Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune

Transkript

1 Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune - utfordringer, muligheter og samarbeid 1

2 Innholdsfortegnelse Om Frivillighet Norge... 4 Innledning... 5 Frivillig sektor i en nasjonal kontekst... 5 Samarbeidsprosess og metode... 6 Hovedfunn Beskrivelse av foreningene Foreningene Aktivitet Åpne organisasjoner Foreningens medlemmer og ressurser Medlemmer Rekruttering av medlemmer Utfordringer ved rekruttering av nye medlemmer Hvordan lykkes foreningene med rekrutteringen? Rekruttering av tillitsvalgte Hva hemmer rekruttering av tillitsvalgte? Hva lykkes foreningene med i rekruttering av tillitsvalgte? Frivillig innsats Rekruttering av frivillige Hva hemmer rekrutteringen av frivillige? Hvem gjør frivillig innsats i forbindelse med foreningens aktiviteter? Foreningenes inntekter Muligheter for finansiering av nye aktiviteter i foreningene Utfordringer ved å skaffe inntekter til aktivitetene og finansiere nye aktiviteter Lokaler Utfordringer ved lokaler Tilgjengelighet i lokalene

3 Utfordringer med lokalenes tilgjengelighet Utgifter Samarbeid Samarbeid med andre lag og foreninger Hva samarbeider foreningene om? Hvilke gevinster gir samarbeid mellom foreningene? Utfordringer i samarbeidet Konkurranse fra andre lag og foreninger Samarbeid med bedrift eller næringsliv Samarbeid med kommunen Hvilke deler av kommunen samarbeider organisasjonene med? Hvorfor samarbeider ikke foreningene med kommunen? Hva samarbeider foreningene og kommunen om? Ønsker foreningene å samarbeide med kommunen om spesifikke tema? Møtearenaer for frivillighet og kommune Mål og utfordringer Foreningenes viktigste målsetninger Hva hindrer foreningene i å nå sine målsetninger? Hvordan kan kommunen bidra til å legge til rette for at laget/ foreningen kan løse disse utfordringene? Kan andre faktorer og aktører bidra til å nå frivillighetens målsetninger? Konklusjon Anbefalinger til videre arbeid Ta vare på, og styrk frivilligheten i kommunen Etablering av et frivillighetsforum Etabler en helhetlig frivillighetspolitikk Opplæring av ansatte i kommunen Frivillig.no De ti frivillighetspolitiske bud

4 Liste over figurer Liste over respondenter Om Frivillighet Norge Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner. Vi jobber for å skape større rom for frivilligheten gjennom å utvikle frivillighetspolitikken og bedre organisasjonenes rammevilkår. Frivillighet Norge består av ca. 300 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet. Frivilligheten i Norge representerer 10 millioner individuelle medlemskap og lag og foreninger over hele landet. Frivillighet Norge er frivillighetens kompetansebase, talerør og dialogpartner for myndighetene. Frivillighet Norge har kontor i St. Olavsgate 25, 0166 Oslo. Tlf: post@frivillighetnorge.no Rapporten er utarbeidet av Hanne Linn Skogvang og Lise Corwin fra Frivillighet Norge. Materialet i denne undersøkelsen er omfattet av opphavsretten og åndsverklovens bestemmelser. Innholdet kan ikke brukes uten avtale med Fusa kommune og Frivillighet Norge. 4

5 Innledning Denne undersøkelsen om frivilligheten i Fusa kommune ble gjennomført i mai og juni Undersøkelsen er et samarbeid mellom Frivillighet Norge og Fusa kommune, og bygger på felles erfaringer fra informasjonsmøter med organisasjonene og politisk ledelse i kommunen. Undersøkelsen var åpen for besvarelser fra alle frivillige lag og foreninger i kommunen. Hensikten med undersøkelsen er å bistå kommunen med å utvikle en frivillighetspolitikk og å samle erfaringer til Frivillighet Norge om kommunal frivillighetspolitikk. For at et samarbeid skal lykkes er det viktig at kommunen og de frivillige organisasjonene blir kjent med hverandre. Kommunen må bli kjent med utfordringene og mulighetene til de frivillige organisasjonene, og organisasjonene må kjenne til mulighetene for samarbeid med kommunen. Totalt 113 organisasjoner fikk tilsendt det elektroniske spørreskjemaet. Lenke til skjemaet ble i tillegg lagt ut på kommunen nettside og Facebook-side. Undersøkelsen ble besvart av 53 organisasjoner. Dette gir en svarprosent på 47 %. Foreningene og lagene som har svart, representerer til sammen et bredt spekter av frivilligheten i Fusa kommune. Frivillighet Norge håper at undersøkelsen kan bidra til at Fusa, i dialog med frivilligheten, utvikler konkrete tiltak i sin frivillighetspolitikk som skaper vekst og utvikling for lag og foreninger i kommunen. Frivillig sektor i en nasjonal kontekst Frivillig sektor står i en særstilling i Norge. I Norge regner man med at det finnes 10 millioner medlemskap i om lag lag og foreninger. I følge Frivillighet Norge sitt Frivillighetsbarometer har hele 66 % av befolkningen over 15 år deltatt i frivillig arbeid i løpet av de siste 12 månedene. 1 Den frivillige innsatsen utgjør årsverk, og det skapes verdier for over 127 milliarder kroner i frivillig sektor. 2 Det tilsvarer over halvparten av verdiskapningen i industrien i Norge. Deltakelse i frivilligheten gir mennesker mulighet til å realisere sine interesser og bidra i nærmiljøet. Blant de viktige verdiene som frivilligheten skaper, er lokal identitet, tilhørighet, fellesskap, styrking av demokratiet og gode og inkluderende lokalmiljøer. Så godt som alle kommuner har en næringspolitikk for å skape vekst og utvikling i det lokale næringslivet, men svært få kommuner har utviklet en frivillighetspolitikk 3. Dette til tross for alt det frivillig innsats tilfører samfunnet lokalt og nasjonalt. Frivillighet Norge har derfor de siste 1 Frivillighetsbarometeret er en årlig webpanelundersøkelse som gjennomføres av TNS Gallup, se 2 I følge SSBs satellittregnskap for frivillig sektor, se 3 Dette kan leses om i Frivillighet Norges Statusrapport for frivilligheten I en kartlegging gjennomført av Frivillighet Norge og KS, oppgav 32 % av kommunene at de hadde en frivillighetspolitikk, men en kvalitativ oppfølging av kommunene som hadde oppgitt dette, viste at innholdet i denne frivillighetspolitikken seg å være svært sprikende. 5

6 årene påpekt nødvendigheten av at kommunene utvikler en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk. I samme periode har stortingsmeldinger og offentlige utredninger pekt på frivilligheten for å løse samfunnsutfordringer innen blant annet helse, kultur og inkludering. 4 For at frivilligheten skal kunne bidra på disse områdene, må kommunen og frivilligheten samarbeide. Dette må imidlertid skje på frivillighetens premisser. Frivillighet Norge og KS har signert en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. 5 Plattformen presiserer blant annet at kommunen og frivilligheten har ulike roller. Kommunen har ansvaret for frivillighetspolitikken og for å tilrettelegge for dialog med frivilligheten. Frivillig sektor må bidra til utvikling av lokalmiljøet. I tillegg presiseres det at samarbeid og samhandling skal baseres på at man er likeverdige parter og må møte hverandre med tillit. Avtalen gir gode beskrivelser av hva slags grunnlag et konkret samarbeid mellom kommune og frivillighet bør bygge på. Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer. Samarbeidsprosess og metode Det ble inngått avtale om kartlegging av frivilligheten i Fusa våren 2016 mellom Frivillighet Norge og kommunen. Lignende undersøkelser har blitt gjennomført i Vefsn, Austevoll, Lørenskog, Skedsmo, Askøy, Sund og Kvam kommune, samt Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. Her har kommunene har fått mulighet til å komme med innspill til utformingen av undersøkelsen ved hver anledning. Det samme gjaldt for Fusa. Den 21. september møtte Frivillighet Norge med Fusa kommune for å presentere viktige funn fra rapporten og snakke om hvordan man kan få en bedre frivillighetspolitikk. Spørreskjemaet ble distribuert via e-post til alle frivillige lag og foreninger i Fusa kommune på bakgrunn av tilgjengelige e-postadresser i Frivillighetsregisteret, oversikter fra Fusa kommune og innspill fra Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. Det er imidlertid umulig å holde en komplett og oppdatert oversikt over alle frivillige organisasjoner i Norge og deres kontaktinformasjon til enhver tid, og det er rimelig å anta at det finnes lag og foreninger i kommunen som ikke finnes i noen av disse registrene. Det ble i tillegg ble lagt ut en åpen lenke til skjemaet på hjemmesidene til Fusa kommune. Respondentene ble bedt om å svare på spørsmål innenfor fire hovedkategorier: Hva slags type forening de representerer; om foreningens medlemmer og ressurser; samarbeid med andre foreninger, næringsliv og kommunen samt foreningens egne mål og utfordringer. Der flere fra 4 Eksempler på dette er Samhandlingsreformen, folkehelseloven, NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg og Stortingsmelding Morgendagens omsorg. 5 Se: Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor 6

7 samme lokallag hadde svart på spørreskjemaet ble svaret til leder i lokallaget valgt som tellende. Totalt 53 foreninger svarte på spørreundersøkelsen. Frivillighet Norge la fram hovedfunn fra undersøkelsen i en foreløpig rapport den 21. september, slik at kommunen kunne komme med innspill til hva de mente var viktig å vektlegge i den endelige analysen. Dette for å sikre at innholdet i rapporten skulle være mest mulig relevant for kommunen. 7

8 Hovedfunn Denne undersøkelsen har kartlagt frivillige organisasjoner i Fusa kommunes; deres ressurser, muligheter, utfordringer og deres forutsetninger for samarbeid. Alle lag og foreninger i Fusa kommune hadde mulighet til å delta, og undersøkelsen ble besvart av 53 organisasjoner. 31 % av respondentene er lokalmiljøorganisasjoner, og utgjør dermed den største gruppen i undersøkelsen. Kulturorganisasjonene utgjør 24 % av deltakerne, idrettsorganisasjonene utgjør 18 % og rekreasjon eller sosiale foreninger utgjør 16 % av foreningene som har deltatt. Utover dette finner vi tros- og livssynsorganisasjoner, en politisk/interesseorganisasjon, en internasjonal organisasjon og en frivillighetssentral. 47 % av respondentene er tilknyttet en regional eller nasjonal organisasjon. Sammenlignet med de andre kommunene Frivillighet Norge har kartlagt, har foreningene litt lavere aktivitetsfrekvens. 6 % av foreningene har daglig aktivitet; 24 % har aktivitet på ukentlig basis; 22 % på månedlig basis mens 47 % har aktivitet 2-4 ganger i året. 84 % av foreningene har aktiviteter som folk som ikke er aktive i organisasjonen kan delta på, og 84 % av respondentene oppgir at medlemskap er mulig for alle som ønsker å delta. Det gjennomsnittlige medlemstallet er på 74 medlemmer, mens medianen er på 35,5. Noen foreninger opererer med en nokså løs medlemsform. De fleste møter utfordringer knyttet til rekruttering. Dette gjelder både rekruttering av medlemmer, av tillitsvalgte og av frivillige, selv om det er lettest å rekruttere frivillige. Foreningene mener at hovedutfordringen i rekrutteringsarbeidet er at medlemmene har dårlig tid, og at de ofte vegrer seg for langvarige og særlig for administrative forpliktelser. Dette fører også til noe konkurranse mellom foreningene om (potensielle) medlemmers fritid. De som lykkes med rekrutteringen satser på god planlegging, sosiale tilstelninger, god organisering innad i foreningen og nedsetter valgkomiteer i god tid før nye verv skal på valg. Samlet sett er det gjennomgående noen flere menn enn kvinner i foreningene, både når det kommer til medlemmer, tillitsvalgte og frivillige variasjonen er på det største 56 % menn og 44 % kvinner. Foreningenes totale frivillige innsats telt i timer per år varierer, men de fleste foreningene jobber frivillig 500 timer i året eller mindre: 29 % jobber mellom 100 og 500 timer; 36 % jobber mellom 50 og 100 timer. 14 % jobber mellom 500 og 1000 timer i året, mens 12 % jobber under 50 timer i året. Kun en av foreningene har faste, lønnede ansatte for å drifte organisasjonen. I snitt koster det 320 kr for et medlemskap på ett år for barn, 500 kr for voksne, 161 kr for støttemedlemmer, 292 kr for pensjonister, 227 kr for familiemedlemmer og 266 kr for andre. På spørsmål om hvilke inntektskilder foreningene har for å dekke kostnader til lokaler, anlegg, utstyr, aktiviteter o.l. oppgir 69 % av lagene medlemskontingenten som inntektskilde. Deretter mottar 55 % av respondentene gaver eller sponsing fra næringslivet. 48 % skaffer inntekter via billettsalg til arrangement; 36 % fra lotterier og 33 % fra matsalg. Dette er viktige inntektskilder 8

9 for foreningene. Blant de viktigste utgiftene finner vi utgifter til utstyr og honorering av instruktører. Kun 21 % av foreningene skriver at de mottar økonomisk støtte fra kommunen. Foreningene har delte meninger om mulighetene for finansering av nye aktiviteter. De fleste mener at de er gode eller tilfredsstillende. 27 % mener imidlertid at de er dårlige, og 7 % mener de er «svært dårlige». Det respondentene mest gjennomgående etterlyser mer av her er stabilitet og penger til ordinær foreningsdrift. Respondentene skriver at det er tidkrevende å søke om penger særlig når man må gjøre det ofte, og for mindre beløp. 6 foreninger skriver at de ikke trenger lokaler i forbindelse med aktivitetene sine. 27 % oppgir at de leier lokalene sine, 27 % skriver at de eier sine egne lokaler. Hele 44 % låner lokalene sine gratis. 80 % av respondenter mener at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne er tilfredsstillende eller bedre. Et flertall av foreningene (71 %) samarbeider med andre lag/foreninger, og 86 % vil samarbeide mer. 28 % av lagene opplever at det er konkurranse mellom de ulike frivillige organisasjonene i kommunen. 43 % av foreningene oppgir at de har samarbeid/kontakt med næringslivet. 72 % av respondentene ønsker å samarbeide (mer) med næringslivet i fremtiden. Kun én respondent opplever at foreningen og næringslivet er i konkurranse med hverandre. Selv om få av respondentene mottar økonomisk støtte, har hele 70% av lokallagene samarbeid med kommunen i dag. De fleste mener at dette samarbeidet er vellykket; 54 % mener det er meget vellykket. De fleste samarbeider med Kulturkontoret i kommunen, og mener i hovedsak at dette samarbeidet fungerer veldig bra. Så godt som alle - 98 % av respondentene - ønsker å samarbeide (mer) med kommunen i fremtiden. Ingen av respondentene samarbeider med legetjenesten, barnevernet, PPT eller rådmannens ledergruppe. Mye av dette tyder på et positivt forhold til kommunen. Likevel finnes noen utfordringer, der treig kommunikasjon og saksbehandling nevnes som de største utfordringene for samarbeid med kommunen. Flere av foreningene ønsker å bidra mer innen folkehelse, arbeid med flyktninger, utvikling av nærmiljø og næringsliv i kommunen, men noen presiserer at dette bør legges opp mot deres eksisterende kjerneaktiviteter og foregå på dere premisser. Flere av respondentene har allerede aktiviteter som er rettet mot disse områdene særlig flyktninger. Foreningene ønsker å samarbeide mer: 81 % av foreningene ønsker at kommunen skal tilrettelegge for faste møtearenaer for frivilligheten i kommunen. Foreningene har flere forslag til hvordan slike møteplasser kan organiseres, og mener at de bør være både digitale, i form av nettsider eller Facebook-grupper, men også fysiske møteplasser med foredrag, og møter der frivillige får mulighet til å melde inn saker. Foreningene i Fusa ønsker å gjøre mer, og særlig å gjennomføre flere arrangementer i kommunen. De ønsker å kunne utvide aktivitetstilbudet sitt, og å opprettholde de aktivitetene de har i dag. Foreningene ønsker å bidra til en inkluderende kommune og til et trygt og godt nærmiljø både for tilflyttere og for de som allerede bor i Fusa. 9

10 1. Beskrivelse av foreningene Resultatene fra undersøkelsen bygger i sin helhet på respondentenes tilbakemeldinger på spørsmålene. Dette ligger til grunn for alle forhold knyttet til presentasjon og fortolkning av det innsamlede datamaterialet. Foreningene 80 % av dem som har svart på vegne av organisasjonen er ledere i organisasjonene; 12 % er styremedlemmer og 2 % oppgir at de er frivillige i foreningen. 6 % identifiserer seg som «annet». Her finner vi en klubbrådgiver og en kontaktperson, studieleder og regnskapsfører. En tredje respondent skriver at de operer med flat struktur i foreningen. Lokalmiljøorganisasjonene utgjør 31 % av respondentene, og er den største gruppen i undersøkelsen. Deretter kommer kulturorganisasjonene på 24 %, idrettsorganisasjonene på 18 %, rekreasjon eller sosial forening på 16 %. Utover dette finner vi tros- og livssynsorganisasjoner, en politisk/interesseorganisasjon, en internasjonal organisasjon og en frivillighetssentral (fig. 1). 47 % av respondentene er tilknyttet en regional eller nasjonal organisasjon. Dette tallet er relativt lavt sammenlignet med andelen i andre kartlegginger Frivillighet Norge har gjennomført, og har trolig sammenheng med at mange av lagene som deltar i undersøkelsen er lokalmiljøorganisasjoner. Blant lokalmiljøforeningene finner vi i hovedsak vel- og bostedsforeninger. Her finner vi bygdelag, grendelag og samfunnshuslag. Også to kvinneforeninger definerer sin virksomhet innenfor denne kategorien. Kulturorganisasjonene består av musikklag, fortidsminneforeninger, kystlag, kor, rockeklubber og husflidslag. Blant idrettsforeningene finner vi flere idrettslag samt en hestesportklubb, svømmeklubb og jakt- og fiskelag. Blant rekreasjonslagene finner vi turlag, pensjonistlag, båtlag, ungdomslag og en 4H-forening. Blant øvrige organisasjoner finner vi frivillighetssentralen i kommunen, misjonsforeninger, en mekkeklubb og en Lions-forening. 10

11 Figur 1 Type lag/forening respondentene svarer på vegne av n= 49 Aktivitet De færreste foreningene har daglig aktivitet (6 %), men 24 % har aktivitet på ukentlig basis og 22 % på månedlig basis. 47 % skriver at de har aktivitet på 2-4 ganger i året (fig.2). 11

12 Figur 2 Hvor ofte organisasjonene har aktiviteter n=49 Åpne organisasjoner 84 % av foreningene har aktiviteter som folk som ikke er aktive i organisasjonen kan delta på. 84 % av respondentene oppgir også at medlemskap er mulig for alle som ønsker å delta. Foreningene som opererer med kriterier for å bli med skriver at dette kan være båtplass, at styremedlemmer må velges, at man må være musiker over 15 år gammel, være skogeier elle bo eller eie eiendom innenfor et gitt område. 2. Foreningens medlemmer og ressurser Medlemmer Et flertall av organisasjonene som deltar i undersøkelsen (77 %) har medlemmer. 53 % av foreningene skriver at de har medlemmer som er under 20 år gamle, 89 % har medlemmer mellom 20 og 60 år gamle og 67 % har medlemmer som er over 60 år gamle. Respondentene har noe flere mannlige enn kvinnelige medlemmer. 46 % av medlemmene sett under ett er kvinner, mens 54 % er menn. 54 % av respondentene mener at medlemstallet er stabilt, og 30 % skriver at det har økt i løpet av de siste fem årene, hvorav 3 % mener det har økt mye. 5 % skriver at det har gått mye ned (fig. 3). 12

13 Figur 3 Endring i medlemsmassen de siste fem årene n=37 Rekruttering av medlemmer Foreningene har spredte oppfatninger om hvorvidt det er lett eller vanskelig å rekruttere nye medlemmer. Mens 17 % finner det svært enkelt å rekruttere nye medlemmer, finner 8 % det svært vanskelig og 19 % det noe vanskelig. Flest finner imidlertid rekrutteringen verken utpreget lett eller vanskelig og har oppgitt svar 3 (22 %) eller 4 (19 %) (fig. 4). 13

14 Figur 4 Hvor lett eller vanskelig er det å rekruttere medlemmer? 6 n=36 Utfordringer ved rekruttering av nye medlemmer Noen foreninger operer, som tidligere nevnt, med en løs medlemsform, noe som trolig har sammenheng med at mange av foreningene er velforeninger. En forening skriver for eksempel at de regner «alle som bor i bygden som medlemmer» eller at «de få som ikke er medlemmer, ikke har ønske om å være særlig sosial i nærmiljøet». En annen forening skriver at de som gir økonomisk støtte til laget regnes som foreningens medlemmer, mens en tredje skriver at de ikke operer med medlemskap i tradisjonell forstand. En annen utfordring disse foreningene oppgir er at det ikke alltid er klare medlemsfordeler knyttet til aktiv deltakelse: Alle mottar godene ved et bedre nærmiljø, skriver noen av respondentene dermed er det ingen åpenbare incentiver for å bli aktiv i foreningsarbeidet. Utfordringene når det angår rekruttering varierer fra de ulike foreningene. Noen foreninger har vært «sovende» i flere år, og har nylig fått i gang aktivitetene sine igjen. Disse foreningene skriver at de fokuserer mest på å bygge opp foreningen innenfra før de vender oppmerksomheten mot rekruttering og mer utadrettet virksomhet. Andre foreninger møter utfordringer som tidsklemme; at folk ikke har tid til foreningsaktiviteter, eller at (eventuelle) medlemmer har et stort utvalg av fritidsaktiviteter å velge mellom. Flere korps skriver at de opplever at foreldre ikke ønsker at barn skal begynne å spille i korps fordi det finnes en, ifølge respondentene, feilaktig oppfatning om at det er svært mye foreldredugnad i korps. En forening skriver at folk ikke ønsker å binde seg til foreningen. Foreningene trenger aktive foreldre, gode trenere og nok ressurser til å drifte tilbudet sitt de ønsker å gi gode tilbud til foreningsmedlemmene sine Hvordan lykkes foreningene med rekrutteringen? Mange av foreningene rekrutterer gjennom å holde arrangementer, informasjonsmøter og tar kontakt med nylig innflyttede til kommunen der de informerer om mulighetene for å bli aktiv i foreningen. Noen musikkforeninger holder også prøvedager der vordende medlemmer for eksempel kan teste ulike instrumenter. Noen av foreningene holder tett dialog med foreldre, satser på sterkt samhold i foreningen, synliggjør seg i nærmiljøet gjennom å arrangere basarer, bingoer og middager. At foreningene og medlemmene er fornøyde med aktivitetstilbudet er viktig, understreker mange respondenter. Foreningene forsøker å rekruttere unge inn i styrene, henter innspill om hva foreningen bør satse på fra medlemmene sine, engasjerer foreldre og har gode trenere. At de har gode fasiliteter er viktig for rekrutteringen, skriver en respondent. 6 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. 14

15 Videre iverksetter foreningene tiltak som å dele ut skriv i postkasser. Noen arrangerer dommerkurs for ungdommer. En arrangerer faglige aktiviteter rundt nye planer i kommunen som når kommunen presenterer nye skogplaner. Et båtlag skriver at de har lyktes med å gjøre havna til en møteplass for bygdefolk og byfolk med felles interesser. Dette har hjulpet foreningen i rekruttering på alle nivåer. Hovedutfordringen er at de ikke har så mange båtplasser som de skulle ønske. Rekruttering av tillitsvalgte Respondentene finner rekruttering av tillitsvalgte både lett og vanskelig. Mens 9 % mener det er svært vanskelig (svar 1), mener 4 % at det er veldig lett (svar 6). 24 % mener det er meget vanskelig (svar 2), og 20 % mener det er litt vanskelig (svar 3) (fig 5). 58 % av foreningenes styremedlemmer eller tillitsvalgte er menn, mens 42 % er kvinner. Figur 5 Hvor lett eller vanskelig er det å rekruttere personer til styrearbeid i lokallaget? 7 n=43 Hva hemmer rekruttering av tillitsvalgte? Svaret på spørsmål om hva som hemmer rekrutteringen, er mest gjennomgående «tidsklemme» og at medlemmene vegrer seg for tunge og tidkrevende ansvarsoppgaver. Respondentene skriver at folk har lite eller ingen tid til å gjøre styrearbeid. Særlig ledervervet er vanskelig å fylle, ifølge respondentene. Mange av medlemmene ønsker at foreningen skal fortsette aktivitetene sine, men er samtidig redde for å sitte igjen med størsteparten av ansvaret selv, 7 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. 15

16 skriver respondentene. Noen foreninger har ikke lyktes med å sette sammen styre før og foreningen har vært midlertidig nedlagt. Da har den gjenoppstått på et senere tidspunkt. Andre foreninger er opptatte av å ha et inkluderende, representativt styre med tanke på geografisk fordeling, kjønn og etnisitet det kan også noen ganger være vanskelig. Hva lykkes foreningene med i rekruttering av tillitsvalgte? Mange av foreningene organiserer arbeidet med å finne nye styremedlemmer godt. For eksempel setter flere foreninger ned valgkomiteer i god tid før vervene skal på valg. Frivillighetssentralen eies for eksempel av soknerådet i Fusa og de i samarbeid med kommunen foreslår representanter fra de ulike organene og frivilligheten. Foreninger som ikke har nedsatt formelle valgkomiteer jobber også med å finne de best egnede organisasjonsmedlemmene til styrearbeidet. De tar personlig kontakt med aktive som de mener er godt egnet og/eller tror vil trives i, og mestre verv. Andre organisasjoner belager seg på ildsjeler som sitter over flere valgperioder som sørger for kontinuitet og engasjement i styret. En forening skriver at de har slitt med skeiv kjønnsbalanse, men har nå fått med flere menn i styret, som de mener hjelper på rekrutteringen, mens en annen forening har prioritert å få inn flere kvinner. Noen foreninger mener at gode tiltak og fasiliteter hjelper på rekrutteringen. En teaterforening gir et bredt tilbud til medlemmene sine. De får mulighet til å styre lyd og lys i tillegg til skuespill, for eksempel. De har også lagt inn mye ressurser i å lage et godt og tilgjengelig lokale. Frivillig innsats Foreningenes totale frivillige innsats telt i timer per år varierer, men i de fleste respondentenes foreninger jobber frivillig 500 timer i året eller mindre: 29 % jobber mellom 100 og 500 timer; 36 % jobber mellom 50 og 100 timer. 14 % jobber mellom 500 og 1000 timer i året, mens 12 % jobber under 50 timer i året. 16

17 Figur 6 Hvor mye frivillig innsats gjør de frivillige organisasjonene i Fusa kommune telt i timer per år? 8 n=42 Rekruttering av frivillige De fleste foreningene finner at det er lettere å rekruttere frivillige enn faste medlemmer og styremedlemmer. 14 % finner rekrutteringen veldig lett (svar 6), 29 % meget lett (svar 5) og 21 % nokså lett (svar 4). Ingen finner rekrutteringen veldig vanskelig (svar 1), men 10 % finner rekrutteringen meget vanskelig (svar 2) og 29 % litt vanskelig (svar 3) (fig 7). 8 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. 17

18 Figur 7 Hvor lett eller vanskelig er det å få folk til å stille opp som frivillige i forbindelse med foreningens aktiviteter? 9 n=42 Hva hemmer rekrutteringen av frivillige? På spørsmål om hva foreningene finner utfordrende med rekruttering av frivillige, svarer de fleste kort og lite utfyllende noen henviser til tidligere svar (se problemer med rekruttering av medlemmer og tillitsvalgte). Folk har det travelt, jobber mye og sliter med å finne tid til dugnadsarbeid, og er redde for å få for mye ansvar. En annen forening finner det problematisk at alle medlemmene er spredt over hele kommunen. Denne foreningen er også i en form for konkurranse med en beslektet forening. Foreningene forsøker å imøtegå rekrutteringsproblemer ved å planlegge aktivitetene sine godt. En forening bruker for eksempel Facebook-grupper for å koordinere dugnadene sine. Dette gjør det enkelt for særlig yngre å komme med tilbakemeldinger, og oppslutningen rundt dugnadene har økt. En annen forening setter opp vaktlister og arbeidslister for foreldrene slik at de vet hva de skal gjøre. Slik får de også mulighet til å velge og eventuelt planlegge om de har lyst og mulighet til å gjøre mer, skriver respondenten. Videre sørger foreningene for hygge og sosiale tilstelninger på og i forbindelse med dugnader. I tillegg arrangerer foreningene åpne arrangementer og er flinke til å invitere nyinnflyttede. En forening har lyktes spesielt med å invitere innvandrere til arrangementene sine. En annen viktig faktor er at de frivillige ser verdien i arbeidet de gjør. Foreningene sørger for sterk bevissthet i foreningen om at arbeidet gagner hele nærmiljøet. De sørger også for synlighet 9 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. 18

19 i lokalavisa. Noen har en «hard kjerne» i foreningen som ikke er redde for å gjøre litt ekstra. Noen rullerer også med ansvarsfordelingen. Hvem gjør frivillig innsats i forbindelse med foreningens aktiviteter? 76 % av respondentene oppgir at medlemmene utfører frivillig arbeid i foreningen; 45 % skriver at medlemmenes familie gjør frivillig arbeid, 81 % skriver at styremedlemmer gjør det. 31 % oppgir «andre» utover dette. Disse er frivillige på dugnader, bygdefolk, innbyggere; «de me klarar å vanka inn», venner og andre som deltar på aktiviteter og er løst tilknyttet organisasjonen. 46,5 % av foreningens frivillige er kvinner, mens 54,5 % av dem er menn. Figur 8 Hvem gjør frivillig innsats i forbindelse med foreningens aktiviteter? Respondentene kunne velge flere svaralternativer på dette spørsmålet. Til sammen 98 svar. Foreningenes inntekter Kun 1 (2 %) av foreningene som deltar i undersøkelsen oppgir at foreningen har faste, lønnede ansatte for å drifte organisasjonen (n=42). Foreningene skriver at de har 0,1 årsverk i gjennomsnitt i foreningen. I snitt koster det 320 kr for et medlemskap på ett år for barn, 500 kr for voksne, 161 kr for støttemedlemmer, 292 kr for pensjonister, 227 kr for familiemedlemmer og 266 kr for andre. På spørsmål om hvilke inntektskilder foreningene har for å dekke kostnader til lokaler, anlegg, utstyr, aktiviteter o.l. oppgir 69 % av lagene medlemskontingenten som inntektskilde. 10 Deretter mottar 55 % av respondentene gaver eller sponsing fra næringslivet nasjonalt 10 % mottar støtte fra næringslivet lokalt. 48 % skaffer inntekter via billettsalg til arrangement; 36 % fra lotterier og 33 % fra matsalg. 33 % oppgir at Grasrotandelen er en inntekt. 26 % mottar gaver fra enkeltgivere. 21 % mottar midler fra kommunen. Selv om disse tallene ikke indikerer hvor stor andel dette utgjør av foreningens inntekter er, er det likevel relativt få respondenter som skriver at de mottar støtte fra kommunen. 17 % mottar nasjonal støtte og 12 % mottar støtte fra fylkeskommunen (fig.9). Merk at foreningene kunne krysse av på flere kategorier. 10 Merk at disse tallene ikke indikerer at medlemskontingenten er organisasjonenes største inntektskilde kun at mange organisasjoner opererer med medlemskontingent. Denne figuren sier ingenting om størrelsesforholdet mellom de ulike inntektskildene. 19

20 Under «annet» skriver foreningene at de skaffer inntekter gjennom kursavgifter, salg av mat, utleie av lokaler eller leieinntekter, arrangementer og salg av fiskekort. Respondentene oppgir også en rekke stiftelser og kommunale instanser, herunder Gjensidigestiftelsen, Fusa kraftlag og Hordaland fylkeskommune. En annen forening har noen oppsparte midler og satser for det meste ellers på å holde foreningskostnadene på et lavt nivå. Foreningen oppfordrer medlemmene til å ta med egen mat til sosiale tilstelninger, men opererer sjelden med billettavgift. Figur 9 Hvordan lokallagene skaffer inntekter. Respondentene kunne velge flere svaralternativer på dette spørsmålet, til sammen 196 svar. 20

21 Figur 9 indikerer imidlertid ikke om den oppgitte inntekten er en viktig del av foreningens totale inntektsgrunnlag. Foreningene ble derfor bedt om å følge opp svarene ovenfor og indikere hvor stor eller liten del de ulike kategoriene av foreningens inntekter er. Av figuren under ser vi for eksempel at medlemskontingenten utgjør en «stor andel» av inntektsgrunnlaget for 7 % av respondentene og en «betydelig andel» for 36 % av dem. Videre ser vi at for de foreningene som driver basar / messe, har en viktig inntektskilde her har hele 50 % oppgitt at dette utgjør en «stor andel» av deres inntekter. Flere respondenter mottar kommunale midler. For 14 % av respondentene utgjør dette en «stor andel», og en «betydelig andel» for 25 % av dem (fig 10). Blant foreningene som mottar offentlige midler, finner vi at en idrettsforening, frivillighetssentralen og en kulturforening, en rekreasjonsforening og en lokalmiljøforening mottar både kommunale og nasjonale midler. En kulturforening mottar både nasjonale og fylkeskommunale midler. Utover dette, mottar to idrettsforeninger og to kulturforeninger kommunale midler (uten å oppgi andre offentlige midler). En idrettsforening og en kulturforening oppgir å motta nasjonale midler, og en lokalmiljøforening oppgir fylkeskommunale midler. 21

22 Figur 10 Hvor viktige er de ulike inntektskildene for foreningene? 22

23 Muligheter for finansiering av nye aktiviteter i foreningene Organisasjonene har delte meninger om hvilke muligheter de har for finansiering av nye aktiviteter. 27 % mener de er gode, og 39 % av respondentene mener muligheten er «tilfredsstillende». 27 % mener imidlertid at de er dårlige, og 7 % mener de er «svært dårlige» (fig. 11). Figur 11 Hvordan anser foreningene frivillighetens mulighet for finansiering av nye aktiviteter i kommunen? n=41 De tre som mener at finansieringsmulighetene er svært dårlige, er en kulturorganisasjon, en rekreasjonsforening og en idrettsforening. De som mener at mulighetene er dårlige, er fem kulturorganisasjoner, fire lokalmiljøforeninger samt frivillighetssentralen. Utfordringer ved å skaffe inntekter til aktivitetene og finansiere nye aktiviteter Det respondentene mest gjennomgående etterlyser, er stabilitet og penger til ordinær drift, eksempelvis vedlikeholdsarbeid. Stabile rammer gjør det også lettere å planlegge nye prosjekter. For eksempel trenger en forening tilskudd for å utdanne flere instruktører for å utvide tilbudet sitt. Foreningen opplever at det er stor etterspørsel i kommunen etter svømmeopplæring, men har ikke mulighet til å ta opp alle som ønsker å være med i dag. s Respondentene skriver at det er tidkrevende å søke om penger til prosjekter. Både fordi det krever kapasitet fra foreningens side, i tillegg til at det tar lang tid. En respondent synes prosessen er krevende og skriver at ofte er det snakk om mye arbeid for «små bidrag fra offentlig og privat sektor til prosjekt». En annen respondent skriver at det er problematisk med dagens ordning, både fordi det gir lite sikkerhet på om man i det hele tatt vil motta offentlig støtte, og på hvor mye de vil motta. «Beløpa er også uvisse inntil midlane er fordelt», skriver respondenten. 23

24 En annen respondent skriver utfyllende om dette: størsteparten av inntektene til foreningen går med til å lønne daglig leders 100 % -stilling. Dersom de ønsker å iverksette andre prosjekter må de søke om prosjektmidler eventuelt må aktivitetene være helt dugnadsbaserte. Dersom foreningen samarbeider med kommunen, er det lettere å iverksette aktiviteter. Utover det uttrykker respondenten bekymring overfor endringer i tilskuddsmidler fra nasjonalt til kommunalt nivå tidligere har nasjonale tilskudd vært foreningens viktigste tilskudd. Laget avventer nå retningslinjer fra kommunen. Et båtlag skriver at de sliter med å få støtte fordi de ikke passer inn i de kategoriene som mottar støtte, og at det ofte blir ansett som en privat fremfor frivillig aktør. Lokaler 6 foreninger skriver at de ikke trenger lokaler i forbindelse med aktivitetene sine. 27 % skriver at de eier sine egne lokaler. 44 % låner lokalene de bruker gratis. Merk at respondentene kan krysse av på flere kategorier mange har flere avtaler og lokaler som de benytter i forbindelse med aktivitetene sine. Derfor går ikke prosenttallet opp i 100. Blant foreningene som leier lokaler, leier 10 % av kommunen. Ingen leier av bedrifter, mens 50 % benytter private lokaler mens ytterligere 50 % skriver «annet». Herunder finner vi at de leier lokaler av ulike lag, særlig Bygdelaget, Sanitetslaget og Alfa lavel-gruppen. En leier parkeringsplasss av privat grunneier. Foreningene som låner lokaler gratis, låner av kommunen (33 %), av private (39 %) eller «annet» (33 %). Heller ikke her benytter foreningene lokaler som eies av bedrifter. Under «annet» oppgir foreningene skoler, frivillige lag med beslektede aktiviteter for eksempel skytterlag. Foreningene låner også grendahus og hos Bygdelaget. En forening skriver at eierskapet er uklart da lokalet eies av nedlagte foreninger. Utfordringer ved lokaler Hvilke utfordringer møter respondentene i forbindelse med sine lokaler? Det er for det første dyrt for noen foreninger. Leie kan være kostbart, eller foreningene har høye vedlikeholdskostnader. Det kan være vanskelig å nå gjennom til kommunen i forbindelse med vedlikeholdsarbeid, skriver en respondent. En respondent beskriver kommunen som «et tett filter» - de opplever seg ikke alltid hørt av kommunen. Det kan også være vanskelig å få positiv respons fra kommunen. En annen skriver at det er veldig høye leiekostnader i forbindelse med spesielle aktiviteter, som når foreningen lager oppsetninger. I tillegg leier og/eller låner flere foreninger lokaler av ulike lag i kommunen eller av sameier mellom foreninger i kommunen. Mange skriver at de er fornøyde med ordningen, men noen legger til at det kan være vel stor pågang i enkelte perioder der mange vil benytte samme lokale. Dette legger press på foreningene, og noen ender opp med å måtte bytte øvingstider. 24

25 Andre foreninger sliter med andre begrensninger, som at de lokalene er gamle, ikke passer helt til bruken deres, at det har begrensede parkeringsmuligheter. En båtforening skriver at havneområdet er i ferd med å privatiseres i kommunen. Dette gjør det vanskelig å gi «båtfolket tilgang på sjøen», skriver respondenten. Svømmeklubben har særskilte problemer med å få til å utvide tilbudet sitt. Etterspørselen finnes, men de får begrenset tid i svømmehallen. Respondenten skriver at deres aktiviteter «går av de ansatte sin tid i basseng» og at de har «1 time per uke til 2 kurs». En annen utfordring er at de må ha høy bemanning ved bruk av bassenget, med to instruktører og to badevakter til stede. Tilgjengelighet i lokalene Mange respondenter mener at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne er tilfredsstillende eller bedre;11 % mener at tilgjengeligheten er «svært god» og 44 % mener tilgjengeligheten er «god», mens 25 % finner den «tilfredsstillende». 17 % mener at forholdene er «dårlige», og 3 % «svært dårlige» (fig. 12). Figur 12 Tilgjengelighet i lokalene n=36 Utfordringer med lokalenes tilgjengelighet Foreningene som mener at deres lokaler har lite tilfredsstillende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, skriver at det ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Problemet kan være høye dørkanter eller trapper, eller søppelbøtter som står i veien for rullestoler, for eksempel. Noen skriver at de har teleslynge, mens to andre skriver at de mangler teleslynge. En skriver at de ikke kan gjøre lokalet mer tilgjengelig fordi bygget deres er fredet. 25

26 Utgifter Under (fig, 13) følger en oversikt over foreningenes viktigste utgifter: Figur 13 Hva går foreningenes utgifter med til? Av figuren fremgår det at utstyr og arrangementer er blant de viktigste utgiftene for respondentene selv om det ikke nødvendigvis betyr at de er store for alle. 7 % skriver at en «stor andel» av foreningens utgifter går med til instruktører, trenere eller profesjonelle, og 39 % bruker en «liten andel» til dette. Enda færre (2 %) skriver at en stor andel av foreningens utgifter går med til utstyr til foreningen. Like fullt er det snakk om en utgift som mange lag deler, der 44 % skriver at denne utgiften utgjør «noe», 22 % at det utgjør en liten andel og 12 % en «betydelig andel». Så mange som 67 % skriver at de ikke har utgifter til lokalleie, og 86 % oppgir at de ikke har lønn til ansatte. Det er imidlertid bare én respondent som tidligere oppgav at de har faste ansatte Respondentene har ikke spesifisert svarene sine der de har oppgitt "Annet". 26

27 3. Samarbeid Samarbeid med andre lag og foreninger Et flertall av foreningene (71 %) samarbeider med andre lag/foreninger. Her finner man at 9 av 12 kulturforeninger samarbeider med andre foreninger. 8 av 15 lokalmiljøforeninger har samarbeid med andre foreninger; 5 av 9 idrettsorganisasjoner har det; 4 av 8 rekreasjonsforeninger, 2 av 2 tros -og livssynssamfunn. Frivillighetssentralen samarbeider også med (mange) ulike organisasjoner. 86 % oppgir at de ønsker å samarbeide (mer) med andre foreninger. På spørsmål om hvor viktig det er for foreningene å samarbeide med andre organisasjoner i kommunen, svarer foreningene spredt: 12 % finner det veldig viktig (svar 6) og 24 % mener det er meget viktig (svar 5). 21 % mener det nokså viktig (svar 4), og 21 % mener det er mindre viktig (svar 3) (fig. 14). Figur 14 Lokallagenes oppfatning av hvor viktig det er å samarbeide med andre lag og foreninger n=42 Foreningene som ikke samarbeider med andre lag og foreninger skriver at de ikke ser behovet for samarbeid, at de har nok med sitt eget arbeid, som å forvalte jakt -og fiskeressurser eller fungere som velforening i byggefeltet, eller at de mangler en leder som kunne organisert et eventuelt samarbeid. 27

28 Hva samarbeider foreningene om? Foreningene som samarbeider med andre lag i kommunen, samarbeider gjerne om nå felles mål. For eksempel setter mange av kulturorganisasjonene opp arrangementer som julebord og musikalske oppsetninger sammen, eller som Vinnesfestivalen. Foreningene går også sammen om å leie lokaler eller å arrangere kurs. Noen lokalmiljøforeninger eier/drifter lokaler til ulike foreninger i kommunen. Noen av disse bistår også ved arrangementer, vakter og utstyr. En forening skriver at aktiviteten deres er prosjektbasert og at behovet for samarbeid endrer seg derfor fra år til år. Idrettsforeningene danner lag og skaffer trenere sammen med andre idretttslag i områder som grenser til deres, får veiledning fra nasjonale foreninger, går sammen med andre for å lage større arrangement. Svømmeklubben deltar på en årlig, landsomfattende «svømmeaksjon» og drar på samlinger med andre svømmelag i landet, der de får faglig påfyll og utveksler erfaringer. Et båtlag samarbeider med andre båtlag, både regionalt og nasjonalt. Lederen i foreningen er også leder i en av disse foreningene. Hvilke gevinster gir samarbeid mellom foreningene? Foreningene drar gjensidig nytte av samarbeidet. Gevinstene tar form av mindre utgifter, lettere å få med flere til å delta, delt vedlikeholdsansvar, bedre markedsføring og større synlighet i kommunen. I tillegg gir samarbeid mulighet for erfaringsutveksling, at man får samordnet bygdas eller nabobygdens aktiviteter slik at de ikke arrangeres samtidig, det blir lettere å nå foreningens målsetninger, det er sosialt og hyggelig for medlemmene, større nettverk og bedre inntekter. Utfordringer i samarbeidet Mange av foreningene skriver at de møter få eller ingen utfordringer i samarbeidet. Noen skriver imidlertid at det kan være høye kostnader knyttet til samarbeid om større arrangement. Selv om lokaleleien blir lavere fordi de deler utgiftene, kan det likevel være en stor utgift for foreningen. En annen skriver at problemet er at de og samarbeidsforeningen er ute etter å rekruttere i samme målgruppe, og opplever derfor noe konkurranse om potensielle medlemmer. En forening skriver at det noen ganger er utfordrende at den ene foreningen de samarbeider med har større eierandel i bygget de bruker. Foreningen opplever at det er noe skeivt maktforhold, og at dette kan hindre dem og deres aktiviteter. Konkurranse fra andre lag og foreninger 28 % av lagene opplever konkurranse mellom de ulike frivillige organisasjonene i kommunen. Problemstillingen om at foreningene opplever noe konkurranse om medlemmenes fritid er blitt nevnt i forbindelse med rekruttering. Dette går igjen i besvarelsene her. Barna må velge og prioritere mellom ulike fritidsaktiviteter for eksempel merker et musikklag at det er dårligere oppmøte i perioder i fotballkampenes høysesong. En respondent mener at konkurranse om 28

29 medlemmer skaper unødvendig avstand mellom lagene. Videre finner en forening at det er «anleggskonkurranse» mellom foreningene. Et båtlag møter en helt annen form for konkurranse. Respondenten skriver at et annet båtlag i nabobygda har dumpet prisene på gjestehavnplassene. Det er dermed priskonkurranse om å tilby de billigste bryggene. Noen foreninger opplever at det er begrenset rom for kulturelle opptredener - i en liten kommune er det begrenset hvor mange korkonserter innbyggerne har tid og lyst til å gå på, for eksempel. Samarbeid med bedrift eller næringsliv 43 % av foreningene oppgir at de har samarbeid/kontakt med næringslivet. Her finner vi at til tross for at idrettsorganisasjonene kun utgjør den tredje største respondentgruppen (18 %), er det likevel de som har mest samarbeid med næringslivet: 5 av 9 idrettsforeninger har samarbeid med næringslivet. Videre finner vi 4 av 15 lokalmiljøforeninger i denne gruppen, 3 av 11 kulturorganisasjoner, 1 av 8 rekreasjonsforeninger, en (av 2) trosorganisasjoner, og at en internasjonal forening samt frivillighetssentralen samarbeider med næringslivet. Figur 15 Hvor vellykket er samarbeidet med næringslivet? 12 n=17 Foreningene er stort sett fornøyde med samarbeidet. 47 % av respondentene mener samarbeidet er meget vellykket (svar 5) mens 12 % mener det er svært vellykket og 29 % mener det er nokså vellykket (svar 4). 12 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=lite vellykket og 6=veldig vellykket. 29

30 Mange av foreningene som samarbeider med næringslivet mottar økonomisk støtte, ofte i form av sponsorstøtte. Her får ofte næringslivet profilert seg selv i form av positiv omtale eller synlighet i frivillighetens aktiviteter mens foreningene på sin side får økonomisk bistand, mottar utstyr eller annet materiell som hjelper dem i deres aktiviteter. Andre former for slik tjenesteutveksling er for eksempel Fusa Kraftlag som betaler foreningens strømutgifter i lokalet de bruker. Bedrifter går også inn som økonomisk støtte i forbindelse med arrangement og veldedighet. Foreningene og næringslivet inngår også andre former for samarbeid. For eksempel går de sammen om ferieklubber for barn, eller sommerprogram for flyktninger der de får anledning til å bli bedre kjent med kommunen. Bedriftene arrangerer i denne forbindelse også bedriftsbesøk. Her får foreningene rekruttert, mens programmet skal være lærerikt for deltakerne. Utover dette samarbeider næringsliv og foreninger om fiskeoppsyn, salg av fiskekort eller drift av fiskeanlegg. Kun to respondenter har svart på spørsmål om de møter utfordringer i samarbeid med næringslivet. En skriver at de kunne ha utfordret næringslivet mer, men at de ikke har kapasitet til dette. En annen skriver at de føler at de må be om støtte fra næringslivet litt for ofte, og at de føler at partene blir litt leie av denne dynamikken. 72 % av respondentene ønsker å samarbeide (mer) med næringslivet i fremtiden. Kun én respondent opplever at foreningen og næringslivet er i konkurranse med hverandre, uten å utdype dette noe videre. Samarbeid med kommunen 70% av lokallagene som har svart på undersøkelsen har samarbeid med kommunen i dag. De fleste mener at dette samarbeidet er vellykket 54 % mener det er meget vellykket (svar 5 og 6). 25 % mener imidlertid det er mindre vellykket (svar 3 og 2) (fig. 16). 30

31 Figur 16 Hvor vellykket er samarbeidet med kommunen? 13 n=28 Videre opplever 83 % av respondentene at kommunen ønsker å samarbeide med frivilligheten, mens hele 98 % av foreningene, så godt som alle respondentene, ønsker å innlede eller fortsette sitt samarbeid med kommunen i fremtiden. Blant foreningene som samarbeider med kommunen, finner vi 10 av 12 kulturorganisasjoner, 7 av 15 lokalmiljøforeninger, 6 av 9 idrettsforeninger, 2 av rekreasjonsforeninger og en trosorganisasjon. Frivillighetssentralen har også samarbeid med kommunen. Hvilke deler av kommunen samarbeider organisasjonene med? Figur 17 viser hvilke avdelinger av kommunen foreningene samarbeider med: 13 Svaralternativer var en skala fra 1 til 3 der 1=lite viktig og 3=veldig viktig. 31

32 Figur 17 Hvem i kommunen samarbeider dere med? Respondentene kunne krysse av på flere svar, til sammen 83 svar. 32

33 Som det fremgår, samarbeider ingen av respondentene med avdelingene PPT, barnevern, legetjenesten, rådmannen si leiargruppe eller med symjehallen. Under kategorien «annet» (21 % av respondentene oppgav dette), skriver respondentene at de samarbeider med idrettsskolen for personer med nedsatt funksjonsevne, landbrukskontoret, kirkekontoret og «ettersøksavtale gjennom ettersøksringen til Fusa jakt-og fiskelag». I mange kategorier er det snakk om såpass få foreninger som har samarbeid at det ikke vil være hensiktsmessig å gjengi hvor godt de anser samarbeidet med den aktuelle avdelingen for å være i form av sektordiagrammer. Disse vil heller kort oppsummeres i det følgende: Med avdelingen Plan samarbeider to respondenter. De mener samarbeidet er ganske bra (svar 3 og 4). Respondentene som samarbeider med barnehagen mener samarbeidet er godt tre har mener det er svært godt (svar 6), og to andre mener det er nokså godt (svar 4). Foreningen som samarbeider med avdelingen Helsestasjon mener samarbeidet er meget godt (svar 5). Det samme er tilfelle med samarbeidet med Fysio- og ergoterapitenesta, der respondenten mener samarbeidet er meget godt (svar 5). Foreningen som samarbeider med NAV mener at samarbeidet er nokså godt (svar 4). De som samarbeider med Flyktningetenesta er fornøyde to mener det er svært godt (svar 6), og 1 mener det er meget godt (svar 5), helt tilsvarende svarene til de tre som samarbeider med Biblioteksavdelingen, der to av tre også er svært fornøyde, mens en er meget fornøyd. 8 respondenter samarbeider med skoleavdelingen i kommunen. Her mener fire at samarbeidet er svært godt (svar 6), 2 at det er meget godt (svar 5) og to at det er nokså godt (svar 4). De tre respondentene som samarbeider med henholdsvis Omsorgsbustader, Økonomi og Ekspedisjon og arkiv, mener alle at samarbeidet er meget godt (svar 5). De to som samarbeider med avdelingen Sjukeheim mener samarbeidet er godt, og har oppgitt svar 4 og 5, mens de to som samarbeider med avdelingen Byggsak mener at samarbeidet er nokså eller mindre godt (svar 3 og 4). Respondenten som samarbeider med avdelingen Brann er svært fornøyd og har oppgitt svar 6. Avdelingen Informasjon og heimeside sitt samarbeid med frivilligheten er også godt: to mener det er meget godt (svar 5), og 1 mener det er svært godt (svar 6). Samarbeidet med Ordføraren er nokså godt (svar 4) mener to, og meget godt (svar 5), mener en. En respondent samarbeider med Voksenopplæringen og mener at samarbeidet er nokså godt (svar 4). Fire respondenter samarbeider med avdelingen for tiltak for funksjonshemmede, hvorav to finner samarbeidet nokså godt (svar 4), mens de to andre mener det er meget eller svært godt (svar 5 og 6). 33

34 En større gruppe finner vi blant de som samarbeider med Kulturkontoret. De fleste foreningene mener at samarbeidet er godt: 26 % er svært fornøyde (svar 6) og 38 % finner samarbeidet meget godt (svar 5). 24 % mener det er nokså godt, mens 10 % finner det mindre godt (svar 3) (fig. 18). Figur 18 Har dere et godt samarbeid med Kulturkontoret? 14 n=21 Sju foreninger har samarbeid med Kulturskulen. Disse mener at samarbeidet er meget godt (svar 5), og 14 % finner det svært godt (svar 6). 29 % mener det er nokså bra, og 14 % mener det er mindre godt (svar 3) (fig. 19). 14 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=i svært liten grad og 6=i stor grad. 34

35 Figur 19 Har dere et godt samarbeid med Kulturskulen? 15 n=7 Foreningene som samarbeider med avdelingen Drift og Vedlikehald, er helt delt i svarene sine de fem svarene spriker fra lite godt (svar 2) til svært godt (svar 6) (fig. 20). 15 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=i svært liten grad og 6=i stor grad. 35

36 Figur 20 Har dere et godt samarbeid med avdelingen Drift og vedlikehald? 16 n=5 Hvorfor samarbeider ikke foreningene med kommunen? Foreningene som ikke samarbeider med kommunen skriver at det ikke har vært noen passende anledning for samarbeid, eller at de mangler tid og organisasjonsstruktur til å håndtere et samarbeid med kommunen. Et båtlag skriver at de blir sett på som en privat aktør, og ikke en friluftsaktør, noe som skaper utfordringer for foreningen og for et eventuelt samarbeid med kommunen. Hva samarbeider foreningene og kommunen om? På spørsmål om hva foreningene samarbeider med kommunen om, skriver respondentene at de ser på seg selv som et bindeledd mellom kommune og innbyggere i kommunen, at de samarbeider om å lage turstier, arrangere konserter, språkkafé, aktiviteter for eldre på sentre, at de søker om tilskuddsordninger, låner og leier lokaler, Ungdommens kulturmønstring, reparasjoner, idrettsskolen og om tilretteleggingsarbeid. Flere respondenter mottar økonomisk støtte fra kommunen. Dette er en viktig inntekt for flere av respondentene. Andre skriver at de har gunstige leie -eller låneavtaler med kommunen, som sparer dem for store utgifter. En forening skriver at de får hjelp til å skrive søknader om økonomisk støtte. Noen skriver at samarbeidet med kommunen gir dem økt synlighet. Foreningene opplever at samarbeidet gjør det lettere å nå ut til flere med aktivitetene sine og hjelp til markedsføring. For eksempel skriver en svømmeforening at de når ut til alle barn med svømmeopplæringen sin. På spørsmål om hvilke utfordringer foreningene møter svarer flere at utfordringene først og fremst viser seg i form av nedgang i økonomisk (drifts)støtte, tungt byråkrati, lav bemanning, lang saksgang og treig kommunikasjon. Flere presiserer imidlertid at samarbeidet er godt. Ønsker foreningene å samarbeide med kommunen om spesifikke tema? Foreningene ble spurt om de ønsker å samarbeide med kommunen om eksempelvis flyktninger, næringsutvikling, folkehelse eller utvikling av nærmiljøet. Flere skriver ganske enkelt «ja» på dette spørsmålet. Andre skriver at de allerede samarbeider med kommunen om dette. For eksempel skriver en at de allerede har et godt samarbeid som tiltak for eldre i kommunen og at de har faste møter om flyktningarbeid. En respondent skriver at de gjerne samarbeider om samtlige nevnte tema. Mest gjennomgående skriver imidlertid lagene «flyktninger». Båtlaget arrangerer for eksempel båtturer med flyktninger i kommunen, andre oppgir at de vil hjelpe til med integrering, at de ønsker å vise frem kommunen og tilbudene som fins i Fusa for nyankomne, eller at de bare ønsker å bistå på 16 Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=i svært liten grad og 6=i stor grad. 36

37 dette feltet. Flere andre skriver at de gjerne vil samarbeide om folkehelse, utvikling av nærmiljø og næringsutvikling. Flere ønsker å samarbeide mer, men innenfor sine kjerneaktiviteter, som jakt og fiske eller tilrettelegging av boliger. Mange respondenter presiserer imidlertid at slike initiativer må være «passelig omfattende», og at det må «være innenfor begrensningene som lokalet gir» eller at de har lav kapasitet i skrivende stund. Møtearenaer for frivillighet og kommune Foreningene ble spurt om de ønsker at kommunen skal tilrettelegge for faste møtearenaer for frivilligheten i kommunen, noe hele 81 % av respondentene er positive til og svarer «ja» på (n=37). Videre ble de spurt om hvordan en slik møteplass bør se ut. Her skriver respondentene at de bør møtes i kommunens samfunnshus, at det bør ta form av et årlig møte eller et felles årsmøte. Her kan det legges opp til inspirerende foredrag, foreslår en. En annen skriver at dette kan arrangeres som et årlig møte med kulturkontoret i kommunen der hele frivilligheten får mulighet til å melde inn tema og sette dagsorden. Dersom en slik møteordning skal etableres bør det være åpent for idemyldring på hvordan dette skal utformes, mener to. En foreslår at det kan arrangeres som en konferanse der arealbruk og friluftstema tas opp, eller at det arrangeres seminar med sangpedagoger for kor begge forslagene er altså rettet mot egne interessefelt. Mange respondenter foreslår at det i tillegg, eller i stedet for en slik møteplass, kan være digitale plattformer. Dette kan for eksempel være i form av lukkede Facebook-grupper. En annen foreslår en intern nettside der foreningene kan legge inn sine aktiviteter. Slik kan man få bedre koordinering av frivilligheten i kommunen, mener respondenten. 4. Mål og utfordringer Foreningenes viktigste målsetninger De fleste (66 %) foreningene oppgir at for å utvikle seg videre, vil de arrangere flere aktiviteter. Deretter ønsker de å rekruttere flere medlemmer (61 %). Dernest ønsker de å skape nye aktiviteter (53 %), utvide aktivitetene de allerede har (47 %) og å rekruttere flere frivillige (45%). Tre foreninger har oppgitt «annet». Her mener respondentene at de må opprettholde aktivitetsnivået sitt slik det er i dag det innebærer å utdanne nye instruktører og motivere nye medlemmer til å fortsette arbeidet. 37

38 Figur 21 Hvordan lokallagene ønsker å utvikle seg. Respondentene kunne svare flere alternativer. Totale svar 106 Foreningene ble spurt om de hadde konkrete målsetninger de jobbet mot. Her varierer svarene fra å fremme interesser for deres aktiviteter som for båtliv, spilleglede og musikalsk utvikling og skape motivasjon for fysisk fostring og aktivitet. Andre mål kan være å øke aktiviteten i ulike deler av kommunen, forvalte jakt og fiske eller å ta vare på et bygg, gi svømmeopplæring til barn og skape et godt, trygt og inkluderende nærmiljø. Mye av dette faller inn under foreningens virke: To foreninger har ganske enkelt oppgitt formålsparagrafen sin som svar. Videre ønsker foreningene å forbedre seg på arrangementene sine, få opp medlemstallet, finne og holde på en dyktig og inspirerende dirigent, eller få tak i profesjonelle øvingsrom. Hva hindrer foreningene i å nå sine målsetninger? Det som hindrer foreningene i å nå sine mål er av økonomisk art, manglende tilgang på (voksne) ressurspersoner, eller «tid, penger og krefter», som en respondent oppsummerer. Innsats og midler er nøkkelordene. Flere er avhengige av å få inn økonomisk støtte, er presset på tid og kapasitet, og sliter med å mobilisere medlemmene til dugnad og lignende. Hvordan kan kommunen bidra til å legge til rette for at laget/ foreningen kan løse disse utfordringene? Foreningene mener at kommunen bør bidra med midler og sørge for like «konkurransevilkår» for frivilligheten i kommunen. Ønsker om økt økonomisk støtte og da særlig driftsmidler er gjennomgående. En respondent etterlyser imidlertid mer moralsk støtte. Videre kan kommunen bidra til synlighet for frivillighetens aktiviteter, skriver en. Kan andre faktorer og aktører bidra til å nå frivillighetens målsetninger? Respondentene gjentar på dette spørsmålet at nøkkelen ligger i økonomi, utstyr og rekruttering. En skriver imidlertid at det burde frigjøres mer friluftsarealer ved kysten. 38

39 Konklusjon Denne kartleggingen har undersøkt forholdene til et bredt spekter av frivilligheten i Fusa kommune. For en oppsummering av de viktigste funnene vises til hovedfunn på side 8. Foreningenes svar tyder på et sterkt engasjement for kommunen, dens innbyggere og for sitt nærmiljø ikke minst sine nylig tilflyttede innbyggere. Flere foreninger har allerede et tilbud for flyktninger, og mange ønsker å gjøre mer. Et viktig rekrutteringstiltak for foreningene er dessuten å ta kontakt med nylig tilflyttede innbyggere. Dette gjelder også felt som generell utvikling av nærmiljø og å bidra til bedre folkehelse. Mange av foreningene skriver at de er presset på økonomiske ressurser, at de har lav kapasitet og at det kan være utfordrende å rekruttere nye medlemmer, tillitsvalgte og frivillige. Likevel mener flertallet at det viktigste de kan gjøre for å utvikle seg og sine aktiviteter er gjennom å arrangere flere aktiviteter i kommunen. I det hele tatt samarbeider foreningene mye også med hverandre og med næringslivet. Undersøkelsen viser at næringslivet er en viktig samarbeidspartner for frivilligheten i Fusa 43 % samarbeider med næringslivet, og 55 % mottar økonomisk støtte fra næringslivet. Foreningene opplever både utfordringer og noe konkurranse fra hverandre, men er gjennomgående positive til økt kontakt med andre deler av frivilligheten og med næringslivet. Det fremgår av undersøkelsen at frivilligheten i kommunen til stor dels er fornøyde med kommunens innsats overfor frivilligheten. Selv om relativt få respondenter mottar økonomisk støtte fra kommunen, vitner likevel det sterke ønsket om å samarbeide med kommunen i fremtiden fra hele 98 % av foreningene om en positiv relasjon, noe som understøttes av at hele 70 % har samarbeid med kommunen i dag. Et flertall av respondentene er fornøyde med samarbeidet sitt med de ulike avdelingene i kommunen. At så mange ønsker mer samarbeid kan imidlertid også tolkes som et ønske om mer økonomisk støtte fra kommunen. 81 % ønsker at det dannes møteplasser for frivilligheten i kommunen, og mange av foreningene har konkrete forslag til hvordan en eventuell møteplass skal se ut. 39

40 Anbefalinger til videre arbeid Undersøkelsen har avdekket flere forhold knyttet til utfordringer og ressurser blant frivillige organisasjoner i Fusa. Kartleggingen kan dermed både brukes som et verktøy i videreutvikling av den konkrete frivillighetspolitikken og, i et større perspektiv, som en del av den generelle samfunnsplanleggingen i kommunen. Anbefalingene under er ment å være innspill på et strukturelt nivå innenfor områder som allerede er i positiv bevegelse. For konkrete problemstillinger vises det til hovedfunnene i undersøkelsen foran i rapporten. Ta vare på, og styrk frivilligheten i kommunen Det fremgår av undersøkelsen at foreningene i Fusa er svært engasjerte i kommunen og i sitt nærmiljø. De ønsker å gjøre mer, de ønsker å bidra til et trygt og inkluderende nærmiljø til kommunens innbyggere, å kunne gi et tilbud til alle som ønsker det, å samarbeide med hverandre, næringsliv og kommune. Dette engasjementet bør kommunen gå inn for å ivareta og styrke. Etablering av et frivillighetsforum Ved etablering av en frivillighetspolitikk bør hele frivilligheten inkluderes. Hele organisasjonsspekteret bør ha muligheten til å inngå dialog og samarbeid med kommunen dersom de ønsker det. Ved siden av de lovpålagte rådene, der blant annet frivillige organisasjoner er representert, bør også andre typer lag og foreninger få muligheten til å styrke sin kontakt med kommunen. 81 % av foreningene i undersøkelsen ønsker seg møteplasser for frivilligheten i kommunen både fysiske og digitale. Foreningene har kommet med konkrete forslag til hvordan et slikt forum kan organiseres. Dette gjengis i rapporten på side 37. Det anbefales at kommunen ser nærmere på hvordan dette kan organiseres i Fusa, og at kommunen lytter til frivillighetens forslag til hvordan et slikt forum organiseres. Her bør foreningene få mulighet til å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Etabler en helhetlig frivillighetspolitikk Foreningene ønsker å være mer aktive og å gi et større aktivitetstilbud til innbyggerne sine. Frivillighet Norge anbefaler kommunen å tilrettelegge for dialog med frivilligheten om hva de ønsker å gjøre, og støtte opp om dette engasjementet på frivillighetens premisser. For eksempel ønsker flere foreninger å samarbeide (mer) med kommunen på flere felt. Kommunen må både anerkjenne og støtte opp under de eksisterende aktivitetene. Samarbeid bør skje med utgangspunkt i foreningenes engasjement og aktiviteter. Så å si ingen av respondentene har ansatte i foreningene sine. Kommunen må ta høyde for at administrasjonsarbeid legger press på foreningene, spesielt foreningenes styremedlemmer. Dette kan tappe foreningene for tid og kapasitet. Det vil derfor være naturlig at kommunen påtar seg ansvar for å initiere og lede samarbeidene. Frivillighetspolitikken bør avklare hvordan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor skal fungere; det bør oppleves som en ressurs for frivilligheten. Intensjonen bør være å sette 40

41 frivillighetspolitikken i kommunen i system, gjennom en plan eller erklæring for å skape vekst og utvikling i frivilligheten i Fusa. Viktige nøkkelord her er ledelse, partnere, kommunikasjon, struktur, roller og økonomi. Kommunen bør utvikle et enkelt regelverk for tilskuddsordninger som skaper forutsigbarhet og mulighet til å tenke langsiktig for alle typer foreninger. Frivillighet Norge anbefaler at kommunen iverksetter følgende tiltak: 1) Tilby opplæring for økonomiansvarlige og styreverv i frivillige foreninger, og 2) letter søknadsprosessen ved å a) samle relevant informasjon om hvor og hvordan foreningene kan søke om støtte; b) gi forutsigbare avtaler om driftsstøtte til foreningene som gjør at de kan planlegge aktivitetene sine. For å gjøre det enkelt å være frivillig i Fusa bør det også legges til rette for at foreningene har "én dør inn" i kontakten med kommunen for å få bistand om søknader, leieavtaler og støtte til å tilrettelegge for sine aktiviteter, og i spørsmål om samarbeid med en offentlig instans. Opplæring av ansatte i kommunen Undersøkelsen viser at samarbeidet med kommunen oppleves som vellykket for respondentene, og at foreningene samarbeider med mange ulike avdelinger i kommunen. Det anbefales at avdelingene kommuniserer med hverandre, utveksler erfaringer og lærer av hvordan de ulike avdelingene samarbeider. Kommunen bør bygge opp kompetanse i å samarbeide med frivilligheten på tvers av de ulike kommunale sektorene slik at samarbeidet med frivilligheten blir en naturlig del av hverdagen for alle aktuelle kommunalt ansatte. Denne rapporten kan betraktes som en ressurs for å bli mer kjent med frivillighetens utfordringer. Frivillig.no Frivillighet Norge lanserte rekrutteringsportalen frivillig.no i Nettsiden fungerer som en digital oppslagstavle på både nasjonalt og lokalt nivå, der organisasjonene kan legge ut oppdrag der de trenger frivillige. Det er gratis å bruke siden. Tallene så langt viser at omtrent 60% av de som melder seg på oppdrag på Frivillig.no i liten eller ingen grad har vært frivillig tidligere. Det betyr at frivillig.no er med på å dra nye hender inn i frivilligheten, og øker således sektorens synlighet. Vi anbefaler kommunen å informere organisasjonslivet i Fusa om denne muligheten. De ti frivillighetspolitiske bud På Frivillighet Norges årsmøte 2015 vedtok en samlet frivillighet ti frivillighetspolitiske bud for samarbeid mellom frivillig sektor og kommune. Vi anbefaler at kommunene bruker disse i utvikling av sin frivillighetspolitikk. Disse er lagt ved under. 41

42 42