Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST

Transkript

1 Etatsprogram Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte ulykker/skader? Hvordan møte trafikksikkerhetsutfordringen knyttet til flere gående/syklende/kollektivreisende i byer og tettsteder? Foto: Knut Opeide

2 Etatsprogram Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte ulykker/skader? Hvordan møte trafikksikkerhetsutfordringen knyttet til flere gående/syklende/kollektivreisende i byer og tettsteder? Foto: Knut Opeide

3 TRAFIKANT Bakgrunns-variable; person og hushold Aktivitets- og reisevaneprofil Livsstil Bosted Lengde Fysiske evner og ferdigheter Bruk av utstyr Kjennetegn ved personen Type sykkel Psykisk tilstand Eventuelt annet? Evt. Kjennetegn ved kjøretøy/bilist Type sted/gate Ulykkestype Fart Del av en kollektivreise Alene eller sammen med noen Tid på døgnet Kjennetegn ved reisen Eventuelt annet? Formål ULYKKER Fartsnivå Kjennetegn ved situasjonen Tradisjonelt systemperspektiv Prioritering av syklende og gående Veg- /gateutforming Drift/vedlikehold Eventuelt annet? Eventuelt annet? Sikkerhetskultur Kjennetegn ved trafikkultur Mengde syklister og gående Kjennetegn ved det trafikale systemet Kvalitet på sykkelnettet Kvalitet på gangnettet Praktisering av lover og regler for samspill Lover og regler for samspill Trafikksammensetning Eventuelt annet? KONTEKST

4 Programplanen 1. Mer kunnskap om syklist- og fotgjengerrisiko 2. Se nærmere på sammenhengen mellom eksponering og ulykkesfrekvens 3. Analysere sykehusdata og andre tilgjengelige datakilder 4. Utvikle et sammenhengende, enhetlig og helhetlig transportsystem 5. Sikre kryss og krysningspunkter for gående og syklende 6. Se nærmere på og kanskje endre fartsgrenser i byer og tettsteder 7. Gjøre risikovurderinger av hele reisekjeder Se på nullvekstmålet som trafikksikkerhetstiltak Foto:European Cyclists' Federation

5 Prosjekter 1. Kategorier av gående og syklende 2. Implementering av fartsgrensekriterier i byer og tettsteder 3. Safety in numbers 4. Potensialer ved bruk mikrosimuleringsverktøy gående og syklende 5. Alternative forståelser av risiko 6. Synlige syklister 7. Infrastruktur og kapasitet for syklister 8. Shared space 9. Pilotprosjekt Midtbyen i Trondheim 10.Digital kartlegging av infrastruktur for syklende 11.SafeNudge

6 Prosjekter 1. Kategorier av gående og syklende Ferdig - rapportert Ferdig ikke rapportert 2. Implementering av fartsgrensekriterier i byer og tettsteder 3. Safety in numbers 4. Potensialer ved bruk mikrosimuleringsverktøy gående og syklende 5. Alternative forståelser av risiko 6. Synlige syklister Pågående 7. Infrastruktur og kapasitet for syklister 8. Shared space Under planlegging 9. Pilotprosjekt Midtbyen i Trondheim 10.Digital kartlegging av infrastruktur for syklende 11.SafeNudge

7 Foto: Trygve Solheim Kategorisering av syklister Har alle syklister lik risiko? Type syklist Sykkel Utstyr Atferd (mengde og aggressivitet) Risiko Selvrapporterte ulykker (Uhell siste året - Medlemmer SLF og Falck)

8 Foto: Trygve Solheim Kategorisering av syklister Har alle syklister lik risiko? Type syklist Sykkel Utstyr Atferd (mengde og aggressivitet) Risiko Selvrapporterte ulykker (Uhell siste året - Medlemmer SLF og Falck) ,2 23,8 32,3 73,8 76,2 67,7 Ulykker i alt Personskade Legebehandlet skade 90,5 82,1 9,5 8,1 Rapportert til SSB Politi Eneulykker Kollisjon Ukjent

9 Foto: Trygve Solheim Kategorisering av syklister Har alle syklister lik risiko? Type syklist Sykkel Utstyr Atferd (mengde og aggressivitet) Risiko Selvrapporterte ulykker (Uhell siste året - Medlemmer SLF og Falck) ,6 3,5 9,4 38,9 41,2 41,7 41,2 46,9 37,5 10,5 10,5 5,1 11,9 5,6 5,9 3,1 5,3 2,6 Ulykker i alt Personskade Legebehandlet skade 68,4 Rapportert til Politi 65,9 SSB Annet Forgjenger Sykkel MC/moped Personbil Taxi Varebil Lastebil/buss

10 Møteulykker utvikling: Utvalg 2004 Utvalg ,3 5,6 0,9 31,1 1,7 3,4 55,4 Personbil/taxi Varebil Lastebil/buss Sykkel Fotgjenger Mc/moped Annet 41,7 4,6 5,6 41,7 Datakilde: Uhell siste året - Medlemmer SLF og Falck

11 Eneulykkeretter type/underlag 2004 På hodet v/brems 20,3% Utkjøring/velt 4,5% Påkjøring gjenstand 6,7% Velt i trikkeskinne/fortau 10,9% Velt pga hull 4,5% Asfalt Grus Terreng Is/snø Fot i hjulet m.m. 1,9% 5 Gled på pedal 4% 15 Skled og veltet 25,3% Annen trafikant 7,7% Annet 14,1%

12 Kollisjon Samspill Underlag Teknisk - sykkel Håndtering av sykkel Sykkelulykker registrert Oslo Legevakt 2014 Bråbrems Mistet balansen - distrahert Mistet balansen - ikke distrahert Teknisk svikt Hindring i hjulet Fortauskant Trikkeskinne Hull Stein Skled - grus Skled - annet Unnamanøver - bil Unnamanøver - annen syklist Unnamanøver - fotgjenger Unnamanøver - annet Kollisjon - bil i fart Kollisjon - bildør Kollisjon - annen syklist Kollisjon - annet 3, ,2 2,8 1,6 2 0,8 0,4 3,6 7,2 5,2 5,2 6,8 5,2 5,6 5,2 9,2 20,8 Eneulykker

13 Foto: Trygve Solheim Kategorisering av syklister Har alle syklister lik risiko? Type syklist Sykkel Utstyr Atferd (mengde og aggressivitet) Risiko Selvrapporterte ulykker (Uhell siste året - Medlemmer SLF og Falck) «Supersyklister» med mye utstyr har høyere risiko enn andre Antall «supersyklister» med mye utstyr og høyre risiko enn andre ser ut til å øke Flere eneulykker og flere sykkelskader Skjerpe innsatsen: Bedre drift og vedlikehold Kampanjer og opplæring Ny generasjon veg- og gateutforming? Ny generasjon av regler for samspill og fart?

14 Implementering av fartsgrensekriterier i byer og tettsteder Fartsgrense og ulykker? Det har vært en signifikant gunstigere utvikling i ulykkesog skadetallene i kommunene som sier de følger fartsgrenseprinsippene i rundskrivet, Det kan være andre mulige faktorer som kan ha bidratt til dette. Må derfor være varsomme med å konkludere med at dette skyldes ulik praksis når det gjelder fartsgrensesetting. En forklaring kan være at de som følger fartsgrenseprinsippene også jobber mer helhetlig med trafikksikkerhet Svar fra 60 kommuner I 36 av kommunene oppgis det at det er flere av kommunens veger som burde hatt fartsgrense 30 eller 40 km/t. Årsaker til at fartsgrensen ikke settes ned Bilde:

15 Safety in numbers Noen resultater av spesifikke analyser Jo flere gående og syklende, jo lavere er den individuelle risken for hver trafikant. SIN-effekten er påvist både for kryss og strekninger SIN-effekt er påvist for eneulykker med sykkel og ulykker mellom syklister. Mulig forklaring er at sykkelvolumet antakelig er høyest der det er tilrettelagt for sykling. Og der det er tilrettelagt, er sikkerheten bedre enn der det ikke er tilrettelagt. Volumet på biltrafikken er en viktig parameter i tillegg til antallet gående og/eller syklende Kilder: Lars Ekman, On the treatment of flow in traffic safety analysis. A non-parametric approachapplied on vulnerable road users. Lunds Universitet,./Thomas Jonsson, 2013.Safety Performance Models for Pedestrians and Bicyclists. Road Safety on Four Continents Conference, Beijing. Kilde: Rune Elvik The non-linearity of risk and the promotion of environmentally sustainable transport Accident Analysis & Prevention,.

16 Simuleringsverktøy for planlegging for gående og syklende Gjennomgang av muligheter Vise i hvilken grad bruk av simulering kan bidra til å tilpasse planlegging og utforming av gatekryss til kompliserte omgivelser i by og hvordan gatekryss kan planlegges og utformes med utgangspunkt i de gående og sykledes logiske vegvalg. Vise i hvilken grad simulering kan bidra til å planlegge og utforme effektive og robuste bykryss som kan håndtere store mengder gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Source: Azalient

17 Alternative forståelser av risiko Forstår vi risiko på riktig måte? Hovedaktiviteter Gjennomgang av sannsynlighetsteoretisk grunnlag Litteraturstudie og kartlegging Alternative risikoberegninger av nye data og metoder Drøftinger og anbefalinger. Noen resultater Risiko for å bli utsatt for en ulykke Risiko for å utsette andre for en ulykke Bilde:

18 Synlige syklister Bruk av lys på sykkel i mørket 1. Hva er andelen syklister uten lys i ulike sammenhenger og i ulike befolkningsgrupper (formål, geografi, årstid, alder, kjønn, førerkort mv.)? 2. Er lyset som brukes i samsvar med forskriften? 3. Hva er begrunnelsen for ikke å bruke lys? 4. I hvor stor grad fører syklisters manglende synlighet til ulykker? 5. Hvor stor andel av syklister vet det er påbudt, hvilken andel aner ikke at det er påbudt? 6. Hvor stor andel sykkelselgere kjenner til kravene om lovpålagt utstyr generelt og lys spesielt? 7. Hvor mange får stjålet lysene sine? 8. Hvor stor andel sykler innenfor ulike typer av sykler selges med lys? 9. Ville en forskrift om at sykler som selges i Norge må ha fastmontert lys hatt en vesentlig effekt? Hva ville trafikksikkerhetspotensialet være? Bilde:

19 Infrastruktur og kapasitet for syklister PhD-NTNU Utvikle en Bicyclist Level of Service indikator for norske forhold Lage er opplegg med bruk av BLOS for å evaluere kapasiteten for syklister Studere sambruk av infrastruktur i Norge. Bilde: Copenhagen Crowd (

20 Shared Space Analyse av norske eksempler Empirisk studie: St. Olavs plass, Oslo Torggata, Oslo Bekkestua sentrum, Bærum Steinkjer torg, Steinkjer Nordre gate, Trondheim Markens, Kristiansand Datainnsamling og analyse av stedet, ulykker, atferd og opplevelse Litteraturstudie: Gjennomgang av utenlandske erfaringer og anbefalinger Anbefaling: Anbefaling av hvor og hvordan man bør planlegge og utforme shared space i norske byer Bilde:

21 Plan og design konkurranse Under planlegging Pilotprosjekt Midtbyen i Trondheim Digital kartlegging av infrastruktur for syklende SafeNudge