Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse"

Transkript

1 SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I ÅRSSTUDIUM I EMNER I MASTERGRAD I INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene i samfunnslivet. Den handler om hvordan mennesker påvirker hverandre og dermed er med og former de små og store fellesskapene de tilhører. Sosiologiens første lærdom er at ting ikke er slik de synes å være. Det særegne ved sosiologien er at den lar oss se den sosiale verden vi lever i, i et nytt lys. Sosiologer studerer den enkeltes situasjon og utvikling under forskjellige sosiale vilkår, og forholdene innenfor og mellom grupper, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Sosiologien undersøker hvordan samfunnet endrer seg i takt med utviklingen i produksjonsliv, teknologi, politikk, og innen en global kultur der mennesker i økende grad krysser kulturelle og geografiske grenser. Formålet med sosiologistudiet er å gjøre studentene kjent med hvordan slike sosiale relasjoner og endringer kan analyseres og undersøkes, og med den kunnskapen om samfunnsforholdene som allerede eksisterer. Det gir en innføring i fellesemner som omfatter sosiologiske teorier og metoder, og det tilbyr spesialisering om viktige forhold i samfunnslivet, f.eks. familie og samliv, produksjon og fordeling av goder og byrder, organisering i et komplekst og teknologisk avansert samfunn, kultur og medier, makt og påvirkning. Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til bachelorgrad med fordypning i sosiologi, årsstudium i sosiologi eller emnene kan studeres enkeltvis eller brukes i andre bachelorgrader eller utdanninger. EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Emne Tittel Sp Underv. SOS1000 Innføring i sosiologi 15 H/V SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur 15 V SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V SOS1003 Organisasjon og arbeidsliv 15 H SOS1004 Familie- og barndomssosiologi 15 V SOS1005 Sosial ulikhet og velferd 15 H SOS1006 Mediesosiologi 15 V SOS2001 Sosiologisk prosjektoppgave 15 H/V SOS1007 Dagsaktuelle tema i sosiologisk lys 7,5 H/V SOS1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer 7,5 H SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi 7,5 H SOS1010 Samarbeid og samarbeidsteknologi 7,5 H/V SOS1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn 7,5 V SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse 7,5 H SOS1013 IT-basert organisasjonsforandring 7,5 H

2 SIDE 327 Emne Tittel Sp Underv. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 7,5 H/V SOS3050 Empirisk forskningsmetode 7,5 H/V BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I Bachelorgraden i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi er normert til 6 semester og består av emner i sosiologi (82,5 studiepoeng)inkludert emne 3, frie emner (82,5 studiepoeng) og emne 1 og emne 2 (15 studiepoeng). Fordypningskravet i en bachelorgrad er 82,5 studiepoeng, de resterende studiepoengene kan bestå av enten fritt valgte emner eller en fordypning i et annet fag. Velger man to fordypninger, er man kvalifisert til å søke opptak på to mastergrader. For en student som starter en bachelorgrad med fordypning i sosiologi om høsten kan studieprogrammet se slik ut. (NB! Modellen er kun et eksempel, det finnes flere ulike kombinasjoner med hensyn til rekkefølge av emnesammensetning): Modell av fordypning i bachelorgraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. evt. 6. semester/vår SOS2001 SOS1004 eller SOS evt. 5. semester/høst SOS2001 (eller POL2010) SOS1003 eller SOS semester/vår SOS1001 SOS1002 Valgemne i rekken SOS , SOS1012, 1. semester/høst Emne 1 SOS1013, ST0202, POL 1004-POL1007 og POL1011 SOS1000 (emne 3) Studieopplegg Bachelorgraden i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi må inneholde følgende emner: SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS2001 (eller POL2010), ett av emnene SOS1003, - SOS1006, samt et valgfritt emne i sosiologi på enten 7,5 eller 15 studiepoeng. Det er også mulig å velge et av emnene POL samt POL1011, og ST0202 som et valgfritt emne i fordypningen. Studenter som ønsker å gå videre på mastergrad i sosiologi, anbefales å velge ST0202 som del av fordypningen i bachelorgraden. Emnene kan taes i vilkårlig rekkefølge, men SOS 1000 må tas først ettersom emnet presenterer en rekke begreper som vil bli brukt i det øvrige studiet og inkluderer emne 3. Videre anbefaler vi at SOS 2001 (evt. POL2010) tas etter de andre emnene dersom dette er praktisk mulig for studenten. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i siste del av studiet. Det er viktig at de emnene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent av instituttet og fakultetet og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten.

3 SIDE 328 Fordypning i sosiologi og statsvitenskap Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre, og er en god kombinasjon for studenter som ønsker to fordypninger i bachelorgraden. Fordi emnet SOS1002 inngår i begge fordypningene, får studenter som velger denne kombinasjonen mulighet til å ta et valgfritt emne på 15 studiepoeng innen enten sosiologi eller statsvitenskap. Studenter som benytter POL2010 i stedet for SOS2001 som del av fordypningen i sosiologi, må velge et annet emne i POL2000-rekken som del av fordypningen i statsvitenskap så fremt disse to fordypningene skal kombineres. For generell informasjon om oppbyggingen av en bachelorgrad, se kapittelet om studiet og grader i studiehåndboka. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. ÅRSSTUDIUM I Årsstudium i sosiologi består av emnene SOS1000, SOS1001, SOS1002 og ett av emnene SOS1003-SOS1006. EMNEBESKRIVELSER SOS1000 Innføring i sosiologi (Introduction to Sociology) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober og 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november og 2. mai.

4 SIDE 329 SOS1000 Innføring i sosiologi (Introduction to Sociology) 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med emnet er å gi studenten en oversikt over sosiologiske begreper og en grunnleggende forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Dette emnet skal gi en sosiologisk forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Det omfatter også innsikt i sosialt liv og forholdet mellom mennesker, i uformelle og formelle sammenhenger. Det blir også lagt vekt på å belyse kulturens betydning, både for individer og grupper og på samfunnsnivå. Blant de temaene som tas opp er sosialisering og identitetsdanning, handling og forklaringer av sosial atferd, avvik og sosial kontroll, grupper og gruppeprosesser, familie, sosiale nettverk og sosial ulikhet, sosial endring og stabilitet. Det blir gitt en innføring i aktuell sosiologisk teori innenfor de hovedområdene som tas opp. SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur (Social Change and Social Structure) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai.

5 SIDE 330 SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur (Social Change and Social Structure) 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Hovedmålsettingen med emnet er å gi studenten en sosiologisk forståelse av det moderne samfunnet, hvordan det er bygget opp og fungerer og hvilke utviklingstendenser vi kan observere. Ulike teorier om samfunnsutviklingen blir presentert og forklart. I emnet inngår særtrekk ved dagens norske samfunn, spesielt utviklingstendensene innen familie, yrkesmønster, lagdeling og sosialpolitikk. Dessuten behandles økonomiske og kulturelle globaliseringsprosesser. Temaene sees i lys av aktuell sosiologisk teori. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (Research Methods in the Social Sciences) Adgangsbegrensning Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 13 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, øvinger i datalab, veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 bør være på inntil 25 sider, Times Roman 12. Oppgaven kan leveres som en gruppeoppgave av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 bør være på inntil 12 sider, Times Roman 12, linjeavstand 1 ½. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Studentene kan selv foreslå tema for semesteroppgave 1, mens temaene for semesteroppgave to blir bestemt av faglærer. Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober og 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november og 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom

6 SIDE 331 SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (Research Methods in the Social Sciences) man stryker. Formålet med emnet er å gi studenten en grunnleggende innsikt i anvendelse av ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. SOS1003 Organisasjon og arbeidsliv (Organisation and Working Life) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker.

7 SIDE 332 Formålet med dette emnet er å gi en grunnleggende innføring i organisasjonsforståelse, gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter innenfor organisasjonssosiologien. Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om organisasjoner, samt i arbeid, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedsforhold sett fra en sosiologisk synsvinkel. Fagstoffet blir drøftet og illustrert gjennom eksempler både fra privat og offentlig virksomhet, med særlig vekt på tidsaktuelle endringer og utviklingstrekk. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i høstsemesteret. SOS1004 Familie- og barndomssosiologi (Sociology of Family and Childhood) Adgangsbegrensning: Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Gi studenten oversikt over sentrale sosiologiske perspektiver og begreper på området familie; barn og foreldreskap og erfaring med å bruke disse i behandlingen av aktuelle empiriske spørsmål innen området.

8 SIDE 333 Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og familiers utvikling og virkemåte. Forståelsen av barndom er sentralt. Det vil bli lagt vekt på å beskrive sammensetning, funksjoner og relasjoner i familier, og samspillet mellom familier og barns levevilkår. Endringer i forholdet mellom familier, barn og det øvrige samfunnet vil belyses med utgangspunkt i nyere norsk og internasjonal forskning. Semesteroppgaver veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. SOS1005 Sosial ulikhet og velferd (Social Inequality and Welfare) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Gi deltakeren oversikt over sentrale sosiologiske perspektiver og begreper på området sosial ulikhet og velferd, og erfaring med å bruke disse i behandling av aktuelle empiriske spørsmål innen området.

9 SIDE 334 Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og lagdeling, herunder fordelingen av levekår, sosial mobilitet, sosial marginalisering og hvordan offentlig politikk påvirker disse forholdene. Utdanningsinstitusjonen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Semesteroppgaver vurderes og godkjennes bare i høstsemestret. SOS1006 Mediesosiologi (Media Sociology) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med dette emnet er å gi en grunnleggende innføring i og en forståelse av sentrale teorier innenfor mediesosiologien. Emnet skal gi kjennskap til ulike sosiologiske tilnærmingsmåter for å studere medienes rolle i samfunnet, blant annet gjennom å knytte aktuelle mediehendelser til teorier. Emnet gir en innføring i studiet av medier og massekommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Presse og kringkasting er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret.

10 SIDE 335 SOS1007 Dagsaktuelle tema i et sosiologisk lys (Current issues in a Sociological Perspective) Studiepoeng: 7.5 Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppeøvinger 2 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave. Innlevering av semesteroppgave 15.november. 3 timers skriftlig eksamen Formålet med emnet er å lære studenten 'å tenke sosiologisk'. Med utgangspunkt i ulike aktuelle tema trenes studenten i å skille mellom hverdagsforståelse og sosiologisk forståelse og gis en grunnleggende forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Emnet tar opp aktuelle hendinger og utviklingslinjer i politikk og samfunnsliv og belyser det som skjer med grunnlag i forskning og faglitteratur. Både norske og internasjonale forhold vil bli tatt opp. Undervisningen i emnet kan være felles med POL SOS 1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer (Digital Communication and Organizational Challenges) Studiepoeng: 7.5 Adgangsbegrensning: Ja Undervisningssemester: Læringsformer og aktiviteter: Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: 1 semester (høst). Forelesninger 2 timer hver uke. Øving og semesteroppgave. Øvingen må bestås for å kunne ta eksamensoppgave. Undervisningen er felles for studenter fra siv.ing.- og samfunnsvitenskap. Kurset tar utgangspunkt i tradisjonell klasseromsundervisning, men er bygd opp omkring en serie nasjonale og internasjonale gjesteforelesere som deltar via live videokonferanse til klasserommet med samtidig direkte Web Cast over Internet via kursweben. Kurset er, som et suplement til klasseromsundervisningen, fullstendig webbasert og anvender IKT i utstrakt grad. Alt studiemateriale, inklusive litteratur og videoopptak av alle forelesninger er tilgjengelige på kursweben enten som digitale nedlastbare filer, eller som streaming video og inngår dermed i pensum. Deler av kurset kan følges som fjernundervisning, etter behov og ønske. Kursdeltakelse betinger hardware/software for streaming video, og tilgang til LAN/WAN og/eller eksternt bredbånd som kan streame video. Øving

11 SIDE 336 SOS 1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer (Digital Communication and Organizational Challenges) Øving: 24. september. Semesteroppgave: 24. november. Semesteroppgave Emnet skal gi forståelse for muligheter og begrensninger som komplekse organisasjoner står overfor når de skal ta i bruk og forholde seg til digitalt baserte kommunikasjonsmedier, internt i organisasjoner, så vel som i forhold til partnere, leverandører, kunder og konkurrenter. Den stadig akselererende utviklingen innen vitenskap og teknologi, spesielt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er en konstant utfordring for tradisjonell industri og næringsliv, og betinger nye og fremtidige organisasjonsformer som kan være svært forskjellige fra de vi kjenner i dag.. Målet er å bidra til en større bevissthet om de organisatoriske konsekvensene av denne utviklingen, og å eksponere studentene for slike organisatoriske utfordringer i praksis. Det fokuserer samtidig på potensialet for nyskapning, innovasjon og verdiskaping i forlengelsen av denne utviklingen. Det blir lagt vekt på utstrakt anvendelse av IKT i undervisningen. Kurset blir dermed i seg selv et eksempel på den utviklingen som beskrives. Kurset kan også tilbys som ekstern fjernundervisning for industri og næringsliv og andre interesserte i Norge og i utlandet, eventuelt parallelt med undervisningen internt på NTNU. SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi (Organizational Design and Information Technology) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: Ett semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og øvinger. Semesteroppgave eller øvinger er obligatorisk. Anbefalte forkunnskaper:: Kurset vil passe for siv.ing-studenter med interesse for organisasjonsspørsmål, studenter i informatikk og samfunnsfaglige studenter. Anbefalt forkunnskapskrav for siv.ing-studenter: Elementær kunnskap om hovedretningene i organisasjonsteorien (minimum Teknologiledelse 1). Obligatorisk aktivitet: Semesteroppgave eller øvinger. 4 timers skriftlig eksamen. Formålet med kurset er å gi en grunnleggende forståelse av de muligheter og begrensninger informasjonsteknologien gir når det gjelder design (utforming og tilrettelegging) av ulike typer organisasjoner innenfor industri, tjenesteproduksjon og forvaltning.

12 SIDE 337 1) Kritiske faktorer og valg i design av organisasjoner, 2) Menneskelige begrensninger i organisering av arbeid, 3) Organisasjonsdesign og teknologi i historisk perspektiv, 4) Nye retninger i organisasjonsutvikling og organisasjonsutforming, og 5) Informasjonsteknologiens bidrag - sterke og svake sider. SOS1010 Samarbeid og samarbeidsteknologi (Cooperation and Cooperation Technologies) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Nei Studierett: Undervisningssemester: Ett semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvingsoppgaver med rapportering og karaktertellende semesteroppgave. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Semesteroppgave eller øvinger. Innleveringsfrist for semesteroppgave 2. mai. 4 timers skriftlig eksamen og semesteroppgave. Hver del teller 50 %. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med emnet er å gi innsikt i muligheter, suksessfaktorer og begrensninger ved bruk av ulike former for samarbeidsteknologier i organisasjoner. Emnet gir en oversikt over ulike typer samarbeid og samarbeidssituasjoner, typer samarbeidsteknologier og eksempler på bruk fra industrien, samt en innføring i teorier om hvordan man bør gå fram for å lykkes med samarbeidsteknologi i samlokaliserte og virtuelle team. Samarbeidsteknologi er IKT som støtter samarbeid, for eksempel digitale prosjektrom, instant messaging og nettmøter. Gjennom øvinger gis trening i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som kan brukes til å understøtte prosjektarbeid, generell koordinering, planlegging, beslutninger, konseptutvikling og brainstorming. SOS1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn (Technology, Communication, Organization and Society) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: Ett semester (vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvinger, obligatorisk semesteroppgave eller øvinger. I undervisningen blir det lagt vekt på tett samspill mellom teoretisk forståelse og praktisk anvendelse. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Semesteroppgave eller øvinger.

13 SIDE 338 SOS1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn (Technology, Communication, Organization and Society) 4 timers skriftlig eksamen. Emnet skal gi en grunnleggende innsikt i samspillet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samfunnsendring, økonomi og organisasjonsutvikling. Emnet tar for seg sentrale trekk ved den kommunikasjons- og informasjonsteknologiske utviklingen og sammenhengen mellom dette og forandringer i betingelsene for økonomisk aktivitet, slik som globalisering og nye distribusjonsformer. Det drøftes videre hvordan denne utviklingen virker inn når det gjelder organisasjon og arbeid, både på organisasjonsnivå og for de enkelte arbeidstakere. I tillegg drøftes mulige samfunnsmessige konsekvenser. SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse (Group Processes, Organization and Leadership) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: Ett semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, 3 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Øving Semesteroppgave Emnet skal gi teoretisk innsikt i organisasjon og ledelse samt praktisk erfaring og innsikt i gruppedynamiske forhold med sikte på å gi studenten en faglig basis for å jobbe effektivt i grupper. Emnet vil gi en grunnleggende innsikt i gruppeprosesser og organisasjonsteori med vekt på flerperspektivanalyse. Den siste delen av emnet skal formidle innsikt i sentrale sider ved ledelse i moderne virksomheter. SOS1013 IT basert organisasjonsforandring (IT-based Organizational Development) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: Læringsformer og aktiviteter: Anbefalt forkunnskaper: Ett semester (høst). Forelesninger og seminarer. Obligatorisk prosjektoppgave, som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Også eksamen er prosjektbasert og strekker seg over 2 uker, med mulighet for gruppebesvarelser. Emnet anbefales for studenter som er i ferd med å velge spesialiseringsretning og/eller tema for masteroppgave. Emnet er ikke egnet for første eller andre års studenter. Det er en fordel, men ingen forutsetning om

14 SOS1013 Obligatorisk aktivitet: SIDE 339 IT basert organisasjonsforandring (IT-based Organizational Development) studentene har visse forkunnskaper innenfor ITsystemutvikling og prosjektstyring. 2-ukers prosjektbasert oppgave forutsettes bestått. 2-ukers prosjektbasert eksamen med mulighet for gruppebesvarelser. I tillegg individuell muntlig eksaminering, 20 minutter per kandidat. Muntlig eksamen benyttes til å justere endelig karakter med inntil ett trinn. Studentene skal utvikle en grunnleggende innsikt i kritiske suksessfaktorer ved innføring av store IT-systemer. Studentene skal tilegne seg hovedelementene i moderne planleggingsteori og hvordan disse kan anvendes i IT-prosjektstyring og som hjelpemiddel for IT-basert organisasjonsutvikling. Studentene vil også bli gjort kjent med et utvalg av moderne planleggingsteorier og verktøy med særlig relevans for IT-prosjekter. Undervisningen vil i stor grad være basert på case-studier. Øvingene tar sikte på å lære studentene å analysere og veie fordeler og ulemper ved ulike planleggingsmetoder i ulike kontekster. Utvikling og innføring av store IT-løsninger har økende betydning for kvaliteten på organisasjoners produkter og tjenester og kan ha stor innvirkning på deres konkurransekraft i markedet. Gjennomføringen av slike prosjekter er ofte komplisert og innebærer stor risiko teknisk, økonomisk og kommersielt. Slike prosjekter har også potensielt stor innvirkning på organisatoriske endringsprosesser og bidrar til å endre interne og eksterne samarbeids- og kommunikasjonsmønstre. Kurset belyser - analytisk og empirisk - en rekke tema knyttet til slike omstillingsprosesser inkludert: Metoder for prosjektstyring og prosjektledelse i slike prosjekter, resultater av slike prosjekter i forhold til ansvars- og maktforskyvninger, brukermedvirkning og sentralisering/ desentralisering. SOS3050 Empirisk forskningsmetode (Empirical Research Methods) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke i 13 uker,gruppeundervisning 2 timer pr. uke, øvinger i datalab, veiledning av semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave Semesteroppgave: Semesteroppgaven bør være på inntil 25 sider, Times New Roman 12. Oppgaven kan leveres som en gruppeoppgave av inntil 4 studenter. i emnet blir det presentert en liste over temaer for oppgaven, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Innleveringsfrist for semesteroppgaven er 2. mai i vårsemesteret, og 15. november i høstsemesteret.

15 SIDE timers skriftlig prøve Formålet med emnet er å gi studenten en grunnlaggende innsikt i anvendelse av ulike forskningsmetoder i samfunnsvitenskapen og humaniora. Emnet gir en innføring i de viktigste empiriske forskningsmetoder som er relevante for humaniora og samfunnsfag. Teknikker for innsamling av data omfatter intervjuing, observasjon og bruk av skriftlige kilder og offentlige dokumenter. Det vil også bli gitt en enkel innføring i analyse av data med vekt på tabeller, korrelasjon og grafiske presentasjonsformer. Emnet har 7,5 studiepoengs overlapp med SOS 1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. SOS2001 Sosiologisk prosjektoppgave (Sociological Project Paper) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Intensivkurs i intervjuteknikk, 1 uke. Intensivkurs i litteratursøking, 2 dager, SPSS (1 dag) og NESSTAR (1 dag). Veiledning. Anbefalt forkunnskaper: Prosjektoppgave: Obligatorisk aktivitet: Det er ønskelig med en viss kjennskap til sosiologisk teori og metode. Hvis det er praktisk mulig, bør SOS2001 tas etter SOS1000, SOS1001, SOS1002 og ett av emnene blant SOS1003-SOS1006. I emnet skal det leveres en prosjektoppgave. Prosjektoppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. I emnet blir det presentert en liste over temaer for oppgaven, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Det forutsettes deltakelse i intensivkurs i (1) intervjuteknikk, (2) SPSS, (3) NESSTAR og (4) litteratursøking. Innleveringsfristen for prosjektoppgaven er 22. november og 10. mai. Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både prosjektoppgaven, det selvvalgte pensum og fellespensum. Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i sosiologiske forskningsarbeider. Det organiseres et felles opplegg for arbeidet med prosjektoppgavene, hvor studentene får velge et sosiologisk tema eller spørsmål som skal presiseres, drøftes og belyses i den enkeltes oppgave. Det blir gitt veiledning i forbindelse med arbeidet med prosjektoppgave-

16 SIDE 341 ne. Valg av tema eller spørsmål skal godkjennes av veileder. Litteraturen for dette emnet består av et obligatorisk pensum på ca. 300 sider og et selvvalgt pensum på ca. 400 sider innen et bestemt temaområde i sosiologien. Forslaget til selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder, og leveres til instituttet sammen med prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven bør være av størrelsesorden maskinskrevne sider (ca ord). Oppgaven kan etter avtale med veileder utføres som et gruppearbeid av to eller tre studenter, men det skal da være mulig å skille ut de delene som den enkelte er ansvarlig for. Ved gruppearbeid må omfanget av oppgaven være noe større. OVERGANGSORDNINGER FOR FORDYPNING I Du har allerede tatt Du må ta SV SOS 105 SOS1001, SOS1002, ett av emnene SOS , SOS 2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SV SOS 106 SOS1000, SOS1002, ett av emnene SOS , SOS 2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SV SOS 107 SOS1000, SOS1001, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) Ett av emnene SV SOS SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS2001 (eller POL 120,121, 122, ), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202). SV SOS 105, SV SOS 106 SOS1002, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SV SOS 105, SV SOS 107 SOS1001, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 SV SOS 105 og ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 106, SV SOS 107 SV SOS 106 og ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 107 og ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 105, SV SOS 106, SV SOS 107 SV SOS 105, SV SOS 106, Ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 105, SV SOS 107, sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SOS1001, SOS1002, SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SOS1000, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202). SOS1000, SOS1002, SOS2001, og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp. SOS1000, SOS1001, SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) Ett av emnene SOS , SOS2001, og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp. SOS1002, SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp(eller ett av POL POL1007, POL 1011, ST0202) SOS1001, SOS2001 (POL 2010), og ett valgfritt emne i

17 SIDE 342 Du har allerede tatt Ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 106, SV SOS 107, Ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 105, SV SOS 106, SV SOS 107, ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 SV SOS 105, SV SOS 106, SV SOS 107, SV SOS 203 SV SOS 105, SV SOS 106, SV SOS 107, SV SOS 202 SV SOS 105, SV SOS 106, SV SOS 107, ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, 123 og SV SOS 202 SV SOS 105-SV SOS 107, ett av emnene SV SOS og SV SOS 203 Du må ta sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL POL1007, POL 1011, ST0202) SOS1000, SOS2001 (POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL POL1007, POL 1011, ST0202) SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) Ett av emnene SOS , ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) Ett av emnene SOS , SOS2001 (eller Pol 2010). SOS2001 eller POL 2010 Ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) OVERLAPP SOS 105 SOS studiepoeng SOS 106 SOS studiepoeng SOS 107 SOS studiepoeng SOS 120 SOS studiepoeng SOS 121 SOS studiepoeng SOS 122 SOS studiepoeng SOS 123 SOS studiepoeng SOS 150 SOS1008 7,5 studiepoeng SOS 151 SOS1009 7,5 studiepoeng SOS 152 SOS1010 7,5 studiepoeng SOS 153 SOS1011 7,5 studiepoeng SOS 203 SOS studiepoeng POL 1007 SOS1007 7,5 studiepoeng SOS3050 SOS1002 7,5 studiepoeng MASTERGRAD I INNLEDNING Mastergradsstudiet tar sikte på å gi en videregående utdannelse innenfor sosiologien som kunnskapsområde og i samfunnsvitenskapelig arbeidsmåte. Det skal gi studentene en allsidig innføring i ulike sosiologiske tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Det skal oppøve studentene til å utføre vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid og gi studentene innsikt og trening i anvendelse av sosiologisk kunnskap i praktiske sosiale problemer og arbeidsoppgaver. Studiet utvikler yrkeskompetanser som blant annet er innrettet mot:

18 SIDE 343 planleggings- og utredningsarbeid innen den offentlige forvaltning og det private næringsliv formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner arbeid i interesseorganisasjoner undervisningsoppgaver i videregående skole, høgskoler og universitet. ledelse i offentlig og privat sektor OPPTAKSKRAV Opptak til mastergrad i sosiologi ved NTNU forutsetter bachelorgrad med fordypning i sosiologi, eller tilsvarende eller bachelorgrad i samfunnskunnskap med fordypning i sosiologi. Det er ikke krav til avlagt eksamen i ST0202 Statistikk for samfunnsvitere, men studenter anbefales å ta dette emnet. STUDIETS OPPBYGGING Mastergraden i sosiologi består av: En felles del som omfatter de tre obligatoriske emnene SOS3001, SOS3002 og SOS3003. En spesialiseringsdel som består av: to eller tre valgfrie emner på til sammen 30/45 studiepoeng fra serien SOS3501 SOS3509 eller evt. ett emne fra senter for barneforskning (gitt at det ikke overlapper med emne i sosiologi). SOS3900 Mastergradsoppgave i sosiologi eller SOS3901 Mastergradsoppgave i sosiologi, som begge består av masteroppgaven og obligatorisk deltakelse i et masteroppgaveseminar. Mastergradsoppgaven SOS3900 har et omfang på 45 poeng. Mastergradsoppgave SOS3901 er på 30 poeng og innleveres med tidsfrist i siste semester. Alle andre eksamener i mastergraden må være avlagt før en starter på oppgaven. Mastergraden utgjør i alt 120 studiepoeng som tilsvarer to års normert studietid. Modell av mastergraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5) 4. semester/vår SOS3900 el. SOS semester/høst SOS3503, SOS3505, SOS3507, SOS3508 e. SOS3509 SOS 3503, SOS3505, SOS3507, SOS 3508, SOS3509 el. SOS semester/vår SOS3001 SOS3003 el. SOS 3501, SOS3502, SOS3504, SOS semester/høst SOS3002 SOS3003 el. SOS 3503,SOS3505, SOS3507, SOS3508, SOS3509 Instituttet anbefaler at studenter som ønsker et utenlandsopphold i mastergraden i sosiologi gjør dette i forbindelse med to av de valgfrie spesialområdeemnene.

19 SIDE 344 EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner: Emne Benevnelse Sp. Underv. SOS3001 Sosiologisk teori I 15 V SOS3002 Sosiologisk analyse 15 H SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap 15 H/V SOS3900 Masteroppgave i sosiologi 45 H/V SOS3901 Masteroppgave i sosiologi 30 H/V Valgfrie spesialområder: Emne Benevnelse Sp. Underv. SOS3501* Arbeid og organisasjon 15 V SOS3502* Bygdesosiologi og regionalpolitikk 15 V SOS3503* Kultur og mediesosiologi 15 H SOS3504* Velferd, ulikhet og integrering 15 V SOS3505* Familie- og barndomssosiologi 15 H SOS3506* Sosiologisk teori II** 15 V SOS3507* Avansert samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H SOS3508* Ressursforvaltning: Institusjoner og institusjonelt 15 H design SOS3509* Etikk, samfunn og medisinsk teknologi (Ethics, Society and Medical Technology) 15 H * Dersom det melder seg færre enn 4 studenter til et planlagt emne i serien SOS 3501 SOS 3509 kan emnet bli avlyst. Eksamen vil normalt bare bli avholdt i de semestre det undervises i de enkelte emner. ** Sosiologisk teori II gis som et kompletterende tilbud til sosiologisk teori I. Emnene anbefales avlagt i samme semester. OPPTAKSKRAV TIL DE ENKELTE EMNER Alle studenter som tilfredsstiller forkunnskapskravene til de enkelte emner kan avlegge eksamen i disse selv om de ikke er mastergradsstudenter i sosiologi, med unntak av emnene SOS3900 og SOS3901 som er forbeholdt mastergradsstudenter i sosiologi. I kursbeskrivelsen nedenfor er forkunnskapskravene spesifisert som avlagte emneeksamener i sosiologi. Opptak på grunnlag av grunnfag, mellomfag, bachelorgrad og emner fra andre fag, som gir tilsvarende faglige forutsetninger, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det må da i god tid søkes om dette til fakultetet. EMNEBESKRIVELSER SOS3001 Sosiologisk teori I (Sociological Theory I) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer 4 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav 82,5 poengs fordypning i sosiologi eller tilsvarende. Obligatorisk aktivitet: En obligatorisk gruppeøving.

20 SIDE 345 SOS3001 Sosiologisk teori I (Sociological Theory I) Innlevering av semesteroppgave 10. mai. Semesteroppgave og skriftlig prøve på 6 timer som teller likt ved utregning av samlet karakter. Har som mål å gi studentene en oversikt over, fordypning i og eksemplifisering i bruk av klassiske og moderne teoretikere, samt å presentere en vitenskapsteoretisk referanseramme for sosiologisk teori. Emnet behandler hovedretninger innen nyere sosiologisk teori, og emner fra klassisk teori som den nyere teorien særlig refererer til. I nær tilknytning til dette drøftes nyere teoretiske diskusjoner/debatter og spørsmål som disse teoriene aktualiserer. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 10 til 15 sider, eller ord. SOS3002 Sosiologisk analyse (Sociological Analysis) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer tilsvarende 6 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav SOS1002 (eller tilsvarende). Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Obligatorisk aktivitet: Obligatorisk deltakelse i undervisningen. Gruppevis semesteroppgave og individuell muntlig eksamen med karakter bestått/ikke bestått. Emnet har som målsetting å gi innsikt i prinsipper for kvalitativ analyse og problemer med disse. Kurset har et verkstedpreg der studentene arbeider i grupper med analyse av kvalitativt materiale og skriving av semesteroppgave. Gjennom drøftinger av forholdet mellom teori, grunnlagsspørsmål og konkrete forskningsopplegg belyses mulighetene for koplinger av sosiologiske teorier og metoder. Øvingsmaterialet varierer fra gang til gang og kan være intervjuer, film, tekster. Det legges vekt på en reflektert holdning til egen og andres analyse, og dette er utgangspunkt for eksamensseminaret der studentene vurderer hverandres oppgaver. I forbindelse med kurset vil det bli gitt opplæring i tekstanalyse eller observasjonsstudier. SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap (Applied social statistics) Adgangsbegrensning: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke, øvinger 3 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaer: Eksamen i ST0202 eller tilsvarende kunnskaper i statistikk.

21 SIDE 346 SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap (Applied social statistics) SOS1002 Obligatorisk aktivitet: Innleveringsfrist for semesteroppgaven er 30. november og 10. mai. Individuell semesteroppgave (maks. 20 sider eksklusive teknisk dokumentasjon) og 6 timers skriftlig prøve. Semesteroppgaven teller 60 %, skriftlig prøve 40 % ved utregning av samlet karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Emnet har som målsetting at samfunnsvitenskapelig faglitteratur der regresjonsmodeller benyttes skal kunne leses med kritisk innsikt i sammenhengen mellom modellforutsetninger og analyseresultater. Emnet skal også gi ferdigheter til å gjennomføre enkle analyser ved hjelp av de analysemodellene det undervises i. Emnet omfatter anvendt statistisk dataanalyse med både kontinuerlige variabler og kategorivariabler. Hovedvekten legges på hvordan vanlig (OLS) regresjon kan brukes til å analysere både lineære og kurvelineære sammenhenger mellom en eller flere kontinuerlige avhengige variabler (Y) og et sett forklaringsvariabler (X). Det vil også bli gitt innføring i logistisk regresjon og andre teknikker beregnet på analyser der Y er en kategorivariabel. Det blir lagt vekt på metoder for å teste om modellforutsetningene er troverdige. SOS3900 Masteroppgave i sosiologi (Thesis in Sociology) Studiepoeng: 45 Adgangsbegrensning: Masteroppgaven er forbeholdt studenter som er tatt opp på mastergrad i sosiologi Undervisningssemester: Obligatorisk hovedfagsseminar og individuell veiledning. Anbefalt forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Opptak på mastergrad i sosiologi. Obligatorisk aktivitet: Godkjent deltakelse på hovedfagsseminaret første semester og et semester senere i hovedfagsstudiet. Masteroppgaven kan innleveres uten bestemte frister. Masteroppgaven, presentasjon av masteroppgave i forelesningsform (ca. 30 minutter) og en muntlig prøve. Forelesningen og den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på masteroppgaven med inntil ett trinn. Formålet med masteroppgaven og det tilhørende masterseminaret i sosiologi er å øve studenten opp i utførelse av et selvstendig forskningsarbeid. Gjennom obligatorisk veiledning skal studenten få innsikt i forskningsprosessens ulike trinn -- konstruktiv og kritisk vurdering av andres forskning, forskningsplanlegging og -samarbeid, datainnsamling, analyse og formidling. Arbeidet med masteroppgaven gir dermed øvelse i ferdigheter som

22 SIDE 347 kan nyttes ikke bare i forskningssammenheng, men også f.eks. i utredningsarbeid, undervisning, journalistikk, m.m. SOS3900 består av masteroppgaven og obligatorisk deltakelse i mastergradsseminaret. Masteroppgaven skal inneholde en vitenskapelig analyse av et sosiologisk emne fortrinnsvis knyttet til det selvvalgte spesialområdet. Oppgaven i SOS3900 (45 studiepoeng) bør ikke overstige ca. 100 sider eller ca ord. Studenten skal lage en skisse for opplegget for masteroppgaven i et notat på 4-8 sider som skal legges fram og drøftes på hovedfagsseminaret. Dette notatet gir grunnlag for oppnevning av faglig(e) veileder(e). Studenter kan ikke regne med veiledning utenom semesterperiodene, det vil si i tiden 20. juni til 20. august og i jule- og påskeferiene. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kontroll ved innsamling og behandling av data. Veiledning er derfor en obligatorisk del av studiet for de studenter som ønsker å levere en masteroppgave. I tillegg til å legge fram sitt eget masteroppgaveprosjekt skal studenten holde en forberedt kommentar til en annen students opplegg i forbindelse med seminaret. SOS 3900 er siste eksamen i sosiologi og studentene melder seg til eksamen ved instituttet på eget skjema som fås ved instituttet, studentekspedisjonene eller eksamenskontoret. Det må påregnes en periode på åtte uker fra oppmeldingen leveres til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Sammen med oppmeldingen leveres seks eksemplarer av oppgaven. (Instituttet betaler syv eksemplarer, studenten beholder ett selv.) Dersom studenten leverer inn masteroppgaven etter 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår- og høstsemesteret. Den siste prøven i mastergraden kan normalt ikke avvikles i sommerperioden juni til 20. august. Studentene bør videre være oppmerksom på at sensur av mastergradsoppgaver som leveres i perioden fra 15. november til 15. januar og 15. mai til 15. august kan ta vesentlig lengre tid enn i andre perioder av året. SOS3901 Masteroppgave i sosiologi (Master Thesis in Sociology) Studiepoeng: 30 Adgangsbegrensning: Masteroppgaven er forbeholdt studenter som er tatt opp på mastergrad i sosiologi Undervisningssemester: Obligatorisk masteroppgaveseminar og individuell veiledning. Opptak på mastergrad i sosiologi. Tema for masteroppgaven godkjennes av instituttet. Den enkelte student kan få godkjent egne forslag. Instituttets faglærere presenter tema for masteroppgaver ved starten av hvert semester. Tema må være godkjent av instituttet senest to uker etter starten av semesteret. Oppgaven må leveres inn senest 20 uker etter at tema er godkjent. Masteroppgaven og muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på masteroppgaven med inntil ett trinn.

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 232 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.03.04. BACHELORGRAD I INNLEDNING Bachelorgraden i samfunnskunnskap tar sikte

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 243 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.03.03. EMNER I BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I MASTERGRAD

Detaljer

EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning SIDE 451 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.01.05. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I ÅRSSTUDIUM I EMNER I MASTER

Detaljer

SAMFUNNSKUNNSKAP BACHELORGRAD I SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSKUNNSKAP BACHELORGRAD I SAMFUNNSKUNNSKAP SIDE 171 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 29.04.03. BACHELORGRAD I INNLEDNING Studiet tar sikte på å utdanne lærere i samfunnskunnskap,

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. SIDE 166 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. INNLEDNING Studiet tar sikte på

Detaljer

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad.

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad. SIDE 194 Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. januar 2001. EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 421 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 215 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. mars 1999. INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 403 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNESAMLING (60 STUDIEPOENG)

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 262 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.03.03. BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTERGRAD I

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. SIDE 156 SAMFUNNSKUNNSKAP 6$0)8116.8116.$3 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. *5811)$* 0(//20)$*,11/('1,1* Studiet tar sikte på å utdanne

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL SIDE 175 EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 25. januar 1993.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011. SIDE 378 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I MASTER I INNLEDNING Hva er sosiologi?

Detaljer

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG SIDE 143 HOVEDFAG Studieplan godkjent av DMMH 19.08.1985 og vedtatt av UNIT/AVH 20.08. 1985, med endringer senest 24. mars 1998. INNLEDNING Hovedfagsstudiet i førskolepedagogikk er et avtalefestet samarbeidstiltak

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 259 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006. BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

SOSIOLOGI EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

SOSIOLOGI EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 195 Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. januar 2001. EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001. SIDE 147 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001. GRUNNFAG MELLOMFAG INNLEDNING Studiet tar sikte på å utdanne lærere i samfunnskunnskap, og å

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap SIDE 75 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8.3.2005 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

Vedtatt av NLHTs råd , med endringer vedtatt av fakultetet senest 28. mars 2000.

Vedtatt av NLHTs råd , med endringer vedtatt av fakultetet senest 28. mars 2000. SIDE 204 626,2/2*, Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 28. mars 2000. (01((.6$0(1(5 GRUNNFAG MELLOMFAG +29(')$*,11/('1,1* Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

VOKSNE I LIVSLANG LÆRING

VOKSNE I LIVSLANG LÆRING SIDE 457 Vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 3. januar 2007, med endring 20. januar 2008. BACHELOREMNE I VOKSNES LÆRING MASTER I VOKSNES LÆRING INNLEDNING Forskningsenheten Voksne

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. SIDE 238 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. BACHELOR I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( ) Studieplan 2009/2010 210240 Årsstudium i sosiologi (2009-10) Årsstudiet i sosiologi tilsvarer første studieår på Bachelor i sosiologi, og kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad.

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( ) Studieplan 2011/2012 210240 Årsstudium i sosiologi (2011-2012) Årsstudiet i sosiologi kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad. Studiet passer for deg som ønsker en grunnleggende

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG STUDIEPLAN

MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG STUDIEPLAN MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG STUDIEPLAN INNLEDNING Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til undervisning av naturfagene i skole og utdanning. Noe forenklet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 1 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplaner for studieåret 2018 19: Årsstudium i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Master

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 370 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.01.2010. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTER

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008.

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008. SIDE 408 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTER

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 210262 Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap (2010-2011) Dette er studiet for deg som ønsker å få grunnleggende teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap. I løpet av året

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer