Choose an item. Vedr. høring om bedre innendørs mobildekning. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks LILLESAND

Transkript

1 (9) Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks LILLESAND Sendt elektronisk til: firmapost@nkom.no med kopi til kgu@nkom.no Oslo, 5. juli 017 Vedr. høring om bedre innendørs mobildekning Det vises til høring fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om bedre innendørs mobildekning. Frist for eventuelle innspill er satt til 1. juli d.å. Telia Norge AS (Telia) ønsker i det følgende å komme med innspill og i denne sammenheng besvare spørsmålene som stilles i høringen. Ekomloven legger som kjent opp til at lovformålet om å sikre brukere i hele landet gode ekomtjenester, skal oppfylles gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser og ved å stimulere til utvikling av bærekraftig konkurranse, næringsutvikling og innovasjon, jf Tatt i betraktning at aktørene selv har bedre forutsetninger for å ta teknologiske og markedsmessige beslutninger, har myndighetene tradisjonelt kun fastsatt rammevilkårene for frekvensbruken og overlatt resten til aktørene. En generell og innledende kommentar fra Telia er at ingen av de foreslåtte lisensieringsmodellene fra Nkom er formålstjenlige. Forbedret innendørs mobildekning oppnås best ved at det overlates til de kommersielle aktørene å bestemme hvilke ressurser og hvilken teknologi som skal brukes, og ikke ved at myndighetene avsetter ressurser i ett bestemt frekvensbånd til et slikt formål. Utfordringen knyttet til innendørs mobildekning vil erfaringsmessig løse seg selv gjennom konkurranse mobilaktørene imellom, kombinert med utvikling av ny, billigere og mer effektiv teknologi. Dekning har som kjent vært blant de viktigste konkurranseparameterne i det norske mobilmarkedet. Forslagene som er på høring, går i realiteten ut på å låse frekvensressurser i GHz båndet til innendørs mobildekning. Det å avsette ressurser til bestemt bruk eller bestemte tjenester, kunne medføre ressursene helt eller delvis blir stående ubrukte. Tatt i betraktning at angjeldende ressurser er attraktive til å utvide kapasiteten i mobilnettene, herunder at disse fremover vil kunne bli brukt til neste generasjons mobilnett (5G), vil forslagene således kunne komme til å gå på Company information Telia Norge AS Postboks 4444 Nydalen NO-0403 Oslo, Business ID:

2 (9) bekostning av ekomlovens formål, herunder vanskeliggjøre realisering av den overordnede målsettingen om at det skal etableres tilbud om høyhastighetsbredbånd til alle husstander i landet. 1. Bakgrunn Angjelde spektrum i GHz båndet som nå foreslås brukt til å forbedre mobildekningen innendørs, ble tidligere disponert av Mobile Norway til etablering og drift av et tredje mobilnett i Norge. Tillatelsen som Mobile Norway hadde måtte imidlertid tilbakeleveres i forbindelse med at selskapet ble kjøpt opp i 015. Etter at tillatelsen ble tilbakelevert i 016, har Nkom mottatt søknader fra flere som ønsker å ta i bruk disse ressursene. De ledige frekvensene som i norsk frekvensplan allokert til mobile radiotjenester, utgjør x 14,8 MHz som iht. kunngjøringen vil bli fordelt på tre generiske blokker: 1 Telia x 19,8 MHz Telenor x 19,8 MHz Ice x5 MHz Ledig Ledig Ledig Av figuren ovenfor, som er ment å illustrere gjeldende situasjon i GHz-båndet, fremgår at det i dag er tre tillatelsesinnehavere i båndet. Telia og Telenor disponerer hver i underkant av x 0 MHz, mens Ice disponerer x 5 MHz. Eksisterende tillatelser har varighet frem til og med 03. Ledige ressurser som i kunngjøringen ble foreslått delt inn i tre blokker, er foreslått å ha tilsvarende varighet som eksisterende tillatelser. Selv om det i kunngjøringen fra 016 heter at frekvenstillatelsene som skal fordeles er teknologinøytrale, har Nkom i denne høringen foreslått det de kaller for "alternative lisensieringsmodeller" for å legge til rette for bedre innendørs mobildekning for tale og data. De tre alternative lisensieringsmodellene Nkom ber om innspill til, og som vil legge føringer eller begrensninger for fremtidig bruk av ressursene, er kort oppsummert: 1) Avsette hele eller deler av de ledige frekvensene til fribruk dvs. en eller flere av de ledige blokkene i GHz båndet avsettes for produkter og tjenester som kan gi bedre mobildekning innendørs; ) Sekundærbruk forbeholdt mobildekning dvs. sette vilkår i tillatelsene som skal fordeles om at frekvensene kan tas i bruk av andre for å tilby mobildekning innendørs; 3) Tildele hele eller deler av de ledige frekvensressursene som individuelle tillatelser forbeholdt innendørs bruk dvs. en eller flere av de ledige blokkene tildeles eksklusivt til interessent for innendørs bruk I høringsinvitasjonen på Nkoms hjemmeside, opplyses at bakgrunnen for disse alternative lisensieringsmodellene er at innendørsdekningen er påvirket av at mobilsignalene sliter med å trenge igjennom en del bygg, spesielt nybygg hvor dempingen av frekvensene er stor, at det etter det Nkom erfarer er ønskelig med én felles løsning på tvers av operatørene som kan bidra til bedre 1 Jf. Nkoms kunngjøring 6. desember 016 av mottatt søknad om spektrumtillatelse i GHz båndet, med frist for innsending av konkurrerende søknader innen 4. januar 017

3 (9) innendørs mobildekning, og at det per i dag ikke finnes gode løsninger for å sikre mobildekning innendørs. I forhold til sistnevnte trekkes tale over WiFi frem som et eksempel, og det vises til at dette er en løsning som normalt krever pålogging og at det kun finnes et begrenset antall mobiltelefoner som støtter en slik teknologi.. Telias kommentarer:.1 Tillatelsene i båndet er kunngjort som teknologi- og tjenestenøytrale Telia viser til at det i kunngjøringen av mottatt søknad om spektrumstillatelse for de angjeldende frekvensene er fremhevet at tillatelsen(e) skal være «Teknologi og tjenestenøytrale», jf. Nkoms kunngjøring 6. desember 016. Lisensieringsmodellene som Nkom har bedt om høringsinnspill til, er ikke i samsvar med det som er sagt kunngjøringen, og vil i realiteten føre til at frekvenstillatelsene som skal fordeles ikke lenger kan sies å være tjeneste- og teknologinøytrale. Det vises i denne sammenheng til lovforarbeidenes merknader til ekomlovens 6-3, hvor det bl.a. heter at: «Å stille vilkår om hvilke elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester frekvensene kan brukes til, er i utgangspunktet ikke i samsvar med målet om teknologisk fleksibilitet gjennom teknologinøytrale regler.» Foreslåtte lisensieringsmodeller vil åpenbart kunne påvirke interessen for de ledige ressursene i GHz båndet, og etter Telias oppfatning vil denne etterfølgende endringen utløse behov for å undersøke på nytt hvorvidt det faktisk er overskuddsetterspørsel.. Ikke behov for alternative lisensieringsmodeller Etter Telias oppfatning er det som allerede nevnt, ikke behov for å iverksette særskilte tiltak i forbindelse med tildelingen av ledige ressurser i GHz båndet for å bedre mobildekningen innendørs. Problemet med dårlig innendørs mobildekning er, som vi skal komme tilbake til nedenfor, av forbigående karakter og noe som erfaringsmessig vil bli løst uavhengig av om foreslåtte lisensieringsmodeller realiseres eller ikke. Telia mener derfor at disse ressursene må tildeles uten at det legges føringer for eller stilles vilkår om bruk av bestemt teknologi, eller at ressursene skal brukes til bestemte tjenester eller på bestemt måte. Istedenfor bør det legges opp til at tillatelsesinnehaverne så langt mulig selv får bestemme hvordan og hva disse ressursene skal brukes til. På vanlig måte, og i samsvar med kunngjøringen, må tillatelsene som skal fordeles gjøres teknologi- og tjenestenøytrale. Myndighetsfastsatte vilkår er i prinsippet egnet til å begrense tillatelsesinnehavers muligheter til effektiv ressursbruk. Nkom gir selv uttrykk for tilsvarende i frekvensstrategien, hvor det bl.a. heter at: Jf. Ot.prp. nr. 58 (00-003) s.111

4 (9) «Nkom mener at få restriksjoner, få administrative byrder og innblanding fra myndigheten bare når det er nødvendig, vil bidra til at frekvensbruken gir størst mulig samfunnsnytte over tid. Frekvensforvaltningen skal i utgangspunktet sette rammevilkårene og ellers gi bransjen minst mulig byrde gjennom enkle prosesser, enkel informasjonstilgang og hurtig tildeling av frekvenser. Nkom mener at dette vil føre til innovasjon og hurtig introduksjon av nye tjenester, hvilket forventes å gi betydelige samfunnsgevinster.» 3 Også i den såkalte Ekomplanen gis det uttrykk for dette, jf. Meld. St. 7 ( ) kap. 5 om Reguleringsprinsipper og markedsregulering (s. 168) hvor det bl.a. heter at: «Prinsippene om minimumsregulering og teknologinøytralitet gjør at myndighetene ikke detaljstyrer ekomsektoren. Det er opp til ekombransjen selv å komme opp med løsninger og produkter. Utbyggingen av norske ekomnett er i hovedsak finansiert og drevet av kommersielle utbyggere som selv velger utbyggingsområder og utformer egne tjenester og forretningsmodeller. Dette har resultert i god tilgang til mobile og faste ekomnett over hele landet og et bredt og godt tilbud av elektroniske kommunikasjonstjenester. Bransjen har i utgangspunktet bedre forutsetninger for å ta teknologiske og markedsmessige beslutninger enn myndighetene. Regjeringen vil derfor videreføre disse prinsippene (understreket her).» Frekvensene i GHz båndet utgjør verdifulle og viktige frekvensressurser som fremover være en sentral ressurs for 5G. Etter Telias vurdering vil det derfor fremstå som svært uheldig om myndighetene legger restriksjoner på bruken av disse ressursene. Restriksjoner som de Nkom har foreslått, vil påvirke mulighetene til fullt ut å kunne bruke ressursene til 5G, og dermed også mulighetene til å kunne tilfredsstille samfunnets behov for mobile bredbåndstjenester med stor kapasitet og høy hastighet. I høringen peker Nkom på at Stortinget har gitt sin tilslutning til målsettingen om at det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Telia vil i denne sammenheng bemerke at Stortinget også har sluttet seg til målsettingen om at 90 prosent av husstandene innen 00 skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kommersiell utbygging i markedet, samt målsettingen om at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd på lang sikt. Restriksjonene som foreslås i forhold til fremtidig bruk av ledige ressurser i GHz båndet vil påvirke mulighetene til å nå disse målsettingene. Tatt i betraktning at innendørs mobildekning i det vesentligste er et problem av forbigående art, bør valget av hvilke målsettinger som skal prioriteres fremover være enkelt slik Telia ser det. Telia stiller seg for øvrig uforstående det som hevdes i høringen om at det etter det Nkoms erfaring er ønskelig med én felles løsning på tvers av operatørene for bedring av mobildekningen innendørs. Telia har ikke gitt uttrykk for noe slikt, og er heller ikke kjent med at noen av de andre mobiltilbyderne har fremmet et ønske som dette. At aktørene i praksis har valgt egne løsninger for sine kunder når det gjelder innendørs mobildekning, taler imot at det foreligger et ønske om én felles løsning slik det hevdes i høringen. For Telia er det prinsipielt viktig at den enkelte aktør gis frihet til å velge den løsningen for innendørs mobildekning som vedkommende aktør selv mener er den beste, jf. ovennevnte sitat fra 3 Jf. Frekvensstrategi for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet , s. 3.

5 (9) Ekomplanen om at det er den tilbyderne, og ikke myndighetene, som best er i stand til å ta teknologiske og markedsmessige beslutninger. En tilbyders mobildekning, herunder innendørs mobildekning, er ofte avgjørende for hvilken tilbyder en kunde velger å inngå abonnementsavtale med. Dekning har kanskje vært det viktigste konkurranseparametret i mobilmarkedet her til lands, og problemet med dårlig innendørsdekning vil etter all sannsynlighet løse seg selv fremover gjennom skjerpet konkurransen aktørene i mellom, og ved utvikling og bruk av ny teknologi. I forhold til sistnevnte, kan det vises til at det er kommet en rekke løsninger på markedet siste tiden for enklere å løse innendørsdekningen, for eksempel: Voice over WiFi er som Nkom selv peker på i høringen, en fullgod og svært kostnadseffektiv løsning på mindre steder det det oppholder seg et begrenset antall terminaler. Telia kjenner seg imidlertid ikke igjen i Nkoms påstand om at det kun finnes et begrenset antall mobiltelefoner som støtter denne teknologien. Tvert imot støtter om lag 40 prosent av terminalene i Telias nett Voice over WiFi allerede. Antallet terminaler som støtter Voice over WiFi (VoWiFi) forventes å vokse svært raskt fremover. I tillegg til utskifting software på stadig flere terminaler, vil nesten alle nye terminaler som slippes ut på markedet fremover ha støtte for VoWiFi. Hand over inn og ut av WiFi fungerer som i mobilnettet ellers. Pico Celler er en miniutgave av en komplett basestasjon, men med lav utgangseffekt. Per i dag støtter disse to bånd, f.eks. 100MHz og 600MHz, eller 100MHz og 1800MHz, samt både 3G og 4G. Pico Cellene er fullt integrert i mobilnettet på lik linje med andre basestasjoner, og kan i tillegg benytte Internett Access som transmisjon. Pico Celler benyttes til innendørsdekning der det er fra noen titalls terminaler og oppover. Antall terminaler som kan dekkes av en Pico avhenger av bygningsmasse og terminalbruk. Micro Celler er større små-celler designet for å gi dekning både utendørs og innendørs. Micro celler er designet for å gi dekning eller ekstra kapasitet på større områder, for eksempel i tunneler handlesentre, og hot spots hvor man trenger ekstra kapasitet, etc. I tillegg til integrert antenne som i Pico, kan disse kobles opp mot passive antenneanlegg. På lik linje som Pico kan disse benytte Internett Access som transmisjon. Macro celler med DAS er den løsningen som i hovedsak blir valgt i større anlegg og bygg. Denne løsningen er multi-operatør, og det vil bli etablert avtaler mellom operatørene som sikrer dette. Det jobbes med å sikre etablering av mobildekning i nye bygg, og målet er at et passivt antenneanlegg inngår som en del av infrastrukturen på lik linje med kablet datanett og strøm. Repeatere gir løsninger til alt fra små CellFi-løsninger til store fibermatede anlegg for tunneler, flyplasser og store bygg. Innen repeatere finnes det i dag en stor range av størrelser og løsninger. Femto Celler har lenge dominert små-celle markedet, men er en løsning som fremover vil møte stor konkurranse fra fult integrerte små-celler som Pico-celler og Voice over WiFi. Bruken av Femto-Celler har i praksis vært relativt begrenset, noe som trolig skyldes at løsningen ikke er kostnadseffektiv. Bruk av Femto-Celler forutsetter nemlig at aktøren

6 (9) samtidig må etablere et dedikert kjernenett for løsningen. Løsningen har også en begrensing ift. mobilitet mellom Macro-nett og femto-nett. Flere tidligere utstyrsleverandører av Femto-Celler har etter det opplyste avsluttet videre satsning på denne teknologien. Oppsummert er Telia av den oppfatning at det ikke er behov for særskilt virkemiddelbruk i forbindelse med den forestående tildelingen av ledige ressurser i GHz båndet for å sikre innendørs mobildekning. Problemer knyttet til innendørs mobildekning trolig vil løse seg selv gjennom dekningskonkurransen i markedet, kombinert med utvikling av og mulighetene for å ta i bruk ny og mer effektiv teknologi. Istedenfor å bruke hele eller deler av de ledige ressursene i GHz båndet til å løse et problem som mest trolig vil løse seg selv, bør hele ressursen i dette båndet tildeles teknologi- og tjenestenøytralt. Ved tildeling uten slike restriksjoner som Nkom foreslår, vil det ikke bare bli lagt til rette for oppnåelse av overordnede mål om å sikre alle husstander høyhastighetsbredbånd, men også for videre utvikling av konkurranse i det norske mobilmarkedet..3 Nkoms alternative lisensieringsmodeller Nkom har som allerede nevnt, foreslått tre alternative lisensieringsmodeller i høringen. Telia mener at ingen av de alternative modellene bør legges til grunn, men at hele ressursen må tildeles teknologi- og tjenestenøytralt. Telia vil i det følgende likevel knytte kommentarer til, samt svare på spørsmålene som Nkom har oppstilt for de ulike modellene:.3.1 Avsette hele eller deler av de ledige frekvensressursene til fribruk: Hvordan kan en fribruksløsning åpne opp for innovasjon (nye produkter og tjenester), som igjen vil legge til rette for bedre innendørs mobildekning for samtlige mobiloperatører? Telia stiller seg sterkt tvilende til at en fribruksløsning i Norge vil åpne opp for innovasjon i form av utvikling av nye produkter og tjenester. Dette bl.a. som følge av at Norge nærmest vil være alene om å operere med en fribruksløsning i dette båndet. Etter det Telia kjenner til, er tilsvarende frekvenser i andre land allerede tildelt og tatt i bruk til etablering og drift av mobilnett. Utstyret som brukes og tjenestene som tilbys i dette båndet er basert på harmoniserte internasjonale standarder og teknologier. Tatt i betraktning at det norske markedet er begrenset, har Telia vanskelig for å se at noen utstyrs- eller tjenesteprodusenter vil se et kommersielt potensiale i å utvikle og produsere nytt utstyr og nye tjenester for dette båndet som avviker fra gjeldende standarder. Telia viser også til at utstyr for LTE i ulisensiert spektrum såkalt "MuLTEfire" vil bli tilpasset frekvensbånd som er harmonisert for fribruk, og det pekes i denne sammenheng på at GHz båndet ikke blant båndene som er harmonisert for fribruk. Uavhengig av om det åpnes opp for fribruk, vil det kreve store investeringer fra aktører som ønsker å ta disse frekvensene i bruk til innendørs mobildekning. Det vil representere en stor økonomisk risiko for en aktør å skulle foreta betydelige investeringer i radionett uten samtidig å ha eksklusiv rett til, og dermed kontroll på, en så viktig innsatsfaktor som frekvensene. Videre vil risikoen for interferens, noe som i ytterste konsekvens vil bety at hele investeringen er bortkastet, legge en demper innovasjonslysten. Det vil etter Telias vurdering, være en langt bedre løsning i forhold til å forbedre innendørsdekningen om det i forbindelse med at nye bygninger blir reist, blir bygget én felles infrastruktur som

7 (9) ulike aktører kan knytte utstyret sitt til. Den enkelte aktør vil på denne måten kunne tilby brukerne innendørsdekning direkte og uten å måtte gå omveien om en tredjeaktør med eget dedikert "innendørsnett". Telia har tidligere også gitt uttrykk for et slikt synspunkt, jf. høringssvar. september 016 til utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. 4 Det vises i denne sammenheng spesielt til kommentaren til lovutkastets forslag til unntak fra plikten til etablering av fysisk infrastruktur i bygninger hvor det innendørs vil foreligge eller planlegges etablert tilbud om trådløst høyhastighetsnett. Til dette unntaket anførte Telia i sitt høringssvar at: «Telia er likevel skeptisk til det unntaket som foreslås i 13 tredje ledd nr.. At nye og nyrenoverte bygg er klargjorte for installasjon av høyhastighetsnett vil nemlig kunne være positivt i forhold til utrullingen av mobile bredbåndsnett. Utbyggere av mobile nett kan også tenkes å kunne dra nytte av et slikt tiltak, bl.a. i forhold til utplassering av repeatere og annet utstyr for å sikre god innendørsdekning i bygg. Tilgang til bygg for å sikre innendørsdekning er i dag både tidkrevende og kostbart å få til, og tiltaket slik det fremkommer i direktivet vil bidra til å sikre at innendørsdekning kan finne sted på en billigere og mer effektiv måte enn i dag.» Telia vil avslutningsvis minne om at fribruksløsning i attraktive frekvensbånd for mobilkommunikasjon tidligere har blitt utprøvd i andre markeder uten suksess. I Sverige prøvde man i sin tid å reservere deler av 1800 MHz båndet for fribruk, med det resultat at fribruksfrekvensene i båndet mer eller mindre ble stående ubrukt. Telia frykter at man vil oppleve tilsvarende her til lands dersom deler av ressursene i GHz båndet gjøres til fribruksressurser, noe som vil være å sløse med verdifulle ressurser Hvilke tekniske vilkår må eventuelt settes til produkter og tjenester som ønsker å utnytte fribruksressurser for innendørs mobildekning? Generelt vil det å skulle avsette en eller flere av de ledige blokkene i GHz båndet til fribruk for produkter og tjenester som kan gi bedre mobildekning innendørs, utløse et behov for en nærmere gjennomgang og justering av fribruksforskriften, jf. forskrift 19. januar 01 nr. 77. Uten å gå i detalj på hvilke vilkår som bør settes og det nærmere innholdet i disse, må det etter Telias vurdering settes vilkår i fribruksforskriften for å forhindre interferens og forstyrrelser i lisensierte nabobånd, eksempelvis nærmere krav til beskyttelsesbånd, spektrumsmaske, utstrålingseffekt, mv. Videre må det etter Telias mening stilles krav som sikrer sømløshet ved forflytning mellom innendørs og utendørs, herunder at de samme tjenestene og funksjonene er tilgjengelig innendørs som utendørs Er det hensiktsmessig at det av hensyn til å sikre effektiv frekvensbruk åpnes for sekundærbruk utendørs, dersom fribruk begrenses til innendørs bruk? Tatt i betraktning at forslagsalternativet som her er gjenstand for vurdering går ut på å reservere hele eller deler av de ledige frekvensressursene i GHz båndet til fribruk, har Telia litt vanskelig 4 Jf. SDs høring 3. juni 016 Utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon

8 (9) med å skjønne spørsmålet, dvs. hvorfor vurdere sekundærbruk for frekvenser som er avsatt til fribruk. Behovet for å vurdere sekundærbruk utendørs utløses bare dersom man ser for seg at det skal gjelde fribruk innendørs, mens bruk av frekvensene utendørs kun tillates iht. individuell tillatelse. Forutsatt ovennevnte om fribruk innendørs og krav om individuell tillatelse for bruk av frekvensene utendørs, vil det etter Telias vurdering oppstå en svært utfordrende koordineringsoppgave for Nkom dersom det i tillegg også skal åpnes for sekundærbruk utendørs. Det pekes her spesielt på mulighetene for interferens i områder som vil ha dekning fra både "utendørsfrekvensene" og "innendørsfrekvensene", slik som inngangspartier, parkeringshus, mv. Sammenblanding av fribruk, sekundærbruk og lisensiert bruk for én og samme frekvensressurs, vil slik Telia ser det påvirke interessen for å ta ressursen i bruk og for å gjøre investeringer i denne sammenheng. I tillegg påpekes at interferensrisikoen er størst i tette byområder hvor kapasitetsbehovet er høyest Hvor stor andel av frekvensressursene må avsettes til fribruk, for at dette skal gi en fullverdig attraktiv løsning? Telia har vanskelig for å se at det å legge til rette for fribruk i dette båndet vil kunne fremstå som en attraktiv løsning for noen, og mener som nevnt over at dette er et forslag som myndighetene ikke bør går videre med. Sagt på en annen måte, så bør ikke noen av de ledige frekvensressursene i GHz båndet avsettes til fribruk. Dersom det likevel skulle bli bestemt at hele eller deler av de ledige ressursene skal avsettes til fribruk, er det ikke mulig å si noe konkret om hvor stor andel av de ledige ressursene som i tilfellet bør avsettes. LTE-standarden støtter i dag støtter båndbredder ned til 5 MHz i dette båndet, men spesifikasjonene for nestegenerasjons mobilstandard (5G) er fortsatt ikke kjent. På den annen side og dersom et innendørssystem skal gi samme brukeropplevelse som eksisterende utendørssystemer i dette båndet, må hele den ledige ressursen i båndet avsettes til fribruk, dvs. tilsvarende en full LTE carrier ( x 0 MHz). Dersom det som nevnt i svaret på spørsmål 1 a) ovenfor bygges en felles infrastruktur innendørs som ulike tilbyderne kan knytte utstyret sitt til, vil derimot eksisterende "utendørsaktører" gjennom bruk av en andel hver av de ledige ressursene kunne tilby fullverdige 4G og 5G tjenester innendørs som følge av muligheten til å kombinere ulike frekvensbånd som de besitter i tjenesteproduksjonen..3. Sekundærbruk forbeholdt innendørs mobildekning:.3..1 Hvilke forutsetninger og tekniske krav må være tilstede for at innendørs sekundærbruk på en hensiktsmessig måte kan bidra til å oppnå målet om bedret innendørsdekning? Etter Telias vurdering er denne lisensieringsmodellen ikke gjennomførbar i praksis. Det vil nødvendigvis oppstå risiko for stråling fra innendørssystemer som vil påvirke og interferere med utendørssystemene som opererer i det samme frekvensbåndet. Det må også kunne bli lagt til grunn at innendørsdekning typisk vil bli etablert i tettere befolkede områder hvor det allerede eksisterer utendørssystemer i det samme frekvensbåndet. Videre vil det fremstå som urimelig overfor tillatelsesinnehaver som har betalt et engangsvederlag for retten til å disponere ressursene og som vil bli forpliktet til løpende å betale gebyrer og avgifter til myndighetene for retten til å bruke disse ressursene så lenge tillatelsen innehas, at andre sånn

9 (9) uten videre skal kunne ta i bruk de samme ressursene og tilby tilsvarende tjenester som tillatelsesinnehaveren selv produserer uten å måtte betale for seg. Av hensyn til forannevnte, samt av hensyn til å redusere risikoen for at primærbrukers virksomhet i båndet blir påvirket, bør sekundærbruk i båndet derfor ikke kunne skje uten etter nærmere kommersiell avtale mellom primærbruker og sekundærbruker der både vederlagsspørsmålet og de nærmere vilkårene for sekundærbruk reguleres..3.3 Tildele hele eller deler av de ledige frekvensressursene som individuelle tillatelser forbeholdt innendørs bruk: Vil det i så fall være hensiktsmessig at det åpnes opp for sekundærbruk av frekvensressursene utendørs? Selv om Telia er av den oppfatning at tildeling av individuelle tillatelser forbeholds innendørsbruk uten samtidig mulighet for bruk av ressursene utendørs vil være å sløse med verdifulle spektrumsressurser, vil det å åpne for sekundærbruk utendørs by på akkurat de samme utfordringene og risikoen for interferens som ved individuelle tillatelser utendørs og sekundærbruk innendørs, jf. ovenfor Hvilke forutsetninger og vilkår må settes for at sekundærbruk av frekvensressursene skal kunne tillates? Å tillate sekundærbruk utendørs samtidig som hele eller deler av de ledige frekvensressursene skal tildeles som individuelle tillatelser forbeholdt innendørs bruk, vil reise tilsvarende utfordringer som ved det motsatte scenariet, dvs. tillate sekundærbruk innendørs samtidig som hele eller deler av ressursene tildeles som individuelle tillatelser utendørs. Det vises i denne sammenheng derfor kort til svar ovenfor. Med vennlig hilsen Telia Norge AS Frode Lillebakken Juridisk direktør