Flere lekeplasser/lekeapparat for barn i parker Tilrettelegger og støttespiller for frivillig sektor Arrangere innsamlingsfestival til de som trenger støtte Flere spisesteder for ungdom og hybelboere tilgang på sunn mat i trivelige omgivelser Enkle brosjyrer om byen og områder i kommunen Bedre informasjon om ulike arrangement på flere forskjellige kanaler/plakater/media Flere ulike og gode kultur- og fritidstilbud for unge Sosiale møteplasser der unge kan delta uavhengig av familieøkonomi 8. Kompakt byutvikling med funksjonelt og trivelig sentrum blomsterbyen Livskvalitet og mestring 1. Gi alle en best mulig start på livet Kommunen planlegger for et trygt, godt og stimulerende oppvekstmiljø Utarbeide oppvekstplan Sak til politisk behandling der sektorer utfordres på hvordan de i større grad kan bidra til sosial utjevning Tilrettelegger for mestring og utvikling uavhengig av sosial bakgrunn Barnehagen skal ha mennesket i sentrum, skape kreative- og trygge mennesker som takler hverdagsutfordringer. Kvalitet i skolen/god skole faglig god undervisning, satse på utvikling av lærere, trivselstiltak og gode helsesøstertjenester) 18 40

41 Tilrettelagt opplæring Styrke tverrsektorielt arbeid iht oppvekst og skole, herunder vgs Framtidsretta oppvekstvillkår Kultur og fritidstilbud til barn og unge Flere initiativ som inspirerer ulike grupper til deltakelse (ungdom) 2. Forbedre og utjevne læringsresultater i skole Ansette miljøarbeidere på nye Rana ungdomsskole Legge til rette for alternativer til klasseroms-/tradisjonell undervisning Skolebygg, innredning, IKT-utstyr tilpasset dagens behov Samarbeid med næringslivet for kompetanse gjennom arbeid/praksisplasser. God tilgang på lærlingeplasser 3. Styrke kommune 3.0-perspektivet Etablere jevnlige møter for dialog og samarbeid med frivillig sektor Etablere felles møteplass for frivillig sektor Mer «åpen» kommune (gjelder både adm. og politikere); dialog med innvandrere, informasjon til innvandrere (for å øke tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana). Ansette frivillighetskoordinator Nettverksbygging mellom kommune, frivillig sektor og næringsliv Møteplasser for frivillige lag og organisasjoner (ønsker å møtes på tvers) Kommunen bør ta ansvar for koordinering av møter mellom ulike lag og organisasjoner Kommunen kan bidra med faglig kompetanse Kommunen må møte innbyggerne; møteplasser og arenaer. Nær kommunikasjon og kontakt mellom innvandrere, frivillig sektor og kommune Utarbeide en frivillighetsstrategi/frivillighetsplan. Opprette en «ressursbank» - fordele kompetanse/ressurser nettverksbygging Bruke verktøy og ressurser på en mer fornuftig måte Kommunen kan arrangere kurs i digitale verktøy for å styrke kommunikasjon mellom sektorer (frivillig og kommunal sektor) Jobbe for en kulturendring hos kommunalt ansatte slik at de i større grad tør å involvere innbyggerne (foresatte, pårørende, engasjerte innbyggere m.m.). Gjøre bedre kjent tilbud for eldre og unge (aktivitetstilbud, kulturtilbud) Etablere arenaer for jevnlige møter med frivillig sektor og næringsliv Dugnader Større mulighet for digital dialog med innbyggere. fortsette den digitale utviklingen/tilretteleggingen av tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Jobbe for å få til en mer forpliktende frivillighet (f.eks. se til systemet i USA - krav om frivillig arbeid). Kan noen løse oppgaver på vegne av Rana kommune slik som f.eks. Bua? Hvordan kan vi involverer innbyggere, brukere, næringsliv på en annen og bedre måte 19 41

42 Involvere barn og unge i større grad. Bygge generasjonsbroer samarbeid på tvers av sektorer i kommunen, men også offentlig/næringsliv Vi må oftere inn i samarbeidsprosjekter med bl.a. næringsliv hvor vi kan bidra med penger i tillegg til administrasjon, veiledning og koordinering. ungdom som støttekontakter/besøksvenner for eldre Velferdsteknologi og universell utforming 4. God integrering Helhetlig innsats for integrering, inkludering og livsglede Flyktninger/innvandrere ønsker flere arenaer/muligheter til å synliggjøre seg som ressurser Bedre på å formidle informasjon til innvandrere/bosatte flyktninger Lavere pris på leieboliger for innvandrere/bosatte flyktninger Innvandrere/bosatte flyktninger ønsker parker/lekeareal der familier kan samles Språktrening/språkpraksis på arbeidsplasser for innvandrere/bosatte flyktninger Språkkafé Moské Arabisk butikk Muligheter for å kjøpe Halal-kjøtt Arbeidstrening for innvandrere/bosatte flyktninger Mulighet for arbeidspraksis i frivillige organisasjoner Forventes at inkludering og integrering er gjennomgående tema i alle hovedmål/satsingsområder Leksehjelp for innvandrere/bosatte flyktninger Kommunen bør arrangere åpne møter for innvandrere/bosatte flyktninger for å informere om hva kommunen egentlig er og hvordan lokaldemokratiet fungerer Kobling mellom idrett og innvandrere Kommunen kan tilrettelegge for praksisplasser/språkopplæring også i frivillige lag og organisasjoner Etablere kafé (opplærings- og integreringsarena) som drives av flyktninger/innvandrere Muligheter og hjelp til teorikurs og lære å kjøre bil for innvandrere/bosatte flyktninger Internasjonal dag/multikulturell dag Styrke evne til å leve i mangfold Praksisplasser og språkplasser 5. Legge til rette for deltakelse, trivsel og mestring for alle innbyggere Gode, varierte og tilgjengelige muligheter for trening Legge til rette for arrangementer kultur/sang/dans Bedre tilgang for personer med handicap til turområder, kino, teater, restaurant, aktivitetsuke etc. Aktivt bruk av nærmiljøet Utnyttelse av strandpromenaden, skape et samlende sted for Ranas befolkning. Tufteparker og møteplasser i grøntområder 20 42

43 Mer fleksible lavterskeltilbud innenfor de fleste områder. Gode bo- og nærmiljø for alle Inkluderende aktiviteter og åpenhet i planlegging Lavterskel treningsmuligheter (svømming er dyrt) Ved bevilling av kommunale midler til arrangement/festivaler burde det settes krav til et gratis/lavterskeltilbud som organiseres samtidig (f.eks. gratiskonsert i forbindelse med Verket) 6. Vektlegge god bokvalitet og godt bomiljø for alle 7. Helsefremmende kommunale tjenester Fremtidsretta infrastruktur Videre utvikling av Mo i Rana som nasjonalt logistikknytepunkt med kobling mellom vei, jernbane og sjø Samarbeid om etablering av storflyplass Samarbeid om havneintegrering/dypvannskai Pådriver for å ferdigstille E6 Pådriver for hovedsykehus på Helgeland i Rana / Helgelandssykehus også til Rana / Sterkt Helgelandssykehus i Mo i Rana Beholde grønnstruktur i boligområder og utvikle løsninger for håndtering av overflatevann Vedlikehold av kommunale veier Legge til rette for eksport og internasjonalisering 21 43

44 4. HØRINGSINNSPILL MED ADMINISTRATIVE KOMMENTARER Rana kommune kunngjorde oppstart av planprosessen når planprogrammet ble sendt på høring (30/11-16). Med bakgrunn utfordringsbildet som er drøftet i planstrategien ble høringspartene oppfordret til å peke ut de 3 satsingsområdene som de mente var viktigst i videre planprosess. I skjemaet under gjengis høringspartenes innspill og merknader til planarbeidet. Høringspart Funksjonshemmedes fellesforbund Rana, ved Iren- Marie Owe, Fylkesmannen i Nordland, Innspill/merknader Ønsker at det settes ekstra fokus på demografi og befolkningsutvikling, folkehelse og barn og unges oppvekstvillkår Fylkesmannen har pekt på tre innsatsområder som særlig bør vies oppmerksomhet i samfunnsdelen og i planverket - Styrking av kommunens plan- og styringssystem trekkes frem som et viktig innsatsområde kommunen bør prioritere i videre planprosess, det vises her til Nasjonale forventninger Forutsetter at kommunen legger til rette for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og mener at samfunnsdelen bør formulere mål knyttet til en effektiv, klimavennlig og kunnskapsbasert ressursutnyttelse som også er avklart i forhold til samfunnssikkerhet/risiko- og sårbarhet. Samfunnssikkerhet trekkes frem som viktig innsatsområde som bør få en større plass i planverket - Prioritering og forankring av langsiktige arealstrategier foreslås som et tredje satsingsområde. Understreker i denne sammenheng at det er viktig å sikre sammenhenger mellom de ulike planene i plansystemet, eksempelvis sammenheng mellom befolkningsutvikling og arealbehov og klargjøring av framtidige utbyggingsbehov. - Understreker at mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp må realiseres i relevante planer, og minner om at det i fremtidig kommunal planlegging vil være viktig at effekten for utslipp av klimagasser blir vurdert. - Barn og unges oppvekstvillkår trekkes frem som viktig satsingsområde i samfunnsdelen (innspill til planstrategi ). Fylkesmannen minner her om bruk av ungdataundersøkelsen som grunnlag for 44

45 arbeidet med kommunalt utviklingsarbeid og en oppvekstplan. - I innspill til planstrategi minner fylkesmannen om at Rana prioriterer sosial ulikhet som den viktigste folkehelseutfordringen, og kommunens plikt til å fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor (Folkehelseloven 6). Disse målene må inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. - Minner om at prinsippene for tilgjengelighet og universell utforming gjøres gjeldende i all planlegging slik at samfunnet og fysiske omgivelser tilrettelegges for alle og gir like muligheter for samfunnsdeltakelse. - Samfunnsdelen bør innrettes med overordnede arealpolitiske føringer som kan sikre nasjonale mål om attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, herunder drøfting av utbyggingsstruktur og tettstedssentre, utnyttelse av naturressurser vs. motstående hensyn. - Rana er en av de største reindriftkommunene i Nordland og reindriftens interesser og arealbehov bør synliggjøres i planen, slik at en kan foreta avveininger om bruk og vern av arealer. - Viktig at Rana kommune tar tydelige strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, arealbruk og utvikling av reindrift som kulturbærende næring, herunder forankrer slike strategiske valg i samfunnsdelen. - Minner om det som ble sagt om reindrift i innspill til planstrategi gitt For å kunne foreta avveininger om bruk og vern av arealer, er det viktig at reindriftas interesser og arealbehov er synliggjort i samfunnsdelen. Kommuner som ivaretar reindrifta og bidrar til videreutvikling av reindriftsbasert virksomhet i kommunal planlegging bidrar også positivt for samisk språk og kultur i kommunen. Kommunalt råd for funksjonshemmede, Mo i Rana Havn ved Havnestyret, Nordland fylkeskommune ved nærings- og Ber om at det i forhold til planprosesser legges vekt på universell utforming, i henhold ti diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Viser til vedtak i havnestyremøte 14. desember 2016 (sak 31/16). Ønsker at prosjekt for integrasjon av terminalvirksomhetene må bli et element i planprogrammet - Minner om at det i planarbeidet kan være aktuelt å presentere alternativer for oppgaveløsning, da samfunnsdelen skal bidra med å samordne sektorene. For eksempel hvordan kommunen 22 45

46 utviklingssjef, Plankontoret Rana kommune, organisatorisk skal møte utfordringer og bidra til ønsket utvikling - Minner om kommunens plikt til å fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor (Folkehelseloven 6). Videre at folkehelse vurderes og ivaretas ved revidering av alle kommunale planer. - Minner om at det er viktig å sikre sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel, og påpeker at arealregnskap og politiske retningslinjer for arealdisponering mangler - Gjør oppmerksom på at arealbruken skal være i tråd med fylkesplanens mål for arealforvaltningen og ber kommunen vurdere om temaer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer, herunder 1. By- og tettstedsutvikling, 2. Naturressurser, kulturminner og landskap, 3. Næringsutvikling, 4. Kystsonen og 5. Klima og klimatilpasning bør gi føringer for arealbruken uttrykt i samfunnsdelen. - Viser til Nfk sin statistikkdatabase for videre planarbeid Forslag 3 hovedsatsingsområder de neste 4 årene: 1. Fra grå til blågrønn industriby - De naturgitte forholdene skal utnyttes bedre (ref. «Smart City») - Arealplanleggingen skal legge til rette for at allmenhetens kontakt med fjorden skal styrkes - Parker, grøntdrag og grønne fotgjengerforbindelser mellom sentrum og bydelene og viktige rekreasjonsområder skal ivaretas - Det skal tilrettelegges for bruk av sykkel til og i byen - Bærekraftige/ miljøvennlige kriterier må legges til grunn for all saksbehandling, bestillinger og oppkjøp som kommunen foretar seg - Større krav til grønnflatefaktor i utbygginsprosjekter (grønne tak, vegger) - Større krav til lokal håndtering av overflatevann (både i kommunale og private prosjekter) - God samhandling med MIP/ «det grønne skiftet» 2. Styrke Rana som regionsenter - Et attraktivt og levende regionsenter. Et kompakt bysentrum der folk trives, og handel og kultur blomstrer - Et kompakt og funksjonelt bysentrum 23 46

47 Ranaregionen Næringsforening, jfr. arkivsaksnr: 2016/ Sentrumsfunksjonene skal konsentreres innenfor den avsatte sentrumsavgrensningen. Ved planer og bestemmelser og konsekvent håndheving av disse skal det sikres at tradisjonelle sentrumsfunksjoner(herunder kjøpesentre for detaljhandel) etableres i sentrum. - Ved etablering eller flytting av offentlige tjenestetilbud skal tjenestens tilhørighet til sentrum, sammenheng med andre tjenestetilbud, og behovet for tilgjengelighet fra offentlige kommunikasjoner tillegges vekt ved lokalisering. 3. Øke trivselen blant barn og unge - Sentrum må gjøres attraktivt for ungdom fordi ungdom er en viktig by- ressurs som gir urbanitet og liv i sentrum. Ungdom etterspør et spennende butikkutvalg og uformelle møteplasser. - Gode offentlige kommunikasjonstilbud med rimelige priser vil bidra til økt bruk av byen og mer liv i sentrum. - Gjennom kulturpolitikken skal Rana kommune bidra til et attraktivt og mangfoldig bymiljø, herunder tilrettelegging for aktiviteter for ungdom. - Omdømmebygging Ønsker at innspill til planstrategi gitt tas med som innspill til planarbeid. Ønsker seg en overordnet og tydelig kommuneplan som løfter Mo i Rana inn i fremtiden og som samtidig gir handlerom for underliggende planarbeid. - Forventer at handlingsdel/økonomiplan tydeliggjør hvordan strategisk næringsplan skal følges opp - Fremhever omdømme som viktig satsingsområde - Fremmer moderne infrastruktur som viktig satsingsområde for å skape regional attraktivitet og vekst i næringslivet - Fremmer rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrer som viktig satsingsområde for bærekraftig befolkningsutvikling - Fremmer behov for en tverrfaglig plan for integrering som omhandler både flyktninger, arbeidsinnvandrere og andre tilflyttere - Ønsker en offensiv tilrettelegging for tilrettelegging for nye arbeidsplasser og peker på behov for flere vekstbedrifter og nyetableringer 24 47

48 - Ser frem til samarbeid på tvers for å styrke vekst i folketall og verdiskaping Sametinget, Anmoder kommunen om å bruke Sametingets planveileder i planarbeidet sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv - Sametinget oppfordrer kommunen til å opprette kontakt med reindriften om arealdisponeringer som kan påvirke reindriftens arealbruk - Ber om at hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ivaretas og inngår som eget gjennomgående plantema og/eller blir inkludert i andre tema/satsingsområder i planen, herunder at kommunen tar i bruk lokal og tradisjonell kunnskap på området. - Ber om at kommunen tar hensyn til registrerte, fredede samiske kulturminner i planlegging - Minner om potensiale for funn av ukjente samiske kulturminner i kommunen og som iht. Kulturminneloven er automatisk fredet. Statens vegvesen, region nord, Ungdomsrådet, Viktig å tilrettelegge for økt kollektivtransport, sykkel og gange som alternativ til privatbil. - Viktig å legge opp til et utbyggingsmønster som ivaretar trafikksikkerhet, trafikkavvikling og miljøet langs riks- og fylkesveger. - Det anbefales at det sies noe om temaet støy/trafikkstøy, og hvordan kommunen gjennom arealplanlegging kan unngå at det bygges i utsatte støyområder. Mener følgende satsingsområder bør få særskilt oppmerksomhet; - Barn og unges oppvekstvillkår. Ønsker flere ulike og gode kultur- og fritidstilbud, fremhever viktigheten av sosiale møteplasser som ungdom kan delta på uavhengig av familiens økonomi, ønsker flere gode spisesteder for ungdom og hybelboere der det er tilgang på sunn og rimelig mat i trivelige omgivelser. - Klima/miljø og samferdsel. Ønsker satsing på klimavennlig transport med et rimelig busstilbud der busser går ofte. Videre at busstoppene/bussholdeplass har god informasjon og verner mot vær og vind (mangel på busskur). Etablering av storflyplass fremheves som viktig for Rana som attraktivt for unge. - Sats på skolen. Opptatt av god kvalitet i skolen, herunder at skolebygg, innredning, utstyr og IKT

49 utstyr er tilpasset dagens behov og undervisning. Videre at undervisningen må være faglig god og at det satses sterkt på utvikling av lærere. Det må være tilbud om tilrettelagt opplæring. Videre anses gode helsetjenester og trivselstiltak som viktig. - Ungdomsrådet er også opptatt av viktigheten av utdanningsmuligheter og at det er behov for å tilrettelegge slik at det kan tilbys nok lærlingeplasser Utvalg for helse og omsorg , sak 2/17 Utvalg for miljø, plan og ressurs , sak 9/17, skriftlige innspill Utvalg for oppvekst og kultur , sak 2/17, skriftlige innspill Ingen innspill Strategi for forvaltning og utnytting av fornybare ressurser i Rana. Det gjelder jord, skog, vann og hav. - Kvalitet i skolen - Integrering - Klimaendringer og tilhørende konsekvenser - Skole og oppvekst - Infrastruktur og samferdsel Generelle kommentarer: Generelt vurderes høringspartenes innspill som relevante og det er nevnt mange viktige hensyn og lovpålagte oppgaver som kommunal planlegging og tjenesteproduksjon skal ivareta. Det er imidlertid kommet innspill til noen hensyn og oppgaver som ikke løftes særskilt frem eller synliggjøres i utkast av kommuneplanens samfunnsdel, men som ivaretas i øvrig planlegging eller anses som forutsetninger i kommunens ordinære virksomhet. For eksempel løftes ikke samfunnssikkerhet og beredskap eller universell utforming og tilgjengelighet frem som egne satsingsområder eller strategier i planutkastet. Dette er lovpålagte oppgaver som skal ivaretas i kommunal planlegging og følges opp gjennom internkontroll etter kommuneloven. Kommuneplanens samfunnsdel er en strategisk overordna plan som peker ut retning og viser hvilke satsingsområder og strategier som skal få særlig oppmerksomhet i denne planperioden

50 Plan- og bygningsloven 3-1, tredje ledd fastsetter at Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. På sikt har kommunen som mål å forenkle og utvikle plansystemet til et tjenlig styringsverktøy. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er det derfor lagt vekt på å lage et kortfattet og tydelig planutkast med klare prioriteringer. Supplerende kommentarer: «Styrking av kommunens plan- og styringssystem» og «Samfunnssikkerhet» er viktige prioriteringer også denne planperioden, men synliggjøres ikke som egne satsingsområder som får særskilt fokus denne perioden. Prioritering og forankring av langsiktige arealstrategier ivaretas ved at planen har et eget kapittel som gir føringer for arealplanlegging. Tilrettelegging for bærekraftig klimautvikling er løftet frem som eget satsingsområde «Grønn omstilling», og får særskilt fokus denne planperioden. Regionalt logistikknutepunkt er en valgt strategi under satsingsområde «Framtidsretta infrastruktur». Integrasjon av terminalvirksomhetene/prosjekt dypvannskai er nevnt innledningsvis i planutkastet, og vil bli konkretisert og fulgt opp i økonomiplan/budsjett, som utgjør handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel. Barn og unges oppvekstvillkår er blant annet ivaretatt under satsingsområde «Livskvalitet og mestring» og generelt er Ungdataundersøkelsen kunnskapsgrunnlag for kommunens plan- og utviklingsarbeid. Samfunnsdelen har fokus på utjevning av sosiale ulikheter. Prioriterte satsingsområder og strategier vurderes som egnet til å møte de folkehelseutfordringene kommunen står overfor, og kommunen skal i denne planperioden utarbeide en egen kommunedelplan for mangfold og integrering. Hensyn til støy ivaretas gjennom retningslinjer for støy i arealplanlegging (T 1449) Omdømme er viktig satsingsområde og følges opp gjennomgående under flere hovedmål/satsingsområder. Hensyn til samisk kultur og reindrift ivaretas blant annet gjennom dialog, befaringer og konsekvensutredning i forbindelse med rullering av kommunens arealdel. I høringsutkast av samfunnsdelen er det også gitt føringer for arealplanlegging, herunder at Ved lokalisering av nye bygge- og anleggstiltak utenfor Mo og omegn skal det tilstrebes at disse bidrar til livskraftige bygde- og lokalsamfunn. Her er det underforstått at hensynet til reindrift skal ivaretas slik at beiteområder, trekkleier og flytteleier for reindrift ikke fragmenteres

51 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gro Sæten Høringsinnspill og merknader til Regional plan for folkehelse i Nordland Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Formannskapet Rådmannens innstilling Høringsinnspill og merknader til Regional plan for folkehelse i Nordland ( ) vedtas. Sammendrag Nordland fylkeskommune har 29. juni 2017 sendt høringsbrev og utkast av Regional plan for folkehelse i Nordland ( ) til kommunen, med høringsfrist 20. september I henhold til plan- og bygningsloven 8-3 har statlige organer og kommuner rett og plikt til å delta i regional planlegging når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Rana kommune ønsker derfor å gi høringsinnspill og merknader til planen. Rana kommune har søkt om og fått utsatt høringsfrist. Høringsinnspill og merknader til planen samt vedtak sendes etter at saken er behandlet i formannskapet 3. oktober Rådmannen vurderer kommunens høringsinnspill og merknader til planen som relevant. Utforming og ordlyd i deler av høringsutkastet gir en oppfatning av at kommunenes virksomhet blir direkte berørt av planen, noe Rana kommune oppfatter som uheldig. Det er viktig at planen gir en tydelig avklaring av roller og ansvar i folkehelsearbeidet, også med hensyn til videreføring av samarbeidsavtaler om folkehelsearbeid mellom kommuner og fylkeskommune. Saksopplysninger Det vises til Høringsbrev - Regional plan for folkehelse i Nordland ( ), datert 29. juni Av høringsbrevet fremgår det at Regional plan for folkehelse i Nordland avklarer ansvar og roller i folkehelsearbeidet, samt hvilke satsingsområder, mål og strategier som 51

52 skal prioriteres. Rana kommune anser samarbeid mellom kommuner, ulike forvaltningsnivå og sektorer som et viktig verktøy i folkehelsearbeidet fremover. Det er derfor viktig at planen tydeliggjør ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet før fylkestinget skal sluttbehandle planen og tilhørende handlingsprogram. Rana kommune har følgende merknader og innspill til høringsutkastet; 1. Høringsbrev og høringsutkast påpeker at Regional plan for folkehelse i Nordland vil være forpliktende for regionale offentlige aktører, kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å inngå et forpliktende samarbeid. Dette er ikke i samsvar med plan- og bygningsloven 8-2 og gjeldende samarbeidsavtale om folkehelsearbeid (del I) mellom fylkeskommunen og kommuner. For det første vil planen kun være retningsgivende for kommunenes planlegging, ordinære virksomhet og for videre samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Jfr. plan- og bygningsloven 8-2, som sier at Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Med legges til grunn menes her retningsgivende. For kommunene innebærer forpliktende, eller plikt til å gjennomføre (iverksette strategier/tiltak) at dette har hjemmel i lov eller kommunestyrevedtak. For det andre vil ikke planen være forpliktende for kommuner som ønsker å inngå et forpliktende samarbeid om folkehelsearbeidet. Det er først gjennom vedtatte samarbeidsavtaler at kommunenes bidrag til å realisere en regional plan for folkehelse gjør seg gjeldende og forpliktende. Planen kan ikke uttrykke hva kommunene plikter å gjennomføre før forhandlinger om samarbeidsavtaler starter opp. Foreliggende planutkast legger så sterke føringer for forhandlinger om samarbeidsavtaler at det begrenser kommunene i forhandlingene. Rana kommune minner om at det i gjeldende avtale om folkehelsearbeid (del I) fremkommer at fylkeskommune og kommune er likeverdige parter og at avtalens innhold relateres til partenes lovpålagte ansvar og gjensidige ønskede samarbeidstiltak i henhold til egne planer og prioriteringer. Videre vurderes bruk av ordet forpliktende som uheldig fordi det kan skape en urealistisk oppfatning av fylkeskommunens rolle og ansvar i folkehelsearbeidet. Utover det å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen selv er tillagt, er ansvaret blant annet å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene (jfr. folkehelseloven 20), ikke sette dagsorden for folkehelsearbeidet i kommunene gjennom regionalt planvedtak. Dette omtales i punkt 2. under. Dersom planen bidrar til å skape en allmenn og feilaktig oppfatning i fylkeskommunen og kommunene av hva som er fylkeskommunens ansvar, og at planen forplikter kommunene i folkehelsearbeidet, vil dette medføre en ubalanse i maktforholdet mellom fylkeskommune og kommuner når forhandlinger om folkehelseavtaler skal gjennomføres. 2. Planutkastet gir et uttrykk av fylkeskommunens og kommunenes ansvar og oppgaver som ikke er i samsvar med folkehelselovens intensjon, jfr. 4 og 20. Mange av strategiene under satsingsområde 1) Forankring av folkehelsearbeid, 2) Samarbeid, 3) Bo- og Side 2 av 4 52

53 nærmiljø, 4) Et inkluderende og likeverdig samfunn, 5) Barn og ungdom, 6) Voksenlivet og 7) Alderdom gir en oppfatning av at fylkeskommunen setter dagsorden for kommunenes folkehelsearbeid, og at fylkeskommunen planlegger innenfor flere av kommunenes ansvarsområder. Eksempelvis strategiene Utvikle helsefremmende institusjoner for eldre, Utvikle trygge, universelt utformede og sosialt tilpassede boliger og bomiljø, Fremme god tilgang til gangveier, sykkelveier, kollektivtransport og tjenestetilbud, Tilrettelegge for at alle innbyggere i Nordland kan medvirke i samfunnsplanlegging, Øke den flerkulturelle kompetansen i barnehager, skoler og helsevesenet, Sikre god kvalitet i seksualundervisning til barn og unge, Vurdere å forby retusjert reklame på offentlig eiendom, Utvikle kultur-, fritids- og aktivitetstilbud tilpasset voksnes behov m.fl. Denne oppfatningen forsterkes når det også står at planen er forpliktende for kommuner (jfr. punkt 1. over). Fylkeskommunen kan ikke sette dagsorden for kommunenes prioriteringer i folkehelsearbeidet gjennom regionale planvedtak, noe som også utfordrer kommunenes selvråderett. Fylkeskommunen bør derfor ta bort eller endre ordlyden på de strategiene som direkte berører kommunenes virksomhet. Planen bør heller formuleres på en slik måte at den gir et realistisk bilde av fylkeskommunens rolle og ansvar i folkehelsearbeidet, jfr. folkehelseloven Under satsingsområdet Forankring av folkehelsearbeidet fremkommer det ikke tydelig om strategiene retter seg mot kommunal eller fylkeskommunal virksomhet. Hvis det er kommunene som er målgruppe for strategiene, så er det uklart hvilket grunnlag de prioriterte strategiene bygger på. Og kjenner kommunene seg igjen i at handling og politisk involvering i folkehelsearbeidet fortsatt i for stor grad er avhengig av enkeltpersoners engasjement? 4. Inngangen til forhandlinger om samarbeidsavtaler kan ikke være basert på regionale planvedtak som legger sterke føringer for forhandlingene, som kommer i konflikt med plan- og bygningsloven og folkehelseloven, og som i tillegg bidrar til å utfordre kommunenes selvråderett. Det er åpenbart at dette vil bidra til en ubalanse i maktforholdet mellom fylkeskommune og kommunene. Rana kommune har senest gjennom evaluering av folkehelseavtaler våren/sommeren 2017 uttrykt misnøye med både forhandlinger og oppfølging av folkehelseavtaler fra Derfor er det viktig at planen gir en tydelig avklaring av roller og ansvar før forhandlinger starter opp. Som nevnt er fylkeskommune og kommuner likeverdige parter, og avtalens innhold skal relateres til partenes lovpålagte ansvar og gjensidige ønskede samarbeidstiltak i henhold til egne planer og prioriteringer. 5. I planutkastet (side 4) står det at Samtidig som «Regional plan for folkehelse» behandles av fylkestinget vil fylkeskommunens handlingsprogram for 2018 bli behandlet. Her vil Rana kommune igjen påpeke at foreliggende planutkast ikke er i samsvar med plan- og bygningsloven 8-2 og folkehelseloven 4 og 20, og at nåværende planutkast ikke vil være godt egnet som beslutningsgrunnlag for handlingsprogrammet. Side 3 av 4 53

54 6. I kapitlet Sentrale aktører og roller (side 9 i planutkastet) bør det også fremkomme at kommunene skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Dette er en viktig premiss for kommunenes folkehelsearbeid og for videre samarbeid med fylkeskommunen om folkehelsearbeidet. 7. Det bør vurderes om tittelen på planen skal endres fra Regional plan for folkehelse til Regional plan for folkehelsearbeid, jfr. definisjon av folkehelse og folkehelsearbeid. Folkehelse defineres i planutkastet som Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid defineres som Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Samfunnsplanlegger og folkehelserådgiver Vedlegg: 1 Høringsbrev regional plan for folkehelse Høringsutkast regional plan for folkehelse Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid 2014 Side 4 av 4 54

55 Vår dato: Vår referanse: 17/53445 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Høringsbrev - Regional plan for folkehelse Nordland ( ) Nordland fylkeskommune inviterer med dette til høring av «Regional plan for folkehelse i Nordland ( ). Planen er en strategisk plan. Sentrale tema er beskrivelser av helseutfordringer, avklaring av ansvar og roller i folkehelsearbeidet, prioritering av satsingsområder og overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Det settes et spesielt fokus på utjevning av sosiale ulikheter i helse. Regional plan for folkehelse vil være forpliktende for regionale offentlige aktører, kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å inngå i et samarbeid. Planen legger grunnlaget for tiltaksrettede handlingsprogram hos de ansvarlige og involverte aktører. Høringsfrist er satt til 20. september Etter høringen skal planen opp til behandling i fylkestinget i desember Da vil også fylkestinget behandle fylkeskommunens handlingsprogram for Hvordan avgi høringssvar? Høringsinnspill sendes via Nordland fylkeskommunes elektroniske høringsportal Vedlagt følger: Regional plan for folkehelse i Nordland ( ), oversiktsdokument og helsekonsekvensvurdering. Saken ligger på Aktive høringer og ved å gå inn på saken vil man få opp knapp for å gi innspill. Med vennlig hilsen Bjørg Helene Jenssen Etatsjef Kultur, Miljø og Folkehelse Kari Hege Mortensen Leder, seksjon Folkehelse Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Folkehelse 8048 Bodø Kari Hege Mortensen Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16 55

56 Hovedmottakere: Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andøy kommune Postboks ANDENES Arbeidstilsynet Nord-Norge Postboks Finnsnes Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Bodø kommune Postboks BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Diabetsforbundet Nordland Storgata BODØ Elevorganisasjonen i Nordland Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks FAUSKE Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Flakstad kommune 8380 RAMBERG Folkehelsealliansen Nordland Folkehelsealliansen Nord- Trøndelag Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland Eiaveien FAUSKE Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland Storgata BODØ Fylkesmannen i Nordland Postboks BODØ Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane kommune Industriveien TROFORS Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Helgeland friluftsråd Postboks MOSJØEN Helgelandssykehuset HF Postboks MO I RANA Helse Nord RHF Sjøgata BODØ Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Stormyrveien Bodø Helsedirektoratet Postboks 7000, St.Olavsplass 0130 OSLO Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Herøy kommune Silvalveien HERØY Husbanken Torvgata BODØ Hørselshemmedes landsforbund Nordland Møysalveien HENNES Kreftforeningen i Nord-Norge KS Nordland Sjøgt BODØ Kvinnenettverket Noor Landsorganisasjonens distriktskontor i Nordland Nyholmsgt BODØ Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lofoten friluftsråd c/o Vågan kommune, Rådhuset 8305 SVOLVÆR Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks LØDINGEN 56 2

57 Hovedmottakere: Meløy kommune Gammelveien ØRNES Mental Helse Nordland 8630 STORFORSHEI Midtre Hålogaland friluftsråd Postboks NARVIK Moskenes kommune 8390 REINE NAAF Region Nordland Storgata BODØ Narvik kommune Postboks NARVIK Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks SORTLAND NAV Nordland Postboks BODØ Nesna kommune Moveien NESNA NHO Nordland Postboks BODØ Nord universitet Postboks BODØ Nordland idrettskrets Postboks BODØ Nordland legeforening Mørkvedsenteret BODØ Nordland Politidistrikt Postboks BODØ Nordland Røde Kors Postboks BODØ Nordlandssykehuset HF Postboks BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Norsafety Polarsirkelen friluftsråd Moveien NESNA Private Barnehagers Landsforbund Prinsensgate BODØ Rana kommune Postboks MO I RANA Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst kommune Røstlandveien Røst Rådet for likestilling av Fylkeshuset 8048 BODØ funksjonshemmede Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Salten Friluftsråd Postboks BODØ Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Mellomveien TROMSØ Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Sortland kommune Postboks SORTLAND Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sunne Kommuner c/o Sentralen 0102 OSLO Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Trollfjell friluftsråd Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Trygg Trafikk Nordland Dreyfushammarn BODØ Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Ungdommens fylkesting Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA 57 3

58 Hovedmottakere: Vesterålen friluftsråd Postboks SORTLAND Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune Postboks SVOLVÆR Øksnes kommune Storgata MYRE Vedlegg: DokID Regional plan for folkehelse Nordland ( ) Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse i Nordland Helsekonsekvensvurdering

59 Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andøy kommune Postboks ANDENES Arbeidstilsynet Nord- Norge Postboks Finnsnes Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Bodø kommune Postboks BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Diabetsforbundet Nordland Storgata BODØ Elevorganisasjonen i Nordland Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks FAUSKE Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Flakstad kommune 8380 RAMBERG Folkehelsealliansen Nordland Folkehelsealliansen Nord- Trøndelag Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland Eiaveien FAUSKE Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland Storgata BODØ Fylkesmannen i Nordland Postboks BODØ Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane kommune Industriveien TROFORS Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Helgeland friluftsråd Postboks MOSJØEN Helgelandssykehuset HF Postboks MO I RANA Helse Nord RHF Sjøgata BODØ Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Stormyrveien Bodø Helsedirektoratet Postboks 7000, St.Olavsplass 0130 OSLO Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Herøy kommune Silvalveien HERØY Husbanken Torvgata BODØ Hørselshemmedes Møysalveien HENNES landsforbund Nordland Kreftforeningen i Nord- Norge KS Nordland Sjøgt BODØ Kvinnenettverket Noor 59 5

60 Landsorganisasjonens distriktskontor i Nordland Nyholmsgt BODØ Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lofoten friluftsråd c/o Vågan kommune, Rådhuset 8305 SVOLVÆR Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Meløy kommune Gammelveien ØRNES Mental Helse Nordland 8630 STORFORSHEI Midtre Hålogaland friluftsråd Postboks NARVIK Moskenes kommune 8390 REINE NAAF Region Nordland Storgata BODØ Narvik kommune Postboks NARVIK Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks SORTLAND NAV Nordland Postboks BODØ Nesna kommune Moveien NESNA NHO Nordland Postboks BODØ Nord universitet Postboks BODØ Nordland idrettskrets Postboks BODØ Nordland legeforening Mørkvedsenteret BODØ Nordland Politidistrikt Postboks BODØ Nordland Røde Kors Postboks BODØ Nordlandssykehuset HF Postboks BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Norsafety Polarsirkelen friluftsråd Moveien NESNA Private Barnehagers Landsforbund Prinsensgate BODØ Rana kommune Postboks MO I RANA Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst kommune Røstlandveien Røst Rådet for likestilling av funksjonshemmede Fylkeshuset 8048 BODØ Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Salten Friluftsråd Postboks BODØ Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes Mellomveien TROMSØ organisasjoner Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Sortland kommune Postboks SORTLAND Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sunne Kommuner c/o Sentralen 0102 OSLO Sømna kommune Vik 8920 SØMNA 60 6

61 Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Trollfjell friluftsråd Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Trygg Trafikk Nordland Dreyfushammarn BODØ Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Ungdommens fylkesting Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vesterålen friluftsråd Postboks SORTLAND Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune Postboks SVOLVÆR Øksnes kommune Storgata MYRE 61 7

62 Kilder til livskvalitet Regional plan for folkehelse Nordland ( ) med fokus på utjevning av sosial ulikhet i helse 62