Påsketur med Hurtigruten

Transkript

1

2 Påsketur med Hurtigruten MS Nordkapp fra Bergen 4.april 2004 Bli med når vi legger ut fra Bergen med MS Nordkapp 4. april, på en fantastisk Påsketur nordover. Naturen blir normalt sett mer vinterlig dess lengre nord en kommer, men med det skarpe lystet våren kan by på, skjønner en at det er nå alt våkner. 10% rabatt på strekningen Bergen-Kirkenes-Bergen. For mer informasjon og bestilling, kontakt oss på telefon Se også våre internettsider Chile - Antarktis Cruise Bli med til verdens ende og la drømmen bli sann! På avgangen gir vi ,- i rabatt ,- i rabatt Vi setter kursen i kjølvannet av de store oppdagerne - lengst sør på kartet der Amundsen og Scott har bidratt til å gjøre verden større. Du får oppleve naturen, hvor fjorder og fjell, øyer, isbreer og sund, skaper enorm dramatikk i landskapet. Vi tar deg også med til Kapp Horn og Antarktis, med sitt yrende dyreliv.vi navigerer mellom isfjell og går i land på steder der du på nært hold får oppleve pingviner, sel og fugl. Fly fra Norge til Buenos Aires 31/12. Cruise fra Ushuaia til Puerto Montt 2-16/ Fly til Santiago og reise tilbak til Norge med ankomst 18/1. Pris pr. pers fra ,- (rabatt ikke inkl) For mer informasjon og bestilling, kontakt Kystopplevelser, telefon verdens vakreste sjøreise

3 ØHRV-nytt Nr Redaksjonen avsluttet Søndag 30. november 2003 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: Tlf: E-post: E-post: Denne utgaven av ØHRV-nytt blir snart tilgjengelig i fargeversjon på internett Side: Innhold: Side: Redaksjonens forord 1 M/S Erling Jarl 11 Årsmøtet Kom hjem Beate 12 Halfrid fra Helgeland vårt Oss røykere imellom 13 nye æresmedlem 4 Knuser flytende mannsbastion 13 Mimretur med M/S Richard With 6 Er du trygg i passasjerbåt 14 M/S Trollfjord på Østlandet 6 E-post 14 Nye bok fra Dag Bakke Jr 8 Tilbake på Stokmarknes 15 Lofoten er et paradis 8 M/S Richard With 10 år 15 Hurtigruten kåret til nest beste.. 9 Nye medlemmer 16 Historikk om tidligere HR-skip 9 Viktige datoer 16 Kunstskipet M/S Finnmarken 10 Lesernes egne bilder 16 M/S Nordlys med hvit mast 10 Vinner av forrige Kjentmannsprøve 16 M/S Andrea med cruise langs Kjentmannsprøven - Juleknask 17 norskekysten? 10 Referat fra Årsmøtet 18 Utseiling Bergen: Hvorfor.. 11 Bygg din egen Hurtigrute 11 FORSIDEN: Forsiden denne gang viser M/S Lofoten på vei inn fra Stadt mot Herøybroa høsten Foto: Ketil Wigen, Ålesund. Redaksjonen beklager dårlig trykkvalitet. BAKSIDEN: På innsiden av baksiden bringer vi et bilde av 10-års jubilanten M/S Richard With tatt 17. mai 2003 ved Molde av Trond I. Østgaard. Bildet på baksiden viser M/S Kong Harald på sør i Trondheim lørdag 20. september 2003 flaggpyntet (Storflagging) for Årsmøtet i ØHRV! Foto: Per Lillehagen.

4 REDAKSJONENS FORORD Kjære medlemmer, samarbeidpartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten! Siden sist har mye skjedd. Årsmøtet ble avholdt i september - med rekordoppmøte. ØHRV fikk sitt tredje æresmedlem under dette Årsmøtet. Likeledes har mange ØHRV-ere deltatt på mimreturen med M/S Richard With i oktober. Og M/S Trollfjord har vært på Østlandsbesøk for å vise seg frem i noen utvalgte byer, og mange tok turen om bord. Best besøk ble oppnådd i Drammen, noe deler av redaksjonen (Trond) satt spesielt stor pris på, siden det er hans hjemby. Årsmøtet 2003 Ordinært årsmøte for 2003 i Østenfjeldske Hurtigrutevenner (ØHRV) ble avholdt om bord i M/S Kong Harald på sørgående seiling fra Trondheim lørdag 20. september 2003 med drøyt 40 medlemmer tilstede. Det offisielle årsmøtet ble gjennomført mens skipet seilte mellom Trondheim og Kristiansund. Dette var klubbens fjerde årsmøte, og medlemsantallet var 227 (tohundreogsyvogtyve) da møtet ble åpnet. Årsmøteturen ble en ren paradetur. Tonen ble satt allerede da vi ankom Trondheim på morgenkvisten, med solskinn fra skyfri himmel, noe som ga en fin ramme for turen. Ved kaia steg stemningen ytterligere, for der lå faktisk skipet stivpyntet med full flaggrekke, dvs. signalflagg på toppen i hele skipets lengde. Storflagging. Wow, det var utrolig stilig! Noen av oss kom seilende til trønderhovedstaden med nordgående M/S Nordkapp, andre kom med tog sør- eller nordfra mens de som var fra området kom direkte hjemmefra. Det var et vakkert syn å se årsmøteskipet ligge der stivpyntet. Vi var beskjedne nok til å anta at det var til ære for årsmøtet, noe vi senere fikk bekreftet om bord. Vi ble rørt og ikke så rent lite stolte over å bli møtt på en slik fantastisk måte. Årsmøtet startet like etter avgang. Klubbens leder og nestleder, hhv. Trond og Per, ønsket velkommen til klubbens fjerde årsmøte siden oppstarten i år Det var drøyt 40 medlemmer og tre gjester tilstede. Skipets kaptein, Halvor Vinje, kastet glans over årsmøtet ved sin deltakelse ved åpningen av årsmøtet. Foto: Per Lillehagen Et høydepunkt i ethvert årsmøte er punktet på dagsordenen om eventuell utnevnelse av æresmedlem. Av praktiske grunner ble dette punktet tatt først i møtet. Styret hadde mottatt mange likelydende forslag på hvem som burde bli æresmedlem denne gangen, og hadde alliert seg med klubbens første æresmedlem, Pål Espolin Johnson ( Æres-Pål ) til å forestå den offisielle utnevnelsen. Pål, som for mange av oss er en legende som hurtigruteentusiast, sørget for en fortelling med god kjennskap og innlevelse, og sakte med sikkert var det nok mange som sirklet inn hvem kandidaten var. Om noen skulle være i tvil da Pål var ferdig med sin introduksjon, slapp jubelen løs da HALFRID HALVORSEN ble erklært som æresmedlem i ØHRV. Pål fikk god hjelp av kaptein Vinje til utdeling av diplom som synlig bevis på æresmedlemskapet. Pål fortalte om egen fartstid sammen med Halfrid, og kaptein Vinje hadde også historier fra sin tid sammen med Halfrid i Hurtigruten. Halfrid har stått om bord i Hurtigruten i over 40 år, noe som er bemerkelsesverdig og høyst respektabelt i seg selv. Gjennom omtale i Påls bøker har hun dessuten blitt gjort kjent og legendarisk blant entusiaster og venner av Hurtigruten. Halfrid ble utnevnt som privatperson for hennes fabelaktige innsats for Hurtigruten, men naturligvis ligger det samtidig også en honnør i dette til de mange om bord i 1

5 skipene som kommer om bord og blir. Halfrid, omdøpt av Pål til Æres-Frid, takket så mye for utnevnelsen, og fortalte historier om små og store hendelser fra sine mange år om bord langs kysten. til del, og understreket at det er en ren fornøyelse å se at andre har glede av å ta del i det som for oss begge er en kjær interesse og hobby. Den gode respons vi får i form av tilstrømning til klubben og ikke minst hyggelige tilbakemeldinger underveis, gjør at innsatsen for klubben er høyst meningsfull og givende. Medlem Jan Arild Hagen orienterte om et fint hefte som er laget om M/S Lofoten, og hilste fra medlem Anders Johannessen som har laget det. Et eksemplar ble overlevert til vårt nye æresmedlem Halfrid. Per og Trond rettet en spesiell takk til medlem Haakon Hille Hustad som har utviklet og står for utvikling og drift av klubbens fine hjemmeside på internett. Haakon ble tildelt en sjelden skipssekk med Hurtigruten-logo som synlig bevis på vår dyptfølte takk. Foto: Barbara Schramm Utnevnelsesseremonien av Halfrid til æresmedlem ble et definitivt høydepunkt i møtet. Halfrid ble klubbens tredje æresmedlem. Den første var Pål Espolin Johnsom ( Æres-Pål ) for sine skriverier om Hurtigruten. Æresmedlem nr to er kaptein Sten Magne Engen ( Æres- Engen ) i OVDS (M/S Finnmarken) for sin innsats med Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Deretter fulgte de ordinære postene i rask rekkefølge. Styrets forslag til årsberetning og regnskap ble enstemmig godkjent som fremlagt. Medlemsavgiften ble besluttet beholdt uten endring, og styret ble gjenvalgt. Det forelå ikke forslag til endringer av vedtektene. Vedlagt bakerst i denne utgaven av ØHRV-nytt følger det offisielle referatet fra årsmøtet. Etter at det offisielle årsmøtet var hevet, ba medlem Tore Espolin Johnson om ordet. Han ønsket på vegne av seg selv og andre medlemmer å takke Per og Trond som i år 2000 startet klubben og som står for den daglige driften av den. Han sa så mye pent at Per og Trond, som var helt uforberedt på dette, ble helt satt ut. Det er Per og Trond som oppsummerer dette i etterkant, og siden vi jo er viden kjent for vår utstrakte beskjedenhet og tilbaketrukne rolle i klubben, og i enhver annen sammenheng forøvrig, makter vi ikke å gjengi omtalen her, men vi kan si så mye som at øyekroken ikke var tørr på noen av oss da dette fant sted. Tore hadde alliert seg med sin bror Pål, og ga Per og Trond hver sin flotte utskårne båtmodell i tre fra indre Telemark. Per og Trond takket så mye for den heder og ære som ble oss Kaptein Halvor Vinje inviterte årsmøtedeltakerne til brobesøk, noe som var veldig populært. Det er unektelig høytidsstemning over å få komme på brobesøk. Neste post på programmet var lysbildekåseri om Mostadfolket av og med æresmedlem Pål Espolin Johnson, som i etterkant signerte boken sin Alt for Norge som har kommet i nytt opplag og som danner utgangspunktet for den gripende beretningen om Mostadfolket. En sulten årsmøtegruppe inntok deretter utsøkt lunch i spisesalen, etterfulgt av gruppefotografering av årsmøtedeltakerne ute på øvre akterdekk. Så nøt vi seilasen inn mot Kristiansund i det fine været. Der var den offisielle årsmøteturen slutt, og en del av årsmøtedeltakerne forlot skipet der. Nok en gang ble skipet flaggpyntet for oss! Årsmøtet 2003, foto: Trond I. Østgaard Hustadvika var stille og rolig denne ettermiddagen. Før middag inviterte kaptein 2

6 Halvor Vinje årsmøtedeltakerne på cocktailmottakelse i baren på dekk 7. Han ønsket oss velkommen sammen med maskinsjef Bjørn Sandvær og takket for at vi hadde valgt hans skip som årets årsmøteskip. Som takk tilbake ble kapteinen og maskinsjefen tildelt medlemskap i klubben. Under denne mottakelsen foresto også nestleder Per utdeling av medlemsbrikker som medlem Ingrid Keller fra Tyskland hadde laget til alle deltakerne. Dette var nydelige håndlagde brikker av bjerketre som var dekorert med håndmalt tegning av skipet og teksten Østenfjeldske Hurtigrutevenner Årsmøte Brikkene hadde snor til å henges opp eller rundt hals i, og er nydelig kunsthåndverk! Vi takker Ingrid for de virkelig flotte brikkene, og er intet mindre enn stumme av beundring og begeistring over dette fantastiske tiltaket! Før vi gikk til middag ble en hyggelig tradisjon ivaretatt. Styremedlem Erik B Knudsen deklamerte tradisjonen tro, og med innlevelse og engasjement, teksten til sangen Hurtigrute av Kari Bremnes. Vakkert akkompagnert av en nydelig solnedgang på vår seilas mellom Bud og Molde. Dessuten en tekst om Kielfergen, også den etter hvert tradisjonsrik. Erik har deklamert teksten av Kari Bremnes, for oss entusiaster nærmest å regne som selve Nasjonalhymnen, på hvert eneste årsmøte siden starten! Årsmøtemiddagen ble inntatt mens vi anløp Molde. Det var flere medlemmer som vi vet gjerne skulle deltatt, men som av jobbmessige grunner var forhindret. En av dem var medlem Merete Gerd Wigen fra Ålesund som hadde tatt turen til Molde for å følge årsmøteskipet sammen med oss til Ålesund. Underveis mellom Molde og Ålesund hadde medlem Ketil Wigen iverksatt fremvisning av en avslørende videofilm hvor leder Trond tilkjennegir en viss interesse for tog Og i Ålesund strømmet det om bord ytterligere fire medlemmer, Stein og Bente Roald og Arnvid og Solborg Brandal, kom på hyggelig besøk om bord i årsmøteskipet. Neste dag var det overskyet og en og annen regnbyge, men det ble fullstendig tilsidesatt av det faktum at vi gikk en annen lei enn den ordinære. Fra Florø gikk vi en spennende og sjelden indre lei forbi Askvoll etterfulgt av Krakhellesundet og kom ut på Sognefjorden et stykke lenger inn enn Steinsundet. At skipene går Krakhellesundet vet vi skjer fra tid til annen, spesielt i dårlig vær, men forbi Askvoll går det nok år og dag mellom hver gang det passerer et hurtigruteskip. På vei inn fra Sognefjorden viste Trond bilder fra besøk ombord i M/S Andrea, tidligere M/S Harald Jarl, i Gøteborg i juli i år, mens skipet var under ombygging. Det er ett stort spenningsmoment på vei inn mot Bergen, og det er hvilken lei som velges. Det er tre å velge mellom. En sjelden gang i blant velges ytre lei som går under Askøybroen. Den leia velges ofte på vei ut fra Bergen, men sjelden på vei inn. Mest vanlig på vei inn mot Bergen er midtre lei, via Herdlafjorden. Men den de fleste entusiaster håper på, er indre lei - gjennom en smal og sterk strøm og under to broer, bl.a. Nordhordalandsbroen. Gleden var derfor stor da indre lei ble valgt inn mot Bergen! Nok en stjerne i margen for kaptein Vinje & Co! Ved ankomst Bergen var turen slutt for de fleste av oss, og vi dro hjem med tog, bil eller fly, men det var noen som skulle være med skipet nordover igjen samme kveld. Kaptein Vinje stod på kaia ved landgangen og takket for turen da vi hadde takket for oss om bord og var i ferd med å forlate skipet. For vår del vil vi få takke rederiet TFDS og kaptein Vinje og hans offiserer og mannskap på M/S Kong Harald for en topp tur. Fra første kontakt med rederiet i Tromsø har vi blitt møtt med velvilje og fått utmerket oppfølging med tanke på planlegging og booking. Mottakelsen om bord startet som nevnt med at skipet var stivpyntet med storflagging ved kai i Trondheim, og hele veien ble alt lagt til rette for oss på en fenomenal måte gjennom hele skipet. Valg av skip var jo heller ikke helt tilfeldig. Vi har funnet at vi ønsker å alternere årsmøtene mellom de to rederiene OVDS og TFDS hvert annet år, og da var det TFDS som stod for tur i år. Videre viser det seg ut fra medlemsmassens sammensetning at sørgående seiling fra Trondheim en lørdag er mest velegnet for at flest mulig skal ha anledning til å kunne delta. Når TFDS kunne stille med 10- års jubilanten M/S Kong Harald en lørdag på sør i Trondheim, og det i tillegg var det alternativet (av to) som passet best for flest av medlemmene, begynte valget å bli veldig greit. Vår hjerteligste takk til TFDS og alle ombord i M/S Kong Harald som gjorde turen så vellykket og minnerik for oss. Skipet fremstod i sitt 3

7 jubileumsår (10 år) som så godt vedlikeholdt og velstelt at det fremstår som splitter nytt. Skipet var det første av den nye generasjonen hurtigruteskip, og fremstår forbilledlig i all sin prakt. Mange av oss er oppriktig glad i skipet fra før, og flere fikk et nært forhold til det gjennom denne turen. Halfrid fra Helgeland vårt nye æresmedlem nøyaktig som sjøfolk er med seilingsbokas datoer gikk hun om bord i Håkon Jarl. Der ble hun i 14 år, til hun i september 1977 skiftet beite mønstret på Ragnvald Jarl. Der ble det nye æresmedlem i hele 18 år! Det kostet henne et lårbeinsbrudd og et brukket håndledd, men ikke verre enn at hun holdt ut to hurtigruter til: Først en kort tid på Nordstjernen. Den tiden vil hun helst glemme, for der var det så tungvinn spisesalong. Tale - Pål Espolin Johnson ved utnevnelsen: Det finnes to slags sjøfolk på hurtigruta. Det er dem som står om bord noen måneder, kanskje et år eller toppen to, for så å mønstre ut i utenriks. De greier ikke tempoet i hurtigrutefarten. Så er det dem med ti, femten, tjue, kanskje opp til tredve år på kysten. Du finner dem på alle hurtigruter. De er grodd fast ombord. År ut og år inn slingrer de opp og ned vår nådeløse kyst. Hvorfor flykter ikke også disse ut? Hvorfor ikke heller Gulfen, Stillehavet, Trinidad, Hawaii som styrmann, stuert, salongpike eller maskinist? Saken er, hurtigruta har gått dem i blodet. Slikt kan også sies om ØHRVs nye æresmedlem hurtigruta har gått henne i blodet. Hun vokste opp på øya Ylvingen utenfor Brønnøysund, som eldstejenta i en ungeflokk på seks. 20 år gammel dro hun til sjøs. Hun hadde tenkt lokalbåt, men det ble Sigurd Jarl og hurtigrute fra første dagen isteden. Den 17.desember 1956 er første datoen i sjøfartsboka hennes. Begynte i oppvasken, etter hvert ble det messepike og lugarpike av henne. I fire år sto hun om bord. Da var det slutt for gamle Sigurd. Men et nytt liv ventet skuta på andre siden av jordkloden. Den 1. juli 1960 avgikk skipet Bergen - for Kina. Dit ville ungjenta fra Helgeland også! I 42 døgn seilte de, var innom Suez, Aden, Ceylon, Singapore. Det var mye slit og mye varme. Så varmt at trengte du kaffevann, var det bare å tappe fra kaldvasskrana Men til Canton i Kommunist- Kina kom de, og hjem igjen med fly. Hjemme ventet Erling Jarl. Tre år ble det der om bord, til hun gikk i land bortunder jul i Den 1. februar 1964 for å være M/S Ragnvald Jarl Hennes siste skip ble Harald Jarl. Tre år ble det der om bord. I mai 1999 gikk ned landgangen med bagen sin for godt, og tok bussen hjem til blokka i Stabels vei i Trondeim. Om mannfolkene i Hurtigruten brukes helst etternavn. Det er Hansen, Holm, Hals, Klausen, Kanstad, Vinje. Rett nok hender det de får et oppnavn hektet på Henningsvær- Karlsen, Lygar-Jensen, Mudvær-Karlsen.Med kvinnfolkene er det annerledes alltid fornavn der! Sonja, Lise, Laila, Eva..Noen av dem går i land etter noen år og glemmes. Andre blir, og blir begreper som sitter i folks minne lenge etter at de er gått i land. Amanda er et slikt navn, Laura, Kasetta, Anna er andre. Østenfjeldske Hutigrutevenners nye æresmedlem faller naturlig inn blant rekken av disse siste. Halfrid Halvorsen står det i mønstringspapirene. 42 seilte hun i hurtigrutefarten. Så vidt vi har kunnet finne ut har ingen kvinne stått så lenge. Ingen over, ingen ved siden.hun liker ikke selv å høre det, men alle vet det: Halfrid er kystens ukronede dronning. Spør man sjøfolk om de har opplevet dramatikk på havet noen gang, rister de alle som regel på hodet. Nei, det kan de ikke huske, i alle fall ikke noe som er noe å snakke om. Men om Halfrid vet vi i alle fall noe: Hun har sett koldtbordet gå i dørken mer enn en gang, og i særdeleshet en gang på Hustadvika. Hun har opplevet nesten-forlis på Stadt med Ragnvald Jarl. Skipet mistet styringen i storm. Brølende 4

8 brenninger ventet på sitt bytte, rykket nærmere og nærere. Passasjerer og besetning sto klare i livbelter på dekk. Maskinfolkene arbeidet å spreng til roret igjen lystret og skipet fant igjen sin kurs. Vi vet også at Halfrid var om bord i Håkon Jarl en uværsnatt på Finnmarka på nyåret 1974 da skipet nær hadde fått sitt nådestøt. Den hardeste strekningen langs Finnmarkskysten er Østhavet, fra Nordkyn til Vardø. Lørdag 9. februar 1974 var Håkon Jarl på vei fra Båtsfjord til Vardø. Østlig full storm, overskyet, snøbyger, - 3 grader. Fra skipsjournalen, ført av skipets overstyrmann, finner vi disse linjer: Kl 0245 ferdig losset. Vakta gjorde sjøklart på dekk. Surret last, satte terser på lukene, heiste opp mantler og satte ekstra sikring på ankrene. Kl Avg. Båtsfjord. Styrte etter losens anvisning. Vakta fortsatte med sjøklarering. Stemplet last i rommene.. Surret stoler i salongene. Kl.0400 passerte Makkaur fyr. Voldsom setting, mye overvann. Gikk delvis med redusert fart. Kursen ble satt til 129 grader. Kl.0555 passert Harbaken lykt. Ca. kl.0700, 1,2 nautiske mil av Blyskytsodden fikk skipet en kraftig sjø som slo inn aktenfor midtskipet b.b. side. Skipet ble lagt på været med kurs 95 grader. Sakte fart. Kapteinen på broa. 9 ventiler i 2. plass spisesal, 3 ventiler i 2. plass røykesalong ble slått inn, samt 5 ventiler nede på stormdekket, 3 av besetningen ble skadet av glassplinter og slag ( ) Ingen passasasjerer skadet. En del av mannskapet ble satt til å øse vann fra salongen og gangen. Det ble gitt beskjed til Vardø om det inntrufne, og spurt om det var forhold til å gå til kai. Men de mente at det ikke var forhold til å komme inn. Kl Østlig storm st. 9-10, skyet, høy sjø. Lå på været. Forsøkte flere ganger å endre kurs inn Varangerfjorden, men på grunn av høy sjø lyktes det ikke, idet sjøen på nytt ville fylle salongene der ruter var slått inn. Forsøkte å tette med de innslåtte ventiler med madrasser, men det hjalp ikke. De ble like etter slått inn igjen. Ca. kl.1000 fikk skipet telefon fra Havnefogden i Vardø. Han mente været hadde endret seg slik at det mulig å komme inn. ( ) Kl Ank. Vardø og vel fortøyd. Mye oppgang og drag ved kaia. Satte ut alt av fortøyninger. Skipet fikk flere kraftige slag mot kaia. Rekken ble skadet utenfor byssa og mannskapsmessa st.b. side. Det ble med en gang satt i gang med å skaffe folk til foreløpig tetting av de knuste ventiler. ( ) Skader; glassvegg 2. plass hall knust. Kafeteriadisk delvis knust. 2 stk. kassaapparater knust. Et stk. TV-apparat knust, samt en del møbler. Skottet b.b. side akterkant kafeteria slått inn. ( ) Søndag 10. februar 1974; kl.1100 Avg. Vardø, gjenopptok ruten på sør. Far til Halfrid sto på kaia i Brønnøysund da de anløp et par døgn senere på sør. -Ha du tænkt kor nær du ha vorre dauen, Halfrid? En slik sjø tel, og du hadde blitt! Men det hadde Halfrid ikke. Hun seilte videre et kvart århundre til. Fem jarler og Nordstjernen hvor likte hun seg best alle disse årene? -På Ragnvald sto æg lengst, sier Halfrid, - det var vemodig å gå i land etter 18 år. Men båten e jo en død ting det e folkan! En kaptein har Halfrid fulgt lenger enn noen annen: Nordenfjeldskes Asbjørn Dahl-Stamnes. Han så tidlig hennes dyktighet. Når han byttet skip, byttet også Halfrid skip. På fire skip og i 30 år seilte de sammen Sigurd Jarl, Erling Jarl, Håkon Jarl, Ragnvald Jarl. For sin dyktige, samvittighetsfulle, alltid like vennlige og trofaste innsats i Hurtigruten gjennom 42 år utnevnes Halfrid Halvorsen til æresmedlem i Østenfjeldske Hurtigrutevenner ( Pål Espolin Johnsons tale ved utnevnelsen om bord i Kong Harald ) 5

9 Foto: Per Lillehagen Mimretur med M/S Richard With For tredje år på rad arrangerte OVDS mimretur for tidligere ansatte i Hurtigruten eller tilknyttede selskaper. Medlemmene i ØHRV hadde i år fått tilbud om å kunne delta på Mimreturen til utrolige 40% rabatt på rundreise. Ellers av arrangement ombord var det levende musikk og dans under hele turen. Mimreturen ble offisielt avsluttet på sørgående seiling i Stokmarknes 14. oktober. 141 mimredeltagere var påmeldt hvorav 30 var medlemmer i ØHRV. Bla. var deler av redaksjonen (Per) ombord når skipet la fra kai i Bergen 6. oktober med kurs nordover, og det er hans beretning som her følger. Som vanlig var det nå pensjonert Hurtigrutekaptein Fredrik Hals som var Mimregruppens koordinator. Med sine 27 år som kaptein i Hurtigruten møtte vi en mann med mye kunnskaper om Hurtigruten i gamle dager så vel som nåtiden. Det var organiserte aktiviteter for mimregruppen om bord med fordrag av bla. Olav Sandvik kjent som mannen i Bladet Vesterålen og den som illustrerer avisens lørdagsportrett. Han er både en eminent tegner og diktoppleser og blir ofte kalt Ordets og strekens mann Olav Sandvik leste med stor innlevelse utdrag fra Vett og Uvett av Petter Wessel Zapffe og Einar Aas. Nordland Trompet av Petter Dass, Syndefallet av André Bjerké, samt Smeden og bakeren av Johan Herman Wessel. Klubbens æresmedlem Pål Espolin Johnson (Æres-Pål) deltok også, kjent som en av hurtigrutens fremste ambassadører, kåsør og fotograf. Og som har skrevet flere bøker om Hurtigruten samt bøker med stoff nordfra. Særlig er det menneskene han er opptatt av, og helst dem som har levet en stund og tatt tyngre tak enn andre. Æres-Pål bergtok mimregruppen med lysbildekåseriet om Mostadfolket, Norge mitt Nordnorge og leste med stort engasjement fra boken sin Ka du Trur? Eivind Lande er historiker og jobber med kystkultur og fartøysvern hos Riksantikvaren. Han holdt kåserier om hurtigruteskipenes utvikling helt fra DS Vesteraalen til nye MS Midnatsol samt kåseri om anløpstedene og de ulike turistattraksjonene som passasjerene fikk oppleve på turer med Hurtigruten i tidligere tider. Lande har også flere års fartstid som reiseleder om bord på Hurtigruten. Deler av Trondheimsgjengen, Foto: Per Lillehagen Værmessig forløp turen flott med litt sjøgang over Vestfjorden samt litt sjøgang på sørgående seiling på Finnmarkskysten. Så vidt vites var det ingen som var sjøsyke på turen. Medlemmene og redaksjonen i ØHRV håper Hurtigruten fortsetter med dette flotte arrangementet som disse Mimreturene er. Deler av medlemmene på mimretur Foto: Per Lillehagen M/S Trollfjord på Østlandet M/S Trollfjord har besøkt Østlandet to ganger denne høsten. Første gang i september, da den var chartret av Se og Hør til deres 25-års jubileum. Den turen startet i Oslo mandag 23. september, og gikk via Fredrikstad, Sandefjord, 6

10 Kristiansand, Stavanger og Haugesund mot Bergen, der skipet gikk inn i vanlig rute. Skipet var raust dekorert med Se og Hør logoer etc, både utvendig så vel som innvendig. Unektelig et noe uvanlig syn. Gann og Trollfjord samtidig i Oslo (sept 2003) Foto: Trond I. Østgaard Foto: Trond I. Østgaard Redaksjonen besøkte naturligvis skipet, både i Oslo og Fredrikstad, samt at deler av redaksjonen (Trond) seilte med fra Fredrikstad til Sandefjord. Trollfjord og Gann ved samme kai i Sandefjord Foto: Trond I. Østgaard Trond fra redaksjonen og Hotellsjef Petter Overaa på Trollfjord på Se og Hør turen på vei ut fra Fredrikstad Så kom M/S Trollfjord tilbake til Østlandet fredag 14. november, på spesialtur direkte fra Trondheim. Der lå den rett under Akershus festning og viste seg frem, før den mandag morgen seilte videre med en-dags besøk i Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. ØHRV hadde sørget for å få med NRK/Norge Rundt på turen fra Oslo til Drammen. Et artig sammentreff var det at M/S GANN, det tidligere hurtigruteskipet M/S Ragnvald Jarl, besøkte Oslo og Sandefjord samtidig som M/S Trollfjord var der. Meget stemningsfullt! Medlem Glenn Eirik Hansen var om bord i skoleskipet M/S Gann som førsteårselev. Trollfjord på vei opp Svelvikstrømmen mot Drarmmen Foto: Trond I. Østgaard 7

11 Dette var første gang Hurtigruten besøkte Drammen på visningstur, noe Drammenserne tydeligvis satt pris på minst ti tusen personer la nemlig turen innom i løpet av dagen. På en mandag. Det var like mange som på lørdag og søndag til sammen i Oslo. Det var godt oppmøte av medlemmer i Drammen, noe som var viktig for Norge Rundts ønske om filming av et medlemsmøte. Drammen har bare hatt besøk av Hurtigruten to ganger tidligere, M/S Nordnorge som splitter nye i 1997 og en vårtur i 1998 som del av Østersjøturer, men da var det ikke åpent skip. Ny bok fra Dag Bakka jr. Hurtigruten Sjøveien mot nord Redaksjonen kan med glede meddele at Dag Bakka jr. har kommet med ny utgave av boken Hurtigruten Sjøveien mot nord. Dette er en revidert og oppdatert utgave av utgivelsene fra 1997 og Dette er en bok alle hurtigruteentusiaster bør ha i bokhyllen sin. I denne boken finnes utrolig mye hurtigrutestoff. Av nyheter kan vi denne gang bla. lese om de tre nyeste hurtigruteskipene Finnmarken, Trollfjord og Midnatsol samt at det finnes mye nytt fotografisk material. Vi kan også nevne at ØHRV medlemmene Knut Aurdal, Ulvik og Jan Arild Hagen, Ålesund har hatt innspill og informasjoner til denne utgaven av boken. Boken er forøvrig premie i ØHRVs Julenøtter bakerst i dette bladet. Boken koster kr. 345,- og fås kjøpt i bokhandelen eller direkte fra Seagull Forlag, Haugeveien 31, 5005 Bergen. Tlf: eller e-post: dbakka@online.no «Lofoten er et paradis» I Lofotpostens elektroniske utgave ( fant vi følgende den 3. oktober i år: Midnattssol, purpurfargete fjell, grønne enger og rustrøde rorbuer. Britiske The Observer kårer Lofoten til verdens nest mest «paradisiske øy». Den britiske storavisen bruker stor spalteplass på vurderingen av hvilke av verdens øyer som kvalifiserer til en plass blant «20 paradise Islands» (20 paradisiske øyer). Øverst troner Mnemba Island på Zansibar. På plass nummer to: Lofoten Islands, Norway. «Ingen steder skinner midnattssolen bedre enn på Norges Lofotøyer, som er ankret over Polarsirkelen. De purpurfargete fjellene og grønne engene, lyse fiskebåtene og rustrøde hyttene på påler (rorbuer, red.anm.) speiler seg i en Karibien-blå sjø». Slik beskriver avisen inntrykket etter turen til Lofoten, og gjengir forfatteren Edgar Allan Poes beskrivelse av Moskenstraumen som «uregjerlig rasende og kokende». «De største turistøyene Austvågøy, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes appellerer til forfattere og kunstnere så vel som utendørsentusiaster, med fjellklatring, haiking, ridning, kanopadling, sykling, rafting og fisking som populære aktiviteter...for alle med vikingblod i årene er et besøk på vikingmuseet på Borg en nødvendighet». Bak Lofoten på rangeringen, finner vi reisemål som Petit St. Vincent i Karibien, Maldivene og Samothraki i Hellas. - Lofoten er allerede kjent i store del av Europa. Derfor vil en slik kåring ha stor positiv effekt - dersom Lofoten vet å utnytte øyeblikkets oppmerksomhet, sier viseadministrerende direktør i Norges Turistråd, Børre Berglund. - Hva?? Det var da en veldig gledelig nyhet, sier daglig leder Trygve Steen i Destination Lofoten. Han var ukjent med kåringen da Lp kontaktet ham, men deler umiddelbart Børre Berglunds syn om at kåringen krever oppfølging fra Lofoten. Selv om det ikke er flust med penger i Destination Lofoten, kan ikke reiselivsnæringen la være å gripe sjansen som resultatet i The Observer gir. 8

12 -Vi må bruke den slagkraftig utad. Dette er en kolossal oppmuntring for reiselivsproduktet Lofoten, og en forpliktelse til å yte best mulig service og produkt i framtiden, sier Steen. Hurtigruten kåret til den nest beste cruise-operatøren i Storbritannia. I nettavisen til avisen Tromsø ( kunne vi i midten av oktober lese følgende: Det er en spørreundersøkelse i regi av avisen Daily Telegraph som er grunnlaget for kåringen, melder nord.no. Hurtigruten ble kun slått av selskapet Silversea. Dette er andre året Hurtigruten ligger helt i toppen av Daily Telegraphs kåring, noe som viser at den har befestet sin stilling i det britiske markedet. Storbritannia er Hurtigrutens nest største marked, kun slått av Tyskland. Hurtigruteselskapene OVDS og TFDS er også eiere av selskapet Norwegian Coastal Voyage Ltd, med hovedkontor i London, som står for salget av Hurtigruten i Storbritannia. Historikk om tidligere hurtigruteskip Kilde: Dag Bakka jr. Hurtigruten, Sjøveien mot nord. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde de første år løst tonnasjeproblemet i Hurtigruten ved å sette inn eldre skip som Sirius, Jupiter og Capella. Nordenfjeldske og Vesteraalske seilet med skip som var bygget spesielt for farten, og Bergenske tok sitt monn igjen da selskapet i mars 1899 kontraherte sitt første egentlige hurtigruteskip fra Akers Mek Verksted i Oslo. Døpt Astræa lå skipet klart i august Med sine 765 brt og 193 fots lengde var det noe større en Erling Jarl, men var bygget etter det vanlige arrangement med lasterom både forut og akter om maskinrommet. Det hadde som de øvrige kombinerte ruteskip stormdekk eller shelterdekk over hoveddekket, og salongene og de fleste lugarer lå på hoveddekket. Det fulgte den klassiske inndelingen med 1. plass akter. 2. midtskips og 3. plass forut. Helt akter på hoveddekket like over ror og propeller, lå 1. plass salong. I det ytre var Astræa som et vanlig kystruteskip, med Bergenskes svarte skrog, brunmalt og panelt dekkshus og den svarte skorsteinen med de tre hvite ringene. Knivskarpe linjer og en høy, dominerende skorstein gav den et preg av fart og styrke. Den var som en ulv i fåreklær, idet skipet var bygget etter spesifikasjoner for å være egnet som hjelpekrysser, med forsterkninger og stort maskineri. I tilfelle mobilisering skule Astræa utrustes med 13 kanoner, som lå lageret på Marineholmen i Bergen. Hovedarmeringen var en 12 cm-kanon på fordekket, med seks 76 mm kanoner og seks 47 mm plassert andre steder om bord. Maskineriet var likeledes overdimensjonert, en triplemaskin på 1300 ihk som gav 14,25 knop på prøveturen. På grunn av det store maskineriet og bunkerskapasiteten ble lasteevnen forholdsvis liten. Fullt ferdig kostet skipet kroner. Astræa ble populær i Hurtigruten, takket være sin gode fart. Men med sitt store maskineri var den en kullsluker av rang og dertil noe rank med sitt slanke skrog. Da Bergenske noen år senere bygget et lignende skip, fikk det et mer ordinært maskineri, nemlig Lyra i Fredag 21. september 1900 sees Astræa for første gang oppsatt på seilingsplanen fra Trondheim, i rute til Hammerfest. Den overtok etter Capella som gikk tilbake til den lange kystruten mellom Oslofjorden og Finnmark. Astræa fikk et kort liv i Hurtigruten og ble det første skip som gikk tapt i ordinær rute. For nordgående 5. januar 1910 gikk den på Gresskjærene, like nordøst av Stabbenfyr ved Florø. Passasjerer og post ble berget, men skipet gikk til bunns på grunt vann. Det ble senere hevet og slept til Bergen. Etter inspeksjon ble Astræa kondemnert og solgt til opphugging, men maskineriet ble tatt ut og stod lenge lagret på Lakesvågneset. I 1912 ble det satt inn i ruteskipet Mercur. Foto: Per Lillehagen fra BDS plansje 9

13 Kunstskipet M/S Finnmarken OVDS har kunngjort følgende på sin hjemmeside ( Hurtigruteskipet M/S Finnmarken er gjennom sin utsmykning et flytende galleri. Nå forsterkes dette ytterligere ved at det arrangeres egne kunstutstillinger med Månedens kunstner om bord. I tillegg blir det arrangert to malekurs over nyttår. Første kunstner ut er Pia Pedersen Laursdahl, og hennes utstilling åpnes mens skipet ligger til kai i Tromsø 19. november. Laursdahl er opprinnelig fra Danmark, men har bodd og arbeidet i Tromsø og andre deler av Nord-Norge over en 10-års periode. Prosjektet Hurtigruten som kunstarena er utviklet i samarbeid med kunstsosiolog Kristin Josefine Wedset i Tromsø som prosjektleder. - Langs deler av kyst-norge har dessverre kunstnere ikke så store muligheter til å få vist sin kunst, da visningsarenaer mange steder mangler. Dette betyr at kunstnere må inn til sentrale strøk dersom de skal ha muligheter til å arbeide profesjonelt med kunst. At Hurtigruten MS Finnmarken åpner for flytende gallerivirksomhet og kan være tilgjengelig i 34 havner i kyst-norge, er en kunstpolitisk strategi for kunstnere og publikum. Kunstnere får sjanse til å vise sin kunst for et større publikum, og publikum får sjanse til, foruten å reise med Hurtigruten, å se kunst og mulighet til å kjøpe kunst på et høyt kvalitativt nivå, sier Wedset. Dette er kunstnerne som deltar i prosjektet på MS Finnmarken: Pia Pedersen Laursdahl 11. november - 11.desember (åpning i Tromsø) Tor Erdahl (Svolvær) 13. desember - 6. januar 2004(åpning i Kirkenes) Patrik Entian (Bergen) 9. januar februar 2004 (åpning i Bergen) Jannik Abel (Oslo) 13. februar - 6. mars 2003 (åpning i Trondheim) Scott Thoe (Stamsund) 9. mars - 1. april 2004 (åpning i Honningsvåg) Synnøve Persen (Lakselv) 2. april april 2004 (åpning i Hammerfest) I tillegg blir det arrangert malekurs i mars og april neste år. M/S Nordlys med hvit mast Medlem Geir Løvbukt i Molde meldte tidlig i høst at han hadde vært en tur i Ålesund og tatt imot nordgående M/S "Nordlys" før avgang til Geiranger. Han sier: Trodde først at det var M/S "Kong Harald", da masta var hvit. Konklusjon: M/S "Nordlys" sin gule mast er altså overmalt. Den ble noe forandret, ja. Geir var førstemann til å melde fra til redaksjonen om dette, og mange har senere fulgt i hans spor, noe vi setter stor pris på! M/S Andrea med cruise langs norskekysten til sommeren? Foto fra rederiets hjemmeside M/S Andrea, det tidligere hurtigruteskipet M/S Harald Jarl ( ) er godt i gang, omsider, i sin nye tilværelse som cruiseskip og er i løpet av høsten observert på en rekke eksotiske steder. Til sommeren går det rykter om at den kommer på cruise langs norskekysten. Skipet starter i 10

14 Bergen og skal etter planen seile i sin gamle lei helt til Kirkenes, og tilbake til Bergen. Den skal imidlertid bruke lenger tid enn den er vant til, og en og annen avstikker fra hurtigruteleia blir det sikkert, men de detaljene kjenner vi ikke ennå. Det har tidligere ligget info om slike cruise ute på rederiets hjemmeside, men når denne utgaven trykkes, var det tatt bort, så redaksjonen er i tvil om hva det blir til. medlem Per Holand som driver Hobbyruten på Kongsberg. Tlf: E-post: per_holand@c2i.net Utseiling Bergen: Hvorfor bare Kvarven og så ut Hjeltefjorden Fra medlem Eystein S. Husebye i Bergen har vi mottatt følgende melding: Jeg bor ute i Sandviken og gleder meg mang en aften når hurtigruten stevner nordover langs Sandvikssiden og så ut Herdlafjorden. I den senere tid, ikke minst med kveldsavganger kl 22.30, så er det med sorg å konstantere at skipet nesten alltid velger Kvarven & Hjeltefjorden på Nordgående. Sydgående kl foretrekker nesten alltid Sandvikssiden for innseilingen til Bergen - men hvem har da glede av Skipet? Fint om en byttet litt på Nordgående mellom Herdla- og Hjeltefjorden. Modell av MS Kong Olav Bygget av Per Lillehagen Foto: Per Lillehagen Til de av våre medlemmer som kan tenke seg å bygge modeller av de nye hurtigrutene finnes det byggesett å få kjøpt av Kong Harald og det er også snart klart for tilleggsett for søsterskipene Nordlys og Richard With. Vi har også hørt rykter om at byggesett av Polarlys er på trappene. Byggesettene fås kjøpt fra: Kjellevold Service, 6065 Ulsteinvik Tlf: Mobil: E-post: per.kjellevold@c2i.net Bygg din egen Hurtigrute Høsten er kommet og kveldene har blitt lengere, og det er snart full vinter. Da er det kanskje mange av oss som går i dvale, men det finnes måter å korte ned de lange høst og vinter kveldene. Nemlig å bygge din egen modell av en hurtigrute. Det er sikkert mange av oss som kunne tenke seg å ha sin egenbygde modell av et hurtigruteskip på hylla hjemme. Deler av redaksjonen (Per) har vært en ivrig modellbygger og har bygget modeller av Finnmarken, Kong Olav og Harald Jarl og har Erling Jarl under bygging. Det finnes muligheter for å få kjøpt byggesett av bla. ovennevnte modeller, og i tillegg fås byggesett av Nordnorge, Ragnvald Jarl og Lofoten. Disse byggesettene er å få kjøpt fra Foto: Modell & Elektronikk nr M/S Erling Jarl Fra medlem Kaare Kroppan har vi mottatt følgende beretning: Siden jeg har et spesielt forhold til denne, kanskje en av de mest populære hurtigrutene fikk jeg lyst til å fortelle litt om den. Som de fleste sikkert vet var det Erling den første nybygde båten som kom etter krigen. Den ble bygget samtidig og parallelt, med tre andre like båter, (Midnatsol, Vesterålen og Sanct Svithun) i byen Ancona som ligger i det sentrale Italia ved 11

15 Adriaterhavet. Etter loddtrekning ble Nordenfjeldske tildelt den første som fikk navnet Erling Jarl, og hun kom til sin hjemby Trondheim den 28. August 1949 for å gå inn i ruten med Paul Holm som skipper. Jeg hadde den glede å være til stede ved en mottagelse ombord hvor også Nordenfjeldskes Flaggskipper Thorkild Thorkildsen var til stede. På sin første tur erobret båten Vestfjordens Blå Bånd strekningen Bodø- Svolvær med 3 timer, 35 minutter. I 1964 var Erling det eldste skipet i Hurtigruten, men den ble dessverre ikke spart for ulykker. Ved kaia i Bodø 8. Januar 1958 brøt det ut brann om bord og 14 mennesker mistet livet. Leif Hassel var skipper den gangen. Brannen oppsto i noe sengetøy som skulle til vask. I 1971 var det og et uhell. Båten rente på grunn i Risøyrenna den 8. Februar. Året etter den 17. August, gikk den solid på grunn i Raftsundet. Senere fikk hun også en skikkelig smell ved Ørlandet, mens den siste spikeren (før hun ble spiker selv) ble slått inn da hun for nordgående den 13. Mars 1980 klokken 0230 i mørke og tette snøbyger med 46 passasjerer om bord prøvde å dele Brattholmen i Ytre Steinsund i Solund i to. Overstyrmann John Johnsen og en losaspirant var på vakt. Har forresten aldri skjønt hvorfor leia går gjennom den steinrøysa, når man kan bruke det mye reinere Krakhellesundet, går parallelt, men en smule lenger øst i Sognefjorden. Litt lenger distanse, men tryggere. Kong Harald gikk den leia på årsmøteturen. Dette ble Erling Jarls sorti fra Hurtigruten. Den ble midlertidig tettet og slept til BMV Laksevåg hvor den ble besluttet kondemnert. Nordenfjeldske kjøpte vraket tilbake fra forsikringsselskapet, slepte det til Trondheim hvor det ble benyttet som hotellskip. Senere ble hun kjøpt av Parley Augustson AS og omdøpt til Balder Earl. Etter langvarig opplag i Mandal og Grimstad ble hun i januar 1985 solgt til Belgia for opphugging. Erling Jarl ble som sagt en av de mest populære båtene langs kysten. Jeg hadde selv en kort tid hyre om bord fordi jeg skulle opparbeide fartstid for eventuelt å reise til sjøs som Gnist (Jeg var utdannet som telegrafist i Forsvaret). Denne lysten på sjøen fortok seg brått da jeg fikk en 8 timers overfart i orkan over Hustadvika med Erlings søsterbåt, Bergenskes Midnatsol. Gud hjelpe meg så sjuk jeg ble!! Om noen da hadde tilbudt seg å kaste meg over bord, hadde jeg sagt ja takk, og muligens et lite amen Det er flere visediktere som har skrevet sanger til Erlings ære. De som har Internett kan gå på Google og søke på Erling Jarl sang. Der er det en gruppe som heter Boknakaran som synger en artig sang til hennes heder. Refrenget låter omtrent slik: Det skrangle å dure å jøngegamle skroget e værbett og slett- Erling Jarl, til din pris vil æ søngedu e stødig å trøgg uansett! Andre kjæm te når no du har gjort dett. MS Erling Jarl på grunn i Raftsundet. Foto: ukjent, hentet fra internett Kom hjem Beate Medlem Kaare Kroppan fortsetter slik: Etter et svært vellykket Årsmøte, med velfortjent og ustoppelig hylling av vårt nye æresmedlem Halfrid Halvorsen, som gjennom flere generasjoner har vært som en mor for oss hurtigruteentusiaster kom jeg til å tenke på de flere hundre andre mammaene på de 11 båtene som kontinuerlig, 24 timer i døgnet sørger for vår trivsel og vårt velvære om bord. Som sørger for å vekke oss, servere frokost, rydde og støvsuge lugarer, re opp køyer, vaske doene våre, servere drinker i barene! I det hele tatt sørge for at våre reiser med Hurtigruten blir det vi forventer. På hver enkelt båt, en sammensveiset gjeng. velstelte, utadvendte, smilende og blide jenter, fra alle landets kanter! 12

16 Til tross for et knallhardt arbeidspress og ikke altfor luksuriøse private gemakker. Så vidt jeg har brakt i erfaring er de plassert i ganske trange tojentelugarer. De skulle, Gud hjelpe meg, vært utnevnte til æresmedlemmer alle sammen!! På jomfruturen med MS Midnatsol i vår, kom jeg i prat med en av dem, Beate Evensen. Hun fortalte at hun nærmest var sjanghaiet *) om bord fra MS Kong Harald, hvor hun egentlig følte hun hørte hjemme og at hun hadde søkt om tilbakeføring dit. Da vi senere på dagen møtte Kong Harald på sør nord i Vestfjorden rakk jeg å ta et bilde av yndlingsbåten gjennom ventilen på lugaren. Det jeg ikke visste da, men som jeg fikk rede på da jeg noen dager senere reiste hjem til Trondheim med Kong Harald var at halve besetningen på båten hadde vært på dekk og vinket til oss, (les til Beate) da vi møtte dem den 18. April. De hadde sågar laget plakater og transparenter av gamle laken etc, hvor det sto KOM HJEM BEATE Jeg syntes historien var så rørandes at jeg ble inspirert til dette vesle notatet. Da jeg forstørret opp bildet ser man tydelig at det var riktig. Jeg fikk en ramme til det og ga det til Beate som var tilbake på riktig plass på riktig båt da vi hadde årsmøte. Når Beate ikke er om bord, driver hun en kafé på Leknes som heter Kaffetoppen. Oss røykere i mellom Vi røykere har vel alle opplevd den lange marsjen fra spisesal eller kafeteria med kaffekoppen skvulpende med tap av halve innholdet, til et sted hvor man kan nyte det som er en menneskerett. En kopp kaffe og en røyk!! Ha med en Thermokopp av typen Texaco eller Hurtigruten med lokk for denne ekspedisjonen. En slik kopp tar det dobbelte av en vanlig kopp og du kommer fram uten tilgrising verken av skipet eller deg sjøl. M - 10 Kaare Kroppan Knuser flytende mannsbastion Medlem Jan Arild Hagen (medlem nr 33) i Ålesund har sendt oss utklipp fra Sunnmørsposten som vi gjengir i sin helhet: Vil du bli kjøkkensjef? Spurte stuerten på Lofoten, og Janne Torvik ble historisk. Hun er den første kvinnelige kjøkkensjefen på hurtigruten. Hun kommer fra Torvikbukt ved Batnfjorden, men har adresse i Ålesund. Hun gikk læretiden på restaurant Bullix, der var hun fortsatte som soussjef. Etter fem år som kokk på hurtigruten Richard With og Finnmarken har 25 åringen knust en av de siste mannsbastioner som eksisterer. Da Lofoten var i Ålesund på nord, hadde den nybakte kjøkkensjefen hatt jobben i under en uke. Beate og Kaare. Foto: Per Lillehagen GOD JUL TIL ALLE! Min Jul blir på Finnmarkskysten. M - 10 Kaare Kroppan *)sjanghaie = med tvang eller list å føre sjøfolk (ofte bevisstløse) om bord i skip, og tvangshyre dem. (FOKUS) Hun tror dette skal gå supert. Den flytende kjøkkensjefen vet hva hun går til, og kjenner oppgaven. Hun ser på jobben som en utfordring. Men spennende blir det, vedgår hun. Det var skipper Torgrim Jakobsen selv som gjorde Sunnmørsposten oppmerksom på denne historiske milepæl i Hurtigrutens historie, og stuert Einar Erntsen som ansatte 25-åringen. De har ikke seilt sammen før, men han kjente til henne. Janne Torvik var kvalifisert og referansene gode. Han ringte og fikk ja. 13

17 Stuerten er helt sikker på at dette skal gå bra. Rederiet OVDS ble overbegeistret. De har allerede vært om bord med kamera og greier, og skal presentere kjøkkensjefen både vidt og bredt. Redd kvinner? Stuerten forklarer at høsten er en fin tid å begynne på, siden det er begynt å bli stille etter turistsesongen. - Hvorfor ingen kvinner tidligere? Det lurer vi også på, sier han.. Bransjen har vært mannsdominert, men er blitt mykere, påpeker stuerten. Han tror menn har vært redd for å slippe til kvinner. Daglig leder Flytende kjøkkensjefer hadde tidligere tittelen sjefskokk. Jobben består i å ha der daglige ansvaret for mat, servering og renhold. Kjøkkensjefen bestemmer hva mannskap og passasjerer skal spise, og står for alle bestillinger og innkjøp. Han, og heretter hun, setter også opp vaktlistene. - Det blir i alle fall mer ansvar, sier Janne Torvik. Middagen om bord i hurtigruten serveres etter en fast rundtursmeny. - Lunsj bestemmer vi selv. I tillegg til det faste koldtbordet, har vi fisk, kjøtt, lam, alt mulig. Vi merker fort at gjestene setter pris på fisk, forteller kjøkkensjefen. Hun snakker om gjester, ikke passasjerer. Det er lenge siden hurtigruten begynte å minne like mye om hotell som båt. Selv stuerten snakker om rom og kjøkken i stedet for lugarer og bysse. Tåler sjø Største forandring for den kvinnelige kjøkkensjefen var å komme fra den største til den miste hurtigruten. Hun gikk også fra den nyeste til den eldste. Men det samme gjør mange passasjerer. Mens Lofoten denne gang har 12 rundreisepassasjerer, hadde Narvik dagen før én. Til juleturen har Lofoten allerede fått 60 bestillinger. Janne Torvik trives på sjøen. - Er du sjøsterk? - Det går bra. Sjøverk har ikke vært noe problem. Janne Torvik og Stuert Einar Erntsen Er du trygg i passasjerbåt? (Kilde: Magasin Norsk Luftambulanse). Norsk Luftambulanse har undersøkt beredskapen for personulykke og akutt sykdom ved de store passasjerskipene som går til utlandet og langs norskekysten. Bla. Jupiter (Fjordline) og Narvik (Hurtigruten). De fant kompetent mannskap og godt førstehjelpsutstyr. Skipene har velutstyrte sykelugarer og godt akuttmedisinsk utstyr, blant annet hjertestartere. Konklusjonen er: Skal du på handletur i Danmark eller kanskje hjem til jul med Hurtigruten, er du i gode hender underveis. God tur. E-post Klubben sender fra tid til annen ut e-post meldinger til medlemmene. Det er sikkert noen av dere som har e-postadresse, men ikke mottar disse meldingene. Da skyldes dette at du ikke er registret med e- postadresse i vårt medlemsregister eller vi har feil e- postadresse. De av dere som ønsker å registrere e-post adressen sin sender den til: p-lill@online.no 14

18 Tilbake på Stokmarknes Hurtigrutemuseet på Stokmarknes har som kjent jobbet aktivt i lang tid med å få hentet hjem en 2- dekks seksjon fra hurtigruteskipet D/S Finmarken, bygd i Natt til 22. oktober i år kom seksjonen endelig hjem. Fra Vesterålen Online har vi sakset følgende ( D/S "Finmarken" ble som nybygg overtatt av Vesteraalens Dampskibsselskab i Stokmarknes og satt inn i Hurtigruten i Skipet tjenestegjorde som hurtigruteskip på norskekysten fram til Skipets virke i samfunnets kommunikasjons-/ samferdselssystem varte altså i hele 44 år. D/S "Finmarken" ble kondemnert i Nederland i I denne forbindelse ble deler av innredningen solgt ut, slik også med forannevnte seksjon som fremdeles eksister og er i godforfatning. I årenes løp har seksjonen fra det gamle hurtigruteskipet tjent ymse formål - de ca siste 20 år som losji og spisesal ved et ridesenter i Beekbergen, ca 7 8 mil øst for Amsterdam. Seksjonen består av salonger, lugarer, korridor og trappeoppgang. Selv etter 43 år i "utlendighet" har delene fra D/S "Finmarken" beholdt mye av sin originalitet og kan i dag omtales som en nasjonal kulturskatt. Som følge av offentlige bidrag, god sponsorstøtte fra næringsliv samt gode samarbeidspartnere i Nederland har Hurtigrutemuseet lykkes i å sikre dette kulturminnet for nasjonen. I natt kom 2-dekks seksjonen hjem til Stokmarknes. - Det var kjempeartig at det gikk så bra. Nervene var i helspenn da lossinga tok til. Det er tross alt 45 tonn som skulle flyttes på, forteller daglig leder ved hurtigrutemuseet, Elisabeth Holsether til Vesterålen Online. Seksjonen er foreløpig plassert ved hekken av Finnmarken. - Det er midlertidig, men vi vet ikke for hvor lenge. Klenodiet skal kles inn med plater i første omgang. Vi skal ha en markering hvor folk skal få se film av transporten til Stokmarknes. Vi vil i denne anledning også åpne platene slik at de som ønsker det får se juvelen før den igjen stenges i påvente av igangsetting og permanent lokalisering. - Det meste er orginalt i denne seksjonen. Dette er helt klart en en juvel og et kjempetilskudd til museet som vi er virkelig er stolte av, smiler Holsether. Med nervene i helspenn bivånet daglig leder Elisabeth Holsether ved hurtigrutemuseet lossinga. (Foto: Rolf Ivan Iversen) M/S Richard With 10 år M/S Richard feirer straks sitt 10-års jubileum! Rundturen som starter fra Bergen 12. desember 2003 er valgt som jubileumstur. Skipet ble satt i rute på sør i Harstad 20. desember Skipet kommer til Harstad på sør 20 desember i år, nøyaktig 10 år etter at det ble introdusert! 15