OLAUG STRAND NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE TEKST- OG ARBEIDSBOK MED TUSEN ORD

Transkript

1 OLAUG STRAND NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE TEKST- OG ARBEIDSBOK MED TUSEN ORD

2

3 Olaug Strand Med tusen ord Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere tekst- og arbeidsbok

4 Copyright 2009 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2009 ISBN: Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Synnøve Emilie Sandvik, Sandvik Design Omslagsdesign: Synnøve Emilie Sandvik, Sandvik Design Omslagsfoto: James Pauls / IStockphoto Illustrasjoner: Øyvind Westgård, Westgård Illustrasjon Foto- og tekstkilder: se side 277 Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Postboks 6050 Postterminalen 5892 BERGEN Tlf: Faks: e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

5 For ord Med tu sen ord er et læ re verk i norsk for voks ne ny be gyn ne re med so lid sko lebak grunn, gode læ rings stra te gi er og med for ven tet rask pro gre sjon. Det te er inn læ re re som ofte vur de res som spor 3-del ta ke re. I lø pet av de åre ne jeg har arbeidet som norsk læ rer for den ne mål grup pen, har jeg brukt en del tid på å dis ku te re med del ta ker ne hva de kun ne øns ke seg av et læ re verk i norsk. Jeg har fått man ge kon struk ti ve og spen nen de inn spill. Må ten ver ket er bygd opp på, og flere av te ma ene er der for ba sert på for slag fra del ta ke re jeg har hatt på norsk kurs. En av de vik tig ste er fa rin ge ne jeg har gjort meg, er at det for man ge spor 3-del ta ke re opp le ves som en bar rie re å be gyn ne å snak ke norsk. Man ge kvi er seg for å ta språ ket munt lig i bruk før det er nes ten per fekt. Jeg er opp tatt av at del ta ker ne skal kom me i gang med å bru ke språ ket fra star ten, der for er det te læ re ver ket ba sert på kom mu ni ka ti ve me to der. Teks te ne er skre vet el ler valgt ut med tan ke på å gi læ re ren og del ta ker ne et in ter es sant og ak tu elt stoff å snak ke om. Jeg hå per at læ re ver ket kan bi dra til å ufar lig gjø re språk inn - læringen slik at del ta ker ne tør å snak ke norsk fra et tid lig sta di um. Med tu sen ord er re la tert til Læ re plan i norsk og sam funns kunn skap for voks ne inn vand re re 2005, og dek ker inn hol det som er kon kre ti sert i de fire do me ne ne: per son lig, offent lig, opp læ ring og yrke/ar beids liv. Læ re ver ket er delt i tre de ler som tar del ta ker ne gjen nom nivå A1, A2 og B1. Ver ket be står av en tekst- og arbeids bok, CD-er, elev hef te med lyt te øv in ger, nett res surs og læ rer vei led ning. For best re sul tat an be fa les det å bru ke alle kom po nen te ne pa ral lelt. Tekst- og arbeids bo ka er struk tu rert på føl gen de måte: Gjen nom fa mi li en Jo han sen, in ter vju er og fak ta bok ser in tro du se res le ser ne for de uli ke te ma ene. Til hver tekst føl ger det en ord lis te samt munt li ge og skrift li ge opp ga ver. Til noen av ka pit le ne er det også prak tis ke opp ga ver der del ta ker ne opp ford res til å ta i bruk språ ket uten for klas se rom met. I noen av opp ga ve ne er ny gramma tikk for klart, i til legg er gram ma tik ken sam let i slut ten av hvert ka pit tel og i en egen grammatikkdel ba kerst i boka. CD-ene in ne hol der ut ta le øv el ser og inn les te teks ter fra tekst- og arbeids bo ka. På nett ressursen lig ger lyt te øv el se r, oppgaver og til leggs ma te ria le til samt li ge ka pit ler. Del ta ker ne kan job be med nett res sur sen i un der vis nings - situa sjo nen el ler på egen hånd. I elev hef tet er det ut ta le øv el ser og lyt te - oppgaver til alle ka pit le ne. Jeg hå per at Med tu sen ord blir et nyt tig og bru ker venn lig verk tøy. Jeg øns ker med det te alle norsk læ re re og norsk inn læ re re lyk ke til og god un der vis ning! Takk til fag kon su len ter for kon struk ti ve til ba ke mel din ger, og takk til Ma ri an ne Øst has sel og Cath rine Falck for gode inn spill og uunn vær lig støt te gjen nom hele pro ses sen. Olaug Strand

6 Innhold SIDE KAPITTEL DOMENE/KOMPETANSEMÅL GRAMMATIKK 8 Uttale 9 Minifakta om Norge 10 Norgeskart Nivå A1 11 Kapittel 1 Domene: Personlig 12 A Familien Johansen Egen person og familie: å presentere Personlige pronomen i 20 B Nye naboer seg selv og andre subjektsform 24 C Familien Ask flytter inn Å stille spørsmål og å svare på Spørrepronomen 28 D Olav og Ingeborg snakker spørsmål Spørsmål uten spørreord sammen Å bruke nyttige uttrykk i ulike Verb i presens 29 E Middag hos familien Johansen sosiale situasjoner Modalverb 33 Grammatikk Tall og dager Preposisjoner: i og på Ordstilling Substantiv: entall 36 Kapittel 2 Domene: Offentlig 37 A I stua Nyttige ord og uttrykk i sosiale Substantiv 41 B På lønningspils settinger Plassering av adverb i helsetninger 45 Kristoffer er servitør Å bestille på pub og restaurant Demonstrativer 46 C På kjøkkenet (relevante institusjoner) 52 D På restaurant Blåskjell Domene: Personlig 55 Grammatikk Om mat Om tid, tall og tallbehandling Domene: Yrke/arbeidsliv Yrker deltakerne møter i arbeidslivet 57 Kapittel 3 Domene: Personlig 58 A Mandag morgen Hverdag og daglige rutiner (familie) Personlig pronomen i objektsform 62 Måneder og årstider Fritidsaktiviteter Tidsuttrykk med preposisjoner 63 B Olavs kalender Måneder og årstider Fordi 65 C Ingeborgs kalender Klokka Preteritum 67 D Familien Johansens uke Datoer Adjektiv 70 E Familien Johansens uke Klær Å utrykke framtid ved hjelp av skal i preteritum Å uttrykke eieforhold med til 71 F Sola naturbarnehage 77 Grammatikk

7 SIDE KAPITTEL DOMENE/KOMPETANSEMÅL GRAMMATIKK Nivå A2 78 Kapittel 4 Domene: Personlig 79 A Hos tannlegen Tannhelse Verb: være og bli 84 B Planer for helga Fritid Verb i preteritum og presens 90 C På fisketur Domene: Offentlig perfektum 94 Intervju med en hobbyfisker Norgesgeografi Flere tidsuttrykk 95 D Ferieplaner Stedsadverb 99 Intervju med Camilla Eiendomspronomen 99 Janteloven Begge to / både og 100 Grammatikk Nektende spørsmål 101 Kapittel 5 Domene: Personlig 102 A På ferie til Voss Fritid og ferie Mer om demonstrativer 111 B I Bergen Familie Gradbøyning av adjektiv 117 C På Hurtigruten Domene: Offentlig Refleksive pronomen 125 Grammatikk Norges geografi og klima Uttrykk for mengde: mange, mye (Norge i store trekk) Som-setninger Enig i noe / med noen Eiendomspronomen: refleksiv form 127 Kapittel 6 Domene: Personlig 129 A Å studere eller jobbe? Helse Ordstilling i leddsetninger 135 Intervju med Ella Rise, student Boformer og personlig økonomi Preposisjonsuttrykk: i, over, 137 B Daniel er syk Domene: Opplæring Tidsuttrykk 142 C Telefon til sjefen Utdanning og skolesystem i Norge Futurum 144 D På boligjakt Domene: Offentlig Adjektiv: gradbøyning 150 E Nordmenn og naturen Kommunikasjon og transport Indirekte tale 153 F Olavs reiserute Natur Synes/tro/mene 157 Grammatikk Det som subjekt

8 SIDE KAPITTEL DOMENE/KOMPETANSEMÅL GRAMMATIKK Nivå B1 (Leder fram til norskprøve 3) 159 Kapittel 7 Domene: Offentlig 160 A Norsk historie i korte trekk Norgeshistorie Stedsadverb 160 Vikingtiden Velferdssamfunnet Imperativ 161 To norrøne guder Moderne vikinger og fjellvettregler Verb: passiv form 164 Fra middelalderen til frihet i 1905 Domene: Personlig Sammensatte substantiv 166 B Jostedalsrypa Familierelasjoner (eldreomsorg) 168 C Moderne oppdagere 169 Fjellvettreglene 173 D Annonser 177 E Eldreomsorg 181 Fem på gata 182 Grammatikk 183 Kapittel 8 Domene: Yrke/arbeidsliv 184 A Ny jobb? Arbeidsplasser og jobbmuligheter Fortidsfuturum 193 B Norsk oljeeventyr i Norge Preteritum perfektum 198 C Intervju med en offshorearbeider Jobbsøkingsmetoder, søknad, CV og Preposisjonsuttrykk 201 Alexander L. Kielland-ulykken intervju Oversikt over verbsystemet 203 D Hvis jeg fikk leve et liv til Lønn, rettigheter, plikter og 206 Grammatikk fagforening Norsk oljehistorie 207 Kapittel 9 Domene: Offentlig 208 A Mørketid Norsk folketro 213 B Høytider og juletradisjoner Høytider, feiringer og tradisjoner på gata Domene: Personlig 217 C Jeg har blitt feit! Kropp, helse og kosthold 221 Overvekt blir Norges største helseproblem

9 SIDE KAPITTEL DOMENE/KOMPETANSEMÅL GRAMMATIKK 224 Kapittel 10 Domene: Offentlig 225 A Norsk politikk Norsk politikk Modalverb i preteritum 229 B Hva skal jeg stemme? Det flerkulturelle Norge 233 C Innvandring til Norge Nasjonaldagen 237 D Intervju med Šárka Mikešová 241 E Intervju med Badian Kumar 244 F 17. mai! 247 Vil ha utenlandske flagg i 17. mai-toget Grammatikk 249 A Setningsledd 250 B Setninger og ordstilling 252 C Ordklasser 252 Verb 258 Substantiv 261 Adjektiv 264 Pronomen 266 Preposisjoner 268 Adverb 269 Konjunksjoner og subjunksjoner 270 Ordliste 277 Foto 277 Tekstkilder

10 8 uttale Ut ta le Det nor ske al FA Be tet A a /a/ G g /ge/ M m /em/ S s /es/ Y y /y/ B b /be/ H h /hå/ N n /en/ T t /te/ Z z /set/ C c /ce/ I i /i/ O o /o/ U u /u/ Æ æ /æ/ D d /de/ J j /je/ P p /pe/ V v /ve/ Ø ø /ø/ E e /e/ K k /kå/ Q q /ku/ W w /dåbelt-ve/ Å å /å/ F f /ef/ L l /el/ R r /ær/ X x /eks/ I noen ord ut ta les o som å der som vo ka len blir et ter fulgt av to kon so nan ter. Kort og lang VO KAl Et ter to kon so nan ter er vo ka len som re gel kort. Vo ka len er lang i slut ten av et ord og når vo ka len er et ter fulgt av bare én kon so nant. Lang vo kal er mar kert med _, og kort vo kal er mar kert med. Lang vo kal Kort vo kal tak tạkk le ger lẹg ger mine mịn ne solo kọm mer lut gụtt by bỵtt bær pẹrm møl møll. ål åtte. DiF ton Ger Dif ton ger er to vo ka ler sam men som ut ta les som én lyd. De van lig ste dif ton ge ne i norsk er: Ei: nei, vei, lei Øy: røyk, gøy, bøye Au og eu ut ta les likt: sau, Au stra lia, tau, Eu ro pa Ai: kai, hai, mai Oi kan også fore kom me. Noen lyd KOM Bi NA sjo Ner Kj, ky, ki /ç/ Eks emp ler: kjo le, kys se, kino Skj, sj, sk for an i, y og øy /ʃ/ Eks emp ler: skjold, sjo ko la de, ski Ng /ŋ/ Eks emp ler: sang, lang J, gj, hj /j/ Eks emp ler: jobbe, gjemme, hjemme

11 minifakta om norge 9 Mini fakta om Nor ge O f isi elt navn: Kon ge ri ket Nor ge Selv sten dig het: Si den 1905 Na sjo nal dag: 17. mai Sty re form: Kon sti tu sjo nelt mon ar ki og de mo kra ti Kon ge fa mi li en: Kong Ha rald V, dron ning Son ja, kronprins Haa kon Mag nus, kronprinsesse Met te-ma rit, prinsesse Ing rid Alex and ra og prins Sver re Mag nus Fol ke tall per 1. ja nu ar 2009: O f isi el le språk: Norsk (bok mål og ny norsk) og sa misk Re li gi on: Lu thersk kris ten dom Pen ge en het: Norsk kro ne Na sjo nal sang: «Ja, vi els ker det te lan det» Na sjo nal fugl: Fos se kal len Na sjo nal fjell: Ste tind i Tys fjord kom mu ne i Nord land Na sjo nal blomst: Røss lyng fossekallen stetind røsslyng

12 10 norgeskart Vardø Vadsø Tromsø Lofoten Bodø Steinkjer Trondheim Kristiansund Ålesund Sogndal Lillehammer Hamar Bergen Hønefoss Drammen Stavanger Oslo Moss Fredrikstad Skien Tønsberg Flekkefjord Arendal Kristiansand Alta

13 KA pit tel 1 KOM pe tan se MÅl I det te ka pit let skal du lære: A Tema Egen person og familie: å pre sen te re seg selv og and re Å stil le spørs mål og å sva re på spørs mål Å bru ke nyt ti ge ut trykk i uli ke so sia le si tua sjo ner Tall og da ger B Gram ma tikk Per son li ge pro no men i sub jekts form Spør re pro no men Spørs mål uten spør re ord Verb i pre sens Modalverb Pre po si sjo ner: i og på Ord stil ling Sub stan tiv i en tall

14 12 Kapittel 1 A Familien Johansen A FA Mi li en JO HAN sen Olav Jo han sen bor i Stav an ger. Han er gift med In ge borg. Olav og In ge borg har to barn, en sønn og ei dat ter. De he ter Da ni el og Sara. Da ni el er ti år, og han går på sko le. Sara er fire år, og hun går i bar ne ha ge. Olav er pe tro le ums in gen iør i Statoil, og In ge borg er jour na list i ei avis. Hei, jeg he ter In ge borg. Jeg er gift med Olav. Jeg er jour na list. Hei, jeg he ter Da ni el. Jeg er ti år gam mel, og jeg går på sko le. Hei, jeg he ter Sara. Jeg er fire år gam mel, og jeg går i bar ne ha ge.

15 Kapittel 1 A Familien Johansen 13 Norsk / Ditt språk en familie (-en) /fa'mi:lie/ el. /fa'mi:lje/ bor (v. å bo) /bu:r/ Hei, jeg he ter Olav. Jeg er gift med In ge borg, og jeg er pe tro le ums in gen iør. i (prep.) /i(:)/ på (prep.) /på(:)/ er (v. å være) /æ:r/ gift (adj.) /jift/ og (konj.) /å(:)/ to (2) /tu:/ et barn (-et) /ba:rn/ en sønn (-en) /søn/ ei datter (-a) /'dater/ heter (v. å hete) /'he:ter/ ti (10) /ti:/ fire (4) /'fi:re/ gammel (adj.) /'gamel/ går (v. å gå) /gå:r/ en skole (-en) /'sku:le/ et år (-et) /å:r/ en barnehage (-en) /'ba:rneha:ge/ en petroleumsingeniør (-en) /pe'tru:leʉmsinʃenjø:r/ en journalist (-en) /ʃurna'list/ ei avis (-a) /a'vi:s/ Norsk / Ditt språk jeg /jæi/ du /dʉ:/ han /han/ hun /hʉn/ vi /vi:/ dere /'de:re/ de /di:/

16 14 Kapittel 1 A Familien Johansen Opp ga ver til tekst A Opp GA Ve A1 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Rik tig Galt 1 Olav Jo han sen er jour na list. 2 Olav er gift med In ge borg. 3 Olav og In ge borg har barn. 4 Da ni el går i bar ne ha ge. 5 Sara er ti år. Hva betyr hvor? Opp GA Ve A2 Le se for stå el se Svar på spørs må le ne. a Hvor bor Olav og In ge borg? b Hvor gam mel er Sara? c Hvor gam mel er Da ni el? d Hvor job ber Olav? e Hvor job ber In ge borg? Opp GA Ve A3 Snakk norsk! Sitt sam men to og to. Øv dere på å lese ly de ne i al fa be tet på s. 8. Opp GA Ve A4 Sitt sam men to og to. Les tekst A høyt for hver and re. Lær nye ord.

17 Kapittel 1 A Familien Johansen 15 Opp GA Ve A5 Gram ma tikk Ord stil ling. Se også bak i gram ma tikk de len på s Forfelt 2. Ver bal Jeg he ter Olav. Han he ter Olav. Hva he ter du? Hvor kom mer du fra? Hvor gam mel er du? Lag set nin ger. Jeg Hva? bor Hun Hvor job ber? Opp GA Ve A6 Sub stan tiv. Se også bak i gram ma tikk de len på s På norsk har alle sub stan tiv en ar tik kel: en, hankjønn (maskulinum) ei, hunkjønn (fe mi ni num) et, in tet kjønn (nøy trum) Eks emp ler: en fa mi lie, ei dat ter, et år I be stemt form får hankjønnsord endelsen -en, hunkjønnsord får -a, og in tet kjønns ord får -et. En tall, ube stemt form en fa mi lie ei dat ter et år En tall, be stemt form fa mi li en dat te ra året >>>

18 16 Kapittel 1 A Familien Johansen Sitt sam men to og to. Dekk over den høyre si den. Hva he ter sub stan ti ve ne i be stemt form? Kjønn Ube stemt form Be stemt form Hankjønn en fa mi lie fa mi li en en sønn en sko le en bar ne ha ge en in gen iør søn nen sko len bar ne ha gen in gen iør en Hunkjønn ei dat ter dat te ra ei avis avi sa In tet kjønn et barn bar net Opp GA Ve A7 Vo ka bu lar Sett inn rik tig ord. Prøv først uten å se på teks ten. Olav Jo han sen i Stav an ger. Han gift med In ge borg. Olav In ge borg to barn. De Da ni el og Sara. Da ni el er ti år, og går sko len. Sara er fire år, og går i bar ne ha gen. Olav er i Statoil, og In ge borg er jour na list i ei. Opp GA Ve A8 Gram ma tikk Sett inn rik tig per son lig pro no men. a Olav bor i Stav an ger. b In ge borg bor i Stav an ger. bor i Stav an ger. bor i Stav an ger. c Olav og In ge borg har to barn. har to barn. d Da ni el går på sko le. e Sara går i bar ne ha ge. går på sko le. går i bar ne ha ge. f Fa mi li en Jo han sen bor i Stav an ger. bor i Stav an ger.

19 Kapittel 1 A Familien Johansen 17 Opp GA Ve A9 Hvil ke per son li ge pro no men kan vi bru ke for: Olav In ge borg Olav og In ge borg Olav og jeg Sara In ge borg og Da ni el Sara og Da ni el In ge borg og jeg Hva betyr hva? Hva betyr hvor? Opp GA Ve A10 Snakk norsk! Sitt sam men. Fyll ut in for ma sjon om deg selv og snakk sam men. a Hva he ter du? b Hvor bor du? Jeg he ter Jeg bor c Hvor job ber du? Jeg job ber d Er du gift? e Har du barn? Ja/nei Ja/nei Opp GA Ve A11 Gram ma tikk Verb In fi ni tiv å ha å være å gå Pre sens har er går Sett inn rik tig verb i pre sens. Bruk ver be ne å ha, å være, å gå. Mer om verb på s. 34. a Olav og In ge borg gift. b De to barn. c Sara fire år. d Sara i bar ne ha ge. e Olav pe tro le ums in gen iør.

20 18 Kapittel 1 A Familien Johansen Opp GA Ve A12 Gram ma tikk Hva er rik tig verb? Har el ler er? a Olav og In ge borg har/er gift. b Sara har/er fire år. c Olav og In ge borg har/er to barn. d Olav har/er pe tro le ums in gen iør. e In ge borg har/er jour na list. Opp GA Ve A13 Snakk norsk! Pre sen ter deg selv for de and re kurs del ta ker ne ved at du bru ker dis se fra se ne: a Jeg he ter b Jeg bor c Jeg kom mer fra d Jeg job ber e Jeg er gift. / Jeg er sam bo er. / Jeg er skilt. / Jeg er sing le. / Jeg har kjæ res te. f Jeg har barn. / Jeg har ikke barn.

21 Kapittel 1 A Familien Johansen 19 Opp GA Ve A14 Munt lig tre ning Jobb sam men to og to. Klipp et A4-ark i ni like sto re de ler. Skriv alle vo ka le ne i hver rute. En per son trek ker en lapp og le ser vo ka len, og den and re skal høre hvil ken vo kal det er. Der et ter byt ter dere på å lese og å lytte. Opp GA Ve A15 Ut ta le tre ning på lan ge vo ka ler. Les set nin ge ne høyt. Ho ved re gel: Når en vo kal ikke er et ter fulgt av to kon so nan ter, får vi lang vo kal. a Jeg har en fa mi lie. b Olav er in gen iør. d De bor i Stav an ger. e Han går på sko l e. f Hun he ter In g e b org. g De he ter Sara og Da n i el. h Bar na er ti og fire år. Opp GA Ve A16 Snakk norsk! Gå rundt i rom met og hils på de and re del ta ker ne. Pre sen ter deg selv, og still spørs mål til de and re. Opp GA Ve A17 Prak tisk opp ga ve Se minst 10 mi nut ter på et norsk TV-pro gram. Hvor man ge ord for står du? Egne notater

22 20 Kapittel 1 B nye naboer B Nye na bo er Ukedager man dag tirs dag ons dag tors dag fre dag lør dag søn dag Det er man dag. In ge borg og Olav er på kjøk ke net, og In ge borg ser ut vin du et. In ge borg: Vi får nye na bo er. Olav: Jaha? In ge borg: Vi må si vel kom men til Stav an ger. Olav: Hvor kom mer de fra? De ser hyg ge li ge ut. In ge borg: Jeg vil si hei.

23 Kapittel 1 B nye naboer 21 Norsk / Ditt språk nye (adj.) /'ny:e/ en nabo (-en) /'na:bu/ det (art.) /de:/ et kjøkken (-et) /'ҫøken/ ser (v. å se) /se:r/ må (modalverb) /må:/ si (v. å si) /si:/ velkommen /vel'kåmen/ til (prep.) /til/ kommer (v. å komme) /'kåmer/ ut (prep.) /ʉ:t/ et vindu (-et) /'vindʉ/ får (v. å få) /få:r/ hyggelige (adj.) /'hygelie/ fra (prep.) /fra(:)/ å se ut /å 'se: ʉ:t/ vil (modalverb) /vil/ en nabo to naboer Opp ga ver til tekst B Opp GA Ve B1 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Rik tig Galt 1 Olav og In ge borg ser ut vin du et. 2 Det er tirs dag. 3 De får nye na bo er. 4 Olav vil si hei. Opp GA Ve B2 Le se for stå el se a Hvor er In ge borg og Olav? b Hvil ken dag er det? c Vil In ge borg og Olav si vel kom men?

24 22 Kapittel 1 B nye naboer Opp GA Ve B3 Gram ma tikk Sett inn rik tig verb. Det man dag et ter mid dag. In ge borg og Olav på kjøk ke net. In ge borg ut vin du et. In ge borg: Vi nye na bo er. Olav: Jaha? In ge borg: Vi vel kom men til Stav an ger. Olav: Hvor de fra? De hyg ge li ge ut. In ge borg: Jeg vil hei. Opp GA Ve B4 Snakk norsk! Sitt sam men to og to og for tell hver and re hvor dere kom mer fra. Jeg kom mer fra Hvor kom mer du fra? Opp GA Ve B5 Jobb sam men to og to og still hver and re dis se spørs må le ne: a Hva he ter du? b Hvor kom mer du fra? c Er du gift? d Har du barn? e Hvor job ber du? f Hvor gam mel er du? (fri vil lig) Opp GA Ve B6 Munt lig tre ning Sitt sam men to og to. a Øv på ly de ne i al fa be tet. Les høyt for hver and re. b Stav nav ne ne de res for hver and re. c Den ene le ser dis se or de ne, og den and re skri ver. Et ter på byt ter dere. se na bo er man dag vel kom men får det kjøk ken hil se

25 Kapittel 1 B nye naboer 23 Opp GA Ve B7 Munt lig tre ning Lang og kort vo kal. Øv deg på å lese ly de ne. lege lẹg ge Ạnne Ane reke rẹk ke Pẹt ter Pe ter leke lẹk ke rise rịs se sete sẹt te hope họp pe Opp GA Ve B8 Lær deg fem nye ord til nes te norskkurs.

26 24 Kapittel 1 C Familien ask flytter inn C Fa mi li en Ask flyt ter inn 1 en 2 to 3 tre 4 fire 5 fem 6 seks 7 syv/sju 8 åtte 9 ni 10 ti I dag flyt ter fa mi li en Ask inn ved si den av Olav og In ge borg. Olav mø ter Lars Ask: Olav: Hei og vel kom men til Stav an ger. Jeg he ter Olav Jo han sen. Lars: Hei, takk for det. Hyg ge lig å treffe deg. Jeg he ter Lars Ask. Jeg flyt ter inn i dag sam men med Ma ria. Vi har en sønn, han he ter Sver re. Vi kom mer fra Oslo. Olav: Hyg ge lig. Jeg og In ge borg, Da ni el og Sara bor her. Jeg er in gen iør i Statoil, og In ge borg er jour na list. Hva gjør dere? Lars: Jeg job ber også i Statoil. Jeg er geo log. Ma ria er ar ki tekt. Olav: Vi snak kes på jobb! Hvor gam mel er Sver re? Lars: Sver re er tre år. Olav: Da ni el er ti år, og Sara er fire år. Hyg ge lig å treffe deg! Lars: Ja, i like måte. Vi snak kes. Olav: Snak kes. Norsk / Ditt språk i dag /i 'da:g/ flytter (v. å flytte) /'flyter/ å flytte inn /å 'flyte in/ ved siden av /ve 'si:den a(v)/ møter (v. å møte) /'mø:ter/ takk /tak/ gjør (v. å gjøre) /jø:r/ treffe (v. å treffe) /'trefe/ deg (pron. objektsform) /dæi/ i like måte /i 'li:ge 'må:de/ snakkes (s-verb. Se s. 253) /'snakes/

27 Kapittel 1 c Familien ask flytter inn 25 Opp ga ver til tekst C Opp GA Ve C1 Le se for stå el se Hva sier de?

28 26 Kapittel 1 C Familien ask flytter inn Hva betyr hvem? Opp GA Ve C2 Le se for stå el se Svar på spørs må le ne. a Hvem flyt ter inn ved si den av fa mi li en Jo han sen? b Hvor job ber Lars? c Hva he ter søn nen til Lars og Ma ria? d Hvor job ber Olav? e Hva gjør Ma ria? Opp GA Ve C3 Sett strek slik at set nin ge ne blir full sten di ge. Fa mi li en Ask kom mer fra Olav er gift med Fa mi li en Ask flyt ter inn Lars er Ma ria er In ge borg. i dag. Oslo. ar ki tekt. geo log. Opp GA Ve C4 Gram ma tikk Finn spør re or de ne i ei ord bok og over sett dem til ditt språk. Hva Hvem Hvor for Hvor dan Hvor Opp GA Ve C5 Sett inn rik tig spør re ord. a b c d e f he ter du? bor du? kom mer du fra? gam mel er du? du barn? du gift?

29 Kapittel 1 C Familien ask flytter inn 27 Opp GA Ve C6 Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. Be gynn med det mar ker te or det. a Olav Jo han sen Jeg he ter. b flyt ter I dag fa mi li en Ask til Stav an ger. c å treffe deg Hyg ge lig. d ar ki tekt Ma ria er. Opp GA Ve C7 Gram ma tikk og munt lig tre ning Finn alle ver be ne i tekst C og bøy dem i in fi ni tiv og pre sens. Bruk ord lis te ne. Sitt sam men i par og test at dere kan verbene. Opp GA Ve C8 Snakk norsk! a Lag en dia log der dere pre sen te rer dere for en ny nabo. b Lag en dia log der du pre sen te rer deg for en ny kol le ga. Egne notater Opp GA Ve C9 Prak tisk opp ga ve Pre sen ter deg på norsk for en ar beids kol le ga el ler for en an nen per son i ditt mil jø.

30 28 Kapittel 1 D olav og ingeborg snakker sammen D Olav og In ge borg snak ker sam men Olav: Lars er vel dig hyg ge lig. Han job ber som geo log i Statoil. In ge borg: Hvor job ber Maria? Olav: Ma ria er ar ki tekt. Ingeborg: Er de gift? Olav: Nei, de er samboere. In ge borg: Skal vi in vi te re på mid dag? Olav: Ja. Lør dag er per fekt! Norsk / Ditt språk snakker (v. å snakke) /'snaker/ veldig (adj.) /'veldi/ en samboer (-en) /'sambo:er/ på (prep.) /på(:)/ en middag (-en) /'midag/ perfekt (adj.) /pær'fekt/ invitere (v. å invitere) /invi'te:re/ Opp ga ver til tekst D Opp GA Ve D1 Le se for stå el se a Hvor job ber Lars? b Hva gjør Ma ria? c Er Lars og Ma ria gift? d Hvem skal Olav og In ge borg in vi te re på mid dag? Egne notater Opp GA Ve D2 Hva hus ker dere om fa mi li en Jo han sen og fa mi li en Ask? Skriv et kort re fe rat og snakk sam men.

31 Kapittel 1 D middag hos familien johansen 29 E Mid dag hos fa mi li en Jo han sen Lars og In ge borg in vi te rer Ma ria og Lars på mid dag. Det er lør dag kveld, og de spi ser mid dag sam men. In ge borg ser ve rer pas ta med kyl ling og grønn sa ker. Ma ria: Så hyg ge lig å spi se mid dag hos dere. In ge borg: Bare hyg ge lig. Det er kjekt med nye na bo er. Olav: Vær så god, for syn dere! Lars: Takk. Den ne pas ta ret ten er vel dig god. Olav: Vil dere ha rød vin å drik ke til? Lars: Ja takk. Ma ria: Jeg vil gjer ne ha vann, takk. In ge borg: Jeg vil også ha vann, takk. Hvor jobber du, Maria? Ma ria: Jeg jobber i et ar ki tekt fir ma. Det he ter Hval tann. Olav: Spen nen de! Lars: Vi gle der oss til å bli kjent med om rå det. Vi li ker godt å gå på tur. Olav: Vi går ofte på søn dags tu r, dere er vel kom men til å være med. Ma ria: Det vil vi svært gjer ne. >>>

32 30 Kapittel 1 E middag hos Familien Johansen Norsk / Ditt språk hos (prep.) /hus/ spiser (v. å spise) /'spi:ser/ skal (modalverb) /skal/ et arkitektfirma (-et) /arki'tektfirma/ serverer (v. å servere) /ser've:rer/ spennende (adj.) /'spenene/ en kylling (-en) /'ҫyliŋ/ grønnsaker (pl.) /'grønsa:ker/ kjekt (adj.) /ҫekt/ vær så god /'væʃå'gu:/ el. /'væʃe'gu:/ vi gleder oss /vi 'gle:der ås/ bli (v. å bli) /bli:/ kjent (adj.) /ҫent/ med (prep.) /me(:)/ et område (-et) /'åmrå:de/ forsyn (v. å forsyne) /få'ʃy:n/ forsyn dere /få'ʃy:n dere/ god (adj.) /gu:/ å gå på tur /å gå på 'tʉ:r/ ofte (adv.) /'åfte/ en søndagstur (-en) /'søndakstʉ:r/ drikke (v. å drikke) /'drike/ en rødvin (-en) /'rø:vi:n/ å være med /å 'væ:re me/ vil (modalverb) /vil/

33 Kapittel 1 E middag hos Familien Johansen 31 Opp ga ver til tekst E Opp GA Ve E1 Le se for stå el se Sett inn rik tig ord el ler ut trykk. Prøv først uten at du ser på teks ten. Lars og In ge borg på mid dag. Det lør dag, og de mid dag sam men. In ge borg pas ta med kyl ling og grønn sa ker. Maia: Så å spi se mid dag dere. In ge borg: Bare. Det er med nye na bo er. Olav:, for syn dere. a Hvem spi ser mid dag sam men? b Hva spi ser de? c Hvil ken dag er det? d Hva ser ve rer In ge borg? e Hvor jobber Maria? Opp GA Ve E2 Le se for stå el se Svar på spørs må le ne. Opp GA Ve E3 Les om ord stil ling i gram ma tikk de len på s Verb 3. De spi ser mid dag Sett ver be ne på rik tig plass i set nin ge ne. a (kom mer) Lars og Ma ria fra Oslo. b (spi ser) De kyl ling og pas ta. c (job ber) Ma ria som ar ki tekt. d (går) De ofte på søn dags tu r. e (kom mer) De fra Oslo.

34 32 Kapittel 1 E middag hos Familien Johansen Opp GA Ve E4 Gram ma tikk Se mer om modalverb på s. 35. Norsk / Ditt språk vil /vil/ skal /skal/ må /må:/ kan /kan/ Skriv set nin ge ne med modalverb. Bruk vil, skal, må el ler kan. Merk: Et ter modalverb står ho ved ver bet i in fi ni tiv uten å. Eks em pel: Jeg spi ser mid dag. Jeg skal spi se mid dag. a Jeg drik ker rød vin.. b Jeg snak ker norsk.. c Jeg bor i Nor ge.. d Jeg går på norsk kurs.. e Jeg går på tur.. Opp GA Ve E5 Munt lig tre ning Se på teg nin ge ne og lag tekst til. Hva sier de?

35 Kapittel 1 grammatikk 33 Gram ma tikk Spør re Ord Hvem Hva Hvor Hvor dan Hvor for Når Hvil ken Hvil ket Hvil ke Hva slags Når vi la ger spørs mål på norsk, kan vi bru ke et spør re ord el ler et verb. Eks emp ler: a Hva he ter du? b He ter du Olav? OrD stil ling i hel set NiN Ger 1. Forfelt Sub jekt, spør re ord, tids- og stedsadverbialer 2. Ver bal 3. Sub jekt der som det ikke står på plass 1, adverbialer 4. Alt an net Her er det vist med eks emp ler: 1. Forfelt 2. Ver bal Jeg he ter Olav I dag flyt ter fa mi li en Ask inn. Hva he ter du? He ter du Olav? sub stan tiv For full sten dig inn fø ring i sub stan ti v, se ka pit tel 2, s. 55 el ler bak i gram ma tikk de len på s I norsk har sub stan ti ve ne tre gram ma tis ke kjønn (genus): Entall, ubestemt form Hankjønn Hunkjønn In tet kjønn Kjønn en fa mi lie ei avis et år

36 34 Kapittel 1 grammatikk 1 Hankjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -en. 2 Hunkjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -a. 3 In tet kjønns ord i en tall, be stemt form får en del sen -et. En tall Kjønn Ube stemt form Be stemt form Hankjønn en sko le sko len Hunkjønn ei avis avi sa In tet kjønn et norsk kurs norsk kur set 4 Vi bru ker be stemt form av sub stan ti vet når vi snak ker om et kjent tema. for an possessiver (ei en doms pro no men). PrO NO Men Det te er en over sikt over pro no men i sub jekts form. Se også i gram ma tikk de len bak i boka på s En tall (sin gu la ris) Fler tall (plu ra lis) Pro no men i sub jekts form jeg du han hun vi dere de Verb i pre sens Les mer om verb og bøy nings sy ste met på s Vi la ger pre sens ved å føye til en -r til stam men av ver bet. Eks em pler: In fi ni tiv å snak ke å bo å hete Pre sens snak ker bor he ter Vi bru ker ho ved sa ke lig pre sens på norsk for å ut tryk ke nå tid.

37 Kapittel 1 grammatikk 35 Modalverb Se også bak i gram ma tikk de len på s Modalverb bru ker vi helst i pre sens el ler pre te ri tum. Modalverb står foran hovedverbet. Et ter modalverb bru ker vi in fi ni tiv uten å. Eks em pler: Jeg skal spi se. Jeg vil drikke kaffe. In fi ni tiv å skul le å vil le å kun ne å måt te å bur de Pre sens skal vil kan må bør Pre po si sjo Ner I og på Se også bak i gram ma tikk de len på s I Vi bru ker ofte i når vi skal for tel le at noe er inni noe. Eks em pel: Jeg er i klas se rom met. Vi bru ker i også når man be fin ner seg in nen for et stør re om rå de. Eks em pler: Jeg er i byen. Jeg er i Nor ge. På Vi bru ker på når noe er på en vann rett fla te. Eks em pel: Boka er på bor det. når noe er på en lodd rett fla te. Eks em pel: på veg gen når man er på mind re ste der og øyer. Eks em pler: Jeg bor på Tan an ger i Stav an ger. Jeg er på Is land. når by ene er i inn lan det. Eks em pler: på Voss, på Lil le ham mer, på Ha mar

38 KA pit tel 2 KOM pe tan se MÅl I det te ka pit let skal du lære: A Tema Nyttige ord og uttrykk i sosiale settinger Å be stil le på re stau rant el ler i en pub Tid, tall og tallbehandling Om mat Om yr ker B Gram ma tikk Sub stan tiv Plas se ring av adverb i hel set nin ger Demonstrativer

39 Kapittel 2 A i stua el le ve 12 tolv 13 tret ten 14 fjor ten 15 fem ten 16 seks ten 17 syt ten 18 at ten 19 nit ten 20 tjue 30 tret ti/tredve 40 før ti 50 fem ti 60 seks ti 70 syt ti/søtti 80 åtti 90 nit ti 100 hund re A I stua Det er tirs dag kveld. In ge borg og Olav sit ter i stua og drik ker kaffe og le ser avi sa. Olav: Vil du ha mer kaffe? In ge borg: Ja takk. Jeg le ser i avi sa at det er salg. Jeg vil gå på kjø pe sen te ret på fre dag og kjø pe klær. Olav: Fre dag! Det pas ser fint, for jeg skal ut med job ben. In ge borg: Ut nå igjen? Olav: Det er løn nings pils en gang i må ne den. In ge borg: Hvor man ge fre da ger er det egent lig i må ne den? >>>

40 38 Kapittel 2 A i stua Norsk / Ditt språk ei stue (-a) /'stʉ:e/ det passer fint /de paser fi:nt/ en kveld (-en) /kvel/ sitter (v. å sitte) /'siter/ leser (v. å lese) /'le:ser/ mer (adj.) /me:r/ at (subj.) /at/ et salg (-et) /salg/ for (adv.) /får/ ut (adv.) /ʉ:t/ en jobb (-en) /jåb/ igjen (adv.) /i'jen/ en lønningspils (-en) /'løniŋspils/ et kjøpesenter (-et) /'ҫø:pesenter/ en gang /gaŋ/ kjøpe (v. å kjøpe) /'ҫø:pe/ klær (pl.) /klæ:r/ i måneden /i må:nten/ egentlig (adv.) /'e:gentli/ Opp ga ver til tekst A Opp GA Ve A1 Le se for stå el se a Hvem sit ter i stua? b Hva gjør In ge borg og Olav? c Hva le ser In ge borg i avi sa? d Når vil In ge borg gå på kjø pe sen te ret? e Hva vil In ge borg kjø pe? f Hva skal Olav på fre dag? Opp GA Ve A2 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Rik tig Galt 1 In ge borg drik ker kaffe. 2 Olav le ser avi sa. 3 Olav skal på løn nings pils. 4 Løn nings pil sen er på tors dag. 5 Det er tirs dag kveld.

41 Kapittel 2 A i stua 39 Opp GA Ve A3 Vo ka bu lar Se på bil det av Olav og In ge borg i stua. Sett navn på så man ge ting du kla rer. Bruk ord bok og skriv sub stan ti vene med rik tig kjønn. Opp GA Ve A4 Gram ma tikk Sett inn rik tig verb i pre sens. a Olav og In ge borg i stua. b De kaffe. c De avi sa. d Det løn nings pils en gang i måneden. Opp GA Ve A5 Sett inn modalverb. Det kan være flere alternativ. a Olav ha mer kaffe. b In ge borg gå på kjø pe sen ter. c Olav gå på løn nings pils. Opp GA Ve A6 Sett inn rik tig pro no men i sub jekts form. a (Olav og In ge borg) sit ter i stua. b (Olav og In ge borg) drik ker kaffe og le ser avi sa. c (In ge borg) vil gå på kjø pe sen ter. d (Olav) vil gå ut med job ben. Opp GA Ve A7 Snakk norsk! Ta ut gangs punkt i dis se spørs må le ne og lag en sam ta le med en an nen del ta ker på norsk kur set. Velg de spørs må le ne som pas ser. a Hva ser du på TV? b Når har dere løn nings pils? c Hvilke avi ser leser du? d Kjen ner du nav net på noen nor ske avi ser? e Hvilke nett avi ser leser du?

42 40 Kapittel 2 A i stua Opp GA Ve A8 Vo ka bu lar Jobb sam men to og to. Hva be tyr or de ne? ei avis et salg en løn nings pils ei stue et kjø pe sen ter en kveld en kaffe et barn en fre dag Opp GA Ve A9 Prak tisk opp ga ve Det er van lig med løn nings pils på man ge ar beids plas ser. Finn ut om dere har løn nings pils på job ben. Opp GA Ve A10 Sitt sam men to og to. Hva kan du kjø pe hvor? I et ba ke ri kan du kjø pe brød og ka ker. I en kles bu tikk kan du kjø pe klær. I en mat bu tikk kan du kjø pe mat. I et ren se ri kan du ren se klær. I en bok han del kan du kjø pe bø ker. Bakeri klesbutikk matbutikk renseri bokhandel

43 Kapittel 2 B på lønningspils 41 B På løn nings pils I Nor ge er det ikke lov å drik ke al ko hol før man kjø rer bil. Pro mil le gren se: 0,2. Det er fre dag et ter jobb, og Olav er på løn nings pils. Olav treffer Lars i ba ren. Olav: Hei! Hyg ge lig å se deg. Lars: I like måte. Det er et godt mil jø på job ben. Man ge ko se li ge kol le ga er. Olav: Ja, ikke sant! Bar ten de ren: Hva vil dere ha å drik ke? Olav: En øl, takk. Lars: Og en brus til meg, takk. Olav: Kjø rer du? Lars: Ja. Du kan få skyss hjem. Olav: Flott! Det pas ser fint. Lars: Ikke noe pro blem! Olav: Skål! >>>

44 42 Kapittel 2 B på lønningspils Norsk / Ditt språk etter (adv.) /'eter/ en bar (-en) /ba:r/ godt (adj.) /gåt/ et miljø (-et) /mil'jø:/ en kollega (-en) /ku'le:ga/ ha (v. å ha) /ha:/ kjører (v. å kjøre) /'ҫø:rer/ fint (adj.) /fi:nt/ en skyss (-en) /ʃys/ flott (adj.) /flåt/ hjem (adv.) /jem/ ikke noe problem /'ike no(e) pru'ble:m/ en øl (-en) /øl/ en brus (-en) /brʉ:s/ skål /skå:l/ Opp ga ver til tekst B Opp GA Ve B1 Le se for stå el se Svar på spørs må le ne. a Hvil ken dag er det? b Hvor er Olav? c Hvem treffer Olav på løn nings pils? d Hva vil Olav ha å drik ke? e Hva drik ker Lars? f Hvem kjø rer hjem? Opp GA Ve B2 Le se for stå el se Skriv et kort re fe rat av tekst B. Opp GA Ve B3 Vo ka bu lar Se på bil det av Olav og Lars i ba ren. Skriv nav net på så man ge ting du kla rer. Bruk ord bok og skriv sub stan ti ve ne med rik tig kjønn.

45 Kapittel 2 B på lønningspils 43 Opp GA Ve B4 Gram ma tikk Lag set nin ger med dis se ver be ne. Skriv i pre sens. Bruk ord stil lings skje ma fra læ re ren. a å drik ke b å være c å treffe d å se e å kjø re f å ha Opp GA Ve B5 Norsk / Ditt språk ikke /ike/ all tid /'alti/ ald ri /'aldri/ gjer ne /'jæ:ɳe/ Adverbene ikke, all tid, ald ri og gjer ne står et ter ver bet i van li ge set nin ger (hel set nin ger). Se også i gram ma tikk de len på s Eks em pel: Jeg drik ker gjer ne brus. a Sett inn ikke, all tid, ald ri el ler gjer ne i dis se set nin ge ne: 1 Jeg kjø rer hjem. 2 Jeg drik ker kaffe. 3 Jeg drik ker øl. b Lag tre set nin ger med ikke Opp GA Ve B6 Gram ma tikk Les om modalverb en gang til på s Sett inn rik tig verb på neste side. >>>

46 44 Kapittel 2 B på lønningspils a Drik ke el ler drik ker? 1 Olav øl. 2 Lars brus. 3 Olav vil ikke brus. 4 Lars vil brus. b Kjø re el ler kjø rer? 1 Olav ikke hjem. 2 Lars hjem. 3 Olav skal ikke hjem. 4 Lars skal hjem. Opp GA Ve B7 Snakk norsk! Skriv en dia log sam men med en an nen del ta ker i klas sen. Hva be stil ler dere i ba ren? Pre sen ter dia lo gen munt lig et ter på. Opp GA Ve B8 Nyt ti ge ord og ut trykk Hyg ge lig å se deg! Hvor dan går det? Vær så god. Takk! In gen år sak. Skal vi ta en kaffe? Jeg kjø rer. Hva vil du ha å drik ke? Unn skyld! Hei, hei! Sitt sam men to og to og lær hva or de ne og ut tryk ke ne be tyr. Øv dere på ut ta len.

47 Kapittel 2 B på lønningspils 45 Opp GA Ve B9 Prak tisk opp ga ve Les på nor ske skilt. For står du hva de for tel ler? buss Norsk / Ditt språk en servitør (-en) /særvi'tø:r/ liker (v. å like) /'li:ker/ snakke (v. å snakke) /'snake/ mennesker /'men(e)sker/ velkommen /vel'kåmen/ en kopp kaffe /en kåp 'kafe/ et kakestykke (-et) /'ka:kestyke/ Kris tof fer er ser vi tør Kris toffer Ål er 32 år og ser vi tør på Kaffe hu set i Oslo. Han li ker å job be som ser vi tør, og han li ker å snak ke med men nes ker. «Vel kom men!» sier han. «Hva skal det være? En kopp kaffe og et ka ke styk ke?» 1 en sjåfør 2 en lege 3 en ingeniør 4 en tannlege 5 en lærer Opp GA Ve B10 Lag fem spørs mål til teks ten om Kris toffer. Be gynn noen spørs mål med spør re ord og noen med verb. Opp GA Ve B11 Sitt sam men to og to. Les teks ten om Kris toffer og lær nye ord. Hvor man ge yr ker kan du nav net på? Merk: Alle yrker er hannkjønn

48 46 Kapittel 2 c på kjøkkenet C På kjøk ke net Olav: En ny re stau rant åp ner i Stav an ger i dag. In ge borg: Hva he ter den, og hvor lig ger den? Olav: Den he ter Blå skjell og lig ger ved hav nen. In ge borg: Å, en re stau rant med sjø mat? Det er bra. Jeg els ker sjø mat! Olav: Skal vi prø ve den, kan skje? In ge borg: Ja, det må vi. Vi kan også in vi te re Lars og Ma ria. Olav: Det gjør vi. Jeg skal rin ge til Lars med en gang. In ge borg: Flott! Jeg skal dek ke bor det. Olav: Takk, takk!

49 Kapittel 2 C på kjøkkenet 47 Norsk / Ditt språk en restaurant (-en) /restæʉ'raŋ/ el. /restʉ'raŋ/ en sjømat (-en) /'ʃø:ma:t/ elsker (v. å elske) /'elsker/ den (art.) /den/ ligger (v. å ligge) /'liger/ ved (prep.) /ve(:)/ prøve (v. å prøve) /'prø:ve/ med en gang /me 'en gaŋ/ å dekke bordet /å 'deke 'bu:re/ en havn (-en) /havn/ Opp ga ver til tekst C Opp GA Ve C1 Le se for stå el se a Hvor er Olav og In ge borg? b Hva åp ner i Stav an ger? c Hva he ter re stau ran ten? d Hva slags mat har re stau ran ten? e Li ker In ge borg sjø mat? f Skal de gå på re stau ran ten? g Hvem skal Olav rin ge til? Opp GA Ve C2 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Rik tig Galt 1 Olav og In ge borg er på kjøk ke net. 2 Olav le ser avi sa. 3 In ge borg la ger mid dag. 4 Det er en ny re stau rant i Stav an ger. 5 Re stau ran ten he ter Hval tann. 6 In ge borg li ker ikke sjø mat.

50 48 Kapittel 2 c på kjøkkenet Opp GA Ve C3 Vo ka bu lar Skriv så man ge ord du kan som du as so sie rer med or de ne i sek kene. Et ter på kan du sam men lik ne med si de ka me ra ten. kjøkken stue re stau rant sjømat Opp GA Ve C4 Full før set nin ge ne ved å set te inn man ge ord. a (sjø mat) Jeg li ker Jeg li ker ikke b (kjøk ken) På et kjøk ken er det c (stue) I ei stue er det En tall Opp GA Ve C5 Gram ma tikk Bøy ning av sub stan tiv. Fler tall Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt en fisk fis ken fis ker fis ke ne ei jen te jen ta jen ter jen te ne et eple ep let ep ler ep le ne et hus huset hus husene * In tet kjønns ord med én sta vel se får ikke endelsen -er i fler tall, ube stemt form.

51 Kapittel 2 C på kjøkkenet 49 Over sett til ditt språk: en fisk fis ken fis ker fis ke ne For klar på ditt språk hvor dan sub stan tiv bøy es på ditt språk, og hvor dan de bøy es på norsk. Se også i gram ma tikk de len på s Bøy dis se sub stan ti ve ne rik tig. En tall Fler tall Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt en kopp en kniv ei stue ei lam pe ei jen te et hus et tep pe et barn Opp GA Ve C6 Gram ma tikk Skriv sub stan ti vet i fler tall, ube stemt form. a en fisk b ei gry te to to c ei ste ke pan ne to d ei stue e et hus to to

52 50 Kapittel 2 c på kjøkkenet Jeg elsker sjømat! Jeg elsker deg! Opp GA Ve C7 Gram ma tikk Sett inn sub stan ti vene i rik tig form. Olav og In ge borg er på (et kjøk ken). In ge borg la ger (en mid dag), og Olav dek ker (et bord). Olav vil gå på (en re stau rant). (en re stau rant) har sjø mat. In ge borg els ker (en sjø mat). De vil in vi te re Lars og Ma ria på (en re stau rant).

53 Kapittel 2 C på kjøkkenet 51 Demonstrativer Vi bruker den og det om noe som ikke er nær oss. For eksempel om noe vi peker på. Den brukes foran hannkjønn og hunnkjønn i entall. Det brukes foran intetkjønn i entall. Opp GA Ve C8 Gram ma tikk Den el ler det? Se s. 56 bak i kapitlet. Eks emp el: Hvor lig ger re stau rant Blå skjell? Den lig ger i Stav an ger. a Hvor lig ger (en kafé) ka fe en? b Hvor lig ger (en re stau rant) re stau ran ten? lig ger i sen trum. lig ger i Oslo. c Hvor lig ger (en by) New York? lig ger i USA. d Hvor er (et skap) ska pet? e Hvor er (en stol) sto len? er på kjøk ke net. er på kjøk ke net. f Hvor er (et bord) bor det? er på kjøk ke net. Opp GA Ve C9 Munt lig tre ning Sitt sam men to og to. Still hver and re dis se spørs må le ne. Dere kan også lage flere spørs mål. a Li ker du sjø mat? b Hva slags sjø mat li ker du? c Går du på re stau rant? d Hva slags re stau ran ter li ker du? e? f? Nor ge og sjø mat Nor ge er en fis ke ri na sjon, og fisk er den tred je stør ste eks port va ren. Vi eks por te rer mest fisk til Dan mark, Russ land, Frank ri ke og Ja pan. Langs nor ske kys ten kan vi også få de li ka tes ser som hum mer, krab be, kon ge krab be, re ker, kam skjell og blå skjell. Nor ge dri ver også med hval fangst og sel fangst. Opp GA Ve C10 Hva be tyr disse ordene? Bruk ordbok. a eks port va re? b en kyst? c en de li ka tes se? d dri ver med? e en hval? f en sel?

54 52 Kapittel 2 D på restaurant blåskjell D På re stau rant Blå skjell Kel ne ren: Vel kom men til re stau rant Blå skjell. Vil dere se me ny en? Olav: Ja takk. Ma ria: Her var det mye godt! Lars: Ja. Jeg vil gjer ne ha fis ke sup pe. In ge borg: Mmmm. Ma ria: Jeg tror jeg tar laks. Kel ne ren: Har dere be stemt dere? Olav: Ja. Jeg vil gjer ne ha bakt ør ret. In ge borg: Jeg tar det sam me som han. Ma ria: Jeg vil gjer ne ha laks med po te ter, takk. Lars: Jeg vil ha fis ke sup pe med brød til, takk. Kel ne ren: Og til å drik ke? Olav: Vi tar hu sets hvit vin, takk. Kel ne ren: Fint. Et ut mer ket valg en laks 2 en krabbe 3 en hummer 4 en ørret 5 ei reke

55 Kapittel 2 D på restaurant blåskjell 53 Norsk / Ditt språk en meny (-en) /me'ny:/ mye (adj.) /'my:e/ en fiskesuppe (-en) /'fiskesʉpe/ bakt (v. å bake) /bakt/ en ørret (-en) /'øret/ jeg tar det samme som /jæ(i) tar de 'same 'såm/ en laks (-en) /laks/ bestemt (v. å bestemme) /be'stemt/ et brød (-et) /brø:/ en potet (-en) /pu'te:t/ utmerket (adj.) /'ʉ:tmærket/ jeg vil gjerne ha /jæ(i) vil 'jæ:ɳe 'ha:/ et valg (-et) /valg/ Opp ga ver til tekst D Opp GA Ve D1 Le se for stå el se a Hvem er på re stau rant? b Hva be stil ler Olav? c Hva be stil ler In ge borg? d Hva be stil ler Lars? e Hva be stil ler Ma ria? f Hva skal de drik ke? Opp GA Ve D2 Le se for stå el se og gram ma tikk Sett inn rik tig verb i rik tig form. In ge borg, Olav, Lars og Ma ria på re stau rant. De på me ny en. Olav bakt ør ret. In ge borg det sam me. Ma ria laks med po te ter. Lars fis ke sup pe. De hvit vin.

56 54 Kapittel 2 c på restaurant blåskjell Opp GA Ve D3 Gram ma tikk Sett inn rik tig form av sub stan ti vene. (en fa mi lie) Jo han sen og (en fa mi lie) Ask er på (en re stau rant). (en re stau rant) he ter Blå skjell. (en re stau rant) har mye god (en mat). De vil spi se (en fisk) og (en sup pe). Opp GA Ve D4 Svar med ikke. a Li ker du fisk? Nei, jeg. b Li ker du fis ke sup pe? Nei, jeg. c Li ker du blå skjell? Nei, jeg. d Li ker du re ker? Nei, jeg. Opp GA Ve D5 Ord stil ling. Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. Be gynn med det mar ker te or det. a li ker Jeg fis ke sup pe. b spi ser mid dag re stau rant De på. c els ker Vi sjø mat. d Jeg laks gjer ne po te ter med vil ha. e dere Har ør ret? f I kveld vi re ker spi ser. Opp GA Ve D6 Sitt sam men to el ler tre per so ner. Lag en sam ta le på en re stau rant der dere be stil ler mat. Bruk dis se ut tryk ke ne: Vel kom men Jeg vil gjer ne ha Ja, takk Hva vil du ha? Kan vi se me ny en? Vær så god.

57 Kapittel 2 grammatikk 55 Opp GA Ve D7 Sitt sam men to og to. For tell hver and re hva dere ser på bil det. Opp GA Ve D8 Ta med en meny fra en re stau rant til norsk klas sen. Les me ny en. For står du? Gram ma tikk sub stan tiv Se også i gram ma tikk de len bak i boka på s En tall Fler tall Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt en kveld kvel den kvel der kvel de ne ei jen te jen ta jen ter jen te ne et eple ep let ep ler ep le ne et hus hu set hus hu se ne Reg ler for bøy ning av sub stan tiv: 1 Hankjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -en. 2 Hunkjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -a. 3 In tet kjønns ord i en tall, be stemt form får en del sen -et. 4 In tet kjønns ord med én sta vel se får ikke en del se i fler tall, ube stemt form. 5 Alle sub stan tiv i fler tall, ube stemt form slut ter van lig vis på -(e)r. 6 Sub stan tiv i fler tall, be stemt form får van lig vis en del sen -(e)ne. 7 Vi bru ker be stemt form av sub stan ti vet når vi snak ker om et kjent tema. for an possessiver (ei en doms pro no men).

58 56 Kapittel 2 grammatikk OrD stil ling i hel set NiN Ger med ikke Se også i gram ma tikk de len bak i boka på s Forfelt 2. Ver bal 3. Sub jekt, adverbial 4. Jeg li ker ikke laks. Olav drik ker ikke brus. I dag spi ser jeg ikke fisk. Demonstrativer Se også i gram ma tikk de len bak i boka på s Den og det bru ker vi om noe som ikke er nær oss. Den bru ker vi om hankjønnsord el ler hunkjønnsord i en tall. Eks em pel: Hvor er bi len? Den er der. Det bru ker vi om in tet kjønns ord i en tall. Eks em pel: Hvor er hu set? Det er i Storgata 5. Vi må bruke det foran er når substantivet kommer etterpå. Det er en bil Det er et hus

59 KA pit tel 3 KOM pe tan se MÅl I det te ka pit let skal du lære: A Tema Hverdag og daglige rutiner (familie) Fritidsaktiviteter Måneder og årstider Klokka Dato Klær B Gram ma tikk Per son lig pro no men i ob jekts form Tids ut trykk med pre po si sjo ner For di Pre te ri tum Ad jek tiv Å ut tryk ke framtid ved hjelp av skal Å ut tryk ke eie for hold med til

60 58 Kapittel 3 A mandag morgen A Man dag mor gen om mor ge nen i dag i mor gen In ge borg: (Gjes per.) God mor gen. Olav: God mor gen. Hvil ken dag er det? In ge borg: Man dag. Olav: Jeg er trøtt. Hva er klok ka? In ge borg: Olav: Oi, jeg må stå opp. Jeg har et vik tig møte kl In ge borg: Jeg skal skri ve en ar tik kel om bar ne ha gen til Sara i dag. Olav: Fint. Da kjø rer du hen ne, og jeg kjø rer Da ni el til sko len. In ge borg: Ok. I et ter mid dag skal Sara på svøm ming, og Da ni el skal på fot ball tre ning. Olav: Ja vel. Jeg kan ikke kjø re dem for di jeg skal på et møte i et ter mid dag også. In ge borg: Er det nød ven dig med alle mø te ne? Olav: Nei, vi kan jo slut te å pum pe opp olje. In ge borg: Dum ming. Olav: Nå står vi stå opp!

61 Kapittel 3 A mandag morgen 59 Norsk / Ditt språk god morgen /gu 'må:ren/ el. /gu 'må:eɳ/ en fotballtrening (-en) /'futbaltre:niŋ/ hva er klokka? /va ær 'klåka/ fordi (konj.) /få'ɖi:/ nødvendig (adj.) /nød'vendi/ trøtt (adj.) /trøt/ å stå opp /å 'stå: åp/ viktig (adj.) /'vikti/ et møte (-et) /'mø:te/ skrive (v. å skrive) /'skri:ve/ en artikkel (-en) /ar'tikel/ en svømming (-en) /'svømiŋ/ alle (adv.) /'ale/ også (adv.) /åså/ slutte (v. å slutte) /'ʃlʉte/ pumpe (v. å pumpe) /'pumpe/ opp (prep.) /åp/ en olje (-en) /'ålje/ Vi kan bru ke skal for å ut tryk ke plan lagt framtid. Eks em pler: Olav skal på møte i et ter mid dag. In ge borg skal skri ve en ar tik kel i et ter mid dag. Opp ga ver til tekst A Opp GA Ve A1 Le se for stå el se a Hvor er In ge borg og Olav? b Hva er klok ka? c Skal de på jobb i dag? d Hvor man ge mø ter skal Olav på? e Hva skal In ge borg skri ve ar tik kel om i dag? f Hvem skal på svøm ming i dag? g Hvem skal på fot ball tre ning i dag? h Hvem skal kjø re Da ni el til sko len? i Hvem skal kjø re Sara til bar ne ha gen?

62 60 Kapittel 3 A mandag morgen Opp GA Ve A2 Vo ka bu lar Skriv hva de sier. Bruk ut trykk fra teks ten. Opp GA Ve A3 Lær dis se ut tryk ke ne, og bruk dem til å lage en skrift lig og munt lig dia log. God mor gen! Hva er klok ka? Hvil ken dag er det? Jeg må stå opp. Jeg er trøtt.

63 Kapittel 3 A mandag morgen 61 bar ne ha gen til Sara = Sa ras bar ne ha ge Opp GA Ve A4 Gram ma tikk På norsk bru ker vi ofte til for å ut tryk ke ei e for hold. Merk at sub stan ti v skal stå i be stemt form for an til. Gjør om dis se set nin ge ne: Eks em pel: Olavs kopp. Kop pen til Olav. a Da niels sko le. b In ge borgs kaffe. c Olavs avis. d Fa mi li en Jo han sens hus. e Olavs møte. Opp GA Ve A5 For di. 1. Forfelt 2. Ver bal Jeg drik ker brus for di jeg er tørst. Jeg spi ser mid dag for di jeg er sul ten. Lag set nin ger med for di. a Jeg drik ker kaffe. Jeg er trøtt. b Jeg spi ser fisk. Jeg li ker sjø mat. c Jeg må stå opp. Klok ka er Opp GA Ve A6 a Studer pronomenene. Dekk over ko lon nen med ob jekts for men og se om du kan dem. Sub jekts form jeg du han hun vi dere de Ob jekts form meg deg ham/han hen ne oss dere dem

64 62 Kapittel 3 A mandag morgen b Fyll ut med rik tig ob jekts form. 1 Olav skal kjø re (Da ni el) til sko len. 2 In ge borg skal kjø re (Sara) til bar ne ha gen. 3 Olav og In ge borg skal kjø re (Sara og Da ni el). 4 Jeg ser ve rer (du) kaffe. 5 Han ser ve rer (vi) kaffe. 6 Han ser ve rer (hun) kaffe. 7 Hun ser ve rer (han) kaffe. 8 Han ser ve rer (de) kaffe. 9 Hun ser ve rer (du) te. MÅ Ne Der og års ti Der Vår mars ap ril mai Som mer juni juli au gust det er vår det er sommer Høst sep tem ber ok to ber no vem ber Vin ter de sem ber ja nu ar feb ruar det er høst det er vinter Opp GA Ve A7 Sitt sam men to og to og snakk sam men. a Hvil ken dag er det i dag? b Hviken må ned er det? c Hvilken dato er det?

65 Kapittel 3 b olavs kalender 63 B Olavs ka len der Man dag 21. ap ril 08.00: Av de lings mø te 11.00: Te le fon mø te med Oslo-kon tor 15.30: Pro sjekt mø te Tirs dag 22. ap ril 09.00: Pre sen ta sjon 14.00: Møte med sje fen Ordenstall 1. første 11. el lev te 2. and re 12. tolv te 3. tred je 13. tret ten de 4. fjer de 14. fjor ten de 5. fem te 15. fem ten de 6. sjet te 16. seks ten de 7. sy ven de/ 17. syt ten de/ sjuende søttende 8. åt ten de 18. at ten de 9. ni en de 19. nit ten de 10. ti en de 20. tju en de/ tyvende Ons dag 23. ap ril Tors dag 24. ap ril Fre dag 25. ap ril Lør dag 26. ap ril Søn dag 27. ap ril 08.00: Nett mø te 11.00: Møte med salgs av de ling 16.00: Te le fon mø te med Oslo-kon tor Aber deen Aber deen Fisketur med Lars 13.00: Tann le gen Norsk / Ditt språk et avdelingsmøte (-et) /av'de:liŋsmø:te/ et prosjektmøte (-et) /pru'ʃektmø:te/ et telefonmøte (-et) /tele'fu:nmø:te/ en salgsavdeling (-en) /'salgsavde:liŋ/ et kontor (-et) /kun'tu:r/ en fisketur (-en) /'fisketʉ:r/ en tannlege (-en) /'tanle:ge/ Opp ga ver til tekst B Opp GA Ve B1 Le se for stå el se a Hva skal Olav på man dag? b Hva skal han på ons dag? c Når er mø tet med sje fen på tirs dag? d Når skal han til Aber deen? e Hvil ken dag kom mer han hjem fra Aber deen?

66 64 Kapittel 3 b olavs kalender Opp GA Ve B2 a Hva sier de? b Sitt sam men to og to og for tell hver and re hva dere skal gjøre i dag. Opp GA Ve B3 Munt lig tre ning Øv deg på å si hva klok ka er. Eksempel: Klokka er seksten tretti. Den er halv fem. a e i b f j c g k d h l Egne notater

67 Kapittel 3 c ingeborgs kalender 65 C In ge borgs ka len der Norsk / Ditt språk en klatring (-en) /'klatriŋ/ en bursdagsfest (-en) /'bʉʃdaksfest/ Man dag 21. ap ril Tirs dag 22. ap ril Ons dag 23. ap ril Tors dag 24. ap ril Fre dag 25. ap ril Lør dag 26. ap ril Søn dag 27. ap ril 08.30: Sa ras bar ne ha ge, skrive ar tik kel 15.30: Sara på svøm ming 16.00: Da ni el på fot ball tre ning 09.00: Re dak sjons mø te Be ta le reg nin ger! 09.00: Sara til tannlegen 16.00: Da ni el på fot ball tre ning Olav til Aber deen 16.00: Da ni el på klat ring Olav til Aber deen Burs dags fest til Ma ria BRYL LUPS DAG!!!! Opp ga ver til tekst C Opp GA Ve C1 Le se for stå el se a Når skal In ge borg i Sa ras bar ne ha ge? b Når er re dak sjons mø tet på tirs dag? c Når skal Sara til tann le gen? d Når skal Da ni el på klat ring? e Hva skjer på søn dag? Opp GA Ve C2 Munt lig tre ning Øv deg på å lese da to ene. a c e g 2.6. b d f 8.2. h

68 66 Kapittel 3 c ingeborgs kalender Opp GA Ve C3 Snakk norsk! Når er du født? Spør også noen and re i klas sen om når de er født. Opp GA Ve C4 Prak tisk oppgave Sett opp en ka len der over nes te uke og skriv hva du skal gjøre. Man dag Tirs dag Ons dag Tors dag Fre dag Lør dag Søn dag

69 Kapittel 3 d Familien Johansens uke 67 D Fa mi li en Jo han sens uke Norsk / Ditt språk betale (v. å betale) /be'ta:le/ På man dag skal Olav på to mø ter på job ben. In ge borg skal skri ve ar tik kel om bar ne ha gen til Sara. Sara skal på svøm ming, og Da ni el skal på fot ball tre ning. På tirs dag skal Olav og In ge borg på jobb. In ge borg skal også be ta le reg nin ger. På ons dag skal Sara til tann le gen, og Da ni el skal på klat ring. På tors dag rei ser Olav til Aber deen. Olav kom mer hjem fra Aber deen på fre dag, og om kvel den skal In ge borg i burs dags fest til Ma ria. På søn dag skal Olav på fis ke tur med Lars, men hva med bryl lups da gen? en regning (-en) /'ræiniŋ/ reiser (v. å reise) /'ræiser/ Tids Ut trykk med pre po si sjo Ner Se også i ka pit tel 1, s. 35. PÅ Vi bru ker ofte på sam men med da ger. Eks em pel 1: På man dag skal Olav på jobb. Det be tyr at det er den første man da gen. Alt så en be stemt man dag. Eks em pel 2: På man da ger tre ner Da ni el fot ball. Det be tyr at Da ni el tre ner fot ball hver man dag. Det er mu lig å ute la te på i sli ke sam men hen ger. Eks em pel 3: Man dag skal Olav på jobb. OM Vi bru ker om når vi skal for tel le om noe som skal skje i framtiden. Eks em pel 1: Om kvel den skal In ge borg i burs dags sel skap. Vi bru ker også om når vi skal for tel le om hvor len ge det er til noe skal skje. Eks em pel 2: Olav rei ser til Aber deen om tre da ger. «Om hund re år er all ting glemt.» K knut Ham sun TIL Vi kan også bru ke til når vi snak ker om framtid. Eks em pel 1: Til hel ga skal jeg i burs dags fest. Sam men med års ti der bru ker vi til. Eks em pel 2: Til som me ren skal jeg rei se til Frank ri ke.

70 68 Kapittel 3 D Familien johansens uke Opp ga ver til tekst D Opp GA Ve D1 Gram ma tikk Tids ut trykk med pre po si sjo ner. Svar på spørs må le ne. a Hva skal du gjøre på man dag? På man dag skal jeg b Hva skal du gjøre på tirs dag? c Hva skal du på ons dag? d Hva skal du på tors dag? e Hva skal du om tre da ger? Om tre da ger skal jeg f Hva skal du om to da ger? g Hva skal du til hel ga? Til hel ga skal jeg h Hva skal du til som me ren? Flere nyt ti ge tids ut trykk Norsk / Ditt språk i dag i går i mor gen i fjor nes te år Opp GA Ve D2 Snakk norsk! Sitt sam men to og to og for tell hver and re hva dere skal gjøre i hel ga.

71 Kapittel 3 d Familien Johansens uke 69 Opp GA Ve D3 Sitt sam men to og to. Prøv å kom me på så man ge ord dere kla rer når dere ser dis se or de ne: møte fot ball ar tik kel Pre te ri tum. Se også s. 77 og bak i gram ma tikk de len på s Vi bru ker pre te ri tum når vi for tel ler om en av slut tet hand ling som skjed de i for ti den. Vi har fire grup per i pre te ri tum av re gel ret te verb: Grup pe In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum Grup pe 1: -et å snak ke snak ker snak ket Grup pe 2: -te å lese le ser les te Grup pe 3: -de å leie lei er lei de Grup pe 4: -dde å bo bor bod de For lis te over uregelrette verb: Se s. 257.

72 70 Kapittel 3 e Familien Johansens uke i preterium E Fa mi li en Jo han sens uke i pre te ri tum På man dag var Olav på to mø ter på job ben. In ge borg skrev ar tik kel om bar ne ha gen til Sara. Sara var på svøm ming. og Da ni el var på fot ball tre ning. På tirs dag var Olav og In ge borg på jobb. In ge borg be tal te også reg nin ger. På ons dag var Sara hos tann le gen, og Da ni el var på klat ring. På tors dag reis te Olav til Aber deen. Olav kom hjem fra Aber deen på fre dag, og om kvel den var In ge borg i burs dags fest hos Ma ria. På søn dag var Olav på fis ke tur med Lars. In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum å være er var å skri ve skri ver skrev å be ta le be ta ler be tal te å rei se rei ser reis te å kom me kom mer kom Opp ga ver til tekst E Opp GA Ve E1 Sitt sam men to og to og lær ver be ne i ta bel len. a In ge borg skri ver en ar tik kel. b Hun be ta ler reg nin ger. c Olav rei ser til Aber deen. d Han kom mer hjem på fre dag. Opp GA Ve E2 Skriv setningene i preteritum. Eks em pel: Olav er på møte. Olav var på møte.

73 Kapittel 3 f sola naturbarnehage 71 F Sola na tur bar ne ha ge Bar ne ha ger i Nor ge Det er et mål i norsk po li tikk med 100 % bar ne ha ge dek ning. I 2006 had de 80,4 % plass i bar ne ha ge. Av In ge borg Jo han sen Sola na tur bar ne ha ge er en flott bar ne ha ge i ny de li ge om gi vel ser. 25 barn mel lom ett og fem år går i bar ne ha gen. Bar na er ute og le ker selv om væ ret er dår lig. «Det fin nes ikke dår lig vær, bare dår li ge klær!» sier dag lig le der Ka ren Lar sen. Bar ne ha gen til byr man ge spen nen de ak ti vi te ter for bar na. De kan for eks em pel klat re, pad le ka jakk, lage mat og byg ge hyt te. Bar ne ha gen har også dyr, og bar na els ker å mate ka ni ne ne og kat te ne. Ka ren Lar sen me ner det er vik tig at barn får være sam men med dyr, selv om det er mye ar beid. Der som væ ret er vel dig dår lig, kan bar na være i en lav vo. Bar ne ha gen er vel dig po pu lær, og til høs ten står man ge barn på ven te lis te. Ka ren Lar sen øns ker å ta inn flere barn til nes te år. «Det er bare å søke,» sier hun. Norsk / Ditt språk nydelige (adj.) /'ny:delie/ en omgivelse (-en) /åm'ji:velse/ et dyr (-et) /dy:r/ mate (v. å mate) /'ma:te/ en kanin (-en) /ka'ni:n/ mellom (prep.) /'melåm/ ute (adv.) /'ʉ:te/ en katt (-en) /kat/ mener (v. å mene) /'me:ner/ leker (v. å leke) /'le:ker/ selv om (subj.) /'selåm/ dårlig (adj.) /'då:li/ klær (pl.) /klæ:r/ en daglig leder (-en) /en 'da:gli 'le:der/ dersom (subj.) /'dæʃåm/ en lavvo (-en) /'lavvu/ sjelden (adj.) /'ʃelden/ populær (adj.) /pupʉ'læ:r/ tilbyr (v. å tilby) /'tilby:r/ en venteliste (-en) /'venteliste/ mange (adj.) /'maŋe/ en aktivitet (-en) /aktivi'te:t/ padle (v. å padle) /'padle/ ei hytte (-a) /'hyte/ neste år /'neste 'å:r/ bare (adv.) /'ba:re/ søke (v. å søke) /'sø:ke/

74 72 Kapittel 3 f sola naturbarnehage Opp ga ver til tekst F Opp GA Ve F1 Le se for stå el se a Hvor man ge barn går i Sola na tur bar ne ha ge? b Hvor gam le er bar na? c Hva be tyr: «Det fin nes ikke dår lig vær, bare dår li ge klær»? d Hvem er Ka ren Lar sen? e Hva kan bar na gjøre i bar ne ha gen? f Hvil ke dyr er det i bar ne ha gen? g Hva me ner Ka ren Lar sen om barn og dyr? h Når kan bar na være i lav vo en? Opp GA Ve F2 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Rik tig Galt 1 In ge borg har skre vet ar tik ke len. 2 Ka ren Lar sen er dag lig le der. 3 Bar na le ker mye inne. 4 Det er mye ar beid med dyr. 5 Bar ne ha gen er ikke po pu lær. Opp GA Ve F3 Gram ma tikk Les om ad jek tiv på s. 77. Finn alle ad jek ti ve ne i tekst F. Skriv dem ned og lær dem. rød gul blå brun lil la hvit oran sje grønn

75 Kapittel 3 f sola naturbarnehage 73 Opp GA Ve F4 Vo ka bu lar Hva be tyr dis se ad jek ti ve ne? Bruk ord bok. Norsk / Ditt språk stor /stu:r/ treg /tre:g/ trøtt /trøt/ bra /bra:/ god /gu:/ syk /sy:k/ kald /kal/ varm /varm/ Opp GA Ve F5 Skriv ad jek ti ve ne og sub stan ti ve ne i fler tall, ube stemt form. Eks em pel: En stor bil To sto re bi ler a En treg da ta ma skin b Ei trøtt jen te c Ei bra bok d Et godt eple e Et sykt barn f En kald dag g Et varmt bad

76 74 Kapittel 3 f sola naturbarnehage Opp GA Ve F6 Gram ma tikk Sett inn ad jek ti ve ne i rik tig form. Prøv først uten at du ser på teks ten. Sola na tur bar ne ha ge er en (flott) bar ne ha ge i (ny de lig) om gi vel ser. 25 barn mel lom ett og fem år går i bar ne ha gen. Bar na er ute og le ker selv om væ ret er (dår lig). «Det fin nes ikke (dår lig) vær, bare (dår lig) klær!» sier dag lig le der Ka ren Lar sen. Bar ne ha gen til byr man ge (spen nen de) ak ti vi te ter for bar na. Opp GA Ve F7 Sett ad jek ti vet i rik tig form. a En (hyg ge lig) mann og ei (sur) dame. b Et (rød) hus og en (gul) bil. c En (god), men (dyr) øl. d To (god) re stau ran ter og en (dår lig) kafé. Ut trykk: Å se ut Eks em pel: Kaffen ser god ut. Opp GA Ve F8 Sitt sam men to og to. For klar a hvor dan hjem met ditt ser ut. b hvor dan bi len din ser ut. c hvor dan del ta ker ne på norsk kur set ditt ser ut. Du kan bru ke noen av ad jek ti ve ne i sekken. Du kan også bruke ordbok. fin li ten stor ny li ten snill dyr gal gam mel

77 Kapittel 3 f sola naturbarnehage 75 Opp GA Ve F9 Vo ka bu lar Finn ad jek ti vet med mot satt be tyd ning og sett strek. Vi kal ler dem antonymer. god gam mel stygg svart dyr ny bil lig ny de lig dår lig hvit Opp GA Ve F10 Gram ma tikk Ad jek ti v som slut ter på -ig, -sk, -t et ter kon so nant, får ikke en del sen -t i in tet kjønn, en tall, ube stemt form. Eks emp ler: a Et van ske lig møte. b Et uten landsk sel skap. c Et svart hus. Lag set nin ger med dis se ad jek ti ve ne: hvit, bil lig, norsk, sym pa tisk, ny de lig Opp GA Ve F11 a Skriv sub stan ti vene i flertall. 1 et møte to 2 et språk to 3 en re stau rant to 4 ei flas ke to 5 en jobb to 6 en reg ning to 7 en tre ning to b Sett inn et ad jek tiv til hver set ning. Eks em pel: To lan ge mø ter.

78 76 Kapittel 3 f sola naturbarnehage lue skjerf jakke t-skjorte genser kjole bukse strømper/sokker Opp GA Ve F12 sko a Les kles plag ge ne høyt for hver and re. b Hvil ken far ge har kles plag ge ne? Eks em pel: Ei blå buk se. Opp GA Ve F13 Gram ma tikk Der som vi har ar tik le ne den, det el ler de, får ad jek ti v e-en del se, og sub stan ti vet må stå i be stemt form. Vi bruker de foran substantiv i flertall. Skriv om set nin ge ne ved at du bru ker ar tik kel. Eks em pel: En grønn buk se Den grøn ne buk sa a En svart kjo le b Et rødt skjerf c Ei grønn lue d En dyr bil e Et ny de lig hus f Ei van ske lig avis Dekk over den ene si den, og re pe ter ad jek ti ve ne i be stemt form. GRA TU LE RER, DU KAN NÅ OVER TU SEN ORD!

79 Kapittel 3 grammatikk 77 Gram ma tikk Pre te ri tum Når vi re fe re rer til en av slut tet hand ling i en tid fes tet for tid, bru ker vi pre te ri tum. Re gel ret te verb i pre te ri tum kan ha fire for skjel li ge en del ser: Grup pe In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum Ge ne rell re gel Grup pe 1: -et å snak ke snak ker snak ket De fles te verb med to kon so nan ter til hø rer grup pe 1. Grup pe 2: -te å lese le ser les te De fles te verb med én kon so nant til hø rer grup pe 2. Grup pe 3: -de å leie lei er lei de Man ge verb med v, g, el ler ei kan få en del sen -de. Grup pe 4: -dde å bo bor bod de Man ge verb som slut ter på and re vo ka ler enn -e, kan få en del sen -dde. AD JeK ti V Ad jek ti v for tel ler hvor dan noe el ler noen er. De bøy es et ter sub stan ti vet de står til. Eks em pel på ad jek tiv er: fin, dår lig, trøtt, kald Ho ved møns ter for bøy ning av re gel ret te ad jek ti v: Kjønn Entall + ube stemt form Flertall + be stemt form Hankjønn fin fine Hunkjønn fin fine In tet kjønn fint fine Eks em pler: (m.) En fin bil / (f.) Ei fin jen te / (n.) Et fint hus / (pl.) To fine bi ler Merk: Ad jek ti v som slut ter på -ig, -sk, -t et ter kon so nant, får ikke en del sen -t i in tet kjønn, entall, ube stemt form. Eks em pel: Et ny de lig hus. Se også bak i gram ma tikk de len på s DOB Belt be stemt Het Der som vi set ter ad jek ti vet for an sub stan ti vet i be stemt form, må vi ha med ad jek ti vets be stem te ar tik kel: den(ne), det(te) el ler de/dis se. Ad jek ti vet får da en del sen -e både i en tall og i fler tall. Det te kal ler vi dob belt be stemt het. Eks em pler: (m. sg.) Den fine bi len. / (n. sg.) Det fine hu set. / (m. pl.) De fine bi le ne.

80 Ka pit tel 4 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære: A Tema Tann hel se Fri tid Nor ges geo gra fi B Gram ma tikk Ver b: være og bli Verb i pre te ri tum og pre sens per fek tum Flere tids ut trykk Stedsadverb Ei en doms pro no men Beg ge to / både og Nek ten de spørs mål

81 Kapittel 4 A hos tannlegen 79 A Hos tann le gen Det er tirs dag, og klok ka er In ge borg er hos tann le gen, og hun er litt ner vøs. Hun gleder seg ikke. På ven te væ rel set le ser hun i et kje de lig uke blad. Plut se lig står tann le gen i døra og sier: «In ge borg Jo han sen.» Hun går inn. Tann le gen er vel dig hyg ge lig, og han snak ker mye. Først må In ge borg ta bil der. Bil de ne vi ser bare ett lite hull, og In ge borg er let tet. Tann le gen har tid til å fik se det med en gang. Be sø ket blir li ke vel gan ske dyrt, og hun må be ta le kro ner. I bi len på vei hjem ten ker hun: «Det var dyrt! Fra nå av blir det bare grønn sa ker!» hun gleder seg ikke = hun gruer seg Norsk / Ditt språk: litt (adj.) /lit/ nervøs (adj.) /nær'vø:s/ et venteværelse (-et) /'ventevæ:relse/ kjedelig (adj.) /'ҫe:deli/ et ukeblad (-et) /'ʉ:kebla:/ plutselig (adv.) /'plʉtseli/ ei dør (-a) /dø:r/ inn (adv.) /in/ først (adv.) /føʃt/ et bilde (-et) /'bilde/ viser (v. å vise) /'vi:ser/ et hull (-et) /hʉl/ lettet (adj.) /'letet/ et besøk (-et) /be'sø:k/ blir lettet /blir 'letet/ har tid til /har 'ti:(d) til/ fikse (v. å fikse) /'fikse/ likevel (adv.) /'li:kevel/ ganske (adv.) /'ganske/ dyrt (adj.) /dy:ʈ/ på vei /på 'væi/ tenker (v. å tenke) /'teŋker/ fra nå av /fra 'nå: a(v)/ en grønnsak (-en) /'grønsa:k/

82 80 Kapittel 4 A hos tannlegen Opp ga ver til tekst A Opp ga ve A1 Le se for stå el se a Hvor er In ge borg? b Hvil ken dag er det? c Hva er klok ka? d Er hun ner vøs? e Hva gjør hun på ven te væ rel set? f Hvem står plut se lig i døra? g Hva vi ser bil de ne? h Hvor mye kos ter tann le ge be sø ket? i Har tann le gen tid til å fik se hul let? j Hva ten ker hun på vei hjem? Opp ga ve A2 Vo ka bu lar Lag set nin ger med dis se or de ne og ut tryk ke ne: a hos b li ker c ner vøs d let tet e på vei hjem f fra nå av Være og bli Være bøy es slik: å være er var har vært Å være er et til stands verb som for tel ler om en sta tisk til stand. Vi bru ker å være om å være på et sted. Eks em pel: In ge borg er hos tann le gen. å be skri ve et sub jekt. Eks em pel: In ge borg er ner vøs. Vi bru ker å bli når vi vil for tel le om en til stands end ring el ler en over gang mel lom til stan der. Eks em pler: Når jeg spi ser fisk, blir jeg syk. Når jeg blir stor, vil jeg bli pi lot. vi vil for tel le om noe som fort set ter å være. Eks em pel: Jeg er i Oslo, og jeg blir her i to uker.

83 Kapittel 4 A hos tannlegen 81 Opp ga ve A3 Gram ma tikk Sett inn være el ler bli. Set nin ge ne kan ha for skjel lig be tyd ning. a In ge borg hos tann le gen. b Tann le gen hyg ge lig. c In ge borg ner vøs. d Fra nå av det bare grønn sa ker. e Tann le ge be sø ket dyrt. Ingeborg er inne hos tannlegen. Ingeborg går inn til tannlegen. Stedsadverb Sta tisk I be ve gel se 1 In ge borg er inne hos tann le gen. In ge borg går inn til tann le gen. 2 In ge borg er hjem me. In ge borg kjø rer hjem. And re stedsadverb: ute ut oppe opp her hit der dit Se også bak i gram ma tikk de len på s Ingeborg er hjemme. Opp ga ve A4 Sett inn rik tig adverb. Det kan være flere al ter na ti ver. a Jeg er og ser på TV. b Jeg skal og se på TV. c Bar na er selv om det reg ner. d Bar na går og le ker. e Kom! f Jeg er. Ingeborg kjører hjem.

84 82 Kapittel 4 A hos tannlegen Opp ga ve A5 Gram ma tikk Sett inn rik tig form av ver bet. In ge borg (å være) hos tann le gen. Hun (å være) litt ner vøs, men tann le gen (å være) vel dig hyg ge lig. Hun (å ha) bare ett hull. Det (å være) dyrt (å gå) til tann le gen i Nor ge. In ge borg (å be ta le) 1100 kro ner. Fra nå av (å vil le) hun (å spi se) bare grønn sa ker. Opp ga ve A6 Li ten har spe si ell bøy ning. En li ten kopp. Ei lita bok. Et lite hus. Små kop per. Den lil le kop pen. Den lil le boka. Det lil le hu set. De små kop pe ne. Sett inn rik tig form av ad jek ti vet li ten. a Hun spi ser en sjo ko la de og drik ker to kop per ka fe. b Han bor i det hu set. c Jeg har to barn. d De kjø per en bil. Opp ga ve A7 Lag set nin ger med dis se ad jek ti ve ne. a (li ten) b (ner vøs) c (hyg ge lig) d (mye) e (kje de lig) f (let tet)

85 Kapittel 4 A hos tannlegen 83 Opp ga ve A8 Gram ma tikk Hus ker du pre te ri tum? Se også ka pit tel 3, s. 77. Finn alle ver be ne i teks ten og skriv dem i pre te ri tum. Opp ga ve A9 Gjør set nin ge ne om til pre te ri tum. a Jeg le ser avi sa. b Jeg job ber len ge i dag. c Han kjø per ny bil. d Hun bor i Eng land. e De spi ser piz za. f Jeg le ser e-pos ten. g Jeg er på møte. h Jeg er på jobb. i Hun kom mer kl j Han ser på TV. Opp ga ve A10 Snakk norsk! Sitt sam men to og to og lag en dia log der dere bru ker dis se or de ne og ut tryk ke ne: tann le ge, dyrt, vær så god, takk, hei, hyg ge lig dyrt = det kos ter mye lurt = smart å sjek ke = å kon trol le re Tann hel se tje nes ten i Nor ge Tann hel se tje nes ten i Nor ge be står av en o fent lig og en pri vat sek tor. Alle barn og ung dommer mel lom 0 og 18 år har rett til gra tis tann le ge hjelp. Voks ne må be ta le. Tann le ge hjelp kan være dyrt i Nor ge, og det kan være lurt å sjek ke uli ke til bud før man vel ger tann le ge. Opp ga ve A11 Gå på bib lio te ket og lån ei bar ne bok el ler ei norsk bok for ut len din ger.

86 84 Kapittel 4 B planer for helga B Pla ner for hel ga Først var In ge borg hos tann le gen. Så gikk hun til bib lio te ket for å låne bø ker om kost hold. Hun vil lage sunn mid dag til fa mi li en. Et ter på kjør te hun til mat bu tik ken og hand let grønn sa ker. Hun kjøp te gul røt ter, po te ter, kål og kål ra bi. Hun vil lage laps kaus! Til slutt kjø rer hun hjem og snak ker med Olav. Olav: Hei, hva har du gjort i dag? In ge borg: Jeg har vært hos tann le gen. Olav: Hvor dan gikk det? In ge borg: Jeg had de ett hull. Olav: Det var ikke så galt. In ge borg: Nei, men det kostet 1100 kroner. Olav: Det var dyrt! In ge borg: Ja, vi snak ker ikke mer om det. Har vi pla ner for hel ga? Olav: Jeg kom mer hjem fra Aber deen på fre dag. In ge borg: Det pas ser bra. Jeg skal i burs dags fest til Ma ria fre dag kveld. Olav: Greit. Lør dag har vi in gen pla ner. In ge borg: Nei, men vi må jo fei re den sto re da gen. Olav: Den sto re da gen? In ge borg: Har du glemt det? Vi har bryl lups dag på søn dag! Olav: Å ja! Selv føl ge lig har jeg ikke glemt bryl lups da gen! Vi kan fei re den på lør dag for di jeg skal på fis ke tur med Lars på søn dag. In ge borg: Hmm God tatt un der tvil.

87 Kapittel 4 B planer for helga 85 Norsk / Ditt språk ei helg (-a) /helg/ en plan (-en) /pla:n/ så (adv.) /så:/ en kål (-en) /kå:l/ en kålrabi (-en) /kå:l'ra:bi/ en lapskaus (-en) /'lapskæʉs/ etterpå (adv.) /'ete(r)på/ et bibliotek (-et) /bibliu'te:k/ låne (v. å låne) /'lå:ne/ et kosthold (-et) /'kåsthål/ store (adj.) /'stu:re/ feire (v. å feire) /'fæire/ glemt (v. å glemme) /glemt/ en fisketur (-en) /'fisketʉ:r/ sunn (adj.) /sʉn/ en matbutikk (-en) /'ma:tbʉ'tik/ selvfølgelig /sel'følgeli/ med /me(:)/ godtatt (v. å godta) /'gu:tat/ en gulrot (-en) /'gʉlru:t/ el. /'gʉ:lru:t/ el. /'gʉleru:t/ under (prep.) /'ʉner/ ei potet (-a) /pu'te:t/ en tvil (-en) /tvi:l/ Opp ga ver til tekst B Opp ga ve B1 Le se for stå el se a Lag seks spørs mål til tekst B. b Skriv et kort re fe rat av tekst B. Opp ga ve B2 Gram ma tikk Vi bru ker pre sens per fek tum når hand lin gen frem de les va rer, og når hand lin gen har be tyd ning for nå ti den. Eks em pel: In ge borg har vært hos tann le gen i dag. >>>

88 86 Kapittel 4 B planer for helga Fyll inn ver be ne i alle for me ne. Bruk ord bok. In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum Pre sens per fek tum var gikk had de måt te pas ser å fei re har glemt god tatt Opp ga ve B3 Skriv for tel lin gen i pre te ri tum. Olav og In ge borg snak ker sam men. De snak ker om hel ga. Olav kom mer hjem fra Aber deen på fre dag, og han vil fis ke sam men med Lars på søn dag. In ge borg vil gå i burs dags sel skap til Ma ria fre dag kveld. De snak ker også om bryl lupsda gen. Olav vil fei re den på lør dag, og In ge borg sier at det er greit un der tvil. Opp ga ve B4 Skriv set nin ge ne i pre sens per fek tum. a Jeg bor i Nor ge. b Jeg er gift. c Jeg er på møte. d Jeg li ker å tre ne. e Jeg kjø per en ny bil. f Jeg tren ger en ny mo bil te le fon.

89 Kapittel 4 B planer for helga 87 Flere tids ut trykk For si den Ut tryk ket kan bare bru kes sam men med verb i pre te ri tum. Eks em pel 1: Jeg kom til Nor ge for to må ne der si den. Eks em pel 2: Jeg fikk jobb for en uke si den. Eks em pel 3: Jeg var i Ca na da for ett år si den. I Vi bru ker i om noe som skjer in nen for en pe ri ode, el ler for å ut tryk ke hvor len ge noe va rer. Eks em pel 1: Jeg bod de i Eng land i ett år. Eks em pel 2: Jeg var i Oslo i en uke. Eks em pel 3: Jeg tre ner i to ti mer. Vi bru ker også i når vi skal ut tryk ke hvor ofte noe skjer. Eks em pel 1: Hun rei ser til Ber gen to gan ger i uka. Eks em pel 2: De rei ser til Spa nia en gang i året. Opp ga ve B5 Gram ma tikk Pre sens per fek tum. Se også i gram ma tikk de len i ka pit tel 4, s Vi bru ker pre sens per fek tum når hand lin gen frem de les va rer, og når hand lin gen har be tyd ning for nå ti den. Eks em pler: Thomas bod de i Eng land i tre år. (Thomas har flyt tet fra Eng land.) Thomas har bodd i Eng land i tre år. (Thomas bor frem de les i Eng land.) Skriv set nin ge ne i presens per fek tum. Merk: Du må kan skje end re den an git te ti den for at set nin gen skal gi me ning i presens per fek tum. a Jeg bod de i Nor ge i to år. b Hvor len ge bod de du i Nor ge? c Jeg vas ket bi len i går. d Jeg drakk ka fe for en time si den. e Jeg spis te lunsj kl

90 88 Kapittel 4 B planer for helga a Hvor len ge har du bodd i Nor ge? b Når kom du til Nor ge? c Hvor bod de du før? d Hvor len ge skal du være i Nor ge? e Hvor len ge har du job bet el ler stu dert? f Hvor len ge skal du ha fe rie i år? g Hva skal du gjøre i hel ga? h Hva skal du gjøre om to uker? Opp ga ve B6 Gram ma tikk Svar på spørs må le ne. Bruk rik tig tids ut trykk og sett ver bet i rik tig form. Se også s. 67 i ka pit tel 3. Et ter på kan dere sit te sam men to og to og spør re hver and re. a Skal du hand le mat? Jeg Opp ga ve B7 Pre te ri tum el ler per fek tum? Det kan være to al ter na ti ver. Eksempel: Vil du ha ka fe? Jeg har drukket kafe. Jeg drakk kafe for en time siden b Når gjor de du det? Jeg c Skal du på fe rie? Jeg for en uke si den. d Hvor len ge var du på jobb i dag? Jeg

91 Kapittel 4 B planer for helga 89 Opp ga ve B8 Gram ma tikk a Skriv hva han har gjort i dag. Bruk ut tryk ke ne først, så og et ter på. Kl : Han drik ker ka fe. Kl : Han sit ter i et møte og halv so ver. Kl : Han spi ser lunsj. Kl : Han kom mer hjem. Kl : Han spi ser mid dag. Kl : Han ser på TV sam men med kona. Kl : Han leg ger seg. b Skriv hva du gjør i lø pet av en dag. Opp ga ve B9 Snakk norsk! Sitt sam men to og to og for tell hver and re hva dere har gjort i dag. Egne notater

92 90 Kapittel 4 C på fisketur C På fis ke tur En mygg Søn dag 14. juni dro Olav og Lars på fis ke tur. Væ ret var ny de lig. Sola skin te, og det var blå him mel. Først kjøp te de fis ke kort på post kon to ret i byen, og så kjør te de ca. tre mil sør over til ei stor elv. Strøm men var pas se sterk, og for hol de ne var gode. De fis ket i man ge ti mer, men det var ett pro blem: myg gen. Beg ge to fikk man ge stikk, og det hjalp ikke mye med mygg spray. Men fangs ten var god, og de fikk fire fine ør re ter. Den stør ste var på 3 kg. De ten te opp bål, gril let fis ken og spis te den sam men med kok te po te ter. Mål ti det var fan tas tisk, og mens de spis te, ble det tid til en skik ke lig mann-til-mann-prat: Lars: Hvor dan går det på job ben? Olav: Jo da, og med deg? Lars: Jo da. Og hjem me? Olav: Jo da. Lars: Fint. De reis te lyk ke li ge hjem med fisk i bøt ta.

93 Kapittel 4 C på fisketur 91 Norsk / Ditt Språk dro (v. å dra) /dru:/ et vær (-et) /væ:r/ ei sol (-a) /su:l/ skinte (v. å skinne) /'ʃinte/ en himmel (-en) /'himel/ en mygg (-en) /myg/ begge to /'bege 'tu:/ et stikk (-et) /stik/ hjalp (v. å hjelpe) /jalp/ en myggspray (-en) /'mygspray/ el. /'mygspræi/ et fiskekort (-et) /'fiskekåʈ/ et postkontor (-et) /'påstkuntu:r/ kg = en kilo (-en) /'ҫi:lu/ en fangst (-en) /faŋst/ ei mil (-a) /mi:l/ den største (adj.) /den 'støʃte/ ca. = cirka /'sirka/ sørover (adv.) /'sø:rå:ver/ ei elv (-a) /elv/ en strøm (-men) /strøm/ sterk (adj.) /stærk/ et forhold (-et) /'fårhål/ fisket (v. å fiske) /'fisket/ tente (v. å tenne) /'tente/ et bål (-et) /bå:l/ grillet (v. å grille) /'grilet/ kokte (adj.) /'kukte/ mens /mens/ mann-til-mann-prat /'man-til-'man-'pra:t/ en time (-en) /'ti:me/ et problem (-et) /pru'ble:m/ ei bøtte (-a) /'bøte/ Vest Nord Øst Fis ke kort I Nor ge må man be ta le fis ke av gift (fis ke kort) for å fis ke et ter noen spe si el le ar ter som laks og sjø ør ret. For å fis ke i fersk vann kjø per man et fis ke kort for det be stem te om rå det. Barn un der 16 år fis ker gra tis. Pri sen på fis ke kort av hen ger av hvor len ge man vil fis ke, og hva man vil fis ke. Sør

94 92 Kapittel 4 C på fisketur Opp ga ver til tekst C Opp ga ve C1 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Rik tig Galt 1 Det er fre dag. 2 Væ ret er fint. 3 Sola skin ner. 4 In ge borg er sam men med dem. 5 De kjø per fis ke kort på bu tik ken. 6 De fis ker i man ge ti mer. 7 De kjø rer fire mil. 8 En norsk mil er ti ki lo me ter. 9 De ko ker fis ken. 10 De tar med fisk hjem. Opp ga ve C2 Skriv et re fe rat av tekst C. Bruk ut tryk ke ne først, så og et ter på. a Når dro Olav og Lars på fis ke tur? b Hvor dan var væ ret? c Hvor kjøp te de fis ke kort? d Hvor kjør te de? e Hvor len ge fis ket de? f Fikk de fisk? g Hvor man ge fis ker fikk de? h Hvor stor var den stør ste fis ken? i j Hva snak ket Olav og Lars om? Tok de med fisk hjem? Opp ga ve C3 Le se for stå el se og gram ma tikk Du skal skri ve sva re ne i pre te ri tum.

95 Kapittel 4 C på fisketur 93 Beg ge / både og Beg ge bru ker vi når vi snak ker om to be stem te per so ner el ler ting. Eks em pel 1: Beg ge fis ke ne var sto re. Eks em pel 2: Beg ge bar na kom mer fra Eng land. Beg ge to bru ker vi om sub stan ti v som kan tel les. Eks em pel: Kom mer Kari og Elin på fes ten? Beg ge to kom mer. Beg ge de ler bru ker vi om sub stan ti v som ikke kan tel les. Eks em pel: Vil du ha kake el ler ka fe? Beg ge de ler. Både og Den ne kon junk sjo nen vi ser at det gjel der beg ge el ler alle al ter na ti ve ne. Det kan alt så dreie seg om flere enn to ting. Både står all tid sam men med og. Eks em pel 1: Han var både sul ten og trøtt. Eks em pel 2: Hun snak ker både norsk, eng elsk og tysk. a Vil du ha melk el ler jus til fro kost? b Snak ker du eng elsk el ler fransk? c Opp ga ve C4 Kjøp te du den grøn ne el ler den røde jak ka? d Skal vi gjøre opp ga ve 1 el ler 2? e Fis ker du laks el ler ør ret? Gram ma tikk Svar på spørsmålene. Sett inn beg ge to, beg ge de ler el ler både og. Opp ga ve C5 Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. Be gynn med det mar ker te or det. a li ker å fis ke Han. b sjø mat De mye spi ser. c på tur Om søn da ge ne ofte de går. d fisk Gril let fan tas tisk er. e Væ ret fint, og er skin ner sola.

96 94 Kapittel 4 C på fisketur Opp ga ve C6 Vo ka bu lar Hva er det mot sat te av Bruk ordbok. a Han er sul ten. b Væ ret er fint. Han er Væ ret er c Fis ken er god. Fis ken er d Han kom tidlig. e Jeg li ker å fis ke. Han Jeg f Hun er trøtt. Hun er In ter vju med en hob by fis ker Av In ge borg Jo han sen Navn: Jo chen Mül ler Al der: 31 år Na sjo na li tet: Tysk Yrke: IT-råd gi ver Hvor len ge har du vært i Nor ge? Jeg har bodd i Nor ge i to må ne der. Hvor for kom du til Nor ge? Kona mi er norsk, og hun job ber som tur nus le ge her. Hvor for er du in ter es sert i fis king? Kona mi had de fis ke ut styr, og jeg fis ket for første gang i fjor. Da fikk vi mye mak rell, og jeg ble hek ta! Hvor fis ker du? Jeg fis ker mest i sjø en. Hva fis ker du et ter? Jeg fis ker et ter mak rell, sei og torsk. Hva bru ker du fis ken til? Vi spi ser den!

97 Kapittel 4 D Ferieplaner 95 D Fe rie pla ner Olav: En de lig er det som mer! Jeg hå per den blir bra i år. I fjor reg net det i to må ne der. In ge borg: Ja, ikke sant! De har hel dig vis meldt en varm og tørr som mer i år. Vi bør plan leg ge fe ri en vår. Snak ket vi ikke om nor ges fe rie? Olav: Jo det gjor de vi. Vi snak ket jo om å rei se til Hard an ger. Så kan vi be sø ke for eld re ne dine. In ge borg: God idé! Det blir kjekt. Det er en stund si den Sara og Da ni el har sett bes te for eld re ne sine nå. Fra Voss kan vi rei se vi de re nord over. Men det blir kan skje litt langt å kjø re. Olav: Men det er jo mu lig å ta Hur tig ru ten fra Ber gen. Kan skje vi kan få en au-pair for som me ren. En som kan være med på fe ri en. Hun kan pas se på bar na av og til, så kan vi få litt fri. Olav: Det var ikke dumt! Jeg har fak tisk en kol le ga som har au-pair, men hun skal ikke job be for dem i som mer. Kan skje vi kan spør re om hun har tid til å job be for oss noen uker. In ge borg: Så bra! Det gjør vi. Olav: Jeg skal snak ke med ham al le re de i mor gen. In ge borg: Flott. Så kan vi plan leg ge mer senere.

98 96 Kapittel 4 D ferieplaner Norsk / Ditt språk en sommerferie (-en) /'såmerfe:rie/ en ferie (-en) /'fe:rie/ besteforeldre (-ene) /'bestefåreldre/ regnet (v. å regne) /'ræinet/ har meldt (v. å melde) /har 'melt/ sine (pron.) /sine/ langt (adj.) /laŋt/ tørr (adj.) /tør/ ikke sant /ike 'sant/ planlegge (v. å planlegge) /'pla:nlege/ dumt (adj.) /dumt/ av og til /'av å 'til/ fri (adj.) /fri:/ faktisk (adj.) /'faktisk/ foreldre (-ene) /få'reldre/ en idé (-en) /i'de:/ en stund siden /en 'stʉn siden/ noen /'nu:en/ allerede /ale're:de Kjøllefjord Mehamn Tromsø Honningsvåg Havøysund Hammerfest Skjervøy Øksfjord Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø Kirkenes Brønnøysund Rørvik Risøyhamn Sortland Stokmarknes Svolvær Stamsund Nesna Sandnessjøen Bodø Ørnes Harstad Finnsnes Hur tig ru ten Med Hur tig ru ten kan man opp le ve en spek ta ku lær sjø rei se langs nor ske kys ten. Tu ren star ter i Ber gen og en der i Kir ke nes, med man ge an løp un der veis. Rund tu ren Ber gen Kir ke nes Ber gen tar to talt 11 døgn. Det er mu lig å gå på og av i flere hav ner. Hur tig ru ten be sø ker blant an net dis se ste de ne: Geir an ger, Bodø, Lo fo ten, Trom sø og Ham mer fest. Kristiansund Molde Ålesund Torvik Måløy Geiranger Florø Trondheim Bergen 1 døgn = 24 timer

99 Kapittel 4 D Ferieplaner 97 Opp ga ver til tekst D Opp ga ve D1 Le se for stå el se a Hvil ken års tid er det? b Hva plan leg ger Olav og In ge borg? c Hvor dan skal væ ret bli den ne som me ren? d Hvor dan var væ ret i fjor? e Hvor vil de rei se på fe rie? f Hvem bor i Hard an ger? g Hvor dan vil de rei se fra Ber gen? h Hvor for vil de ha en au-pair? i Hvem skal Olav snak ke med om au-pair? j Når skal han snak ke med kol le ga en? Opp ga ve D2 Gram ma tikk Når vi sva rer be kref ten de på et ne ga tivt spørs mål, må vi sva re med jo. Eks em pel: Li ker du ikke fisk? Jo, jeg li ker fisk. Lag svar til spørs må le ne. a Bod de ikke du i Trond heim før? b Job ber du ikke her? c Har ikke du nett opp byt tet jobb? d Er ikke du fer dig med å stu de re? e Skal du ikke rei se til Por tu gal på fe rie? Opp ga ve D3 Possessiver (ei en doms pro no men). Se også i gram ma tikk de len på s jeg du han hun vi dere de Det te er bi len min din hans hen nes vår de res de res Det te er mora mi di hans hen nes vår de res de res Det te er hu set mitt ditt hans hen nes vårt de res de res Det te er pen ge ne mine dine hans hen nes våre de res de res >>>

100 98 Kapittel 4 D ferieplaner BP og PUB-re ge len BP: Be stemt form + possessiv. Eks em pel: Det te er bi len min. PUB: Possessiv + ube stemt form. Eks em pel: Det te er min bil. For å set te possessivet i rik tig form må du først fin ne ut hvil ket kjønn og tall sub stan ti vet har, og så hvem som eier tin gen. Sett inn rik tig form av possessiv. a (jeg) Det te er jak ke. b (du) Det te er kopp. c (hun) Det te er boka. d (de) Det te er hu set. e (han) Det te er ka fe. f (dere) Det te er barn. Opp ga ve D4 Gram ma tikk Sett inn rik tig form av possessiv. Det kan være flere al ter na ti ver. Jeg skal rei se til for eld re ne i som mer. De bor i San de fjord. Jeg skal ta med ven nin na, Ida. Vi skal kjø re i bi len. Bi len er gan ske ny. For eld re ne bor i et stort hus. Hu set lig ger ved sjø en. Fa ren min har også en båt. Vi kan låne bå ten når vi vil. Opp ga ve D5 Sjekk væ ret der du bor, på In ter nett, ra dio, TV el ler i en avis. Du kan presentere været for klassen etterpå.

101 Kapittel 4 D Ferieplaner 99 In ter vju med Ca mil la Av In ge borg Jo han sen Navn: Ca mil la Lau ra Pena Al der: 23 år Na sjo na li tet: Co lom bi ansk Yrke: Au-pair Hvor len ge har du vært i Nor ge? Jeg har vært i Nor ge i åtte må ne der. Jeg bor i Stav an ger. Hvor for kom du til Nor ge? Jeg kom til Nor ge for å job be og stu de re. Hvil ken ut dan nel se har du? Jeg er jour na list. Hva job ber du med i Nor ge? Jeg job ber som au-pair for en fa mi lie i Stav an ger. Hvor dan læ rer du norsk? Jeg går på norsk kurs, og jeg prø ver å snak ke norsk med de nor ske ven ne ne mine. Hvor lang tid tok det å lære norsk? Et ter ca. tre må ne der kun ne jeg kom mu ni se re gan ske godt. Hvil ke tips har du til ut len din ger som skal lære norsk? Du må se på TV og høre på ra dio. Du må hel ler ikke være sjenert når du prø ver å snak ke norsk. Du kom mer til å høre man ge «HÆ!?», men det be tyr ikke at de ikke for står deg. Nevn noen ting du har lagt spe si elt mer ke til i norsk kul tur. Jeg kan nev ne man ge ting. Jeg syn es at nor ske jen ter har vel dig mye smin ke på seg. Jeg har også lært at nord menn ikke er kal de men nes ker. De er bare sje ner te, men når de får mu lig he ten, kan de være vel dig søte. Hva har du gjort for å in tegrere deg i det nor ske sam fun net? Jeg har trent på sports klub ber, og jeg har vært ute vel dig mye. Det er godt å bli kjent med folk. Jan te lo ven Aksel San de mo se, Du skal ikke tro at du er noe. 2 Du skal ikke tro at du er like så me get som oss. 3 Du skal ikke tro du er klo ke re enn oss. 4 Du skal ikke inn bil le deg du er bed re enn oss. 5 Du skal ikke tro du vet mer enn oss. 6 Du skal ikke tro du er mer enn oss. 7 Du skal ikke tro at du du ger til noe. 8 Du skal ikke le av oss. 9 Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. 10 Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Opp ga ve D6 Sitt sam men i par og dis ku ter Jan te lo ven. Hva ten ker dere om den ne teks ten? Sier Jan te lo ven noe om nord menn?

102 100 Kapittel 4 grammatikk Gram ma tikk Pre sens per FeK tum In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum Pre sens per fek tum å snak ke snak ker snak ket har snak ket å lese le ser les te har lest å leie lei er lei de har leid å bo bor bod de har bodd Vi bru ker pre sens per fek tum når hand lin gen frem de les va rer, og når hand lingen har be tyd ning for nå ti den. Eks em pel 1: Cath rine har bodd i Nor ge i to år. For kla ring: Cath rine bor i Nor ge frem de les. Der som vi bru ker pre te ri tum Cath rine bod de i Nor ge i to år be tyr det at hun ikke len ger bor i Nor ge. Eks em pel 2: Jeg har vas ket hu set, så nå skal jeg slap pe av. For kla ring: Selv om hand lin gen er av slut tet, har den be tyd ning for hva jeg skal gjøre nå. Eks em pel 3: I dag har jeg vært på stran da. For kla ring: Ti den (i dag) er ikke slutt ennå. Over sikt over possessiver (ei en Doms pro no men) jeg du han hun vi dere de Det te er bi len min din hans hen nes vår de res de res Det te er mora mi di hans hen nes vår de res de res Det te er hu set mitt ditt hans hen nes vårt de res de res Det te er pen ge ne mine dine hans hen nes våre de res de res

103 Kapittel 1 A Familien Johansen 101 Ka pit tel 5 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære: A Tema Fri tid og fe rie Fa mi lie Norges geo gra fi og klima B Gram ma tikk Mer om demonstrativer Grad bøy ning av ad jek ti v Re flek si ve pro no men Ut trykk for meng de: man ge, mye Som-set nin ger Enig i noe / med noen Ei en doms pro no men: re flek siv form

104 102 Kapittel 5 A på ferie til voss A På fe rie til Voss I mid ten av juli reis te fa mi li en Jo han sen og au-pai ren Ca mil la på som mer fe rie til Voss. De kjør te nord over fra Stav an ger til Ber gen og så øst over til Voss. Det var hel dig vis ikke så mye tra fikk på vei ene, selv om det var star ten på fel les - fe ri en. Væ ret var fint, og de had de man ge mat pau ser på vei en. Kjø re tu ren tok om trent åtte ti mer, og alle var let tet da de en de lig var fram me. På Voss var for eld re ne til In ge borg, Bjørn og Vera, vel dig gla de for å få be søk. De had de la get kjøtt ka ker til mid dag med jord bær til des sert, fa vo rit ten til Sara og Da ni el. Bjørn og Vera dri ver gård og har gårds tu ris me. Hver som mer kom mer tu ris ter fra man ge land og over nat ter hos dem. De fles te kom mer fra Skan di na via, Tysk land og Ne der land, men det er også en del fra and re ver densde ler som Ame ri ka og Asia. De fles te tu ris te ne kom mer til Nor ge for å opp le ve na tu ren. På Voss er det gode mu lig he ter til å gå på fjell tu rer, fis ke, pad le el ler dri ve and re uten dørs ak ti vi te ter. Om vin te ren kom mer man ge tu ris ter for å stå på ski, da er det også man ge nord menn som rei ser til Voss.

105 Kapittel 5 A på ferie til voss 103 Bjørn ingeborg Vera olav Den første da gen var væ ret fint, og Ca mil la og bar na gikk på stran da. De ba det og sol te seg. De smur te seg med sol krem, men de ble litt røde li ke vel. Væ ret på Vest lan det kan være vel dig usta bilt, og den and re da gen reg net det. Da tok alle sam men på seg regn tøy, og reis te med gon dol ba nen 660 me ter over ha vet og opp på fjel let. På top pen var ut sik ten fan tas tisk, selv om det reg net. Et ter på rus let de rundt i sen trum. In ge borg og Ca mil la hand let klær, mens de and re gikk på kafé. Den tred je og sis te da gen på Voss vil le Olav ha litt ac tion. Han be stem te seg for å hop pe fall skjerm. In ge borg var litt ner vøs, men alle sam men reis te ut til den gam le fly plas sen Bø mo en tid lig om mor ge nen. Olav var gan ske redd, men in struk tø ren fra Au stra lia var vel dig pro fe sjo nell og flink. Tan dem hop pet ble et fan tas tisk fe rie min ne, og Olav føl te seg som su per mann et ter på. Noe som var litt ir ri te ren de for res ten av fa mi li en! Daniel Sara Norsk / Ditt språk på ferie /på 'fe:rie/ i midten av /i 'miten a(v)/ heldigvis (adv.) /'heldivis/ trafikk /tra'fik/ en vei (-en) /væi/ en start (-en) /sta:ʈ/ en fellesferie (-en) /'felesfe:rie/ ei kjøttkake (-a) /'ҫøtka:ke/ et jordbær (-et) /'ju:rbæ:r/ driver (v. å drive) /'dri:ver/ en gård (-en) /gå:r/ en turist (-en) /tʉ'rist/ hver (adv.) /vær/ overnatter (v. å overnatte) /'å:vernate/ mange (pron.) /'maŋe/ en matpause (-en) /'ma:tpæʉse/ andre (adv.) /'andre/ en verdensdel (-en) /'værdensde:l/ en kjøretur (-en) /'ҫø:retʉ:r/ de fleste /di 'fle:ste/ el /di 'fleste/ omtrent /åm'trent/ endelig (adv.) /'endeli/ framme (adv.) /'frame/ glade (adj.) /'gla:e/ oppleve (v. å oppleve) /'åple:ve/ en mulighet (-en) /'mʉ:lihe:t/ en fjelltur (-en) /'fjeltʉ:r/ >>>

106 104 Kapittel 5 A på ferie til voss en utendørsaktivitet (-en) /'ʉ:tendøʃaktivite:t/ handlet (v. å handle) /'handlet/ den siste /den 'siste/ å stå på ski /å 'stå: på 'ʃi:/ å bestemme seg /å be'steme sæi/ ei strand (-a) /stran/ bade (v. å bade) /'ba:de/ å sole seg /å 'su:le sæi/ å smøre seg /å 'smø:re sæi/ en solkrem (-en) /'su:lkre:m/ ustabilt (adj.) /'ʉ:stabi:lt/ hoppe (v. å hoppe) /'håpe/ en fallskjerm (-en) /'falʃærm/ en flyplass (-en) /'fly:plas/ redd (adj.) /red/ en instruktør (-en) /instrʉk'tø:r/ et regntøy (-et) /'ræintøy/ en gondolbane (-en) /gun'du:lba:ne/ profesjonell (adj.) /prufeʃu'nel/ et ferieminne (-et) /'fe:riemine/ en meter (-en) /'me:ter/ et fjell (-et) /fjel/ som /såm/ en supermann (-en) /'sʉ:perman/ en topp (-en) /tåp/ en utsikt (-en) /'ʉ:tsikt/ rusle (v. å rusle) /'rʉsle/ el. /'rʉʃle/ irriterende /iri'te:rene/ resten av /'resten a(v)/ rundt (adv./adj.) /rʉnt/ et sentrum (-et) /'sentrʉm/ ar beids ta ker = person i lønnet arbeid Fel les fe ri en Fel les fe ri en er et norsk fe no men. Fel les fe ri en er de tre sis te uke ne av juli, og da har man ge ar beids ta ke re fri. I dag gjel der fel les fe ri en helst for folk som job ber i in du stri en. Man ge be drif ter har ikke fel les fe rie for sine an sat te, men flek sib le fe rie ord nin ger. En del o fent li ge kon to rer, ban ker og ser vi cebe drif ter har kor te re åp nings ti der i som mer må ne de ne juni, juli og au gust.

107 Opp ga ver til tekst A Kapittel 5 A på ferie til voss 105 Opp ga ve A1 Le se for stå el se a Når og hvor rei ser fa mi li en Jo han sen på fe rie? b Lig ger Voss nord el ler sør for Stav an ger? c Hvor dan var væ ret? d Hvor lang tid tok det å kjø re til Voss? e Hvem er Bjørn og Vera? f Hva spis te de til des sert? g Hvor kom mer det flest tu ris ter fra? h Hva kan du gjøre på Voss? i Hva gjor de Ca mil la og bar na den første da gen? j Hva gjor de alle sam men den and re da gen? k Hva gjor de Olav den sis te da gen? l Hvor dan føl te Olav seg et ter fall skjerm hop pet? Opp ga ve A2 Velg en av opp ga ve ne. a Skriv et re fe rat av tekst A. b Skriv en tekst der du for tel ler om din fe rie. Pro no men Pro no men i sub jekts form Pro no men i ob jekts form Re flek si ve pro no men En tall/ sin gu la ris Fler tall/ plu ra lis jeg meg meg du deg deg han han/ham seg hun hen ne seg vi oss oss dere dere dere de dem seg

108 106 Kapittel 5 A på ferie til voss Eks em pel: Jeg smø rer meg med sol krem. Du smø rer deg med sol krem. Han smø rer seg med sol krem. Hun smø rer seg med sol krem. Vi smø rer oss med sol krem. Dere smø rer dere med sol krem. De smø rer seg med sol krem. Opp ga ve A3 Gram ma tikk Sett inn rik tig form av re flek si ve pro no men. a Jeg tar på regn tøy. b De tar på regn tøy. c Han be stem te for å byt te jobb. d Vi be stem te for å byt te jobb. e Hun so ler på stran da. f Du so ler på stran da. Re flek si ve verb er verb som får re flek si ve pro no men et ter seg. Her er noen van li ge eks emp ler: å gif te seg å gle de seg (til) å for so ve seg å skyn de seg å leg ge seg å grue seg Hus ker du hva de be tyr? Opp ga ve A4 Sett inn rik tig form av re flek si ve pro no men. a Jeg for sov i dag tid lig. b Han leg ger all tid kl c De gle der til som me ren. d Hun gru er til vin te ren. e De skyn der til job ben. f Vi skal gif te om en må ned. g Bar na må smø re med sol krem. h Dere so ler hver dag. Opp ga ve A5 Man ge og mye Vi bru ker man ge når vi snak ker om noe som kan tel les. Eks em pel: Jeg spis te man ge jord bær. Vi bru ker mye når vi snak ker om noe som ikke kan tel les. Eks em pel: Jeg drik ker mye ka fe hver dag. Men: Jeg drik ker man ge kop per ka fe hver dag.

109 Kapittel 5 A på ferie til voss 107 Man ge el ler mye? a Det kom mer tu ris ter til Nor ge om som me ren. b Han drik ker øl. c Det reg ner i dag. d Hvor barn har du? e Jeg le ser bø ker om vin te ren. Opp ga ve A6 Vo ka bu lar Sett inn ord som pas ser. Det kan være flere al ter na ti ver. Man ge kom mer til Nor ge for å se na tu ren. De med bil el ler tog. De vil fjord, sjø og fjell. De fles te kom mer fra Skan di na via, Tysk land og Ne der land. Væ ret i Nor ge kan være vel dig. Det kan mye om som me ren og om høs ten. Opp ga ve A7 Finn or de ne som be tyr om trent det sam me, og sett strek mel lom dem. Vi kal ler dem sy no ny mer. fin engstelig å gå bes te mor og bes te far ner vøs flott en rei se mor og far / mam ma og pap pa redd redd for eld re å rus le bes te for eld re en tur

110 108 Kapittel 5 A på ferie til voss Opp ga ve A8 Vo ka bu lar Finn or de ne som be tyr om trent det mot sat te, og sett strek mel lom dem. Vi kal ler dem antonymer. dår lig lite redd gutt å lig ge li ten mye trygg stor å stå jen te god Opp ga ve A9 Gram ma tikk Mer om possessiver. Vi bru ker re flek siv eie form når sub jek tet «eier» ob jek tet. Eks em pler: 1 Han kys ser kona si. (Det er hans kone.) 2 Han kys ser kona hans. (Det er en an nen manns kone.) Pro no men, sub jekts form jeg du han hun vi dere de Re flek siv eie form min/mi/mitt/mine din/di/ditt/dine sin/si/sitt/sine sin/si/sitt/sine vår/vårt/våre de res sin/si/sitt/sine

111 Kapittel 5 A på ferie til voss 109 Merk: Si/sin/sitt/sine kan ikke stå i sub jekt. Eks em pel: Karl og fa mi li en hans bor i Ca na da. Sett pro no me net i re flek siv form. a Jeg drik ker bru sen. b Du drik ker ka fen. c Han kjø rer bi len. d Hun spi ser kaka. e Vi be ta ler for fe ri en. f Dere har be talt for rei sen. g De lik te tu ren. Opp ga ve A10 Sin el ler hen nes? Kai sa har en stor fa mi lie. Søs te ra bor i Oslo, og bro ren bor i Trom sø. For eld re ne bor i Trond heim. Nå er for eld re ne på tur i bi len. De plan leg ger å be sø ke dattera, Kai sa. Kai sa sy nes hun tre fer for eld re ne for sjel den. Opp ga ve A11 Sett inn rik tig form av possessiv. a Han be sø ker kjæ res ten. b Han tok bi len og kjør te til Nord-Nor ge. c Han li ker hu set godt. d I som mer skal han male hu set. e Bi len (han) er gam mel. f Hu set (han) er nytt.

112 110 Kapittel 5 A på ferie til voss Tu rist at trak sjo ner i Nor ge Mest be søk te tu rist at trak sjo ner i Nor ge: At trak sjon Be sø ken de i Hol men kol len i Oslo Bryg gen i Ber gen Kris tian sand dy re park Tu sen Fryd i Ås/Oslo Mest be søk te na tur at trak sjo ner i Nor ge: At trak sjon Be sø ken de i Vø rings fos sen Troll sti gen Kjosfossen Geir an ger fjor den Vøringsfossen 2 Trollstigen 3 Geirangerfjorden 4 Holmenkollen Opp ga ve A12 Snakk norsk! Sitt sam men to og to. Snakk om hva dere har sett i Nor ge, og hva dere øns ker å se. Opp ga ve A13 Prak tisk opp ga ve Gå til en tu rist in for ma sjon nær deg og hent in for ma sjon om ste der du har lyst til å be sø ke i nær om rå det. Hvis du kla rer å snak ke el ler å lese litt norsk der, er det kjem pe flott!

113 Kapittel 5 b i bergen 111 Bryggen i BErgen fløibanen B I Ber gen Det var trist å dra fra Bjørn og Vera på Voss, men de gle det seg til å be sø ke Ber gen: ho ved sta den på Vest lan det. Det tok ca. to ti mer å kjø re fra Voss til Ber gen. Da de kom fram, reg net det. Nes te dag skin te sola igjen, og de tok Fløi ba nen opp til Fløi en, som lig ger ca. 320 me ter over ha vet. På top pen had de de flott ut sikt over hele Ber gen by og over sjø en. På Fløi en Fol ke re stau rant ser ver te de tra di sjo nell mat som vafler, lap per og kjøtt ka ker. Om et ter mid da gen be søk te de Fis ke tor get, som lig ger på kai en og ikke langt fra sen trum. De så på le ven de fisk og hum mer i kum mer og kjøp te fers ke re ker som de spis te på bryg ga. Den tred je da gen be søk te Ca mil la og bar na Ak va ri et i Ber gen, som er Nord- Eu ro pas stør ste og mest mo der ne ak va ri um. De så man ge spen nen de sjø dyr, fisk og tro pis ke dyr. Sara lik te best ping vi ne ne, mens Da ni el fore trakk kro ko dil le ne og slan ge ne. In ge borg og Olav be søk te Trold hau gen, hjem met til kom po nis ten Ed vard Grieg. Om kvel den gikk de på tea te ret Den Na tio na le Sce ne og så et dra ma av Hen rik Ib sen. Både In ge borg og Olav var eni ge om at det var en vel dig god idé å ta med Ca mil la på fe ri en. >>>

114 112 Kapittel 5 b i bergen Norsk / Ditt språk en hovedstad (-en) /'huvedsta:d/ ferske (adj.) /'fæʃke/ ei brygge (-a) /'bryge/ tradisjonell (adj.) /tradiʃu'nel/ største (adj. stor større størst) /'støʃte/ en vaffel (-en) /'vafel/ lapp (-en) /lap/ et fisketorg (-et) /'fisketårg/ en kai (-en) /kai/ levende (adj.) /'le:vene/ moderne (adj.) /mu'dæɳe/ et hjem (-met) /jem/ et teater (-et) /te'a:ter/ å være enige om /å være 'e:nie åm/ en hummer (-en) /'humer/ en kum (-men) /kum/ å ta med /å 'ta: me/ ned bør = snø og regn døgn = dag og natt (24 ti mer) se ver dig he ter = in ter es san te at trak sjo ner Ber gen Ber gen by er Nor ges nest stør ste by med inn byg ge re (2008). Byen lig ger på Vest lan det og kal les ofte ho ved sta den på Vest lan det. Ber gen lig ger mel lom syv fjell og ved sjø en, og det te gjør at det er mye ned bør her. I 2007 ble det satt re kord da det reg net i 84 døgn uten stopp. Ber gen er en po pu lær by og har man ge flot te se ver dig he ter og na tur - områ der. Ber gen ser ne er kjent for å være pat rio ter, og fot ballaget er Brann. Å dra til / å dra fra Eks em pel 1: Vi drar til byen nå. Eks em pel 2: Vi drar fra byen nå.

115 Kapittel 5 b i bergen 113 Hen rik Ib sen og Ed vard Grieg Hen rik Ib sen ( ) er Nor ges stør ste dra ma ti ker med stor in ter - na sjo nal suk sess. Fra 1851 til 1857 var han sce ne in struk tør ved Den Nationale Scene i Ber gen. Bare Wil li am Sha ke spea res dra ma er er mer spilt på teat re ute i ver den. Noen av Ib sens mest kjen te dra ma er er Brand, Peer Gynt og Et duk ke hjem. Ib sen er frem de les po pu lær, og i 2006 ble Peer Gynt blant an net spilt i Kai ro i Egypt. Ed vard Grieg ( ) kom fra Ber gen. Grieg er en av Nor ges stør ste kom po nis ter av klas sisk mu sikk. Grieg er kan skje mest kjent for mu sik ken til Peer Gynt-styk ket, hvor vi for eks em pel fin ner Mor gen stem ning og I Dov re gub bens hall. Opp ga ver til tekst B Opp ga ve B1 Le se for stå el se Lag seks spørs mål til tekst B. Sitt sam men to og to og still hver and re spørs må le ne.

116 114 Kapittel 5 b i bergen a De rei ser til Ber gen. b I Ber gen ser de mye spen nen de. c Bar na og Ca mil la be sø ker Ak va ri et. d Olav og In ge borg går i tea te ret. e Det reg ner i Ber gen. Opp ga ve B2 Gram ma tikk Skriv set nin ge ne i pre te ri tum. Opp ga ve B3 Sett inn ver be ne i rik tig form. Fa mi li en Jo han sen (å rei se) til Ber gen. Det (å ta) om trent to ti mer (å kjø re) til Ber gen. De (å ta) Fløi ba nen opp til Fløien, og de (å spi se) lunsj der. Da gen et ter (å be sø ke) Ca mil la og bar na Ak va ri et. Olav og In ge borg (å gå) på tea ter. Opp ga ve B4 a Finn ord som be tyr det sam me som: å rei se flott å gå å like b Finn ord som be tyr det mot sat te av: å grue seg til sol tid lig fan tas tisk

117 Kapittel 5 b i bergen 115 Opp ga ve B5 Gram ma tikk og vo ka bu lar Lag set nin ger med dis se or de ne. Pass på å få or de ne i rik tig rek ke føl ge. gikk så besøkte likte å glede seg et torg et sentrum en by en topp ei kjøttkake god fantastisk moderne fersk spennende Verb Sub stan tiv ad jek tiv Opp ga ve B6 Å være enig om / å være enig i / enig med Å være enig om bru ker vi når flere per so ner er eni ge om noe. Eks em pel: Ola og Kari var eni ge om at fe ri en var flott. Å være enig i bru ker vi når noen er eni ge i en sak. Eks em pel: Ola og Kari var eni ge i at ben si nen var dyr. Enig med bru ker vi når man er enig med per so ner. Eks em pel: Kari var enig med Ola. Sett inn rik tig pre po si sjon et ter enig. a Alle var eni ge at ben si nen var dyr. b Tor var enig Elin i alt. c Jeg er enig deg. d Po li ti ker ne var eni ge at pro ble met var stort. e Far var ikke enig læ re ren. f De blir ikke eni ge hvor dan de skal bru ke pen ge ne. g De var eni ge at ferien var fin.

118 116 Kapittel 5 b i bergen Porsangen Laksefjorden Tanafjorden Vardø Vadsø Tromsø Alta Finnmarksvidda Harstad Lofoten Vestfjorden Bodø Svartisen Mo i Rana Steinkjer Trondheimsfjorden Trondheim Kristiansund Snakk norsk! a Sitt sam men to og to og lag en rei se ru te over hvor dere har lyst til å rei se. b For tell hver and re om ste der dere har vært. Ålesund Jostedalsbreen Sognefjorden Jotunheimen Opp ga ve B8 Mjøsa Bergen Hardangerfjorden Hardangervidda Glomma Oslo Moss Boknafjorden Stavanger Fredrikstad Skien Tønsberg Flekkefjord Opp ga ve B7 Arendal Kristiansand Oslofjorden Muntlig trening a Lag en dia log der dere snak ker om hva dere ser på et fis ke torg. b Lag en dia log der dere snak ker om hva dere kan opp le ve der dere bor. c Lag en kort pre sen ta sjon av ste det der du bor. Pre sen ter munt lig.

119 Kapittel 5 c på hurtigruten 117 C På Hur tig ru ten Man dag kveld kl gikk de om bord på Hur tig ru ten MS Nord lys. Bå ten var stor med re stau ran ter, pu ber, bu tik ker, trim rom og ba de bas seng både inne og ute. På ruta langs nor ske kys ten var de inn om man ge hav ner og ste der. In ge borg var spe si elt im po nert over tu ren inn Geir an ger fjor den, som er 15 ki lo me ter lang. Høye fjell på beg ge si der av fjor den og glit ren de grønn sjø gjor de be sø ket til en flott opp le vel se. Bar na lik te sær lig godt be sø ket i Trond heim. Der fikk de gå i land for å se byen. De be søk te Ni dar os do men, som er Nor ges stør ste ka te dral fra mid delal de ren. I den ko se li ge gata på Bakk lan det spis te de pan ne ka ker med is og blå bær. Sara lik te sjo ko la de ka ke bed re enn pan ne ka ke. I kafeen In ge borg: Vil du ha is og pan ne ka ke, Sara? Sara: Nei, jeg vil ha is og sjo ko la de ka ke. In ge borg: Den sjo ko la de ka ka der? Sara: Nei, jeg vil ha den ne med krem. In ge borg: Hva med dis se små browniesene? Sara: Nei, Jeg vil ha den ne med krem! In ge borg: El ler den kaka der med jord bær syl te tøy? Sara: Nei! Bare den ne med krem! In ge borg: Huf, ja vel, men den er vel dig stor. Sara: Bra! Fra Trond heim reis te de vi de re til Lo fo ten. Olav var vel dig be geist ret for Lo fo ten. Lo fo ten er en øy grup pe i Nord land fyl ke og er kjent for na tu ren og det spe si el le ly set. Man ge kunst ne re bor i pe rio der i Lo fo ten, og Olav kjøp te to flot te ma le ri er med mo tiv fra ha vet. I den ne lands de len fikk de også opp le ve mid nattsso la. De kun ne se sola 24 ti mer i døg net. Et ter fire da ger kom de til Trom sø, som er den stør ste byen i Nord-Nor ge. De var en dag i Trom sø før de reis te til ba ke til Ber gen med fly. I Trom sø be søk te de Is havs ka te dra len. El lers slap pet de bare av og tok li vet med ro. >>> Trondheim 2 Lofoten 3 Lofoten 4 Tromsø

120 118 Kapittel 5 c på hurtigruten Norsk / Ditt språk et trimrom (-met) /'trimrum/ ei sjokoladekake (-a) /ʃuku'la:deka:ke/ et badebasseng (-et) /'ba:debaseŋ/ en krem (-en) /kre:m/ langs (adv.) /laŋs/ norskekysten /'nåʃkeҫysten/ et jordbær (-et) /'jurbæ:r/ begeistret (adj.) /be'gæistret/ en øygruppe (-en) /'øygrʉpe/ innom /'inåm/ et sted (-et) /ste:/ imponert (adj.) /impu'ne:ʈ/ lang (adj.) /laŋ/ høy (adj.) /høy/ en side (-en) /'si:de/ et fylke (-et) /'fylke/ kjent (adj.) /ҫent/ et lys (-et) /ly:s/ en periode (-en) /peri'u:de/ en kunstner (-en) /'kʉnstner/ glitrende (adj.) /'glitrene/ å gå i land /å gå i 'lan/ en middelalder (-en) /'midelalder/ et maleri (-et) /male'ri:/ et motiv (-et) /mu'ti:v/ et hav (-et) /ha:v/ ei pannekake (-a) /'paneka:ke/ en landsdel (-en) /'lansde:l/ ei midnattssol (-a) /'midnatssu:l/ en is (-en) /i:s/ blåbær (pl.) /'blå:bæ:r/ ellers (adv.) /'elers/ å ta livet med ro /å ta 'li:ve me 'ru:/ bedre enn /'be:dre en/ Trond heim Trond heim er Nor ges tred je stør ste by, og den lig ger i Sør-Trøn de lag fyl ke. Trond heim had de inn byg ge re i Byen lig ger ved Trond heimsfjor den, og den 30 ki lo me ter lan ge Nid el va ren ner ut i den ne fjor den. Trond heim er kjent for blant an net Nor ges tek nisk-na tur vi ten ska pe li ge uni ver si tet (NTNU), Ni dar os do men og Munk hol men. Fot ballaget i Trond heim er Ro sen borg. nidarosdomen

121 Kapittel 5 c på hurtigruten 119 Finnmark Tromsø Troms Nordland Nord-Trøndelag Trondheim Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedemark Sogn og Fjordane Oppland Bergen Buskerud Akershus Hordaland Oslo Oslo Telemark Stavanger Rogaland Litt mer om Nor ge I ja nu ar 2009 had de Nor ge inn byg ge re. Nor ge kan de les inn i fem lands de ler: Nord-Nor ge, Midt-Nor ge, Vest lan det, Sør lan det og Øst lan det. Det bor flest men nes ker på Øst lan det og Sør lan det og fær rest i Nord-Nor ge. Dia lek te ne i de uli ke de le ne av lan det kan være vel dig for skjel li ge. I 2008 var 5,6 % av be folk nin gen i Nor ge uten land ske stats bor ge re. Østfold Aust-Agder Vest-Agder Vestfold Utenlandske statsborgere, etter verdensdel Prosent 2,0 Sør-Amerika i alt 4,0 Nord- og Mellom-Amerika i alt 0,5 Oseania i alt 0,4 Statsløs og uoppgitt 20,6 Asia i alt 9,5 Afrika i alt 62,9 Europa i alt (Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå)

122 120 Kapittel 5 c på hurtigruten Opp ga ver til tekst C Opp ga ve C1 Le se for stå el se a Når gikk de om bord på Hur tig ru ten MS Nord lys? b Hva kun ne de gjøre om bord på bå ten? c Hvor lang er Geir an ger fjor den? d Hva er Ni dar os do men, og hvor lig ger den? e Hva spis te de på Bakk lan det? f Hva spis te Sara? g Hvor lig ger Lo fo ten? h Hva kjøp te Olav i Lo fo ten? i Hvor lang tid tok det å rei se fra Ber gen til Trom sø med Hur tig ru ten? j Er ikke Trom sø den stør ste byen i Nord-Nor ge? Demonstrativer Se også i gram ma tikk de len på s Den ne/det te/dis se bru ker vi om noe som er nær oss. Eks emp ler: Den ne bi len er ny. Det te hu set er mitt. Dis se bø ke ne er mine. Den/det/de bru ker vi om noe som ikke er nær oss. Eks emp ler: Den bi len ser ny ut. Det hu set er mitt. De bø ke ne er mine. disse bøkene er mine det huset er mitt

123 Kapittel 5 c på hurtigruten 121 Opp ga ve C2 Gram ma tikk Sett inn den el ler den ne. A: kaka ser god ut. B: med krem? A: Ja, jeg tror jeg vil ha. Hva kos ter? B: kos ter 50 kro ner. A: Og hva kos ter kaka der bor te? B: med jord bær syl te tøy? A: Ja. B: kos ter 55 kro ner. A: Da tar jeg beg ge to. Opp ga ve C3 Sett inn dis se el ler de. A: jord bæ re ne var fan tas tis ke! B: Ja, kom mer fra Hard an ger. A: Å, er nor ske? B: Ja selv føl ge lig. er helt fers ke også. Opp ga ve C4 Sett inn det el ler det te. A: er det nye hu set mitt. B: er flott! A: Ja, jeg li ker godt, men var dyrt!

124 122 Kapittel 5 c på hurtigruten Som-set nin ger Les mer om som-set nin ger i gram ma tikk de len i slut ten av ka pit let, el ler bak i boka på s Som kan vi bru ke i ste det for sub jekt. Eks em pel 1: Fa mi li en reis te med en båt. Bå ten heter MS Nord lys. Fa mi li en reis te med en båt som he ter MS Nord lys. Eks em pel 2: Vi bod de på et ho tell. Ho tel let lig ger ved sjø en. Vi bod de på et ho tell som lig ger ved sjø en. Der som som ikke fun ge rer som sub jekt, kan vi ta det bort. Eks em pel 3: Jeg har en bil. Den kan du låne. Jeg har en bil (som) du kan låne. Eks em pel 4: På ka fe en sit ter det noen kol le ga er. De kjen ner jeg. På ka fe en sit ter det noen kol le ga er (som) jeg kjen ner. Opp ga ve C5 Gram ma tikk Bind sam men set nin ge ne med som. a Trond heim er en by. Den lig ger i Sør-Trøn de lag. b Fa mi li en har en au-pair. Hun he ter Ca mil la. c De spis te pan ne ka ker. De var gode. d De be søk te Ni dar os do men. Den lig ger i Trond heim. e De reis te til Lo fo ten. Lo fo ten har en fan tas tisk na tur.

125 Kapittel 5 c på hurtigruten 123 Opp ga ve C6 Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge i skje ma et. Det kan være flere al ter na ti ver. a reis te nor skekys ten de langs Hur tig ru ten med. b på juli i fe rie de var. c da ger det tok seks å fra Trom sø til Ber gen å rei se. d Trond heim Ca mil la godt lik te. e Lo fo ten i ma le ri er kjøp te to Olav. f de var hvor i fe ri en? 1. Forfelt Sub jekt, spør re ord, tidsog stedsadverbialer a b c d e f 2. Ver bal 3. Sub jekt der som det ikke står på plass 1, adverbialer 4. Alt an net Opp ga ve C7 Grad bøy ning av ad jek tiv. Se også s. 216 el ler bak i gram ma tikk de len på s Eks em pler: Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv fin fi ne re fi nest dyr dy re re dy rest Gradbøy dis se ad jek ti ve ne: Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv flott kald sint treg varm

126 124 Kapittel 5 c på hurtigruten Opp ga ve C8 Gram ma tikk Uregelrette ad jek tiv. Bruk ord bok el ler se bak i gram ma tikk de len på s. 263 og gradbøy dis se ad jek ti ve ne. Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv stor li ten god lang dår lig Opp ga ve C9 Hus ker du ad jek tiv? Sett inn rik tig form av ad jek ti vet. a (god) Jeg li ker kjøtt enn fisk. b (lang) Hard an gerfjor den er ca. 170 ki lo me ter, men Sog ne fjor den er den fjor den i Nor ge. c (li ten) Trond heim er enn Ber gen. d (treg) PC-en min er så, men din er. e (flott) Hvor er ut sik ten? Opp ga ve C10 Skriv et post kort der du for tel ler om fe ri en din.

127 Kapittel 5 c på hurtigruten / grammatikk 125 Opp ga ve C11 Bind sam men set nin ge ne med og, men el ler for di. a Først reis te de til Trond heim, så reis te de til Lo fo ten. b Jeg li ker fisk, jeg li ker re ker bed re. c Hun drik ker ka fe slap per av. d De var på stran da væ ret var fint. e De så Ni dar os do men spis te pan ne ka ker i Trond heim. f I Ber gen var det vel dig fint, det reg net. g I Ak va ri et i Ber gen så de fisk, sjø dyr ek so tis ke dyr. h Ca mil la lik te godt Nord-Nor ge, de så mid natts so la. Opp ga ve C12 Skriv en kort for tel ling der du for tel ler om en fe rie, el ler et fe rie min ne. Øv på å bru ke dis se or de ne for å bin de sam men set nin ger: og, men, for di, da, først, så Opp ga ve C13 Lag dia log til en av sce ne ne. Dere skal tre ne på den munt lig. a To per so ner sit ter i en bar på Hur tig ru ten. b To per so ner er på be søk i Ber gen el ler Trond heim for første gang. c Mann og kone dis ku te rer hvor de skal rei se i fe ri en. Gram ma tikk Som-set nin ger Ord stil ling 1. S. 2. V O. Ledd setning Jeg har ei søs ter som he ter Anna. Jeg har ei bok (som) du kan låne. Jeg har ei bok og du kan låne den. Merk: Ver bet kom mer et ter som. Merk: Når som ikke står som sub jekt, opp fø rer det seg som en kon junk sjon, og ord stil lin gen blir som i en hel set ning. Når som ikke står som subjekt, kan det strykes.

128 126 Grammatikk GraD bøy ning av ad JeK tiv For spe si el le ad jek ti v som for and rer seg mye, se bak i gram ma tikk de len på s Ho ved møns ter Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv fin fi ne re fi nest dyr dy re re dy rest Ad jek tiv slut ter på -ere i kom pa ra tiv og -est i su per la tiv. Ad jek tiv som en der på -lig og -som Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv ko se lig ko se li ge re ko se ligst mor som mor som me re mor somst Ad jek tiv som en der på -lig og -som, får bare -st i su per la tiv. Lan ge ad jek ti v Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv in ter es sant mer in ter es sant mest in ter es sant be geist ret mer be geist ret mest be geist ret Lan ge ad jek ti v (som re gel med tre sta vel ser el ler flere) får mer i kom pa ra tiv og mest i su per la tiv og in gen en del se. Egne notater

129 Ka pit tel 6 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære: A Tema Hel se Bo for mer og personlig økonomi Ut dan nel se og sko le sy stem i Nor ge Kom mu ni ka sjon og trans port Na tur B Gram ma tikk Ord stil ling i ledd set nin ger Pre po si sjons ut trykk: i, over,... Tids ut trykk Fu tu rum Ad jek tiv: grad bøy ning In di rek te tale Sy nes/tro/mene Det som sub jekt

130 128 Kapittel 6 A å studere eller jobbe?

131 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? 129 A Å stu de re el ler job be? Til ba ke i Stav an ger igjen, har Ca mil la et pro blem. Hun vet ikke om hun skal stu de re el ler job be fra høs ten av. Ca mil la be sto «Ber gens tes ten» i mai, og hun har søkt på ho tell og rei se liv ved Uni ver si te tet i Stav an ger. Nå er hun vel dig i tvil om hun hel ler skal job be et år, og be gyn ne å stu de re et ter på. Hun dis ku te rer di lem ma et med In ge borg: In ge borg: Har du be stemt deg for hva du skal gjøre til høs ten? Ca mil la: Nei, jeg vet ikke om jeg vil job be, el ler om jeg vil stu de re. In ge borg: Hvor for vil du job be? Ca mil la: Jeg har lyst til å tje ne pen ger, og kan skje rei se litt før jeg be gyn ner å stu de re. In ge borg: Hvor har du tenkt å job be, da? Ca mil la: Jeg kan job be på tu rist in for ma sjo nen i sen trum. De tren ger noen som snak ker spansk. In ge borg: Det er jo bra, men er det ikke bed re å stu de re først og job be et ter på? Ca mil la: Jo, kan skje. Det er bra at det er gra tis å stu de re, men det er så dyrt å leve her! Jeg må ha pen ger til hus leie, mat, strøm, te le fon, og så skal jeg jo leve også. Som stu dent får jeg bare ut be talt kro ner i må ne den. Det inkluderer både lån og sti pend, det er ikke mye! In ge borg: Nei, det er ikke mye. Men kan du ikke job be litt ved si den av stu die ne, da? Kan skje du kan job be noen kvel der og hel ger? Ca mil la: Jo, det går kan skje an. Jeg får ten ke litt på det. Men jeg må be stem me meg in nen to da ger om jeg skal tak ke ja til stu die plas sen. In ge borg: Har du fått plass?! Da sy nes jeg ab so lutt du skal tak ke ja. Norsk / Ditt språk studere (v. å studere) /stʉ'de:re/ bestått (v. å bestå) /be'ståt/ hotell og reiseliv /hu'tel å 'ræiseli:v/ å være i tvil /å 'væ:re i 'tvi:l/ trenger (v. å trenge) /'treŋer/ spansk /spansk/ gratis (adj.) /'gra:tis/ en husleie (-en) /'hʉ:slæie/ heller /'heler/ diskuterer (v. å diskutere) /diskʉ'te:rer/ en mat (-en) /ma:t/ en strøm (-men) /strøm/ et dilemma (-et) /di'lema/ tjene (v. å tjene) /'tje:ne/ leve (v. å leve) /'le:ve/ inkluderer (v. å inkludere) /inklude:rer/ penger (pl.) /'peŋer/ en turistinformasjon (-en) /tʉ'ristinfårmaʃu:n/ en telefon (-en) /tele'fu:n/ et lån (-et) /lå:n/ >>>

132 130 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? et stipend (-et) /sti'pend/ en studieplass (-en) /'stʉ:dieplas/ det går an /de 'gå:r an/ jeg får tenke på det /jæ(i) få 'ʈeŋke på de/ en plass (-en) /plas/ synes (v. å synes) /'sy:nes/ innen /'inen/ absolutt (adv.) /apsu'lʉt/ om /åm/ Opp ga ver til tekst A Opp ga ve A1 Le se for stå el se a Hva er dilemmaet til Ca mil la? b Har du et an net ord for di lem ma? c Hvor for vil Ca mil la job be? Opp ga ve A2 Gram ma tikk Hus ker du sub stan tiv? Se også i gram ma tikk de len på s Skriv på alle sub stan ti ve ne med kjøn net de har, fra bil det på side 128. Bøy sub stan ti ve ne i skje ma et. En tall Fler tall Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt

133 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? 131 Det som sub Jekt Alle nor ske set nin ger må ha et sub jekt. Der som vi ikke har et an net sub jekt, bru ker vi det. Ad jek ti vet skal all tid stå i nøy trum. Eks emp ler: Det er varmt i dag. Det reg ner. Det er dyrt i Nor ge. Opp ga ve A3 Hus ker du ad jek tiv? Se også i gram ma tikk de len på s Sett inn rik tig form av ad jek tivene. a (dyr) Det er å leve i Nor ge. b (gra tis) Det er å stu de re i Nor ge. c (varm) Det er i dag. d (van ske lig) Norsk er. e (fersk) De spi ser frukt. f (glad) Jeg er. g (ner vøs) De var i går. Opp ga ve A4 Hus ker du modalverb? bør, kan, må, skal, vil Sett inn modalverb. Det kan være flere al ter na ti ver. a Jeg be gyn ne å stu de re til høs ten. b Han lære å snak ke fransk. c Hun ikke spi se re ker, da blir hun syk. d De rei se til Trom sø på fe rie. e Vi ikke gå på jobb i dag. Å sy nes / å tro / å mene Å sy nes bru ker vi for å ut tryk ke en per son lig me ning. Eks em pel: Jeg sy nes krab be er godt. Å tro bru ker vi når vi ikke er helt sik re. Eks em pel: Jeg tror hun kom mer kl Å mene bru ker vi når vi tar et stand punkt. Eks em pel: Jeg me ner at al ko hol er dyrt.

134 132 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? Opp ga ve A5 Sy nes el ler tror? a Hva sy nes In ge borg om at Ca mil la vil job be? b Hva tror In ge borg er best? c Hva tror Ca mil la er best? d Hva sy nes du Ca mil la skal gjøre? Opp ga ve A6 Dia log 1: Sy nes el ler tror? A: Jeg jeg vil stu de re til høs ten. B: Å ja! Det jeg du skal gjøre. Hva vil du stu de re? A: Jeg er ikke sik ker, men jeg det blir me di sin. B: Så spen nen de. Jeg det hø res smart ut. Dia log 2: Me ner el ler sy nes? Det kan være flere al ter na ti ver. A: Jeg at alt er alt for dyrt i Nor ge! B: Å? Jeg ikke alt er dyrt. A: Jo. Jeg alt er vel dig dyrt! B: Jeg ikke klær er dyre. A: Ok, kan skje ikke klær, da. Opp ga ve A7 Vo ka bu lar Lag en dia log der dere dis ku te rer om det er lurt å stu de re rett et ter vi de re gå en de sko le, el ler om det er lurt å job be litt først. Bruk dis se ut tryk ke ne: Å ha lyst til Jeg sy nes at / Jeg tror at Å være i tvil Jeg me ner at Jeg er i tvil om

135 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? 133 Hel set ning og ledd set ning. Se også i gram ma tikk de len på s Hel set ning Ledd set ning Subjunksjon Sub jekt Adverb Verb Ob jekt/adverb In ge borg sier at Ca mil la bør stu de re vi de re. Ca mil la er usik ker for di hun har lyst til å job be. Ca mil la vil ikke stu de re. Adverb som ikke, all tid og ald ri kom mer et ter ver bet i hel set nin ger. Ledd set ning Helsetning Subjunksjon Sub jekt Adverb Verb Hvis hun ikke job ber, har hun lite pen ger. En ledd set ning be gyn ner med en subjunksjon. Adverb kom mer før ver bet i ledd set nin ger. Opp ga ve A8 Hva sier han? Eks em pel: Han job ber mye. Han sier at han job ber mye. a Han har flyt tet til Oslo. Han sier at. b Han li ker ikke fisk. Han sier at. c Jeg må stu de re mer. Han sier at. d Jeg må spi se mer frukt. Han sier at. e Det blir ikke fint vær i mor gen. Han sier at han jobber mye. athan sier at. Opp ga ve A9 Sett opp ar gu men ter for og imot at Ca mil la skal stu de re. Bruk ut trykk som: Jeg me ner at Jeg tror at Jeg sy nes at

136 134 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? a De so ler seg. Væ ret er fint. b De sit ter ute på ter ras sen. Sola skin ner. c Hun spi ser ikke. Hun li ker ikke fisk. d Han har på regn tøy. Det reg ner. Opp ga ve A10 Bind sam men set nin ge ne med for di. Eks em pel: Jeg er inne. Det er kaldt. Jeg er inne for di det er kaldt. Opp ga ve A11 Sett inn der for el ler for di. a Hun li ker ikke fisk spi ser hun ikke. b Han kan ikke stu de re han må tje ne pen ger. c De har på regn tøy det reg ner. d Hun vil stu de re i Nor ge læ rer hun norsk. e Han job ber i Nor ge læ rer han norsk. Å stu de re i Nor ge Nor ge har et høyt ut dan nel ses ni vå. 1/4 har høy ere ut dan nel se, og i 2008 var 60 % av stu den te ne kvin ner. Nor ge har åtte uni ver si te ter. Dis se lig ger i Oslo, Ber gen, Trond heim, Trom sø, Stav an ger, Ås, Ag der og på Sval bard. I til legg kom mer høy sko le ne. For å stu de re ved uni ver si teter og høy sko ler i Nor ge må man ha full ført vi de re gå en de sko le og ha stu die kom pe tan se. Hvis man har ut dan nel se fra et an net land, må man få den god kjent av NOKUT (Na sjo nalt or gan for kva li tet i ut dan nin gen), før man kan be gyn ne å stu de re i Nor ge. Der som man ikke kan norsk og skal stu de re i Nor ge, må man ta en eks amen i norsk ved uni ver si te tet el ler be stå en test i norsk høy ere nivå, også kalt «Ber gens tes ten». SKOLEN I NORGE Barnehage Grunnskole trinn 1 år 6 år Barnetrinnet trinn Mellomtrinnet trinn Ungdomstrinnet trinn Ikke obligatorisk Obligatorisk

137 Kapittel 6 A å studere eller jobbe? 135 OPPBYGNINGEN AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING YRKESFORBEREDENDE STUDIEFORBEREDENDE Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 2 i skole Opplæring i bedrift Videregående trinn 3 i skole Påbygging til generell studiekompetanse Videregående trinn 3 i skole Opplæring i bedrift Studiekompetanse Yrkeskompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Fagbrev eller svennebrev 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år In ter vju med Ella Rise, stu dent Av In ge borg Jo han sen Navn: Ella Rise Al der: 22 Na sjo na li tet: Norsk Yrke: Stu dent Hvor og hva stu de rer du? Jeg stu de rer eng elsk ved Uni ver si te tet i Oslo. Hvor len ge har du stu dert? Jeg har stu dert i 1,5 år. Hvor for valg te du å stu de re? Det er spen nen de å stu de re eng elsk, og jeg læ rer noe nytt hele ti den. Det er også bra å ha en ut dan nel se for å få en god jobb senere. Hvil ken øko no misk støt te får du som stu dent? Jeg får lån og sti pend fra Sta tens lå ne kas se. Har du jobb i til legg til stu die ne? Jeg har en del tids jobb et par kvel der i uka. Jeg sy nes det er nød ven dig med en del tids jobb, for di man får bare kro ner i må ne den fra Lå ne kas sen. Det er dyrt med bo lig, mat og klær. Hva er det bes te ved å være stu dent? Fri he ten. Hva er det vers te? At man ald ri har fri fra stu die ne. Hvor dan er stu dent mil jø et? Stu dent mil jø et på uni ver si te tet er kjem pe bra. Vi kan del ta på man ge uli ke ak ti vi te ter. Opp ga ve A12 Skriv et in ter vju som hand ler om jobb og ut dan nel se. Du kan in ter vjue en venn et ter på.

138 136 Kapittel 6 b Daniel er syk

139 Kapittel 6 b Daniel er syk 137 hals arm finger bein tå bryst mage hode nakke fot skulder hånd B Da ni el er syk Ons dag mor gen står ikke Da ni el opp som van lig. Når fa mi li en spi ser fro kost, er plas sen til Da ni el tom. In ge borg går inn på rom met hans. Da ni el lig ger varm og svett i sen ga. In ge borg: Hvor dan fø ler du deg, Da ni el? Da ni el: Jeg er varm. Og jeg har vondt i ho det. In ge borg: Ja, jeg kjen ner at du er varm. Jeg skal ta tem pe ra tu ren på deg. Da ni el: Og jeg er vel dig trøtt. Jeg har ikke lyst på fro kost. In ge borg: Det er greit. Du tren ger ikke spi se, men du må drik ke litt. Jeg skal hen te eplejus til deg. Da ni el: Har jeg fe ber? In ge borg: Ja, du har nok det. Ter mo me te ret vi ser 38,5 Cº. Det be tyr at du må være in nen dørs i dag. Da ni el: Men i mor gen er jeg sik kert frisk! In ge borg: Det må vi se på. Du kan ikke være ute med fe ber. Men se her! Jeg tror du har røde prik ker på brys tet! Kan skje du har fått vann kop per! Da ni el: Hva er vann kop per? In ge borg: Det er en bar ne syk dom som gjør at du får røde prik ker på krop pen. Du må ikke klø på dem, for da kan du få styg ge sår. Da ni el: Er det far lig? In ge borg: Nei, det er ikke far lig for barn. Men du må kan skje være inne i en uke. Det er godt det er fe rie, så blir du frisk til sko len be gyn ner. Der som du blir ver re i mor gen, vil jeg rin ge til le gen. Da ni el: Å, nei! Jeg fikk vann kop per ak ku rat litt for tid lig! Norsk / Ditt språk syk (adj.) /sy:k/ som vanlig /såm 'va:nli/ nok (adv.) /nåk/ et termometer (-et) /termu'me:ter/ tom (adj.) /tum/ et rom (-met) /rum/ svett (adj.) /svet/ å føle seg /å 'fø:le sæ(i)/ ei seng (-a) /seŋ/ å ha vondt /å ha 'vunt/ innendørs (adv.) /'inendø:ʃ/ sikker (adj.) /'siker/ en prikk (-en) /prik/ et bryst (-et) /bryst/ vannkopper (pl.) /'vankåper/ en temperatur (-en) /tempera'tʉ:r/ en barnesykdom (-men) /'ba:ɳesy:kdåm/ trøtt (adj.) /trøt/ hente (v. å hente) /'hente/ klø (v. å klø) /klø:/ >>>

140 138 Kapittel 6 b Daniel er syk for (konj.) /får/ stygge (adj.) /'styge/ et sår (-et) /så:r/ farlig (adj.) /'fa:li/ verre (adj.) /'være/ ringe (v. å ringe) /'riŋe/ en lege (-en) /'le:ge/ for tidlig /få ' ʈi:li/ Opp ga ver til tekst B Opp ga ve B1 Le se for stå el se a Hvor dan fø ler Da ni el seg? b Hva vi ser ter mo me te ret? c Hvil ken bar ne syk dom har Da ni el? d Når vil In ge borg rin ge til le gen? e Hvor for sier Da ni el at han fikk vann kop per for tid lig? Opp ga ve B2 Gram ma tikk Finn alle ad jek ti ve ne i teks ten. Skriv en set ning til hvert ad jek tiv. Opp ga ve B3 Gradbøy dis se ad jek ti ve ne: Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv van lig ver re fris kest rød styg ge re god var mest

141 Kapittel 6 b Daniel er syk 139 Opp ga ve B4 Skriv et kort re fe rat fra tekst A. Bruk in di rek te tale som «hun sier at». Opp ga ve B5 Hva he ter pre po si sjo ne ne på ditt språk? Norsk / Ditt språk på /på(:)/ i /i(:)/ over /'å:ver/ under /'ʉner/ ved siden av /ve 'si:den a(v)/ mellom /'melåm/ gjennom /'jenåm/ foran /'fåran/ bak /ba:k/ mellom over foran gjennom ved siden av bak under i / inni på

142 140 Kapittel 6 b Daniel er syk Opp ga ve B6 Sett inn rik tig pre po si sjon. Da ni el lig ger sen ga. bordet står et glass eplejus. veg gen hen ger en pla kat av en fotballspiller. teppet er en fotball og en bil. hode nakke rygg Opp ga ve B7 Gram ma tikk Sett inn rik tig pre po si sjon. Det kan være flere al ter na ti ver. a Kop pen står bor det. b Hun sit ter so fa en. c Ka fe en lig ger av bu tik ken. d Bil det hen ger veg gen. e De sit ter bor det. f Han står meg. g TV-en står bor det og bok hyl la. h Han ser TV. i j Hun le ser ei bok. De går jobb. bryst mage Opp ga ve B8 Hvor har du vondt? Merk at sub stan ti vet må stå i be stemt form. Eksempel: (hode) Jeg har vondt i hodet. a (mage) b (fot) c (bryst) d (nakke) e (rygg) fot

143 Kapittel 6 b Daniel er syk 141 hodepine feber influensa Opp ga ve B9 Full før dia lo gen hos le gen. Le gen: God dag! Du: Le gen: Hvor dan fø ler du deg? Du: Le gen: Hvor har du vondt? Du: Le gen: Du skal få me di sin, og så må du gå hjem og slap pe av. Du: Le gen: Ring hvis du blir ver re. Du: Le gen: Ha det bra og god bed ring. Du: inn byg ge re = re gist rer te men nes ker som bor i lan det fast = (her) per son lig egen an del = (her) mind re be løp enn full pris be hand ling = hjelp Fast le ge ord nin gen Alle inn byg ge re i Nor ge har rett til å ha en fast lege. Man kan vel ge le gen selv. Når man er med i fast le ge ord nin gen, må man bare be ta le en egen an del og ikke full pris for be hand ling. Opp ga ve B10 Finn ut om du har rett til fast le ge, og hvor du kan gå til lege i ditt nær om rå de.

144 142 Kapittel 6 c telefon til sjefen Norsk / Ditt språk fortsatt (adv.) /'fåʈsat/ å passe på /å 'pase på/ å ringe til /å 'riŋe til/ en sykedag (-en) /'sy:keda:g/ god bedring /gu 'be:driŋ/ C Te le fon til sje fen Det er tors dag mor gen. Da ni el er fort satt syk. Olav må være hjem me og pas se på ham. Han rin ger til sje fen. Olav: God mor gen, det te er Olav Jo han sen. Sje fen: God mor gen. Olav: Jeg rin ger for å si at søn nen min har fått vann kop per. Sje fen: Huf, det var ikke bra. Olav: Nei, han er vel dig dår lig, så jeg må være hjem me med ham i dag. Jeg får ta ut en sy ke dag. Sje fen: Det går bra, du kan jo ta ut tre da ger. Olav: Ja, det vet jeg, men hvis han er frisk i mor gen, kom mer jeg på jobb. Sje fen: Flott. Fint om du kan kom me på mø tet kl i mor gen. Olav: Det skal jeg prø ve på. Jeg tror In ge borg kan være hjem me i mor gen. Sje fen: Ok. Da får du hil se god bed ring til Da ni el. Olav: Det skal jeg. Ha det. Sje fen: Ha det bra. Hvis du har ett el ler to barn, kan du ha ti fra værs da ger med lønn per ka len der år for å ta deg av syke barn. Man kan være syk i tre da ger fra job ben. Hvis man er syk len ger enn tre da ger, må man gå til le gen og få sy ke mel ding. Man bru ker egen sy ke mel ding el ler egen mel ding der som egne barn er syke. Opp ga ver til tekst C Opp ga ve C1 Skriv et kort re fe rat av tekst C. Opp ga ve C2 Hus ker du pro no men i ob jekts form? Sett inn pro no menene i ob jekts form. a Hun rin ger til (han). b Han gir (hun) bloms ter. c Han kjøp te ka fe til (de). d De kom på be søk til (vi). e Vi reis te til (de) i fjor.

145 Kapittel 6 c telefon til sjefen 143 f Kan du gi (jeg) avi sa? g Jeg send te (du) en e-post i går. h Har du ringt til le gen? Jeg ring te for en time si den. Re pe ti sjon av nyt ti ge ut trykk Norsk / Ditt språk i dag /i 'da:g/ hver dag /'væ:r 'da:g/ i går /i 'gå:r/ i forgårs /i 'fårgåʃ/ i morgen /i 'må:ren/ el. /i 'må:eɳ/ neste dag /neste 'da:g/ i neste uke /i neste 'ʉ:ke/ om en uke /åm en 'ʉ:ke/ til sommeren /til 'såmeɳ/ i fjor /i 'fju:r/ Opp ga ve C3 Sitt sam men to og to. Kan dere nav ne ne på kropps de le ne? Egne notater Opp ga ve C4 Skriv en dia log der du rin ger til sje fen din og sier at du ikke kan kom me på jobb for di a du har in flu en sa. b bar net ditt er sykt. c du vil slap pe av.

146 144 Kapittel 6 d på boligjakt D På bo lig jakt Ca mil la: Jeg har be stemt meg for å stu de re til høs ten. In ge borg: Så bra! Det var lurt. Ca mil la: Da må jeg på jakt et ter lei lig het el ler hy bel. In ge borg: Ja, du får be gyn ne å lese an non se ne i avi se ne og på In ter nett. Ca mil la: Jeg skal lese an non ser hver dag. Hel dig vis skal jeg leie sam men med ei ven nin ne. Da blir det ikke så dyrt. Vi skal på vis ning i mor gen. Det er en kjel ler lei lig het på 50 kvad rat me ter. Den er ny oppus set, så jeg tror den er gan ske fin. In ge borg: Hva kos ter den da? Ca mil la: kro ner i må ne den pluss strøm. In ge borg: Oi, det var dyrt! Ca mil la: Jeg vet! Men alt er dyrt nå, og jeg har jo ikke råd til å kjø pe noe. In ge borg: Du må nok job be ved si den av stu die ne, ja. Ca mil la: Jeg skal job be på tu rist in for ma sjo nen i hel ge ne. Og så har jeg spart litt av pen ge ne fra som mer job ben. In ge borg: Da sier jeg lyk ke til på vis ning i mor gen! Ca mil la: Takk for det. Jeg lu rer også på noe an net. Skal jeg hjel pe deg med bar na i hel ga si den Da ni el er syk? In ge borg: Det tren ger du ikke. Olav er jo hjem me, så det er ikke noe pro blem. Ca mil la: Nei, han skal på hyt te tur. In ge borg: Jasså! Det var ny in for ma sjon!

147 Kapittel 6 d på boligjakt 145 Norsk / Ditt språk en boligjakt (-en) /'bu:lijakt/ en kvadratmeter (-en) /kva'dra:tme:ter/ lurt (adj.) /lʉ:ʈ/ en jakt (-en) /jakt/ nyoppusset (adj.) /'ny:åpʉset/ en leilighet (-en) /'læilihet/ en hybel (-en) /'hy:bel/ en annonse (-en) /a'nånse/ pluss /plʉs/ å ha råd til /å ha 'rå til/ Internett /'internet/ leie (v. å leie) /'læie/ ei venninne (-a) /ve'nine/ noe /'nu:e/ siden /'si:den/ en hyttetur (-en) /'hytetʉ:r/ en visning (-en) /'vi:sniŋ/ en kjellerleilighet (-en) /'ҫelerlæilihet/ en informasjon (-en) /infårma'ʃu:n/ Ny oppus set leil. til leie. 50 kvm per md. + strøm. Ad res se: Bloms ter vei en Stav an ger Ring Anne Blom ( ) etter klokken

148 146 Kapittel 6 d på boligjakt Merk: Å eie lei lig het / Å leie lei lig het Å kjø pe lei lig het Når man skal kjø pe lei lig het i Nor ge, må man del ta i en bud run de. Lei lig he ten har en pris an tyd ning, og det er den som vil be ta le mest, som får kjø pe lei lig he ten. Det er van lig at man går på en or ga ni sert vis ning før man gir bud. Opp ga ver til tekst D Opp ga ve D1 Le se for stå el se Rik tig el ler galt? På stand Ja Jo Nei 1 Er å leie det sam me som å eie? 2 I Nor ge er det fast pris på lei lig he ter. 3 I Nor ge del tar man i bud run de når man vil kjø pe hus el ler lei lig het. 4 Vil ikke Ca mil la kjø pe lei lig het? 5 Ca mil la skal bo ale ne. Verb i framtid Se også ka pit tel 3, s. 59. Vi bru ker ofte skal når vi skal ut tryk ke framtid. Eks em pel: Ca mil la skal stu de re til høs ten. Vi kan også bru ke pre sens sam men med tids ut trykk som ut tryk ker framtid. Eks em pel: Vi rei ser til Ber gen i mor gen. Opp ga ve D2 Gram ma tikk Svar på spørs må le ne ved at du bru ker framtidsform: presens eller skal a Hva skal du i mor gen? b Rei ser du til Roma i mor gen? c Skal du på fes ten i mor gen?

149 Kapittel 6 d på boligjakt 147 d Kom mer du hjem kl ? e Når skal du på fe rie? f Hvor skal du rei se i som mer? g Kom mer du på jobb i mor gen? Opp ga ve D3 Pre po si sjons ut trykk som ut tryk ker tid. Ne den for ser du noen pre po si sjons ut trykk som bru kes om framtid. NB! Du fin ner noen ge ne rel le reg ler om bruk av pre po si sjo ner i ka pit tel 3, s. 67 og bak i gram ma tikk de len på s Dess ver re fin nes det ikke man ge reg ler for bruk av pre po si sjo ner i norsk. Det er nok bare å set te i gang med å lære dem! a Lag set nin ger der du bru ker dis se ut tryk ke ne. om til i om et halvt år til vin te ren i mor gen tid lig om to uker til jul i kveld om to år til mai i mor gen b Fyll ut med pre po si sjo ner slik at set nin ge ne gir me ning. Det kan være flere al ter na ti ver. 1 høs ten skal jeg be gyn ne å tre ne. 2 Han må på jobb mor gen tid lig. 3 kveld skal vi på kino! 4 to uker skal hun be gyn ne i ny jobb. 5 Vi gle der oss vel dig som me ren.

150 148 Kapittel 6 d på boligjakt Opp ga ve D4 Vo ka bu lar Sitt sam men to og to. Kon trol ler at dere for står be tyd nin gen av dis se or de ne og ut tryk ke ne. det var lurt å leie gan ske lyk ke til! en lei lig het ei ven nin ne en strøm in gen en bo lig jakt en vis ning ved si den av en hyt te tur en an non se ny oppus set i hel ge ne en husleie Opp ga ve D5 Skriv et kort re fe rat av tekst C. Ord for meng Der Noen og noe Noen bru ker vi om el ler sam men med ting som vi kan tel le. Noe bru ker vi om el ler sam men med ting vi ikke kan tel le, el ler fler talls ord. Eks em pel 1: Jeg har noen ven ner fra Dan mark. Eks em pel 2: Har du noe vann? Eks em pel 3: Vi har ikke noe mat i hu set. Opp ga ve D6 Noe el ler noen? a Kjen ner du fra Tysk land? b Job ber det fra Frank ri ke hos dere? c Har vi ka fe igjen? d Det er jeg lu rer på. e Kan du kjø pe mat?

151 Kapittel 6 d på boligjakt 149 Opp ga ve D7 Gram ma tikk Ord stil ling. Be gynn med det mar ker te or det. a skal Jeg til høs ten stu de re. b på fe rie rei se Hvor du skal? c jeg Når fer dig på jobb er, skal spi se mid dag jeg. d i hel ga rei se Han på hyt te tur skal. e en lei lig het Hun leie vil. Opp ga ve D8 Vo ka bu lar Hva be tyr dis se or de ne og ut tryk ke ne? å gi bud å leie å sel ge en bud run de å kjø pe or ga ni sert Opp ga ve D9 Hva er det mot sat te av å sel ge bil lig dyrt stygg å eie sik ker stor å kjø pe ny å leie fin li ten usik ker gam mel Opp ga ve D10 a Finn en bo lig an non se i ei avis. Les den og se om du for står. b Ta med en bo lig an non se til norsk kur set. Sitt sam men og les den. For står dere?

152 150 Kapittel 6 e Nordmenn og naturen elghode kjøkken sofa peis spill stol stearinlys teppe E Nord menn og na tu ren De fles te nord menn li ker å bru ke na tu ren. Nord menns for hold til na tu ren er for man ge en del av den nor ske iden ti te ten, og na tu ren er et na sjo nal sym bol. Nord menn els ker å gå på tur: på fjel let, ved sjø en, rundt et vann el ler i na bo - la get. På søn da ger kan du være sik ker på å se nord menn vand re rundt uten noe spe si elt mål. Vi får tur inn med mors mel ka, og i den nor ske grunn sko len er det ob li ga to risk med ski tu rer el ler and re tu rer ut i na tu ren.

153 Kapittel 6 e Nordmenn og naturen 151 Sta tis tikk vi ser at over halv par ten av be folk nin gen har til gang til ei hyt te. Det kan vir ke rart at man ge nord menn li ker å til brin ge tid i hyt ter ved sjø en, el ler på fjel let iso lert fra and re men nes ker. Selv om le ve stan dar den i lan det er høy, li ker fort satt man ge å være i enk le hyt ter uten strøm og med ute do. Den ty pis ke nor ske hyt ta er bygd av tre og be står av en stue, ett el ler flere so ve rom, et ved skjul og et lite kjøk ken. Opp var min gen skal helst skje med ved, og det bes te er å ten ne stea rin ly se ne på mør ke vin ter kvel der. I dag er man ge hyt ter mer mo der ne og har alle fa si li te ter. Norsk / Ditt språk nordmenn (pl. en nordmann) /'nurmen/ tilbringe (v. å tilbringe) /'tilbriŋe/ bruke (v. å bruke) /'brʉ:ke/ et forhold (-et) /'fårhål/ isolert /isu'le:ʈ/ en levestandard (-en) /'le:vestandar(d)/ en identitet (-en) /identi'te:t/ et nasjonalsymbol (-et) /naʃu'na:lsymbu:l/ enkle /'eŋkle/ en utedo (-en) /'ʉ:tedu:/ å være sikker på /å være 'sike(r) på/ typisk (adj.) /'ty:pisk/ el. /'typisk/ vandre (v. å vandre) /'vandre/ rundt (adv.) /rʉnt/ spesielt (adj.) /spesi'elt/ et mål (-et) /må:l/ bygd (v. å bygge) /'bygd/ et soverom (-met) /'så:verum/ et vedskjul (-et) /'ve:ʃʉ:l/ en oppvarming (-en) /'åpvarmiŋ/ ei morsmelk (-a) /'muʃmelk/ skje (v. å skje) /ʃe:/ en halvpart (-en) /'halpaʈ/ en tilgang (-en) /'tilgaŋ/ ei hytte (-a) /'hyte/ et stearinlys (-et) /stea'ri:nly:s/ mørk (adj.) /mørk/ en vinterkveld (-en) /'vinterkvel/ virke (v. å virke) /'virke/ rart (adj.) /ra:ʈ/ en fasilitet (-en) /fasili'te:t/

154 152 Kapittel 6 e Nordmenn og naturen Opp ga ver til tekst E Opp ga ve E1 Vo ka bu lar Bruk ord fra teks ten og sett inn ord som gir set nin ge ne me ning. a nord menn li ker å bru ke na tu ren. b Na tu ren er av den nor ske iden ti te ten. c Vi går på tur uten et spe si elt. d Det er med tur i norsk grunn sko le. e Over halv par ten av rei ser på hyt te tur. f Kan skje er nord menns for hold til na tu ren. Opp ga ve E2 Hva be tyr or de ne? Sett strek. spe si elt gå ob li ga to risk man ge å til brin ge et lite hus vand re rart ei hyt te å bru ke tid de fles te du må gjøre det Opp ga ve E3 Sitt sam men to og to. Hva ser dere på bil det? Skriv en kort his to rie som pas ser til bil det.

155 Kapittel 6 f olavs reiserute 153 ei rei se ru te = vei en man rei ser som plan lagt = det som er be stemt ei be drifts hyt te = hyt te som be drif ten eier, og som arbeidstakere kan låne en avgang = det å dra en ankomst = det å komme fram en reisetid = tiden det tar å reise F Olavs rei se ru te Som plan lagt reis te Olav sam men med kol le ga ene på hyt te tur til Kris tian sand. Job ben til Olav har ei stor be drifts hyt te som alle an sat te kan låne vel dig bil lig. Hyt te tu ren var fra fre dag til søn dag, og slik var rei se ru ta hans: Tog fra Stav an ger til Kris tian sand Av gang: An komst: Rei se tid: 3 ti mer og 10 mi nut ter Re tur: Tog fra Kris tian sand til Stav an ger Av gang: An komst: Rei se tid: 3 ti mer og 12 mi nut ter Opp ga ve F1 Le se for stå el se a Når rei ser Olav fra Stav an ger? b Når an kom mer han til Kris tian sand? c Når er av gan gen fra Kris tian sand? d Hva er rei se ti den fra Kris tian sand til Stav an ger? Opp ga ve F2 a Sitt sam men to og to og les ru te ta bel len. Stav an ger Kris tian sand (kl ) Av gang An komst Rei se tid Da ger t 2 min Ma. sø t 10 min Ma. fr t 14 min Fr, sø t 3 min Ma. fr, sø. Kris tian sand Stav an ger (kl ) Av gang An komst Rei se tid Da ger t 10 min Ma. lø t 16 min Ma. sø t 12 min Ma. fr, sø t 13 min Fr, sø. b Svar på spørs må le ne. 1 Hvil ke da ger går to get fra Stav an ger kl ? 2 Når an kom mer to get til Kris tian sand når det går fra Stav an ger kl ? 3 Hvil ke da ger går to get fra Kris tian sand kl ? 4 Når går to get fra Kris tian sand som an kom mer til Stav an ger kl ?

156 154 Kapittel 6 f olavs reiserute Opp ga ve F3 Sitt sam men to og to. Lag en rei se ru te over en tur dere vil ta. Dere kan bru ke bil, buss el ler tog. Skriv tids punk ter for av rei se og an komst. Dere kan bru ke kar tet på s a ei hyt te b et tog c en tur d an komst e av gang f kaldt Opp ga ve F4 Vo ka bu lar Les or de ne og lag set nin ger til hvert ord. Opp ga ve F5 Tekst bin ding Bind sam men set nin ge ne med og, men, li ke vel, for di el ler der for. a Fra Stav an ger til Kris tian sand kan man rei se med tog, buss fly. b Fra Oslo til Ber gen kan man rei se med tog fly. c Han li ker best fly, rei ser han med tog det er bil li ge re. d Det går tog fly til Oslo fra Stav an ger man ge gan ger i døg net. e Man kan rei se med fly fra Stav an ger til Ber gen, man kan også ta båt. f Jeg li ker å ta tog det er bil lig. g Jeg li ker ikke å ta fly det er dyrt.

157 Kapittel 6 f olavs reiserute 155 a Skal du spi se lunsj nå? b Vil du se Star Wars på TV? c Jeg skal vas ke kjøk ke net i dag. d Vil du gå tur i dag? Opp ga ve F6 Gram ma tikk Hus ker du verb i pre sens per fek tum? Eks em pel: Du må ta på deg var me klær. Jeg har tatt på meg var me klær. Skriv setningene i presens perfektum. Opp ga ve F7 Vo ka bu lar Sett inn ord som pas ser inn. Det kan være man ge al ter na ti ver. a er norsk kul tur. b Li ker du? c Har du vært i? d Det tar litt over å rei se fra Stav an ger til Kris tian sand med tog. e Væ ret var. a Jeg li ker å gå på tur i na tu ren. b Det er fint vær i dag. c Væ ret var dår lig, der for gikk han på tur. d Han sier at hyt ta var fin. Opp ga ve F8 e Hun har på seg var me klær for di det er varmt. Ord stil ling Sett inn ikke på rik tig plass.

158 156 Kapittel 6 f olavs reiserute a b c d Opp ga ve F9 Hvor dan er væ ret? a b c d Opp ga ve F10 Sitt sam men og dis ku ter: a «Det er vik tig for hel sa å være ute i na tu ren.» b «Det er kje de lig å gå på tur.» c «Det er rart å rei se på hyt te tur.» Bruk dis se ut tryk ke ne: Jeg me ner at Jeg sy nes at for di der for Opp ga ve F11 Gå på tog sta sjo nen el ler bussta sjo nen og hent en ru te ta bell. For står du?

159 Kapittel 6 grammatikk 157 Gram ma tikk Hel set ning LeDD set ning En ledd set ning er et ledd (el ler en del av et ledd) i en hel set ning. En ledd - set ning be gyn ner all tid med en subjunksjon, og står som re gel først el ler sist i en hel set ning. Noen van li ge subjunksjoner er: at, for di, når, mens, så Ledd set ning Subjunksjon Sub jekt Adverb Verb Ob jekt/adverb Hun sier at Ca mil la bør stu de re vi de re. Ca mil la er usik ker for di hun har lyst til å job be. Ca mil la vil ikke stu de re. Adverb som for eks em pel ikke, ald ri og all tid kom mer et ter ver bet i hel set nin ger. Ledd set ning Hel set ning Subjunksjon Sub jekt Adverb Verb Hvis hun ikke job ber, har hun ikke pen ger. Adverb som for eks em pel ikke, all tid og ald ri kom mer før ver bet i ledd set nin ger. Hel set ning Ledd set ning Subjunksjon Sub jekt Adverb Verb An net Hun sier at hun ikke vil job be job be. Han har lite pen ger for di han ald ri job ber. In Di rek te tale Vi bru ker in di rek te tale når vi for tel ler hva noen sier el ler spør om. Eks emp ler: Di rek te tale In di rek te tale Han sier: Det er fint vær. Han sier at det er fint vær. Hun spør: Når går to get? Hun spør om når to get går.

160 158 Kapittel 6 grammatikk Å ut tryk Ke framtid Vi bru ker ofte skal for å ut tryk ke framtid. Ho ved ver bet skal stå i in fi ni tiv uten å. Eks emp ler: a Jeg skal rei se til Oslo i mor gen. b På lør dag skal jeg ta to get til Ber gen. Vi kan også bru ke verb i pre sens sam men med tids ut trykk. Eks emp ler: a Om to da ger rei ser jeg til Trom sø. b Han be gyn ner på norsk kurs på tors dag. Det-set nin ger Det bru kes på man ge for skjel li ge må ter på norsk. Alle nor ske set nin ger må ha et sub jekt, og i noen til fel ler bru kes det som sub jekt. Det er for eks em pel van lig å bru ke det som sub jekt i uper son li ge set nin ger el ler set nin ger om væ ret. Eksempler: a Det snør. b Det er kaldt. Egne notater

161 Ka pit tel 7 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære: A Tema Nor ges his to rie Mo der ne oppdagere og fjellvettregler Familierelasjoner (eldreomsorg) Velferdssamfunnet B Gram ma tikk Stedsadverb Im pe ra tiv Verb: pas siv form Sam men sat te sub stan tiv

162 160 Kapittel 7 A norsk historie i korte trekk A Norsk his to rie i kor te trekk Island Grønland Norge Sverige New Foundland Danmark Storbritannia Tyskland Frankrike Polen Russland Vikingenes reiserute Spania Tyrkia Vi King ti den Vi king ti den var fra ca. 850 til Vi kin ge ne fra Nor den var han dels menn, kri ge re og opp da ge re. De var dyk ti ge til å byg ge skip, og der for ble det mu lig for vi kin ge ne å opp da ge frem me de land og kul tu rer. Dan ske vi kin ger reis te helst til vest eu ro pe is ke land som Tysk land, Frank ri ke og Eng land. Sven ske vi kin ger reis te øst over og inn over Russ land, mens en del nor ske vi kin ger reis te vest over til Skott land, Ir land, Is land og Grøn land. Noen dro sør over til Tyr kia og Mid del ha vet, og noen kom helt til da gens Nord-Ame ri ka. Leiv Ei riks son var den første eu ro pe er som gikk i land i Nord-Ame ri ka. Det kan vir ke som om alle var vi kin ger på den ne ti den, men sann he ten er at om trent 10 % (pro sent) av be folk nin gen var vi kin ger, res ten var bøn der. Vi kin ge nes re li gi on kal ler vi nor røn my to lo gi. Men nes ke ne på den ne ti den trod de at ver den så ut som en rund ski ve. Midt i ski ven lå Ås gard, og der bod de alle gu de ne. Uten for Ås gard lå Mid gard, og der lev de alle men nes ke ne. Rundt Mid gard lå Ut gard. Der bod de jot ne ne, som var gu de nes og men nes ke nes fi en der. Der som men nes ke ne seil te for langt ut på ha vet, kun ne de hav ne i Ut gard. Det er man ge his to ri er om de nor rø ne gu de ne, og flere av his to rie ne har lik hets trekk med ro mer ske, gres ke, in dis ke og iran ske my ter. Gokstadskipet er Nor ges stør ste be var te vi king skip. Det står i Vi king skip - huset på Bygd øy i Oslo. Ski pet er fra slut ten av 800-tal let.

163 Kapittel 7 A norsk historie i korte trekk 161 To nor rø ne gu der Odin var krigs gu den og gud over kunn skap og dik ting. Han var den øver ste le de ren for gu de ne. Odin had de en hest med åtte bein og var gift med gud in nen Frigg. Da gen ons dag har fått nav net et ter Odin. Tor var gu den for alle men nes ker. Han had de enor me kref ter, og når det tord net og lyn te, trod de men nes ke ne at det var Tor som var sint og slo med ham me ren sin. I vi king ti den var det van lig å bære en torshammer rundt hal sen som be skyt tel se, og frem de les kan vi fin ne torshammere i smyk ke bu tik ker. Dagen torsdag har fått navnet etter Tor. >>> Odin Tor

164 162 Kapittel 7 A norsk historie i korte trekk Norsk / Ditt språk en historie (-en) /hi'stu:rie/ i korte trekk /i 'kåʈe 'trek/ en vikingtid (-en) /'vi:kiŋti:(d)/ Norden /'nurden/ Middelhavet /'midelha:ve/ dagens /'da:gens/ en europeer (-en) /æuru'pe:er/ det kan virke som om /de kan 'virke såm åm/ en handelsmann (-en) /'handelsman/ resten (adv.) /'resten/ en kriger (-en) /'kri:ger/ en oppdager (-en) /'åpda:ger/ en bonde (-en) /'bu:ne/ en religion (-en) /religi'u:n/ dyktige (pl. adj.) /'dyktie/ et skip (-et) /ʃi:p/ det ble mulig /de ble 'mʉ:li/ oppdage (v. å oppdage) /'åpda:ge/ en verden (-en) /'værden/ rund (adj.) /rʉn/ en skive (-en) /'ʃi:ve/ midt i (prep.) /mit i/ fremmede (pl. adj.) /'fremede/ en gud (-en) /gʉ:d/ en fiende (-en) /'fi:ende/ et land (-et) /lan/ en kultur (-en) /kʉl'tʉ:r/ danske /'danske/ helst (adv.) /helst/ seilte (v. å seile) /'sæilte/ for langt (prep.) /få(r) 'laŋt/ havne (v. å havne) /'havne/ et likhetstrekk (-et) /'li:khetstrek/ svenske /'svenske/ innover (prep.) /'inåver/ en myte (-en) /'my:te/ vestover /'veståver/ sør /sø:r/ Opp ga ver til tekst A Opp ga Ve A1 Sitt sam men to og to. Se på kar tet over rei se ru te ne til vi kin ge ne på side 160. For tell hver and re hvor vi kin ge ne dro. Bruk ut trykk som vest over, sør over, nord over, øst over, midt i, langt og de fles te.

165 Kapittel 7 A norsk historie i korte trekk 163 Opp ga Ve A2 Hvil ke ord be tyr om trent det sam me som? a Vi king ti den var fra cirka 850 til Vi king ti den var fra 850 til b De var dyk ti ge til å byg ge skip. De var til å byg ge skip. c En del nor ske vi kin ger reis te vest over til Skott land og Ir land, sør til Tyr kia og Mid del ha vet og til da gens Nord-Ame ri ka. nor ske vi kin ger vest over til Skott land og Ir land, sør til Tyr kia og Mid del ha vet, og til da gens Nord-Ame ri ka. d Der som men nes ke ne seil te for langt ut på ha vet, kun ne de hav ne i Ut gard. Der som men nes ke ne seil te for langt ut på ha vet, kun ne de Ut gard. e Det kan vir ke som om alle var vi kin ger på den ne ti den. Det kan vir ke som om var vi kin ger på den ne ti den. Opp ga Ve A3 Ord stil ling Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. Bruk skje ma et fra læ rer en. Be gynn med det mar ker te or det. a Dan mark sør Nor ge for lig ger, men Eng land for vest lig ger Nor ge. b han dels menn og opp da ge re Vi kin ge ne var, men var de også kri ge re far li ge. c men nes ker på var den ne ti den De fles te bøn der. d Nor ge Øst for Russ land lig ger. e man ge pro sent bøn der av be folk nin gen var i vi king ti den Hvor? Opp ga Ve A4 Snakk norsk! Sitt sam men to og to. Hvil ken re li gi on had de ditt land fra gam melt av? Hvil ken re li gi on har lan det ditt nå?

166 164 Kapittel 7 A norsk historie i korte trekk Norsk / Ditt språk Fra mid del al de ren til fri Het i 1905 Mid del al de ren i Nor ge var fra ca til Mid del al de ren var en tid med både opp gang og ned gang for Nor ge. På slut ten av 1000-tal let ble ka to li sis men inn ført, og det ble for budt med de gam le nor rø ne gu de ne. Den krist ne kir ka voks te seg stor og rik i lan det i lø pet av den ne pe ri oden, og i mo der ne tid fin ner vi fan tas tis ke rui ner av mid del al der kir ker, klost re og bor ger. Den stør ste kir ka fra mid del al de ren er Ni dar os do men i Trond heim. Av and re mid del al der bygg kan dom kir ka i Stav an ger, Akers hus fest ning i Oslo, og Hå kons hal len i Ber gen nev nes. Nor ge var ka tolsk fram til 1537, da lan det gjen nom gikk re for ma sjo nen og ble pro te stan tisk. Den stør ste re li gio nen i lan det i dag er frem de les kris ten pro te stan tis me. Den svar tes te pe ri oden i norsk his to rie var fra ca til slut ten av 1500-tal let. I 1349 kom det et skip til Ber gen fra Eng land med en smitt som og dø de lig syk dom som ble kalt svar te dau den. Pes ten før te til at Nor ge mis tet halv par ten av be folk nin gen, og lan det ble svært fat tig. Det var ikke nok men nes ker til å pro du se re mat, og folk sul tet. Nor ges fat tig dom var en grunn til at Nor ge gikk i uni on med Sve ri ge og Dan mark i Den ne uni onen gikk i opp løs ning i 1523, men Nor ge fort sat te å være i uni on med Dan mark. Dan mark-nor ge fun ger te som ett land i over 400 år. Først i 1814 fikk Nor ge sin fri het fra Dan mark og sin egen grunn lov. Det te skjed de 17. mai, som er Nor ges na sjo nal dag. Men hel ler ikke den ne gang ble Nor ge selvstendig. Dan mark måt te gi fra seg Nor ge til Sve ri ge, og Sve ri ge og Nor ge var i uni on fram til Da ble Nor ge en de lig et selv sten dig kon ge ri ke. Nor ge har alt så vært en fri na sjon i bare litt over 100 år. en mid del al der (-en) /'midelalder/ en ruin (-en) /rʉ'i:n/ et klos ter (-et) /'klåster/ en fri het (-en) /'fri:he:t/ en pe ri ode (-en) /peri'u:de/ en opp gang (-en) /'åpgaŋ/ en borg (-en) /bårg/ en fest ning (-en) /'festniŋ/ nev nes (v. å nevne pas siv form) /'nevnes/ en ned gang (-en) /'ne:(d)gaŋ/ ka to li sis men /katuli'sismen/ inn ført (v. å inn fø re) /'infø:ʈ/ verdt (adj.) /væʈ/ gjen nom gikk (v. å gjennomå) /'jenåmjik/ for budt (adj.) /få(r)'bʉt/ ei kir ke (-a) /æi 'ҫirke/ en re for ma sjon (-en) /refårma'ʃu:n/ voks te (v. å vok se) /'våkste/ rik (adj.) /ri:k/ i lø pet av /i 'lø:pe a(v)/ i mo der ne tid /i mu'dæ:ɳe 'ti:(d)/ pro te stan tisk (adj.) /prute'stantisk/ en last (-en) /last/ svar te dau den /'svaʈedæʉen/

167 Kapittel 7 A norsk historie i korte trekk 165 en pest (-en) /pest/ å føre til /å 'fø:re til/ fort sat te (v. å fort set te) /'fåʈsate/ fun ger te (v. å fun ge re) /fʉŋ ge:ʈe/ mis tet (v. å mis te) /'mistet/ svært /svæ:ʈ/ fat tig (adj.) /'fati/ pro du se re (v. å pro du se re) /prudʉ'se:re/ egen (adj.) / e:gen/ en grunn lov (-en) / grʉnlå:v/ den ne gang / dene gaŋ/ selv sten dig (adj.) /sel stendi/ sul tet (v. å sul te) /'sʉltet/ en fat tig dom (-men) /'fatidåm/ en uni on (-en) /ʉni'u:n/ en opp løs ning (-en) /'åplø:sniŋ/ en de lig / endeli/ et kon ge ri ke (-et) / kåŋeri:ke/ alt så (adv.) / alså/ en na sjon (-en) /na ʃu:n/ Opp ga Ve A5 Skriv en kort tekst om en pe ri ode el ler his to rie fra ditt land. Opp ga Ve A6 Full før set nin ge ne. a Da svar te dau den kom til Nor ge, b For di halv par ten av be folk nin gen døde, c His to ri en sier at mid del al de ren d Da kris ten dom men kom til Nor ge,....

168 166 Kapittel 7 B jostedalsrypa B Jos te dals ry pa (ut drag) et sagn = en kort, munt lig for tel ling Jos te da len = en dal i Sogn og Fjor da ne ei rype = en fugl og navn for jen te smitt som = når syk dom men går fra per son til per son å over le ve = å ikke dø av si des lig gen de = sted som lig ger langt fra folk en gård = man ge hus med dyr En smitt som syk dom, svar te dau den, kom til Eu ro pa i 1346 og her jet i Nor ge mel lom 1349 og Nor ge var et av de lan de ne der syk dom men ram met har dest. Un der halv de len av be folk nin gen over lev de. For å unn gå å bli smittet flyk tet man ge til av si des ste der. Noen av de frem ste fa mi lie ne i Sogn drog opp til en av si des lig gen de dal, Jos te da len. Der bo sat te de seg, byg de hus og ryd det går der. De had de gjort den av ta len med folk nede ved fjor den at de ikke skul le ha kon takt før den smitt som me syk dom men var over. Der som noen vil le skri ve til dem, måt te de leg ge bre ve ne sine un der en be stemt stein. Den ne stei nen he ter den dag i dag Brev stei nen og lig ger ved si den av vei en som går fra Jos te da len til Lus ter.

169 Kapittel 7 b jostedalsrypa 167 å her je = å øde leg ge en bjør ke skog = en skog av bjørk ei fjør seng = ei seng av fjør fra fug ler sul te i hjel = å dø av for lite mat Hvor for sik ti ge de enn var, kom svar te dau den også til Jos te da len. Her her jet den så fælt at alle unn tatt ei lita jen te døde. Det blir for talt at folk i Gud brandsda len fikk mis tan ke om at noe var galt da til sam men sju flok ker med sau kom vand ren de over bre en utpå høs ten. Da in gen kom for å hen te dem, drog noen over fjel let for å fin ne ut hva som had de skjedd. Hu se ne stod tom me, og man ge av de døde var ikke grav lagt. De drog oppover hele da len uten å se røyk fra et enes te hus. Da de kom øverst i da len, så de spor et ter men nes ker i ny snø en. De fulg te spo re ne, og på går den Bjørkhaug opp da get de ei lita jen te. Med det sam me hun fikk øye på dem, sprang hun inn i bjør ke sko gen. De fikk tatt hen ne og spurt hen ne ut, men de forstod ikke hva hun sa, unn tatt or de ne: «Mor vet le rjupa.» Før mora døde, had de hun lagt ves le jen ta i ei fjør seng og kalt hen ne «ves le ry pa». For at hun ikke skul le sul te i hjel, had de hun satt mat fram på bor det og i sen ga. Sag net sier at da de fant hen ne, had de det vokst fjør på hen ne [ ] Gammelt norsk sagn Opp ga ver til tekst B Opp ga Ve B1 Sitt sam men to og to. Den ene le ser «Jos te dals ry pa» høyt, og den and re no te rer stikk ord. Et ter på byt ter dere. Skriv der et ter et re fe rat ved hjelp av stikk or de ne. Opp ga Ve B2 Skriv ned et sagn du kjen ner til. For tell det til and re i grup pen et ter på. Egne notater

170 168 Kapittel 7 c moderne oppdagere C Mo der ne opp da ge re Fridt Jof Nan sen Norsk pol fa rer, opp da ger og vi ten skaps mann: Fridt jof Nan sen er kjent for å ha gått på ski over Grøn land og for at han for søk te å nå Nord po len. I 1922 fikk Nan sen No bels freds pris for sitt ar beid for flykt nin ger et ter den første ver dens krig. Ro ald Amund sen Norsk pol fa rer: Ro ald Amund sen er mest kjent for å ha le det den første eks pe di sjo nen til Sør po len i 1911, og for å ha fun net Nord vestpas sa sjen mel lom At lan ter ha vet og Stil le ha vet. Lars Mon sen Norsk-sa misk eks pe di sjons fa rer og vill marksmann: født 1963 Lars Mon sen er mest kjent for sine eks pe di sjo ner gjen nom Nord-Alas ka og Ca na da og for å ha gått Nor ge på kryss og tvers.

171 Kapittel 7 c moderne oppdagere Prekestolen 2 Galdhøpiggen 3 Hardangervidda før te til = re sul ter te i pen sum = ob li ga to risk le se stoff stif tet = star tet til gjen ge lig = åpent for folk all menn he ten = pub li kum, folk flest for en ing = or ga ni sa sjon Fjell Vett reg le ne Legg ikke ut på lang tur uten tre ning. Meld fra hvor du går. Vis re spekt for væ ret og vær mel din gen. Lytt til er far ne fjell folk. Vær rus tet mot uvær og kul de selv på kor te tu rer. Ta all tid med rygg sekk og det ut sty ret som fjel let kre ver. Bruk kart og kom pass. Gå ikke ale ne. Vend i tide. Det er in gen skam å snu. Spar på kref te ne og grav deg inn i snø en om nød ven dig. Les om im pe ra tiv i gram ma tikk de len bak i ka pit let på s Fjell vett reg le ne og Den Nor ske Tu rist for en ing I pås ken 1967 døde 18 men nes ker i fjel let i Nor ge. Ulyk ke ne før te til at Nor ges Røde Kors og Den Nor ske Tu rist for en in g be gyn te å job be for å gjøre fjel let tryg ge re for folk. Fjell vett reg le ne var ett av re sul ta te ne. Gjen nom ra dio og TV i 1970-årene ble det nor ske folk godt kjent med fjell vett reg le ne. I dag læ rer nord menn tid lig å ta an svar ute i na tu ren, og fri lufts liv er en del av pen sum på sko len. Den Nor ske Tu rist for en ing (DNT) ble stif tet i 1868 og er Nor ges stør ste fri lufts livs or ga ni sa sjon. Tu rist for en in gen har 55 lo ka le or ga ni sa sjo ner over hele lan det. Den Nor ske Tu rist for en ing job ber for å be va re na tu ren og kul tur ver di er og for å gjøre na tur opp le vel ser til gjen ge li ge for all menn he ten. I regi av DNT kan man være med på for skjel li ge tu rer, ta kurs el ler over nat te på de man ge hyt te ne som for en in gen eier.

172 170 Kapittel 7 c moderne oppdagere Opp ga Ve C1 Gram ma tikk a Gjør set nin ge ne om til im pe ra tiv. 1 Kan du luk ke døra? 2 Da må du lese rap por ten. 3 Kan du kom me hit? 4 Kan du stop pe? b Hva kan du si der som du vil at noen skal: 1 åpne vin du et 2 spi se opp ma ten sin 3 vas ke bi len din 4 syn ge en sang Du tren ger kan skje ikke å bru ke im pe ra tiv her? Opp ga Ve C2 Gradbøy dis se ad jek ti ve ne: Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv Eks em pel: god bed re best hyg ge lig redd ner vøs dår lig pro fe sjo nell ny fan tas tisk

173 Kapittel 7 c moderne oppdagere 171 Opp ga Ve C3 Hus ker du pro no men i ob jekts form? Sett inn ob jekts for men av pro no me net. a Jeg rin ger til (hun). b De le ter et ter (han). c Hun så (vi) kom me. d De kom mer på be søk til (vi). e Hun els ker (du). f Hvor for gjør du det for (de)? g Jeg så (hun) i går. a He ter han Tor? b Er han gam mel? c Er du lei av å job be? Opp ga Ve C4 d Har du tjent nok pen ger? e Har du kjæ res te? Skriv spørs må le ne om ved å bru ke ikke. Eks em pel: Gikk han hjem? Gikk han ikke hjem? Opp ga Ve C5 Vo ka bu lar Sitt sam men to og to. Les dis se ut tryk ke ne. Kan du lage set nin ger der du bru ker ut tryk ke ne? Å gjøre sitt bes te Å spa re på kref te ne Å si ifra Å job be for Å ta an svar Å føre til

174 172 Kapittel 7 c moderne oppdagere Opp ga Ve C6 Hva er det mot sat te av fin trøtt syk sint stor gam mel kald tøff sul ten myk lang glad Opp ga Ve C7 Skrift lig opp ga ve Skriv en tekst om en kjent per son. Be skriv per so nen ved å bru ke man ge ad jek tiv. Opp ga Ve C8 Gå til din lo ka le tu rist in for ma sjon og spør et ter kart over tu rer i lo kal mil jø et ditt. Egne notater

175 Kapittel 7 d annonser 173 D An non ser Olav tren ger å kjø pe et par nye ting, og han le ser an non ser i avisa:

176 174 Kapittel 7 D annonser Opp ga ver til tekst D Verb i pas siv form Vi bru ker ofte pas siv form når det ikke er så vik tig hvem som gjør noe. Se også s. 182 el ler bak i gram ma tikk de len på s S-pas siv: Eks em pel: Syk ler sel ges bil lig. Opp ga Ve D1 Vo ka bu lar a Hva be tyr dis se or de ne og ut tryk ke ne? Bruk ord bok. 1 sel ges 2 be gren set an tall 3 en busk 4 gis bort 5 en stil longs 6 en anorakk 7 un der tøy 8 ull b Lag set nin ger med or de ne og ut tryk ke ne. Opp ga Ve D2 Skriv dis se set nin ge ne i pas siv. Eks em pel: Sports bu tik ken sel ger bil li ge syk ler. Syk ler sel ges bil lig. a Grans Ha ge bu tikk gir bort bloms ter. b Nett bu tik ken sen der ski ene i flat pak ke. c Vi sel ger syk ler for tur og mo sjon. d Vi mon te rer syk ler som du be stil ler på In ter nett. e Vi sel ger syk ler til barn for kr.

177 Kapittel 7 d annonser 175 Opp ga Ve D3 Vi kan også lage pas siv ved hjelp av bli. Bli kan bøy es i alle ti der, mens ho ved ver bet står i per fek tum par ti sipp. Se også s Eks em pel: Ak tiv: Jeg sel ger bloms ter bil lig. S-pas siv: Bloms te ne sel ges bil lig. Bli-pas siv: Bloms te ne blir solgt bil lig. Gjør set nin ge ne om til s-pas siv og bli-pas siv. a Jeg må skri ve rap por ten fer dig i dag. S-pas siv: Bli-pas siv: b De sel ger bil li ge klær. S-pas siv: Bli-pas siv: c Ka fe en ser ve rer mid dag kl S-pas siv: Bli-pas siv: d Alle li ker ham. S-pas siv: Bli-pas siv: Opp ga Ve D4 Vo ka bu lar og ad jek ti v Vi bru ker ver bet å være når vi vil si hvor dan noen er. Eks em pel: Han er glad. Bruk ad jek ti v og skriv hvor dan de har det: sint, trist, glad, for els ket, syk, lyk ke lig, trøtt. For tell hver and re hvor dan per so ne ne har det et ter på.

178 176 Kapittel 7 D annonser Opp ga Ve D5 Ord stil ling a Sett inn ikke på rik tig plass. Det kan være flere al ter na ti ver. 1 Jeg skal vas ke bi len i dag. 2 Jeg blir syk når jeg spi ser re ker. 3 De kjøp te nytt hus, det var dyrt! 4 Jeg so ver len ge på søn da ger. 5 Hvor for spi ser du fisk? b Full før ledd set nin ge ne: 1 Han spi ser ald ri blå skjell, for di. 2 Hun kjør te for fort, der for. 3 De si er at. 4 Vi gikk tur selv om. 5 Der som jeg får tid,. 6 Hvis du ikke kom mer pre sis,. c Sett inn ikke og fullfør setningene: 1 Hvis du kom mer for sent,. 2 Vi gikk tur for di. 3 Vi kom mer for sent hvis. 4 Hvis væ ret er fint,. Opp ga Ve D6 Sitt sam men to og to. Les an non se ne på s Hva vil du kjø pe?

179 Kapittel 7 e eldreomsorg 177 E Eld re om sorg Hele fa mi li en er i dag på be søk hos mor til Olav, Ast rid Jo han sen. Ast rid flyt tet inn i en eld re bo lig for ri ge som mer da man nen hen nes døde, og hun ble dår lig til beins. I over 40 år bod de hun i det sam me hu set. Hun gif tet seg i mai 1945, en må ned et ter at kri gen var slutt. De fikk fire barn som alle voks te opp i det sam me hu set. Hun har så man ge gode min ner fra hjem met sitt og syn tes der for det var trist å flyt te fra hu set, men nå sier hun at den nye lei lig he ten er vel dig prak tisk. Den er lys og tri ve lig, og så har den alt på ett plan. Det be tyr at hun slip per å gå i trap per med de dår li ge bei na sine. Ast rid får også be søk av en hjel pe plei er hver mor gen, som hjel per hen ne med å kle på seg, ta me di siner og and re nød ven di ge ting. Hun for tel ler om hva som skjer på dag sen te ret. Alle be bo er ne har til gang til et dag sen ter. Det er åpent hver dag, og der er det ak ti vi te ter tre gan ger i uka. Hver tirs dag er det bin go, sang og mu sikk. På ons da ger er det fore drag, og det li ker Ast rid best. Hun for tel ler om for ri ge fore drag da de had de be søk av en pro fes sor som for tal te om mi sjo ne ring på Ma da gas kar. Hver fre dag plei er det å være mat la ging. Da la ger de ka ker, brød, des ser ter el ler mid da ger, og så in vi te rer de ven ner og kjen te på be søk. >>>

180 178 Kapittel 7 e eldreomsorg Norsk / Ditt språk en eldreomsorg (-en) /'eldreåmsårg/ ei trapp (-a) /trap/ et bein (-et, -a) /bæin/ hele (adv.) /'he:le/ en hjelpepleier (-en) /'jelpeplæier/ å være på besøk /å være på be'sø:k/ en medisin (-en) /medi'si:n/ en eldrebolig (-en) /'eldrebu:li/ et dagsenter (-et) /'da:gsenter/ forrige (adv.) /'fårie/ el. /'fårje/ en beboer (-en) /be'bu:er/ til beins /til 'bæins/ å gifte seg /å 'jifte sæ(i)/ en krig (-en) /kri:g/ en slutt (-en) /ʃlʉt/ å vokse opp /å 'våkse åp/ åpent (adj.) /'å:pent/ en bingo (-en) /'biŋgu/ en sang (-en) /saŋ/ et foredrag (-et) /'få:redra:g/ en professor (-en) /pru'fesur/ det samme /de 'same/ et minne (-et) /'mine/ en misjonering (-en) /miʃu'ne:riŋ/ praktisk (adj.) /'praktisk/ lys (adj.) /ly:s/ en matlaging (-en) /'ma:tla:giŋ/ trivelig (adj.) /'tri:veli/ et plan (-et) /pla:n/ slipper (v. å slippe) /'ʃliper/ ei kake (-a) /'ka:ke/ en dessert (-en) /de'sæ:r/ kjente (pl.) /'ҫente/ Opp ga ver til tekst E Opp ga Ve E1 Le se for stå el se a Hva syn tes Ast rid om å flyt te inn i en eld re bo lig? b Hvor dan tri ves hun i lei lig he ten? c Hvil ke ak ti vi te ter er det på dag sen te ret, og hva li ker Ast rid best?

181 Kapittel 7 e eldreomsorg 179 Opp ga Ve E2 Vo ka bu lar Sett inn ord som pas ser i set nin ge ne. a Man ge bor i eld re bo li ger. b Ast rid Jo han sen ak ti vi te te ne på dag sen te ret. c Lei lig he ten er og. d Alle de eld re har til dag sen te ret. e På fre da ger la ger de. Opp ga Ve E3 Sitt sam men to og to. Lag en dia log om hva fa mi li en Jo han sen og Ast rid snak ker om. Eld re bøl gen fra 2010 Eld re bøl gen er et ut trykk som vi ser at Nor ge står over for en sterk øk ning av an tall eld re men nes ker. Øk nin gen av an tall eld re fram til 1990 var om trent per so ner per år. Fra 2010 vil an tall eld re over 67 år i Nor ge øke med gjen nom snitt lig per år. An de len av eld re over 67 år vil der for øke med 50 %. Grun nen til det te er de høye fød sels tal le ne i åre ne et ter den and re ver dens krig. En an nen fak tor er økt le ve al der. Øk nin gen av eld re be tyr at lan det får en ut ford ring med å byg ge ut pleie- og om sorgs til bu det til de eld ste. Det vil bli be hov for flere eld re bo li ger, gam le hjem og sy ke hjem. Opp ga Ve E4 Gram ma tikk Sam men sat te sub stan tiv. Se i gram ma tikk de len på s Ho ved re gel: Når or det har én be tyd ning, skri ves det i ett ord. Eks em pel: gam le hjem Sett sam men ord slik at de blir ett sub stan tiv med én be tyd ning. syke in for ma sjon gam le hjem eld re bu tikk nett hjem ull dag høst bo lig tu rist un der tøy

182 180 Kapittel 7 e eldreomsorg Opp ga Ve E5 Hus ker du nek ten de spørs mål? Eks em pel: Er det ikke slik at Ast rid tri ves i eld re bo li gen? Jo, hun tri ves. Lag fem nek ten de spørs mål til tekst E. Sam livs for mer i Nor ge I Nor ge har vi tre lov li ge sam livs for mer: ek te skap, sam bo er skap og part nerskap. I 2007 gif tet par seg i Nor ge, og par skil te seg. Alle over 18 år som øns ker det, kan gif te seg. Der som man er un der 18 år, må man søke om spe si ell til la tel se. Der som en ut len ding er gift med en nord mann, har per so nen rett på gra tis norsk un der vis ning. 17. juni 2008 ble en ny ek te skaps lov i Nor ge ved tatt. Den nye ek te skapslo ven sier at to per so ner med sam me kjønn kan gif te seg og skal ha sam me ret tig he ter som gif te par av uli ke kjønn. Kir ka og and re tros sam funn be stem mer selv om de vil vie part ne re. Giftermålsrater for førstegangsviede kvinner i utvalgte aldersgrupper Per 1000 middelfolkemengde ikke tidligere gifte kvinner Opp ga Ve E6 50 Sitt sammen og kommenter statistikken Skilsmisser og separasjoner Skilsmisser Separasjoner (Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå) (Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå)

183 Kapittel 7 e eldreomsorg på gata Av In ge borg Jo han sen Ca. 50 % av alle som gif ter seg i Nor ge, skil ler seg. Hva tror du er år sa ke ne til det? Sil je Vik, 27 år Jeg tror man ge par gir opp for lett. Og så tror jeg man ge gif ter seg uten å ten ke på at det kom mer van ske li ge ti der. Man ge gif ter seg også bare på grunn av kjær lig het, de ten ker ikke for nuf tig. Bjørn Tore Rud, 75 år Ung dom men i dag er vant til luk sus. De vil ikke job be hardt, de vil bare få alt gra tis. Der for er de ikke flin ke til å ord ne opp i pro ble me ne når de opp står. De bare gir opp. Kent Cato Ol sen, 35 år Jøss, er det så man ge? Jeg er skilt selv. Dama var helt gal. Jeg tror de fles te da mer er rare. Det er grun nen. Ida Jen sen, 8 år Mine for eld re bor sam men og er ikke gift. Pap pa sier at hvis de gif ter seg, blir de skilt. Det er sånn det er. Først gif ter man seg, og så skil ler man seg. Det sier i alle fall pap pa. Be rit Mon sen, 57 år Jen te ne er så ster ke i dag, de er så tøffe! De er ikke økono misk av hen gi ge av man nen sin, der for er det nok mye let te re å gå fra ham. Dess uten er det ak sep tert i da gens sam funn å skil le seg. Da jeg var ung, var det me get skam fullt å være en skilt dame. Opp ga Ve E6 Les «5 på gata» i ei avis. Kan du for stå hva de sier?

184 182 Kapittel 7 grammatikk Gram ma tikk Verb i im pe ra tiv form Im pe ra tiv bru ker vi i kom man do er, når vi vil at noen skal gjøre noe. Im pe ra tiv er stam men i ver bet, og vi la ger im pe ra tiv ved å ta bort -e fra in fi ni tiv. In fi ni tiv å kjø re å luk ke å lese å spi se Im pe ra tiv Kjør! Lukk døra! Les teks ten. Spis opp ma ten! Der som ver bet ikke en der på -e i in fi ni tiv, blir vo ka len stå en de. Eks em pel: å gå Gå! Der som vi vil bru ke en mer høflig tone, bru ker vi ikke im pe ra tiv. Da kan vi for eks em pel si: a Kan du gå? b Kan du være så snill å luk ke døra? Verb i pas siv form Vi bru ker pas siv form av ver bet når det er vik ti ge re å for tel le om hand lin gen enn hvem som ut fø rer hand lin gen. Vi har to for mer av pas siv: 1 S-pas siv. Den ne for men bru ker vi sær lig et ter modalverb: skal, kan, må, bør, vil Eks emp ler: a Skjor te ne bør vas kes på 30 C. b Det te lan det må opp le ves! S-pas siv kan bare bru kes i pre sens og presens per fek tum. 2 Bli-pas siv. Bli bøyes, og hovedverbet står i perfektum partisipp. Eks emp ler: a Hyt ta ble bygd i b Kaka ble spist opp. Sam men sat te sub stan ti V Vi kan kom bi ne re to sub stan ti v på tre uli ke må ter: 1 Sub stan tiv + sub stan tiv Eks em pel: mat + pak ke = mat pak ke 2 Sub stan tiv + s + sub stan tiv Eks em pel: ar beid + s + dag = ar beids dag 3 Sub stan tiv + e + sub stan tiv Eks em pel: syk + e + hjem = sy ke hjem

185 Ka pit tel 8 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære om: A Tema Ar beids plas ser og jobb mu lig he ter i Nor ge Jobb sø kings me to der, søknad, CV og in ter vju Lønn, ret tig he ter, plik ter og fag for en ing Norsk ol je his to rie B Gram ma tikk Fortidsfu tu rum Pre te ri tum per fek tum Pre po si sjons ut trykk Over sikt over verb sy ste met

186 184 Kapittel 8 A ny jobb? A Ny jobb? In ge borg var lei av å job be som jour na list, der for be gyn te hun å ori en te re seg på jobb mar ke det. Hun kun ne frem de les ten ke seg å job be in nen for kom muni ka sjon, men ikke i ei avis. Kan skje var det mu lig å få jobb i re kla me bran sjen? In ge borg star tet med å lese alle jobb an non ser i avi sa. Så sjek ket hun jobb - annon se ne på In ter nett, og hun kon tak tet for skjel li ge fir ma er di rek te. I til legg re gist rer te hun søk na den sin i et be man nings by rå. Hun sat te seg ned og skrev flere jobb søk na der. Det var van ske lig å skri ve søk nad for di det var så man ge år si den sist. Dess uten måt te hun lage en helt ny CV et ter EU-stan dard, noe som også var nytt for hen ne. Om si der ble hun kalt inn til jobb in ter vju hos et re kla me by rå. Det var et re la tivt stort fir ma med ho ved kon tor i Oslo, men med fi li aler i flere and re nor ske byer. In ge borg var ner vøs før in ter vju et. Hun prøv de tre for skjel li ge an trekk den mor ge nen, og alt hun klar te å få i seg, var tre kop per kaffe. Hun gru et seg til spørs må le ne de vil le stil le. Det var så len ge si den hun had de snak ket om po si ti ve og ne ga ti ve egen ska per! Hos by rå et ble hun møtt av dag lig le der, mar keds sje fen og en til lits valgt. Alle tre skul le være med på in ter vju et. Pul sen til In ge borg steg. Hun håndhils te på alle sam men, og sat te seg på den and re si den av bor det.

187 Kapittel 8 A ny jobb? 185 Dag lig le der: Det var hyg ge lig at du kun ne kom me til in ter vju. In ge borg: Takk for at jeg ble inn kalt. Dag lig le der: Vi ser fra CV-en og søk na den din at du har en me get so lid bak grunn. Du har jo både den rik ti ge kom pe tan sen som ut dan net jour na list, og bred er fa ring med å skri ve i avi ser og ma ga si ner. Vi lu rer på hvor for du har lyst til å job be her hos oss? In ge borg: Jeg tri ves som jour na list, men nå fø ler jeg at ti den er inne til å gjøre noe an net. Jeg har job bet i den sam me avi sa i åtte år, så jeg ten ker at der som jeg skal prø ve en ny jobb, må jeg gjøre det nå. Jeg øns ker nye ut ford rin ger. Dag lig le der: Hvor for tror du at du pas ser i et re kla me by rå? In ge borg: Jeg er krea tiv og effek tiv og li ker vel dig godt å job be med pro sjek ter og i grup per sam men med and re. Dess uten li ker jeg å job be i høyt tem po, og jeg er vant til tids fris ter. Dag lig le der: Hva ten ker du om å job be i kon tor land skap? In ge borg: Det er jeg vant til, så jeg har in gen pro ble mer med å job be i land skap. Slik fort sat te in ter vju et i om trent 40 mi nut ter. Re pre sen tan ten for de an sat te, den til lits valg te, for tal te også litt om fag for en in gen og om med lem me nes for de ler, ret ter og plik ter. Le de ren snak ket litt om lønn, men ikke så mye som In ge borg had de hå pet på. Han sa at de nes te lo ka le lønns for hand lin ge ne vil le skje om et halvt år. Et ter in ter vju et ble In ge borg bedt om å ta en personlighetstest. Test re sul ta te ne skul le vise om In ge borg had de de ret te egen ska pe ne for job ben. In ge borg var for nøyd med sin egen inn sats da alt var over. Nå var det bare å ven te på re sul ta tet. Norsk / Ditt språk å være lei av /å være 'læi a(v)/ en jobbsøknad (-en) /'jåbsø:knad/ å orientere seg /å årien'te:re sæ(i)/ en søknad (-en) /'sø:knad/ et jobbmarked (-et) /'jåbmarked/ CV = curriculum vitae /'se:ve:/ /kʉ'rikʉlʉm 'vi:tæ/ en reklamebransje (-en) /re'kla:mebraŋʃe/ standard /standar(d)/ sjekket (v. å sjekke) /'ʃeket/ kontaktet (v. å kontakte) /kun'taktet/ direkte (adv.) /di'rekte/ omsider /åm'si:der/ å bli kalt inn /å bli 'kalt in/ et jobbintervju (-et) /'jåbintervju:/ et bemanningsbyrå (-et) /be'maniŋsbyrå:/ et reklamebyrå (-et) /re'kla:mebyrå:/ å sette seg ned /å 'sete sæ(i) ne/ >>>

188 186 Kapittel 8 A ny jobb? relativt (adj.) /'relatift/ et hovedkontor (-et) /'huvedkuntu:r/ et magasin (-et) /maga'si:n/ en utfordring (-en) /'ʉ:tfårdriŋ/ passer (v. å passe) /'paser/ et antrekk (-et) /'antrek/ å få i seg /å få 'i: sæ(i)/ å grue seg til /å 'grʉ:e sæ(i) til/ en egenskap (-en) /'e:genska:p/ en markedssjef (-en) /'markedsʃe:f/ kreativ (adj.) /'kre:ativ/ effektiv (adj.) /'efektiv/ en gruppe (-en) /'grʉpe/ å tenke om /å 'teŋke åm/ et kontorlandskap (-et) /kun'tu:rlanska:p/ en tillitsvalgt (-e) /'tilitsvalkt/ en fagforening (-en) /'fa:gfåre:niŋ en ansatt (-e) /'ansat/ en fordel (-en) /'fåɖe:l/ en rett (-en) /ret/ en puls (-en) /pʉls/ håndhilse (v. å håndhilse) /'hånhilse/ en plikt (-en) /plikt/ ei lønn (-a) /løn/ en rett (-en) /ret/ innkalt (v. å innkalle) /'inkalt/ meget (adj.) /'me:get/ lokale (adj.) /lu'ka:le/ lønnsforhandlinger (pl.) /'lønsfårhandliŋer/ solid /su'li:d/ en bakgrunn (-en) /'ba:kgrʉn/ en kompetanse (-en) /kumpe'taŋse/ om et halvt år /åm et 'halt 'å:r/ en personlighetstest (-en) /pær'su:nlihetstest/ bred (adj.) /bre:/ en erfaring (-en) /ær'fa:riŋ/ en innsats (-en) /'insats/ et resultat (-et) /resʉl'ta:t/ Opp ga ver til tekst A Opp ga Ve A1 Sitt sam men to og to. En le ser teks ten høyt, og den and re no te rer stikk ord. Et ter på byt ter dere. Til slutt skri ver dere et re fe rat av teks ten ba sert på stikk - orde ne.

189 Kapittel 8 A ny jobb? 187 Opp ga Ve A2 Vo ka bu lar Sett inn ord el ler ut trykk som be tyr nes ten det sam me som de mar ker te or de ne. a In ge borg er litt ner vøs for jobb in ter vju et. b Hun var trøtt av å job be som jour na list. c Hun be gyn te å lese alle an non se ne i avi sa. d Det var ikke lett å skri ve søk nad for di det var så len ge si den sist. e Til slutt ble hun kalt inn til in ter vju. f Det var et gan ske stort fir ma. g Jeg li ker å job be som jour na list. h Hva sy nes du om å job be i kon tor land skap? i Sje fen in for mer te litt om lønn. Opp ga Ve A3 Skriv ned alle or de ne du as so sie rer med dis se nøk kel or de ne: søknad jobb >>>

190 188 Kapittel 8 A ny jobb? utfordring bakgrunn Opp ga Ve A4 Hva er det mot sat te av å være lei av krea tiv om trent å grue seg til å få for nøyd Opp ga Ve A5 Vo ka bu lar Sett inn rik tig ord el ler ut trykk slik at teks ten gir me ning. Det kan være flere al ter na ti ver. Når man skal ny jobb, kan det være lurt å lese i avi se ne. Det er også man ge på In ter nett. Først må man skri ve en og en. Hvis man er kva li fi sert, blir man kalt inn til. Man er ofte før in ter vju et og har høy, det er nok helt nor malt. Et ter in ter vju et er det bare å ven te på.

191 Kapittel 8 A ny jobb? 189 Opp ga Ve A6 Gram ma tikk For tids fu tu rum. Se også i gram ma tikk de len på s Når vi for tel ler at noe er framtid i for hold til for ti den, kan vi bru ke for tids fu tu rum. Pre te ri tum Pre te ri tum per fek tum (pluskvamperfektum) Pre te ri tum fu tu rum (for tids fu tu rum) job bet had de job bet skul le job be søkt had de søkt skul le søke var (med) had de vært (med) skul le være (med) Pre te ri tum perfektum Pre te ri tum Pre te ri tum fu tu rum (før fortid) (fortid) (etter fortid) De hadde spist. Så trente de. Etterpå skulle de se på TV. Merk: Hjel pe ver bet står i pre te ri tum, mens ho ved ver bet står i in fi ni tiv. Eks emp ler: 1 Om et halvt år skul le hun job be på et kon tor. 2 Et ter fe ri en måtte hun søke ny jobb. 3 Tre per so ner skul le være med på in ter vju et. a Skriv ver bet i pre te ri tum per fek tum og pre te ri tum fu tu rum. Velg modalverb selv. Pre te ri tum Pre te ri tum per fek tum Pre te ri tum fu tu rum gikk fikk sa spis te b Fyll ut med verb i pre te ri tum fu tu rum. 1 Da jeg (skal be gyn ne) i ny jobb, var jeg gan ske ner vøs. 2 Han sa at han (må flyt te) i ja nu ar. 3 Hun trod de hun (skal få) jobb i Nor ge med en gang.

192 190 Kapittel 8 A ny jobb? Opp ga Ve A7 Pre po si sjo ner Her føl ger noen flere van li ge pre po si sjons ut trykk. for til på å be stem me seg for å grue seg til det kom mer an på å ha an svar for å gle de seg til å ha lyst på (+ sub stan tiv) å være be kym ret for å ha lyst til (+ verb) å hil se på å være ner vøs for å ta hen syn til å sva re på å være glad for å være god til å leg ge vekt på å ha be hov for å gi til la tel se til å være for be redt på Fyll ut med ut tryk ke ne slik at set nin ge ne gir me ning. Det kan være flere al ter na ti ver. a Hun kun ne ikke om hun vil le ta job ben. b Han had de vel dig å byt te jobb. c I in ter vju et kom pe tan se og er fa ring. d Man må man ge ut ford rin ger i ny jobb. e Jeg er at jeg har en god jobb. f Han var for ikke å få jobb. g På jobb in ter vju et må man alle re pre sen tan te ne. h Om jeg vil byt te jobb, løn na. i j Hun var vel dig jobb in ter vju et. Han nye ut ford rin ger. Opp ga Ve A8 a Sitt sam men i par og skriv et jobb in ter vju. In vi ter en an nen til å del ta i in ter vju et der dere stil ler spørs må le ne. b Skriv en jobb søk nad el ler en CV. Du kan godt bru ke ma len fra læ re ren. Opp ga Ve A9 Skriv en e-post til et fir ma der du pre sen te rer deg selv og spør om de har be hov for flere ansatte.

193 Kapittel 8 A ny jobb? 191 Opp ga Ve A10 Les jobb an non ser på In ter nett el ler i avi ser. Kan du for stå dem? ar beids ta ke re = de som job ber har stått sterkt = har vært po pu lært or ga ni ser te = de som er med lem av en fag or ga ni sa sjon til hø rer = er en del av Fag for en in ger og or ga ni sa sjo ner I 2007 var om trent 80 % av den nor ske be folk nin gen med lem av en el ler flere or ga ni sa sjo ner. Un der sø kel ser vi ser at 53 % av alle ar beids ta ke re er med lem i en fag for en ing. Fag for en in ge ne har stått sterkt i det nor ske sam fun net si den tid lig på 1900-tal let. Lands or ga ni sa sjo nen i Nor ge (LO) er den stør ste or ga ni sa sjo nen for lønns - take re, og ca. 25 % av alle or ga ni ser te lønns ta ke re er med lem av LO. Næ rings li vets Ho ved or ga ni sa sjon (NHO) er den stør ste or ga ni sa sjo nen for ar beids gi ve re. De al ler fles te be drif ter som er med lem av NHO, til hø rer pri vat sek tor. Medlemskap og aktive medlemmer av ulike organisasjoner Fag-/arbeidstakerorganisasjon Idrettslag Bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon Velforening Boligbyggelag, leieboerforening Helselag, sanitetsforening Friluftslivsorganisasjon Korps, kor, kunst Politisk parti Kristelig/religiøs forening Solidaritets- eller menneskerettighetsorganisasjon Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Miljøvernorganisasjon Kvinneorganisasjon Prosent Medlemmer Aktive medlemmer (Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå) Ar beids mar ke det i Nor ge Nor ge har len ge hatt en svært lav ar beids le dig het sam men lik net med man ge and re land. I 2008 var syv av ti kvin ner, og åtte av ti menn yr kes - ak ti ve. For 30 år si den var un der 50 % av nor ske kvin ner i ar beids li vet, mens for men ne ne er tal le ne om trent de sam me. I 2007 var ar beids le dig he ten i Nor ge på 2,5 %. I dag job ber 43 % av yr kes ak ti ve kvin ner del tid, mens bare 13 % av yr kes ak ti ve menn job ber del tid.

194 192 Kapittel 8 A ny jobb? Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i noen OECD-land. Personer i alderen år USA Danmark Finland Frankrike Italia Nederland Norge Storbritannia Sverige Tyskland Total OECD Prosent Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet (Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå) ar beids le dig = en per son som ikke har jobb en ar beids sø ker = en per son som le ter et ter jobb et inn tekts ni vå = hvor mye man tje ner i året (års lønn) NAV = Arbeids- og velferdsetaten Ar beids le dig het og tryg de ord nin ger Der som man er ar beids le dig og får re du sert inn tek ten med minst 50 %, kan man søke om dag pen ger. Da må man re gist re re seg som ar beids sø ker hos NAV og sen de mel dings kort hver 14. dag. Stør rel sen på dag pen ge ne reg nes ut et ter inn tekts ni vå et fra for ri ge år. For å få dag pen ger må man søke jobb ak tivt, og man må ta den job ben man blir til budt. Registrert arbeidsledige november 2007 NAV har avsvar for alle trygdeordninger i Norge som for eksempel arbeidsledighetstrygd. Prosent 0,9 1,3 1,4 1,6 1,7 1,9 2,0 2,9 Kilde: NAV Kartgrunnlag: Statens kartverk (Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå)

195 Kapittel 8 b norsk oljeeventyr 193 B Norsk ol je even tyr Norsk et ter krigs his to rie hand ler om en na sjon som måt te byg ges opp på ny. Tak ket være Mar shall-pla nen, som var et øko no misk hjel pe pro gram satt i gang av USA i 1947, ble sto re de ler av Eu ro pa og Nor ge gjen reist. Ak ti vi te ten var stor, in du stri pro duk sjo nen og han dels ak ti vi te ten økte, og de fles te innbyg ger ne fikk et ter hvert en bed re livs si tua sjon. Ho ved næ rin ge ne i Nor ge i og 1960-årene var fis ke ri, jord bruk, skips verft og in du stri. Sam ti dig med ut vik lin gen av norsk in du stri ble flere vel ferds re for mer innført, spe si elt knyt tet til ar beids li vet. Al le re de i 1967 ble fol ke tryg den inn ført. Fol ke tryg den er en øko no misk sik ker het for nor ske inn byg ge re, og alle ar beids ta ke re be ta ler inn en viss pro sent av løn na si til det te fon det. De fles te tryg de ord nin ger fi nan sie res gjen nom fol ke tryg den. Lille julaften 1969 fant de den første ol jen i Nord sjø en, og det mar ker te star ten på det nor ske ol je even ty ret. Det ame ri kan ske ol je sel ska pet Phil lips Pe tro le um var det enes te sel ska pet som ikke had de gitt opp å fin ne olje uten for nor skekys ten, og det vis te seg at sel ska pet had de fun net et enormt ol je la ger som senere skul le få nav net Eko fisk fel tet. Fort satt er Eko fisk det fel tet som pro du se rer mest olje på norsk sok kel. Nor ge had de i be gyn nel sen ikke tek no lo gi el ler kunn skap til å få opp ol jen el ler å lede den til land, der for var Nor ge i første om gang av hen gig av tek no lo gisk bi stand fra Stor bri tan nia og USA. I au gust 1971 kom det en båt med den første nor ske ol jen inn til norsk land, til Stav an ger. Fra 1975 kom olje- og gass pro duk sjo nen i gang for fullt, og selv om ol jen og gas sen i be gyn nel sen ble frak tet til Skott land og Nord- Tysk land, had de Nor ge full ei en doms rett til na tur res sur se ne på norsk sok kel. Olje di rek to ra tet kon trol ler te all virk som het i Nord sjø en, og Stat oil tok seg av sta tens øko no mis ke in ter es ser i ol je næ rin gen. Et ter hvert voks te det fram flere nor ske ol je sel ska per. Ol je even ty ret fort set ter, og i 2008 var olje- og gass in du stri en den stør ste næ rin gen i lan det. Det er per i dag 43 felt på norsk sok kel som pro du se rer gass, og 52 felt som pro du se rer olje. To av dis se had de opp start i >>>

196 194 Kapittel 8 b norsk oljeeventyr Norsk / Ditt språk et eventyr (-et) /'e:venty:r/ en trygdeordning (-en) /'trygdeårdniŋ/ en etterkrigshistorie (-en) /'eterkrikshi'stu:rie/ finansieres (v. å finansiere passiv form) /finaŋsi'e:res/ det handler om /de 'handler åm/ en nasjon (-en) /na'ʃu:n/ markerte (v. å markere) /mar'ke:ʈe/ takket være /'taket være/ et hjelpeprogram (-met) /'jelpeprugram/ å gi opp /å 'ji: åp/ et felt (-et) /felt/ å sette i gang /å 'sete i 'gaŋ/ å gjenreise (v. som å reise) /å 'jenræise/ fortsatt (adv.) /'fåʈsat/ å vise seg /å 'vi:se sæ(i)/ enormt (adj.) /e'nårmt/ en industriproduksjon (-en) /indʉ'stri:prudʉkʃu:n/ et lager (-et) /'la:ger/ en kunnskap (-en) /'kʉnska:p/ en handelsaktivitet (-en) /'handelsaktivite:t/ lede (v. å lede) /'le:de/ øke (v. å øke) /'ø:ke/ i første omgang /i 'føʃte 'åmgaŋ/ etter hvert /ete(r) 'væʈ/ en livssituasjon (-en) /'lifsitʉaʃu:n/ en hovednæring (-en) /'hu:vednæ:riŋ/ avhengig av /'avheŋi a(v)/ en bistand (-en) /'bi:stan/ å komme i gang /å 'kåme i gaŋ/ et fiskeri (-et) /fiske'ri:/ et jordbruk (-et) /'ju:rbrʉ:k/ selv om /sel åm/ en eiendomsrett (-en) /'æiendåmsret/ et skipsverft (-et) /'ʃipsværft/ en industri (-en) /indʉ'stri:/ samtidig med /'samtidi me/ en utvikling (-en) /'ʉ:tvikliŋ/ en naturressurs (-en) /na'tʉ:resʉʃ/ et direktorat (-et) /direktu'ra:t/ en virksomhet (-en) /'virksåmhet/ en velferdsreform (-en) /'velfærdsrefårm/ en interesse (-en) /inte'rese/ lille julaften /lile ju:laften/ en oppstart (-en) /'åpsta:ʈ/ å knytte til /å 'knyte til/ et arbeidsliv (-et) /'arbæidsli:v/ en folketrygd (-en) /'fålketrygd/ en sikkerhet (-en) /'sikerhe:t/ et fond (-et) /fån/

197 Kapittel 8 b norsk oljeeventyr 195 Opp ga ver til tekst B Opp ga Ve B1 Le se for stå el se a Hvor dan var et ter krigs ti den i Nor ge? b Hva lev de folk av i og 1960-årene? c Hva be tyd de ol jen for Nor ge? d Kjen ner du noen som job ber i ol je næ rin gen? e Kjenner du til andre næringer i Norge? Opp ga Ve B2 Ledd set nin ger Full før set nin ge ne: a Da Phil lips Pe tro le um fant olje i 1969, b c Et ter hvert fikk inn byg ger ne en bed re livs si tua sjon for di, på grunn av Mar shall -planen. d, der for var Nor ge av hen gig av tek no lo gi fra Stor bri tan nia og USA. Pre te ri tum per FeK tum (pluskvamperfektum) Vi bru ker pre te ri tum per fek tum når vi skal for tel le om noe som skjed de før noe an net i for ti den. Eks em pel: Da jeg kom hjem, had de de spist mid dag. Pre te ri tum Pre sens per fek tum Pre te ri tum per fek tum snak ket har snak ket had de snak ket les te har lest had de lest lei de har leid had de leid bod de har bodd had de bodd Se også bak i gram ma tikk de len på s. 254.

198 196 Kapittel 8 b norsk oljeeventyr Opp ga Ve B3 Kan du bøye ver be ne? Sitt sam men to og to. Den ene le ser ver bet i pre sens, mens de to and re ti de ne dek kes over. Bytt et ter på. Pre sens Pre te ri tum Pre te ri tum per fek tum gir ga had de gitt er var had de vært fin ner fant had de fun net be gyn ner be gyn te had de be gynt vok ser voks te had de vokst kom mer kom had de kom met byg ger byg de had de bygd Opp ga Ve B4 Gram ma tikk Sett ver bet i pre te ri tum per fek tum. a Det vis te seg at ol je sel ska pet (å fin ne) et enormt ol je la ger. b Man ge sel ska per (å gi opp) å fin ne olje. c Nor ge (å be gyn ne) å byg ge opp igjen na sjo nen, da de fant olje. d I lø pet av 15 år (å vok se) det fram man ge ol je sel ska per.

199 Kapittel 8 b norsk oljeeventyr 197 Opp ga Ve B5 Snakk norsk! Sitt sam men i grup per. Se på bil de ne fra læ re ren og snakk sam men om de uli ke næ rin ge ne. Hvil ke næ rin ger er størst i ditt land? Opp ga Ve B6 Snakk norsk! Sitt sam men i par el ler i grup per. Snakk om ett av dis se te ma ene: a Snakk sam men om hvor dere job ber, el ler hvor dere har lyst til å job be. b Dis ku ter på stan den: «Det er van ske lig å få jobb i Nor ge for inn vand re re!» Sett opp ar gu men ter både for og imot. Opp ga Ve B7 det hand ler om sam ti dig med av hen gig av tak ket være å gi opp å kom me i gang å set te i gang i første om gang Sett inn dis se ut tryk ke ne i de rik ti ge set nin ge ne. a Vi må ikke å lære norsk gram ma tikk! b og snakk norsk! c at jeg snak ket norsk, fikk jeg jobb fort. d er det vik tig å lære nor ske ord. e Det kan være tungt å. f norsk kur set job ber jeg. g Vi er av å kom mu ni se re med and re på norsk for å lære norsk. h min mo ti va sjon, skal jeg kla re det!

200 198 Kapittel 8 c intervju med en offshorearbeider C In ter vju med en off shorear bei der Av In ge borg Jo han sen Tor geir San de be gyn te på gul vet hos Aker Kvær ner som 17-åring. Sam ti dig mens han job bet, tok han ut dan nel sen sin. Han var fer dig ut dan net ma skinin gen iør i 1980, og si den den gang har han job bet på de fles te ol je platt for mer ute i Nord sjø en. Tor geir har gjen nom sine 28 år i Nord sjø en vært med på det mes te. Han sier at off shoreli vet et ter hvert har blitt en livs stil og uten tvil vært med på å for me det li vet han har i dag. Norsk ol je in du stri har gjen nom gått en om fat ten de ut vik ling de sis te ti åre ne. Ikke bare tek no lo gisk og øko no misk, men også når det gjel der ar beids for hold og stan dar den på rig ge ne. Er det sto re for skjel ler på de første tu re ne du had de, og da gens off shoretu rer? Å, ja! Du vet, man har mye mer kunn skap i dag. Om sik ker het, ri si ko og alle dis se tin ge ne. Før ble det ikke stilt så sto re krav til oss, og det er egent lig et un der at det gikk så godt som det gjor de. I dag kan vi ikke flyt te på et rør uten at det skal rap por te res! Me ner du at fo ku set på sik ker he ten har gått for langt? Nei, jeg gjør egent lig ikke det. Ri si ko en for ar beids ulyk ker på en platt form er i dag be ty de lig re du sert. Det er vik tig å iva re ta ar bei der nes sik ker het om bord. Ikke minst har vel fer den for oss blitt mye bed re et ter hvert. Noen av de gam le rig ge ne var ikke sær lig å skry te av. Det var trangt om plas sen og ikke spe si elt rent. Men vi var «gut ta på gol vet», så vi tål te det mes te. I dag er det helt an ner le des. Det er fan tas tis ke men nes ker som job ber der ute, og vi har et godt mil jø om bord. Vi får god mat, og platt for me ne er rene og pene. Du sier at off shoreli vet har blitt en livs stil. Hva me ner du med det? Da jeg be gyn te å rei se off shore tid lig i 1980-årene, ble vi bare kalt «cow boy er». Vi reis te til alle ugu de li ge ti der og had de ikke fast tur nus som i dag. I pe rio der var det så galt at man ge av oss ikke had de fast bo lig. Vi hen tet pos ten i en post boks. Det ble ofte mye fes ting i fri pe ri ode ne, og da sier det seg selv at det var ikke lett å stif te fa mi lie. Nå er ord nin ge ne mye bed re. Man ge fa mi lie folk har en 2 4-ord ning, som be tyr at man går 14 da ger på og 4 uker av. Det kan man leve med. Ten ker du at du har of ret deg for Nor ges ol je rik dom? Kan skje litt. Men jeg er ikke bit ter, det var jo mitt eget valg, og det er ikke tvil om at jeg har opp levd mye! Jeg vil le ikke byt tet bort job ben min for alt i ver den. Men jeg er vel dig glad for at det har blitt bed re ord nin ger for de unge. Er det snart på tide med pen sjon? Å, nei! Jeg job ber nok i Nord sjø en til jeg dør av det!

201 Kapittel 8 c intervju med en offshorearbeider 199 Norsk / Ditt språk samtidig /'samtidi/ en maskiningeniør (-en) /ma'ʃi:ninʃenjø:r/ ikke minst /ike 'minst/ en velferd (-en) /'velfærd/ særlig (adj.) /'sæli/ siden den gang /siden 'den gaŋ/ det meste /de 'meste/ el. /de 'me:ste/ å skryte av /å 'skry:te a(v)/ «på golvet» /på 'gålve/ tålte (v. å tåle) /'tå:lte/ en livsstil (-en) /'lifsti:l/ et menneske (-et) /'men(e)ske/ uten tvil /ʉten 'tvi:l/ forme (v. å forme) /'fårme/ en oljeindustri (-en) /'åljeindʉstri:/ pene (pl. adj.) /'pe:ne/ ugudelig (adj.) /ʉ'gʉ:deli/ en turnus (-en) /'tʉɳʉs/ gjennomgått (v. å gjennomgå) /'jenåmgåt/ galt (adj.) /ga:lt/ fast (adj.) /fast/ omfattende (adj.) /'åmfatene/ et tiår (-et) /'ti:å:r/ en bolig (-en) /'bu:li/ en postboks (-en) /'påstbåks/ teknologisk (adj.) /teknu'lå:gisk/ en festing (-en) /'festiŋ/ økonomisk (adj.) /øku'nu:misk/ en friperiode (-en) /'fri:peri'u:de/ et arbeidsforhold (-et) /'arbæidsfårhål/ stifte (v. å stifte) /'stifte/ en standard (-en) /'standar(d)/ en risiko (-en) /'risiku/ et krav (-et) /kra:v/ en ordning (-en) /'årdniŋ/ bitter (adj.) /'biter/ for alt i verden /får alt i 'værden/ betydelig (adj.) /be'ty:deli/ ivareta (v. å ivareta) /i'va:reta/ en pensjon (-en) /paŋ'ʃu:n/ dør (v. å dø) /dø:r/

202 200 Kapittel 8 c intervju med en offshorearbeider Opp ga ver til tekst C Opp ga Ve C1 Le se for stå el se a Hvor be gyn te Tor geir San de å job be som 17-åring? b Hva for tel ler Tor geir om ut vik lin gen i ol je bran sjen? c Hvor for var det van ske lig å stif te fa mi lie da han be gyn te å job be off shore? d Hvor for har han ikke ang ret på valg av yrke? e Hvil ken ord ning har man ge fa mi lie folk i dag? f Hvor len ge vil han fort set te å job be off shore? Opp ga Ve C2 Gram ma tikk Sett inn rik tig form av sub stan ti vet. De som job ber off shore, job ber (en tur nus). Det be tyr at de job ber to uker på (en platt form) og har fri i fire (en uke). (et ar beids for hold) har blitt mye bed re si den og 1980-årene. I dag er (en sik ker het) høyt pri ori tert. (et mål) er å ha lav ulyk kes sta tis tikk. På (en platt form) får (en ar bei der) god mat, og (et mil jø) er godt. Opp ga Ve C3 Vo ka bu lar Skriv et kort re fe rat av in ter vju et med Tor geir San de. Opp ga Ve C4 Gram ma tikk Hus ker du ei en doms pro no men? Se ka pit tel 4, s. 100 el ler bak i gram ma tikk de len på s a Sett inn min/mi/mitt/mine. 1 Jeg li ker job ben vel dig godt. 2 kol le ga er er så hyg ge li ge! 3 Har du vært på ar beids plas sen? 4 Jeg er ikke for nøyd med løn na! 5 Kon to ret er litt lite.

203 Kapittel 8 c intervju med en offshorearbeider 201 b Sett inn vår/vårt/våre. 1 Vi job ber så mye, vi får ikke tid til bar na! 2 Vi er stolt av ar beids plas sen. 3 Li vet hand ler bare om jobb. 4 ar beids da ger er lan ge. 5 Sje fen på job ben er gan ske sint. c Sett inn hans/de res el ler sin/si/sitt/sine. Otto har mis tet pa pi re ne, det er en ka ta stro fe! De lig ger ikke på kon to ret el ler i bi len. Han har spurt alle kol le ga ene, men in gen har sett dem. Sje fen er gan ske streng, så Otto gru er seg til å si det til ham. Han sjek ker ska pet en gang til, men de lig ger ikke der hel ler. Så rin ger kona, pa pi re ne lig ger på sen ga! Opp ga Ve C5 Sitt sam men to og to og snakk sam men om en av opp ga ve ne. a Hvor dan tror du li vet til Tor geir San de har vært? b Hvor dan på vir ker jobben din ditt liv? Alex an der L. Kiel land-ulyk ken Om kvel den 27. mars 1980 vel tet bo re platt for men Alex an der L. Kiel land på Eko fiskfel tet i Nord sjø en. Den vers te ulyk ken i norsk ol je his to rie var et fak tum. 123 men nes ker av de 212 som var om bord, mis tet li vet. Blant de om kom ne var 27 ame ri ka ne re og 2 eng elsk menn. Det var sterk storm ulyk kes nat ta, med bøl ger på mel lom 8 og 10 me ter. Platt for men var kon stru ert til å tåle opp til 30 me ter høye bøl ger, men den kren get 40 gra der over til den ene si den på kort tid. Det tok 20 mi nut ter før hele platt for men lå opp ned i den is kal de sjø en. Et ter som ulyk ken skjed de så fort, var det få som rakk å få på seg red nings vest og over le vings drakt, og man ge rakk ikke fram til liv bå te ne. Bare 100 me ter fra Alex an der L. Kiel land-platt for men lå en an nen platt form: Edda. Mann ska pet på den ne platt for men så den ne ufat te li ge tra ge di en uten at de var i stand til å hjel pe. I dag er det mu lig å se de ler av Alex an der L. Kiel land-platt for men på Norsk ol je mu se um i Stav an ger. Blant an net kan man se det ene «beinet» til platt for men som røk, og som var ho ved år sa ken til ulyk ken.

204 202 Kapittel 8 c intervju med en offshorearbeider Opp ga Ve C6 Snakk norsk! Sitt sam men to og to. For tell om in ter vju et med Tor geir San de el ler om Alex an der L. Kiel land-ulyk ken. Bruk pre te ri tum. Opp ga Ve C7 Vo ka bu lar Sett inn ord og ut trykk som be tyr nes ten det sam me. Det kan være flere al ter na ti ver. a Alex an der L. Kiel land-ulyk ken var den vers te i nor ges his to ri en. Alex an der L. Kiel land-ulyk ken var den i nor ges his to ri en. b 123 men nes ke døde un der Alex an der L. Kiel land-ulyk ken. c 123 men nes ker un der Alex an der L. Kiel land-ulyk ken. Tor geir San de har ald ri fått fa mi lie. Tor geir San de har ald ri fa mi lie. d I dag er det helt for skjel lig. I dag er det helt. e Off shoreli vet har vært med på å ska pe det li vet jeg har i dag. Off shoreli vet har vært med på det li vet jeg har i dag. Opp ga Ve C8 Velg en av opp ga ve ne. a Hva tror du ol je bran sjen har be tydd for det nor ske sam fun net? b Be skriv ar beids da gen din. Egne notater

205 Kapittel 8 d hvis jeg fikk leve et liv til 203 D Hvis jeg fikk leve et liv til Hvis jeg fikk leve et liv til, da ville jeg gjøre flere feil. Jeg ville kople mer av og være mjukere, jeg ville være dummere enn jeg har vært på denne reisa. Jeg skulle ta saker og ting mindre alvorlig, ta flere sjanser, bestige flere fjell og svømme i flere sjøer. Jeg ville spise mer iskrem og færre bønner. Jeg kom kanskje til å få flere virkelige bekymringer, men jeg skulle ha færre innbilte. Dere skjønner jeg er et sånt menneske som lever forsiktig og sunt time etter time, dag etter dag. Jo visst har jeg hatt mine fine stunder, og hvis jeg fikk gjøre det om igjen, skulle jeg prøve å bare ha stunder. En stund om gangen, i stedet for å leve så mange år på forskudd. Jeg har vært en sånn person som aldri går noe sted uten termometer, varmeflaske, regnfrakk og fallskjerm. Hvis jeg fikk leve mitt liv en gang til, skulle jeg pakke mindre i vesken. Hvis jeg fikk leve en gang til, skulle jeg begynne å gå barbeint tidligere om våren og fortsette med det lenger ut på høsten. Jeg ville danse mer, kjøre mer karusell, og jeg skulle plukke flere tusenfryd. Nadine Stair hvis = dersom kople mer av = slappe mer av mjukere = mykere bestige = klatre opp på, nå toppen av virkelige = reelle innbilte = tenkte, imaginerte bekymringer = noe man er redd eller nervøs for, uro skjønner = forstår et sånt = et slikt, en bestemt type stunder = tider på forskudd = på forhånd termometer = temperaturmåler varmeflaske = vanntett beholder som kan fylles med varmt vann vesken = bagen barbeint = uten sko karusell = innretning med sitteplasser som kan dreies raskt rundt

206 204 Kapittel 8 d hvis jeg fikk leve et liv til Oppgaver til tekst D Oppgave D1 Hvilken type er du? Påstand Enig Litt enig Uenig 1 Jeg har mange bekymringer. 2 Jeg har mange innbilte bekymringer. 3 Jeg er et sånt menneske som lever forsiktig. 4 Jeg lever sunt. 5 Jeg vil ta flere sjanser. 6 Jeg liker å gå barbeint om våren. 7 Jeg danser ofte. 8 Jeg gjør ofte feil. Oppgave D2 Lag fem spørsmål til diktet «Hvis jeg fikk leve et liv til». Oppgave D3 Snakk norsk! Snakk sammen to og to om diktet til Nadine Stair. Hva handler diktet om? Oppgave D4 Sitt sammen i grupper. Diskuter påstandene nedenfor. Noen kan være for og noen kan være imot. a Det er viktig å leve litt farlig. b Vi lever for trygt. c Det er lett å bli passiv i livet. d Livet går for fort. e Hvis jeg fikk leve en gang til, ville jeg gjøre alt annerledes.

207 Kapittel 8 d hvis jeg fikk leve et liv til 205 Oppgave D5 a Hvis jeg fikk leve et liv til, Fullfør disse setningene slik at de gir mening. b Hvis jeg fikk gjøre det om igjen, c Jeg har vært et sånt menneske d Hvis jeg fikk en sjanse til, ville jeg Oppgave D6 Grammatikk Dekk over høyre side. Kan du preteritum futurum nå? Eks em pel: Jeg vil reise til Italia. Jeg ville reise til Italia, dersom jeg fikk en sjanse til. Presens preteritum futurum Jeg skal kople mer av. Jeg skulle kople mer av, dersom jeg Jeg kan bli tøffere. Jeg kunne bli tøffere, dersom Jeg kan spise sunnere. Jeg kunne spise sunnere, dersom Jeg skal ta flere sjanser. Jeg skulle ta flere sjanser, dersom Jeg vil oppleve mer! Jeg ville oppleve mer, dersom Oppgave D7 Gradbøyning av adjektiv Positiv Komparativ Superlativ få færre færrest Sett inn adjektivet i riktig form: a Det er oppgaver i denne boka. b Det er elever i klassen. c Det er fra Spania enn fra Tyskland, men det er fra Polen. d Det var personer på møtet i dag. e Jeg har bekymringer nå enn før.

208 206 Kapittel 8 grammatikk Oppgave D8 Velg en av oppgavene. a Skriv en avisartikkel om at det moderne mennesket lever for forsiktig. b Skriv et referat av tekst D. c Tenk deg at du er jeg-personen i diktet. Hvordan har livet ditt vært? d Hvis du fikk forandre på ditt liv, hva ville du gjøre? Gram ma tikk Presenssystemet Når vi for tel ler om nå ti den, el ler om noe som skjer ofte, bru ker vi presenssystemet. Pre sens per fek tum (før nå) Pre sens Pre sens fu tu rum (et ter nå) Bar na har spist. De ser på TV nå. Et ter på skal de leg ge seg. Det har reg net i man ge da ger. Det reg ner i dag. Det skal reg ne i mor gen. Hun har job bet som læ rer. Nå job ber hun som jour na list. Men hun skal søke ny jobb. Preteritumssystemet Når vi for tel ler om noe som skjed de i for ti den, bru ker vi preteritumssystemet. Pre te ri tum per fek tum (før for tid) Pre te ri tum Pre te ri tum fu tu rum (et ter for tid) Bar na had de spist før de så på TV. De så på TV et ter på. De skul le leg ge seg kl Det had de reg net i man ge da ger. Det reg net i går også. Det skul le reg ne i man ge da ger, sa de på ny he te ne. Hun had de job bet som læ rer for noen år si den. I fjor job bet hun som jour na list. Hun skul le ald ri job be som læ rer igjen. Se også bak i gram ma tikk de len på s. 252.

209 Ka pit tel 9 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære: A Tema Norsk fol ke tro Høy ti der og fei rin ger Kropp, hel se og kost hold

210 208 Kapittel 9 A mørketid A Mør ke tid ur = klok ke snø fokk = snø og vind kom mer i ula ge = får van ske lig he ter, fø ler seg dår lig un der lig = rart skjær = (her) lys kon tu rer = om riss, skyg ger av noe knit rer = ly den når du går i kald snø nord ly set = far ge spil let på vin ter him me len i mør ke ti den flag ren de = blaf ren de, vif ten de Nord for po lar sir ke len for svin ner sola om vin te ren. Jo len ger mot nord en kom mer, des to leng re tid er sola bor te. Det te kal les mør ke tid. Den va rer fra no vem ber til ja nu ar. Det er kaldt. Det er mørkt. Det er snø fokk. Det er søvn pro ble mer. Det er ner ve pro ble mer. Kort sagt, det er mør ke tid. De fles te men nes ker kom mer i ula ge i mør ke ti den. Det ind re ur kom mer i utakt med livs ryt men. Klok ka rin ger midt i bes te søv nen. Og vin den. Den evi ge hy len de, ner ve sli ten de vin den. Det første du re gist re rer når du åp ner øy ne ne, er mør ket. Men du må opp av sen ga. Du skal på jobb. Du må ut. Mør ke tid er ikke bare mør ke, men også lys. Et un der lig lys. Et mer ke lig grå ak tig skjær, som vis ker ut alle konturerer. Det er ikke mørkt. Det er ikke lyst. Det er ikke skyg ger. Snø en er ikke hvit. Den er grå. En kveld sprek ker sky la get opp. Vin den stil ner. Det knit rer un der sko så le ne. På vin ter nat tens tak hen ger en skarp hvit måne. Den gjør natt til dag. Kan hen de spil ler nord ly set opp med sitt flag ren de far ge spill. Da kan du spen ne på deg ski ene og ta deg en tur inn over fjel let. Da ser du skyg ger. Du ser alt. Det er som na tu ren vi ser deg sine in ners te hem me lig he ter. Det er mør ke tids stem ning.

211 Kapittel 9 A mørketid 209 spil ler deg et puss = lu rer deg nord ves ten = kald vind fra nord vest brydd seg om = tenkt på P o l a r s i r k e l e n Trondheim Tromsø Stop per du en stund og be trak ter en stein som stik ker opp av snø en, va rer det ikke len ge før den le ver. Du ser re ven i trav over snø fla ten. Den set ter seg og ser på deg. Du går nær me re. Med ett for vand ler re ven seg til ei tre rot som stik ker opp av snø en. Kom ikke og si at du ikke var klar over det. Men det var moro så len ge det var te. Det er det te for un der li ge ly set som spil ler deg et puss, som gir deg opple vel ser du el lers ikke vil le hatt. Du kan kjen ne ner ve ne fal le til ro, men ikke helt. Du vet at bak fjel le ne lig ger nord ves ten og lu rer. Han ser deg nok. Ven ter bare på at du skal gå litt len ger inn over fjel let. Da smel ler han til. For han vet jo at du ikke har brydd deg om å ta med deg kom pass el ler ut styr av noe slag. Ikke mat, ikke eks tra klær. Du skul le jo bare en li ten tur. Kvel den glir over i natt. Det er mørkt. Jan Tho re Ol sen Bergen Stavanger Oslo Opp ga ver til tekst A Opp ga ve A1 Snakk norsk! Sitt sam men i par el ler i grup pe. Bytt på å lese teks ten høyt for hver and re. Skriv ned nøk kel ord til teks ten. Et ter på gjen for tel ler dere teks ten til hver and re. Hva tror dere skjer på slut ten? Opp ga ve A2 Det er brukt man ge be skri ven de ad jek ti v i teks ten. Skriv en kort tekst der du be skri ver noe fra na tu ren ved å bru ke dis se ad jek ti ve ne: kaldt, mørkt, kort, for un der lig, hvit, lyst, grå ak tig, mer ke lig Opp ga ve A3 Gjør teks ten om til en 1. per son-for tel ling, der du for tel ler om «jeg» som skal på tur i fjel let. Opp ga ve A4 Snakk norsk! Sitt sam men i grup pe, el ler to og to. For tell hver and re om en gang dere var på tur, el ler om en tur dere vil gå på.

212 210 Kapittel 9 A mørketid Opp ga ve A5 Sitt sam men i par. Kan dere dis se or de ne? Dekk over ordene. Den ene skal for kla re or det uten å bru ke ak ku rat det or det. Den and re skal kom me fram til rik tig ord. ei natt en vind en snø ei sol kaldt en måne ski en na tur en vin ter klær troll huldra draugen nøkken

213 Kapittel 9 A mørketid 211 Norsk fol ke tro Norsk na tur har in spi rert folks fan ta si i alle ti der. Tro en på mys tis ke fi gu rer har lang tra di sjon. Her er en li ten pre sen ta sjon av noen av de van lig ste mys tis ke fi gu re ne våre: Troll Vi har man ge for skjel li ge ty per troll. De fles te er sto re, styg ge, far li ge og dum me. Huld ra Huld ra er en vak ker, ung jen te som bor i sko gen. Med sin skjønn het lok ker hun menn inn i dø den, og det er bare ha len som kan av slø re hen ne. Drau Gen Drau gen er et spø kel se på ha vet som vars ler dø den. NøK Ken Nøk ken bor i vann i sko gen. Nøk ken prø ver å lok ke men nes ke ne til seg for å druk ne dem. Ofte lok ker nøk ken men nes ke ne til seg ved å spil le vak ker mu sikk på fele. Opp ga ve A6 En som mer job bet jeg sam men med bro ren min på en se ter oppe i fjel let. En kveld var jeg inne i hyt ta og la get smør, og bro ren min var ute for å pas se dyra. Da det be gyn te å bli sent, ble jeg be kym ret, og jeg gikk der for ut for å lete et ter ham. Ute på enga kun ne jeg se at bro ren min snak ket med ei ny de lig jen te. Jen ta had de langt, lyst hår og hale! Det var huld ra! Jeg så ald ri bro ren min igjen. Hva for tel ler hun? En som mer job bet hun Egne notater

214 212 Kapittel 9 B Høytider og juletradisjoner ei gardin ei julestjerne et bilde ei kirke en bamse en gave en sofa

215 Kapittel 9 b Høytider og juletradisjoner 213 B Høy ti der og ju le tra di sjo ner Tid lig i de sem ber be gyn ner fa mi li en Jo han sen å for be re de seg til ju len. Ju len blir fei ret på tra di sjo nelt vis, og spe si elt In ge borg bru ker mye tid på å tryl le fram ju le stem nin gen. 1. de sem ber hen ger hun opp ju le ka len de ren. Hver dag får Sara og Da ni el åpne ei luke hver, og bak lu ke ne lig ger det en li ten gave. Fire søn da ger fram til jul af ten ten nes de lil la ad vents ly se ne, og bar na kan tel le en uke mind re til den sto re da gen. Selv om ver ken In ge borg el ler Olav er sær lig re li gi øse, har fa mi li en som tra di sjon å gå på guds tje nes te i kir ka på jul af ten. Ju len rin ges inn kl , og på jul af ten er kir ka all tid helt full. Et ter guds tje nes ten sam les fa mi li en med gjes ter til den sto re ju le mid da gen. Det te året har In ge borg og Olav in vi tert bes te mor, søs te ren til In ge borg og man nen hen nes. In ge borg og søs te ra har stått på hele da gen for å lage den per fek te ju le mid da gen. På tra di sjo nelt vis er ju le me ny en en stor sak også for den ne fa mi li en. In ge borg, som er fra Ro ga land, er vant til svi ne rib be. Bes te mor er fra Kris tian sand, og hun vil der for ha torsk. Hun har for sik ker hets skyld an non sert at det er helt uak tu elt å spi se noe an net enn torsk. Man nen til Liv kom mer fra Før de i Sogn og Fjor da ne, og i hans fa mi lie skal det være pin ne kjøtt til jul. De for skjel li ge mat tra di sjo ne ne gir In ge borg og Liv en ut ford ring på kjøk ke net, men når det en de lig er tid for mat, er mat tra di sjo ner fra lan dets man ge kan ter re pre sen tert: en fersk torsk, ei sprø rib be og et stort fat med pin ne kjøtt. Og så er det ris krem til des sert! Norsk / Ditt språk en høytid (-en) /'høyti:d/ å være vant til /å være 'vant til/ en juletradisjon (-en) /'jʉ:letradiʃu:n/ ei svineribbe (-a) /'svi:neribe/ forberede (v. å forberede) /'fårbere:de/ for sikkerhets skyld /får 'sikerhets ʃyl/ en julekalender (-en) /'jʉ:lekalender/ uaktuelt (adj.) /'ʉ:aktʉelt/ ei luke (-a) /'lʉ:ke/ en gave (-en) /'ga:ve/ et pinnekjøtt (-et) /'pineҫøt/ en mattradisjon (-en) /'ma:ttradiʃu:n/ en julaften (-en) /'jʉ:laften/ et adventslys (-et) /'adventsly:s/ en gudstjeneste (-en) /'gʉtstje:neste/ sprø (adj.) /sprø:/ fet (adj.) /fe:t/ et fat (-et) /fa:t/ en julemiddag (-en) /'jʉ:lemidag/ en riskrem (-en) /'ri:skre:m/

216 214 Kapittel 9 B Høytider og juletradisjoner Opp ga ver til tekst B Opp ga ve B1 Sitt sam men i par. Lag fem spørs mål til teks ten, og still hver and re spørs må le ne. Opp ga ve B2 Snakk norsk! Sitt sam men i par el ler i små grup per. Lag en kort pre sen ta sjon av en høy tid du fei rer. Du kan for eks em pel si noe om når dere har høy tid, hva dere spi ser, hvem dere fei rer sam men med, og så vi de re. Pre sen ter for de and re et ter på. Opp ga ve B3 Skriv et kort re fe rat av teks ten. Skriv i pre te ri tum. Opp ga ve B4 Hva me ner du? På stand Ja Vet ikke Nei 1 Bu tik ke ne be gyn ner ju le fei rin gen alt for tid lig. 2 Man skal ikke fei re jul når man ikke er per son lig kris ten. 3 Jeg li ker ikke høy ti der. 4 Jul og and re høy ti der er bare for at næ rings li vet skal tje ne pen ger. 5 Det er greit å fei re for skjel li ge re li gi øse høy ti der, selv om man ikke til hø rer en re li gi on. 6 I den nor ske sko len må man fo ku se re like mye på alle re li gio ner. 7 Jeg els ker høy ti der og tra di sjo ner! Opp ga ve B5 Tekstbinding Når du skri ver en tekst, må du hus ke å bru ke tekstbindingsord som: og, men, for di, der for, et ter som, li ke vel, og så vi de re. Velg en av opp ga ve ne og skriv en tekst. a Hva er den vik tig ste tra di sjo nen for deg? b Hva er den vik tig ste høy ti den for deg? c Sy nes du noen av tra di sjo ne ne har blitt for sto re og dyre de sis te åre ne?

217 Kapittel 9 b Høytider og juletradisjoner 215 Opp ga ve B6 Gram ma tikk Hus ker du sam men sat te sub stan tiv? Se ka pit tel 7, s. 182 el ler bak i gram ma tikk de len på s Sett strek mel lom ord som dan ner et nytt ord. Det kan være flere stre ker til ett ord. mid dag stem ning jul +e kjøtt pin ne ka len der mat af ten tra di sjo ner Opp ga ve B7 Vo ka bu lar Fyll ut med med sy no ny mer og antonymer. Ord Sy no nym / Ord som be tyr om trent det sam me An to nym / Ord som be tyr om trent det mot sat te ko se lig varm å gi et ter å stre ve fet uak tu elt for skjel lig kald trøtt Tro og livs syn I 2008 var 82 % av den nor ske be folk ning med lem av Den nor ske kir ke. I Nor ge blir man au to ma tisk med lem av stats kir ka når man blir født. Dersom man ikke øns ker å være med lem, må man selv mel de seg ut. Selv om fler tal let er med lem av stats kir ka, be tyr ikke det at alle er per son lig krist ne. Kris ten doms fa get i grunnskolen har de sis te ti åre ne gjen nom gått en ut vik ling, og i 2008 ble det gam le fa get kris ten dom, re li gi on og livs syn (KRL) end ret til tro, livs syn og etikk (TLE), der ele ve ne skal lære om alle ver densre li gio ne ne og uli ke livs syn. Per 1. ja nu ar 2007 var 8,6 % av den nor ske be folk ning med lem mer av and re tros- el ler livs syns sam funn enn Den nor ske kir ke.

218 216 Kapittel 9 B Høytider og juletradisjoner 5 på gata Av In ge borg Jo han sen Hvordan feirer du julaften? Ann He len Ei nen fra Gryt øy ra i Sogn og Fjor da ne, 30 år Om mor ge nen lig ger jeg un der et tep pe på so fa en og ser filmen «Tre nøt ter til As ke pott», mens jeg åp ner burs dags pre san ge ne fra fa mi li en. Jeg har nem lig burs dag på jul af ten. Den fil men har jeg sett hver jul af ten så len ge jeg kan hus ke, og det er den vik tig ste ju le tra di sjo nen for meg. Tone Rav nås fra Bjørheimsbygd i Ro ga land, 28 år Jul af ten fei rer jeg sam men med fa mi li en. Noen går i kir ka, men si den jeg kom mer fra gård, må noen også gå i fjø set. Ju le mid da gen om kvel den er fan tas tisk, og den be står av svi ne rib be og mas se an net godt! Et ter på har vi ris krem til des sert. Der et ter får vi en de lig kas te oss over pak ke ne! Trude Grøn seth fra Mol de i Møre og Roms dal, 27 år Da jeg var li ten, gikk hele fa mi li en først i kir ka. Så lag de mam ma og pap pa ju le mid da gen, som var svi ne rib be og svi ne kam. Til des sert spis te vi svis kegrøt og mul te krem. Et ter mid da gen fikk lil le søs ter og jeg leg ge ga ve ne un der tre et. Jeg hus ker at mi nut te ne gikk vel dig lang somt fram til vi fikk åpne dem. Mag nus Grønn fra Oslo, 43 år Vi har ster ke tra di sjo ner på jul af ten. Klok ka spi ser hele fa mi li en grøt. Den som fin ner man de len, får en mar si pan gris i pre mie. Ju le mid da gen er all tid pin ne kjøtt, og til des sert har vi mul te krem. Kris tin Jen sen fra Tve de strand i Aust-Ag der, 32 år Tra di sjo nelt spi ser de torsk på Sør lan det, og den skal helst være fis ket på jul af ten. Men i min fa mi lie spi ser vi all tid kal kun. Det er en fa mi lie tra di sjon. Opp ga ve B8 Hus ker du verb i pas siv form? Velg en av per so ne ne oven for. Skriv en av teks te ne i pas siv form.

219 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! 217 C Jeg har blitt feit! In ge borg: Det er helt gru somt! Jeg har blitt så feit! Jeg har lagt på meg 6 kilo i jula, og du vet hvor de leg ger seg. Jeg får ikke på meg klær ne en gang. Jeg må slan ke meg. Ma ria: 6 kilo? Det var litt mye. Hvor dan har du klart det? In ge borg: Jeg har hatt ju le fe rie i to uker og bare slap pet av. Jeg har spist mas se god mat hver dag og ikke trent i det hele tatt. Ma ria: Du får be gyn ne da. In ge borg: Jeg vet jo det, men jeg kla rer ikke å mo ti ve re meg. Jeg har ikke lyst til å pres se meg inn i tre nings tøy et nå. Jeg er i så dår lig form at det fris ter ikke å be gyn ne å tre ne i det hele tatt! Jeg skul le øns ke det fan tes en vid un der kur. Jeg skul le øns ke jeg bare kun ne ta en pil le og så bli tynn på en, to, tre! Ma ria: Du må bare ta deg sam men! Spis sunt og så tre ning. Du vet jo at det er bare det som vir ker. Det er jo ja nu ar nå. Nytt år og nye mu lig he ter! Du kan sik kert få et godt til bud på et tre nings sen ter. De har all tid til bud i ja nu ar. In ge borg: Men jeg er så tra vel. Jeg har ikke tid til å tre ne. Et ter job ben må jeg bru ke tid på bar na, og så har plut se lig da gen gått. Ma ria: Slud der og vås. Du kan tre ne et ter jobb. Jeg tror de har bar ne pass på de fles te tre nings sen tre ne. In ge borg: Du har helt rett. Jeg skal sjek ke til bu det al le re de i kveld. Det får være nytt års løf tet mitt. Ma ria: Lyk ke til! Norsk / Ditt språk feit (adj.) /fæit/ å legge på seg /å 'lege på sæ(i)/ en pille (-en) tynn (adj.) /tyn/ et tilbud (-et) /'tilbʉ:d/ å slanke seg /å 'ʃlaŋke sæ(i)/ sludder og vås /'ʃlʉder å 'vå:s/ trent (v. å trene) /tre:nt/ å motivere seg /å muti've:re sæ(i)/ et treningstøy (-et) /'tre:niŋstøy/ et barnepass (-et) /'ba:ɳepas/ presse (v. å presse) /'prese/ et treningssenter (-et) /'tre:niŋsenter/ å være i dårlig form /å være i 'då:li 'fårm/ et nyttårsløfte (-et) /'nytåʃløfte/ i det hele tatt /i de 'he:le tat/ en vidunderkur (-en) /vi'dʉnderkʉ:r/

220 218 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! Opp ga ver til tekst C Opp ga ve C1 Le se for stå el se a Hvor mye har In ge borg lagt på seg? b Hvor for har hun mis tet mo ti va sjo nen? c Hva sier Ma ria at In ge borg kan gjøre? d Hvor for tre ner ikke In ge borg nå? e Hvor dan skal hun slan ke seg? f Hva er nytt års løf tet til In ge borg? Opp ga ve C2 Ordstilling Sett or de ne på rik tig plass, be gynn med det mar ker te or det. a Et ter jul å slan ke meg be gyn ne skal jeg. b tre nings sen tre til bud i ja nu ar har Man ge. c vik tig Kost hold er. d lagt på meg Jeg har 5 kg. e bar na ha med tre nings sen tre ne Man kan de fles te på. Opp ga ve C3 Skriv fer dig set nin ge ne. a Et ter jul skal jeg b Jeg øns ker c Mitt nytt års løf te er d Vid un der kur er bare

221 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! 219 Opp ga ve C4 Vo ka bu lar Sett inn ord og ut trykk som be tyr nes ten det sam me som ordene til venst re. blitt feit in spi rert mo ti va sjo nen bil lig flink opp tatt ten ke på slan ke seg Jeg har. Jeg fø ler meg ikke til å tre ne nå. Jeg har mis tet til å tre ne. Det er ofte på tre nings sen tre i ja nu ar. Du er så! Jeg er så, jeg har ikke tid til å tre ne. Jeg skal bli mer ma ten jeg spi ser. Han sier han skal 5 kilo til som me ren. Opp ga ve C5 Snakk norsk! Hus ker du sub stan tiv og ad jek tiv? Dekk over den ene ko lon nen, og se om du kla rer å set te sub stan ti ve ne og ad jek ti ve ne i be stemt form. Et grønt tre nings tøy En varm dag En kald må ned Et fint tre nings sen ter Ei god og varm lue Et sunt mål tid Ei lang natt En svart him mel En klar dag En dei lig mid dag Et fan tas tisk til bud Det grøn ne tre nings tøy et Den var me da gen Den kal de må ne den Det fine tre nings sen te ret Den gode og var me lua Det sun ne mål ti det Den lan ge nat ta Den svar te him me len Den kla re da gen Den dei li ge mid da gen Det fan tas tis ke til bu det Opp ga ve C6 Snakk norsk! Sitt sam men i par og dis ku ter en av på stan de ne. a Så len ge man tri ves, kan man spi se hva man vil! b Man blir ikke tynn av å gå på tre nings sen ter! c Sta ten bør be ta le for tre nin gen vår!

222 220 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! Nord menn og hel se Gjen nom snitt lig le ve al der for menn var 78,2 år og 82,7 år for kvin ner i av 10 nord menn me ner de har god hel se, men over vekt er et øken de problem for Kari og Ola nord mann. Ca. en tred je del av den nor ske be folk ning har en BMI på mer enn 25 og er der med over vek ti ge. Syk dom mer som suk ker sy ke (dia be tes) og hjer te- og kar syk dom mer, og dess uten høyt blod trykk og rygg- og ledd pro ble mer har blitt mer van lig. Li ke vel er ikke si tua sjo nen i Nor ge dra ma tisk. Un der sø kel ser vi ser at de fles te nord menn mo sjo ne rer. 7 av 10 nord menn mo sjo ne rer mi ni mum en gang i uka. Det er mest po pu lært å gå ras ke tu rer. Der et ter kom mer syk ling og ski tu rer. BMI = vekt høy de x høy de Opp ga ve C7 Snakk sam men om hvor dan dere hol der dere i form. Bruk noen av ut tryk ke ne og ak ti vi te te ne ne den for: Ut trykk: Jeg tre ner Jeg dri ver med Jeg hol der meg i form ved Jeg spil ler Jeg går på Ak ti vi te ter: golf dans å gå på ski fot ball å gå på tur bow ling ka ra te jog ging hånd ball syk ling bok sing ten nis svøm ming sei ling å gå på tre nings sen ter

223 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! 221 Over vekt blir Nor ges stør ste hel se pro blem Han na Bea the Kris to fer sen (21) og Bjørn ar Lomundal (19) spi ser hambur ger flere gan ger i uka! Jeg ten ker på dia be tes, sier Kris to fer sen. Foto: Ei rik Nor rud. fed me = over vekt vek ta = hvor man ge kilo vi er hel se trus se len = far lig for hel sa kas ter i seg = spi ser fort over vekt = for fet å sei le opp = å sti ge fol ke syk dom me ne = syk dom mer og pla ger som man ge men nes ker har i dag (f.eks. dia be tes) re elt = vir ke lig Av Tri ne An dre as sen Nord menn fryk ter for vek ta En av fem nord menn me ner over vekt kom mer til å bli den stør ste hel seut ford rin gen de kom men de ti åre ne, vi ser en un der sø kel se Nor stat har ut ført for le ge mid del fir ma et Pfizer. Det gjør fed me til den hel se trus se len flest nordmenn fryk ter. Han na Bea the Kris to fer sen (21) og Bjørn ar Lomundal (19) kas ter i seg hver sin ham bur ger og boks med pom mes fri tes på Bur ger King før de skal på fot ball kamp. Jeg spi ser bur ger noen gan ger i uka. Selv om jeg er tynn uten på, vet jeg at det ikke er sunt inn ven dig. Men jeg sy nes det er vel dig godt, sier Kris to fer sen. Beg ge tror over vekt kom mer til å sei le opp som en av de stør ste fol ke syk dom me ne i Nor ge. Lar seg på vir ke Fed me fryk ten vi ser at in for ma sjons kam pan je ne fra myn dig he te ne vir ker, me ner lege Gre the Aasved som er di rek tør for sam funns kon takt i Pfizer. En av tre spur te sier de lar seg på vir ke av myn dig he te nes hel se kam pan jer, og kvin ner er klart mest på vir ke li ge. Folk tar in for ma sjo nen inn over seg og ser også rundt seg at pro ble met er re elt, sier Aasved. >>>

224 222 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! hand lings pla ner = det vi skal gjøre for å fik se noe sub si die res = støt tes moms fri tak = man be ta ler ikke moms (av gift) til sta ten Fe don = Fe don Lind berg er en lege som er eks pert på blant an net kost hold vedgår = innrømmer, sier Had de de fått være hel se mi nis ter for en dag, vil le li ke vel de fles te ha satt eld re om sorg og sy ke hus kø er øverst på dags or de nen, vi ser un der sø kel sen, der 4000 nord menn er spurt. Men fy sisk ak ti vi tet og kost hold vekt leg ges av langt flere i år enn i fjor. Tre ning med stats støt te Al le re de nå er en av fem nord menn fete, vi ser en un der sø kel se fra Uni ver si te tet i Ber gen. Det has ter vel dig med å få mer kon kre te hand lings pla ner. Fore byg ging kos ter mye mind re enn be hand ling. Men de kon kre te til ta ke ne fra myn dig he te ne er man gel ful le, på sam me måte som hel ler ikke røy ke re får støt te til hjel pe mid ler for å slut te å røy ke, sier Aasved. Hun fore slår at per so ner med kropps mas se in deks (BMI) over et visst nivå får støt te til med lem skap på tre nings sen tre og per son lig tre ner. Usunn mat må bli dy re re og sunn mat sub si die res, me ner Aasved. Det trengs be visst sat sing, moms fri tak på grønn sa ker og eks tra av gif ter på suk ker hol di ge les ke drik ker. Myn dig he te ne leg ger av gif ter på to bakk og al ko hol, så hvor for ikke på mat og drik ke? Der har hun støt te i be folk nin gen: 65 pro sent av oss me ner bil li ge re frukt og grønn sa ker er det vik tig ste mid de let i kam pen for bed re hel se. Nes ten like man ge tror ri me li ge re el ler gra tis tre ning vil hjel pe dem til å ta bed re vare på hel sa. Sunt er dyrt Ham bur ge re blir feil ak tig opp fat tet som usun ne, hev der mar keds di rek tør Sven Hars i Bur ger King. Om det er Gran dio sa, ham bur ger el ler pas ta med flø te saus du spi ser, er det me ny va ria sjon som er vik tig, sier Hars. Bur ger King har tatt kon se kven sen av at en del kun der vil ha sun ne re pro duk ter, og til byr blant an net Fe don-pro duk ter, kyl ling, suk ker fri brus og sa la ter, opp ly ser han. Men for Han na Bea the Kris to fer sen blir det all tid en dob bel cheese bur ger-meny. Syl te agur ken nap per hun ut. Det blir litt feil å sel ge sun ne pro duk ter på Bur ger King. Det fin nes man ge and re ste der å gå hvis det er sunn het du er ute et ter, sier Bjørn ar Lomundal, også han med en van lig bur ger for an seg. Den ma ten som er sun nest, er både dy rest og mest tid kre ven de å lage, me ner han. Som stu dent har jeg en re gel om at det skal ta kor te re tid å lage ma ten enn å spi se den. Lomundal sier han må bli grun dig skremt av kam pan jer fra myn dig he te ne før han pak ker bort ham bur ge ren. Jeg ten ker på dia be tes, ved går Kris to fer sen. (Fra Dagsavisen 7. mai 2007)

225 Kapittel 9 c jeg har blitt feit! 223 Opp ga ve C8 Hva me ner du? På stand Ja Nei Vet ikke 1 Man bør tre ne hver dag. 2 En halv ti mes tre ning hver dag er nok. 3 Hvis man tre ner, kan man spi se hva man vil. 4 Det er greit å være litt feit. 5 Det er ikke pent med tyn ne men nes ker. 6 Det er ikke pent med feite men nes ker. 7 Grønn sa ker og fisk er ja-mat. 8 Et glass rød vin hver kveld er ikke far lig. Opp ga ve C9 Snakk norsk! Bruk avi ser el ler ma ga si ner. Sitt sam men i par el ler i grup per. Jobb med kor te ar tik ler el ler in ter vju er. Les høyt for hver and re og no ter nye ord. Hvor mye for står dere? Egne notater

226 Ka pit tel 10 Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære: A Tema Norsk po li tikk Det flerkulturelle Norge Nasjonaldagen B Gram ma tikk Modalverb i pre te ri tum

227 Kapittel 10 A norsk politikk 225 A Norsk po li tikk I Nor ge er det stor tings valg (par la ments valg) hvert fjer de år. Kom mu ne valg og fyl kes tings valg (lo kal valg) hol des også hvert fjer de år, men midt inne i stor tings pe ri oden. Det vil si at det er to år mel lom hvert valg. Un der lo kal valg er det mu lig å stem me di rek te på den re pre sen tan ten man vil ha inn i kom mu ne sty ret el ler på fyl kes tin get. Ved stor tings val get stem mer man bare på par ti et og ikke på per son. Po li ti ker ne som blir valgt, sit ter van lig vis i en pe ri ode på fire år. Alle nor ske stats bor ge re over 18 år kan stem me ved stor tings valg. Uten land ske stats bor ge re som har bodd i Nor ge i sam men hen gen de tre år før val get, og som er over 18 år, kan stem me ved kom mu ne valg og fyl kes tings valg. Statsminister Jens Stoltenberg ( ). Til høyre: Det norske Storting i Oslo Politisk organisering STATEN FYLKESKOMMUNEN/ KOMMUNEN Stortinget Den lovgivende og bevilgende makt 169 representanter Regjeringen Den utøvende makt 1 statsminister og 19 statsråder Domstolene Den dømmende makt Fylkesting/ kommunestyre Fylkesordfører/ ordfører Fylkesutvalg/ formannskap Kvin ner i po li tik ken Kam pen for å få med flere kvin ner i det po li tis ke liv og i sty rer har vært vik tig i Nor ge gjen nom flere tiår. For 30 år si den var bare 15 % av stor tingsre pre sentante ne kvin ner, mens tal let de sis te åre ne har vært mel lom 36 og 39 %. I 1988 ble det ved tatt en lov om at beg ge kjønn skal være re pre sen tert i o fent li ge ko mi te er og sty rer med 40 %.

228 226 Kapittel 10 A norsk politikk Norsk / Ditt språk I 1986 var 44 % av re gje rings med lem me ne kvin ner. I til legg var Gro Har lem Brundt land stats mi nis ter. Det var et gjen nom brudd i norsk li ke stil lings po li tikk, og det ga stor in ter na sjo nal opp merk som het. I ok to ber 2007, var fler tal let i re gje rin gen kvin ner. Da var 10 av 19 re gje rings med lem mer kvin ner. en po li tikk (-en) /puli'tik/ en stats bor ger (-en) /'sta:tsbårger/ Stor tin get /stu:ʈiŋe/ hvert fjer de år /væʈ 'fjæ:re 'å:r/ sam men hen gen de (adj.) /'samenheŋene/ et valg (-et) /valg/ en kom mu ne (-en) /ku'mʉ:ne/ et fyl kes ting (-et) /'fylkestiŋ/ en kamp (-en) /kamp/ et sty re (-et) /'sty:re/ ved tatt (v. å ved ta) /'ve:tat/ et lo kal valg (-et) /lu'ka:lvalg/ stem me (v. å stem me) /'steme/ et kjønn (-et) /ҫøn/ re pre sen tert (v. å re pre sen te re) /represen'te:ʈ/ di rek te (adj.) /di'rekte/ en re pre sen tant (-en) /represen'tant/ en ko mi té (-en) /kumi'te:/ en re gje ring (-en) /re'je:riŋ/ et par ti (-et) /pa'ʈi:/ en po li ti ker (-en) /pu'li:tiker/ et gjen nom brudd (-et) /'jenåmbrʉd/ van lig vis (adv.) /'va:nlivi:s/

229 Kapittel 10 A norsk politikk 227 Opp ga ver til tekst A Opp ga ve A1 Le se for stå el se a Hvor ofte er det stor tings valg i Nor ge? b Hva er et an net ord for stor ting? c Hva er for skjel len på stor tings valg og lo kal valg? d Hvem kan stem me ved stor tings valg? e Hva ble ved tatt i 1988? f Hvor for var re gje rin gen i 2007 his to risk? Opp ga ve A2 Sett inn ord fra teks ten som pas ser. Hvert fjer de år er det. Alle nor ske som er over 18 år, kan stem me ved stor tings valg. stats bor ge re som har bodd i Nor ge i mi ni mum tre år, kan ved kom mu ne valg og fyl kes tings valg. for flere kvin ner i po li tik ken og i sty rer er vik tig i Nor ge. I 1988 ble det en lov om at 40 % av beg ge skal være re pre sen tert i sty rer og ko mi te er. Opp ga ve A3 Fyll ut med til sva ren de ord. Sub stan tiv et valg en stem me Verb å re pre sen te re å sty re å gjøre mu lig

230 228 Kapittel 10 A norsk politikk Opp ga ve A4 Hus ker du or dens tall? Dekk over høy re side. 1. første 2 and re 3. tred je 4. fjer de 5. fem te 6. sjet te 7. syvende/sju en de 8. åt ten de 9. ni en de 10. ti en de Hvert fjerde år Opp ga ve A5 Sett inn ikke i hel set nin ge ne og i ledd set nin ge ne. a Jeg sy nes det er vik tig å stem me ved valg. b Sy nes du det er vik tig å stem me? c Det er nød ven dig å kvo te re kvin ner inn i sty rer. d Han er in ter es sert i po li tikk, der for stem mer han. e Det er for ståe lig at man må være norsk stats bor ger for å stem me ved stor tings valg.

231 Kapittel 10 B hva skal jeg stemme? 229 B Hva skal jeg stem me? SFO (sko le fri tids ord nin gen) er et til bud til barn fra 1. til 4. klas se. Her kan bar na være før sko le start om mor ge nen og et ter sko len fram til kl om et ter mid da gen. Pri sen på SFO er ikke den sam me i alle kom mu ner. Ma ria og In ge borg stu de rer de uli ke par ti pro gram me ne. Det er stor tings valg det te året, og de vil lese seg opp før de be stem mer seg for hvil ket par ti de vil gi sin stem me til. Det er ikke lett. Ma ria: For meg er det vik tig med full bar ne ha ge dek ning. Nå som vi skal ha barn num mer to, er det vik tig at vi får plass i bar ne ha gen til nes te år. In ge borg: Jeg vil ikke at pri sen på SFO (sko le fri tids ord nin gen) skal gå opp. Vi er helt av hen gi ge av at Da ni el får gå på SFO et ter sko le tid, men jeg sy nes det har blitt gan ske dyrt de sis te åre ne. Ma ria: Jeg vil også ha la ve re moms på mat va rer og la ve re skat ter! In ge borg: Det tror jeg ikke vi kan fin ne et par ti som får til. Men dis se bom penge ne! Det er alt for dyrt å kjø re inn og ut av byen! Det kan da ikke være nød ven dig. Ma ria: Kan skje vi er vel dig ego is tis ke? Vi må kan skje se ting i et stør re per spektiv. Jeg skal i alle fall stem me på et par ti som har en plan for mil jø et og kli maut ford rin ge ne. Jeg sy nes kli ma ut vik lin gen er skrem men de. Vi har jo nes ten ikke snø her len ger. In ge borg: Nå over dri ver du litt, men jeg er enig. Der kan vi også gjøre en jobb selv. Kil de sor te re og kjø re mind re bil, for eks em pel. Ma ria: Dess uten sy nes jeg også at vi må ta vare på ar beids plas se ne. Ar beids le dig he ten har økt i takt med fi nans kri sen. In ge borg: Det te er ikke så lett. Jeg tror jeg må bru ke litt tid før jeg be stem mer meg. Norsk / Ditt språk et pro gram (-et) /pru'gram/ et per spek tiv (-et) /pærspek'ti:v/ et stor tings valg (-et) /'stu:ʈiŋsvalg/ i alle fall /i 'ale 'fal/ å lese seg opp /å 'le:se sæ(i) åp/ et kli ma (-et) /'kli:ma/ et mil jø (-et) /mil'jø:/ en dek ning (-en) /'dekniŋ/ over dri ver (v. å overdri ve) /'å:verdri:ve/ en moms (-en) /måms/ en skatt (-en) /skat/ kil de sor te re (v. å kil de sor te re) /'ҫildesåʈe:re/ bom pen ger (pl.) /'bumpeŋer/ i takt med /i 'takt me/ ego is tis ke (adj.) /egu'istiske/

232 230 Kapittel 10 b hva skal jeg stemme? I de fles te kom mu ner har vi kil de sor te ring. Vi må for eks em pel kas te plast, pa pir og or ga nisk av fall i for skjel li ge søp pel spann. Flas ke ne pan ter vi! Valg re sul ta ter ved stor tings val get 2005 Del ta ker pro sen ten var i 2005 på 77,4 %. Par ti Pro sent vis for de ling AP 32,7 % SV 8,8 % RV 1,2 % SP 6,5 % KrF 6,8 % V 5,9 % H 14,1 % FrP 22,1 %

233 Kapittel 10 B hva skal jeg stemme? 231 Opp ga ver til tekst B Opp ga ve B1 Sitt sam men i par. Bytt på å lese tekst B. Mens A le ser, skri ver B nøk kel ord og gjen for tel ler så teks ten. Bytt et ter på. Opp ga ve B2 Sett sam men ord i de to spal te ne ved å set te strek. stor ting + s lo kal pro gram kom mu ne start par ti ut ford rin ger kli ma le dig het ar beid + s plas ser ar beid + s valg sko le Opp ga ve B3 a Alle nor ske stats bor ge re over 18 år kan stem me ved stor tings valg. Ord stil ling Gjør om set nin ge ne ved å be gyn ne med det ut he ve de led det. Eks em pel: Det er lo kal valg hvert 2. år. Hvert 2. år er det lo kal valg. b For meg er det vik tig med full bar ne ha ge dek ning. c Jeg sy nes kli ma ut vik lin gen er skrem men de! d Jeg sy nes SFO har blitt gan ske dyrt de sis te åre ne. e Vi har jo nes ten ikke snø her len ger.

234 232 Kapittel 10 b hva skal jeg stemme? Opp ga ve B4 Der for el ler for di? Eks emp ler: Jeg er in ter es sert i po li tikk, der for skal jeg stem me. Jeg skal stem me for di jeg er in ter es sert i po li tikk. Knytt sam men set nin ge ne. a Alle par ti ene sier det sam me. Jeg skal ikke stem me. Alle par ti ene sier det sam me b Jeg skal ikke stem me. Jeg er ikke norsk stats bor ger. Jeg skal ikke stem me c Jeg le ser avi ser. Jeg er in ter es sert i po li tikk. Jeg le ser avi ser d Jeg kan in gen ting om po li tikk. Jeg le ser par ti pro gram mer. Jeg kan in gen ting om po li tikk.... Opp ga ve B5 a Sitt sam men i par. Bytt på å lese ta bel len over valg re sul ta tet i 2005 på side 230. Hva ten ker dere om valg del ta kel sen? b Sitt sam men i par el ler i grupper. Dis ku ter på stan den: «Det er bra med 40 % kvin ner i sty rer». Dis ku ter for og imot. Den ne opp ga ven kan også gjø res skrift lig.

235 Kapittel 10 c innvandring til norge 233 C Inn vand ring til Nor ge inn vand ring = im mi gra sjon ut vand ring = emi gra sjon De 15 største innvandrergruppene i Norge. 1. januar Absolutte tall I 2008 had de 9,7 % av be folk nin gen inn vand rer bak grunn i Nor ge. Flest im mi gran ter kom fra Po len, Dan mark, Sve ri ge og Irak. Det bor inn vand re re i alle lan dets kom mu ner, og flest bor i Oslo. I 1960-årene had de Nor ge be hov for å im por te re ar beids kraft, og inn vand rin gen økte kraf tig. Spe si elt kom det man ge fra Pa ki stan. På grunn av sva ke re norsk øko no mi, og økt ar beids le dighet i 1970-årene ble det ved tatt inn vand ringsstopp i Det be tyd de at det ble van ske li ge re å kom me til lan det for å job be. I de sis te ti åre ne har Nor ge igjen fått et stør re be hov for ar beids kraft, og sær lig i lø pet av de sis te fem åre ne har ar beids inn vand rin gen økt. Nor ge er bun det til av ta len om ar beids inn vand ring gjen nom sitt EØS-med lem skap og en av ta le med EU-land, som sier at alle bor ge re fra EØS- og EU-land kan søke om ar beids til la tel se i Nor ge. Per so ner som ikke kom mer fra EØS- el ler EU-land, kan søke om ar beids- og opp holds til la tel se, der som de har en kva li fi ka sjon som Nor ge tren ger. Det er også mu lig å søke om kor te re opp hold for se songar beid el ler for stu di er. Ek te fel ler og barn un der 18 år til nor ske stats bor ge re, kan søke om fa mi liegjen for en ing. Man kan søke om norsk stats bor ger skap der som man er over 12 år, har bodd i lan det i mi ni mum syv år, har gjen nom ført 300 ti mer norskopp læ ring, og ikke vært stra fe dømt. >>> Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn Polen Pakistan Sverige Irak Somalia Vietnam Danmark Tyskland (Kilde: Statistisk sentralbyrå) Nye EU-land i Øst-Europa Asia, Afrika og Latin Amerika (Kilde: Statistisk sentralbyrå) Bosnia-Hercegovina Iran Tyrkia Sri Lanka Russland Storbritannia Kosovo Førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre Øst-Europa ellers Vestlige land ellers Norden

236 234 Kapittel 10 c innvandring til norge Norsk / Ditt språk en inn vand rer bak grunn (-en) /'invandrerba:kgrʉn/ bun det til /'bʉnet til/ et med lem skap (-et) /'me:dlemska:p/ en im mi grant (-en) /imi'grant/ et be hov (-et) /be'hu:v/ å ha be hov for /å ha 'be'hu:v får/ im por te re (v. å im por te re) /impu'ʈe:re/ en bor ger (-en) /'bårger/ der som (konj.) /'dæʃåm/ en kva li fi ka sjon (-en) /kvalifika'ʃu:n/ en ar beids kraft (-en) /'arbæidskraft/ et se song ar beid (-et) /se'såŋarbæid/ kraf tig (adj.) /'krafti/ en fa mi lie gjen for en ing (-en) /fa'mi:liejenfåre:niŋ/ spe si elt (adv./adj.) /spesi'elt/ sva ke re (adj.) /'sva:kere/ be tyd de (v. å bety) /be'tyde/ mi ni mum (adv.) /'mi:nimʉm/ gjen nom ført (v. å gjen nom fø re) /'jenåmfø:ʈ/ igjen (avd.) /i'jen/ stør re (adj.) /'støre/ en norsk opp læ ring (-en) /'nåʃkåplæ:riŋ/ stra fe dømt (v. å stra fe døm me) /'strafedømt/ sær lig (adv.) /'sæ:li/ Opp ga ver til tekst C Opp ga ve C1 Lag spørs mål til dis se sva re ne. a? Po len. b? Pa ki stan. c? I d? Ek te fel ler og barn un der 18 år til nor ske stats bor ge re. e? 300 ti mer.

237 Kapittel 10 c innvandring til norge 235 Opp ga ve C2 Snakk norsk! Sitt sam men i par og snakk sam men om tekst A og ta bel lene. Bytt på å stil le hver and re spørs mål. Snakk sam men om: a Hvor kom mer de fles te inn vand rer ne til Nor ge fra? b I hvil ken del av lan det bor det flest inn vand re re? c Hvor for kom det man ge inn vand re re til Nor ge i 1960-årene? d Hvem kan søke om norsk stats bor ger skap? e Hvor dan har ut vik lin gen vært fra 1970 til 2008? Opp ga ve C3 Grad bøy ing av ad jek tiv. Se også i gram ma tikk de len på s Sett ad jek ti vet i rik tig form. a Man ge, flere el ler flest? Det kom inn vand re re til Nor ge i 1960-årene. De kom da fra Pa ki stan. Nå kom mer det fra Po len, Sve ri ge og Irak. Det bor inn vand re re i alle nor ske kom mu ner, men det bor i Oslo. b Van ske lig. c Det ble å kom me til Nor ge og job be fra Det er også å få norsk stats bor ger skap i dag, men ikke enn i man ge and re land. Stor. Hvil ken by er? Dram men el ler Trond heim? Hvor er Oslo? Er Stav an ger enn Ber gen? d Svak. Øko no mi en er nå enn før. Den ne opp ga ven er! Han var i norsk for ett år si den.

238 236 Kapittel 10 c innvandring til norge Opp ga ve C4 Vo ka bu lar Sett strek mel lom ord som be tyr det sam me. inn vand ring full fø re im por te re ar bei de øke hvis spe si elt å ta inn ved ta im mi gra sjon job be sær lig der som sti ge gjen nom fø re emi gra sjon ut vand ring be stem me Opp ga ve C5 Snakk norsk! Sitt sam men i grup per. Velg en av på stan de ne og dis ku ter. a Det er van ske lig å få jobb i Nor ge der som man ikke snak ker norsk. b Det er bra at det er ob li ga to risk med norsk un der vis ning. c Det er ikke nød ven dig å lære norsk, for alle snak ker eng elsk. Opp ga ve C6 Skrift lig opp ga ve Velg en av oppgavene. a For tell om hvor for du kom til Nor ge. b Skriv et brev til noen i hjem lan det ditt og for tell om hvor dan du har det i Nor ge, og om pla ne ne dine. c Skriv en ar tik kel om hvor dan det opp le ves å være ut len ding i Nor ge. Egne notater

239 Kapittel 10 D intervju med ŠÁrka mikešová 237 D In ter vju med Šárka Mikešová Av In ge borg Jo han sen Šárka Mikešová, 33, kom til Nor ge fra Tsjek kia for litt over to år si den. Hen nes kom pe tan se var et ter spurt i et in ter na sjo nalt sel skap, og hun ble in vi tert til Nor ge for å lære opp an sat te i det te fir ma et. Da opp dra get hen nes var over et ter et halvt år, valg te hun å fort set te i job ben og å bli i lan det. Ar beids gi ve ren krev de ikke at hun måt te lære norsk, men Šárka var vel dig mo ti vert for å lære det nye språ ket, og fikk da norsk un der vis nin gen dek ket av job ben. Hvil ken ut dan nel se har du? I Pra ha stu der te jeg øko no mi ved uni ver si te tet i fem år. Hvor dan lær te du norsk? Det er vel dig vik tig å snak ke norsk hvis man be stem mer seg for å leve her. Jeg var hel dig for di ar beids gi ve ren min be tal te for ett år med pri vat læ rer. Jeg tror det te er en vel dig e fek tiv måte å lære norsk på i sitt eget tem po. Men å gå på et grup pe kurs kan også være bra, da tre fer man nye folk. Hvor lang tid tok det deg å lære norsk? Jeg har lært norsk i over ett år, og for står mye når jeg le ser el ler hø rer på en sam ta le. Jeg er ikke så selv sik ker når jeg snak ker, og jeg bru ker frem de les gan ske enk le set nin ger. Jeg hå per at jeg snak ker fly ten de om ett år. Hvil ke tips har du til ut len din ger som vil lære norsk? Gjør det moro. Hvis du li ker å lese, som jeg, les på norsk. Be gynn med for enkle te bø ker, og avi ser som Klar Tale. Ma ga si ner er også bra. Hvis du li ker å se på TV; se på nor ske ka na ler med un der teks ter på. Det er vik tig å øve litt på norsk hver dag. kom pe tan se = ar beids er fa ring og ut dan nel se et ter spurt = (her) noen tren ger kom pe tan sen din selv sik ker = å tro på seg selv inn stil ling til = idé om Er det noe du har lagt spe si elt mer ke til i norsk kul tur? Nord menn job ber for å leve, og ikke omvendt. Sær lig om som me ren, når alle ko ser seg i fint vær. Norsk inn stil ling til al ko hol bruk er spe si ell. Nord menn drik ker ikke mer enn folk fra and re land, de drik ker alt på en gang. Jeg li ker at man ge bor i tre hus, og at man ge har båt man er ald ri langt fra ha vet i Nor ge. Hva har du gjort for å in tegrere deg selv i det nor ske sam fun net? Jeg har job bet her i det te fir ma et fra min første dag i Nor ge, så jeg har hatt kon takt med nord menn nes ten hver dag. Jeg har også fun net en kjæ res te her, og blitt en del av hans fa mi lie og ven ne grup pe.

240 238 Kapittel 10 D intervju med ŠÁrka mikešová Opp ga ver til tekst D Opp ga ve D1 Stryk over det som ikke pas ser i den ne sam men hen gen. har kom met Hun kom til Nor ge for litt over to år si den. skal kom me selv sik ker Jeg er ikke så selv sik kert når jeg snak ker norsk. selv sik re Da opp dra get hen nes var over, har valgt vel ger valg te hun å bli i lan det. in ter na sjo nal Hun job ber i et in ter na sjo na le sel skap. in ter na sjo nalt Opp ga ve D2 Hva er det mot sat te av fort set te umo ti vert mo ti vert uhel dig bra sis te over mis tet hel dig dår lig fint stygt første slut te fun net un der

241 Kapittel 10 D intervju med ŠÁrka mikešová 239 Opp ga ve D3 Hus ker du re flek si ve pro no men? Se også ka pit tel 5 på s Sett inn rik tig form av re flek sivt pro no men. a Hun vil lære norsk. b Det er vik tig å lære norsk for å del ta i det nor ske sam fun net. c De be stem te for å lære norsk. d Vi ko ser i det fine væ ret. e Jeg har fun net en kjæ res te her. f Du be stem te for å ta den job ben? Opp ga ve D4 Sitt sam men i par. Hus ker dere for skjel len mel lom pre te ri tum og pre sens per fek tum? Dekk over høy re side. Pre te ri tum Fir ma et in vi ter te hen ne til Nor ge. Hun lær te norsk. Hun les te man ge nor ske bø ker. Alle så fil mer med norsk un der tekst. Fir ma et an sat te man ge fra ut lan det. Job ben be tal te for norsk un der vis nin gen. Pre sens per fek tum Hun ble in vi tert av fir ma et til Nor ge. Hun har lært norsk. Hun har lest man ge nor ske bø ker. Alle har sett fil mer med norsk un der tekst. Fir ma et har an satt man ge fra ut lan det. Job ben har be talt for norsk un der vis nin gen. Opp ga ve D5 Hvor dan læ rer du best norsk? Jeg læ rer norsk ved å Lite Mo de rat Mye 1 se på norsk TV. 2 lese nor ske avi ser. 3 lese nor ske bø ker. 4 snak ke med nord menn. 5 gå på norsk kurs. 6 skri ve teks ter. 7 gjøre gram ma tikk opp ga ver. 8 gjøre and re ting.

242 240 Kapittel 10 D intervju med ŠÁrka mikešová Opp ga ve D6 Sitt sam men i grup per. Dis ku ter hvor dan det er å job be el ler stu de re i Nor ge. Hvor dan er det å bli kjent med and re nord menn? Er det van ske lig å for stå hva de snak ker om på mø ter, i klas se rom met el ler i kan ti na? Opp ga ve D7 Velg en av opp ga ve ne. a Lag et in ter vju med en an nen på norsk kur set om hvor for han el ler hun kom til Nor ge. b Skriv et es say om hvor dan du best læ rer norsk. c Skriv et es say om hvor dan du sy nes det er å gå på norsk kurs. Egne notater

243 Kapittel 10 E intervju med badian kumar 241 E In ter vju med Badian Ku mar Av In ge borg Jo han sen Badian Kumar er 20 år, kom mer fra In dia og har bodd ett år i Nor ge. Han kom til Nor ge for å stu de re, møte en ny kul tur, og tre fe nye men nes ker. Han for tel ler her om hvor dan han har opp levd det å kom me til Nor ge og å lære seg norsk. Jeg var fast be stemt på å lære meg norsk fort, for let te re å bli in klu dert i samfun net. Jeg måt te være streng med meg selv, og gjøre en god inn sats, men da tok det meg bare fem må ne der før jeg klar te å føre en en kel sam ta le på norsk. Det tok en stund før jeg ble flink i norsk, og jeg tror det skyld tes at jeg snak ket vel dig mye eng elsk i star ten. Jeg be gyn te på norsk kurs, og jeg snak ker norsk hele ti den med fa mi li en jeg bor hos. Det er til stor hjelp. Jeg sy nes jeg læ rer mye norsk av å snak ke med nord menn. Jeg ser også en del på norsk TV og hø rer på ra dio. Jeg har lånt noen bø ker for barn, de er let te å for stå. El lers er det til hjelp å lese avi ser, jeg fø ler at jeg for står litt mer norsk hver dag. bu nad = norsk na sjo nal drakt dug nad = fri vil lig ar beid uten be ta ling ju le bord = fest før jul, ofte med kollegaer Kvikk Lunsj = sjo ko la de som nord menn ofte har med på tur Har du tenkt å bli væ ren de i Nor ge et ter at du er fer dig å stu de re? Mest sann syn lig rei ser jeg til ba ke til In dia, men jeg har tenkt å søke noen job ber her. Jeg har halv par ten av ut dan nel sen min fra In dia og halv par ten fra Nor ge, så jeg tror egent lig ikke at det skal bli noe pro blem. Vi får se. Det var for res ten litt an ner le des å stu de re her enn hva jeg var vant til. Stu den te ne har vel dig stor fri het her. Jeg var ikke vant til å ta så mye an svar for stu die ne mine selv. Det er for eks em pel in gen som kon trol le rer om vi er til ste de på fore lesnin gene, el ler om vi le ser. Bare vi le ve rer inn opp ga ve ne og mø ter til eks amen, så er det greit. Det kre ver mye selv di sip lin. Er det noe spe si elt du har lagt mer ke til i Nor ge? Jeg har lagt mer ke til et par ting som jeg tror må være ty pisk norsk. Bu nad og dug nad for eks em pel. Ju le bord, pøl se, Kvikk Lunsj og fis ke ka ker. Jeg tror også det er ty pisk norsk at nord menn all tid gjør ak ti vi te ter, uan sett vær, og at de ald ri slår av ly set. Nord menn er åpne men nes ker, bare prøv å be gyn ne en sam ta le med dem. Det er vel dig en kelt, sær lig på lør dags kvel de ne!

244 242 Kapittel 10 e intervju med badian kumar Opp ga ver til tekst E Opp ga ve E1 For tell om hvor dan du opp le ver å bo i Nor ge. Du kan blant an net bru ke dis se ut tryk ke ne: Jeg fø ler at Jeg sy nes at Jeg ten ker at Jeg me ner at Jeg har lagt mer ke til at Opp ga ve E2 Grammatikk Sitt sam men i par. Lær bøyningen av modalverb i preterium. Dekk over høy re side. For re pe ti sjon av modalverb: Se bak i gram ma tikk de len på s Merk at det er bare modalverbet som står i pre te ri tum, ho ved ver bet står i in fi ni tiv uten å. Pre sens Vi skal rei se til Lon don. Vi må rei se til Lon don i bryl lup. Vi vil rei se til Lon don. Vi bør rei se til Lon don. Vi kan rei se til Lon don. Pre te ri tum Vi skul le rei se til Lon don. Vi måt te rei se til Lon don i bryl lup. Vi vil le rei se til Lon don. Vi bur de rei se til Lon don. Vi kun ne rei se til Lon don. Di rek te tale Han vil lese mye norsk. Opp ga ve E3 In di rek te tale Gjør om set nin ge ne til venst re. Se på eks em p let. in di rek te tale i for tid (pre te ri tum). Han sa at han vil le lese mye norsk. Vi bør lese avi ser.. Hun må snak ke norsk på jobb.. De skal gå på norsk kurs.. Vi kan se på TV.. Jeg bør snak ke norsk i lunsj pau sen.. De vil låne bø ker på bib lio te ket..

245 Kapittel 10 E intervju med badian kumar 243 Opp ga ve E4 Ord stil ling Gjør om set nin ge ne slik at du be gyn ner med det mar ker te led det. Eks em pel: De kom til Nor ge for å job be og stu de re. Til Nor ge kom de for å job be og stu de re. a Kul tu ren i Nor ge var kan skje an ner le des enn de trod de. b Da de flyt tet til ut lan det, trod de de det skul le bli lett å fin ne jobb. c Han bruk te mye tid på å lete et ter jobb. d Han les te der for alle jobb an non se ne i avi se ne. e Norsk kur set er to gan ger i uka, fra til Opp ga ve E5 Skriv et re fe rat av teks ten. Bruk in di rek te tale som han sier at Egne notater

246 244 Kapittel 10 f 17. mai! F 17. mai! 17. mai, grunn lovs da gen, er den stør ste høy tids da gen i Nor ge. Da fei rer vi at Nor ge fikk sin egen grunn lov, og at en 427 års lang uni ons tid med Dan mark var over. Hele 94 % av den nor ske be folk nin gen fei rer på en el ler an nen måte den ne da gen, en del ta kel se som er høy ere enn for noen and re mer ke da ger. 17. mai fei res i byer og på små og stør re ste der lan det rundt. Det er flott å se på når tu sen vis av fest kled de men nes ker vif ter med flagg og ro per «Hur ra!» I Oslo går 17. mai-to get opp Karl Jo hans gate til Slotts plas sen. Der står kon ge fa mi li en og kron prins fa mi li en i flere ti mer for å hil se fol ket.

247 Kapittel 10 f 17. mai! 245 Bar na læ res tid lig opp til 17. mai-fei ring. Al le re de i bar ne ha gen øver bar na seg på å gå i tog, vif te med flagg og syn ge vår san ger. Tra di sjo nen med bar ne tog går til ba ke til tid lig på 1800-tal let og skal sym bo li se re håp for, og tro på framtiden. På 17. mai er det all tid stor fol ke fest. Byer og torg fyl les med fest gla de men nes ker. Der ar ran ge res det le ker og kon kur ran ser for sto re og små, og bar na får spi se og drik ke så mye de or ker av is, pøl ser og brus. Man ge ste der er det van lig med gril ling i ha gen der som væ ret er fint. Noen drar også på båt tur el ler på fjel let den ne da gen, med fa mi lie el ler ven ner. Uan sett hvor man er, fei res den nor ske na sjo nal da gen med flag get til topps. An tall men nes ker som har an ska fet seg bu nad og fol ke drakt de sis te åre ne, har økt vold somt, og det er ikke uvan lig at 15-åringer får sin første bu nad til kon fir ma sjo nen. De fles te fyl ker og mind re re gio ner har sin egen bu nad el ler fol ke drakt. Norske bunader. Norsk / Ditt språk en grunn lovs dag (-en) /'grʉnlåvsda:g/ et tog (-et) /tå:g/ et slott (-et) /slåt/ en høy tids dag (-en) /'høytidsda:g/ læ res (v. å lære) /'læ:res/ en fei ring (-en) /'fæiriŋ/ en grunn lov (-en) /'grʉnlå:v/ en uni ons tid (-en) /ʉniu:nsti:d/ på en el ler an nen måte /på en eler anen 'må:te/ et flagg (-et) /flag/ en vår sang (-en) /'vå:ʃaŋ/ sym bo li se re (v. å sym bo li se re) /symbuli'se:re/ en del ta kel se (-en) /'de:ltakelse/ en mer ke dag (-en) /'mærkeda:g/ fest kled de (adj.) /'festklede/ et håp (-et) /hå:p/ en tro (-en) /tru:/ en fol ke fest (-en) /'fålkefest/ vif ter (v. å vif te) /'vifter/ en gril ling (-en) /'griliŋ/ Bildet til venstre viser 17. mai-toget på Karl Johans gate i Oslo. Folk marsjerer i gatene til sang og musikk.

248 246 Kapittel 10 f 17. mai! Opp ga ver til tekst F Opp ga ve F1 Snakk norsk! Sitt sam men i par. a Snakk om en høy tid dere fei rer i hjem lan det. b Feirer dere nasjonaldag? Denne oppgaven kan også gjøres skriftlig. Opp ga ve F2 Tren på å lese da to ene. Hvor man ge «røde da ger» er det i året? Merk: Bar ne ha ger og sko ler har som re gel stengt på mer ke da ger.

249 Kapittel 10 f 17. mai! 247 Vil ha uten land ske flagg i 17. mai-to get Ele ver med mi no ri tets bak grunn bør få mu lig he ten til å vise hjem lan dets flagg og drak ter un der bar ne to get og fei rin gen av 17. mai i Oslo, me ner Norsk Inn vand rer fo rum. Le der Ath ar Ali i Norsk Inn vand rer fo rum me ner det te vil gjøre 17. mai-fei rin gen mer far ge rik og in klu de ren de. Vi ten ker at mi no ri te ters kul tu rer, språk og drak ter er en del av det nor ske sam fun net. Mi no ri te ter fei rer også 17. mai. Der for ten ker vi at de kan vise sin egen art i til legg til det nor ske, ikke iste den for det nor ske, sier Ali til NRK. Over 35 pro sent av ele ve ne i Oslo-sko len har et nisk mi no ri tets bak grunn. På en kel te sko ler er ele ver med inn vand rer bak grunn i fler tall, skri ver Norsk Inn vand rer fo rum i en pres se mel ding. Norsk Inn vand rer fo rum vi ser også til at den sa mis ke mi no ri te ten i Nor ge får bru ke sitt flagg. Vi har med gle de re gist rert at den sa mis ke mi no ri te ten i Oslo fikk lov til å vise sitt flagg i bar ne to get i Oslo i fjor, skri ver de i pres se mel din gen. Det er nå opp til 17. mai-ko mi te en å av gjø re om mi no ri tets ele ve ne skal få lov til å vise hjem lan dets flagg i bar ne to get. Det vil le gi en po si tiv be kref tel se av mi no ri tets ele vers kul tu rel le bak grunn, opp rin nel se og språk. Det vil også gi et sig nal om at Nor ge er blitt et flerkulturelt sam funn, sier Ath ar Ali. For sla get fra Ath ar Ali blir imid ler tid kon tant av vist av Amir Sheik, som er le der av 17. mai-ko mi te en i Oslo. Kun nor ske flagg, sa mis ke flagg og FN-flagg kan bru kes i 17. mai-tog i ho ved sta den, sier han. (NTB) (Fra NTB 2008) Opp ga ve F3 Skriv et de batt inn legg til en avis el ler på en blogg, der du sier din me ning om uten land ske flagg på 17. mai. Opp ga ve F4 Skriv en tekst om hva du vil gjøre for å lære enda mer norsk. Et ter på kan du pre sen te re teks ten for de and re kurs del ta ker ne og dele de gode tip se ne med hver and re!

250 Gram ma tikk

251 grammatikk 249 A Set nings ledd Sub jekt (S) Den som ut fø rer hand lin gen i set nin gen. Det er ofte én per son el ler én ting. Ver bal (V) Verbalet er ver bet. V1: pre sens el ler pre te ri tum. V2: in fi ni tiv el ler partisippene. Ob jekt (O) Di rek te ob jekt for tel ler hva sub jek tet gjør noe med. Hand lin gen går ut over ob jek tet. In di rek te ob jekt (I.O) For tel ler hva sub jek tet gjør noe for el ler til. Adverbial (A1) Setningsadverbial. For eks em pel: ikke, ald ri, kan skje. A2 er and re adverbialer som for tel ler om tid, sted, år sak og så vi de re. I norsk er det til strek ke lig med ett sub jekt og ett ver bal for å lage en full sten dig set ning. Eks emp ler: a S V O Jeg kjø rer en sta sjons vogn. S V O I.O b Han ga en blomst til hen ne. c S V Det reg ner. S V A1 O d Jeg kjø rer ikke en sta sjons vogn.

252 250 grammatikk B Set nin ger og ord stil ling Hel Set nin Ger og leddsetninger En hel set ning er en selv sten dig set ning. Vi har tre ty per hel set nin ger på norsk: 1 For tel len de: Jeg har bodd i Oslo i 20 år. 2 Spør ren de: Hvor bor du? 3 Opp ford ren de: Lukk døra! Ho ved møns ter for ord stil ling i hel set nin ger 1. Forfelt Sub jekt, tids- og stedsadverb, spør re ord 2. Ver bal 3. Sub jekt der som det ikke står i forfeltet 4. Adverb 5. Verb 2 6. Alt an net Mar kus kom mer ikke på sko len i dag. Mar kus har ikke vært på sko len i dag. Hvem kom mer ikke på sko len i dag? Kom mer Mar kus på sko len i dag? Mar kus kan ikke kom me på sko len i dag. *I dag kom mer ikke Mar kus på sko len. * Når sub jek tet er et sub stan tiv og står et ter ver bet, kom mer ikke ofte for an sub jek tet. Ho ved møns ter for ord stil ling i ledd set nin ger Subjunksjon Sub jekt Verb Ob jekt Sted/tid Han sier at Mar kus ikke kom mer på sko len i dag. Mar kus kom mer ikke i dag for di han er syk. Da han ikke kom i dag, ble læ re ren be kym ret. De har et hus som er vel dig gam melt.

253 grammatikk 251 Plas se ring av adverbial i ledd set nin ger: I ho ved set nin ger kom mer adverbialet et ter V1. Eks em pel: Jeg li ker ikke fisk. I ledd set nin ger kom mer adverbialet for an V1. Eks em pel: Jeg sier at jeg ikke li ker fisk. Om som-set nin ger Som står i ste det for et an net ord i set nin gen. Eks emp ler: a Hun har en hund som er snill. (Hun den er snill.) b Jeg har ei tan te som er 70 år. (Tan ta er 70 år.) Når som ikke er sub jekt, kan det sløy fes. Eks emp ler: a Ma ria har et smyk ke. Hun har fått det av Lars. Ma ria har et smyk ke (som) hun har fått av Lars. b Jeg har kjøpt ei bok. Du kan låne den. Jeg har kjøpt ei bok (som) du kan låne.

254 252 grammatikk C Ord klas ser Verb Verb for tel ler hva noen gjør, hva som skjer, el ler om en til stand. Ofte kal ler vi verb for «gjerningsord» el ler «actionord». In fi ni tiv er ver bets gram ma tis ke ut gangs form. I ord bo ka er opp slags for men in fi ni tiv. Vi gjen kjen ner in fi ni ti ven på in fi ni tivs mer ket å. In fi ni tiv la ges ofte ved at vi leg ger til -e til or dets stam me. Eks emp ler: a å gå b å snak ke Verb ti de ne Vi or ga ni se rer verb ti de ne et ter to sy ste mer: presenssystemet og pre te ri tums sy ste met På norsk bøy es ver bet uav hen gig av per son. En del sen på ver bet er alt så lik uav hen gig av pro no me net og sub stan ti vet det står til. Presenssystemet: Om nå ti den Når vi for tel ler om noe i nå ti den el ler om noe som van lig vis skjer, bru ker vi presenssystemet. Pre sens (før nå) Pre sens per fek tum (per fek tum) (nå) Pre sens fu tu rum (fu tu rum) (et ter nå) snak ker har snak ket skal snak ke le ser har lest skal lese eier har eid skal eie bor har bodd skal bo Pre sens Vi la ger pre sens ved å set te -r til in fi ni tiv. Eks em pel: In fi ni tiv å gå å snak ke Pre sens går snak ker Pre sens for tel ler om noe som skjer i nå ti den, om noe som skjer van lig vis, og om noe som skal skje i framtiden.

255 grammatikk 253 Eks emp ler: a Jeg ser på TV nå (nå tid). b Jeg ser på TV hver kveld (van lig vis). c Jeg kom mer kl (framtid). En li ten grup pe slut ter på -s både i in fi ni tiv og i pre sens. Dis se kal ler vi s-verb. Dis se ver be ne bru kes helst i pre sens. Her er noen van li ge s-verb: In fi ni tiv å sy nes å tri ves å lyk kes å mø tes å snak kes Pre sens sy nes tri ves lyk kes mø tes snak kes Pre sens per fek tum Pre sens per fek tum la ger vi ved hjelp av hjel pe ver bet har, mens ho ved ver bet står i per fek tum par ti sipp som er lik pre te ri tums for men. Pre sens per fek tum ut tryk ker ofte en kom bi na sjon av nå tid og for tid. Vi bru ker pre sens per fek tum når vi vil: 1 For tel le om en hen del se som be gyn te i for ti den, og som va rer inn i nå ti den. Hun har bodd i Nor ge i to år. (Hun bor i Nor ge frem de les.) Han har vært sav net i en uke. (Han er frem de les sav net.) Jeg har all tid els ket å gå i fjel let. (Jeg li ker frem de les å gå i fjel let.) 2 For tel le om noe som er av slut tet i for ti den, men som har be tyd ning for nå ti den. Jeg har tatt eks amen. (Så nå kan jeg søke jobb.) Jeg har spist. (Der for er jeg ikke sul ten.) Ed vard Munch har malt Skrik. 3 Det er van lig å bru ke tidsadverbialer sam men med pre sens per fek tum for å tids be stem me hen del sen. Jeg har vært syk i to da ger. Han har all tid vært god på ski. Vi har ven tet si den kl Pre sens fu tu rum Vi bru ker pre sens fu tu rum for å for tel le om noe som skal skje i framtiden. Vi la ger pre sens fu tu rum ved å bru ke et hjel pe verb og ho ved ver bet i in fi ni tiv uten å. 1 Vi bru ker ofte hjel pe ver bet skal + in fi ni tiv når vi for tel ler om når vi har be stemt oss for noe, el ler har plan lagt noe i framtiden. Vi bru ker også skal når vi lo ver noe i framtiden. Jeg skal rei se til Dan mark i mor gen. (Rei sen er plan lagt.)

256 254 grammatikk Jeg skal be gyn ne i ny jobb i mor gen. (Det er be stemt at jeg skal be gyn ne i ny jobb.) Jeg skal hjel pe deg i mor gen. (Jeg lo ver at jeg skal hjel pe.) 2 Vil/kan/må + in fi ni tiv Jeg tror det vil bli sol i mor gen. (Det er ikke plan lagt, men vi reg ner med at det skal skje.) Jeg kan kom me til deg i kveld. (Jeg har an led ning til å kom me.) Jeg må lære norsk nå! (Jeg er nødt til å lære norsk.) Pre te ri tums sy ste met: Om for ti den Når vi for tel ler om noe som skjed de i en tid fes tet for tid, bru ker vi all tid pre te ri tum. Pre te ri tum Pre te ri tum per fek tum (pluskvamperfektum) Pre te ri tum fu tu rum (for tids fu tu rum) snak ket had de snak ket skul le snak ket les te had de lest skul le lest eide had de eid skul le eid bod de had de bodd skul le bodd Pre te ri tum Vi bru ker pre te ri tum når vi for tel ler om en hen del se som er av slut tet i for ti den. Ofte er det ti den for når hand lin gen ble av slut tet som blir angitt. Eks emp el: Jeg bod de i Eng land i tre år. (Jeg har flyt tet fra Eng land.) Re gel ret te verb har fire bøy nings grup per. In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum Grup pe 1 (-et) å snak ke snak ker snak ket Grup pe 2 (-te) å lese les er les te Grup pe 3 (-de) å eie eier eide Grup pe 4 (-dde) å bo bor bod de Grup pe 1: Man ge verb med to el ler flere kon so nan ter for an -e (infinitiv) hø rer til den ne grup pen og får en del sen -et. In fi ni tiv å vas ke å ven te å ang re å pad le Pre te ri tum vas ket ven tet ang ret pad let

257 grammatikk 255 Grup pe 2: Man ge verb med bare én kon so nant, el ler med dob belt kon so nant for an -e, får en del sen -te. In fi ni tiv å kjø pe å lese å like å drøm me Pre te ri tum kjøp te les te lik te drøm te Grup pe 3: En del verb med g, v og ei for an -e får en del sen -de. In fi ni tiv å leve å kla ge å leie å greie Pre te ri tum lev de klag de lei de grei de Grup pe 4: En del verb som en der på and re vo ka ler enn -e i in fi ni tiv, får en del sen -dde. In fi ni tiv å bo å ha å snø å tro Pre te ri tum bod de had de snød de trod de Pre te ri tum per fek tum Den ne for men er lik pre sens per fek tum, bare at hjel pe ver bet står i pre te ri tum. Pre sens per fek tum har spist Pre te ri tum per fek tum had de spist Vi bru ker pre te ri tum per fek tum når vi skal for tel le at noe skjed de før noe an net i for ti den. Eks emp ler: a Hun had de bodd i Bodø i ett år, da jeg flyt tet hit. b Et ter at jeg had de spist, gikk jeg på tre ning. Pre te ri tum fu tu rum Den ne for men er lik pre sens fu tu rum, bare at hjel pe ver bet står i pre te ri tum. Pre sens per fek tum Pre te ri tum per fek tum skal be gyn ne skul le be gyn ne Vi bru ker pre te ri tum fu tu rum når noe er framtid i for hold til noe an net i for ti den. Eks emp ler: a Da jeg skul le be gyn ne i ny jobb, var jeg vel dig spent. b Hun for tal te at hun skul le flyt te i de sem ber.

258 256 grammatikk Pas siv form Verbalet kan stå i ak tiv el ler pas siv form. Vi bru ker pas siv når det er vik ti ge re å for tel le hva som skjer, enn hvem som gjør det. Pas siv har to for mer: s-pas siv og bli-pas siv. I pre te ri tum bru ker vi bare bli-pas siv. Eks emp ler: Ak tiv s-pas siv bli-pas siv Jeg vas ker trap pe ne. Trap pe ne vas kes. Trap pe ne blir vas ket. Han sel ger bi len bil lig. Bi len sel ges bil lig. Bi len blir solgt bil lig. * Preterium: Bilen ble solgt i går. Modalverb Skal, vil, kan, må og bør kal ler vi modalverb. Vi bru ker ofte modalverb når vi skal si noe om framtiden. Modalverbene sier også noe om hvor dan vi er inn stilt til det som sies. Et ter et modalverb står ho ved ver bet i in fi ni tiv uten in fi ni tivs mer ket å. 1 Han skal flyt te til Nor ge. (Han har plan lagt og be stemt seg for å flyt te.) 2 Han vil flyt te til Nor ge. (Han øns ker / har lyst til å flyt te.) 3 Han kan flyt te til Nor ge. (Han har mu lig he ten til å flyt te.) 4 Han må flyt te til Nor ge. (Han er nødt til å flyt te.) 5 Han bør flyt te til Nor ge. (Det er best for ham å flyt te.) Vi bru ker ofte modalverb når vi vil be noen om å gjøre noe. Eks emp ler: a Kan du hjel pe meg? b Vil du hjel pe meg? c Skal vi spi se mid dag i kveld? Modalverbene bøy er vi slik: In fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum å skul le skal skul le å vil le vil vil le å kun ne kan kun ne å måt te må måt te å bur de bør bur de

259 grammatikk 257 Uregelrette verb In fi ni tiv Pre te ri tum Per.part. be ba bedt be skri ve be skrev be skre vet bin de bandt bun det bite bet bitt bli ble blitt brek ke brakk bruk ket bren ne brant brent bry te brøt brutt bære bar bå ret dra dro dratt drik ke drakk druk ket dri ve drev dre vet fal le falt falt fin ne fant fun net fly fløy fløy et fly te fløt flytt for by for bød for budt fore slå fore slo fo re slått for la te for lot for latt for stå forsto for stått for svin ne for svant for svun net fry se frøs fros set få fikk fått gi ga gitt gid de gadd gid det gjel de gjaldt gjeldt gli gled glidd gni gned gnidd gri pe grep gre pet grå te gråt grått hen ge hang hengt hjel pe hjalp hjul pet hol de holdt holdt kom me kom kom met kry pe krøp krø pet la lot latt late som lot som latt som le lo ledd leg ge la lagt li(de) led lidd lig ge lå lig get lyve løy løy et løpe løp løpt nyse nøs nyst nyte nøt nytt over dri ve over drev over dre vet In fi ni tiv Pre te ri tum Per.part. rek ke rakk ruk ket ren ne rant rent ri(de) red ridd rive rev re vet ryke røk rø ket se så sett si sa sagt sit te satt sit tet skjel ve skalv skjel vet skjæ re skar skå ret skri ke skrek skre ket skri ve skrev skre vet skry te skrøt skrytt sky te skjøt skutt sky ve skjøv skjø vet slip pe slapp slup pet sli te slet slitt slå slo slått smel le smalt smelt sni ke snek sne ket sny te snøt snytt sove sov so vet spin ne spant spun net sprek ke sprakk spruk ket sprin ge sprang sprun get sti ge steg ste get stikk stakk stuk ket stje le stjal stjå let strek ke strakk struk ket stry ke strøk strø ket stå sto stått svi sved svidd syn ge sang sun get syn ke sank sun ket ta tok tatt til by til bød til budt til la te til lot til latt tre fe traf tru fet trek ke trakk truk ket tvin ge tvang tvun get unn gå unn gikk unn gått vin ne vant vun net vri vred vridd være var vært øde leg ge øde la øde lagt

260 258 grammatikk Sub Stan tiv Sub stan tiv er navn på ting, ste der og per so ner. Ofte kal ler vi sub stan tiv for «alle ting». Vi de ler sub stan ti ve ne i: 1 Egen navn Alle egen navn skal ha stor bok stav. Eks emp ler: Nor ge, Oslo, Ug le vei en, Olaug, Ron ny 2 Fel les navn Fel les nav ne ne kan være både kon kre te og ab strak te ting. Eks emp ler: en bil, ei dame, et hus, en si tua sjon Sub stan tiv har tre kjønn I norsk har sub stan tiv tre kjønn (genus): Maskulinum (m) hankjønn Eks em pel: en gutt Fe mi ni num (f) hunkjønn Eks em pel: ei/en jen te Nøy trum (n) in tet kjønn Eks em pel: et eple I man ge nor ske dialeker bru ker man tre kjønn. Skrift lig er det mu lig å bru ke bare to kjønn: hankjønn og in tet kjønn. Vi kan all tid bru ke hankjønn for hunkjønn, men ikke om vendt. Når du skal be gyn ne å lære sub stan tiv, kan det være lurt å for hø re deg om hvor dan det er i den dia lek ten der du bor. Det kan være van ske lig å vite hvil ket kjønn et ord har. Det er ikke all tid lo gisk, og man må der for lære ar tik ke len (en/ei/et) sam men med hvert nytt sub stan tiv. Det er li ke vel noen reg ler som kan hjel pe når man skal be stem me sub stan ti vets kjønn: 1 Ord som en der på -else, -het og -sjon, er hankjønnsord. Eks emp ler: en hen del se, en sik ker het, en na sjon 2 De al ler fles te yr kes be teg nel ser er hankjønn. Eks emp ler: en in gen iør, en ar ki tekt, en sy ke plei er 3 Alle na sjo na li te ter er hankjønn. Eks emp ler: en tys ker, en ame ri ka ner, en eng elsk mann 4 De fles te ord som en der på -ent, er in tet kjønn. Eks emp ler: et kom ple ment, et de par te ment

261 grammatikk 259 Bøy ning av sub stan tiv Ho ved møns ter: Kjønn En tall/sin gu la ris (sg.) Fler tall/plu ra lis (pl.) Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt Hankjønn en gutt gut ten gut ter gut te ne Hunkjønn ei jen te jen ta jen ter jen te ne In tet kjønn et sel skap sel ska pet sel ska per sel ska pe ne In tet kjønn med en sta vel se et tau tau et tau* tau ene * In tet kjønns ord med én sta vel se får ikke -er i fler tall, ube stemt form. Noen and re mønst re: Reg ler En tall (sg.) Fler tall (pl.) Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt 1 Sub stan ti v som en der på -m et ter kort vo kal, får -mm før en del se. 2 Sub stan ti v som en der på -el og -er, får ofte sam men drag ning. 3 Sub stan ti v som en der på -er, får bare -e i fler tall, ube stemt form. Det te gjel der ofte yr ker, per so ner og nasjonalitetsord. 4 Noen in tet kjønns ord skal ha -a i fler tall, be stemt form. 5 Noen en sta vel ses ord, i til legg til in tet kjønns ord, får ikke -er i fler tall, ube stemt form. en kam kam men kam mer kam me ne en syk kel en ba ker en læ rer en fet ter en tys ker syk ke len ba ke ren læ re ren fet te ren tys ke ren syk ler ba ke re læ re re fet te re tys ker ne syk le ne ba ker ne læ rer ne fet ter ne tys ker ne et barn bar net barn bar na en ting ei mus et ord tin gen musa or det ting mus ord tin ge ne mu se ne or de ne En del ord skif ter vo kal og bry ter med ho ved møns te ret også på and re må ter. Det te gjel der for eks em pel man ge fa mi lie ord. Ne den for er noen eks emp ler: En tall (sg.) Fler tall (pl.) Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt en bror bro ren brød re brød re ne en far fa ren fed re fed re ne ei dat ter dat te ra døt re døt re ne ei søs ter søs te ra søst re søst re ne

262 260 grammatikk Når pro no me net står for an sub stan ti vet, står sub stan ti vet i ube stemt form (PUB = possessiv + ube stemt form) Eks em pel: min genser Bruk av be stemt og ube stemt form Vi bru ker ube stemt form: 1 Et ter ge ni tiv: Li ses bil 2 Når ei en doms pro no me net står for an sub stan ti vet (possessiv + ube stemt form): Min bil 3 Når sub stan ti vet står til et egen navn: Oslo kom mu ne, Vi king sta di on, Ås nes sko le 4 Et ter ord som: in gen, hvil ken, hva slags, lite, noe, noen, mye 5 Når vi snak ker om noe ge ne relt: Fisk er sunt! Jeg els ker sjo ko la de! 6 Når vi pre sen te rer ny in for ma sjon for første gang. Eks em pel 1: Jeg må for tel le hva som skjed de i dag; jeg så et bank ran! Eks em pel 2: Jeg har en hyg ge lig nabo. Når pro no me net står et ter sub stan ti vet, står sub stan ti vet i be stemt form (BP = be stemt form + possessiv) Eks em pel: genseren min Den ne for men er den van lig ste i dag lig ta len. Vi bru ker be stemt form: 1 Når ei en doms pro no me net står et ter sub stan ti vet (be stemt form + possessiv): Bi len min 2 Når vi ut tryk ker ei er for hold med pre po si sjo nen til: Bi len til Lars er ny. 3 Når vi pre sen te rer kjent in for ma sjon og det er klart for til hø re ren hvem el ler hva vi snak ker om. Eks em pel 1: Hus ker du jeg for tal te deg om bank ra net? Eks em pel 2: Jeg traf na bo en i dag. Merk: Om dob belt be stemt het, se un der ord klas sen ad jek tiv. Når tren ger vi ikke ar tik kel? 1 For an utellelige ord. Eks emp ler: Jeg vil ha ka fe. Kan du kjø pe melk? 2 Når sub stan ti vet ikke står for et en kelt eks em plar, men mer ge ne relt. Eks emp ler: Hun tok tog til Oslo. Han er flink til å spil le pia no. 3 Når sub stan ti vet for tel ler hva en per son er. Eks emp ler: Han er lege. Hun er ita lie ner. Når tren ger vi ar tik kel? 1 Når vi ten ker på ett eks em plar og det ikke er kjent in for ma sjon for til hø re ren. Eks emp ler: Jeg har en bror i Trom sø. Hun har en vel dig gam mel bil. 2 Når vi for tel ler hvor dan noen er. Eks emp ler: Han er en god le der. Han er en le der. (Han er en le der ty pe, sam men lik net med «han er le der», som be tyr at han har den job ben.) 3 Når man sier noe ge ne relt om en spe si ell ting el ler ett eks em plar. Eks em pel: Et hus er dy re re i Ber gen enn på Voss.

263 grammatikk 261 Sam men sat te sub stan ti v 1 Vi kan kom bi ne re to sub stan ti v til ett nytt sub stan tiv på tre må ter. a Sub stan tiv + sub stan tiv Eks em pel: (en) jobb + (en) søk nad = en jobb søk nad b Sub stan tiv + s + sub stan tiv Eks em pel: (et) ar beid + s + (en) dag = en ar beids dag c Sub stan tiv + e + sub stan tiv Eks em pel: (en) jul + e + (en) mid dag = en ju le mid dag Det er kjøn net på det sis te sub stan ti vet som be stem mer kjøn net for det sam men sat te sub stan ti vet. 2 Vi kan også kom bi ne re et verb med et sub stan tiv. Da kom bi ne rer vi or de ne di rek te uten -s el ler -e. Som re gel bru kes in fi ni tiv av ver bet. Eksempel 1: å spise + (et) sted = et spisested Eksempel 2: å lese + (ei) bok = ei lesebok 3 I til legg kan vi kom bi ne re et sub stan tiv med et adverb el ler en pre po si sjon. Eks em pel 1: av + en tale = en av ta le Eks em pel 2: inn + en be ta ling = en inn be ta ling Eks em pel 3: ute + do = en ute do Ad jek tiv Ad jek ti v be skri ver sub stan ti v. Ad jek ti v for tel ler blant an net om det te: Stør rel se: Bi len er li ten. Al der: Bes te far er gam mel nå. Far ge: Vi bor i et rødt hus. Kva li tet: Mid da gen var ny de lig. Na sjo na li tet: De er ne der land ske. Til stand: Han er all tid så sur. Bøy ning av ad jek ti vet Ad jek ti v bøy es et ter det sub stan ti vet det står til, og det bøy es i kjønn, tall, be stemt het og grad. For å bøye sub stan ti v rik tig må vi vite kjøn net på sub stan ti vet, om det er en tall el ler fler tall, og om det står i be stemt el ler ube stemt form.

264 262 grammatikk Ho ved møns ter: Kjønn Ube stemt (sg.) Be stemt (pl.) Ube stemt (sg.) Be stemt (pl.) Hankjønn en dyr bil den dyre bi len (man ge) dyre bi ler de dyre bi le ne Hunkjønn ei fin dame den fine dama (man ge) fine da mer de fine da me ne In tet kjønn et gam melt hus det gam le hu set (man ge) gam le hus de gam le hu se ne And re mønst re: 1 Ad jek tiv som en der på -e, -ig, -isk og na sjo na li te ter, får ikke -t i in tet kjønn, en tall. Eks emp ler: a Et mo der ne hus. I ste det for et modernet hus. b Et bil lig hus. I ste det for et billigt hus. c Et ma gisk øye blikk. I ste det for et magiskt øye blikk. d Et fransk hus. I ste det for et franskt hus. 2 Ad jek tiv som en der på kon so nant + -t i hunkjønn og hankjønn, får ikke en eks tra -t i in tet kjønn. Eks em pler: En svart fugl. Et svart skjerf. 3 Ad jek tiv som en der på -er, -el og -en, får sam men dratt form i fler tall. Eks emp ler: a En di ger ti ger. To dig re tig re. b Et gam melt hus. To gam le hus. c Ei fros sen jen te. To fros ne jen ter. 4 En del ad jek ti v som en der på vo ka ler, får ikke -e i fler tall. Det te gjel der for eks em pel man ge far ger. Eks em pel: En rosa/grå/blå/lilla jakke. To rosa/grå/blå/lilla jakker. 5 Noen ad jek ti v bøy es på en spe si ell måte og er unn tak: Ube stemt (sg.) Be stemt (pl.) Ube stemt (sg.) Be stemt (pl.) en li ten blomst den lil le bloms ten man ge små bloms ter de små bloms te ne ei lita jen te den lil le jen ta man ge små jen ter de små jen te ne et lite hus det lil le hu set man ge små hus de små hu se ne 6 I noen pre po si sjons ut trykk bøy es ikke ad jek ti vet: Olav og In ge borg er glad i hver and re. De er lei av norsk mat.

265 grammatikk 263 Grad bøy ning av ad jek ti v Når vi sam men lik ner, grad bøy er vi ad jek ti vet. Ho ved møns ter Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv smart smar te re smar test fet fe te re fe test Sam men med kom pa ra tiv bru ker vi ofte enn. Eks emp ler: a Det er dy re re i Nor ge enn i Spa nia. b Det er kal de re om vin te ren enn om som me ren. And re mønst re Ad jek tiv som en der på -lig og -som, får bare -st i su per la tiv. Eks emp ler: Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv hyg ge lig hyg ge li ge re hyg ge ligst lang som lang som me re lang somst Noen ure gel mes si ge ad jek tiv Po si tiv Kom pa ra tiv Su per la tiv god bed re best stor mind re minst li ten mind re minst ung yng re yngst gam mel eld re eldst få fær re fær rest man ge flere flest Vi kan også grad bøye ad jek tiv ved å bru ke mer el ler mest. Lan ge ad jek tiv, ofte med tre el ler flere sta vel ser, bøy es på den ne må ten. Eks emp ler: a Det er mest prak tisk å syk le til jobb. b Den ne fore les nin gen var mer in ter es sant enn den for ri ge.

266 264 grammatikk PrO no men Et pro no men står i ste det for et sub stan tiv. Det er stat ter et egen navn el ler et fel les navn slik at vi slip per å gjen ta nav net hver gang vi snak ker om noe el ler noen. Eks em pel: Bjørn li ker Anna. Han li ker hen ne. Over sikt over pro no men: Sub jekts form Ob jekts form Re flek siv ob jekts form Eie form Re flek siv eie form jeg meg meg min/mi/mitt/mine min/mi/mitt/mine du deg deg din/di/ditt/dine din/di/ditt/dine han ham/han seg hans sin/si/sitt/sine hun hen ne seg hen nes sin/si/sitt/sine den (m + f)* den seg dens sin/si/sitt/sine det det seg dets sin/si/sitt/sine vi oss oss vår/vårt/våre vår/vårt/våre dere dere dere de res de res de dem seg de res sin/si/sitt/sine * Den bru ker vi om ting som er hankjønn og hunkjønn: en båt den bå ten, ei lue den lua Om re flek si ve pro no men Når sub jekt og ob jekt i en set ning er sam me per son, sier vi at ob jek tet er re flek sivt. Eks em pler: Jeg vas ker meg. Jeg vas ker hen ne. Vi bru ker også seg når sub jek tet ikke er men nes ker. Eks em pel: Kat ten vas ker seg.

267 grammatikk 265 Om eie for me ne Vi bru ker re flek siv eie form når sub jek tet «eier» ob jek tet. Eks emp ler: a Han kys ser kona si. (Det er hans kone.) b Han kys ser kona hans. (Det er en an nen manns kone.) Demonstrativer (på pe ken de pro no men) Når noe er et styk ke unna (ikke så nær oss). Når vi pe ker på noe. Når noe er nær oss. Den* kjo len må jeg ha! Jeg kjø per den ne kjo len. Den lam pa er la get av en kjent de sig ner. Den ne lam pa vil jeg ha. Det hu set var flott! Det te hu set er det flot tes te jeg har vært i. Kan du ryd de bort de le ke ne? Hvem eier dis se le ke ne? * Den bru kes for sub stan ti v som er hankjønn og hunkjønn. Demonstrativene den/det/de ut ta ler vi ofte med trykk. Det og det te bru kes også mer ge ne relt, for eks em pel når noe skal in tro du se res el ler pre sen te res. Eks emp ler: a Det te er man nen min, Ei nar. b Det var en fin katt.

268 266 grammatikk Pre PO Si SjO ner Pre po si sjo ner står van lig vis for an et sub stan tiv, og sam men med sub stan ti vet for tel ler de ofte noe om sted el ler tid. Pre po si sjo ner bru kes også for å for tel le om mer ab strak te for hold. Pre po si sjo ne ne har all tid sam me form, de bøy es ikke. Steds be tyd ning Man ge pre po si sjo ner for tel ler hvor dan noe el ler noen er plas sert på et sted. mellom over foran gjennom ved siden av bak under i / inni på Det er ikke all tid lett å vite når vi skal bru ke i el ler på. Det er hel ler ikke all tid slik at det fin nes reg ler el ler lo gis ke for kla rin ger for hvil ken pre po si sjon som skal bru kes i git te si tua sjo ner. Her er noen ge ne rel le hol de punk ter som kan være til hjelp, men når det gjel der pre po si sjo ner, er det nok best å prø ve å lære dem på norsk med en gang, uten å over set te fra mors må let. Trøs ten må være at pre po si sjo ner som re gel er van ske lig i de fles te språk.