FLiK. Struktur grunnlag, mål, strategi og hvor står vi. Om å utvikle læringsmiljøkvalitet i barnehager og skoler i Kristiansand

Transkript

1 FLiK Struktur grunnlag, mål, stratgi og hvor står vi Om å utvikl læringsmiljøkvalitt i barnhagr og skolr i Kristiansand En orintring til Ballrup kommun (DK) Øivind Jacobsn Prosjktldr

2 Sammnhngnd læringsløp 0-16 FLiK INKLUDERENDE LÆRINGMILJØER i t sammnhngnd læringsløp Moralsk imprativ: All barn og ung skal lykks i sin fllsskapr vd å ralisr og utvikl sitt potnsial for læring og prsonlig vkst

3 FLiK familin Barnhagr 27 kommunal 41 privat i t sammnhngnd læringsløp Skolr 37 kommunal 3 privat Støtttjnstr Stab, PPT, Pd.sntr, Pd.støttnh.for barnh., Grunnskolns pdagogisk støttsystm Barn og famili Ca 200 profsjonll voksn Politikr, Administrasjon, Ldrnivår 10 I samarbid md

4 Oppvkststyrt FLiK organisring Vi trngr forpliktnd møtplassr for å få dt stor apparatt til å fungr. øj Styringsgrupp Oppvkstdirktørn m/ ldrgrupp Prosjktldls Styrr utv. Priv BHG Rktor utv. HTV Forskning LSP SPU, UiA Høgsk i Borås Rfransgrupp Prosjktgrupp Rprsntantr for gruppr som brørs dirkt av satsingn * Prosjktldls + dir. EA - gruppr Barnhagr Ldrnttv. BGH PA-gruppr BHG PA-gruppr BHG Ldr Vildr-rssurs EA - gruppr Skolr Vildr Pd. Analys PA-gruppr BHG PA-gruppr Sk. Ldrnttv Skol PA-gruppr Sk. PA-gruppr Sk.

5 Profsjonsutviklingns fasr i FLiK Start Opplæring Innarbiding T T T Forskning: Kvantitativ : T1, T2, + T3 i 2017 Kvalitativ 2015: 1. Barnhag-/Skolirrolln/støtttjnstr, 2. Normalittsbgrpt, 3. Forskjllr i pdagogisk praksiskvalitt, 4. Skol-/barnhagtrtt llr fagtrtt 55 I samarbid md

6 Om bakgrunnn Situasjonn var: Forholdt mllom rssursbruk og læringsutbytt Dyr opplæring som ikk ga tilsvarnd utbyttrsultatr Tradisjonll komptanstiltak utn tilfrdsstillnd langsiktig ffkt Stor utbyttforskjllr Mllom og innnfor nhtr + guttr/jntr på tvrs av lvkårsområdr Lvkårsforskjllr Høy spsialundrvisnings-rat Barnhag og skol minkt ikk gapt mllom fattig og rik i læringsfllsskapn For mang bl hnvist til sgrgrt tiltak ikk kontroll md utstøtningskrftn Mobbing / Trivsl Tradisjonll programmr og kampanjr utn langsiktig virkning

7 Faglig rkjnnlsr I følg forskning og styringsdokumntr intrnasjonal, nasjonal og lokal: Lærforutstningr bstår av mr nn individull lær-gnskapr. Dt størst potnsialt for forbdring av barns lærmulightr og utbytt liggr i utvikling av læringsbtinglsr rundt barnt. oppmrksomht mot læringsmiljøt og systmfaktorrs btydning for dt utbyttt vi ønskr at barn og ung skal ha D profsjonll voksn r dn viktigst suksssfaktorn. Tradisjonlt: for nsidig vkt på individualdiagnostisk tilnærmingr Lærings-karrirr bgynnr tidlig Hva må kjnntgn tidlig innsats for at dn skal bli vllykkt? Stor forskjllr i pdagogisk praksis? D som lykks, lykks i å skap kollktiv utviklingskulturr Lærnd organisasjonr.

8 En gjnnomsnitts-lvs utvikling ovr 3 år Prosntilr Gjnnomsnittlig skol og lærr Dårlig skol og dårlig lærr Svært god skol og dårlig lærr Svært god skol og svært god lærr Dårlig skol og svært god lærr TN.

9 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Tilpassa Opplæring Hvordan forstår vi bhovn? Hvordan bskrivr vi bhovn? VANSKE Makro Subj Obj PROBLEM VANSKE Mikro 9

10 Fokusavhngig illusjon Danil Kahnman En fortgnt oppfatning av t bild/situasjon basrt på n forklaringsfll dn umiddlbar tndns til fornklt forklaring

11 Myndightns krav og samfunnts forvntningr til hva dn pdagogisk praksis skal oppnå Mld.St. Nr Læring og Fllsskap drøftr utfordringn i pdagogisk praksis og lggr føringr for utviklingn Pdagogisk praksis Oppvkstpolitikk r n a og v n o j s i d a Tr Evidnsinformrt kunnskap (vidns: gyldig konklusjonr ut ifra systmatisk analysrt data) Lovgrunnlag

12 n politisk dobbltkommunikasjon påvirkr hvordan bhg og skol utformr sin praksis På dn n sidn Et uttalt mål å hold sgrgrnd tiltak på t minimum * Fllsskapsprspktivt På dn andr sidn Lærrn skal vktlgg n lvsntrrt opplæring * Individprspktivt

13 Ovrordnt ambisjon Inkludrnd læringsmiljør i t sammnhngnd læringsløp Moralsk imprativ: All barn og ung skal lykks i sin fllsskapr vd å ralisr og utvikl sitt potnsial for læring og prsonlig vkst Effktmål: 1. Øk sosialt og faglig læringsutbytt 2. Rdusr omfang av sgrgrnd opplæringstilbud 3. Øk trivsl rdusr mobbing Rlasjonn først

14 INKLUDERINGSBEGREPET I FLiK i t sammnhngnd læringsløp Inkludringsområdr og Inkludringsdimnsjonr Møtplassr Fysisk/passiv inkludring Sosial/aktiv inkludring L. Qvortrup 2013 Psykisk/opplvd inkludring Formll / profsjonlt ldt læringsfllsskapr Uformll voksnorganisrt fllsskapr (i sk./bhg) Slvorganisrt fllsskapr (i sk./bhg) Voksn/barnfllsskapr (intrprsonlig) Barn/barn-fllsskapr (intrprsonlig) All barn skal lykks i sin fllsskapr

15 FLiK byggs på diss vrdin Barn, ung og voksn har n absolutt vrdi (ting har n rlativ vrdi) Barn og ung vil lær, og vil vis at d har lært Barn og ung vil når d kan Barn og ung som finnr mning, dltar Barn og ung som får mdopplvls, samarbidr All barn og ung har no å tilfør fllsskapt 11 I samarbid md

16 CB: Dt moralsk formålt - Mi r i sg slv ingn stratgi Stratgin r: 1. ull an / A nd y H School ladrship is srious businss. It taks a combination of clar prsonal valus, prsistnc against a lot of odds, motional intllignc, thick skin and rsilinc arg av Bygg rlasjonr 3. l F Man må bstmm sg for n prsonlig forpliktls 2. cha Emotional intllignc is to build rlationship with somon you don t lik, and somon who dosn t lik you. Lad with rspct. Fokusr på gjnnomføring On factor stands out whn it coms to succss: FOCUS! : only fw targts, monitoring in rlation to th focus, and displaying a strong sns of fficacy. 1. Utvikl kultur for systmatisk samarbid 2. Skaff sg kstrn alliansr 3. Th moral imprativ is a distinctiv social ntrpris. Whn th group is mobilizd with focus and spcificity, it can accomplish amazing rsults. (Profssional larning communitis) A principal s moral imprativ is stuntd if it s only applid intrnally to that spcific school. Vær nådløst målbvisst (frakopl avsporingr) Th ffctiv principals cultivat thir rsolut moral purpos, and thy do so by bing xquisitly awar of th distractions and divrsions on th way. s

17 Hva satsingn drmd innbærr: Forskning på d virksomhtr som har lykks md utvikling av læringsmiljø og læringsutbytt for all barn har lært oss at kunnskapsbasrt arbid md læringsmiljøt utgjør n stor forskjll Viktig dlr av grunnlagt for å få dt til: god rlasjonr mllom dltakrn i barnhagns og skolns fllsskapr inkludring av all barn i barnhagns og skolns fllsskapr kjnnskap til virkningr av prsonalts innsatsr for barns utbytt kollktiv kulturr for fllsskapsskapnd læring i barnhagr og skolr læringsorintrt ldlsr som vil ld pdagogisk utvikling systmatisk samarbid mllom all d profsjonll voksn om kunnskapsutvikling INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØER Kapasittsbygging Kapasittsbygging Kapasittsbygging

18 FLiK, t kommunomfattnd pdagogisk ndringsarbid Et paradigmskift Fra n Nw Public Managmnt typ målstyring md uhnsiktsmssig drivr som gir litn llr ingn mulight for å oppnå d rsultatn man ønskr. (drfor blir dt fil å ld t ndringsarbid md dm) 1. Ytr ansvarliggjøring som t prss til måloppnåls ( ikk bærkraftig bruk av tst- og kartlggingsrsultatr, «straff-» og blønningsordningr, inkomptans/svakhtr på utstilling) 2. Fokus på individull frdightr og gntht (vurdring og framhving av individull frdightr og rsultatr frmfor gruppløsningr) 3. Ovrdrvn fokus på tknologi invstring i og forstilling om at digital undr skal «rdd dagn» til fortrngning av dn profsjonll voksn som n dltaknd læringsldr. 4. Fragmntrt stratgir for måloppnåls. Til Capacity Building som virkr ffktivt til forbdrt og varig måloppnåls 1. md hnsiktsmssig drivr Innsiktr som stimulrr indr motivasjon prsonlig ansvarlight gjnnom åpn og ngasjrt bruk av tstrsultatr og positiv rkjnnls av bhov for ndring non-judgmntal fokus på potnsialr for utvikling og rsultatforbdring. 2. Fokus på tamutvikling samarbidnd læring for å oppnå kollktiv komptansr (vurdring og framhving av samarbidskvalitt) Fokus på læringsldls profsjonll voksn md rlasjonll kvalittr og profsjonll forpliktls til å støtt og tilrttlgg for barns læring. Fokus på intgrrt og systmisk stratgir, for å forbdr læringsmiljør og læringsutbytt. (Michal Fullan 2012)

19 Utviklingskonsptt i FLiK i t sammnhngnd læringsløp CB kapasittsbygging Ontario Canada Prof. Michal Fullan, Prof. Andy Hargravs Fra privatpraksis til systmatisk samarbid 1. Stt få, klar og flls forstått mål Måln utvikls av aktørn i fllsskap 2. Bygg kapasitt dr hvor dn skal bruks Kollktiv komptansr på nhtn 3. Bygg opp vidns-basrt vitn som skal bli til vidns-informrt praksis (Evidns: konklusjonr ut ifra systmatisk bhandlt data) Og vi skal hl tidn spørr oss slv: Hva trngr vi av vidnsinformasjon for å skap god profsjonsutvikling

20 Capacity Building 2 Bygg kapasitt: Gjør dt moralsk målt tydlig Forstå forandringsprosssn Skap strk rlasjonr Tydliggjør sammnhngr (hva virkr inn på hva) Capacity Building 3 Forsknings-informrt kunnskap Bygg på, skap og Dl vidnt kunnskap for å sikr god kvalitt på pdagogisk praksis

21 Viktig forutstningr for å lykks Dt limt som bindr d hnsiktsmssig drivrn sammn og gjør dm virkningsfull, r d undrliggnd Ø Holdningr til utviklingsarbid, Ø Omfornt tank om utfordringr og målstting Ø Gyldig kunnskap om hvordan man går fram Dn mntal innstillingn som drivr n systmndring, r n nrgi som uunngålig skapr Ø Kollktiv og individull motivasjon og Ø tilsvarnd vn til å gjør d ndringn som trngs i systmt Michal Fullan

22 Tar vi bryt md t paradimskift?

23

24 Hatti juni 2015 Om å fokusr på dt som gjør n forskjll Dt Fundamntal Problmt Fram til i dag har n altfor stor dl av diskusjonn fokusrt på forskjllr mllom skolr, mns dt viktigst tmat r forskjllr innn dn nklt skol. Basrt på lsfrdightsrsultatn i PISA 2009 i all OECD-land r variansn mllom skolr 36 prosnt, og variansn innn hvr skol 64 prosnt. Md dtt som illustrasjon, visr han til dn forskningn som åpnbarr Th Politics of Distraction vrsus Th Politics of collaborativ xprtis

25 vr lr l j k fors nh inn r o f t ytt r- b t j r u k s r æ ring bdr l an i æ v l 5 r 1 or 0 r f om 2 d r å i b n å g ju for srr p nin s g m i ø l. o l i t t r t u k r a k m i H bid omm probl som v som fo r s a k r m i John sa n v mntal g på hva sningr r n i f d s l bar t funda orsknin kr på lø r n d a og Vi k som d tiårs f, og p n s r t t vok l nh ns fra fl ilr dt n. l jon p s s s d n i n f a v t E, gj komp pro n d t r a lv lldr k i s o m å o og sk r th politics of collaborativ xprtis ndl a h s Dtt l rstå o f samarbidskomptansns politikk s fll r nn

26 Ny prspktivr på drop-out-problmatikkn som vi kan vær på vi til å få md oss i FLiK anc m r o f r Lif p tilværlsn tr Å ms Hvordan mink frafall i vgo td. r u høy utn å nd opp md VGS 0% 20-3 ir Karr t mn v i h c mic a rstasjonr d a c A p glig a f l o Sk = Andl dropout = 15-25% VI MÅ ARBEIDE MED BARNS OG UNGES UTDANNINGSKARRIERE I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV Læringsutbytt - sosialt + faglig Rdusr forskjllr Øk trivsl rdusr mobbing

27 Fra dn stor vrdn: Eksmplr på signifikant ndringr på systmnivå 1985 Singapor Hong Kong South Kora Ontario, Canada Saxony, Grmany England Latvia Lithuania Slovnia Poland Long Bach, CA, USA Boston/MA, USA Armnia Jordan Wstrn Cap, SA Chil Ghana Aspir Public Schools Systms with Spcial Minas Grais, Brazil Assumptions3 Madhya Pradsh, India Sourc: TIMSS, PISA, NAEP, national and provincial assssmnts Systms1 Conxus 2015 Fair2 Poor2 Fair2 Good2 Grat

28 Bærkraftig komptansutvikling Ontario: Før og rundt årtusnskiftt 8 års vidrutdanning av lærr md til sammn 1 ½ års gjnnomsnittlig økning av formll komptans hjalp ikk én nst prosnt av lvn til å gjnnomfør VGS Fra års arbid md systmatisk lærrsamarbid for å utvikl god undrvisningsstratgir og læringsmiljør ført til 20% økning av lvgjnnomstrømning i VGS. Vi må spørr: Hva slags vidns trngr vi i t utdanningssystm for å få til n positiv profsjonsutvikling

29 Studnts at risk; for many th problm is not motivation, but Lif skills Conxus 2015

30 Hvor stor andl av studntn r klar for arbidslivt? 96% Ifølg univrsittsldrn Conxus % Ifølg næringslivsldrn

31 FLiK- t barnhag og skolomfattnd utviklingsprosjkt. Mål Mtod Rdskap Utvikling av god læringsmiljør i barnhag og skol Utvikl d profsjonll voksns komptans i pdagogisk analys Pdaogisk analysmodll T.Nordahl 13 I samarbid md

32 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Sukssskritrir i FLiK-satsingn Evidns-informrt komptans Høy mtodintgritt i all ldd Systmatisk innsats ovr tid Lokal oppfølging av strukturr og prosssr Kommunikasjonskvalitt og informasjonsflyt mllom all nivår All profsjonll voksn innstilt på å utvikl kollktiv kultur

33 FLiK organisrt på hvr nht Enhtns Arbidsgrupp Pdagogisk Analysgrupp V il dn ing Barn og Ung Avd. / trinn

34 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Rollr og strukturr på hvr nht Enhtns arbidsgrupp Ekstrn vildn ing Enhtsldls og gruppldr barn/lvr gruppr/trinn barn/lvr gruppr/trinn PA-grupp Utfordring/problm barn/lvr gruppr/trinn Visøkr på omgang Gruppldr barn/lvr gruppr/trinn Enhtsldls

35 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand SYSTEMATIKKEN og analysprosssn T1 Uønskt tilstand Struktur Analysdl Formulring av utfordring/tma/problm Målformulring n først night om t rimlig mål Prosss Innhnting av manglnd informasjon Systmatisk analys og rflksjon T2 Stratgi- og tiltaksdl Utvikling/valg av stratgir/tiltak Gjnnomføring av valgt stratgir/tiltak Rsultat Evaluring av gjnnomført stratgir/tiltak Rvidring av gjnnomført stratgir/tiltak Ønskt tilstand

36 Sikr vidnsinformrt, kollktiv praksiskvalitt Kartlagt vitn: Analysdl T1 Formulring av utfordring/tma/problm Målformulring n først night om t rimlig mål Innhnting av manglnd informasjon T2 Systmatisk analys og rflksjon Stratgi- og tiltaksdl Kartlgging llrs: NP osv. osv. Utvikling/valg av stratgir/tiltak Gjnnomføring av valgt stratgir/tiltak Evaluring av gjnnomført stratgir/tiltak Rvidring av gjnnomført stratgir/tiltak Tiltak l 1 Eff må kt l 2 må t k f Ef l 3 Ef tmå k f E RT ER TE G RI RIN IO RD PR FO UT Lsing/skriving Matmatikk Vurdring for L Undrvisnings-str. Styrk Dtt må lds IKT Komptanspakkr

37 Undrsøkls av læringsmiljøfaktorr Fbruar/mars 2013 og 2015 Svarprosntr Kommunal og privat barnhagr Barn Kontaktpdagogr Andr profsjonll voksn Forsatt 94% 94% 91% 96% 82% 88% 66% 59% Kommunal og privat skolr: Barn Kontaktlærr Andr profsjonll voksn Forldr: 88% 94% 89% 95% 81% 89% % Mgt tilfrdsstillnd oppslutning (variasjonr) nda bdr i 2015 Skol KOMMUNENIVÅET Brukrnavn LP682 Passord bsvpms

38 3 nivår for tntativ spsifisring av mål for : Barnhagn samlt Sprdningstall for nhtn: Ø Trivsl: Ø Språklig frdightr: Ø Sosial frdightr: Nullpunkt: E= 1,8 Nullpunkt: E= 2,0 Nullpunkt: E= 2,5 Skoln samlt Sprdningstall for nhtn: Ø Rlasjonn lærr/lv Ø Motivasjon og arbidsinnsats Ø Skolfaglig prstasjonr Ø Spsialundrvisning Mål 2017: E= 1,0? Mål 2017: E= 1,2? Mål 2017: E= 1,5? Kan vi s Nullpunkt: E= 1,3 Nullpunkt: E= 0,75 Nullpunkt: E= 0,70 Omfang 2014 = 6,7 % ikt mo Mål 2017: Mål 2017: Mål 2017: Mål 2017: t: E= 0,3? E= 0,4? E= 0,4? = 5,5 %?

39 Utfordringsbildt i FLiK Barnhagr Mang barn trivs Mang barn har god språklig frdightr Mang barn har god sosial frdightr Mang ansatt opplvr godt arbidsmiljø Mang ansatt r fornøyd md samarbidt på nhtn Mang ansatt bskrivr barna som intrssrt og ltt å ha md å gjør. MEN DET ER STORE FORSKJELLER STORE FORSKJELLER SOM KALLER PÅ INNSATS FOR LÆRINGSMIJØET.

40 Forskjllr BHG Kommunikasjon og språk Sosial komptans Trivsl svakst 627 strkst Diss forskjlln kan i stor grad utjvns vd arbid md læringsmljøkvalittr

41 Forskjllr kommunikasjon og språk (E=2,0)

42 Forskjllr, sosial frdightr mllom barnhagr (E= 2,5) Kristiansand: n= 68 (bhg)

43 Barn. Forskjll trivsl mllom barnhagr (E= 1,8) Kristiansand: n = 68 (bhg)

44 Ansatt: Barnas intrss og innsats Ansatt: Barnas atfrd:

45 Suksss-utfordring Barnas møt md systmt prgs på n avgjørnd måt av d voksns bskrivlsr av dm for vi forholdr oss til hvrandr gjnnom vår bskrivlsr av hvrandr Inkludringsspilt llr Ekskludringsspilt, om man vil D voksn sir: Barna sir: Barnt visr aldri llr bar sjldn hnsiktmssig sosial atfrd. Jg likr ikk d voksn Guttr Jntr Guttr Jntr

46 Forldr Samarbid og tilfrdsht md bhg

47 Utfordringsbildt i FLiK - 2 Skolr Mang lvr trivs Mang lvr har god språklig frdightr Mang lvr har god sosial frdightr Mang ansatt opplvr godt arbidsmiljø Mang ansatt r fornøyd md samarbidt på nhtn En dl ansatt bskrivr som intrssrt og ltt å ha md å gjør. MEN DET ER STORE FORSKJELLER - om nn ikk lik stor som i bhg. STORE FORSKJELLER SOM KALLER PÅ INNSATS FOR LÆRINGSMIJØET.

48 Elvr. Forskjll trivsl mllom skolr (E=1,1) Kristiansand: n = 39

49 Elvr ungd. trinn

50 Forskjllr i skoln: lærr/lv-rlasjon Kristiansand: n= 39 (E= 1,3)

51 Forskjllr i skoln: Motivasjon og arbidsinnsats (E=0,7) Kristiansand: n = 39

52 Lærr u-trinn

53 Forskjllr i skoln: faglig prstasjonr (E=0,75) Kristiansand: n = 39

54 Barntrinn all lvr gutt /jnt n annn skol

55 Elv KLU!0. trinn 2015 Gutt/Jnt d r lat n r o f Slik nskol n gru

56 Dt var alt Conxus 2015

57 Takk for oppmrksomhtn

58 Non tillggsfoilr (bla om)

59 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Hvorfor FLiK Erkjnnlsr og inspirasjon Katgorill forståls av bhovt for TPO Diffrnsiringstiltak bygd på grundig individualdiagnostikk og rttt mot individt. Sgrgrnd intgrring Rlasjonll forståls av bhovt for TPO Sr på spsill bhov som konskvns av at opplæringn r lagt opp som dn r, og møtr diss vd pdagogisk diffrnsiring for all innnfor fllsskapt Inkludrnd intgrring (p.haug.06)

60 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Fra n disability-orintrt spsialpdagogikk til n systmtortisk forståls av sammnhngr løsningsmulightr Emosjonll raksjonr Svakt vrbalt minn Få bøkr hjmm DYSLEKSI Fonologisk dysfunksjon Lavt Prosssrings tmpo Konsntrasjonsproblm Samsynsproblm Lsvgring Ansvar for gn læring Tkst-/ Lærbok-dominrt undrvisning Individull arbidsplanr Strvr md å dlta i tkstdominrt opplæring DYSLEKSI Motivasjon? Lit muntlig formidling Litn faglig støtt hjmm Lit samarbid md hjmmt

61 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand John Hatti / Dansk Claringshous Systmatisk utvikling av barns læringsutbytt hvilr hovdsaklig d profsjonll voksns: 1. Fllsskapsskapnd komptans 2. Rlasjons-komptans Læringsutbytt Læringsutbytt 3. Grupp-/ klassldls Inkludrnd læringsmijø Fagdidaktisk komptans Grupp-/klassldls Fllsskapsskapnd komp. Rlasjonskomptans 4. Fag-didaktisk komptans Ralisrs btydlig vd å utvikl # 1-3

62 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Stak ut kursn og saml flåtn Flls utgangspunkt Flls bgrpr Flls språk Flls kurs KOLLEKTIV KULTUR Tnkning Et grunnlag for å nå måln Inkludrnd læringsmijø Handlingr Fagdidaktisk komptans Grupp-/klassldls Fllsskapsskapnd komp. Prsonlight Rlasjonskomptans Læringsutbytt Læringsutbytt Barns læringsutbytt Faglig dyktight Dansk Claringhous for Uddannlssforskning 2009

63 Utstøtingskrftr i sosial systm All sosial systm har slvoppholdlss-krftr Virkning: forstyrrnd lmnt støts ut av llr isolrs i systmt. Eks: Elvr som har vansklig for å tilpass sg faglig krav og forvntning llr sosial normr og rglr i dtt systmt vkkr til liv utstøtingskrftr i systmt. mkanismr som dt kan vær vansklig å få øy på fordi d oft utgjør undrstrømmr i systmt d kan vær pakkt inn i tilsynlatnd god hnsiktr.

64 Mtaanalysr av lvns læringsutbytt (Hatti, J. (2009): Visibl larning) Hatti (2009) byggr på og oppsummrr 800 mtaanalysr basrt på studir md 83 mill. lvr All rsultatr r uttrykt i ffktstørrlsr knyttt til lvns læring ,19 ingn ffkt litn ffkt 0,40 0,59 middls ffkt > 0,60 stor ffkt Thomas Nordahl

65 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Lærrkomptansr md stor ffkt på læring Områd (Hatti 2009) EffktEffktstørrls vurdring Rangring av 138 variablr Formativ valuring (fdback) md vkt på læringsstratgir og læringsprosssr 0.90 Stor ffkt 3 Klar standardr for god undrvisning - microtaching 0,88 Stor ffkt 4 Håndtring av bråk og uro i undrvisningn 0,80 Stor ffkt 6 Lærrns ldls, tydlight og struktur i undrvisningn 0,75 Stor ffkt 8 En positiv og støttnd rlasjon mllom lv og lærr 0.72 Stor ffkt 11 Thomas Nordahl

66 Lærrkomptansr md stor ffkt på læring (Hatti 2009, Hatti 2012, Hatti & Yats 2013)) U d Områd n l l y f t Effkt-størrls Formativ valuring (fdback) md vkt på læringsstratgir og læringsprosssr 0.90 Klar standardr for god undrvisning microtaching 0,88 Faglig diskusjon/ intraksjon i klassrommt, lærrns vn til å lytt. 0,82 Lærrns ldls, tydlight og struktur i undrvisningn 0,75 En positiv og støttnd rlasjon mllom lv og lærr 0.72 Thomas Nordahl

67 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Læringsmiljøfaktorr md middls ffkt på læring (Hatti 2009) Områd Effktstørrls EffktRangring vurdring av 138 variablr God sosial rlasjonr mllom lvr og n lvkultur som støttr læring 0,53 Middls ffkt 41 Forldr md ralistisk forvntningr og som aktivt støttr sin barns læring og skolgang 0,51 Middls ffkt 45 Thomas Nordahl

68 Forskningsbasrt Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Non tiltak md lav llr ingn ffkt på læring (Hatti 2009) Områd Effktstørrls Effktvurdring Rangring av 138 variablr Rdusrt klassstørrls 0,21 Litn ffkt 106 Nivådiffrnsiring 0,12 Ingn ffkt 121 Aldrsblanding 0.04 Ingn ffkt 131 Slvrgulrt læring 0.04 Ingn ffkt 132 Basskolr/Åpn skolr 0.01 Ingn ffkt 133

69 Sammnhngn mllom sntral faktorr i lærrs praksis (stianalys) Rlasjonn mllom lærr og lv Struktur og tydlight.60 Fdback i undrvisningn Thomas N