Analyse av partiprogrammer for For Dyreetikkonferansen 2013

Transkript

1 Analyse av partiprogrammer for Utført av Morten Tønnessen (Universitetet i Stavanger/Minding Animals Norge) For eetikkonferansen 2013 Inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe, Arran Animals Erased: Discourse, Ecology, and Reconnection with the Natural World. Middletown, Connecticut: Wesleyan University Press. Oversikt over programmer inkludert i analysen Arbeiderpartiets program Fremskrittspartiets handlingsprogram for Fremskrittspartiets prinsipprogram Høyres stortingsvalgprogram Kristelig Folkepartis Politisk program Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram Miljøpartiet De Grønnes prinsipprogram Rødts arbeidsprogram Rødts prinsippprogram Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram for Venstres stortingsvalgprogram For en mer saksorientert oversikt over omtale av dyrevernpolitiske saker, se evernalliansens «Tyvtitt på dyrevernpolitikken for ». 1

2 Tabell 1 Kvantitativ oversikt antall treff per stikkord Stikkord AP FrP H KrF MDG R SP SV V Bjørn 0 0+2= =0 0+0= =93 0+8= eetikk, eetisk 0 1+0= =0 0+1= evelferd 1 0+4= =15 0+2= evern 0 0+1= =8 0+1= evelferdsloven 0 0+0= =1 0+1= = = = Flått 0 0+0= =0 0+0= Fugl 0 0+0= =0 0+0= Gaupe 0 0+1= =1 0+0= Gris, svin 1 0+0= =1 0+1= Hjort 0 0+0= =0 0+0= Hund 0 0+4= =1 0+1= Hval 0 0+0= =1 0+0= Høns, Fjørfe. Kylling 0 0+0= =2 0+0= Kjæledyr 0 0+0= = Kjøtt 1 0+0= =9 0+2= Ku, Kyr 0 0+0= =0 0+0= Pelsdyr 1 0+2= =5 0+1= = =3 0+13= Rovdyr = =4 0+3= Sau 0 0+0= =0 0+0= Ulv 0 0+0= =0 0+0=

3 Rangering av partiene etter antall relevante treff på «dyr»: 1. MDG (93) 2. V (44) 3. KrF (41) 4. FrP, SP (40) 6. SV (27) 7. AP (14) 8. R (8) 9. H (6) Rangering av partiene etter antall treff på «dyrevelferd»: 1. MDG (15) 2. V (12) 3. SV (6) 4 FrP, KrF, SP (4) 7 R (2) 8. AP, H (1) Rangering av partiene etter antall treff på «dyrevern»: 1. MDG (8) 2. SV (2) 3. FrP, R (1) 4. AP, H, KrF, SP, R Rangering av partiene etter antall treff på «rovdyr»: 1. SP (25) 2. KrF (16) 3. FrP (10) 3

4 4. AP (8) 5. SV (5) 6. MDG (4) 7. R, V (3) 9. H (1) Analyse per stikkord: Miljøpartiet De Grønne viser hyppigst til «dyr», «dyrevelferd» og «dyrevern». Venstre er en god nummer to i de to førstnevnte tilfellene, SV når det gjelder «dyrevern». «evern» er kun nevnt i fire av de ni partienes programmer de to største partiene AP og H er blant dem som ikke nevner ikke dette tydeligvis radikale stikkordet, ved siden av Venstre, som ellers skiller seg ut som progressivt i dyrevernsspørsmål. FrP, Rødt og SV er de eneste med treff på «dyreetikk»/«dyreetisk». Programmene til Miljøpartiet De Grønne og Rødt er de eneste som nevner «evelferdsloven». Kun Miljøpartiet De Grønne nevner «kjæledyr». Stikkordet «rovdyr», den mest brukte underkategorien av «dyr», nevnes oftest av SP, KrF, FrP og AP. «Pelsdyr», som er nevnt oftest av Miljøpartiet De Grønne, Venstre og SV, er ikke nevnt i programmene til Høyre og Senterpartiet, som i politisk debatt har utpekt seg som de fremste forsvarerne av næringen. Venstre utpeker seg som det partiet som nevner ord hvor «fisk» inngår flest ganger, foran SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne. Samtlige partier nevner ord hvor «fisk» inngår minst 18 ganger. Mens «fisk» nevnes i alt 314 ganger, nevnes «fugl» derimot kun én gang hver av KrF, SP og SV, og overhodet ikke av de andre partiene. «Bjørn» nevnes flest ganger av KrF, foran FrP. «Gaupe» nevnes oftest av Krf, men ikke overhodet av AP eller Rødt. «Ulv» nevnes av fem partier, oftest av KrF, dernest SP. «Gris»/«svin» er kun nevnt av AP, Miljøpartiet de Grønne og Venstre og i APs tilfelle er det snakk om «grisgrendte strøk», ikke dyret. «Høns»/«Fjørfe»/«Kylling» nevnes kun av Miljøpartiet De Grønne og SV. Ingen partiprogrammer nevner «Ku»/«Kyr». «Sau» nevnes kun av Venstre, SP og KrF., som omtales av samtlige partier minst tre ganger, nevnes oftest av Rødt og FrP. «Hval» er kun nevnt én gang i ett partiprogram, nemlig Miljøpartiet De Grønnes (skjønt flere partier nevner «sjøpattedyr»). FrP nevner «hund» flest ganger, foran SV. I tillegg til «servicehunder», som SV viser til, omtaler FrP også «politihunder» og «narkotikahunder» (og jakthunder). I alle disse tilfellene dreier det seg altså om hunder som er brukt som arbeidsdyr til menneskers beste. «Kjøtt» nevnes interessant nok kun av seks av de mindre partiene, hvorav det kjøtt-kritiske Miljøpartiet De Grønne står for halvparten av tilfellene. «Kjøtt» nevnes overhodet ikke av Senterpartiet, FrP eller Høyre, og nevnes kun av Arbeiderpartiet i følgende kuriøse partiprogrammatiske uttalelse: «skjøtt er en arktisk delikatesse [ ]». Dette innebærer at de tre 4

5 største partiene, samt det tradisjonelle bondepartiet, overhodet ikke setter ord på kjøttets rolle i det norske samfunnet denne fremstår dermed som sterkt underkommunisert. Analyse per parti: AP Er blant partiene som nevner «fisk» oftere enn «dyr», og da overveiende i betydning fiske, fiskeri dette er typisk for en tenkning hvor dyr først og fremst er ressurser. «Rovdyr» står for over halvparten av henvisningene til «dyr». Sammen med Høyre og Rødt blant de partiene som har klart færrest henvisninger til «dyr» inkludert «fisk». Topper ikke rangeringen på noe stikkord. FrP Er midt på treet i antall henvisninger til «dyr» og «dyrevelferd» samt «dyrevern», og nevner «dyreetikk»/«dyreetisk» som ett av tre partier i prinsipprogrammet, ellers er det ingen henvisninger til dyr der under søkeordene i denne analysen. Rangert som nr. tre i antall treff på «rovdyr», og nevner «bjørn» og «gaupe», men ikke «ulv». Nest flest henvisninger til «rein», flest henvisninger til «hund» av alle partier. H Er blant partiene som nevner «fisk» oftere enn «dyr», og da overveiende i betydning fiske, fiskeri dette er typisk for en tenkning hvor dyr først og fremst er ressurser. Sammen med AP og Rødt blant de partiene som har klart færrest henvisninger til «dyr» inkludert «fisk» og «rein». Topper ikke rangeringen på noe stikkord. KrF Nevner «fisk» nøyaktig like mange ganger som «dyr», og da overveiende i betydning fiske, fiskeri dette er typisk for en tenkning hvor dyr først og fremst er ressurser. Er det partiet som har flest henvisninger til «bjørn», «gaupe» og «ulv», og har nest flest henvisninger til «rovdyr». Skiller seg ellers ut som partiet med færrest henvisninger til «rein». MDG Er det partiet som vier mest plass til omtale av dyr, dyrevelferd og dyreetikk. Det eneste partiet som nevner «kjæledyr». Nevner «dyr» mer enn dobbelt så mange ganger som «fisk». Det eneste partiet som nevner «dyr» i prinsipprogrammet. Står delvis utenfor paradigmet hvor dyr først og fremst er ressurser. Ved siden av Rødt alene om å nevne evelferdsloven. Nevner «pelsdyr» flest ganger av alle partier, og er det eneste partiet som nevner «hval». Ved siden av SV det eneste partiet som nevner «Høns»/ «Fjørfe»/«Kylling». R Er blant partiene som nevner «fisk» oftere enn «dyr», faktisk fire-fem ganger så hyppig, og da overveiende i betydning fiske, fiskeri dette er typisk for en tenkning hvor dyr først og fremst er ressurser. Ord hvor «fisk» inngår er også nevnt flere ganger i prinsipprogrammet, derimot ikke «dyr». Nevner «dyreetikk»/«dyreetisk» som ett av tre partier, og er ved siden av Miljøpartiet De Grønne alene om å nevne evelferdsloven. Sammen med AP og Høyre blant de partiene som har klart færrest henvisninger til «dyr» inkludert «fisk» og «rein» til tross for å være det partiet som nevner «rein» flest ganger. SP Overlegent mest opptatt av rovdyr, som står for klart over halvparten av henvisningene til «dyr». Utenom rovdyr nevner SP kun «dyr» 15 ganger, dvs. noe mer enn de aller minst dyreinteresserte partiene AP, Høyre og Rødt, men mindre enn de andre fem partiene. Nevner verken gris, fjærfe eller kyr og heller ikke pelsdyr. Nevner dyrevelferd noen ganger, men verken dyrevern eller dyreetikk. SV Er blant partiene som nevner «fisk» oftere enn «dyr», og da overveiende i betydning fiske, fiskeri dette er typisk for en tenkning hvor dyr først og fremst er ressurser. Nevner «dyreetikk»/«dyreetisk» 5

6 som ett av tre partier. Ved siden av Miljøpartiet De Grønne det eneste partiet som nevner «Høns»/«Fjørfe»/«Kylling». V Er blant partiene som nevner «fisk» oftere enn «dyr», og da overveiende i betydning fiske, fiskeri dette er typisk for en tenkning hvor dyr først og fremst er ressurser. Nest flest henvisninger til «dyrevelferd». Utpeker seg som det partiet som hyppigst nevner «fisk» samt «sau». Tabell 2a Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» AP Stikkord AP evelferd Pelsdyrnæring Rovdyrforvaltning Rovdyrpolitikk Rovdyrstamme Ferskfiskstrategi eavhengig e ere eressurs erettigheter eråstoff eri/havbruk eriinteresser erimyndighetene eri- og havbrukssektoren eriressurs erivirksomhet Råfiskloven 6

7 drift driftsloven driftspolitikk driftspolitiske virkemidler skjøtt tall Analyse: nevnes i et flertall av tilfellene i forbindelse med «rovdyr», og unntaksvis som dyr i næring landbruket. omtales utelukkende i betydningen fiske, fiskeri som en næringsgren som forvaltes av offentlige myndigheter. Selv ordet «fisk» viser til noe som skal «bearbeides i Norge» i størst mulig grad, ikke til fisk som levende vesener. er her å forstå som en ressurs og et råstoff, som det er knyttet menneskelige interesser til. omtales tilsvarende i betydningen «reindrift». Det nærmeste AP kommer å omtale reinsdyr som levende vesener, eller individer, er gjennom betegnelsen «reintall» rein er altså noe man kan (og bør) telle, en kvantifiserbar størrelse og noe som ender opp som «reinskjøtt». Tabell 2b Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» FrP Stikkord FrP eetisk ehelsepersonell ehold eliv epoliti evelferd evern sdyr Rovdyr Rovdyrangrep Rovdyrforvaltning 7

8 Rovdyrsone Sjøpattedyr Skalldyr e ebestand ebåteier ebåtrederier eflåte eindustrien ekort er eressursene eri eridepartmenetet erikontroll erinæring esalslagslova Råfiskloven drift driftsavtalen driftsnæring eier sdyr stamme 8

9 Analyse: FrP gjør bruk av et ganske vidt spekter av ord som inneholder «dyr». Flere av dem, som «dyrehelsepersonell» og «dyrepoliti», peker til progressive politiske standpunkter på dyrevernfeltet. Partiet nevner også verdiladede begreper som «dyreetisk» og «dyrevern», og viser til «dyreliv». Omtalen av «fisk» og «rein» fremstår derimot som fullstendig næringsrettet. Her er det vekt på fiskebåteiere og reineiere, fiskeindustri og reindriftsnæring. og «reinsdyr» som riktignok er nevnt fremstår ikke som levende vesener med behov og føleevne, men som økonomiske objekter man kan eie og forvalte i tråd med menneskesamfunnets interesser. Tabell 2c Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» H Stikkord H Beitedyr eart egrav etragedie evelferd Rovdyrforvaltning e eflåte ekvote e- og oppdrettsressursene e- og rekreasjonsområder eprodukter eri eriforvaltning erinæring eri- og havbruksnæring eri- og kystdepartement Råfisklov Turistfiske 9

10 Villfiskbestand drift eier driftslov driftsnæring Tamrein Analyse: Høyre nevner det verdiladede begrepet «dyretragedie», og det objektivt beskrivende «dyreart», men er samtidig det partiet som nevner «dyr» aller minst. og fiske omtales som kilde til næring og rekreasjon, som «fiskeprodukter» og «turistfiske». dreier seg om drift, eierskap, lovgivning og næring. «Villfiskbestand» og «tamrein» nevnes, men innenfor samme perspektiv, så vidt det fremgår av teksten ikke med tanke på dyrenes livsvilkår. Tabell 2d Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» KrF Stikkord KrF Beitedyr eart eforsøk ehelse ehold evelferd Husdyr Husdyrhold Husdyrproduksjon Pelsdyrnæring Rovdyr Rovdyrart Rovdyrberørte områder 10

11 Rovdyrbestand Rovdyrforlik Rovdyrforvaltning Rovdyrpolitikk Rovdyrregistrering Rovdyrskade Sjøpattedyr Skadedyr e eforekomst efusk eressurser erfradrag eri eriforvaltning erihensyn erinæring eri- og havbruksnæring eripolitikk eriressurser erivirksomhet Havfiskeflåte Kystfiskeflåte Kystfisker Innlandsfiske Laksefiske 11

12 Matfisk Oppdrettsfisk Råfiskloven drift driftsloven Analyse: viser i KrFs program hovedsakelig til husdyr eller rovdyr problemindivider i sistnevnte kategori omtales som «skadedyr» som må tas ut raskt. Rovdyr fremstår som dyr som forvolder skade, og må registreres og forvaltes av hensyn til «rovdyrberørte områder». Det er ellers henvisninger til «dyreart» og «rovdyrart», til «dyreforsøk» og «dyrehelse». Til tross for flere progressive dyrevernstandpunkter fremstår KrF med et overordnet antroposentrisk perspektiv hvor dyr enten produseres eller må kontrolleres. «e» omtales som en positiv aktivitet, mens «fiskeri- og havbruksnæringen» sies å skape enorme verdier. Ordet «fisk» nevnes i anledning «fersk [dvs. død] fisk» og som noe som i størst mulig grad bør videreforedles i Norge. er med andre ord utelukkende et produkt, en ressurs. Det vises til «fiskens gytetid og vandringsmønster» men kun under tittelen «Olje og gass». nevnes få ganger. Tabell 2e Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» MDG Stikkord MDG efôr eforsøk egenetiske ressurser ehold emishandling erase etetthet etilsyn etransport evelferd 12

13 evelferdsloven evelferdstiltak evern evernforsvarlig evernhensyn evernproblem Familiedyr Havpattedyr Husdyr Husdyrgjødsel Husdyrnæring Husdyrslag Kjæledyr Landbruksdyr Pelsdyr Pelsdyrnæring Pelsdyroppdrett Rovdyr Rovdyrart Rådyrkalv e er eflåte efôr egjødsel eomsetning 13

14 eoppdrett eproduksjon eressurs eri eriallmenning erinæring erisamvirke Havfiskeflåte Kystfiske Kystfiskeflåte Kystfiskeutvalget Matfisk Oppdrettsfisk Råfiskloven Underfiske Ungfisk drift driftsnæring Analyse: Miljøpartiet De Grønne gjør bruk av et rikholdig vokabular som inneholder «dyr». Det vises til evelferdsloven og til «dyrevelferdstiltak», til «dyrevern» og «dyrevernhensyn». Videre gjøres det bruk av objektivt beskrivende begreper som «dyrerase», «familiedyr» og «husdyrslag». e omtales i mer konvensjonelle termer, i et antroposentrisk næringsperspektiv, men med påstander om at fiskeressursene kan utnyttes bedre, og utsagn som disse: «eoppdrett utgjør dessuten et betydelig dyrevernproblem» og «fisk kan kjenne smerte». I sistnevnte tilfelle omtales faktisk fisk som levende vesener med føleevne. nevnes få ganger, men også her gjøres det en kobling til etikken, i følgende utsagn: «drifta må [ ] innrettes slik at hensynet til [ ] dyrevelferd ivaretas.» Tabell 2f Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» R Stikkord R 14

15 evelferd Husdyrgjødsel Pelsdyrindustri Rovdyr Rovdyrbestand Rovdyrforlik Skalldyr e er ebestand ekvote eoppdrett eressurs eri erinæring eriressurs Fritidsfiske Havfiskeflåte Kystfiske Kystfiskeflåte Kystfiskeutvalget Overfiske Villfisk Villfiskbestand drift 15

16 flokk produkt driftsnæring driftspolitikk Analyse: Rødt nevner «dyr» nest sjeldnest, bare slått av Høyre, og kun fem ganger utover omtale av rovdyr. Referansene er overveiende knyttet til næring og forvaltning. Vokabularet som inneholder «fisk» er konvensjonelt og næringsrettet. Ordet «fisk» er brukt to ganger det dreier seg da om henholdsvis «rundfrossen fisk fra fryselagrene» og sikring av «oppvekstområdene for fisk» rundt Svalbard det nærmeste partiet kommer å vise til fiskens livsbetingelser. Også omtalen av «rein» er gjennomført næringsrettet det dreier seg om «reinprodukter», skjønt store «reinflokker» omtales som noe som bør reduseres. Tabell 2g Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» SP Stikkord SP Beitedyr eart ehelse eholder evelferd Rovdyr Rovdyrangrep Rovdyrbestand Rovdyrforlik Rovdyrpolitikk Rovdyrproblematikk Rovdyrtetthet Skadedyr 16

17 e eflåte eindustri enæring er ereid erfradrag erettigheter eri erihavn erinæring eri- og havbruksnæring eri- og havbrukspolitikk eripolitikk eriressurs ernes organisasjoner Havfiskeflåte Matfiskanlegg Råfiskloven Settefiskproduksjon drift produkt tall Analyse: Senterpartiets program er preget av partiets rovdyrmotstand. Rovdyr omtales gjennomført som problematiske, knyttet til «rovdyrangrep» på «beitedyr». Om «dyrehelse» heter det at «[n]orsk plante- og dyrehelse er god», og «dyrevelferd» fremstilles som eierens og næringens ansvar. Også her nevnes ordet «fisk» kun i sammenheng med videreforedling. Omtalen av «fisk» er gjennomført 17

18 næringsrettet, men kanskje skiller partiet seg ut med større fokus på fiskere. «erettigheter» viser selvsagt ikke til fiskens rettigheter, men retten til å fiske. omtales i liten grad, og gjennomgående som noe som driftes, produseres og telles. Perspektivet til SP er med andre ord gjennomført næringsrettet og antroposentrisk. Tabell 2h Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» SV Stikkord SV eart eetisk eforsøk eliv eplankton etestet evelferd evelferdssituasjon evernregel everntilsyn Husdyrhold Pelsdyrproduksjon Rovdyr e ebestand efôr eindustri eolje eoppdrett eri 18

19 erinasjon erinæring eriressurser erisektor eproduksjon etorg etradisjon evelferd Havfiskeflåte Kystfiskeutvalget Råfisklov Villfisk drift driftsnæring eier tall Villrein Analyse: SVs omtale av «dyr» rommer flere verdiladede uttrykk som viser hen mot progressive dyrevernstandpunkter, inkludert «dyreetisk», «dyrevelferdssituasjon» og «dyrevernregel». Dessuten nevnes ordet «dyreliv». Omtalen av fisk og fiske er derimot gjennomført antroposentrisk og næringsrettet, som knyttes til vår «fisketradisjon» og vår stilling som «fiskerinasjon» skjønt partiet viser til «fiskevelferd», som SV mener det bør forskes og fokuseres mer på. omtales lite og hovedsakelig i konvensjonelle termer, skjønt partiet fremholder at Norge har ansvar for å sikre «den europeiske villreinen [ ] gode leveområder». Hensynet later imidlertid til å være til biologisk mangfold snarere enn de enkelte dyrene. Tabell 2i Opplisting av treff på «dyr», «fisk», «rein» V Stikkord V Beitedyr 19

20 eforsøk evern etransport evelferd evelferdshensyn evelferdsmelding evelferdstilsyn Husdyr Husdyrgjødsel Husdyrhold Pelsdyrbransje Pelsdyrfarm Pelsdyroppdrett Rovdyr Sjøpattedyrbestand e ebestand eflåte ekvote eoppdrett eprodukt er erfradrag eri eriaktivitet 20

21 erikonflikt erimottak erinæring eri- og sjømatnæring eripolitikk eriprodukt eriressurs evelferd Nedfisking Oppdrettsfisk Råfiskloven Turistfiske Villfisk Yrkesfiske bestand drift driftsnæring tall Analyse: Venstres omtale av «dyr» er orientert mot dyrevelferd og næringshensyn pekere mot progressive dyrevernstandpunkter inkluderer «dyrevelferdsmelding» (som Venstre vil ha en ny av) og «dyrevelferdstilsyn» (som Venstre vil opprette). Med unntak av bruk av begrepet «fiskevelferd», knyttet til oppdrettsnæringen, er omtalen av «fisk» gjennomført antroposentrisk og næringsrettet. Ordet «fisk» er brukt fem ganger, men det dreier seg da om «leveringsplikt av fisk til lokale fiskerimottak», «utkast av fisk», «handelshindringer for fisk» og «utførselskviten av fisk», altså i alle tilfeller kommersielle anliggender. Ved ett tilfelle er det imidlertid snakk om «gyte- og oppvekstmiljøer for fisk» igjen i forbindelse med mulig oljevirksomhet. er omtalt i liten grad og i konvensjonelle former. MT 14Aug