SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Turid Eian BOSETTING AV FLYKTNINGER RULLERING AV HANDLINGSPROGRAMMETS TILTAKSDEL 2013 Trykte vedlegg: Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale, kommunestyresak 12/33, vedtatt m/vedlegg Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune Anmodningsbrev fra IMDI, datert Samarbeidsavtale mellom Steinkjer kommune og IMDi Midt-Norge datert Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige og familiegjenforente. 2. Det arbeides ut fra følgende tiltaksdel i handlingsprogrammet i 2013: Tiltaksplan 2013 Driftstiltak: Jevnlig kvartalsvis bosetting: 1. Utvikle et godt samarbeid mellom aktørene i boligtildelingen, Boligkontoret, Steinkjerbygg AS og Flyktningetjenesten. Det skal avholdes faste møter i henhold til grensesnittavtalen mellom Steinkjerbygg AS og kommunen, der en sikrer at kvartalsvis boligbehovet blir ivaretatt. 2. Gjensidig oppfølging av vedtatt rutiner for tildeling, klargjøring og tilsyn med boligene samt oppfølging av beboere som har særskilte behov for oppfølging i bolig videreføres. 3. Budsjettere med økt innfrielse av depositum i kommunale boliger (økt fra 2x husleie til 4 x husleie)

2 Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen: 1. Flyktningetjenesten skal utvikle samfunnsinformasjonen til deltakere i introduksjonsprogrammet ved å bruke samfunnsinstitusjoner og frivillige i undervisningen, for at deltakeren skal komme tettere på samfunnet. 2. Viktig med tverrsektorielt samarbeid for å få best mulig innhold i introduksjonsprogrammet og dermed bedre resultat i introduksjonsordningen. I dette er det vesentlig at hele kommunen, dvs alle kommunale enheter tar et ansvar for utvikling av kommunen og sine tjenester i et flerkulturelt perspektiv. Vesentlig med kompetanseoverføring mellom kommunale enheter. 3. Forbedre overføringsrutinene mellom flyktningetjenesten ( introduksjonsprogrammet ) og nav der deltakerne ikke går direkte over til ordinær skolegang eller jobb etter to år. a. Få flere samfunnsinstitusjoner til å delta i samfunnsinformasjonen minimum en gang pr. mnd. gjennom hele året og 50% av introduksjonsdeltakeren skal delta i en aktivitet i regi av en frivillig organisasjon. b. 70 % av introduksjonsdeltakeren skal gå over i jobb eller ordinær utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. c. Alle introduksjonsdeltakere som går i grunnskoleklassene skal få sommerjobb. d. Avholde et tverrfaglig kurs der alle aktuelle enheter deltar på bred basis, som en del av overføringen av flerkulturell kompetanse mellom enhetene, minimum en gang pr. år. Bosetting enslig mindreårige Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige. Alle enslig mindreårige flyktninger skal lykkes med grunnskoleopplæring og videre skolegang/ yrkeskarriere 90 % skal fullføre videregående opplæring Utviklingsprosjekt 2.1 Jevnlig kvartalsvis bosetting: Prosjekt om sjølstendig boligkarriere for flyktninger, " Trygge på fortsettelse" er igangsatt i Det søkes på nytt om kompetansemidler fra Husbanken til videreføring av prosjektet. Det gjøres utvidet bruk av Husbankens virkemidler for å bidra til sjølstendig boligkarriere og frigjøring av kommunale boliger. Kommunen har øket sin låneramme for startlån for bl.a. å imøtekomme denne gruppens lånebehov. 10 flyktninger i kommunal bolig skal ha kjøpt egen bolig innen utgangen av Forbedring av resultatene i introduksjonsordningen 1. Utprøving av ulike arbeidsrettede opplæringsløp for deltakere i program som ikke kan ha teoretisk opplæring, evt opplæring i bedrift 2. Videre oppfølging av etablerte forpliktende avtaler med praksisplasser for å forbedre opplæringen i praksis. 3. Det igangsettes et arbeid for å forbedre overgangen fra introduksjonsprogram og til tjenester fra nav, gjennom et prosjekt der en også søker eksterne midler for å prøve ut en modell med en ansatt i nav som jobber svært tett med flyktningetjenesten og voksenopplæringen for å oppnå en sømløs overgang

3 mellom de ulike kvalifiseringstiltakene, og dermed kort tiden før deltakeren kommer i jobb og blir økonomisk sjølstendig. a. Etablere en gruppe med arbeidsrettet løp etter en periode i norskopplæring, i løpet av perioden b. Forbedre oppfølgingen av praksisplassene med bl.a. et årlig møte mellom voksenopplæring/ flyktningetjenesten og arbeidsgiverne c. Etablering av et prosjekt i samarbeid mellom nav, voksenopplæring og flyktningetjenesten i løpet av Bosetting / oppfølging enslig mindreårige 1. Videreutvikle en tverrfaglig og faglig forsvarlig oppfølging av enslig mindreårige flyktninger, med flyktningetjenesten som hovedansvarlig. Det må settes av mer ressurser til oppfølging av og veiledning i dagliglivets aktiviteter, samt ivareta ungdommenes behov for nær voksenkontakt. 2. Fleksibel bruk av ressurser for å kunne iverksette tiltak der ungdommene har særskilte behov for tiltak, det være seg i skolen, i samarbeid med vg skole, i forhold til helse, oppfølging i heimen og i fritid. Kunne hjelpe de unge til å utvikle seg som gangs mennesker som å delta i yrkes- og samfunnslivet og bli sjølstendige voksne. Torunn Austheim Gunvor Aursjø rådmann utviklingssjef

4 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok beslutningsgrunnlaget og handlingsprogram for perioden den , samtidig som det ble vedtatt bosetting av 35 flyktninger inklusive 4 enslig mindreårige og familiegjenforente i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ( IMDi ) har i brev datert bedt Steinkjer kommune om 5 ekstra bosettinger i 2012, som er behandlet i egen sak i hovedutvalg den IMDi har videre bedt om bosetting av 45 flyktninger i 2013, dette inklusiv 4 enslig mindreårige. IMDi ber om at familiegjenforente holdes utenfor bosettingstallene, men vil gå i dialog med kommunene om hvor mange med familier som skal bosettes i den enkelte kommune. Årsaken til dette er at mange av bosatte flyktninger får familiegjenforening langt tidligere enn før pga endringer utlendingsloven iverksatt Mange flere for opphold på grunnlag av behov for beskyttelse, og dermed utløses ikke forsørgelseskrav for å få familiegjenforening. Samarbeidsavtale Beslutningsgrunnlaget og handlingsprogrammet danner grunnlag for en samarbeidsavtale mellom Steinkjer kommune og IMDi. I denne avtalen er en blitt enige om jevn kvartalsvis bosetting og stabile og gode resultater i introduksjonsordningen, i tråd med kommunens resultatmål. Målene er konkretisert og vedtatt skal være at 70% av deltakerne skal gå til jobb eller ordinær utdanning ved avslutning av introduksjonsprogrammet. Avtalen mellom kommunen og IMDi har hovedfokus på bosetting og introduksjonsprogram, men det er sjølsagt også andre viktige områder å arbeide med for å lykkes med bosetting av flyktninger og deres integrering i lokalsamfunnet. 1. Elementer i forhold til bosetting 1.1.Bolig Tilgang på bolig har til tider vært en flaskehals for bosetting av flyktninger, noe som har medført at flyktninger som har fått Steinkjer som bosettingskommune har måtte vente lenge på å komme til kommunen. Noen ganger har vi tydd til innleie av private boliger. Vi har alltid lyktes med å finne bolig til flyktninger sjøl om det kan ha tatt tid i perioder. PR. dato vi ajour med bosettingen og ligger faktisk litt foran skjema. I kommunens grensesnittavtale med Steinkjerbygg skal en hvert år definere hvilke boligbehov kommunen har, og flyktninger er her er prioritert gruppe for kommunal bolig. I utgangspunktet skulle det derfor være uproblematisk å skaffe nok boliger for å bosette 45 personer, men det er fortsatt utfordring å finne store nok familieboliger når vi bosetter familier med flere enn 4 barn. Kommunen kan ikke helt reservere seg mot å bosette familier med flere enn 3-4 barn. 1.2.Barnehage Når småbarnsfamilier kommer til kommunen, må det finnes barnehageplass slik at både far og mor kan delta i introduksjonsprogrammet. For å bli med på hovedopptaket vil vi gjerne at familien kommer før mars, men det er ikke alltid like lett å styre, og er ikke absolutt forenelig med ønsket om jevn kvartalsvis bosetting. Det er svært viktig at det er tilgjengelig barnehageplass for at foreldrene kan komme i gang med norskopplæring og introduksjonsprogram 1.3.Grunnskole Det er 32 barn som defineres som flyktningebarn i grunnskolen i Steinkjer, dvs barn som har bodd i kommunen i inntil 5 år (disse vi får ekstra tilskudd for med kr pr barn ). I tillegg er det et tilsvarende antall barn/ unge som har foreldre som er innvandret til landet med flyktningebakgrunn. Det er disse barna som en må ta med i vurderingen når det gjelder bosetting av flyktninger. I tillegg vil andre minoritets-språklige barn være elever i skolen: barn av arbeidsinnvandrere, barn av familieinnvandrer og barn av asylsøkere, som også utgjør vel 30 elever, i alt 105 elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Av de 32 flyktningebarn er det 14 elever på Steinkjer ungdomsskole, som er flyktninger og alle disse 14 har vært her i mindre enn 5 år. Størsteparten har vært ca. 2 3 år i landet/på Steinkjer. Det er sjølsagt

5 barn/ unge som kommer til landet i ungdomsskolealder som har den største utfordringen med å tilegne seg språk og andre fag for å være kvalifisert for videre skolegang. Utfordringer som ungdomskolen beskriver er dårlig tilgang på morsmålslærere og for lite ressurser generelt. Mange av flyktningbarna har lite skolegang, og dermed kan de heller ikke lese og skrive på eget morsmål. De har f.eks. aldri blitt undervist i engelsk, men skal følge samme plan som klassen. Barna kan også ha med seg traumer som kan gjøre innlæringen vanskelig. Foreldre klarer ikke å hjelpe til med lekser, for de har ofte liten skolegang, og da har ikke ungene noen de kan få hjelp av hjemme. Skolen presiserer at dette gjelder noen av elevene, og at de også har ressurssterke barn og familier. Oppsummert sier oppvekstavdelingen at de har en direkte merutgift til minoritetsspråklige elever: 11 årsverk lærer 1 årsverk assistent 1 årsverk miljøterapeut Det er vanskelig for skolene når det kommer nye barn med behov for to-språklig assistent midt i skoleåret, for da er alle ressurser fordelt. For å bøte på dette kom en fram til en ordning der flyktningetjenesten har en sum på sitt budsjett som overføres den enkelte skolene når de mottar barn som trenger hjelp i starten på skolegangen sin. Dette har fungert godt i et samarbeid mellom mottaksskolene og flyktningetjenesten. Midlene brukes til ansettelse av to-språklige assistenter for en periode (2 3 mndr.), som kan forlenges ved behov. Det er vanskelig å få mange av de minoritetsspråklige godt integrert i klassen. De vil gjerne være med, men søker ofte mot sine "egne", for språket er også noen ganger til hinder. Det at de må få så mye hjelp utenfor klassen (innlæring norsk, egne grupper for å lære basisfag osv.) gjør også sitt til at de er der lite, og det blir vanskelig å integrere dem i klasse-skolemiljøet. Behovet for kartlegging av diss elevene er også for PPT da det ikke er utarbeidet tester på morsmålene deres. Det ligger også kulturelle feller i de nonverbale testene som gjør at man ikke kan stole blindt på disse. 1.4.Barnevern Ved bosetting av flyktninger, kan det komme familier som har behov for barneverntjenester. Pr. i dag har barneverntjenesten utgifter som følge av plasseringstiltak tilsvarende ca. 3,6 mill. kr. knyttet til flyktningebarn. Beløpet var høyere i perioden Dette gjelder 10 barn/ unge i fosterheim og ettervern som har bodd i kommunen mer enn 5 år, og 1 barn som har bodd her mindre enn 5 år. Det er i tillegg noen barn som har forebyggende tiltak. Personalkostnadene kommer i tillegg til de faktiske økonomiske utleggene, og det medgår pr. i dag anslagsvis 1 årsverk til saksbehandling og oppfølging. Slik vil det være i mange år framover. 1.5.Helse Flyktninger har rett på helsehjelp på linje med andre innbyggere i kommunen. I tillegg er det en del obligatoriske undersøkelser som skal gjøres når noen kommer ny til landet, og de skal gjennomgå et vaksinasjonsprogram. Kommunen har ansatt 70 % helsesøster for å ivareta disse oppgavene i tillegg til at en har en 20 % ressurs til helseoppfølging av enslig mindreårige. Helsesøster har nå kontor i Rønninggården sammen med voksenopplæringen og flyktningetjenesten, noe som vi erfarer udelt positivt. Deltakerne i program /eleven får lett tak i helsesøster, og nærheten letter samarbeidet enhetene mellom. Verken helsetjenesten eller omsorgstjenesten melder ikke om merutgifter til flyktninger utover de overføringer de allerede får av integreringstilskuddet.

6 2. Norskopplæring og introduksjonsprogram 2.1.Norskopplæring for voksne Voksenopplæringen har vokst mye de siste 5 årene og har greid å etablere 3 grunnskoleklasser, en med basisfag (på laveste nivå) sammen med norskopplæring, og grunnskole kl som går over 2 år. Alle enslig mindreårige får tilbud om grunnskole da det er viktig at de får et godt grunnlag for videregående opplæring. Det er også en del voksen som ønsker å ta grunnskole fag og mange har gått opp til eksamen. Dette kommer i tillegg og i etterkant av grunnleggende norskopplæring. Det er vedtatt ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksen innvandrere gjeldende fra Denne beskriver hvordan norskopplæringen skal organiseres utfra elevenes kunnskaper fra før og hvor langt det er mulig å nå i sine norskferdigheter. Det skal gjennomføres eksamener/ språkprøver på ulike nivå. Den nye lærerplanen stadfester at innvandrer har rett og plikt til 600 norsktimer for å få varig opphold. Arbeidsretting av norskopplæringen har fått større fokus i den nye lærerplanen og det blir gjort mange nye tiltak for at den enkelte elev / programdeltaker skal komme ut i arbeidslivet så fort som mulig. Voksenopplæringen og flyktningetjenesten skal flytte til Campus Steinkjer i august Pga plassreduksjon må skolen redusere sin aktivitet, bl.a. kan de ikke tilby norskopplæring for nabokommunen. Voksenopplæringen finansierer sin aktivitet med statstilskudd for den enkelte elev og salg av norskopplæring til andre kommuner og egenbetaling fra sjølbetalende elever. Flere elever må etter flyttingen ut i språkpraksis og mer opplæring må skje på ettermiddag / kveld. En fordel ved å flytte til Campus er at en får til et tettere samarbeid med videregående skole og at våre elever / deltakere får komme i et større norsk miljø. Dette må utnyttes for å bedre integreringen. Voksenopplæringen har god kompetanse, og det er av betydning at elevtallet ikke blir for lite for å kunne fylle opp grunnskoleklassene, gjelder særlig ungdom, herunder enslig mindreårige. Det var ved bosetting av enslig mindreårige en fikk opprettet grunnskoleopplæring for voksen på det nivå som er i dag. 2.2.Introduksjonsprogram Norskopplæringen er en vesentlig del av introduksjonsprogrammet, slik at voksenopplæringen og flyktningetjenesten samarbeider tett. Vår felles utfordring nå er å få til et godt nok arbeidsrettet opplæringsløp for de som ikke kan eller vil ta teoretisk opplæring, slik at de etter noen år kan komme i jobb og forsørge seg sjøl. Kommunen har en målsetting om at 70 % av de som er ferdige i introduksjonsprogrammet skal over i jobb eller ordinær utdanning (les vg opplæring ). De som går arbeidsrettet løp må vanligvis over i tiltak fra Nav for å fullføre sin kvalifisering til jobb. Nav er derfor en viktig samarbeidspartner i introduksjonsordningen, og vi har fått til en samarbeidsavtale og gode rutiner for samarbeid. I perioder kan dette svikte f.eks. hvis Nav får tiltaksstopp midt i planleggingen av et videre løp etter introduksjonsprogrammet. Vi ser også at manglende ressurser til oppfølging av deltakere ut i praksis, både fra flyktningetjenesten og Nav sin side, medfører saktere framgang og dermed dårligere resultater. I samarbeidsavtalen med IMDi er resultatoppnåelse fokusert. En må komme fram til hvilke tiltak som fører til bedre resultatoppnåelse. I 2011 oppnådde Steinkjer kommune 69 % måloppnåelse, en av de 20 beste i landet, mens i år ser resultatene til å bli lavere. En setter nå i gang tiltak, i et samarbeid med Nav og vg skole for å bedre resultatene også i inneværende år. 2.3.Arbeidsplasser i kommunen Kommunen har lyktes med å få til forpliktende avtaler mellom flyktningetjeneten/ voksenopplæringen og fagavdelingene for å kunne gi deltakerne i introduksjonsprogrammet språktrenings- og arbeidspraksisplasser. Det er en gruppe deltakere som gjennom praksis og noe teoretisk opplæring kan kvalifisere seg for å jobbe som assistenter i ulike kommunale områder. Det er mennesker som ikke vil kunne greie en teoretisk utdanning fram mot et fagbrev, men som på sikt og med lang erfaring kanskje vil kunne får et fagbrev. Utfordringen i dag er at det er svært få jobber hvor en ansetter assistenter. Med framtidens rekrutteringsutfordringer, bør en kanskje vurdere å lage et opplæringsløp for konkrete

7 arbeidsoppgaver som godt kan løses ved hjelp av dyktige folk uten den formelle kvalifikasjonen som i dag kreves. Som en stor landbrukskommune har Steinkjer kommune inngått en avtale om opplæring i et Inn-På- Tunet-prosjekt høsten Våren 2010 kjøpte voksenopplærimgen / flyktningetjenesten et opplegg med arbeidsutprøving / arbeidstrening fra Inn-På-Tunet Trøndelag. Erfaringene med dette var at en allsidig drevet gård kan være en god arena for arbeidsutprøving og arbeidstrening. Erfaringene var så pass interessante at det ble bestemt å etablere et større prosjekt med arbeidstrening og opplæring til arbeid i landbruket gjennom et Inn-På-Tunet opplegg. Steinkjer kommune er eier av prosjektet, og en har et tett samarbeid med nav Steinkjer og nav Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, IMDi Midt-Norge, lokale bonde-/ småbrukerorganisasjoner, avløserlag og Inn-På-Tunet Trøndelag som har prosjektledelsen for prosjektet. Det satses på et to- fire-årig prosjekt, men som vil være avhengig av finansiering av eksterne midler utover det vi har fått. Målsettingen er at en gruppe på fem introduksjonsdeltakere skal kvalifisere seg for jobb i landbruket, evt annen jobb i landbruksrelatert virksomhet. Vi tenker at dette er et spennene prosjekt som kan kombinere rekruttering til avløserjobber i landbruket og kvalifisering av flyktninger til jobb og et meningsfullt liv i Norge. 3. Integrering Flyktningers integrering i samfunnet er et overordnet mål for bosetting av flyktninger. Norske myndigheter har satset på arbeidslinja også for å oppnå integrering fordi en mener at den beste integrering skjer på arbeidsplassene. Flyktningetjenesten har derfor også i stor grad fokusert på arbeid som et middel for integrering. I tillegg har vi hatt en avtale med Nord-Trøndelag Røde Kors om flyktningeguide og ulike arrangement der flyktningene kan møte kommunens befolkning. Røde Kors har de siste årene hatt utfordring med å rekruttere nok guider, så vi har derfor ønsket å vri denne virksomheten over på kontakt mellom flyktninger og det frivillige arbeidet i Steinkjer. Vi legger inn deltakelse i en organisasjon / organisert aktivitet som en aktivitet i introduksjonsprogrammet. Vi prøver dette fra høsten 2012, så vi har ikke noe særlig erfaringer med dette ennå. 4. Enslig mindreårige 4.1.Bolig Steinkjer har bosatt enslig mindreårige siden Vi har bosatt til sammen 21 unge gutter, og har nå 20 boende her. 10 av dem bor i tre ulike bofellesskap, 6 bor i kommunal hybelleilighet og 4 bor på privat hybel / hybelleilighet. Da vi startet bosetting av enslig mindreårige hadde vi en plan på å bosette ca halvparten (av 10 det første året ) på hybel hos private der husvert kunne ha noe tilsyn og være som en familie for ungdommen. Boligkontoret averterte flere ganger og kjente ble forespurt, men det var ingen som tilbød oss hybel m/ tilsyn. Vi mener fortsatt at det ville ha vært gunstig med tanke på ungdommens tilknytning til norske forhold. 4.2.Oppfølging Erfaringene vi gjorde oss de første årene med bosetting av enslig mindreårige, gjorde at hovedansvaret ble overført fra barneverntjenesten til flyktningetjenesten. Vi har nå 60 % stilling fast som jobber med Em, og fra august -12 en 50 % engasjementsstilling som miljøarbeider som har oppfølging i heimen til guttene. Det er også ansatt 40 % assistent i ungdomstjenesten som bistår med leksehjelp og fritidsaktiviteter. Det er oppfølgingen utenom skoletid og i helger som har vært utfordringen for oss. Dette er unge gutter som har forlatt sin familie for flere år siden, og som trenger voksenpersoner å støtte seg til og rådføre seg med. Sjøl om flere nå har fylt 20 i år, trenger de en voksenperson de kan føle seg trygg på. Flyktningetjenesten ser et klart behov for en egne miljøarbeidere knyttet til arbeidet med Em.

8 4.3.Kvalifisering De som er unge(under eller rundt 20 år) og har noen år på skole fra sitt hjemland ønsker ofte grunnskoleopplæring. Dette gjelder i stor alle enslig mindreårige. De ønsker å komme inn på videregående skole. Da kreves vitnemål i fem fag. Mange har en rett på grunnskoleopplæring. Noen har først norskopplæring til nivå A2 og tar grunnskolen(10 år) over to år. Noen mangler papirer, samtidig som et eller flere fag er mangelfulle. De kan ta norsk i et år og grunnskole på et år. Ikke å anbefale om ikke norsken er svært god og resultater fra tester er veldig tydelige. Stor sjanse for frafall i VGS. Vi tilbyr grunnskole over tre år. Grunnskole er nødvendig og viktig for kvalifiseringen. Dette er svært tøft for mange elever å ta grunnskole over få år. De vil ofte ha behov for forlenget tid i videregående opplæring. ÅR 1:Basis i kombinasjon med fagene engelsk, matte, samfunnsfag, naturfag og norsk. Fulltidsopplæring. ÅR 2:Grunnskolefag 8-9 trinn. Full tid (28t/uke). ÅR 3:Grunnskole 10 trinn. Full tid. Alle i siste års grunnskole får opplæring i grunnleggende data(tilsvarende datakortet).2t/uke over et år i samarbeid med Folkeuniversitetet. Vi har på tre år bygd opp et svært godt grunnskoletilbud. Takket være nok elever i målgruppen. Enslig mindreårige som bosettes og starter sin norskopplæring / grunnskoleopplæring, får økonomisk støtte tilsvarende økonomisk sosialhjelp fram til de fyller 18 år. De fleste blir tatt inn i introduksjonsordningen etter at de er fyllt 18. Da følger de opplegget til øvrige som er i program, men med en viss tilrettelegging. Det er viktig at ungdommen også får oppfølging i forhold til skolearbeidet for å lykkes i vg skole og med videre skolegang og jobb. Av de 20 enslig mindreårige vi har bosatt er det 9 som nå går i vg skole, vg 1 og vg 2. De fleste av disse greier skolen stort sett på egen hånd, men flyktningetjenesten har etablert en kontakt med rådgivingstjenesten i vg skole for å kunne være med å støtte opp om elevene hvis det skulle dukke utfordringer. I høst har hovedansvarlig Em vært på foreldremøter i vg skole for å bli orientert om skolen og for å være en foreldrerepresentant. Disse elevene får studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning, noen får flyktningestipend, dvs hele støtten som stipend og de med opphold på humanitært grunnlag får tilsvarende stipend en norsk ungdom som bor borte. Stipend dekker ikke alle utgifter med husleie og livsopphold, slik at flyktningetjenesten i samråd med nav innvilger ungdommene et supplerende beløp slik at de ligger likt med ungdomsnorm. 4.4.Hjelpverger Ved bosetting av enslig mindreårige under 18 år, er kommunen / overformynderiet pliktig til å skaffe hjelpeverger til ungdommene. Ved bosetting av bare fire enslig mindreårige i året, har ikke dette vært noe problem. Det er også for neste år satt av ressurser for å betale en godtgjørelse til hjelpevergene i tråd med overformynderiets anbefaling. 5. NAV NAV tolker det slik i «vårt system» at de som vi bruker en «merressurs «på er de som har «spes. tilpasset innsats» fra våre veiledere i Nav; 14 stk. I tillegg er det flyktninger som har foreløpig «standard og situasjonsbetinget innsats» disse skal i utgangspunktet greie å skaffe seg arbeid selv uten særlig bistand fra nav, dette ser vi ikke helt stemmer. Flyktninger står lenge arbeidsledige og mange har og får etter hvert helseutfordringer. Og etter hvert vil disse også være en gruppe som må ha en større innsats enn andre arbeidssøkere. Antall ; 34. Det er ikke sett på hvor lenge disse har vært i kommunen under eller over 5 år. Dette er et «manuelt «arbeid som det ikke har vært tid til å gjøre.

9 6. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har i dag 4,6 stilling inklusive enhetsleder som også er leder for aktivitetstjenesten. Lederoppgavene fordeler seg ca halvt om halvt. 3,5 stilling er programrådgivere for deltakerne i introduksjonsprogrammet, i tillegg til at de har ansvar for hver av sine oppgaver når det gjelder bosetting, praksis, samfunnsinformasjon m.m. og enslig mindreårige. Pr er det 67 personer i introduksjonsprogrammet. Det er svært hektisk på flyktningetjenesten, og en opplever at den enkelte skulle ha hatt mer oppfølging og veiledning både i forhold til kvalifisering og i forhold til å etableres seg og bli kjent i det norske samfunn. Det oppleves nå at vi burde ha satt inn mer ressurser for å oppnå bedre resultater i introduksjonsprogrammet og i integreringsarbeidet. Vi kjenner kommuner som oppnår bedre resultater enn Steinkjer, men som har langt større bemanning i flyktningetjenesten. Kapasiteten i flyktningetjenesten er sprengt så hvis vi skal bosette flere og samtidig oppnå bedre resultater bør bemanningen øke. 7. Økonomi 7.1.Intgreringstilskudd Beregning av integreringstilskudd for 2012 skjer med basis i følgende grunnlag: Voksen Barn Enslig voksen Fordelt på 5 år, med nedtrapping av årlig beløp Fordelt på 5 år, med nedtrapping av årlig beløp Fordelt på 5 år, med nedtrapping av årlig beløp Ved opphold på humanitært grunnlag ytes følgende integreringstilskudd Familigjenforent voksen Fordelt på 3 år, med nedtrapping av årlig beløp Familigjenforent barn Fordelt på 3 år, med nedtrapping av årlig beløp Enslige mindreårige Pr år Andelen som får opphold på humanitært grunnlag er synkende, og dette medfører at tidligere reduksjon i integreringstilskudd ved familiegjenforening etter hvert ikke lenger vil være en like aktuell problemstilling. Integreringstilskuddet som kommunen mottar gir oss mulighet for å etablere en organisasjon for bosetting og kvalifisering av flyktningene vi bosetter. Ved å bosette 35 i 2012 og 35 i 2013 vil kommunen motta ca kr i integreringstilskudd i I 2012 har kommunen budsjettert med kr i integreringstilskudd. Flyktningetjenestens budsjett for 2012 er på kr Øvrige midler er fordelt ut fra oversikt i tabell 1 og i den generelle fordelingen av midler i budsjettet. 7.2.Utgifter knyttet til bosetting av flyktninger Det foretas en fordeling av integreringstilskuddet mellom enheter som har et konkretisert behov for tilførsel av midler som konsekvens av bosettingen, ut over de midlene som disponeres av Flyktningetjenesten. Disse disponeringene omfatter ikke heile integreringstilskuddet. Øvrige midler går inn i den generelle fordelingen av kommunens midler. Fordeling ut over Flyktningetjenestens disponering av midler er framstilt i tabellen under. Budsjett for bosetting av enslig mindreårige er ikke tatt med i denne fordelingen. Område Overført fra flyktn.tjen. rammetilskuddet Administrasjon boligformidling Oppvekst - skolemateriell 30000

10 Oppvekst - undervisning Voksenopplæring diverse PPT Barnevern NAV bemanning NAV - økonomisk sosialhjelp Helse - helsesøster/helseundersøkelser Omsorg - Eiendom SUM Tabell 1: oversikt over fordeling av midler fra integreringstilskuddet Skole sin bruk av ressurser til barn av flyktninger anslås av Oppvekst å utgjøre mellom 5 og 6 mill. Andel av rammetilskudd dekker bare knappe halvparten av denne kostnaden, og det må legges til grunn at øvrige kostnader dekkes av den generelle ramma, der deler av integreringstilskuddet inngår. Det vises også til kommentarer under barnevern. Samla Herav øremerka Em Merknad Flyktningetjenesten* 4,0 1,1 Av dette 50 % prosjektstilling fra august 2012 Ungdomstjenesten 0,5 0,4 0,4 st leksehjelp som i hovedsak retter seg mot Em Barnevern 1 0,2 Anslag Helsestasjon 0,9 0,2 Nav Får tilført kr til stillingsressurs Voksenopplæring** 8 Grunnskole 13 Omfatter 11 årsverk lærer, 1 årsverk assistent og 1 årsverk miljøterapeut Barnehage 0 0 Omsorgstjenesten 0 0 SUM 27,9 1,7 * Leder for enheten er ikke tatt med. ** Omfatter halvparten av enhetens arbeidsstokk og er et anslag Tabell 2: oversikt over anslått reell personellmessig ressurs benyttet til arbeid rettet mot flyktninger 8. Handlingsprogrammet i beslutningsgrunnlag for bosetting av flyktninger står blant annet følgende; 1. Tiltaksdel ( rulleres årlig ) 5.1.Driftstiltak: 5.1. Jevnlig kvartalsvis bosetting: 3. Godt samarbeid mellom aktørene i boligtildelingen, Boligkontoret, Steinkjerbygg AS og Flyktningetjenesten. Det skal avholdes faste møter i henhold til grensesnittavtalen mellom Steinkjerbygg As og kommunen: Et fast årlig møte der behov for boliger skisseres, deretter kvartalsvise møter der en korrigere behov og får lovnad på aktuelle boliger i neste kvartal. 4. Gjensidig oppfølging av vedtatt rutiner for tildeling, klargjøring og tilsyn med boligene samt oppfølging av beboere som har særskilte behov for oppfølging i bolig. 5. Budsjettere med økt depositum i kommunale boliger (økt fra 2x husleie til 4 x husleie)

11 5.1.2 Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen: 6. Flyktningetjenesten overtar ansvaret for samfunnsinformasjonen til deltakere i introduksjonsprogrammet er bestemt, for voksenopplæringen ønsker å bruke sine ressurser på andre områder i opplæringen. Vi skal bruke samfunnsinstitusjoner og frivillige i undervisningen, for at deltakeren skal komme tettere på samfunnet. 7. Viktig med tverrsektorielt samarbeid for å få best mulig innhold i introduksjonsprogrammet og dermed bedre resultat i introduksjonsordningen. I dette er det vesentlig at hele kommunen, dvs alle kommunale enheter tar et ansvar for utvikling av kommunen og sine tjenester i et flerkulturelt perspektiv. Vesentlig med kompetanseoverføring mellom kommunale enheter. e. Få flere samfunnsinstitusjoner til å delta i samfunnsinformasjonen minimum en gang pr. mnd. Gjennom hele året. f. 50% av introduksjonsdeltakeren skal delta i en aktivitet i regi av en frivillig organisasjon. g. Alle introduksjonsdeltakere som går i grunnskoleklassene skal få sommerjobb. h. Etablere en tverretatlig gruppe med ansvar for utvikling av det flerkulturelle Steinkjer. i. Avholde et tverrfaglig kurs der alle aktuelle enheter deltar på bred basis, som en del av overføringen av flerkulturell kompetanse mellom enhetene Bosetting enslig mindreårige 8. Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige j. Alle enslig mindreårige skal lykkes med grunnskoleopplæring og videre skolegang/ yrkeskarriere 90 % skal fullføre videregående opplæring 5.2. Utviklingsprosjekt Jevnlig kvartalsvis bosetting: 9. Prosjekt om sjølstendig boligkarriere for flyktninger, " Trygge på fortsettelse" er igangsatt i Husbanken har tildelt Steinkjer kommune kr i kompetansemidler. Det er gått ut med informasjon til en gruppe flyktninger som bor i kommunal bolig, med den hensikt at de skal vurdere muligheten for å kjøpe egen bolig. 25 personer møtte opp på informasjonsmøte. Svært mange fylte ut et kartleggingsskjema på møtet for å melde sin interesse. De som nå har sagt seg interessert skal få vurdert sin økonomi med tanke på kjøp av bolig. Bruk av Husbankens virkemidler for å bidra til sjølstendig boligkarriere og frigjøring av kommunale boliger. Kommunen har øket sin låneramme for startlån for bl.a. å imøtekomme denne gruppens lånebehov. k. 10 flyktninger i kommunal bolig skal ha kjøpt egen bolig i Forbedring av resultatene i introduksjonsordningen 10. Systematisere mer arbeidsrettede opplæringsløp for deltakere i program som ikke kan ha teoretisk opplæring, evt opplæring i bedrift 11. Etablere forpliktende avtaler med praksisplasser for å forbedre opplæringen i praksis l. Etablere en gruppe med arbeidsrettet løp etter en periode i norskopplæring, i løpet av perioden

12 m. Ha 10 forpliktende avtaler med ulike arbeidsgivere om 20 praksisplasser som kan brukes jevnlig innen 1. kvartal 2012 n. Forbedre oppfølgingen av praksisplassene med bl.a. et årlig møte mellom voksenopplæring/ flyktningetjenesten og arbeidsgiverne Bosetting / oppfølging enslig mindreårige 12. Utvikle en tverrfaglig og faglig forsvarlig oppfølging av enslig mindreårige flyktninger innenfor de ressursrammer vi har, med flyktningetjenesten som hovedansvarlig. Kunne hjelpe de unge til å utvikle seg som gangs mennesker som å delta i yrkes- og samfunnslivet og bli sjølstendige voksne. Saksvurderinger: I tråd med det kommunestyret mente for bosettingen i 2012 har det betydningen for kommunens tjenesteapparat og for muligheten for lokalsamfunnet å integrere de som kommer, hvor mange det totalt blir bosatt i løpet av et år. Antall familiegjenforente har derfor betydning. Det bør derfor tas med i betraktning ved fastsettelse av bosettingstallene hvor mange familiegjenforente som en kan forvente vil komme. IMDi og kommunen har en viss mulighet for å beregne det. I og med at IMDi vil fordele enslig med og uten familie "rettferdig" ut i kommunene, vil vi ikke risikere at det plutselig kommer svært mange. Utfordringen for IMDi er i perioder å få bosette enslig med store familier i heimlandet. IMDi ønsker helt klart og det er en fordel for administreringen av bosettingen at de får "rene" tall, dvs antall uten familiegjenforente. Dersom det anslås at 45 bosatte er kapasiteten for bosetting, kan en redusere tallet med beregnet antall familiegjenforente. Så langt flyktningetjenesten har kunnet beregne, vil det komme anslagsvis 6 8 familiegjenforente i Ut fra dette kan bosettingstallet bli 37 39, på den måten IMDi ønsker å telle bosatte på. Tatt i betraktning Steinkjer kommunes boligmasse i Steinkjerbygg, bør ikke antall boliger i kommunen være en utfordring. Det som kan være en utfordring er at det kan komme store familier med behov for større bolig enn vanlig standard størrelse. Dette har vært framlagt som behov ved tidligere behovsvurdering, bl.a. i boligsosial handlingsplan. Så en har gjennom planlegging prøvd å ivareta dette. Det er sjølsagt alltid vanskelig å si hvor mye ressurser den enkelte bosatte og dennes familie vil trenge av det kommunale hjelpeapparatet. Noe hjelp og bistand og kommunale tjenester for øvrig vil de måtte ha i en første fase. Så er da utfordringen å kunne sette inn så mye ressurser i starten at de blir sjølhjulpne etter hvert. Ressurssterke familier som blir integrert i samfunnet, er en ressurs for det norske samfunn og Steinkjersamfunnet. Vi har mange eksempler på det i Steinkjer også. Ettersom flyktningetjenesten, helsesøster og barneverntjenesten har utviklet et samarbeid om innsats i barnefamiliene som kommer, mener vi at det er mulig med noe innsats å forebygge isolasjon og skjevutvikling i familiene. Det er alltid mest ressursbesparende å sette inn mye innsats i starten. Forebygging lønner seg. Vi tror at vi kan få til gode tiltak i de nye barnefamiliene. Det krever sjølsagt ekstra ressurser å gi god språkopplæring og morsmålsassistert opplæring i skolen, men det er en av kommunens oppgaver i en flerspråklig befolkning, som en også teller med i rammetilskuddet kommunen mottar. Ved bosetting av enslig mindreårige flyktninger, kreves at kommunen har en oppfølgingstjeneste både for å gi dem en god kvalifisering og for å følge opp og støtte dem i dagliglivets aktiviteter. Vi har nå ansatt personer som jobber spesifikt med enslig mindreårige i 1,8 stilling i tillegg til lærerårsverk i voksenopplæringen. I tillegg har vi et engasjement i 50 % stilling for oppfølging i heimen høsten Disse jobber i større og mindre grad med alle 20 guttene. Også de som går andre året på vg skole, trenger noen i det kommunale hjelpeapparatet å henvende seg til.

13 For fortsatt å bosette enslig mindreårige, trengs minimum den bemanning vi har i dag, med til sammen 2,3 årsverk. Det er behov for å øke bemanningen med 1 årsverk for å ivareta oppfølgingsbehovet til de unge guttene vi har tatt på oss et ansvar for. Det er ønskelig at en disponerer ekstratilskuddet som kommunen får, for å gi et best mulig tilbud til ungdommene. Dette må regnes som forebyggende tiltak som vil spare ungdommene for større problemer og kommunen for dyrere tiltak hvis det ikke går bra med dem. Forskningsrapporter ( rapport 2011:8 fra folkehelseinstituttet ) viser at 40 % av ungdommene er i høyrisikosone for depressive plager. Det er derfor viktig med god voksenkontakt når de har behov for det, å ha noen å gå til. Hvor mange flyktninger kommunen har kapasitet å bosette, beror på mange faktorer, både kapasiteten i tjenestetilbudet i kommunen, muligheten for å utvide lokalsamfunnets "kapasitet" til å være med i integreringsprosessen for flyktningebefolkningen i Steinkjer. Det er flere områder i tjenestene en etterlyser flere ressurser for å gjøre en tilfredsstillende jobb, både innen for skole, helse, barnevern og flyktningetjenesten. Den gjennomgang som er gjort viser store ressursmessige utfordringer både innenfor skole og barnevern samtidig som tall fra NAV viser integreringsutfordringer i arbeidslivet. Ut fra at Norge skal bosette flere flyktninger i årene framover, er kommunene bedt om å være med på en ny dugnad for bosetting, og da må en også vurdere det samfunnsmessige ansvaret kommunen har for å ta på seg en slik oppgave. Med bakgrunn i fremlagte tallmateriale og utfordringsbilde mener rådmannen at det ikke er riktig å øke antallet flyktninger i Steinkjer ut over 35 inklusive enslige mindreårige og familiegjenforente. Evaluering av tiltaksdelen i handlingsprogrammet 2012 Det har vært avhold to evalueringsmøter som en del av saksforberedelsen, ett møte med Steinkjer voksenopplæring og ett møte nav Steinkjer. Det er innhentet uttalelser fra boligkontoret vedr boligtilgangen. 1. Jevn kvartalsvis bosetting her har vi nådd målet Flyktningetjenesten har ikke deltatt på kvartalsvise møter der en korrigerer behov og får lovnad på boliger i neste kvartal 2. Samarbeidet med Steinkjerbygg AS er ikke godt nok. Det er fortsatt utfordringer ved oppfølging av vedtatte rutiner i klargjøring av boligene og våre boligbehov er ikke godt nok forankret i Steinkjerbyggs boligforvaltning. 3. Økingen av depositum til 4 mndrs husleie, og fra vil det bli krevd 6 mdr. husleie, har medført ekstra utgifter for flyktningetjenesten 4. Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen - flyktningetjenesten har pga ressursmangel ikke greid å få til samfunnsinformasjonsdelen tilfredsstillende, men det jobbes videre med temaet. Er i tett samarbeid med Røde Kors som bistår oss i arbeidet opp mot frivillige. Resultatene for de som er ferdige med program i 2012 ser ikke til å bli like gode som i Dette skyldes flere forhold som bl.a. har med å få gode nav-tiltak som en oppfølging av kvalifiseringen i introduksjonsprogrammet, og manglende skoleplasser i vg opplæring for voksne. Flyktningetjernesten og nav er enige i at vi fortsatt har utfordringer med å få overgangen fra introduksjonsprogram og til tiltak / tjenester i nav til å bli sømløs. Vi har en god samarbeidsavtale, men det står fortsatt noe igjen for å få dette til å fungere i praksis. Det betyr dårligere resultatoppnåelse i introduksjonsordningen. 5. En har lyktes med å få med flere instanser til å bidra i introduksjonsprogrammet, bl.a. med å få til forpliktende avtaler om praksis med alle fire avdelingene i kommunen. Det tverretatlige minoritetsnettverket der alle instanser som jobber direkte med flyktninger deltar fungerer som arena for kompetanseoverføring med møter hver andre måned.

14 6. Enslig mindreårige. Kommunen har bosatt tre enslig mindreårige hittil i år. Det er ønskelig fra IMDi sin side at vi bosetter den fjerde, noe som sannsynligvis vil skje på slutten av året. 7. Et prosjekt om sjølstendig boligkarriere for flyktninger der målet var at 10 flyktninger skal ha kjøpt sin egen bolig i løpet av 2012, har gått senere enn det vi hadde trodd. Dette skyldes bl.a. at Steinkjerbygg ikke har kommet i gang med salg av sine boliger før i august september. Det private boligmarkedet har vært vanskelig med for høge priser for flyktningene. Det er en innvandrer som har kjøp bolig som en del av boligprosjektet pr Voksenopplæringen og flyktningetjenesten i er i ferd med å utarbeide mer arbeidsrettede løp for de teorisvake deltakerne i program. Det jobbes på fylkesnivå, også i samarbeid med Nav. 9. Vi er godt fornøyd med et prosjekt der vi har fått forpliktende avtaler med alle kommunale avdelinger og Steinkjer næringsforum om praksisplass for språktrening / arbeidstrening. 10. Samarbeidet i arbeidet om enslig mindreårige er styrket. Vi mangler fortsatt ressurser for å gjøre en god nok jobb med gruppen.