SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/73 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG SOSIAL /17 17/121 DRIFTSTILSKUDD FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT 3/17 17/111 DELEGASJONSREGLEMENT FOR VALGPERIODEN , REVIDERT I /17 16/2319 SCANDIC ALTA - BRUDD PÅ ALKOHOLLOVE - PRIKKTILDELING 5/17 16/2540 PARILA PUB AS - BRUDD PÅ ALKOHOLLOVEN - PRIKKTILDELING 6/17 16/5620 NORTHFOOD AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING VED TAVERNAN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 34 7/17 16/5621 NORTHFOOD AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED TAVERNAN 8/17 16/5260 REMA 1000 ELVEBAKKEN - SØKNAD OM SALGSBEVILLING EIER: TOM AGNALT DAGLIGVARE AS Orienteringer: (inntil 30 min, per presentasjon inkludert spørsmål Årsrapport fra Frisklivssentralen v/evie Einvik-Heitmann Status vedrørende arbeidet med Brukerundersøkelser/Mette Skipperud Orientering om arbeidet med Velferdsteknologi v/vidar Thomassen Alta, Kristin Jensen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 1/17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 17/73 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Planutvalget 1/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og legges forslag til planprogram datert for Kommunedelplan for helse og sosial ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forsalg til planprogram datert Andre saksdok.: Kommunedelplan for helse og sosial Bakgrunn: I Alta kommunes planstrategi for er det vedtatt at kommunedelplanen for helse og sosial skal rulleres i Arbeidet med planprogrammet startet høsten Det har vært avholdt et møte med avdeling for samfunnsutvikling der det var enighet om å beholde strukturen i eksisterende plan, da mange av de overordna føringer som ligger i denne planen fortsatt gjelder. Det er imidlertid behov for å oppjustere planen i forhold til den nasjonale, regionale og lokale utviklingen. Dette gjelder både i forhold til endringer i oppgavefordelingen, organisatoriske endringer og nye investeringer som har vesentlig betydning for driften av tjenestene. Økonomiske konsekvenser: Det legges opp til at planprosessen og utarbeidelsen av kommunedelplanen hovedsakelig gjøres av ansatte i kommunen. Mye av utredningsarbeidet som foregår i pågående OUprosess i helse og sosial vil være grunnlagsdokument for kommunedelplanen. Vurdering: Forslaget til planprogram er utarbeidet av prosjektgruppa som består av ledergruppa i helse og sosial + kommuneoverlegen. Prosjektgruppas anbefaling av fikk sin tilslutning i styringsgruppa (rådmannens ledergruppe) Side 3 av 34

4 Sak 2/17 DRIFTSTILSKUDD FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 17/121 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /17 Hovedutvalg for helse- og sosial / Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede Administrasjonens innstilling: Driftstilskudd for psykomotorisk fysioterapeut økes fra 50 % til 100 % med virkning 1.mai Kostnaden for 2017 på kr ,- inndekkes ved budsjettregulering. Årlig kostnad på kr ,- innarbeides i økonomiplanen fra SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Saksprotokoll Hovedutvalget Helse og sosial Saksfremlegg Opptrappingsplan for fysioterapi Bakgrunn: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd fastslår at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Videre følger det av femte ledd at tjenestene kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. I dette ligger det at eksempelvis fysioterapitjenester kan tilbys på to måter, enten via kommunale stillinger eller via privat praksis. Side 4 av 34

5 Sak 2/17 I k-sak 80/10 ble det vedtatt at det var behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre fysioterapitilbudet i fremtiden, og fremtidig dimensjonering av fysioterapitjenesten skulle tas opp til behandling senest høsten K-sak 80/10: Fysioterapeutene - praksis - reform - tilskudd Alta kommunestyre tar til etterretning at statens omlegging av finansieringsordningen for fysioterapeuter får konsekvenser for kommunens totale tjenestetilbud. Det vil være behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre tilbudet i fremtiden. Dette vil bli vurdert i pågående prosess med utarbeidelse av kommunedelplan for helse og sosialsektoren. Kommunestyret merker seg at det er kommet søknader om nye eller utvidete driftstilskudd. Det tas sikte på at den fremtidige dimensjoneringen av fysioterapitjenesten tas opp til endelig behandling etter at kommunedelplanen er ferdig og senest etter neste års takstforhandlinger. Bakgrunnen for dette var at Stortinget hadde vedtatt en gradvis omlegging av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten i Regjeringen la den gang til grunn at omleggingen skulle fullføres senest i løpet av takstforhandlingene i Omleggingen besto av at driftstilskuddet skulle økes tilsvarende reduksjon av takstene (refusjon fra NAV), og kommunene fikk med det et større finansieringsansvar. Det ble gjennomført 25 % endring av finansieringen hvert av årene 2009 og Takstforhandlingene i 2011 medførte imidlertid ikke ytterligere omlegging av finansieringen, og saken ble derfor satt på vent. Staten har i ettertid kommet fram til at det ikke vil komme en ytterligere omlegging av finansieringen. Omleggingen av finansieringen medførte et press i hele landet fra fysioterapeuter overfor kommunene for å få en økning av sin driftsavtale fordi takstene utgjorde mindre av inntekten, og insitamentet for å arbeide utover avtalen var mindre. Resultatet av omleggingen som ble gjennomført i 2009 og 2010 er at det ble mindre lønnsomt å arbeide med redusert driftstilskudd enn tidligere. Samtidig medførte stansen i omleggingen at de økonomiske konsekvensene for fysioterapeutene ikke ble så store som først antatt. Også i Alta har flere fysioterapeuter arbeidet med reduserte hjemler. Kommunen opprettet 1 deltidshjemmel på 50 % i 1998, og 2 på 25 % i De to deltidshjemlene på 25 % ble hardest rammet av omleggingen, og kommunen valgte derfor å prioritere en økning av disse hjemlene via k/sak 86/12 Budsjettregulering i juni 2012 fra 25 % til 100 %. Økningen med 1,5 driftstilskudd hadde en kostnad for kommunen på kr per år. I tillegg har flere av de privatpraktiserende fysioterapeutene delt sine hjemler med fysioterapeuter uten avtale med kommunen. Resultatet blir at fysioterapitilbudet i Alta er betydelig større enn det antall driftstilskudd skulle tilsi. Side 5 av 34

6 Sak 2/17 I Kommunedelplan for Helse og sosial side 23 synliggjøres behovet for en opptrappingsplan innen fysioterapitjenesten: Kommunedelplan for Helse og sosial Fysioterapitjenesten består av kommunale og privatpraktiserende fysioterapeuter. Det foreligger en underfinansiering av fysioterapitjenesten med hensyn til antall driftstilskudd og antall utførte årsverk i fysioterapi. Problemstillingen er synliggjort i egen opptrappingsplan, jfr. k-vedtak 80/10 og forslag nr. 28 i KDP. Behovene for faglig spesialisering (psykomotorisk, barn og unge og lymfødem) må ivaretas. I tabellen under vises en oversikt over fysioterapeuter i Alta per : Oversikt over fysioterapeuter i Alta per M/drifts tilskudd U/drifts tilskudd Fastlønn Kommunale Rehabiliteringstjenesten 6 - turnuskandidat 1 Privatpraktiserende Fysikalsk terapi AS 6 2 Institutt for fysioterapi og akupunktur 3 1 Institutt for manuell terapi og fysioterapi 4 4 Psykomotorisk fysioterapi 2 0 SUM Opptrappingsplan for fysioterapi i Alta kommune for perioden ble vedtatt i hovedutvalget for Helse og sosial i sak 34/16. HUHS sak 34/16 Opptrappingsplan for fysioterapi i Alta kommune HUHS vedtar følgende plan for opptrapping av fysioterapitjenestene i Alta kommune: Pri År Stilling Kostnad i kroner Driftstilskudd psykomotoriker 50 % Kommunal fysioterapistilling 100 % Drifttilskudd 100 % Drifttilskudd 100 % Kommunal fysioterapistilling 100 % Drifttilskudd 100 % Drifttilskudd 100 % Kommunal fysioterapistilling 100 % Drifttilskudd 100 % Side 6 av 34

7 Sak 2/17 Opptrappingsplanen søkes innarbeidet i budsjett 2017 og Økonomiplan for perioden I opptrappingsplanen foreslås det å prioritere en utvidelse av driftstilskuddet for psykomotorisk fysioterapeut fra 50 % til 100 % i Psykomotoriker som har 50 % driftstilskudd har varslet kommunen om at hun ønsker å slutte høsten Hun ønsker en økning av tilskuddet fra 50 % til 100 % slik at ny psykomotoriker gradvis kan overta hennes pasienter før hun slutter. Økonomi Opptrappingsplanen for fysioterapitjenestene er ikke innarbeidet i budsjett 2017 eller i økonomiplanen Per utgjør det kommunale driftstilskuddet til privatpraktiserende fysioterapeuter kr ,-. Kommunen må dekke alle kostnader ved oppretting av nye hjemler. Ny hjemmel utlyses med tiltredelse ca. 1.mai Kostnad for 2017 vil utgjøre ca.kr ,-. Årlig kostnad på kr ,- innarbeides i økonomiplanen fra Vurdering Samhandlingsreformen har medført økt trykk både i privat og kommunal praksis pga tidligere utskriving av pasienter. Stadige nye pålegg innen fagfeltet presser fysioterapitjenesten i stor grad. De privatpraktiserende fysioterapeutene opplever en økt etterspørsel. I tillegg medfører økningen i antall fastleger i kommunen at flere henvises til fysioterapi. Ventetiden hos psykomotoriker er i dag på ca. 1 år. Psykomotoriker som har 50 % driftstilskudd har varslet kommunen om at hun ønsker å slutte høsten Kommunen skal ikke inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 % av fullt tilskudd, og kun utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med kommunenes tjenestebehov (ASA Rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund om drift av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet, pkt 13). Det er dokumentert at kommunens behov for fysioterapitjenester er større enn deltidshjemmelen som psykomotoriker har i dag. Ved utlysning av hjemmelen vil derfor kommunen være nødt til å lyse ut en 100 % hjemmel. Ny hjemmel utlyses med tiltredelse ca. 1.mai 2017 og i utlysningen vil en ta hensyn til behovet for en gradvis overlapping. Side 7 av 34

8 Sak 3/17 DELEGASJONSREGLEMENT FOR VALGPERIODEN , REVIDERT I 2017 Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 17/111 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget 6/17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø / Hovedutvalg for oppvekst og kultur 3/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden , med virkning fra vedtaksdato. 2. Kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Delegasjonsreglement for valgperioden Andre saksdok.: Kommuneloven Forvaltningsloven Særlover og forskrifter Delegasjonsreglement for valgperioden , k-styre 11/3-14 sak 15/13 Reglement for politiske styrer, råd og utvalg , k-styre 21/4-16 sak 36/16 NOU 2016:4 Høring ny kommunelov, k-styre 19/9-16 sak 89/16 Habiliteringstjenesten organisering, k-styre 25/10-16 sak 105/16 Organisering av kommunens ansvar etter viltloven, k-styre 21/ sak 115/16 Bakgrunn: Side 8 av 34

9 Sak 3/17 Delegasjonsreglementet er utarbeidet med bakgrunn i kommuneloven, forvaltningsloven, særlover og forskrifter. Vedlagte delegasjonsreglement er en revisjon av delegasjon for valgperioden som kontinuerlig er revidert i forhold til kommunestyrevedtak, sist ). Utgangspunktet i kommuneloven og særlover er at all myndighet er lagt til kommunestyre. Kommunestyret har myndighet til å delegere myndighet gitt i kommuneloven og særlover med unntak av de lovregler der det er brukt uttrykket «kommunestyret selv». I dette delegasjonsreglement er myndighet delegert fra kommunestyret til formannskap/økonomiutvalg, planutvalg, administrasjonsutvalg, hovedutvalg m/underutvalg, ordfører og rådmannen. Delegasjonsreglementet er bygd opp som følger: Kommunestyrets hovedarbeidsområde Delegasjon til formannskapet/økonomiutvalg Delegasjon til planutvalget Delegasjon til administrasjonsutvalget Delegasjon til hovedutvalget for næring, drift og miljø, samt dispensasjonsutvalget, viltnemda(ny jfr K-sak115/16)og rådmannen Delegasjon til hovedutvalget for oppvekst og kultur, samt omsorgsutvalget for oppvekst(foreslås nedlagt) og rådmannen Delegasjon til hovedutvalget for helse og sosial, samt rådmannen Delegasjon til ordfører og hovedutvalgsleder Delegasjon til rådmannen I tillegg til delegasjonsreglementet gjelder Reglement for politiske styrer, råd og utvalg , vedtatt i k-styre 21/4-16 sak 36/16. Økonomireglementet og finansreglementet er under revisjon og vil bli fremlagt som egen sak våren NOU 2016:4 Høring ny kommunelov Saken har vært til høring og kommunestyret behandlet saken 19/9-16 i sak 89/16 hvor kommunestyret fattet følgende vedtak: «Kommunestyret i Alta vedtar høringsuttalelse til Ny Kommunelov (NOU 2016:4) med de vurderinger som fremkommer i saken.» Utdrag fra saksfremlegget vedr folkevalgte organer og kommunens administrasjon: «Kap. 8 Folkevalgte organer og kommunens administrasjon Folkevalgte organer: Side 9 av 34

10 Sak 3/17 Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre dagens regler om folkevalgte organer. Kommunestyrets rolle er tydeliggjort. Det er det tatt inn i loven at kommunestyret kan delegere sin myndighet til andre folkevalgte organer, ordføreren, kommunedirektøren og andre rettssubjekter, ( 5-2 ). Bestemmelsen om formannskapet videreføres i hovedsak. Utvalget mener at regelverket for komiteer og faste utvalg kan forenkles og tydeliggjøres. Det foreslås en enklere utvalgsstruktur ved at komiteer og faste utvalg etter dagens kommunelov 10 slås sammen og gis betegnelsen utvalg, ( 5-5). Utvalgene kan være faste eller midlertidige, og de kan få tildelt beslutningsmyndighet, innstillingsrett eller bare utredningsoppgaver. For at rammene for de folkevalgte organ skal være klare foreslås det at skal fastsettes et reglement som gir de sentrale rammene for organet og virkeområdet, eventuell vedtaksmyndighet og tidsperiode. Det foreslås at utvalg bare kan opprettes av kommunestyret selv (og til en viss grad ordfører). Det er nytt. Utvalgene (ikke formannskapet) skal imidlertid selv kunne opprette arbeidsutvalg (for midlertidige utredningsoppdrag mv). Disse utvalgene skal bestå av utvalgets egne medlemmer. Vurdering: Rådmannen er enig i at kommunestyrets oppgaver og ansvar tydeliggjøres i loven og at regelverket for dagens utvalg og komiteer forenkles og tydeliggjøres. En er videre enig i at bestemmelsene om formannskapet videreføres. Formannskapet bør imidlertid kunne opprette arbeidsutvalg på samme måte som de øvrige utvalg. Det bør vurderes nærmere om slike arbeidsutvalg kun skal kunne bestå av utvalgets medlemmer eller om også andre skal kunne velges som medlemmer i slike utvalg. Kommunens administrasjon: Utvalget ønsker en felles, kjønnsnøytral tittel på lederen for kommunens administrasjon og foreslår kommunedirektør som en slik ny lovpålagt tittel som alternativ til dagens rådmann/ administrasjonssjef, ( 13-1). Oppgaver knyttet til lederrollen er i hovedsak videreført. For å tydeliggjøre ansvar og roller ytterligere foreslår utvalget at det tas inn en bestemmelse om at kommunedirektøren får et særlig ansvar for å gjøre folkevalgte organ oppmerksomme på særskilte iverksettelsesutfordringer: Dersom kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige spørsmål som har sentral betydning for gjennomføring av et vedtak, skal vedkommende gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette ( 13-1, 4.ledd). Utvalget foreslår videre at kommunedirektøren skal gis ansvar for den løpende håndteringen av personalsaker, herunder hvem som skal ansettes eller sies opp samt ilegging av tjenestlige reaksjoner (advarsel, suspensjon mv. )( 13-1, 7.ledd ). Dette er annerledes enn i dagens lov hvor slik myndighet må delegeres til rådmannen fra kommunestyret. Kommunestyret skal fortsatt ha ansvaret for budsjett og arbeidsgiverpolitikk, herunder bemanningsnormer, valg av antall stillinger innenfor en kategori innenfor vedtatt budsjett og hvilke stillingskategorier eller Side 10 av 34

11 Sak 3/17 antall årsverk som skal reduseres ved nedbemanninger. Kommunestyret vil også fortsatt ha ansvar for å ansette kommunedirektøren. Vurdering: Rådmannen støtter forslaget om å lovfeste tittelen «kommunedirektør» på kommunens øverste administrative leder. Kommunens øverste leder har i dag har ansvar for kommunens ansatte, både faglig og administrativt. Det vurderes etter dette som riktig at han/ hun gis ansvar den løpende håndtering av personalsaker i kommunen, herunder ansettelser og oppsigelser. En slik ansvarsfordeling er allerede gjennomført i stadig større grad i kommunene i dag.» Organisasjonsendringer 1) Habilitering Kommunestyret vedtok i følgende i sak 105/16 k-styre 25/10-16: «Habiliteringstjenesten i Barn- og ungetjenesten/oppvekst og kultur overføres til Virksomhet Bistand/Helse og sosial med virkning fra og med » Endringen er inntatt i delegasjonsreglement ved at myndighetsutøvelse etter lov er flyttet fra O/K sin delegasjon til H/S. 2) Viltnemd Kommunestyret vedtok 21/11-16 følgende: «Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø.» I samme sak vedtok kommunestyret reglement og delegasjon til viltnemda, delegasjon til viltnemda er inntatt i delegasjonsreglementet. Høring: Delegasjonsreglementet har vært til høring i tjenesteområdene, fellestjenesten og advokatene Vurdering: Side 11 av 34

12 Sak 3/17 Delegering er et viktig element i effektiviseringsarbeidet i Alta kommune. Kommuneloven jfr. høring NOU 2016:4 ny kommunelov, og særlovgivning åpner for at kommunene i større grad selv bestemmer hvordan saker skal behandles og på hvilket forvaltningsnivå avgjørelser skal treffes. Det legges vekt på kommunens og kommunestyrets oppgaver i planlegging og styring. De endringer som er gjort i forhold til gjeldende delegasjonsreglement, (ligger ute på kommunens hjemmeside), lovendringer, endringer etter vedtak i kommunestyret osv er merket som følger: Det som er nytt/eller endret er skrevet inn med blått. Det som er foreslått tatt/må tas ut, er merket med rødt. I det følgende kommenteres kort endringer som er foretatt. Kommunestyret Ingen endring Formannskap/økonomiutvalg Ingen endring Planutvalg Det er kun gjort mindre endringer i lovverket innen plan og bygg, som går på: å utarbeide, som er tatt ut og andre som er tatt inn/fjernet pga lovendringer. Ikke forskyvninger i delegasjonene mellom politikk og administrasjon. Det kommer nye lov og forskriftsendringer på plansiden om en tid, som vil gjøre det nødvendig å behandle reglementet for p/b lov på nytt. Administrasjonsutvalget Det er foretatt mindre justeringer i adm.utvalgets delegasjon, i samsvar med den delegasjon om rådmannen har, bla gjelder det inndragning av stillinger som tas ut. I ny kommunelov som vil komme i 2017/2018, blir det trolig en endring i lovteksten når det gjelder ansvaret i personalsaker, jfr. NOU 2016:4 Høring ny kommunelov, k-styre 19/9-16 sak 89/16 I NOU 2016:4 ny kommunelov er forholdet mellom kommunestyre og administrasjon utredet grundig: I NOU en står bla følgende: Personalsaker «Utvalget har vurdert om kommunedirektøren bør gis større myndighet i loven slik at det ikke er nødvendig å delegere denne myndigheten. Etter utvalgets vurdering bør kommunedirektøren ha det løpende personalansvaret for den enkelte, Side 12 av 34

13 Sak 3/17 inkludert ansettelse, oppsigelse, avskjed og tjenstlig reaksjon hvis ikke annet er fastsatt i lov. Utvalgets prinsipielle utgangspunkt her er at kommunestyret har ansvaret for budsjettet og arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitikk vil for eksempel kunne omfatte ledelsesfilosofi, bemanningsnormer, valg av antall stillinger innenfor en kategori innenfor vedtatt budsjett og hvilke stillingskategorier eller antall årsverk som skal reduseres ved nedbemanninger. Dette bør kommunestyret fortsatt ha ansvaret for. Ansvaret for den løpende håndteringen av personalsaker, som hvem som skal ansettes eller sies opp, bør imidlertid legges til kommunedirektøren. Dette er annerledes enn i dagens kommunelov. Det skal også pekes på at det er denne løsningen som i stadig større grad blir praktisert i kommunene. Det er både naturlig og praktisk at konkrete beslutninger vedrørende bemanning og personalpolitikk tas på dette nivået. Utvalget foreslår således at det lovfestes at kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, avskjed og tjenstlig reaksjon hvis ikke annet er fastsatt i lov. Dette er altså løpende personalsaker i kommunen. Ansettelse mv. av kommunedirektøren er det derimot kommunestyret selv som gjør. Dersom kommunestyret imidlertid også har delegert kompetansen til å ansette og å si opp personell til administrasjonsutvalget, kan imidlertid denne ordningen ikke fortsette som følge av at dette ansvaret og beslutningsmyndighet nå i lov legges til kommunedirektøren.» Utvalgets tilrådning i NOU 2016:4 ny kommunelov, er at kommunestyret ikke skal involvere seg i konkrete ansettelser, oppsigelser osv. I kommunens nåværende delegasjonsreglement er ansettelser, oppsigelser osv delegert til rådmannen. Når ny kommunelov kommer i 2017/2018 blir det ikke lenger nødvendig å delegere fullmakt innen personalsaker til rådmannen, da det vil bli lovfestet at rådmannen skal ha denne fullmakten. I ny kommunelov vil tittelen til rådmannen blir endret, til kommunedirektør. Hovedutvalget for næring, drift og miljø Tilnærmet ingen endring. Forskrifter som er vedtatt er tatt inn og det foreslås at avslag innen jordloven/skogloven som er lagt til hovedutvalget, tas ut. Viltnemda er lagt inn som underutvalg til hovedutvalget, i samsvar med kommunestyrets vedtak Hovedutvalget for oppvekst og kultur Side 13 av 34

14 Sak 3/17 «Organisasjonsendring for Habiliteringstjenester er inntatt i delegasjonsreglement ved at myndighetsutøvelse etter lov er flyttet fra O/K sin delegasjon, til H/S. Omsorgsutvalget I forbindelse med valget høsten 2007 vedtok kommunestyret å opprette to omsorgsutvalg. Det ene utvalget skulle ivareta oppgaver etter opplæringsloven, barnevernloven og barnehageloven og det andre ivareta oppgaver etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Omsorgsutvalgene var underutvalg til hovedutvalgene for O/K og H/S. Omsorgsutvalgene besto av 3 medlemmer valg av og blant hovedutvalgets medlemmer. Omsorgsutvalget for H/S ble nedlagt vedtatt lagt ned i Rådmannen vurderer at omsorgsutvalget for oppvekst også bør legges ned. Omsorgsutvalget er ikke et lovpålagt utvalg. Da omsorgsutvalget ble opprettet ble dette i hovedsak begrunnet i behovet for politisk styring, i forhold til å vurdere administrativ praksis, og for til å kunne samordne tjenestene best mulig. Dersom omsorgsutvalget legges ned vil oppgavene blir ivaretatt administrativt. Klagesakene behandles i 1. runde av kommunens fagfolk som vurderer saken opp mot de aktuelle myndighetskrav. Hvis vedtaket som påklages opprettholdes i sin opprinnelige form, sendes klagesaken videre til endelig behandling på fylkesnivå, og ikke som i dag hvor klagene skal gå via omsorgsutvalget først. Hvis fylkesnivået ikke er enig i kommunens vurderinger og skjønnsutøvelse, blir kommunens vedtak opphevet og sendt tilbake for ny behandling. Rådmannen vurderer at man i dag har gode saksbehandlingsrutiner og faglig dyktige saksbehandlere innenfor oppvekst, noe som også omfatter klagesaksbehandling. At klagesaker etter opplæringsloven, barnevernloven mv skal behandles i omsorgsutvalget før de oversendes fylkesmannen fører til økt saksbehandlingstid og at de som har påklaget en sak må vente lengre med å få svar på sin klage. Rådmannen vil fremheve at det er et stort fokus på å samordne ressursbruken knyttet til enkeltbrukere. Et av målene med organiseringen av B/U tjenesten var bla å bidra til bedre samordning av ressurser knyttet til enkeltbrukere. Rådmannen har forståelse for at politisk nivå ønsker å føre kontroll med de tjenester som kommunen yter ihht ovennevnte særlover, herunder kostnadene knyttet til disse. Dette ivaretas ved at administrasjon i forbindelse med månedsrapportering innen økonomi, og budsjettrapportering til Side 14 av 34

15 Sak 3/17 hovedutvalgene, orienterer om saksmengde, antall klagesaker og ressurssituasjon i tjenesteområdet. Omsorgsutvalget ser ut til å ha hatt, (er usikker på om det er protokoll fra alle møtene): Ett møte i 2016 med 3 saker, 2 møter i 2015 hvor det har vært orienteringssaker, 1 møte i 2014 med informasjonsaker, 1 møte i 2013 med 3 saker og to møter i Ut fra det ovennevnte vil rådmannen tilrå at omsorgsutvalget for oppvekst nedlegges med virkning fra Hovedutvalget for helse og sosial «Organisasjonsendring for Habiliteringstjenester er inntatt i delegasjonsreglement ved at myndighetsutøvelse etter lov er flyttet fra O/K sin delegasjon, til H/S. Formuleringen vedr klager, er endret i tråd med lovverk og dagens praksis Hovedutvalget oppnevner representanter til helseinstitusjonenes styrer. Punktet anses ikke relevant lenger, da helseinstitusjonene ikke har styrer, og punktet fjernes Lov om folkehelsearbeid tas ut, de enkelte paragrafer er delegert til kommuneoverlegen og rådmannen. For øvrig er nye lov/forskriftsendringer tatt inn, merket med blått. Delegasjon til ordføreren Hovedutvalgsledere Ingen endring, kun en henvisning til økonomis belastning der søknader innvilges. Delegasjon til rådmannen Det er foretatt en presisering av rådmannens myndighet innen personal og organisasjonssaker i samsvar med den delegasjon rådmannen er gitt. Henvisningen til finansreglementet er tatt ut, da nytt finansreglement vil blir fremlagt for kommunestyre. Under avsnittet: økonomisaker kjøp avtaler der det foretatt korrigeringer i samsvar med vedtatte reglement innen innkjøp. Endring/nytt lovverk er inntatt Side 15 av 34

16 Sak 3/17 Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden Videre anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. Side 16 av 34

17 Sak 4/17 SCANDIC ALTA - BRUDD PÅ ALKOHOLLOVE - PRIKKTILDELING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 16/2319 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommunes Hovedutvalget for helse og sosial er ved brudd på Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 (heretter benevnt alkoholloven) og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk av 8. juni 2005 (heretter benevnt alkoholforskriften) delegert myndighet til å tildele prikker i medhold av alkoholforskriftens kapittel 10. Scandic Alta As tildeles 4- fire- prikker for brudd på alkoholforskriftens 4-2 og 2 to-prikker for brudd på alkoholforskriftens 4-1. Totalt tildeles 6- seks- prikker. Tildelingen gjelder 2 år fra hendelsen fant sted, 6. november 2016 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kontrollrapport fra Securitas datert Alta kommunes brev vedrørende brudd datert Scandic Alta brev datert redegjørelse. Andre saksdok.:16/2319 Bakgrunn: Alta kommune mottok kontrollrapport fra våre kontrollører for salg og skjenking av alkohol den 9. november Kontrollen ble gjennomført den 6. november ved Scandic Alta. I tilleggs rapport til kontrollrapportens pkt. 3 er det beskrevet følgende: En mann i alder mellom år var å tilstede i lokalet da kontrollen startet kl. 02:08. Han var åpenbart overstadig beruset. Han hadde kortklipt, mørkt blondt hår og et skjerf med rutemønster. Han hadde ikke noe å drikke og stod sammen med 2 andre. Kl fikk den overstadige gjesten kjøpt 2 stk. shot fra en av bartenderne. Han stod veldig ustødig og klarte Side 17 av 34

18 Sak 4/17 kun å drikke en shot før han holdt seg for munnen. Kl. 02:35 kom en av ordens vakter bort til gjesten siden han måtte støtte seg til veggen på vei bort fra baren. Han ble da ført ut av lokalet av ordens vakt. Når kontrollør gikk gjennom rapporten sammen med ansvarshavende hadde han ikke lagt merke til denne gjesten, og heller ikke sett at han fikk servering fra en av bartenderne Den overstadige gjesten fikk servering i baren, og ble ikke fjernet før en ordensvakt la merke til at han var overstadig beruset ca. 15 minutter senere. Den overstadige gjesten fikk kjøpt 2 stk. shot av alkoholklasse 3 i baren. Regelverk: I henhold til lov om alkoholholdig drikk 8-11 og i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk 4-2, 1. ledd er det ikke tillatt å skjenke alkohol til personer som åpenbart er påvirket av rusmidler. Skjenkestedet skal videre sørge for at personer som er åpenbart påvirket ikke gis adgang til stedet, samt sørge for at åpenbart påvirkede personer forlater stedet jfr. alkoholforskriften 4-1. Bestemmelsene lyder: Alkoholloven Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer «Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket». Alkoholforskriften 4-2, 1. ledd «Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart påvirket av rusmidler, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de påvirkede er fjernet.» Alkoholforskriften 4-1 «Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand.» I rundskriv IS- 5/2008 framkommer følgende: «I 4-1 andre ledd pålegges bevillingshaver en aktivitetsplikt i form av å sørge for å fjerne åpenbart påvirkede personer som befinner seg inne på skjenkestedet. Ved vurderingen av aktivitetsplikten i andre ledd oppstår spørsmålet om hvor lang tid en åpenbart påvirket person kan befinne seg i skjenkelokalet før det er i strid med forskriften. Svaret må bero på en vurdering i hvert enkelt tilfelle, bl.a. av hvor påvirket personen er, lokalets størrelse og karakter, hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer og hvilke tiltak som blir truffet for å vise den aktuelle personen ut» Dersom ovennevnte bestemmelser ikke overholdes er det kommunens ansvar å ilegge reaksjoner i medhold av forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk av 8. juni 2005, kapittel 10. Side 18 av 34

19 Sak 4/17 I 10-2 framkommer det at kommunen ved overtredelser som nevnt i 10-3 er forpliktet til å tildele ett bestemt antall prikker, og hvilke konsekvenser tildelingen kan få. Bestemmelsens første til tredje ledd lyder: «Ved overtredelser som nevnt i 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn». I 10-3 framkommer det hvor mange prikker kommunen skal tildele for ulike overtredelser. Nedenfor gjengis innholdet av de delene av bestemmelsen som er aktuelle her. Annet ledd: «Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker: salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 3-1 i denne forskriften, - skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 4-2 første ledd i denne forskriften» Tredje ledd: «Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker: det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver - sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. 4-1 i denne forskriften» Beviskravet i inndragningssaker og således spørsmål om tildeling av prikker er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette er i tråd med forvaltningsrettens hovedregel. Kommunen har bevisbyrden, og har dermed ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Forhåndsvarsel Det ble sendt brev til Scandic Alta den 18. november 2016 med forhåndsvarsel om tildeling av prikker jfr. Forvaltningsloven 16. Alta kommune mottok svar med redegjørelse fra Scandic Alta den 1. desember Klagers anførsler: I redegjørelsen av 1. desember 2016 står det følgende: Ledelsen ved Scandic Alta har hatt møte med samtlige baransatte inkl. Securitas. En baransatt husker å ha solgt 2 shot, men personen stemte ikke med det som er beskrevet i rapporten, hverken utseendemessig eller oppførsel. Det skjer også at når en gjest kommer for å kjøpe noe å drikke, «strammer» de seg opp slik at det er vanskelig for baransatte å se om gjesten allerede har fått nok å drikke eller ikke. Etter hver kveld får vi en detaljert rapport fra Securitas. Den viser detaljert alle aktiviteter i baren. F.eks. hvor mange mindreårige som har prøvd å komme inn, hvor mange som er nektet servering og som er vist ut, hvor mange som er stoppet i døren(t.o.m. delt i damer og Side 19 av 34

20 Sak 4/17 herrer). Om det er hendelser hvor politiet er tilkalt etc.etc. Disse rapportene er tilgjengelig om det er ønskelig. De viser i alle fall at vi gjør det vi kan for å ha kontroll. Det ble på ovennevnte møte gått igjennom alt av rutiner og retningslinjer vedr. skjenking av alkohol med samtlige, også inkl. Securitas. Scandic Alta har 2 vakter fra Securitas, hvorav den ene alltid skal passe døren, en skal sirkulere i lokalet. I tillegg har vi 1-2 egen crew, som rydder og er rundt i lokalet for å observere samt 2 til 3 barkeepere bak bardisken. Vi mener vi har god kontroll, men pga av at Nordlysbaren er et meget populært sted, er det veldig stor pågang til enhver tid, med den del knuffing. I tillegg er det vel ingen som får så mye kjeft som oss pga at vi ikke skjenker så mye alkohol som gjesten forventer å få. Vi synes det er svært urimelig at vi skal få prikker pga en enkelthendelse. Hadde dette skjedd over en periode, skulle vi godtatt det. Men, slik vi blir fremstilt virker det som vi har null kontroller, noe vi på det sterkeste tilbakeviser. Vurdering: I tilleggs rapporten fra Securitas er det beskrevet at kontrollen startet kl og at kontrollørene oppfattet en mannlig gjest å være åpenbart overstadig beruset. Det beskrives at mannen fikk kjøpe to shot fra en bartender kl , og at han kun klarte å drikke en av dem før han holdt hånden for munnen. Det er også beskrevet at han sto ustødig. Klokken måtte gjesten støtte seg til veggen når han var på vei bort fra baren. En av ordensvaktene gikk da bort til gjesten og førte han ut av lokalet. Ansvarshavende hadde ikke lagt merke til gjesten. I sin redegjørelse beskriver Scandic blant annet at de i etterkant av kontrollen har hatt møter med de ansatte, og at ingen av de som sto i baren kan huske å ha servert shot til en person som samsvarer med beskrivelsen i rapporten. Hotellet beskriver videre hvordan de generelt arbeider med å ha kontroll i baren og lokalet, med en vakt som sirkulerer i lokalet, samt 1-2 ansatte som rydder og er rundt i lokalet for å observere. Hotellet mener de har god kontroll, men på grunn av at Nordlysbaren er en populært sted er det stor pågang til en hver tid med en del knuffing. Alta kommune oppfatter ikke at hotellet bestrider at det kan ha blitt skjenket to shot til den personen som beskrives i rapporten, og at det tok noe tid før det ble oppdaget at personen var åpenbart påvirket og han ble vist ut. Beviskravet i saker vedrørende tildeling av prikker i medhold av alkoholforskriftens 10-3 er alminnelig sannsynlighetsovervekt, det vil si at kommunen må vurdere om det er sannsynliggjort at Scandic hotell har gjort seg skyldig i brudd på alkoholforskriftens 4-1 og 4-2, første ledd. På bakgrunn av rapporten fra kontrollørene og redegjørelsen fra hotellet finner kommunen det sannsynliggjort at det ble skjenket to shot til en person som var åpenbart påvirket den 6. november Dette anses som ett brudd på alkoholforskriftens 4-2, første ledd og det medfører tildeling av fire prikker i medhold av 10-3, tredje ledd. Side 20 av 34

21 Sak 4/17 Det legges videre til grunn at personen var åpenbart påvirket allerede kl og personen først ble kontaktet av en ordenvakt og ført ut av lokalet klokken Alkoholforskriften 4-1 pålegger bevillingshaver en aktivitetsplikt i forhold til å sørge for at åpenbart påvirkede gjester forlater lokalet. Hvor raskt dette kan forventes og skje vil avhenge av lokalets størrelse og karakter, hvor påvirket personen er, og hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer. I dette tilfellet er det beskrevet at personen i en periode på nesten en halv time framsto som åpenbart påvirket for kontrollørene, han var ustødig, han holdt seg for munnen når han drakk og han måtte etter hvert støtte seg til veggen. Det legges til grunn at ingen ansatte på stedet iverksatte tiltak ovenfor personen. Det legges videre til grunn at Nordlysbaren er ett forholdsvis lite lokale og at skjenkestedet har flere ansatte som skal gå rundt i lokalet for å observere mens de utfører andre oppgaver. Alta kommune er av den oppfatning at Scandic Alta her har forsømt sin aktivitetsplikt i henhold til alkoholforskriften 4-1 når det gikk så lang tid før det ble oppdaget at mannen var åpenbart påvirket og tiltak iverksatt. Kommunen har da sett hen til den beskrevne grad av påvirkning og lokalets størrelse. Det er også lagt vekt på at skjenkestedet i henhold til egen beskrivelse har flere ansatte som burde oppdaget mannen og iverksatt tiltak ovenfor han tidligere. På bakgrunn av ovennevnte er kommunen forpliktet til å ilegge Scandic Alta totalt 6 prikker i henhold til alkoholforskriftens 10-3, andre og tredje ledd. Kommunen anser det som positivt at Scandic i etterkant av kontrollen har arbeidet aktivt med å gjennomgå sine rutiner og retningslinjer, og kontrollen som ble gjennomført den 11. desember 2016 avdekket ingen brudd på alkohollovens bestemmelser. Side 21 av 34

22 Sak 5/17 PARILA PUB AS - BRUDD PÅ ALKOHOLLOVEN - PRIKKTILDELING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/2540 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommunes Hovedutvalget for helse og sosial er ved brudd på Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 (heretter benevnt alkoholloven) og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk av 8. juni 2005 (heretter benevnt alkoholforskriften) delegert myndighet til å tildele prikker i medhold av alkoholforskriftens kapittel 10. Parila Pub As tildeles 2- to- prikker for brudd på alkoholforskriftens 4-1 og 2 to-prikker for brudd på alkoholforskriftens 8-3. Totalt tildeles det 4- fire- prikker. Tildelingen gjelder 2 år fra hendelsen fant sted, 6. november 2016 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kontrollrapport fra Securitas datert Brev fra Alta kommune datert vedr. brudd Redegjørelse fra Parila Pub AS datert Andre saksdok.: 16/2540 Bakgrunn: Alta kommune mottok kontrollrapport datert 9. november 2016 fra våre kontrollører etter gjennomført kontroll den 6.november.16. I tilleggs rapporten sto det følgende: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalet Side 22 av 34

23 Sak 5/17 En mann i alder mellom år var tilstede ved bardisken da kontrollører ankom kl. 00:56. Han var åpenbart overstadig beruset. Han hadde kortklipt, mørkt blondt hår, lys beige jakke og skjerf med rutemønster. Han hadde ikke noe å drikke og stod sammen med 3 andre. Ved to anledninger var ordensvakter inne i lokalet og tok et overblikk over gjester, men den overstadige gjesten ble ikke fjernet. Han gikk selv ut sammen med venner ca. kl. 01:07. Når kontrollør gikk gjennom rapporten sammen med ansvarshavende bekreftet hun at den aktuelle gjesten hadde blitt nektet mer servering, men han hadde fått lov å bli mens han ventet på at venner gjorde seg klare til å dra. Den overstadige gjesten ble ikke fjernet, men forlot selv lokalet sammen med venner. Det ble også foretatt internkontroll og i tilleggs rapporten sto det følgende: Ansvarshavende kunne ikke finne frem salgsstedets perm for Internkontroll Alkohol. Hverken ansvarshavende eller tilkallingsvikar tilstede kjente til kravet om internkontroll. Ansvarshavende kunne ikke svare på om hun hadde vært med på en gjennomgang av internkontroll så lenge hun har jobbet ved stedet. Regelverk: I henhold til 4-1 i alkoholforskriften skal ikke skjenkestedet gi personer som er åpenbart påvirket av rusmidler adgang til stedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket allerede befinner seg på skjenkestedet har bevillingshaver plikt til å sørge for at personen forlater stedet. Bestemmelsen lyder: «Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand.» I rundskriv IS- 5/2008 framkommer følgende: «Første ledd oppstiller et forbud mot at åpenbart påvirkede personer gis adgang til skjenkestedet. Begrepet åpenbart påvirket av rusmidler skal forstås på samme måte her som i alkoholloven Begrepet åpenbart påvirket av rusmidler omfatter påvirkning av alle typer rusmidler. I 4-1 andre ledd pålegges bevillingshaver en aktivitetsplikt i form av å sørge for å fjerne åpenbart påvirkede personer som befinner seg inne på skjenkestedet. Ved vurderingen av aktivitetsplikten i andre ledd oppstår spørsmålet om hvor lang tid en åpenbart påvirket person kan befinne seg i skjenkelokalet før det er i strid med forskriften. Svaret må bero på en vurdering i hvert enkelt tilfelle, bl.a. av hvor påvirket personen er, lokalets størrelse og karakter, hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer og hvilke tiltak som blir truffet for å vise den aktuelle personen ut» I skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger henhold til alkoholforskriftens kapittel 8 jfr. alkoholloven s 1-1 føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til Side 23 av 34

24 Sak 5/17 bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. I 8-3 er det gjort nærmere rede for hvilke krav som stilles. Bestemmelsen lyder: «8-3. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å overholde krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll, ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. I helsedirektoratets merknader til alkoholloven 1-8 og alkoholforskriftens kapittel 5, 6, 9 og 10, gjeldende fra står det følgende: « Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem kan være av svært varierende karakter. Normaltilfellene vil vanligvis være knyttet til manglende beskrivelser av internkontrollsystemog rutiner, manglende kjennskap til viktige rutiner hos ansatte, manglende opplæring om rutiner mv. Ved fullstendig fravær av system og rutiner for å overholde regelverket, vil det være naturlig å vurdere dette opp mot kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven 3-9 og 4-7, se punkt » Dersom ovennevnte bestemmelser ikke overholdes regnes det som brudd på alkohollovens bestemmelser, og kommunen har ansvar for å ilegge reaksjoner i medhold av alkoholforskriftens kapittel 10. Dersom ovennevnte bestemmelser ikke overholdes er det kommunens ansvar å ilegge reaksjoner i medhold av alkoholforskriften kapittel 10. Side 24 av 34

25 Sak 5/17 I 10-2 framkommer det at kommunen ved overtredelser som nevnt i 10-3 er forpliktet til å tildele ett bestemt antall prikker, og hvilke konsekvenser tildelingen kan få. Bestemmelsens første til tredje ledd lyder: «Ved overtredelser som nevnt i 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn». I 10-3 framkommer det hvor mange prikker kommunen skal tildele for ulike overtredelser. Nedenfor gjengis innholdet av de delene av bestemmelsen som er aktuelle her. Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker: det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller - bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. 4-1 i denne forskriften - mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven 1-9 siste ledd, jf. kapittel 8 i denne forskriften Beviskravet i inndragningssaker og således spørsmål om tildeling av prikker er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette er i tråd med forvaltningsrettens hovedregel. Kommunen har bevisbyrden, og har dermed ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Forhåndsvarsel: Det ble sendt ut brev til Parila Pub AS den med forhåndsvarsling om tildeling av prikker i henhold til forvaltningsloven 16. Ved en feil ble det i varselet vist til alkoholforskriftens 4-2 som gjelder skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler m.m og ikke til 4-1, som er nevnt ovenfor. Klagers anførsler: Alta kommune mottok svar med redegjørelse fra Parila Pub AS den I redegjørelsen står følgende: Punkt 1. Personen som åpenbart var beruset, og som STOD ved bardisken og ventet på vennene sinedenne påvirkede personen hadde de ansatte fullstendig kontroll med. Bestemmelsen lyder: Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart påvirket av rusmidler, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de påvirkede er fjernet. Side 25 av 34

26 Sak 5/17 (Bakgrunnen for denne presisering er at det ikke skal være mulig at den påvirkede å innta mer alkohol). Punkt2. Ansvarshavende og tilkallingsvikar denne kvelden behersket ikke norsk fullt ut, og da skjenkekontrollør brukte det engelske ordet «licens» trodde de ansatte at det var noe nytt og forsto ikke sammenhengen. Rutiner for skjenkekontroll er nå gjennomgått nøye med de ansatte slik at dette ikke skal skje igjen. Mappen for internkontroll har samme kontrollør sett flere ganger de siste årene, også tidligere i år. Uten at det er rapportert avvik. Vi mener at seks prikker er altfor strengt vurdert». Som følge av at Parila Pub AS har besvart forhåndsvarselet i forhold til ufullstendig hjemmelshenvisning ble daglig leder Stig Furu kontaktet på telefon 5. januar Under samtalen ble han orientert om at kommunen ville vurdere saken opp mot alkoholforskriften 4-1, og han ble spurt om han ønsket å komme med ytterligere merknader før saksframlegget ble ferdigstilt. Furu uttalte at han er enig i det som står i rapporten mht. at personen sto ved disken og at han ikke hadde ytterligere merknader i forhold til saken. Alta kommunes vurdering Som nevnt ovenfor så ble det ved en feil vist til alkoholforskriftens 4-2 som gjelder skjenking til åpenbart påvirkede personer i forhåndsvarselet som ble sendt ut, og ikke til 4-1 som gjelder krav om å nekte åpenbart påvirkede personer adgang til stedet/sørge for at de forlater stedet. Parila Pub AS v/ daglig leder er imidlertid gitt mulighet til å komme med merknader i forhold til dette, og saken kan etter administrasjonens vurdering ferdigbehandles. I rapporten fra Securitas framkommer det at kontrollørene observerte en mann de anså å være åpenbart påvirket da de ankom Parila Pub As kl Han sto sammen med tre andre. Det ble ikke observert at han fikk kjøpe alkohol. Ansvarshavende bekreftet ovenfor kontrollørene at personen var nektet servering, men han hadde fått lov til å være tilstede mens han ventet på vennene sine. Det framkommer ikke av rapporten at vennene ble servert alkohol mens de sto ved baren. I redegjørelsen fra Parila Pub AS skriver daglig leder Furu at personen som var åpenbart beruset ikke fikk servert alkohol. Han sto ved bardisken og ventet på vennene sine. Det er oppgitt at de ansatte hadde fullstendig kontroll med han. Administrasjonen legger til grunn at Parila Pub AS erkjenner at personen var åpenbart påvirket og at de til tross for dette lot han stå ved baren sammen med vennene sine. Beviskravet i saker vedrørende tildeling av prikker i medhold av alkoholforskriftens 10-3 er alminnelig sannsynlighetsovervekt, det vil si at kommunen må vurdere om det er sannsynliggjort at Parila Pub AS har gjort seg skyldig i brudd på alkoholforskriftens 4-1. Side 26 av 34