matnyttig Død eller levende Det optimale syltetøy-bæret Vil vi ha lettprodukter? Best med linefiske Et nyhetsblad fra Nofima Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "matnyttig Død eller levende Det optimale syltetøy-bæret Vil vi ha lettprodukter? Best med linefiske Et nyhetsblad fra Nofima Nr."

Transkript

1 matnyttig Et nyhetsblad fra Nofima Nr Død eller levende Vil vi ha lettprodukter? Det optimale syltetøy-bæret Best med linefiske

2 Linefangst gir større muligheter for selektivt fiske. Lurt med linefiske Det er flere fordeler med linefiske sammenliknet med trålfangst. Mens forskere og sensorikere ved Nofima har analysert fiskekvaliteten, har Østfoldforskning laget et komplett miljøregnskap. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: BJØRN TORE ROTABAKK KONTAKT: I prosjektet "Fra bunn til munn" er det sett på hele verdikjeden av linefanget hvit fisk. Det har vært et samarbeid mellom Mustad, Domstein, Tracetracker, Østfoldforskning og Nofima. Hvitere og fastere fiskefilet Vi har analysert og sammenliknet fisk fanget med line og fisk fra trålfangst. Det viste seg at linefanget fisk både er hvitere i kjøttet og gir en fastere filet. De viktigste årsakene til bedre kjøttkvalitet hos linefanget fisk er bedre utblødning og færre klemskader, sier forsker Bjørn Tore Rotabakk ved Nofima Mat. Både klemskadene og den dårligere utblødningen skyldes at man ved trål drar opp mellom 5-20 tonn fisk på dekk per gang, mens en og en fisk dras om bord ved bruk av line. Hos Nofima Mat i Stavanger har forskere og sensoriske dommere gjennomført både kjemiske, tekniske og sensoriske analyser for å vurdere fiskekvaliteten. Smaksdommerne har bedømt fisk ut fra farge, tekstur, lukt, spalting og overflate, mens kokker ved Gastronomisk Institutt har vurdert smaken. Konklusjonen fra begge gruppene er at linefanget fisk holder en langt bedre kvalitet. Lavere CO 2 forbruk Østfoldforskning har vært ansvarlig for å lage et komplett miljøregnskap for linefanget torsk. Analysene deres viser CO 2 regnskapet for ferdige produkter. Per kg fiskeprodukter solgt til forbruker slippes det ut 2,35 kg CO 2 -ekvivalenter. Vi har gjort grundige analyser av linefiske, og disse er sammenliknet med tidligere data fra trålfiske, blant annet fra en nylig gjennomført islandsk studie. Denne studien viser at trålfanget torsk gir mer enn tre ganger høyere klimagassutslipp og energiforbruk enn linefanget torsk. Det viser seg at selv ved meget forsiktige beregninger er energiforbruket ved linefiske i norske farvann halvparten av forbruket for trålfangst i samme farvann, forteller forsker Erik Svanes hos Østfoldforskning. Mer selektiv fangst og intakt havbunn Lavere klimagassutslipp er bare en av fordelene med linefangst. Andre fordeler er at havbunnen ikke blir skadet slik den blir ved bruk av trål, og at linefiske er et svært selektivt fiske. Dermed blir det mindre uønsket bifangst. Matnyttig er et nyhetsblad fra Nofima Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik, bondevik@nofima.no Redaktør: Mette Risbråthe, mette.risbrathe@nofima.no I redaksjonen: Wilhelm Andreas Solheim, Irene Midling Andreassen og Jan Thomas Rosnes Abonnement: Abonnementet er gratis! Liv Bakke, liv.bakke@nofima.no Layout og trykk: Follotrykk AS Opplag: 6900 Forsideillustrasjon: Trine Vallevik Håbjørg Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er delt i forretningsområdene Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernet har hovedkontor i Tromsø, og virksomhet i Bergen, Stavanger, på Ås, Averøy og Sunndalsøra. Adresse: Matnyttig, Osloveien 1, 1430 Ås, Tlf: Kontakt hovedkontoret: Nofima, Muninbakken 9-13, Breivika, Pb 6122, 9291 Tromsø, tlf: e-post: nofima@nofima.no 2 Matnyttig nr l

3 Gjesteskribent Matskribent Andreas Viestad. Linefanget fisk er hvitere i kjøttet og har en fastere filet. Når det gjelder selektivt fiske er det mange fordeler med linefangst. En del fisk, som eksempelvis gytetorsk, går i liten grad på krok og spares dermed slik at reproduksjonen får bedre kår. Brukes store kroker og stor agn biter ikke småfisk på. Nå jobbes det med å utvikle agn som bare spises av bestemte fiskearter. Man har allerede agn som bare spises av hyse, hvilket er spesielt interessant for linefiske i områder der for eksempel torskebestanden er truet og torskefiske ulovlig. Fra et miljøperspektiv er utvikling av agn interessant også fordi fiskeavfall er viktige ingredienser i det spesialdesignede agnet, forteller Svanes. Miljøsertifisert fisk Fiskekonsernet Domstein har valgt å kjøpe linefanget fisk nettopp på grunn av kvalitets- og miljøfordelene sammenliknet med trålfangst. I Domstein har vi lenge hatt fokus på miljø, og gjennom dette prosjektet har vi fått vitenskapelig dokumentasjon på både de miljømessige og kvalitetsmessige fordelene med linefanget fisk. Dette igjen har gitt oss mulighet til å miljøsertifisere denne typen fisk, hvilket også er et viktig salgsargument fordi bevisstheten rundt miljø er økende. Etter hvert vil andre komme etter, og det er en fordel for oss å være tidlig ute, forteller Bengt Gunnarsson, konsulent og tidligere produksjonssjef hos Domstein. At salgsargumenter knyttet til miljø og kvalitet klinger godt i kundenes ører, viser ikke minst de økte salgsinntektene. Nå ønsker samarbeidspartnerne i prosjektet å gå videre med å se på bredere fangst, samt hvordan de kan utvikle spesialdesignet agn som for eksempel bare torsk i ønsket størrelse biter på. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og egeninnsats fra deltakende industri. Guide for små og mellomstore bedrifter Sammen med en rekke andre forskningsinstitusjoner i Europa har Nofima utviklet retningslinjer for effektiv kunnskaps- og teknologioverføring. Disse er samlet i guiden Truefood Guidelines. Guiden, som er tilgjengelig på Nofimas nettsider, henvender seg i første rekke til rådgivere og prosjektledere som jobber i bindeleddet mellom forskningsinstitusjonene og industrien. Lett å finne frem Guiden er ment som en smørbrødliste, der hver og en kan plukke ut og lese det som er relevant for dem, fremfor å lese den fra perm til perm. I begynnelsen av hvert kapittel finnes et sammendrag, som gjør det lett å finne frem til det man anser som relevant, sier seniorrådgiver Gunhild Drabløs hos Nofima Mat, og medforfatter i guiden. Guiden gir råd i forbindelse med: Overføring av kunnskap i innovasjonsprosessen Identifikasjon av behov Dialog mellom industri og forskning Implementering av forskningsbasert kunnskap Nyttige verktøy for kunnskap- og teknologioverføring Ledelse av kunnskaps- og teknologioverføringsprosessen I siste kapittel presenteres Nofimas involveringsmodell og suksesshistorier. Guiden finner du ved å søke Truefood på nofima.no Løft barnematen! De fleste er enige om at det har skjedd store ting med norsk matkultur de siste årene. Vi har fått økt fokus på mat i offentligheten, med mesterkokker, matprogrammer på fjernsyn og en stadig tilstrømming av nye smaker fra det som før var Utlandet, og nå en del av et nytt, mer velsmakende Norge. Dette er bra, og er i ferd med å gi oss økt tro på oss selv som matnasjon. Men i alle festtalene om den gode smaken, og mat som kunst er det lett å glemme at matkultur ikke er det som foregår på fjernsyn og på restaurantmenyer, men hjemme i de tusen hjem. Det er hva vi lærer våre barn som er det avgjørende, og det er mye viktigere enn hva vi serverer til vennegjengen når vi skal ha middagsselskap. På tross av eller kanskje på grunn av den dramatiske velstandsøkningen vi har opplevd i Norge de siste tiårene, er det en krise i norsk matkultur. Vi kan ikke lenger ta det for gitt at barn lærer om mat og hvor maten kommer fra, at de spiser normalt sunn mat, kort sagt at de lærer det som skal til for å vokse opp, og for å klare seg selv når de har gjort det. Bak horisonten venter en fedmeepidemi som allerede har rammet Storbritannia og USA, og er på vei hitover, dersom vi ikke gjør noe. Det er dette som er bakgrunnen for Geitmyra matkultursenter for barn. Her skal barn kunne lære å lage mat, de skal kunne nyte god og spennende mat og forstå hvor stor berikelse dette kan være i livet. De skal være med på å dyrke maten selv, slik at de får respekt for denne delen av matlagingen også. Utstyrt med slik kunnskap er vi overbevist om at barna er bedre rustet til å ta bedre og sunnere valg. I Danmark har man kommet mye lengre i dette arbeidet, med omfattende forskningsprosjekter om ernæring, matglede og nordisk mat. Gjennom et omfattende faglig samarbeid med Nofima håper vi å få til noe liknende i Norge også med Geitmyra og fagmiljøet på Nofima som utgangspunkt. Matnyttig nr l 3

4 Nofima har etablert et nasjonalt kompetansesenter for levendelagring av fisk. Fisken fanges og holdes levende i merder. Død eller levende Fanger man 100 tonn villtorsk i april, kan man selge 200 tonn i desember dersom man setter fisken i merder. Dette er fremtidens måte å fiske på, sier seniorforsker Kjell Midling i Nofima. TEKST: WILHELM SOLHEIM FOTO: FRANK GREGERSEN KONTAKT: KJELL.MIDLING@NOFIMA.NO Midling leder det nyetablerte nasjonale kompetansesenteret for levendelagring av fisk i Tromsø. Nofima fikk i fjor høst oppdraget med å etablere senteret av Fiskeriog kystdepartementet. Egentlig har mennesker holdt på med dette i tusenvis av år. Å ikke drepe alt man fanger har vært rettesnor i mange samfunn, sier Midling. Levendelagring betyr at fisken fanges og holdes levende i merder. Fisken kan fôres opp, og slaktes når det er behov for det. Da slipper man store sesongsvinginger i leveransene til kundene. For eksempel kan man levere fersk torsk året rundt. Fisken blir også mer verdt. Den viktigste arten for det nye kompetansesenteret blir torsk. Men det skal også arbeides med andre arter, som for eksempel kongekrabbe, kreps og kråkeboller. Det er mange oppgaver å ta fatt på. Spennet er stort. Vi trenger å vite mer om alt fra fiskevelferd, fangstredskap, transport og logistikk til markedene, sier Midling. Naturens grenser På verdensbasis utgjør levendelagring mer enn 20 prosent av det totale oppdrettsvolumet. I Norge driver ikke så mange med det. Når vi høster av naturlige bestander, som villtorsken, er det en øvre grense på hvor mye vi kan fange og samtidig opprettholde balansen i havet. Skal vi tjene mer, må vi øke verdien på det vi allerede tar opp. Vi må utnytte det naturen gir oss på en best mulig måte slik at verdier ikke går tapt på veien, sier Midling. Enkelte bedrifter selger også levende sjømat til sine kunder. Det gjelder foreløpig ikke torsk, men arter som kongekrabbe, kråkeboller og kreps. I dag eksporterer rundt 20 norske bedrifter levende sjømat til en verdi av om lag 45 millioner kroner årlig. Samarbeid Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur får ansvaret for å samle kunnskapen om levendelagring av sjømat i Norge. Senteret skal også være rådgiver for myndighetene når det gjelder strategi og regelverk. Senteret skal knytte strategiske bånd til nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, blant annet Havforskningsinstituttet. I dag hører mange forskjellige prosjekter i Nofima inn under senteret. Det er alt fra prosjekter om fartøy og redskap til marked og produkt. Levendelagring av sjømat er noe vi vil se mer og mer til i årene som kommer. Dette betyr både bedre kvalitet på sjømaten og høyere inntjening, avslutter Kjell Midling. 4 Matnyttig nr l

5 Betaler gjerne mer Levendelagring gir nye muligheter for inntjening. Å kunne regne med stabile leveranser av fersk torsk er svært verdifullt for mange kunder. TEKST: LIDUNN MOSAKER BOGE FOTO: FRANK GREGERSEN KONTAKT: Med levendelagring av fisk er kunder garantert levering. Vi har eksempler på at kunder er villige til å betale vesentlig høyere pris for å bli sikret levering på faste dager i uka. Både erfaringer fra salget av oppdrettstorsk og tilbakemeldinger fra eksportører tyder på gode markedsmuligheter for produkter av rett størrelse og med garantert levering, sier forsker Øystein Hermansen. Forskerne har laget økonomiske modeller for å beregne lønnsomheten ved levendelagring, og er nå i ferd med å avslutte en intervjurunde med alle som drev aktivt med dette i Deres erfaringer med vekst, ulike fôrtyper, drift og rutiner er sentrale i modellene. Prisene på fersk torsk varierer normalt mye i løpet av året. Vanligvis er prisene lave mens fisket foregår om vinteren, for så å stige på sommeren og høsten, da det er mindre tilgang på fersk torsk. Men på grunn av nedgangen i verdensøkonomien har prisene de siste årene falt kraftig, og det har derfor vært vanskelig å tjene penger på levendelagring. Men forskerne mener potensialet er betydelig. Våre beregninger tilsier at det er god lønnsomhet i oppfôring av villtorsk. Trekker man fra kostnadene med fisk, fôr og slakteri, vil man kunne tjene over to kroner mer per kilo. Forutsetningen er at prisutviklingen følger et normalt sesongmønster, sier Hermansen. Også fiskefartøyene kan få en ekstra gevinst ved levendelagring. De får bedre pris for fisken, og siden de ikke trenger å sløye fisken kan de spare kostnader med mindre mannskap om bord. I tillegg har fiskerne midlertidig fått ekstra kvote for å levere fisken til levendelagring. Forskningen er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond. Nye vibber på lab Nye mikroskop måler molekylvibrasjoner med svært høy oppløsning. Dermed kan forskere måle spektra av komponenter inne i en enkelt celle. TEKST: METTE RISBRÅTHE FOTO: KJELL J. MEROK KONTAKT: NILS.KRISTIAN.AFSETH@NOFIMA.NO De nye IR og Raman mikroskopene gjør forskerne i stand til å ta kjemiske bilder av cellene, der de ulike kjemiske bindingene utgjør kontrastene i bildene. Dette er i motsetning til tradisjonell mikroskopi, hvor en bruker innfargingsteknikker for å kunne se forskjell på kjemiske komponenter. Tradisjonelt bruker vi spektroskopi på to ulike måter: For å få en rask kjemisk karakterisering av maten, og for å få en bedre kjemisk forståelse av enkeltingredienser og samspillet mellom disse. Det er disse to "konseptene" vi nå vil overføre til målinger på celler, enkeltvis og i grupper, sier Nils Kristian Afseth. Med den nye spektroskopilaben har Nofima en velutrustet spektroskopiplattform. Koblet med Nofimas bredt sammensatte kompetanse på mat og innen dataanalyse har vi en unik plattform. Vi ser også at andre miljøer innen ulike fagfelter, som medisin og farmasi, har gått til anskaffelse av liknende utstyr. Dette kan gi opphav til erfaringsutveksling og spennende samarbeid, sier Nils Kristian Afseth. Spektroskopi kan benyttes til å forstå mange prosesser i mat. Forskerne bruker spektroskopisk verktøy blant annet til karakterisering av leverceller og muskelvev, salters påvirkning på protein- og vannstruktur i kjøtt, bindevevets rolle som mørhetsmarkør, fettsammensetning, pigmentering i fisk og proteinstruktur i korn. Matnyttig nr l 5

6 Susanne Bølling Johansen har tatt doktorgrad på folks preferanser for lettprodukter. Vil ha søt yoghurt og Norske forbrukere ønsker lavkalori yoghurt, men vil at den skal smake søtt. Lavkalori gulost er de mer skeptiske til. fetere lettost TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: KJELL J. MEROK KONTAKT: Markedet for lavkalori meieriprodukter er voksende. Stipendiat Susanne Bølling Johansen ved Nofima Mat har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvilke kriterier som er viktige for at forbrukerne liker lettyoghurt og lettost. Ikke godt kjent med næringsinnhold En tverrkulturell studie av unge forbrukere i Norge, Danmark og USA viser at unge velger lettyoghurt og lettost først og fremst fordi produktene oppleves som sunne. Resultatene fra studien dannet grunnlaget for to kvantitative undersøkelser som kartlegger norske forbrukeres preferanser til lettvarianter av henholdsvis yoghurt og ost. Sensoriske opplevelser og hvorvidt ernæringsinformasjon påvirket aksepten ble også undersøkt i studien. Deretter ble det foretatt ulike statistiske analyser og dataanalyser av materialet. I forkant av forbrukerstudiene knyttet til lavkalori yoghurt gjennomførte vi fokusgrupper for å kartlegge i hvilken utstrekning norske forbrukere er bevisste på næringsinnholdet i yoghurt. Det viste seg at norske forbrukere generelt ikke er spesielt godt orientert om næringsinnhold i yoghurt, verken når det gjelder fett eller sukkerinnhold, forteller stipendiat Susanne Bølling Johansen. Yoghurten må være søt Når man gjennomfører smakstester er det viktig å være klar over at forbrukerne ikke klarer å differensiere produktene dersom de smaker på for mange. Hvor grensen går, varierer fra produkt til produkt. Vi bruker våre sensoriske smaksdommere til å foreta den første utvelgelsen slik at vi sitter igjen med færre produkter, men likevel har med de sensoriske nyansene vi vil undersøke, sier Susanne Bølling Johansen. Det viste seg at søthet hadde stor effekt på liking av kaloriredusert yoghurt. Til tross for at forbrukerne reagerte negativt på informasjonen om økt sukkerinnhold, hadde det å gi informasjon om næringsinnholdet generelt en positiv effekt på forbrukernes liking og sannsynligheten for innkjøp av lettyoghurt. Ønsker ikke for mager ost Hensikten med studien av lettoster var blant annet å øke forståelsen for norske konsumenters preferanser for lettost, samt å identifisere mulige kundesegment. Kriteriet for å være med i undersøkelsen var at forbrukerne var relativt helsebevisste og spiste gulost minst 2-3 ganger i uka. 115 forbrukere deltok, og testet 12 oster. Forbrukerne ble delt i to grupper, og i hver av disse gruppene smakte forbrukerne på seks oster med fettinnhold på mellom 5 og 17 prosent. Oster med et fettinnhold på rundt 17 prosent fikk høyere sensorisk score etter at forbrukerne ble informert om fettprosenten. Mens ost med et veldig lavt fettinnhold fikk lavere sensorisk karakter når forbrukerne fikk vite fettprosenten. Studiene av forbrukernes forhold til lettost har, foruten å øke forståelsen for de norske forbrukernes preferanser, gitt nyttig kunnskap om hvilken statistisk analysemetode som egner seg best for å få et mest mulig korrekt beslutningsunderlag, avslutter Bølling Johansen. 6 Matnyttig nr l

7 Hva skjer i Nofima? Følg med på nofima.no/arrangement Videreforedling av frukt og bær april I kurset vil det bli lagt vekt på riktig behandling fra råvare til ferdig produkt gjennom blant annet valg av utstyr, varmebehandling, tilsetnings- og hjelpestoffer, emballering og lagring. Kontakt: berit.karoline.martinsen@nofima.no, tlf Ystekurs med Pascale Baudonnel april Pascale Baudonnel har lang erfaring med kurs i ysting. I dette kurset vil hovedfokus ligge på ysting av knaost, syrning av rømme og kinning av smør. Kurset vil omfatte både teori og praksis. Kontakt: stine.alm.hersleth@nofima.no, tlf Finn fram i finansieringsjungelen 20. april 2010 Finansiering av FoU-samarbeid i næringsmiddelindustrien. Få oversikt over regionale, nasjonale og europeiske FoU-virkemidler. Det handler om å gjøre seg kjent med hvilke muligheter du har for støtte til forskning og utvikling. Kontakt: marit.risberg.ellekjar@nofima.no, tlf Matpakking 22. april Emballasjefagdag med maten i fokus. Møt en ung, entusiastisk miljønerd fra miljøorganisasjonen Zero. Hør om hvordan design på pakningen kan skape de rette følelsene hos forbruker. Kasting av mat er et tredje viktig tema. Kontakt: kjersti.tromborg@nofima.no, tlf Lønnsom holdbarhet Nettverk oppstart i april Å finne den rette balansen mellom det å være sikker på at maten som frembys til forbrukerne er trygg og god helt til utgått dato, samtidig som man ønsker en mest mulig effektiv produksjon og logistikk, er utfordrende. Kontakt: kjersti.tromborg@nofima.no, tlf Seginova - bedre verktøy for verdisegmentering i åpen innovasjon Nettverk oppstart mai Utvikle bedre, billigere og mer målrettede segmenteringsverktøy for forbrukere i tidlig fase av åpen innovasjon. Kontakt: liv.refvik@nofima.no, tlf Hygiene og mattrygghet Kurs oppstart 5. mai Det moderne lovverket for mat verden over slår fast at det er matprodusentens ansvar at maten er trygg. Hva må til for at industrien skal kunne ivareta dette ansvaret? Dette videreutdanningskurset med studiepoeng vil ta for seg aktuelle tema på området. Kontakt: berit.foss.hille@nofima.no, tlf Nordic Sensory mai This workshop is aimed for professionals and scientists working in the sensory and consumer field on product development and marketing aspects of consumer products. Kontakt: marit.rodbotten@nofima.no, tlf Hygienekurs for offshore-ansatte mai Hygienekontroll, kvalitetssikring og revisjon av matforpleiningen er viktige faktorer i kurset. Kontakt: gro.h.kleiberg@nofima.no, tlf Feed for Health juni Den andre internasjonale Feed for Healthkonferansen har et særskilt fokus på sjømat og matvarer som kan forbedre eldres helse. Konferansen arrangeres av Nofima, Cost, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Se Kontakt: joop.luten@nofima.no, tlf Liten og vidsynt videregående II Nettverk oppstart juni Småskala ysterier, gårdsysterier og meierier med færre enn 20 ansatte inviteres til nettverk. Du må ha utviklet noen produkter og ha klart å etablere et visst marked for dine produkter. Kontakt: ashild.longva@nofima.no, tlf International Marine Ingredients Conference september På konferansen vil det bli satt søkelys på utfordringer og perspektiver knyttet til den internasjonale industrien innen marine ingredienser. Kontakt: jarle.wang-andersen@nofima.no, tlf Nytt om navn Doktorgrad om laksens fettvev Vegard Segtnan Vegard Segtnan er ansatt som forsker ved Nofima Mat, Ås. Segtnan har de siste to årene jobbet som fabrikksjef i Bama Industri AS. Han kommer til å ha sitt hovedvirke i forskningsgruppa for hurtige spektroskopiske metoder, som han også jobbet i ved tidligere Matforsk fra 2003 til Segtnan er utdannet ved UMB på Ås, og har en doktorgrad på NIRspektroskopi og multivariate statistiske teknikker. Segtnan overtar ansvaret for det strategiske forskningsprogrammet for hurtige målemetoder ved Nofima Mat fra 1. april Fettvev i laks har flere funksjoner enn tidligere antatt, viser doktorgraden til forsker Marijana Todorčević. Fettvevets utvikling og funksjon i fisk har inntil nylig vært relativt ukjent. Stor mengde innvollsfett i laks fører til produksjonstap ved slakting og kan ha betydning for fiskens helse. Dette har skapt økt behov for kunnskap om fettvevets utvikling og funksjon i laks. Todorčević har gjennom sitt arbeid vist at rekruttering av nye fettceller fra uspesialiserte stamceller og fettcellemodning styres av et komplekst nettverk ikke ulikt utviklingen av fettvev i menneske. Studiene har vist at fettvevet i laks har flere funksjoner enn tidligere antatt, ved at det blant annet skiller ut hormonliknende stoffer som er viktige i reguleringen av både energiomsetning og betennelsesreaksjoner. Marijana Todorčević er 30 år og kommer opprinnelig fra Serbia. Hun fortsetter etter doktorgraden som forsker ved Nofima Marin. Matnyttig nr l 7

8 Retur: Matnyttig fra Nofima Osloveien Ås medfører at syltetøyet raskt får uønsket farge og smak. Innhold av stoffer med mulige helseegenskaper, som polyfenoler og C-vitamin, i bær og bærprodukter er også viktig når forskjellige sorter bær skal vurderes. For jordbær er det også viktig å finne sorter der hamsen er lett å fjerne. Når det gjelder bringebær, er det viktig hvor store steinene i bærene er. Forskningsprosjektet skal munne ut i helt nye kriterier for egenskaper som er viktige for industrien. Kravene vil være viktig for bærforedlere og dyrkere som produserer for industrien. Berit Karoline Martinsen har produsert syltetøy av mange ulike sorter av jordbær og bringebær. Syltetøyets bæreevne Korona er det mest spiste jordbæret i landet, og Glen Ample er den bringebærsorten du finner i butikken. Men begge disse sortene egner seg dårlig til syltetøy. Det er stor forskjell på bær som egner seg for ferskkonsum og til industriproduksjon. TEKST: METTE RISBRÅTHE FOTO: KJELL J. MEROK KONTAKT: KJERSTI.AABY@NOFIMA.NO Senga Sengana er en jordbærsort det er produsert syltetøy av i Norge i over 50 år. På grunn av problemer knyttet til dyrkingsforhold, er sorten på vei ut. Veten har vært den dominerende bringebærsorten brukt til produksjon av syltetøy, men også denne er på vei ut på grunn av dårlige dyrkningsegenskaper. Forskere leter derfor etter gode erstattere. Farge, luft og frø Det meste av forskningen på nye jordbærog bringebærsorter har dreid seg om dyrkingsforhold og avlingsmengde. Det er gjort mye forskning på jordsmonn, klima, skadedyr og sykdommer. En annen side av forskningen omhandler innhold av antioksidanter i bærene og hvordan disse blir påvirket av prosessering. I et forskningsprosjekt som startet opp i 2009 kartlegger forskere egenskaper og innholdsstoffer i ulike sorter av jordbær og bringebær. Når forskere jakter på det optimale industribæret, er farge en veldig viktig kvalitetsparameter både for jordbærsyltetøy og bringebærsyltetøy. I tillegg til farge har for eksempel bærenes tetthet, det vil si innhold av luft, betydning. Luft gir oksidasjon, noe som Næringsrikt Forsker Kjersti Aaby og overingeniør Berit Karoline Martinsen har produsert syltetøy av mange ulike sorter. Et viktig mål er å øke kunnskapen om behandlingen av bær gjennom hele verdikjeden, og sikre hvordan man kan bevare sensorisk kvalitet og helsemessige gunstige innholdsstoffer. Sorter kan inneholde samme type antioksidanter, men ulik mengde. Ujevnheter i antioksidant- og C-vitamininnhold bidrar til at fargen blir destabilisert. Og det oppdager man gjerne ikke før etter prosessering. Vi må derfor finne frem til sorter med jevn farge, forteller Kjersti Aaby og Berit Karoline Martinsen, som begge deltar i prosjektet. De forsker også på betydningen av ulike innfrysningsteknikker og lagringsbetingelser Forretningshemmeligheter Industrien er fintfølende på smak, aroma, farge og glans på syltetøyet sitt. De vet nøyaktig hva de vil ha, og selv om de deler mye informasjon med konkurrenter i dette prosjektet, så bevares også forretningshemmeligheter, sier Kjersti Aaby. Industribærprosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Lerum, Findus, Stabburet, Røra, Tine, Valdal Grønt, Graminor, Bioforsk og Nofima Mat er deltakere i prosjektet. 8 Matnyttig nr l

En kort presentasjon av Nofima

En kort presentasjon av Nofima En kort presentasjon av Nofima Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og akvakultur- og fiskeri-næringen

Detaljer

Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS Nofima FHF Workshop Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS har gleden av å invitere til workshop i Fangstbasert Akvakultur

Detaljer

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fra tanke til t-skjorte Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fresh Konseptet - To steg foran A healthier choice through networking, communication and education Network drivers Government

Detaljer

Innovasjon. å skape noe nytt

Innovasjon. å skape noe nytt Innovasjon Innovasjon kaller vi det når vi skaper noe nytt. Det kan være en helt ny vare eller en tjeneste. Men det kan også bety nye måter å lage noe på. Ordet blir ofte brukt i forbindelse med forskning.

Detaljer

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,

Detaljer

Fagnettverk: Lær mer om foredling av frukt og bær

Fagnettverk: Lær mer om foredling av frukt og bær Foto: frukt.no Fagnettverk: Lær mer om foredling av frukt og bær Fagnettverket vil bestå av to kurssamlinger med praktisk og teoretisk innhold samt erfaringsutveksling på samlingene DATO: Samling 1 er

Detaljer

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken? Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken? Øyvind Fylling-Jensen Konst. Konsernsjef Nofima hm/innovasjon Norge 09.11.2009 Nofima/Norges Vel 09 /ØF-J 1 Dagens presentasjon Kort

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film Fisk på tunga Det er vinbransjen som er mest kjent for å ha drevet fram et språk som kan fange duften, fargen og smaksopplevelsen for et produkt. Språket man bruker er ofte fargerikt og utmalende, for

Detaljer

2015 Planer Nofima. Levende på trål Levende fra teiner Mottak Weaning og fôring Tilpasninger til nytt regelverk Andre arter Andre redskap

2015 Planer Nofima. Levende på trål Levende fra teiner Mottak Weaning og fôring Tilpasninger til nytt regelverk Andre arter Andre redskap 2015 Planer Nofima Levende på trål Levende fra teiner Mottak Weaning og fôring Tilpasninger til nytt regelverk Andre arter Andre redskap Pumpeforsøkene 2014 Midling- CRISP- Dødelighet vs. tauetid og halstørrelse

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Et sjømatkonsum i endring

Et sjømatkonsum i endring Et sjømatkonsum i endring Sjømatkonsumet i verden er i vekst, og har vært det over flere år. 5 Fra til økte konsumet med over 20 millioner tonn, og selv om vi ikke har de siste tallene, er det all grunn

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1 En kort presentasjon av Nofima Januar 2009; Helge Bergslien 1 Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og

Detaljer

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina 18. februar 8. februar 8/-01 Reisebrev fra Kina Reisebrev hjem fra Kina-reise 01 Noen høydepunkter 19/-01 0/1-01 /-01 4/-01 Besøk på fiskenmarkedet i Beijing Besøk på den Norsk ambassade i Beijing, middag

Detaljer

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks» «Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks» - Fremtiden er nå - Si Ja til sunnere hav Jon-Birger Løvik, CEO Langsand Laks AS Sunndalsøra 25.10.2016 Kortfattet sammendrag Atlantic Sapphire

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Forum for varmebehandling Lett varmebehandling og mattrygghet Tid: Tirsdag 31. mai 2011 Sted: Måltidets Hus, Stavanger

Forum for varmebehandling Lett varmebehandling og mattrygghet Tid: Tirsdag 31. mai 2011 Sted: Måltidets Hus, Stavanger Forum for varmebehandling Lett varmebehandling og mattrygghet Tid: Tirsdag 31. mai 2011 Sted: Måltidets Hus, Stavanger Lav temperatur under varmebehandlingen, eller kort prosesstid, sikrer produktets sensoriske

Detaljer

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Rapport 16/2009 Utgitt mars 2009 Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen

Detaljer

j p gg Produktinformasjon

j p gg Produktinformasjon Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Forskningsinitiativ i Europa og Norge

Forskningsinitiativ i Europa og Norge Forskningsinitiativ i Europa og Norge Eva Veiseth-Kent 1. Mars 2011 Arena Mat og Helse den store saltdagen 1 Hvilke funksjoner har salt i matvarer? Konservering Smak Teknologiske egenskaper Hvorfor bruker

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Men skolehagen var ikke død.

Men skolehagen var ikke død. Men skolehagen var ikke død. I 1993 bevilget et nytt byråd litt penger og en stilling til skolehagene. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som nå med mellom 40 og 50 skoler fordelt på nesten

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Fra observasjon til innovasjon

Fra observasjon til innovasjon Fra observasjon til innovasjon En metode for innovasjon i næringsmiddelbransjen Britt Signe Granli, Morgendagens mat 12.01.11 18.01.2011 1 Hensikten med innovasjon/ nyskaping? Innovasjon er ideer som blir

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Mindre salt = mer problemer?

Mindre salt = mer problemer? Mindre salt = mer problemer? Ragni Ofstad, Nofima Mat 13.02.2009 test 1 Salt Salt = Natriumklorid, Na + Cl - Gjennomsnittelig saltinntak for nordmenn 8-9 gram /dag Dagelig behov = 1-2 gram/dag Statens

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier 1 2 3 Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier Aanalysenivå Regioners konkurransedyktighet Bedrifters

Detaljer

NY JUICE spanjoler og nordmenns dom. Novel process for reducing sugar and adding fibre to natural apple juices for increased

NY JUICE spanjoler og nordmenns dom. Novel process for reducing sugar and adding fibre to natural apple juices for increased NY JUICE spanjoler og nordmenns dom v/sveinung Grimsby prosjektleder Nofima MAT Collective Research Project Bransjerettet forsking under EU sitt 6. rammeprogram Prosjekttittel: Novel process for reducing

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Økologi i Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Innhold 1. NGs strategi for etikk og miljø i verdikjeden 2014-2017 2. Utvikling innen økologi i 3. Økologi forbrukeren Strategi etikk og miljø i verdikjeden

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang

Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang til fisk. Globaliseringen av råvaremarkedet, drevet av

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Norsk Meieriteknisk Forening Måltidets Hus Johanne Brendehaug

Norsk Meieriteknisk Forening Måltidets Hus Johanne Brendehaug Norsk Meieriteknisk Forening Måltidets Hus 23.04.09 Johanne Brendehaug Hvorfor flytter TINE FoU til Måltidets Hus? Bakgrunn: TINE 2020 og TINE FoU Senter Betydningen av åpne innovasjoner: alliansepartnere,

Detaljer

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Tørrfisk hengt under skyggenett Storskala test med styrt utetørking

Tørrfisk hengt under skyggenett Storskala test med styrt utetørking Rapport 4/2011 Utgitt januar 2011 Tørrfisk hengt under skyggenett Storskala test med styrt utetørking Sjúrður Joensen og Rolf Jarle Andreassen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat

Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat 1 Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat Barnehagekonferanse Tromsø 01. november 2016 Seniorrådgiver Lene Bakke 3000 måltider Foto: Johnér.se «Sapere» - å smake, å kunne

Detaljer

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:

Detaljer

Mattrender Hvor er vi på vei?

Mattrender Hvor er vi på vei? Mattrender Hvor er vi på vei? Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 270110 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

matnyttig Virus dreper Listeria Mindre salt i maten Kokk får forskerhjelp Dilla på Lilla Et nyhetsblad fra Nofima Nr. 3 2010

matnyttig Virus dreper Listeria Mindre salt i maten Kokk får forskerhjelp Dilla på Lilla Et nyhetsblad fra Nofima Nr. 3 2010 matnyttig Et nyhetsblad fra Nofima Nr. 3 2010 Virus dreper Listeria Dilla på Lilla Kokk får forskerhjelp Mindre salt i maten Det har vært lærerikt å få jobbe sammen med forskerne for å finne de ultimate

Detaljer

Gartnerhallen og grøntbransjen

Gartnerhallen og grøntbransjen Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær

Detaljer

Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige

Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige CRISP et aktivt samarbeid mellom innovative bedrifter og forskningsinstitusjoner av Aud Vold, Leder for CRISP, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i

Detaljer

Mustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish

Mustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish Mustad Autoline Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy - A better way to fish overskrift tekst Mustad Autoline utvikler og leverer teknologi til verdens linefiskeflåte. Agning og bruk av lineutstyr

Detaljer

matnyttig Se nye muligheter Bakterier for tryggere ost Norsk emballasjebleie for bedre mat Stamceller for bedre helse

matnyttig Se nye muligheter Bakterier for tryggere ost Norsk emballasjebleie for bedre mat Stamceller for bedre helse matnyttig Et nyhetsblad fra Nofima Nr. 1 2009 Se nye muligheter Norsk emballasjebleie for bedre mat Bakterier for tryggere ost Stamceller for bedre helse Jan Endre (t.v.) og Håvard Vartdal ser frem til

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

Rapport 46/2009 Utgitt februar 2009

Rapport 46/2009 Utgitt februar 2009 Rapport 46/2009 Utgitt februar 2009 Aker Seafood: Superkjølt torsk og hyse fra Båtsfjord via Dalvik på Island til Bologne sur mer i Frankrike Vurdering av produkter hos Viviers Marins i Boulogne sur mer

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris

Detaljer

IT & MANAGEMENT KONSULENTER RIGHT PEOPLE RIGHT AWAY

IT & MANAGEMENT KONSULENTER RIGHT PEOPLE RIGHT AWAY IT & MANAGEMENT KONSULENTER RIGHT PEOPLE RIGHT AWAY SELVSTENDIGE KONSULENTER- FÅ DEN PERFEKTE PERSONEN FOR DITT PROSJEKT UMIDDELBART IT er en sentral del av mange forretningsprosesser og behovene er i

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer