Spondyloartritt - Behandling
|
|
- Ole-Martin Antonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Revmatologisk avdeling Retningslinje Dok. eier: Clara Gram Gjesdal Dok. ansvarlig: Clara Gram Gjesdal BEHANDLING: Strategi: Treat to target og individualisert behandling. Behandlingsmål (Target): 1. Klinisk remisjon/minimal sykdomsaktivitet mhp muskelskjelettsymptomer (artritt, daktylitt, entesitt, aksial sykdom). Det må tas hensyn til ekstraartikulære manifestasjoner. Man bør også danne seg et bilde av i hvilken grad symptomene er inflammatoriske og i hvilken grad de er muskulært betinget, for å hindre medikamentell overbehandling. bedring i BASDAI på 50%, eller absolutt bedring på 2 enheter(skala 0-10) Reduksjon av smerter med min. 2 cm på 10 cm VAS-skala bedring i BASMI/BASFI normalisering av fysisk funksjon (kun realistisk i tidlige sykdomsstadier) 2. Normalisering av inflammasjonsparametre (CRP, SR) 3. Radiologisk diagnostikk benyttes ikke som behandlingsmål MR kan nyttes dersom man trenger informasjon i tillegg til klinikk og biokjemi, for eksempel i forbindelse med vurdering av oppstart med biologisk legemiddel, eller der man ikke får forventet respons av biologisk legemiddel. STIR sekvenser kan nyttes og kontrastbruk er ikke nødvendig (unntatt ved juvenil SpA). Det er ikke nødvendig med regelmessige rtg eller MR-kontroller og det er heller ikke kommet ut en generell anbefaling om hvor ofte dette skal gjøres verken for å bedømme sykdomsaktivitet eller tilkomst av strukturelle forandringer. Røntgen av IS-ledd og/eller columna kan nyttes til å vurdere tilkomst av strukturelle forandringer, særlig beinnydannelse, men ikke oftere enn hvert år. 4. Forebygge strukturell skade. IKKE-MEDIKAMENTELL BEHANDLING 1-7 : Informasjon/pasientskole inkludert råd om røykeslutt Tverrfaglig individuell informasjon (pasientforløp) Opplæring i egentrening vekt på kondisjon, styrke, bevegelighet Veiledet fysioterapi Rehabilitering Gruppetrening i sal og basseng Pasientforeninger / Selvhjelpsgrupper / Behandlingsreise MEDIKAMENTELL BEHANDLING: 1. NSAIDS 8-9 : Vanligvis god symptomatisk effekt ved aksial spondyloartritt. Denne er doseavhengig. Det må tilstrebes full dose i minimum 14 dager for å evaluere potensialet til legemiddelet. Erfaringsmessig har piroxicam, ketoprofen, naproxen og indometacin best effekt. Kontraindikasjoner og gastroproteksjon må vurderes. Det er en sannsynlig bremsing av beinnydannelse ved kontinuerlig bruk av NSAIDS i maksimale, godkjente doser, kanskje tydeligst hos de med høy CRP og påviste syndesmofytter. Kontinuerlig bruk bør likevel veies nøye mot behovsbruk mhp bivirkningsfare. 2. Syntetiske DMARDS 10 : Salazopyrin EN eller evt Methotrexat er førstevalg ved perifer artritt. 3. Biologiske DMARDS (16): TNF-blokkere. Behandlingsindikasjonen vurderes etter individuell klinisk vurdering hos utvalgte pasienter med høy sykdomsaktivitet som Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 1 av 6 Bedriftsnavn: Helse Bergen
2 ikke har tilstrekkelig effekt av minst 2 ulike NSAIDS. TNF-blokkere synes ikke å hemme radiografisk progresjon så langt. Konsensus kreves i legemiddelkomiteen. Retningslinjer for Tbc- og hepatittscreening følges. Infliximab, etanercept, adalimumab, golimumab og certolizumab pegol er godkjente for Radiografisk aksial SpA/Ankyloserende spondylitt (M45). Adalimumab, certolizumab pegol og etanercept er godkjente medikamenter for Non-Radiografisk aksial SpA (M46.8) forutsatt førhøyede inflammasjonsparametre(crp/sr) ved 2 separate målinger og aktivitetstegn med signifikant beinmargsødem på MR IS-ledd/columna. Ved samtidig uveitt bør et antistoff benyttes(adalimumab, golimumab, infliximab) (17) TBC-Screening: se Nasjonale retningslinjer 12 Indikasjon for TNF-behandling: Aksial SpA Persisterende høy sykdomsaktivitet (BASDAI>4) Manglende effekt av 2 NSAIDs i høyeste tolererte dose i minst 2 uker. Forhøyet CRP/SR eller aktivitetstegn på MR kreves ved Non-radiografisk aksial SpA. Vurdering og behandling hos fysioterapeut skal være initiert (evidens grad a) Perifer SpA Manglende effekt av i.a. steroidinjeksjoner Manglende effekt av DMARDs Dårlige prognostiske risikofaktorer Høy CRP/SR Beinmargsødem på MR Entesitt/daktylitt I uttalte tilfeller når tradisjonell behandling svikter Ekstraartikulære manifestasjoner Behandling vurderes i samarbeid med respektive fagmiljøer(hud, gastro, øye). Etanercept har ikke vist effekt på IBD og noe mindre effekt på fremre uveitt. OPPFØLGING: Dokumentasjon ved oppfølging av pasienter med aksial spondyloartritt: Følgende dokumenteres i Go Treat It (GTI) før oppstart behandling: ASDAS BASFI, BASDAI HAQ Pasientens Globale VAS CRP/SR HLA B 27 Antall hovne og ømme ledd, evt DAS 28 Kontroller: 1. Pasienter med nyoppstått sykdom bør som regel følges ved poliklinikken de første 2 årene etter at diagnosen er stillet. Dette har til hensikt å følge sykdomsutviklingen i den fasen hvor det vanligvis oppstår størst endringer. 2. Pasienter som starter biologisk DMARD skal evaluere behandlingseffekt etter 3 mndr med dokumentasjon i GTI 3. Pasienter som bruker syntetisk/biologisk DMARDS følges opp med individuelt tilpassede intervaller avhengig av effekt av medikamenter og stabilitet i sykdommen. Når sykdomsaktiviteten er lav/behandlingsmål er nådd kontroll hver 2. år så lenge behandling med syntetisk/biologisk DMARDs pågår. 4. Lab. prøver kontrolleres i henhold til aktuelt legemiddel. 5. Pasienter med langvarig sykdom og som bare bruker NSAIDS følges som regel hos fastlegen, dersom ikke særlige forhold hos pasienten gjør oppfølging hos spesialist nødvendig. Referanser: Side 2 av 6 Ref. nr.:
3 1. Sieper Ann Rheum Dis Courtesy by Smolen et.al.,aug Masiero S.et al. J Rheumatol. 2011; Dubey S et al. Rheumatology 2008; Braun J Ann Rheuma Dis 2011;70: Dagfinrud H The Cochrane Database of systematic Reviews 2009; issue 2 7. Van der Berg; Rheumatoly(Oxford) 2012 aug;51: Poddubnyy D et al. Ann Rheum Dis 2012;71: Wanders A et al. Arthritis and Rheum 2005;52: Braun J Ann Rheum Dis 2006 Haibel H ARD van Denderen JC Ann Rheum Dis 2005: Van der Heijde D et al. Arthritis Rheum 2005; Davis JC et at Ann Rheum Dis 2005;64: Van der Heijde D et al. Arthritis Rheum 2006;54: Inman RD et al. Arthritis Rheum 2008;58: Ref. nr.: Side 3 av 6
4 Gammel versjon Indikasjon for behandling baseres på alvorlighetsgrad, sykdomsaktvitet og funksjon. Som veiledende legges ASAS/EULAR anbefalingene til grunn 1 1. NSAIDs. Vanligvis god symptomatisk effekt ved spondyloartritt. Denne er doseavhengig. Det må tilstrebes full dose i minimum 14 dager for å vurdere potensialet til legemiddelet. Alle NSAIDs kan velges, men erfaringsmessig har piroxicamer, ketoprofen, naproxen og indometacin best effekt. Kontraindikasjoner og gastroproteksjon må vurderes. 2. Smertestillende legemidler som paracetamol (evt med kodein), eller andre mer potente legemidler (opioider) kan vurderes ved manglende effekt av NSAIDs. Ved behov for opioider skal indikasjon for biologisk legemidler vurderes først. 3. Non- farmakologisk behandling skal alltid vurderes. Tiltakene kan være (evt. i kombinasjon) undervisning/opplæring, egen- og veiledede øvelser, gruppetrening, trening/øvelser i varmt vann, rehabiliteringsopphold i institusjon, behandlingsreiser (statlige eller private) a. Fysioterapi etter fysioterapeutens individuelt utarbeidete opplegg b. Ergoterapi - etter individuell vurdering c. Informasjon både av lege, sykepleier og annet helsepersonell d. Sosionom etter individuelle vurdering og behov 4. Syntetiske DMARDs har ingen plass i behandling av aksial sykdom, da ingen effekt på ryggmanifestasjonene er dokumentert.. 5. Prednisolon kan vurderes hos utvalgte pasienter med klare tegn til inflammasjon, allmennsymptomer og/eller kontraindikasjoner mot TNFbehandling. 6. TNF hemmere. Behandlingsindikasjon vurderes etter individuell klinisk vurdering og i henhold til nasjonale retningslinjer. Beslutning om behandling taes etter diskusjon av pasienten med kollegaer i biologisk avdelingsmøte se fanen relatert. Gjeldende retningslinjer for Tbc screening følges. Valg av legemiddel gjøres i henhold til klinisk vurdering og LIS - anbefalingene. Behandling av perifer sykdom/ekstraartikulær sykdom 1. Syntetiske DMARDs som ved annen perifer inflammatorisk sykdom f. eks. sulfasalazin (ofte første valg) eller methotrexate etter vanlige retningslinjer. 2. Lokale steroidinjeksjoner i ledd eller senefester kan førsøkes. Kan initialt evt. gies som eneste behandling ved artritt i et begrenset antall ledd. 3. Systemisk steroidbehandlig - ved svært aktiv sykdom og dårlig respons av annen behandling. Behandlingsvarighet bør begrenses. Side 4 av 6 Ref. nr.:
5 4. Biologiske legemidler i henhold til nasjonale retningslinjer og individuell klinisk vurdering og som hovedregel etter avgjørelser i biologisk møte se fanen relatert. 5. Ved ekstraartikulær sykdom vurderes behandlingen i samarbeid med respektive fagmiljøer som hud, gastro og øye. Biologisk behandling i forbindelse med øyesykdom diskuteres med øyelegene i biologisk møte. Dokumentasjon ved oppfølging av pasienter mer spondyloartitt Ved fastlagt diagnose og før start av behandling med andre medikamenter enn NSAIDs, skal sykdomsaktivitet dokumenteres i Go Treat IT (GTI) med minimum BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index), BASFI (Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index), og HAQ (Health Assessment Questionaire), Pasientens globale evaluering av sykdommen, CRP, HLA B-27 status og antall ømme og hovne ledd. Alle pasienter med nyoppdaget sykdom skal henvises fysioterapeut. 1. Pasienter med nyoppstått sykdom bør som regel følges med minst årlig kontroll ved poliklinikken de første 2-5 årene etter diagnosen er stillet. Dette har til hensikt å følge med på sykdomsutviklingen i den fase hvor det vanligvis oppstår størst endringer, med behov for justert behandling. 2. Pasienter som bruker syntetiske/biologiske DMARDs følges opp med individuelt tilpassede intervaller avhengig av effekt av behandlingen og stabilitet i sykdommen. Intervall første behandlingsår: 3 mnd, 6 mnd, 12 mnd. Deretter årlig ved stabil sykdom 3. Pasienter som bruker TNF - hemmere: Kontroll 1-2 ganger hvert år ved vekslende sykdomsaktivitet / funksjonsnivå. Årlig ved stabil sykdom 4. Stabil sykdom: årlig kontroll, lege / sykepleier. 5. Lab. prøver kontrolleres i henhold til aktuelt legemiddel. Ved stabil sykdom hver 2-3 måned. 6. Pasienter med langvarig sykdom og som bare bruker NSAIDs følges som regel opp hos fastlegen, dersom ikke særlig forhold hos pasienten gjør oppfølging hos spesialist nødvendig. Effektvurdering Effektvurderingen gjøres i hovedsak etter ASAS kriteriene for respons. En forutsetning er lab. prøver, pasientens egenvurdering (global og BASDAI) og funn ved klinisk undersøkelse. Ref. nr.: Side 5 av 6
6 Vurderingen av respons skal bygge på objektive kriterier etter uker, for å skille respondere fra non - respondere. Ved usikker, men delvis effekt gjøres ny vurdering etter nye 3 mnd for endelig effektvurdering. Man må da vurdere seponering eller endring av medikasjonen. Effektmål som bør oppnås (treat to target) 1. BASDAI forbedring med 50 %, eller absolutt bedring på 2 enheter (skala 0-10) 2. Reduksjon av smerter med min. 2 cm på 10 cm VAS-skala. 3. Normalisering av inflammasjonsparametere som SR og CRP. 4. Bedring av BASMI og BASFI 5. MR og annen billeddiagnostikk kan vurderes individuelt, men er ikke obligatorisk. 6. Det er ikke nødvendig med regelmessig rtg eller MR kontroller. Billeddiagnostikk utføres etter behov, for eksempel ifm. vurdering av oppstart med biologisk legemiddel. Minimum intervall bør være 2 år. Kryssreferanser Eksterne referanser 1. Braun J et al: 2010 update of the ASAS/EULAR recommendations for the management of ankylosing spondylitis. Ann Rheum Dis 2011;70: Anbefaling fra Norsk Revmatologisk Forening Side 6 av 6 Ref. nr.:
UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV AKSIAL SPONDYLOARTRITT
UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV AKSIAL SPONDYLOARTRITT AV HILDE STRAY OVERLEGE REVMATOLOGISK AVDELING HAUGESUND SANITETSFORNINGS REVMATISMESYKEHUS OKTOBER 2014, revidert oktober-15 1 Innhold INNLEDNING...
DetaljerPASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus AGENDA Om NorArtritt Litt om sykdommene Om GoTreatIT Pasientrapporterte data Bruk
DetaljerUTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV AXIAL SPONDYLOARTRITT
UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV AXIAL SPONDYLOARTRITT AV HILDE STRAY OVERLEGE REVMATOLOGISK AVDELING HAUGESUND SANITETSFORNINGS REVMATISMESYKEHUS OKTOBER 2014, Oppdatert jan.2017 1 Innhold FORKORTELSER..3
DetaljerRevmatisk inflammatorisk ryggsykdom
Revmatisk inflammatorisk ryggsykdom AXIAL SPONDYLOARTRITT (SpA) v/revmatolog Hilde Stray, HSR febr.2016 Disposisjon innledning begrepsavklaring/definisjoner/kriterier litt epidemiologi klinikk lab billeddiagnostikk
DetaljerInger Jorid Berg, revmatolog, Diakonhjemmet sykehus. Ankyloserende spondylitt Bektherevs sykdom
Inger Jorid Berg, revmatolog, Diakonhjemmet sykehus Ankyloserende spondylitt Bektherevs sykdom 1 Ankyloserende spondylitt Aksial Spondyloartritt Hva er spondyloartritt (SpA)? Epidemiologi Sykdomsmanifestasjoner
DetaljerTreat To Target. Göran Karlsson Avdoverlege Revma NLSH, Bodö
Treat To Target Göran Karlsson Avdoverlege Revma NLSH, Bodö Arbeid og RA Ved RA har 25-50% sluttet å arbeide 10 år etter sykdomsstart. 50-90% har sluttet å arbeide før 65 år Flere undersøkelser har vist
DetaljerRA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling?
RA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling? Gunnstein Bakland Overlege/Stipendiat Revmatologisk avd UNN Tromsø Disposisjon Tidlig diagnostikk ved RA Behandlingsprinsipper
DetaljerPsoriasisartritt. Karen Minde Fagerli Lege, PhD
Psoriasisartritt Karen Minde Fagerli Lege, PhD Hva er psoriasisartritt? (1) Inflammatorisk artritt assosiert med psoriasis 1:1 kjønnsfordeling Typisk debut rundt 40 år 10 år etter debut av psoriasis Prevalens:
DetaljerDERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER
DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerTore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan behandler vi leddgikt og Bekhterev i dag? Fokus på behandlingsstrategier 14 september 2015 Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer
DetaljerEpidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt
Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt Av Inger Myrnes Hansen, overlege i revmatolgi, Helgelandssykehuset Mo i Rana Ankyloserende spondylitt er en revmatisk sykdom som gir smerter
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerPasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital
Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital Agenda 1. Hvorfor begynte vi med PORS? 2. Bakgrunnskunnskapen som la grunnlaget for PORS 3. Hvordan
DetaljerLIS-avtaler i perioden og anbefalinger for valg av biologiske legemidler innenfor revmatologiske-, mage-tarm- og hudsykdommer.
Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Oktober 2012 LIS-TNF/BIO AVTALER 2012 revidert Endringen skyldes ny indikasjon for Humira (adalimumab): Behandling av voksne med alvorlig
DetaljerNye kriterier for axial SpA Treat-to-target ved RA. Gunnstein Bakland Stipendiat/Overlege UiT/UNN
Nye kriterier for axial SpA Treat-to-target ved RA Gunnstein Bakland Stipendiat/Overlege UiT/UNN Klassifikasjonskriterier Amor ESSG Berlin Roma Modified New York Modified New York Inflammatorisk ryggsmerte
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN
Gjengitt med tillatelse fra kunstneren TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN ANN VIGDIS DYBDAHL HOLI AVDELINGSSYKEPLEIER REVMATOLOGISK POLIKLINIKK 09. MAI 2017 1 Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
DetaljerFagnotat om psoriasisartritt, PsA
Fagnotat om psoriasisartritt, PsA Tor Magne Madland, november -16 1. Diagnostikk Diagnosen PsA kan stilles ved påvist artritt, daktylitt, entesitt eller spondylartritt hos pasient med psoriasis der differensialdiagnoser
DetaljerFysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt
Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerSmertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN
Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2 RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Kameraten Kameraten Slapp Trett Stivhet Leddsmerter Artralgi Artralgi Artritt Ømme ledd Hvilke ledd?
DetaljerBehandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt
Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer
DetaljerTabell 4. Treningsprogram med flere elementer
Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen RCT (pilot) Aytekin et al Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll Funksjonsklasse I-III.
DetaljerNytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)
Side 1 Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Norske pasienter med den sammensatte sykdommen psoriasisartritt (PsA) har fått et nytt behandlingsalternativ. STELARA
DetaljerBiologiske legemidler - Hvem har kontroll på kostnadene? Tore K. Kvien Dept of Rheumatology Diakonhjemmet Hospital Oslo, Norway
Biologiske legemidler - Hvem har kontroll på kostnadene? Tore K. Kvien Dept of Rheumatology Diakonhjemmet Hospital Oslo, Norway Aktuelle biologiske legemidler innen revma, gastro og hud 2010 Forhold som
DetaljerREPETISJON REVMATOLOGI
REPETISJON REVMATOLOGI Klinisk revmatologi KLINISK REVMATOLOGI Akutt artritt Hoved sykdomsgrupper Inflammatorisk leddsykdom Bindevevssykdom Vaskulittsykdom Artrose Osteoporose «Kald revmatologi» - vanlig
DetaljerT2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR
T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling
DetaljerSøknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund
Søknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund A Prosjektets navn: Fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt. Prosjektansvarlig: Avdelingssjef Karen
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 3. DIAGNOSE OG BEHANDLING 3.1 Hvilke prøver er nødvendige? Laboratorieprøver sammen med symptomer
DetaljerLIS-TNF/BIO AVTALER 2013
Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Januar 2013 LIS-TNF/BIO AVTALER 2013 LIS-avtaler i perioden 1.2.2013-31.1.2014 og anbefalinger for valg av biologiske legemidler innenfor
DetaljerLIS-avtaler i perioden 1.2.2014-28.2.2015 og anbefalinger for valg av biologiske legemidler innenfor revmatologiske-, mage-tarm- og hudsykdommer.
Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF 27. januar 2014 LIS-TNF/BIO AVTALER 2014 LIS-avtaler i perioden 1.2.2014-28.2.2015 og anbefalinger for valg av biologiske legemidler
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerLegedelegerte sykepleierkonsultasjoner
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerTabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)
Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
Detaljerside 4/47 3-SIDERS SAMMENDRAG
side 2/47 FORORD Implementering av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten skal bidra til at nye metoder som er aktuelle å innføre i spesialisthelsetjenesten blir vurdert
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerHVA ER EN GOD HENVISNING?
HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike
DetaljerDokumentasjon i sykepleie med behandlingsplan somatikk (SO) (0701)
() (0701) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 18.08.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Kallevik Bakgrunn Rutine
DetaljerTNF-hemmere ved revmatiske sykdommer
TNF-hemmere ved revmatiske sykdommer Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 12 2006 Kunnskapsoppsummering Om rapporten: Revmatiske sykdommer, inkludert revmatoid artritt, bekhterev og psoriasisartritt, utgjør
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Legene kan stille diagnosen
DetaljerNyere behandling ved inflammatoriske revmatiske sykdommer
Nyere behandling ved inflammatoriske revmatiske sykdommer Revmatismesykehuset 02.11.16 Fagdag for primærhelsetjenesten Revmatolog Heidi Kverneggen Øvreås Revmatoid artritt Endret sykdomsbilde Før: kronisk,
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen
DetaljerHvor hyppig er infeksjoner og andre bivirkninger ved behandling av barneleddgikt? Vilde Finne medisinstudent UiT
Hvor hyppig er infeksjoner og andre bivirkninger ved behandling av barneleddgikt? Vilde Finne medisinstudent UiT barneleddgikt betennelse i ledd i minst 6 uker start før 16 år infeksjon og andre årsaker
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerTrening som medisin ved spondyloartritt
Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:
DetaljerIndikasjoner for rtg LS - columna
Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner
DetaljerU.Myran Avd.leder Revmatologisk avd. HNT HF
Revmatologisk fagfelt ble omorganisert til en felles enhet i Helse Nord -Trøndelag HF fra 010108. Gjennomgående ledelse som primært jobber på Sykehuset Levanger. Nedslagsfelt ca 135 000 innbyggere med
DetaljerPrioriteringsveileder revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder revmatologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerSpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus
SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering April 2015 Hanne Dagfinrud Spondyloartritt (SpA) Debut: ung voksen Kronisk, systemisk inflammasjon,
DetaljerBiologiske legemidler brukt ved revmatisk sykdom idag. Psoriasisartritt. Rheumatic Disorders -an overwiev- Nåværende og fremtidig
Nåværende og fremtidig Rheumatic Disorders -an overwiev- behandling med biologiske legemidler revmatologi Guro Løvik Goll overlege dr.med. Diakonhjemmet Sykehus Revmatologisk avdeling INFLAMMATORY Rheumatoid
DetaljerInger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF
Bedre pasientopplæring ved hjelp av behandlingslinje og helsefilm for pasienter med Revmatoid artritt (RA) Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF Disposisjon Litt om leddgikt Behandlingslinje
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerDokumentasjon i sykepleie uten behandlingsplan somatikk (SO) (0702)
() (0702) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 06.07.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Kallevik Bakgrunn Rutine
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerRevmatiske sykdommer hos barn og ungdom
Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it JUVENIL SPONDYLOARTROPATI
www.pediatric-rheumathology.printo.it JUVENIL SPONDYLOARTROPATI Hva er det? Juvenil spondyloartropati utgjør en gruppe kroniske inflammatoriske sykdommer hos barn der betennelsen angriper ledd (artritt)
DetaljerSykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
DetaljerPRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder
PRAKTISK VEILEDER 1 Design / layout Mai Lisbet Berglund, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Foto Universitetssykehuset Nord-Norge HF Trykk Trykkeriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Opplag 100
DetaljerNorsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt) Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak
Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt) Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Bjørg-Tilde Svanes Fevang Revmatologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen,
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerHurtig metodevurdering for legemidler finansiert i spesialisthelsetjenesten
Hurtig metodevurdering for legemidler finansiert i spesialisthelsetjenesten Iksekizumab til behandling av psoriasisartritt hos voksne pasienter som ikke har hatt adekvat respons på, eller er intolerante
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerThyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?
Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerAnbefaling per 1. februar 2019
Offentlighet LIS-1906 TNF BIO Legemidler mot betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud - Perioden 01.02.2019-31.01.2020 - Anbefaling per 1. februar 2019 Revidering # Dato Endring 2 DD.MM.ÅÅÅÅ Siste oppdatert
DetaljerPatientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn
SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerHurtig metodevurdering
Hurtig metodevurdering Sekukinumab (Cosentyx) til behandling av ankyloserende spondylitt Vurdering av innsendt dokumentasjon 27-05-2016 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst
DetaljerEmilio Besada. Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet
Emilio Besada Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet Epost: emilio.besada@uit.no Er det forskjell på subkutant
DetaljerViktig informasjon til helsepersonell som behandler. HBV-pasienter. (voksne og barn) med tenofovir disoproksil. TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter
Viktig informasjon til helsepersonell som behandler HBV-pasienter (voksne og barn) med tenofovir disoproksil TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter Til helsepersonell som behandler voksne med HBV Renal håndtering
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerInnspillskjema for legemidler
Innspillskjema for legemidler Opplysninger fra leverandør / produsent ved forslag om metodevurdering Jeg er klar over at skjemaet vil bli publisert i sin helhet (kryss av): Forslagets ID nummer*: Tittel:
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig
DetaljerSystemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?
Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerRetningslinjer for MR undersøkelser av pasienter med MR conditional pacemaker /ICD
Kategori: Pasientsikkerhet Gyldig fra: 31.08.2016 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Radiologisk avdeling Retningslinje Dok. eier: Torunn Øvre Dok. ansvarlig: Liv Mekki Hensikt Harmonisering
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerOpprette og sende ut epikrise,sluttrapport - BUP
Kategori: [ ] Gyldig fra: 18.03.2013 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Leite Kallevik Bakgrunn Forskrift om pasientjournal 9:
DetaljerEndringer over tid i revmatologisk behandling og rehabilitering i revmatologien
Endringer over tid i revmatologisk behandling og rehabilitering i revmatologien Till Uhlig Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk revhabilitering Revmatologisk avd. Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Min
DetaljerForebygging og behandling av steroidindusert osteoporose - Hva er nytt?
Forebygging og behandling av steroidindusert osteoporose - Hva er nytt? Høstmøtet 2017 Trine Finnes, SI-Hamar Take home Glucocorticoid (GC) indusert osteoporose (GIOP) Vanligste formen for sekundær osteoporose
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerScolioseopptak. Front og sidebilder stående (1) i PA. Evt: front og sidebilder sittende (2) i AP, frontbilde stående (1) PA
Kategori: Pasientundersøkelser / diagnostikk Gyldig fra: 03.10.2016 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Radiologisk avdeling Prosedyre Dok. eier: Johnsen, Dagrunn Oddveig Dok. ansvarlig:
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018
Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig
DetaljerMetoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017
Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi
DetaljerFysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt. Physiotherapy-led outpatient clinic for patients with spondyloarthritis
Fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt Physiotherapy-led outpatient clinic for patients with spondyloarthritis Pauline Kjelsvik Holøyen Masteroppgave i aktivitet og bevegelse
Detaljer