17/20 17/935 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /21 17/936 SØKNAD OM NASJONALE BREDBÅNDSMIDLER (Saksutredningen blir omdelt i møte.

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 19:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/20 17/935 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /21 17/936 SØKNAD OM NASJONALE BREDBÅNDSMIDLER (Saksutredningen blir omdelt i møte.) 17/22 17/497 BEREDSKAPSPLAN /23 17/713 EIERSKAPSMELDING /24 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND 17/25 17/714 BUDSJETTJUSTERING I/ /26 16/3368 VALG AV VALGSTYRE FOR STORTINGS- OG SAMTINGSVALG /27 17/436 STREAMING KOMMUNESTYREMØTER 17/28 16/2418 SKOLE; DEN GODE SKOLE /29 17/513

2 RETNINGSLINJER FOR SKOLEPLASS I ANNEN KOMMUNE 17/30 17/513 GRENSEJUSTERING SIGDAL-BINGEN 17/31 16/3601 HUSLEIEORDNING FOR DE PRIVATE BARNEHAGENE 17/32 17/459 SALTING AV FV /33 16/1020 GNR 130 BNR 1 REGULERINGSPLAN - KOPSENG STEINBRUDD 17/34 16/1024 GNR 156 BNR 2 REGULERINGSPLAN FOR LAUVHAUGEN HYTTEFELT 17/35 16/1858 DIVERSE VALG Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 20/17 Arkivsaknr.: 17/935-1 Løpenr.: 3251/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/20 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Møteprotokoll SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 21/17 Arkivsaknr.: 17/936-1 Løpenr.: 3235/17 Arkivnr.: 233 N62 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-17/21 SØKNAD OM NASJONALE BREDBÅNDSMIDLER Rådmannens forslag til vedtak: Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Saksutredning Saksutredningen blir omdelt i møte. SIDE: 4

5 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 22/17 Arkivsaknr.: 17/497-1 Løpenr.: 1528/17 Arkivnr.: X26 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/18 Kommunestyret KS-17/22 BEREDSKAPSPLAN 2017 Formannskapets forslag til vedtak: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) vedtas. Beredskapsplan vedtas. Det inngås avtale om beredskapsvarslingsmoduler anrop og sms for kommunens beredskapsverktøy (CIM) til kr ,- iht. vedlagt tilbud. Det inngås avtale om befolkningsvarsling som inkluderer lokasjonsbasert varsling + fritt antall bruksområder for adressebasert varsling samt gruppevarsling. Etableringsgebyr kr ,- og årlig drift kr ,- iht. tilbud. Inndekning for 2017 fra disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: ROS analyse Beredskapsplan Tilbud CIM, eksempel rammeavtale Saksutredning Konklusjon: ROS analysen for Sigdal kommune, vedtatt av kommunestyret den avløses av ny versjon. Beredskapsplanen for Sigdal kommune, vedtatt av kommunestyret den , ks-sak 95/97 og revidert avløses av ny og revidert versjon. For å muliggjøre rask og målrettet varsling i forbindelse med uønskede hendelser, effektiviseres varsling av både befolkning og kommunens krisestab ved å ta i bruk «UMS-befolkningsvarsling» og Tale/SMS varsling i CIM. SIDE: 5

6 Sak 22/17 Bakgrunn: Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. I henhold til 15 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45, skal kommunen utarbeide beredskapsplan med utgangspunkt i gjeldende ROS-analyse. Og i henhold til 4 i «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» skal beredskapsplanen som et minimum inneholde: 1. En plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. 2. En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. 3. En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. 4. evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. 5. plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. Fylkesmannen har i forbindelse med beredskapsplaner i våre nabokommuner gitt tilbakemelding om at både beredsskaps- og befolkningsvarsling må forbedres. For å være i forkant av samme problemstilling, ønsker kommunen å investere i to ulike varslingsmoduler, herunder befolkningsvarsling (UMS- lokasjonsbasert varsling + fritt antall bruksområder for adressebasert varsling samt gruppevarsling ) og beredskapsvarsling (SMS og talevarsling, DSB-CIM Message Connector og CIM mobil-klient). Vurdering: Beredskapsplanen skal være med på å sikre at organisasjonen Sigdal kommune gjør en analyse av mulige scenarier og er best mulig forberedt når uønskede hendelser intreffer. Planen skal være et verktøy i sikkerhetsarbeidet, slik at virksomheten kan øves i, og være i stand til å håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. Det er vesentlig at planverket oppdateres og rulleres jevnlig. Det må tas hensyn til lokale forhold og egne forutsetninger ved utvikling av et godt planverk. Planene er utarbeidet i nært samarbeid SIDE: 6

7 Sak 22/17 med kommuneledelsen, og er koordinert med beredskapsplanene og den helhetlige Ros-analysen ved hjelp av tiltakskort (beredskapsplan) og analyserapporter (ROS-analyse). Fylkesmannen planlegger en beredskapsøvelse i kommunen i løpet av 2017 for å kartlegge kvaliteten på dagens plan og gi tilbakemeldinger om hvilke prioriteringer som skal, bør og kan gjøres for å sikre høyest mulig nivå på kommunens kriseberedskap. Effektiv befolkningsvarsling kan sørge for en reduksjon av materielle, og ikke minst menneskelige tap og skader. Kostander forbundet med investering i varslingssystem må derfor vektes opp hvilken grad av forebyggende tiltak og sikkerhet kommunen er villig til å tilby fastboende, fritidsbeboere og forbipasserende befolkning i Sigdal. Rådmannens forslag til vedtak: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) vedtas. Beredskapsplan vedtas. Det inngås avtale om beredskapsvarslingsmoduler anrop og sms for kommunens beredskapsverktøy ( CIM) til kr ,- iht. vedlagt tilbud. Det inngås avtale om befolkningsvarsling som inkluderer lokasjonsbasert varsling + fritt antall bruksområder for adressebasert varsling samt gruppevarsling. Etableringsgebyr kr ,- og årlig drift kr ,- iht. tilbud. Inndekning for 2017 fra disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saksnr. 18/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 7

8 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 23/17 Arkivsaknr.: 17/713-1 Løpenr.: 2536/17 Arkivnr.: 037 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/19 Kommunestyret KS-17/23 EIERSKAPSMELDING 2017 Formannskapets forslag til vedtak: 1. Eierskapsmeldingen vedtas. 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen legges til grunn for det videre arbeidet. De valgte representanter forplikter seg til å delta i de opplæringsprogrammer som tilrettelegges. Opplæring tilrettelegges for alle valgte representanter i hver valgperiode. Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Eierskapsmelding 2017 Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: Sigdal kommune har ikke hatt en enhetlig strategi for sine eierinteresser der de har vært deleier i selskaper og ulike samarbeids konstellasjoner. Dette har også vært etterlyst fra revisjonen. Vurdering: Sigdal kommunes eierskapsmelding gir en oversikt over alle selskaper som Sigdal kommune har eierinteresser i. Eierskapsmeldingen gir også retningslinjer for eierstyring. Meldingen er oppdatert med selskapsinformasjon fra Sigdal kommunes eierskapsmelding skal bidra til å etablere og utvikle et aktivt eierskap fra kommunens side. Dette gjelder både kommunens overordnede, generelle eierskapspolitikk og kommunens forhold til de ulike selskapene og samarbeidsløsningene kommunen er involvert i. Eierskapsmeldingen gir en framstilling av eierskap og eierstyring generelt, prinsipielle og konkrete problemstillinger, orienterer om selskapstyper og prinsipper for god eierskapspolitikk. I tillegg gir meldingen en skjematisk oversikt over selskapene og samarbeidsløsningene hvor kommunen er involvert. SIDE: 8

9 Sak 23/17 Det er betydelige verdier og samfunnsoppgaver som blir forvaltet i kommunens selskap, stiftelser og gjennom ulike samarbeidsformer. Målet med eierskapsmeldingen er å gi en systematisert oversikt over alle selskaper som Sigdal kommune har eierinteresser i samt drøfte kommunens ulike motiv for å opprette eller delta i selskap. Videre skal eierskapsmeldingen gi retningslinjer for kommunens eierstyring. Kommunen har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor eierinteressene i de ulike selskapene. Eierskapsmeldingen er delt inn i 5 deler. Del I drøfter de ulike motivene for selskapsdannelse samt presenterer de ulike selskapsformene. I del II gis det en definisjon av eierskapspolitikk og det fastsettes noen prinsipper for godt eierskap. Del III gir en samleoversikt over de ulike selskapene, mens del IV gir en nærmere presentasjon av hvert enkelt selskap. I del V er det lagt inn en handlingsplan for oppfølging av det kommunale eierskapet. KS eierforums anbefalinger for godt eierskap er forsøkt hensyn tatt i dokumentet. Denne eiermeldingen tar utgangspunkt i en alminnelig antakelse om at når kommunen etablerer et foretak eller selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre kommuner gjør kommunen det for å oppnå noe. Dette redegjøres nærmere for i eierskapsmeldingen. I de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt står kommunene i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Eierskapsmeldingens del III og IV oppdateres hver høst, første gang høsten 2018, mens det foretas en hovedrullering av eierskapsmeldingen hvert 4. år. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Eierskapsmeldingen vedtas. 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen legges til grunn for det videre arbeidet. Formannskapet behandlet saksnr. 19/17 den Behandling: Høyres Bård Sverre Fossen fremmet følgende forslag til vedtak: «De valgte representanter forplikter seg til å delta i de opplæringsprogrammer som tilrettelegges. Opplæring tilrettelegges for alle valgte representanter i hver valgperiode». Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Høyres tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. SIDE: 9

10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 24/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 643/17 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/7 Formannskapet FS-17/16 Kommunestyret KS-17/24 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Formannskapets forslag til vedtak: Det presiseres at avtalebaserte ordninger skal prioriteres. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler i hele kommunen. Utbyggingsavtaler forutsettes inngått der utbygging av hytte- og reiselivsanlegg etter reguleringsplan medfører behov for utbygging, oppgradering eller omlegging av teknisk og grønn infrastruktur som: - Vann og avløp til fellesanlegg - Skiløyper og planfrie kryssinger for skiløyper - Turstier og sykkelveier - Veier, veikryss og parkering - Badeplasser, rasteplasser mv. - Gangveier De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Kart m/geografisk avgrensning av de to områdene som dekkes av utbyggingsavtaler. Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune gjør et forutsigbarhetsvedtak etter plan og bygningslovens 17-2 i forhold til innføring av utbyggingsavtaler for utbyggingsområdene på fjellet. Det kan først SIDE: 10

11 Sak 24/17 opprettes infrastrukturfond i områdene når det er utarbeidet områdemodeller for utbyggingsavtaler i de enkelte utbyggingsområdene. Bakgrunn: BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND PÅ REISEMÅL Utbyggingsavtaler er regulert i plan- og bygningslovens kapittel 17 og er avtaler mellom kommunen og grunneier/utbygger om gjennomføring av kommunal arealplan. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven gir rammer for hva en utbyggingsavtale er, innhold i avtalene og prosesskrav. Kommunestyret selv må ha vedtatt et forutsigbarhetsvedtak etter 17-2 i den nye plan- og bygningsloven ( 64 i den gamle) for å kunne forhandle utbyggingsavtaler. Forutsigbarhetsvedtaket skal gi utbyggere og grunneiere forutsigbarhet med hensyn til når utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og hvilke tiltak som avtalen kan omfatte. Utbyggingsavtalen er i utgangspunktet en frivillig avtale. Utbygger kan selv velge å gjennomføre alle tiltak reguleringsplanen krever. I de aller fleste situasjoner gir utbyggingsavtalene forutsigbarhet i gjennomføringen for både kommunen og utbygger. I hytte og reiselivsområder brukes utbyggingsavtaler vanligvis til å avklare gjennomføring av: Vei, parkering, hovedanlegg vann og avløp Turveier, skiløyper, skibruer og opparbeiding av grøntområder som kan knyttes til den konkrete reguleringsplanen Andre reiselivsmessige tiltak som er nødvendig for å gjennomføre reguleringsplanen (badeplasser, rasteplasser mv) Det er ikke anledning til å bruke midler fra utbyggingsavtaler til driftstiltak for eksempel til å drifte et sti- og løypenett. Det kan heller ikke brukes utbyggingsavtaler til å ta inn bidrag til kommersielle anlegg som for eksempel alpinbakker, eller tiltak som allerede er etablert. Forpliktelser utbyggere/grunneiere påtar seg gjennom utbyggingsavtale må gå til konkrete tiltak som følger av reguleringsplanen. Det kan ikke tas inn generelle beløp til kommunale fond. Vi kan dele behovet for fellestiltak i 3 nivåer: 1. Fellestiltak innenfor en reguleringsplan; dette nivået dekkes i stor grad i dag gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Rekkefølgekrav er vanlig å bruke i reguleringsplan for tiltak innenfor reguleringsplanens grense, og i umiddelbar nærhet til planen. Rekkefølgekrav er hjemlet i plan- og bygningslovens 12-7, pkt. 10. Eksempel på slike krav er omlegging og opparbeiding av skiløyper og skibru for planfri skiløypekryssing av vei. Avtaleverket i form av rekkefølgekrav kan antagelig utnyttes mye mere aktivt enn i dag. 2. Fellestiltak i et utbyggingsområde som må finansieres av flere utbyggere/grunneiere. 3. Fellestiltak utenfor utbyggingsområdene. FELLESTILTAK SOM MÅ FINANSIERES AV FLERE UTBYGGERE/GRUNNEIERE SIDE: 11

12 Sak 24/17 Noen fellestiltak som veier, skibruer, badeplasser mv. vil flere utbyggere og grunneiere kunne ha ansvar for. De er nødvendige for flere utbyggingsfelt. I slike situasjoner må det etableres et samarbeid mellom de grunneierne/utbyggerne tiltaket angår slik at de kan finansiere i fellesskap. Alternativt kan kommunen etablere en «områdemodell», med tilhørende infrastrukturfond, for bruk av utbyggingsavtaler for denne type tiltak der flere har ansvar. Når tiltakene er definert i arealplan (kommunedelplan eller reguleringsplan) regnes det ut hva de koster, det vurderes antatt volum nye enheter som vil bli bygget i området som tiltaket er nødvendig for, og en fordeling av kostnadene på hver enhet. Kommunen overtar (dispenserer fra) rekkefølgekravene for tiltakene når utbyggingsavtale er inngått, og forskutterer gjennomføring eller avventer gjennomføring til nødvendige bidrag er betalt inn. Der det er vanskelig å få til samarbeid mellom grunneiere/utbyggere kan områdemodeller være et nødvendig alternativ for å få til gjennomføring. Det må være en rimelig sammenheng mellom tiltakene som utbygger/grunneier pålegges og utbyggingens omfang. For at vi skal være sikre på denne balansen må vi ha kjennskap til både hvilke tiltak som er nødvendige å gjennomføre, og hvor mange det er å dele disse kostnadene på. Som eksempel kan nevnes at Krødsherad kommune som grunnlag for sine utbyggingsavtaler har en kommunedelplan for Norefjell som lister opp de konkrete infrastrukturtiltakene som er aktuelle innenfor området, og med prisanslag for disse. I tillegg har de anslag på hvor mange enheter av fritidsboliger og leiligheter som er planlagt bebygd innenfor området. Med en slik opplisting kan de regne seg fram til hvor stor sum hver utbygd enhet må bidra med til fellesskapet for at infrastrukturen skal finansieres. Sigdal kommune har ikke noen slik opplisting av aktuelle infrastrukturtiltak. Det nærmeste vi kommer er en sti- og løypeplan, men denne mangler mye på å være konkret nok i denne sammenhengen. TUR OG SKILØYPER OG TILRETTELEGGING UTENFOR UTBYGGINGSOMRÅDENE Hytte- og reiselivsområder baserer seg ofte på tilgangen til «frie goder» utenfor utbyggingsområdene der det er tilrettelagt for langrenn, vandring og sykkel. Dette kan være tiltak som er tilrettelagt og driftes av grunneiere og kommersielle aktører, med bidrag fra kommunale tilskudd, private frivillige innbetalinger (eksisterende hytteeiere), avtalebaserte innbetalinger fra nye hytteeiere som har dette i kjøpskontrakten, og innsats fra frivillige lag og organisasjoner. Felles for disse «frie godene» utenfor utbyggingsområdene er at det ikke kan tas inn midler til opparbeiding av dem gjennom utbyggingsavtaler fordi de ikke kan knyttes direkte til den enkelte utbyggingen. Erfaringer viser at her er det viktig at det inngås samarbeidsløsninger mellom grunneiere, utbyggere, og kommersielle reiselivsbedrifter/aktører om utvikling og drift av denne type fellestiltak. Disse tiltakene kan ikke løses gjennom bruk av utbyggingsavtaler. I Sigdal kan dette være: Sykkelsti utenfor reguleringsplan (Tempelseter-Haglebu) Løypekrysninger som ikke kan relateres til utbyggingsområder Oppgradering av skiløyper SIDE: 12

13 Drift av skiløyper Sak 24/17 «INFRASTRUKTURFOND» «Infrastrukturfond» er ofte definert som et kommunalt fond der settes inn bidrag fra utbyggingsavtaler for gjennomføring av tiltak som er innbetalt gjennom utbyggingsavtaler. Disse midlene kan kun gå til å gjennomføre de tiltakene utbyggere/grunneiere har betalt inn bidrag til gjennom utbyggingsavtale. Fondet er ikke et virkemiddel i seg selv, men en praktisk måte å håndtere midler som kommer inn gjennom utbyggingsavtalene. Ofte må det da det foreligge en områdemodell som definerer felles infrastrukturtiltak og hvordan de skal finansieres innenfor de rammene bestemmelsene om utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven setter. Spørsmålet er hvilke tiltak det skal opprettes infrastrukturfond for. Dette må avklares nærmere før det tas beslutning om fond. Tiltakene må være vedtatt i arealdelen til kommuneplanen eller reguleringsplan. Vurdering: For at Sigdal kommune skal kunne ta i bruk utbyggingsavtaler med tilhørende infrastrukturfond i stort omfang i fjellet må det legges ned en betydelig innsats i å definere områdemodeller for de enkelte utbyggingsområdene. Modellene må definere konkrete tiltak som det er behov for å gjennomføre for at utbygging i det enkelte området skal kunne skje. De konkrete tiltakene må kostnadsberegnes, og det må beregnes påregnelig utbygging i det enkelte området, slik at kostnadene til infrastrukturen kan fordeles på de enkelte enhetene. Etter denne jobben er gjort kan det eventuelt opprettes infrastrukturfond for det enkelte utbyggingsområdet. Det er et politisk spørsmål om det er aktuelt å gjøre en slik detaljert gjennomgang av utbyggingsområdene i fjellet. Utbyggingsavtaler kan også brukes uten infrastrukturfond for enkeltområder og fellestiltak i utbyggingsområder. Dette vil gi mindre administrasjonskostnader, og kan løse mange av de viktigste infrastrukturtiltakene i utbyggingsområdene. I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Tempelseter-Djupsjøen og Eggedal sentrum er det teknisk mulig å utarbeide detaljerte beskrivelser av aktuell infrastruktur i dette området som et grunnlag for en områdemodell for utbyggingsavtaler med et tilhørende infrastrukturfond i dette området. Men dette er en arbeidskrevende prosess som vil øke kostnadene med kommunedelplanen. Infrastruktur innenfor og i umiddelbar nærhet til den enkelte reguleringsplan kan også løses med bruk av rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan. En kombinasjon av aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler for utbyggingsområder, og i noen tilfeller krav om felles planlegging i utbyggingsområder som innbefatter aktuell infrastruktur i det enkelte området kan antagelig løse mye av behovet i det enkelte området. Infrastruktur utenfor utbyggingsområdene, som binder områdene sammen vil ikke kunne løses med utbyggingsavtaler. Dette må løses av grunneierne/utbyggerne selv gjennom frivillige avtaler. Det samme gjelder for driftstiltak som for eksempel kjøring av skiløyper som må finansieres på andre måter. SIDE: 13

14 Sak 24/17 I noen områder velger grunneierne å tinglyse en plikt til å innbetale til skiløyper hvert år ved salget av hyttetomt eller leilighet. Dette er en frivillig avtale som grunneierne selv må stå for, og som er rent privatrettslig fundert. I Krødsherad kommune praktiseres denne ordningen med hell. Administrasjonen foreslår at det, med bakgrunn i kompleksiteten i spørsmålet om bruk av utbyggingsavtaler med tilknyttet infrastrukturfond, gjøres et forutsigbarhetsvedtak i forhold til utbyggingsavtaler nå. Videre foreslår vi at administrasjonen får i oppdrag å bruke rekkefølgebestemmelser aktivt i alle reguleringsplaner som kommer inn til behandling. Vi foreslår også at spørsmålet om det er mulig og aktuelt å utarbeide en områdemodell for utbyggingsavtaler i området for kommunedelplanen for Tempelseter-Krødsherad grense undersøkes under arbeidet med kommunedelplanen. For resten av utbyggingsområdene i fjellet må det utredes nærmere i hvilken grad det innenfor akseptabel ressursbruk er mulig å lage områdemodeller som gir mulighet for felles utbyggingsavtaler i hele området, eller om det må være flere lokale områdemodeller med egne infrastrukturfond. Dersom resultatet blir at det må være mange områdemodeller med separate infrastrukturfond kan det være at dette regimet ikke er praktisk mulig å gjennomføre i offentlig regi. Da kan aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser og lokale utbyggingsavtaler knyttet til den enkelte reguleringsplan være mer aktuelt i disse områdene, i tillegg til frivillige avtaler grunneierne imellom. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor. Sigdal kommunes forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder følgende områder: 1. Haglebuområdet med alle tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrense mot Flå. 2. Djupsjøen, Tempelseter og Skallandslia. Områdene er vist på vedlagte kart. Utbyggingsavtaler forutsettes inngått der utbygging av hytte- og reiselivsanlegg etter reguleringsplan medfører behov for utbygging, oppgradering eller omlegging av teknisk og grønn infrastruktur som: - Vann og avløp til fellesanlegg - Skiløyper og planfrie kryssinger for skiløyper - Turstier og sykkelveier - Veier, veikryss og parkering - Badeplasser, rasteplasser mv. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Etablering av eventuelle infrastrukturfond må vedtas når det juridiske grunnlaget for dette er avklart. SIDE: 14

15 Sak 24/17 Fram til dette skal administrasjonen ha et ekstra fokus på bruk av rekkefølgebestemmelser, og utbyggingsavtaler knyttet til den enkelte reguleringsplan og utbyggingsområde som vedtas. Formannskapet behandlet saksnr. 7/17 den Behandling: Høyres representant Bård Sverre Fossen fremmer et tilleggsforslag som i løpet av behandlingen ble trukket grunnet fremlagt felles forslag til vedtak. Det ble lagt frem et felles forslag til vedtak: «Saken utsettes i påvente av et dialogmøte med Formannskap og Eggedal utmarkslag og eventuelt andre interessenter om forståelsen av vedtaket om infrastrukturfond fra 2010.» Votering: Felles forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak falt. Formannskapets forslag til vedtak: Saken utsettes i påvente av et dialogmøte med Formannskap og Eggedal utmarkslag og eventuelt andre interessenter om forståelsen av vedtaket om infrastrukturfond fra Formannskapet behandlet saksnr. 16/17 den Behandling: Behandling: Høyres Bård Sverre Fossen fremmet følgende tilleggsforslag: «Sigdal kommune forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder følgende forslag: Tilleggsforslag: 1. Grytelva til Sloko i grense mot område 1». Forslag til tilleggsvedtak trekkes da nytt forslag til vedtak fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet dekker dette forslaget. Venstres Runolv Stegane fremmet følgende tilleggsforslag: «Det presiseres at avtalebaserte ordninger skal prioriteres». Senterpartiet og Arbeiderpartiet fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler i hele kommunen. Utbyggingsavtaler forutsettes inngått der utbygging av hytte- og reiselivsanlegg etter reguleringsplan medfører behov for utbygging, oppgradering eller omlegging av teknisk og grønn infrastruktur som: - Vann og avløp til fellesanlegg - Skiløyper og planfrie kryssinger for skiløyper - Turstier og sykkelveier - Veier, veikryss og parkering - Badeplasser, rasteplasser mv. - Gangveier SIDE: 15

16 Sak 24/17 De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene.». Votering: Rådmannens forslag til vedtak falt. Fellesforslag Senterpartiet og Arbeiderpartiet ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Venstres ble enstemmig vedtatt. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 25/17 Arkivsaknr.: 17/714-1 Løpenr.: 2535/17 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-17/4 Formannskapet FS-17/17 Kommunestyret KS-17/25 BUDSJETTJUSTERING I/2017 Formannskapets forslag til vedtak: Følgende budsjettregulering gjennomføres: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , ,15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: Det viste seg at vi ikke klarte å holde framdriften på alle driftsprosjektene som forventet på det tidspunktet som vi foretok en siste budsjettregulering på i fjor, slik at et par prosjekter mangler fullfinansiering. Det har vært vanlig at hele gevinsten fra urealisert grunnfondsbevis settes av til Trillemarkafondet. Etter forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning kunne vi ved regnskapsavslutningen i fjor kun sette av kr ,00 som kommunestyret hadde vedtatt. Vurdering: Vi hadde en stor budsjettreguleringssak i kommunestyret sak 16/104. Men det viste seg at vi ikke klarte å holde framdriften på alle driftsprosjektene som vi hadde forventet. Dermed er det noen prosjekter som mangler den opprinnelige finansieringen for å kunne sluttføres og vi presenterer derfor en budsjettreguleringssak I/2017 for kommunestyret. SIDE: 17

18 Sak 25/17 De prosjekter som hadde en redusert framgang pr og som mangler fullfinansiering er: Kr overføres fra disposisjonsfondet til ovennevnte prosjekter. I tillegg hadde vi et ekstraordinært godt resultat på grunnfondsbevisene våre i Vi hadde en forventning på kr ,00, mens vi endte opp med en urealisert gevinst på kr ,15. Det har hele tiden vært vanlig at hele denne gevinsten settes av til Trillemarkafondet. Etter forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning kunne vi ved regnskapsavslutningen i fjor kun sette av kr ,00 som kommunestyret hadde vedtatt, slik at vi er nødt til å ha et nytt vedtak på resten av gevinsten. Kr ,15 overføres fra disposisjonsfondet til Trillemarkafondet. Rådmannens forslag til vedtak: Følgende budsjettregulering gjennomføres: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , ,15 Formannskapet behandlet saksnr. 17/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 18

19 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 26/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2057/17 Arkivnr.: 011 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/20 Kommunestyret KS-17/26 VALG AV VALGSTYRE FOR STORTINGS- OG SAMTINGSVALG 2017 Formannskapets forslag til vedtak: Formannskapets medlemmer velges til valgstyre for Stortings- og Sametingsvalg Anne Kristine Norman velges som leder av valgstyret og Kjell-Tore Finnerud velges til nestleder av valgstyret. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Formannskapets medlemmer velges til valgstyret for Stortings- og Samtingsvalg Anne Kristine Norman velges som leder av valgstyret. Kjell-Tore Finnerud velges til nestleder av valgstyret. Bakgrunn: I hht. Valglovens 4.1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder jfr. kommunelovens 10 nr. 3. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapets medlemmer velges til valgstyre for Stortings- og Samtingsvalg Anne Kristine Norman velges som leder av valgstyret og Kjell-tore Finnerud velges til nestleder av valgstyret. Formannskapet behandlet saksnr. 20/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 19

20 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 27/17 Arkivsaknr.: 17/436-1 Løpenr.: 1389/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/14 Kommunestyret KS-17/27 STREAMING KOMMUNESTYREMØTER Formannskapets forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å gå videre med prosessen og skaffe tilbud på enkel og avansert streaming, samt en oversikt over fordeler og ulemper med løsningene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Kommunestyret fattet følgende vedtak , KS sak 16/103: «Administrasjonen utreder muligheten for å strømme kommunestyremøtene på internett (for eksempel via Facebook Live. Det tas kontakt med andre kommuner som allerede gjennomfører dette (for eksempel Øvre Eiker) for å finne ut hvilke løsninger som kan benyttes. Sak fremlegges for politisk vurdering i løpet av første kvartal Målet er å fremme innbyggerengasjement og gjøre kommunestyremøtene mer tilgjengelig for publikum». Vurdering: Mulighetene for å strømme kommunestyremøter finnes og er i bruk hos mange kommuner i dag. I utredelsen ser administrasjonen at det finnes mange ulike løsninger for dette, men at kvaliteten på det som strømmes er varierende. Direkteoverføring av kommunestyremøter via internett (såkalt «streaming»), kan gjennomføres på ulike måter, fra den enkleste form med enkelt opptaksutstyr via «Facebook Live» til mer avanserte løsninger, utviklet av firmaer med god kompetanse på lyd- og bildeopptak. Nedenfor følger fire eksempler på kommuners valg av løsning med link til et møte pr kommune og kort beskrivelse av løsning. Øvre Eiker kommune har valgt å bruke kommunens facebook-profil til publisering, og benytter enkelt opptaksutstyr med utfordringer på lyd- og bildekvalitet. Modum kommune har inngått avtale med TV Modum som stiller med utstyr og personell til en fast pris pr. møte. God kvalitet på lyd og bilde og flere kameraer i bruk. Ikke kobling mot saksliste. SIDE: 20

21 Sak 27/17 Drammen kommune har kjøpt en ferdig løsning fra leverandør som har spesialisert seg på nettløsninger, der seerne til en enhver tid ser hvilken sak som behandles. Opptakene kan også enkelt finnes igjen i arkivet. Sør-Odal kommune har også kjøpt ferdig løsning fra leverandør med kobling mot saksliste og arkivfunksjon. Ut fra det som er listet opp over er det to alternativer administrasjonen ser som aktuelle for Sigdal kommune: 1. Enkel streaming ved hjelp av for eksempel «Facebook Live» 2. Avansert løsning fra ekstern leverandør med saksgang- og arkivfunksjon Fordelene ved alternativ 1 vil være lave direkte kostnader og mulighet for chat underveis i møtene. Ulempene vil være knyttet til egen utvikling av løsning og kravene til kvalitet på lyd og bilde. Med tanke på målsetning om økt innbyggerengasjement og økt tilgjengelighet for publikum er det viktig med god kvalitet fra første sending. Fordelene ved alternativ 2 vil være å få ferdig oppsett tilpasset kommunestyresalen og god kvalitet på sendingene fra første møte. En slik løsning vil også gjøre det mulig å streame andre arrangementer og møter i tillegg til kommunestyremøtene. Det vil også bli mulig for seerne å følge sakene de er interessert i uten å følge hele sendingen, og mulighet for å finne tilbake til sakene via arkivfunksjon. Ulempen er betydelige direkte kostnader både på investering og drift, uten at kommunen foreløpig har innhentet tilbud fra aktuelle leverandører. Begge alternativene vil kreve litt omplassering og tilpasning på kommunestyresalen i forhold til plassering av lyd- og bildeutstyr. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å gå videre med prosessen og skaffe tilbud på enkel og avansert streaming, samt en oversikt over fordeler og ulemper med løsningene. Formannskapet behandlet saksnr. 14/17 den Behandling: Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 21

22 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 28/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5037/16 Arkivnr.: 144 A20 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/9 Ungdomsrådet UR-17/4 Administrasjonsutvalget AD-17/5 Formannskapet FS-17/21 Kommunestyret KS-17/28 SKOLE; DEN GODE SKOLE Formannskapet forslag til vedtak: Dokumentet Den gode skole - utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal vedtas. Kostnadene knyttet til målsetningen må tas opp ved budsjettbehandlinger i perioden. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Den gode skole- en skole for framtida utviklingsmål for med alle høringsinnspill. Den gode skole- en skole for framtida utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Saksutredning Utviklingsmålene fra Den gode skole i Sigdal ble evaluert høsten I følge kommunens plan for kvalitetsutvikling i skolen, vedtatt i kommunestyret , har skoleeier ansvar for å fastsette utviklingsmål for Sigdalskolen. Utviklingsmålene skal bidra til skoleeiers lokale styring med utviklingen av Sigdalskolen. Målene er i tråd med sentrale føringer og lovverk for skolens virksomhet, og de er utformet i en prosess med deltakelse fra alle interessegruppene i skolen. Bakgrunn: I kommunestyret ble skolenes system for kvalitetsutvikling vedtatt. I følge dette kvalitetssystemet har skoleeier ansvar for å iverksette et arbeid for å fastsette utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Målene er knyttet til følgende områder: Elevenes læring og læringsmiljø Medarbeiderne i skolen Samarbeid med foreldrene Lokalsamfunnets forventninger SIDE: 22

23 Sak 28/17 Målene skal utvikles i en prosess hvor elever, foreldre, lærere, skoleledere, tillitsvalgte og politikerne deltar. Det arrangeres workshop, for deretter å bearbeide innspill i de ulike interessegruppene. Målene behandles politisk som en strategisk 4- årsplan for «Den gode skole» i Sigdal. Målene følges opp årlig i skolenes interne skolevurdering. Målene inngår som mål for sektorens budsjett og følges opp i årsmeldingen. Den gode skole skal evalueres hvert 4 år med systematisk behandling fra elever, medarbeidere og foresatte. Evalueringen legges frem for politisk behandling og danner grunnlag for en ny strategisk plan. Vi har høsten 2016 gjennomført en evaluering av «Den gode skole ». I løpet av denne prosessen har elever og ansatte svart på en spørreundersøkelse. Vi har brukt statistikk og fakta om skolene i Sigdal. Foreldrene har drøftet målsettingene og påstandene i «Den gode skole» på foreldremøter. Foreldrenes arbeidsutvalg, skoleledergruppa og hovedutvalg for oppvekst og kultur har hatt workshops. Her ble informasjonen fra de ulike brukergruppene presentert. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som består av ordfører, leder av komiteen for oppvekst og kultur, hovedtillitsvalgte i utdanningsforbundet, leder og nestleder i KFAU, en rektor, to elever fra ungdomsskolen og skolesjefen. Arbeidsgruppa hadde sitt første møte i november. De har brukt innspillene fra alle brukergruppene i sitt videre arbeid med høringsutkastet til «Den nye gode skole». Høringsutkastet var klart før jul 2016, og fristen for innspill på høringen ble satt til 23.januar Høringsutkastet Den gode skole i Sigdal ble drøftet av de enkelte FAU, elevråd, tillitsvalgte, skoleledere og personalet ved den enkelte skole. Det kom inn høringsuttalelser fra de fleste høringsinstansene. Arbeidsgruppen utformet utkast til Den gode skole utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal på bakgrunn av høringsinnspillene. Vurdering: Bakgrunn for å utforme nye lokale mål for skolen er å sikre skoleeiers engasjement og styring for å påvirke utviklingen skolene i bygda innenfor det handlingsrommet som kommunen er gitt. Kommunestyret som skoleeier skal på denne måten utformet mål ut fra egne ideer om hva skolen i Sigdal skal være. Det er imidlertid en viktig del av kulturen i Sigdal å bringe inn de involverte i et slikt arbeid. Dette vil trolig sikre en god dialog og eierskap for målene både for politikere og interessegruppene i skolen. Utviklingsmålene vil deretter være med på å gi retning til utviklingsmål som skolene setter for neste skoleår og de påfølgende årene. I 2021 legges en tilsvarende prosess som ble gjennomført høsten 2016 for å evaluere utviklingsmålene. Målene følges årlig opp i kommunens budsjett og årsmelding, samt ved fremlegging av tilstandsrapport for skolene som skal til behandling i kommunestyret. Utkastet Den gode skole en skole for framtida -utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal inneholder mål som har økonomiske konsekvenser i perioden. Dette gjelder mål formulering under punkt 1.5.a. «Elevene opplever å ha tilstrekkelig, moderne og tidsriktig undervisningsmateriell». Skolene har i 2016 fått betydelig oppgradering av maskinparken. Med en levetid på maskinene på ca. tre til fire år, vil det være behov for å investere et klassesett hvert år for å opprettholde norm på 1:1 i skolene. Rådmannens forslag til vedtak: Dokumentet Den gode skole - utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal vedtas. Kostnadene knyttet til målsetningen må tas opp ved budsjettbehandlinger i perioden. SIDE: 23

24 Sak 28/17 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 9/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Dokumentet Den gode skole - utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal vedtas. Kostnadene knyttet til målsetningen må tas opp ved budsjettbehandlinger i perioden. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 4/17 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt Ungdomsrådets forslag til vedtak: Dokumentet Den gode skole - utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal vedtas. Kostnadene knyttet til målsetningen må tas opp ved budsjettbehandlinger i perioden. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 5/17 den Behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Dokumentet Den gode skole - utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal vedtas. Kostnadene knyttet til målsetningen må tas opp ved budsjettbehandlinger i perioden. Formannskapet behandlet saksnr. 21/17 den Behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 24

25 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 29/17 Arkivsaknr.: 17/513-1 Løpenr.: 1601/17 Arkivnr.: A05 &11 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/10 Ungdomsrådet UR-17/5 Formannskapet FS-17/23 Kommunestyret KS-17/29 RETNINGSLINJER FOR SKOLEPLASS I ANNEN KOMMUNE Formannskapets forslag til vedtak: I tråd med opplæringsloven innvilges alle elever bosatt i Sigdal kommune skolegang på Sigdalsskolen i det 10 årige grunnskoleløpet. Det tilbys eller innvilges ikke skoleplass i andre kommuner, dersom eleven har folkeregistrert adresse i Sigdal. Avgjørelser ved søknad om skolegang i annen kommune fattes av administrasjonen i tråd med gjeldende delegeringsreglement. Eventuelle søknader om dispensasjon fra disse retningslinjer skal fremlegges politiske utvalg til orientering. Administrasjonens vedtak i sak 16/301 oppheves og eleven fra Sigdal-Bingen innvilges skoleplass ved Skotselv skole fra høsten Det inngås avtale med Øvre Eiker kommune om kjøp av skoleplass inntil eventuell justering av kommunegrense. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune legger lov om grunnskole 2-1 og nærskoleprinsippet til grunn ved behandling av søknader om skolegang for Sigdalselever. Dvs. alle barn i Sigdal kommune innvilges skoleplass på den Sigdalsskolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet eleven sokner til i det 10 årige grunnskoleløpet. En slik bestemmelse sikrer at alle behandles etter likeverdighetsprinsippet og bidrar til en effektiv og god saksbehandling for administrasjonen. Bakgrunn: I Kommunestyre den ble det fremmet en interpellasjon i forhold til skolegang for Sigdal- Bingen elever. Ordfører redegjorde for prosessen rundt en søknad om skolegang fra en familie som ønsket skolegang i Øvre Eiker. Kommunestyret fattet følgende vedtak: SIDE: 25

26 Sak 29/17 «Ordfører ønsker at administrasjonen legger fram en sak til hovedutvalget for oppvekst og kultur , formannskap og kommunestyret i april for at vi kan diskutere grundig denne enkelt saken og prinsipielt skolegang i annen kommune enn bostedskommunen. Ordfører er opptatt av brei behandling siden det vil ha en økonomisk konsekvens vi ikke har tatt høyde for i inneværende års budsjett, og enkeltsaker vil være med på å skape presedens.» Det fremgår videre i saken at politikere må vurdere å jobbe for en justering av kommunegrensene, og at ordfører vil ta initiativ til kontakt med Ø.Eiker, Modum og Flesberg for å ta opp igjen tråden med grensejustering av Bingen. Jf. Opplæringsloven 2-1 har barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Etter opplæringsloven 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Sett i sammenheng med kommunens ansvar i loven 13-1 første ledd, gjelder denne retten bare innen den kommunen som har ansvaret for opplæringen for grunnskoleeleven, det vil si den kommunen der eleven bor. Elever har med dette ikke rett til å gå på skole i en annen kommune. I Opplæringsloven 8-1 organisering av undervisningen fremgår det videre at: «to eller flere kommuner kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Ellers gjelder retten om nærskoleprinsippet. Kommunene må gi likelydende forskrift om kva for område i kommunen som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette en skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Bingen ligger delt mellom kommunene Sigdal, Modum, Flesberg og Øvre Eiker. Dette medfører at elever som bor i bygda kan ende opp på ulike skoler, selv om de bor i samme bygd/grend og skoleveien kan derfor variere fra elev til elev. Sigdal kommune har for flere år siden har hatt en praksis på at Bingen elever kunne gå velge å gå på skole i Øvre Eiker eller i Modum. Dette på bakgrunn av at Kommunestyre i KS sak 33/93 den 13/ vedtok at det skulle gjøres avtale med Øvre Eiker/og eller Modum og overføring av elevene fra Bingen dit. I vedtaket som ble fattet, fremgår det derimot at det tas forbehold om at Sigdal kommune senere kan endre praksis. I saksutredningen fra 1994 fremgår det at det bør overlates til administrasjonen å fatte vedtak i slike saker, og at det at ikke er noe automatikk i at det gis fritt skolevalg i Bingen. Jf. opplæringsloven har Sigdal kommune det hele og fulle økonomiske ansvaret for elever bosatt i Sigdal kommune, men også ansvaret for at elevene får oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring. Både fordi det er økonomiske forpliktelser rundt denne lovparagrafen, men også en oppfølgingsplikt har Sigdal kommune de senere år lagt seg på en praksis at elever bosatt i kommunen innvilges skolegang i kommunen. Det er derfor ikke inngått noen avtaler med andre kommuner i forhold til grunnskoleopplæring og kjøp av skoleplasser. Administrasjonen er kjent med at bla Øvre Eiker, som er en av kommunene som Sigdal-Bingen elevene grenser til, har endret sin praksis og innvilger ikke lenger skoleplass i annen kommune. Fylkesmannen i Buskerud ga for øvrig Sigdal kommune medhold i at kommunen er i sin fulle rett til å stramme inn praksis, og bestemme at søknader om skolegang i andre kommuner ikke lenger blir innvilget, så lenge retten til å gå på nærskolen blir ivaretatt. Skoleplass i annen kommune koster ca. kr pr. år pr. barn i grunnskoleressurs. Et 10 årig utdanningsløp vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn. SIDE: 26

27 Sak 29/17 Alle elever på 1. årstrinn som bor mer enn 2 km fra skolen og elever på 2. til 10. årstrinn som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skyss. Det samme har elever med farlig skolevei, elever som er funksjonshemmede eller har fått en skade. Det er kommunen som eleven bor i som skal betale for reisen. Sigdal kommune har avtale med Brakar som via Buskerud Fylkeskommune har ansvaret for skyss. Pr. i dag betaler kommunen kr 8118,- eks mva. pr. elev som Brakar har ansvaret for å skysse til skole uavhengig av transportør. Dersom Sigdal kommune kjøper skoleplass for elever i annen skolekrets enn nærkolekretsen, må kommunen dekke alle kostnadene med denne skyssen i tillegg til grunnskoleressursen. Dette være seg også dersom eleven av ulike grunner får behov for spesialskyss hele eller deler året. Jf. Opplæringsloven har elever som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen rett til spesialundervisning. I Sigdalskolen organiseres undervisningsopplegget på en best mulig måte innenfor den rammen som er tildelt. Dersom det skulle vise seg at barn som innvilges skolegang i annen kommune har behov for ekstra ressurser, vil Oppvekst få en ekstra økonomisk belastning utover den tildelte rammen. Avhengig av størrelsen på denne hjelpen, kan kostnaden for Sigdal kommune kostnaden fort dreie seg om en halv millioner pr år. Vurdering: Sigdal kommune skal jf. barnekonvensjonen, vurdere hva som er barns beste i alle saker som vedrører barn, og det vil alltid være ulike meninger om hva som er barnets beste. Det er likevel ikke noe selvfølgelighet i at barnet selv kan velge hvilken skole de skal få gå på. Uavhengig av hvilken skole eleven går på, skal det legges til rette for trivsel og tilhørighet, og det er et grunnleggende krav at skoleelevene skal transporteres på en sikker måte, uansett skolevei. Opplæringsloven åpner opp for at kommunen kan utøve skjønn, og kan dermed komme opp i et dilemma i behandling av saker som har med skolegang i annen kommune å gjøre: Sigdal kommune er i en situasjon at barnetallet går ned og det er mange eldre i kommunen. Sigdal kommune trenger alle sine innbyggere, men skulle også hatt flere. Et resultat av at elever ikke innvilges skolegang i nabokommune kan være at foreldre velger å flytte ut av kommunen. Kommunen kan dermed miste sårt tiltrengte innbyggere, og dermed tap av skatteinntekter og rammeoverføringer. Hovedregelen er at kommunen skal følge nærskoleprinsippet, men to eller flere kommuner kan avtale at et område i en kommune sokner til en skole i nabokommunen. Dersom Kommunestyret i Sigdal kommune ønsker fritt skolevalg for elever i Sigdal- Bingen, må Kommunestyret gå i dialog med Kommunestyrene i Øvre Eiker og evt. Modum, da det er kommunestyre i hver kommune som må vedta likelydende forskriftsbestemmelser om felles skolekrets. Kommunestyrene må vedta at en slik avtale skal inngås og ta stilling til innholdet i avtalen. Avtalen må minst inneholde hvem som er avtaleparter, hva kommune som skal drifte skolen som de gitte områdene sokner til, det økonomiske oppgjøret mellom kommunene, varighet på avtalen, regler for å tre ut av og avvikle samarbeidet og annet som etter lov krever avtale. Det er presisert at fastsettelse av forskrifter må skje innenfor rammene av nærskoleprinsippet, med unntak av at en skole er lokalisert i en annen kommune kan være nærskole også for elever i de andre samarbeidskommunene. Kommunene som velger å inngå avtale om skoleplasser, kan jf. loven på et senere tidspunkt velge å gå ut av samarbeidet. Dette kan f.eks. være ved valg av nytt kommunestyre. Dette kan medføre at avtalene kun er forutsigbare i 4 og 4 år av gangen, og at Sigdal kommune ikke vil klare å innfri alles ønske om skolegang i annen kommune, og det vil kunne bli en skjevdeling og SIDE: 27