Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Transkript

1 Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for oppvekst, kultur, idrett Møtedato Møtestad Hatlestrand oppvekstsenter Møtetid 11:00 - Plan for dagen: 07:45 Ferje frå Årsnes for skuleveggruppa møter Edvard Jarle kl Synfaring i skulen sitt problemområde for skuleskyss. Kl :00 Ferje frå Årsnes for resten av komiteen. 09:30 Omvisning i Hatlestrand oppvekstsenter v/verksemdsleiar og ev. andre. 11: Komitémøte inkl. matpause 13:15 Synfaring/omvising Ølve omvising skule/barnehage v/verksemdsleiar og ev. andre. 14:30 Avslutning synfaring og omvisning for komiteen. Synfaring skulevegar/skuleskyss for gruppa. 15:05 Retur med ferje frå Gjermundshamn for komitéen. 16:00 Retur for skuleveggruppa frå Gjermundshamn. Forfall skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune side 1

2 SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2012/8 Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule PS 2012/9 Vurdering for læring PS 2012/10 Kompetanseplan for grunnskulen i Kvinnherad kommune PS 2012/11 Årsmøte Kvinnherad Frivilligsentral Kvinnherad kommune side 1

3 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2012/979-2 Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2012/8 Komite for oppvekst, kultur, idrett Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule Innstilling frå rådmannen: Komité for oppvekst tar planen til orientering og sluttar seg til dei vurderingane som er gjort. Saksutgreiing: Bakgrunn I avtalen som er inngått mellom Kunnskapsdepartementet og KS er det ei klar forventning om at kommunane arbeider målretta for at nyutdanna skal få tilbod om rettleiing. partene forplikter seg til å arbeide for at alle nyutdannede lærere skal få veiledning det første året de er i arbeid. de fleste europeiske landene har ulike opplegg for hvordan de nyutdannede lærerne skal veiledes og støttes det første året i yrket. Flere land har også opplegg for sertifisering av lærerne etter det veiledete året. (St.m 22 Motivasjon, mestring, muligheter) Rekruttering av lærere er et økende problem, og noen av de små utkantkommunene merker dette best. (St.m 22) Rettleiing skal bidra til å rekruttera fleire dyktige førskulelærarar og lærar sikra at nyutdanna blir verande i yrket sikra kvaliteten i barnehage og skule Skal barnehage og skule ha god dekning av fagutdanna førskule- og lærarar, blir det viktig å ta vare på dei vi har, også dei som er nyutdanna. Kvinnherad kommune side 1

4 Utgreiing Planen for rettleiing og oppfølging gjeld nyutdanna både i barnehage og skule. Overgangen frå utdanning til yrkesliv kan vere vanskeleg, då ein god del av arbeidet berre kan lærast på arbeidsplassen. Nødvendig tilrettelegging og oppfølging er difor viktig det første året. HSH (Høgskulen Stord-Haugesund), har vidareutdanning i Veiledning for nyutdanna/nytilsette i skule og barnehage. Kvinnherad kommune vil ha behov for fleire tilsette med denne kompetansen for å kunne realisere planen. Satsing på vidareutdanning innan rettleiing må derfor vurderast når det vert laga kompetanseplanar for barnehage og skule. Tid til rettleiing Barnehage: for nyutdanna førskulelærar må tid til rettleiing/oppfølging fastsetjast i lokale avtalar om bruk av planleggingstid. Skule: for lærarar må tid til rettleiing/oppfølging fastsetjast i arbeidsavtalen. Vi foreslår å bruke både bunden og ubunden tid til dette. Økonomi I plan for rettleiing/oppfølging av nyutdanna er det årleg lagt opp til 6 samlingar à 2 timar. Rettleiarar vil ha behov for 1 time til førebuing/etterarbeid knytt opp til kvar samling. Utgiftertil rettleiing - barnehage: Frikjøp av tid til førebuing og gjennomføring, 3 rettleiarar: kr Utgiftertil rettleiing - skule: For eit år kan det bli 6 samlingar à 2 timar for ein nyutdanna. (ca kr) Tid til rettleiing for ein rettleiar utgjer 3t per samling, (ca kr.) Vidareutdanning: Uttale frå Eldrerådet: Ikkje aktuelt Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma: Ikkje aktuelt Økonomisk konsekvens: Kr for barnehage Kr for ein rettleiar og ein nyutdanna i skulen Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule side 2 Kvinnherad kommune

5 Kvinnherad kommune side 3

6 Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule Jørn Kvinnherad kommune 2012/979-1 Våren 2012

7 INNLEIING Planen er det første steget mot ei systematisk rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule i Kvinnherad kommune. Faktorar som tal nyutdanna, tilgang på rettleiarar og økonomi vil vera med på å styra omfanget av rettleiinga. Planen inneheld mål som vi vil jobba mot i åra som kjem. BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet og KS har inngått ein avtale om å arbeida målretta for at nyutdanna i barnehage og skule skal få tilbod om rettleiing. St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen: ( ) alle nyutdannede lærere i barnehage og skole bør tilbys veiledning det første året i yrket. Veiledning bidrar bl.a. til at de nyutdannede bedre ser nytten av det de har lært i utdanningen og styrker sin faglige identitet St.meld. nr.22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter: Departementet vil arbeide målrettet for at veiledning til nyutdannede lærere skal bli et ordinært tilbud i alle kommune Veiledning for nyutdannede lærere barnehage, grunnskole og vidergående opplæring: Førskolelærer- og læreryrket er spennende, krevende og komplekst. Denne kompleksiteten kan ikke fullt ut læres i en grunnutdanning. Enkelte sider læres best når man har begynt å jobbe. Kvinnherad kommune barnehage- og skuleeigar Kvinnherad kommune har fokus på kvalitet i barnehage og skule. Systematisk oppfølging og rettleiing av nyutdanna er ein del av dette arbeidet. Vi definerer førskulelærarar og lærarar som nyutdanna dei to første åra etter endt utdanning. MÅL MED RETTLEIING AV NYUTDANNA Best mogleg overgang mellom utdanning og arbeidsliv Rekruttera og halda på førskulelærarar/lærarar God start på yrkeslivet Tryggleik - trivsel utvikling i jobben Kontakt med likesinna Overgangen frå utdanningsinstitusjon og til arbeidsliv kan vera vanskeleg. Det er viktig at alle nyutdanna får ein god start, og opplegget rundt den nyutdanna må ta omsyn til dette. Tryggleik og trivsel er grunnleggjande for å få ein god utvikling i jobben. I åra framover treng både barnehage og skule nye tilsette, og rekruttering kan bli eit problem. I stillingsannonsar må informasjon om oppfølging/rettleiing av nyutdanna takast med for å tiltrekkja oss søkjarar til stillingar. 1

8 OPPFØLGING OG RETTLEIING AV NYUTDANNA INFORMASJON FELLES SAMLING FOR BARNEHAGE OG SKULE Barnehagar og skular har system for å registrera nyutdanna, og dei skal formidla dette til rådgjevarane. Dei nyutdanna vert inviterte til ei fellessamling i byrjinga av september. Føremål er generell informasjon om kommunen og opplegget for nyutdanna i Kvinnherad kommune. INFORMASJON PÅ FELLES SAMLING Kvinnherad kommune som arbeidsgjevar Den kommunale organisasjonen Leiarrolla Profesjonsetikk Kommunikasjonsreglane Teieplikta Kompetanseplan Organisering av oppfølging/rettleiing av nyutdanna Datasystem/-program.. Vi er i farta 2

9 ORGANISERING OG ANSVAR - BARNEHAGE Gjennom utdanninga vert førskulelærarane kvalifiserte for yrket. Det er likevel sider ved arbeidet som ein lærer best gjennom røynsle og praksis. Målretta rettleiing skal sikra ein best mogleg overgang mellom utdanning og yrke. Rettleiinga skal bidra til refleksjon over eige arbeid. Målsetjing er læring og utvikling. I Kvinnherad vert dette organisert på fylgjande måte: Nettverkgrupper Nyutdanna i kommunale og ikkje-kommunale barnehagar vert inviterte til å delta Oppfølging i den einskilde barnehage NETTVERKSGRUPPER for kommunale og ikkje-kommunale barnehagar Det skal vera samling for nyutdanna førskulelærarar om lag kvar 6.veke. Rådgjevar for barnehage har ansvar for at arbeid i nettverksgruppene vert sett i gang. Rettleiarar Rettleiar med vidareutdanning i Veiledning for nyutdanna/nytilsette i skule og barnehage Rettleiar har yrkesrøynsle og er elles eigna til arbeidet Rettleiar har avsett tid til å førebu og driva rettleiing Rettleiarar har i fellesskap ansvar for planlegging og tilrettelegging av arbeid i nettverksgruppa Rettleiarar legg til rette for individuell rettleiing og grupperettleiing Arbeidsformer Samtale/drøfting av aktuelle problemstillingar. Både nyutdanna og rettleiarar kan melda inn tema Samtale/rettleiing individuelt og i grupper. Kontinuerleg vurdering av behov. Nyutdanna kan ta kontakt med sin rettleiar utanom møte Aktuelle tema Leia ei barnegruppe Utfordringar i relasjon til enkeltbarn Barn med særskilte behov Leiing og samarbeid med assistentar Samarbeid med kollegaer Konflikthandtering og kommunikasjon og relasjon med kollegaer og barn Samarbeid barnehage heim Å ta vare på seg sjølv og vidare profesjonell utvikling 3

10 BARNEHAGENIVÅ Barnehagestyrar har ansvar for å tilretteleggja for oppfølging og rettleiing av nyutdanna og nytilsette førskulelærarar. Det skal lagast plan for arbeidet. Kvar arbeidsplass skal også syta for at den nyutdanna har ein fadder. Plan for oppfølging/rettleiing Det skal vera avsett tid til rettleiing innan planfesta arbeidstid, jf. barnehageavtalen Vår barnehage informasjon om planarbeid, rutinar m.v. Innhald i rettleiinga må elles vera tilpassa den nyutdanna sine behov og ynskje Rettleiing = kompetanseheving 4

11 ORGANISERING OG ANSVAR - SKULE Rettleiarar Rettleiar har vidareutdanning i rettleiing Rettleiar har yrkesrøynsle og er elles eigna til arbeidet Rettleiar har avsett tid til å førebu og drive rettleiing Rettleiar lagar plan for arbeidet i samarbeid med nyutdanna Ein rettleiar kan rettleie fleire nyutdanna i ei gruppe/nettverk. Rettleiarane bør få høve til å utveksle erfaringar seg i mellom. Rettleiar bør vere ein annan ein rektor/styrar Avsett tid til rettleiing skal gå fram av avtale mellom skuleeigar og verksemda. Arbeidssituasjon som nytilsett Det er viktig at nyutdanna får ein arbeidssituasjon det første året som dei kan meistre. I lys av dette må rektor vurdere samansetting av kontaktlærarpar, tildeling av klassar/enkeltelevar og fag. Den nytilsette må få avsett tid til rettleiinga i arbeidsavtalen, der halvparten av tida blir teken frå bunden og halvparten frå ubunden tid. Oppfølging/rettleiing Omvising på skulen og uteområdet Organisasjon Regelverk og rutinar Fellesaktivitetar HMS-arbeid/verneombod og tillitsvald Handlingsplan/verksemdsplan Kartleggingsverktøy/-testar Ansvar for kaffikoking Datasystem og program Foreldremøte IOP, spesialundervisning Bruk av arbeidsplan/lekseplan 5

12 Det er i dag vanleg på skulane at nyutdanna får ein fadder, ein lærar dei kan spørje om alle dei daglege rutinane, og som hjelper den nyutdanna til rette. Ein del av informasjonen som er nemnt over, er det naturleg at rektor/administrasjonen tar ansvar for. Kvar skule bør lage ei oversikt der ansvar for dei ulike informasjonsoppgåvene blir fordelt. Rettleiing Aktuelle tema i samtale med rettleiar Klasseleiing oppstart og avslutning av timen Klasseleiing relasjonsbygging med elevane Klasseleiing utfordrande elevar Elev- og foreldresamtalane Undervisninga metodikk og arbeidsmåtar Vurdering for læring Når det gjeld rettleiing, må arbeidet vere planlagt, formalisert og med faste møte og tema for møta. Den nyutdanna må kunne kontakte rettleiaren dersom det er behov for det utanom dei fastlagte møta. Rettleiaren kan vere med i klassen for å observere. Organisering og omfang Det skal vere samling for nyutdanna lærarar om lag kvar 6.veke 6 samlingar per år. 2 timar kvar gong, og rettleiar kallar inn til møte. Ein rettleiar kan rettleia fleire nyutdanna i gruppe og får 1t til førebuing per samling. 6

13 Aktuelle nettsider

14 8

15 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2011/ Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2012/9 Komite for oppvekst, kultur, idrett Vurdering for læring Innstilling frå rådmannen: Komité for oppvekst, kultur og idrett tar informasjonen om satsinga Vurdering for læring til orientering. Saksutgreiing: Bakgrunn Hausten 2009 kom det ny vurderingsforskrift i Opplæringslova, Kap.3 med 68 ulike paragrafar. No skulle vurderinga i større grad bidra til læring og tilbakemeldingane skulle peike framover. 3-2: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring, og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Eigenvurderinga blei løfta fram og fekk eit eige paragrafnr. 3-12: Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Det kom krav om halvårsvurdering for elevar på alle trinn. 3-13: Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Kvinnherad kommune har ikkje hatt vurdering etter dei nye retningslinjene som eit prioritert område, men skulane har jobba med dette på ulikt vis. Målet med satsinga er å auke vurderingskompetansen og betre vurderingspraksisen i klasserommet på alle skular i kommunen. Kvinnherad kommune side 1

16 Utgreiing Hausten 2011 kom utdanningsdirektoratet med tilbod om å delta i ei nasjonal satsing Vurdering for læring. Kvinnherad kommune ønskte å delta. Vi søkte som ein region,i lag med 4 andre kommunar i Sunnhordland; Stord, Fitjar, Sveio og Bømlo og kom med. Vi starta opp ved årsskiftet i 2012 og satsinga varer 1 ½ år. Kvinnherad deltar med desse fire skulane: Skule Trinn Elevtal Tal tilsette Hatlestrand Ølve Skarveland Omvikdalen Organisering og roller Ressursperson i kommunen er rådgivar Marit Tarlebø. Ressurspersonen i satsinga samarbeider tett med dei andre kommunane om felles nettverk, kurs på planleggingsdagane, søknad- og rapportskriving og felles studietur til Skottland. I tillegg deltek ressurspersonen på samlingar og konferansar i regi av Utdanningsdirektoratet. Plangruppene på skulane består av rektor og ein lærar. Dei har ansvar for satsinga på eigen skule. Dei skal delta på lokale og regionale nettverkssamlingar, konferansar, kurs og studietur. Plangruppene på to og to skular skal samarbeide: Hatlestrand og Ølve i lag, og Skarveland og Omvikdalen i lag. På ein planleggingsdag 14.august skal alle lærarane på desse 4 skulane på Kick-off med ein dyktig førelesar for informasjon og motivasjon i vurderingsarbeidet. Mål med satsinga Vidareutvikle vurderingskulturen på skulen Auke vurderingskompetansen i personale Betre vurderingspraksisen i klasserommet Meir læring Betre grunnlag for tilpassa opplæring Motivasjon, meistring og innsikt i eiga læring for elevane Utvikle ein refleksjons-og delingskultur på skulen og mellom skular Informasjons- og erfaringsdeling til alle skulane i kommunen Dei 4 prinsippa som ligg til grunn for satsinga Vurdering for læring Elevar lærar best når dei: forstår kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei får tilbakemelding som fortel noko om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen får råd om korleis dei kan forbetre seg er involvert i eige læringsarbeid ved ma. å vurdere eige arbeid og utvikling side 2 Kvinnherad kommune

17 Erfaringar frå tilsvarande utviklingsarbeid tilseier at det er avgjerande : å analysere skulen sin eigen praksis og ståstad. Då må ein kartleggje sterke sider som ein ønsker å byggje vidare på, og kva for utviklingsområde skulen vil satse på å utvikle felles forståing og eigarskap knytt til mål og forventningar for arbeidet at utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i dagleg vurderings-og opplæringspraksis at lærarane har arenaer der dei deler og reflekterer over erfaringar og eksempel frå praksis og vidareutviklar eigen vurderingskompetanse Økonomi Prosjektsøknad er utarbeidd i samarbeid med dei andre kommunane og skulane i Kvinnherad, og sendt til Fylkesmannen. Vi reknar med at kommunen får ca i prosjektstøtte som vil dekke utgiftene i samband med satsinga. Kommunen sin eigendel blir 20% stilling for ressursperson. Les meir om Vurdering for læring Uttale frå Eldrerådet: Ikkje aktuelt Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma: Ikkje aktuelt Økonomisk konsekvens: 20% stilling for rådgivar Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: Prosjektsøknad Kvinnherad kommune side 3

18 Kvinnherad kommune Side 1 (15) PLAN FOR SATSINGA VURDERING FOR LÆRING I KVINNHERAD KOMMUNE 1. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 1.1 Organisering, roller og ansvar i Forum for oppvekst i Sunnhordland (regionsnivå): Desse kommunane er med i Vurdering for læring(vfl): Stord, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad og Sveio. Ressurspersonane i desse fem kommunane har jamnlege møte med planlegging, erfaringsutveksling og samarbeid. VFL ressursgruppa tek ansvar for to VFL nettverk i halvåret, der alle VFL kommunegruppene deltek. VFL ressursgruppa har ansvar for å utarbeide plandokument og rapportar på regionalt nivå. Dagleg leiar i FOS bidrar med praktisk tilrettelegging i samband med kurs, nettverk og studietur. 1.2 Organisering, roller og ansvar i Kvinnherad kommune : Skular som er med i VFL: Ølve skule elevar 9 lærarar Hatlestrand skule elevar 13 lærarar Skarveland skule elevar 8 lærarar Omvikdalen skule elevar 9 lærarar Alle skulane har to tilsette med i VFL skulegruppa, der den eine er rektor. VFL skulegruppene har ansvar for gjennomføring på eigen skule. Ressursperson er tilsett i administrasjonen i kommunen og planlegg, koordinerer, tar initativ til møte mellom dei ulike skulegruppene og syter for spreiing til alle skulane i kommunen.

19 Kvinnherad kommune Side 2 (15) 1.3 Organisering, roller og ansvar på skulenivå - felles for alle skular: Rektor er med i VFLskulegruppa i lag med ein lærar. VFLskulegruppa planlegg, tar initativ og har ansvar for satsinga VFL på eigen skule. Dei har ansvar for å skrive skuledelen i prosjektplanen, styre prosessen på eigen skule når det gjeld kartlegging, val av prioriterte område og bidra ved rapportskriving undervegs. VFL skulegruppa deltar i kommunale og regionale nettverk. 2 UTVIKLINGSOMRÅDE 2.1 Utviklingsområde i Forum for oppvekst i Sunnhordland (regionsnivå): Vidareutvikle ein god vurderingskultur for læring VFL skal vere eit prioritert satsingsområde i FOS si handlingsplan Få ein betre vurderingspraksis i klasserommet Auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring ved å nytta dei fire prinsippa for god undervegsvurdering. Deltakarkommunane i FOS vil derfor: Setje VFL på dagsorden i vår region Etablere strukturar og arbeidsformer i FOS som gjer det mogleg for deltakarane i VFL ressursgruppe å treffast jamnleg for planlegging, drøfting og erfaringsutveksling.

20 Kvinnherad kommune Side 3 (15) 2.2 Utviklingsområde i Kvinnherad kommune : vidareutvikle ein god vurderingskultur auke vurderingskompetansen betre vurderingspraksis i klasserommet etablere strukturar og arbeidsformer lokalt som bidrar til endring i praksis; samlingar, skulebesøk og erfaringsutveksling mellom skular i nettverk Grunnlagsdokument for kartlegging i kommunen: Våren 2011 gjennomførte alle skulane i kommunen Ståstadanalysen, og skal gjere det også våren Resultata frå Elevundersøkinga våren 2011 viser korleis elevane opplever vurderingspraksisen. 594 elevar deltok. Læringsresultat for nasjonale prøver. Kommunen har per i ikkje god nok oversikt over den enkelte skule sin ståstad i vurderingsarbeidet. Som deltakar i satsinga Vurdering for læring er målet å få ein betre oversikt over status i vurderingsarbeidet, og betre vurderingspraksisen på alle skulane i kommunen. 2.3 Utviklingsområde på skulenivå felles for alle skular: vidareutvikle ein god vurderingskultur auke vurderingskompetansen betre vurderingspraksis i klasserommet etablere strukturar og arbeidsformer på skulen som bidrar til endring i praksis: bruk av felles møtetid, erfaringsutveksling mellom lærarar, skulevandring skulen skal utarbeide felles rutinar for vurderingsarbeidet på skulen Grunnlagsdokument for kartlegging på skulen: Elevundersøkinga, Ståstadanalysen og resultat på nasjonale prøver.

21 Kvinnherad kommune Side 4 (15) 3.0 MÅL 3.1 Mål i Forum for oppvekst i Sunnhordland (regionsnivå): Betre læringsresultata i regionen ved å satse på VFL Auke motivasjonen for læring blant elevane ved å bruke dei 4 prinsippa for undervegsvurdering Utvikle ein delingskultur for VFL i regionen. Auke kompetanse for VFL i dei ulike undergruppene i FOS På sikt skal VFL vidareførast til alle kommunane i FOS og til alle skulane i regionen. Samarbeid og erfaringsutveksling mellom skular på tvers av kommunegrensene 3.2 Mål i Kvinnherad kommune (kommunenivå): Betre læringsresultata i kommunen ved å satse på VFL Auka motivasjon for å læring blant elevane ved å bruke dei fire prinsippa for undervegsvurdering Utvikle ein delingskultur både mellom skular og internt på den enkelte skule Ta i bruk digitale verktøy i vurderingsarbeidet Betre tilpassa opplæring VFL omtalt i den årlege tilstandsrapporten VFL med i dei nye kommunale utviklingsmåla VFL på alle skular i kommunen

22 Kvinnherad kommune Side 5 (15) 3.3 Mål på skulenivå - felles: Utarbeide delmål/læringstrapp for kompetansemåla Utarbeide kjenneteikn på måloppnåing Faste opplegg for eigenvurdering Faste opplegg for elevmedverknad VFL i verksemdsplanar, utviklingsmål. Utarbeide felles rutinar for vurderingspraksis i klasserommet Brei kartlegging av eleven sin kompetanse, med særleg vekt på dialog/refleksjonsspørsmål Kvalitative tilbake-og framovermeldingar med hovudvekt på oppnådd kompetanse 3.4 Mål på Hatlestrand skule: Hatlestrand skule vil vidareutvikla vurderingspraksisen sin når det gjeld den daglege vurderinga i klasserommet, slik at arbeidet med vurdering for læring fører til betre læring og utvikling for alle elevane ved skulen vår. Det skal utarbeidast kjenneteikn på måloppnåing i alle fag. Det skal innførast ein ny, felles praksis når det gjeld vurdering i klasserommet. Elevane skal vita kva dei skal læra, kva som er målet med undervisninga og kva som må gjerast for å auka kompetansen i faget. Elevane skal involverast vurderingsarbeidet på ein systematisk måte som kan dokumenterast. Me skal bruke VFL til å gi betre tilpassa opplæring.

23 Kvinnherad kommune Side 6 (15) 3.4 Mål på Omvikdalen skule: Lage ny 5-årsplan der VFL skal vere med Alle lærarar har eit kommunisert MÅL for timen. Lærarane ventar etter spørsmål, slik at alle elevar får tid til å tenkja. Lærarane blir flinke til å forklara KVIFOR noko skal lærast. Lærarane involverer elevane i vurdering endå meir enn før i elevsamtalar og i andre høve. Lærarane blir endå flinkare i tilbakemeldingane til elevane. Teknikkar i undervisninga for å kunne VURDERA kva elevane har lært. 3.5 Mål på Skarveland skule: Me vil vidareføra utviklingsmåla (2) frå i handlingsplanen vår Timeplanen må organiserast slik at lærarane får betre tid og høve til å arbeida med målarka våre saman med elevane i basisfaga Me skal gje elevane høve til eigenvurdering og utarbeiding av kriterium saman med lærar. Me skal utarbeida felles rutinar for vurderingspraksis i klasserommet Lærarane skal arbeida for at det blir samsvar mellom tilbakemelding ut frå gjevne mål og kriterium Me skal arbeida med å gje konkrete framovermeldingar som peikar på kva eleven kan trena meir på 3.6 Mål på Ølve skule: Utarbeide rutiner for vurderingspraksis i klasserommet Skulevandring Eigenvurdering Få alle tilsette til å vere motiverte for arbeidet med VFL Få alle med, alle til å prøve ut ulike vurderingsformer i klassane / gruppene sine VFL som eige punkt på alle planar- årsplaner, arbeidsplaner, vekeplanar, lekseplanar..

24 Kvinnherad kommune Side 7 (15) 4. TILTAKSPLAN 4.1 Tiltaksplan i Forum for oppvekst i Sunnhordland (regionsnivå): Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status Setje vurdering for læring på Tilby kurs på dei regionale kursdagane og Grunnskulegruppa, FOS dagsorden hjå lærarane. Workshop utarbeiding av felles vurderingskriterium i samband med likalt gitt eksamen Setje vurdering for læring på Tema på den årlege, lokale skuleleiarkonferansen Grunnskulegruppa, FOS dagsorden for skuleleiarane. Studietur: oppleva/sjå døme på god vurderingspraksis Kompetanseheving for ressurspersonane/skule-gruppene i FOS Kompetanseheving for alle skulegruppene i FOS Felles studietur til Skottland med vurdering som tema. Delta på regional samling i regi av Utdanningsdirektoratet, Vurdering for læring Arrangera nettverk med eksterne/interne førelesarar Grunnskulegruppa FOS, ressurspersonrar og deltakarar i VFL skulegruppene Utdanningsdirektoratet ok 6 nettverk i prosjektperioden og ca. 4 samlingar i semesteret Ressursgruppa VFL, FOS Erfaringsutveksling, ressursgruppe Samlingar på regionalt nivå FOS VFL Kompetanseheving i FOS Læringsøkt i dei ulike gruppene i FOS Hausten 2012 Ressursgruppe VFL

25 Kvinnherad kommune Side 8 (15) 4.2 Tiltaksplan i Kvinnherad kommune : Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status - kartlegge kommunen sin -Ståstadanalysen, Elevundersøkinga, dialog Ressursperson ståstad i vurderingsarbeidet - auke kompetansen om VFL i administrasjonen på skuleeigarnivå -lese faglitteratur, delta på kurs, studietur, regionale samlingar og samlingane i regi av udir. Ressursperson -auke kompetansen om VFL til skulegruppene - auke kompetansen, - skape interesse og motivasjon blant lærarane om VFL -setje vurdering for læring på dagsorden -jamnlege samlingar med skulegruppene med læringsøkter og erfaringsutveksling -skulebesøk - tilby deltaking på kurs og samlingar med økonomisk støtte til utgiftene; kursavgift,reise og vikar. -kurs på planleggingsdagar i FOS-regi -felles kick-off for lærarane - tema på leiarsamlingar for rektorar og på nettverssamlingar for pedagogiske koordinatorar -tema på det årlege dialogmøte mellom skuleeigar og den enkelte skule -ca. ein gong per månad -regional samling nettverkssaml. på tvers av kommunane. Den første og sept./okt Ressursperson FOS Ressursperson Kommunalsjef Ressurseperson

26 Kvinnherad kommune Side 9 (15) 4.3 Tiltaksplan på skulenivå felles for alle skular Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status - kartlegge den enkelte -kartleggingsskjema, observasjon (skulevandring) VFLskulegruppa lærar sin ståstad i vurderingsarbeidet og samtale - kartlegge skulen sin -Ståstadanalysen, Elevundersøkinga, VFLskulegruppa ståstad i vurderingsarbeidet -auke kompetansen om VFL til skulegruppene kartleggingsskjema -lese faglitteratur, delta på kurs, studietur, regionale samlingar, VFL nettverk og lokale samlingar VFLskulegruppa - auke kompetansen, - skape interesse og motivasjon blant lærarane om VFL -setje vurdering for læring på dagsorden -informasjon undervegs til ressursperson -forankre satsinga på eigen skule ein god prosess - lærarane deltar på relevante kurs om VFL på kursplandagane -alle lærarane deltar på felles kick-off -tema på skulen sine fellesmøter gjennom året med læringsøkter og erfaringsutveksling -utarbeide milepælsplan etter oppsett -alle lærarane er med i drøftingane om kva for område skulen skal priortere innanfor VFL og VFLskulegruppa VFLskulegruppa VFLskulegruppa VFLskulegruppa -ta med råd og utval på skulen i planlegginga av VFL -systematisere vurderingsarbeidet - VFL er tema på foreldremøter og foreldrekonferansar -VFL er tema i Elevrådet og Samarbeidsutval -skulen utarbeidar felles rutinar for vurderingsarbeidet på skulen VFLskulegruppa VFLskulegruppa

27 Kvinnherad kommune Side 10 (15) 4.4 Tiltaksplan på Hatlestrand skule Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status Kartleggja og vurdera skulen sin vurderingspraksis Våren 2012 Rektor Me er godt i gang med dette arbeidet. Auka kunnskapane og kompetansen hos lærarane Kjenneteikn (kriterier) på måloppnåing Vurdering i klasserommet Elevane skal involverast i vuderingsarbeidet. Evaluera vurderingsarbeidet i klasserommet. Vurdera skulen sin vurderingspraksis og vurderingskultur. Lærarane skal fylla ut følgjande skjema frå udir: 1. Spørreskjema skolens vurderingspraksis. 2. Vurdering for læring - Kartlegging på skulen Skal sjå filmen Skulevandring frå Halbrend skule. Filmen viser korleis lærarane reflekterer over og snakkar om eigen praksis med leiinga på skulen og korleis ein skule kan pregast av ein vurderingskultur Lesa boka til Trude Slemmen -bruke filmar på nettet: Skulevandring frå Halbrend skule Ha små læringsøkter i fellestida. Lærarane skal utarbeida kjenneteikn på måloppnåing i alle fag. Kjenneteika skal gjerast kjende for elevar og foreldre og føresette. Lærarane skal bli flinkare til å pakka ut måla for elevane og konkretisera delmåla på vegen fram mot endeleg mål. Vurdering for læring skal integrerast i den dagleg undervisninga. Alle læringsøkter skal starta med mål for læringsøkta. Læraren fortel kva som skal lærast, og kva det vert lagt vekt på i vurderinga. Elevane skal få presise tilbake-meldingar på korleis dei skal kunna auka kompetansen sin i faget. Elevane skal involverast i vurderingsarbeidet. -nytte følgande skjema: observasjonsskjemaeigenvurdering og observasjonsskjema medelevvurdering Skulevandring: Fokus på ulike sider ved VFL Våren 2012 Rektor Me er i gang med dette arbeidet. Våren 2012 Rektor Me er godt i gang med dette arbeidet. Hausten 2012 Hausten 2012 Våren 2013 og vidare framover Rektor Rektor

28 Kvinnherad kommune Side 11 (15) 4.5 Tiltaksplan på Omvikdalen skule Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status Auke kompetansen hos lærarane -alle skal lese: Vurdering for læring i klasserommet Rektor Arbeide med læringsmål Fokus på dialogen i klasserommet Rektor Rektor 4.6 Tiltaksplan på Skarveland skule Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status -setje vurdering for læring -tema på skulen sine fellesmøter gjennom året - 2.kvar veke Skulegruppa på dagsorden felles læringsøkter med erfaringsdeling etter utprøving av VFL i klasserommet -bruke ein planleggingsdag til VFL på skulen - Våren auke kompetansen hos -bruke litteratur og filmar frå nettet Skulegruppa lærarane -kartlegge vurderingspraksis -lærarane fyller ut skjema om eigen praksis i høve mål, tilbakemelding og kriterium (henta frå udir) -lagar samleskjema for skulen på desse områda Mars 2012 Skulegruppa

29 Kvinnherad kommune Side 12 (15) 4.7 Tiltaksplan på Ølve skule Kva Korleis Kva tid/frist Ansvar Status Kartlegging Alle lærarane fyller ut kartleggingsskjema Vlf gruppe Elevundresøkingen Ståstadanalyse vår 2011 Status Kvar står me Vår 2012 Mars 2012 Kompetanseheving Trude Slemmen si bok om vfl i klr Forskrift og prinsipp for vurdering G Stobart sitt foredrag på nett Rettleiar Vurdering på barnesteget Vår 2012 Vlf gruppe Alle begynt Div littratur om vlftd Elevvurdering- metodebok for lærere Arbeide med kompetanseheving fast i fellestida kvar veke Skuleåret 2012/2013 Kvar starter me Velge fag /område(r) April 2012 rektor Forankre vurdering i Tema på års og peride planar Frist 1.September rektor planarbeidet 2012 Erfaringsutveksling God praksis/ gode historier Prøving og feiling Plantid 12/13 Vlf gruppe

30 Kvinnherad kommune Side 13 (15) 5 FINANSIERING 5.1I Forum for oppvekst i Sunnhordland (regionsnivå): Fos betalar: Studietur for 5 personar, ein frå kvar deltakarkommune Dagleg leiar i FOS brukar noko av sin tid til VFL 5.2I Kvinnherad kommune (kommunenivå): Kommunen betalar: Ressursperson i 20% stilling 5.3På skulenivå felles for alle skular: Ressursperson og skulane sine utgifter blir dekka av prosjektmidlane.

31 Kvinnherad kommune Side 14 (15) 6. UTFORDRINGAR 6.1 Utfordringar i Forum for oppvekst i Sunnhordland: Setja av nok tid til refleksjon under nettverksarbeidet med alle skulegruppene Felles forståing for arbeidet i VFL ressursgruppe og nok tid til refleksjon i gruppa. Å forankre VFL arbeidet hjå skuleeigar og deltakarskulane, slik at arbeidet går vidare når prosjektperioden er over. Å få system på skuleeigarnivå for oppfølging av VFL Å innføre VFL på kommunar som ikkje deltek i satsinga 6.2 Utfordringar i i Kvinnherad kommune (kommunenivå): Å få ressurspersonen til å prioritere VFL, og setje av nok tid til arbeidet Å få alle deltakarskulane motivert og engasjert i satsinga Å få alle deltakarskulane til å prioritere VFL, og setje av nok tid til arbeidet Å få alle skulane i kommunen til å ta tak i arbeidet med VFL Å få VFL ut i klasserommet, så elevane merkar forskjell Å etablere varige rutinar for VFLarbeidet på skulane Å måle effekten av VFLsatsinga

32 Kvinnherad kommune Side 15 (15) 6.3 Glansbilde på skulenivå felles for alle skular -elevane veit kva dei skal læra -elevane kjenner kriteria knytt til læringsmåla -elevane får vurdere si eiga læring -elevane er aktive medspelarar i eiga læring, og får vere med i drøfting om både læringsmål og kriterium -elevane får gode tilbakemeldingar på kvaliteten i arbeidet sitt undervegs i læreprosessen med fokus på oppnådd kompetanse -elevane lærer meir -elevane opplever meistring og auka trivsel -lærarane kartlegger eigen vurderingspraksis -lærarane får auka kunnskap om vurdering for læring -lærarane tar med vurderingsarbeidet i planlegginga av undervisninga -lærarane involverer elevane i utforming av læringsmål og kriteriar -lærarane bruker ulike kjelder når dei skal vurdere kompetansen til elevane, t.d. dialog/refleksjonsspørsmål -lærarane coacher elevane istadenfor å vere dommar -lærarane involverer elevane i vurderingsarbeidet, eigenvurdering

33 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2012/58-16 Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2012/10 Komite for oppvekst, kultur, idrett Kompetanseplan for grunnskulen i Kvinnherad kommune Innstilling frå rådmannen: Komité for oppvekst, kultur og idrett tar kompetanseplanen til orientering, og sluttar seg dei vurderingane som kjem fram. Saksutgreiing: Bakgrunn I samband med søknad om studieplassar i det statlege vidareutdanningssystemet er det eit krav at kommunen har ein politisk vedtatt kompetanseplan. Utgreiing Lærarane skal sjølv søke på nettet. I forkant har skulane ei kartlegging av kompetansebehovet på skulen, og informerer dei tilsette om søknadsprosedyrane. For neste skuleår har 7 stk søkt, 3 på rektorskulen og 4 på ulike fag/fagområde. Skuleeigar prioriterer og godkjenner søknadene. Tal søknader er lågare enn forventa, og vi ønsker å få tilbakemelding frå skulane på dette. Kommunal kostnad per deltakar i 100% stilling er reiseutgifter og bøker. Utifrå ei ramme på for 2012 vil skuleeigar godkjenne søknader. I FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) er vidareutdanning i spesialpedagogikk under planlegging, med oppstart neste skuleår. Kvinnherad kommune side 1

34 Skuleåret har 4 lærarar gjennomført vidareutdanning i statleg regi: Rådgiving 60 stp Tysk 30 stp Norsk med vekt på lesing 30 stp Matematikk 15 stp og utanom det statlege systemet: Rettleiing Noreg som innvandringsland Leiing i skulen Spesialpedagogikk for assistentar Matematikk Staten bidrar med midlar til etterutdanning etter søknad og rapportskriving til Fylkesmannen. Midlane har blitt kraftig redusert dei to siste åra. Staten satsar større del av midlane til vidareutdanning. Det meste av etterutdanninga foregår i regional og lokal regi. Kommunen betalar kursutgiftene på dei to planleggingsdagane som er sett av til kurs i regionen for alle tilsette i grunnskulen. Desse kursa går i FOS-regi (Forum for oppvekst i Sunnhordland). Lokale kurs og kurs utanom kursplandagane kjem i tillegg. Døme på nettverkssamlingar: Rådgivarar IKT koordinatorar SFO-leiarar Pedagogiske koordinatorar Andrespråkslærarar Eksamensansvarlege Leiarane Av lokale kurs kan vi nemne: Teikn til tale Brukarkurs knytt til digitale system Livbergingskurs for alle tilsette som er i symjebassenga. Uttale frå Eldrerådet: Ikkje aktuelt Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma: Ikkje aktuelt Økonomisk konsekvens: ,- kr Miljømessig konsekvens: Ingen side 2 Vedlegg: Kompetanseplan for grunnskulen i Kvinnherad Kvinnherad kommune

35 Kvinnherad kommune side 3

36 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN KVINNHERAD KOMMUNE Ephorte 2012/

37 Innhaldsliste Side 1.0 Innleiing Strategidokument Vidareutdanning i statleg regi Etterutdanning i statleg regi Kompetansekrav Kompetansebehov Knytt til læringsresultat Knytt til fag og fagområde Kartlegging av kompetansebehov Kartlegging - vidareutdanning Kartlegging - etterutdanning Innleiing

38 Kompetanseutvikling er eit lokalt ansvar som må vere forankra i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skule og hos den enkelte lærar. Krav til kunnskap endrar seg over tid, så difor er kvalifisering av lærarar ein kontinuerleg prosess. Skuleeigar har hovudansvaret for å gi sine tilsette nødvendig kompetanse. Oppl.lova 10-8 Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I forslag til innskjerping av kompetansekrav (pkt.2.3) er intensjonen at læraren skal ha utdanning i alle fag han underviser i. Dei nye lærarutdanningane tar i større grad høgde for dette enn før, men på skular med få lærarar vil dette ikkje vere muleg. Målet for Kvinnherad kommune er at flest muleg lærarar skal ha utdanning/fordjupning i faga dei underviser i. Kvinnherad kommune er ein del av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) i lag med 5 andre kommunar i Sunnhordland. Ei av dei viktigaste oppgåvene til dette regionale nettverket er felles kompetanseutvikling. Både innanfor etter- og vidareutdanning er FOS ein sentral aktør, som tilpassar tilbod etter lokale behov i samarbeidskommunane. Læraren er den viktigaste faktoren for at læring skjer på skulen. Forskingsresultat viser til tre viktige område for vidareutvikling av læraren; fagleg kompetanse evne til å inngå sosiale relasjonar klasseleiing. Kompetanseplanen har vore drøfta med Utdanningsforbundet undervegs. 2.0 Strategidokument Kompetanse for kvalitet Strategi for etter-og vidareutdanning I utarbeiding og gjennomføring av strategien Kompetanse for kvalitet har det vært et nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakarorganisasjonene, lærerutdanningene og statlige utdanningsmyndigheter. Norske lærere har i høy grad utdanning som lærere. Samtidig er det en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har noen faglig fordypning med studiepoeng i fagene de underviser i. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring.

39 Kompetanseutvikling er et kommunalt skoleeieransvar (Oppl.l 10-8), som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Satsingen har tre hovedelementer, der videreutdanning er strategiens hovedområde. Videreutdanning Etterutdanning rektorutdanning Delmål for satsingen er å bedre elevenes resultater i prioriterte fag ved å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng. Kommunen sitt ansvar i følgje Strategidokumentet: Kommunen skal : * forankre strategien for etter-og videreutdanning i egen organisasjon * kartlegge behov for kompetanseutvikling * utarbeide en plan for kompetanseutvikling i samarbeid med organisasjonene * delta i satsingen på videreutdanning ved å legge til rette for deltakelse og bidra økonomisk * samarbeide med organisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene * evaluere gjennomføring av planene i samarbeid med partene Kommunen søker staten om midlar til etter-og vidareutdanning, og rapporterer på bruken til Fylkesmannen i etterkant. 2.1 Vidareutdanning Lærarane søker sjølv på nettet og søknaden skal godkjennast av rektor. Skuleeigar prioriterer utifrå økonomiske rammer. Til vanleg gir vi studiestøtte til 30 stp, og studiet går over 2 semester. For å vere godkjent søkar må lærarane vere fast tilsett. Prioriterte fag og område for videreutdanning * videreutdanning i norsk, samisk, matematikk og engelsk * leseopplæring og rådgiving * andrespråkspedagogikk

40 Bildet kan ikke Finansieringa av den statlege vidareutdanninga er endra: En tar utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng, tilsvarer et arbeidsår. Statlige utdanningsmyndigheter dekker 50%, kommunen 25% og læreren 25% av vikarkostnadene. (Utdrag Strategidokumentet) Døme på avtale etter dei nye statlege retningslinjene: vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne Kvinnherad kommune bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må Avtale om vidareutdanning i matematikk Denne avtalen gjeld vidareutdanning i matematikk (30 studiepoeng) ved Høgskulen i Bergen, med oppstart hausten Utdanninga går over to semester. Kommunen og staten deler på utgiftene til vikar i studietida. Når du har 100 prosent stilling får du fri med vikar i 37,5 prosent og må arbeide 62,5 prosent. Utgifter til reise, opphald og studiemateriell betalar skulen når du leverer kvitteringar til skulen på utgiftene dine. Sjølve utdanninga er gratis. Mottakar av studiestøtte forpliktar seg til frammøte og oppfølging av studiet, og det er ein føresetnad for støtta at mottakar fullfører vidareutdanninga. Økonomisk støtte er gitt for å gi verksemda og kommunen auka kompetanse i åra som kjem, og bindingstida er 1år etter endt utdanning. Dato: Kvinnherad kommune Mottakar av studiestøtte

41 2.2 Etterutdanning Etterutdanning er all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. (def. Strategidokument) Statlige prioriteringer : * regne- og leseopplæring * klasseledelse * vurdering for læring * spesialpedagogikk * andrespråkspedagogikk 2.3. Kompetansekrav 14-2 b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen (Forskrift) Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. ( ) Dette gjeld berre ved tilsetting av nye lærarar på ungdomstrinnet. Mange av dei lærarane som i dag har vore lenge i ungdomsskulen, har lang erfaring og god fagleg realkompetanse. I St.m.22 føreslår departementet og skjerpe kompetansekravet ved å knyte den formelle kompetansen til undervisninga og ikkje tilsettinga. Dei føreslår i tillegg at lærarane må ha 30 stp i resten av faga dei underviser i. Hausten 2014 er dei første lærarane uteksaminert frå den nye lærarutdanninga, og det nye kompetansekravet er knytt til nytilsettingar. Dette er eit forslag som mindre ungdomsskular vil få problem med å innfri. Departementet skriv då også i St.m.22 : For å gjøre kravene realistiske å kunne gjennomføre i praksis ble det foreslått enkelte unntak, særlig beregnet på skoler med få elever på ungdomstrinnet og få lærere. I St. melding 22 Motivasjon Mestring Muligheter 9.1 Hva kreves av læreren? For ungdomstrinnet er det varslet at kravene til kompetanse for å undervise vil bli foreslått å være 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre fag. De nye kravene skal eventuelt tre i kraft fra og med høsten Skuleåret har 4 lærarar gjennomført vidareutdanning i statleg regi: Rådgiving 60 stp Tysk 30 stp Norsk med vekt på lesing 30 stp Matematikk 15 stp

42 9.1.2 Faglig og didaktisk kompetanse Kartlegging av lærerkompetanse har vist at mange lærarar på ungdomstrinnet mangler fordypning i fagene de underviser i. Omtrent 25 prosent av lærerne som underviser i engelsk på ungdomstrinnet, har ikke noen studiepoeng i engelsk. Studier frå klasserommene har vist at mange lærere mangler kunnskap om sentrale områder innenfor pedagogikk og og didaktikk. Studien viser blant annet at lærerne er svakt skolert i lesestrategier og mangler kunnskap om tilgjengelige hjelpemidler for å utvikle elevenes leseforståelse og lesestrategier. På barnetrinnet blir elevane kjent med t.d. lærings- og lesestrategiar, bruk av mappervurdering og PALS, som dei ved overgang til ungdomsskulen ikkje møter i same grad. 4 barneskular og 1 ungdomsskule er med i satsinga Vurdering for læring. Det er viktig å sjå heile utdanningsløpet under eitt frå elevsida, og fagleg og pedagogisk samarbeider ein føresetnad. Siste året har ein ungdomsskule i sine planar fokusert på lesekompetanse og læringsstrategiar og det er det behov for. 4.0 Kompetansebehov 4.1 Knytt til læringsresultat St.m 22, Kompetanseutvikling for lærerne Med blant annet i resultatene frå PISA 2009, ser departementet at det fortsatt er en del nasjonale utfordringer i lesing på ungdomstrinnet. Gutter har svakere leseferdighet enn jenter, og det er svært få elever på de høyeste nivåene. Elever i Norge gjør det særlig svakt i tall og tallregning. Nasjonale prøver 2011 Lesing 5.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 1,9 2, % 1 25% Nivå 2 49 Nivå I søknad om statlege etterutdanningsmidlar oppgir vi resultat på nasjonale prøver. Resultata på nasjonale prøver 5.trinn i Kvinnherad viser at vi framleis ligg lågare enn det nasjonale snittet i lesing. Vi har fleire elevar på nivå 1 og flest gutar på nivå 1. Vi har òg færre gode lesarar enn landssnittet. Resultata viser at vi fortsatt må prioritere auka lesekompetanse på barnetrinnet.

43 Lesing 8.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 3,1 3,1 1 8 % 1 8 % Nivå 2 21 Nivå Resultata på 8.trinn er svært lik nasjonalt snitt, medan leseresultata for 9.trinn viser ein nedgang i resultata frå desse elevane gjekk i 8. Resultata på nivå 1 er også klart lågare enn for landet elles. Elevane på 9.trinn tar same prøva 2 år på rad. Her er det truleg andre forhold enn det faglege som er utslagsgivande; manglande motivasjon er truleg årsaken. 4 skular i Kvinnherad er med i den statlege satsinga Vurdering for læring, og vi har tru på at betre vurderingspraksis vil vere eitt element som kan bidra til å motivere elevane for læring. Lesing 9.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 3,4 3, % 1 5 % Nivå 2 11 Nivå Kompetansebehov knytt til fag og fagområde Spesialundervisning/alternative opplæringsarenaer Med 168 elevar med vedtak om spesialundervisning skuleåret , og fleire elevar med behov for alternative opplæringsarenaer, ser vi behovet for fleire spesialpedagogar. FOS planlegg eit lokalt tilbod i spesialpedagogikk, med oppstart skuleåret Per i dag har vi 8 assistentar tilsett i skulen som er i gang med vidareutdanning i spesialpedagogikk. Leiarutdanning Ved utlysing av leiarstillingar til grunnskulen har vi dei siste åra hatt få søkarar og mest ingen utanfrå kommunen. Hausten 2011 hadde 15 tilsette fullført leiarutdanning 30 stp i regi av FOS, og nokre av dei allereie tilsett som nye leiarar. Vi håpar at dette skal sikre rekrutteringa i åra som kjem.

44 Valfag St.m.22, Utvikling av valgfagstilbud Innføre tverrfaglige valfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag. Det skal innføres valgfag for 8.trinn fra høsten 2012, og for 9. og 10 trinn fra høsten 2013 og Et ferdig utviklet tilbud skal i gjennomsnitt utgjøre en og en halv time valgfag i uka per trinn. Oversikt over valfag Kor stort kompetansebehovet hos lærarane vil bli ved innføring av valfag er noko usikkert. Spesialkompetanse i td. valfaget Produksjon for sal og scene, må skulane gjerne leige inn/tilsette i små stillingsbrøkar eller kjøpe tenester av Kulturskulen. TERS (Teknologi-og realfagsamarbeid skule-næringsliv) er interessert i å bidra med utstyr og kompetanse til valfaga Forsking i praksis og Teknologi i praksis. St.m.22, De praktiske og estetiske fagene Teaching Artists er en amerikansk modell for samarbeid mellom kunst og skole. Kunstnere og lærere samarbeider, og kunstnere er ofte tilsatt i deltidsstillinger i skolen. Arbeidslivsfag St.m Arbeidslivfaget Høsten 2009 startet forsøk med arbeidslivsfaget, som et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. Faget har en forsøkslæreplan, elevene skal vurderes med karakter, og karakteren skal telle med ved innntak til videregående opplæring. Arbeidslivsfaget skal ta utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses til ungdomstrinnet. Departementet vil opne for at de kommunene som ønsker det, kan innføre arbeidslivsfaget som en forsøksordning frå høsten Dersom ungdomsskulane i kommunen vil starte opp med arbeidslivsfag, er det usikkert kor stort kompetansebehovet hos lærarane vil bli. Det er ein ungdomsskule i kommunen som vil starte opp med faget hausten Utdanningsval Faget utdanningsvalg blei obligatorisk på ungdomstrinnet hausten I formålet for faget står det: opplæringen skal gi elevene erfaringer med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring. 60 prosent av de 113 timene skal brukes til utprøving av minst to ulike utdanningsprogram fra videregående opplæring. Det er kontaktlærarane som er tiltenkt å ha faget. Mange lærarar har vegra seg for å gå inn i dette nye faget, også på våre skular. Dersom faget utdanningsval skal fungere etter intensjonane, kan det vere behov for etterutdanning av lærarane. Eit slikt tilbod har vore tilbudt FOS-regi, utan at responsen har vore særleg god. I St.m. 22 : Det er et gjennomgående inntrykk at skolens rådgiveroppgaver er blitt en del av faget, og at skolens utdannings- og yrkesrådgiver er ansvarlig for faget.

45 Rettleiing av nyutdanna St.m 22, Veiledning av nyutdannede lærere..de fleste europeiske land har ulike opplegg for hvordan de nyutdannede lærerne skal veiledes og støttes i det første året i yrket. Rekruttering av lærere er et økende problem og noen av de små utkantkommunene merker dette best. Departementet vil arbeide målrettet for at veiledning til nyutdannede lærere skal bli et ordinært tilbod i alle kommuner. Skuleåret 2011/2012 hadde vi 10 nytilsette lærarar. Skulane har rutinar for informasjon og oppfølging av dei nytilsette, medan rettleiinga i mindre grad har vore sett i system. I regi av HSH har det i vore eit tilbod for nyutdanna, rektorar og skuleeigarar, med samlingar i Rosendal. Kommunen arbeider med ein retningsgivande plan for rettleiing av nyutdanna, som inneber at vi treng fleire rettleiarar med relevant kompetanse. Våren 2011 var ein lærar ferdig med vidareutdanning i Rettleiing. Norsk som andrespråk I NOU 2010:7 Mangfold og mestring er det foreslått at kompetanse i norsk som andrespråk, flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse skal inngå i førskole- og lærerutdanningene. Andrespråkspedagogikk er ett av de prioriterte områdene i det nye strategidokumentet. I Kvinnherad kommune har vi to innføringsklassar for minoritetsspråklege elevar som treng særskild norskopplæring: Undarheim skule og Husnes ungdomsskule. Det er viktig å sikre god kompetanse hos dei lærarane som jobber med dette. Ein lærar har i våren 2011 avslutta vidareutdanninga: " Norge som innvandringsland". IKT I Kvinnherad har vi fleire ulike digitale system/verktøy: Itslearning digital opplæringsplattform (LMS Learning Management System) SkoleArena som handterer fråvære og vurdering Diverse pedagogisk programvare Extens administrativt verktøy for elevlister mm. Ephorte elektronisk arkiv Maskinparken er oppgradert på alle skular med nye leasingmaskinar og ny rådgivar for IKT knytt til barnehage og skule vart tilsett hausten Ny teknologi fører til endring av praksis, og tilsette på skulane treng å få påfyll av kompetanse og oppfølging. Dette blir gjort ved lokale kurs/workshop og interne kurs på skulen. Dei tilsette er flinke til å nytta datamaskina som verktøy i sitt eige planarbeid /administrativt arbeid og LMS vert nytta som intern infokanal på skulane. Målet er at IKT i større grad blir tatt i bruk i undervisninga i klasserommet, og at vi utnytter potensiale i digitale verktøy i større grad enn i dag.

46 3.0 Kartlegging av kompetansebehov Rektor har ansvar for å ha oversikt over kompetansen til sine tilsette. Med utgangspunkt i denne kunnskapen lagar verksemda ein kompetanseplan med oversikt over dei behov verksemda har på kort og lang sikt. Planen må evt. endrast dersom nokon sluttar/nye kjem til/ved forventa avgang. Oversikt over læringsresultat kan òg føre til endringar i kompetansebehovet. Kompetanseplanlegging er eit kontinuerleg arbeid. Rektor må vurdere om skulen skal søke etter nye folk med ønska kompetanse/vidareutdanne eigne tilsette. Utdrag frå den kommunale Kompetanseplan : Verksemdsleiarane skal ut i frå denne kartlegginga laga ein prioritert plan for si verksemd. Kompetanseplanen skal syne kva område det trengst auka eller ny kompetanse på. Verksemdsleiarane skal også, i samarbeid med sentralt nivå, sjå til at eksterne tilskotsordningar vert søkt på og brukt. 5.1 Kartlegging av kompetansebehov vidareutdanning Oversikta er basert på innsendt informasjon frå skulane: Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Religion, livssyn og Kunst&handverk Musikk Kroppsøving Mat & helse Lesing Spesialpedagogikk Klasseleiing Migrasjonspedagogikk IKT Vurdering for læring Teiknspråk Leiing Rettlei Tysk Arbl.fag Nye valfag Tal skular Dei skriftlege faga i tillegg til naturfag, spesialpedagogikk og leiing ligg høgast.

47 5.2 Kartlegging kompetansebehov etterutdanning Oversikta er basert på innsendt informasjon frå skulane: Design, data Film, redig Åtferdsvan Audit.skann Downs Autisme skulejus Leiing Læringsstra Leksehjelp Rettl.nye Engelsk SFO Kor arti IKT RLE K&H Naturfag Fysisk akt TPO Rekneark Klasseleiing Lesing Mat&helse VFL Spesped Tal skular Spesialpedagogikk, vurdering og klasseleiing ligg høgast. Elles omfattar behovet mange ulike område/smale felt som det er vanskeleg å arrangere kurs i lokalt.

48

49 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2012/156-6 Anniken Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2012/11 Komite for oppvekst, kultur, idrett Årsmøte Kvinnherad Frivilligsentral 2012 Sakliste: 1. Val av møteleiar og sekretær 2. Innkomne forslag 3. Årsmelding 4. Rekneskap 5. Budsjett 6. Handlingsplan 7. Eventuelt Innstilling frå rådmannen: Saksutgreiing: Uttale frå Eldrerådet: Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma: Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Handlingsplan 2013 Årsmelding Kvinnherad Frivilligsentral 2011 Rekneskap og balanse 2011 Budsjett 2013 Kvinnherad kommune side 1

50 side 2 Kvinnherad kommune

51 Handlingsplan Kvinnherad Frivilligsentral 2013 Formål: Målet er å skape glød og entusiasme rundt det frivillige arbeidet i kommunen og kommunen sitt førebyggjande arbeid, og auka samspelet organisasjonane i mellom, og mellom organisasjonane og kommunen. Frivilligsentralen skal vera eit supplement til dei offentlege tenestene, der fokus på ressursar vert sett på i eit førebyggjande perspektiv både for hjelpar og mottakar av hjelp. Målgrupper: Eldre, funksjonshemma, innflyttarar, barn og unge og særlege grupper (for eksempel i form av sjølvhjelpsgrupper). Oppgåver: Stimulere til auka engasjement rundt frivillig arbeid. Organisere, koordinere og tilretteleggje for auka frivillighet. Nå ut til brukargruppene. Synleggjere den frivillige aktiviteten i kommunen. Funksjon Koordinering av tenester. Handlingsplan Styrke og vidareføra frivilligsentralen o rekruttere frivillige og frivillige samarbeidspartar o skape positiv merksemd o ivareta ein- til - ein hjelpa o o o o o drive nettverksbygging ivareta dei frivillige utifrå deira behov Samarbeida med ulike folkehelse- og førebyggande tiltak i kommunen Delta i Commeniusprosjekt for å fremma leseforståing blant born og unge, gjennom møte mellom generasjonar Etablere og ivareta varige konkrete lokale tiltak: Frivilligpris, Eldredagsmarkering, sjølvhjelpsgrupper, strikkekafe, Frivilligtreff, Ferieklubb, TV-aksjon, Styrketrening for Eldre. Utfordringar Målsettinga er å vera ein dynamisk institusjon som er open for nye idear, brukarar og frivillige. Samstundes ynskjer Kvinnherad Frivilligsentral å ivareta dei tiltak og relasjonar ein allereie har.

52 Årsmelding 2011