PÅ LETING ETTER MENING PROFESSORER MED TOMMELEN NED TIL HASJ JUVELER PÅ MARITAKAFEEN STATLIGE MISBRUKERBABYER

Transkript

1 1. årgang Nr.1 Juni 2009 Løssalg kr Side 10 Side 8 Side 20 Side 40 PÅ LETING ETTER MENING PROFESSORER MED TOMMELEN NED TIL HASJ JUVELER PÅ MARITAKAFEEN STATLIGE MISBRUKERBABYER

2 Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger MaritaStiftelsen: har som oppgave å forhindre at ungdom begynner å ruse seg samt hjelpe dem som har blitt rusmiddelavhengige til et nytt og meningsfylt liv uten rus. Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning og oppfølging legges til rette individuelt. Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: marita@marita.no Webside: Bankgiro: Ansv. redaktør: Redaktør: Trykk: Layout: Leiv O. Holstad Bjørn Olav Thune 07 Gruppen AS Zoran Zivancevic LIVSLANG avhengighet I dette spesialnummeret av Maritanytt har på følgende måte: Operasjonen ble som vi fokusert på at det er mulig å bli fri fra oftest utført uten pasientens samtykke, rusavhengighet og komme seg ut av en altså under tvang. Mange av pasientene ødeleggende livsstil. Historiene til Lars som ble behandlet, ble roligere og enklere Tore, Jan, Roar og meg selv er eksempler å ha med å gjøre, men mistet initiativ og på dette. Som vi har fremholdt flere ganger framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, noen ganger komplisert siden første nummer av Maritanytt kom ut i metadon er ingen løsning. Nå er vi av epilepsi og urininkontinens. Ganske på vei videre dit som mange av oss visste mange ble varig pleietrengende, svært at myndighetenes metadonpolitikk kom til få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i å føre oss. Nå ropes det på statsfinansiert heroin. I artikkelen Sveits et dårlig av senkomplikasjoner. ( tilslutning til operasjonen, eller som følge eksempel, argumenterer jeg for hvorfor org/wiki/lobotomi). I en artikkel i Aftenposten kalte prof. dr. philos. Knut Aukrust dette dette ikke er veien å gå. Jeg har til dags dato ikke klart å forstå hvordan man kan for statlig umoral, hvilket det også er. Men kalle utdeling av det sterkeste vanedannende narkotika som finnes, for rehabilite- med hjernen til folk på, nemlig gjennom i våre dager er det andre måter å mekke ring. Metadon gir nemlig en enda sterkere kjemisk påvirkning av hjernen gjennom fysisk avhengighet enn heroin. Da dette bruk av bl.a. metadon. Målet er å roe ned ble introdusert i begynnelsen av 90-tallet trodde mange av oss at tanken var vende livsstil slik at både de og vi andre disse som forstyrrer oss med sin utsve- en nedtrapning fra metadon på sikt med får det bedre, men prisen er høy for de det sosial rehabilitering som langsiktig mål, gjelder. men dette var dessverre ikke tilfelle. Ifølge LAR s teoretiske bakgrunn er strategien Tro og motivasjon livslang avhengighet. Det er verd å merke En annen utilsiktet negativ bivirkning seg at pasientene likevel får opprettholdt av denne legemiddelassisterte såkalte sin opioidavhengighet, og at behandlingen behandlingen, er at det har drept motivasjonen for - og troen på at det er mulig i prinsippet er livslang. org/wiki/legemiddelassistert_rehabilitering å bli helt fri (både fysisk og psykisk) fra I tillegg til livslang avhengighet, virker vanedannende medikamenter samt å bli disse stoffene emosjonelt forflatende. sosialt rehabilitert. Det skal ikke stikkes Mange av de metadon- og subutex-avhengige som vi har kontakt med klager også hengighet er både vanskelig og lang, men under en stol at veien ut av tung rusav- over ulike fysiske lidelser samt depresjon med god hjelp og støtte fra både Gud og angst. og mennesker, er det likevel mulig! Jeg er takknemlig for at jeg ikke ble født 20 Kjemisk lobotomi år tidligere. Da hadde jeg muligens blitt Disse negative bivirkningene kan sammenlignes med det lobotomiofrene på med andre udisiplinerte individer. Jeg har lobotomert på Gaustad Sykehus sammen 50-tallet opplevde. Da ble et større antall noen ganger tenkt på hva som ville skjedd udisiplinerte individer lobotomert ved med meg dersom jeg hadde vært født 20 Gaustad Sykehus. Det ble boret et hull i år senere. Sannsynligvis ville jeg vært en hodeskallen på pasienten og mekket av de mange metadonavhengige, dersom med hjernen. Wikipedia beskriver lobotomi jeg i det hele tatt hadde vært i live. 2 Maritanytt SPESIAL Nr

3 Hvem er vi? Maritastiftelsen har som oppgave å forhindre at ungdom begynner å ruse seg samt hjelpe dem som har blitt rusmiddelavhengige til et nytt og meningsfylt liv uten rus. Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i Stiftelsen fikk navnet Marita i forbindelse med dokumentarfilmen Marita et dokument fra noen som overlevde som ble produsert i 1984 av Leiv. Marita-navnet kom fra filmens tittelsang, komponert av Hans-Inge Fagervik. Sangen handler om ei jente som døde av en overdose. Slik har Marita blitt et symbol for alle våre venner som er døde av narkotikarelaterte årsaker. I 1996 ble Marita II produsert. Morten Harket synger tittelsangen i Marita II. Maritastiftelsens logo er en løvetann som vokser opp rett gjennom asfalten. Løvetannbarn kan vokse opp på tross av ekstremt vanskelige oppvekstvilkår. Vi ser det samme skje gjennom vårt arbeid. Å se dette på nært hold er den største inspirasjonskilden i vårt arbeid og det som gir oss kraft til å holde på, til tross for enkelte tilbakeslag og skuffelser. Maritastiftelsens syn på mennesket og samfunnet vi lever i er forankret i den kristne tro og Bibelen. Arbeidet gjenspeiler en tro på at hvert menneske er verdifullt, også de som har det vanskelig og er langt nede på den sosiale rangstigen. MARITA s t i f t e l s e n MORTEN HARKET: Jeg er imponert over Maritastiftelsens innsats. Den bør andre legge merke til. De gjør et bedre arbeid enn de fleste statlige institusjoner. Jeg stiller opp for Maritastiftelsen så ofte som jeg har anledning, og vil fortsette med det. All stoffmisbruk vil etter hvert rive ned din identitet, karakter og særpreg i det hele tatt ødelegge det som gjør deg til deg. Det er ingen lett sak å reparere en så finmasket vev som et helhetlig menneske er. Maritastiftelsen jobber for å forebygge og helbrede slike skader. Derfor støtter jeg deres arbeid. J A T I L L I V E T N E I T I L R U S Maritanytt SPESIAL Nr

4 Positiv tilbakemelding PÅ SKOLEARBEIDET Maritastiftelsen er særlig kjent for sitt forebyggende arbeid mot narkotika i norske skoler. Skoleopplegget består i at stiftelsens foredragsholdere samler elevgruppene til foredrag, visning av Maritafilmen og samtale. Lars Tore Wollum har vært ansatt som ANT-konsulent i Maritastiftelsens forebyggende arbeid siden september Hans-Inge Fagervik er også tilknyttet Maritastiftelsen som artist gjennom programmet Rock mot Rus. Maritafilmen og foredrag Opplegget gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler, militære avdelinger, konfirmantgrupper, ungdomsforeninger eller andre forsamlinger. Mange skoler arrangerer foreldremøter i tilknytning til besøket i skoleklassene. I 2003 avslo Sosial- og helsedirektoratet å gi tilskudd til denne virksomheten. Dette har medført at vår satsning har vært begrenset i Norge. I utlandet derimot har aktivitetene blitt trappet opp og øker stadig. Rock mot Rus I mer enn 30 år har Hans-Inge Fagervik besøkt skoler med programmet Rock mot Rus, som er utarbeidet i samarbeid med fagfolk innen skolen og politiet. Rock mot Rus er både etterspurt og godt mottatt, og har som formål å skape gjennomtenkte holdninger til rus. Tittelen er valgt fordi Fagervik benytter rockemusikk som en del av opplegget. Programmet vises både for skoleelever, studenter og foreldre og varer i cirka 90 minutter, og består av musikk og samtale. Her er noen gode tilbakemeldinger fra Lars Tores og Hans- Inges skolebesøk: Ros fra Enebakk kommune Etter et foredrag Lars Tore holdt fikk vi denne tilbakemeldingen fra 4 Maritanytt SPESIAL Nr Per Øivind Gundersen, koordinator for barn og unge i Enebakk kommune: I går kveld arrangerte vi temakveld om narkotika for elever og foreldre ved ungdomsskolene i Enebakk. Innholdet for kvelden var korte foredrag fra kommunens ansatte og et lengre foredrag fra politiet. Kvelden ble avsluttet med foredrag av Lars Tore Wollum fra Maritastiftelsen. Lars Tore holdt et meget godt foredrag. Innholdet var variert og Hans-Inge Fagervik i aksjon. interessant, og tilbakemeldingene fra tilhørere og andre foredragsholdere var meget positive. Tusen takk for at dere kunne stille opp og hjelpe oss med å finne en god foredragsholder om temaet. Fortsett med godt arbeid! Innsatsen deres er særdeles viktig! Leken ble alvor for Lars Tore. De skulle bare ha det gøy en sommer. Men Black Metal og hasj viste seg å bli en farlig kombinasjon som endret livet til hele guttegjengen. Sagt om Rock mot Rus: Hans-Inge Fagerviks Rock mot Rus, gjorde alle andre rusforebyggende programmer om til kopier! Men så er han vel den som har holdt på lengst i dette faget her i landet. Han tok oss på alvor, hadde peiling og han traff! (Elevrådet ved Fauske VGS) Skal en måle suksess etter hvor mye elevene husker av programmet, så er Hans-Inge Fagervik kanskje den beste. Derfor har vi brukt ham og hans konsertprogram Rock mot Rus i vårt forebyggende arbeid i mange år. Ikke mange artister klarer å holde en hel skole på strak arm i en og en halv time. (SLT/Politiet i Skien) I mine over 30 år i norsk skole, har jeg aldri møtt noen som har kommunisert slik med elevene som Fagervik gjorde med sitt forebyggende konsertprogram! (Rektor ved Sogndal ungdomsskole) Dette er det beste rusforebyggende enkeltprogram vi har hatt ved vår skole. Fagervik kjenner ikke elevene personlig, slik vi gjør. Og det betyr at han kan gå nærmere og sette tydelige ord på disse vanskelige tingene, uten at elevene føler at han avslører noe om dem. De mest lydhøre var de vi ofte har problemer med å nå fram til! (Osterøy VGS) Se mer på

5 Kan det virke mot sin hensikt at eksnarkomane informerer om farene ved rusmisbruk? I Norge har det blitt hevdet at tidligere narkomane ikke kan drive forebygging. På Island derimot viser en forskningsrapport at Maritas program er meget effektivt. Andelen ungdom som sannsynligvis kommer til å prøve narkotika reduseres til nesten en tredjedel. I dag har alle mellom 15 og 18 år gått gjennom skoleopplegget til Marita Island og sett Marita-filmen, sier Heidar Gudnason. Han var mannen som i 1998 inviterte Leiv Holstad over til Island for å etablere det forebyggende arbeidet der. Siden den gang har virksomheten økt og nå har alle skolene på Island programmet. Halvparten av programmet betales av staten og halvparten av skolene selv. De offentlige myndighetene som støtter oss, ønsket å se en forskningsrapport fra arbeidet, sier Heidar. De gjennomførte en undersøkelse på programmets effekt. Resultatene var oppmuntrende. En professor i psykologi på Island Universitet ledet arbeidet, forteller Heidar. De gjennomførte en undersøkelse som skulle teste sannsynligheten for at elevene ville prøve narkotika etter programmet i forhold til elever som ikke hadde vært igjennom det. Magnus Stefansson er tidligere rusmisbruker og trommeslager i et av Islands mest kjente rockeband. Nå jobber han heltid med forebyggende arbeid på skolene. Gode resultater Resultatene fra undersøkelsen var så overbevisende at islandske myndigheter fortsatte å støtte programmet. Av elever som ikke hadde vært igjennom programmet anså 11 % det som sannsynlig at de kom til å prøve narkotika. Av de som hadde vært igjennom programmet var andelen kun 4,4 %. Programmet hadde redusert antallet elever som trodde de kom til å prøve narkotika til nesten en tredjedel. Av de som ikke hadde vært igjennom programmet trodde ca 50 % at de ville bli påvirket av et undervisningsopplegg. 67 % av de som hadde vært igjennom programmet sa det hadde påvirket dem i positiv retning. Undersøkelsen ble gjennomført to måneder etter at elevene hadde hatt besøk av Marita, forteller Heidar. Han mener tallene viser at programmet er effektivt i sin forebyggende effekt på unge. Magnus Stefansson i dag. Absolutt! At en kul type kommer til skolen og på en dramatisk måte serverer en spennende historie om sex, drugs & rock n roll, ispedd noen vage advarsler om dop, kan så absolutt virke mot sin hensikt. Når denne personen endatil ser rimelig vellykket ut i dag, kan dette gi et inntrykk av at det kan jo ikke være så farlig. Bare se på ham. Vi er selv skeptisk til å slippe frem eksnarkomane som ikke er virkelig ferdig med sitt gamle dop-image. Når vi i Maritastiftelsen lærer opp våre foredragsholdere, oppmuntrer vi dem til å bruke god tid på å forklare hva rusmisbruket kostet i form av psykiske lidelser, sykdommer og skader i sin personlige utvikling og ikke minst bortkastede muligheter. Det brukes god tid på å slakte såkalt gode argumenter for å prøve stoff og på å forklare de mange negative konsekvensene av å ruse seg. Det er ikke de tunge misbrukerne som får ungdom til å begynne med stoff, men unge nybegynnere som ennå ikke har opplevd baksiden av medaljen. De har ennå ikke fått noen problemer av sitt stoffbruk, derfor blir de et slags bevis for at det kan jo ikke være så farlig. De kommer gjerne med påstander om at jeg kan slutte når jeg vil nesten ingen går videre fra hasj til andre stoffer jeg kjenner folk som har brukt stoff i år, og som ikke har problemer, osv. Hvem er bedre til å snakke med elevene om dette enn de som selv har brukt disse argumentene, men som ved egne dyrekjøpte erfaringer oppdaget at det var en ødeleggende bakside av medaljen? Også nybegynnerne lytter når de skjønner at dette er en person som har mer erfaring enn dem selv. Vi har flere eksempler på at ungdom med et begynnende rusmisbruk, har sluttet å ruse seg etter å ha møtt noen av våre foredragsholdere. Dette har blitt avvist av enkelte fagpersoner i Norge, siden vi ikke har kunnet vise til forskning som støtter denne påstanden. Men det kan vi nå! På Island har det blitt lagt frem en forskningsrapport om det forebyggende arbeidet til Marita Island som viser at dette programmet har en meget god effekt. Maritanytt SPESIAL Nr

6 Tekst/foto: Runar Andersen Hans-Inge Fagervik legger ikke mye imellom når det gjelder å skildre problemene ungdom møter. I løpet av et tre timer langt program, er han innom alt fra rus, sex og vold, samtidig som han spiller kjente sanger fra sine album. Det ble et følelsesladet møte med virkeligheten da Hans-Inge Fagervik besøkte Borgund Folkehøgskole i Ålesund en lørdag. Seminaret, som ble holdt i skolens gymsal, fikk stor oppmerksomhet. Alle de nittiseks elevene ved skolen valgte å tilbringe de første morgentimene denne lørdagen sammen med Hans -Inge. De fleste av oss husker vel sangen Farvel, Marita som på 80-tallet runget i mang en kassettspiller rundt om i vårt vidstrakte land. Lite visste vi da at dette var en spire til det ekspanderende arbeidet vi i dag ser som bærer navnet Rock mot Rus og er drevet av Hans - Inge Fagervik. Det var på 80-tallet da jeg gav ut låten Farvel, Marita at jeg begynte å si litt rundt om dette emnet når jeg hadde konserter, forklarer Hans-Inge. Man skal lete lenge etter noen som snakker mer effektfullt om emnet rus og rusproblematikk enn Hans-Inge. Han arbeider mye både blant ungdom og foreldre og besøker mer enn 60 skoler i året. 6 Maritanytt SPESIAL Nr

7 Lang erfaring Han har i mange år reist rundt på skoler, høyskoler, universitet og andre institusjoner med seminaret sitt og har i tillegg til dette holdt mange konserter både nasjonalt og internasjonalt. Han har en tyngde som foredragsholder man skal lete lenge etter innenfor emnet rus og rusproblematikk og arbeider mye både blant ungdom og foreldre. Dagens tema Det som er spesielt med Hans-Inge og seminaret han holder er at budskapet er Mellom historiene tar han frem gitaren og fremfører kjente sanger fra sine mange album. Salen er med og stemningen er til å ta og føle på. Et budskap som treffer Det er virkelighet som blir formidlet og det gjør tydelig inntrykk. Det er mye man kan si om ulike seminarer som blir avholdt i forbindelse med rusproblematikk og livsstil, men det skal ikke mer enn et blikk utover i salen for å finne ut at dagens budskap går rett hjem hos dem som er til stede. Når jeg beveger meg Tydelig inntrykk Etter tredje økt avslutter Hans-Inge med en liten sang og en sterk appell til de unge om å tenke mer over livet. Han oppfordrer dem spesielt å prioritere dette året på folkehøgskole til å bryte eventuelle negative mønster de har med seg hjemmefra. Her er de fri fra gamle vennegjenger og kan starte helt på ny. Han takker for seg og et sterkt beveget publikum applauderer høyt og lenge. Rektor Willy Mangersnes kommer så frem og overtar mikrofonen. Han takker Hans-Inge for det han har gitt dem og er full av lovord. Hans-Inge Fagervik jobber for Maritastiftelsen med prosjektet Rock mot Rus. Sterke skildringer blir brukt for å beskrive hvordan noe som starter som uskyldig moro fort kan ende opp i et helvete av misbruk. Mellom historiene tar han frem gitaren og fremfører kjente sanger fra sine mange album. veldig direkte. Han legger ikke mye imellom når det gjelder å skildre problemene man møter som ungdom og i løpet av tre timer er vi innom alt fra rus, sex, vold og andre relaterte emner. Han kommer også inn på det med tro på Gud og hvordan mange har startet veien ut av misbruket ved at de har fått et personlig forhold til Jesus. Det er musestille i salen når han forteller om sine møter med rusmisbrukere og andre med problemfylte bakgrunner. Sterke skildringer blir brukt for å beskrive hvordan noe som starter som uskyldig moro fort kan ende opp i et helvete av misbruk og et jag etter noe som kan gi et øyeblikks tilfredsstillelse. rundt i lokalet for å fange øyeblikkene med kameraet mitt er det mange tårevåte øyne å se. Vi er inne i andre økt og salen sitter helt stille. Ikke pga triste historier, for dem unngår han. Men fordi han maler livet slik det er. Og nettopp gjenkjennelsen berører og beveger dem som sitter i salen. Han bruker en blanding av sterke historier, humor og musikk når han kommuniserer med ungdommene og det er fengende å være til stede. Man blir kjent med mange mennesker når man holder på med dette her og jeg har også mistet mange venner som måtte gi tapt for rusmisbruket i årenes løp, forteller Hans-Inge. Han forteller om hvordan han selv gjennom årenes løp har blitt inspirert av Hans-Inge. Etter seminaret forteller han oss hvor viktig det er med slike begivenheter som dette seminaret og setter stor pris på måten Hans- Inge henvender seg til ungdommen på. Han tør å snakke så direkte til ungdommene på en helt annen måte enn vi. Han treffer virkelig der skoen trykker og musikalsk sett er han også unik, forteller Willy. Han har selv brukt mange av tekstene til Hans-Inge i egen undervisning og verdsetter stort det Hans-Inge gjør gjennom seminarene sine. Jeg er fascinert over at han bruker karrieren sin på denne måten, avslutter Willy Mangersnes. Maritanytt SPESIAL Nr

8 Kilde: Bladet Rus og Samfunn Tegninger: Rolf Jansson Designstudio Den engelske avisen The Independent lanserte i 1997 en kampanje for å avkriminalisere cannabis mennesker marsjerte gjennom Londons Hyde Park med krav om legalisering og tvang regjeringen til å nedgradere stoffets ulovlighetsstatus. Nå skriver de: Bare vi den gang hadde visst hva vi vet nå. Engelske fagfolk snur Professor Colin Blakemore, leder for Medical Research Council, støttet legaliseringskampanjen i 1997 og sier nå ifølge avisen dette: Sammenhengen mellom cannabis og psykose er helt klar nå, det var den ikke for ti år siden. Robin Murray, professor i psykiatri ved London s Institute of Psychiatry, anslår at minst av schizofrene i Storbritannia kunne unngått sykdommen, om de ikke hadde brukt cannabis. Frykten for at et økende antall unge vil slite med cannabisrelaterte problemer de kommende årene er stor blant ekspertene briter ble behandlet for cannabisavhengighet i rundt halvparten av dem var under 18 år. Statistikk fra engelske National Health Service s National Treatment Agency viser at antall unge i behandling for cannabisskader økte fra i 2005 til i I tillegg var det voksne som fikk behandling. Plantene og den videreforedlede hasjen inneholder ulike mengder av virkestoffet Tetrahydrocannabinol, forkortet til THC. Et rekordhøyt antall unge trenger behandling etter å ha røyket såkalt skunk. Denne cannabisen har blitt sterkere gjennom genmanipulering og er mange ganger sterkere enn det stoffet som var på markedet for 25 år siden. Skunk inneholder store mengder av stoffet THC, som er det viktigste psykoaktive virkemiddel i cannabisplanten. The Independent on Sunday slår derfor fast at kampanjen for å legalisere cannabis er avblåst. Også det medisinske tidsskriftet Lancet publiserte forskning som viser at cannabis er farligere enn LSD og ecstasy. Andre leger og rusmiddeleksperter mener at hasj og skunk kan være mer farlig enn for eksempel heroin, spesielt i forhold til psykoser. Dette vil utvilsomt øke presset på å få regjeringen til å ha en gjennomgripende debatt om stoff, mener The Independent. Men engelskmennene er sent ute: allerede I 1989 viste studier ved Karolinska Universitetssjukhuset i Sverige at det er en sammenheng mellom cannabis og utvikling av schizofreni. 8 Maritanytt SPESIAL Nr

9 Professorer med tommelen ned til hasj Britisk forskning overbeviser hasjrøykere blir schizofrene hvert år Kilde: VG-nett Et oppsiktsvekkende studie av cannabisbrukere i England hevder hasjrøykere har 40% større sjanse til å bli rammet av psykiske lidelser. Det er ikke første gang det er forsket på hvordan cannabis virker på den mentale helse. Det som gir disse britisk forskerne tyngde, er at de har sammenholdt 35 andre tidligere forskningsresultater på cannabis. Konklusjonene er klare: Det forekommer ofte hallusinasjoner som har samme trekk som schizofreni. Brukerne hører stemmer og oppfatter uvirkelige ting som ekte. De fant også at risikoen for slike spaltede sinnsopplevelser var større enn tilfellene av angst og depresjon. Årlig blir 800 briter rammet av slike plager. Britiske forskere mener derfor at de må gjøre mer for å advare ungdommer og opplyse om risikoen hasjrøykere løper. Lederen for forskningsprosjektet og professor i psykiatrisk epidemiologi, Gwyn Lewis, sier til BBC at hvis psykiske lidelser og schizofreni har rammet familie og slektninger før, bør de holde seg langt borte fra hasj. Da kan de være enda mer disponible for å bli rammet. I juli 2007 gikk den britiske regjeringen inn for å klassifisere cannabis som et B-klasse dop. I 2004 svingte pendelen den andre veien, da britene avdramatiserte cannabis og plasserte det i C-klassen. Brukere av C-klassedop bøtelegges, mens de i B-klassen kan bli arrestert for besittelse. Hasj og psykisk helse Kilde: Side2.no Tidsskriftet Mot Rusgift utga et temanummer om rusgifter og psykisk helse. Her siteres forskning gjort av Dr. Andrew Campbell, medlem av the NSW Mental Health Review Tribunal og foreleser i psykologi ved Universitetet i Sydney. Hans resultater viser at fire av fem uhelbredelige schizofrenipasienter hadde brukt cannabis regelmessig i alderen år. Han studerte schizofrenipasienter over en periode på fem år. Dette er da enda et forskningsresultat som bygger opp under teoriene om at cannabis er med på å påvirke din psykiske helse. Problemene, ofte med schizofreni, er at symptomene ikke gir utslag før i tjueårene. Derfor kan man ikke vite om cannabismisbruk i tenårene kommer til å slå negativt ut senere i livet, selv om man slutter med det før fylte tjue. Hvil i fred, kjære lillebror Den 16. august 2007 valgte 21 år gamle Lars Lien fra Hol å avslutte livet. Vi har blitt enige med hans famile om å kunne gjengi noe fra minneordet hans storesøster Mona skrev i Hallingdølen. Det er bare vi som er foreldre selv som kan ane noe av den smerten familien opplever i en slik situasjon. Vi i Maritastiftelsen har tatt farvel med mange Marita er og Lars er. Vi ønsker å uttrykke vår medfølelse med familien i denne vonde tiden. I tidlig ungdom eksperimenterte Lars med rusmidler, men klarte etterhvert å komme seg ut av dette. Lars var en intelligent og oppvakt gutt med mange atletiske evner, både i friidrett og snowboard. Helt fra han var liten har han vært vant til å bruke kroppen og ta i et tak, like til det siste. Familien sier det var smertefullt å se hvordan han ble svekket, også fysisk, som følge av rusmisbruket han utviklet. De velger nå å stå åpent fram med Lars sin historie, i håp om at noen av hans kamerater, som også har eksperimentert med såkalte lettere stoffer, kan snu og komme ut av misbruket. Vi i Maritastiftelsen tror, som forskningen omtalt i vår artikkel viser, at endog hasjen fratar mennesker en ballast og kapasitet de skulle hatt i reserve til onde dager, og livskamper som utkjempes blir hardere å vinne over. Storesøster Mona i minneordet: Leken med rus blant venner ble plutselig noe veldig farlig. Han forandret seg på mange måter. Jeg tenkte mange ganger at jeg savnet Lars, slik som han var før. Men lillebror klarte kampen mot rusen til slutt. Sakte, men sikkert ble han mer og mer seg selv igjen. På tross av at han var dårlig psykisk og sleit mye, var Lars full av omsorg og kjærlighet for sine nærmeste, og andre. På tross av gode dager og at det gikk bedre, under hans opphold på Lier sykehus, var det noe i livet som var så tungt og vanskelig at det tok livsgnisten fra han. Det er umulig å forstå, men like fullt så ufattelig vondt og trist å tenke på at livet ikke ga ham noen glede lenger. Et slikt liv fortjente ikke Lars. Derfor klandrer jeg deg ikke, jeg er heller ikke sint det ville vært egoistisk. Jeg kjenner bare en voldsom sorg over at du er borte, og en dyp fortvilelse over at du hadde det så vondt at ingen kunne hjelpe deg. Du kjempet så tappert, men livet ble ikke slik du håpet og trodde. Jeg har grått mange tårer for deg, bror, nå gråter jeg fordi du er borte, men du har i alle fall fred. Jeg vil for alltid huske Lars som en fantastisk god gutt snill, omsorgsfull, morsom og kjærlig. Hvil i fred, kjære lillebror. Du var den beste. Tusen klemmer fra storesøster, Mona L e s m e r p å h t t p : / / w w w. l a r s l i e n s m i n n e f o n d. o r g / Maritanytt SPESIAL Nr

10 P Av Bjørn Olav Thune I dag er Leiv Holstad familiefar og leder for Maritastiftelsen, som driver arbeid for rusmisbrukere i Norge, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Island og Danmark. Det har ikke alltid vært slik. For de som ikke kjenner Leiv, vil dialekten røpe at han er nordfra. Han forteller oss litt fra barne- og ungdomsår i Nord- Norge, og vi får høre at han tidlig var opptatt av de store spørsmålene i tilværelsen: Allerede i årsalderen hadde jeg bevisste tanker om evigheten og døden. En stjerneklar vinternatt mens nordlyset skinte slik som det bare kan gjøre i Nord-Norge, stirret jeg ut i uendeligheten mens jeg tenkte: Hvor stopper det? Finnes det ingen slutt på universet? Er det et slags tak noe sted? I så fall, hva skjuler seg bak taket? Disse tankene var spennende, men også litt skremmende. Jeg prøvde å skyve dem fra meg, men de kom stadig tilbake med nye spørsmål: - Hva er meningen med livet? Hvorfor ble jeg egentlig født, og hva vil skje når jeg dør? Når jeg så på hvordan de voksne levde sine liv, bestemte jeg meg for at sånn skal aldri jeg bli! Jeg husker at min tålmodige lærerinne på Mo folkeskole en gang formante meg: Du må satse på en utdannelse, Leiv! Du har så gode evner. Jeg tenkte: Hva skal jeg med en utdannelse? Verden er uansett på vei til helvete, ja, for mange av sine beboere er den allerede et helvete av krig, undertrykkelse og hungersnød. Jeg opplevde at livet egentlig var meningsløst. 10 Maritanytt SPESIAL Nr

11 å leting etter mening Det plaget meg at tilsynelatende ingen andre var opptatt av disse spørsmålene. Etter hvert kom jeg fram til at livet kun besto av 75 til 80 mer eller mindre kjipe år som ville ende i et svart høl i jorda. Siden disse årene var alt man kunne håpe på, bestemte jeg meg for å gjøre dem så spennende som mulig. Derfor trosset jeg min velmenende lærerinnes gode råd og sluttet på skolen allerede som 14-åring. Det Leiv husker best fra denne tiden er at han gjorde en masse innbrudd og slåss mye. Mottoet mitt den gang var: Lev farlig, dø ung og bli et vakkert lik. Jeg syntes jeg var skikkelig tøff. Til tross for min unge alder, drakk jeg også en del alkohol, spesielt i helgene. Rett før jeg fylte 15, mønstret jeg på skoleskipet M/Y Gann i Stavanger. Jeg holdt på å bli sendt hjem på grunn av fyll og slagsmål, men fikk avgangsvitnemålet med et nødskrik. Ungdomsfylla i Norge har mange stiftet bekjentskap med, uten at de dermed blir verken narkomane eller alkoholikere. Hva var årsaken til at du selv endte opp som sprøytenarkoman? Etter tiden på skoleskipet mønstret jeg på en båt som gikk i innenriksfart mellom Bergen og Sandane, mens jeg ventet på å bli gammel nok til å dra ut av landet. Man måtte nemlig være 16 år for å få lov til å seile i utenriksfart, som var mitt store mål i livet. Det jeg husker best fra tiden i innenriksfart, er at det var masse fyll og slagsmål. I min første havn uttaskjærs, i Bahrain i Den persiske gulf, røyka jeg hasj for første gang. Denne rusen var annerledes enn å være full på alkohol. I stedet for å bli utadvendt og aggressiv, opplevde jeg en følelse av stillhet og fred. Dette var åpenbart hva jeg lengtet etter! Men det skulle snart vise seg at det var en bakside av medaljen. Ganske snart var ikke hasjrusen like spennende som i begynnelsen. I tillegg begynte Leiv å føle seg mer og mer nervøs når han ikke hadde hasj i kroppen. Det førte også til lettere anfall av angst og forfølgelsesvanvidd. Til overmål økte den velkjente følelsen av meningsløshet. Det var på denne tiden Leiv prøvde LSD for første gang. LSD-perioden Hvorfor gikk du over til et sterkere stoff? I dag hevder mange at de kan røyke hasj hele livet og ikke bruke andre stoffer? LSD en ga meg sterkere opplevelser enn jeg noen gang hadde opplevd på hasj. På den tiden var det mange som lovpriste virkningene av LSD. Til og med ved anerkjente sykehus i Norge ble det På leting etter mening eksperimentert med LSD som en del av behandlingen, og i USA reiste forfatter Timothy Leary rundt på amerikanske highschools og underviste om hvordan oppleve Gud gjennom LSD. Den siste tiden av LSD-perioden min, brukte jeg stoffet som et middel for å komme inn i den åndelige virkeligheten og finne svar på mine spørsmål om død og evighet. Jeg gikk til og med så langt at jeg forsøkte å kontakte de døde. Min idé var at hvis jeg kunne møte noen som var døde, kunne jeg spørre dem om hva som skjer i livet etter døden. Jeg fikk aldri møte noen døde, men på noen av disse trippene hadde jeg såkalte ut av kroppen-opplevelser. Jeg forlot kroppen og reiste inn i et mystisk åndelig landskap. To ganger så jeg Gud i det minste det jeg trodde var Gud. Denne lysende skikkelsen fortalte meg at livet etter døden ville Rusopplevelsen på speed kan sammenlignes med å ta heisen fra første til tiende etasje. Når man er på toppen av rusen føler man seg som verdensmester, men når virkningen avtar, ramler heisen ned igjen, men den stopper ikke i første etasje, men raser helt ned til tiende kjelleretasje. Highway to hell! Min tid som sjømann tok snart slutt, men det gjorde ikke hasjrøykingen. Derfor ble jeg ganske snart fast inventar i Slottsparken i Oslo sammen med en del andre såkalte hippier. Vi gjorde peace-tegnet og snakket om make love not war, slik som man skulle dersom man var en vaskeekte hippie. Vi mente at om vi bare kunne få alle til å røyke hasj, ville det garantert bli fred i verden. Jeg opplevde endelig å ha funnet harmoni og mening med livet mitt. Tegninger: Rolf Jansson Designstudio Maritanytt SPESIAL Nr

12 På leting etter mening Jeg skjøv smerten og problemene foran meg med den neste dosen. Det kan sammenlignes med å rulle en snøball foran seg i kram snø. Jo lenger man klarer å rulle snøballen, jo større blir den. På leting etter mening bli vakkert. I dag vet jeg at dette ikke var Gud! Det var enten en hallusinasjon eller kanskje Satan selv. I Bibelen står det at han kan omskape seg til en lysets engel. Slike opplevelser rotet til sinnet mitt så mye at jeg ikke lenger våget å ta LSD. Jeg var i ferd med å bli sprø. Mange av mine venner fra denne tiden endte opp på mentalsykehus. Andre begikk selvmord. Jeg kom fra det med livet i behold, men fikk med meg en ny erkjennelse. Livet slutter ikke med døden! Det er noe bak død og grav, men hva? Speed-perioden Dette førte meg og mange andre over til et annet stoff som vi kalte speed (amfetaminpreparater). Dette virket på en helt annen måte enn hasj og LSD. Speeden gjorde meg hyperaktiv og blåste bort negative tanker og følelser som hasjen og LSD en hadde skapt. For at vi skal skjønne hva han snakker om, sier Leiv at rusopplevelsen på speed kan sammenlignes med å ta heisen fra første til tiende etasje. Når man er på toppen av rusen føler man seg som verdensmester, men når virkningen avtar, ramler heisen ned igjen, men den stopper ikke i første etasje, men raser helt ned til tiende kjelleretasje. Nedturen er preget av vrangforestillinger og forfølgelsesvanvidd. Etter en tid lærte jeg hvordan jeg kunne lindre nedturen ved å bruke beroligende piller, men disse ekstreme heisturene tok hardt på min mentale helse. Jeg flyttet til Stockholm fordi det var stedet med best og billigst stoff. Vi brukte noe som heter fenmetralin, et ekstremt kraftig amfetaminpreparat. Jeg gikk mye ned i vekt, og ble enda mer deprimert. Etter et par år på et ekstremt kjør i Stockholm, ble selvmordstankene stadig mer påtrengende. En gang jeg sonet en kortere dom på Åna Kretsfengsel, hadde jeg et seriøst selvmordsforsøk, men våget ikke å fullføre fordi jeg ikke var sikker på om livet virkelig sluttet med døden. Da jeg kom ut, tok jeg et nytt skritt videre på veien mot ødeleggelsen. Jeg begynte å bruke morfin. Dette var før heroinen kom til Norge. I begynnelsen brukte vi noe som het morfin-base. Etter hvert kom det også andre typer morfin samt metadon i omløp. Dette ble skaffet gjennom innbrudd i apoteker. Den første overdosen Var ikke det å injisere morfin også en måte å balansere på knivseggen mellom liv og død? Jo, så absolutt. Etter at min beste venn og jeg hadde satt oss et skudd med metadonklorid, som visstnok var stjålet fra et medisinaldepot, kollapset vi begge på en overdose. Jeg våknet opp neste morgen, men kameraten min var død. Jeg så på den stive kroppen hans som lå på gulvet og fikk en merkelig følelse av at det ikke var han som lå der, bare et tomt skall. Han hadde reist bort, men hvor? Spørsmålene som jeg hadde tenkt på helt siden barndommen fortsatte å plage meg. Jeg husker at jeg snakket til den døde kroppen hans før jeg forlot leiligheten og sa: Håper du har det bedre der du er nå! Følelsen av tomhet og håpløshet ble en smerte i sjelen som jeg følte var i ferd med å kvele meg. Opiater (morfin, heroin, etc) bedøver smerte, ikke bare i kroppen, men også i sjelen. Jeg skjøv smerten og problemene foran meg med den neste dosen. Det kan sammenlignes med å rulle en snøball foran seg i kram snø. Jo lenger man klarer å rulle snøballen, jo større blir den. Til slutt blir den så stor og tung at det ikke går an å flytte den lenger. Det er ved dette punktet den narkomane søker hjelp eller gir opp. Mange som har vært i denne situasjonen har valgt å ta en overdose, men for noen har dette skapt den desperasjon som er nødvendig for å skape en sterk nok motivasjon til å bryte med stoffet. Slik ble det også for Leiv. Tegninger: Rolf Jansson Designstudio 12 Maritanytt SPESIAL Nr

13 Jeg søkte hjelp et par ganger, først i Sverige, på Långbro Sjukhus, siden på Åsgård Sykehus i Tromsø. Der fikk jeg en nedtrapning på metadon, stadig mindre doser ned til null, og etter noen uker var den fysiske avhengigheten av opiater borte. Det var da jeg oppdaget noe jeg ikke hadde vært klar over. Nemlig at den sterkeste avhengigheten ikke er den fysiske, men den psykiske. Suget etter nye rusopplevelser dro meg som en magnet tilbake til stoffet og det gamle miljøet, og snart var jeg tilbake på tredemølla hvor jeg løp den samme kjedelige runden hver dag uten å komme ut av buret. Store deler av denne perioden av livet hans er mer eller mindre tåkelagt, men han husker en opplevelse som illustrerer hvor sterkt rusavhengigheten satt. Det hadde vært tørke i byen et par dager og abstinensene rev og slet i kroppen. Jeg og en kamerat hadde nettopp fått tak i morfinbase. Vi nærmest løp opp til Frisk Sport, en helsekostrestaurant hvor jeg pleide å spise (sunt skal det være;). Før vi skulle spise, måtte vi bare bli friske, så vi gikk på toalettet for å sette oss et fix. Jeg husker at jeg skalv slik at kameraten min måtte hjelpe meg med å sette sprøyta. Han bommet flere ganger, blodet rant nedover armen min, og situasjonen var heller ussel. Da sier han plutselig: Du, Liffen, vi narkomane har det i hvert fall bedre enn folk flest! Hva mener du med det? spurte jeg. Jeg syntes ikke sitasjonen virket så voldsomt positiv. Jo, vi har i hvert fall kikkene. Det han mente var opplevelsen av å komme helt vekk fra denne verden. Så sprøtt det enn høres ut, var jeg faktisk enig. Morfinen fylte oss med en slags indre tilfredshet som dempet det indre skriket av meningsløshet og tomhet for en liten stund. Vendepunktet At Leiv overlevde, er et under. Etter to tre år som morfinist, ble han kristen, og om dette sier han: I utgangspunktet var jeg veldig lite positiv til kristendom, men etter en serie såkalte tilfeldigheter, befant jeg meg til slutt på et kristent møte. Der ble jeg utfordret til å ta stilling til dette med Jesus. Det som gjorde at jeg lot disse kristne få lov til å be for meg, var at de snakket om åndelige spørsmål som opptok meg. Ikke minst merket jeg en spesiell atmosfære som virket tiltrekkende. Da jeg våknet dagen etterpå, skjønte jeg at det hadde skjedd et under. Jeg hadde nemlig ingen abstinenser. Hva var dette? Kunne det virkelig være tilfelle dette de påstod om at Jesus lever? Jeg konkluderte for meg selv at om det er sant, vet jeg ikke. Men jeg håper virkelig at det er noe i denne Jesus-greia. Kanskje det finnes en dypere mening med livet? Og det gjorde det! For å gjøre en lang historie kort: Gud ga meg svar på de eksistensielle spørsmålene som hadde plaget meg så lenge. I dag vet jeg hvorfor jeg er født og hvor jeg skal når jeg dør. Denne vissheten har gitt meg mening også med det livet som jeg lever på denne siden av graven. Jeg er Gud evig takknemlig for den livsforvandlende kraften som strømmer ut fra Jesus, fra hans død og oppstandelse. En innbildning hadde ikke vært i stand til å skape en så gjennomgripende forvandling som den jeg og mange med meg har opplevd. Jeg sloss På leting etter mening med Leiv Knut Holen arbeidet mange år i narkotikapolitiet. Nå er han pensjonert og medlem i Rotaryklubben på Kløfta, hvor han inviterte Leiv Holstad til å holde et foredrag. Jeg begynte i narkotikapolitiet i januar 1972 og var spaner i 15 år. En av de første jeg traff på var Leiv Holstad. Han brukte cannabis og fenmetralin (speed) og var en meget vanskelig herremann, kjent for å være aggressiv. Hver gang vi gikk til pågripelse ble det basketak, og jeg sloss med ham et par ganger selv. Han var en av de mest kjente for oss i narkopolitiet. Etter hvert gikk han over på morfin. Han brukte sprøyter og solgte også stoff, men plutselig en dag var Leiv borte fra miljøet. Tiden gikk, og en dag ringte han meg for å spørre om jeg ville være med i en dokumentarfilm om narkotika. Etter 15 år i narkopolitiet har jeg opplevd det meste. Det imponerer meg når jeg tenker tilbake på 70-tallet og ser hva Leiv og Maritastiftelsen har blitt til i dag. Så langt nede som han var, så skjønner jeg nesten ikke at det går an. De fleste andre jeg kjente av Leivs kamerater som gikk på kjøret samtidig som ham, er døde i dag. Leiv er en person jeg stadig snakker mye om. Selv om vi var på hver vår side av loven den gang, hadde vi en slags respekt for hverandre. Faktisk var vi gode venner. Dette vennskapet har ikke blitt noe mindre i dag. Leiv sammen med Knut Holen (t.v.), tidligere narkospaner som i gamledager selv var i basketak med ham. Her er de fotografert sammen med Knut, en av Maritakafeens trofaste gjester. Foto: Stephen Folde Maritanytt SPESIAL Nr

14 Mesterkokken Trond Moi Om RAUSHET OG MÅL MaritaNytt fikk en sommerprat med mesterkokken Trond Moi. Han har meninger om mangt, og deler flere spennende ting med leserne. Selv har han fulgt med Leiv Holstad i kulissene lenge før Leiv grunnla Maritastiftelsen. Det er ikke bare matoppskrifter som opptar ham, selv om det ikke er å forakte. Han gir oss flere matnyttige tips om andre sider ved det sosiale og virkelige liv. Barndomsminner På en solskinnsdag i Oslo mimrer mesterkokken: - Jeg hadde en vanvittig sosial oppvekst i sørlandsbygda Kvinesdal. Hjemme hos oss var ofte huset fullt av ungdommer, tror det var på det meste. Noen ganger hadde vi folk boende hos oss. Foreldrene mine hadde åpent hus og alle kunne finne mat i kjøleskapet og overnatte. Her var det mye sang og glede. Mange fortalte historier fra virkeligheten. Som minstemann i huset ville jeg ikke sove og det hendte jeg ble lagt av andre. Trond forteller at foreldrene har drevet to rehabiliteringssentere for rusmisbrukere, og at han selv bodde der til ungdomsskolen var ferdig. - Det har preget meg og gitt meg gode holdninger. Jeg vet at alle er like mye verd, og at alle har mye godt å bidra med. Foreldrene mine ofret mye for å hjelpe andre, men det har gitt meg en fantastisk oppdragelse og oppvekst. Jeg lærte også ting av de som bodde hos oss, og jeg vet at jeg ikke skal ha en ovenfra-og-ned holdning til mennesker som sliter. Gjennom dette ble jeg en sterk person som kan reflektere over ting og tang. Kan du si noe som gjorde varig inntrykk på deg? Ja, jeg tror mest av alt det har med Leiv å gjøre; å se utviklingen med ham fra jeg var barn og fram til nå. Leiv kom til Kvinesdal og gikk på bibelskole der etter at han var blitt fri fra narkotikamisbruket sitt, og vi ble godt kjent med ham i familien. Han har stått på, og det er imponerende å se hva det har blitt til. Matlaging som valgfag Hvordan kom du på å bli kokk? spør vi: I 9. klasse hadde jeg data som valgfag. Ved siden av lå skolekjøkkenet. Det luktet deilig av rullekake, supper og nystekte boller, så jeg og en kamerat byttet til matlaging. Jeg ble kokk og han andre ble baker! Å være kokk er et fint, men tøft yrke. Arbeidstiden er hard og dagene blir lange. Trond ble tidlig et konkurransemenneske. Med vennene startet han Kvinesdal Volleyballklubb. På skolen drev han med fotball og tennis og rakk å bli nr 2 i Sørlandsmesterskapet i tennis, minnes han. Dansende kokker Fotobyline: Mats Widén. Bildene er fra kokeboken 100 retter og matopplevelser av Trond Moi 14 Maritanytt SPESIAL Nr

15 Å sette seg mål Jeg liker å gå 100 % inn for oppgavene. Jeg bestemte meg tidlig for å bli en god kokk. 15 år gammel flyttet jeg til Kristiansand for å gå kokkeskole. Lærlingtiden fikk jeg på Hotell Sheraton i Oslo. Siden gikk jeg i mesterlære hos Michel Guérard i Syd Frankrike. Alle drømmer om det. Første måneden bodde jeg i bilen og jobbet uten lønn, bare for å lære! Siden fikk jeg bo med japanere som også var ute i samme ærend. Og så ble slitet belønnet med mange mesterskap? Ja, som 21-åring var jeg assistent for Lars Erik Underthun i VM hvor vi vant sølv. Fem år på rad var jeg med i NM og tok fem individuelle medaljer, tre gull og to sølv. Årene trente kokkelandslaget for å delta i OL i Berlin. Vi fikk to gull og ett sølv der. 25 år gammel startet jeg egen restaurantkjede. Arbeidstrening og kokkeyrket Er kokkeyrket noe å satse på for en som har kommet ut av fengsel eller rusproblemer? Ja, hevder Trond. Allerede på rehabiliteringssenteret så jeg gutter som fikk interesse for matlaging. Vi har hatt to fra fengslet som begynte i arbeidstrening hos Bølgen & Moi. På forespørsel sa vi at vi gjerne ville prøve. En av disse tok vi også inn som lærling i to år. Han fullførte og det går kjempebra. Vi tilbyr ofte lærlinger jobb hos oss. Det er 700 ledige kokkejobber som bare øker. Med en god anbefaling fra oss får de jobb, forsikrer Trond. Vi legger til at det er kokker også i Maritastiftelsens stab, uten at det blir mere søl av den grunn. Jeg har holdt på i 26 år. Du finner ikke mange som holder på så lenge på mitt nivå, hevder Trond. Det handler om å servere mat i en hyggelig atmosfære. Samhold og trivsel blant mennesker skaper håp og tro. Jeg vet at jeg er en del av noe viktig. For alle sansene Her er nerven i Tronds kokkekunst. Han mener matkunst og stemning må gå hånd i hånd. Serverer vi dårlig mat og ikke lager stemning, er det ødeleggende. Grunnen til at Om RAUSHET OG MÅL Foto: Mats Widén. Bildet er fra 100 retter og matopplevelser av Trond Moi. Trond Mois ostekake Trond Mois fiskesuppe jeg fortsatt lager mat og bruker mange timer på det er noe mer: Jeg ser glimtet i øyet hos de som spiser. Jesus er mitt store idol, og jeg tror han var en gledesspreder som arbeidet med stor livskraft og humor. Han kaltes også for storeter og vindrikker. Han var utradisjonell og radikal. Tenk deg å vaske disiplenes føtter, å bli deres tjener? Han brydde seg ikke om etniske og kulturelle grenser, men gjorde alle likeverdige. Min matfilosofi kan studeres nærmere i kokebøkene mine. I et nøtteskall kan det sies slik: Som kokk tenker jeg at en rett skal først spises med øynene, så med nesen og helt til slutt skal smaksløkene tilfredsstilles. Måltidet skal berøre alle sansene. MaritaNytt nevner en lignende opplevelse for Trond: Kunstneren Maria Vikhamar dekorerte veggene på Maritakafeen med flotte illustrasjoner. Da kafeen åpnet, beundret ei narkoman jente kunstnerens ferdige arbeid og utbrøt: Har dere gjort alt dette for oss?! Trond nikker og sier seg enig etter å ha hørt den historien: - Jeg er overbevist om at dette skjer der mennesker møtes, enten det er samlinger med kristne tilstede, eller i en annen kulturell setting, og ved god mat og drikke. Det handler om det samme. En gang Leiv besøkte Bølgen & Moi på Høvikodden sammen med Don Wilkerson fra Teen Challenge, fortalte jeg gjesten hans om en opplevelse jeg hadde som ung kokkestudent: Med tanke på mitt yrkesvalg var jeg ganske frustrert. Jeg ville gjerne leve livet mitt for Gud, men jeg følte at ingen yrker passet for meg. Kokkeyrket var ikke sett på som et spesielt kristelig yrke i min sammenheng. På den tiden kom Leiv for å tale i Sarons dal. Etter talen sin ønsket han å be for de som selv ønsket det, og jeg tok imot invitasjonen. Han ba en enkel bønn for meg, så stoppet han opp og sa: Trond, Gud ser hjertet ditt; at du vil leve helt og fullt for ham, og det er helt greit om du vil bli kokk! Da bestemte jeg meg for å bli en god kokk. Leiv har fortalt at han ikke hadde peiling på mine tanker og mitt ønske om å bli kokk. Det eneste jeg vet er at siden Gud har skapt livet, så har jeg tenkt å leve det. Fullt ut! Trond Moi ønsker oss lykke til og håper flere ser verdien av at Maritastiftelsen er der. Det er dette Maritastiftelsen også går inn for å vise. Våre brukere og kunder skal oppleve at vi gjør det beste for dem. At vi med liv og lyst skaper og serverer øyeblikk av håp og tro for narkomane, innsatte og prostituerte, på lik linje med det vi gjør for å forebygge og gi livskvalitet til ungdommer i Marita Ung, Marita Bo og andre steder vi er. Fakta Maritanytt Trond Moi, kjent fra Tid for Mat på TV2, Bølgen & Moi-restaurantene + kokebøker. Tre ganger norgesmester i kokkekunst + to sølv. Ett VM-sølv og to gull og ett sølv i OL. Trond Moi eier og driver i dag restaurantkjeden Bølgen & Moi sammen med Toralf Bølgen og Torleif Høyvik. I Oslo finner du Bølgen & Moi på Briskeby, Nydalen og Tjuvholmen. B&M finnes også på Høvikodden, Sandvika Storsenter, i Kristiansand, Bergen og Stavanger. SPESIAL Nr

16 Gitarinstruktør Martin Sivertsen fra Benea Reach t.v. sammen med jentebandet MULS, Elisabeth, Tina og Vilja (fremst) Marita Ung KONSERT Fotograf: Alexander Botn 16 Maritanytt SPESIAL Nr

17 Tina og Ole Halvard in action Marita Ung KONSERT Anders lærer bort nye grep Elisabeth i herlig bassdriv Marita Ung er et tilbud for ungdom som står i fare for å bli rekruttert til rusmiljøer i Oslo, eller har en annen utfordrende livssituasjon. Dette omfatter et musikkverksted hvor de lærer å spille ulike instrumenter, sosiale samlinger på en rusfri kafé i sentrum, samt turer og andre fritidsaktiviteter. De holder til i Sub café og på Sub Scene i Kirkegata nederst i Karl Johan. Der har vi også et kontor som base for Marita Ung og samtaler med ungdom. Dette tiltaket har blitt veien ut av rusmisbruk for noen, mens for andre har det vært med på å forhindre en mulig ruskarriere. På Sub Scene i Oslo arrangerer Marita Ungs musikkverksted konsert to ganger i året hvor jentene og guttene er i aksjon. De får opplæring av både proffe musikere og gode amatører. Anders Kristoffer Wiik, sivilarbeider, miljøarbeider og gitarinstruktør uttaler etter en konsert: Utrolig fet kveld. Mange av de som spilte i dag har aldri drevet noe med musikk fra før av. Det er imponerende. Jeg synes det er rått å få være med på musikkverkstedet. Det er stor pågang med folk som har lyst til å begynne, og det er jo positivt!! Mange av de går på Sub Church daglig, så man treffer de ofte igjen på Sub Cafe fredagene som Marita Ung har ansvaret for. Så man danner er stort nettverk ut i fra de to kveldene. Veldig bra. Marita og Jim lar det stå til Tina i dyp konsentrasjon på trommer Maritanytt SPESIAL Nr

18 Hvor utgangen? eren forebyggende og dramatisert novelle for Marita Av Bjørn Olav Thune Jens er på full fart nedover. Det verste er at han vet det så godt. Langs veggene i de mørke gangene henger det noen posters med advarsler: Det er ikke for sent å snu! Noen er mer fristende og opplyst av spotlights: Over skyene er himmelen alltid blå. Han forsøker å snu, men det koster så mange krefter å orientere seg i den mørke tunnelen. Bena vil ikke lystre ham, og hver gang han prøver å snu hodet i motsatt retning drar en usynlig kraft ham tilbake. En usynlig knyttneve dunker ham i ryggen. Han hører stemmer som truer og spotter: Kom deg videre, du skal ned, skjønner du vel, ned, ned, ned, ned. Du kommer aldri opp igjen. Hjertet hamrer og det svimler for Jens, som føler at han faller ned, ned, ned... Det begynte så forlokkende den dagen han gikk forbi inngangen til Frihetens Grotte. Smilende og sjarmerende ønsket de ham velkommen til en gratis prøvetur. Jens lot seg rive med og satte seg inn på noe som virket som en bane. Han satte seg godt til rette og trakk pusten ekstra dypt mens banen skjøt fart. Spenningen var til å ta og føle på. Magen veltet seg, men straks kriblet og kilte det i hele kroppen, og han følte han ble båret fram på en bølge av berusende frihet. Det bølget fram og tilbake i hele kroppen. Jens lo seg skakk og la hodet tilbake. En varm vind kom mot ham og han kjente hvordan han fikk bakoversveis og lot seg føre med vognens bevegelser i svingene. Kult! Men plutselig var reisen over. 18 Maritanytt SPESIAL Nr

19 Hvor er UTGANGEN? Nå, hvordan var det? spurte vakten. Skal du ha en tur til med det samme? Nei, jeg kan vente, men jeg kommer sikkert tilbake snart. OK, et tips til deg: Hvis du kjøper et flexikort er det billigere enn om du betaler for hver tur. Bare henvend deg i luka der borte, du! Ja takk, det skal jeg gjøre! Jens kjøper et kort og stapper det i lomma mens han løper for å rekke avtalen med vennene. Neste dag går han forbi Frihetens Grotte igjen og tenker på opplevelsen fra dagen før. Lurer på om han skal ta en tur til, men egentlig har han planlagt noe annet. En annen gang, tenker Jens og vil bare gå forbi. Da skjer det noe; vakten drar kjensel på Jens og roper til ham: Hei, Jens. Takk for i går, nå er det akkurat en ledig vogn, stikk innom, da vel? Eeh, jeg hadde tenkt meg den andre veien, men... Det tar ikke lang tid Jens, i dag er det noen ekstra overraskelser i showet langs banen. Mange flere passasjerer enn i går. Ok, kommer! Flott, her, ta på deg disse brillene og headsettet! Jens protesterer ikke. Vel inne i grotten med god fart på banen spilles det heftig musikk. Bassen og rytmen dunker i mageregionen og setter en ekstra spiss på opplevelsen. Et forrykkende multimediashow viser seg og kombinasjonen overgår gårsdagens happening. Sprø ansikter og farger kommer imot ham mens han suser innover og oppover tunnelene. Det er akkurat som han deler opplevelsen med passasjerene i de andre vognene. Noen ler, noen hyler, noen måper og noen bare stirrer, men etterpå er de fleste enige om at det var noe de kunne gjenta, bortsett fra to stykker som lå og spydde. Jens kjente seg litt ør og tom etterpå, men tenkte likevel å ta en tur til senere i dag! Over en periode ble det flere turer. Etter en runde med banen skulle Jens en dag til å gå mot utgangen. Da ser han tre kamerater stå utenfor. De må ha ventet på ham. Hei, Jens, hvor har du vært, vi har ikke sett deg på en stund? Nå virket det som det var en kløft mellom dem. Jens syntes de så litt kjedelige ut og han gadd ikke være med dem. Plutselig var det noe inni ham som signaliserte at de ikke kom til å forstå ham, og at de snakket et annet språk. Han hørte lyder komme ut av munnen deres, men forsto ikke hva det betydde. Så viste det seg at de ikke forsto ham heller. Jens ble nervøs og fikk lyst til å stikke. Han ble tørr i munnen og kjente hjertebank, bena dirret. Kan ikke forklare, dere skjønner ingenting likevel, jeg må stikke! Da var vakten der igjen. Jens, ikke bry deg om dem, ikke stikk av, bli heller med meg så skal jeg vise deg en annen tur. Nå har du kjørt økonomibillett for lenge. Jeg skal ta deg med på førsteklasse, på en introduksjonstur. Jens slappet av igjen. Bare å høre stemmen til vakten ga en beroligende effekt. Vi må være raske om vi skal rekke å få plass, kom igjen! Jens lurte på hva bokstavene på vognene sto for, han så en K og en H. Ikke bry deg om det, kom ombord, fort! Det var slik Jens byttet bane, og fra den dagen så han ikke dagslyset mer. Han var inne i grotten hele tiden. Det som før hadde virket så befriende var blitt til et monster som ville kvele ham. En dag fikk han en uhyggelig opplevelse. Han ble kastet av banen i fart, og ble liggende langs tunnelveggen. Av og til hørte han banen gå forbi med hvinende lyder. Hele kroppen ristet og skalv av trykket og ramlingen. Langt borte fra hørte han vaktmannen le hysterisk: Haha, toget har gått for siste gang. Fra nå av må du gå selv, og du finner ikke veien ut! ÆÆhhhhh! Hvor er utgangen? Kan du ikke vise meg utgangen?? Foto: Stephen Folde Jens begynner å gå, han vet at det går nedover, og han er helt alene. Det er mørkt og kaldt, uhyggelig ensomt. Han tenker på å snu og gå oppover mot lyset, men det er bekmørkt, bortsett fra glimtene han får nå og da. Han vet ikke om det er minner i sinnet eller om det virkelig er reklameplakater om en annen verden der oppe. Langs veggene i de mørke gangene henger det noen posters med advarsler: Det er ikke for sent å snu! Noen er mer fristende og opplyst av spotlights: Over skyene er himmelen alltid blå. Han forsøker å snu, men det koster så mange krefter å orientere seg i den mørke tunnelen. Bena vil ikke lystre ham, og hver gang han prøver å snu hodet i motsatt retning drar en usynlig kraft ham tilbake. En usynlig knyttneve dunker ham i ryggen. Han hører stemmer som truer og spotter: Kom deg videre, du skal ned skjønner du vel, ned, ned, ned, ned. Du kommer aldri opp igjen. Hjertet hamrer og det svimler for Jens, som føler at han faller ned, ned, ned... Men, er det ikke konturene av et menneske? Mot ham kommer det en skikkelse. Hjelp, hjelp, jeg finner ikke utgangen! skriker Jens. Mannen bøyer seg ned til Jens, tar ham i armen og sier: Følg Meg, så går vi sammen opp. Jeg vet hvor utgangen er. Jeg er her og leter etter dere hele tiden. Der oppe er det lys og du kan se den blå himmelen. Jeg har ikke krefter, orker ikke å gå! Jo da, jeg slipper deg ikke. Ta et skritt om gangen. Mannen er sterk og ordene hans virker sanne. Kanskje han vet hva han prater om, tenker Jens, og tar det første, famlende steget. Se, du kan gå, kom, følg meg! Foto: Stephen Folde Foto: Alexander Botn Maritanytt SPESIAL Nr

20 Grethe, Marianne og Jofrid, tre glade frivillige kaféarbeidere er klare til å ta imot kveldens gjester og byr på Fjordland Grøt. Uten de frivillige medarbeiderne hadde ikke Maritastiftelsen kunnet drevet kontakt og motivasjonskafeen. Maritakafeen ble åpnet i januar 1996 og ligger midt i strøket i Oslo hvor rusmisbrukere og prostituerte samles. Åpningstid er mandag til fredag på kveldstid. På dagtid driver vi mer individuell oppfølging. Formålet med denne virksomheten er å gi omsorg til mennesker i en fortvilet livssituasjon, samt motivere og legge til rette for tiltak som fører inn i et meningsfylt liv uten behov for kunstig rus. Av Bjørn Olav Thune Juveler på Maritakafeen Kanskje du lurer på hvordan en kveld på Maritakafeen er? Vi er spente på hvem som kommer. Lyset er noe dempet og på småbordene er telysene tent. Bak disken står en av oss for å betjene to mikrobølgeovner klar til å varme opp mange porsjoner Fjordland risgrøt til sultne mager. Rød husholdningssaft, smør, masse sukker og kanel er satt fram så gjestene kan forsyne seg og sette smak til grøten. Clapton til hjelp De første gjestene denne kvelden, en gutt og ei jente. Han er veldig glad for at vi har åpnet igjen og prater i vei og er både hyggelig og høflig. Hun er så tynn at det nesten er vondt å se på. Idet jenta får øye på bladet MaritaNytt bryter hun ut: Oi, det står om Eric Clapton, han er favoritten min! Han har gått gjennom mye i livet, mista guttungen sin også. Jeg forteller henne at det er jeg som skriver for bladet, og at jeg kan noen av sangene hans. Hun spør meg om jeg ikke kan finne gitaren og synge Tears in heaven (Tårer i himmelen). Denne sangen skrev Eric Clapton etter at sønnen hans døde i en ulykke. Sangen får henne til å tenke på at hun en dag skal møte det lille barnet hun selv har mistet, som hun vet er i himmelen nå. Kan ikke jeg få synge sammen med deg, for det gjør meg så godt? spør hun. You Look Wonderful Tonight Jeg finner fram teksten og setter meg ned sammen med henne ved bordet. Stemmen hennes er sped, men veldig klar og ren, hun leter litt etter ordene og konsentrerer seg hardt for å følge med på linjene. Hun beklager at hun er rusa og faller litt ut, men jeg sier til henne: Du kan jo synge, det låter jo bra! Hun spør meg om jeg kjenner til to sangpedagoger hun har tatt timer hos tidligere, og om jeg vil høre et dikt av Einar Skjæraasen. Ja takk, det vil jeg gjerne, svarer jeg. Så deklamerer hun et dikt mens jeg lytter. Bak den narkomane fasaden ser jeg en juvel som ble skapt til å leve et helt annet liv. Jeg vet ikke hva som gikk galt i hennes liv, men jeg viser henne et stykke jeg har skrevet i et tidligere Maritanytt, Tanker på Maritakafeen og blar også opp på Leiv Holstads livshistorie, som er årsaken til at Maritastiftelsen finnes. Hun stikker bladet ned i vesken sin, mens hun spør om jeg kan Wonderful Tonight av Clapton. Jeg kjenner melodien, men er usikker på hele teksten, men det gjorde ingen ting!, hun kunne den: It s late in the evening; she s wondering what clothes to wear. She puts on her make-up and brushes her long blonde hair. And then she asks me, Do I look all right? And I say, Yes, you look wonderful tonight. 20 Maritanytt SPESIAL Nr