Til dette møtet vert Ingrid Stensaker bedt om å møte, då fast representant enno ikkje er oppnemnd. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl.10:00 Sted: Laksen (stort møterom), Fossbygget Sogndal Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Til dette møtet vert Ingrid Stensaker bedt om å møte, då fast representant enno ikkje er oppnemnd. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. Eventuelle forfall må snarast meldast til sekretariat ved Britt Totland på e-post: eller telefon / SAKSKART Side 61/15 15/ Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 29.oktober /15 15/ Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret /15 15/ Kvalitetskriterium i høgre utdanning. Oppfølging av styrevedtak med statusrapport 5 64/15 15/ Oppfølging av sak om finansiering av handlingsplan for fou /15 15/ Delårsrapportering 2. tertial /15 15/ Orientering om Statsbudsjettet 2016 og val av ressursfordelingsmodell 23 67/15 68/15 15/ / Bachelor i Ingeniørfag bygg og anlegg 30 Strategi og handlingsplan for utdanning- drøftingssak 34 69/15 Ymse 37 1

2 25/15 15/ Orienteringssaker Informasjon om fastsettelse av forskrift om endring i forskrift om rammeplan for grunneskulelærarutdanningane - Adgang til å tilby eksamen etter rammeplanen for allmennlærarutdanninga 38 26/15 15/ Delfinansiering av innstegsstillingar 38 27/15 15/ /15 15/ Planar for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høgskulesektoren Foreløpig tildelingsbrev - reviderte styringsparametere frå /15 15/ Orientering om resultat av studentopptaket /15 15/ Støtte til prosjektet Næringsretta IT-utdanning i Sogn og Fjordane 38 31/15 14/ Møtebok Læringsmiljøutvalet (LMU) /15 15/ Protokoll frå møte i Arbeidsmiljøutvalet /15 15/ Protokoll frå møte i Utdanningsutvalet /15 14/ Referat frå sentralt IDF-møte Sogndal, Trond Ueland Styreleiar Rasmus Stokke Rektor Kopi m/saksdokument (elektronisk): Vararepresentantar for studentar, eksterne og interne styremedlemer / fagforeningar ved HiSF / Biblioteket HiSF/ Studentparlamentet/ leiargruppa HiSF 2

3 61/15 Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 29.oktober 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godtkjent slik den ligg føre 3

4 62/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent Saksvedlegg: Møtebok for Høgskulestyret Vedlegg til sak 4

5 MØTEBOK Høgskulestyret Dato: kl. 11:00-14:45 Stad: Walaker Hotel, Solvorn Arkivsak: 15/01012 Møtte: Møtande varamedlemmar: Forfall: Trond Ueland (styreleiar) Hans Johan Breidablik Åse Neraas Oddmund Løkensgard Hoel Inger Auestad Jan Olav Fretland Ole Tormod Kleiven Trine Ludvigsen Rygg Magnus Nordrum Brøste Kristin Maurstad for Anneli Nesteng Inger Grøgard Stensaker og Anneli Nesteng Administrasjonen: Rektor Rasmus Stokke og personaldirektør Wenche Fjørtoft (referent) Styreleiar informerte om at styremøtet blir streama. SAKLISTE Side Vedtakssaker 52/15 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste 2 53/15 15/ Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret /15 14/ Oppfølging av struktursaka etter dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet 3 1

6 55/15 15/ Finansiering av handlingsplan for fou. Framlegging av høyringsinnspel - drøftingssak 4 56/15 15/ Byggingeniør - drøftingssak 4 57/15 14/ Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samansetjing for perioden /15 14/ Honorar til styret 5 59/15 14/ Møteplan for styret studieåret 2015/ /15 Ymse 6 Orienteringssaker 18/15 14/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 14/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane Nasjonal deleksamen - Informasjon om forskriftsendring og videre oppfølging Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier Invitasjon til å søke om nye studieplassar i praktiskpedagogisk utdanning frå våren 2016 Referat frå møte i Arbeidsmijøutvalet utan vedlegg (o-sak styret) /15 14/ Protokoll Utdanningsutvalet /15 15/ Referat møte i fou-utvalget /15 Godkjenning av innkalling og sakliste Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre. 2

7 53/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. 54/15 Oppfølging av struktursaka etter dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet Arkivsak: 14/00828 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak Møtebehandling På grunnlag av forslag frå ei redaksjonsgruppe i styret, la rektor fram slikt framlegg til vedtak: 1. Tidlegare vedtak står ved lag til det er gjort nye realitetsvedtak. 2. Styret gir rektor og styreleiar fullmakt til å arbeide vidare med fellesutgreiing med Høgskolen Stord/Haugsund og Høgskolen i Bergen. HiSF gjer og ei sjølvstendig utgreiing. 3. Styret ønskjer drøftingar med Høgskulen i Volda om ulike modellar for vidare samarbeid. 4. Viktige kriterium som skal leggast til grunn for utgreiingane er: Eigne og nasjonale kvalitetskriterium Dei regionale verknadane Styring og organisering Arbeidsdeling/konsentrasjon Økonomiske sider og kostnader med ulike modellar ROS-analyse knytt til kriteria 3

8 Votering Samrøystes Vedtak 1. Tidlegare vedtak står ved lag til det er gjort nye realitetsvedtak. 2. Styret gir rektor og styreleiar fullmakt til å arbeide vidare med fellesutgreiing med Høgskolen Stord/Haugsund og Høgskolen i Bergen. HiSF gjer og ei sjølvstendig utgreiing. 3. Styret ønskjer drøftingar med Høgskulen i Volda om ulike modellar for vidare samarbeid. 4. Viktige kriterium som skal leggast til grunn for utgreiingane er: Eigne og nasjonale kvalitetskriterium Dei regionale verknadane Styring og organisering Arbeidsdeling/konsentrasjon Økonomiske sider og kostnader med ulike modellar ROS-analyse knytt til kriteria 55/15 Finansiering av handlingsplan for fou. Framlegging av høyringsinnspel drøftingssak Arkivsak: 15/00690 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Styret gjev rektor fullmakt til å arbeida vidare med saka på bakgrunn av innspela frå styret. 56/15 Byggingeniør - drøftingssak Arkivsak: 15/00677 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering 4

9 Samrøystes Vedtak Styret tek saka til vitande og ber rektor arbeide vidare med sikte på etablering av byggingeniørutdanning. Det er ein føresetnad at tilbodet blir finansiert med eksterne midlar og/eller nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet. 57/15 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samansetjing for perioden Arkivsak:14/00702 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i perioden vert samansett i tråd med framlegg frå rektor. 58/15 Honorar til styret Arkivsak: 14/01700 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak 1. Eksterne styremedlemmer og studentar i HiSF-styret får godtgjersle for medgått tid ut frå Staten sine rettleiande satsar. Førebuingstid vert sett til same timetal som møtetida. 2. Interne styremedlemmer får fritak for ordinære arbeidsoppgåver svarande til 150 arbeidstimar. 3. Styreleiar får eit årleg honorar på kr

10 59/15 Møteplan for styret studieåret 2015/2016 Arkivsak: 14/00855 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Styret godkjenner møteplan for styret slik: Haust 2015: Vår 2016: september, 29.oktober, 26. november og 17.desember 10. mars, 19. mai, 16. og 17. juni 60/15 Ymse Det var ingen saker til ymse. ORIENTERINGSSAKER Saknr Arkivsak Tittel 18/15 14/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane 19/15 15/ Nasjonal deleksamen - Informasjon om forskriftsendring og videre oppfølging 20/15 15/ Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier 21/15 15/ Invitasjon til å søke om nye studieplassar i praktiskpedagogisk utdanning frå våren /15 14/ Referat frå møte i Arbeidsmiljøutvalet utan vedlegg (o-sak styret) 23/15 14/ Protokoll Utdanningsutvalet /15 15/ Referat møte i fou-utvalget

11 Munnlege orienteringar ved rektor: HiSF kjem til å søkje om nye studieplassar til utdanning i byggingeniør. KD har sendt invitasjon til å søkje om studieplassar i PPU. Vi kjem til å søkje om nye studieplassar. Det er gjort rektorvedtak for oppretting av brukargruppe for gymnasbygget i Sogndal. HiSF har fått avslag frå NPOKUT på søknad om master i spesialpedagogikk. Vi vil vurdere å søkje på nytt i februar Ei arbeidsgruppe i fylket arbeider for å få etablert eit utdanningstilbod innan ikt. HiSF føreset at utdanninga vert finansiert gjennom nye studieplassar eller ved ekstern finansiering. Studentopptaket hausten 2015 (orientering ved viserektor for utdanning) Ressursfordelingsmodellen (orientering ved økonomidirektør) 7

12 63/15 Kvalitetskriterium i høgre utdanning. Oppfølging av styrevedtak med statusrapport Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Terje Bjelle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret tek statusrapporten til vitande og ber rektor arbeide vidare med saka med utgangspunkt i saksutgreiinga og drøftingane i styremøtet. Saksvedlegg: 1. Statusrapport sjølvevaluering Utkast til mandat for fellesutgreiing, revidert Saksframstilling Styret sitt vedtak i sak 54/15 inneheld tre hovudoppfølgingspunkt: Fullmakt til å arbeide vidare med fellesutgreiing med HIB og HSH. Gjere ei sjølvstendig utgreiing ved HiSF Drøfta ulike modellar for vidare samarbeid med Høgskulen i Volda. Rektor gir i denne saka ein rapport for status i oppfølgingsarbeidet Vurdering Første punktet i styrevedtaketer følgd opp av rektoratet på følgjande måte: Rektor og styreleiar inngår i ei styringsgruppe for fellesutgreiinga med rektorane og direktørane ved HIB og HSH. Vi har sett i verk ein mini-tilbodskonkurranse (med HIB som oppdragsgjevar), der fem oppdragsfirma er inviterte til å kome med tilbod. I grunnlagsdokumentet for konkurransen inngår denne ambisjonen for ein mogeleg ny institusjon (sitat frå tilbodsdokumentet): Å bli del av en fremtidig sterk UH-sektor på Vestlandet der de viktigste samarbeidspartnerne blir UiB, UiS og HiVolda Å bygge sterkere og mer robuste fagmiljøer (master, ph.d., forskning) i en ny flercampusinstitusjon som om få år kan bli et universitet med profesjons- og arbeidslivsprofil Å bli en konkurransedyktig institusjon i både nasjonal og internasjonal sammenheng attraktiv for studenter og fagpersoner, ressurstilgang og posisjoner 5

13 Å sikre og videreutvikle dagens studiesteder slik at regionrollen ivaretas bedre enn i dag Å kunne svare bedre på de omstillingsbehovene som vil komme I tilbodsdokumentet har ein jobba med å inkludere ønska frå alle institusjonane innanfor ei ramme som er realistisk for tilbydarane å greie tidsmessig. Dette er stikkord for innhaldet i utgreiinga (sitat): Styring og ledelse, organisasjon Utdanning (tilbud, søkning, kandidater/gjennomføring, studenttilfredshet, digital tilstand) Kartlegging av fagmiljøer knyttet til de enkelte utdanninger - andel førstestillinger (åremålstilsatte ledere medregnes) - lærerutdanningsmiljøene spesifiseres på seksjonsnivå - vurderinger knyttet faglig styrking/komplementaritet Forsking (omfang, profiler, finansiering, infrastruktur) Internasjonalisering (avtaler, forsking og utdanning) Etter- og videreutdanning og oppdrag. Samarbeidsavtaler o.l - omsetning, resultat Administrative funksjoner/systemer (inkl personaloversikter) - økonomi (budsjett og budsjettmodeller, avsetninger, utvikling over tid) - personal - drift (inkl areal og arealforvaltning) - bibliotek - kommunikasjon - IKT-støtte Lærarutdanningane vil få eiga merksemd i utgreiinga. Det er lagt opp til følgjande framdriftsplan: Frist for innlevering av tilbod den 19 oktober. Tildeling av oppdrag 23 oktober. Gjennomføring av utgreiingsarbeidet frå veke 44, med førebels rapport for styringsgruppa 11. desember, og endeleg rapport 18. desember. Institusjonane nemner opp to representantar til ei følgjegruppe, og ein studentrepresentant. Styret vedtok i sak 54/15 å gjere ei sjølvstendig utgreiing, ei sjølvevaluering. Vi følgjer det opp ved å engasjere ein prosjektleiar i delstilling. Wiggo Hustad er førespurd. Prosjektleiar vil styre det interne arbeidet og hente inn aktuelle data parallelt med fellesutgreiinga. Prosjektleiar vil vere HiSF sin hovudkontakt mot fellesutgreiinga og ein av dei to representantane i følgjegruppa. Dei to andre er viserektor for utdanning Terje Bjelle, og leiar i Studentparlamentet Ingrid Moe Albrigtsen. Den interne utgreiinga får og tidsfrist til jul, og første del av januar vil bli brukt til internt forankringsarbeid av rapportane. I denne saka legg vi fram ein førebels rapport som viser status for arbeidet med sjølvevalueringa. Punktet om samarbeid med Høgskulen i Volda er så langt følgd opp slik: HiVolda er halden orientert under vegs om prosessen med utviklinga av fellesutgreiinga. Dei har fått skriftleg 6

14 invitasjon til å drøfte mogleg tilknytingsform dersom det er ønskeleg etter det neste styremøtet deira den 29. oktober. Dei er ikkje inviterte til å ta del i utgreiinga på linje med dei tre andre institusjonane fordi det vil skape problem for tilbydarane og utsetje anbodsprosessen. Vi har kontinuerleg kontakt med leiinga ved HiVolda om utviklinga i alliansesamarbeidet nord for oss. HiVolda er innkalla til dialogmøte med departementet og Høgskulen i Molde og Høgskulen i Lillehammer den 23 oktober. HiSF er ikkje invitert av departementet til å delta i møtet. I etterkant av dette møtet, 27. oktober arbeider vi med å få til eit fellesmøte mellom delar av leiargruppene ved HiSF og HiVolda for å drøfte det framtidige samarbeidet og vurdere utviklinga i alliansesamarbeidet. I tilbodsdokumentet for fellesutgreiinga er ønska frå institusjonane samanfatta i ein samla tekst og innanfor ei realistisk ramme for gjennomføring på 6-7 veker. Ved å kople funksjonen som prosjektleiar for den interne granskinga med funksjonen som kontaktperson og følgjegruppemedlem i fellesutgreiinga, tek vi sikte på å kunne oppnå større grundigheit, gode samanhengar mellom dei to utgreiingane og felles bruk av innsamla data. Oppfølging av vedtaket om drøftingar av modellar for samarbeid med HiVolda er og avhengig av utviklinga i prosessane dei er involverte i. For dei høver det best å gjennomføre fellesmøte mellom leiingane etter dialogmøtet den 23. oktober og før styremøtet deira den 29 oktober. Informasjon frå dette møtet, som no er avtalt til 27. oktober, vil og bli drøfta på vårt eige styremøte 29. oktober. Vedlegg til sak 7

15 Vår sakshandsamar Terje Bjelle, tlf notat 1 av 11 Vår dato Vår referanse / Statusrapport sjølvevaluering Årsverk i førstestillingar Status Prosentdel førstestillingar er eit uttrykk for det formelle kompetansenivået til fagleg tilsette. Førstestillingane er dei stillingane som krev doktorgrad eller kompetanse på tilsvarande nivå. Over tid har det skjedd ei markant kompetanseheving iuh-sektoren. Frå 2005 til 2014 steig del førstestillingar frå 58 prosent til 69 prosent i sektoren. Ved dei statlege høgskulane steig prosentdel førstestillingar med 16,3 prosentpoeng i same periode, ved HiSF var tilsvarande auke 6,7 prosentpoeng. Førstekompetansel per HiSF HSH Hi Volda HiB Statlege høgskular Prosent førstestillingar 38,5 32,5 46,5 45,4 48,5 Årsverk i førstestillingar 54,8 45,8 60,9 169,9 1772,7 Årsverk førstekomptanse over 60 år 7 7,2 10,4 14,7 286,5 Årsverk førstekomptanse over 65 år 8 5,4 10,4 15,9 168 Prosent førstestillingar over 60 år 27,4 27,5 34,2 18,0 25,6 Stillingane fordeler seg slik på avdelingane per Årsverk førsteamanuensis Prosent førstestillingar Avdeling Årsvekr førstelektor Årsverk dosent Årsverk professor Sum føstekomptanse AHF 4,9 2,2 2,3 9,4 25,8 AIN 2 11,5 3,8 17,3 66,3 ALI 8,41 12,1 3 0,5 24,01 31,8 ASF 4 17,15 1 1,2 23,35 44,6 Sum 19,31 42,95 4 7,8 74,06 38,5 Analyse Høgskulen i Bergen har hatt størst auke i førstekompetanse dei siste åra. Dei har auka med 22 prosentpoeng sidan Dei har også færrast personar med førstekompetanse over 60 år. Høgskulen Stord Haugesund har auka med 10 prosentpoeng førstekompetanse sidan 2005, Høgskulen i Volda og HiSF ligg på om lag seks prosentpoeng auke i førstekompetanse sidan Vi har mål om å nå 50% førstekompetanse i Dette vil krevje 23 fleire årsverk i førstestillingar i høve til Tek vi omsyn til at vi må kompensere for aldersavgang og at nokon i førstestilling sluttar hjå oss, må vi auke med minst 30 førstekompetanseårsverk fram mot Internt i HiSF varier kompetansenivået ved avdelingane. Denne situasjonen ser vi igjen når vi rekrutterer til stillingane. Dei fagmiljøa som har høgt kompetansenivå, rekrutterer også lettast førstekompetanse utanfrå. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for utdanning Røyrgata 6 post@hisf.no Postboks 133, 6851 Sogndal

16 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av Søking til studia Vår dato Vår referanse / Status HiSF HSH Hi Volda HiB Uhsektoren Primærsøkjarar per utlyst studieplass(so) ,7 1,6 1,3 2,4 2,1 Gjennomsnittskarakter nye studentar ,9 3,8 3,9 4,3 4,3 Andel av søkjarane 21 år og yngre % 44% 44% 55% 46% Andel av søkjarane utanfrå heimefylke % 8% 51% 42% Analyse HiSF hadde svak studentrekrutteringi ein periode midt på 2000-talet. Sidan 2009 har rekrutteringa betra seg vesentleg. Siste åra har høgskulen hatt frå 1,5 til 1,8 primærsøkjarar per utlyst studieplass i det nasjonale samordna opptaket. Jamført med andre mindre og mellomstore høgskular er dette bra, men framleis er det eit stykke igjen til gjennomsnittet for sektoren. Rekrutteringssituasjonen er jamt god også til studium med lokalt opptak (master- og vidareutdanningar). Høgskulen rekrutterer jamt og godt til alle utdanningane, og dei aller fleste utdanningane fyller studieplassane. Rekrutteringa er relativt best til dei økonomisk administrative utdanningane og idrett/friluftsliv og svakast til teknologifaga. Gjennomsnittskarakteren frå vidaregåande skule for nye grunnutdanningsstudentar (inkludert fordjupingspoeng) er noko lægre ved HiSF og dei andre mindre høgskulane enn for sektoren totalt. Her er det nokre institusjonar som dreg nivået opp. Gjennomsnittskarakteren er høgst hjå studentar ved Avdeling for ingeniør- og naturfag (4,1) og lægst hjå studentar ved Avdeling for samfunnsfag (3,8). Dei aller fleste av HiSF sine grunnutdanningar er organisert som heiltids campusstudium, det vil seia at vi har relativt mange heiltidsstudentar. Nokre få grunnutdanningstilbod og fleirtalet av master- og vidareutdanningsprogramma er organiserte som deltidsstudium med samlingar og nettstøtta undervisning. HiSF rekrutterer relativt mange unge grunnutdanningsstudentar. I 2015 er 55% av primærsøkjarane 21 år eller yngre mot 46% i sektoren samla. Svært få institusjonar har høgre andel unge studentar. I 2015 har 66% av primærsøkjarane til HiSF heimstadadresse utanfor Sogn og Fjordane. Svært få norske utdanningsinstitusjonar har så brei geografisk rekruttering og så liten del av søkjarane frå eige fylke. Ved nokre utdanningsprogram (særleg naturfag, idrett/friluftsliv og eigedomsmekling) har meir enn 80% av søkjarane heimstadadresse utanfor Sogn og Fjordane. Profesjonsutdanningane mot offentleg sektor, økonomi og ingeniør har i stor grad lokal eller regional rekruttering. Kring 25% av dei med heimstadadresse i Sogn og Fjordane som byrja å studere i 2014 valde HiSF. Innafor Sogn og Fjordane står høgskulen svakast i Nordfjord.

17 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 3 av 11 Vår dato Vår referanse / Studiegjennomføring Status HiSF HSH Hi Volda HiB Uhsektoren Tal eigenfinansierte heiltidsekvivalentar h Tal kandidatar Kandidatar i % av tal eigenfin. heiltidsstudentar 23% 21% 19% 23% 21% Gjennomføring normert tid bachelor ,1% 42% 60,8% 56,6% 37,6% Gjennomføring normert tid master ,1% 34,8% 39,7% 26,7% 37,3% Studiepoeng per eigenfinansiert h-ekviv ,2 48,2 52,1 51,5 47,9 Eigenfinansierte 60-sp-einingar Løyving frå KD 2014 (1000 kr) Kostnad per 60-sp-eining Analyse Høgskulen i Sogn og Fjordane har svært god gjennomstrøyming og relativt høge kandidattal. I 2014 vart det tildelt 673 vitnemål for fullført gradsgjevande studieprogram; 523 for bachelorgrad, 92 for praktisk-pedagogisk utdanning og 58 for mastergrad. Vel 1/3 av vitnemåla var innan helse- og sosialfaga, vel 1/3 innan lærarutdanning og idrett og knapt 1/3 innan økonomi, samfunnsfag, naturfag og teknologi til saman. Målt mot tal eigenfinansierte heiltidsekvivalentar, er kandidatproduksjonen ved HiSF noko høgre enn for sektoren samla. Målt på denne måten er kandidatproduksjonen høgst ved Avdeling for lærarutdanning og idrett (27%) og lågast ved Avdeling for ingeniør- og naturfag (19%), men dette vert påverka av kor stor del av studentmassen som er registrert på gradsgjevande studieprogram. I 2014 var gjennomstrøyminga ved treårige bachelorutdanningar ved HiSF 61,1%. Snittet for dei statlege høgskulane var 52,6% og for heile UH-sektoren 37,6. Sett vekk frå nokre små, fagleg spesialiserte utdanningsinstitusjonar, ligg vi heilt i landstoppen når det gjeld gjennomføring på normert tid i bachelorprogramma. Vi har òg svært god gjennomføring på dei få masterprogramma våre, men dette kjem ikkje fram i dei offisielle statistikkane då det i fleire tilfelle er andre institusjonar som tildeler graden. Også når det gjeld avlagde studiepoeng per heiltidsekvivalent ligg HiSF i landstoppen med vel 52 poeng i Her er produksjonen høgast ved Avdeling for helsefag (55,5 poeng) og lågast ved Avdeling for samfunnsfag (50,9 poeng). Også i eit økonomisk perspektiv kjem HiSF godt ut når det gjeld kostnad per avlagd 60-studiepoengeining. Her er tal for sektoren vanskeleg tilgjengelege, men det er all grunn til å rekna med at kostnaden er vesentleg høgre enn ved dei statlege høgskulane som er med i tabellen ovanfor. Universitetet i Bergen har som døme ein kostnad på meir enn det doble av HiSF. 4. Studentane sin tidsbruk Status Kvantitative data som kan opplysa dette kriteriet er i hovudsak avgrensa til den sjølvrapporteringa som studentane gjer i den årlege NOKUT-granskinga studiebarometeret.no. Her vert studentane bedne om å oppgi

18 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 4 av 11 Vår dato Vår referanse / kor mange timar dei til saman brukar i veka på organiserte læringsaktivitetar, ikkje- organiserte aktivetar og eigen studieinnsats. Resultatet frå siste undersøking hausten 2014 var slik: Program HiSF HSH HiVo HiB Alle høgskular Barnehagelærar 34 42, Biologi (fornybar energi og landskap) Geologi Grunnskulelærar (1-7 og 5-10) ,8 29,7 * 31 30,7 31 Idrett (idrett og friluftsliv) * * 29 Ingeniør (elkraft og automasjon) ,6 38,4-35,2-32,2 37 Sosialfag -barnevern 38-32,4-30 Sosialfag - sosialt arbeid, sosionom 31-40,3 34,8 30 Sosialfag - vernepleie 30, ,7 30 Sosiologi Sjukepleie 43 42,8-37,5 40 Økadm 31 37,5-27,2 32 Totalt X x x x 34,7 Forklaring teiknsetjing i tabellen: - har ikkje tilbod * for få respondentar til å få resultat x tal ikkje tilgjengeleg Analyse Totalt sett brukar norske høgskulestudentar i gjennomsnitt 34,7 timar i veka på studiet, fordelt på organiserte læringsaktivitetar (15,8 t) og studering på eiga hand (18,9 timar). Når ein legg til at dei oppgir å bruka 6-8 timar på løna arbeid ved sida av studiane, tilseier det at norske studentar i gjennomsnitt har ei arbeidsveke minst på line med det som gjeld i arbeidslivet. Dei ulike studieprogramma ved HiSF ligg rundt det nasjonale snittet for sine program, med nokre unntak. Fornybar energi, landskapsplanlegging, geologi, GLU 5-10 og sosiologi ligg frå 5 til 10 timar under landsnittet. I motsett ende finn vi idrettsfag, elkraftingeniør og barnevern, som ligg frå 5-8 timar over landsnittet. Den same tendensen ser me når me samanliknar resultata til HiSF med tilsvarande utdanningar på dei tre andre institusjonane. Alle fire ligg rundt landsnittet på dei fleste utdanningane, og HiSF ligg både over og under dei andre på enkelte studieprogram. Det kan stillast spørsmål ved kvaliteten på desse data, men vi har få andre haldepunkt og tala frå Studiebarometeret.no tilseier at HiSF-studentane ikkje merkar seg spesielt ut i korkje negativ eller positiv retning når det gjeld tidsbruk på studiane. 5. Publisering HiSF skal ha høg vitskapleg publisering og utvikle forskingsbasert kunnskap og nyskaping. Målet er 0,5 publiseringspoeng per fagstilling (UFF) i Samanlikna med ein prognose som legg opp til ei lineær auke i pp per UFF mot 2019 ligg resultatet for 2014 høgare. Særlege tiltak i form av fou-stipend kan ha bidrege til den positive utviklinga sidan 2013.

19 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 5 av 11 Vår dato Vår referanse / Tabell 1: Samla publikasjonspoeng (pp), endring i pp samanlikna med fjoråret og pp per UFF stilling. For HiSF er utviklinga frå vist, mens berre resultata for 2014 er vist for dei andre høgskulane (Høgskulen Stord Haugesund, Høgskulen i Volda og Høgskulen i Bergen), samt snitt for statlege høgskular. Snitt Styringsparametrar HiSF HSH HiVo HiB SH Publikasjonspoeng (pp) 38,7 38,4 50,1 40,1 71,3 45,1 98,8 154,8 124 Endring i pp (%) 7,9-0,7 30,3-20,0 77,4-30,9 44,4 17,7 - PP per UFF-stilling 0,21 0,20 0,26 0,19 0,34 0,23 0,51 0,31 0,42 Sjølv om Tabell 1 syner ein positiv utvikling for HiSF, viser den at det er store variasjonar mellom år. Målet om auka vitskapleg poenggjevande produksjon er ambisiøst, men om tiltaka i Handlingsplan for fou vert gjennomførte, er det moderat til låg risiko for at ein ikkje skal nå dei langsiktige målsettingane innan Samanlikna med snittet for statlege høgskular i 2014 (pp per UFF, Tabell 1) ligg HiSF noko lægre, mens vi ligg greitt an samanlikna med dei andre høgskulane på Vestlandet. Merk at også for desse syner endring i publikasjonspoeng (%) at det er store variasjonar mellom år. Departementet har peika på at dei ikkje er nøgde med den totale mengda publikasjonar frå HiSF. Med bakgrunn i dei store variasjonane bør ein sjå på snittet dei siste åra, og der skårar vi lågt samanlikna med sektoren. Det er avgjerande at HiSF opprettheld den positive trenden som resultata i Tabell 1 viser. Særleg vil auka fou-tid til tilsette som har stort publikasjonspotensiale, mellom anna ved tildeling av fou-stipend, vere med å bidra til å nå denne målsettinga. Det er og viktig å stimulere fleire tilsette til å publisere, og vi ser at delen tilsette som publiserer vitskapleg aukar for kvart år. Gode fagmiljø knytt til strategiske forskingsprogram, eit auka tilfang av doktorgradsstipendiatar gjennom eksternt finansierte forskingsprosjekt og eit eige kompetanseprogram for tilsette i kvalifiseringsløp vil styrke både kompetansen og den vitskaplege publiseringa. Det er ei målsetting å auke delen tilsette med fø 6. Eksterne forskingsinntekter HiSF skal auke omfanget av eksternt finansiert verksemd. Det er eit mål å etablere sterke forskingsmiljø med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU innan Eksternt finansiert verksemd som oppdrag for offentleg sektor og næringsliv styrkar både utdannings- og forskingsaktiviteten, og sikrar at høgskulen er regionalt relevant innan sine fagområde. For NFR midlar var den samla tildelinga for 2014 lægre enn ambisjonen om 10 millionar, men det har sidan 2010 generelt vore ei positiv utvikling i NFR-tildeling per UFF stilling (Tabell 2). At HiSF i 2014 fekk tilslag på EU-midlar i rammeprogrammet for forsking Horizon2020 er svært positivt, og for BOA-prosjekt har det vore ei god auke sidan 2010 (Tabell 2). Tabell 2: Eksterne forskingsinntekter frå NFR, EU og BOA (bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekt). For HiSF er utviklinga frå vist, mens berre resultata for 2014 er vist for dei andre høgskulane (Høgskulen Stord Haugesund, Høgskulen i Volda og Høgskulen i Bergen), samt snitt for statlege høgskular.

20 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 6 av 11 Eksterne forskingsinntekter (1000 kr) Vår dato Vår referanse / HiSF HSH HiVo HiB NFR Totalt Per UFF-stilling 17,2 8,1 24,9 50,1 36,5 60,1 3,2 38,6 35,7 % endring -27,3 14,6-83,6 33,6 25,7 EU Per UFF-stilling , ,6 BOA Totalt Snitt SH Per UFF-stilling 74,5 68,2 69,6 100,7 118,9 100,0 63,1 110,6 113,7 Tildeling av NFR midlar per UFF stilling ved HiSF tilsvara i 2014 snittet for statlege høgskular, og tildelinga for HiB, mens tildelinga var vesentleg høgare enn HiVo og lågare enn HSH. Utviklinga og endringsprosenten syner også her at det er store variasjonar mellom år (Tabell 2). For 2015 er ambisjonen for samla tildeling frå NFR 15 mill. At NFR tildelinga i stor grad har vore innanfor ordninga Strategiske høgskuleprogram som no avsluttast er eit risikomoment, og det vil vere viktig å lukkast innanfor andre program i NFR. For EU-midlar fekk verken HiB, HSH eller HiVo tildeling i 2014 (Tabell 2), men alle har hatt tildeling i tidlegare år. HiSF ligg betydeleg lågare enn snittet for SH, og det blir ein krevjande jobb å auke aktiviteten. For BOA-prosjekt ligg vi vesentleg høgare en HiVO for tildeling per UFF-stilling, men svært likt HSH og HiB, og snittet for SH. Mykje av inntektene frå BOA er relatert til bidrags- og oppdragsfinansierte utdanningar og er derfor sårbare overfor endringar i omfanget på desse. Fagleg bidreg prosjekta til at vi kan ha ein større fagstab, noko som er spesielt avgjerande for små fagmiljø, men dei gir også ringverknadar i form av fleire stipendiatar, publikasjonar og forskingssamarbeid med andre institusjonar både nasjonalt og internasjonalt. HiSF arbeider med å innarbeide gode prosjektstyrings- og kvalitetssikringsrutinar for forskingsprosjekt for å sikre høg fagleg og forskingsetisk standard. Etablering av tiltak for kvalitet i søknader, og vektlegging på søknadsskriving som eit verdifult fou-resultat er avgjerande. Vi arbeider og med å etablere eit støttesystem for søknader 7. Storleik på doktorgradsutdanningane I følgje St.mld. 18 (Strukturmeldinga) er det eit langsiktig mål at alle universitet og høgskular skal vere så sterke at dei kan ha alle faglege fullmakter. Det kan slik vere viktig for HiSF å få ei eiga PhD-utdanning dersom vi skal halde fram som sjølvstendig institusjon, men ei PhD-utdanning vil også vere ein styrke i samarbeid/fusjon med andre institusjonar. HiSF har er ei målsetjing om ei utgreiing av PhD-utdanning innan 2018, og eventuelt etablering innan Satsing på eigne PhD-utdanningar innan 2020 vil leggje vesentlege føringar og prioriteringar for forskingsaktiviteten, sjølv om satsinga skal realiserast saman med andre. Per i dag er krava for å etablere ei PhDutdanning at utdanninga må vere tilknytt eit aktivt forskingsfelt, med minst 8 årsverk med førstekompetanse (minst 6 heiltidstilsette), og minst fire av desse med professorkompetanse. Det må også dokumenterast at institusjonen har potensial og kapasitet til å rekruttere minst 15 kandidatar i løpet av 5 år, og oppretthalde dette talet over tid. Det er varsla i Strukturmeldinga at krava til doktorgradsutdanning vil bli skjerpa. Under eit ope møte i haust har alle tilsette vore invitert til å komme med innspel til satsinga. Vidare prosess er at saka skal handsamast og diskuterast av leiinga, fou- og utdanningsutval, før ei sak om mogleg retning på utgreiingsarbeidet vert lagt frem for styret rundt årsskiftet.

21 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 7 av Internasjonal orientering Vår dato Vår referanse / Høgskulen har lite internasjonal aktivitet og skårar lågt på studentmobilitet samanlikna med andre institusjonar i sektoren. Førebels tal for 2015 syner tilsvarande resultat som i Fig:. Prosentdel utvekslingsstudentar (opphald over 3 mnd) av registrerte heiltidsstudentar ved høgskular på Vestlandet. Kjelde: Bjørn Haugstad Dialogmøte om struktur september Samanlikna med andre statlege høgskular på Vestlandet må HiSF dra betre nytte av programordningar som gjev ekstern finansiering i form av stipend til studentar (Erasmus + og Nordplus) og løyvingar i statsbudsjettet (Tabell 1). Tabell: Studentmobilitet knytt til programordningar innan utdanning. Tala syner mobilitet med varigheit over 3 mnd for studieåret 2014/15. Kvar institusjon motteke 8000 kr per student. 2014/15 HiSF HSH HiVO HiB Erasmus+ innreise Erasmus+ utreise Nordplus innreise Nordplus utreise Bilaterale avtalar inn Bilaterale avtalar ut Individbasert inn Individbasert ut På spørsmål om institusjonen legg godt til rette for utveksling til utlandet på Studiebarometeret skårar me lågare enn gjennomsnittet for statlege høgskular. Både i 2013 og 2014 var vår skår 3.0 medan gjennomsnittsskår for statlege høgskular var 3.2. Det er få HiSF tilsette som reiser på undervisnings- eller opplæringsopphald ved utanlandske institusjonar. I 2014 nytta fem fagtilsette Erasmus+ stipend for undervisnings- eller opplæringsopphald ved ein partnarinstitusjon, i 2015 er talet på utdelte stipend åtte.

22 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 8 av 11 Vår dato Vår referanse / Styringsparametrar Resultat HiSF HSH HiVO HiB Del artiklar med int. medforfattarar (%) 37,7 42,3 2,4 32,3 27,9 40,3 55,7 HiSF publiserer 40,3 prosent av artiklane i periodika (tidsskrift) saman med internasjonale medforfattarar. Talet har variert noko over dei siste åra, men vi har dei føregåande åra publisert om lag som tilsvarande institusjonar når det gjeld internasjonale medforfattarar. Analyse I strategi- og handlingsplan for utdanning og tilsvarande plan for FoU er det planlagt ei rekkje tiltak fram mot 2020 for å styrke den internasjonale aktiviteten ved HiSF. Prioritering og utøving av desse tiltaka vil vere avgjerande for å lukkast med det internasjonale arbeidet. Dei låge mobilitetstala har samanheng med svak internasjonal orientering i utdanning og forsking ved HiSF. I ei intern spørjeundersøking gjennomført hausten 2014 svara tilsette at manglande tid og ressursar er ein av hovudårsakane til låg internasjonal deltaking både innan FoU og utdanning. Høgskulen må systematisk legga til rette for å involvera alle tilsette i den internasjonale satsinga, og motivera dei til fagleg internasjonalt samarbeid. Vidare er samhandling av internasjonal aktivitet naudsynt for å utvikle sterke utdannings- og forskingsmiljø. Organisering, utvikling og oppfølging av internasjonale samarbeidsrelasjonar bør vere ein felles funksjon for forsking- og utdanningsverksemda ved HiSF. Styrka organisering og strategisk utvikling vil bidra til betre nytte av eksisterande internasjonalt samarbeid, og kunne leggje til rette for auka mobilitet. Samstundes må HiSF i større grad delta i etablerte programordningar innan Erasmus+ og Horisont 2020, for å sikre ekstern finansiering av forskings- og utdanningsprosjekt og mobilitet. Betre emnetilbod til nordiske og engelskspråklege studentar er ein føremon for å vere ein attraktiv samarbeidspartnar og å auke innkomande studentmobilitet. Samstundes vil integrerte tilbod i eksisterande studieprogram ivareta oppgåva om å tilby ein internasjonal dimensjon i utdanningane. HiSF har ikkje tal på kor mange tilsette som reiser ut på forskingsopphald, men det kan synast som vi har mindre forskarmobilitet enn andre institusjonar. Handlingsplan for FoU har internasjonaliseringstiltak for å styrke dette punktet, men er avhengig av finansiering for å realisere tiltaket. Dette vil og vere viktig for å realisere målsettinga om fleire EU-prosjekt. HiSF er i dag involvert i eit EU-prosjekt MOVE i Horisont 2020 på ASF innan sosiologi, og som venteleg vil gje eit auka internasjonalt forskarnettverk. Vi er likevel avhengige av å styrke det systematiske arbeidet mot EU dersom vi skal ha mål om å delta på den internasjonale forskingsarenaen framover. 9. Samspel med samfunnet Dei fleste eksternt finansierte BOA prosjekta, og fleire av NFR prosjekta, koplar HiSF direkte saman med arbeidsog samfunnsliv, særleg i Sogn og Fjordane. HiSF skal vere ein viktig partnar for samfunns- og næringsliv gjennom å tilby relevante utdanningar, innovative fou-prosjekt med relevans for samfunnet, og faktabasert kunnskap til samfunnsdebatten. RSA vert nytta aktivt for å få innspel frå samfunns- og arbeidsliv om viktige kompetansebehov, strategiske satsingar og utfordringar som regionen har. Høgskulen har eit etablert og godt samarbeid med viktige delar av regional offentleg forvaltning og helseføretak. Eit strategisk viktig samarbeid med energibransjen har gjeve opphav til eit eige forskingsprogram og utdanning innan Fornybar energi, og ei ingeniørutdanning innan Energi, elkraft og miljø. RSA har resultert i arbeid med utvikling av nytt byggingeniørstudium.

23 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 9 av 11 Vår dato Vår referanse / På utdanningssida har høgskulen godt utvikla samarbeid med arbeids- og næringsliv. Samarbeidet har lange tradisjonar og er best utvikla i forhold til skule- og barnehagesektoren og helse- og sosialsektoren. Her vert utdanningstilbod i stor grad tilpassa arbeidslivet sine behov. Det er godt dokumentert at høgskulen er avgjerande for å tilføre regionen kompetent arbeidskraft. Det gjeld særleg profesjonsutdanningar retta mot dei offentlege velferdssektorane, men det gjeld også kompetanse til næringslivet, til dømes innan økonomi, teknologi, naturfag, samfunnsfag og idrettsvitskap. Ei gransking utført ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at val av studiestad er svært viktig for kvar dei ferdig utdanna kandidatane tek arbeid. For HiSF sin del viser studien at over halvparten av kandidatar utdanna ved HiSF er busette i Sogn og Fjordane to år etter avslutta utdanning. 10. Fagleg oppfølging av studentane I NOKUT si evaluering av høgskulen sitt kvalitetssystem i 2015 la kommisjonen særleg vekt på at høgskulen har ein kvalitetskultur som er prega av eit nært og tett på-forhold mellom studentar og fagtilsette. Studentane gir gjennom ulike evalueringar uttrykk for at dei får god fagleg oppfølging, og at det er kort veg mellom studentar, fagtilsette og utdanningsleiarar. Samla score på indeksen «undervisning og rettleiing» Faglærarane sine tilbakemeldingar på arbeidet ditt Den individuelle oppfølginga frå faglærarane Korleis undervisninga dekkjer pensum Faglærarane si evne til å gjera undervisninga engasjerande Faglærarane si evne til å gjera vanskeleg stoff forståeleg «Eg er, alt i alt, nøgd med studieprogrammet eg går på» HiSF HSH Hi Volda HiB Alle 3,7 3,4 3,4 3,2 3,3 3,7 3,4 3,5 3,2 3,3 3,4 3,1 2,7 2,7 2,9 3, ,7 3, ,4 3, ,4 4,3 4,0 3,9 3,9 4,0 - Data ikkje tilgjengeleg Resultata frå dei to åra studiebarometeret.no har vorte gjennomført stadfestar at HiSF har nøgde studentar. På spørsmål kring kvalitet på undervisning og rettleiing, tilbakemelding på fagleg arbeid,, oppfølging frå lærarar og samla vurdering av studieprogrammet, er det ingen samanliknbare institusjonar som scorar like høgt som oss. Berre nokre små, fagleg smale institusjonar scorar like høgt eller høgre. Det har vore stor merksemd retta mot karaktersetjing i sektoren, og det har kome fram synspunkt om at institusjonar som HiSF gir for gode karakterar i høve studentane sin inntakskvalitet. Karakterpoeng blant nye studentar ved HiSF ligg under snittet for sektoren. Når strykprosenten og ligg under snittet for sektoren (statlege høgskular 8,4), kan det gi grunnlag for mistanke om at sensuren er for «snill». Høgskulen meiner at resultata skuldast at vi har god fagleg oppfølging og er tett på studentane, noko som vert stadfesta gjennom studiebarometeret og evaluering av kvalitetssystemet vårt. Høgskulen har utstrekt bruk av ekstern sensur for å kvalitetssikre eksamensoppgåver og sensur. Det er sett i verk nasjonale prosjekt med felles deleksamenar i lærarutdanningar og sjukepleiarutdanningar.

24 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 10 av 11 Vår dato Vår referanse / Høgskulen har fleire studentar per fagleg årsverk enn gjennomsniittet for sektoren. HiSF HSH HiVO HiB Sektoren Strykprosent ,3 10,8 4,0 6,2 7,9 Andel A og B ,3 33,2 38,8 42,9 41,9 Studentar per fagleg årsverk ,0 14,0 16,4 15,9 15,0 Kjelde: NOKUT-portalen 11. Studenttilfredsheit HiSF har i mange år gjennomført eigne undersøkingar blant studentane, mellom anna undersøking blant nye studentar og kandidatundersøking kvart år. Tilbakemeldingane har alltid vore positive og tala for at studentane har vore nøgde både med det faglege tilbodet og livet elles ved høgskulen. Med den store nasjonale undersøkinga, som sidan 2013 har vore gjennomført årleg av NOKUT på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, har vi fått ei langt meir omfattande og påliteleg undersøking, som også har gitt oss grunnlag for å seia noko om kor nøgde våre studentar er jamført med studentar ved andre utdanningsinstitusjonar. Her gir studentane sine vurderingar av ei rekkje forhold kring fagleg kvalitet, læringsmiljø og sosiale tilhøve. Høgste score er 5. Undervisning og rettleiing Engasjement og samanheng Relevans for arbeidslivet Eige læringsutbytte Eksamens- og vurderingsformer Studibarometeret.no 2014 Gjennomsnittsscore på hovudindeksane Studie- og læringsmiljø Praksis HiSF Alle Studentmedverknad Motivasjon og studieinnsats Tilrettlegging for utveksling Overordna tilfredsheit 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Resultata frå studiebarometeret.no viser at HiSF-studentane er meir nøgde enn gjennomsnittet på så og seia alle kvalitetsindikatorane. Jamført med landet er våre studentar relativt mest nøgd når det gjeld studentmedverknad, undervisning og rettleiing, og på spørsmål om den overordna eller samla kvaliteten. Også på spørsmål som gjeld læringsmiljø, støttetenester og studentmiljø scorar HiSF svært høgt. Vi scorar dårlegare enn gjennomsnittet på nokre få område, først og fremst tilrettelegging for internasjonal utveksling. Vi scorar også dårlegare på forventningar om lønsnivå etter avslutta utdanning, og delvis på spørsmål om omdøme og kvalitetar ved byen/studiestaden. På det siste er det skilnad på Sogndal og Førde. Studiebarometereret.no er først og fremst ei gransking som fokuserer det einskilde studieprogrammet. Fleire av programma ved HiSF får høgst eller er blant dei aller beste innafor sitt utdanningsområde i landet. Dette gjeld

25 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 11 av 11 Vår dato Vår referanse / masterprogramma i organisasjon og leiing og samhandling, og det gjeld bachelorprogramma for barnehagelærar, ingeniør, sjukepleiar, idrett, friluftsliv og geologi. Så godt som alle HiSF sine studieprogram får høgre score enn landsgjennomsnittet. 12. Studentinvolvering i forsking Studiebarometeret.no har spørsmål som gjeld kor tilfreds studentane er med eige læringsutbytte. Kvalitetsindikatorar HiSF Alle Kunnskap om vitskapleg arbeidsmetode og forsking 3,4 3,4 Eiga røynsle med forskings- og utviklingsarbeid 3,1 3,1 Studentane sine tilbakemeldingar tilseier at HiSF-studentane ikkje skil seg frå landsgjennomsnittet. Samstundes er det slik at studentane sine vurderingar ikkje er svært positive på desse kvalitetsindikatorane og at dei fleste utdanningsinstitusjonane også HiSF har mykje å gå på når det gjeld å styrka studentinvolveringa i fouarbeidet. HiSF har som målsetjing å gi alle studentar god forskingsbasert undervisning gjennom aktiv deltaking i fouprosjekt, feltarbeid, datainnsamling, praksis og med studentaktive læringsformer. Det heiter at fagtilsette skal formidle fagleg oppdatert pensum, og dei skal formidle eiga forsking til studentane Høgskulen har og som målsetjing å auka talet på publikasjonar som har studentar som medforfattarar. Desse målsetjingane har vore fokuserte i ei rekkje samanhengar siste åra, mellom anna på personal- og leiarsamlingar, og det har vore tema på den årlege «Tett på-konferansen». Fleire avdelingar arbeider med å etablere møtestadar der formidling av eiga forsking er tema og der studentar deltek. Det er etablert eit «masterforum» ved høgskulen, som samlar dei programansvarlege for masterutdanningane. Også her er ein oppteken av korleis studentdeltaking i forskinga kan styrkast.

26 Utkast til mandat OGS Revidert Innledning 1.1 Om oppdragsgiver Høgskolen i Bergen (HIB) er oppdragsgiver på vegne av de tre statlige høgskolene denne utredningen skal omfatte. 1.2 Anskaffelsens formål og omfang Anskaffelsens formål er å få laget en felles utredning for de tre statlige høgskolene Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen i Bergen (HiB). Utredningen skal i hovedsak omfatte en kartlegging av status og en mulighetsstudie for å synliggjøre og vurdere muligheter for sammen å utvikle en ny høyere utdanningsinstitusjon på Vestlandet. Utredningen skal være en del av det saksgrunnlaget institusjonsstyrene trenger for å igangsette eventuelle fusjonsforhandlinger. Prosjektet skal gjennomføres i tidsrommet oktober til desember med levering av endelig rapport Oppdraget Innledning Etter regjeringens «7 punkt for høyere kvalitet» fra 2013 og den vedtatte strukturreformen i juni 2015, står universitets- og høgskolesektoren overfor store endringer. Det vil bli et helt nytt institusjonslandskap i Norge, en ny 5-årig integrert lærerutdanning fra 2017, ny finansieringsmodell, og i reformen varsles det skjerpede krav til både master- og doktorgradsutdanning samt til å kunne oppnå universitetsstatus. Ambisjon for en mulig ny institusjon I mulighetsstudiet er det følgende ambisjon som skal legges til grunn: Å bli del av en fremtidig sterk UH-sektor på Vestlandet der de viktigste samarbeidspartnerne blir UiB, UiS og HiVolda Å bygge sterkere og mer robuste fagmiljøer (master, ph.d., forskning) i en ny flercampusinstitusjon som om få år kan bli et universitet med profesjons- og arbeidslivsprofil Å bli en konkurransedyktig institusjon i både nasjonal og internasjonal sammenheng attraktiv for studenter og fagpersoner, ressurstilgang og posisjoner Å sikre og videreutvikle dagens studiesteder slik at regionrollen ivaretas bedre enn i dag Å kunne svare bedre på de omstillingsbehovene som vil komme Regionrollen I dette oppdraget defineres regionrollen slik: Utdanne kandidater tilpasset regionens behov (kapasitet, relevans, livslang læring) Drive samfunnsrelevant og praksisnær forskning og formidling Samspill med regionens samfunns- og næringsliv, herunder sentral deltager i regionens innovasjonssystem Å være en synlig og anerkjent institusjon et naturlig valg for samfunns- og næringsliv

27 Erfaringer viser at evne til rask respons på behov og korte beslutningsveier bidrar til å styrke regionrollen. Utredningens innhold En betydelig del av oppdraget vil være å samle inn og systematisere relevante data for den enkelte institusjon og sammenstilling av alle tre. Dataene må gjelde både utdannings-, forsknings-, innovasjons- og formidlingsvirksomheten samt administrative funksjoner og systemer. Det er ønskelig at 5-årig integrert lærerutdanning får spesiell oppmerksomhet i utredningen. I november 2015 ventes forslag til ny rammeplan samt skjerpede krav til masterutdanning. Det er ønskelig at det til ansvaret for å drive ny lærerutdanning knyttes en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse. Data som er relevante for de ni kvalitetskriteriene i Stortingsmelding 18, samt de tre kriteriene som Stortinget bestilte, skal vektlegges. Der det er relevant ønskes nasjonalt snitt eventuelt snitt for statlige høgskoler. Det bør benyttes så ferske data som mulig, men også utvikling over tid der det kan skape et bedre helhetsbilde. Stikkord for ønsket innhold: Styring og ledelse, organisasjon Utdanning (tilbud, søkning, kandidater/gjennomføring, studenttilfredshet, digital tilstand) Kartlegging av fagmiljøer knyttet til de enkelte utdanninger - andel førstestillinger (åremålstilsatte ledere medregnes) - lærerutdanningsmiljøene spesifiseres på seksjonsnivå - vurderinger knyttet faglig styrking/komplementaritet Forsking (omfang, profiler, finansiering, infrastruktur) Internasjonalisering (avtaler, forsking og utdanning) Etter- og videreutdanning og oppdrag. Samarbeidsavtaler o.l - omsetning, resultat Administrative funksjoner/systemer (inkl personaloversikter) - økonomi (budsjett og budsjettmodeller, avsetninger, utvikling over tid) - personal - drift (inkl areal og arealforvaltning) - bibliotek - kommunikasjon - IKT-støtte Gjennomføring Det vil bli etablert en følgegruppe sammensatt av to representanter for hver institusjon samt representanter for studentene. Denne gruppen vil være til oppdragstakers disposisjon gjennom hele oppdragsperioden. I tillegg til nasjonale databaser vil høgskolene fremskaffe institusjonsspesifikke data i sentrale dokumenter som årsrapporter, styresaker o.l. Av tidshensyn vil ikke intervjuer kunne benyttes i særlig stor grad, men medlemmer av styringsgruppen vil være tilgjengelige for intervjuer. En foreløpig rapport skal presenteres for styringsgruppen senest

28 64/15 Oppfølging av sak om finansiering av handlingsplan for fou Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Erik Kyrkjebø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til rektor sitt framlegg for å finansiere tiltaka i Handlingsplan for fou der: 1. Møte- og administrasjonstida for alle fagstillingar vert redusert frå 8 til 6 prosent, og frigjevne ressursar skal gå til å finansiere fou-tiltak i handlingsplanen. Dette føreset at a. Fagtilsette som gjer administrativt arbeid utover det ein rimeleg kan forvente skal få ekstra ressursar frå avdelinga på arbeidsplanen. b. Møteplan, møtefrekvens og møtestruktur skal evaluerast for å sikre alle tilsette gode og effektive møte, og gje ein reell reduksjon i administrativ tidsbruk for fagtilsette. 2. «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisning og forskingsstillingar ved HiSF» skal reviderast saman med fagorganisasjonane for å avklare og tydeleggjere arbeidsoppgåver, og seinare leggast fram for styret. Styret ynskjer og at rektor utgreier på bakgrunn av drøftinga i styret følgjande punkt vidare: 3. Fordelinga av ressursar til fou blir større grad differensiert mellom dei ulike fagstillingane, og delt i resultatbaserte og strategiske midlar. Endeleg forslag til fordeling mellom stillingskategoriar og inndeling av fou-midlar vert lagt fram for styret. 4. Det blir gjort ein årleg gjennomgang av studieporteføljen der ein gjer ei vurdering av porteføljen opp mot spørsmålet om best mogleg ressursbruk. 5. Ressursar som kan frigjerast gjennom mindre endringar og innsparingar i budsjettet for 2016 og frå eit eventuelt overskot frå 2015 vil i stor grad bli prioritert for å finansiere fou-tiltak, og blir lagt fram for styret i samband med framlegget til budsjett for Det blir gjort ein gjennomgang av ressursfordelingsmodellen ved høgskulen med utgreiing av om det er mogleg å frigjere strategiske midlar til fou-tiltak, og ei konsekvensvurdering av følgjene av ei slik endring. Saksvedlegg: Ingen Saksframstilling Handlingsplan for fou (handlingsplanen) vart vedteken i styresak 24/15. Finansiering av tiltaka som har ei samla kostnadsramme på om lag 22 millionar kroner vart 8

29 følgd opp i ei arbeidsgruppe oppnemnd av rektor. Arbeidsgruppa sendte sin rapport på høyring i organisasjonen 10. juni med høyringsfrist 1. september. Høyringsinnspela vart lagt fram i styresak 55/15 til styremøtet 24. september. Arbeidsgruppa sette opp som eit mogleg tiltak i sin rapport å redusere møte- og administrasjonstida for alle fagtilsette frå 8 til 6 prosent som eit konkret tiltak for å finansiere til saman 3 millionar kroner inkludert sosiale kostnader til tiltaka i handlingsplanen. Dei andre forslaga la i større grad vekt på organisatoriske endringar og vidare utgreiingar av ulike tiltak for å nå målsettingane i handlingsplanen. Rektor la difor i styresak 15/55 til grunn at det var naudsynt å arbeide vidare med å finansiere handlingsplanen etter tre spor: 1. Revisjon av dokumentet «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF» gjennom ein grundig prosess, der målsettinga er å: avklare og tydeleggjere arbeidsoppgåvene vurdere å flytte ressursar frå flat tildeling av 23 prosent av arbeidstida avsett til administrasjon og fou, til ny fordeling ut frå stillingskategori og andre faste kriterium, og/eller søknads- og resultatbasert tildeling 2. Gjere ein heilskapleg gjennomgang av studieporteføljen med konsekvensutgreiingar, og sjå på korleis ein betre kan nytte ressursane til undervisning med dagens studieportefølje 3. Vurdere å flytta ressursar frå undervisning til fou Styret slutta seg til rektor sine framlegg til arbeidspunkt, og bad rektor arbeide vidare med saka med sikte på å finansiere tiltaka i Handlingsplan for fou i budsjettet for 2016 og vidare framover. Vurdering Rektor vurderer det som naudsynt å gjere endringar i dagens ressursfordelingsmodell for å følgje opp tiltaka i handlingsplanen. Ressursfordelingsmodellen fordeler i dag ressursar mellom institusjonsnivået og avdelingane undervisningsrelatert aktivitet og fou-aktivitet administrative og faglege oppgåver Ressursfordelingsmodellen fordeler og til ein viss grad ressursar på individnivå mellom ulike stillingskategoriar (førstestillingstillegg, professor/dosent-tillegg) kompetanseheving, fagleg oppdatering og fou-relatert aktivitet som den tilsette i stor grad styrer sjølv (15-prosenten av 23-prosenten), og det som avdelingsnivået styrer gjennom strategiske eller resultatbaserte tildelingar i form av frie fou-midlar på avdelinga tid til administrative møte og oppgåver (i dag 8 prosent), og faglege/fagadministrative oppgåver Rektor legg til grunn at styret ynskjer å styrke satsinga på fou, og vil difor følgje opp framlegget frå arbeidsgruppa om å redusere møte- og administrasjonstida frå 8 til 6 prosent for å styrke den faglege aktiviteten i fagstillingane. Arbeidsgruppa har estimert at dette vil frigjere om lag 3 millionar kroner inkludert sosiale kostander. Rektor vil nytte desse ressursane for å styrke fou-satsinga ved høgskulen. 9

30 Avdelingane bes likevel om å sjå til at fagtilsette som gjer administrativt arbeid ut over det ein rimeleg kan forvente ut i frå tildelinga på arbeidsplanen blir tilgodesett med ekstra ressursar til slikt arbeid. Dette kan til dømes vere utvalsarbeid, større utgreiingsarbeid, koordineringsarbeid med meir. Fagleg leiingsarbeid blir rekna som meritterande for den fagtilsette, og blir slik ikkje automatisk tilgodesett med ekstra ressursar på arbeidsplanen med mindre dette er avtalt med leiar. Avdelingane får ansvar for å følgje opp dette punktet. Rektor forventar at møteplan, møtefrekvens og struktur blir gjennomgått slik at alle tilsette ved høgskulen deltek på gode og effektive møte, og den administrative tidsbruken for fagtilsette reelt sett blir redusert. Alle leiarar i høgskulen har eit særskilt ansvar for å følgje opp dette punktet. Fleire høyringsinnspel bad om at dokumentet «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF» blir revidert. Rektor legg til grunn at dokumentet skildrar arbeidsoppgåvene til dei ulike delane av fagstillingane ulikt, og vil følgje opp dette punktet saman med fagorganisasjonane for å legge fram revidert arbeidsvilkår for fagtilsette i eiga styresak. Seksjon for personal får ansvar for dette arbeidet som skal vere ferdig våren Eit av arbeidspunkta som låg til grunn for vidare arbeid etter høyringsrunden var om høgskulen skal flytte ressursar frå flat tildeling av 23 prosent av arbeidstida, til ny fordeling ut frå stillingskategori og andre faste kriterium, og/eller søknads- og resultatbasert tildeling. Tett fagleg oppfølging og god personalstyring på avdeling og institutt kan gje gode effektar frå tida som er satt av til fagleg oppdatering. Rektor vurderer det likevel slik at ein bør vurdere å gjere endringar i fordeling av ressursar til fou mellom dei ulike stillingskategoriane dersom ein skal nå målsettingane om kompetanse, publikasjonar, og eksterne inntekter. Rektor legg difor i denne saka fram to forslag til drøfting i styret, og vil etter styret sine drøftingar kome tilbake med eit framlegg til vedtak på dette punktet. Seksjon for fou får ansvar for å følgje opp dette punktet. Framlegga til ressursfordeling av fou-midlar for dei ulike fagstillingane er eit eige kapittel i denne saksframstillinga. Med bakgrunn i høyringsrunden ynskjer rektor å gjere ein årleg gjennomgang av studieporteføljen der ein gjer ei vurdering av porteføljen opp mot spørsmålet om best mogleg ressursbruk. Det vil i ein slik gjennomgang og kunne vurderast korleis ein kan få meir ut av ressursane til undervisning med dagens studieportefølje, og i kva grad blokkundervisning eller organisering av studieåret i tre-semester kan gje vinstar. Seksjon for utdanning får ansvar for arbeidet, og vurderingane vil bli lagt fram for styret i samband med den årlege saka om studietilbodet ved HiSF. Rektor ynskjer og å sjå på om ressursar kan frigjerast gjennom mindre endringar og innsparingar i budsjettet for 2016 og frå eit eventuelt overskot frå 2015, og vil i stor grad prioritere desse for å finansiere fou-tiltak. Dette vil bli lagt fram for styret i samband med framlegget til budsjett for Vidare ynskjer rektor ein gjennomgang av ressursfordelingsmodellen ved høgskulen med utgreiing av om det er mogleg å frigjere strategiske midlar til fou, og ei konsekvensvurdering av følgjene av slik endring. I dette ligg det ei vurdering av å samordne eller redusere faktorbruk for førebuingstid. Seksjon for økonomi får ansvar for følgje opp dette punktet. 10

31 Framlegg til ressursfordeling av fou-midlar til fagstillingar Rapporten frå arbeidsgruppa (s. 3) viser til ei utrekning frå seksjon for økonomi at ein reduksjon på to prosentpoeng i møte- og administrasjonstida vil frigje om lag 6900 timar (tilsvarande om lag 3,0 millionar kroner inkludert sosiale kostnader). Dette reknestykket set kostnaden per arbeidstime til 434,8 kr/t, og denne timekostnaden vil bli lagt til grunn i framlegga til ressursfordeling av fou-midlar. Ressursar til administrasjon og fou tildelt gjennom ressursfordelingsmodellen til avdelingane i budsjettet for 2015 hadde følgjande komponentar: - Ein prosentdel på 23 % av eit årsverk ca. 388 arbeidstimar til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou der ei rettleiande norm er 8 prosent til administrasjon og 15 prosent til dei andre oppgåvene - Ein undervisningskomponent på 8,75 % av undervisningsmengda ved avdelinga - Ein stillingskomponent med 3% av eit årsverk for førstestillingar og 25% av eit årsverk for toppstillingar ved avdelinga - Ein resultatkomponenten basert på avdelinga sin andel av dei dei nasjonale resultatindikatorane for forsking (RBO) som tel talet avlagte doktorgrader, publikasjonspoeng, NFR-inntekter og EU-inntekter. - Ein resultatkomponent basert på avdelinga sin andel av eksterne inntekter til høgskulen utanom EU og NFR, og som totalt utgjer eit årsverk i høgskulen Dersom ein legg 189,6 faglege årsverk (utanom stipendiatstillingar) pr. 1. oktober 2014 (data frå seksjon for personal) til grunn får ein fordelinga på dei ulike komponentane som i tabellen under: Tabell 1 Timefordeling i 2015 Timar til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou 2015 Arbeidstimar totalt Kostnad Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving, fou - "23%en" Undervisningskomponenten Stillingskomponenten - 3 % per førstestilling, 25 % per toppstilling Resultatkomponenten frå RBO Resultatkomponenten frå eksterne inntekter SUM Dette er timar som vert fordelt gjennom ressursfordelingsmodellen til avdelingane, og som avdelingane fordeler på arbeidsplanen til dei tilsette etter ulike modellar. Avdelingane får som vist i Tabell 1 overføringar til fou frå tre hovudkomponentar: frå delar av «23%en», frå stillingskomponenten, og frå undervisningskomponenten og dei resultatbaserte komponentane i som i ressursfordelingsmodellen for 2015 til saman utgjorde timar (om lag 10,7 millionar kroner). Denne ressursen kan betegnast som frie fou-midlar som avdelinga kan disponere ut i frå eigne kriterier, og der det ikkje ligg føringar for bruken med bakgrunn i stillingskategoriar. Fordelinga av ressursar i «23%en» i stillingskomponenten til fou føl i dag modellen som vist i Tabell 2 der grunnressursen i prosent til administrasjon (rettleiande 8 %), fagleg 11

32 oppdatering, kompetanseheving og fou (rettleiande 15%) og stillingskomponenten til fou (3%/25%) på dei ulike stillingskategoriane er satt opp i tabellform. Tabell 2 Dagens fordelingsmodell for fou-tid inkludert stillingskomponenten Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Stilling Strategisk SUM AFK+fou Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr Timar und * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK+fou Avdelingane har ulike fordelingsmodellar mellom tilsette ut i frå denne overføringa i ressursfordelings-modellen (alle får 23 prosent og alle professorar/dosentar får til saman 48 prosent, mens førstestillings-tillegget på 3 prosent blir ulikt handsama på avdelingane). Dersom ein legg rektor sitt framlegg om å redusere møte- og administrasjonstida med frå 8 til 6 prosent vil den same fordelingsmodellen sjå ut som i Tabell 3. Nokre kommentarar kan knytast til denne fordelingsmodellen. Det kan vere eit mindre poeng i å skilje mellom kor mykje som skal rettleiande brukast til dei ulike komponentane administrasjon, fagleg oppdatering og kompetanseheving, og det kan gjev meir meining i å slå dette saman i ein samla pott på 15 prosent (270 timar) til AFK der vektinga mellom dei ulike komponentane kan vere individuell. Tabell 3 Fordelingsmodell med reduksjon frå 8 til 6 prosent i møte- og administrasjonstid alternativ 0 Fordeling i % av årsverk AFK Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Stilling Resultat SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Merk at modellane for ressursfordeling som er vist over (dagens struktur) knyter den stillingsbaserte fou-ressursen tett til stillingskategori, og i mindre grad til fou-resultat, eller strategiske prioriteringar ved avdelinga. Ulike fordelingsmodellar for fou-tid I arbeidsgruppa sitt framlegg er det synleggjort korleis ein reduksjon i administrasjonstida på 2 prosent vil kunne frigjere om lag 6900 arbeidstimar (om lag 3,0 millionar kroner). Det er 12

33 kan settast opp ulike fordelingsmodellar for fou-tid for å følgje opp dette forslaget frå arbeidsgruppa. Auka tildeling til førstestillingar Eit av tiltaka i handlingsplanen er å gje førstestillingar betre rammevilkår for fou-tid, og ein ny fordelingsmodell for fou-tid kan difor som eit alternativ analysere korleis midlane frå reduksjonen av administrasjonstid kan styrke fou-tida i særskilt førstestillingar som eit alternativ A i Tabell 4. Tabell 4 Fou-fordeling med styrking av fou-tid i førstestillingar alternativ A Fordeling i % av årsverk AFK Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Strategisk Resultat SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Merk at i denne modellen er 2 prosent av arbeidstida flytta frå administrasjonsarbeid til fou for å styrke fou-tida særskilt i førstestillingar, men og at tilsette utan masterkompetanse (i kategorien høgskulelærarar) ikkje lenger automatisk utløyser overføring av fou-tid til avdelinga. Denne stillingskategorien må då i større grad nå opp i tildelinga av frie fou-midlar på avdelingane. Fagmiljø som har mange tilsette med kompetanse under førstelektor er og kandidatar for årlege strategiske utviklingsmidlar for å auke den formelle kompetansen i fagmiljøet. Fou-vilkåra for kategorien av professorar og dosentar er her tilbakeført til dagens 48 prosent, og rammene for tildeling av fou-tid til førstestillingar vil her i alternativ A gje avdelingane 7 prosent meir fou-tid overføringar som kan nyttast til førstestillingar. Det er i dette alternativet ikkje tilført ekstra 1 midlar til fou utan dei som blir frigjeve av reduksjonen i den rettleiande møte- og administrasjonstida. Strategisk og resultatbasert fou-ressurs For å auke fokuset på den faglege aktiviteten, og då særleg fou-aktiviteten, kan det vere formålstenleg for avdelingane å dele opp bruken av fou-ressursen i to rettleiande kategoriar: ein strategisk komponent og ein resultatbasert komponent. I den strategiske komponenten ligg det fou-midlar som ein kan velje å tildele ut i frå søknader, stillingskategori, strategiske prioriteringar på avdelinga, kompetanseheving, eigenandelar i søknader med meir. 1 Det er tilført ca kroner for å gje heile prosenttal i tabellen 13

34 I den resultatbaserte komponenten ligg midlar som blir delt ut med bakgrunn i oppnådde fou-resultat 2. I den resultatbaserte komponenten blir det ikkje tilrådd å kople resultat direkte til NVI-kategoriar (publiseringssystemet er ikkje designa for å måle individuell fouaktivitet), eller direkte til kor mange arbeidstimar kvar tilsett skal få til fou-aktivitet. Det blir heller tilrådd å klassifisere dei totale oppnådde fou-resultata (over nokre år) i til dømes tre ulike kategoriar, og så gje full utteljing i desse midlane for dei som blir vurdert å vere i kategori 1, noko mindre for dei som er kategori 2, og mindre til dei som er i kategori 3 (tilsvarande til dømes 15, 10 og 5 prosent ekstra fou-tid). Kategoriseringa kan gjerast ut i frå registrerte resultat i CRIStin og frå utviklingssamtalar med instituttleiar, og bør detaljerast vidare i samband med fagmiljøa med sikte på felles retningslinjer for høgskulen. Ein kan med bakgrunn i ein oppdeling av fou-ressursar i ein strategisk og ein resultatbasert komponent sette opp forslag til fordelingsmodell som i Tabell 5. Merk at komponenten som her står som resultatbasert betyr midlar som kan nyttast i resultatbasert tildeling på avdelinga, og ikkje er den same fou-komponenten som i dei frie fou-midlane som blir tildelt avdelingane ut i frå resultat i RBO-modellen til KD. Tabell 5 Fordelingsmodell med rettleiande oppdeling i strategiske og resultatbaserte fou-midlar alternativ B Fordeling i % av årsverk AFK Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Strategisk Resultat SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Modellen i alternativ B fordeler dei same fou-ressursane som alternativ A, og har lik kostnad. Høgskulelektorar, førstestillingar og professor/dosent kan få ein komponent som er strategisk fundert (med bakgrunn i kompetanse, eller mål om kompetanseheving), og ein resultatbasert komponent. Merk særleg at dette er ressursar som blir overført avdelingane, og som ikkje blir automatisk vidarefordelt til alle tilsette i denne stillingskategorien. Det er naturleg at særleg den resultatbaserte komponenten blir fordelt ulikt innanfor kategoriane, og slik kan til dømes 1/3 av dei tilsette i førstestillingar få tildelt 15 prosent, 1/3 få 10 prosent, og 1/3 få 5 prosent i resultatbaserte midlar. Det kan vere eit poeng at utteljinga for tilsette som blir vurdert i dei tre kategoriane er lik mellom avdelingane. Det blir i Tabell 5 lagt til grunn at alle i professor/dosent-kategorien vil nå opp i kategori 1 for fou-resultat under tildelinga. Eventuelle overskytande midlar frå denne stillingskategorien kan i tilfelle nyttast til strategiske formål eller på andre stillingskategoriar. 2 Frå Strategiplan for fou definert som: fagfellevurderte og poenggjevande vitskaplege artiklar, dokumentert utviklingsarbeid, dokumentert kompetanseheving i form av eige opprykk, rettleiing av kollegaer i vitskapleg fouarbeid, dokumentert formidling av fou-resultat, søknader til NFR/EU med god fagfellevurdering 14

35 Den strategiske fou-ressursen kan tildelast til gode prosjekt gjennom søknad eller andre mekanismar, og bør og stimulere til arbeid i forskingsgrupper, samarbeid og rettleiing, og særskilt kompetanseheving. Det kan og her gjevast mindre utteljing for mindre omfattande fou- eller kompetanseplanar. Det vil særlege vere aktuelt å fordele meir fou-ressursar til dei som har forplikta seg til eit kompetanseløp i kategorien høgskulelektorar, og for desse tilsette er det mogleg å auke opp til 15% ekstra fou-tid dersom 1/3 av tilsette er i slike forpliktande løp. Merk at i tillegg til ressursfordelinga som blir føreslege i dei ulike alternativa har avdelingane og dei frie fou-midlane (for 2015 var dette timar) som kan fordelast etter ulike prinsipp mellom tilsette, og dei institusjonelle fou-stipenda (7200 arbeidstimar) førstekvalifiseringsstipend, forskarstipend, professorkvalifiseringsstipend, og forskingstermin som tilsette kan søke på. Simulering av gjennomsnittleg arbeidsfordeling i prosent for ulike stillingskategoriar Fordelingsmodellen i alternativ A og alternativ B har lik kostnad, men legg større resultatkrav på fou-tildelinga i alternativ B samanlikna med alternativ A. Denne fordelingsmodellen kan spele saman med dei andre frie fou-midlane på avdelingane for å gje eit samla bilete av arbeidsfordelinga mellom AFK, fou og undervisning for dei ulike stillingskategoriane. Tabell 6 syner ei simulering av korleis fou-ressursane frå stillingskomponenten som alternativ B og frå dei frie fou-midlane på avdelinga kan gje ei gjennomsnittleg fordeling av fou-ressursar mellom stillingskategoriane. Tabell 6 Gjennomsnittleg fordeling av fou-ressurs for tilsette inkludert frie fou-midlar etter alternativ B Fordeling i % av årsverk AFK Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Strategisk Resultat SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Kostnad kr: Dei 10,7 millionane i frie fou-midlar frå resultatbaserte komponentar i RBO og eksterne inntekter, og midlar som blir rekna ut i frå undervisningsmengde, blir i Tabell 6 simulert ut i frå ei tenkt fordeling mellom dei ulike stillingskategoriane. Høgskulelærarar får utteljing for fou-resultat, og samla mengde fou-ressurs på gruppa kan bli om lag 5 prosent. Innanfor dette kan det som i andre kategoriar fordele seg ulik mellom tilsette der nokon kan få meir og nokon mindre. Samla AFK+fou-tid kan variere frå prosent. 15

36 Høgskulelektorar får ein strategisk ressurs for å arbeide med fou, og har særskilt fokus på kompetanseheving til førstestilling. Dei får og utteljing for fou-resultat i frå den resultatbasert potten. Fou-ressursane kan variere ein del mellom dei som har utarbeidd planar for kompetanseløp og samtidig leverer fou-resultat, og dei som ikkje driv aktivt med fou-arbeid. Dei kan og søke førstekvalifiserings-stipend frå institusjonen. Samla AFK+fou-tid kan variere frå prosent. Førstelektorar og førsteamanuensisar får ein strategisk ressurs med bakgrunn i oppnådd kompetanse for å drive rettleiingsarbeid, poenggjevande fou-arbeid og arbeid med å hente eksterne inntekter. Dei får og utteljing i stor grad for oppnådde fou-resultat. Det blir ikkje skilt mellom desse to stillingskategoriane i den strategiske tildelinga, men det kan bli skilje i korleis dei når opp i resultatbaserte midlar. Dei kan og søke forskarstipend eller professorkvalifiseringsstipend frå institusjonen. Samla AFK+fou-tid kan variere frå prosent. Professorar og dosentar får tildelt større strategisk ressurs for å vere faglege leiarar for sine fagområder, og ta stort ansvar for å rettleie kollegaer i kompetanseløp, og skape fouaktivitet for andre gjennom eksterne inntekter. Dei kan og søke forskingstermin frå institusjonen. Samla AFK+fou-tid varierer lite. Oppsummering av ulike fordelingsmodellar for fou-tid Dei ulike alternativa A og B til fordelinga av fou-tid ligg på same kostnadsnivå som dagens tildeling av fou-tid, men begge forslaga legg til grunn at møte- og administrasjonstida vert redusert frå 8 til 6 prosent, og at høgskulelærarar ikkje får automatisk rett til fou-tid i stillinga. Alternativ B dreiar fordelingsmodellen mot ein meir resultatbasert tildeling for dei ulike stillingskategoriane. Ei meir resultatbasert tildeling vil krevje at det blir utarbeidd gode kriterier for kva og med kva vekt dei ulike fou-resultata skal vere teljande. Vektinga mellom kva som skal nyttast som strategiske midlar og kva som skal vere resultatbaserte midlar både for dei ulike stillingskategoriane, og ved høgskulen generelt bør og drøftast vidare. 16

37 65/15 Delårsrapportering 2. tertial 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 131 Saksbehandler Ellen England Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Rekneskapsrapport for 2.tertial 2015 vert teke til vitande. Saksvedlegg: Leiarkommentar til rekneskapen 2. tertial Tidlegare saker som vedkjem denne saka: Sak 68/14 Budsjett 2015 Sak 45/15 Delårsrapportering 1. tertial 2015 Saksframstilling Føremålet med denne saka er å gje styret informasjon om den økonomiske stoda pr. 31. august Saka byggjer på tertialrapporteringa pr. 2. tertial 2015 som er send Kunnskapsdepartementet (KD). Denne er godkjend av styre og rektor før innsending den 1. oktober Rekneskapen pr er sett opp i samsvar med reglane i dei statlege rekneskapsstandardane og Kunnskapsdepartementet sitt rapporteringsoppsett. Inntekts- og kostnadsramme for 2015 HiSF har fått tildelt ei ramme frå staten på kr 362,7 mill. i 2015 til ordinær drift. I tillegg har vi budsjettert diverse andre inntekter på kr 3,1 mill, som gjev ei total inntektsramme på kr 365,8 mill. Kostnadsramma for 2015 er budsjettert til kr 365,6 mill. noko som gjev eit budsjettert mindreforbruk i 2015 på kr 0,2 mill. Økonomisk ramme for ordinær drift 2015 Løyving KD Dekningsbidrag Materiellpengar 960 Forskotert studiepoeng inntekter HiSFO Sum økonomisk ramme for dekking av driftsnivået for Vedtatt kostnadsramme Budsjettert overskot Tal i heile tusen 17

38 Inntektsramma er det knytt lite usikkerheit til, løyvinga frå Kunnskapsdepartementet er sikker og utgjer 99 % av inntektsramma for ordinær drift. Usikkerheita er knytt til kostnadsramma og vår oppfølging er mot periodiserte kostnader. Tabellen under viser rekneskapen til avdelingane og fellestenester samanlikna med periodisert kostnadsbudsjettet pr august. Totalt overskot pr august 2015 inkluderer over/underskot overført frå Einingane er ansvarlege for å halde budsjettramma på si avdeling og eit over-/underskot blir vidareført til neste år. Vi har difor skilt ut ein kolonne som viser over-/underskot overført frå 2014, dette for å gje eit bilete av over-/underskot separat for I tabellar og tekst nyttar vi over-/underskot som i denne samanheng er eit meir- eller mindreforbruk i høve til kostnadsbudsjettet for Resultat løyvingsfinansiert verksemd 2015 Avdeling/seksjon Rekneskap pr august 2015 Kostnadsbudsjett pr august 2015 Totalt overskot pr august 2015 Over- /underskot frå 2014 Over- /underskot pr august 2015 Avdeling for helsefag -AHF Avdeling for ingeniør- og naturfag AIN Avdeling for lærarutdanning og idrett - ALI Avdeling for samfunnsfag - ASF Fagavdelingar Fellestenester HiSF Oppdrag Totalt Høgskulen i Sogn og Fjordane - HiSF Tal i heile tusen Totalt overskot pr august 2015, er totalt meir-/mindreforbruk for avdelingane som inkluderer meir-/mindreforbruk frå Over/underskot frå 2014; overført meir-/mindreforbruk frå 2014 etter styre sitt vedtak om disponering av overskot. Over-/underskot pr august 2015, inneheld meir-/mindreforbruk for Tabellen over viser den interne budsjettoppfølginga for den ordinære drifta av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Denne viser at vi har eit mindreforbruk i høve budsjett på om lag 7,2 mill, og av dette er 4,6 mill. i overskot overført frå Overskotet isolert pr august 2015 utgjer 2,7 mill. Fagavdelingane har eit totalt overskot pr august 2015 i høve budsjett på 4,2 mill. medan fellestenester og HiSF Oppdrag har eit overskot på 3,0 mill. Alle fagavdelingane har med seg eit overskot frå 2014 etter at fellestenester gjekk inn og dekka underskotet på Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie på Avdeling for samfunnsfag med 2,5 mill. i

39 20000 Totalt over-/underskot pr august 2015 samanlikna mot august Totalt over-/underskot pr august 2015 Totalt over-/underskot pr august Avdeling for helsefag - AHF Avdelinga har eit totalt overskot pr august 2015 på kr 0,3 mill. Dette kjem av overført overskot frå Isolert for 2015 har dei eit rekneskap i balanse. Pr august 2014 hadde avdelinga eit lite underskot. Avdeling for ingeniør og naturfag - AIN Avdelinga har eit totalt overskot pr august 2015 på kr 3,3 mill, der Institutt for ingeniør har eit overskot på kr 2,8 mill og Institutt for naturfag har eit overskot på kr 0,5 mill. Samanlikna med august 2014 hadde avdelinga eit lite overskot på 0,3 mill. Avdeling for lærarutdanning og idrett - ALI Avdelinga har totalt eit overskot pr august på 3,1 mill. Overført overskot frå 2014 utgjer 1,1 mill. For 2015 har avdelinga eit overskot på 2,0 mill. og pr august 2014 eit overskot på 1,6 mill. 19

40 Totalt over-/underskot pr august 2015 samanlikna mot august 2014 pr institutt på Avdeling for samfunnsfag Adm IBSV ISV IØA Totalt over-/underskot pr august 2015 Totalt over-/underskot pr august 2014 Avdeling for samfunnsfag ASF Avdelinga har eit underskot pr august 2015 på 2,5 mill. Dette kjem av eit underskot på 2,1 mill. ved Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Dette skuldast eit meirforbruk på løn til undervisning og reiser i samband med studentar i praksis. Etter ein gjennomgang med avdelings- og instituttleiinga viser prognosen eit underskot på om lag 1,0 mill. pr Institutt for økonomi og administrasjon har og eit underskot på 0,7 mill., men meiner dei kjem til å gå i balanse ved årets slutt. Institutt for samfunnsvitskap har eit overskot 0,3 mill. pr august og vil truleg ha eit lite overskot pr Samanliknar vi mot fjordåret ser vi at Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie hadde eit vesentleg større underskot enn i år. Dei fekk dekka 2,5 mill. av dette underskotet i 2014, underskotet var hovudsakeleg knytt til eit meirforbruk på reiser relatert til refusjon av reiser for studentar i praksis. Fellestenestene og institusjonsnivå har eit totalt overskot pr august på kr 2,9 mill. Samanliknar vi med 2014 hadde vi eit overskot på 17,9 mill. pr august. Vi har ikkje noko handlingsrom utanom budsjettpostane ut året slik som fjoråret. Alle einingane i fellestenestene har eit lite overskot med unnatak av IT og biblioteket. Underskotet til IT skuldast store investeringar som relaterer seg hovudsakeleg til innkjøp av nye PC ar, skjermar og printerar/kopimaskiner. Lync skal nyttast i staden for dagens fasttelefonar. Når alle desse investeringane er gjennomført, vil vi nytte avsette utstyrsmidlar for å dekke meirforbruket i høve budsjett som følgje av desse investeringane. Biblioteket har eit underskot ved utgangen av året på om lag 0,2 mill. HiSF Oppdrag si administrative drift har eit lite overskot og går om lag i budsjettbalanse pr Avsetnader Avsetnader kan delast i to kategoriar, interne prosjekt og eksterne bidragsprosjekt. Avsetnader til interne prosjekt er vesentleg løyvingsfinansiert verksemd frå KD som er vedteke til bestemte føremål. I tillegg inneheldt det årets overskot frå drifta. 20

41 KD har stort fokus på at sektoren ikkje skal ha for store avsetnader. Samstundes er det svært viktig for høgskulen si økonomistyring at vi har mogelegheit for å setje av midlar slik at vi ikkje får for store svingingar i den ordinære drifta. Vi treng og å setje av midlar til framtidige investeringar og omstillingstiltak i organisasjonen. Tabellen under samanliknar avsettingane pr mot avsetting pr Avsetting pr Avsetting pr Endring i Inntektsført løyving perioden Kunnskapsdepartementet SUM utsett verksemd SUM strategiske føremål SUM større investeringar Overskot løyvingsfinansiert verksemd Andre avsettingar SUM andre avsettingar Sum unytta løyving frå Kunnskapsdepartementet Avsetting pr Avsetting pr Endring i Ikkje inntektsført bidrag perioden Sum Kunnskapsdepartementet Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Sum andre bidragsytarar Sum ikkje inntektsført løyving og bidrag Tal i heile tusen Inntektsførte løyvingar og bidrag Avsett unytta løyving frå Kunnskapsdepartementet utgjer 67,3 mill ved 2. tertial Dette er motteken løyving som vesentleg er avsett til strategiske føremål og større investeringar. Ved nyttår 2014 var denne avsettinga kr 63,4 mill og pr august 2015 har avsettinga auka med kr 3,8 mill. Ikkje inntektsførte løyvingar, bidrag og gåver Denne avsetninga har ein vesentleg auke. Posten sum Kunnskapsdepartementet 8,3 mill. skuldast ein bokføringsteknisk justering då det ikkje er samsvar mellom periodiserte kostnader i budsjettet og innbetaling av løyvinga frå KD. Denne posten er 0,- pr Innbetalt tilskot frå Norges forskningsråd som ikkje er nytta i prosjekta utgjer 8,4 mill. og vil alltid variere noko frå periode til periode. Sum andre bidragsytarar er tilskot frå statlege og kommunale bidragsytarar til undervisnings- og forskingsprosjekt. Auken i saldoen viser at vi har motteke midlar som vi ikkje har nytta enno, saldoen vil bli redusert mot årets slutt. 21

42 Likviditet Tal i heile tusen Mai Juni Juli August Inngåande kontantbeholdning Netto reduksjon/auke Utgåande kontantbeholdning Tal i heile tusen Likviditeten har store svingingar og skuldast at vi mottek løyving frå KD kvart tertial. Tabellen viser at vi hadde ein auke i behaldninga i mai då vi mottok innbetalinga frå departementet. Dei resterande månadane blir behaldninga redusert, men vil auke igjen i september når vi får neste innbetaling frå KD. Oversikta viser at høgskulen har god likviditet. Vurdering I høve til budsjettert kostnadsramme syner den ordinære drifta pr eit overskot på kr 7,2 mill. Dette utgjer under 2 % av totalbudsjettet og ligg godt innanfor normal uvisse. Samanliknar vi overskotet pr august mot tidlegare år ser vi at overskotet er vesentleg mindre. Pr august 2014 hadde vi eit overskot på 19,9 mill. Strammare budsjettråme og store IT investeringane til utskifting av PC ar, skjermar og printerar kan forklare noko av desse skilnadane. Samla sett er den økonomiske stoda ved høgskulen god, men marginane er små, og det er det viktig å ha ei tett økonomisk oppfølging gjennom heile året. Vedlegg til sak 22

43

44

45

46

47 66/15 Orientering om Statsbudsjettet 2016 og val av ressursfordelingsmodell Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 116 Saksbehandler Norodd Øvretun Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret tek orientering om Statsbudsjettet 2016 til vitande. Styret vedtek for budsjettåret 2016 å legge grøn ressursfordelingsmodell til grunn med avgrensa effekt. Saksframstilling 1. Innleiing Saka har som føremål å greie ut om dei økonomiske føresetnadene som er gitt i framlegget til Statsbudsjettet for 2016 frå regjeringa, og vedta ein ressursfordelingsmodell for HiSF for Langtidsprognose og prioriteringane i budsjettet for 2016 vil bli handsama i styremøtet i november. Saka blir utarbeidd med utgangspunkt i: Prop. 1 S ( ) proposisjon til Stortinget (Statsbudsjett 2016) Orientering om forslag til Statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar 2. Hovudprioriteringar i departementet sitt forslag til Statsbudsjett 2016, høgare utdanning Statsbudsjettet blei lagt fram 7. oktober Av vesentlege budsjettendringar over kap 260 på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett som får eller kan få verknad for HiSF, kan nemnast: Reduksjon av ramma knytt til avbyråkratisering og effektivisering 160 mill 350 nye studieplassar innanfor praktisk-pedagogisk utdanning frå våren Desse studieplassane er endå ikkje fordelt. 19,5 mill. kroner til nye rekrutteringsstillingar knytt til lærarutdanningane og etablering av femårig masterutdanning for grunnskolelærarar. Midlane til desse rekrutteringsstillingane er ikkje fordelt. Av andre vesentlege forhold i Statsbudsjettet 2016 kan nemnast: 228 nye rekrutteringsstillingar 89 mill. 23

48 Auka midlar til gjennomføring av strukturreforma 75 mill. 405 nye studieplassar 33 mill. Auka resultatbasert utteljing i utdanningsinsentiva 247 mill. Endringar i finansieringssystemet (henta frå Statsbudsjettet 2016) Regjeringa har tidligare varsla og foreslår no å endra finansieringssystem for universitet og høgskular frå og med statsbudsjettet for Hovudtrekka i finansieringssystemet for universitet og høgskular blir førte vidare med ein basisdel og ein resultatbasert del. For sektoren samla utgjer basismidlane om lag 70 pst. av den samla rammeløyvinga, medan resultatbaserte midlar utgjer om lag 30 pst. Regjeringa foreslår endringar i insentiva i den resultatbaserte delen av systemet. Nokon av insentiva har open budsjettramme. Det inneber at til betre institusjonane gjer det på indikatorane, til meir får dei i løyving, uavhengig av dei samla resultata i sektoren. Når det er lukka budsjettramme, blir eit bestemt beløp fordelte mellom institusjonane med bakgrunn i resultata på indikatorane. Dette betyr då at utteljinga for den enkelte institusjonen vil avhenge av kva resultat han oppnår samanlikna med dei andre institusjonane. I det følgjande blir det gitt ei oversikt over korleis finansieringssystemet vil sjå ut frå Basis blir ført vidare Studiepoeng og utveksling blir førte vidare som indikatorar Tal på studiepoeng og tal på utvekslingsstudentar blir førte vidare som indikatorar. Dagens seks kategoriar (A F) for utteljing i avlagde studiepoeng blir førte vidare. Ny indikator for ferdigutdanna kandidatar Talet på ferdig utdanna kandidatar blir ein ny indikator. Kandidatane blir fordelte på seks kategoriar (A F), tilsvarande som for studiepoeng. For å famne breidda i studietilboda blir det lagt til grunn tal på ferdige kandidatar med følgjande utdanning: bachelorgrad, mastergrad, høgskulekandidatar, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og einskilde vidareutdanningar i helsefag som fører til ein ny yrkeskvalifikasjon. Indikatoren får open budsjettramme. Doktorgradskandidatar blir førte vidare og får open ramme Talet på doktorgradskandidatar blir ført vidare som indikator. Indikatoren får open budsjettramme. EU-indikatoren blir utvida Inntekter frå EU blir førte vidare som indikator, men med ei utviding av kva som tel med i indikatoren. 24

49 I dag er det berre midlar frå rammeprogramma for forsking og tilhøyrande randsone/ partnarskapsaktivitetar som gir utteljing i finansieringssystemet. Alle midlar frå EU blir del av indikatoren. EU-indikatoren vil framleis ha lukka budsjettramme. Publiseringsindikatoren blir ført vidare, berekningsmetoden blir justert Korleis publiseringspoeng blir berekna, blir justert. Indikatoren blir justert i tråd med tilrådinga frå Det nasjonale publiseringsutvalet ved Universitets- og høgskolerådet. Indikatoren vil framleis ha lukka budsjettramme. Forskingsrådsindikatoren blir ført vidare utan endringar Inntekter frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond blir førte vidare som indikator, utan endringar. Indikatoren vil framleis ha lukka budsjettramme. Ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Det blir innført ein ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Indikatoren får lukka budsjettramme. 25

50 Med desse endringane vil finansieringssystemet ha følgjande resultatindikatorar frå og med 2017: 3. Budsjettramme for HiSF Tabellen syner framlegget til Statsbudsjett 2016 for HiSF: 26

51 Budsjettramme Konsekvensjusteringar Nye studieplassar i ,5 tal i tusen kr Nye studieplassar i Pris og lønnsjustering Andre endringar Reduksjon på kr ,- som følgje av oppretting av ei eining for samordning av statlige innkjøp. -16 Reduksjon på kr ,- som følgje av tiltak for å redusera byråkrati i og effektivisera offentleg sektor Resultatbasert uttelling utdanningsinsetiver Resultatbasert uttelling forskningsinsetiver 382 Budsjettramme Samla får HiSF kr 377,09 mill i Statsbudsjett for Dette er ein auke på 3,8 % i høve til 2015, og ein realauke på 0,9 %. Til samanlikning får alle statlege universitet og høgskular samla ein auke på 5,1% i høve til Som ein følgje av vidare opptrapping av tidligare tildelte studieplassar, får HiSF ein auke i tal studieplassar på 20 stk. innan bachelor ingeniør (elkraft). Studieplassane innan helsefag tildelte i 2012 er ferdig oppbygde i 2015, men det medfører auka løyving for første halvår For desse opptrappingane får vi samla kr 1,537 mill. Utdanningsløyvinga er auka med kr 3,193 mill som følgje av at HiSF har auke i avlagde studiepoeng. Forskingsløyvinga er auka med kr 0,382 mill som i hovudsak skuldast vekst på publikasjonar. Fråtrekka vi har fått for «Reduksjon på kr ,- som følgje av oppretting av ei eining for samordning av statlige innkjøp.» og «Reduksjon på kr ,- som følgje av tiltak for å redusera byråkrati i og effektivisera offentleg sektor» er generelle kutt for heile sektoren. Kandidatmåltal Departementet innførte frå 2014 kandidatmåltal for helse- og lærarutdanningane. Følgjande er skrive om dette i statsbudsjettet: «Dette er utdanningar der det er særleg viktig at sektoren når måla for å møte behovet i samfunnet. Kunnskapsdepartementet regulerer derfor talet på kandidatar i desse utdanningane. Kandidatmåltala er eit minstekrav til talet på uteksaminerte kandidatar frå den enkelte institusjonen.» HiSF har fått same minstekrav på tal kandidatmåltal for 2016 som for 2015, dette er følgjande: Utdanning Tal uteksaminerte ABIOK-utd. (HiSF har vidareutdanning i anestesi, operasjon og intensiv)* 11 27

52 Sjukepleiarutdanning 110 Vernepleiarutdanning 21 Barnehagelærarutdanning 35 GLU GLU PPU OG PPU-Y 48 *HiSF er bedt om å legge fram ein plan i Årsoppgjeret for auke til 20 over ein periode på tre år. 4. Ressursfordeling for HiSF for 2016 I UH-sektoren finst det ulike modellar på ressursfordeling. Mange høgskular fordelar direkte etter KD modellen, mens andre gjer ein intern omfordeling. HiSF har hatt sin gamle modell i om lag 20 år, og den er etter kvart blitt komplisert og uoversiktleg. Gjennom 2014 vart det utarbeidd ein ny ressursfordelingsmodell som legg opp til fordeling av ressursar med utgangspunkt i kandidatmåltal og studiepoengproduksjon. Måltall for kandidatproduksjon blei nytta i modellen - dvs. ein kombinasjon av kandidatmåltala som for enkelte studium er fastsatt av KD og kandidattall siste år. Dei siste tala er henta frå DBH (tabell 5). I hovudsak kan ein oppsummere kategorifordelingen på avdelingane ved HiSF slik: Avdeling Kategori Pris Avdeling for helsefag E Avdeling for ingeniør og E naturfag Avdeling for lærarutdanning og idrett D og E Avdeling for samfunnsfag F Oppsummering den grøne modellen Grunnressursen er auka i forhold til opprinneleg modell Den studentavhengige ressursen er null Praksisressursen er null Oppgåveressursen er null Det er lagt til to nye faktorar i forhold til gamal modell: i. Utteljing etter KD sine kategoriar (47 %) ii. Utteljing etter studiepoengproduksjon Målet med den nye modellen har vore å gjere den enkel og transparent på likeverdige prinsipp. Enkelte studium har hatt ein ressurstildeling som har gjort det lønnsamt å ta opp ekstra studentar. Andre studium har hatt ein høgare grunnressurs, kor eit auka opptak av studentar ikkje har utløyst like mykje ressursar. 28

53 Styret vedtok på eit styremøtet i fjor at grøn modell skulle leggjast til grunn i budsjettet, men at ein ikkje skulle endre årsverkrammene med meir enn +/- 2 %. På leiarmøte ble ressursfordelingsmodellen diskutert. For 2016 budsjettet ynskjer ein å nytte grøn modell, men vi skal ha som mål å ikkje endre årsverkrammene på avdelingane nemneverdig. Vi vil oppdatere modellen med måltal og andre endringar frå vedtatt studieprogram. Nye tal vil bli lagt fram på styremøtet i november. 5. Vidare arbeid med ny ressursfordelingsmodell Høgskulen hadde i ein periode lav rekruttering på enkelte studium. For å auke rekrutteringa blei det oppretta nye studium og høgskulen har i dag ein brei portefølje. I dei siste åra har rekrutteringa vore svært god og dei fleste studia er i dag fulle. Dette har gjort at vi ikkje kan tildele ressursar i samsvar med den gamle ressursfordelingsmodellen. No som nytt finansieringssystem føreligg i sektoren for 2017, må det arbeidast vidare med å lage ein ny ressursfordelingsmodell for HiSF. HiSF bør i framtida ha ein berekraftig modell som støttar opp under kvaliteten på utdanning og forsking. Samtidig må modellen gi moglegheit for god økonomisk styring innanfor den tildelinga vi får gjennom Statsbudsjettet. 29

54 67/15 Bachelor i Ingeniørfag bygg og anlegg Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 083 Saksbehandler Stein Joar Hegland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret vedtek oppstart av studiet Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg frå 2016 og totalt to kull fram til studieslutt våren 2020 basert på den kostnadsplan og finansieringsplan som føreligg i grunnlagsrapporten (vedlegg 1). Det er ein føresetnad for oppstart at det melder seg mange nok søkjarar og at vedlagte avtale med HiB vert underskrive utan vesentlege endringar. For vidareføring utover prosjektperioden er det er ein føresetnad at tilbodet blir finansiert med nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet eller eksterne midlar. Saksvedlegg: 1. Grunnlagsrapport om Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg frå Avdeling for Ingeniør og Naturfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2. Utkast til samarbeidsavtale mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen Saksframstilling Planane om ingeniørstudium i bygg- og anleggsfag er eit resultat av sterkt lokalt og regionalt engasjement og er forankra i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane og i Høgskulen for Sogn og Fjordane (HiSF) sitt Råd for samarbeid med arbeidslivet. Høgskulen i Bergen (HiB) er ein viktig samarbeidspartner for å realisera studiet. Ei brei samansett arbeidsgruppe frå næring og offentlege aktørar har saman med ei intern prosjektgruppe ved Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) ved HiSF i eit forprosjekt jobba målretta med utviklinga gjennom eit forprosjekt. Forprosjektet har hatt eigen prosjektleiar finansiert med eksterne midlar. Det er utarbeidd ein eigen grunnlagsrapport for forprosjektet i Bachelor i ingeniørfag bygg og anlegg ved Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) som gjev bakgrunn, motivasjon, studieinnhald, budsjett og ein risikovurdering (vedlegg 1) for oppretting av studiet. Studieplanarbeid har vore utført i nært samarbeid med HIB og emneansvaret er delt mellom institusjonane. Emneansvaret for 90 studiepoeng vil ligga hjå HiSF og bli dekka gjennom tilsetjingar og samordning av 40 studiepoeng. Undervisning frå HiB vil kunne gjerast gjennom strøyming med tovegskommunikasjon og tett oppfølging av studentane, i tillegg til utvikling av meir tilrettelagt E-læring. HiB har gode erfaringar med slik undervisning frå andre prosjekt. 30

55 Kostnadsplanen baserer seg på at studiet skal ha 25 studentar årleg og at dersom ein startar studiet så vil ein undervise minimum to kull. Totalt kostar dette 18.5 millionar, inkludert valemne og IT-utstyr for tovegskommunikasjon. Finansieringsplanen baserer seg på studiepoengsproduksjon og ekstern finansiering, det siste inntil ev. studieplassar er tildelt. Ekstern finansiering skal dekke 7 millionar og i tillegg har ein 1.25 millionar i forprosjektmidlar til utgifter før og under oppstart. På noverande tidspunkt er 5 millionar av den eksterne finansieringa på plass og i tillegg garantiar på totalt 4 millionar frå HiB og HiSF. Resten av den eksterne finansieringa må kome på plass i påfølgjande år. HiB hadde i år 2.7 primærsøkarar per studieplass og har erfaring med at dei kan rekrutter vidare til desentraliserte studium. Dette vil kunne kome HiSF til gode i studentrekrutteringa. Y-vegen er eit godt alternativ til vanleg rekrutteringsveg. Her får studentar med yrkesbakgrunn å utvikle seg vidare. Mange med oljerelatert bakgrunn er no ute etter omskulering og dette vil erfaringsmessig gje auka rekruttering til byggfag. Risikoen er knytt spesielt til manglande studiepoengsproduksjon eller sviktande ekstern finansiering. Ei samla risikovurdering tilseier at fråfall i den eksterne finansieringa er minst sannsynleg her manglar ein no minimum 2 millionar inkludert forprosjektmidlar, og det er planlagt å søke om enno 3,25 millionar. Reduksjon i studiepoengsproduksjon kan førekome, men kan dekkast opp av garantiar frå HiB og HiSF på totalt 4 millionar. I tillegg er det muleg å ta ut større samordningsgevinst enn det er lagt inn i kostnads- og finansieringsplan. Styret for HiSF har ved fleire høve vorte orientert om arbeidet med det nye ingeniørutdanningstilbodet. Det skjedde då styret drøfta studietilbodet for i mai i år (sak 34/15) og då styret gjorde vedtak om studietilbodet i juni 2015 (sak 43/15) og sist som drøftingssak (sak 56/15) for det nye HiSF-styret i møtet 24. september. Premissane for det vidare arbeidet var at dette tilbodet skulle etablerast i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen og at det skulle finansierast med ekstern finansiering og/eller nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet. Med noverande saksgrunnlag, detaljert forklart i grunnlagsrapporten (Vedlegg 1), er det grunnlag for styret å gjera eit vedtak. Vurdering Det er fleire føresetnader som skal vera på plass før etablering av nye gradsgjevande utdanningar ved høgskulen. I det følgjande kommenterer rektor nokre av dei viktigaste: Den første føresetnaden er at nye studietilbod skal vera forankra i høgskulesystemet. Sidan dette har vore eit ekstern initiativ, men forankra i HiSF sitt Råd for samarbeid med arbeidslivet så har oppstarten vore noko annleis enn tradisjonell utvikling av studietilbod. Studiet har vore oppe til orientering og drøfting fleire gonger i styresamanheng. Ein kan såleis vurdere at forankringa i HiSF-systemet på noverande tidspunkt er god. Den andre føresetnaden gjeld kvalitetssikring av tilbodet. For at høgskulen skal kunne etablera bachelorutdanning på eit nytt fagområde, er det ein føresetnad at me har eit aktivt 31

56 fagmiljø med tilfredsstillande kompetanse og at me har den infrastrukturen som tilbodet krev for at studentane kan gjennomføra utdanninga med tilfredsstillande utbytte. Når det gjeld kompetanse, er det eit krav at minst 50% av årsverka knytt til studiet skal gjennomførast av tilsette som har hovudstillinga si ved høgskulen. Minst 20% av fagmiljøet skal ha førstekompetanse. I den aktuelle saka kan ein del av desse føresetnadane seiast å vera på plass gjennom samarbeidet med HiB. HiB har sagt seg villig til å ta ansvar for kring halvdelen (90 studiepoeng) av emna i studiet og dermed mykje av det som krev særskild byggfagleg kompetanse. HiB har også sagt at noko undervisning som krev spesialisert utstyr kan gjennomførast med ekskursjonar til Bergen. Rektor vurderer samarbeidet med Høgskolen i Bergen som avgjerande for eit eventuelt etableringsvedtak og dette er no godt fundert gjennom utkast til samarbeidsavtale (vedlegg 2). Likevel må HiSF sjølv ha fast tilsette med byggfagleg kompetanse og det er gjort ein vurdering av dette i grunnlagsrapporten (vedlegg 1). Ein tredje føresetnad er at det ligg føre godkjend studieplan med tilfredsstillande læringsutbytteomtale av dei ulike emna. Ved HiSF er det Utdanningsutvalet som godkjenner studieplanar og studieplanen for Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg er oppe til godkjenning samstundes som utsending av styrepapira. Med utgangspunkt i at dette er ei rammeplanstyrt utdanning, at tilbodet skal gjennomførast i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen, og at grunnlagsrapporten gjev ei god framstilling av studieplanen (Vedlegg 1), reknar rektor med at det er mogeleg å innfri desse føresetnadane på ein trygg måte. Det er eit sterkt ønske frå arbeidsgruppa og styringsgruppa at tilbodet om byggingeniørutdanning kan starta opp hausten 2016 og ein del av finansieringa er knytt til dette. Også HiB er innstilt på å få til ein oppstart då. For at dette skal vera mogeleg, må styret for HiSF gjera vedtak om etablering slik at studiet kan meldast inn i det nasjonale samordna opptaket. Siste frist for slik innmelding er 1. desember Dersom styret meiner at HiSF skal starte dette studiet frå 2016 så er rektor innstilt på å søkja Kunnskapsdepartementet om nye studieplassar som vil gjelde frå 2017 (jf. Statsbudsjettet som kjem hausten 2016) med frist 1. november. Saksframstillinga har vist til at oppstart av studiet 2016 må belage seg på den kostnads- og finansieringsplan som forprosjektet gjennom grunnlagsrapporten har fått utarbeidd (vedlegg 1). Her baserer ein seg på at finansieringa skal kome gjennom ekstern finansiering, inntil studieplassar er løyvd, og studiepoengsproduksjon. Ein har fått på plass over halvparten av ekstern finansiering for heile perioden, dvs.5 millionar (inkludert midlar frå forprosjektet), og ein har 4 millionar i garantiar frå dei samarbeidande institusjonane. Risikoen for oppstartsperioden er difor først og fremst knytt til sviktande rekruttering og studiepoengsproduksjon. AIN har gjort ein vurdering av risikoen (sjå Grunnlagsrapport, vedlegg 1) og meiner at risikoen er reell, men at det er sannsynleg at ein vil kunne oppfylle finansieringsplanen. Det fins også ein strategisk risiko knytt til ikkje å gje klarsignal fordi samarbeidet med næringsliv, offentlege aktørar og med HiB då kan svekkast. Rektor ber styret ta stilling til om kva risiko som skal vega tyngst for å avgjere om ein kan starte Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg på AIN ved HiSF hausten

57 Vedlegg til sak 33

58 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Eit samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen, med stønad frå næringslivet

59 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: Side 2 av 22

60 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 Forord Denne rapporten er ei oppsummering av arbeidet som er gjort i første fase i forprosjekt for Bachelor i ingeniørfag Bygg- og Anlegg. Planane om ingeniørstudiumet i bygg og anlegg er eit resultat av sterkt lokalt engasjement og er ein oppfølging av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som fylkeskommunen står bak. Påtroppande fylkesordførar Jenny Følling har vore leiar av arbeidsgruppa som har jobba for å realisere studiet og ordførar i Førde kommune, Olve Grotle og Jan Støfring i Sunnfjord Næringsutvikling, har også hatt eit sterkt engasjement for studiet. Arbeidsgruppa blei nedsett av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF). Med på laget er INU, Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebankstiftinga, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Maskinentreprenørenes forening samt næringsforeiningar og einskildbedrifter i regionen. Høgskulen i Bergen har vist stor fleksibilitet og vilje til å ville realisera dette studiet, på rektor, dekan og instituttleiarnivå. Det er gjennomført formelle og uformelle møte med Arve Leiknes (instituttleiar), Geir Anton Johansen (dekan) og Kristine Engan-Skei frå Avdeling for ingeniør og økonomifag, samt rektor Ole Gunnar Søgnen, og ulike delar av det faglege leiarskapet ved HiSF. Samarbeidet med HiB vil bli synleggjort også vidare i denne rapporten. Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er svært takknemleg for den entusiasmen som er framvist frå alle involverte. Utan den eksterne hjelpa ville det vore umogeleg å få eit realistisk studieløp, innhaldsmessig, organisatorisk og økonomisk, opp å gå på så kort tid. Rapporten er også grunnlagsmateriale for styresak i HiSF-styret 29 oktober 2015 der ein skal avgjere om det er grunnlag for å starte studiet i Vi takkar også tidlegare dekan Helge Hustveit ved AIN og Instituttleiar Eli Nummedal og Studieplanleiar Joar Sande ved Institutt for Ingeniør og teknologifag for innsatsen. Dersom HiSF-styret går for oppstart 2016 så ventar neste, og viktigaste, fase i forprosjektet: bygge det faglege innhaldet, finne gode fagfolk til undervisninga og sikre resten av finansieringa ekstern og gjennom god studentrekruttering! Førde/Sogndal, 20 oktober, 2015 Prosjektleiar Dekan ved Avdeling for Ingeniør og Naturfag Linn Grepstad Nes Stein Joar Hegland Side 3 av 22

61 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 Innhald 0 Samandrag 5 1 Innleiing motivasjon Organisering Behovet for ein byggingeniørutdanning Samarbeidet med Høgskolen i Bergen 7 2 Studieplanarbeid og gjennomføring Studieplan studiespesialisering Studieplan Y-veg Studieplantilpassing frå Fagskulen Innspel frå bransjen Praktisk gjennomføring E-læring Infrastruktur Lærekrefter og Personale 12 3 Finansiering Kalkyle og finansieringsmodell Budsjett Finansiering HiSF/HiB Estimert eksternt finansieringsbehov og finansieringsmodell Status finansiering Ekstern finansiering Intern finansiering og garantiar Oppsummering erklæringar og garantiar/løyvingar 17 4 Rekruttering Studiespesialisering Y-veg og Fagskulen OMskulering indusert av konjunktursvinging 19 5 Risikovurdering 20 6 Framdriftsplan 21 7 Vedlegg Side 4 av 22

62 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 0 Samandrag Forankring og motivasjon: Planane om ingeniørstudium i bygg- og anleggsfag er eit resultat av sterkt lokalt og regionalt engasjement og er forankra i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane og i Høgskulen for Sogn og Fjordane (HiSF) sitt Råd for samarbeid med arbeidslivet. Høgskulen i Bergen (HiB) er ein viktig samarbeidspartner for å realisera studiet. Forprosjektet: Ei brei samansett arbeidsgruppe frå næring og offentlege aktørar har saman med ei intern prosjektgruppe ved Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) ved HiSF jobba målretta med utviklinga gjennom eit forprosjekt. Forprosjektet har hatt eigen prosjektleiar finansiert med eksterne midlar. Studieutvikling: Studieplanarbeid har vore utført i nært samarbeid med HIB og emneansvaret er delt mellom institusjonane. Emneansvaret for 90 studiepoeng vil ligga hjå HiSF og bli dekka gjennom tilsetjingar og samordning av 40 studiepoeng. Undervisning frå HiB vil kunne gjerast gjennom strøyming med tovegskommunikasjon og tett oppfølging av studentane, i tillegg til utvikling av meir tilrettelagt E-læring. HiB har gode erfaringar med slik undervisning frå andre prosjekt. Finansiering: Kostnadsplanen baserer seg på at studiet skal ha 25 studentar årleg og at dersom ein startar studiet så vil ein undervise minimum to kull. Totalt kostar dette 18.5 millionar, inkludert valemne og IT-utstyr for tovegskommunikasjon. Finansieringsplanen baserer seg på studiepoengsproduksjon og ekstern finansiering. Ekstern finansiering skal dekke 7 millionar og i tillegg har ein 1.25 millionar i forprosjektmidlar til utgifter før og under oppstart. På noverande tidspunkt er 5 millionar av den eksterne finansieringa på plass og i tillegg garantiar på totalt 4 millionar frå HiB og HiSF. Resten av den eksterne finansieringa må kome på plass i påfølgjande år. Rekruttering: HiB hadde i år 2.7 primærsøkarar per studieplass og har erfaring med at dei kan rekrutter vidare til desentraliserte studium. Dette vil kunne kome HiSF til gode. Y-vegen er eit godt alternativ til vanleg rekrutteringsveg. Her får studentar med yrkesbakgrunn å utvikle seg vidare. Mange med oljerelatert bakgrunn er no ute etter omskulering og dette vil erfaringsmessig gje auka rekruttering til byggfag. Risikoen er først og fremst knytt til manglande studiepoengsproduksjon og sviktande ekstern finansiering. Ei samla risikovurdering tilseier at fråfall i den eksterne finansieringa er minst sannsynleg. Eksternt manglar ein no minimum 2 millionar (inkludert forprosjektmidlar), og det er planlagt å søke om endå 3,25 millionar. Det fins ei risiko for reduksjon i studiepoengsproduksjon, men dette kan dekkast opp av garantiar frå HiB og HiSF på totalt 4 millionar og ved å ta ut større samordningsgevinst enn det som er lagt inn i budsjettet Side 5 av 22

63 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 1 Innleiing 1.1 MOTIVASJON Eit nytt bygg- og anleggsingeniørstudium har blitt utvikla ved Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) på Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF). Planane om ingeniørstudium er eit resultat av sterkt lokalt og regionalt engasjement og er ei oppfølging av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som Fylkeskommunen står bak. Utviklinga av studiet har frå starten av vore forankra i HiSF gjennom det arbeidet som blir gjort i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). 1.2 ORGANISERING Påtroppande fylkesordførar Jenny Følling har vore leiar av arbeidsgruppa som har arbeidd med å realisere studiet. Prosjektet vart starta etter initiativ frå ordførar i Førde, Olve Grotle, i 2012 og arbeidsgruppa består av ei rekkje aktørar som dekkjar store delar av bygg og anleggsbransjen (BA-bransjen) i Sogn og Fjordane. Arbeidsgruppa har bidrege til arbeidet med for finansieringa av eit forprosjekt for HiSF. Dette har resultert i eit fagleg, organisatorisk og økonomisk grunnlag for studiet som blir presentert i denne rapporten. Dette arbeidet er no godt forankra i samarbeidande institusjonar og i næringslivet slik at ein no er i posisjon til å ta kvalitetssikra val om etablering av nytt studium. Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Prosjektleiar Jenny Følling, Leiar Olve Grotle, Førde Kommune HiSF v/ Inst. leiar Eli Nummedal, dekan Stein Joar Hegland (tidl. Helge Hustveit) og Studieplankomiteleiar Joar Sande Jan Halvor Storkås, NITO Einride Horstad, Statens vegvesen Sunnfjord Næringsutvikling, Sekreteriat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Maskinentreprenørenes forening (MEF) Førde Industri- og næringssamskipnad (FINS) Fagskulen i Førde Kommunenes Sentralforbund (KS) Eli Nummedal, Sten Joar Hegland (Helge Hustveit), Joar Sande (HiSF) og Arve Leiknes (HiB) Linn Grepstad Nes 1.3 BEHOVET FOR EIN BYGGINGENIØRUTDANNING Resultat frå ei spørjeundersøking utarbeidd av NITO, med hjelp frå KS og NHO, viser at det er stort behov for bygg- og anleggsingeniørar i åra framover (sjå også Side 6 av 22

64 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 Rekruttering). Høgare kompetansekrav medfører også behov for kompetanseheving. Bransjen er tradisjonsrik og byggjer på samspel mellom yrkesfagleg og akademisk kunnskap. BA-bransjen står sterkt i Sogn og Fjordane og legg til rette for ny verdiskaping og mange arbeidsplassar. Studiet vil venteleg bidra til rekruttering av godt kvalifiserte ungdommar til arbeid i fylket og vil for HiSF vera viktig for å sikre god regional forankring mot det praksisretta nærings- og arbeidslivet. Avdeling for Ingeniør og Naturfag har tradisjon for å utvikle studium i nært samarbeid med næringslivet. Eksisterande ingeniørstudium ved HiSF Campus Førde er kjenneteikna med tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare på desse styrkene og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet på høgskulen. I arbeidet med studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte av erfaringar frå eksisterande studium samt tilpasse profil og emnesamansetning etter ønskje frå bransjen. 1.4 SAMARBEIDET MED HØGSKOLEN I BERGEN HiSF og Høgskolen i Bergen (HiB) har ein lang tradisjon for samarbeid innan ingeniørutdanningane, spesielt har dette vore synleg gjennom TeknoVest som no er ein del av UH-nett Vest-samarbeidet. Bygg- og anleggsingeniørstudiet vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved ingeniørstudium i Byggfag ved HiB, eksisterande emne ved HiSF som er felles for ingeniørutdanningar, samt einskilde emne spesielt for HiSF. Det er lagt opp til at studentane kan spesialisere seg i typiske bygg- eller anleggsfag, der prosjektering av veg også er lagt inn i anleggsdelen. Såleis vil ein få eit breitt rekrutteringsgrunnlag og vil dekke kommuniserte behov frå både bygg-, veg- og anleggsbransje t. Sjå også Studieplanarbeid. Studiet vil få ei brei emnesamansetning med både bygg- og anleggsprofil. Rekruttering gjennom Y-veg (fagbrev) vil sikre ingeniørar med både praktisk og teoretisk bakgrunn. Det praktiske samarbeidet med HiB vil i stor grad basere seg på digital infrastruktur (Elæring; sjå meir Praktisk gjennomføring), spesielt i emne som HiB står for noko som er kompetansefremjande i seg sjølv. Kommunikasjon og undervisning ved hjelp av digitale hjelpemiddel blir stadig meir aktuelt og studentane vil kunne dra nytte av denne type kompetanse på kommunikasjonsplattformer vidare i arbeidslivet. HiB har god erfaring i bruk av slikt IT-utstyr i undervisningssamanheng, m.a. ved Subsea-utdanninga i Florø der AIN har vore involvert. Det er etablert eit utkast til samarbeidsavtale med HiB, basert på signert intensjonsavtale. I denne inngår ei fordeling av ansvar for utdanninga. Samarbeidet går ut på at Høgskulen i Bergen bidrar med fagkompetanse, lærekrefter, relevant erfaring som utdaningsinstitusjon og vil stille med emneansvarleg i emne tilsvarande 90 studiepoeng + eitt valemne. HiSF vil stille med tilsvarande ansvar og bidrag. Avtalen regulerer også kostnads og inntektsstraumen i prosjektet Side 7 av 22

65 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 2 Studieplanarbeid og gjennomføring Studieplanar har også vore utvikla gjennom eit nært samarbeid med HiB. Instituttleiar og andre faglege tilsette ved Institutt for byggfag har delteke aktivt i studieplanarbeidet både i ordinære møte, telefon og e-post korrespondanse samt E-møte. Det har også vore gjennomført møte i ein etablert studieplankomité beståande av to studentar og representantar frå HiB og HiSF, i tillegg til ekstern part frå bransjen: Rolle Namn Organisasjon Leiar Joar Sande HiSF Instituttleiar Eli Nummedal HiSF Rådgjevar Kristen Stæger-Breisnes HiSF Student Børge Godejord HiSF Student Kurt Erik Rauset HiSF Instituttleiar Arve Leiknes HiB Ekstern Geir Harald Kapstad Harald Kapstad AS Sekretær Linn Grepstad Nes Norconsult/prosjektleiar Gjennom møte i komiteen er det diskutert innhald i emna, praktisk gjennomføring (spesielt E-læring) samt formelle krav til studiet. I samråd med studentane er det lagt opp til ulike vurderingsformer for å skape variasjon. Nokre av emna er prosjektbasert der grunnlaget er mest mogleg likt, men at det er mogleg med ulike fokus i prosjektoppgåva. Det er lagt opp til eitt prosjektbasert emne per semester, med unntak av 4.semester. Studentar som følgjer ingeniørstudiet i bygg og anlegg vil også ha mulegheit til å delta i masterstudiet i Climate Change Management som er under planlegging ved AIN og kunne fortsetje ved masterprogram i ingeniørfag ved HiB eller andre institusjonar Side 8 av 22

66 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: STUDIEPLAN STUDIESPESIALISERING Den ordinære overgangen frå studiespesialisering med realfagsfordjupning har vore utgangspunktet for etablering av studieplan. 1.årstrinn 2.årstrinn 3.årstrinn 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Innføringsemne Mekanikk Matematikk 2 Geofare og arealplanlegging Systememne Bachelor- oppgåve Matematikk 1 Statistikk og økonomi BIM og landmåling Entreprise og byggeplassdrift Valemne Valemne Materiallære Materialprøving Bygningsfysikk Bygningskonstruksjoner 1 Valemne Veg- og anleggsprofil Byggprofil Valemne 5. semester Infrastruktur 1 Bygningskonstruksjoner 2 Valemne 5. semester Infrastruktur 2 Byggesak Valemne 6. semester Studentbedrift Styrt praksis Matematikk 3 Emneansvarleg ved HiB Emneansvarleg ved HiSF Når det gjeld emna Bygningsfysikk og Geofare og Arealplanlegging, vil desse emna i utgangspunktet bli eit samarbeid med Institutt for Naturfag ved AIN i Sogndal.. I bygningsfysikkemnet ønskjer ein å leige inn lærekrefter frå fagmiljøet i fornybar energi ved Institutt for Naturfag. Geofare og Arealplanlegging er ein kombinasjon av eksisterande emne i Sogndal og her ønskjer ein å leige inn lærekrefter for å utvikle eit skreddarsydd emne for BA-studiet. Tanken er at dette samarbeidet gjev ein unik profil på studiet samt at det vil knyte Campus Førde og Sogndal tettare saman Side 9 av 22

67 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: STUDIEPLAN Y-VEG 1.årstrinn 2.årstrinn 3.årstrinn 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Innføringsemne Mekanikk Matematikk 2 Geofare og Systememne Bachelorarealplanlegging oppgåve Matematikk 1 Statistikk og økonomi BIM og landmåling Entreprise og byggeplassdrift Valemne Valemne Materiallære og mekanikk Bygningsfysikk Bygningskonstruksjoner 1 Valemne Kvalifiserande kurs Y veg: Matematikk og fysikk tresemester og norsk Veg- og Anleggsprofil Byggprofil Valemne 5. semester Infrastruktur 1 Bygningskonstruksjoner 2 Valemne 5. semester Infrastruktur 2 Byggesak Valemne 6. semester Studentbedrift Matematikk 3 * Fagbrev kompenserer for styrt praksis og studentane får såleis godkjent 10sp. Dette frigjer ekstra tid i 1. og 2.semester til fysikk og norsk. Emneansvar HiB Emneansvar HiSF Side 10 av 22

68 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: STUDIEPLANTILPASSING FRÅ FAGSKULEN Det blir arbeidd med dokumentasjon på ein 2+2 overgang frå Fagskulen. I skrivande stund ser det ut til at 50 studiepoeng skal kunne godskrivast frå Fagskulen, men tilsette ved HiSF/HiB må kvalitetssikre dette gjennom eigne vurderingar og det må etablerast avtalar. Det finst allereie ein overgang frå fagskulen i Førde til høgskulen på elektrolinja, men det må også i dette tilfellet gjerast ei vurdering om Fagskulen stettar krav for opptak til ingeniørutdanning. Ei 2+2 ordning vil uansett ikkje bli aktuelt før frå 3.semester i første kull så dette har ein litt ekstra tid på å få på plass. Det er vurdert at studiet likevel kan marknadsførast med avkorting for studentar som kjem frå Fagskulen. 2.4 INNSPEL FRÅ BRANSJEN Som nemnt innleiingsvis er arbeidet med å få etablert dette studiet eit resultat av sterkt lokalt og regionalt engasjement frå næringsliv og offentlege aktørar. Jenny Følling er leiar av arbeidsgruppa som jobbar for å realisere studiet og gruppa består av ei rekkje aktørar som dekkjar store delar av bransjen i Sogn og Fjordane. Såleis er innspel frå bransjen kommunisert og teke omsyn til frå ein starta å arbeide med studieplanen. Innspel frå bransjen er konkretisert gjennom to profilar som studentane får gjennom valemne. Spesielt veg- og anleggsbransjen har vore tydelege på at det er ønskjeleg med emne som utdannar veg- og anleggsingeniørar. Statens Vegvesen har bidrege til utarbeiding av emneomtale i form av skriftlege innspel til Infrastrukturemna1 og 2. Grunnlaget for all verksemd i form av bygging av vegar, anlegg og bygningar er lover og forskrifter. Ut frå dette er det lagt opp til ei innføring i arealplanlegging og byggesakshandsaming. På denne måten vil ein også bidra til å dekke det aukande behovet for ingeniørar i offentleg forvalting. 2.5 PRAKTISK GJENNOMFØRING Ettersom det er eit heilt nytt studium som er under etablering er det ekstra viktig å ha fokus på den praktiske gjennomføringa, og spesielt dette som gjeld E-læring som skal gjennomførast i samarbeid med HiB. Det er også nokre utfordringar knytt til rombehov og øvingsgjennomføring E-læring E-læring vil bli brukt som ein del av ein heilskapleg undervisningsmetode i HiB sine emne. Strøyming av førelesingar med utstyr for tovegs kommunikasjon er planlagt i første omgang. Utarbeiding av meir avansert E-læring med videosnuttar og anna undervisningsmetodar og materiell er under planlegging. Erfaring frå subsea-utdanninga i Florø viser at slik strøyming og anna E-læring fungerer fint, teknisk veldig bra, men at studentane ønskjer at strøyming skal vera avgrensa til to undervisningstimar og at det skal vera mulegheit for lokal rettleiing. Dette vil ein søke å finne ei løysing på for BA-studiet ved å skaffe lokale interne og eksterne rettleiarar og/eller at lærekrefter ved HiB tar turen til Førde. Det kan også vere aktuelt at lærekreftene underviser i Førde og at dette blir strøyma til studentane i Bergen. Lync/Skype er eit anna godt alternativ medan diskusjonsgrupper på It s learning fungerer godt ved HiB og er brukt i Subsea-utdanninga Side 11 av 22

69 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 For å få til E-læring må HiSF investere i utstyr, noko som er teke omsyn til i finansieringsmodellen til dette prosjektet. Truleg kan ein også her dra nytte av erfaringar frå subseastudiet i Florø. Det bør også nemnast at i strategiplan under utarbeiding ved HiB blir det lagt opp til auka satsing på E-læring i form av E-læringsmodular. Det finst mange ulike og enkle hjelpemiddel tilpassa både type emne og optimal undervisningsform. I enklaste variant kan ein ta opp videosnuttar av pc-skjermen og lyd (typisk for programvare), ta opp «handskriving» på skjerm eller strøyme i sanntid. I tillegg til at det vil bli etablert eit samarbeid med HiB om E- læring, vil også denne type infrastruktur kunne vere med å etablere eit tettare samarbeid mellom Campus Førde og Campus Sogndal. Når det gjeld første semester i studieprogrammet i emnet Materiallære, som undervisast av HiB, vil det truleg bli lagt opp til strøyming av ordinær undervisning eller lokal undervisning (avhengig av tilgjengelege ressursar). Det er ikkje realistisk å lage til eit eige E- læringsopplegg innan oppstart Infrastruktur Leiar av studieplankomiteen Joar Sande har sett på rombehovet og Institutt for Ingeniør og Teknologifag vil bruke eitt klasserom meir enn dagens behov Resten av undervisninga kan dekkast av eksisterande areal ved god timeplanlegging og samarbeid med andre fagmiljø ved Campus Førde. Auditorium Nordfjord er tiltenkt installasjon av utstyr for tovegs kommunikasjon og dett er gjort i samråd med Avdeling for Helsefag. Ved Campus Førde er det blitt gjennomført eit muligheitsstudium for å utnytte lokala meir effektivt og dette er eit viktig grunnlag for å kunne jobbe vidare med å koordinera bruken av undervisningsrom på Campus Førde. HiB har bygglaboratorium og det blir lagt opp til ekskursjon i emnet Materiallære som krev denne type lab. Andre praktiske øvingar krev ikkje spesiell lab, dette kan løysast ved å låne ein hall eller liknande og det er sannsynleg at dette kan løysast vederlagsfritt med bidrag frå bransjen. I tillegg vil eventuelle ekstra rombehov ved prosjektoppgåver som ved ingeniørstudia ofte er i samarbeid med arbeidslivet også kunne løyast gjennom avtalar med bransjen. Dessutan vil ein kunne samarbeide med fagskulen og vidaregåande skuler om lokalar Lærekrefter og Personale Det vil sannsynlegvis bli behov for å tilsetje ein 100% fagstilling frå våren 2016 og dessutan kan det vera aktuelt med II-stilling samt innleie av ressursar intern (Institutt for Naturfag ved AIN) og eksternt. Fagstillingane bør ha bygg- og anleggsfagleg bakgrunn samt ha mastergrad eller tilsvarande og helst førstekompetanse. Det er gjort ei enkel kartlegging der ein har funne ta det fins mulege lærekrefter regionalt med både førstekompetanse og mastergrad i Sogn og Fjordane som kan vera aktuelle for tilsetjing. Høgskulen i Bergen har god tilgang på personar med førstekompetanse. På den administrative sida vil AIN søke å styrke Instituttleiarrolla som per dags dato berre er finansiert med 50% tildeling frå HiSF til AIN til 80%. Dette vil bli eit eige innspel til budsjettet for HiSF Side 12 av 22

70 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 3 Finansiering Ettersom det ikkje føreligg studieplassar, er det behov for å skaffe ekstern finansiering for inntil to kull. Det er også lagt opp til eit samarbeid mellom Høgskulane i form av ansvar for emne samt finansiering av desse. Det er i tillegg teke med ein investeringskostnad på 1mill kroner til nødvendig IT-utstyr, som er nødvendig for å få på plass E-læring. Merk at finansieringa er basert på oppstart hausten Ved seinare oppstart kan noko av finansieringa gå tapt pga. vilkår knytt til bidrag. 3.1 KALKYLE OG FINANSIERINGSMODELL For å estimere totalkostnaden av studiet er det etablert ein kalkyle som er basert på standard kostnadstal for Kategori E Ingeniørfag, dvs. 110 tusen per studieplass årleg (2015- tal) altså omlag 8.25 millionar per kull (110 tusen x 25 studentar x 3 år). Desse tala skal dekke kostnader til løn sosiale utgifter, men også infrastruktur. Nokre kostnadar vil reduserast gjennom ein samordningsgevinst, dvs. at ein ikkje treng fulle nye stillingar til administrasjon eller til heilt nye rom. Andre kostnadar kan auke noko grunna nettopp nye rombehov. Vurderinga er at dette vil gå omlag i null Budsjett Tabellen under viser ein kalkyle over kostnader for etablering av studiet. Det blir lagt opp til finansiering av 2 kull á 25 studentar. Kostnadskalkyle Ordinært løp (180x2 studiepoeng) Valemne (20x2 studiepoeng) IT-utstyr Sum To kull/studieløp á 25 studentar 16,5 mill. 1,0 mill. 1,0 mill. 18,5 mill. Dette viser at kostnadar tilsvarande 18,5 mill. må finansierast ved hjelp av ulike bidrag vist i oversikt: Side 13 av 22

71 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 Finansieringsplan HiB/HiSF finansierar Ekstern finansiering Forprosjektmidlar Sum To kull/studieløp á 25 studentar 10,25 mill. 7,00 mill. 1,25 mill. 18,8 mill Finansiering HiSF/HiB Høgskulane vil samarbeide om kostnadane til studiet og baserer seg på følgjande: Høgskulefinansiering Inntekter studiepoengsproduksjon Samordningsfordelar Sum Verdi 6,60 mill. 3,95 mill. 10,25 mill. I tillegg kjem finansiering av studieplassar når dette eventuelt er på plass. Studiepoengsproduksjonen er avhengig av tal studentar som fullfører, i tabellen er det lagt til grunn 25 studentar per kull. Utrekninga er eit overslag. Samordningsfordelen er basert på at emna allereie eksisterer og vil gje relativt låge ekstrakostnader ved fleire studentar. Vi går utifrå, basert på tidlegare erfaringar frå slik samordning mellom studium, at denne er omlag 1.1. millionar årleg basert på 25 studentar på 40 studiepoeng som HiSF har samordningsgevinst på. Samordningsfordelen for HIB er såleis mykje høgare då dei fleste emna skal gå som i dag. Samordningsfordelen som står i tabellen over er såleis berre eit minimumssum som gjer at finansieringa går opp. Potensialet for innsparing er mykje høgare og kan tas ut dersom ein opplever sviktande rekruttering Side 14 av 22

72 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: Estimert eksternt finansieringsbehov og finansieringsmodell Basert på budsjettet over viser tabellen under behovet for ekstern finansiering av totalt 7 millionar kroner, estimert til ca. 0,5 millionar per semester per kull samt IT-investering første året (3+3+1 mill.). Behov H2016 [mill.] V2017 [mill.] H2017 [mill.] V2018 [mill.] H2018 [mill.] V2019 [mill.] H2019 [mill.] V2020 [mill.] Sum [mill.] Kull 1 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 3 Kull 2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 3 Sum 0,5 0, ,5 0,5 6 IT 1 Sum 1,5 1,5 2 1,5 0,5 7 Modell Finansieringsmodellen baserer seg på å opparbeide ein likviditetsreserve i starten av studiet som ein drar nytte av på slutten. I tillegg kjem overskot frå forprosjektmidlane. Desse vil det også bli bruk for første halvår i 2016 då det vil kunne vera nokre kostnadar knytt til planlegging av studiet og elles nyttast inn i finansieringa av sjølve studiet (sjå 4.2) Modellen for finansiering er gjeve i figur under og ligg til grunn for søknadar om ekstern finansiering. Av denne går det fram at det at det er søkt om midlar frå Sparebankstiftinga og INU, og byggenæringa ( Andre ) for to kull mill. Fordelt på: 2 mill. Fordelt på: 2 mill. Fordelt på: 1 mill. Fordelt på: INU: 1,5 mill. INU: 1,25 mill. INU: 1,5 mill. INU: 0,5 mill. Sparebankstiftinga: 0,5 mill. Sparebankstiftinga: 0,5 mill. Sparebankstiftinga: 0,25 mill. Sparebankstiftinga: 0,25 mill. Andre: Lærekrefter Andre: 0,25 mill. Andre: 0,25 mill. Andre: 0,25 mill Side 15 av 22

73 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 Valemne i veg- og anleggsfag I studieplanen er det lagt opp til to valemne i anlegg, veg og VA-fag hausten 2018 og Med desse faga blir det totalt 200 studiepoeng, derav 180 ligg inne i finansieringsmodellen over (per kull). Ut frå dette må ein finansiere også desse emna, som vil gje studiet ein klassisk Bygg- og Anleggsprofil. Estimert kostnad for å leige inn lærekrefter er kr per emne. Det er søkt om bidrag frå Statens Vegvesen og Maskinentreprenørenes Foreining (MEF) gjerne i form av lærekrefter ettersom dei sit på stor fagkompetanse og har eigne opplæringsprogram ein kan dra nytte av i studiet. E-læring vil gi fleksibilitet med tanke på lokalisering av desse lærekreftene. Utover dette er det behov for midlar til å leige inn lærekrefter til undervisning og lokal rettleiing, sjå punkt STATUS FINANSIERING Ekstern finansiering Dette er status per 20.oktober 2015: INU: Av di INU har årlege tildelingar så vil ikkje heile den eksterne finansieringa frå INU vera på plass frå oppstart. Vedtak for støtte på 1,5 mill. i 2016 er gjort. 1 million gjennom ekstraordinær utlysning skreddarsydd for dette studiet og 0.5 mill. til neste år (sjå Vedlegg). INU-FSF har i tillegg i sin Handlingsplan for sagt at ein «vil i planperioden prioritere finansiering av næringsretta høgskulestudiar som treng lokal oppstartsfinansiering...», med ei i indikativ løyving på % av totalramma som i 2015 var 41,2 millionar. Det er såleis gode moglegheiter for å få støtte for påfølgjande år. Forprosjektmidlar: I forprosjektet vart det løyvd ca. 1,75 mill. eksterne midlar. Av desse er no omlag 0,5 mill. og det står såleis igjen ca. 1,25 mill som blir viktige når forprosjektet no eventuelt går over i neste fase med etablering. Midlane må nyttast i løpet av Sparebankstiftinga: Styremøte har gjeve tilsegn på 1,5 millionar fordelt over åra slik som skissert i finansieringsmodell (sjå Vedlegg). Byggentreprenørane: Det er gjeve tilsegn for kr ,- frå EBA fordelt utover prosjektperioden, jf. Finansieringsmodellen. Tilsegnet er førebels gjeve munnleg gjennom Leif Arne Åsen samt epost frå same person som stadfester at stadfesting av løyvinga er undervegs. Anleggsbransjen For ekstrafinansiering av valemne har ein fått på plass erklæringar frå Statens Vegvesen på lærekrefter og frå Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) om økonomisk stønad. Statens vegvesen har samarbeidsavtale med HiSF for å delta i undervisning og oppgåverettleiing. Det er også søkt om støtte frå Sunnfjord Energi og Sogn og Fjordane Energi om stønad til valemnefinansiering, og søknadane skal opp i styret 29. og 30.oktober Side 16 av 22

74 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: Intern finansiering og garantiar HiB: HiB sin innsats vil bli finansiert gjennom allereie eksisterande emne, personale og infrastruktur, og dette vil dekkast gjennom studiepoengsproduksjon. Ved sviktande studiepoengsproduksjon vil partane dele tapet (spesifisert i framlegg til Samarbeidsavtale). HiB stiller 1 mill. i garanti til å dekke for svikt i studiepoengsproduksjon og ev. svikt i ekstern finansiering. HiB stiller også med 1 mill. til IT-støtte for HiSF v/campus Førde (sjå Vedlegg Avdeling for Ingeniør og Naturfag, HiSF AIN stiller med ein garanti på 2 mill. frå Institutt for Ingeniør og Teknologifag sitt overskot for å dekke opp sviktande studiepoengsproduksjon og ekstern finansiering (Sjå Vedlegg). Sjå også meir under Risikovurdering Oppsummering erklæringar og garantiar/løyvingar For å finansiere dei 7 millionane som krevjast i ekstern finansiering samt ev. sviktande intern finansiering til samarbeidspartnarane (HiB og HiSF) er følgjande løyvingar, erklæringar og garantiar som gjeld per 20.oktober 2015: Organisasjon Garanti/løyving Erklæring INU 1,5 mill. x Sparebankstiftinga EBA 1,5 mill. 0,75 mill. MEF Statens Vegvesen (lærekrefter) x x Attståande forprosjektmidlar 1,25 mill. Sum 5 mill. Garantiar frå høgskulane: HiSF HiB 2 mill mill. Sum garantiar og løyvingar 9 mill. Med denne oversikta så manglar ein utan forprosjektmidlane 3.25 mill. og inkludert desse berre 2 millionar ekstern finansiering. I tillegg har ein 4 millionar i garanti frå HiSF og HiB til Side 17 av 22

75 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 å dekke dette beløpet i tillegg til eventuelle sviktande inntekter frå studiet. Ved tildeling av studieplassar vil behovet for ekstern finansiering bli mindre. Hausten 2015 søkte HiSF om studieplassar for nytt Bygg- og Anleggsstudium med oppstart 2016 og fekk avslag. Grunngjeving var at søknaden var for seint levert i forhold til frist. Status per i dag er at dersom ein skal ha håp om studieplassar til hausten 2016 må dette kome i revidert nasjonalbudsjett. HiSF vil søke om studieplassar ved neste mulegheit, 1 november 2015 er neste søknadsfrist. Om dette kjem på plass vil behovet for ekstern finansiering og interne garantiar vera redusert til eit minimum men fortsatt kunne nyttast til å dekke sviktande poengproduksjon Side 18 av 22

76 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 4 Rekruttering Det er lagt opp til at studiet skal kunne rekruttere studentar med ulik bakgrunn. Ein ekstra motivasjon er at det er lagt opp til at ein kan gå vidare på masterstudium i Bergen, i Sogndal, eller andre stadar etter fullført bachelor i Førde. 4.1 STUDIESPESIALISERING Høgskulen i Bergen hadde i år 239 søkjarar til byggstudiet, dvs. 2.7 primærsøkarar per studieplass. Av desse vart det teke opp 130 studentar til studiet. Det er såleis grunn til å tru at studiet i Førde kan nyte godt av desse søkjartala. Høgskulen i Bergen vil informere om det tilsvarande studietilbodet ved HiSF på sine nettsider og har erfaring frå desentraliserte studietilbod i Kristiansund og i Florø som tilseier muleg rekruttering via HiB sentralt 4.2 Y-VEG OG FAGSKULEN Personar med fagbrev kan starte på studiet med Y-veg eller frå Fagskulen. Som nemnt blir det allereie ved oppstart lagt opp til Y-veg, og at det i 2.årstrinn er gode moglegheiter for at 2+2 veg er etablert frå Fagskulen. I den samanheng er det viktig å kontakte fagskulane på Voss og i Bergen, då Høgskulen i Bergen ikkje har dette tilbodet. Dette utgjer eit viktig rekrutteringsplattform for HiSF då det gir ein større breidde i grunnlaget. 4.3 OMSKULERING INDUSERT AV KONJUNKTURSVINGING På byggstudiet ved Høgskulen i Bergen er ca. 10% av studentane personar med bachelor/mastergrad og bakgrunn relatert til oljeindustrien. Dette er vurdert til å ha direkte samanheng med konjunktursvingingane i samfunnet generelt, noko som truleg vil skape eit større rekrutteringsgrunnlag også for HiSF Side 19 av 22

77 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 5 Risikovurdering Det er ulike risikoar knytt til gjennomføring av studiet. Her vil vi framheve risikoen knytt til sviktande studentrekruttering, og dermed studiepoengsproduksjon, og ekstern finansiering, og kva tiltak ein har gjort for å redusere denne risikoen. Ein føresetnad for finansiering gjennom studiepoengsproduksjon er tilstrekkeleg tal studentar samt at desse fullfører. Til dette er det knytt ein viss risiko som er nært knytt til finansieringa som er basert på 25 studentar per kull. Som nemnt i Kap. 0 har studiet eit breitt rekrutteringsgrunnlag og risikoen er såleis redusert så langt som råd. Denne risikoen er omtala i utkast til Samarbeidsavtale mellom HiSF og HiB. Det er jobba grundig med den eksterne finansieringa og tildelingar for første studieår frå INU og Sparebankstiftinga er på plass. Stønaden frå BA-bransjen for heile prosjektperioden er også løyvd. Det er knytt usikkerheit til INU-midlar tilsvarande ca. 3,25 millionar. INU har stønad til oppstart av næringsretta studium spesifisert i handlingsplanen sin. Risikoen for manglande stønad frå INU er difor vurdert til å vera relativt liten. Risikoane knytt til fråfall i ekstern finansiering og sviktande studiepoengsproduksjon er totalt sett redusert i form av garantiar frå avdelingane ved HiSF og HiB tilsvarande 4 mill. kroner (sjå Vedlegg) samt at det kan vere mogleg å køyre eit strammare opplegg slik at verdien av samordningsfordelen vil auke Side 20 av 22

78 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 6 Framdriftsplan Tabellen under oppsummerar den vidare framdrifta i prosjektet for å synleggjere arbeidsoppgåver og ansvar dersom HiSF-styret går inn for å setja i gang studiet. Oppgåve Skildring Tidspunkt Ansvar Søke studieplassar Fast søknad til KD, to år i forkant 1. Nov Studieseksjonen ved HiSF, v/ Terje Bjelle Søknader om vidare ekstern finansiering INU Sparebankstiftinga INU: mai-juni Sparebank: 1. mars/1.spet. Avdeling for Ingeniør og Naturfag v/dekan Stein Joar Hegland Studentrekruttering Tillegg til standard innsats Vinter 2016 Institutt for Ingeniør- og Teknologifag, v/ Instituttleiar Eli Nummedal Vurdering av stillingsbehov Kva typar stilling (100%, IIstillingar)? Fagleg profil? Des Januar 2016 Institutt for Ingeniør- og Teknologifag, v/ Instituttleiar Eli Nummedal Stillingsutlysing og tilsetjing Juridisk bindande test, annonsering Februar 2016 Avdeling for Ingeniør og Naturfag, v/dekan Stein Joar Hegland Sikre fagleg innhald og koordinering med HiB Setja i verk studieplan, innhaldet i studiet. Vinter-Vår 2016 Institutt for Ingeniør- og Teknologifag, v/ Instituttleiar Eli Nummedal Sikre koordinering med andre fagmiljø ved AIN Fagleg innhald i emna, praktisk gjennomføring og avtaler med Institutt for Naturfag Vår-haust 2016 Institutt for Ingeniør- og Teknologifag, v/ Instituttleiar Eli Nummedal Infrastruktur og rombehov Planlegging, dialog med resten av fagmiljø Campus Førde, timeplanlegging og rombestilling. Vinter-Vår 2016 Institutt for Ingeniør- og Teknologifag, v/ Instituttleiar Eli Nummedal Side 21 av 22

79 Høgskulen i Sogn og Fjordane Dokument nr.: BA-01 Rapport frå forprosjektet: Bachelor ingeniørfag Bygg- og Anlegg Revisjon: 01 7 Vedlegg Garanti frå HiB Garanti frå HiSF Epost om stønad frå INU for 2016 Epost om stønad frå Sparebankstiftinga for Epost om stønad frå EBA for Erklæring om bruk av lærekrefter frå Statens vegvesen Erklæring om framtidig økonomisk stønad frå MEF Side 22 av 22

80 INGENIØR- OG ØKONOMIFAG Bekreftelse på garanti Jeg bekrefter herved at Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen garanterer for 2 mill. kr i forbindelse med oppstart av bachelorstudiet i Bygg og anleggsfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Halvparten av dette vil være på IT for å tilrettelegge for elæring som er viktig for å få ned driftskostnadene. Bergen, 19. oktober 2015 Geir Anton Johansen Dekan Avdeling for ingeniør- og økonomifag

81 Stadfesting av garanti på to millionar til Bachelor i Ingeniørfag bygg og anlegg Eg stadfestar hermed at 2 millionar frå Avdeling for Ingeniør og Naturfag, på Institutt for Ingeniør og Teknologifag sitt budsjett, vil kunne dekke opp for sviktande ekstern finansiering og studiepoengsproduksjon. Midlane vil bli overført på eigen konto og stå der inntil ressursane eventuelt trengs for å sikre vidare drift av studiet eller kan frigjerast. Sogndal 20. oktober, 2015 Dekan Stein Joar Hegland Avdeling for Ingeniør og Naturfag, Høgskulen i Sogn og Fjordane

82 From: Vidar Grønnevik Sent: 19. oktober :52 To: Nes Linn Grepstad Cc: Olve Grotle Subject: BYGGINGENIØR Hei Linn Grepstad Nes! Viser til møte på rådhuset i Førde og siste styremøte i INU. Som tidlegare nemnt er INU-styret positiv innstilt til å støtte byggingeniørlinja på Førde Campus, på same måte som INU tidlegare har gitt støtte både til El-kraftingeniørutdanninga og Subseautdanninga i Florø. Haldninga til INU er også i samsvar med vedtatte fleirårige-handlingsplaner kor det generelt er sett av ein viss prosentdel til å støtte slike utdanningar. Når det konkret gjeld byggingeniørlinja, rakk ikkje arbeidsgruppa å sende ordinær søknad for tildeling i 2015 frå INU innan fristen som var sett i vår. For å avhjelpe situasjonen fastsett derfor INU-styre på førre styremøte at det skulle finne stad ei ekstraordinær utlysing av midlar, særleg mynta på byggingeniørlinja. Vedtaket lyder slik: I søknaden er det sett eit beløp på kr 1 million, som er dei midlane INU har til rådvelde i Dei resterande kr og etterfølgjande søknader vil bli dekka av INU sine midlar til neste år og åra deretter. Vedtak om løyving kan etter ordninga først gjerast endeleg etter at søknaden for 2015 er mottatt og behandla, og det same gjeld for påfølgjande år. Det følgjer av systemet at INU må gjere enkeltståande vedtak for kvart år, og ein har ikkje høve til å gjere bindande vedtak for framtidige løyvingar. Tanken etter dette er at INU vil støtte byggingeniørlinja i samsvar med framsette finaniseringsbudsjett, innanfor dei rammer og regelverk INU har. M.v.h. Vidar Grønnevik Mob

83 From: Pål Fidjestøl Sent: 20. oktober :03 To: Nes Linn Grepstad Cc: Kjell Sandnes Subject: Gåve til byggingeniørutdanning Hei, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane har i dag hatt styremøte, og det er mi store glede å informere om at styret har gitt ei gåve på 1,5 millionar kroner til realisering av bygg- og annleggsingeniørstudiet i Førde. Gåva er gitt med atterhald om at stiftinga si generalforsamling tildeler gåvemidlar som normalt i perioden, og fordelt med 0,5 millionar kr/år i og 0,25 millionar kr/år i som omsøkt. Ta kontakt ved høve for å diskutere praktiske detaljar kring utbetaling og offentleggjering av gåvetildelinga. Elles vart vi i dag gjort merksame på at det gjenstår kr av gåva til forprosjektet. Vi rekner med at det lettaste for alle partar vil vere å motrekne dette beløpet mot første gåveutbetaling; dette finn vi den mest praktiske løysinga på i den vidare dialogen. Mvh Pål Pål Fidjestøl m Søknadsfristar: Forenkla søknad: Fortløpande Fullstendig søknad: 1. mars & 1. september Furorestipend: 15. juni

84 From: Hans Martin Moxnes Sent: 21. oktober :04 To: Nes Linn Grepstad Cc: Subject: Finansiering fra byggebransjen byggingeniør SF Importance: High Hei, det vises til oversendelse og tunge anmodning fra Leif Arne Åsen, og Rune Karlsens overbevisende fremleggelse av saken under styremøte, vedrørende næringslivsstøtte til nytt byggingeniørstudium i SF. EBA Vestenfjelske behandlet søknaden om økonomisk støtte under styremøte 15. oktober Foreløpig vedtak (protokoll skal skrives og godkjennes før det foreligger endelig formelt vedtak): EBA Vestenfjelske ser positivt på søknaden og garanter for en støtte fra byggebransjen oppad begrenset til over tre år, dvs pr. år i 2015-kroner. Det skal avvikles et møte med arbeidsgruppa for: - Å fastlegge det endelige beløp, (ev. støtte fra andre og inkludering/avklaring av ikke brukt beløp fra forstudiet). - Avklare profilering av nyheten, vi ønsker ikke at vedtaket her profileres utad uten avklaring med oss. - Gå gjennom arbeidsgruppesammensettingen og fremdrift. Håper det går i orden med den øvrige økonomiske støtten. Dette får vi til! Mvh Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Vestenfjelske Norwegian Contractors Association Vestenfjelske Hans Martin Moxnes Direktør Næringslivets hus - Veiten Bergen Concordbygget - Firdavegen Førde NORWAY Tlf/Phone

85 BYGG- OG ANLEGGSINGENIØR Erklæring/garanti frå Statens vegvesen Region vest Planane om ingeniørstudium i Bygg- og Anleggsfag er eit resultat av sterkt lokalt engasjement og er ei oppfølging av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som Fylkeskommunen står bak. Jenny Følling er leiar av Arbeidsgruppa som jobbar for å realisere studiet. Prosjektet vart starta etter initiativ frå ordførar i Førde, Olve Grotle, i 2012 og arbeidsgruppa består av ei rekkje aktørar som dekkjar store delar av bransjen i Sogn og Fjordane. Arbeidsgruppa har sytt føre finansiering av eit forprosjekt som Høgskulen i Sogn og Fjordane gjennomfører for å utarbeide fagleg og organisatorisk grunnlag for studiet. Dette arbeidet er no godt forankra og grunnlaget for studiet er lagt slik at ein no er i posisjon til å ta kvalitetssikra val om etablering av nytt studium. Resultat frå ei spørjeundersøking utarbeidd av NITO, med stor velvilje og innsats frå KS og NHO, viser at det er stort behov for bygg- og anleggsingeniørar i åra framover. Høgare kompetansekrav i bransjen medfører også behov for kompetanseheving. Bransjen er tradisjonsrik og byggjer på samspel mellom yrkesfagleg og akademisk kunnskap. Byggebransjen står sterkt i Sogn og Fjordane og legg til rette for ny verdiskaping og arbeidsplassar. Studiet vil venteleg bidra til rekruttering av godt kvalifiserte ungdommar til arbeid i fylket. Eksisterande ingeniørstudium ved HiSF Campus Førde er kjenneteikna med tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare vidare på dette og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet ved høgskulen. I arbeidet med studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte av erfaringar frå eksisterande studium samt tilpasse profil og emnesamansetning etter ønskje frå bransjen. Nytt bygg- og anleggsingeniørstudium vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved Byggingeniørlinja ved HiB, eksisterande emner ved HiSF felles for ingeniørutdanningar, samt einskilde emne spesielt for HiSF. Det er lagt opp til at studentane kan spesialisere seg i typiske bygg- eller anleggsfag, der prosjektering av veg er lagt inn i anleggsdelen. Såleis vil ein få eit breitt rekrutteringsgrunnlag og kommuniserte behov frå både bygg-, veg- og anleggsbransje vil bli oppfylt. Høgskolen i Bergen har delteke aktivt i studieplanarbeidet både på instituttleiarnivå og ved dei faglege tilsette ved bygginstituttet. Det praktiske samarbeidet vil i stor grad basere seg på digital infrastruktur (E-læring), spesielt i emne som Høgskolen i Bergen står for noko som er kompetansefremjande i seg sjølv. Kommunikasjon og undervisning ved hjelp av digitale hjelpemiddel blir stadig meir aktuelt og

86 studentane vil kunne dra nytte av denne type kompetanse på kommunikasjonsplattformer vidare i arbeidslivet. Studiet vil få ei brei emnesamansetning tilpassa behov frå næringsliv/bransjen. I tillegg til rekruttering av studentar med studiespesialisering blir det etablert Y-veg (fagbrev) samt tilpassa overgang frå Fagskulen med avkortingsmoglegheiter. Dette vil styrke rekrutteringsgrunnlaget av studentar og for næringslivet vil desse studieordningane sikre ingeniørar med både praktisk og teoretisk bakgrunn. Det er mål om oppstart hausten 2016 og på sikt er målet å få studieplassar som vil sikre kontinuitet og stabilitet for studiet. For oppstart av to kull er det behov for finansiell støtte frå bygg- og anleggsbransjen. Det er utarbeidd ein finansieringsmodell som grunnlag for søknadar om støtte. Statens vegvesen har samarbeidsavtale med både Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen. I samarbeidsavtalane inngår aktivitetar som ekskursjonar, støtte og rettleiing til bachelor- og masteroppgåver, gjesteførelesingar mm. Statens vegvesen sine handbøker vert vederlagsfritt distribuert til studentane. Dette er tiltak som og vil gjelde for ingeniørstudium i Bygg- og Anleggsfag i Førde.

87 Dato: Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) avdeling Sogn og Fjordane, og avdeling Nord Rogaland og Hordaland erklærer seg hermed positivt til å støtte opp under ingeniørstudium for bygg- og anlegg. Planane om ingeniørstudium i Bygg- og Anleggsfag er eit resultat av sterkt lokalt engasjement og er ei oppfølging av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som Fylkeskommunen står bak. Jenny Følling er leiar av arbeidsgruppa som jobbar for å realisere studiet. Prosjektet vart starta etter initiativ frå ordførar i Førde, Olve Grotle, i 2012 og arbeidsgruppa består av ei rekkje aktørar som dekkjar store delar av bransjen i Sogn og Fjordane. Arbeidsgruppa har sytt føre finansiering av eit forprosjekt som Høgskulen i Sogn og Fjordane gjennomfører for å utarbeide fagleg og organisatorisk grunnlag for studiet. Dette arbeidet er no godt forankra og grunnlaget for studiet er lagt slik at ein no er i posisjon til å ta kvalitetssikra val om etablering av nytt studium. Resultat frå ei spørjeundersøking utarbeidd av NITO, med stor velvilje og innsats frå KS og NHO, viser at det er stort behov for bygg- og anleggsingeniørar i åra framover. Høgare kompetansekrav i bransjen medfører også behov for kompetanseheving. Bransjen er tradisjonsrik og byggjer på samspel mellom yrkesfagleg og akademisk kunnskap. Bygg og anleggsbransjen står sterkt i Sogn og Fjordane og legg til rette for ny verdiskaping og arbeidsplassar. Studiet vil venteleg bidra til rekruttering av godt kvalifiserte ungdommar til arbeid i fylket. Eksisterande ingeniørstudium ved HiSF Campus Førde er kjenneteikna med tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare vidare på dette og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet ved høgskulen. I arbeidet med studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte av erfaringar frå eksisterande studium samt tilpasse profil og emnesamansetning etter ønskje frå bransjen. Nytt bygg- og anleggsingeniørstudium vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved Byggingeniørlinja ved HiB, eksisterande emner ved HiSF felles for ingeniørutdanningar, samt einskilde emne spesielt for HiSF. Høgskolen i Bergen (HiB) har delteke aktivt i studieplanarbeidet både på instituttleiarnivå og ved dei faglege tilsette ved bygginstituttet. Det praktiske samarbeidet vil i stor grad basere seg på digital infrastruktur (E-læring), spesielt i emne som Høgskolen i Bergen står for noko som er kompetansefremjande i seg sjølv. Kommunikasjon og undervisning ved hjelp av digitale hjelpemiddel blir stadig meir aktuelt og studentane vil kunne dra nytte av denne type kompetanse på kommunikasjonsplattformer vidare i arbeidslivet.

88 2 Studiet vil få ei brei emnesamansetning med både bygg- og anleggsprofil. I tillegg til rekruttering av studentar med studiespesialisering blir det etablert Y-veg (fagbrev) overgang samt 2+2 veg frå Fagskulen. Dette vil styrke rekrutteringsgrunnlaget av studentar og for næringslivet vil desse studieordningane sikre ingeniørar med både praktisk og teoretisk bakgrunn. Det er mål om oppstart hausten 2016 og på sikt er målet å få studieplassar som vil sikre kontinuitet og stabilitet for studiet. For oppstart av to kull er det behov for finansiell støtte frå bygg- og anleggsbransjen. Det er utarbeidd ein finansieringsmodell som grunnlag for søknadar om støtte. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) avdeling Sogn og Fjordane, og avdeling Nord Rogaland og Hordaland har tidligare gått inn med kr til arbeidet i forprosjektet for at anleggsfaga skal vere ein del av studieopplegget. MEF har ein klar intensjon om å få til finansiering av valfaga for veg- og anleggsprofil. Med venleg helsing Harald Kvame Øystein Hope Paul Olaf Baraas Styreleiar Styreleiar Regionsjef MEF avd. S og Fj. MEF avd. NR og Hordaland MEF Region Vest «sign» «sign»

89 Utkast basert på K. Thorsen og justert etter møte mellom Dekanane Geir Anton Johansen (HIB) og Stein Joar Hegland (HiSF) Avtalen gjeld: Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Bergen (HiB) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) om Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg (180 sp) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) og Høgskolen i Bergen (HiB) inngår med dette ein samarbeidsavtale med sikte på etablering av bachelor i ingeniørfag bygg og anlegg ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Avtalen regulerer ansvar og arbeidsdeling. Studieplan og fagleg ansvar Studieprogrammet har eit omfang på 180 studiepoeng og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag bygg og anlegg. HiSF har ansvar for å utarbeide studieplan for studiet i samarbeid med HiB. HiSF har ansvar for godkjenning av det samla læringsutbytet i studiet. HiSF og HiB har det faglege ansvaret for kvar sine emne tilsvarande 90 studiepoeng i graden slik det går fram av studieplanen. Studieplanen kan byggast ut med relevante valfrie emne frå begge institusjonane. Studieplanen skal legge til rette for opptak via Y-vegen og 2+2 ordning via fagskule. Studieprogrammet skal kvalitetssikrast i samsvar med HiSF sitt system for kvalitetssikring. Emna vert evaluert og kvalitetssikra i samsvar med kvar institusjon sitt kvalitetssystem. Studiestad er Førde. Marknadsføring og opptak HiSF har ansvaret for marknadsføring og rekruttering til studietilbodet. 1

90 Studiet vert lyst ut gjennom Samordna Opptak som eit fulltids studium ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Måltalet er 25 studentar årleg. Høgskulen i Sogn og Fjordane har ansvar for opptak til studiet. Søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse vert gjort av HiSF i samråd med HiB. Studentane betaler semesteravgift til HiSF. Undervising Kvar institusjon har ansvar for undervising av 90 sp. Valfag kan kome i tillegg. Kvar institusjon har ansvar for rettleiing av studentane i emna der dei har fagleg ansvar. Rettleiing av bacheloroppgåver kan bli fordelt på begge partar. HiSF har ansvar for å legge til rette infrastruktur i Førde for nettbasert undervisning på studiet. Studentane vil nytte to læringsstøttesystem; HiB sitt Its learning og HiSF sitt Fronter Administrasjon HiSF har ansvar for administrasjon av studiet og avgjer søknader om permisjon, godskriving og fritak og vedtak om tap av studierett. Dersom det gjeld emne som vert gitt av HiB kan fråsegn hentast frå HiB. Eksamen vert halde samstundes på HiSF og HiB for dei emna i studieprogrammet der det er studentar frå begge institusjonar oppmelde til eksamen. Emneeigande institusjon har ansvar for utarbeiding av eksamensoppgåver og oppnemning av sensorar for eigne emne. Klage på sensur og klage over formelle feil ved eksamen vert handsama av HiSF HiSF skriv ut vitnemål og tildeler grad til studentane. Det vert oppretta studienemnd for studiet i samsvar med HiSF sitt kvalitetssystem med deltakarar frå begge institusjonane. 2

91 Det vert utarbeidd ein driftsavtale med rutinar for det administrative arbeidet knytt til studieprogrammet. Studiepoeng og finansiering HiB dekkjer kostnader knytt til gjennomføring av undervisning og sensur for emna dei eig. HiSF dekkjer alle kostnader knytt til administrasjon av studiet og infrastruktur i Førde. Individuell godtgjering av undervisningspersonell mellom institusjonane skal gjerast opp utan overheadkostnader, timeprisen skal vere lik, og avtalast mellom institusjonane. Inntekter for studiepoengproduksjon følgjer emneeigar. HiB si godtgjersle for samarbeid om graden vert den godtgjersla dei får for studiepoengproduksjonen for eigne emne så lenge dette dekker dei reelle ekstrautgiftene utover det som er garantert for. Ved for låg studiepoengsproduksjon skal kostnadane ved underskot, utover det institusjonane garanterar, delast mellom samarbeidspartnarane. Avtalen si lengde Avtalen gjeld for to studentkull i perioden Avtalen vert vurdert våren Dersom samarbeidet om studieprogrammet vert avslutta, skal partane setje i verk tiltak som gjer det mogeleg for studentane å fullføre studiet, og begge partar skal bidra likeverdig til at det kan skje. Administrativ modell Studentane vert registrert som programstudentar ved HiSF og emnestudentar ved HiB. Betaler semesteravgift til HiSF HiSF og HiB har ansvar for kvar sine emne i graden, og kvar institusjon har eigne kodar for eigne emne. Studentane godtar utdanningsplanen sin og vert oppmeldt til eksamen på HiSF sin studentweb eller HiB sin studentweb i høve til kva for institusjon som eig emnet. 3

92 HiSF har ansvar for å administrere søknader om permisjonar og godskriving i tett samarbeid med HiB HiB har ansvar for å levere undervisning og utarbeide eksamensoppgåver for dei emna dei har ansvar for i graden. HiB oppnemner sensorar og klagesensorar for desse emna. HiSF administrerer eksamen og sensur for alle emna i studiet. HiB dekkjer sensorhonorar for eigne emne. Eksamensplanen for studiet vert utarbeidd i fellesskap mellom HiB og HiSF slik at HiB-emne har felles eksamensdato og eksamensoppgåver i Bergen og Førde HiSF skriv ut vitnemål for fullført grad. Emna frå HiB vert innpassa, og det vil gå fram av vitnemålet at dei er tatt ved HiB. Studiepoengproduksjonen vert registrert ved kvar institusjon Kandidatproduksjonen vert registrert ved HiSF etter innpass av emne frå HiB. 4

93 68/15 Strategi og handlingsplan for utdanning- drøftingssak Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret tek saka til vitande. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Strategi og handlingsplan for utdanning Uprenta vedlegg: Styresak 41/15 Strategi og handlingsplan for utdanning Utdanningsutvalet 1/15 Strategi og handlingsplan for utdanning: gjennomgang og prioritering av tiltak Saksframstilling Styret handsama i møte den 17. juni 2015 framlegg til Strategi og handlingsplan for utdanning Det vart gjort følgjande vedtak: 1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning med dei justeringar som kom fram i møtet, og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom prioritering i årsbudsjettet. 2. Det vert lagt opp til årleg revisjon av planen. 3. Styret ber om at utdanningsutvalet tek med seg innspela i revisjonen av planen. 4. Styret legg til grunn at tiltaka som er føreslått må vurderast i høve den økonomiske ramma. Bakgrunn I kjølvatnet av arbeidet med strategi- og handlingsplan for FoU bad styret om at det vart utarbeidd ein tilsvarande plan for utdanning. I møtet i mars vurderte styret framlegg til ein eigen strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Styret bad då om at innhaldet i den planen vart innarbeidd i strategi- og handlingsplanar for utdanning og FoU. Eit utkast til plan vart sendt på høyring i organisasjonen18. mai med frist for merknader 3. juni. Utkastet vart drøfta i styret 19. mai og i utdanningsutvalet 21. mai. Basert på drøftinga i styret og utdanningsutvalet og dei innkomne høyringsinnspela, vart det formulert følgjande mål- og handlingsområde for planperioden: 34

94 1. Studentar skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet 2. Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma 3. Høgskulen skal leggja tilhøva til rette for utvikling av «den gode læraren» 4. Kandidatar frå HiSF skal ha utdanning som er relevante for samfunns- og arbeidsliv 5. Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga 6. Studentar og tilsette skal oppleve ein framtidsretta digital studiekvardag 7. Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF Planen skal gjelde for ein femårsperiode. Til liks med planen for FoU synleggjer Strategi og handlingsplan for utdanning eit stort behov for ressursar. Prioritering av ressursar må skje i samband med årlege budsjettvedtak. Som oppfølging av punkt 1 i styrevedtaket, hadde Utdanningsutvalet i sitt første møte i september ein gjennomgang av Strategi og handlingsplanen der målet var å peike ut nokre område som bør ha høg prioritet framover. I planen er det forslag til fleire tiltak på ulike område innan utdanningsfeltet. Tiltaka som er føreslegne i planen er både ei vidareføring eller betre organisering av allereie eksisterande tiltak og nye tiltak som treng ekstra ressursar. Nokre av tiltaka kan gjennomførast på kort sikt, medan andre er tenkt som meir langsiktige tiltak. Utdanningsutvalet valde å peike ut tre område for prioritering av ressursar framover: Internasjonalisering Strategi og handlingsplanen er drøfta i Internasjonalt forum, og det vert arbeidd med ein plan for prioritering og oppfølging av arbeidet med tanke på innspel til budsjettet for Tilbod om pedagogisk kompetanse til tilsette Høgskulen stiller krav om pedagogisk kompetanse ved tilsetjing i faste fagstillingar. Tilsette som manglar slik kompetanse må ta 15 sp i løpet av tre år. Høgskulen har fire emne a 5 sp som alternerer, men utan ein fast plan. Utdanningsutvalet meiner at høgskulen bør har tilbod om eit emne per semester og at det vert laga ein plan for tilbodet framover som gjer det mogleg for tilsette å planlegge korleis dei skal kunne skaffe seg kompetanse innan fristen. Til no har høgskulepedagogisk tilbod vore finansiert over strategiske midlar. Utvikling av digital kompetanse Prosjektet digital kompetanse har fungert som ein viktig pådrivar mellom anna for høgskulen si satsing på nettbaserte utdanningar og digital eksamen. Arbeidet må vidareførast, og tilførast ressursar slik at fleire fagmiljø og utdanningar vert stimulert til å ta i bruk ny teknologi for kommunikasjon og produksjon av læremiddel. Digital utvikling er ressurskrevjande med tanke på teknologi og utstyr og støttetenester. 35

95 Vedlegg til sak 36

96 Strategi og handlingsplan for utdanning - vedteken av styret Vedteken av styret

97 Visjon for utdanningsområdet Strategi og handlingsplan for utdanning byggjer på høgskulen sin overordna strategiplan der visjonen er «Sikt høgare» og verdigrunnlaget er uttrykt under stikkorda kompetent aktiv - tett på. «Kompetent» vil i denne samanhengen seia at me skal vera godt kvalifiserte for å utdanna kandidatar med høge faglege kvalifikasjonar og som lukkast i utdanninga si. «Aktiv» peikar på at me til ei kvar tid skal vera i stand til å møta forventningane frå samfunnet om å tilby relevante utdanningar og kandidatar med rette/etterspurde kvalifikasjonar. «Tett på» karakteriserer relasjonen vår både til studentane og samfunnet kring oss. Me skal vera lydhøyre, ha opne dørar og me skal visa evne til tett samhandling og oppfølging. «Å sikta høgare» betyr at me skal ha gjennomgåande høg kvalitet i utdanningane våre. Omgrepet studie- eller utdanningskvalitet er samansett. Det handlar om tilsette med høg kompetanse og gode personlege eigenskapar både i undervisning og støttetenester. Det handlar om studieprogram med læringsutbyte som er relevant for arbeidslivet og som treffer dei utdanningssøkjande sine interesser. Utdanningskvalitet handlar om motiverte studentar som investerer tid og krefter i studiane, som lukkast i utdanningane og som trivst på studiestadane våre. Og det handlar ikkje minst om å gi menneske eit grunnlag for å leve i ei global verd med utfordringar knytt til demokrati, etikk, miljø, teknologi og eit arbeidsliv i stadig endring. Det er i dette perspektivet me ynskjer «å sikta høgare» og å vera målretta i arbeidet med kvalitet i utdanningane. I 2020 skal me framleis ha eit studietilbod som er ein kombinasjon av yrkesretta utdanningar primært orientert mot lokal og regional arbeidsmarknad og nokre faglege spissområde med nasjonal og internasjonal orientering. Tyngda av utdanningane skal vera noko meir orientert mot privat sektor. Me skal vera ein internasjonalt orientert og framtidsretta utdanningsinstitusjon som tilbyr gode arbeidsvilkår for studentar og tilsette på attraktive studiestader. Status for HiSF som utdanningsinstitusjon I 2015 er Høgskulen i Sogn og Fjordane på mange viktige målområde ein vel fungerande utdanningsinstitusjon: 1

98 Studentrekruttering: Høgskulen har hatt god vekst i rekrutteringa siste åra og har i ,6 primærsøkjarar per utlyst studieplass i det nasjonalt samordna opptaket til grunnutdanningane. HiSF nærmar seg dermed gjennomsnittet for dei statlege høgskulane. Det same gjeld karakternivå frå vidaregåande skule blant nye grunnutdanningsstudentar. Det er særleg utanfor det geografiske primærområdet og blant unge utdanningssøkjande at høgskulen har styrka rekrutteringa. Rekrutteringa til master- og vidareutdanning gjennom lokale opptak er noko varierande men stort sett tilfredsstillande. Relativt god rekruttering har medført auka studenttal både på campusbaserte og fleksible studietilbod. Gjennomføring: HiSF har god gjennomføring både på bachelor- og masterutdanningar. På bachelornivå ligg me i landstoppen når det gjeld gjennomføring på normert tid, og langt over gjennomsnittet både for universitet og høgskular. Gjennomføring og fråfall i utdanningane er uansett utfordringar det må arbeidast kontinuerleg med. Fornøgde studentar: Me får svært gode tilbakemeldingar frå studentane våre. I den nasjonale studentgranskinga studiebarometeret.no scorar me gjennomgåande høgt, og fleire av programma våre er i den absolutte landstoppen når det gjeld tilfredse studentar. Særleg scorar me høgt når det gjeld fagleg tilbakemelding og oppfølging. Også i den nasjonale granskinga i regi av studentsamskipnadane om trivsel og helse hjå studentane (SHoT) kjem me svært godt ut. Relevans og samhandling: Jamført med storleik, har HiSF eit relativt breitt utdanningstilbod med hovudvekt på profesjonsretta utdanningar innan helse, omsorg, oppvekst og næring. Me har tilbod om mastergradsutdanning innafor fleirtalet av dei store utdanningsområda våre og me har vidareutdanningstilbod særleg innan helse og oppvekst. Utvikling av utdanningstilboda skjer i nært samarbeid med relevant arbeidsliv, og det er godt dokumentert at høgskulen har ein avgjerande rolle når det gjeld å tilføra regionen relevant kompetanse. På nokre område er behovet for utviklingstiltak tydeleg: Internasjonal orientering: Me scorar lågt når det gjeld internasjonal utveksling blant studentar og tilsette. Dette har samanheng både med manglande tilrettelegging for utveksling og svak internasjonal orientering i utdanning og forsking. Auka merksemd på internasjonalisering er viktig for HiSF. 2

99 Digital utvikling: HiSF har følgd godt med i utviklinga når det gjeld fleksible utdanningstilbod, dei siste åra også med nettbaserte tilbod. Me er også godt i gang med digitalisering av eksamen. Å liggja langt framme på slike område er både viktig og utfordrande for ein mindre høgskule, og det føreset målretta arbeid og prioritering av ressursar. Dette vil vera eit viktig satsingsfelt på utdanningssida i åra som kjem. Kompetanse i personalet: 38% av dei tilsette i undervisnings- og forskarstillingar har førstekompetanse. Dette er klårt under gjennomsnittet for både universitet og høgskular, og høgskulen sin strategi- og handlingsplan for FoU lanserer ei rekkje tiltak for å bøta på dette. Når det gjeld pedagogisk kompetanse ligg høgskulen betre an, mellom anna med fastsette vilkår for tilsetjing og opplæringstilbod. Det er likevel behov for å ha merksemd retta mot kvalitet og status for undervisninga. Nokre nøkkeltal Kvalitetsindikator HiSF Uh-sektoren Primærsøkjarar per studieplass i SO-opptaket ,6 2,1 Karaktersnitt for nye grunnutdanningsstudentar ,92 4,17 Avlagde studiepoeng per heiltidsekvivalent ,2 47,9 Gjennomføring på normert tid bachelor ,1 37,6 Gjennomføring på normert tid master ,1 37,3 Score på Studiebarometeret.no når det gjeld kor nøgde studentane, «alt-ialt» er med eige studieprogram ,4 4,0 Score på studiebarometeret.no på indeks om undervisning og rettleiing ,7 3,3 % utvekslingsstudentar av registrerte studentar ,0 5,3 Mål- og handlingsområde Me har sett opp sju mål- og handlingsområde som høgskulen skal ha særskilt fokus på i planperioden. Desse er strukturert etter tema og nummererte, slik at planen blir meir oversikteleg. Det er viktig å presisere at alle desse måla grip inn i kvarandre, og at me ikkje kan nå nokon av måla uavhengig av dei andre. Måla er difor likestilte med kvarandre, og kjem ikkje i prioritert rekkefølgje: 3

100 1. Studentar skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet 2. Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma 3. Høgskulen skal leggja tilhøva til rette for utvikling av «den gode undervisaren» 4. Kandidatar frå HiSF skal ha utdanning som er relevant for samfunns- og arbeidsliv 5. Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga 6. Studentar og tilsette skal oppleve ein framtidsretta digital studiekvardag 7. Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF 1. Studentar skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet Det er viktig at studieprogramma til høgskulen er bygde opp på ein god og heilskapleg måte, der studentane etter fullført utdanning har god fagkunnskap og evne til kritisk tenking og refleksjon over informasjon. Samspelet mellom forsking og utdanning er med på å sikra høg fagleg kvalitet i studieprogramma. Tettare samarbeid mellom utdanning og FoU- feltet vil vera eit satsingsområde i planperioden, særskilt når det gjeld å følgja opp tiltaka i handlingsplan for FoU for å auka andelen med førstekompetanse blant dei som underviser. Dette kan også vera med å bidra til betre forskingsbasert undervisning. Tiltak: Forskingsbasert kunnskap skal vera ein del av læringsutbyttet i studieplanane Studieplanane skal vera i tråd med Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk og pensum skal vera oppdatert med den nyaste kunnskapen. Gode bibliotektenester og satsing på Open Access er sentralt for å sikra at alle har tilgang til oppdatert og forskingsbasert kunnskap. Det bør utviklast ei tettare kopling mellom forskingsaktiviteten og undervisninga på høgskulen, og dei store forskingsprosjekta til høgskulen må visa att i utdanningane våre. Tiltak: Gjera studentane kvalifiserte til å forstå og bruka forskingsmetodar Studentar på bachelor- og master program skal gjennom utdanninga få kunnskap om forskingsmetodikk, kvantitativ analyse, kvalitativ analyse, statistikk og vitskapleg skriving. Studentane skal få trening i kritisk kjeldebruk og god kjennskap til etiske retningslinjer for akademisk arbeid. Biblioteket og deira tenester er ein viktig læringsressurs i dette arbeidet. Studentar skal også få mogelegheit for å delta på kompetanseprogrammet for FoU. 4

101 Tiltak: Studentar skal involverast i relevante forskingsprosjekt Studentane skal bli involverte i pågåande FoU- prosjekt i høgskulen gjennom aktiv deltaking, til dømes i feltarbeid, datainnsamling og praksisarbeid, og gjerne som lekk i bachelor- eller masteroppgåve. Det er eit mål å auka talet på publikasjonar som har studentmedforfattarar, noko som er avhengig av at studentane får god trening og rettleiing i akademisk skriving gjennom heile studieløpet. Tiltak: Vidareutvikla kvalitetsarbeidet Me skal følgja opp råda frå NOKUT om å fokusera meir på kvalitetssikring av heile studieprogram, og nytta oss av fleire eksterne programevalueringar i tillegg til studentevalueringar. Studienemndene og utdanningsutvalet skal bidra aktivt i det kvalitetsfremjande arbeidet på programma, og følgja opp tiltak og prioriteringar på sine område. Me skal arbeida systematisk for å sikra god kvalitet på vurderingsordningane og einskapleg sensur gjennom utarbeiding av sensorrettleiing og oppfølging av eksterne sensorrapportar. Tiltak: Felles rutinar for kvalitetssikring av praksis Høgskulen er ansvarleg for at praksisen studentane får gjennom utdanninga er av god kvalitet. For å sikra at me får ei god heilskapleg vurdering av all praksis, må me arbeida for å systematisera studentevalueringane, og laga gode rutinar og prosedyrar for evaluering av innhald, praksisstad og praksislærar/rettleiar. Me må samtidig sørgja for god opplæring av praksislærarane/rettleiarane og tydeleggjera ansvarsforholdet mellom dei og høgskulen. Opplæring av praksisfeltet i høve skikkavurdering vil vera eit særskilt viktig tiltak i planperioden. 2. Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma Høgskulen i Sogn og Fjordane har hatt god utvikling i rekruttering av nye studentar siste åra. Me er likevel under landsgjennomsnittet for tal primærsøkarar per studieplass, og ei eventuell svikt i studentrekrutteringa vil vera svært alvorleg. Målet bør vera å auka søkjargrunnlaget til to primærsøkarar per utlyst studieplass, og for å oppnå det må me driva systematisk omdømebygging og vidareutvikla tidsmessig og godt rekrutteringsarbeid. Me har ei utfordring med å vera attraktive nok for dei lokale søkarane, og har ei målsetting om å også auka rekrutteringa frå Sogn og Fjordane. Tiltak: Styrka omdømet vårt og vera meir synlege Inga marknadsføring er meir effektiv enn tilfredse brukarar. Gjennom mange granskingar, ikkje minst den store nasjonale kvalitetsundersøkinga Studiebarometeret.no, har me fått stadfesta at me har 5

102 fornøyde studentar. Dei er særskilt nøgde med den tette og gode oppfølginga dei får. Me skal vidareutvikla dette, og i samarbeid med studentorgana bruka dette til å styrka omdømet vårt. Me skal også vera meir synlege på arrangement som er aktuelle for målgruppa vår, som til dømes festivalar og idrettsarrangement. Tiltak: Vidareutvikla marknadsføring av utdanningane Dei siste åra har me satsa mykje på bruk av studentambassadørar for å nå fleire potensielle søkjarar på skulebesøk, spesielt folkehøgskular, og utdanningsmesser. Me må utvikla denne satsinga vidare, få fleire ambassadørar og såleis kunne vera synlege fleire stader, både i nærområdet og i dei meir folkerike delane av landet. Me må ha betre engelskspråkleg informasjon om høgskulen og studietilbodet vårt både på nettsidene og elles, og vidareutvikla bruken av sosiale medium som kanalar for annonsering og profilering. Tiltak: Høgskulen skal ha attraktive tilbod som skil oss ut For å få fleire søkarar både lokalt og nasjonalt er det viktig å utvikla attraktive tilbod som gjer at me skil oss ut frå dei største «konkurrentane» våre, som til dømes praksisplassar på utdanningar som tradisjonelt ikkje har dette, og vidareutvikling av tiltak som skuleovertaking og liknande på profesjonsstudia. Spesielt for søkarar frå eige fylke kan også tilbod om å reisa på utveksling tidleg i studieløpet vera avgjerande for om dei vel å ta utdanninga si her. Me må også utvikla dei samlingsog nettbaserte tilboda for deltids- og vidareutdanning, noko som kan vera med å auka den lokale rekrutteringa. Tiltak: Stimulere til eit levande og attraktivt studentmiljø og gode arbeidstilhøve på campus Eit godt fysisk og sosialt studentmiljø er viktig både for trivselen til noverande studentar og rekruttering av nye. Læringsmiljøutvalet har ei sentral rolle i dette arbeidet. Høgskulen skal halda fram med å støtta aktivitetar i regi av Studentparlamentet og studentorganisasjonane for å sikra dette, og samtidig bidra til vidareutvikling av fadderordninga for nye studentar i Førde og Sogndal. Alle studentar skal ha tilgang på funksjonelle arbeidsplassar og oppdatert utstyr. Me skal realisera utbyggingsplanane på Campus i Sogndal, og syta for moderne bygningar med nok plass i Førde. Tiltak: Vidareutvikla samarbeidet med studentsamskipnaden og vertskommunane Både SISOF og vertskommunane Førde og Sogndal er viktige samarbeidspartnarar for å sikra at studentane har gode bu- og levekår. Me må arbeida aktivt opp mot vertskommunane for å sørgja for gode og sentrale bustadar og tomter for utbygging, tilrettelegging for gåande og syklande og gode tilbod om helsetenester. 6

103 3. Høgskulen skal leggja tilhøva til rette for utvikling av «den gode undervisaren» God undervisningskvalitet er sentralt for alt høgskulen gjer, og for å oppnå dette må me utvikla og løfta fram lærarar med god kompetanse og evne til formidling. Ut frå tilbakemeldingane frå studentane å døma, er målsettinga om å ha lærarar som er «tett på» i stor grad oppfylt. Det blir viktig å underbygga dette som eit varemerke for høgskulen framover. Lærarar må vera motiverte for å driva undervisning og rettleiing av studentar, noko som igjen vil vera med å gjera studentane motiverte til å læra. Leiarane må jobba systematisk for å leggja til rette for at dei fagtilsette skal få tid og høve til å utvikla seg som gode lærarar og formidlarar av fagstoff gjennom heile karrieren. Tiltak: Krav om høgskulepedagogisk basiskompetanse I rekrutteringa av nye tilsette i undervisnings- og forskarstillingar er det viktig at pedagogisk kompetanse, formidlingsevne og motivasjon blir vektlagt i tillegg til fag- og forskingskompetanse, og at det blir gjennomført prøveforelesingar ved alle tilsettingar. Dersom ein undervisar på HiSF ikkje har formell høgskulepedagogisk basiskompetanse ved tilsetting, er det krav om at han skaffar seg dette gjennom å delta på høgskulen sine tilbod om vidareutdanning i løpet av dei tre første åra etter tilsetting. Me vil utarbeida eit nytt høgskulepedagogisk emne på fem studiepoeng som skal ha fokus på integrering av internasjonalisering i undervisinga, jf. tiltak under målet om internasjonalisering. Tiltak: Innføra opplæringsprogram med mentorordning for nytilsette Nye tilsette i undervisnings- og forskarstillingar treng innføring i det pedagogiske arbeidet. Dette gjeld både kva som krevst av ein god rettleiar og formidlar av fagstoff, og det gjeld kompetanse i bruk av ulike verktøy og system. For å sikra at alle nytilsette får same oppfølging, vil høgskulen utvikla og innføra ei ordning med eit felles obligatorisk opplæringsprogram med ein mentor eller kollegarettleiar frå eige institutt. Tiltak: Halda oppe tilstrekkelege ressursar til god undervisning Tal studentar per fagleg årsverk ligg høgt ved HiSF. Likevel får me svært gode tilbakemeldingar frå studentane på undervisningskvalitet og oppfølging. Samstundes blir det stilt store forventningar om kompetanseauke, auka forskingsaktivitet, meir internasjonal orientering og god kompetanse på bruk av moderne verktøy og løysingar. Ressurstildeling til undervisning er ein viktig faktor for å vedlikehalda og vidareutvikla god undervisningskvalitet. Reduksjon i undervisningsressursar kan svekka studentane si evne til å gjennomføra studia på normert tid. 7

104 Tiltak: Bachelor- og masterforum skal vera møtestader for arbeid med pedagogisk kvalitet Gjennom etablering av bachelor- og masterforum har høgskulen lagt til rette for erfaringsutveksling og deling av kunnskap på tvers i organisasjonen. Her kan faglege og pedagogiske spørsmål løftast fram og felles utviklingstiltak formast ut. Tiltak: Vurdera grunnlaget for å søka om å etablera Senter for framifrå utdanning Ein måte å framheva undervisningskvaliteten i høgskulen er å søkja om å bli «Senter for framifrå utdanning» (SFU). Dette er ei prestisjeordning for utdanning administrert av NOKUT. For å få status som SFU, må me som institusjon visa at me har «framifrå kvalitet og innovativ praksis» på område der me kan vera ein ressurs for andre. Høgskulen har lenge hatt ei satsing på nettbaserte og samlingsbaserte utdanningar på fleire av fagområda våre. Det bør vurderast om desse utdanningane kan vera eit grunnlag for å søka om å status som SFU, og eventuelt setja i gang eit prosjekt for å kunna sende ein søknad innan Dersom me får status som SFU, får me årlege driftsmidlar frå NOKUT til utvikling av miljøet. 4. Kandidatar frå HiSF skal ha utdanningar som er relevante for samfunns- og arbeidsliv Studentane skal få god kjennskap til kva som ventar dei i arbeidslivet, og det skal leggjast til rette for å vidareutvikla samarbeidet mellom studentane og næringslivet på relevante område, til dømes gjennom prosjekt og oppgåveskriving. Høgskulen er ein viktig regional aktør, både i form av kompetente fagmiljø og som leverandør av arbeidskraft til kommunar og næringsliv i fylket. Me skal følgja opp dette ansvaret ved å vera ein viktig partnar for samfunns- og arbeidsliv, og halda fram med å tilby relevante bachelor- og vidareutdanningar med god kvalitet, i tillegg til masterutdanningar på dei største utdanningsområda våre. Tiltak: Styrka samarbeidet med arbeidslivet Høgskulen må styrka samarbeidet med viktige delar av den regionale offentlege forvaltninga, og utvikla Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) til i større grad vera ein viktig arena for samarbeid med regionalt arbeidsliv. Tett kontakt med næringslivet gjennom studienemndene skal også vera med å sørgja for at høgskulen utdannar relevant arbeidskraft for den regionale arbeidsmarknaden. Gjesteforeleserar frå arbeids- og næringsliv skal også nyttast aktivt på fagområde der dette er relevant. 8

105 Tiltak: Fleire fleksible utdanningstilbod Høgskulen har satsa på desentraliserte deltidstilbod og nettbasert undervisning for å gjera utdanningstilboda våre tilgjengelege for flest mogeleg. Studenttala på desse tilboda er høge, og me vil arbeida for å utvida dette tilbodet. Her er det viktig med eit strategisk og tett samarbeid med samfunns- og næringsliv for å vita kva type kompetanse det er behov for og ønske om. Tiltak: Meir fokus på innovasjon og entreprenørskap i utdanningane Høgskulen har eit særleg ansvar for å bidra til nyskaping og innovasjon i regionen, og skal stimulera og legga til rette for entreprenørskap gjennom undervisning, studietilbod og studentbedrifter. Me vil halda fram satsinga på næringslivsretta utdanningstilbod, og samtidig fokusera meir på kunnskap om innovasjon og nyskaping i utdanningane retta mot offentleg sektor. Mellom andre Kunnskapsparken er ein viktig partnar. Tiltak: Tettare samarbeid med andre UH- institusjonar Samarbeidet me har med andre universitet og høgskular skal vidareførast og utviklast vidare, både i eksternt finansierte prosjekt, arbeidsdeling, mellom anna i ingeniør- og teknologiutdanningar og forskingssamarbeid. Me skal styrka relasjonen til dei andre utdanningsinstitusjonane som tilbyr vidareutdanning på våre fagfelt, og inngå forpliktande samarbeid for å tilby femårig lærarutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning gjennom arbeidsdeling med andre utdanningsinstitusjonar på Vestlandet. 5. Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga Ein stor del av dei mange unge studentane flyttar til dei relativt små studiestadane våre, og bur og lever som heiltidsstudentar i studiemiljøet. Dette gir gode vilkår for nære relasjonar og tett oppfølging. Eit stimulerande og trygt læringsmiljø skal vera eit tydleg varemerka for HiSF, og me skal også i åra som kjem ha maksimal fokus på tett samarbeid mellom faglærarane, støttetenestene og studentane sjølve. Studentane våre er i dag på topp i landet når det gjeld gjennomføring på normert tid i bachelorutdanningane, og det krev vedvarande satsing for å halda oppe denne framifrå posisjonen. Tiltak: Utvikla gode studieplanar med god progresjon og klåre faglege krav Studieplanen er grunnlaget for det faglege arbeidet, og den skal sikra at studentane får oppdatert og relevant kunnskap på sitt fagfelt. Gode planar på programnivå og eit samla «programblikk» som er fagleg basert er viktig i tillegg til emneplanane. Det vert forventa at dei fagtilsette er bevisst på 9

106 dette, og prioriterer arbeidet med studieplanar som har arbeidsformer som stimulerer til kontinuerleg arbeid gjennom semesteret. Det er også viktig med tydelege krav til nivå og arbeidsinnsats. Tiltak: God utdanningsleiing og tydlege forventningar til studentane HiSF-studentane etterlyser tydeleg leiing og klår tale når det gjeld kva forventningar høgskulen stiller og korleis me ynskjer å ha det i studiekvardagen. Me skal prioritera meir ressursar til utdanningsleiing, spesielt på programnivå. Me skal leggja vekt på at studentane kjenner både leiarar og faglærarar og har høve til å påverka utforminga av studiet. Instituttleiarar og programansvarlege har ansvar for god oppbygging av studieløpet, der studentane får varierte undervisnings og vurderingsformer og høve til å utvikla seg i både munnleg og skriftleg framstilling. Tiltak: Studentane skal få godt grunnlag for å lukkast frå første semester Grunnlaget for at ein student skal lukkast blir lagt frå studiestart. Difor må me sørgja for at studentane blir stimulerte til gode arbeidsvanar frå første semester, og at dei får god opplæring både i skriving, studieteknikk, IT- og bibliotekverktøy. I studieåret 2015/16 skal Karrieresenteret ha eit prøveprosjekt der dyktige studentar skal vera rollemodellar eller «mentorar» for nye studentar. Mentorane vil vera ei ekstra støtte og gje råd og rettleiing om planlegging av studiekvardagen. Saman med lærarane skal dei vera med å bidra til at dei nye studentane får ein god start på studiet. Dersom evalueringa av prosjektet viser at dette er vellukka, er det aktuelt å vidareutvikla satsinga. Tiltak: Vidareutvikla karrieresenteret sitt tilbod om karriererettleiing Dersom studentane er godt kjent med karrieremoglegheiter og arbeidsmarknaden dei møter etter fullført utdanning, kan dette også vera med å motivera til ekstra innsats i studiet. Karrieresenteret ønskjer å vidareutvikla tenestene på dette feltet og gje studentane støtte til å bli godt rusta for overgangen til arbeidslivet, med tilbod som er tilpassa dei to studiestadene. Jobbsøkarkurs, intervjutrening og høve til å møta potensielle arbeidsgjevarar er element i dette. Den årlege karrieremessa har vist seg som ein nyttig arena, og høgskulen vil satsa vidare på dette i samarbeid med Framtidsfylket. Tiltak: Vidareutvikle medverknad frå studentane Me legg stor vekt på tilbakemeldingane studentane gir oss, både når det gjeld evaluering av fagleg innhald, praksis, studiekvalitet og læringsmiljø. Det er viktig å sørgja for at studentar også får medverknad på andre måtar enn gjennom emneevalueringar. Samarbeidet med studentorgana må vidareutviklast ved å leggja til rette for val og møtepunkt med dei tillitsvalde. Me må også jobbe med å motivera studentar til å ville ta på seg verv og sørgja for tidleg og god informasjon og opplæring. 10

107 6. Studentar og tilsette skal oppleva ein framtidsretta digital studiekvardag Teknologien utviklar og endrar seg med aukande fart. Som høgskule møter me heile tida nye årskull av studentar med stadig meir teknologisk røynsle. Det er vår oppgåve å leggja til rette for vidare læring og å bidra med digital kompetanse og forståing som kan gi dei eit best mogeleg fundament for å møta eit arbeids- og samfunnsliv i stadig endring. Dette har høgskulen jobba med gjennom arbeidet i høgskulen si it-gruppe og prosjektet «Digital kompetanse», som sidan 2011 har generert mange nye aktivitetar med avgrensa ressursar. Prosjektet har hatt ansvar for utvikling og drift av Fronter, og initiativ og støtte til nettbaserte utdanningstilbod og utprøving av digital eksamen. Me har mål om å vera langt framme på dette feltet, og følgja med i utviklinga både når det gjeld system og omfang av digitalisert eksamen og sensur. Tiltak: God tilgang til moderne it-løysingar for studentar og tilsette På begge studiestadene skal høgskulen ha tidsmessig it-utstyr og oppdaterte verktøy med ei velfungerande digital læringsplattform, gode elektroniske kommunikasjonsløysingar og relevante programpakkar for kontorstøtte, samskriving, statistikkprogram, videoopptak og -redigering og programvare for ulike spesialutdanningar. Tiltak: God tilrettelegging, opplæring og brukarstøtte Undervisningsrom, møterom og andre arbeidsrom skal leggjast til rette slik at alle kan kjenna seg som trygge brukarar. For å oppnå det må me ha systematisk opplæring og god tilgang på brukarstøtte. Utviklingsprosjektet «Digital kompetanse» skal, saman med it-gruppa, ha ei nøkkelrolle i dette arbeidet, og leiarane må aktivt støtte opp og oppmoda tilsette om å læra og bruka digitale verktøy. Nye krav om studentar sin bruk av eigen PC vil føra til endra behov for brukarstøtte til studentane. Tiltak: Gje studentane digital forståing- «lære å lære» Digital kompetanse skal vera ein integrert del av studie- og emneplanar, og må vektleggjast i alle utdanningane. Me skal vera langt framme når det gjeld å ta i bruk nye løysingar innan undervisning, eksamen og tilgjenge til andre læringsressursar. Studentane må utvikla medvit og forståing om samanhengen mellom fag og teknologi, og bli så trygge brukarar av teknologi at dei har føresetnader for å følgja med i utviklinga. Tiltak: Vidareføra satsinga på «Digital kompetanse» Me har bruk for miljø i høgskulen som utfordrar og oppmuntrar til utprøving av nye digitale løysingar. Prosjektet «Digital kompetanse» har hatt denne rolla, og det er behov for å styrka dette miljøet og å 11

108 bidra til utviklingskraft gjennom samarbeid mellom ulike grupper av tilsette og studentar. Utvikling og utprøving, tilrettelegging, opplæring og brukarstøtte skal vera stikkord for prosjektet. Tiltak: Vidareføra arbeidet med digital eksamen og sensur Høgskulen har dei siste åra satsa på å prøva ut digital eksamen og sensur, og er godt i gang med dette. Innføring av fleire digitale eksamenar vil vera eit godt verkemiddel for å nå målet om å utvikla den digitale kompetansen hjå både tilsette og studentar. For å komma vidare er det behov for kompetanse og ressursar til tilrettelegging og opplæring, og me må utvikla vurderingsformene i takt med teknologiutviklinga. 7. Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved høgskulen Kunnskap og utdanning vert i aukande grad prega av internasjonalisering, og det er høgskulen si oppgåve å utdanna konkurransedyktige studentar til ein stadig meir global og fleirkulturell arbeidsmarknad. Høgskulen scorar lågt på internasjonal utveksling blant studentar og tilsette, men det er viktig å presisera at internasjonalisering handlar om mykje meir enn mobilitet. For å nå hovudmålet vårt om at høgskulen skal tilby utdanning og forsking av høg kvalitet, er me avhengig av internasjonalt samarbeid, perspektiv og kompetanse både i kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping. For å lukkast med dette, er det viktig å sørgja for at internasjonalisering blir ein naturleg del av all utdannings og forskingsverksemd ved høgskulen, og ikkje noko som kjem «i tillegg». Tiltak: Internasjonale perspektiv skal vera ein integrert del av alle utdanningsløp Alle studentar ved høgskulen skal få internasjonal kompetanse, og emne- og programansvarlege skal syta for at studentane får ei relevant internasjonal vinkling på sitt fagområde. Studentane skal utfordrast på faglege spørsmål både i internasjonal samanheng og i det nasjonale og regionale fleirkulturelle samfunnet, og det skal vera tilrettelagt for internasjonal utveksling i alle gradsprogram. Tiltak: Auka kompetanse om internasjonalisering blant tilsette For å få til internasjonal vinkling i studia, må dekanar og instituttleiarar gjera dette temaet til ein sjølvsagt del av kompetanseplanlegginga både på tilsett- og instituttnivå. Eit eige emne om integrering av internasjonale perspektiv i undervisninga bør opprettast som eit av dei høgskulepedagogiske tilboda, og vera opent for alle tilsette. 12

109 Tiltak: Styrka den strategiske organiseringa og prioritera internasjonal aktivitet Leiinga må prioritera ei strategisk oppbygging av avdelingane sin internasjonale aktivitet i samarbeid med dei internasjonale koordinatorane. Det må vera fokus på å utvikla og styrka internasjonale faglege alliansar, med sikte på å få til ei sterkare satsing på internasjonal deltaking hjå dei tilsette. Tiltak: Styrka involveringa og ressursar til fagtilsette Høgskulen må systematisk legga til rette for å involvera alle tilsette i den internasjonale satsinga, og motivera dei til fagleg internasjonalt samarbeid. Det er behov for auka ressursar i form av frikjøp av tid og midlar til reise og opphald til tilsette som ønskjer engasjera seg i internasjonalt samarbeid som til dømes undervisnings- eller studieopphald hjå noverande eller nye partnarar. I denne samanhengen er det naudsynt med ei oversikt over kva samarbeid og engasjement som er i dag, for å til ei meir strategisk satsing og fordeling av midlar til avdelingane. Tiltak: Styrka og vidareutvikla det administrative støtteapparatet Seksjon for utdanning har hovudansvar for administrative og strategiske oppgåver knytt til internasjonalisering i samarbeid med internasjonale koordinatorar på avdelingane. Målet er at dei internasjonale koordinatorane skal vera ein god ressurs med omsyn til informasjon og tilrettelegging for student- og tilsettmobilitet, og samtidig driva ei framsynt og målretta satsing på heile feltet, både på utdanning og FoU- området. Det er behov for meir ressursar for at høgskulen skal bli betre på dette området. Tiltak: Styrka tilbodet for internasjonale studentar Høgskulen skal vera ein attraktiv internasjonal partnar, og for å auka rekrutteringa av internasjonale studentar må me både utvida tilbodet av norske emne som er opne for nordiske studentar og auka tal engelskspråklege emne i gradsutdanningane. Dette vil også bidra til betre integrering mellom norske og internasjonale studentar. Kostnadsvurdering av tiltak Fleire av tiltaka som er føreslegne i denne planen er ei vidareføring eller forbetring av allereie etablerte tiltak, og vi legg til grunn at noverande ressurstildeling til utdanning vert vidareført. På nokre område vert det foreslått ny organisering av arbeidet. Høgskulen gjer det godt på mange område knytt til utdanning, men nokre område skil seg ut med relativt svake resultat. Der er det foreslått eit større løft og særskilt satsing i planperioden. 13

110 1.Studentane skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet Dei foreslåtte tiltaka føreset vidareføring av eksisterande løyvingsnivå til undervisning. Arbeid med fagleg kvalitet i studieplanar og kvalitetssystemet er integrert i den faglege aktivitet. Å legga til rette for studentdeltaking i forskingsprosjekt kan prioriterast innanfor tildelt ramme. Biblioteket bør tilførast ressursar i perioden til utvikling av undervisningstilbod og internasjonal orientering. Framlegg: Det vert foreslått å halda oppe noverande løyvingsnivå 2.Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma Omdømmet og gode studietilbod er dei viktigaste faktorane for å rekruttera studentar. I tillegg nyttar høgskulen årleg om lag tre millionar kroner til rekrutteringstiltak. Dette gjeld produksjon og distribusjon av materiell, bruk av studentambassadørar, messedeltaking, og ei betydeleg satsing på annonsering i digitale media. Framlegg: Det vert foreslått å halda oppe noverande løyvingsnivå 3.Høgskulen skal legga tilhøva til rette for utvikling av «den gode læraren» Høgskulen tilbyr kvart år vidareutdanning i høgskulepedagogikk (5 studiepoeng) til høgskuletilsette som manglar slik kompetanse. Det vert nytta om lag , og ordninga har vore finansiert av strategiske midlar. Det er framlegg om utvikling av eit nytt emne til styrking av arbeid med internasjonalisering. Tiltak: Krav om høgskulepedagogisk basiskompetanse Framlegg: Fast løyving kr Tiltak: Søke om å etablere senter for framifrå utdanning Ein søknad om status som senter for framifrå undervisning vil krevja betydeleg innsats i dei aktuelle fagmiljøa og behov for ein administrativ ressurs til å samordna arbeidet og utforma søknaden. Framlegg: 0,5 årsverk i eitt år 4.Kandidatar frå HiSF skal ha utdanning som er relevante for samfunns- og arbeidsliv Meir forpliktande samarbeid med andre institusjonar er ein del av høgskulen sin strategi. Det vil føra til auka kostnader til reiser og planlegging. Samstundes må høgskulen på alle utdanningsområda ha tett kontakt med det arbeidslivet me utdannar for. På nokre område ligg høgskulen heilt i tet når det gjeld arbeidslivskontakt, på andre område må dette utviklast sterkare for å sikra relevans og kvalitet. Framlegg: 0,5 årsverk i eitt år 5.Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga 14

111 Høgskulen legg vekt på at studentane skal få ein god studiestart, og at dei kjem fort i gang med studia. Høgskulen nyttar om lag til utprøving av mentorordning for eitt institutt i Tiltaket skal evaluerast før ordninga eventuelt vert vidareført. Høgskulen har arrangert karrieremesse for studentar og arbeidsliv i Sogn og Fjordane i samarbeid med Framtidsfylket og andre aktørar i fleire år. Tiltaket har vore finansiert av strategiske midlar. Det er behov for ei fast løyving til dette tiltaket. Resten av tiltaka føreset vidareføring av eksisterande løyvingsnivå. Framlegg: Årleg løyving til Karrieremesse kr Studentar og tilsette skal oppleve ein framtidsretta digital studiekvardag Ressursane som vert nytta til digital satsing i høgskulen no er henta frå It-gruppa med tillegg av 0,6 årsverk til prosjektet «Digital kompetanse» som er finansiert av strategiske midlar. For å halda oppe satsinga på digital kompetanse, er det behov for fagleg/administrative ressursar til digital utvikling, opplæring og brukarstøtte. Framlegg: 1,4 årsverk til prosjektet «Digital kompetanse» til digital utvikling, opplæring og brukarstøtte til tilsette kr til it-hjelp for studentar (brukarstøtte). Vidareføra nivå på løyvingar til oppdatert it-utstyr og programvare 7.Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF Høgskulen har relativt svake resultat når det gjeld internasjonalisering. Det er behov for styrking av feltet. Tilsette peikar på manglande tid og ressursar til arbeidet som ei viktig årsak. Tiltak: Styrka involveringa og ressursar til fagtilsette Det vert foreslått ein årleg auke i budsjettet tilsvarande to faglege årsverk til frikjøp av tid for fagtilsette. Potten skal fordelast på avdelingane, og nyttast som incentiv for tilrettelegging for den internasjonale satsinga. I skal potten fordelast på avdelingane (etter storleik) der avdelingsleiinga styrer ressursane til sterkare satsing på internasjonal deltaking. Frå vert det tilrådd at løyvinga vert resultatbaserte etter vurdering av oppnådde målsetjingar dei to føregåande åra. Vurdering av tildeling vert gjort av avdelingsleiinga i samråd med viserektor for utdanning og viserektor for FoU for å sikra samsvar mellom internasjonale strategiske målsetjingar innan utdanning og forsking. Framlegg: Ressursar tilsvarande to årsverk til fordeling til fagtilsette Tiltak: Vidareutvikle det administrative støtteapparatet 15

112 Det er stort behov for styrking av det administrative støtteapparatet for å kunne imøtekomma tilsette og studentar sitt behov for betre informasjon slik det kom fram i spørjeundersøkingar blant tilsette og studentar hausten Målet er og at avdelingane sine koordinator skal ha høve til å støtta opp om internasjonalt utviklingsarbeid på si avdeling. Framlegg: Ressursar tilsvarande eitt årsverk fordelt på avdelingane Tiltak: Styrke strategisk internasjonalt samarbeid på utdanning og FoU For å få til tettare samhandling mellom utdanning og forsking om internasjonalisering, er det eit stort behov for ein person som kan ivareta dei meir overordna strategiske oppgåvene. Det vert foreslått å opprette ei stilling på institusjonsnivå som skal vere knytt både til seksjon for FoU og Seksjon for utdanning. Framlegg: Ressursar tilsvarande eitt årsverk til internasjonalt strategisk arbeid med forsking og utdanning 16

113 69/15 Ymse 37

114 ORIENTERINGSSAKER: Saknr Arkivsak Tittel 25/15 15/ Informasjon om fastsettelse av forskrift om endring i forskrift om rammeplan for grunneskulelærarutdanningane - Adgang til å tilby eksamen etter rammeplanen for allmennlærarutdanninga 26/15 15/ Delfinansiering av innstegsstillingar 27/15 15/ Planar for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høgskulesektoren 28/15 15/ Foreløpig tildelingsbrev - reviderte styringsparametere frå /15 15/ Orientering om resultat av studentopptaket /15 15/ Støtte til prosjektet Næringsretta ITutdanning i Sogn og Fjordane 38