Mat for fremtiden UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media

Transkript

1 Strategi for MATområdet ved UMB Mat for fremtiden UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media

2 Forord Forskningsnemnda (FoN) vedtok på oppdrag fra rektor i møte , å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget. En bredt faglig sammensatt arbeidsgruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Arbeidsgruppen har bestått av: Øystein Johnsen, IPM (leder) Kjell Bjørgen Esser på vegne av Gry Synnevåg, Noragric Are Aastveit, IKBM Birger Svihus, IHA Mette Wik, IØR Ole Martin Steien, Studentrepresentant Sekretariatet for arbeidet har vært Forskningsavdelingen representert ved Ragnhild Solheim og Elin Kubberød. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ble invitert inn i arbeidet etter to møter og har vært representert ved leder Vigdis Johansen og Gunhild Drabløs. Arbeidsgruppen legger frem en enstemmig innstilling og rapport. På vegne av arbeidsgruppen, Øystein Johnsen Leder for arbeidsgruppen Ås, Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 2

3 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Mandatet Organisering av arbeidet Kommentarer til mandatet Sammendrag og konklusjoner En beskrivelse av matområdet ved UMB Hvordan defineres matområdet på UMB? Oppsummering av matområdet ved UMB Analyse av matområdet Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Forskningen på matområdet - rammebetingelser Utdanning på matområdet Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? Hvilke styrker og utfordringer gjennom verdikjeden har matområdet Oppsummering av status på matområdet ved UMB Posisjonering Hva bør være UMB's visjon for området mat? Viktige fortrinn og mulige posisjoner for UMB Differensieringsmåte Hvor skal UMBs utdanning og forskning innen mat være om 10 år? Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat Strategiske forslag på utdanning innen matområdet Strategiske tiltak til oppstart av matområdesatsningen (2011) Strategiske tiltak til smal satsning på matområdet (med vekt på MATsunn)- anbefaling Strategiske tiltak til bred satsning på matområdet - anbefaling Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? Organisering og lokalisering av matområdet internt på UMB SFU MAT, Senter for fremragende utdanning på matområdet Resultatforventning og Rapportering Vedlegg Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 3

4 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon både nasjonalt og internasjonalt. 1.2 Mandatet En bredt faglig sammensatt gruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Spørsmål til besvarelse: Hovedspørsmål: Hva bør være UMB's visjon for området mat? Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? Hvilke styrker og utfordringer har UMB på forskning knyttet til mat? Hvordan kan UMB løse disse utfordringene? Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Delspørsmål: Styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) gjennom verdikjeden (til og med grunnlag for politikkutforming og forbruker) Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? Hvilke eksterne samarbeidspartnere har og bør UMB ha på dette feltet? Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 4

5 Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? Hvordan skal vi organisere oss internt på området for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til? (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc.) Samarbeidspartnere på Ås og utenom Ås? Hvordan utnyttes potensialet? Hvordan skape Ås som et vinnende lag? 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen for matområdesatsningen hadde sitt første møte i desember 2010, og har i alt hatt 10 møter. Arbeidet med matområdet har vært diskutert i instituttlederteamet i februar og mai 2011 og vært oppe til diskusjon i FoN i mai 2011 og i Studienemnda i juni Rapporten har vært på intern høring august og september 2011 og vært oppe til førstegangsbehandling i Universitetsstyret i desember Videre skal fellesstyret orienteres om arbeidet. Gruppen har i følge mandatet blitt bedt om å sørge for innspill fra relevante eksterne miljøer. Anbefalingene fra arbeidet ble presentert desember 2011 på et seminar for inviterte innenfor instituttsektoren, bransjeforeninger, myndigheter og enkelte foretak innenfor produksjon og foredling av mat. 1.4 Kommentarer til mandatet Arbeidsgruppen har fulgt opp mandatets hovedspørsmål på en systematisk måte og nedenfor vises en oversikt over hvilke spørsmål som berøres i de ulike kapitlene: Kapittel 2: Sammendrag og konklusjoner Kapittel 3: En beskrivelse av matområdet o Hvordan defineres matområdet på UMB? o Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Kapittel 4: Analyse av matområdet (eksterne og interne forhold) o Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? o Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? o Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? o Hvilke styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) har matområdet gjennom verdikjeden Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 5

6 Kapittel 5: Posisjonering o Hva bør være UMB's visjon for området mat? o Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? o Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? Kapittel 6: Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB o Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? o Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat? o Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc.) Arbeidsgruppen velger å tolke spørsmålet Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? med hvordan UMB arbeider med mat i bred forstand som tematikk i universitetets forsknings- og undervisingsvirksomhet. Arbeidsgruppen velger av den grunn å se på mat som det utvidede matbegrep (ikke mat i en avgrenset faglig betydning kun innenfor matvitenskap og ernæring). Rapporten omhandler derfor hele linjen fra ressursgrunnlag for matproduksjon, primærproduksjon, videreforedling av mat, markedsføring, distribusjon til forbruker. Arbeidsgruppen legger til grunn at Mat er et område som samlet sett er stort både for UMB og ikke minst Campus Ås. Utfordringen med å konkretisere en matsatsning er derfor også at mange fagområder ved UMB kan knyttes direkte eller indirekte til mat eller matrelaterte problemstillinger i en eller annen forstand. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 6

7 2.0. Sammendrag og konklusjoner Hensikt og status UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. Forskningsnemnda (FoN) vedtok derfor på oppdrag fra rektor å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som UMB kan utnytte bedre: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Situasjonen på matområdet er kort oppsummert: UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet Studentsøkningen er ikke tilfredsstillende innen husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap Studentsøkningen er tilfredsstillende på øvrige områder, og spesielt innen økonomiske fagområder, teknologi og internasjonale miljø- og utviklingsstudier Forskningsporteføljen er størst innen MATverdi (husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap) Mulighetene for økt forskningsfinansiering på områdene som UMB har forskning på i dag ser ut til å være begrenset nasjonalt, men ser ut til å kunne øke innen fisk og sjømat, helse og miljøteknologi. Forskningsfinansiering innen EU og muligheter innenfor KBBE ser ut til å øke. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 7

8 Konkurranseintensiteten for den kommende 5 10 års periode vurderes som stabil grunnet høy andel offentlig finansiering. Kunnskapsbehovet fremover vurderes å ha en svak økning i retning av miljøteknologi og helse Primærnæringens og matindustriens samlede årsverk vurderes som avtakende Posisjoner for fremtiden Anbefalinger som foreslås av arbeidsgruppen legger opp til ikke å bygge opp nye kompetanseområder, men hente ut og videreutvikle det beste av den kompetansen UMB har med sterkere intern faglig koordinering som i grove trekk omhandler: Vedlikehold og uthenting av synergier på forskning og utdanning innen utvalgte områder som husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap, dette for å beholde en nasjonal ledende posisjon Styrke matområdet i retning ernæring, prosessteknologi og økonomi Styrke matområdet innen bærekraftig produksjon i et internasjonalt perspektiv og samtidig ivareta nasjonale utfordringer Styrke anvendelsen av grunnleggende forskningsområder mot mat Styrke søknadsinnsatsen til EUs forskningsfinansierende programmer Styrke preferanse og kjennskap til UMB og matområdet ved synliggjøringstiltak og formidling som gjennomgående verktøy Konklusjoner Arbeidsgruppen legger frem to forslag til anbefalinger for matområdet ved UMB, et forslag til en smal satsning innenfor området MATsunn (anbefaling 1) og et bredere forslag til satsning innenfor matområdet (anbefaling 2). Hvis UMB kun velger å følge anbefaling 1, vil utvalget foreslå at hvert institutt som føler seg berørt av anbefaling 2 forsøker å prioritere våre forslag innenfor instituttets egne rammer. Fellestiltak bør kunne gjennomføres av sentraladministrasjonen med dagens bemanning. Utdanning Arbeidsgruppen mener i hovedsak at videreutviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Arbeidsgruppen mener at det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter og mener dette er nødvendig for å videreutvikle utdanningstilbudet på matområdet, med spesielt fokus på: Koblingen mellom ernæring og matvitenskap (MATsunn og MATverdi), prioritert i anbefaling 1 og 2 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 8

9 Koblingen mellom agronomi og bærekraftig produksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (MATverdi og MATglobal), prioritert i anbefaling 2 Koblingen mellom økonomi og matsikkerhet (MATglobal), prioritert i anbefaling 2 Koblingen mellom mat og bioprosessteknologi (MATverdi), prioritert i anbefaling 2 I forslag til bred satsning foreslår arbeidsgruppen i tillegg å etablere et MAT-forum, som vil være en hensiktsmessig måte å organisere og operasjonalisere strategien og arbeidet med fornyelsen av utdanningen på matområdet. Arbeidsgruppen foreslår samtidig at UMB arbeider for å sende en søknad til NOKUT/KD for å finansiere et Senter for fremragende utdanning (SFU) på matområdet (SFU MAT), og at de nye utdanningstilbudene organiseres inn i dette senteret. Forskning For å kunne styrke matområdet mener arbeidsgruppen at UMB minimum bør satse på en styrking av MATsunn-området gjennom koblingen ernæring og matvitenskap (anbefaling 1). For å løfte matområdet i bredde bør forskning primært fokuseres innenfor områdene MATsunn og MATglobal (anbefaling 2). Anbefalingene legger opp til å prioritere stipendiater og post doc er fra sentral pott til matområdet og forutsetter forpliktende delfinansiering på 50 % fra instituttene som satser på mat. Videre anbefaler arbeidsgruppen opprettelse av professor II stillinger fra sentrale strategiske midler til de utvalgte områdene for å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen mener at forutsetningene for suksess innenfor rekruttering til forskning er internt samarbeid mellom instituttene. I en bred satsning på mat mener gruppen videre at forskningen på området mattrygghet er viktig for utviklingen av det nye universitetet og gruppen anbefaler å videreføre forskningssamarbeidet med NVH og VI på dette området. Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet og foreslår i anbefaling 2 at UMB oppretter en faglig nettverksbygger mot EU som kan bidra til å styrke forskningen i et internasjonalt perspektiv. Formidling Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å fremstå mer synlig og operativ på matområdet. Gruppen foreslår en rekke synliggjøringstiltak, som et årlig seminar på matområdet og at det opprettes en koordinator på formidling som kan arbeide systematisk med å sette UMB på kartet på området mat. Dette legges frem som tiltak i begge forslag til anbefalinger. Videre anbefaler arbeidsgruppen at UMBs involvering i Landbruksmuseet burde utnyttes til fordel for matområdet, som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 9

10 Samarbeidspartnere UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av master- og PhD-kandidater, noe som ønskes videreført gjennom våre avtaler. På matområdene MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt Matpiloten. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det arbeides for å utvikle aktiviteter som kurs og seminarer for matindustrien rundt Matpiloten og at SEVU blir sentral aktør for å realisere et slikt tilbud. For å kunne sikre en stabil rekruttering til utdanningsprogram på matområdet og ikke minst sikre rekruttering av gode PhD kandidater til fremtidig forskning, anbefaler arbeidsgruppen at UMB i samarbeid med sektorinstituttene (Bioforsk og Nofima) går sammen om en rekrutteringsstrategi. Budsjett Totalrammen for forslagene er stipulert til: Anbefaling 1) Smal satsning innenfor matområdet (MATsunn): 13, 3 mill kr over en periode på 5 år. Anbefaling 2) Bred satsning innenfor matområdet (hovedsakelig MATsunn, MATglobal): 25,8 mill kr over en periode på 5 år. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 10

11 3.0 En beskrivelse av matområdet ved UMB 3.1 Hvordan defineres matområdet på UMB? Mat er sentralt innenfor flere av de disiplinene og tematiske områdene som UMB arbeider på. Arbeidsgruppen har valgt å se på UMBs bidrag innen matområdet fra tre perspektiver: Verdikjedeperspektivet, forbrukerperspektivet og mattilgangsperspektivet. Verdikjedeperspektivet Hvis man tar utgangspunkt i bioøkonomisk tenkning, hvor bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser står sentralt, kan det være hensiktsmessig å definere matområdet ved UMB som en verdikjede. Innenfor bioøkonomisk tenkning er det nå sterke signaler innenfor EU for en bedre integrering mellom forskning og innovasjon. Her står det tverrfaglige fokuset i høysetet og anses helt nødvendig for å kunne videreutvikle bioproduksjonen i en bærekraftig retning. Hele Norge fra landbruk og fiskeri til matindustri og forskning, har vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i NFR frem mot Klima og bærekraftig produksjon er et av fire prioriterte områder. Det vil være sterkt påtrykk om at både primærproduksjon og videreforedling av mat i Norge må skje med bærekraftige metoder. UMB vil fra et slikt bioøkonomisk ståsted ha en unik posisjon og har allerede ett stort fortrinn ved at vi som helhetlig institusjon kan levere kunnskap for bærekraftig løsninger langs hele verdikjeden fra fjord og jord til bord, og fra avfall til ressurs og plussprodukter. UMB har faglige aktiviteter som favner både bredt og tverrfaglig, samtidig som universitetet utøver grunnleggende forskning på noen områder. Unike nisjer med bidrag til innovasjon Hovedtyngden av UMBs grunnleggende og anvendte fagområder på mat faller innenfor bioproduksjon og matproduksjon. UMB besitter i norsk sammenheng unike kompetansefelt med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene som husdyrfag, akvakultur, meieriteknologi og planteproduksjon (domestiserte matressurser). I tillegg besitter UMB helt unik og historisk forvaltnings- og planleggingskompetanse innenfor to andre sentrale områder; arealplanlegging og eiendomsutforming samt forvaltning av høstbare matressurser fra naturen (ikke-domestiserte matressurser). Begge disse feltene har betydning for verdiskapning innenfor mat og matkultur i Norge. Matområdet ved UMB, vil i forhold til kretsløpstankegang i et bioøkonomisk perspektiv, heretter bli forkortet til MATverdi (verdikjedeperspektivet). MATverdi representerer grunnplattformen i UMBs forskning og undervisning innenfor mat og omfatter hele verdikjeden for produksjonen av mat: Fra jord og fjord til bord, fra arv og miljø i plante- og husdyrproduksjon, via råvarer og egenskaper, til teknologisk Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 11

12 prosessering/foredling av råvarer, til forbruker og marked, og til sist fra avfall og restprodukt til ressurs og plussprodukt. Bioproduksjon og foredling På grunnforskningsnivå har UMB et nylig konkret bidrag i Science ved funn av et nytt enzym som kan bidra til en bærekraftig bruk av biomasse til biodrivstoff (bla fra biprodukter i matproduksjonen). Innenfor landbruket er det igangsatt et forskningsprosjekt innenfor Matprogrammet, hvor ny kunnskap om klimagasser og utslipp fra husdyrproduksjon og hvordan vi kan redusere disse er under oppbygning. Innovativ forskning med utspring fra UMB har ført til opprettelse av nytt selskap som kan levere teknologi som erstatter tradisjonell holdbarhetsmerking på matvarer. Forskningen bak Engfrisk-osten til TINE var et helt konkret eksempel på et verdikjedeprosjekt, hvor UMB over flere år forsket frem melk med forbedret og sunnere fettsyreprofil, basert på fettrik havre, som skulle komme forbrukernes helse til gode (også et bidrag til forbrukerperspektivet). Forskning ved UMB er grunnlaget for at vi i dag i normale år bruker 70 % norsk hvete i brødet, og med en kvalitet som nå gjør at vi kan blande en stor del havre og bygg og få et akseptabelt produkt. Produksjonsteknologien med pre-rigor filetering av fisk er utviklet ved UMB. Den danner grunnlaget for den store markedssuksessen SALMA. Dette produktet er et konkret eksempel på hvordan ny teknologisk kunnskap, tett samarbeid i verdikjeden og kompetanseoverføring fra landbasert matindustri til fiskeforedling er gjennomført på en særdeles vellykket måte. Innenfor markedsforskning og økonomi har UMB også hatt flere viktige forskningsprosjekter mot fisk og nylig en Science artikkel med det globale markedet for lakseoppdrett som tema. I figuren nedenfor er UMBs kompetansebidrag innenfor bioproduksjon og fordeling synliggjort gjennom en enkel verdikjede: Figur 1. Matområdet i et verdikjedeperspektiv Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 12

13 Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor i bred forstand defineres innenfor bioproduksjon og foredling av mat: - Hydrologi og limnologi, vannressurser (IPM) - Biogeokjemi i jord og planteernæring (IPM) - Miljøkjemi (IPM) - Klimasmart landbruk (Noragric) - Konserveringsjordbruk (Noragric) - Miljømikrobiologi (IKBM) - Naturprodukt og organisk analyse (IKBM) - Genetikk og plantebiologi (IPM) - Planteproduksjon (inkl matplanter)(ipm) - Drøvtyggerfysiologi og -ernæring (IHA) - Ernæring enmaga dyr og produktkvalitet (IHA) - Molekylær Genetikk (IHA, IPM) - Aquaculture Protein Centre (APC), Cigene (IHA) - Avl og kvantitativ genetikk (IHA, IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Protein engineering og proteomikk (IKBM) - Målemetodikk (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM) - Proteiner i næringsmidler (IKBM) - Molekylær cellebiologi (IKBM) - Mikrobiell genteknologi og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Design, produktutvikling og nyskapning (IMT) - Landbruksteknikk og innvirkning på avling og matkvalitet (IMT) - Bildeanalyse og måling av matkvalitet (IMT) - Nedbrytbar emballasje og logistikk (IMT) - Mat i et samfunnsmessig perspektiv (IMT) - Markedsføring og etterspørselanalyser (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - Logistikk (Handelshøyskolen ved UMB) - Organisasjonsteori (Handelshøyskolen ved UMB) - Næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap (Handelshøyskolen ved UMB) Forskning og innovasjon er anslått som en av de viktigste kildene til langsiktig vekst i norsk mat og drikkevareindustri, og blir stadig viktigere for Norge for å oppnå økt nasjonal verdiskaping på en arena som blir mer internasjonal og krevende. Forskningsmeldingen understreker at den næringsrettete forskningen og innovasjonen må stimuleres som en følge av dette 1. UMB med sin bredde har en unik posisjon her og kan samarbeide med ulike aktører innenfor forskning og utdanning på deler hvor UMB ikke selv har kompetanse. 1 NTP Food for Life s forskningsprioriteringer for 2012 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 13

14 Forvaltning av ressurser til mat På verdensbasis er det slik at innhøsting av ferskvanns- og marin fisk utgjør ca % av fiskeproduksjonen. Videre er ville planter fortsatt et viktig ernæringsgrunnlag for befolkning i utviklingsland. UMB (ved Institutt for naturforvaltning, INA) har en stor forskings- og undervisningsaktivitet rettet mot økologi og forvalting av høstbare fisk- og viltressurser, som danner viktige pilarer for ernæring (spesielt i utviklingsland), verdiskapning, rekreasjon og begrepet matkultur. Innenfor undervisning og forskning på områdene fiskeøkologi/forvalting og naturforvaltning er bærekraftig høsting av ville matressurser sentrale elementer. Institutt for naturforvaltning har også en sterk forskningsaktivitet på feltet rovdyrøkologi, som er av stor betydning for matproduksjon på utmark. Masterprogrammet Naturbasert reiseliv setter fokus på verdiskapning i forhold til matkultur. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har utviklet en unik kompetanse om bærekraftig arealbruk, som er en forutsetning for fremtidig utvikling av blant annet areal tilgjengelig for matproduksjon, der vekst og verdiskapning fordrer god balanse mellom vern og endring. Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor defineres inn under forvaltning av ressurser til mat: - Viltøkologi/forvalting (INA) - Arealplanlegging og eiendomsutforming (ILP) Forbrukerperspektivet Hvis man tar utgangspunkt i forbrukere som skal spise maten i stedet for ressursene og innsatsfaktorene bak maten, vil man se på mat som kilde til ernæring, nytelse og helse, men også mat som potensiell fare for forbruker pga miljøgifter eller farlige organismer som kommer inn i matkjeden. Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse Den økte nasjonale oppmerksomheten om folkehelsearbeid i Norge tar opp i seg en økt vektlegging av forebyggende tiltak der kosthold i befolkningen inngår. Gjennom en ny folkehelselov har Stortinget satset målrettet på folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Loven pålegger kommunene et ansvar for å planlegge tiltak ut i fra en kartlegging av utfordringer for folkehelsen i den lokale befolkningen. Riktig kosthold blir dermed en del av en helhetlig satsning og en ser at sentrale institusjoner som Helsedirektoratet omorganiserer sitt arbeid og sin organisasjon fra å være fagrettet (med egne seksjoner på for eksempel ernæring og fysisk aktivitet) til at fagene integreres i avdelinger som jobber opp mot det kommunale, det regionale og det statlige nivået. Her vil UMB kompetanse innefor folkehelsevitenskap være en viktig bidragsyter for videre utvikling av disse sektorene. En stor del av befolkningens interesse og engasjement for mat er knyttet til kultur, nytelse og smak. En forbrukers valg er ikke bare bestemt av ønsker om trygghet og sunnhet eller pris, men også opplevelse knyttet til selve konsumet av maten. UMB har, til tross for et Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 14

15 internasjonalt campus, hatt størst fokus og kompetanse på tilbudssiden av mat og mindre på etterspørselsiden. Gjennom et lengre samarbeid med Nofima har UMB og IKBM imidlertid hentet faglig bistand rundt opplevelsesdimensjonen ved mat gjennom faget sensorikk. De mer gastronomiske og kokkefaglige aspekter har tradisjonelt ligget til det matfaglige miljøet ved Universitetet i Stavanger og Norconserv (nå Nofima). NFR har uttrykt stort behov for kunnskap om forholdet mellom mat og helse og hvilken betydning dette har for forbruker og befolkningen 2. I Stortingsmeldingen Klima for forskning er også helse et prioritert tematisk område. Både næringsliv og forvaltning har behov for forskningsbasert kunnskap om helsemessige effekter av maten vi spiser og behov for kunnskap om riktig kosthold som kan forhindre utvikling av alvorlige sykdommer som belaster samfunnet med store ressurser. NFR har derfor prioritert Mat og Helse som eget satsningsområde frem mot Effekten av mat-teknologiske prosesser på ulike komponenter i mat som kan ha betydning for konsumentens helse er et fagområde som foreløpig vies for lite oppmerksomhet. Det er behov for å øke kunnskapen om matens komponenter og effekter på folks helse og et behov for kunnskap om hvordan man skal utvikle sunne matvarer gjennom verdikjeden, og her har UMB en nisje. UMB har styrket forskningen på mat og helse gjennom sin egen satsning Helse UMB (etablert i 2005). Videre har UMB utviklet kompetanse på produksjonssiden f.eks. innen agronomi og sortsvalg, som har betydning for å oppnå målene om sunn mat til forbruker. UMB tar fram kunnskap som kan bidra til sunnere mat, redusert press på global matproduksjon, reduksjon av klimagassutslipp og teknologi for foredling av sunnere matprodukter. Et annet område under oppbygning ved UMB er Matøkologi (e. g. Food Ecology), som forbinder spiseadferd hos mennesker og dyr til de omgivelser eller det miljøet de er i. Fagområdet er nytt og spenner fra genetiske effekter knyttet til spiseadferd, tillært adferd, kunnskap om mat (utdannelse), produkttilgjengelighet, hvordan maten presenteres samt dens kvalitet og pris. Økt forståelse av hvordan man kan påvirke og kontrollere spiseadferd i framtiden er viktig for helsefrembringende tiltak og for hva matindustrien i fremtiden skal levere, og hvordan de sammen med myndigheter skal balansere god økonomi med god folkehelse. Dette nye feltet kan bidra til en fornyelse av de mer tradisjonelle matfagene. I tillegg vil denne satsningen kunne dra nytte av folkehelsekompetanse for videre utvikling av feltet, da god helseadferd bare må forstås i forhold til individ, men kan også analyseres ut i fra et befolkningsperspektiv. Matøkologi kan alternativt forstås helhetlig, med inkludering av de naturlige, samfunnsmessige og individuelle komponentene i forbindelse med produksjon, prosessering, fordeling og forbruk av mat. En gruppe på IPM har definert agroøkologi som økologien til matsystemet, hvor naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver brukes for å oppnå integrert problemforståelse og handlingskompetanse, og hvor mennesker i lokalsamfunnet, lokal matproduksjon, kortreist mat, og betydningen av lokal matkultur, og global variasjon i matkultur, fremheves som avgjørende drivere for vår lokale og globale matsituasjon. Denne gruppa fremhever agroøkologi som et viktig korrektiv til vår tradisjonelle agroindustrielle tilnærming, og tror at fremtidens svar på verdens 2 Matprogrammet, revidert programplan , NFR Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 15

16 matvarebehov ligger i å utnytte bærekraften i det lokale miljøet, integrert med naturbevaring, turisme og grønn omsorg. Mattrygghet Temaet mattrygghet handler om alle forhold, gjennom hele den landbruks- og marinbaserte verdikjeden, som bidrar til reell og opplevd mattrygghet. Norge har hatt og har fortsatt en god posisjon innenfor mattrygghet. Dette skyldes i stor grad vårt kjølige klima, små/spredte produksjonsanlegg, samt strenge hygieniske regler og overvåkning. Imidlertid er det spådd at klimaendringer og økt globalisering kan bringe nye trusler til Norge. Å forutse fremtidige trusler med basis i klimaendringer og økt globalisering, er en utfordrende, men viktig oppgave. UMBs bidrag innenfor disse viktige områdene som har betydning for forbrukernes helse kan derfor systematiseres på denne måten, heretter kalt MATsunn (forbrukerperspektivet): Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse (mennesket i fokus); 1. Kvalitetsegenskaper gjennom verdikjeden i forhold til ernæringsmessig kvalitet for mennesket: Innen denne plattformen utnyttes kunnskap om ernæring til å produsere mat. Det handler om å oppnå en god råvarekvalitet med optimale enkeltkomponenter og å bevare denne gjennom prosessering, distribusjon og lagring helt fram til forbruker, samt å skreddersy eller optimalisere helsefremmende stoffer i mat. Følgende faggrupper inngår: - Deler av faggruppen Ernæring enmaga dyr hvor kompetanse utnyttes inn mot humanernæring og produktkvalitet (IHA) - Helserelaterte stoffer i matplanter (IPM) - Klimatilpassing og kvalitet i engvekster og korn (IPM) - Sykdomsresistens i korn (IPM) - Mat og helse satsningen bestående av gruppene Food proteins; Structure and biological function og Molecular Cell Biology (IKBM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM) 2. Mattrygghet: Kunnskap om og konsekvenser av fremmedstoffer i maten, risikohåndtering i verdikjeden. Kunnskap om eksponering og konsekvenser for forbruker i forhold til risiko. Følgende faggrupperinger har bidrag innenfor dette området: - Mat- og helsesatsningen (IKBM) - Miljøkjemi som omfatter det som berører risiko i matvarer og drikkevann (IPM) - Resistens mot Fusarium og mykotoksiner i korn (IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Mikrobiell genetikk og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Bygg og miljøteknikk: Vannhygiene og helserisiko (IMT) Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 16

17 Mattilgangsperspektivet I verden i dag produseres det nok mat til å brødfø alle, men tilgangen på mat er skjevt fordelt og mange i verden sulter. Et problem er også all maten som ikke rekker å bli spist i vestlig verden, som i stedet kastes og regnes som avfall. I fattige land går mye mat til spille på grunn av dårlige lagringsforhold og transportmuligheter. FAO 3 anslår at det var 925 millioner underernærte i De fleste underernærte lever i Asia, Stillehavsområdene og i områder i Afrika sør for Sahara. For å få nok mat til alle, må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen 2050, når verdens befolkning antas å passere 9 milliarder. Det anslås at behovet for korn alene vil øke fra 2,1 milliarder tonn til 3 milliarder tonn i Klimaprognoser 4 fram mot 2050 viser imidlertid at avlingene for mais vil kunne gå betydelig ned i store deler av verden (særlig i østlige USA, Brasil og østlige India), og vi vil kunne møte en betydelig avlingsnedgang for ris i India og Kina. Dersom vi skal oppnå full matsikkerhet fram til 2050, må vi klare tre ting samtidig: Øke matproduksjonen, utvikle et jordbruk som tåler klimaendringene og samtidig redusere belastningen på klima og miljø. Treenigheten mellom produksjon, klima-robusthet, og klima-vennlighet, uttrykt i begrepet klimasmart landbruk, vil således bli en grunnleggende forutsetning for verdens framtidige matproduksjon. Videre påpekes tap av avlinger som skyldes angrep av insekter, skadedyr, sopp, næringsmangel, vannmangel, flom etc. som et økende problem når det gjelder matforsyning og matproduksjon i verden 5. Siden 1990 har mye internasjonal planteforskning søkt å redusere den skjulte sulten pga mangel på sporstoffer som mikronæringsstoff og vitaminer. Å øke innholdet av jern, sink eller vitaminer gjennom genetisk bedre sorter er både mulig og langt billigere enn tradisjonelle intervensjonsmetoder ved hjelp av helsepersonell eller piller. Her ser vi sammenhengen mellom MATverdi og MATglobal godt illustrert. Det samme gjelder den skjulte forgiftingen av mykotoksiner i mange land. Primærproduksjonen er grunnlaget for utviklingen av bærekraftig nasjonal og global mattilgang. UMB har viktig kompetanse når det gjelder både ressursgrunnlaget for matproduksjon (jord, vann, fôr- og matplanter, husdyr), og viktige spørsmål og prosesser omkring tilgang til ressurser for matproduksjon i et globalt perspektiv, samt sammenhenger mellom fattigdom, naturressursbruk og forvaltning i fattige land. Med tanke på kampen om ressursene, økt befolking og fattigdom, kan arealplanlegging knyttet opp mot matsikkerhet forventes å bli et viktig område i fremtiden. God planlegging med sikte på bærekraftig bruk av et samfunns samlede naturressurser vil kunne bidra til vekst og utvikling, men også til å styrke et samfunns evne til å møte klimaendringer. Her vil kompetansen på Noragric, IØR, IHA, IPM og ILP kunne gi vesentlige bidrag til internasjonal forskning og utdanning. 3 Matsikkerheten i verden truet, Bistandsaktuelt, Nelson et al Food security, farming and climate change to IFPRI. 5 Plantwise, global initiative, 2011 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 17

18 UMBs kompetansebidrag har på disse områder vært betydelige gjennom mange år, og vi definerer dem under betegnelsen MATglobal (Mattilgangsperspektivet): MATglobal: Tilgang på mat og bærekraftig produksjon som handler tematisk om: - Bærekraftig produksjon for mat til jordas befolkning - Forvaltning av naturressursene - Avl og genetikk i planter og dyr (inkl akvakultur) - Arealplanlegging for tilstrekkelig med arealer for matproduksjon - Miljø- og klimautfordringer - Fordeling, handel og matsikkerhet Følgende forskergrupper og faggrupperinger har de største bidrag innenfor dette området: - Naturressursenes betydning for bærekraftig produksjon (IPM, IHA, IKBM, INA) - Agricultural Development, Livelihoods and Environmental Change (ADLEC, Noragric) (prosjekter: Climate-Smart Agriculture, Conservation Agriculture og Agricultural Intensification) - Utviklingsøkonomene (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - International trade and food policy (Handelshøgskolen ved UMB) - Tilgrensende områder: i. Areal og samfunnsplanlegging (ILP) ii. Centre for Land Tenure Studies (nyetablert senter mellom Noragric, Handelshøyskolen ved UMB og ILP) 3.2 Oppsummering av matområdet ved UMB Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som kan utnyttes bedre: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 18

19 4.0 Analyse av matområdet 4.1 Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Globale samfunnsendringer I A-magasinet 6 ble et dystert scenario for verdens matfremtid skissert: Klimaendringer. Dyrkbar mark i lavtliggende land vil dekkes av vann. Mer ekstremvær i form av tørke og flom vil påvirke avlinger. Energipriser påvirker matpriser på grunn av drifts- og transportkostnader. Når oljeprisene øker i takt med at oljeressursene blir mindre, vil også matprisene øke. Vannknapphet. En halv milliard mennesker bor allerede i land preget av kronisk vannknapphet. I 2050 vil dette antallet være over fire milliarder. Dette vil ramme jordbruket, som i dag står for 70 prosent av ferskvannsbruken globalt. Jordbruksareal pr. innbygger blir stadig mindre. Konkurransen om areal til andre formål som dyrking av biologisk brennstoff eller dyrefôr vil trolig øke. Befolkningsvekst. Verdensbanken anslår at etterspørselen etter mat vil øke med 50 prosent bare i løpet av de neste to tiårene. Endrede matvaner. Økt velstand i land som Kina og India fører til at flere mennesker bytter til en diett bestående av kjøtt og melkeprodukter. Det fører til dyrking av mer dyrefôr på åkrene. Færre bønder. Det jobber anslagsvis 600 millioner mennesker i jordbruk, men antallet synker. Med klimaendringene kan vi forvente at hyppigheten og intensiteten av ekstremvær som tørke og flom vil øke i de fleste regioner. Mange mennesker som bor i flomutsatte områder vil være utsatt for tap av liv og ressursgrunnlag for matproduksjon. Miljø- og klimaendringer vil også påvirke utbredelsen av nye sykdommer og vil stille helsevesen og mattryggheten overfor nye utfordringer. Klimaendringene påvirker nedbørsmengde, temperatur og tilgang til vann for jordbruket i sårbare områder. Land i Afrika, Latin-Amerika og Asia vil kunne oppleve en nedgang i jordbruksproduksjonen, som igjen kan bidra til høyere matvarepriser og mer sult og underernæring. 6 A-magasinet, Spiseforstyrret, nr 33 august 2010 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 19

20 Mens vi i rike land i vesten er opptatt av å spise riktig og ha et balansert kosthold som ikke øker vekten i befolkningen, er man i U-land opptatt av å sikre ressursgrunnlaget for å kunne produsere nok mat til en økende befolkning i en fattig verden. I vestlige land lar man seg inspirere av nye matrender og lokal matkultur, mens man i U-land har mattilgang, fattigdom, matvaretrygghet, makt og rettigheter i forhold til dyrkbare arealer å forholde seg til. Befolkningsvekst, klimaendringer og press på dyrkbar matjord som omgjøres for andre formål tvinger oss til å tenke nytt og til dette trengs kompetanse for bærekraftig produksjon, foredling og fordeling i et større perspektiv Nasjonale samfunnsendringer Utgangspunktet for å skape konkurransedyktige verdikjeder for landbruksprodukter i Norge er vanskeligere enn i mange andre land i Europa. Vi har kortere vekstsesong, kaldt klima og dermed lav arealproduktivitet. Jordbruksarealene er begrenset til 3 % av det samlede arealet, og ligger i stor grad spredt og oppdelt utover i landet. Regjeringen og LMD legger for tiden opp nye strategier i ny stortingsmelding for matproduksjon og landbruk i Norge, men det er gitt klare signaler om at det fortsatt skal føres en politikk som sikrer et fortsatt levende landbruk i Norge. For å ivareta målene i landbrukspolitikken, vil det norske importvernet fortsatt bestå for en del landbruksprodukter, som kjøtt, en del meierivarer, korn, potetprodukter og grønnsaker, noe som gjør at det er mulig å opprettholde prisnivået i Norge på disse produktene. LMD sier at dette er rammebetingelser som fortsatt vil være nødvendige for å opprettholde landbruket i Norge. Regjeringens matpolitikk dekker hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Det er verdt å merke seg at regjeringen tenker en større integrering av fisk og mat og større tilrettelegging for markedstilgang for norsk sjømat 7. Noen viktige signaler som er verdt å merke seg og som vil ha betydning for UMB som en hovedleverandør av kunnskap inn mot mat og landbruk er at meldingen legger opp til en mer helhetlig politikk for hele verdikjeden for mat, hvor man ser på både landbruk og matindustri som gjensidige avhengige aktører i en verdikjede. Brekk (2010) understreker dette slik: Jordbruket er avhengig av matindustrien for å få foredlet sine råvarer. Matindustrien er avhengig av et aktivt landbruk og norske jordbruksråvarer for sin produksjon 8. Vi ser allerede gjennom NFRs satsning på Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon på matområdet, et viktig initiativ til å styrke og bygge innovasjonsevnen på tvers av kjeden i næringen. Dette vil gi aktørene muligheter til å skape internasjonal konkurransekraft. 7 Smaken av Norge, En matpolitisk strategi , LMD 8 Foredrag: Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk for hele verdikjeden på NHOs næringspolitiske seminar, Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 20

21 Regjeringen ser på klimaproblematikk og økt press på verdens matvareressurser som en av de største utfordringene vi står ovenfor, og det er opplagt at ny kunnskap er avgjørende for å kunne møte disse utfordringene. Det viktigste politiske argumentet for et bærekraftig og klimavennlig landbruk som har vært benyttet er sikring av matproduksjon i eget land. Forskningspolitikken for matproduksjon er skissert i St. meld. Nr 30 ( ), Klima for forskning. I forskningsmeldingen er mat som tematikk et prioritert tema, særlig innenfor en ramme av næringsrelevant forskning. I nylig utgitt rapport fra Matkjedeutvalget 9 blir den norske matkjeden karakterisert med betydelig konsentrasjon på detaljist-, grossist og leverandørleddet. Utvalget mener det er nødvendig med nye initiativ og undersøkelser for å skape større grad av åpenhet og forutsigbarhet når det gjelder prisdannelse og pristransmisjon i matkjeden. Det er også en kjensgjerning at deler av de norske leverandørmarkedene er svært konsentrerte. Konkurransen er svak og markedsleder har sterk markedsmakt. Matkjedeutvalget peker på en rekke områder tidligere i verdikjeden som kan styrkes og som mulig vil fremme et behov for oppbygging av kompetanse: Legge til rette for økt markedsadgang for små og mellomstore leverandører. En mer åpen prosess som involverer mindre leverandører og forbrukerinteresser i kategoriutvikling. Tiltak i grøntsektoren som sikrer en mer rimelig balansering av risiko mellom aktørene og som åpner for bedre adgang til markedet både for nye og mindre produsenter. Dette vil igjen føre til økt kompetansebehov og tilpasning hos både nye, mindre produsenter og matforedlingsbedrifter, samt større ansvar i kjedene for oppbygging av kompetanse på nye områder, dermed nye kunder for UMBs kompetanse. 4.2 Forskningen på matområdet - rammebetingelser Utviklingen innen forskningen på matområdet i Norge Forskningen på matområdet er knyttet opp mot St meld. Nr 30 Klima for forskning, hvor mat sorterer under Næringsrelatert forskning på strategiske områder, og er et av 7 prioriterte områder. Marin er i forskningsmeldingen et eget område og reflekterer på mange måter at satsningene er organisert etter departementene. Tradisjonelt har landbruk og 9 NOU Norges offentlige utredninger 2011: 4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat, Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 13. april 2011 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 21

22 norsk matindustri basert på jordbruk vært ansett som Mat mens fisk har vært mer ansett som næring. Gjennom konsentreringen av instituttsektoren på fisk og landbrukssiden med etableringen av NOFIMA, ble noen av disse tradisjonelle barrierene brutt ned, men diskusjonen om økonomisk deling mellom FKD og LMD når det gjelder finansiering av forskning pågår fremdeles. For 2011 utgjorde inntektene til NFR fra LMD 441 mill kroner og fra FKD 344 mill kroner (inkluderer basisfinansiering av deres respektive institutter). Betydningen av akvakultur for matproduksjonen, i Norge og i verden, er viktig å fremheve. Årlig økning i produksjonen av animalsk protein på verdensbasis er 2-3 % for husdyrproduksjon, mens den oppdrettsbaserte økningen er nærmere 10 %. Dette betyr at akvakultur vil få stor betydning for fremtidig matvareproduksjon, og UMB, sammen med Nofima, har spilt, og vil spille en sentral rolle i denne utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. UMB er i dag engasjert i akvakulturprosjekter i Kina, Filippinene, Vietnam og Bosnia-Herzegovina og det er nye prosjekter på gang i Kongo og Etiopia. Videre danner St.meld. nr. 39 ( ) «Klimautfordringene landbruket en del av løsningen» grunnlaget for gjennomføringen av klimatiltak i landbruket. Meldingen legger vekt på mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. I følge NIFU-rapport 14/ var det totale omfanget av landbruks- og matrelatert FoU i Universitets- og høgskolesektoren i overkant av 340 millioner kroner i Dette var en vekst på om lag 46 millioner kroner fra 2007, som utgjør ca. 16 prosent. NIFU rapporten viser at UMB hadde en FoU-aktivitet innenfor landbruk og mat som utgjorde over 200 millioner kroner og som samtidig utgjorde nesten 60 prosent av sektorens (UoH) totale FoU-aktivitet på dette området. Sammen med Norges veterinærhøgskole, med en FoU-aktivitet på nesten 58 millioner kroner i 2009, stod disse to lærestedene for om lag ¾ av FoU-aktiviteten innenfor området landbruk og mat. For instituttsektoren er det sju primærnæringsinstitutter som står for 80 prosent av forskningsinnsatsen, hvorav majoriteten av omfanget ble utført av enheter lokalisert på Ås (Bioforsk, Nofima). I 2009 utgjorde landbruks- og matrelatert FoU for 20 institutter i instituttsektoren til sammen 843 millioner kroner. Dette var om lag 70 millioner kroner mer enn i 2007, og var samtidig en vekst på 9 prosent. Til sammenligning var veksten totalt for sektoren på i overkant av 23 prosent. Antallet landbruksforskere som var involvert i landbruks- og matrelatert FoU i instituttsektoren var nesten det dobbelte av antallet i universitets- og høgskolesektoren (936 forskere mot 486). I følge NIFUs FoU-indikator rapport 11 er FoU utgiftene til universitets- og høyskolesektoren på landbrukssiden noe ulik i de 4 nordiske landene. I Norge og Finland er FoU-utgiftene på 21 %, mens den i Danmark og Sverige er på henholdsvis 15 % og 14 %. Dvs. at dette er en relativt god indikator på at vi i Norge har relativt høye FoU-utgifter på matområdet 10 Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i 2009, NIFU, Rapport 14/ FoU-statistikk og indikatorer, Forskning og utviklingsarbeid, NIFU, 2011 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 22

23 sammenlignet med Danmark og Sverige. I de sistnevnte landene er FoU-utgifter til teknologi adskillig høyere enn i Norge. Høy andel offentlig finansiering I følge NIFU rapport 14/2011, finansierte offentlige kilder 54 % av landbruks- og matrelatert FoU i To år tidligere var andelen offentlig finansiering to prosentpoeng høyere. Næringslivets andel utgjorde en tredjedel, Forskningsrådets en fjerdedel, grunnbevilgning og andre statlige etater, fylker og kommuner en syvendedel hver, mens utlandet og private kilder utgjorde til sammen fem prosent. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) bidro med rundt 150 millioner eller nesten 10 prosent til forskning på landbruks- og matområdet. Programmer Forskningsrådet støtter matrelatert forskning gjennom flere programmer, hvorav Matprogrammet har vært det største. Forskningsrådet er økende opptatt av næringslivets behov for kunnskap, både i de næringsrettede programmene og i de langsiktige programmene for grunnleggende forskning. Hele Mat -Norge, fra landbruk, fiskeri- og havbruk til næringsmiddelindustri, forskning og forvaltning har nylig vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i Norge og NFR. Innsatsen har vært spisset i fire sentrale satsningsområder for matprogrammet: Globalisering, konkurranse og marked Klima og bærekraftig produksjon Mat og helse Trygg mat Matprogrammet har vært plassert under Divisjon for innovasjon, den divisjonen i NFR som kanskje er mest endringsfokusert, målrettet og anvendt, særlig sammenlignet med for eksempel Divisjon for vitenskap. Den sistnevnte opererer med åpne konkurransearenaer med vitenskaplig kvalitet som viktigste kriterium, gjennom bl.a. fri prosjektstøtte og fremragende yngre forskere og Senter for fremragende forskning (SFF). Matprogrammet er for tiden under revisjon i NFR og vil gjenoppstå som en del av at nytt og bredere program, kalt BIONÆR. UMB har sammen med forskningsaktørene på Campus Ås (inkludert NVH/VI) i oktober 2011 gitt et koordinert innspill til utforming og tematiske satsninger innen dette nye programmet (se for øvrig kap ). Matprogrammet har vært et viktig sentralt virkemiddel for å stimulere til innovasjon og økt verdiskapning først og fremst i norsk matindustri gjennom brukerstyrt innovasjon. Videre har programmet fokusert på å frambringe kunnskap som bidrar til å løse sentrale strategiske utfordringer i norske matnæringer på lang sikt. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 23