Handlingsplan for perioden

Transkript

1 13/804 Handlingsplan for perioden Årsbudsjett 2014 Vedtatt av kommunestyret i sak..

2 Innhold I KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 4 Saksprotokoll... 4 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift... 4 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift... 4 Budsjettskjema 2 A og 2B Investeringsprogrammet og finansiering... 4 Bruk/avsetninger av fond... 4 II MÅL, SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK POLITIKK SENTRALADMINISTRASJON OPPVEKST HELSE OG SOSIAL OMSORG TEKNISKE TJENESTER, LANDBRUK OG MILJØ KULTUR III Rådmannens konsekvensjusterte budsjett Grunnlag for budsjettforslaget Rådmannens kommentarer Befolkningsutvikling Det økonomiske opplegget for Inntektsforutsetninger Fond gjenstående ikke disponert Bruk/avsetninger av fond Renter/avdrag Utgiftsforutsetninger Tilskuddsoversikt

3 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift IV Vedlegg Kontrollutvalgets budsjettforslag Fellesrådets budsjettforslag Tjenesterapporter

4 I KOMMUNESTYRETS VEDTAK Saksprotokoll Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift Budsjettskjema 2 A og 2B Investeringsprogrammet og finansiering Bruk/avsetninger av fond 4

5 II MÅL, SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK MÅL, SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK VISJON Hemne skal være en trygg og god kommune å bo i. Gjennom respekt for miljø og aktiv kultur og næringssatsing, stimuleres det til nyskaping, mangfold og livsutfoldelse. (Vedtatt i KSsak nr.3/02) 5

6 HOVEDMÅL 12 års perspektiv (Utdyper visjonen) Med en trygg og god kommune mener vi: I et samfunn i endring, skal Hemne kommune tilby trygge, forutsigbare og gode levevilkår for innbyggere i alle aldre. Grunnleggende behov skal dekkes. Kommunale tjenester av høy kvalitet, skal leveres til riktig pris. Holdningsskapende og forebyggende arbeid skal ha prioritet. Det skal legges til rette for inkludering og etablering av gode sosiale nettverk og møteplasser. I et levende lokaldemokrati, skal innbyggerne føle at de har reell innflytelse. Med respekt for miljø mener vi: Samfunnsutviklingen skal sikre livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Det skal etterstrebes at aktivitetene i lokalsamfunnet vårt, skal skje innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt, slik at ressursforbruket og miljøbelastningen reduseres. Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig, sikres i levedyktige bestander. Variasjonen i vilt, natur og landskapstyper, skal opprettholdes. Med aktiv kultursatsing mener vi: Kultur skal brukes som en skapende kraft i lokalsamfunnet. Det skal legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter som stimulerer til deltakelse og kreativitet, som skaper identitet og tilhørighet og som beriker innbyggernes hverdag. Både det tradisjonelle og det nyskapende kulturuttrykket skal ha gode levevilkår. Med aktiv næringssatsing mener vi: Hemne skal ha et mangfoldig og livskraftig næringsliv kjennetegnet av høy konkurransekraft, lønnsomhet og soliditet. Hemne kommune skal være pådriver for å sikre best mulige rammebetingelser for lokalt næringsliv. Hemne kommune skal bidra til å øke antall nyetableringer, styrke eksisterende næringsliv og til å øke rekrutteringen av arbeidskraft og spisskompetanse tilpasset bedriftenes behov. Med nyskaping, mangfold og livsutfoldelse mener vi: I Hemne, skal fantasien og skapergleden ha fritt spillerom i et raust samfunn. Det er på arenaer der ulike mennesker møtes, at nye ideer fødes, får utvikle seg og blomstre. Det skal være tillatt å lykkes og tillatt å mislykkes. Det viktigste er å prøve. I Hemne, får du alltid en ny sjanse! 6

7 1. POLITIKK 1.1. MÅL FOR UTVIKLINGEN INTERKOMMUNALT SAMARBEID/BEFOLKNINGSUTVIKLING MED MER Hemne kommune ønsker å bestå som selvstendig kommune og å utvikle ulike samarbeidsordninger med nabokommuner i SørTrøndelag og Møre og Romsdal, der man har felles utfordringer. Innbyggertallet i Hemne kommune skal opprettholdes på 2006nivå. Det skal legges til rette for tilflytting og tilbakeflytting av ungdom etter endt utdanning, gjennom at Hemne kommune framstår og markedsfører seg som en næringsvennlig og innbyggervennlig kommune. Kyrksæterøra skal styrkes som regionens sentrum, med variert næringsvirksomhet og godt privat og offentlig service og tjenestetilbud SATSINGSOMRÅDER POLITIKK: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Vurdere interkommunalt samarbeid på de områder kommunen ser det som nyttig. Samarbeidet søkes med færre kommuner. Kommunen kan også gå utenfor regionen for eksempel mot Aure. Vurderer fortløpende hva som er hensiktsmessig. Vurdere interkommunalt samarbeid på de områder kommunen ser det som nyttig. Samarbeidet søkes med færre kommuner. Kommunen kan også gå utenfor regionen for eksempel mot Aure Felles kostnadsfordelingsmodell legges til grunn for samarbeid innenfor regionen. IKTsamarbeid i regionen vurderes fortløpende. Kompetansenettverk videreføres og utvikles. Lagt til grunn i Orkdalsregionen Kommunen har valgt å si nei til IKTsamarbeidet i Orkdalsregionen og inntil videre satse på egne tjenester Kompetansenettverk skole / barnehge fungerer godt. Lite aktivitet i de øvrige nettverkene i Orkdalsregionen. Felles kostnadsfordelingsmodell legges til grunn for samarbeid innenfor regionen. Kompetansenettverk videreføres og utvikles 2. SENTRALADMINISTRASJON 2.0. ØKONIMISK RAMME SENTRALADMINISTRASJONEN År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN POLITISK STYRINGSMODELL, ADMINISTRATIV ORGANISERING MED MER: Hemne kommune skal ha en politisk styringsmodell og administrativ organisering som til enhver tid, er tilpasset samfunnsutviklingen og de oppgaver som kommunen skal ivareta. Hemne kommune skal levere tjenester av høy kvalitet, tuftet på verdibaserte holdninger hos de ansatte. Brukerorientering skal være et gjennomgående prinsipp i en effektiv organisasjon, der ressurser og beslutningsmyndighet er flyttet nærmest mulig bruker. Hemne skal være en døgnåpen kommune med fokus på god tilgjengelighet og høy kompetanse. 7

8 2.1.0 SITUASJONEN I DAG ARBEIDSGIVEROMRÅDET: Kommentarer: Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Økning i aldersgruppa år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Mål rekruttering: Vi skal ha oversikt over alder og kompetanse blant våre medarbeidere og ha klare strategier for hvordan vi skal erstatte medarbeidere og kompetanse i forkant av at behovet oppstår. Mål kompetanse: Vi skal beholde, utvikle, organisere og evt. rekruttere inn nødvendig kompetanse i henhold til de krav til kvalitet som stilles nasjonalt og lokalt for å utføre våre tjenester. Vi skal ha en overordnet strategisk kompetanseplan som skal være bindeleddet mellom kommuneplanens samfunnsdel og enhetenes kompetanseplaner. 8

9 SYKEFRAVÆR : Kommentar: Diagrammet ovenfor viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO området 3. kvartal Opplysningene er basert på SSB sin offisielle statistikk. Situasjonen i Hemne viser at vi har en mindre markert nedgang i sykefraværet enn i kommunesektoren for øvrig. Verdt å merke seg at trenden de siste tre årene ser ut til å fortsette. Diagrammet må eller leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 278,3 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed gi langt større utslag. Dette er årsaken til de relativt sett større svingningene over tid for Hemne kommune enn for sammenligningsmaterialet. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHOområdet utgjør helse og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen Mål: Vi skal ligge under gjennomsnittlig sykefravær for KSområdet til enhver tid 9

10 Medarbeiderundersøkelsen kommuner i snittet for kommuner i snittet for kommuner i snittet for Videre i rapporten er det tall for 2012 som legges til grunn. Spørsmål Hemne Hemne Hemne Snitt land Snitt land Snitt land Organisering av arbeidet 4,6 4,6 4,5 4,5 4,5 4,4 Innhold i jobben 5,0 5,0 4,9 5,0 5,0 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,0 4,2 4,2 4,2 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,1 5,0 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,1 4,8 5,1 5,0 4,8 Nærmeste leder 4,7 4,7 4,3 4,6 4,6 4,5 Medarbeidersamtale 4,8 4,8 4,9 4,8 4,8 4,7 Overordnet ledelse 4,5 4,5 4,2 3,9 3,9 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,7 4,5 4,3 4,4 4,3 4,2 Systemer for lønns og arbeidstidsordninger 4,3 4,1 3,9 4,1 4,0 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 4,7 4,7 4,8 4,7 Snitt totalt: 4,7 4,7 4,5 4,6 4,6 4,5 (Skala 16. Høy verdi betyr positivt resultat.) Kommentarer: Medarbeiderundersøkelsen er en temperaturmåling blant medarbeiderne i Hemne kommune som gjennomføres i en begrenset tidsperiode hvert år. Den sier altså noe om hvordan den enkelte opplevde situasjonen der og da. Generert på kommunenivå vil dette kunne gi en objektiv og systemisk tilbakemelding på hvordan situasjonen er.. Dimensjoner hvor vi har noe avvik fra snitt land er uthevet med gult. Dataene på kommunenivå gir derfor grunnlag til å kunne vurdere situasjonen i kommunen ut i fra et organisatorisk perspektiv og ikke et individuelt. 10

11 SATSINGSOMRÅDER SENTRALADMINISTRASJON: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Behov for gjennomgang av avviksmelding og avvikshåndtering. Revisjon av prosedyrer. Etablering av nye prosedyrer. Skape dynamikk i systemet ute på enhetene. Lesekrav. Utvikle tjenesterapportene og deltakelse av rådmannen ute på enhetene 1 gang pr. år med fokus på blant annet tjenestekvalitet. Sette mål for bedre tjenestekvalitet og ta disse inn i lederavtaler. Ha et kontinuerlig fokus på utviklingsprosesser og ledelse gjennom etablerte møtearenaer, utviklingssamtaler, lederavtaler og årlige lederkonferanser. Alle får tilbud om utviklingssamtale. Fra 2012/2013 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering. Hemne kommune setter av midler til videreføring av implementering av samhandlingsreformen lokalt. Rådmannen vurderer hvordan dette skal skje. Oppdatering system og ny opplæring kjøres i Viser seg nødvendig for å få implementert system ordentlig. Møtene på enheten følges opp. Det er satt mål for tjenester i budsjettdokumentet og i BMS der dette gir mening.. Møtearenaer, lederavtaler og system for tjenesteoppfølging / BMS videreføres. En del enheter er ikke ferdige. Dette følges opp i 2013 og Prosjekt avsluttet Prosjektmidler mottatt HDR Brukes direkte av berørte enheter. System for kvalitetssikring løftes og kravene til enhetene skjerpes i Systemet skal være implementert i løpet av året. Utvikle tjenesterapportene og deltakelse av rådmannen ute på enhetene 1 gang pr. år med fokus på blant annet tjenestekvalitet. Sette mål for bedre tjenestekvalitet og ta disse inn i lederavtaler. Ha et kontinuerlig fokus på utviklingsprosesser og ledelse gjennom etablerte møtearenaer, utviklingssamtaler, lederavtaler og årlige lederkonferanser. Alle får tilbud om utviklingssamtale. Fra 2013/2014 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering. Implementering av tiltak i 2014 og Over i drift Reformen skal være implementert i

12 TILTAK DRIFT Kapittel : R01 Rådmann Tiltak Prioritet 1 83: RÅDMANN ADM Ledelsesressurs Fra 1. januar 2012 ble samhandlingsreformen innenfor helse og omsorgstjenestene satt i verk. Selve kjernen i reformen går fram av begrepet samhandling den skal bli bedre internt i kommunen og mellom kommune og sykehus. Hemne kommune har bl.a. inngått et samarbeid med andre kommuner om legevakt og øyeblikkelig hjelp senger ved Orkdal sjukehus. Det er planer om å videreutvikle dette med felles samfunnsmedisinere / kommuneoverleger. Hemne kommune er flatt organisert på helsesiden. Rådmannen har direktekontakt med 9 ledere / leger. Rådmannen ser noen store utfordringer: Samordning internt i helsetjenesten i kommunen, samordning mot St. Olavs Hospital og SIO og samordning av en voksende legestand for tiden 5 leger som er privatpraktiserende. I tillegg ser jeg at ansvaret for utviklingsarbeidet som må drives framover må plasseres ett sted. Mønsteret begynner nå å bli så komplekst at det er behov for ett kontaktpunkt i kommunen i form av en ledelsesressurs eller et koordinerende ledd organisert på en annen måte. Dette er lagt som et tiltak benevnt ledelsesressurs. Dette kan enten være en leder plassert ved helsetjenesten eller en ressurs i rådmannens stab. Tiltaket finansieres ved at dagens 40 % stilling som samfunnsmedisiner reduseres til 20 % Totalt Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Legetjenesten (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

13 Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 81: RÅDMANN ADM Inventar/utstyr 2011/ Prioritet 1 Det er fortsatt behov for utskifting av kontormøbler. Dette gjelder særlig heve/senkepulter stoler som er ergometrisk riktig i forhold til arbeidetstillinger Totalt Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 42: RÅDMANN ADM Kommunal informasjon I forbindelse med budsjettreduksjoner 2011 ble bevilgningen til kommunal informasjon kuttet. Det koster , for 2 sider 4 ganger i året. jfr 11/ Totalt Sted Ansvar: Informasjon (1820) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R01 Rådmann Tiltak Prioritet 2 28: RÅDMANN Ordning av arkiv pleie og omsorg Saksarkivet fra hjemmesykepleien og Hemne Helsesenter bør ordnes av IKA Trøndelag. Jfr skriv 13/9755 Jfr tiltak fra PO (17) Totalt Sted Ansvar: Andre utg. sentraladm. (1800) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

14 Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 98: RÅDMANN Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyret i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN STYRINGSSYSTEMET: Hemne kommunes styringssystem skal være enkelt og lett tilgjengelig for brukere, politikere og administrasjon SATSINGSOMRÅDER STYRINGSSYSTEMET: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess. Fortsatt fokus I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess. Rapporteringssystemene skal utvikles Fortsatt fokus grafer brukes. Rapporteringssystemene skal utvikles Revisjon av kommuneplanens I gang. Mål å være ferdig til jul Avsluttet i samfunnsdel Revisjon av kommuneplanens arealdel, både hovedplan og delplaner. Fullt trykk på arealdel i Ferdig til sommeren MÅL FOR UTVIKLINGEN ØKONOMI: Hemne kommune sin økonomiske handlekraft skal opprettholdes, slik at et godt kommunalt tjenestetilbud og grunnleggende verdier, kan sikres for framtida SITUASJONEN I DAG NETTO RESULTATGRAD: år Hemne 1,47 4,99 8,66 4,14 1,8 1,63 3,92 1,7 0,9 Kostragruppe 02 1,57 3,42 6,38 2,94 0,04 3,58 2,39 1,9 2,2 Landssnitt 1,95 3,47 5,14 1,85 0,66 2,64 2,23 1,8 2,6 14

15 Kommentar: Netto resultatgrad i % av driftsinntektene, sier noe om vår handlefrihet og hvorvidt kommunen er i stand til å dekke sine utgifter. Bla. Hvor stor del som kan brukes til å finansiere våre investeringer og avsetninger. NETTO RENTER OG AVDRAG I % AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER: år Hemne 4,36 2,09 2,21 2,31 0,96 1,48 0,87 0,65 0,8 Kostragruppe 02 3,13 2,18 2,41 2,8 4,2 2,48 3,09 3,7 3,5 Landssnitt 2,61 2,24 2,3 3,41 4,71 2,32 2,96 3,0 3,3 Kommentar: Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %. Tallene for Hemne viser at vi har for tiden en rolig investeringsperiode SATSINGSOMRÅDER ØKONOMI: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Videreføres Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Videreføres Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning. Videreføres Videreføres Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning TILTAK DRIFT 2.4. MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP: Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 15

16 SATSINGSOMRÅDER BEREDSKAP: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder En «praktisk» storøvelse som bl.a. involverer redningsetatene planlegges gjennomført i Det foretas en rullering av alle sentrale beredskapsplaner i Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsplan. Møte avholdes i beredskapsrådet minimum en gang pr. år. Praktisk øvelse med nødetatene planlegges i For øvrig fortsetter en med teoretiske og praktiske øvelser annenhvert år. Ny rullering av planverket skjer i Møte beredskapsrådet minimum en gang pr. år MÅL FOR UTVIKLINGEN IKT: Det skal legges til rette slik at alle blir deltakere i informasjonssamfunnet. Informasjons og kommunikasjonsteknologi er et viktig virkemiddel for trivsel og vekst. Bruk av IKT, skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, bedre offentlig tjenesteyting og til bedre kommunikasjon mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Elever i grunnskolen i Hemne, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, slik at de utvikler de kunnskapene de trenger for å bli fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet SATSINGSOMRÅDER IKT: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Samhandlingsreformen og innføring av Dette er gjennomført og emeldinger er i elektroniske meldinger i pleie og omsorg. drift mot NAV og Hemne legesenter. Nødvendig skifte av lønns og personalsystem. Skifte av lønns og personalsystem er gjennomført. Tiltaket medfører også skifte av økonomi system som skal være i drift fra 1. januar Skifte av telefonsentral med tilhørende Grunnet feil på gammel telefonsentral, ble støttesystemer. denne skiftet ut sommeren Finansiert ved bruk av IKTfond. IKTsamarbeid i regionen vurderes fortløpende. Ingen nye prosjekter i gang. Økte ressurser på IKT. Gjennomført. Øyvind Schei ansatt fra 5. august Anskaffe en NOARK5 godkjent arkivløsning for alle Ikke prioritert i budsjett. Foreløpig utsatt. fagsystemer på sikker sone. Oppgradere saksbehandlingsløsningen ESA til siste Skal oppgraderes høsten Finansiert versjon. ved bruk av IKTfond. Etablere videokonferanserom på Hemne Ikke prioritert i budsjett. Foreløpig utsatt. helsesenter. Løsningen må være tilrettelagt for større grupper og ha mulighet for oppkobling og samarbeid med flere lokasjoner samtidig. Etablere videokonferanseløsninger på rådhuset. Ikke prioritert i budsjett. Foreløpig utsatt. Løsningen må være tilrettelagt for mindre grupper i små rom eller på kontoret. Arbeidet med å videreutvikle kart, geodata og plandata på Internett, skal videreføres. Digital post til innbyggerne. Flere elev pcer i ungdomsskolen. Økte kursmidler. 16

17 TILTAK DRIFT Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 1 prioritet 55: RÅDMANN IKT Økte kursmidler Konto for opplæring/kurs for IKT bør styrkes. Dagens ramme gir kun mulighet for å gjennomføre ett kurs pr. år for en person. Avdelingen består nå av 4 personer og kursmidlene bør økes for å kunne sikre nødvendig kompetanse Totalt Sted Ansvar: Fellesutg. EDB (1810) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 2 prioritet 67: RÅDMANN IKT Flere elev pcer i ungdomsskolen Sodin skole ønsker at alle ungdomsskole elever skal disponere sin personlige pc. Dette medfører et ekstra behov for 80 stk. flere pcer enn de har i dag. I 2014 utløper dagens leasing avtale for skole pcer og fra neste skoleår skal nytt utstyr anskaffes. Begrunnelsen er: Bedre utnyttelse av maskinparken. Enklere å ta i bruk mer spontan bruk. Mindre tidsforbruk med å koble opp utstyr. Dette setter begrensninger for bruken. Mer pedagogisk bruk av utstyret ikke bare elektronisk skrivebok. Mindre skadeverk. Elevene tar mer ansvar når de har eget utstyr (erstatningsansvarlig). Større krav til at elevene benytter pc i undervisningen også til hjemmearbeid Totalt Sted Ansvar: Fellesutg. EDB (1810) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

18 Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 3 Prioritet 56: RÅDMANN IKT Digital post til innbyggerne KS etablerer nå tjenesten KS SvarUt gjennom programmet KommIT. Kommunen og fylkeskommunen kan benytte KS SvarUt for å sende brev til innbyggere, organisasjoner eller næringsliv elektronisk eller som papirbrev gjennom en sentral utskriftsløsning. Kostnadene er knyttet til lisens og konsulenttjenester i kommunens sak og arkivsystem Totalt Sted Ansvar: Fellesutg. EDB (1810) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN NÆRING OG SYSSELSETTING: Hemne skal ha et mangfoldig og livskraftig næringsliv kjennetegnet av høy konkurransekraft, lønnsomhet og soliditet. Hemne kommune skal være pådriver for å sikre best mulige rammebetingelser for lokalt næringsliv. Hemne kommune skal bidra til å øke antall nyetableringer, styrke eksisterende næringsliv og til å øke rekrutteringen av arbeidskraft og spisskompetanse tilpasset bedriftenes behov SATSINGSOMRÅDER NÆRING OG SYSSELSETTING Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling Satsingsområdet er løpende og det arbeides med det i flere ledd av organisasjonen. Næringsplanen planlegges revidert ila 2013 og det vil være naturlig å formulere nye satsingsområder i den forbindelse. Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling Hemne kommune skal være en innbyggervennlig kommune: I konkurransen om arbeidskraften, er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv kommune å bo i. Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn ved valg av bosted. Strategisk næringsplan fokuserer på området Kulturkommunen Hemne i planperioden. Strategisk Næringsplan vurderes revidert i 2013 eventuelt ifbm planstrategi. Det arbeides mer eller mindre kontinuerlig med saksområdet. Næringsplanen planlegges revidert ila 2013 og det vil være naturlig å formulere nye satsingsområder i den forbindelse. Strategisk næringsplan planlegges revidert i inneværende år dvs Hemne kommune skal være en innbyggervennlig kommune: I konkurransen om arbeidskraften, er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv kommune å bo i. Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn ved valg av bosted. Strategisk næringsplan fokuserer på området Kulturkommunen Hemne i planperioden. Oppfølging av næringsplanens strategiske og operative valg.

19 TILTAK DRIFT K.Sak 127/12 Finansiering Hemneportalen er innlagt for 2014 K.sak 66/13 FinansieringstilskuddProsjektutvikling Ironman er innlagt er for MÅL FOR UTVIKLINGEN KIRKEN: Kirkebyggene i kommunen skal holdes i best mulig stand. Kommunen skal legge til rette for at det er tilstrekkelig med arealer til gravlunder ved alle kirkene i kommunen TILTAK DRIFT Kapittel : R01 Rådmann Tiltak 101: RÅDMANN Kirka Økt driftstilskudd Jfr Fellesrådets sak 19/13 Forslag til driftsbudsjett Totalt Sted Ansvar: Tilskudd Hemne fellesråd (5700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING Det vises til skriv fra Fellesrådet under vedlegg 19

20 3. OPPVEKST 3.1. BARNEHAGE MÅL FOR UTVIKLINGEN BARNEHAGE Alle barn og unge skal vokse opp i et trygt og utviklende oppvekstmiljø. Hemne skal være en inkluderende kommune der alle barn og unge; opplever trygghet og trivsel opplever likeverdighet opplever å bli respektert får god selvfølelse blir selvstendige opplever lokal tilhørighet Barnehagene i Hemne skal fremme læring, sosial kompetanse, livsglede og skaperkraft. Barna skal få grunnleggende og relevant kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter SITUASJONEN I DAG DATA FRA ENHETENES STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 Bakkely Grøtnes Vinje Svanem Nasjon Brukere Fornøyde brukere Brukertilfredshet barnehage foreldre 4,5 5,0 5,0 5,2 5,0 Skala 16: Høy verdi betyr positivt resultat. Mål: Alle barnehagene skal ha et ambisjonsnivå om opprettholde nivået eller ligge min. 0,1 over landsgjennomsnittet. KOSTRATALL BRUKERE (felles for alle barnehagene): Indikator: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 34,2 Kommentar: Her ser vi at barnehagene i Hemne har hatt 10 timers åpningstid siden Vi ser at Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har lavere tall. Hemne er en av de få kommunene som har lang åpningstid i alle barnehager. Dette medfører økte driftskostnader. 20

21 Indikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,3 83,8 87,1 Kommentar: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått opp fra 96,3 % i 2010 til 100 % i Vi er nå der vi ønsker å være. Vi ligger klart høyere enn kommunegruppe 02 og snittet for landet SATSINGSOMRÅDER BARNEHAGE Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Redusere støy i barnehagen. Avsluttet I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: o Registrere barns matematiske forståelse, minimum for skolestarterne Utvikle barns forståelse for matematikk. o Øke barns lyst til å lære. Disse er innarbeidet i våre daglige rutiner.( J.f. rammeplan for barnehagen.) Kompetanseutvikling o Styrke ledelseskompetansen. o Forebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Metodeutvikling o Barna skal ha innflytelse på egen hverdag. o Styrke personalets kompetanse i å lese /tolke barn. o Utvikle felles pedagogisk plattform i forhold til de yngste Vurdering o Bedre tilbudet til brukerne o Lærende organisasjon Vi er fortsatt en del av det regionale nettverket i Orkdal/Øy. I gang videreføres I gang videreføres I gang videreføres I gang videreføres I gang videreføres Kompetanseutvikling o Styrke ledelseskompetansen. o God relasjonskompetanse, kommunikasjon og samarbeid. o Forebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Fokus på god tilknytning og gode overganger. Metodeutvikling o Barna skal ha innflytelse på egen hverdag. o Økt fokus på mestringsfølelse. o Styrke personalets kompetanse i å lese /tolke barn. o Utvikle felles pedagogisk plattform i forhold til de yngste. Vurdering o Bedre tilbudet til brukerne o Lærende organisasjon 21

22 ØKONOMISK RAMME BAKKELY BARNEHAGE År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT BAKKELY BARNEHAGE Kapittel : R02 Bakkely barnehage Tiltak 90: BAKKELY BARNEHAGE Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Bakkely barnehage (2701) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME GRØTNES BARNEHAGE År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT GRØTNES BARNEHAGE Kapittel : R05 Grøtnes barnehage Tiltak 94: GRØTNES BARNEHAGE Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyret i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Grøtnes barnehage (2703) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

23 ØKONOMISK RAMME SVANEM BARNEHAGE År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT SVANEM BARNEHAGE Kapittel : R16 Svanem barnehage Tiltak 95: SVANEM BARNEHAGE Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Svanem barnehage (2704) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME VINJE BARNEHAGE År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT VINJE BARNEHAGE Kapittel : R18 Vinjeøra barnehage Tiltak 93: VINJE BARNEHAGE Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Vinje barnehage (2702) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

24 3.2. SKOLE MÅL FOR UTVIKLINGEN SKOLE Alle barn og unge skal vokse opp i et trygt og utviklende oppvekstmiljø. Hemne skal være en inkluderende kommune der alle barn og unge; opplever trygghet og trivsel opplever likeverdighet opplever å bli respektert får god selvfølelse blir selvstendige opplever lokal tilhørighet Alle elevene i grunnskolen i Hemne, skal sikres et godt læringsutbytte. Opplæringa skal foregå i et inkluderende fellesskap med respekt for mangfoldet og elevens egenart. Opplæringa må ta utgangspunkt i den enkelte elevs forutsetninger og være forankret i et positivt menneske og læringssyn SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune Snitt landet utenom gruppe 02 Oslo ,4 87,1 87,4 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Vært å merke seg er at det er en stor andel lærere som har universitet/høyskoleutdanning, men som mangler pedagogisk utdanning, 9,1 %. Mål: 97 % av de som underviser fast i grunnskolen i Hemne, skal ha pedagogisk utdanning eller annen relevant høyskoleutdanning. Andel av undervisningspersonell med utdanning fra videregående skole eller mindre skal ikke overstige 3 % av den samlede undervisningsressurs. RESULTATER NASJONALE PRØVER 5. TRINN (fra Indikator og nøkkeltall Hemne kommune SørTrøndelag fylke Nasjonalt 2010/ / / / / / / / /13 Engelsk 1,9 2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 1,8 1,7 2,0 2,0 2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 Regning 2,1 1,5 2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Skala 13: Høy verdi betyr positivt resultat. Kommentar: Hemne har hatt en positiv endring i resultat på nasjonale prøver de siste år. Nå er vi på nivå med nasjonalt snitt. Mål: Vi skal heve oss til nasjonalt snitt på nasjonale prøver og ikke ligge under dette. 24

25 LÆRINGSMILJØ GRUNNSKOLER I HEMNE 7. TRINN (fra Elevundersøkelsen) Indikator og nøkkeltall Hemne kommune SørTrøndelag fylke Nasjonalt 2009/ / / / / / / / /12 Sosial trivsel 4,3 4,3 4,6 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Mobbing på skolen 1,5 1,7 1,2 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Skala 16: Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Kommentar: Vi ser at den negative utviklingen for mobbing og sosial trivsel har snudd. Hemne er nå bedre enn snitt for nasjon og fylke. Krever fortsatt fokus for å unngå skippertakøvelser. Resultat for 2012/13 ikke kjent per dato. Mål: Vi skal være signifikant bedre enn nasjonalt snitt på elevundersøkelsene samlet sett, og for mobbing spesielt, over en 5års periode. ELEVTALLSUTVIKLING Elevtallsutvikling fra skoleåret til skoleåret Enhet: Antall elever ( Skole\Skoleår Sodin skole Svanem skole Vinjeøra skole Elevtallsutvikling prognose Enhet: Antall elever( Tall hentet fra folkeregisteret) Skole\Skoleår Sodin skole Svanem skole Vinjeøra skole

26 SATSINGSOMRÅDER SKOLE: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Videreføres. Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til småskoletrinnet Nye lokaler til småskoletrinnet (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden. I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Det skal utarbeides en ny plan for leseog skriveopplæring i løpet av 2011/2012. Digital kompetanse for alle. (ref. IKTplan for grunnskolen) Fremme elevenes fysiske helse Heve engelskferdighetene hos elevene. Regneferdighetene hos eleven skal heves. Plan er ferdig og tas i bruk høst 2013 Tas ut! I drift. Videreføres Tas ut. Videreføres Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden og innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving tas i bruk fra skoleåret 2013/14. Fremme elevenes fysiske helse Regneferdighetene hos eleven skal heves. Metodeutvikling/ tilpassa opplæring: Fokus på trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Mer praktisk og variert undervisning Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Skolefritidsordningen tilpasses endret undervisningstid og utvikles i takt med sentrale føringer. Innføring av valgfag i ungdomsskolen jf St.mld 22 Motivasjon, mestring, muligheter. Videreføres Videreføres Videreføres Metodeutvikling/ tilpassa opplæring: Fokus på trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Mer praktisk og variert undervisning Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Skolefritidsordningen tilpasses endret undervisningstid og utvikles i takt med sentrale føringer. Innføring av valgfag i ungdomsskolen jf St.mld 22 Motivasjon, mestring, muligheter. (8.og 9. trinn fra 2013) Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. Ny Videreføres Skolebasert kompetanseheving Ungdomsskolesatningen Deltakelse i pulje 1 Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. 26

27 ØKONOMISK RAMME SODIN SKOLE: År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT SODIN SKOLE Kapittel : R14 Sodin skole Tiltak 72: SODIN SKOLE Ny GIV Prioritet Alle landets ungdomskoler er pålagt å delta i NyGIVprosjektet, som har som mål å bedre forutsetningene til elevene for å fullføre videregående opplæring. Dette innebærer at utvalgte elever på 10.trinn skal ha et tilbud om forsterket opplæring i lesing, skriving og regning. Tilbudet skal være 8 undervisningstimer pr. uke i perioden jan mai. Tilbudet skal komme i tillegg til ordinær undervisning. For skolen utgjør dette en 35 % undervisningsstilling. For skoleåret 2013/14 er tiltaket gjennomført uten at skolen er tilført ekstra midler. Dette går på bekostning av ordinær undervisning Totalt Sted Ansvar: Sodin skole (2101) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R14 Sodin skole Tiltak 74: SODIN SKOLE Valgfag på ungdomstrinnet Prioritet Stortinget har vedtatt innføring av valgfag og timetallsøkning i ungdomskolen med virkning fra , som en del av ungdomsskolesatsningen. Innføringen av valgfag vil skje over tre år. For skoleåret 2012/ 2013 skal elevene på 8. trinn ha tilbud om to timer pr. uke, derav en time som timetallsøkning. I løpet av tre år skal valgfag være innført for hele ungdomskolen. Dette medfører et økt lærerbehov som tilsvarer 6t/u økning for skoleåret 2012/ 2013, 12t/u for 2013/2014 og 18t/u for 2014/2015. For skoleåret 2012/13 gjennomførte skolen tiltaket uten at skolen ble tilført ekstra midler. Dette går på bekostning av ordinær undervisning. For skoleåret 2013/14 vil dette bli en enda større belastning, da to trinn skal ha tilbud om valgfag og timetallsøkning Totalt Sted Ansvar: Sodin skole (2101) 27

28 2014 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R14 Sodin skole Tiltak 73: SODIN SKOLE Undervisningsmateriell/ inventar og utstyr introduksjonsprogrammet Prioritet Ansvaret for introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger i kommunen er lagt over på Sodin skole. Elevene får norskopplæring m/ samfunnsfag og grunnskoleopplæring for voksne. For å kunne gi et tilstrekkelig tilbud må skolen kjøpe inn en del lærebøker, undervisningsmateriell og inventar/utstyr Totalt Sted Ansvar: Voksenopplæring i skoleverket (2940) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R14 Sodin skole Tiltak 75: SODIN SKOLE Videreutdanning Kompetanse for kvalitet Prioritet Behovet for kompetanseheving, etterutdanning og videreutdanning vil være stort i årene framover på grunn av høy gjennomsnittsalder blant lærerne. I tillegg blir dette viktig for å imøtekomme strengere krav til undervisningskompetanse for lærerne. Sentrale utdanningsmyndigheter har gjennom Kompetanse for kvalitet satt i gang en rekke videreutdanningstilbud. For å kunne takke ja til sentralt stimulerte opplegg, må skolen/kommunen være i stand til å dekke en egenandel på 40 % til frikjøp av lærer/innleie av vikarer. Sodin skole har for kommende år fire lærere som skal delta på dette tilbudet. Det betyr en økt kostnad på ca kr , fordelt på budsjettår 2013 og Totalt Sted Ansvar: Sodin skole (2101) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

29 ØKONOMISK RAMME SVANEM SKOLE: År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT SVANEM SKOLE Kapittel : R17 Svanem skole og SFO Tiltak 1 Prioritet 78: SVANEM SKOLE Merkantil 20% stilling Rektor ved Svanem skole ser at det blir brukt alt for mye tid til kontorarbeid, slik at rektor ikke får prioritert skoleutvikling i tråd med skolens utviklingsmål Totalt Sted Ansvar: Svanem skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R17 Svanem skole og SFO Tiltak 2 Prioritet 85: SVANEM SKOLE Økte kursutgifter For å kunne innfri skolens utviklingsmål,må personale på kurs i regi av bl.a. OrkdalØy regionen. Dette er kostbare kurs som det ikke er dekning for på nåværende budsjett Totalt Sted Ansvar: Svanem skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

30 2014 Kapittel : R17 Svanem skole og SFO Tiltak 1: SVANEM SKOLE Utstyr for elever med funksjonsnedsettelse Prioritet Svanem skole har behov for utstyr som hjelper elevene til å styrke funksjonsnivået sitt. Dette er ulikt utstyr som innretninger i både klasserom og uterom, jmf. Opplæringsloven 51 og 93. Dette er utstyr som en ergoterapeut og fagrådgiver fra Trondsletten habiliteringssenter har anbefalt Totalt Sted Ansvar: Svanem skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R17 Svanem skole og SFO Tiltak 88: SVANEM SKOLE Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Svanem skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME VINJEØRA SKOLE: År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

31 TILTAK DRIFT VINJEØRA SKOLE Kapittel : R19 Vinjeøra skole og SFO Tiltak 89: VINJEØRA SKOLE Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Vinjeøra skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) MÅL FOR UTVIKLINGEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT): PPtjenesten i Hemne, skal bidra til en bedre hverdag for barn og unge, foreldre og ansatte i barnehage og skole. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov. PPT skal bidra til at alle med rett til grunnskoleopplæring, får undervisning tilpasset sine læreforutsetninger SATSINGSOMRÅDER PPT: Satsingsområder Kommentar Satsingsområder PPT skal fokusere både på individretta og videreføres PPT skal fokusere både på individretta og systemretta arbeid, for å bidra best mulig med tilrettelegging for barn og unge med særlige behov i barnehage og skole: systemretta arbeid, for å bidra best mulig med tilrettelegging for barn og unge med særlige behov i barnehage og skole: Kartlegging/utredning, vurdering og tilpassa Kartlegging/utredning, vurdering og tilpassa opplæring er sentrale elementer i det individretta arbeidet. opplæring er sentrale elementer i det individretta arbeidet. Det systemretta arbeidet skal bidra til Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt. utvikling av nåværende systemer/metoder, bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt. Gjennom tverrfaglig samarbeid både lokalt og regionalt, skal PPT bidra til at tilbud og tjenester blir tilgjengelige for barn og unge så tidlig som mulig, etter at særlige behov er avdekket. PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. videreføres Gjennom tverrfaglig samarbeid både lokalt og regionalt, skal PPT bidra til at tilbud og tjenester blir tilgjengelige for barn og unge så tidlig som mulig, etter at særlige behov er avdekket. Viderføres PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Økt fokos på aldersgruppen 0 7 år (tidlig innsats). Ny Økt satsning, og samarbeid med skolene om tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning 31

32 4. HELSE OG SOSIAL OMSORG 4.1. HELSESTASJON ØKONOMISK RAMME HELSESTASJON År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN HELSESTASJON: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Helsestasjonen skal drive helsearbeid med vaksinasjon, helsekontroll og helseopplysning til barn/unge og deres foreldre, fra de er i mors mage til de fyller 23 år. Målet er å forbygge sykdom, feilutvikling, skade og ulykke og bidra til bedret helse for målgruppen SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Brukere Fornøyde brukere Brukertilfredshet helsestasjon barn 05 år 5,2 5,2 4,9 Skala 16: Høy verdi betyr positivt resultat. Kommentar: Resultatet ligger over landsgjennomsnittet og enhetens mål er å holde det gode nivået på brukertilfredsheten. KOSTRATALL BRUKERE: Indikator: Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Over 100 % kan si oss at vi noen ganger utfører to hjemmebesøk. Dette er et viktig forebyggende tiltak. 32

33 Indikator: Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder SATSINGSOMRÅDER HELSESTASJON: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Skolehelsetjeneste med spesiell vekt på ungdomsskole og videregående skole Helsestasjon for ungdom skal videreføres. Ungdom skal oppleve å få hjelp når de har behov, og de skal motiveres til å reflektere og ta ansvar for eget liv og egen helse. Helsestasjonen skal fortsette å jobbe tverrfaglig for å hjelpe brukere med behov for hjelp slik at de får så god hjelp som mulig. Sammen kan vi utrette mye til beste for bruker. Sikre tilstrekkelig personellressurs for å møte de utfordringer som samhandlingsreformen medfører. Her er forebyggende helsearbeid et fokusområde. Økt etterspørsel av skolehelsetjenesten både i grunnskolen og videregående krever økt bemanning av helsesøster. Vi ser en økning av ulike utfordringer blant barn og unge, disse utfordringene fører til psykiske plager og andre lidelser som fører til at flere og flere oppsøker skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom (HFU) er et populært og meget viktig forebyggende tiltak for de unge i alderen 13 til 20 år. Ungdomsårene kan være en utfordring for mange og mange mangler et godt nettverk. HFU er et lavterskeltilbud som mange ungdommer oppsøker. Vi har HFU på mandagskvelder fra kl Det er fra 23 ungdommer til ungdommer som møter opp for å få hjelp og råd. Helsestasjon deltar aktivt for å få til et godt tverrfaglig samarbeid. Det er viktig at vi lykkes med dette arbeidet slik at vi kan gi god hjelp til familier som har utfordringer der det er behov for tverrfaglig samarbeid. Det viser seg at den berømmelige tidsklemme kan gjøre dette arbeidet vanskelig. Ut fra behov og etterspørsel er helsestasjonen marginalt bemannet med helsesøstre. Skolehelsetjenesten er en meget viktig tjeneste som må styrkes, dvs at det må økes opp med større helsesøsterressurs for at vi kan møte økningen av etterspørsel av tjenesten og gi en så god hjelp som mulig. God hjelp til rett tid. HFU er et et viktig forbyggende tiltak som skal videreføres. Viktig at ungdom får hjelp når de har behov, og de skal motiveres til å reflektere og ta ansvar for eget liv og helse. HFU er gratis og ungdommen behøver ikke å bestille time, det er et såkalt lavterskeltilbud. Tverrfaglig samarbeid er og blir et viktig satsingsområde i årene fremover. Det er viktig for våre brukere at vi lykkes med dette arbeidet. 50% økning av helsesøster vil være en meget god satsing i forhold til forebyggende helsearbeid. Det vil gi en bedre mulighet for å jobbe mer primærforebyggende enn det vi får til i dag. 33

34 4.1.4 TILTAK DRIFT Kapittel : R06 Helsestasjon Tiltak 5: HELSESTASJONENny stillingshjemmel 50% helsesøster Prioritet 1. prioritet: Det er stort behov for stillingsutvidelse av helsesøster grunnet nye pålagte oppgaver bl.a nye vaksiner og veiing og måling av alle barn og ungdommer på 3 og 8 klassetrinn.dette fører til merarbeid både før, under og etter målingene / vaksineringene. Med dagens bemanning er det ikke mulig å utføre en tilfredstillende skolehelsetjeneste. Kommunen har ansvaret for både grunnskolen og vidergående skole. Når forskning viser at flere og flere elever sliter og har behov for samtaler / oppfølging av skolehelsetjenesten er ikke dette bra. Enhetsleder opplever og at det blir alt for liten for å lede og administrere helsestasjonstjenesten, ei ny helsesøsterstilling vil hjelpe på dette. Samhandlingsreformen sier at forebyggende arbeid skal prioriteres Totalt Sted Ansvar: Helsestasjon (3110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R06 Helsestasjon Tiltak 4: HELSESTASJONEN hjemmekonsulent 50 % stilling Prioritet 2 prioritet: Vi erfarer at det blir flere familier / familiesituasjoner / familiestrukturer som har behov for tettere oppfølging fra helsestasjonen. Det er et viktig foregyggende tiltak å ha mulighet til å utføre slik hjelp på et lavest mulig nivå. Helsestasjon er et lavterskeltilbud og det er ufarlig å ta imot hjelp fra tjenesten. En slik hjemmekonsulenttjeneste kan forebygge at det blir barnevernsak av det Totalt Sted Ansvar: Helsestasjon (3110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

35 Kapittel : R06 Helsestasjon Tiltak 3 Prioritet 20: HELSESTASJON inventar og utstyr 3 prioritet. Helsestasjonens inventar og utstyr er av eldre dato, det er behov for utskifting av utstyr knyttet til arbeidsforhold og opp mot brukerne Totalt Sted Ansvar: Helsestasjon (3110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R06 Helsestasjon Tiltak 91: HELSESTASJON Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyret i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Helsestasjon (3110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK LEGETJENESTEN ØKONOMISK RAMME LEGETJENESTEN År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

36 MÅL FOR UTVIKLINGEN LEGETJENESTEN: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Hemne skal ha en stabil legetjeneste som yter helsetjenester til hele befolkningen av tilfredsstillende kvalitet både på individnivå og systemnivå SATSINGSOMRÅDER LEGETJENESTEN Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger Videreføres Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger TILTAK DRIFT Kapittel : R09 Legetjeneste Tiltak 18: LEGE Økt sykehjemslege ( samhandlingsreformen) 2013 Som følge av samhandlingsreformen plikter kommunen å ta i mot øyeblikkelig hjelp pasienter også på sykehjemmet.sykehjemslegen melder behov for økte legetimer på Hemne helsesenter for oppfølging av disse pasientene. Dette utgjør 2 timer mer pr.uke Totalt Sted Ansvar: Legetjenesten (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

37 Kapittel : R09 Legetjeneste Tiltak 84: LEGE Felles kommuneoverlege SIO Dagens kommuneoverlege er innvilget fritak for sine kommunale oppgaver fra 1. februar Oppgavene til kommuneoverlegen består av: Smittevern, miljørettet helsevern og å være medisinsk faglig rådgivende lege til rådmannen. Ny folkehelselov pålegger kommunene store oppgaver innenfor helsekartlegging, risikokartlegging og forebyggende arbeid. Denne ressursen og kompetansen har vi ikke. Den viser seg også vanskelig å skaffe. Funksjonen som kommuneoverlege er vanskelig å kombinere med funksjon som fastlege. Dette er et problem i mange kommuner. I SIO utviklingsplan er dette satt opp som en utviklingsstrategi. Tiltaket sees i sammenheng med ny ledelsesressurs Totalt Sted Ansvar: Legetjenesten (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R09 Legetjeneste Tiltak 99: LEGETJENESTEN Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Legetjenesten (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

38 4.3. PLEIE OG OMSORG ØKONOMISK RAMME PLEIE OG OMSORG År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN PLEIE OG OMSORG: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Pleie og omsorgstjenesten skal gi et økende antall brukere og brukere med sammensatte og langvarige tjenestebehov, nødvendige og gode tjenester. Livskvalitet oppnås best ved at den enkelte gis anledning til å bo hjemme lengst mulig, og motta tjenester i omgivelser hvor en selv har råderetten og best mulig kan opprettholde sin personlige integritet. Det psykiske helsearbeidet skal bidra til å gi mennesker med psykiske problemer, muligheter til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltakelse, uavhengighet og evnen til å mestre eget liv SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Brukere Fornøyde brukere 1. Brukertilfredshet hjemmetjenesten 3,3 2. Brukertilfredshet psykisk helse 3,1 Tilfredsstillende faglig 3. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,34 0,39 kvalitet Tjenesteprofiler 4. Andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold (prosent) 14,3 29 Kommentarer: Ikke tall for 2012 Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen). Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i

39 Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i Ad indikator 3: (Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Grunnlag er KOSTRAtall) Vi ligger på linje med landsgjennomsnittet. Behovet vil bli vurdert i forbindelse med konsekvensene av Samhandlingsreformen. Ad indikator 4: (Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold/antall beboere i institusjon. Grunnlag er KOSTRAtall) Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er stabil, færre inneliggende pasienter pr påvirker prosenttallet i forhold til tidligere år. Det er fortsatt aktiv bruk av korttids og avlastningsplasser. KOSTRATALL BRUKERE: Indikator: Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,90 19,00 18,00 Kommentar: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen SATSINGSOMRÅDER PLEIE OG OMSORG: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Framtidas store omsorgsutfordringer forutsetter langsiktig planlegging. Hemne kommune skal revidere kommuneplanens samfunnsdel med mestring som et grunnleggende perspektiv. Den skal ta opp i seg strategier og tiltak for å gi dagens brukere og nye brukergrupper, et helhetlig omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov og forventninger Framtidas store omsorgsutfordringer forutsetter langsiktig planlegging. Hemne kommune skal revidere kommuneplanens samfunnsdel med mestring som et grunnleggende perspektiv. Den skal ta opp i seg strategier og tiltak for å gi dagens brukere og nye brukergrupper, et helhetlig omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov og forventninger på en tilfredsstillende måte. Følgende strategier skal vektlegges i framtidas omsorgsarbeid: på en tilfredsstillende måte. Tverrfaglig kompetanseheving, kommunal planlegging og Følgende strategier skal vektlegges i framtidas omsorgsarbeid: Tverrfaglig kompetanseheving, kommunal Alle kulepunkt organisasjons og ledelsesutvikling skal gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil enn i dag. planlegging og organisasjons og videreføres. Utdannings og rekrutteringstiltak er helt nødvendige for ledelsesutvikling skal gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv å imøtekomme behovet for flere hender og for å kunne sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. omsorgsprofil enn i dag. Utdannings og rekrutteringstiltak er helt nødvendige for å imøtekomme behovet for flere hender og for å kunne sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. 39

40 Tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og sosialtjenesten, må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel, er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette krever samarbeid på tvers av fagområder, eksempelvis med Enhet for kultur, næring og landbruk. Rammevilkårene og forholdene for de som driver frivillig omsorgsarbeid, må legges bedre til rette. Dette gjelder både for familier og frivillig sektor. I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet til samhandlingsreformen. Vi vil jobbe for å bedre de ansattes arbeidsvilkår og redusere sykefravær, spesielt med fokus på arbeidstidsordninger og grunnbemanning. Legges til kulepunkt «rammevilkår osv» Vi vil utvikle et tettere samarbeid med Frivilligsentral Nytt kulepunkt: Sette i drift dagsenter for hjemmeboende demente Nytt kulepunkt: Fokus på velferdsteknologi Tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og sosialtjenesten, må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel, er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette krever samarbeid på tvers av fagområder, eksempelvis med Enhet for kultur, næring og landbruk. Rammevilkårene og forholdene for de som driver frivillig omsorgsarbeid, må legges bedre til rette. Dette gjelder både for familier og frivillig sektor. Vi vil utvikle et tettere samarbeid med Frivilligsentral I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet til samhandlingsreformen. Vi vil jobbe for å bedre de ansattes arbeidsvilkår og redusere sykefravær, spesielt med fokus på arbeidstidsordninger og grunnbemanning Sette i drift dagsenter for hjemmeboende demente Fokus på velferdsteknologi Omsorgsboliger med bistand i tilknytning til omsorgsboligene i Tiendbursveien, skal bygges perioden. Re/habiliteringsplan skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Plan for psykisk helsearbeid skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplan for FYSAK skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Demensplan skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Det er vedtatt bygging av 6 boliger med oppstart 2013 Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel 40

41 TILTAK DRIFT Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 1 Prioritet 6: PO Dagtilbud demente Hemne kommune har behov for dagsenter for hjemmebeoende demente. Det vil bli et krav at kommunen har dagtilbud for hjemmeboende demente fra 2016.Vi får øremerket midler som en engangssum for tilrettelegging tilsvarende pr. plass til formålet(5 timer/5 dager pr. uke).hemne kommune planlegger en åpningstid på 3 dager pr. uke og dette tilsvarer et tilskudd på kr , ved oppstart av tilbudet. Ca 50% av demente bor utenfor institusjon og for Hemne tilsvarer dette ca 3035 personer.disse har stort behov for sosial kontakt og sansemessig stimulans samt at pårørende har behov for avlastning og opplæring.planlegging i forhold til omfang og driftsform vil synliggjøre ressursbehovet. Summen som legges i tiltaket er derfor stipulert og inneholder utgifter som f.eks til skyss(leasing/drift kr ,),abbonement(kr ,),IKT(kr ,), kurs(kr ,),inventar/utstyr(kr ,),For driftsår 2015 og videre: skyss(leasing/drift kr ,),abbonement(kr ,),IKT(kr ,) kurs(kr.5 000,),inventar/utstyr(kr ,),Annet forbruksmatriell (kr ,) Tilskudd og egenbetaling er ikke lagt inn :,Tilskudd kr , i 2014 Egenbetaling ca , dette i forhold til sats på kr. 100, pr. dag. NB pr tall fra teknisk ikke kjent og derfor ikke lagt inn Totalt Sted Ansvar: Dagsenter demente (3744) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 2 Prioritet 16: PO Hemne helsesenter styrket kveldsbemanning Det er marginal bemanning ved Hemne helsesenter pr. i dag. Dette er spesielt i forbindelse med spisesituasjonen og kveldsstell. Det er behov for å styrke kveldsbemanning.hemne helsesenter skal brukes til akuttplasser med mere aktiv behandling i forhold til de nye helselovene Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

42 Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 3 Prioritet 7: PO Fysioterapitjenesten Fysioterapeut Med økt fokus på forebygging ser vi behov for å øke kommunal fysioterapeut med 100%.Dette for å kunne være pådriver for helsefremmende arbeid / FYSAK i hele kommunen. Dette ses også i sammenheng med Helhetlig pasientforløp, Frisklivssentral og Koordinerende enhet. Frisklivssentral utredes i løpet av høsten 2013 med tanke på behov, organisering, kompetansebehov, beliggenhet og type brukere. Det tas sikte på å opprette en Frisklivssentral i løpet av Enhetsledere i PO, ny fysioterapeut, leger samt aktiv medvirkning fra brukere og brukerrepresentanter og annet personell med nødvendig kompetanse vil bli engasjert for å få etablert sentralen. Driftsform er ikke avklart. Det er søkt Fylkesmannen om tilskudd i forbindelse med planlegging. Vi estimerer kostnadene (lønn, leie av lokaler, kursledere og tiltak) til 1 mill kr Totalt Sted Ansvar: Fysioterapitjenesten (3220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 4 Prioritet 8: PO Hemne helsesenter Aktivitetstiltak I tråd med Stortingsmelding 25, Mestring,muligheter og mening og Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg, må omsorgstjenesten sikre at den enkelte får en aktiv og meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Tiltaket vil blant annet styrke trivsel, ernæring og helsetilstand generelt. Stillingen skal tilknyttes sykehjemmet. Tiltaket settes inn fra Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

43 Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 17: PO Ordning av arkiv I forbindelse med at arkiv skal oppbevares og deponeres hos IKA Trøndelag gjenstår ca. 37 hyllemeter arkivmateriale i pleie og omsorg. Ca.29 meter har pleie og omsorg ansvar for og resten tar sentraladministrasjonen. Det gjelder rydding av journaler vedrørende døde personer og møtebøker fra Hemne helsesenter. Tidsforbruk er stipulert til 100% stilling i 3 måneder. Jfr tiltak 28 under sentraladministrason Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 11: PO Kompetanseheving / rekruttering For å møte framtidens omsorgsutfordringer må vi styrke kunnskap blant eksisterende bemanning og sikre tilstrekkelig tilgang på nye medarbeidere. Det er et stort gap mellom behov og tilgang på blant annet sykepleiere. Pr. i dag leier vi vikarer fra byrå for å kunne avvikle hovedferie. Personalets alderssammensetting gjør at vi om kort tid har behov for mange nye medarbeidere. Kommunen må vurdere om den vil gi tilskudd til innbyggere som kan ta sykepleierutdanning. Dette evt. mot bindingstid. Vi har behov for spesialutdanning på ulike områder som f.eks. diabetes, rehabilitering og psykiatri Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

44 Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 12: PO Kreftsykepleier Vil opprette 20% stilling som kreftsykepleier fra Dette er i tråd med nasjonale føringer og behov vi har i kommunen. To sykepleiere i pleie og omsorg er ferdigutdannet i Totalt Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 13: PO Ledelsesressurs Enhetslederne i po har behov for å få frigitt tid til planarbeid slik at kommunen er i stand til å møte framtidens omsorgsutfordringer. I dag brukes storparten av tiden til administrering på bekostning av ledelse. Pleie og omsorg har omlag 150 ansatte og 24 timers drift. Enheten har lav ledertetthet. Det er behov for økt ressurs til kontoret som kan ta administrative oppgaver / saksbehandling Totalt Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 14: PO Ressurs for 3.hver helg I forbindelse med utvidelse av stillinger og ny turnus, fører arbeidsplanene til at det på skjermet avdeling jobbes hver annen helg eller hver tredje med hinkehelg.ved Tiendebursveien jobbes det hver 3. helg med /2 timers vakter.tiltaket innholder stillingsressurs som tilsvarer en økning som fører til arbeid hver 3. helg med normalarbeidstid Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter

45 Sum netto Sted Ansvar: TTF, felles (3820) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 15: PO Velferdsteknologi For at hjelpetrengende i kommunen skal kunne bo hjemme er det nødvendig med et kommunalt hjelpemiddellager for midlertidig utlån. I tillegg er det behov for spesielle hjelpemiddel / nye typer som bidrar til at yngre funksjonshjemmede kan bli mer selvstendig og dermed få økt livskvalitet.viktig for å kunne ta i bruk ny robotteknologi som er utviklet for pleie og omsorgssektoren for å kunne møte framtidens utfordringer. Endret behandling i sykehjemmet krever mer avansert utstyr Vedrørende bruk av velferdsteknologi vises til Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg Totalt Sted Ansvar: Fysioterapitjenesten (3220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 9: PO Hjemmesykepleien Dosepakning Hjemmesykepleien/psykiatri har ansvar for medikamenthåndtering for ca 150 hjemmeboende pasienter. Det er fra sentrale myndigheter anbefalt å gå over til dosepakninger fra apotek på grunn av kvalitet og sikkerhet. Dette krever omfattende planlegging og tiltaket settes først til Totalt Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

46 Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 10: PO Hjemmesykepleien Håndholdte terminaler Det gjelder innføring og bruk av PDA/Pad i hjemmesykepleien. PDA/Pad står for Personlig Digital Assistent. PDA/Pad gir bedre kommunikasjon og forenkler hjemmesykepleiens arbeid i forbindelse med oppgaver som følger av samhandlingsreformen. Eksempler på dette er HPH og E meldinger. Hver enkelt medarbeider får lettere tilgang til mer og bedre informasjon. Dette gir økt kvalitet på tjenesten.ny modul i fagsystemet og andre forberedelser gir de største utfordringer. Dette er engangsutgifter.planlegges oppstart fra Totalt Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R11 Pleie og omsorg Tiltak 97: PO Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK BARNEVERN ØKONOMISK RAMME BARNEVERN År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

47 MÅL FOR UTVIKLINGEN BARNEVERN: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Barn og unges oppvekstvilkår er et satsingsområde for Hemne kommune. Barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få hjelp og omsorg i tide. Gjennom utstrakt tverrfaglig samarbeid, skal Hemne kommune framstå som enhetlig og samhandlende overfor denne gruppen barn og deres pårørende SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2010 Brukere KOSTRATALLBRUKERE Tilfredsstillende faglig kvalitet Antall undersøkelser med fristoverskridelser 4 8 Indikator: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall 24,3 Kommentar: Målet er at undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse SATSINGSOMRÅDER BARNEVERN Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Barn og unges oppvekstvilkår i Hemne kommune, skal ha fokus gjennom: Økt vekt på veiledning og tverrfaglig samarbeid der også Hemnesamfunnet utenfor det offentlige hjelpeapparatet, kobles inn. Gi barn rett hjelp til rett tid. Nettverksbygging rundt barnefamilier. Forebyggende arbeid med fokus på barn og foreldre med psykiske lidelser Barneverntjenesten deltar på ulike tverrfaglige arenaer og vil fortsette å prioritere dette arbeidet. Faglig vurdert er dette med på å sikre barn rett hjelp til rett tid og en bedre kvalitet i hjelpearbeidet. Knyttet til opplæring i nytt kartleggingsverktøy skal barneverntjenesten også ha økt fokus på virksomme hjelpetiltak for barna og deres familier. 47 Barneverntjenesten arbeid skal ha følgende fokus: Gi barn rett hjelp til rett tid. Vekt på oppfølging og veiledning i familier med ulike utfordringer. Videre på tverrfaglig samarbeid, både innad i kommunen og opp mot statlig barnevern/instanser med tanke på evidensbaserte tiltak. Nettverksbygging rundt

48 Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres TILTAK DRIFT Barneverntjenesten har også i år mottatt midler fra Fylkesmannen knyttet til kompetanseheving. Barneverntjenesten er i ferd med å implementere nytt kartleggingsverktøy i barneverntjenestens undersøkelse.. sårbare barnefamilier, blant annet med tanke på flykningefamilier. Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres. Kapittel : R15 Barnevern Tiltak 102: BARNEVERN 50% stilling barnevernskonsulent Barneverntjenesten fikk våren 13 tildelt midler fra staten til en 50% stilling som barnevernskonsulent i kommunen. Det er ønskelig å få denne stillingen økt til 100% stilling ved at kommunen går inn og dekker resterende 50%. Dette for å sikre kvalifiserte søkere/attraktivitet i forhold til det å ha mulighet for flytting til kommunen Totalt Sted Ansvar: Barneog ungdomsvern (3600) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK NAV ØKONOMISK RAMME NAV År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto MÅL FOR UTVIKLINGEN NAV Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. NAV i Hemne, skal bidra til å få flere i arbeid eller aktiv virksomhet og færre med trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Arbeidet med unge mottakere(1825 år) av stønad, skal prioriteres. Flyktningene som kommer til Hemne, skal møte et inkluderende lokalsamfunn. Den enkelte skal oppleve å være deltaker på lokalsamfunnets ulike arenaer både i jobb og fritid. 48

49 SATSINGSOMRÅDER NAV Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Fortsette arbeidet med organisasjonsutvikling basert på kompetanseutvikling med etablert prosjekt styrking av det kommunale rusarbeidet, kombinert med sosialfaglig kompetanseheving på det lokale NAV kontoret. Medlem av PREMIS og utvikling av kompetanse i forbindelse med dette. Arbeide med tilrettelegging for best mulig integrering av flyktninger. Prosjektet er avsluttet og vi arbeider fortsatt med organisasjonsutvikling i enheten. Dette videreføres Dette arbeidet videreføres Samhandling med næringsliv og offentlige etater Dette arbeidet videreføres Implementering av Startlån som del av tjenestespekteret i kontoret Dette er en ny tjeneste i enheten som blir et godt virkemiddel i forhold til våre brukere Organisasjonen og kompetansen skal videreutvikles og tilpasses tjenestespekteret i kontoret. Vi skal utarbeide en strategi for oppfølgning av ungdomsgruppen Vi ønsker å bosette flyktninger i tråd med den ressurs vi har i forhold til god oppfølgning Vi skal legge vekt på utvikling av gode relasjoner mot næringslivet Vi skal opparbeide kompetanse innenfor startlånsordningen og være aktiv på området TILTAK DRIFT Kapittel : R20 NAV Tiltak 96: NAV Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyret i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Sosialkontortjenesten (3500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

50 5. TEKNISKE TJENESTER, LANDBRUK OG MILJØ 5.0. ØKONOMISK RAMME TEKNISKE TJENESTER LANDBRUK OG MILJØ År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT ADM Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 46: TLM Geodata Videreutvikling 3Dmodell kartløsning og lisenser Prioritet Det er tidligere lagt ned stor innsats i 3Dløsningen på kommunens kartsystemer. For å virkelig kunne utnytte dette systemet, vil det være behov for noe videre utviklingsarbeid. Med denne innsatsen vil kartløsningen bidra til at publikum, politikere og administrasjonen vil ha et enda bedre beslutningsverktøy. I 2010 ble hele kommunen kartlagt på nytt og laserscannet, noe som betyr at vi har fått et fantastisk bra høydegrunnlag. Dette medfører igjen at vi kan få en mye bedre høydemodell som grunnlag for 3D. Ved behandling av f.eks plansaker og byggesaker vil en 3D modell være til stor fordel da visualiseringen blir en helt annen en nå. Men får et mye bedre inntrykk av virkeligheten slik at beslutningsgrunnlag og saksbehandling får et kvalitetsmessig løft. Det vil også redusere befaringsbehovet i plan og byggesaker. For å komme dit er det behov for ekstern kompetanse i form av konsulentbistand fra Norconsult Informasjonssystemer som er vår programvareleverandør på området. Oppmålingsavdelingen har ikke kapasitet selv til å gjøre arbeidet med å bedre 3Dmodellen. Det påløper økte lisenskostnader for kommunes kartprogram, som følge av omgjørelse av stilling til arealplanlegger. Det er ikke dekning for de økte lisenskostnadene i dagens budsjett Totalt Sted Ansvar: Oppmåling (6001) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

51 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 29: TLM ADM Adresseprosjekt, Pålegg fra Kartverket Prioritet Kartverket har pålagt alle kommunene i landet å gjennomføre adresseprosjekt innen Adresseprosjektet går ut på at alle eiendommer får stedfestet egen adresse. Fra før er det i Hemne offisielle gate adresse er i de fleste boligfelt. Men de eiendommene som ligger spredt i kommune har matrikkeladresse. At eiendommer ikke har offisielle gateadresser er ofte store problemer for utryknings kjøretøy, ambulanse, brann, politi. I Hemne har vi flere ganger fått henvendelse fra AMK etter at det har vært utrykninger og der det har vært problemer med å finne fram til de enkelte eiendommer i og med at adressen er mangelfull. Gjennomføring av prosjektet er arbeids og tidkrevende. Det er nødvendig med god kommunikasjon mellom adressegivende myndighet og den enkelte eiendoms eier som blir berørt av innføringen.kostnadene i 2014 dekker interne driftskostnader og møtegodtgjørelser for prosjektet. Kostnaden i 2015 dekker i tillegg skilting ev veier. Tidsfrist for ferdigstillelse ut Totalt Sted Ansvar: Tekniske formål adm. (6000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 5 Prioritet 53: TLM Digitalisering av tekisk arkiv Byggesak/eiendomsarkiver fra før 2008/9 finnes i papirarkiver. De eldste dokumentene er nå i dårlig forfatning. Dette gjelder særlig tegninger. TLM har totalt 82 hyllemeter som må arkiveres digitalt. Bakgrunnen for digitaliseringen er å sikre sikker og lett tilgang til arkivet, noe som sikrer effektiv saksbehandling i kommunen. Tiltaket vil også sikre at arkivet går tapt i en eventuell brann, vannskade eller på grunn av annet hærverk. Kommunen er i dag svært sårbar ved tap av arkivet. Kommunen står ovenfor samme utfordring med hensyn på gårds og skogarkivet. Digitaliseringen skal utføres av ekstern leverandør, da dette krever egnede scannere og programvare.kostnadsestimatet er beregnet ut fra mottatt orienterende tilbud, og innkalkulert usikkerhet. Anser usikkerheten i budsjettsummen som lav Totalt Sted Ansvar: Byggesak (6002) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

52 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 100: TLM Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN BOSETTING: Hemne kommune skal legge til rette for et godt og variert boligtilbud i hele kommunen SATSINGSOMRÅDER BOSETTING: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen med et endret familiemønster. Få attraktive kommunale tomter tilgjengelig. Tema for kommunens arealplan prosess. Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk, legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen bes om å utrede et omfattende salg av kommunale boliger og herunder vurdere hvordan eget behov for boliger ivaretas. Hemne kommune skal ha tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen. Kontinuerlig arbeid. Kommunen har store utfordringer i å opprettholde tilfredsstillende tilstand på boligene. Strategi for drift og vedlikehold skal utredes, og blir en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Sikre regulerte arealer til offentlige formål gjennom kommuneplanprosessen. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk, legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen bes om å utrede et omfattende salg av kommunale boliger og herunder vurdere hvordan eget behov for boliger ivaretas. Hemne kommune skal ha tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen. 52

53 5.2. MÅL FOR UTVIKLINGEN KOMMUNALE BYGG OG UTEOMRÅDER: Hemne kommune skal ha en kommunal bygningsmasse og utearealer som drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Det ble satt inn ekstra ressurser på byggesaksbehandling I Kravet til behandlingstid er 3 uker. Det behandles normalt i overkant av 200 byggesaker etter PBL hvert år. I 2012 hadde kommunen en økning av antallet byggesaker, og da særlig komplekse saker. Dette medførte økt saksbehandlingstid. TLM har til nå ikke hatt kapasitet til å følge opp byggesakene og utføre pålagt tilsyn. Etter ansettelse av ny saksbehandler på byggesak, blir dette tatt fatt i SATSINGSOMRÅDER KOMMUNALE BYGG OG UTEOMRÅDER Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Verdien av kommunale bygg og anlegg skal opprettholdes. Det bør foregå en kontinuerlig vurdering av behovet for bygg og anlegg i kommunalt eie. Eiendommer som kommunen ikke har behov for, bør avhendes. Skole og barnehage bygg er i fokus. Eierforhold og arealbehov ved andre kommunale eide og leide bygg, er under vurdering. Verdien av kommunale bygg og anlegg skal opprettholdes. Det bør foregå en kontinuerlig vurdering av behovet for bygg og anlegg i kommunalt eie. Eiendommer som kommunen ikke har behov for, bør avhendes. Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til småskoletrinnet (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole. Prosjektet starter høsten 2013/vinteren Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til småskoletrinnet (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole. Samfunnshuset og svømmehallen skal renoveres. Arbeidet startes i Flere nye omsorgsboliger med bistand skal bygges i Tiendbursveien. Ferdig Vedtatt. Prosjektet igangsatt. Finansieringssak skal opp for KS 53

54 TILTAK DRIFT Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 1 Prioritet 19: TLM Renhold Økt behov Vedtatte byggeprosjekter medfører økt behov for renhold. Nye garderober på samfunnshuset er beregnet til 12% stilling. Renhold iverksettes høsten Utbygging av TTF (fellesareal) er beregnet til 15% stilling. Tidligst aktuell høsten Friluftsbarnehageavdelingen under Grøtnes barnehage er beregnet til 24% stilling. Aktuelt Dagsenter demente 25% Totalt behov for økt renhold utgjør 76% stilling. Økningen i renholdsbehov er en direkte konsekvens av de aktuelle investeringene Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 6 Prioritet 54: TLM Bygg Fagarbeiderstilling bygg De siste års reduksjonen av bemanning for drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse, har medført at etterslepet på vedlikeholdet har økt. Enheten har også store utfordringer med å løse de løpende tidskritiske vedlikeholdsoppgaver og driftsstøtte ved våre driftsbygninger. Den mobile fagarbeider gruppen, som betjener alle bygg, består nå av 3 ansatte. Det er mere kostnadseffektivt at denne gruppen arbeider parvis, da oppgavene som oftest krever 2 mann på jobbene. I tillegg har vi kapasitetsutfordringer på helsesentret. Dette tiltaket vil gi ressurser til å bistå med oppgaveløsningen på helsesentret. Fagarbeider gruppen har i løpet av de siste 3 år blitt redusert med 2 stillinger Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

55 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 27: TLM Bygg Nytt yttertak på Sodin barneskole Prioritet Taket har en dårlig tilstand, og krever utbedring. Nytt tak må legges. Tiltaket inneholder riving av gammelt tak, reparasjon av undertak, og legging av nytt yttertak, inkl pipehatter, takrenner og beslag.tiltaket er uavhengig av utbygging av barneskole od administrasjonfløy på skolen. Usikkerheten i kostnadsoverslaget er Middels, +/ 30%. Usikkerhet er forbundet med avdekket skadeomfang i forbindelse med rivning av eksisterende tak.tiltaket betegnes som viktig, for å redusere skadeomfanget og eskalering av kostnadene ved eventuelt utsatt utbedring Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 49: TLM Bygg Avsetningt til vedlikehold/standardheving av kommunale bygg og boliger Prioritet En står fortsatt overfor store utfordringer når det gjelder vedlikehold av kommunale bygg og kommunalt disponerte boliger. En del av kommunens bygningsmasse er i en svært dårlig forfatning. For å kunne opprettholde et fornuftig nivå på vedlikeholdet, er det behov for betraktelig større avsetninger til vedlikehold/standardheving enn det nivået som er i dag. Dagens nivå tillater kun flikking og førstehjelp. Videreføring av dagens vedlikeholdsomfang vil på sikt resultere i store investeringskostnader, samtidig som et lavt vedlikeholdsnivå gjør kommunens bygningsmasse lite attraktiv på utleiemarkedet. Tekniske tjenester vil lage en plan for vedlikehold av kommunale boliger og bygg. Avsatte midler vil bli brukt til et planmessig vedlikehold av bygninger og tilhørende uteområder. Det er ønskelig at man opparbeider et fond som man kan bruke fleksibelt ettersom mulighetene for vedlikehold åpner seg. Den avsetningen som ble gjort i forbindelse med budsjett for 2008, har vist seg å gi bedre forutsetning for en økonomisk forsvarlig forvaltning av den kommunale bygningsmasse. Det vises til sak 16/09 i Formannskapet der det ble lagt fram et vedlikeholdsbehov på kommunale bygg i størrelsesorden 12 mill kr. Alternativet for bedre vedlikehold er å eventuelt redusere kommunens boligmasse med ytterligere salg av leiligheter/hus Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

56 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 51: TLM Bygg Hemne helsesenter, garderobe for betjening i kjeller Rehab. av garderobe for betjening i kjeller er nødvendig. Ikke tilfredstillende graderobeforhold for ansatte. 12 Prioritet Usikkerheten i kostnadsoverslaget er lav, +/ 10% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 13 prioritet 26: TLM Bygg Avsetning for vedlikehold av gulv i Hemnehallen Gulver i Hemnehallen ble totalrenovert i Gulvet er nå i nytilstand. For å opprettholde et bar gulv over lengre tid, foreslås opprettelse av et fond for gjevnlig matting og lakkering av gulvet. Gulvet bør etterbehandles hvert 4. år. Det forslås en årlig sum på kr til formålet Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

57 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 30: TLM Bygg Takutbedring fellesareal og røykerom for pasienter ved helsesentret 2013 Tak fellesareal: Vannlekkasjer og ustrukturerte loftskonstruksjoner, med henyn på brannsmitte. Tiltaket innebærer ombygging av takkonstruksjonen. Kostnaden er bereget til Administrasjonsfløy og felleskjøkken er dårlig brannsikret. Tiltaket ansses som viktig. Røykerom for pasienter: Det har i lengre tid vært et behov for røykerom for pasientene. Dette rommet må ha eget avtrekk. Det er praktisk og økonomisk fornyftig å se denne ombyggingen i sammenheng med utbedringen av takkonstruksjonen. Kostnaden er beregnet til kr Tiltakene er kostnadsberegnet av TLM i 2012 kroner. Usikkerheten i beregningene ansees som middels +/ 30% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 41: TLM Bygg Bygningsmessige tiltak på Helsestasjon. Helse, miljø og sikkerhet For å bedre arbeidssituasjonen til de ansatte på Helsestasjonen, foreslås flere tiltak. Solskjerming, skifte av vindu på fasade mot sykehjem og støyskjerming innvendig. Behovet for tiltak er innmeldt av helsestasjonen. Tiltakene er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerheten i beregningene er LAV, +/ 10% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Vedlikehold bygninger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

58 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 43: TLM Bygg Magerøya, vedlikehold bygninger og ytre anlegg fra Magerøya har en stor bygningsmasse, det er svært mye som burde vært gjort både utvendig og innvendig. Det er inngått leieavtale i forbindelse med driften av Magerøytunet. Denne avtalen spesifiserer bl.a hva kommunen har ansvar for. Magerøya ligger i et område som både sommer og vinter kan være svært utsatt for vind. Dette fører til at utgifter til blant annet kaianlegg ofte blir store. Det er ikke tidligere budsjettert midler for dette Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Materiale vedlikehold bygninger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 32: TLM Bygg Nye ramper og trapper Trygdebolig 3 øvre rekke. Sikkerhetstiltak Rampene foran inngangene er oppråtnet. Det har vært tilfeller hvor beboere har tråkket gjennom rampe. Bør skiftes av hensyn til beboere og ansatte. Dagen trapper er ikke utført i henhold til kravene til universell utforming. Kostnadene inkluderer nødvendig støttemur. Tiltaket er kostnadberegnet av TLM. Usikkerheten i beregningene betegnes som Middels, +/ 30% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Vedlikehold bygninger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

59 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 31: TLM Bygg Nye verandaer Rønningsbakken (TTF) 2013 Verandaene ved første byggetrinn på Rønningsbakken er av dårlig forfatning. Bør skiftes ut. Medfører helserisiko for beboere, ansatte og besøkende. Tiltaket er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerhet i beregningene er LAV, +/ 10% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Vedlikehold bygninger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 40: TLM Bygg Utbedring lekeplasser skoler og barnehager. Sikkerhetstiltak Gjennom lekeplasskontroll er det avdekket behov for større påkostninger for uteområdene til barnehagene og skolene for å tilfredsstille sikkerhet for barna Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Matr vedlik ytre anlegg Matr vedlik ytre anlegg Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

60 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 44: TLM Bygg Vedlikehold Bårdstua Wesselgården Det er behov for vesentlig vedlikehold på Bårdstua i Wesselgården. Skal bygningen kunne brukes på en sikker måte, må det gjennomføres et vesentlig vedlikehold Totalt Sted Ansvar: Utleieboliger (4100) Vedlikehold bygninger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 45: TLM ByggTeleslynger i kommunale bygg. Jrf KRF møte Kommunalt råd for funksjonshemmede foreslår inslallasjon av teleslynger i kommunal ekontorer, hvor almennheten har tilgang. Innkjøpet er av rådet estimert til kr Total kostnad for materiell og insllering blir kr Sak 12/1587Tallene er kvalitetssjekket av TLM. leverandører og installatører er kontaktet. Usikkerheten ved tiltaket er LAV. +/ 10% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Vedlikehold bygninger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

61 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 36: TLM Bygg Ventilasjon fellesrom TTF Ventilasjonsanlegget i feller arealet på Rønningsbakken fungerer ikke, og det må derfor anskaffes nytt.usikkerheten i kostnadsoverslaget er Middels, +/ 30% Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Vedlikehold byggetjenester Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 10: TLM Bygg Inneklima Sodin administrasjonsbygg. Pålegg fra Arbeidstilsynet Prioritet Pålegg fra Arbeidstilsynet. Må bedre inneklima i administrasjonsfløy. Dette tiltaket inneholder solavskjerming alene. Tiltaket er ikke i konflikt med utbyggingen av adm. fløyen, som er en del av Sodin prosjektet. Tiltak som skal bedre ventilasjon blir del av Prosjekt Sodin barneskole og administrasjon. Usikkerhet i estimatet er +/ 30% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 2: TLM Bygg Bil for hjelpemidler og helsesentret. HMS tiltak Prioritet Dagens bil er er i dårlig teknisk tilstand, og en av de eldste bilene i bilparken til TLM. Ut fra hensynet til forestående påkostninger, og HMS hensyn til bruker, bør denne byttes. Bilen er utslitt, og påkostninger er ikke regningsvarende. Det er ønskelig å investere i en bruktbil av tilsvarende størrelse. Varebil i mellomstørrelsen. Dagens bil er fra 1996, og av typen VW Transporter.Bilen benyttes hovedsaklig til service og leveranse av hjelpemidler til brukere i kommunen, og er nødvendig for den daglige driften av denne funksjonen. Bilen er stasjonert på helsesentret. Utskifting har prioritet, ut fra hensynet til leveranseevnen for tjenesten Totalt Sum investeringer

62 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 1: TLM Bygg Oppstillingsplasser for busser ved Sodin skole Prioritet Opparbeide bussoppstillingsplasser for busser ved Sodin skole. Tiltaket inneholder også trafikksikkerhetstiltak i samme området.middels usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 30% Totalt Investert Gjenstående Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 8: TLM Bygg Branngarasjen. Nye porter og varmepumpe. HMS og ENØK tiltak Prioritet Portene i branngarasjen er i en meget dårlig forfatning. Det har vært flere uhell og nestenuhell med portene. Tilstanden medfører fare for skade på personell og utstyr. Portene er ikke isolerte. Dette medfører stor stømutgifter for kommunen til oppvarming. Skifte til sikre isolerte motorstyrte porter, anses som nødvendig, i et HMS perspektiv. Det er også fornuftig å istallere varmepumpe, som en del av investeringen. Estimatet har en usikkerhet på +/ 10%. Grunnlaget for prisene er leverandørpriser i markedet Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 16: TLM Bygg Ny rømningsvei Hemnehallen, brannsikkerhet Prioritet Hemnehallen bli i sin tid ikke bygd som flerbrukshall, men som idrettshall. Hallen er i midlertid benyttet som flerbrukshall. Dette skaper utfordringer ved store arrangement, da rømningsveiene ikke er tilstrekkelig dimensjonert for et høyt antall besøkende. Dette gjelder arrangementer som Storsamlingene etc. Tiltaket innebører at ny utgang etableres på vestveggen, mot Sodin Ungdomsskole. Alternativt må antallet besøkende ved store arrangementer begrenses, og dette håndheves strengt. Tiltaket er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerheten i estimatet betegnes som Middels, +/ 30% Totalt Sum investeringer

63 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 25: TLM Bygg Riving av Kirkebakken og opparbeidelse av parkeringsplass, Heim Kirke 2013 Kirken har for lite parkeringsareal. Det parkeres langs vei, og det oppstår lette farlige trafikksituasjoner. Huset kirkebakken er i kommunalt eie, og er i dårlig forfatning. Alternative løsninger for parkering er vurdert, men ikke funnet akseptable. Parkeringsplassen vil utgjøre ca 1000 m2. Prosjektkostnaden innbefatter rivning og opparbeidelse av parkering. Riving er kostnadsberegnet til kr , Parkeringsplassen er kostnadsberegnet til kr , Usikkerheten i kostnadsoverslaget er Middels. Estimatet er basert på erfaringstall fra tilsvarende anlegg. Usikkerheten ligger i omfanget av PCB og asbestsannering. Middels usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 30% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 22: TLM Bygg ENØK Vinjeøra Barnehage Vinjeøra barenhage har et betydelig større energiforbruk pr arealenhet enn andre bygg i kommunen. Det er et betydelig energitap forbundet med varmeutlekkasje i grunnmur, og ventlasjonsanlegg. TLM forslår isolering rundt grunnmur, og isolering av kanalene på ventilasjonsanlegget. Innsparingspotensialet er teoretisk i området Kwh/år. Stor usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 50% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 17: TLM Bygg Garasjer Fjellveien 16. Riving og nybygg Garasjene er en del av leieavtalen til leilighetene i Fjellveien. De er i en så dårlig forfatning, at restaurering ikke er lønnsomt. Garasjene bør rives, og erstattes med nye. Usikkerehetn i estimatet er lavmiddels, mindre enn +/ 30% Totalt Sum investeringer

64 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 23: TLM Bygg Lydisolering av vegger på kontorfløy Hemne Helsesenter Det er innmeldt behov for utbedring av vegger i adm fløy. Problemet består i at det er lytt mellom de enkelte kontorer. (psyk. tjeneste og ansatterom) Lav usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 10% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 9: TLM Bygg Ventilasjonsanlegg ved Bakkely Barnehage. HMS tiltak Det er innmeldt et behov for å forbedre inneklima ved Bakkely Barnehage. Dette er et HMS og ENØK tiltak. Usikkerheten i estimatet et +/ 30%. Kompleksiteten i selve installasjonsjobben er usikker Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 12: TLM ByggKompakttraktor for vaktmestertjenesten på Helsesentret 2013 Dagens minitraktor er gammel og utslitt. Bør snarlig skiftes ut. Reparasjoner og oppgradering er ikke regningssvarende. En minitraktor er en liten gartnertraktor med hytte, som brukes til vedlikehold av uteanlegg og snøbrøyting på Helsesentret. Denne maskinen må ikke forveksles med en landbrukstraktor. Det er tilgang på nyere brukttraktorer. Snøskjær og feste for eksisterende snøfres blir inkludert. Hvis andre utstyrsløsninger er mere fornuftig, ut fra valg av traktor, vil dette bli vurdert innenfor investeringsrammen. Nyere brukt traktor ønskes anskaffet Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 15: TLM ByggPåbygg bad Trygdebolig Det er behov for større bad på Trygdebolig 1. Dette kan gjennomføres ved å bygge om et pasientrom til bad, eller gjennom nybygg. I dette tiltaket er nybygg kostnadsberegnet. Beregningene er utført av TLM. Usikkerheten i beregningen er HØY, +/* 50% Totalt Sum investeringer

65 5.3. MÅL FOR UTVIKLINGEN VANNFORSYNING OG AVLØPSANLEGG Hemne kommune skal ha tilfredsstillende kommunaltekniske anlegg som drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Hemne kommunes innbyggere skal ha vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav, herunder nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. Miljøet skal sikres mot forurensing. Vassdrag og fjorder skal ha en vannkvalitet som er tilfredsstillende for å ivareta deres funksjon som rehabiliteringsområde, som ressurs/råstoff for næringsvirksomhet og som drikkevannskilde der dette er aktuelt SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE SATSINGSOMRÅDER VANNFORSYNING OG AVLØPSANLEGG Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Løpende arbeid med utskifting av ledningsnett. Høydebasseng på Stølan foreslås vurder i slutten av perioden. Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Det er behov for utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Ny hovedledning Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Pågår Budsjettforslag Prosjektets størrelse og kompleksitet medfører behov for kjøp av ingeniør tjenester i planleggingsfasen. Planlegging startet. Pågår. Arbeidet med Vannforskriften inngår. Utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra er vedtatt gjennomført i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Ny hovedledning avløp Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. 65

66 TILTAK DRIFT Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 15 Prioritet 86: TLM Anlegg Vaktordning Det foreslås å opprette en teknisk vaktordning på fagområdene vann og avløp. Formålet er å sikre forsvarlig drift, kvalitet, samt høy leveransedykttighet på tjenestene. Dagens vaktordning, med at fagområdene inkluderes i brannbefalsordningen er ikke faglig forsvarlig, ut fra de kompetansekrav som stilles til vaktpersonell. Kommunens anlegg for vannproduksjon og distribusjon, er av høy teknisk kompleksitet og verdi. Drikkevann er regnet som næringsmiddel, og underlagt streng kontroll og oppfølging fra Mattilsynet Kommunen gjennomførte i 2013 en ROS analyse på driftssikkerhet, beredskap og leveransedyktighet på vann og avløpsområdet. ROS analysen konkluderte med anbefaling om å skille vann/avløps beredskapen fra brannbefalsvakten, ut fra hensynet til leveransesikkerhet, kvalitet og kompetansekravet til de som deltar i vaktordningen. Ordningen finansieres over selvkostområdene vann og avløp. I budsjettforslaget er det lagt inn en øvre ramme på kr i årlig kostnad. Dette vil utkjøre en justering på ca kr 400. på avgiftene inne vann og avløp, fordelt på 70% vann og 30% avløp Totalt Sted Ansvar: Eide vannverk (6212) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Avløp (6300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 35: TLM Anlegg Utbedring av avløpsledninger Skograndsveien 2013 Avløpsledninger er tett. Betongrør begrodd av røtter. Det har tidligere vært utbetalt erstatninger fra kommunen, i forbindelse med skader forårsaket av tette kommunale rør. Tiltaket inbefatter legging av nye rør og kommer. Det vil også bli inngrep i kommunal vei. Tiltaket vurderes som nøvendig.tiltaket er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerheten i estimatet er Middels +/ 30% Totalt 66

67 Sted Ansvar: Avløp (6300) Vedlikehold ytre anlegg Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 34: TLM Anlegg Rehabilitering av eternitt ledninger, økt ramme Det er et kontinuerlig behov for utskiftning av gamle vannledninger i eternitt. I forbindelse med overtakelse av Holla vannverk, har dette behovet øket. Risiko: LAV. Økt finansiell ramme Totalt Sted Ansvar: Kommunale vannverk (6210) Vedlikehold ytre anlegg Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 26: TLM Anlegg Lekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet Prioritet Selvkost Anskaffelse og installering av 4 vannmålere. For å ha mer kontroll på lekkasjer i Stamnesdalen, er det behov for flere vannmålere. Problemet med lekkasjekontroll er spesielt stort, feriene da vannforbruket på hyttene er stort. Dette vil spare ansatte for mange dager med lekkasjesøking. Kommunen vil også oppnå bedre kontroll med brudd og lekkasjer på vannledningene. 4 stk. vannmålere i er tenkt installert i Stamnesdalen, tilhørende Stamnesdalen vannverk. Tilkobling strøm der det er mulighet evt. batteri. Usikkerheten i estimatet er lavt +/ 10% Totalt Sum investeringer

68 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 18: TLM Anlegg Høydebasseng Stølan. Inspeksjon fra Mattilsynet Prioritet Selvkost Stølan høydebasseng ble bygd i 1960, og er i meget dårlig teknisk forfatning. Inspeksjon fra Mattilsynet, samt egne driftserfaringer underbygger dette. TLM foreslår å erstatte dagen basseng med et nytt. Det eksisterende vil bli revet. Prosjektet medfører kjøp av tomt. Arealet ar avsatt til offentlig formål i kommuneplanen. Usikkerheten i kostnadsestimatet er lavt +/ 30%. Estimatet er basert på leverandørinformasjon og erfaringstall Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 19: TLM Anlegg Kloakk StretetSkeiet Støa Prioritet Selvkost Utskifting av ledningsnett i henhold til vedtatt avløps rammeplan. Ombygging til separtsytem. Dette nettet er i meget dårlig forfatning, og står først i køen for rehabilitering. På grunn av prosjektets kompleksitet, er det innlagt kostnader for kjøp av ingeniørtjenester, for utarbeidelse av detaljunderlag og anbudsdokumenter.kostnadsestimatet har middels usikkerhet. +/ 30% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 30: TLM Anlegg Avløp Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra Rebudsjettert Gammelt avløpsrenseanlegg på Vessøra er nedslitt og kan kollapse når som helst. Følgene av teknisk sammenbrudd blir at vi må slippe urenset kloakk til sjø, noe som er ulovlig ihht. forurensningsloven. Vedtatt i budsjett 2013 Rebudsjettert ifm. økonomirapport 2/2013 pålagt 4% prisvekst Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 20: TLM Anlegg Kloakk boligfelt Haugen Sør: Ombygging til sepratsystem Utskifting av ledningsnett i henhold til vedtatt avløps rammeplan. Ombygging til separtsytem Komplekst prosjekt. Usikkerhet i beregningene er middels, +/ 30% Totalt Sum investeringer

69 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 21: TLM Anlegg KloakkHaugen boligfelt vest: Ombygging til sepratsystem Utskifting av ledningsnett i henhold til vedtatt avløps rammeplan. Ombygging til separtsytem Komplekst prosjekt. Usikkerhet i beregningene er middels, +/ 30% Totalt Sum investeringer MÅL FOR UTVIKLINGEN KOMMUNALE VEGER/BRUER/KAIER: Hemne kommune skal ha tilfredsstillende kommunale veger som drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Tilgjengelighet for alle, trafikksikkerhet og miljøhensyn skal ha et særskilt fokus ved vurdering av alle framtidige tiltak SATSINGSOMRÅDER KOMMUNALE VEGER/BRUER/KAIER Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset. Anbefalingene i Hovedplan veg, alt.2, skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger. Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan. Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt. Prosessen med utbedring av FV 680 langs Rovatnet er igangsatt. Reguleringsarbeidet er ferdig. Ny plan er utarbeidet, og skal fremmes for politikerne. Plan skal danne grunnlag for prioritering av prosjektene fremover. Ikke påbegynt Ikke påbegynt. Må prioriteres ut fra sikkerhetshensyn. Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset. Anbefalingene i Hovedplan veg 2013 skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger. Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan. Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt 69

70 TILTAK DRIFT Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 38: TLM Anlegg Fjellsikring Nordlivegen Det er stor fare for utglidning av stein ovenfor vei. Det er et behov for sikring. Veien er privat, men Hemne kommune har ansvaret for sommer og vintervedlikehold. Usikkerheten i kostnadsoverslaget er Middels, +/ 30% Totalt Sted Ansvar: Private veger (7600) Sommervedlikehold Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 39: TLM Anlegg Vedlikehold kommunale kaier Vedlikehold kommunale kaier. Det er gjennomført inspeksjoner av de kommunale kaiene, og de viser at det er behov for utvidet vedlikehold. Kommunen har vedlikeholdsansvar for kaiene som ligger utenfor Kyrksæterøra. (Gjengstøa, Hellandsjøen, Sørvågen, Storoddan og Vinjeøra.) Vedlikehold og utbedringer skal prioriteres og utføres på bakgrunn av inspeksjonsrapporten, utarbeidet av Safe Contol AS, datert aug Arbeidet bli prioritert primært ut fra sikkerheten til brukerne Totalt Sted Ansvar: Kommunale kaier (7100) Materiale til vedlikehold Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

71 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 33: TLM Anlegg Økt ramme for vedlikehold av kommunale veier Hemne kommune har et betydelig etterslep på vedlikehold av de kommunale veiene. Veiene er av den grunn dårligere rustet til å tåle ekstem nedbør, enn nødvendig. Større reperasjonskostnader enn nødvendig er konsekvensen. Det er derfor ånskelig å øke rammen for vedlikehold. Midler til reasfaltering av kommunale veier, for å stoppe tilbakegangen i standard. Foreslåtte beløp er et minimum for å kunne leve opp til Hovedplan for veg Totalt Sted Ansvar: Kommunale veger (7610) Sommervedlikehold veier Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 3: TLM Anlegg Skråningsstabilisering kommunal vei Stølan Prioritet Veien har glidd ut, og utbedring er påkrevet. Veien må også opprustes til 810 tonns akseltrykk. Prosjektet er ikke detaljutredet. Det kreves geoteknisk ekspertise for planlegging. Prosjketkostnaden er et grovt overlag, med STOR usikkerhet, +/ 50%. Denne veien har høy prioritet. Kostnad estimert til Kr Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 27: TLM Anlegg Gangbru Ånesøyan Eksisterende gangbru er i meget dårlig tilstand. Overbygningen (treverket) er delvis oppråtnet, og bjelkelagene (bærestrukturen) er betydelig svekket grunnet korrosjon. Brua er i så dårlig forfatning at bærestruktur og overbygning må skiftes i sin helhet. Brua over Søa er mye brukt i forbindelse med aktivitet i Ånesøyan, og gjennomgangstrafikk mellom Sodin og Skeiet. 71

72 Hvis brua må stenges av sikkerhetsmessige årsaker, vil biltrafikk til/fra Åneaøyan øke betydelig. Det er ingen praktiske alternative gangveier, som kan erstatte stengt bru. Usikkerheten i kostnadsoverslageter +/ 30% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 14: TLM Anlegg Utbedring av Hoksdal bru, kommunal vei prioritet Hoksdal bru er i meget dårlig forfatning. Det er registrert utvasking under pilarene. Tilstanden overvåkes. Ved forverring, må det vurderes om brua må stenges, eller akseltrykket reduseres. Tiltaket er kostnadsberegnet med usikkerhet på +/ 50%. Usikkerheten skylles at mulig endring i elveløp kan bil nødvending, samtidig som omfanget av fundamentarbeidene er usikre Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 4: TLM Anlegg Forlengelse av Prinsengata og stikkveg til Brekka fra I henhold til foreslåtte reguleringsplan for Hemne kirke og opparbeidet ny gravplass, vil det være nødvendig å legge om vegen over Brekka. Dette gjøres med forlengelse av Prinsengata og Stikkveg til Brekka. Trafikksikkerhetstiltak. Omdirigerer gjennomgangs biltrafikk fra sentrum. Middels usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 30% Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 5: TLM Anlegg Fortau/vei Lankan, forbi Sørensen I henhold til reguleringsplan for Lankan, skal det opparbeides ny gang og sykkelvei og vei fra vei til drosjesentralen.lav usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 10% Totalt Sum investeringer

73 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 7: TLM Anlegg Gang/sykkelveg Prinsengata Bugen fra Dette tiltaket fremmes ut fra vedtatte trafikksikkerhetsplan. Middels usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 30% Totalt Sum investeringer Tiltak 13: TLM Anlegg Utbedring av Lenes bru, kommunal vei 2013 Brua er i dårlig forfatning. Overbygget i treverk må erstattes. Det ene landkaret må restaureres. Arbeidet medfører veistegning. Tilstanden medfører at nedklassifisering til lavere akseltrykk må vurderes. Denne brua har den dårligste tilstanden av de kommunale bruene. Tiltaket er kostnadsberegnet med usikkerhet på +/ 50%. Usikkerheten skylles at mulig endring i elveløp kan bil nødvending, samtidig som omfanget av fundamentarbeidene er usikre Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 11: TLM Anlegg Utbedring av elvegjennomføring (kulvert) Seterdalsbekken, kommunal vei Gravdalen 2013 Kulvert Seterdalsveien, kommunal vei i Gravdalen. Trafikksikkerhetstiltak. Kulvert/bekkegjennomføring er opprustet og nær kolaps. Ny kulvert bør legges. Kommunalt ansvar ved eventuell skade på peroner og kjøretøy. Konsekvensen av ikke å utbedre kulverten er kan bli stenging av veien. Kostnadsuverslaget er beregnet av TLM. Usikkerheten i kostnadsestimatet er LAV +/ 10% Totalt Sum investeringer

74 5.5. MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP/BRANN: Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid SATSINGSOMRÅDER BEREDSKAP/BRANN/FEIERVESEN Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Det skal legges til rette for at tiltak skal kunne iverksettes raskt når krise har oppstått. Samarbeidet mellom kommunalt beredskapsapparat, politi, ambulanse, luftambulanse og sivilforsvaret ved beredskapsoppgaver, skal styrkes. Det fokuseres på å oppgradere nødvendig personlig brannutstyr, kommunikasjon og opplæring av brannmannskapene. Løpende oppgave. Hemne kommune deltar aktivt på alle relevante fora. Det skal legges til rette for at tiltak skal kunne iverksettes raskt når krise har oppstått. Samarbeidet mellom kommunalt beredskapsapparat, politi, ambulanse, luftambulanse og sivilforsvaret ved beredskapsoppgaver, skal styrkes TILTAK DRIFT Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 2 Prioritet 80: TLM Brann Nytt nødnett brann Det nye nødnettet skal bli operativt fra og med andre halvår Dette medfører at brann får nye radioer og ny radioavtaler. Konsekvensen av dette er at abonnements kostnadene øker med kr mva., totalt kr for halvåret Fra og med 2015 blir kostnaden mva årlig, totalt kr Staten dekker kostnadene for innkjøp av radioer. Det må også settes av penger til opplæring av lokal teknisk kontakt. Setter av kr ,. til dette i Avgiften for drift av 110 sentralen øker i 2014 med kr 9. pr innbygger pr år. Dette tilsier at denne posten øker fra kr. 35. til kr. 44. pr innbygger pr år, og utgjør ca kr pr år. + mva, totalt kr ca kr Fra og med 2015 økes avgiften ytterligere med kr. 24 kr pr innbygger pr år, til totalt kr 62. pr innbygger. Dette utgjør ytterligere økning på kr mva pr år, totalt ca. kr Usikkerheten i avgiftsøkningen er knyttet til fremtidig organisering av 110 sentralen. Hvis det går mot sammenslåing med Møre & Romsdal og Nord Trøndelag, blir avgiften uendret. Hvis 110 sentralen i Sør Trøndelag skal bestå som i dag, vil nødvendige tekniske investeringer sentralt medføre avgiftsøkninger Totalt Sted Ansvar: Brannvern (6500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

75 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 8 Prioritet 68: TLM Brann Brannbekledning til utrykningspersonell Bekledningen til Hemne brannvesens brannkonstabler er i dårlig forfatning. Bekledningen bør byttes ut fra arbeidsmiljø og HMS kriterier. De foreslås en utskiftning over 4 år ( ) Totalt Sted Ansvar: Brannvern (6500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 25: TLM Brann Brannfaglig opplæring, dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Økning på fond Prioritet Midler til dekning av tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med pålagte kurs. Behovet gjelder opplæring av 5 brannkosntabler, grunnkurs. 3 utrykningsledere mangler beredskapsutdanning trinn 1. Hemne Brannvesen er på etterskudd når det gjelder brannfaglig utdanning av mannskaper, ref forskriftskrav. Det er estimert en korstnad på kr i tapst arbeidsfortjeneste for hver deltaker. Totalt kr Midlene bør settes av på et opplæringsfond. Tilgjengelige plasser på kursene på Brannskolen er få, og gjennomføringen av kurs for alle kan dra ut i tid. Enheten har midler til dekning av selve kurskostnaden Totalt Sted Ansvar: Brannvern (6500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

76 Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 24: TLM Brann Varmesøkende (IR) kamera for brannvesnet. HMS tiltak Prioritet Brannvesnet har behov for et IRkamera (Infrarødt kamera). Dette er et varmesøkende kamera. Kameraet benyttes for å finne varmekilder ved branner og branntiløp. Disse kameraene benyttes også ved forebyggende arbeid, for å finne uønskede varmekilder i fyringsanlegg og elektriske anlegg. Kan okså benyttes i personettersøk. Estimert total kostnad kr Brannvesnet har vært i kontakt med mulige lokale sponsorer, som kan bidra til redusjon i den faktiske kostnaden for kommunen Totalt Sted Ansvar: Brannvern (6500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING 5.6. MÅL FOR UTVIKLINGEN LANDBRUK: Landbruket i Hemne skal kjennetegnes av mangfold og høy verdiskaping. Arealer og andre naturressurser skal forvaltes på en slik måte, at ressursgrunnlaget for kommende generasjoner ikke forringes. Landbruket skal bidra til å opprettholde gode bomiljø i livskraftige bygdesamfunn i kommunen SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator: Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall Ikke tall Kommentar: Det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrka jord til andre formål enn landbruk skal begrenses. Nasjonalt når Norge ikke målet på maksimalt 5000 dekar pr. år, og Landbruksdepartementet har oppfordret kommunene til større innsats for å nå målet. Hemne kommune har betydelig tørre avgang av landbruksareal enn de kommunene det sammenlignes med. 76

77 SATSINGSOMRÅDER LANDBRUK Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Strategi for det generelle landbruket i Hemne kommune: Utvikle tilleggsnæringer innenfor landbruket i kommunen. Kompetanseheving Skape et nettverk innenfor landbruket. Samspill mellom kommune, ulike rådgivingsorganisasjoner og bonden. Strategier for skogbruket i Hemne kommune: Avvirke hogstmoden skog. Bygging av flere skogsbilveier. Foryngelse i områder der virket er lett tilgjengelig. Opprettholde skogbrukslederfunksjonen. Kommunen arbeider aktivt for å øke uttaket av tømmer fra mindre skogsteiger. Foryngelse av skog står sentralt i skogsforvaltningen. Strategi for det generelle landbruket i Hemne kommune: Utvikle tilleggsnæringer innenfor landbruket i kommunen. Kompetanseheving Skape et nettverk innenfor landbruket. Samspill mellom kommune, ulike rådgivingsorganisasjoner og bonden. Strategier for skogbruket i Hemne kommune: Avvirke hogstmoden skog. Bygging av flere skogsbilveier. Foryngelse i områder der virket er lett tilgjengelig. Opprettholde skogbrukslederfunksjonen. Strategier for jordbruket i Hemne kommune: Produksjon innenfor de tradisjonelle næringene skal opprettholdes. Langsiktige leiekontrakter på produksjonsarealer. Jordvern skal veie tungt i saker av lokal karakter. Jordbruket skal drives på en miljø og klimamessig fornuftig måte. Tradisjonelt kulturlandskap skal opprettholdes Strategi for tilleggsnæringer til landbruket i Hemne: Bidra til å utvikle bondens kompetanse og utviklingsfokus, slik at bonden selv kan iverksette nye næringer. Skape arenaer for samarbeid mellom alle aktørene innenfor landbruket i Hemne når det gjelder tilleggsnæringer. Strategi for lokal landbruksforvaltning: Informasjon om oppgaver som landbruksforvaltningen skal og kan bistå næringen med. Lovpålagte oppgaver med tanke på rettighetsbaserte ytelser(primært). Veiledning (sekundært). Forvaltningen skal ha tilstrekkelig kompetanse til landbruksforvaltning og rådgiving. Bidra til at eksterne aktører som har en veiledningsrolle overfor bonden, opprettholder sitt engasjement i Store investeringer i nye driftsbygninger for melkeproduksjon i kommunen. Jordvern og langsiktige leiekontrakter for dyrket jord står sentralt i forvaltningen. Fra bonde til bedriftseier. De nye nettsidene til kommunen skal brukes aktivt til informasjonsdeling, i langt større grad enn i dag. Kompetanseutvikling har høy fokus. Samarbeidsarena for næringsutvikling i landbruket skal opprettes i perioden. Dette i henholdt til Landbruksplan 77 Strategier for jordbruket i Hemne kommune: Produksjon innenfor de tradisjonelle næringene skal opprettholdes. Langsiktige leiekontrakter på produksjonsarealer. Jordvern skal veie tungt i saker av lokal karakter. Jordbruket skal drives på en miljø og klimamessig fornuftig måte. Tradisjonelt kulturlandskap skal opprettholdes Strategi for tilleggsnæringer til landbruket i Hemne: Bidra til å utvikle bondens kompetanse og utviklingsfokus, slik at bonden selv kan iverksette nye næringer. Skape arenaer for samarbeid mellom alle aktørene innenfor landbruket i Hemne når det gjelder tilleggsnæringer. Strategi for lokal landbruksforvaltning: Informasjon om oppgaver som landbruksforvaltningen skal og kan bistå næringen med. Lovpålagte oppgaver med tanke på rettighetsbaserte ytelser(primært). Veiledning (sekundært). Forvaltningen skal ha tilstrekkelig kompetanse til landbruksforvaltning og rådgiving. Bidra til at eksterne aktører som har en veiledningsrolle overfor bonden, opprettholder sitt engasjement i

78 Hemne. Videreutvikle samarbeidet mellom kommune og organisasjoner/ rådgivere innenfor landbruket. Videreutvikle eksisterende samarbeid med andre kommuner. Hemne. Videreutvikle samarbeidet mellom kommune og organisasjoner/ rådgivere innenfor landbruket. Videreutvikle eksisterende samarbeid med andre kommuner MÅL FOR UTVIKLINGEN MILJØ: Samfunnsutviklingen skal sikre livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Aktivitetene i lokalsamfunnet vårt, skal skje innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt, slik at ressursforbruket og miljøbelastningen reduseres. Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig, sikres i levedyktige bestander. Variasjonen i vilt, natur og landskapstyper, skal opprettholdes. Forvaltningen av beskattbare arter, må være slik at balansen i økosystemene ikke forrykkes. Skader fra alle typer forurensning og forsøpling på mennesker og naturmiljø, skal reduseres til et minimum SATSINGSOMRÅDER MILJØ Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Miljø er en av hovedutfordringene som vil bli behandlet i kommuneplanens samfunnsdel/handlingsplan. Følgende tema bør omtales: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Miljøplan ikke påbegynt. Enkeltstående temaer er under arbeid, både gjennom enkeltsaker og saksbehandling etter Plan og bygningsloven. Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen Det arbeides med avfalls og forurensingsproblematikken, biologisk mangfold, og miljøstatus for kommunen. Revisjon av reglene for motorferdsel i utmark står foran revisjon. Et stort kartleggingsarbeid er utført gjennom arbeidet med Vannforskriften. Hemne kommune er del av Søndre Fosen Vannområde, og tilstanden i kommunens vann og vassdrag er nå kartlagt. Miljøhensyn blir også et viktig tema i forestående kommuneplanprosess. Miljø er en av hovedutfordringene som vil bli behandlet i kommuneplanens samfunnsdel/handlingsplan. Følgende tema bør omtales: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen 78

79 TILTAK DRIFT Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 21: TLM Miljø Lisens ARCGIS, kartprogram Prioritet Innkjøpt kartprogram i 2009 som gir lisenskostnader. Programmet har stor nytteverdi i planleggingsarbeider for alle tekniske fag og planfag. Programmet har vært et nødvendig verktøy for å levere både til sentrale myndigheter og politikere/administrasjon lokalt Totalt Sted Ansvar: Miljøog naturvernformål (4700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 22: TLM Miljø Kjøp av konsulentjenester Det er behov for en budsjettpost for kjøp av konsulenttjenerer. Behovet melder seg i forbindelse med pålegg fra sentrale myndigheter, og løpende oppfølging av tilstanden innenfor natur, miljø og forurening Totalt Sted Ansvar: Miljøog naturvernformål (4700) Konsulenttjenester Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 23: TLM Miljø Merking og vedlikehold av turstier i Hemne Merking og vedlikehold av turstier i Hemne. Informasjonstavler. Dette er viktige tiltak sett opp mot Plan for idrett og fysisk helse, samt Grøntplan Totalt Sted Ansvar: Naturog friluftsformål (4750)

80 Vedlikehold ytre anlegg Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 6: TLM Miljø Oppryddingstiltak Bugen Verft Opprydding av forurensing og opparbeidelse av friområde på verftstomta i Bugen. Kostnadene er hentet fra estimat til ekstern konsulent, fratrukket påløpte kostnader. Det knyttes stor usikkerhet til tallene Totalt Sum investeringer Kapittel : R04 Teknisk, landbruk og miljø Tiltak 24: TLM Miljø Riving av naust Stretet og opparbeidelse av grøntområde Riving av eksisterende naust og forskjønning av området, i henhold til Grøntplan. Middels usikkerhet i kostnadsestimatet. +/ 30% Totalt Sum investeringer MÅL FOR UTVIKLINGEN FRILUFTSLIV: Allemannsretten skal vektlegges i all arealforvaltning. Hemne kommune skal gi alle sine innbyggere anledning til allsidig fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. Natur og kulturgrunnlaget og mulighetene til å oppleve stillhet og fred og ro som viktige kvaliteter i friluftslivet, skal tas vare på. Anlegg og aktiviteter skal være lett tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. 80

81 SATSINGSOMRÅDER FRILUFTSLIV Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Innbyggerne i Hemne, skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAKHemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. Grøntplan er vedtatt. Forvaltningen har som mål å fremme tiltak i henhold til denne. Det er lagt ned en betydelig innsats i å videreutvikle de statlige sikrede friluftsområdene, som kommunen har forvaltningsansvaret for. Innbyggerne i Hemne, skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAKHemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. 81

82 5.9. MÅL FOR UTVIKLINGEN ENERGI: Energiforbruket skal reduseres. Det skal etableres varierte energiløsninger med fokus på økt produksjon av fornybar energi. Energisystemet må sikres en samfunnsmessig rasjonell utvikling, slik at vi blir mindre sårbare for endringer i energimarkedet SATSINGSOMRÅDER ENERGI Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Kommunen skal bidra aktivt til et redusert energiforbruk generelt, og til omlegging fra bruk av olje og elektrisitet til bruk av bioenergi og fjernvarme til oppvarming. Tiltak gjennomføres i henhold til Energiplan. Ny teknologi innenfor varmegjenvinning, lys og byggtekniske løsninger, tas i bruk ved alle nye prosjekter og rehabiliteringer av bygg. Kommunen arbeider aktivt med å ta i bruk ny teknologi. Kommunen skal bidra aktivt til et redusert energiforbruk i sin virksomhet. Det skal benyttes de minst miljøskadelige energikilder, som til en hver tid er tilgjengelig for kommunen, i kommunens virksomhet. Ved nybygg, og oppgradering av eksisterende bygg, skal de mest miljøriktige løsningene vurderes benyttet. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i sin daglige virksomhet, gjennom å vise god praksis både som driftsenhet og som innkjøper: Hemne kommune skal ta i bruk fjernvarme til oppvarming i kommunale bygg. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft(småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig. Hemne Fjernvarme er opphørt. Løpende arbeid. Dette er et samarbeid mellom kommune og næring. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i hele sin daglige virksomhet. Energiforbruk og utslippskrav skal vurderes opp mot alle anskaffelser i kommunen. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft(småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig. 82

83 6. KULTUR 6.0. ØKONOMISK RAMME KULTUR År Regnskap 2012 Budsjett 2013 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN KULTUR: Hemne skal være en ledende kulturkommune som vektlegger kulturaspektet i alle deler av samfunnsutviklingen. Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud og ta vare på kulturarven, slik at det skapes tilhørighet og trivsel som gjør at folk gjerne vil bo og arbeide i Hemne. Det skal etableres en tidsmessig arena for forskjellige kulturaktiviteter SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2010 Brukere Fornøyde brukere Elevplasser på venteliste i kulturskolen.49 stk. 41 stk. Kommentar: Økning fra 3,7 % (av andel barn i grunnskolealder) i 2010 til 5,1 % i elevplasser på venteliste ved GSI rapport Skjulte ventelister, få eller ingen søknader pga. manglende undervisningstilbud i tre av fire kjernefag i kulturskolen; det vil si dans, drama, kunst. KOSTRATALLBRUKERE Indikator: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole av antall barn i alderen 615 år. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 25,9 15,6 Kommentar: Nedgang for Hemne. Under landsgjennomsnittet, og dårligere enn kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. Hemne kulturskole har en høy andel elever i alderen 0 6 år. Det jobbes aktivt med rekruttering. 83

84 SATSINGSOMRÅDER KULTUR Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Bibliotek: Livskvalitet: Stortingsmelding nr. 23 og Bibliotekloven ligger til grunn for vårt arbeid. Opplæring, kurs IKT. Samarbeide med skoler og andre enheter i kommunen formaliseres. Gjennomført opplæring i nye biblioteksystemer er gjennomført. Formalisering av samarbeid med skoler er ikke gjennomført. Tettere samarbeid med andre enheter er med som mål i den nye strategiplanen. Vi tilrettelegger for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i kommunen (landet). Vi tilrettelegger for at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Vi tilrettelegger for å gi bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. Vi bidra til gode bibliotek i skolene for elevenes trivsel og mestring i skolehverdagen. Attraktivitet: Vi tilrettelegger for tilgjengelighet gjennom tilstrekkelige åpningstider. Bibliotekets innhold og tjenester skal gjøres kjent. Vi tilrettelegger for tilgjengelighet gjennom tilstrekkelig bemanning og god faglig kompetanse. Vi tilpasser bygningsmassen for å sikre et større mangfold i tilbudet til barn og unge både når det gjelder sjanger og innhold. Vi samarbeider med ungdom i utvelgelsen av tilbud og tilrettelegger disse slik at unge tar eierskap i aktiviteter o.a. Kulturskole: Samarbeid kulturskole/ frivillige kulturorg./andre aktører innenfor utøvende virksomhet/grunnskole Prosjektarbeid Ny kulturskole Musikkuke og samarbeid om rekruttering med grunnskolen. Kontinuerlig samarbeid på prosjekter Anbudsutlysning ny kulturskole er iverksatt Livskvalitet 1: Vi bidrar til at alle elever ved kulturskolen styrker sin egen og andres selvfølelse gjennom aktivt å være en arena for mestring, samhandling og sosial manøverering Heve elevenes kunnskapsnivå og styrke kompetansen Bidra til elevens meneskelige og faglige utvikling Gi barn og unge lyst livet og evne til å mestre det Livskvalitet 2: Utvide tilbudet ved å innføre ytterligere 2 kjernefag i løpet av perioden Livskvalitet 3: Større stillingsandeler, kompetanseutvikling, stabilitet Fysisk aktivitet: Vi innfører kjernefagene dans og teater 84

85 Kulturelt mangfold: Kulturskolen vil ivareta det etniske mangfoldet i vårt flerkulturelle samfunn og bidra til samspill mellom innvandrerkulturer og resten av befolkningen. Vi er verdensborgere. Kulturskolen vil legge til rette for at kunst og kulturlivet også gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre. Fritidsklubb: Brukermedvirkning Ikke igangsatt Attraktivitet: Vi øker interessen for Hemne som tilflyttingskommune gjennom å tilby et variert kulturskoletilbud av høy kvalitet. Vi gjør oss synlige ved samarbeid, bruk av media, konserter mv. Livskvalitet: Fritidsklubben skal være et sted hvor ungdommene får delta i ulike fritidsaktiviteter og en arena for innflytelse og mestring Fritidsklubben skal være en trygg arena for all ungdom uavhengig av kulturell bakgrunn og etnisitet Fritidsklubben skal være et lavterskeltilbud Fritidsklubben skal ha kompetente medarbeidere Attraktivitet: Vi tilrettelegger for et bredt tilbud av aktiviteter der brukerne selv i stor grad er med i drift og beslutningsprosessen Vi gjør oss synlige Lokaler til: Kulturadministrasjon Kulturskole Fritidsklubb Er ute på anbud. Hemne Bygdemuseum: Gjenstandsregistrering, utstillinger, aktiviteter. Registrering påbegynt. Få aktiviteter. Livskvalitet: Hemne bygdemuseum skal ta vare på, gjøre tilgjengelig og formidle lokal historie og kulturarv Hemne Bygdemuseum skal være en attraktiv møteplass for alle aldersgrupper og uavhengig av kulturell bakgrunn Attraktivitet: Gjennom positiv og demokratisk identitetsbygging skal Hemne bygdemuseum være en aktuell samfunnsaktør Magerøya: Overordnet plan for framtidig drift. Wesselgården: Utvikle Wesselgården og tilliggende områder i tråd med gjennomført Igangsatt Kjøkken er renovert. Utviklingsarbeid i samarbeid med 85

86 utredning. Kulturkonsulent: 0,5 % av kommunens driftsbudsjett skal øremerkes til årlige driftstilskudd til lag og organisasjoner. Wesslgårdens venner Ikke hel i mål. Ca 0,2% i Livskvalitet: Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud Vi vil ta vare på kulturarven Vi skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige enheter og etater Attraktivitet: Vi tilrettelegger for at lag og frivillige organisasjoner gis gode vilkår for utvikling Vi er tilgjengelige og synlige Vi prioriterer aktiviteter som omhandler barn og unges mestring TILTAK DRIFT Kapittel : R08 Kultur Tiltak 57: KULTUR BIB Økning av personellressurs 30% stilling ved hovedbiblioteket fom Prioritet Personalressursen ved Hemne bibliotek er for lav. Bemanning pr. i dag er biblioteksjef i 100% stilling, bibliotekar i 50%, og sekretær i 10% stilling, til sammen 1,6 årsverk. Normert nivå er minimum 3 årsverk. For beregning av personalressurs er bl.a. kommunens innbyggertall lagt til grunn, at biblioteket er organisert som et kombinasjonsbibliotek med Vinjeøra skole, at det er videregående skole i kommunen, vi har samarbeid med Svanem og Sodin skoler og yter bibliotekfaglige tjenester til disse. F.eks. blir all registrering av bøker/ media til kommunale skoler utført ved hovedbiblioteket. Vi får pr. dato ingen refusjon for dette arbeidet. Vi erfarer at personalressurs er for liten i forhold til arbeidsmengde og krav til kvalitet på våre tjenester, samt at dette hindrer videreutvikling av biblioteket. Vi minner om den utvidete formålsparagrafen i ny biblioteklov den understreker at biblioteket skal drive aktiv formidling, være en møteplass og arena for debatt. Vi vil om få år stå ovenfor naturlig avgang blant ansatte, og påfølgende rekruttering av personell. Det må stilles krav til bibliotekfaglig kompetanse ved utlysning av stillinger. Personalressursen økes med 30% i 2014 og ytterligere 100% i 2015 Vi kommer da opp i 3 årsverk i 2015, som er tilnærmet normert nivå, da under forutsetning av at stillingsprosent blir økt med 30% i Vi blir da bedre rustet til å imøtekomme utfordringer/ krav som; folkebibliotek lovpålagt oppgave ferieavvikling, deltakelse kurs/ møter, sykefravær ved biblioteket rekruttering kompetanseheving IKT o.a. bidrag til barn og unges mestring ( funksjonelle analfabeter i Norge, mange dropper ut av videregående skole) uavhengig møteplass, skape interesse for litteratur og språk, deltakelse i samfunnsdebatten Totalt 86

87 Sted Ansvar: Bibliotek og boksamlinger (5100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 63: KULTUR MUS Økning av personellressurs, museumsstyrer 25 % fra og med Prioritet Museumsdrift handler om identitet og å ivareta en felles kulturarv. Museene må gjøres levende gjennom historiefortelleren Samarbeid med skoler, barnehager, lag og organisasjoner Øke innbyggernes stolthet av Hemne gjennom å styrke identitet Samarbeid innad på arrangement og utstillinger Markedsføre Hemne Kommune Gjøre gjenstander levende gjennom praktisk bruk Samarbeid og møteplasser på tvers av generasjoner Forvaring gjennom bruk av bygningsmassene Museet har i dag en stillingsandel på 50% avsatt til Museumsstyrer. Dette er for lite til at vi kan få utrettet annet enn det aller mest nødvendige av forefallende vedlikehold. Det er også svært vanskelig å få kvalifiserte søkere som blir stabile i jobben med kun 50% stilling. Museumsdriften står foran en revitalisering med tanke på hvordan driften skal organiseres. Dette vil medføre et grundig og omfattende utredningsarbeid med tanke på framtidig organisering og drift. En utvidelse av stillingen fra 50% til 75% gjøres gjeldende fra Totalt Sted Ansvar: Hemne bygdemuseum (5200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

88 Kapittel : R08 Kultur Tiltak 60: KULTUR KULTilskudd til større kulturarrangement fra Prioritet Enheten mottar hvert år søknader om tilskudd til større kulturarrangement som arrangeres årlig eller annethvert år. Søknadene er forholdsvis store, kr ,. Enheten har ikke dekning for denne type tilskudd og søknadene må derfor hvert år oversendes formannskapet for å finne dekning, og saksbehandlingstiden kan bli unødig lang for arrangørene, og tidkrevende for enhetens ansatte. For å unngå dette foreslås det å omfordele kr , fra formannskapets konto til Enhet for kultur. Tidsbruk. Næringskonsulent, Kultur og Formannskap Tilskuddene gjelder blant annet arrangement som: Historia om Karl Håpet Øramartnan Humorfestivalen Fjordkulturdagene Tidsbruk. Næringskonsulent, Kultur og Formannskap Tilskuddene gjelder blant annet arrangement som: Historia om Karl Håpet Øramartnan Humorfestivalen Fjordkulturdagene Totalt Sted Ansvar: Tilskudd kulturformål (5530) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 59: KULTUR BIB Boken kommer tjeneste/ høytlesning for beboere på helsein. fom prioritet Hemne bibliotek gir Boken kommer tjeneste til beboere ved Hemne helsesenter og Trygdepensjonatet, en dag hver måned. I tillegg har vi høytlesning i Trygdebolig 1, to dager hver måned. Det er ytret ønske fra beboerne om at høytlesning blir et ukentlig tilbud. Vi ser at disse tiltakene er verdifulle bidrag til opprettholdelse av livskvalitet og glede. Beboerne ser fram til disse besøkene! Da tjenesten kom i gang, ble den finansiert over ekstrahjelpsbudsjett bibliotek. Fra 2010 er ordningen 88

89 finansiert med DKSS midler. På grunn av redusert tilskudd fra STFK, opphørte ordningen fra Tjenesten koster kr /år Hvis vi øker tilbud om høytlesning til å omfatte en gang pr uke, vil tjenesten øke med kr til kr /år. Hemne bibliotek ser det som svært viktig at ordningen blir videreført! I hht Bibliotekloven 2: Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket Totalt Sted Ansvar: Bibliotek og boksamlinger (5100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 58: KULTUR BIB Økning av personellressurs med 100 % stilling fra og med 2015 Tiltaket gjelder fom 2015 Personalressursen ved Hemne bibliotek er for lav. Bemanning pr. i dag er biblioteksjef i 100% stilling, bibliotekar i 50% og sekretær i 10% stilling, tilsammen 1,6 årsverk. Normert nivå er minimum 3 årsverk. For beregning av ressursen er bl.a. kommunens innbyggertall lagt til grunn, at biblioteket er organisert som et kombinasjonsbibliotek med Vinjeøra skole, at det er videregående skole i kommunen, vi har samarbeid med Svanem og Sodin skoler og yter bibliotekfaglige tjenester til disse. Bl.a. blir all registrering av bøker/ media til kommunale skoler utført ved hovedbiblioteket. Vi får pr. dato ingen refusjon for dette arbeide. Vi erfarer at personalressurs er for liten i forhold til arbeidsmengde og krav til kvalitet på våre tjenester, samt at dette hindrer videreutvikling av biblioteket. Vi minner om den utvidete formålsparagrafen i ny biblioteklov den understreker at biblioteket skal drive aktiv formidling, være en møteplass og arena for debatt. Vi vil om få år stå ovenfor naturlig avgang blant ansatte, og påfølgende rekruttering av personell. Ved utlysning vil det være en forutsetning at stillingsstørrelsen er 100%. Det må stilles krav til bibliotekfaglig kompetanse ved utlysning av stillinger. Stillingsstørrelsen økes med 100% fra Vi kommer da opp på 3 årsverk, som er tilnærmet normert nivå, da under forutsetning av at stillingsprosenten blir økt med 30% i 2014.Vi blir da i bedre stand til å imøtekomme utfordringer/ krav som; folkebibliotek lovpålagt oppgave ferieavvikling, deltakelse kurs/møter, sykefravær ved biblioteket rekruttering kompetanseheving IKT o.a. bidra til barn og unges mestring ( funksjonelle analfabeter i Norge, mange dropper ut av 89

90 videregående skole) uavhengig møteplass, skape interesse for litteratur og språk, deltakelse i samfunnsdebatten Totalt Sted Ansvar: Bibliotek og boksamlinger (5100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 64: KULTUR KSK Økning av personalressurs 50% stilling dans og drama fra og med høst 2015 Dans, drama, visuell kunst og musikk er kulturskolenes kjernefag. Hemne Kulturskole tilbyr i dag kun ett av disse kjernefagene, musikk. (vi henger etter) Økning av elevtall Stor interesse for dans, skulte ventelister Totalt Sted Ansvar: Kulturskolen (2900) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 61: KULTUR MUS Utarbeidelse av tekniske tegninger for sanitærrom, vvs og elektrisk anlegg i våning En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til en samlet plan for fremtidig bruk av Wesselgarden. Dette er en styrke med tanke på innvendig restaurering av bygningene, slik at ikke dette gjøres stykkevis og delt etter innfallsmetoden. Planen ble politisk vedtatt 2011 og vil således være et fortrinn også ved søknader om ekstern finansiering. Kjøkken er pusset opp i 2013, men sanitære fasiliteter er i dårlig forfatning, både visuelt og teknisk, og tilfredsstiller ikke dagens krav. Det søkes om kr , til finansiering av følgende tiltak i 2014: Utarbeidelse av tekniske tegninger for sanitærrom, vvs og elektrisk anlegg i våningshuset i Wesselgården Totalt Sted Ansvar: Hemne bygdemuseum (5200) 90

91 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 62: KULTUR USK Økning av stillingsressurs med 30% fom 2014 Underskrevet avtale 10/25071 i forbindelse med kommunens deltakelse i Lokalsamfunn med MOT.Dette medfører økt arbeidsmengde både på dag og kveldstid for undomssekretær / MOTkoordinator i 50% stillig.det er ønskelig at stillingen økes med 30%. Økningen medfører en lønnskostnad på kr , Totalt Sted Ansvar: Kulturadministrasjon (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : R08 Kultur Tiltak 92: KULTUR Red ramme 2013 Vedtatt av kommunestyre i forrige planperiode Totalt Sted Ansvar: Kulturadministrasjon (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

92 6.2. MÅL FOR UTVIKLINGEN TVERRFAGLIG SAMARBEID: Hemne skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige etater og frivillige lag og organisasjoner, som bidrar til at barn og unge kan velge mellom et bredt spekter av aktiviteter. Barn og unge med spesielle behov, skal møte et effektivt og målrettet hjelpeapparat som handler raskt når det er nødvendig SATSINGSOMRÅDER TVERRFAGLIG SAMARBEID Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder SLTarbeidet skal videreføres. Aktiv sommer, jente guttegrupper mv. SLT videreført, men må revitaliseres for å fungere optimalt Aktiv sommer, jente guttegruppe gjennomført. Livskvalitet: Skal trygge barn og unges oppvekstsvilkår gjennom blant annet tverretatlig samarbeid Vi bidrar til å øke barn og unges mestring gjennom ulike aktiviteter direkte rettet mot denne målgruppen Vi skal bidra til trygge fysiske omgivelser Vi gir ungdom innflytelse og medbestemmelse Videreutvikle samhandlingen med aktuelle samarbeidspartnere. Satsingen innenfor MOTarbeidet skal videreføres.? Attraktivitet: Vi tilrettelegger for et godt samarbeid med lag og frivillige organisasjoner Vi er tilgjengelige og synlige Vi prioriterer aktiviteter som omhandler barn og unges mestring Videreført. Nye motambassadører 92

93 III Rådmannens konsekvensjusterte budsjett Grunnlag for budsjettforslaget Plan og bygningsloven 11: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jfr plan og bygningsloven. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplan etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 89/07. Handlingsplanen angir konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2012 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett.. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politikere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2011 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønnsog prisstigning. Statsbudsjettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger da rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid.. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak 93

94 Rådmannens kommentarer Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som godt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Hva innebærer det? Har vi god økonomistyring? Tidligere har vi satt likhetstegn mellom god økonomistyring og god budsjettdisiplin. Vi er enige om at dette blir for snevert. Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: 1. Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll 2. Når inntekter samsvarer med utgifter 3. Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond 4. Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. og 3. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter og fond er stort sett forbrukt eller disponert. Vi greier heller ikke sette av på fond. Punkt 4. er delvis på plass, men vil kreve mye mer av oss framover. Med evne til prioritetsvridning forstår vi evne til å flytte penger fra en sektor i «nedgang» f.eks. fra barn og unge når barnetallet synker, over til en sektor i «oppgang» f.eks. eldreomsorg når det blir flere eldre. Det innebærer også en vurdering av ikke lovpålagte oppgaver opp mot lovpålagte oppgaver. Konklusjon: Hemne kommune har for tiden ikke god økonomistyring. Næring På næringsområder er satsingen knyttet til stilling som næringskonsulent, tilskudd til Hemne næringshage og Tjeldbergodden utvikling. Vi deltar også i mindre samarbeid rundt olje og gass. Det arbeides for tiden med å få på plass gode indikatorer som kan hjelpe oss til å måle om vi lykkes med næringssatsingen. Dette er ikke enkelt og vi må eksperimentere en del. Et annet moment er hvorvidt vi har konkrete nok mål med næringssatsingen. En mulig realisering av Taftøy næringspark på grensen mellom Aure og Hemne, er det største og viktigste prosjektet som for tiden er under arbeid. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Aure og Hemne kommuner. Området er på mellom 550 og 700 DA og er regulert til industriformål. Det er i privat eie. Et erverv av området skal i første omgang søkes gjennom en frivillig avtale forutsatt finansiering av kjøp og godkjenning av de respektive kommunestyrer. Det arbeides for tiden med en analyse av muligheter for å få industrietablering på området. Kultur Det er ansatt enhetsleder på kultur. Oppdraget som er gitt er å få opp mål og strategier for enhet for kultur, samt å gå igjennom organisasjon og tjenestetilbud. Tverrfaglig arbeid i forhold til forebygging og mestring er en sentral oppgave. Oppdraget er svært godt ivaretatt. Blant annet er kapasiteten på kulturskolen utnyttet bedre og det er rom for andre aktiviteter i tillegg til musikk / sang. Stilling som museumsbestyrer er holdt ubesatt (50 %) da det er ønskelig å bruke litt tid på å vurdere hvordan ressursen best kan utnyttes til formålet. Det vil komme en utgiftsvekst på området som følge av at fritidsklubb, kulturskole og ev. administrasjon skal inn i nye leide 94

95 lokaler. Enheten har små ressurser som ikke er bundet opp i tjenestene og dermed sårbar for reduksjon i ressurser. Skole Antall skoleelever i Hemneskolen har gått ned. Den tydeligste nedgangen ser vi på Sodin, som har en reduksjon fra 536 elever i 2009 til 467 elever i En reduksjon på 69 elever på 4 år. Framskrevet ser reduksjonen ut til å fortsette til 444 elever i 2014/2015. Det innebærer en reduksjon på 92 elever på 5 år tilsvarende mer enn det samlede elevtallet på Vinjeøra og Svanem. Er håndtert ved at lærerårsverk også er redusert med 6 de siste 4 åra. Dette er imidlertid ikke hele sannheten, da økt timetall / nye fag er faset inn uten økning i årsverk noe som totalt sett innebærer en ytterligere reduksjon. Vi ligger allikevel rundt landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet. Når det gjelder Svanem skole, viser elevtallet også en nedgang. Skolen hadde 50 elever i Framskrevet vil den ha 40 elever i 2014/15. Vinjeøra skole har holdt seg stabilt fra 2008 og fram til i dag. I 2008 var elevtallet 41, i 2013 er det på 34 og framskrevet til 2014/15 går det opp igjen til 39. Årsverkene ved skolen har holdt seg stabilt. Elevtallsutviklingen ved skolene gjenspeiler det faktum at kommunen er inne i en demografisk endring med færre unge og flere eldre. Vi får dermed økte strukturkostnader ved at hver enhet blir forholdsmessig dyrere å drifte. Kommunens inntekter blir i tillegg redusert på grunn av at barn / unge er den gruppen som er gitt høyest verdi i inntektssystemet. Spørsmålet som reises er da om denne utviklingen gir grunnlag for å vurdere skolestruktur. Dette må i tilfelle komme som en arbeidsordre til rådmannen i form av å be om å få framlagt en skolebruksplan. Dette anses for å være et rent politisk spørsmål og ikke noe rådmannen vil ta initiativ til uten en politisk arbeidsordre. Men det er allikevel min plikt å stille spørsmålet. Barnehager Kommunen har 5 barnehager i det vi definerer som sentrum. 2 offentlige og 3 private. Enhetene er små. Det kan stilles spørsmål om vi har en dyr struktur og at det også her kan være formålstjenlig å utrede om en større enhet som kan huse de kommunale barnehagene, kan være mer kostnadseffektive. Det er også naturlig å stille spørsmål til de private barnehagene om de kan være interessert i dette. En eventuell «storbarnehage» trenger ikke være driftet i offentlig regi. Her er ingen svar gitt, men det kan etter rådmannens oppfatning være nyttig å se på alternativet. Særlig også sett i lys av at de kommunale barnehagene i sentrum både har et oppmagasinert vedlikeholdsbehov og at det begynner å bli trangt om plassen både for voksne og barn. Dette er også et politisk spørsmål og må eventuelt komme som en arbeidsordre til rådmannen. Pleie og omsorg Pleie og omsorgstjenesten i kommunen har pr. i dag kapasitet til å dekke de behov som eksisterer. Det er også kapasitet til å ta en vekst i antall eldre. Det er tatt beslutning om å bygge ytterligere 6 boliger for funksjonshemmede, og det er kjøpt en bolig som skal huse dagsenter for demente (lovpålagt fra 2015). Det arbeides med ytterligere tiltak i forhold til å fase inn samhandlingsreformen blant annet frisklivssentral. Enheten har vært dyktige til å snu seg innenfor eget budsjett for å prioritere det tiltak som oppfattes som viktig å få til. Selv om sektoren omfattes av nasjonal og lokal vekst og prioritering, er det ikke til å unngå at også denne sektoren må ta del i kommunens behov for utgiftsreduksjon. Etter rådmannens oppfatning bør vi her se på 95

96 innslagspunktet for pleie og omsorgstjenester. Vi skiller oss ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at mange brukere får få timer. De med stort behov får tilsvarende den bistand og de timer de har behov for. Det kan tenkes at vi har et lavere innslagspunkt for hjelp enn det loven stiller som minstekrav. Begrunnelsen for dette er faglig og god; det er en god investering i forebygging og det kan tenkes at denne prioriteringen fører til lavere hjelpebehov senere i alders eller sykdomsforløp og / eller at det bidrar til læring i forhold til egen mestring. Situasjonen er allikevel slik at rådmannen ser det som nødvendig at ressursbruken blir vurdert. En eventuell reduksjon / vridning av ressurser må baseres på individuelle vurderinger, det må fattes enkeltvedtak og vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Helsestasjon Helsestasjonen utgjør en liten enhet som utelukkende har forebyggende oppgaver. Selv om ressursene som brukes i Hemne kommune ikke er lave sett i forhold til andre kommuner, så må vi ta i betraktning at enheten har betydelige oppgaver knyttet til beboere ved asylmottaket. Korrigert for dette, er ikke enhetens ressursbruk større en den må være for å utføre lovpålagte oppgaver. Legetjenesten Kommunen har nå 5 fastleger og 1 turnuskandidat. Det bør være tilstrekkelig kapasitet både til å dekke en eventuell vekst i behov og tilreisende. Når det gjelder offentlige oppgaver, består disse i sykehjemslege, helsestasjon og samfunnsmedisin (smittevernlege, miljørettet helsevern og medisinsk faglig rådgiving til kommunen, herunder oppfølging av folkehelseloven). Fra februar stå vi uten lovpålagt samfunnsmedisinsk kompetanse. Rådmannen arbeider i skrivende stund i forhold til Orkdalsregionen (SiO) for å få til et interkommunalt samarbeid om denne funksjonen. Hvis vi ikke lykkes med dette, må vi gå ut til andre enkeltkommuner for å søke samarbeid. Tiltaket er finansiert ved omprioritering av eksisterende midler som i dag brukes til kommuneoverlege i kommunen. Det er et mål at disse midlene skal dekke interkommunalt samarbeid, men dette har vi ingen garanti for. Som følge av utviklingen vi er inne i samhandlingsreformen og det faktum at vi må samhandle tettere med St. Olavs Hospital, med den kommunale enheten SiO og at det etter rådmannens vurdering er nødvendig med et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin, vil ikke dagens administrative ressurser og organisering være i stand til å håndtere dette på en forsvarlig måte. Vi har i dag ingen koordinerende funksjon på helsesiden. I praksis har rådmannen selv hatt denne rollen. Med de krav vi nå opplever, er vi rett og slett for spedt bemannet for å takle situasjonen. Det har medført at rådmannen har lagt inn en stillingsressurs med formål å følge opp tverrfaglig helsearbeid internt i kommunen og som kontaktpunkt utad i forhold til nevnte samarbeidspartnere. Når / hvis vi får til et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin, vil denne funksjonen være helt nødvendig. Det tenkes en 100 % stilling i rådmannens stab for å få maksimal utnyttelse av ressursen. Vedkommende må ha tung myndighet når det jobbes mot enhetene. Stillingen er for en stor del finansiert gjennom omprioritering av midler. Nettokostnad rundt ,. Barnevern Kommunen er forspent med et velfungerende barnevern. Dette er en tjeneste som er underlagt stor oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Vi har nå 5,5 fagårsverk som dekker Hemne og Snillfjord. Vi har i to omganger fått tildelt øremerkede midler til stillinger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en nedbemanning vil ha som konsekvens at finansiering av et årsverk vil bli trukket inn av Fylkesmannen. Med dagens bemanning ligger vi på grensen / litt over det Fylkesmannen i SørTrøndelag anser for å være minimumsbemanning ved en barneverntjeneste. De 5,5 årsverkene er besatt av 5 personer i hel stilling. Den siste halve stillingen er midlertidig besatt. Det viser seg vanskelig å få tak i en medarbeider med ønsket kompetanse i 50 % stilling. Dette, i tillegg til at tjenesten fremdeles er knapt bemannet, er bakgrunnen for at det fremmes forslag om ny 50 % stilling. Det vil medføre at vi kan lyse ut en 100 % stilling. Kommunen er i forbindelse med siste tildeling av øremerkede midler utfordret av Fylkesmannen om å bevilge tilsvarende ressurs i tillegg. 96

97 Det er varslet ytterligere nasjonal opptrapping i barnevernet. Hvis dette gjennomføres er det en mulighet for Hemne kommune til nok en gang å få dekket deler av et årsverk. NAV Kommunen har et velfungerende NAVkontor sammen med Snillfjord kommune. Kontoret har etter rådmannens syn en ressurssituasjon som er godt tilpasset oppgavene. Det utøves i tillegg stor grad av fleksibilitet i forhold til anvendelse av ressurser. Kontoret er i ferd med å «sette» seg etter flere år med innkjøring, og det kan fortelles flere suksesshistorier til tross for at NAV som tjeneste på nasjonalt nivå er utskjelt til dels ufortjent. Tjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder ansatte og dette må gå sin gang. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Enhet for tekniske tjenester, landbruk og miljø får hyppig oppmerksomhet både i presse og politisk. Dette har medført at enhetsleder og rådmann har hatt et tett samarbeid med å ta tak i nødvendige forbedringer. Det er blant annet nå innført et organisatorisk skille mellom drift og forvaltning. Det jobbes med saksbehandlingsprosessen og kvalitetssikring innenfor prosjekt og innkjøp. Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Det er nødvendig med en lærefase før vi kan si at vi er helt der vi skal være. Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLMsiden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Overordnet blikk Det synes å være et stort flertall på Stortinget som mener at det er behov for å se på kommunestruktur. Det fremdeles uklart hvordan prosessen vil gå, men det er etter rådmannens oppfatning veldig tydelig at den enkelte kommunes evne til å oppfylle lovens krav til forsvarlig tjenesteproduksjon og til å takle nye oppgaver (f.eks. videregående skoler), vil være avgjørende for den enkelte kommunes handlingsrom i forhold til å være med å legge premisser for den prosessen kommunen må inn i. Det er nok overveiende sannsynlig at det vil bli stilt samme krav til kvalitet på tjenesteproduksjonen i forhold til alle kommuner. Det har da som konsekvens at den som ikke er i stand til å levere ikke får være egen kommune. Etter rådmannens syn er Hemne kommune i en god posisjon i så måte. Noen «signaltjenester» vil etter rådmannens syn være ekstra viktige i så måte; de kommuner som løser sine oppgaver innenfor barnevern, helseog omsorg og skole, står sterkt. Et kommunalt fokus på forsvarlig tjenesteproduksjon vil i åra som kommer være svært viktig. Kommunene vil bli vurdert at statlige tilsynsmyndigheter. Det bør ut fra dette utøves varsomhet i forhold til en reduksjon på lovpålagte tjenesteområder som kan medføre at vi ikke løser våre lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Når en prosess med endret kommunestruktur starter, vil dette kreve stor oppmerksomhet fra sentraladministrasjonen. Det blir nok nødvendig å støtte og styrke prosessen med en administrativ ressurs. Dette vi rådmannen komme tilbake til når det blir aktuelt. Dette kan da skje i samarbeid med eventuell(e) «partner(e). 97

98 Investeringer Ved forrige budsjett ble det lagt en ambisiøs investeringsplan. Rådmannen har som følge av kommunestyrets krav til kvalitetssikring av bygge og anleggsplanlegging, vært nødt til å investere mer tid i planleggingsfasen av hvert prosjekt. Det har ført til at det har tatt lengere tid å komme til gjennomføringsfasen. Følgende prosjekt er snart under kontroll: Friluftsbarnehage TTF Rådhus Kulturlokaler I tillegg har vi kommunaltekniske anlegg. Sodin skole står på vent til vi har kontroll på overnevnte prosjekt. Det er ønskelig med inngåelse av prosjektkontrakt før jul 2013, men det gjenstår å se om vi rekker det. Rådmannens oppfatning er at vi etter Sodin bør ta et hvileskjær både av økonomiske og kapasitetsmessige årsaker. Gjennomføringsviljen er større enn evnen. Mulige prioritetsvridninger / besparelser oppsummert: Vurdere ikkelovpålagte oppgaver herunder hele rekken av tilskudd. Strukturendringer utrede skole og barnehage Ta nye oppgaver i skole innenfor budsjett måle lærertetthet opp mot landsgjennomsnitt Prioritering av tiltak drift: 1. Koordinerende ressurs helse og omsorg % stilling barnevern 3. Ressurs i dagsenter demente 4. Økt vedlikeholdsressurs TLM stilling og vedlikeholdsmidler Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt: 1. Filuftsbarnehage 2. Kultur (leie av lokaler prosessen er den samme som i et investeringsprosjekt) 3. Rådhus 4. Sodin skole 5. Kommunaltekniske anlegg: renseanlegg Vesseøra, kloakk etc Torger Aarvaag rådmann 98

99 Befolkningsutvikling Menn 05 år år år år år år år eller eldre Kvinner 05 år år år år år år år eller eldre Totalt Kilde SSB Tallene er basert på en middels nasjonal befolkningsvekst Tabellen viser befolkningsstruktur og utvikling fra 2000 og fram til i dag fordelt på alder og kjønn, samt befolkningsframskrivinger fram til 2030 Av framskrivningen ser vi at folketallet øker noe i perioden fram til Befolkningsframskrivingen gir et bilde av alderssammensetningen i befolkningen fram i tid. Usikkerhetsfaktorene er imidlertid mange. Likevel framgår det tydelig at andelen eldre vil øke betydelig fram til 2030 Antall barn i alderen 0 12 år vil øke i perioden, men andelen yrkesaktive vil avta. Endringene i alderssammensetningen og konsekvensene av disse er en av de største utfordringer i Hemne i årene fremover, ette med tanke på å skaffe kompetent arbeidskraft til voksende sektorer innenfor skole, helse og omsorg og fordi områdene vil kreve en større andel av kommunebudsjettetene framover. 99

100 Elevtallsutvikling for skolene i Hemne kommune 2013/ / / / /18 Svanem skole Vinjeøra skole Sodin skole Tallene framkommer som følge av ant. elever på hvert trinn pr. i dag, og tall fra folkeregisteret over alle fødte barn folkeregistrert i Hemne kommune pr. august (Minoritetsspråklige barn uten fødselsnummer født 2008 eller senere er ikke med i tallgrunnlaget) 100

101 Det økonomiske opplegget for 2014 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 ble lagt fram 14 oktober. Vi oppsummerer her hovedtrekkene i budsjettopplegget og enkeltsaker. I kommuneproposisjonen for 2014 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6½ mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 5 og 5½ mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten er 1,2 mrd. kroner høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i kommuneproposisjonen. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 mill. kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten. Videre er 27 mill. kroner av veksten knyttet til utdanning av deltidsbrannpersonell. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2013 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 5,9 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til vel 3,3 mrd. kroner. Veksten blir lavere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2013 nå er oppjustert med 1,8 mrd. kroner Regjeringens budsjettopplegg for 2014 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Utover veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak på et bredt spekter av kommunale tjenester. Dette gjelder blant annet: reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage opptrapping mot to barnehageopptak i året etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev rentekompensasjonsordningene for skole og svømmeanlegg og kirkebygg utbygging av det kommunale barnevernet tiltak mot barnefattigdom investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. 101

102 Helsestasjons og skolehelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2014 er 180 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med behovet for styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år. Det foreslås også at det settes et minstenivå på kroner per kommune, slik at mindre kommuner, som ved fordeling basert på innbyggertall ville fått mindre enn dette, er sikret minimum kroner av midlene. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Regjeringen vil bidra til å fortsette å styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Helse og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi tilsagn om investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing foreslås det en tilsagnsramme på mill. kroner til om lag heldøgns plasser i Se ytterligere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Regjeringen tar sikte på at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Det er avsatt rammer for hver region. Om lag halvparten av landets kommuner har fått tilskudd i 2012 og Det foreslås å øke kap. 762, post 62 Øyeblikkelig hjelp med 140 mill. kroner i I tillegg tilføres kommunene 140 mill. kroner fra de regionale helseforetakene knyttet til de konkrete samarbeidsprosjektene i For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S ( ) Helse og omsorgsdepartementet.i takt med oppbyggingen av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp avlastes kommunenes utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For 2014 anslås kommunenes utgiftsreduksjon til 86 mill. kroner. Rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Valgfag i ungdomsskolen I Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet. Dette ble fulgt opp med å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn, er beregnet til om lag 68 mill. kroner. Kommunene foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Kunnskapsdepartementet. 102

103 Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner for høsteffekten i Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Kunnskapsdepartementet. Rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner. Ordningen forvaltes av Husbanken. Se også omtale under kap. 582, post 60. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Kunnskapsdepartementet. Opptrapping mot to barnehageopptak i året Regjeringen vil innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis en tredjedel av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt fram, sende på høring et forslag om endringer i barnehageloven. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Kunnskapsdepartementet. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i 2014, med en helårsvirkning på 100 mill. kroner. Kommunene skal kunne søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse og samhandlingstiltak. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet. Regjeringen foreslår også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn, jf. Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi 103

104 kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet. Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering økes med en tredjedel fra 1. januar 2014, til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert i 2014 ved en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet. Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet. Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2014 er det satt av 500 mill. kroner til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging fra Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Samferdselsdepartementet. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ved behandling av regjeringens klimamelding våren 2012 vedtok Stortinget at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skulle økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner i 2013 og 250 mill. kroner i 2014, jf. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og Innst. 390 S ( ). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til belønningsordningen, slik at det totalt settes av 945,3 mill. kroner til ordningen i Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 S ( ) Samferdselsdepartementet. 104

105 Utdanning av deltidsbrannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslår regjeringen at 36 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommuner med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, fordeles midlene til vertskommunen. Regjeringen legger til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med overgangsordningen for forskriftskrav til deltidspersonell i brannvesenet og regjeringens videre behandling av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Se for øvrig omtale i Prop. 1 S ( ) Justis og beredskapsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg Regjeringen foreslår en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Dette har en budsjetteffekt på 0,3 mill. kroner i Ved utgangen av første halvår 2013 var det gitt tilsagn for i alt 2,9 mrd. kroner innenfor ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken. Se også omtale under kap. 582, post

106 Inntektsforutsetninger Handlingsplanen vil alltid være preget av usikkerhet når det gjelder den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssamensetning, lønnsog prisstigning samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbudsjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn vil lønns og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet også legges til grunn for kommunens budsjett. Videre vil rentefremskrivningene i finansmarkedet være retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. Finansieringen av kommunen kommer fra flere inntektskilder. Kort kan vi nevne følgende hovedområder: Skatteinntekter, inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter, renteinntekter,, statlige rammetilskudd, øremerkede statstilskudd, øvrige statstilskudd, ulike særinntekter RAMMETILSKUDD Rammetilskudd er overføringer fra Staten til kommunene. Dette tilskuddet har til hensikt å bidra til at alle kommuner har de samme forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regionalog distriktspolitiske målsettinger Det er KS modellen er benyttet til beregning av kommunens inntekter i perioden R 2012 B Sum rammetilsk eks inntektsutj Inntektsutjevning budsjettert Sum rammetilsk./selskapsskatt

107 INNTEKTER R 2012 B Utgiftsutjevningen Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Overgangsordninger Skjønnsmidler Sum rammetilskudd eksl inntektsutjevning Inntektsutjevning Rammetilskudd Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til i sistnevnte gruppe og har de senere årene ligget med 75 % til 82% av landsgjennomsnittet for løpende skatteinntekter. Budsjett 2013 ble satt til 15,3 millioner kroner. Regnskapet viser imidlertid at vi ligger under budsjett. Beløpet for 2014 reduseres i forhold til vedtatt budsjett for Prognosen fra statsbudsjettet viser at vi for 2014 bør ligge 14,6 millioner kroner i inntektsutjevning neste. Det konsekvensjusterte budsjettet som legges fram følger denne anbefalingen I rammetilskuddet er det innberegnet en del særskilte ordninger. Disse er nærmere beskrevet under punktet «det økonomiske opplegget for 2014» Forklaring Rammetilskuddet er, i tillegg til skatt, den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter. Tabellen viser de ulike delene rammetilskuddet er satt sammen av, og den vesentlige endringen fremover er knyttet til innbyggertilskuddet. Forklaring innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet tilføres kommunen prinnbygger, og for 2014 utgjør dette kr pr innbygger. Til sammenligning var dette beløpet kr i Det er ikke lagt inn endring av innbyggertilskuddet i planperioden på grunn av endring i befolkningsmengde/sammensetning.. Forklaring Inntektsutjevning Omfordeling fra kommuner med høye skatteinntetker til kommuner med lave skatteinntekter Inntektsutjevningen skjer ved at kommuner med skatteinntekter under kandsgjennomsnittet blir kompensert for deler av avviket til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får tilsvarende trekk 107 Forklaring Utgiftsutjevning Omfordeling for å korrigere for variasjoner i utgiftsbehov Utgiftutjevningen baserer seg på ulike kriterier som skal gjenspeile hvor dyr den enkelte kommune er å drive, og omfordeler midler

108 SUM FRIE INNTEKTER Sum frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Summen av ordinære skatter på inntekt og formue (eksl eiendomsskatt) og rammetilskudd inkl inntektsutjevning innkluderes i begrepet. Statsbudsjettet legger opp til at Hemne kommune skal ha frie inntekter på tilsammen kr fra neste år. Dette utgjør en økning på 3,7% mot landsgjennomsnittet ligger på 4,7% Regnskap 2011 Regnskap 2012 Busjett Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Skatt inkl naturressurskatt Sum frie inntekter

109 SKATTEANSLAG Skattens andel av samlede inntekter er på 40 prosent. Det kommunale skatteøret er redusert i 2014 fra 11,6 til 11,4. Skatteøret fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntekten til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter. For å oppnå målet med at skatteinntekten for kommunesektorens skal være på 40% av samlede inntekter reduseres skatteøret. Forklaring Skatt er den viktigste inntektskilden for kommunesektoren, og utgjør sammen med rammetilskuddet kommunens frie inntekter. Forklaring Skatteøret angir hvilken andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere som tilfaller henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Skatteøret vedtas årlig ifb. med statsbudsjettet Faktisk inngang viser følgende: Inngang Regnskap Differanse regnskap/rev.budsjett Vedtatt Budsjett Revidert Budsjett Gjennomsnitt siste 5 år Skatteinngangen for 2013 viser per utgangen av september en inngang på 70,2 mill kr. Legger man budsjettert inngang for årets 3 siste måneder til grunn, vil inngang for 2013 ende på 87,4 mill kr. Det vil si en antatt inngang på 6,7 % fra 2012 til En prosentvekst som tilsvarer veksten på landsbasis. Prognose : Tekst Endring % Mill kr Anslått skatteinngang ,4 KS prognosemodell 3,31 90,2 Statsbudsjett, landsgjennomsnitt 3,50 90,4 Ut ifra den informasjon som foreligger på nåværende tidspunkt, er føringene i Statsbudsjettet for 2014 lagt til grunn. Det vil si en økning på 3,5 %. KSprognosemodell viser 3,31 % økning for Hemne, men rådmannen har valgt å legge seg på 109

110 EIENDOMSSKATT Inntektspotensialet som har ligget i full utnyttelse av eiendomsskatt har vært diskutert i forbindelse med flere budsjettrunder. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettprosessen for 2011 å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte hele Hemne kommune, inkludert fritidseiendommer f.o.m Økte kommunale inntekter skal prioriteres brukt til investeringer og infrastrukturtiltak som kommer alle innbyggere i Hemne kommune til gode. Kommunestyret ga rådmann fullmakt til å disponere totalt 4 millioner til prosjektet. Prosjektkostnaden skulle dekkes inn av fremtidige eiendomsskatteinntekter i Fra 2013 vedtok kommunestyre å avsette 1 millioner kroner av de ekstra eiendomsskatteinntektene i påvente av planlagte investeringer og infrastrukturtiltak. I henhold til forrige vedtak er dette ikke videreført. Ingen endring i selve eiendomsskattevedtaket fra 2013 er foreslått. I perioden er det innarbeidet følgende fra rådmann: Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2011 R Fra 2014 er inntekt fra eiendomsskatten økt fra 10,7 millioner kroner til 12,7 millioner kroner i forbindelse med innlemming av flere bedrifter i ordningen. KOSTRASTATISTIKKEN 2012 EIENDOMSSKATT Totalt 324 (av totalt 429) kommuner skrev ut eiendomsskatt i fjor. Fra endelig KOSTRAstatistikk for 2012: Kommunene kan differensiere skattesatser for boliger og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer (esktl. 12 a). Samtlige 70 kommuner som hadde slik differensiering, oppga å ha en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer. 90 kommuner oppga at de gir boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra takstgrunnlaget før skatten beregnes. Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp. I snitt ga 83 kommuner et bunnfradrag på kr En enebolig på 120 m2 med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen hadde en gjennomsnittlig eiendomsskatt på ca kr Laveste og høyeste oppgitte skattebeløp på en slik eiendom var henholdsvis kr. 326 og kr Kommunestyret kan vedta at boligeiendommer skal fritas fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid nye boligeiendommer er ferdig bygd. 73 kommuner har opplyst at de ga slikt fritak i 2012, og i snitt ble det gitt fritak for 6,65 år. De totale inntektene fra eiendomsskatt var (nær 8,1 mrd). Inntektene fordelte seg slik: Boliger/fritidseiendommer kr og øvrige eiendommer kr

111 I tillegg gir statistikken oversikt over hvilket utskrivningsalternativ den enkelte kommune benyttet i 2012, generell skattesats, samt hvilket år takstene fra siste alminnelige taksering trådte i kraft. Antall kommuner som har benyttet de forskjellige utskrivningsalternativer i medhold av eiendomsskatteloven 3: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen: 174 b) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis: 0 c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk: 111 d) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 17 e) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk: 14 f) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 8 g) Eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen, med unntak av verk og bruk og annen næringseiendom: 0 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende en mengde på 15 Gvh pr år. Nivå i 2013 er viderført til 2014 MOMSKOMPENSASJON Ordningen med generell kompensasjonsordning ble innført 1. januar Ordningen er vurdert underveis. Første året gikk vi med et inntektstap på rundt 2 mill. kroner. I 2005 ble vi kompensert delvis for tapet. Trekket er nå korrigert til rundt 6 mill kroner på langt sikt. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdikompensasjonen i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter i investeringsregnskapet. Rådmann har foreslått å avsette inntekten i investeringsregnskapet. INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER For bosetting av flyktninger mottar kommunen Integreringstilskudd i 5 år. I tillegg mottas særskilt tilskudd for enslige mindreårige t.o.m. året de fyller 20 år. Bosetting 2009: 5 personer, herav 4 enslige mindreårige Bosetting 2010: 4 personer, herav 1 enslig mindreårig Bosetting 2012: 5 voksne Bosetting 2013: 2 voksne, 5 barn Stipulert bosetting framover i budsjettet er 5 voksne pr år Ut fra nåværende bosetting og tilskuddsatser/retningslinjer vil tilskuddet utgjøre (forutsetter at de ikke flytter i løpet av perioden): 111

112 Tilskudd Tidligere bosetting Integreringstilskudd Integreringstilskudd Bosetting 2012 Integreringstilskudd Bosetting 2013 Integreringstilskudd Bosetting 2014 Integreringstilskudd Bosetting 2015 Integreringstilskudd Bosetting 2016 Integreringstilskudd Bosetting 2017 Sum Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder bosatte flykninger vil vi få følgende driftsbelastning Driftsbelastning VERTSKOMMUNETILSKUDD I forbindelse med statlig mottak mottar kommunene vertskommunetilskudd som motregnes våre utgifter. En har beregnet tilskuddet etter dagens plasser Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder mottaket vil vi få følgende driftsbelastning Driftsbelastning UTBYTTE Utbytte i 2012 kom på 8,3 millioner kroner. Inntekten ble i sin helhet ført inn i driftsbudsjettet. I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi reduseres Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni

113 Fond gjenstående ikke disponert 113

114 Bruk/avsetninger av fond Avsetning Fellesutg. EDB(finansiering nytt utstyr/programvare) Avsetning generelt/ fra eiendomsskatten Avsetning samhandlingsreformen SUM Bruk Fond fastboende flyktninger Næringshage Dekning tiltak samhandlingsreformen Premieavvik Kommuneplan SUM DRIFT INVESTERING: Skifte av lønn og pers.system (rebud) SUM INVESTERING Forklaring Disposisjonsfond avsettes i drift, kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet 114

115 BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning Renteinntekter bundne fond Viltfond Avløp Feiervesen SUM avsetning Bruk Vannverk Feiervesen Avløp Bruk av barnehagefondet Kulturadm prosjekt 0517 jentegruppe Støydemping barmehagene SUM bruk NÆRINGSFOND Avsetning Erstatningskraft SUM avsetning Bruk Næringshage Kysten er klar Hemneportalen Ironman SUM bruk KRAFTFOND Avsetning Konsesjonskraft SUM avsetning Bruk Stilling næringskons SUM bruk

116 INVESTERINGSFOND Avsetning SUM avsetning Bruk Rådhus SUM bruk Forklaring Bundne driftsfond avsettes og brukes i drift som giver har bestemt Forklaring Ubundne/bundne investeringsfond avsettes/brukes i investeringsregnskapet Renter/avdrag Tabellen nedenfor viser renteog avdragsutgifter i perioden eksklusiv nye tiltak. Konto (T) R 2012 B Renter løpende lån Avdragsutgifter Renter løpende lån er beregnet ut fra dagens markedsrente på eksisterende lån i henhold til vår låneprotokoll. Investeringsregnskapet ble høsten 2013 revidert ved at prosjekter ble skjøvet ut i tid til 2014 og derigjennom ble lånebehovet redusert tilsvarende. De rebudsjetterte tiltakene ligger i tiltakslista under teknisk, landbruk og miljø For å kunne spå utvikling av styringsrenta har vi tatt utgangspunkt i Norges Banks pengepolitiske rapport Norges Bank styringsrente 1,50% + Nibor + Margin utgjør løpende rente. Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste to årene og anslag fremover fra siste Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet. 116

117 Med bakgrunn i det ovennevnte har vi lagt inn en rentebuffer fra 2014 på kr i hvert av årene i perioden. Lånegjeld pr økonomirapport 2/2013 Regnskap hittil Regnskap hittil i år Regnskap i år Oppdatert pr Oppdatert pr Tekst 2012 april 2013 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: KLP fast 3,4 % endret til 2, Kommunekreditt fast rente 4,84 % rente Kommunal bank flytende rente ,35% rente Kommunal bank faste rente 3,4 % rente KLP fast rente 3,57 % KLP flytende 2,72 % ednret til , Husbanken fast rente 1,8 % Husbanken fast rente 4,6 % Husbanken flytende rente 2, Husbanken fast rente 2,9 %

118 Lånegjelda (inkl. videreutlån) utvikler seg slik i perioden : R 2012 B Avdrag i året Lånegjeld Nye lån i året i planperioden Forvaltninglån utgjør 37,4 millioner kroner av den totale lånegjelda Utgiftsforutsetninger Deflator Anslaget på samlet pris og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren ble i 2013 anslås til 3,3 pst. i statsbudsjettet og ble senere redusert i Revidert nasjonalbudsjett til 3,0. Nedjusteringen for 2013 skyldes anslag for lønnsveksten ble redusert fra 4,0 til 3,5. Deflator for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2014 anslås til 3 pst. I dette anslaget ligger det inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent. Lønnsvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Følgende ligger til grunn for budsjettforslaget: Lønnsdata er hentet direkte fra lønnssystemet. I Statsbudsjettet for 2014 er det lagt inn en årslønnsvekst på 3,5 %. Denne er videreført som grunnlag for lønnsbudsjettet i Hemne. Prosentsats for fellesordningen pensjon KLP økes fra 15,1 til 20,39 %. Dette inkl reguleringspremie og 0,5 % AFP. Prosentsats for pensjon sykepleierordningen KLP øker fra 18,92 til 20,9 % Prosentsats for pensjon KLP ordfører øker fra 32,32 til 48,12 %. Prosentsats for pensjon KLP hovedtillitsvalgte setts til 22,8 %. Prosentsats for pensjon SPK øker fra 13,43 % til 14,25 %. Arbeidsgiveravgift 6,4 % Grunnlaget for pensjonsberegningene for 2014 er gjort ut fra et estimert pensjonsgrunnlag pr AFP kostnadene er beregnet ut fra at kommunen har valgt 50 % utjevning i forbindelse med innføring av seniorpolitiske tiltak. Ved en gjennomgang med KLP får vi opplyst at Hemne kommune isolert sett har 118

119 tjent på denne ordningen. Nye retningslinjer på dette området er innført høsten Endringer i alderssammensetning blant medarbeiderne i Hemne kommune tilsier at en må vurdere om å gå over til 100 % utjevning fra og med Potten seniortiltak er satt til kr ,00 kroner. Dette er en reduksjon fra 2012 med kr Lønnsbudsjettet For 2014 er helårsvirkning av statlig finansiert stilling i barnevernet lagt inn. Videre finansiering av denne stillingen er tatt med i rammetilskuddet for Dette vil øke lønnsrammen for Barnevernet i forhold til Sentraladministrasjonen får økning i lønnsrammen for 2014 pga etablering av vaktordning innenfor IKT. Videre påvirkes lønnsrammen til Sentraladministrasjonen ut i fra helårsvirkning av oppbemanning på IKT. Sodin skole har ikke erstattet det årsverket som ble overført til IKT i Ut over dette er det ingen vesentlige endringer i forhold til grunnlaget for fastlønnsbudsjettet ut over lønnsoppgjør og pensjonsutgifter. Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Hemne kommune har valgt å ikke fordele premieavviket over 10 år. Det er kommunestyret som gjør endelig vedtak om dette. Eventuell endring gjelder årets premieavvik oppstått i år XX, amortisert første gang år XX+1, som kan amortiseres over 10 år. Kommuner som valgte 15 år i sin tid vil nå snart merke at de skal dekke opp denne fordringen, noe Hemne kommune slipper., da vi har gjort opp etter 1 år. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Hemne har et positivt premieavvik på hele 7 millioner kroner i I henhold til beregninger fra KLP. Dette skal føres opp som amortisering i 2013 dvs utgiftføres. Årets premieavvik (positivt) i 2013 er på 4,7 millioner kroner og skal utgiftsføres i Flere kommuner velger å avsette det positive premieavviket for å bygge seg opp et fond som kan salderes mot når premieavviket blir utgiftsført. Jfr Hemne kommunes regnskap 2010 og 2011, disponering av regnskapsoverskuddet 119

120 Sum Sum Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Andre utg. sentraladm Årets premieavvik KLP SPK Arb..avgift KLP Arb.avgift SPK alle detaljer Andre utg. sentraladm Amortisering av tidligere års premieavvik KLP SPK Arb.ravgift KLP Arb.avgift SPK Bruk av disp.fond alle detaljer Nett totalt

121 Øvrige driftsposter Rådmannen har valgt å videreføre enkelte driftsposter (art 1 og 2) med en forsiktig prisvekst på 1%. Vi har i en årrekke ligget på stede hvil og nå merkes at flere enheter sliter med å beholde balansen innenfor sine rammer. For å få til et virkelighetsforankret budsjett skal rådmann gjennom sitt arbeid ha fanget opp konsekvenser av bl. a. følgende: Riktig lønnskostnad Nye avtaler m.m Årseffekt av vedtak gjort i inneværende år Tiltak vedtatt kun for 2013 som skal ut fra Feilretting/ompostering Her er noen få utvalgte punkter på endringer som er foretatt i det konsekvensjusterte budsjettet: Kultur: Konto Tilskudd kulturformål, økes i henhold til vedtak i Fsak 31/13, Idrettsstipend med kr , Enheten har inngått samarbeidsavtale med HVS i forbindelse med faget Musikk, dans og drama. Avtalen tilfører enheten kr , for Lovpålagt innføring av Kulturskoletimen. Kr , (Statlige rammeoverføringer kr , for 2014.) Det benyttes begrepet kulturskoletilbud for å legge til rette for bruk av kulturskolens lærere i skole og/eller SFO (eller kombinerte stillinger). Timen skal gis i tilknytning til skoledagen og/eller SFOtiden, men i tillegg til (ikke som del av) fag og timefordelingen, og er derfor et frivillig tilbud for de elevene som ønsker det. Omfanget tilsvarer 38 årstimer (60minutterstimer), dvs. like stort omfang som en uketime med undervisning i skolen (38 årstimer). Hvordan disse årstimene fordeles på 1.4. trinn (for eksempel på ett eller flere trinn) er opp til den enkelte kommune. Det er kommunen som er ansvarlig for både grunnskolen og kulturskolen og som må legge til rette for et godt samarbeid slik at tilbudet når fram til alle elever. 121

122 Pleie og omsorg Endrede utgifter til omsorgslønn for familier med store omsorgsoppgaver til funksjonshemmede barn. Lagt inn Kr , som kompensasjon for prisøkning eksisterende bruker. Tjeneste ressurskrevende bruker avtale med ULOBA kr ,. Bruker i samarbeid med Helseforetaket, der Hemne kommune er ansvarlig for praktisk bistand med ca. 70% stilling,samt soiale og administrative utgifter på tilsammen Øvrige enheter Små justeringer DIFFERANSEN MELLOM TIL FORDELING DRIFT OG FORDELT DRIFT VISER Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk

123 Tilskuddsoversikt Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Kysten er klar, deltakeravgift Kysten er klar, stillingsressurs Hemne Næringsforum Hemne Næringshage Hemne Næringshage Turistinformasjonen Fra eiendomsskatt før fordeling Tjeldbergoddengruppen " Tjeldbergodden Utvikling Midt Norsk Olje og Gass K67/ Norskehavsalliansen SUM næring Diverse landbruk: Allskog BA skogbruksleder Forsøksringen LIST, avløsertilskudd Hemne Veterinærkontor Tilskudd til private skogsveier Gjengroing, rydding SUM landbruk Tilskudd lag/organisasjoner: Kultur Idrett inkl lysløyper og idr.råd Ksak 124/ Barn/unge Forsamlingshus Kino HJFF Betel Hemne Båtforening Tilskudd 17. mai Tilskudd kulturformål (div. mottakere) Tilskudd til idrettsrådet Ksak 124/ Idrettsstipend Fsak 31/ SUM lag/org Kommunale sysselsettingstiltak: Psykiatritilskudd VTAplasser Kommunale plasser ASVO SUM Diverse annet: Sommerjobb for ungdom Aktiv sommer Mental Helse Krisesenteret Senter mot incest og overgrep Tilskudd tros og livssynssamfunn Arenareklame KIL/Hemne Ksak 49/ SUM annet SUM Alle tilskudd

124 PLAN PLAN PLAN PLAN Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. Provisjoner mm Tap på finansielle instrumenter Avdrag lån Netto finansinntekter/utgift Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. Års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Motpost avskrivninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk

125 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift Konsekvensjustert budsjett PLAN PLAN PLAN PLAN Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett R01 Rådmann R02 Bakkely barnehage R05 Grøtnes barnehage R14 Sodin skole R16 Svanem barnehage R17 Svanem skole og SFO R18 Vinjeøra barnehage R19 Vinjeøra skole og SFO R06 Helsestasjon R09 Legetjeneste R11 Pleie og omsorg R15 Barnevern R20 NAV R04 Teknisk, landbruk og miljø R08 Kultur Sum fordelt drift

126 IV Vedlegg Kontrollutvalgets budsjettforslag 126

127 127

128 128

129 Fellesrådets budsjettforslag 129

130 130

131 131

132 132

133 133

134 134

135 135

136 136

137 137

138 138

139 139

140 140

141 141

142 142

143 Tjenesterapporter TJENESTERAPPORT TEKNISK, LANDBRUK OG MILJØ Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant kompetanse 1. Faglig og personlig utvikling 2. Kompetanseutviklingsplan 4,5 4,4 3,9 4,2 Ja Nei Nei Nei 3. Utviklingsarbeid (I1.02) 4 3,0 Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 4. Effektivitet og samhandling (I2.11) 5. Kvalitetssikring og internkontroll 6. Meldte avvik 4,5 4,4 100 % 4,0 3,7 95 % Lukkede avvik 80 % 100 % 89,5 79,2 % Fornøyde brukere 8. B1.11: Brukertilfredshet byggesak 9. B1.13: Brukertilfredshet vann/avløp 10. B2.09: Kommunale veger m/fast dekke 11. Renseeffekt kloakkanlegg 46,8 46,8 46,8 100 % 100 % 85,7 % Brukere 12. B2.11: Stabilitet i vannforsyning 100 % 0t 18 t Tilfredsstillende faglig kvalitet 13. B2.12: Vannkvalitet 14. B2.13: Tilsyn særskilte brannobjekter 100 % 100 % 84,4 100 % 128,6 % 15. B2.26: Tilsyn private boliger brann 44,7 46,7 % 143

144 Kommentarer til tall fra styringskortet for TLM Ad indikator 1 (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) TLM scorer lavere på denne posten, sammenlignet med snittet av de 60 kommunene i medarbeiderundersøkelsen. TLM består av 4 større undergrupper (Saksbehandling, renhold, brann/beredskap og bygg/anleggsavdeling), og mulighetene til faglig videreutvikling varierer stort innen fagområdene. Utfordringen for brannopplæringen er tilgangen til kursplasser sentralt. Det har vært en omfattende satsing på fagbrevutdanning innen renholdsfaget. Det kjøres et høyt fokus på faglig oppdatering, riktig utstyr og rutiner. Endrede brukermønster ved kommunens bygg medfører at renholdsavdelingen levere under kontinuerlig endring. Dette medfører at vi har en motivert og faglig sterk renholdsavdeling. Også på uteavdelingen satses det på fagoperatørutdanning Faglig og personlig utviklingen på saksbehandler siden har vært en utfordring i løpet av året som har gått. Høyt arbeidspress setter begrensninger. Nødvendig kompetanseoppdatering for å sikre en forsvarlig forvaltning blir prioritert. Enheten er nå omorganisert med egen leder for forvaltningsavdelingen. Kontinuerlig forbedring i alle ledd er og skal være en rød tråd gjennom hele enheten. Vi forventer at omstruktureringen av enheten skal bære frukter i 2013 og 14. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) TLM har ikke utarbeidet et kompetanseutviklingsplan. Det vil bli arbeidet med å utvikle en slik plan, på grunnlag av store fremtidige utfordringer med avgang til pensjon, endrede/mer komplekse oppgaver, og behov for motivering av ansatte. Enheten er omorganisert i 2013, og plan vil bli utarbeidet nå som den nye organisasjonen er satt seg, og arbeidsfordelingen innen avdelingene er vurdert på nytt. TLM har også gjennomført mange nyrekrutteringer i løpet av de siste 2 år. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Utviklingsarbeidet på enheten står i sterk konkurranse til den daglige driften. Større arbeidsmengde, som igjen gir større utfordringer med hensyn på prioritering av arbeidsoppgaver, tvinger fram en analyse av hva enheten skal bruke tid på. Restruktureringen av enheten, samt klarere styring og prioritering av oppgaver, gir ansatte en tryggere hverdag. Vi forventer en ytterligere bedring på dette målepunktet fremover. 144

145 Ad indikator 4: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) TLM fokuserer på bedre styring av hele enheten. Arbeid med å bedre samhandling og kommunikasjon pågår kontinuerlig. Det har spesielt vært fokus på informasjonsdeling, og fokus på økt intern forståelse for andres oppgaver og ansvarsområder. Det arbeides med å styrke lagfølelsen. En stor enhet, med et bredt arbeidsområde, setter meget store krav til ledelse. Enhetsleders fokus vil derfor legges på mere synlighet i organisasjonen, og delegering av oppgaver det det er rom for det. Det skapes nå arenaer for bedret samhandling, etter skillet mellom drift og forvaltningsoppgaver. Kommandolinjene er tydeligere, og oppgavefordelingen blir tydeligere. Ad indikator 5: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) TLM har lagt ned et stort arbeid på teknisk side, inne området vann og avløp. Styrende dokumenter skal gjennomgås grundig i løpet av 2013, og følge sopp kontinuerlig. TLM er godt oppdekket med hensyn på rutiner og prosedyrer. Fokus fremover vil ligge på etterlevelse av prosedyrene. Ad indikator 6: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Avvik håndteres løpende. Mange driftsmeldinger fra interne brukere i kommunen blir feilaktig meldt som avvik, noe som medfører at antallet relevante meldte avvik er lavere. Antallet meldte kvalitets og sikkerhetsavvik er lavt, med hensyn på den aktiviteten som drives. Det er sannsynlig å tro at det er en betydelig underrapportering. Forestående opplæring i bruk av kvalitetssystemet vil øke kjennskapen og forståelsen for avvikssystemet i organisasjonen. Hele den kommunale organisasjonen gjennomgår i høst opplæring, og kravet til bruk av systemet blir skjerpet. TLM har et stort forbedringspotensial i aktivt bruk av systemet til daglig. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvik håndteres løpende. Ad indikator 8: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Ingen indikator satt i BMS. Ingen brukerundersøkelse utført i TLM behandler ca 200 byggesaker etter Plan og Bygningslover hvert år. Det tilstrebes hurtig og rettferdig behandling av alle saker. Saksbehandlerne utøver større grad av samarbeid nå enn tidligere, for å sikre en god behandling av de vanskeligste sakene. Organisering i egen forvaltningsenhet vil styrke samarbeidet ytterligere. 145

146 Det skal gjennomføres en brukerundersøkelse på byggesak høsten Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen indikator satt i BMS. Ingen brukerundersøkelse utført i Ad indikator 10: (Her er score vist i antall km) Ingen nye veistrekninger er asfaltert. Kun eksisterende asfalterte veier er vedlikeholdt. Budsjettrammen på asfalt blir prioritert brukt i henhold til gjeldende veiplan. Ad indikator 11: (Her er score vist i prosentandel av kalendertid i drift) Silanlegget på Vesseøra renser ikke kloakken. Dette anlegget tar ut faststoffet, og resterende går i sjøen. Anlegget er utslitt. Gjennomsnittet av analysene i 2011 og 2012 tilsier at utslippskravene etter dagens standard etterleves, med liten margin. Det er besluttet investert i oppgradering av anlegget. Arbeidet med planlegging og tegninger er tilnærmet ferdig Ad indikator 12: (Her er score vist i antall timer med driftsforstyrrelser) 0 timer lokale driftsstopp på vannproduksjonsanleggene ut til deponiene. Store utfordringer med brønnkapasiteten på Eidsneset, har medført at enheten i perioder har kjørt vannforsyningen manuelt. Utvidelse av brønnkapasiteten pågår. Brønner er boret, og vannet er godkjent etter lengre tids prøvepumping og analyser. Kjøp av grunn og bygging av nytt pumpehus gjenstår. Dette prosjektet er neste prioriterte prosjekt for ferdigstillelse. Ad indikator 13: (Her er score vist i prosentandel av kalendertid i drift) TLM har god kontroll på vannkvaliteten til forbruker. Kvalitetssystem og opplæring av operatører har meget høy fokus. Vi har i perioder opplevd noe klorlukt av vannet fra Eide, men dette er innenfor kvalitetskravene fra Mattilsynet. Vannkvaliteten ut fra anleggene holder kravene fra Mattilsynet. Utfordringen til kommunen er å levere nok vann fra Eidsneset. Ad indikator 14: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tilsyn) Brannsamarbeidet med Aure kommune, på brannsjef og forebyggende, har medført økt aktivitet inne området. Kommunen har nå et fagmiljø innen brann, noe som styrker både det faglige og arbeidsmiljøet. 146

147 Ad indikator 15: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tilsyn) Det var et betydelig etterslep av inspeksjonsaktiviteter i Det har i 2012 vært arbeidet med å ta igjen det tapte. Avdeling for brann er på god vei. KOSTRATALL ØKONOMI KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Anleggsinvesteringer bidrar til at Hemne kommune ligger høyere enn de kommuner vi sammenlignes med. Spredt bebyggelse og store avtander er en påvirkende faktor. Kommunens fond for formålet har blitt redusert, for å balansere inntekt og utgift til fondet. Dette har medført at avgiften er satt ned for Nye investeringer på selvkostområdet vann, kan endre dette for KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Lite investeringer er på anleggssiden de siste årene, men kontinuerlig arbeid med utskiftning av gamle eternit vannledninger medfører at Hemne kommer ganske likt ut med de kommuner vi sammenligner oss med. Vedtatt bygging av nytt kloakkrenseanlegg vil øke denne gebyrposten noe. 147

148 KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr avfallstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger på snittet, for de kommuner det sammenlignes med. Hamos har overtatt denne tjenesten fra kommunen. KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for feiing og branntilsyn. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Stabil utvikling av kostnadene. Moderat økning i avgiften for 2013, på grunn av kjøp av ny feierbil i KOSTRAINDIKATOR: Saksbehandlingsgebyr for oppføring av ny enebolig, Jf PBL para 201 pkt a. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

149 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune lavere enn gjennomsnittskostnadene, for de kommuner det sammenlignes med. Økningen gjenspeiler den generelle kostnadsøkningen. KOSTRAINDIKATOR: Saksbehandlingsgebyr for kombinert kart og delingsforretning, tilsvarende boligtomt På 750m2 Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune lavere enn gjennomsnittskostnadene, for de kommuner det sammenlignes med. Årsaken er stabilt arbeidsomfang og kostnadsnivå. KOSTRAINDIKATOR: Kommunale veier. Totale driftsutgifter Enhet: Brutto driftsutgifter i Kroner pr innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker mindre penger på veivedlikehold enn de kommuner vi sammenligner oss med, sett i forhold til innbyggertallet. I Hemne er det 14,2 km kommunal vei pr 1000 innbyggere, mot 16,5 km i Kommune gruppe 2, og 8,7 km i landsgjennomsnitt utenom Oslo (2011 tall). 149

150 TLM har en utfordring med å opprettholde og forbedre standarden på flere av veiene. Vintervedlikeholdet er uforutsigbart, og har stor påvirkning på hvor mye sommervedlikehold og opprusting som kan foretas. De kommuner vi sammenligner oss med har en jevn stigning i forbruket på 5,56,5 % årlig, i motsetning til Hemne kommune, som har en relativ nedgang i pengebruken. I 2013 blir det bruk 1MNOK av mere på kommunale veier utenom sentrum, til grøfting og grusing av veier utenfor Kyrksæterøra. Dette er midler bevilget fra eiendomsskatt inntekten. KOSTRAINDIKATOR: Kommunale veier. Investering Enhet: Brutto investering i Kroner pr innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker betydelig mindre penger på investering enn de kommuner vi sammenligner oss med, sett i forhold til innbyggertallet. Dette gir seg utslag i stor slitasje på veiene, særlig i sentrumsnære strøk. Behovet for reasfaltering er økende. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i utvalgte kommunale formålsbygg Enhet: Kroner pr innbygger. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

151 Kommentar til Kostraindikator: Det er et stort etterslep i vedlikeholds aktiviteten på bygningsmassen. Det brukes mindre penger på vedlikehold og oppgradering av byggene i Hemne, enn hos dem vi sammenligner oss med. Eldre bygg og bygg i dårlig stand, har også høyere spesifikk energiforbruk. Spredt administrasjon medfører flere kvadratmeter og vedlikeholde, og høyere forvaltningskostnader. Et veivalg for hvordan eiendomsmassen skal forvaltes er forstående og nødvendig. Dette gjelder vurderinger på hvilke typer bygg man skal beholde, hvor de bør ligge, hvem som skal tilbys boliger mm. Dette er vurderinger som krever tverrfaglig kompetanse fra flere enheter. KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Det ble satt inn ekstra ressurser på byggesaksbehandling I Kravet til behandlingstid er 3 uker. Det behandles normalt i overkant av 200 byggesaker etter PBL hvert år. I 2012 hadde kommunen en økning av antallet byggesaker, og da særlig komplekse saker. Dette medførte økt saksbehandlingstid. TLM har til nå ikke hatt kapasitet til å følge opp byggesakene og utføre pålagt tilsyn. Etter ansettelse av ny saksbehandler på byggesak, blir dette tatt fatt i. KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

152 Kommentar til Kostraindikator: Saksbehandlingstiden varierer stort men antallet saker. Lang saksbehandlingstid indikerer mange saker, men og større inntekt til kommunen. Oppmåling er væravhengig, og på vinteren utføres det få oppdrag. Dette gir utslag i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I 2012 hadde kommunen færre oppmålingssaker enn tidligere år. Dette har gitt seg utslag i redusert saksbehandlingstid. KOSTRAINDIKATOR: Forsyningssikkerhet vann fra vannverkene. Enhet: Prosent av kalenderåret År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * N/A N/A ,997 99,992 Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Hemne har fremdeles store utfordringer med utskifting av gamle eternitt rør i kommunen. Gjennomsnittlig alder på kommunale vannrør er 25 år, noe som ligger på linje med de kommuner det sammenlignes med. Den største utfordringen med hensyn på forsyningssikkerheten ar produksjonskapasiteten til Eidsneset vannverk. Prosjekt med ny kapasitet pågår. Et annet problemområde er lekkasjer på ledningsnettet. Dette gjelder særlig ledningsnettet tilknyttet Stamnesdalen vannverk. Betydelige ressurser legges ned i lekkasjesøk og utbedring hvert år. Ofte er det lekkasjer på private ledninger som forårsaker leveranseproblemene. KOSTRAINDIKATOR: E.coli. Andel innbyggere tilknyttet kommunale vannverk, med tilfredsstillende prøveresultater. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * 98, N/A 98, ,5 96,3 152

153 Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Store ressurser legges ned i kvalitetsoppfølging og drifting av renseanlegg. Dette området har høyeste prioritet. Ingen tilfelle av E.coli registret i Hemne. KOSTRAINDIKATOR: Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * N/A N/A Kommentar til Kostraindikator: Det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrka jord til andre formål enn landbruk skal begrenses. Nasjonalt når Norge ikke målet på maksimalt 5000 dekar pr. år, og Landbruksdepartementet har oppfordret kommunene til større innsats for å nå målet. Hemne kommune har betydelig tørre avgang av landbruksareal enn de kommunene det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune eier alle kommunalt disponerte boliger. Sett i forhold til de kommuner det sammenlignes med, er eierandelen på mellom 85 % og 92 %. Søkermassen til kommunale boliger er høyere i Hemne en i sammenlikningsgrunnlaget. TLM har en stor utfordring med å holde akseptabel standard på flere av boligene, siden det er bergrensinger i midler til formålet. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. 153

154 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT BARNEVERN Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Interne prosesser Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser 1. Kompetanseutviklingsplan 2. Faglig og personlig utvikling 3. Effektivitet og samhandling 4. Kvalitetssikring og internkontroll 5. Lukkede avvik Ja Nei Nei Nei 5,3 5,3 5,3 5,1 4,5 4,8 4,5 4,3 3,7 4, Meldte avvik 80 % Brukere Fornøyde brukere 7. Brukertilfredshet barnevern (barn 12 år) 8. Brukertilfredshet barnevern, foreldre/foresatte 9. Antall barn med hjelpetiltak 10. Antall barn med omsorgstiltak 11. Antall undersøkelser 4, Tilfredsstillende faglig kvalitet 12. Antall undersøkelser med fristoverskridelser Kommentarer til tall fra styringskortet for Barnevern Ad indikator 1: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ikke etablert ved barneverntjenesten. Påbegynt tiltak i Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) God score på bakgrunn av bevisst satsning over tid på kompetanseutvikling. Siste 3 år er det gjennomført både enkeltdager med kurs, internopplæring og felles regional etterutdanning i utredningsverktøy knyttet til undersøkelse i barneverntjenesten. 154

155 Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Egenvurdering ble gjennomført for første gang i God score hvor de ansatte vurderer at det legges godt til rette for effektivt arbeid, og at det er et godt samarbeid på tvers av enheter der dette er til brukerens beste. Ad indikator 4: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Egenvurdering ble gjennomført for første gang i Lavere score enn målet for Dette henger sammen med at vi ikke har kommet godt nok i gang med avvikssystemet i Kvalitetssikring og internkontroll er imidlertid et område som hele tiden er under utvikling og som alle ansatte har et aktivt forhold til. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvikssystemet er ikke etablert fullt ut. Vil jobber med å få dette på plass som en integrert del av vår internkontroll i løpet av Ad indikator 6: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Avvikssystemet er ikke etablert fullt ut. Vil jobber med å få dette på plass som en integrert del av vår internkontroll i løpet av Ad indikator 7: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukerundersøkelsen i forhold til barn ble ikke gjennomført høsten Ad indikator 8: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen. Høyeste mulige score 6 og laveste score 1) Brukerundersøkelsen ble gjennomført for første gang høsten Ikke gjennomført i Undersøkelsen gjennomføres i Ad indikator 9: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. 155

156 Ad indikator 10: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. Ad indikator 11: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. Ad indikator 12: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. KOSTRATALL ØKONOMI KOSTRAINDIKATOR: Brutto driftsutgifter per barn i barnevernet. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: Barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord legger vekt på forebyggende arbeid, samt det å komme tidlig inn med hjelpetiltak. Målet er å yte hjelp til flest mulig barn og familier gjennom hjelpetiltak, og i størst mulig grad unngå omsorgsovertakelser. Omsorgsovertakelser er følelsesmessig belastende for barn og familier, samt at det i tillegg er krevende økonomisk for en kommune. 156

157 KOSTRAINDIKATOR: Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 017 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,9 Ikke tall per * 3, ,4 4,3 3, ,3 3,9 3,6 Kommentar til Kostraindikator: Relativt stabilt med antall meldte saker til barneverntjenesten. Vi har i Hemne et godt tverrfaglig samarbeid, samt at barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord henlegger få meldte saker om bekymringer. KOSTRAINDIKATOR: Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: Bufetat legger i stor grad føringer for satser ved plassering i fosterhjem. Barneverntjenesten søker refusjon på beløp over kommunens egenandel ved fosterhjemsplassering. Dette gjøres i Hemne og Snillfjord. Ved plassering i institusjon betaler man kommunal egenandel. KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Stillinger med fagutdanning per barn 017 år Enhet: Stk År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 3,7 3, ,4 3,5 3, ,1 3 2,8 157

158 Kommentar til Kostraindikator: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: Målet er at alle barn med tiltak skal ha tiltaksplan, som også er et lovkrav. Nytt fagsystem samt bedring av interne rutiner har ført til måloppnåelse. KOSTRAINDIKATOR: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * 24, , , ,8 Kommentar til Kostraindikator: Målet er at undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. Dette for å minske belastningen for de voksne og ikke minst for å sikre at barn får rett hjelp til rett tid. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse, men at dette er unntaksvis og i spesielle tilfeller. * Betyr at en eller flere kommuner i Kostragruppe02 ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. 158

159 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT SODIN SKOLE Fokusområde Suksessfaktor Økonomi God økonomistyring Indikator Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Andel timeressurs til spesialundervisning Lærertetthet Tri Mål % 12 % 14,4 % 12,0 % 12 % 16,4 % 15,8 % 18,8 % 14,5 14,0 14,5 13,7 Nasjon ,6 % 8,6 % 14,6 Lærertetthet 1. 7.trinn 13,0 13,1 14,1 13,1 13,0 Ansatte Relevant kompetanse Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja Faglig og personlig utvikling 4,5 4,6 4,2 4,2 4,3 Effektivitet og samhandling Elevsamtaler, grunnskole 4,0 4,2 3,8 3,5 100 % 100 % 100 % 100 % Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 95 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser HMS rutiner 4,0 4,0 4,0 3,8 Kvalitetssikring og internkontroll Meldte avvik 4,0 4,3 3,7 3, Lukkede avvik 80 % 85,7 % 100 % 64,3 % Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 4,6 4,6 4,4 4,4 4,4 Brukertilfredshet grunnskole, elever 10.klasse Trivsel 4,3 4,7 3,6 4,4 4,3 Brukere Fornøyde brukere Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Mobbing i skolen 1,0 1,2 1,7 1,5 brukertilfredshet grunnskole, elever 1,0 1,3 2,0 1,5 10.klasse Mobbing i skolen Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a2 Antall vedtak fattet etter ,4 1,4 159

160 opplæringslovens 9a2 Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Brukertilfredshet grunnskole, foreldre Brukertilfredshet SFO ,2 4,9 4,8 4,4 5,0 4,5 Tilfredsstillende faglig kvalitet Elevenes mestringsnivå lesing 5.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk 5.klasse Elevenes mestringsnivå regning 5.klasse Elevenes mestringsnivå lesing 8.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk 8.klasse Elevenes mestringsnivå regning 8.klasse Grunnskolepoeng ungdomsskole Leseferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. Regneferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 2,0 2,0 1,7 1,8 2,0 2,1 1,8 2,0 2,0 1,4 2,0 3,0 3,3 2,8 3,2 3,0 3,1 2,8 2,9 3,1 3,0 2,9 3, ,9 38, , Kommentarer til tall fra styringskortet for Sodin skole Ad indikator 1 og 2 (Spesialundervisning) (Indikatorene viser antall elver med enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever. og antall timer som brukes til spesialundervisning av det totale timetallet. Tallene hentes fra GSI og Skoleporten.) Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Resultat: 12,0 % Mål:12,0 % 2011: 14,4 % 2010: 12,2 % Landssnitt: 8,6 % 160

161 Andel timeressurs til spesialundervisning Resultat: 16,4 % Mål:12,0 % 2011: 15,8 % 2010: 18,8 % Landssnitt: 8,6 % Fortsatt bruker skolen relativt mye av ressursene til spesialundervisning. Sodin ligger langt over landsgjennomsnitt når det gjelder både andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og når det gjelder timeressurs til spesialundervisning. Vi er også urolige for at andelen elever med spesialundervisning er øker med alderen, og at det blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er 76,7 prosent gutter. Vi har satt i gang et målrettet arbeid ved skolen for å redusere spesialundervisningen. Målet vårt er at flest mulig elever skal få et godt opplæringstilbud med tilpasset opplæring, og at tidlig innsats må stå i fokus. Det har i perioden vært arbeidet med en omlegging av rutinene med sikte på å omdisponere deler av ressursene fra spesialundervisning til ordinær/tilpasset undervisning. Dette gjelder for eksempel parallelllegging av enkelte fag på timeplan på trinn der det er betydelig behov for spesialundervisning. Skolen har satt i gang utviklingsprosjekt der overordnet målsetning er å gi elevene en god tilpasset undervisning: Tidlig innsats på 1.4.trinn (samarbeid med barnehagene) Ta i bruk ny plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving NyGIV Skolebasert kompetanseheving (motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning) Ad indikator 3 (lærertetthet 1.7. årstrinn): (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten.) Resultat: 13,1 Mål for 2012:13,0 2011: 14,1 2010: 13,1 Landsnitt: 13,0 161

162 Gjennomsnittlig antall elever pr. elever på 1.7. trinn økte fra 13,1 i 2010/11 til 14,1 i 2011/12. Dette skyldes at skolen reduserte antall lærerstillinger som følge av budsjettkutt. For 2012/13 er det gjennomsnittlige tallet for antall elever pr. elev igjen ned på 13,1. Dette skyldes at elevtallet ved skolen er redusert for inneværende skoleår. Lærertettheten ligger rundt målsettingen for Ad indikator 3 (lærertetthet årstrinn): (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten.) Resultat: 14,0 Mål for 2012:14,5 2011: 14,5 2010: 13,9 Landsnitt: 14,6 Gjennomsnittlig antall elever pr. elever på trinn økte fra 13,9 i 2010/11 til 14,5 i 2011/12. Dette skyldes at skolen reduserte antall lærerstillinger som følge av budsjettkutt. For 2012/13 er det gjennomsnittlige tallet for antall elever pr. elev igjen ned på 14,0. Dette skyldes at elevtallet ved skolen er redusert for inneværende skoleår. Ad indikator 5 (Kompetanseutviklingsplan): Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Dette arbeidet gjøres i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Ad indikator 6 (Faglig og personlig utvikling): (Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet «Faglig og personlig utvikling» i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1 6.) Resultat: 4,6 Mål for 2012: 4,5 2010: 4,2 2011: 4,2 Snitt land 2012: 4,3 Enheten er svært godt fornøyd med det samlede resultatet fra medarbeiderundersøkelsen. Medarbeidere ved Sodin skole melder om stor grad av tilfredshet på indikatoren faglig og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Egen handlingsplan er utarbeidet for resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. 162

163 Ad indikator 7 (Effektivitet og samhandling): (Kilde egenvurdering. Skala 15) Resultat: 4,2 Mål for 2012: 4,0 2011: 3,8 2010: 3,3 Enheten har stort fokus på effektivitet og samhandling. Vi har utfordringer i forhold til flesibel arbeidsbruk som vi må arbeide videre med. Samarbeid med andre enheter er godt, men kan utnyttes bedre i forhold til brukeren (elever og foreldre). Egenvurderingen blir foretatt i møte med verneombud, tillitsvalgte og representanter fra skoleledelsen. Ad indikator 8 (Elevsamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent.) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Det er gjennomført elevsamtaler med alle elever jfr. ny prosedyre for elevsamtale, dette i tråd med nye forskrifter for vurdering. Denne må også sees i sammenheng med skolens fokus på vurdering. Ad indikator 9 (Foreldresamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent.) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført. Skolen har gode rutiner for foreldresamtaler. Vi har dokumentasjon på at alle samtalene er avholdt. Ad indikator 10 (HMS arbeid): (Egenvurdering. Skala 15) Resultat: 4,0 Mål for 2012: 4,0 2011: 4,0 2010: 3,8 Gjennom egenvurdering som er gjort i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, har vi vurdert det slik at Sodin skole stort sett har gode rutiner for HMS arbeid. I vår vurdering har vi pålagt oss selv å sette ned en egen HMS gruppe, samt utarbeide en oversikt over alle oppgavene som verneombudene skal være med på. Sodin skole har per i dag to verneombud. Ad indikator 11 (Kvalitetssikring og internkontroll): (Egenvurdering. Skala 15) Resultat: 4,3 Mål for 2012: 4,0 2011: 3,7 163

164 2010: 3,0 Vi har gjort store forbedringer på dette innsatsområdet. Spesielt når det gjelder prosedyrer og måten de blir gjort kjent på. Vi har fortsatt ikke fullstendig implementert bruken av avviksmeldingssystemet, men ordningen er introdusert og arbeid med dette pågår. Ad indikator 12 og 13 (Avvik): (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik.) Samlet sett er det fortsatt få avvik som meldes. Det er meldt noen flere avvik enn for Likevel må enheten fortsatt arbeide mer for at avvik som oppdages skal bli meldt. Strategier for å få avvikssystemet mer aktivt skal drøftes i møte med verneombud tillitsvalgte. Avvik som blir meldt blir raskt behandlet. Ad indikator 14 (Trivsel 7. trinn): (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1 5) Resultat: 4,6 Mål for 2012: 4,6 2010: 4,4 2011: 4,4 Snitt land 2012: 4,4 Dette må sies å være et svært positivt resultat, og bekrefter skolens oppfatning av et godt sosialt miljø på trinnet. Resultatet må også ses i sammenheng med at elevene melder om lite mobbing på trinnet. Ad indikator 15 (Trivsel 10. trinn): (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 10. trinn. Skala 1 5) Resultat 4,7 Mål for 2012: 4,3 2010: 4,4 2011: 3,6 Snitt land 2012: 4,3 Dette må sies å være et svært positivt resultat, og bekrefter skolens oppfatning av et godt sosialt miljø på trinnet. Resultatet må også ses i sammenheng med at elevene melder om lite mobbing på trinnet. Resultatet støtter også opp om vår oppfatning av at resultatet for 2011 ikke speilet trivselen for alle elevene ved skolen. 164

165 Ad indikator 16 (Mobbing 7. trinn) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 7.trinn. Skala 1 5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Resultat 1,2 Mål for 2012: 1,0 2010: 1,5 2011: 1,7 Snitt land 2012: 1,4 Dette må sies å være et positivt resultat, selv om skolen har nulltoleranse for mobbing. Nedgangen i meldt mobbing fra 2011 er merkbar, og svært gledelig. Arbeidet mot mobbing både er, og skal være et prioritert område for skolen. Ad indikator 18, 19, 20 og 21 (Elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø): (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Opplæringsloven 9a sikrer elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Skolen plikter å behandle alle henvendelser og sette i verk tiltak. Skolen har rutine for informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter. Vedtak om tiltak i forbindelse med mobbing kommer inn her også vedtak om bortvising. Der er få saker som blir meldt både i forbindelse med det fysiske skolemiljøet og det psykososiale skolemiljøet. Ad indikator 22 (Foreldreundersøkelsen): (Beregnet gjennomsnitt på hovedområde «Trivsel, læring og utvikling» i Foreldreundersøkelsen. Skala 15) Undersøkelsen gjennomføres annethvert år og er derfor ikke gjennomført i Ad indikator 23 (SFO undersøkelsen): (Tallene fremkommer fra SFO undersøkelsen gjennom De viser beregnet gjennomsnitt på hovedområdet «Generelt» i undersøkelsen. Skala 1 5) Resultat: 4,8 Mål for 2012: 4,9 2011: 4,4 2010: 5,0 Snitt land 2012: 4,5 Dette er et resultat vi samlet sett er godt fornøyd med, og tallene viser en fin framgang fra Foreldrene melder om bedre informasjon mellom SFO og heimen. Resultatet ligger tett under målsetning. Lav svarprosent bare 30 % av foreldrene svarte på undersøkelsen 165

166 Ad indikator 24, 25 og 26 (Nasjonale prøver 5.trinn): (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn. Skala 1 3) For skoleåret 2012/13 havnet elevene på 5.trinn rundt et landsnitt på både engelsk, lesing og regning. Dette er resultat som skolen samlet sett må være godt fornøyd med. Skolen har gode prosedyrer for både gjennomføring og analyser av resultatene. Også den nye planen for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving beskriver hvordan tiltak skal gjennomføres for elever som skårer lavt på prøvene. Ad indikatorene 27, 28 og 29 (Nasjonale prøver 8.trinn) (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. klasse. Skala 1 5) Også på 8.trinn skårer elevene rundt et landssnitt både i engelsk, lesing og regning. Spesielt gledelig er det at 8.trinn havner to tideler over landsnitt på lesing. Dette kullet hadde gode resultater på NP da de gikk på 5. trinn, og følgelig må man også forvente et godt resultat på 8. trinn. 166

167 Ad indikator 30, Grunnskolepoeng: (Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Tallene er hentet fra Skoleporten.) Resultat 37,9 Mål for 2012: 40,0 2010: 39,9 2011: 38,3 Snitt land 2012: 39,9 Resultatet er noe lavere enn det vi forventet. Det ligger både under målsetting og snitt for nasjonen. Vi er likevel fornøyd med mange av resultatene som avgangskullet leverte. Dette er kull som i 2011 hadde 25 % av vedtakene for spesialundervisning for hele skolen. Samlet sett vil et kull med mange elever med lærevansker gi et lavere snitt. Tallet for grunnskolepoeng må ses i sammenheng med blant annet gode resultater på elevundersøkelsen for 10.trinn. Ad indikatorene 31 og 32 (Kartleggingsprøver 2.trinn): (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Leseferdighet: Fem færre elever under bekymringsgrense sammenlignet med Regneferdighet: Seks færre elever under bekymringsgrensesammenlignet med Det må tas i betraktning at dette er et lite årskull (24 elever). Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Ut fra prøvene vil enkeltelever/grupper få ekstra støttetiltak i form av delingstimer på trinnet og intensivt lesekurs. Vi jobber målrettet mot å sette inn tidlig innsats mot elever med mulige læringsvansker. KOSTRA tall for økonomi. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA indikator Netto driftsutgifter grunnskolen i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 25,7 24, ,6 26,4 25, ,7 29,4 29,6 167

168 Kommentar: Netto driftsutgifter sett i forhold til kommunens totale driftsutgifter ble betydelig redusert fra 2010 på grunn av store nedskjæringer på skolenes driftsbudsjett. For 2012 ser vi at dette har flatet ut, men at det fortsatt er en nedgang på to tideler sammenlignet med Vi ser også at det er en liten reduksjon for både kommunegruppe 2 og for landet. KOSTRA indikator Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune Snitt landet utenom gruppe 02 Oslo Kommentar: Vi ser av tallene at driftsutgifter til undervisningsmateriell økte fra 2011 til Nedskjæringer i skolebudsjettet for 2009 og 2010 har ført til at lite undervisningsmateriell har blitt kjøpt inn. Lite innkjøp av undervisningsmateriell over flere år gjorde det nødvendig å supplere blant annet skolebøker i Vi ligger vesentlig under både landsnitt og snitt for kommunegruppe 2. KOSTRA indikator «Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger» Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune Snitt landet gruppe 02 utenom Oslo Kommentar: Hemne kommune ligger noe høyere enn både landssnitt og snitt for kommunegruppe 02. Kommunen har to små SFO, som blir relativt mer kostnadskrevende. 168

169 KOSTRA tall for brukere. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommune Snitt landet gruppe 02 utenom Oslo ,9 100,4 97, ,2 100,6 97, ,6 100,4 97,4 Kommentar: Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. KOSTRA indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune Snitt landet gruppe 02 utenom Oslo ,7 43,3 61, ,7 43,2 61, ,3 39,4 58,2 Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har høy dekningsgrad for barn i SFO sammenlignet med kommunegruppe 02. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi ser en prosentvis økning for barn som benytter SFO i KOSTRA indikator «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune Snitt landet gruppe 02 utenom Oslo ,7 23,4 24, ,2 23,7 24, ,9 24,0 25,3 169

170 Kommentar: Andelen årsverk i Hemne kommune ligger over både kommunegruppe 02 og landsgjennomsnitt. Andelen årsverk har vært stabil over de tre siste år. KOSTRA indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune Snitt landet gruppe 02 utenom Oslo ,4 87,1 87, ,7 87,0 86, ,9 86, 3 86,9 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. 170

171 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT VINJEØRA SKOLE Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 7,3 % 5, Økonomi God økonomistyring 2. Andel timeressurs til spesialundervisning 28,0 % 7, Lærertetthet 1. 7.trinn 8,5 6,6 8.3 Ansatte Relevant kompetanse 4. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 5. Faglig og personlig utvikling 4,2 3,3 3, Effektivitet og samhandling 4,0 1,8 2, Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 9. HMS rutiner 4,0 2,6 2, Kvalitetssikring og internkontroll 4,0 2,2 3, Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 4,4 4,5 x 14. Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Mobbing i skolen 1,0 1,0 x Brukere Fornøyde brukere 15. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a2 16. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Brukertilfredshet grunnskole, foreldre 171

172 20. Brukertilfredshet SFO 4,9 Tilfredsstillende faglig kvalitet 21. Elevenes mestringsnivå lesing 5.klasse 22. Elevenes mestringsnivå engelsk 5.klasse 23. Elevenes mestringsnivå regning 5.klasse 24. Regneferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 25. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 2,0 2,2 X 2,3 X 2,0 2,3 X 0 1 X X 0 Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinjeøra skole Ad indikator 1 og 2: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Det er en økning i %andelen fra Årsaken er spesialpedagogisk tiltak som Vinjeøra har søkt ressursdekning for. Ad indikator 3: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Liten skole med endringer i elevtall gir utslag i forhold til lærertetthet. For å få til delingstimer i norsk, engelsk og matematikk, har vi elever fra flere enn to årstrinn i musikk og gym. Viktig med større lærertetthet på basisfag i Hemneskolen. Vinjeøra Vinjeøra Vinjeøra Hemne SørTrøndelag Nasjon Gj.sn lærertetthet Ad indikator 4 og 5: Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Ses i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Kursing i ny leseskriveplan. Plan for grunnleggende ferdigheter. Regionale kurs i vurdering. 172

173 Resultatet viser at vi fortsatt må arbeide med faglig utvikling og kompetanseheving for å få implementert de nye utviklingsmålene best mulig. Mål Vinjeøra Ad indikator 6: Resultatet viser at vi må opprettholde fokus på godt samarbeid i enheten til brukerens beste. Nye utviklingsmål og krav har ført til en travlere hverdag som har endret tidligere plattform i de ansattes hverdag. På en liten enhet kan endringer av ulike slag gi store utslag på en slik undersøkelse. Mål Vinjeøra Ad indikator 7 Et resultat vi er fornøyde med og som vi ser som mål å opprettholde. Ny prosedyre for elevsamtalen er utarbeidet i wisweb i tråd med nye forskrifter for vurdering. 100 % på gjennomføring sammenfaller med målet for Ad indikator 8: Skolen utnytter foreldresamtalen som et ledd i pålagt i underveisvurdering. Alle planlagte samtaler er gjennomført. 100 % gjennomføring sammenfaller med målet for Ad indikator 9: Alle rutiner er gjennomgått. Fokus må opprettholdes. Fravær av verneombud i lange perioder har ført til et dårligere fokus. Mål Vinjeøra

174 Ad indikator 10: Prosedyrene må bli enda bedre implementert blant de ansatte. Ad indikator 11: Kvalitetssystemet er etablert, men ikke fullt ut implementert blant alle ansatte. Ad indikator 12: Avvikssystemet er tatt i bruk ved enheten. Ansatte fikk høsten 2010 en ny gjennomgang/repetisjon av systemet og hvordan det skal meldes. Antall avvik er fortsatt lavt og vitner om at systemet fortsatt ikke er fullstendig implementert. Meldte avvik er lukket gjennom spesialpedagogisk tiltak. Ad indikator 13 og 14.. (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7.trinn. Skala 1 5 Vinjeøra Vinjeøra Vinjeøra Hemne Sør Nasjon Trøndelag Trivsel klasse Mobbing klasse Ad indikator 15: Ingen saker meldt Ad indikator 16: Ingen saker meldt Ad indikator 17: Ingen saker meldt Ad indikator 18: Ingen saker meldt 174

175 Ad indikator 19: Foreldreundersøkelsen gjennomføres høsten 2013 Ad indikator 20: Brukertilfredshet SFO: Snitt Norge: /14 Vi kan bli enda bedre når det gjelder SFO. Ut fra undersøkelsen ser vi at tilbakemeldinger kan bli bedre. Ad indikator 21: Vinjeøra har en god score i forhold til nasjonale prøver de siste tre årene. Ligger på 2,2 i lesing. Vi må fortsette vårt arbeid med å implementere ny lese/skriveplan for å kunne opprettholde den gode utviklinga. Ad indikator 22: Vinjeøra har en god score i forhold til nasjonale prøver de siste tre årene. Ligger på 2,3 i engelsk. Vi må fortsette med fokus på engelsk gjennom delingstimer. Ad indikator 23: Vinjeøra har en god score i forhold til nasjonale prøver de tre siste årene. Ligger på 2,3 i regning. Må opprettholde fokus på matematikk gjennom delingstimer. Ad indikator 24: Ingen ressurskrevende tiltak på grunn av bekymringsgrense. Ad indikator 25: Ingen ressurskrevende tiltak på grunn av bekymringsgrense. Indikatorene er det tall som kan blankes ut på en liten skole. 175

176 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT SVANEM SKOLE Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 23,4 % 18 % 18,0 % Økonomi God økonomistyring 2. Andel timeressurs til spesialundervisning 24,8 % 19 % 13,8 % 3. Lærertetthet 1. 7.trinn 8,5 9,2 8,80 Ansatte Relevant kompetanse 4. Kompetanseutviklingsplan 5. Faglig og personlig utvikling Ja Ja Ja Ja 5,1 5,3 5,1 4,5 6. Effektivitet og samhandling 5,0 5,0 5,0 5,0 7. Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 9. HMS rutiner 4,3 5,0 4,3 4,8 10. Kvalitetssikring og internkontroll 4,0 4,4 3,6 4,1 11. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 4,4 4,9 4,2 4,4 14. Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Mobbing i skolen 1,0 1,0 1,3 1,3 Brukere Fornøyde brukere 15. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a2 16. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Brukertilfredshet grunnskole, foreldre 176

177 20. Brukertilfredshet SFO 5,0 5,4 5,0 5,2 Tilfredsstillende faglig kvalitet 21. Elevenes mestringsnivå lesing 5.klasse 22. Elevenes mestringsnivå engelsk 5.klasse 23. Elevenes mestringsnivå regning 5.klasse 24. Regneferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 25. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl. 2,0 2,0 1,5 1,7 2,0 1,8 2,0 1,9 1,3 2, Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem skole Ad indikator 1 og 2: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Skolen har en svært høy andel timeressurs til spesialundervisning. Det er flere brukere med behov for full oppdekning, noe som gjør store utslag på en liten enhet. Ad indikator 3: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Liten skole med endringer i klassestørrelse gir utslag i forhold til lærertetthet. Ressurser brukt til spesialpedagogikk får utslag på lærertettheten. Ad indikator 4: Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Ses i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Ad indikator 5: Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet Faglig og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1 6.) Resultat 2012: 5,3 Mål 2012: 5,0 Flere lærere har vært under etter/videreutdanning. Videreutdanningen har spesielt vært innenfor området spesialpedagogikk, og spesielle diagnoser blant elevene har krevd at lærere har vært på kurs. Rektor har tatt rektorskolen. Resultatet viser en gradvis stigning fra årene 2010, 2011 og

178 Ad indikator 6: (Kilde egenvurdering. Skal 1 6) Resultat 2012: 5,0 Mål 2012: 5,0 Ledelse og ansatte har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet. Et resultat vi er fornøyde med og som vi ser som mål å opprettholde. Ad indikator 7: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Ad indikator 8: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført og dokumentert i vårt skoleadministrasjons system. Ad indikator 9: (Egenvurdering skala 15) Resultat 2012: 5,0 Mål 2012: 4,3 Vi har arbeidet godt på området. Bedriftshelsetjenesten har vært på skolen, holdt kurs og gitt tips om avlastning i hverdagen. Ad indikator 10: (Egenvurdering skala 15) Resultat 2010: 4,1 Resultat 2011: 3,6 Resultat 2012: 4,4 Mål 2012: 4,0 Prosedyrene er ikke like godt kjent blant assistentene. Dette skal det arbeides videre med. Melding og behandling av avvik er fremdeles ikke god nok, men det arbeides med saken. Mange avvik blir nok registrert via muntlige henvendelser, mail og telefon. Siden fylkesavtalene vedrørende mat, ikke gir oss anledning til å 178

179 brekke opp varer, ser vi oss av og til nødt til å bruke nærbutikken. Dette for å unngå å kjøpe varer vi ikke har bruk for og som siden blir kastet. Kommunens etiske retningslinjer blir rutinemessig tatt opp ved skolestart. Prosedyrer blir jevnlig tatt opp med ansatte. Ad indikator 11 og 12: (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik) Antall avvik og avviksbehandling vitner om at det fremdeles må brukes tid på å få det implementert. Ad indikator 13 og14: (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn skala 1 5) Trivsel 7. klasse Mobbing 7. klasse Svanem 2010 Svanem 2011 Svanem 2012 Sør Trøndelag 4,2 4,2 4,9 4,4 4,4 1,3 1,3 1,0 1,4 1,4 Nasjon Resultatet for trivsel viser at Svanem skole ligger godt over fylke og landsgjennomsnitt.. Det er satt i gang tiltak for å heve resultatet og sikre størst mulig tilfredshet. Det er gjennomført trivselstiltak/aktiviteter i regi av FAU og trivselskampanje på skole og klassenivå. I tillegg har skolen deltatt på en nasjonal kampanje mot digital mobbing. Det er lite mobbing på skolen. Ad indikator 15, 16, 17 og 18: (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Resultat 2012: 0 Opplæringsloven 9a2 og 9a3 sikrer elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Skolen plikter å behandle alle henvendelser etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven og sette i verk tiltak. Skolen har rutiner for informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter. Vedtak om tiltak i forbindelse med mobbing kommer inn her. Ad indikator 19: Foreldreundersøkelse ble ikke gjennomført i Skal gjennomføres høst Ad indikator 20: (SFOundersøkelsen i regi av Bedrekommune.no 2011) Resultat 2010: 5,2 179

180 Resultat 2011: 5,0 Resultat 2012: 5,4 Sammenlignet med tidligere år ser det ut som om Svanem SFO opprettholder en god kvalitet på tilbudet. Totalt sett ligger Svanem SFO over 0,9 i snitt sammenlignet med landet forøvrig. Det hadde vært ønskelig med høyere deltakerprosent. Ad indikator 21: (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. klasse skala 1 3) Resultat 2011: 1,5 Resultat 2012: 2,0 En stigning på 0,5 poeng fra Et resultat som ligger jevnt med landsgjennomsnittet og Hemne for øvrig, og er i tråd med målsettinga. Ad indikator 22: (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. klasse skala 1 3) Resultat 2010: 1,8 Resultat 2011: Mangler på grunn av teknisk feil Resultat 2012: 2,0 Resultatet er likt med landsgjennomsnittet og i tråd med målsettinga Ad indikator 23: (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. klasse skala 1 3) Resultat 2011: 1,3 Resultat 2012: 1,9 En stigning på 0,6 poeng fra Ligger under Hemne med 0,2 poeng og landet for øvrig med 0,1 poeng. Vi har ikke nådd målet enda, men sterkere fokus på arbeidet med matematikk ser ut til å gi resultater. Men på ei lita skole med små grupper må en regne med at resultatet varierer. Ad indikator 24 og 25: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Det ble satt i gang ekstra støttetiltak i form av delingstimer på trinnet og intensivt lesekurs. 180

181 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT BAKKELY ARNEHAGE Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant kompetanse 1. Faglig og personlig utvikling 2. Kompetanseutviklingsplan 4,2 4,2 4,6 3,8 Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,0 4,0 4,0 3,5 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 5. Foreldresamtaler, barnehage 6. Kvalitetssikring og internkontroll 100 % 96,3 % 94,4 % 100 % 4,0 2,7 2,3 1,6 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % Brukere Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet barnehage, foreldre Tilfredsstillende faglig kvalitet 10. Barns medvirkning (barnehage) 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) 4,9 4,5 4,7 4,8 100 % 100 % 0 100% Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Kommentarer til tall fra styringskortet for Bakkely barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Medarbeiderundersøkelsen for 2012 i Bakkely ligger på 4,2, en nedgang fra 4,6 i 2011 og litt bak målet som var 4,5. Vi ligger over landsgjennomsnittet som er 4,2. Personalet ønsket mer kompetanseutvikling og større mulighet for læring. Det ble laget en handlingsplan for hvordan dette skulle gjennomføres. Høsten 2012 ble det gjennomført kurs for alle barnehageansatte i Hemne kommune. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Bakkely barnehage har en kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å få realisert målene, da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling. 181

182 Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Effektivitet og samhandling ble vurdert som bra i Bakkely barnehage, med en score på 4,0, samme resultat som i Dette var også målet for Barnehagene er gode på dette, vi utnytter de få ressursene vi har optimalt. Vakter flyttes og arbeidet organiseres med stor grad av fleksibilitet for å få dagene til å gå opp på best mulig måte. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha foreldremøter 2 ganger pr barnehageår. Vi har foreldremøter høst og vår. Det har vært ca 50 % oppmøte. De som møter er engasjert og deltar aktivt. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det tilbys foreldresamtaler høst og vår. Disse har blitt gjennomført etter planen. For barn med ekstra behov eller hvis foresatte ønsker det, har vi oftere samtaler. Det hender foresatte ikke ønsker samtale, og dette slår ut på skåren som i 2012 ble 96,3 %. I 2011 var skåren 94,4. Målet er 100 %, og vi jobber med å få alle foresatte til å møte opp til samtaler. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagene har så vidt kommet i gang med kvalitetssystemet. Derfor er resultatet fortsatt litt lavt på 2,7 mot 2,3 i Ansatte har fått noe opplæring i systemet og vil få mer i år. Vi har sikkerhetsrutiner og det er utarbeidet prosedyrer. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det er ingen meldte avvik i 2010 og Målet var å melde 3 avvik i Vi tar tak i avvik etter hvert som de oppstår. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det ble ikke meldt avvik på kvalitetssystemet i Ad indikator 9: 182

183 (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukertilfredsheten i Bakkely lå på 4.5 mens landsgjennomsnittet var på 4,9. I 2011 var resultatet 4.7 for Bakkely og 4.9 for landet. De største utfordringene er uteområdet og informasjon. Vi hadde en fin diskusjon på foreldremøtet, med mange gode forslag fra foresatte. Vi har blant annet flyttet fram ettermiddagsmåltidet fra kl til kl 14. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi hadde barnesamtaler med førskolebarna i I tillegg medvirker barna i hverdagen blant annet gjennom samtaler og Barnas valg der barna får velge aktivitet flere ganger i uka. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Overgangen fra barnehage til skole blir ivaretatt gjennom samtaler og overlevering av TRASskjema (tidlig registrering av språkutvikling). Det finnes en prosedyre for dette. Overleveringen er nå flyttet fra høsten etter skolestart til våren før skolestart. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi har kom i gang med registrering med MIO (matematikkindividetomgivelsene) i 2011 og bruker dette fortsatt. Dette er tidkrevende og en utfordring å få til i en hektisk hverdag der de voksne trengs sammen med barna. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Registrering av barnas sosiale kompetanse blir ivaretatt gjennom skjema Alle med (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder) og gjennom TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling). 183

184 KOSTRATALL ØKONOMI (Fellestall for alle barnehagene i Hemne) KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 14, ,4 14, ,4 2,5 2,7 Kommentar til Kostraindikator: Netto driftsutgifter har vært stabil siden Vi ligger over snittet for kommunegruppe 2, men under snittet for landet utenom Oslo. En av årsakene til at barnehagene i Hemne er dyr i drift, er at vi er forholdsvis små enheter. Hemne kommune har store utgifter til Funksjonshemmede førskolebarn. Barnehagene i Hemne kommune har en lang åpningstid på 10 timer pr. dag. Samtidig tilbys det sommeråpen barnehage ved behov, og erfaringsvis er det få som benytter seg av tilbudet. Dette har en kostnadsside. Selv om kostnaden tilsynelatende er høy, har barnehagen en bemanning på minimum i forhold til Barnehageloven. Andelen av ettåringer i barnehagen har økt der hvert barn utgjør to plasser, og flere søsken gjør at vi får mindre foreldrebetaling. Vi ser at ettåringene gir noen utfordringer da de har behov for en helt annen oppfølging enn de som er eldre. (nærhet, stabilitet og praktisk hjelp). Samtidig har Hemne en regjeringsfinansiert mottaksbarnehage med rett til plass for 4 og 5 åringer som gjør at vi tilsynelatende får en større kostnad til drift av barnehager. 184

185 KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her noe av det samme som i punktet over, men her er Hemne dyrest både i forhold til kommunegruppe 2 og snitt landet utenom Oslo. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn 15 år med barnehageplass Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,3 89,4 90, ,4 89,1 90, ,7 90,0 89,9 Kommentar til Kostraindikator: Andel barn 15 år med barnehageplass har gått opp fra 97,4 % i 2011 til 98,3 % i Dette er i samsvar med utviklingen i kommunegruppe 02 og for landet utenom Oslo. Hemne har en større andel 15 åringer i barnehage enn de vi sammenligner oss med. Vi har fortsatt venteliste for barn uten rett til barnehageplass. Samtidig er det noen som ikke ønsker barnehageplass, selv om barnet er ett år. KOSTRATALL BRUKERE (Fellestall for alle barnehagene i Hemne) 185

186 KOSTRAINDIKATOR: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 34, ,2 34, ,3 33,3 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at barnehagene i Hemne fortsatt har 10 timers åpningstid. Vi ser at Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Hemne er en av de få kommunene som har så lang åpningstid i alle barnehager. Dette medfører økte driftskostnader. KOSTRAINDIKATOR: Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Enhet: Kvadratmeter År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 6,3 5, ,2 6,2 5, ,7 6,1 5,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her at leke og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått opp fra 6,2 i 2011 til 6,4 i Dette er 0,1 høyere enn snittet for kommunegruppe 02 og 0,9 høyere enn snittet for landet utenom Oslo. Svanem barnehage utvidet med en ny avdeling i Arealet i de kommunale barnehagene er utnyttet maksimalt. KOSTRAINDIKATOR: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,3 83,8 87, ,7 86, ,3 84,3 86,4 186

187 Kommentar til Kostraindikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått ned fra 100 % i 2011 til 89,3 i Dette skyldes at vi hadde flere pedagogiske leder på dispensasjon i Vi ligger 5,5 høyere enn kommunegruppe 02 og 2,2 høyere enn snittet for landet. Kommunen tar dette på alvor. I 2013 startes det opp med desentralisert barnehagelærerurdanning. 187

188 TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant kompetanse 1. Faglig og personlig utvikling 2. Kompetanseutviklingsplan 4,7 4,9 4,7 4,4 Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,0 4,4 4,0 4,3 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 5. Foreldresamtaler, barnehage 6. Kvalitetssikring og internkontroll 7. Meldte avvik 100 % 100 % 97,4 % 72,4 % 4,0 3,7 3,7 1, Lukkede avvik 80 % 0 0 Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet barnehage, foreldre 4,9 5,2 4,7 5,1 Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 10. Barns medvirkning (barnehage) 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) 100 % 100 % 100 % 100 % Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) I forhold til indikator 1; I forhold til faglig og personlig utvikling har scoren økt fra 4,7 til 4,9 fra 2011 til Målet var 4,7. Landsgjennomsnittet er 4,3. Derfor ser vi at scoren for Svanem barnehage ligger klart høyere enn snittet for landet. Grunnen til at det er såpass bra, mener jeg er at vi har hatt fokus på intern kompetanseheving i forhold til generell motivasjon og praktiske pedagogisk arbeid rettet mot barna. At andelen ettåringer øker gir oss likevel noen nye utfordringer som vi her må være oppmerksomme på. De har behov for tettere oppfølging med nærhet, stabilitet og mer praktisk hjelp. 188

189 Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling og eventuell overtid/betale vikar for avspasering. Resultater fra medarbeiderundersøkelsen 2012, viser at personalet er godt fornøyd med den faglige og personlige utviklingen. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) I forhold til effektivitet og samhandling har scoren for Svanem barnehage gått opp fra 4,0 til 4,4 fra 2011 til Målet var 4,0. Dette er en meget viktig indikator som vi skal være oppmerksomme på. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Disse er gjennomført i Vi har god oppslutning på foreldremøtene. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. barn pr. år og resultatet er 100 %. Det betyr at to samtaler ble gjennomført i For enkelte barn har vi også flere enn de pålagte samtaler. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for kvalitetssikring og internkontroll for 2012 ble 3,7; det samme som for Etter at alle prosedyrene er skrevet ut og satt i en perm på avdelingen, har personalet blitt bedre kjent med prosedyrene og fått et mer bevisst forhold til hva dette innebærer. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det er ikke meldt avvik ved enheten. Vi er en liten enhet og vi tar tak i enkeltsituasjoner med den det gjelder; vi møter alle ansikt til ansikt. Likevel har vi et forbedringspotensiale her. 189

190 Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er ikke meldt avvik ved enheten. Vi er en liten enhet og vi tar tak i enkeltsituasjoner med den det gjelder; vi møter alle ansikt til ansikt. Likevel har vi et forbedringspotensiale her. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) I forhold til Brukertilfredshet har resultatet gått opp fra 4,7 i 2011 til 5,2 i Landsgjennomsnittet er 4,6. Dette betyr at resultatet for Svanem også er høyere enn for landsgjennomsnittet. Men tendensen er den samme som i fjor og det er at vi får dårligst score når det gjelder informasjon selv om vi har arbeidet med dette og det er vanskelig å få konkrete svar fra foreldrene på hva vi kan gjøre bedre og annerledes. Men vi må fortsatt ha fokus på informasjon framover. Dette var tema på foreldremøtet høsten Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Resultatet er 100 % og det gjenspeiler at vi har gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Samtidig er de voksne lydhøre for barnas interesser og behov i hverdagen. Dette blir dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagen har sammen med Svanem skole utarbeidet en prosedyre i forhold til overgang barnehage skole som vi arbeider etter. TRAS (tidlig registrering av språkferdigheter) blir overlevert skolen. Dette er et nyttig verktøy som dokumenterer barnets utvikling når det gjelder språkferdigheter. Utfordringen er at det tar mye tid. I 2013 er prosedyren revidert. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Når det gjelder mattematiske ferdigheter, har vi kommet i gang med registreringen for skolestarterne. Utfordringen er at registreringen tar mye tid. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter med skjemaet Alle Med som er et helhetlig observasjonsskjema som dokumenterer alle utviklingsområder fra barnet er ett år. 190

191 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT GRØTNES BARNEHAGE Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant kompetanse 1. Faglig og personlig utvikling 4,2 4,2 4,0 3,9 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,7 4,8 4,7 4,7 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 6. Kvalitetssikring og internkontroll 4,0 4,4 3,4 2,0 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet barnehage, foreldre 5,3 5,0 5,3 4,9 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 100 % Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Ja Ja Ja Ja Kommentarer til tall fra styringskortet for Grøtnes barnehage Ad indikator 1: Faglig og personlig utvikling (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en skår på 4,2 i Det var også målet for Det er en økning på 0,2 sammenlignet med 2011, og 0,1 under landssnittet for

192 Resultatet ble gjennomgått på personalmøte og handlingsplan ble skrevet. Personalet har deltatt på regionale kursdager, som har vært finansiert av den regionale kurspotten. I tillegg har hele personalgruppen deltatt på kurs med Nuria Moe, der tema var voksenrollen og relasjonskompetanse. Vi konkluderte med at dette var det mest lærerike og betydningsfulle kurset vi har deltatt på i barnehagen. Dette er tema som vi har hovedfokus på, og vi har hele tiden Nuria s gode praksisfortellinger i tankene i barnehagehverdagen. Ad indikator 2: Kompetanseutviklingsplan (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetansehevingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling. Ad indikator 3: Effektivitet og samhandling (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Effektivitet og samhandling ble vurdert som bra i Grøtnes barnehage. Vi skåra 4,8 i Det er 0,1 høyere enn 2011 og Vi har en åpen dialog om hvordan dagene organiseres. Vakter flyttes etter behov. Ulike ansatte med ulik kompetanse utfører ulike arbeidsoppgaver. Ansatte synes de får jobbe med det de behersker og trives med. Go fotteorien praktiseres i stor grad. Vi respekterer ulikheter og spiller på lag mot felles mål. Ad indikator 4: Foreldremøter (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha foreldremøter 2 ganger pr barnehage år. Vi har ett foreldremøte i september og ett på våren. På vårmøtet er det erfaringsvis dårlig oppmøte. Møtene publiseres i godt tid både muntlig og skriftlig, og vi oppfordrer alle til å møte. For å forplikte foreldrene til å møte, har vi begynt med påmelding til foreldremøtene. Ad indikator 5: Foreldresamtaler (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det tilbys foreldresamtaler høst og vår. Disse har blitt gjennomført etter planen. Ved spesielle behov, har vi flere samtaler pr. år. 192

193 Ad indikator 6: Kvalitetssikring og internkontroll (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Her har vi en økning på 1,0 sammenlignet med Personalet er etter hvert blitt kjent med kvalitetssystemet og kjenner til barnehagens prosedyrer. Prosedyrene blir fulgt. Men vi har helt klart et forbedringspotensiale, spesielt på rapportering av avvik. Ad indikator 7: Meldte avvik (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Vi har ingen meldte avvik hverken i 2012, 2011 eller 2010 Personalet fikk opplæring i avviksrapportering høsten Det blir ny opplæring for alle ansatte i september Ad indikator 8: Lukkede avvik (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er ingen meldte avvik. Ad indikator 9: Brukertilfredshet (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultatet er 5,0 i Det er samme som landssnittet. I 2011 var resultatet 5,3. Brukerne ved Grøtnes barnehage er stort sett fornøyde. Det kom også frem på foreldremøtet, der vi gjennomgikk resultatet. Vi ligger over landssnittet på alle områdene, unntatt «respektfull behandling». Her skåra vi 5,1, mens landssnittet er på 5,3. I 2011 skåra vi hele 5,7 på «respektfull behandling». På «brukermedvirkning» har vi gått ned fra 5,1 i 2011 til 4,6 i Landssnittet ligger også på 4,6. Brukerundersøkelsen ble gjennomgått på foreldremøte Der etterspurte jeg synspunkter på spesielt disse to punktene i brukerundersøkelsen. Ingen av de fremmøtte foreldrene kom med synspunkter på dette. De er fornøyd med det tilbudet vi gir barn og foreldre. På «informasjon» har vi gått opp fra 4,4 i 2011 til 4,8 i Dette er 0,1 over landsnittet. Dette er vi godt fornøyd med. Vi har hatt spesielt fokus på informasjon, og da spesielt muntlig informasjon. Den gode samtalen ved bringing og henting er av stor betydning. Når foreldrene henter barnet sitt, skal de få vite hva barnet har holdt på med, og det positive skal vektlegges. Mye verdifull informasjon overbringes i forbindelse med den uformelle og daglige kontakten. 193

194 Det er også viktig for barnas trivsel at de opplever at foreldrene og personalet har en fin tone. Vi oppfordrer også foreldrene til å ta kontakt når noe oppleves uklart eller ugreit. Vi har fokus på åpen og ærlig kommunikasjon. Både barn og foreldre skal bli møtt med velvilje og raushet. Terskelen for å avtale en foreldresamtale utenom de fastlagte, skal være lav. Vi ønsker å være tilgjengelig for foreldrene når de har behov for det. Styrer er også tilgjengelig, både på avdelinga og til å delta på møter. Kontordøra står som regel åpen. Ad indikator 10: Barns medvirkning (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi gjennomfører barnesamtaler med alle førskolebarna. Samtidig er de voksne lydhøre for barnas interesser og behov i hverdagen. Dette kan bli dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Overgangen fra barnehage til skole blir ivaretatt gjennom samtaler og overlevering av TRASskjema. Det er utarbeidet prosedyrer som følges. Ad indikator 12: Systematisk registrering av barnas matematiske forståelse (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns matematiske ferdigheter ved hjelp av et kartleggingsskjema som heter MIO (matematikk individet omgivelsene). Ad indikator 13: Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter med Alle Med (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder) og TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling). 194

195 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 5,1 5, ,1 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,2 4,8 4,2 3,9 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100 % 96,7 % 100 % arbeidsprosesser 6. Kvalitetssikring og internkontroll 4,0 4,1 3,6 1,9 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 0 0 Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet barnehage, foreldre 5,4 5,0 5,4 5,3 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 0 Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinje barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) På Faglig og personlig utvikling er snittet ved Vinje barnehage 5,1 for 2012, og Landsgjennomsnittet ble 4,3. Det er en økning på 0,8 fra I 2011 hadde Vinje barnehage 2 som gikk KOMPASS 2 ( Kompetanseheving for assistenter) Personalgruppa har lang «fartstid» og har vært stabil i mange år. Det var et sterkt ønske om å fornye sin kompetanse som ble gjort gjennom dette. Intern kompetanse har vært gjennomført på personalmøter, og i samarbeid med de andre barnehagene, og Orkdal / Øyregionen. Styrerseminar: Hvem vi er som kultur, og hvilke verdier vi representerer utfordringer og muligheter med Peter Bastin og Mye bedre medarbeidersamtaler med Helle Kanaris. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetansehevingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Effektivitet og samhandling. I 2011 lå Vinje barnehage på 4,2 og i 2012 på 4,8 en økning på 0,6. Ansatte ved Vinje barnehage har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet, vi vurderer vårt arbeid hver måned, vi er løsningsorientert. Er fleksible og brukerorientert har gode resultat både på brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen. Ansatte får holde på med det de liker, samtidig som de får tildelt utfordringer er opptatt av at vi holder oss i flytsonen. Arbeidstidsordningen er innrettet på en så god måte som vi klare i forhold til brukerne. Samarbeidet på tvers av barnehagene er godt har i noen år hatt faste møter på Barnevern, de er blitt utvidet med Helsestasjonen, PPT. 195

196 Tverrfaglig team startet opp i høst. Dette gjøres for barnets beste og at de er i fokus Forebyggende arbeid er viktig. Vi kan også bli flinkere til å vurdere barnehageinnholdet. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Foreldremøter barnehage. Etter barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr barnehageår. Begge er gjennomført i Godt oppmøte på begge to. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Foreldresamtaler barnehage. Alle foreldre gjennomførte begge samtalene dette år ett på høsten og ett på våren. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Kvalitetssikring og internkontroll. En økning fra 2011 som viser 3,6 og for 2012 viser 4,0, økning med 0,5. Vinje er en liten enhet og jevnlig gjennomgang av prosedyrene. Vi har en del prosedyrer, men har fortsatt noen å utarbeide / redigere på. I løpet av høsten 2012 ble det tilsatt to nye i personalet de er ikke blitt godt nok kjent med prosedyrene. På oppfølging kan alle bli flinkere til å bruke dem. Avvik har en som mål å rapportere 5, blir ikke helt fulgt opp er et område Vinje må bli flinkere på. Har lett for å ta tak i ting med en gang med den /de det gjelder vi er en liten enhet Det er laget prosedyrer som de ansatte har lest og fått et forhold til de (prosedyrene er skrevet ut og satt i en perm). Alle har hatt opplæring i bruk av Kvalitetssikringssystemet, men det er ønske om repetisjonskurs der vi vil bli enda tryggere og får et enda bedre forhold til Kvalitetssystemet. Alle kjenner til kommunenes etiske retningslinjer går igjennom hver høst. Vinje bruker SørTrøndelag fylkeskommune innkjøpsordning der det lar seg gjøre Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Lukkede avvik. Vinje barnehage hadde som mål og lukke 5 avvik. Har ikke lukket noen. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Meldte avvik. Vinje barnehage har meldt 2 avvik målet var 5. Vinje barnehage er en liten enhet, personalet jobber tett sammen og er det noe som oppstår tar en tak i det med en gang. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukertilfredshet barnehage, foreldre. Foreldrene ved Vinje barnehage er fornøyde brukere. Barnehagens gjennomsnitt i 2011 var 5.4 og for 2012 ble det 5,4, og Landsgjennomsnittet er 4,9. Så dette er bra. Det som vi skårer dårligst på ble tatt opp på foreldremøte i februar. Vanskelig å få konkrete svar fra foreldrene på hva vi kan gjøre annerledes. Handlingsplanen ble det laget tiltak i forhold til informasjon; 1. informasjon om det som skjer i barnehagen tiltak: foreldre spør selv, vi skal fortell en positiv ting som barnet har gjort i løpet av dagen, når det blir hentet, bilder på veggen, dagrapport og mer detaljert månedsplan 196

197 2. brukermedvirkning barnets mulighet for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen, tiltak: få gjennomført barnesamtaler for å hør hva barna ønsker. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Barns medvirkning (barnehage). Vi skulle i år ha innført barnesamtale, dette er ikke gjort. Målet for neste år er å innføre et system for organiserte barnesamtaler for førskolebarna. Vi mener allikevel at barna får medvirke på sin barnehagehverdag gjennom samtaler i hverdagssituasjoner. Personalet er lydhøre for barnas ønsker og behov. Dette blir dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Systematisk dokumentasjon av overgang barnehage skole. Overgang barnehage skole er ivaretatt. Gjennom samtaler og overlevering av TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) Det er et nyttig verktøy som dokumenterer barns utvikling når det gjelder språkferdigheter. Utfordringen er at dette tar mye tid. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Systematisk registrering av barns matematiske forståelse. Har brukt MIO (Matematikk Individet Omgivelsene) som er et observasjonsskjema på alle barn. Utfordringen er at registreringen tar mye tid. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter. Alle Med er et observasjonsskjema for språk, sosio/emosjonell, lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, Sansing/motorikk og TRAS(Tidlig registrering av språkutvikling) gjennom bruken av disse får vi registrert barns sosiale ferdigheter. Utfordringen er at dett tar mye tid og også fra barna. 197

198 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT PLEIE OG OMSORG Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Økonomi Ansatte God økonomistyring Relevant kompetanse 1. Andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold (Ø1.10) 2. Andel hjemmeboende innbyggere 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester (Ø1.11) 3. Andel hjemmeboende innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.08) 4. Andel hjemmeboende innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.12) 5. Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon (Ø1.09) 6. Faglig og personlig utvikling 7. Kompetanseutviklingsplan 19,2 % 14,3 % 29,0 % 27,2 % 28,3 % 28,1 % 59,4% 51,8 % 70,7 % 1,5 % 1,3 % 1,4 % 11,1 % 12,2 % 10,4 % 4,5 4,3 4,1 4,0 Ja Ja Ja Ja 8. Utviklingsarbeid 4,5 4,6 4,5 4,0 9. Effektivitet og samhandling 4,8 4,8 4,8 4,3 Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 10. Kvalitetssikring og internkontroll 11. Lukkede avvik 4,9 4,9 4,9 4,4 80 % 85,5 % 67 % 92, % 12. Meldte avvik stk 120 stk Brukere Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 13. Samtaler med beboere/pårørende langtidsopphold i sykehjem (I2.02) 14. Brukertilfredshet beboere i institusjon (B1.17) 15. Brukertilfredshet fysio og ergoterapitjenesten (B1.46) 16. Brukertilfredshet hjemmetjenesten (B1.16) 17. Brukertilfredshet psykisk helse (B1.08) 18. Brukertilfredshet pårørende i institusjon (B1.03) 19. Livskvalitet hjemmetjenesten (B2.02) 20. Livskvalitet sykehjem (B2.01) 21. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (B2.36) 95 % 64 % 91,2 % 85,3 % 3,7 3,7 4,7 4,7 3,5 3,3 3,5 3,1 3,5 3,2 3,6 3,4 3,6 3,6 0,5 0,4 0,38 0,34 198

199 Kommentarer til tall fra styringskortet for pleie og omsorg Ad indikator 1: (Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold/antall beboere i institusjon. Grunnlag er KOSTRAtall) Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er stabil, færre inneliggende pasienter pr påvirker prosenttallet. Ikke stort press i forbindelse med Samhandlingsreformen. Det er fortsatt aktiv bruk av korttidsog avlastningsplasser. Vi har i løpet av 2012 registrert 3 akutte innleggelser fra lokal legevakt til behandling på Hemne helsesenter. Videre har vi 24 innleggelser fra St. Olavs hospital i løpet av året. Alle behov om institusjonsplass er imøtekommet uten ventetid og vi har derfor ikke hatt utgifter i forbindelse med ferdigbehandlede pasienter. Ad indikator 2: (Antall hjemmeboende 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere 67 år og eldre. Grunnlag er KOSTRAtall) Antallet har holdt seg stabilt i løpet av de tre siste år. I tillegg til de med omfattende tjenestebehov erfarer vi at å gi korte tilsyn virker forebyggende, øker trygghet og motvirker ensomhet. Det medvirker til at folk kan bo lengre i egen bolig som er i tråd med kommunens målsetting. Kan også virke som at de mellom 67 år og 80 år greier seg noe bedre selv. Ad indikator 3: (Antall hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester/antall hjemmeboende over 80 år. Grunnlag er KOSTRAtall) Stor nedgang fra 2010 til Dette skyldes feil i rapportering. Tallet for 2012 viser en lett økende trend som gjenspeiler at innbyggerne får mulighet til å bo lengre i eget hjem med godt utbygde hjemmetjenester med høy faglig kompetanse. Ad indikator 4: (Antall hjemmeboende under 67 år som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere under 67 år. Grunnlag er KOSTRAtall) En økende trend, helt i tråd med utviklingen på landsbasis. Vi ser at yngre brukere har mer omfattende tjenestebehov på grunn av høyere aktivitet i hverdagen og mer sammensatte behov. Ad indikator 5: (Antall innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon/antall innbyggere 80 år og eldre) Det er fortsatt et lavt antall pasienter under 80 år som er inneliggende ved Hemne helsesenter på telletidspunktet. Dette er helt i tråd med at innbyggerne i Hemne kommune skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og kommunen arbeider for å oppfylle denne målsettingen. Landet for øvrig har et resultat på om lag 14 %. 199

200 Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Undersøkelsen ble gjennomført senere enn fastsatt og oppfølgingsarbeidet ble derfor startet senere. Det er lagt til rette for kurs og kompetanseheving. Foruten ulike dagskurs har vi satset på videreutdanning innen kreftomsorg for to sykepleiere og videreutdanning i miljøarbeid. Etikkprosjekt i samarbeid med KS er videreført. Prosenten er jevnt stigende, men vi har ikke nådd målet for Kompetanseutviklingsplan ble ferdigstilt i løpet av Snitt land 2012: 4,3 Ad indikator 7: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplan ble ferdigstilt og behandlet i Kommunestyret i Ad indikator 8: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet ligger over fastsatt mål. Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på utvikling av enheten, prosesser som involverer ansatte og deres eierforhold til enhetens mål og visjoner. Det er dialog med brukere og ansatte i forbindelse med utvikling av tjenesten. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. En økning fra i fjor skyldes bedre resultat på at ledelsen formidler tydelige mål. Det foreligger en virksomhetsplan for utviklingsarbeid. Tiltaksplan er kjent og følges opp. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten.) Resultatet er i samsvar med fastsatt mål. Det er i alt 6 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på at ledelsen og ansatte har åpen dialog og fleksibel ressursbruk med arbeidstidsordninger som er innrettet etter brukerne. Det er godt samarbeid på de ulike avdelinger og fagområder. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. Ad indikator 10: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Målet for 2012 er nådd. Vi har økt resultat vedrørende de etiske retningslinjene. Vi deltar også i KS sitt etikkprosjekt. Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som omhandler ansattes kjennskap og bruk av kvalitetssystemet med prosedyrer og avviksmeldinger. Videre kunnskap om kommunens etiske retningslinjer 200

201 og innkjøpsordninger. Det jobbes daglig internt med disse spørsmål. Alle ansatte er aktive brukere av kommunens kvalitetssystem. Ad indikator 11: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Målet for 2012 er nådd. Type avvik: Det er 61 % uønskede hendelser, 28 % forbedringsmeldinger og 9 % vurdert som ukjent. Årsak: Nevner videre at vold/trusler/skade er årsak til 8 % av meldingene, 28 % er brudd på regelverk, uhell 12 %, ytre påvirkning 12 %, 14 % ukjent og 14 % registrert på inventar/utstyr. Tema: Drift 32 %, medikamenthåndtering 30 %, ukjent 14 %, brannvern 7 % og personal 11 %. Alvorlighetsgrad: 57 stk. er vurdert som ufarlig, 4 stk. som farlig, 1 stk. kritisk og 9 ukjente. Det blir satt i gang tiltak på de fleste avvik. (Avhengig av alvorlighetsgrad) Ad indikator 12: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Målet for 2012 er ikke nådd. Reduksjon av antall avviksmeldinger fra 2011 til I 2011 ble det meldt 109 mot 83 i Det er reduksjon i antall reelle avvik på enkelte områder, men fremdeles underrapportering på andre områder. Enheten har dette som tema på samtlige personalmøter og kjører kurs for ansatte i forbindelse med den årlige kvalitetsuken. Ad indikator 13: (Her er antall gjennomførte samtaler/antall planlagte samtaler på langtidsopphold på sykehjemmet) Målet på 95 % er ikke nådd. Faglederstillingen på en av langtidsavdelingene har i en periode vært vakant og systemrutinene er ikke fulgt opp på samme måte som tidligere. Det er også en god del som takker nei til tilbudet om samtale. 201

202 Ad indikator 14: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 15: Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 16: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 17: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 18: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 19: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 20: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført. 202

203 Ad indikator 21: (Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Grunnlag er KOSTRAtall) Det totale timeantall er det samme som tidligere, 10.5 timer pr. uke. Det var 26 inneliggende pasienter pr det vil si at vi på telletidspunktet hadde 9 ledige senger på Hemne helsesenter. Behovet blir fortløpende vurdert i forbindelse med konsekvensene av Samhandlingsreformen. Landsgjennomsnittet er 0,43. Ved fullt belegg ville vi hatt legetimer / uke KOSTRATALL ØKONOMI KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter i pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,1 33,3 31, ,1 31, ,2 36,3 35,8 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker fortsatt mindre av det totale budsjettet til pleie og omsorgsformål enn de vi sammenligner oss med. En av årsakene er en effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. Organisasjonsmodellen er effektiv og ressursbesparende. Videre har tjenesten en høy grad av kompetanse i alle ledd. KOSTRAINDIKATOR: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

204 Kommentar til Kostraindikator: Pleie og omsorg i Hemne bruker langt mindre pr. bruker enn de vi sammenligner oss med. For Hemne kommune er tallene for 2012 lavere enn tidligere år, mens kommunegruppe 2 og snitt land har høyere tall enn tidligere. Det kan bety en mer effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. En stor del av tjenestemottakerne bor sentrumsnært som igjen fører til høy effektivitet. Vi har en lav andel av støttetjenester og personellet er i stor grad knyttet til direkte tjenesteyting. Budsjettrammene fra 2011 til 2012 er redusert. KOSTRAINDIKATOR: Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr.beboer i institusjon Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger fortsatt noe over KOSTRAgruppen. Vi har et lavt antall sykehjemsplasser og pasientene er svært hjelpetrengende når de innlegges sykehjemmet. Kjøkkenet ved Hemne helsesenter produserer mat til 35 beboere i institusjon, men leverer også over 50 middagsporsjoner til hjemmeboende. Alle utgifter er plassert på institusjon i KOSTRA. Det samme gjelder vaskeritjenester av personaltøy til alle ansatte i pleie og omsorg og sengetøy m.m. til flere hjemmeboende. 1,8 stilling nattvakt i nattvaktsbasen betjener omliggende trygdeboliger, men er budsjettmessig plassert på institusjon. Avlastningstiltak utenfor institusjon er plassert på 2530 / institusjonsdrift. Dette er faktorer som påvirker kostnadene på institusjon. KOSTRAINDIKATOR: Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,3 3,7 5, ,1 3,9 5, ,1 3,7 5,3 204

205 Kommentar til Kostraindikator: Det brukes lite ressurser på aktivisering i forhold til de øvrige sammenlignbare kommuner. Det er også noe vi får tilbakemelding på i brukerundersøkelsene både på institusjon, psykiatritjenesten og hjemmetjenesten. Personalet på sykehjemmet er blitt kurset på aktivitet i hverdagen og bruker dette i sitt daglige arbeid. Pleie og omsorg opplever mye ensomhet blant hjemmeboende eldre og uføre. I Stortingsmelding nr. 25 er betydningen av aktivisering framhevet og derfor et satsningsområde. Pleie og omsorg startet i slutten på året et tettere samarbeid med Frivilligsentralen. KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,90 19,00 18, ,80 19,00 18, ,76 18,60 18,71 Kommentar til Kostraindikator: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. KOSTRAINDIKATOR: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,9 81, ,6 80, ,8 79,4 Kommentar til Kostraindikator: Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. 205

206 TJENESTERAPPORT NAV 206

207 207

208 208

209 209

210 TJENESTERAPPORT HELSESTASJON 210

211 211

212 212

213 213

214 214

215 TJENESTERAPPORT NÆRING 215

216 216

217 217

218 218

219 219