Referat - referansegruppemøte

Transkript

1 Referat - referansegruppemøte Tid og sted: Gardermoen Til stede: Hanne Pauline Jensen, Helse Nord RHF Anne Marie Lannem, Helse Sør-Øst RHF Siri Wennberg, Helse Midt RHF Astrid Nyquist, Beitostølen Hesesportsenter Anders Midtsundstad, Kristiansand kommune/ Fritid for alle Torben Simonsen, Norges idrettsforbund Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Lena Sørensen, Barne- og ungdoms revmatikergruppe BURG Tove Pedersen Bergkvist, Valnesfjord Helsesportssenter Forfall: Edith Victoria Lunde, Helse Vest RHF Wenche Schrøder Bjorbækmo, CHARM Ikke fått representant: Kommunenes Sentralforbund Fra Aktiv Ung: Jakob Djupvik (referent før lunsj) Lena Klasson Heggebø (referent etter lunsj) Trond Bliksvær (møteleder) Dagsorden: Kl Kl Kl Presentasjon og konstituering. Mandat, forventninger Lunsj Strategidokument for Aktiv Ung. Status. Handlingsplan Møteplan. Eventuelt Saksdokumenter utdelt på forhånd: Strategidokument (versjon ), forskrift m/veileder, mandat referansegruppe, innstilling fra arbeidsgruppa nedsatt av Helse Vest RHF. Vedlegg til referatet: PPT er brukt i møtet.

2 Åpning og velkommen Konstituering av og første møte i Referansegruppe Aktiv Ung av Trond Bliksvær. Forskrift Aktiv Ung må arbeide for at deltakelse får oppmerksomhet og i større grad blir satt fokus på i spesialisthelsetjenesten spesielt, og innenfor habiliteringsfeltet generelt. Det må understrekes at Aktiv Ung skal ha fokus på funksjon og i liten grad diagnose. Referansegruppe Kanskje bør representasjonen i referansegruppen vurderes, utvides med representanter fra for eksempel friluftsorganisasjoner, skolesektor, utdanningsinstitusjoner som utdanner kroppsøvingslærere m.fl. Mandat Aktiv Ung bør ikke prioritere arbeidet med et kvalitetsregister nå. Det bør i denne sammenhengen vurderes es om det i større grad er behov et tematisk fremfor et diagnoseorientert kvalitetsregister. Referansegruppen kan/bør kunne komme med innspill til helseforetakene om hva som fra Aktiv Ung er ønskelige forskningstema/-områder. Rapportering Rapporteringsskjemaet må større grad samsvare med de arbeidsoppgaver som gjennom forskriften er tillagt Aktiv Ung. Gjennomgang av strategidokument: Innspill fra referansegruppa på delmål: Hvordan måle at Aktiv Ung gir bedre bruk av ressurser? Tjenesten virker bedre enn før? Hvor mange med funksjonsnedsettelser som deltar? (jamfør prosjektet Aktive Muligheter) Masterstudenter kan brukes for å innhente status, samle den informasjonen som finnes (eks mastertorget på HiOA). Hver helseregion bør kunne samle data for sin region om deltakelse. Hvilken type forskning foregår på de ulike utdanningsinstitusjonene som kan bidra til en økt forståelse av fagområdet? 2

3 Innspill fra referansegruppa på faglig forankring: TFA kontra helsesport det siste unngås brukt i Aktiv Ung. Bør vi bruke tilpasset i diskusjonen om TFA? Kan en visjon for aktiv ung være å gå bort fra TFA og snakke om fysisk aktivitet. Et eksempel er at utdanningen på NIH har skiftet navn til fysisk aktivitet for funksjonshemmede (FAF). Det er fysisk aktivitet som er verktøyet til deltakelse Norden/Norge er annerledes i forhold til idrett for personer med funksjonsnedsettelser enn andre land. Integreringen har kommet lenger. Funksjonsbegrensning eller funksjonsnedsettelse og være bevisst at det ikke utgjør en annerledeshet. Innspill fra referansegruppa på aktivitetsområder (strategidokumentet kap 3): Glidende overgang mellom punkt en (forskning) og to (utvikling). Mellom TFA og aktivitet og deltakelse ligger mestringsbegrepet. Mestring er nært knyttet til kompetansetjenestes tilnærming til aktivitet og deltakelse, og må ses på sammen med alle delene i ICF modellen. TFA kan være verktøyet (innsatsområdet). Status aktivitet i Legg ved posteren fra ECSS i referatet Handlingsplan 2013 Legg ved kunnskapssenterets høringsuttalelse til HOD om kompetansetjenester (2010) Hvordan måle deltakelse? Hva er deltakelse for barn og unge? En utfordring at man har kommet kort i arbeidet med å definere outcomes. Dermed er det også utfordringer knytte ttil kvalitative studier, det er altså ikke bare RCT-studier som sliter med dette. Kanadiske miljø som har et videre perspektiv enn RCT-forskning.Fokusere på kvalitative metoder også (navn på miljøer i canada (Can-child)?) Kunnskapsoppsummering o Sophies Minde: ny forskningsstrategi i løpet av mai, følg med på utlysning o RHF ene kan være aktuelle. Erfaringene tilsier at det kan være vanskelig å nå gjennom med denne typen temaer. Samtidig tilsier kompetansetjenestens forankring at man retter søknad til RHF. Kvalitetsindikatorer/register: se omtale under mandat over. Effektstudie, data foreligger og er klare for bearbeiding/analyser. Ønske om samarbeid med BHSS for i fremtiden å bruke samme metoder. Ved BHSS pågår det også en effektstudie. 3

4 NAV-aktivitetshjelpemidler tetshjelpemidler og deltakelse. o Spørsmål: På hvilken måte og i hvilken grad øker aktivitetshjelpemidler deltakelsen? Hvor ligger årsaken til at man evt ikke bruker det? Mange ubrukte resursser stå der ute. Det individuelle perspektivet med å delta må inn for å komme lenger. o Ungdommene må tas med på utformingen av hjelpemidlene. Foreldrene må være aktive i å få hjelpemidler da det sitter lenger og lenger inne. o Aktiv Ung/referansegruppa bør brukes aktivt for å få fjernet 26-års regelen o Hvem får ikke hjelpemidler kan være viktigere å sette fokus på. FFO oppfatter de som får hjelpemidler som fornøyde. o Lokale kurs i aktivitetshjelpemidler øker kompetansen, men det finnes også andre utfordringer. o To sider ved hjelpemidler 1) en praktisk side og 2)hvordan er det å leve med hjelpemidlet? Og hvordan påvirker det deltakelsen. Ønskelig med et prosjekt som tar vare på begge sider av saken. Forbli aktiv er et lite prosjekt men med en viktig tematikk kan bli paraply for et større arbeid. Overgang mellom barn, ungdom og ung voksen er viktig å fokusere på. Prosjektet Gapet : utgangspunktet var at 90 % ønsker rehabilitering med andre ungdommer og kun 25 % fikk (jfr tidligere undersøkelse). Savner mer fokus på barn i handlingsplanen, det blir mye ungdom og unge voksne. Kompetanse: Se vedlagt presentasjon Vernepleierutdanningen i Kristiansand har et Aktiv Ung - perspektiv Møter i referansegruppa: Det er ønskelig med 2 møtepunkt i året. Forskriften anbefaler at referansegruppemøter gjennomføres som videokonferanse. Felles oppfatning om at det er ønskelig at minst ett møte bør være fysisk. Det kan være ett frittstående og et i tilknytning ing til en konferanse. I utgangspunktet kan Aktiv Ung dekke utgifter til ett ref.gr.møte. Ingenn skal ha personlige utlegg for å delta i referansegruppemøte. For oppstartsåret kan det være grunn til å vurdere to fysiske møter. To tidspunkter diskutert, forsamlingen heller mot den første (BHSS i august): o Nordisk konferanse om fysisk aktivitet og funksjonshemming, Beitostølen Helsesportssenter August. o Nasjonal forskningskonferanse innen habiliering (Bergen, Flesland 31. Oktober 2013). 4

5 Informasjon: Det bør produseres en brosjyre/folder som forteller om Aktiv Ung og som kan distribueres til alle helseforetak og andre plasser hvor det er viktig å fortelle om kompetansetjenesten. Dette bør inn som et punkt i handlingsplanen. 5