LANDSMØTEHEFTE 3: RAPPORT OM ARBEIDET I LANDSMØTEPERIODEN

Transkript

1 LANDSMØTEHEFTE 3: RAPPORT OM ARBEIDET I LANDSMØTEPERIODEN

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tariffpolitikken Arbeidslivspolitikken Det generelle nærings- og samfunnspolitiske arbeidet Faglig politisk arbeid Forbundets internasjonale virksomhet Forbundets organisasjon

3 1 Innledning Denne rapporten omfatter landsmøteperioden for åra 2011 til og med 2014, og bygger mye på det som står skrevet i beretningene for disse åra. En viktig del av grunnlaget for arbeidet i perioden ble lagt på landsmøtet i oktober 2011 gjennom særlig de sju uttalelsene som ble vedtatt der, og gjennom forslag og prioriteringer i forkant av tariffoppgjørene i 2012 og Viktige reformer og forbedringer er gjennomført i perioden. Det gjelder særlig pappapermisjonen i forbindelse med fødsel som nå er blitt lønnet, det gjelder likelønns- og lavlønnstillegg og heving av minstelønnssatser i tariffavtalene, det gjelder gjennomslaget for at det skal skje en utredning av tjenestepensjon basert på innskuddspensjon som skal kunne gi arbeidstakerne medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene m.m., det gjelder styrking av utenlandske arbeidstakeres muligheter for norskopplæring og det gjelder likebehandling av innleide arbeidstakere med direkte ansatte m.m. Kjøpekrafta er styrket i perioden i tråd med forbundets prioriteringer. Det har i perioden vært en økning i industriarbeiderlønna med reelt nærmere 10 prosent. Frontfaget har dannet normen for andre oppgjør. Arbeidstakerne har jevnt over opprettholdt sin andel av verdiskapinga. Dette i motsetning til flere andre land i vår del av verden, og har vært et viktig bidrag for at vi har hatt vekst i sysselsetting, god fordeling og forholdsvis lav arbeidsledighet. Forbundet har vunnet fram i viktige saker i retten. Særlig gjelder dette i tre saker av stor prinsipiell betydning. Den første gjelder konflikten ved bedriften Bekken & Strøm med spørsmål om retten til tariffavtale og retten til å drive sympatiaksjoner. På begge punkter vant forbundet fram. Den andre gjelder sak for Høyesterett om retten til å kunne allmenngjøre tariffbestemmelser om reiser, kost og losji og bortetillegg. Fellesforbundet fikk gjennomslag på alle punkter. Den tredje gjelder retten til dagpenger i forbindelse med permittering der Høyesterett gav oss medhold i at folketrygdloven ikke kan forstås slik at det ikke skal kunne utbetales dagpenger ved permittering som følge av arbeidsmangel forårsaket av normale markedssvingninger. Det yrkesaktive medlemstallet i perioden har gått litt tilbake med 884 medlemmer eller med 0,8 prosent. Vi er likevel fortsatt et stort forbund, og det klart største i privat sektor innenfor LO-familien. En årsak til nedgangen er at det har vært en betydelig nedgang i arbeidsplasser innenfor bransjer som treforedling og grafisk. En annen årsak er veksten blant utenlandske arbeidstakere i Norge. Blant disse er ikke organisasjonsgraden så høy som for norske arbeidstakere. Vår avtaledekning har også gått tilbake innenfor noen områder, f.eks. bygg. Det er likevel gjort en stor rekrutteringsinnsats i perioden og over nye medlemmer er kommet til. Forbundets økonomi er styrket i perioden, og mange tiltak er gjort for å få en enda bedre veldrevet organisasjon. Informasjonsarbeidet er fornyet gjennom bl.a. betydelig økt bruk av sosiale media. Hjemmesida er brukt aktivt for å legge ut informasjon om saker forbundet arbeider med på viktige saksområder. Forbundslederen har hatt fast spalte i Magasinet og skrevet om aktuelle saker for forbundet og formidlet saker og synspunkt i sosiale media. Forbundets representantskap har årlig vedtatt prioriterte oppgaver for det kommende år. Prioriteringene har særlig dreiet seg om oppfølging av landsmøtets vedtak i 2011, om rekruttering, om kommune- og fylkestingsvalget i 2011 og stortingsvalget i 2013 m.m. Resultatene av dette arbeidet er inkludert i omtalen i de enkelte kapitler i denne rapporten. 3

4 2 Tariffpolitikken Fellesforbundet har hatt en sentral rolle i tariffpolitikken også i denne landsmøteperioden. Ved hovedoppgjørene både i 2012 og 2014 var vi frontfag. Gjennom disse oppgjørene fikk vi gjennomslag for nye viktige prinsipper. Det gjaldt særlig bestemmelser om likebehandling av innleide med de som er direkte ansatt i bedriften, om betalt permisjon ved fødsel (pappapermisjon), om utredning av tjenestepensjon, bedre rotasjonsordninger m.m. Det har også vært særdeles viktig å få løftet lønnssatsene. Vi har fått gode forbedringer for de lavtlønnede med bakgrunn i solide økninger i minstelønnssatsene og også med bakgrunn i tariffavtalenes garantibestemmelser. Vi har videre fått til særskilte likelønns- og lavlønnstillegg. Fireårsperioden under ett har bidratt til styrking av reallønnene og bidratt til en god inntektsfordeling. I perioden har det også vært gjennomført to mellomoppgjør og revisjon av Hovedavtalen. Industrioverenskomsten ble etablert ved oppgjøret i 2012 ved en sammenslåing av de fire tidligere overenskomstene, Verksted-, Teknologi- og data-, Teko- og Nexansoverenskomsten. Tabell 2.1 under viser i de to spaltene til venstre hovedtrekkene for oppgjørene (hva som ble gitt i generelt tillegg og hva som ble gitt i lavlønnstillegg), mens de to spaltene til høyre viser i følge Teknisk beregningsutvalg (TBU) den prosentvise lønnsutvikling for industriarbeiderne og hva prisstigninga ble disse åra. Tabell 2.1 Lønnstillegg m.m. Generelt tillegg Lavlønnstillegg Industriarbeiderlønn Prisstigning År Kroner per time Økning i prosent ,00 1,00 4,4 1, ,25-4,1 0, ,75 1,40 3,5 2, ,75 1,25 3,0 2,0 Som det går fram av tabellen har det i hvert av disse fire åra vært en lønnsstigning for gruppa industriarbeidere som er høyere enn prisstigningen. Dette innebærer at det i hvert av åra har vært en reallønnsøkning mellom 1 og 3,3 prosent. I hovedoppgjøret 2012 fikk vi gjennomslag om likebehandling av innleide med direkte ansatte som innebærer at innleide skal lønnes og ha samme vilkår for øvrig som de direkte ansatte i innleiebedriften. Videre at tillitsvalgte kan ivareta innleides interesser overfor innleiebedrift, og at overenskomsten kan gjøres gjeldende for bemanningsselskaper som leier ut ansatte til arbeid innenfor overenskomstens virkeområde. Løsningen innebar samtidig at de ordinære overenskomstene gjøres gjeldende som tariffavtaler i bemanningsselskapene. Tariffløsningen gav dermed som resultat at den foreløpige bemanningsavtalen mellom LO og NHO opphørte. Det ble videre oppnådd enighet om lønnet omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon (pappaperm), korte velferdspermisjoner ble endret til å gjelde tannlege (tidligere tannlegespesialist), og det ble gjort viktige forbedringer for arbeidere med rotasjonsordninger (rammeavtale for arbeidstid utover 10,5 timer). Som en del av oppgjøret ble det enighet om fordeling av hvilke ISOfag- bedrifter som skal gå på Industrioverenskomsten/VO, og hvilke som skal gå på Fellesoverenskomsten for byggfag. I hovedoppgjøret 2014 ble det etter forhandling og mekling i frontfaget enighet om å utrede en framtidig tjenestepensjonsløsning som blant annet skal gi ansatte innflytelse over egen pensjon. Videre ble det avtalt bestemmelser som styrker ufaglærtes muligheter til å ta fagbrev og bestemmelser som legger til rette for styrket opplæring i språk, sikkerhetskunnskap og 4

5 arbeidskultur for arbeidsinnvandrere og det ble gitt sterke forpliktelser fra regjeringa om fagopplæring og om norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Det ble gjennomslag for en tariffesting av 14/28 (2/4) offshorerotasjon og en videreføring av rammeavtalen for innarbeidingsordninger med styrking av tillitsvalgtes innflytelse i spørsmål om overtidsarbeid. Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM), tidligere Forsvarets verksteder på Kjeller, er skilt ut som statsforetak under Forsvarsdepartementet og tilmeldt Spekter. Her ble det forsøkt meklet fram opprettelse av ny overenskomst (B-del). Dette lykkes ikke og det ble enighet om å ta pause fram til 2. februar 2015 og gjeldende avtale (VO-forsvaret ) ble prolongert til meklingens utløp. I hele perioden har det vært stort fokus på overenskomstenes lønnssatser. Lønnssatsene er viktige i arbeidet med best mulig inntektssikring for de lavlønnede og også i forbindelse med allmenngjøring av tariffavtaler, da det er overenskomstens minstesatser som blir allmenngjort. Forbundet har arbeidet med å få til en forenkling og styrking av allmenngjøringsordninga uten at det har lykkes å få arbeidsgiversiden med på et felles arbeid. I frontfaget 2012 ble partene enige om at det er viktig at partenes rolle i lønnsfastsettelsen står sterkt og bygger opp under den norske arbeidslivsmodellen. På dette grunnlaget var partene videre enige om behovet for utredning av både endringer og supplement til dagens allmenngjøringsordning, herunder en modell for partsstyrt tariffestede minstelønnsordninger. Partene skulle hver for seg og sammen arbeide for en endring av allmenngjøringsloven i samsvar med disse forutsetningene. Dette arbeidet lykkes en ikke å komme videre med. Til frontfagoppgjøret i 2014 tok Fellesforbundet opp spørsmålet om hvordan partene i fellesskap kan bidra til at allmenngjøringsinstituttet kan bli et mer forutsigbart og effektivt virkemiddel mot sosial dumping, useriøsitet og konkurransevridning. Det lot seg ikke gjøre å få arbeidsgiversiden med på et slikt arbeid. Likevel har vi gjennom denne perioden oppnådd en noe bedre forståelse hos arbeidsgiversiden for behovet for en godt fungerende allmenngjøringsordning. I motsetning til tidligere er også Høyre og Fremskrittspartiet for allmenngjøring ved at det er nedfelt i den politiske plattforma til Regjeringa Solberg. Revisjon av Hovedavtalen Etter forhandlinger i november 2013 ble LO og NHO enige om revisjonen av Hovedavtalen for perioden LOs forslag og krav til endringer i Hovedavtalen ble møtt med en rekke tunge prinsipielle motkrav fra NHO som til sist førte til ytterst få reelle endringer i Hovedavtalen. Et moderniseringsutvalg mellom LO og NHO har i perioden arbeidet med et større redigerings- og forenklingsarbeid som gir en rekke redaksjonelle endringer i tekst og paragrafhenvisninger i den nye Hovedavtalen. Tariff- og kontingenttrekkavtaler Tabell 2.2 viser at det i landsmøteperioden er inngått 834 nye avtaleforhold. Det vil si med bedrifter forbundet ikke har hatt avtale med ved inngåelsen. I tillegg har det vært gjort endringer i 966 avtaleforhold. Det vil si i avtaler med bedrifter vi har hatt avtale med. Det sistnevnte kan skyldes navneendringer, nytt organisasjonsnummer, virksomhetsoverdragelser, fisjoner og fusjoner. I tillegg har forbundet inngått 955 avtaler om trekk av fagforeningskontingent. 5

6 Tabell 2.2 Nye avtaler, endrede avtaleforhold og trekkavtaler År Nye avtaler Endrede avtaleforhold Trekkavtaler Totalt Utviklingen i antall avtaler i perioden Tabell 2.3 viser antall bedrifter med tariffavtale fordelt etter antall organiserte medlemmer pr. 31. desember 2014, samt endringer fra 1. januar i Tabellen viser at ved utgangen av landsmøteperioden hadde forbundet avtale med 105 færre bedrifter enn ved inngangen på landsmøteperioden. Tabell 2.3 Antall bedrifter med avtale og endring i landsmøteperioden Antall medlemmer Antall bedrifter Endring fra Over Totalt Organisasjonsmessige tvister med andre LO-forbund Det er perioden to større saker, og av viktig prinsipiell betydning, som vi vil framheve. Det er tvisten med Norsk Arbeidsmandsforbund om avtaleretten for renholdere tilsatt i renholdsbedrifter, og det er tvisten om organisasjonsretten for arbeid skilt ut fra egen bedrift. Norsk Arbeidsmandforbund LOs organisasjonskomité vedtok i 2010, mot Fellesforbundets og Fagforbundets stemmer, at Norsk Arbeidsmandsforbund har avtalerett for renholdere ansatt i renholdsbedrifter også når disse utøver sine oppgaver ved hotell- og overnattingssteder. Basert på prinsippet om arbeidets art, mente Fellesforbundet at Riksavtalen skulle legges til grunn, og at ansatte i renholdsbedriftene som utfører husøkonomoppgaver på hotellene tilhører Fellesforbundets organisasjonsområde. Forbundet anket organisasjonskomiteens avgjørelse inn for LO-sekretariatet. Mot stemmene til Fellesforbundet og Fagforbundet opprettholdt LO-sekretariatet organisasjonskomiteens vedtak. I seinere forhandlinger mellom LO og NHO ble til sist avtaleretten gitt til Arbeidsmandsforbundet basert på Renholdsoverenskomsten. 6

7 Industri Energi Helt siden 2006 har forbundet vært kjent med at Hydro på Herøya hadde skilt ut vedlikeholdet i egen bedrift, Hydro Production Partner (HPP), og markedsført seg utover hydromiljøet som leverandør av verkstedtjenester i et bredt spekter. Fellesforbundet tok umiddelbart opp saka med LO og hevdet at prinsippet om arbeidets art tilsa at dette var Fellesforbundets organisasjons- og avtaleområde basert på Verkstedoverenskomsten. HPP ble seinere oppkjøpt av Bilfinger Industrial Sevices (BIS) og fra 1. januar 2010 ble bedriftens navn BIS Production Partner AS. Saka ble behandlet i LOs organisasjonskomite i 2011 som mot Industri Energis (IE) stemmer vedtok at Fellesforbundet skulle tilkjennes organisasjons- og avtaleretten for ansatte i BIS Production Partner på Herøya og at Verkstedsoverenskomsten skulle legges til grunn. IE anket saka inn for LO-sekretariatet, som mot IEs stemme stadfestet organisasjonskomiteens vedtak. LO-NHO kom ikke til enighet i forhandlingene. LO krevde at Verkstedoverenskomsten skulle gjelde, mens NHO mente at Elektrokjemisk overenskomst fortsatt skulle gjelde i bedriften. LO iverksatte deretter stevning for Den faste tvistenemnd med påstand om at Verkstedoverenskomsten skulle gjøres gjeldende etter bestemmelsene i hovedavtalen, paragraf 3.7 Ny tariffavtale i tariffperioden og ikke etter paragraf 3.8. Saka ble behandlet i Den faste tvistenemnd i 2013 i Skien, der oppmannen og NHOs representant, mot LOs representant, gav NHO medhold på begge punktene. I nemndas avgjørelse er passivitetsvirkningen fra LOs side gitt vesentlig betydning. Lærdommen fra denne saka er at det i liknende saker i framtida er svært viktig at LO utviser større aktivitet både når det gjelder egen framdrift i å avklare interne konflikter og mot NHO for å forhindre at lignende situasjoner oppstår. Dette er fulgt opp i LOs interne regler for behandling av tvister om organisasjons- og avtalerett og følges opp fra Fellesforbundets side i LOs organisasjonskomite og i LO-sekretariatet. I etterkant er det reist spørsmål om rekkevidden av nemndas beslutning, noe det blir arbeidet videre med for å få nærmere avklart. Juridisk bistand I landsmøteperioden har forbundet mottatt mange saker om juridisk bistand. Slik bistand ytes i yrkesskadesaker og stillingsvernsaker i forbindelse med omstillinger, omorganiseringer, nedbemanninger, oppsigelsessaker, utsetting av arbeid og bedriftsnedleggelser. En mengde saker har dreid seg om bistand til utenlandsk arbeidskraft i forbindelse med manglende utbetaling av lønn, underbetaling og feriepenger. I tillegg kommer saker der forbundet har behov for juridisk rådgivning og veiledning generelt, samt tariff- og organisasjonstvister. Det er totalt utbetalt i underkant av 69 millioner kroner i erstatning til medlemmer i de avsluttede juridiske sakene i landsmøteperioden. Tabell 2.4 gir en oversikt over antall saker forbundet har tatt ut stevning på og som er avsluttet, samt utbetalt erstatning i perioden. 7

8 Tabell 2.4 Antall stevninger og utbetalinger av erstatninger År Antall saker Utbetalinger av erstatning (millioner kroner) , , , ,5 Totalt ,9 Juridiske saker Under omtaler vi fire juridiske saker av større prinsipiell betydning i perioden. Dom i Oslo tingrett om Bekken & Strøm AS En stor og viktig sak i 2011 var saka som ble ført ved Oslo tingrett angående Bekken & Strøm AS og som gjaldt krav om tariffavtale og om sympatistreik og varsel om boikott. Bedriften tok ut stevning med påstand om at både den varslede sympatistreiken og boikottoppfordringen var ulovlige. Påstanden var at aksjonene var i strid med boikottloven. Tingretten tok utgangspunkt i at boikott (herunder betinget sympatistreik), med formål å tvinge fram tariffavtale, er lovlig og at det bare er misbruk som skal rammes. Tingretten la vekt på at de tariffavtalene som ble tilbudt er alminnelige landsdekkende avtaler, og at Bekken & Strøm ikke hadde noen begrunnelse for ikke å ville inngå tariffavtale, bortsett fra at bedriften mente at den står fritt til å la være. Bekken & Strøm anførte at det måtte ha betydning for vurdering av boikottens lovlighet at de to LO-forbundene kun organiserte ca. 27 prosent av de ansatte ved bedriften. Retten la til grunn at spørsmål om representativitet ikke får betydning for vurdering etter boikottloven. Ved vurderingen av skaden boikottaksjonen ville medføre la retten til grunn at konsekvensene for Bekken & Strøm ville bli store og at de ville inntre raskt. Retten konkluderte med at skadevirkningene er noe Bekken & Strøm måtte finne seg i. Bekken & Strøms anførsel om at aksjonene var i strid med EU-retten ble også avvist av tingretten. Tingretten viste til at det etter EF-forordning 2679/98, som er gjort til norsk lov ved "Lov om handheving av det frie varebyttet innen EØS", ikke gjaldt noen innskrenkning i streikeretten selv om denne vil ramme det frie varebyttet. Tingrettens avgjørelse er viktig fordi den slår fast at bruk av alminnelige arbeidskampmidler normalt ikke rammes av boikottloven, selv om boikotten vil ramme bedriften hardt. Ankebehandling i Høyesterett om dagpenger under permittering Saka hadde sitt utgangpunkt i at NAV hadde avslått krav om dagpenger under permittering med begrunnelse at ordningen med dagpenger ikke gjaldt ved permittering som skyldes vanlig markedsrisiko og at permitteringene i dette tilfellet var forårsaket av markedsmessige svingninger som ikke kunne sies å være spesielt uforutsigbare. Høyesterett kom til motsatt konklusjon. De mente at folketrygdloven ikke skal forstås som at det ikke skal utbetales dagpenger ved permittering som følge av arbeidsmangel forårsaket av normale markedssvingninger. Denne avgjørelsen i Høyesterett vil måtte føre til omgjøring av mange av avslagene på dagpenger under permittering som ble gjort i tida etter NAVs praksisendring i

9 Søksmål i Høyesterett mot staten v/tariffnemnda ("Verftsaka") Bakgrunnen for saka var at ni skipsverft med støtte fra Norsk Industri og NHO mente at allmenngjøringsforskriften om reise, kost og losji, utenbystillegget, 37,5 timers arbeidsuke m.m. skulle kjennes helt eller delvis ugyldig. Oslo tingrett frifant Staten v/tariffnemnda, dommen ble anket til lagmannsrett, som sendte en anmodning til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i saken. Uttalelse var på flere punkter kontroversiell og ble fra Statens og LOs side ansett å gå lengre enn gjeldende praksis fra EU-domstolen. Lagmannsretten la likevel til grunn EFTA-domstolens rettsoppfatninger, og etter en nærmere prøving av de kriterier EFTA-domstolen hadde gitt, ga lagmannsretten Staten medhold i at forskriften ikke var i strid med EØS-retten. NHO, NI og verftene anket deretter saka inn til Høyesterett. Høyesterett avsa 5. mars 2013 dom som ga Staten medhold i at Tariffnemndas forskrift om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten for skips- og verftsindustrien ikke var i strid med EØS-retten. Forskriften var heller ikke ugyldig av andre grunner. Et annet utfall ville gjort fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant og ville åpnet opp for en underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi tidligere ikke har sett. Opparbeidede rettigheter i tariffavtalene ville ha blitt satt under et massivt press, noe som igjen ville medført en destabilisering av den norske forhandlingsmodellen og av frontfaget. Forbundets syn vant fram på alle punkter. Ankebehandling i Høyesterett - Sunnmørsposten og Edda Ressurs En annen viktig sak i 2011 ble behandlet i Høyesterett og gjaldt anke fra våre medlemmer i Sunnmørsposten og Edda ressurs. Saka dreide seg om grunnlaget for bedriftenes beregning av fripoliser ved overgang fra en ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddsbasert ordning i Fripoliser bygger på de avsetningene som skal være gjort til en hver tid, og skal realiseres hvis medlemmet i ordningen slutter eller pensjonsordningen opphører. I forbindelse med ikrafttredelsen av Lov om foretakspensjon i 2001 skulle alle pensjonsrettigheter beregnes lineært (like stor avsetning hvert år), og ikke som tidligere baseres på annuitetsprinsippet (mest de siste åra før pensjon). Forbundets påstand var at dette også måtte gjelde for opptjente rettigheter med gammel ordning. Høyesterett var ikke enig i dette. Godkjenning av arbeidstidsordninger Etter arbeidsmiljøloven kan det inngås avtale mellom fagforening med innstillingsrett og den enkelte bedrift om arbeidstidsordninger som avviker fra lovens alminnelige bestemmelser. Seks av LOs forbund, deriblant Fellesforbundet, inngikk i mars 2011 forbundsavtalen om innarbeidingsordninger etter aml (4). Arbeidstidsordninger med inntil 10,5 timer pr. dag behandles av forbundet. Alle andre arbeidstidsordninger utover 10,5 timer pr. dag godkjennes av LO. Tabell 2.5 viser LOgodkjente og egengodkjente arbeidstidsordninger i det enkelte år i perioden. Antall egengodkjente ordninger fra 2011 mangler. 9

10 Tabell 2.5 Godkjente arbeidstidsordninger År LO-godkjent Egengodkjente Seksjonsråd og tariff-/bransjeråd Seksjonsrådene ble opprettet da Fellesforbundet ble dannet i 1988 og bygde på den gamle forbundsstrukturen. Landsmøtet i 2011 besluttet å legge ned seksjonsrådene og opprette tariff-/bransjeråd. Denne endringen ble iverksatt fra 1. juni 2012, og rådene blir oppnevnt for avtaleperioden. Det ble opprettet 12 tariff-/bransjeråd: Industri, byggfag, hoteller og restauranter, byggeindustri, bil, treforedling, AMB/VTA, fly, avis, Forsvarets verksteder, havbruk og grafisk sivilområdet. Oppnevning av representanter til de 12 rådene for ny to-års periode 1. juni 2014 til 1. juli 2016 ble foretatt i forbundsstyrets møte 27. mai Tariff-/bransjerådene skal delta i arbeidet med å følge opp utredningsarbeid som er avtalt mellom partene, utarbeide og innstille på konkrete tariffkrav basert på de prioriteringer som forbundsstyret fastsetter, drøfte bransjepolitiske utfordringer og problemstillinger ut over det som har en naturlig sammenheng med tariffpolitiske spørsmål og planlegge og arrangere bransjekonferanser. Medlemmene i tariff/bransjerådene skal normalt inngå i de respektive forhandlingsdelegasjoner ved tariffoppgjørene. Tariff-/bransjerådene har behandlet tariffkrav og rådene utgjorde hovedtyngden av forhandlingsdelegasjonene ved tariffrevisjonen Rådene har arbeidet med organisasjonsbygging gjennom arbeid med rekruttering og organisering på egne områder og oppfølging av uravstemning over tariffoppgjør. Rådene har også til en viss grad startet arbeid med oppfølging av foreløpige rapporter fra bedriftsbesøkene som ble gjennomført i 2014 som del av forbundets prioriterte oppgaver. Utover tariffspørsmål har flere av rådene også arbeidet med bransje-, nærings- og utdanningspolitiske spørsmål innen egne bransjer. Våren 2014 gjennomførte forbundsledelsen evaluering av tariff-/bransjerådene for den første to-års perioden. Forbundsledelsens vurdering er at ordningen med tariff-/bransjeråd er svært vellykket, både når det gjelder det tariffpolitiske og det bransjepolitiske arbeidet. Rådene er en klar forbedring sammenliknet med de tidligere seksjonsrådene. De ulike bransjers betydning og utfordringer blir på en klart bedre måte ivaretatt med den nye ordningen. 10

11 3 Arbeidslivspolitikken Bedriftsdemokratiet Forbundets organisering er grunnleggende lokal, med klubber og tariffavtaler på virksomhetsnivå. Flertallet av forbundets medlemmer arbeider imidlertid i bedrifter som er en del av et konsern. De opplever at viktige beslutninger ikke lenger tas i bedriften, men på konsernnivå, kanskje i utlandet. De tillitsvalgte må derfor strekke seg litt ekstra for å ha styrke også på konsernnivå. Det er stor interesse blant tillitsvalgte i konsern for å utveksle erfaringer gjennom LOs og forbundets konferanser, og det er en jevn strøm av henvendelser og spørsmål om konsernfaglige og tilhørende selskapsrettslige spørsmål. Forbundet har også god kompetanse på avtaler om Europeiske samarbeidsutvalg, ESU (EWC), og bistår ved opprettelse og reforhandling av slike avtaler i norskbaserte internasjonale konsern. I hotellsektoren har konsernarbeidet tidligere ikke stått så sterkt, men mot slutten av perioden kom det i gang prosesser i flere av kjedene for å få opprettet et konsernsamarbeid. En viktig oppgave for forbundet er å formidle kontakt og informasjon fra og til nordiske og europeiske forbund og føderasjoner om aktuelle saker i ulike konsern. Forbundet deltar derfor i flere konsernfaglige arbeidsgrupper i nordiske og europeiske føderasjoner, og har i perioden hatt ledelsen for det selskapspolitiske nettverket til Industriansatte i Norden. Likestilling og likeverd Forbundet legger vekt på likestillings- og likeverdsarbeid og har derfor opprettet likestillingsog likeverdsutvalg som har som mandat å være et rådgivende organ for forbundet i slike spørsmål. Utvalget skal blant annet legge fram forslag til tiltak for å sikre økt etnisk likestilling på arbeidsplassene innenfor alle forbundets områder og i egen organisasjon. Det viktigste konkrete som er oppnådd i likestillingsarbeidet i perioden skjedde i tariffoppgjøret i 2012 da forbundet forhandlet fram fjorten dager omsorgspermisjon med lønn, og at vi har sikret en profil på tariffoppgjørene som har ivaretatt heving av lønnssatser og lavlønnstillegg som har hatt viktig betydning for også likelønn. Fellesforbundet har i perioden arrangert to likestillings- og likeverdskonferanser. I 2012 var det to hovedtemaer. Det ene temaet omhandlet Likestillingsutvalgets rapport som kom i august, "NOU 2012:15 Politikk for likestilling". Det andre hadde søkelys på Fellesforbundet og hvordan forbundet skal få flere kvinnelige tillitsvalgte og flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Konferansen i 2014 gjenspeilet utvalgets hovedprioriteringer og la derfor vekt på kvinners og etniske minoriteters deltakelse på landsmøtet 2015 og likebehandling, med særlig oppmerksomhet på språk. Konferansen hadde tre hovedsekvenser; egen organisasjon, arbeidsliv og politikk. Konferansedeltakerne fikk utfordret egne holdninger ved hjelp av Norsk Folkehjelps "Menneskebibliotek", som går ut på å ha direkte dialog med mennesker fra ulike minoriteter. Dette ble godt mottatt av deltakerne på kurset. 11

12 I forbindelse med arbeidet for å bidra til økt deltakelse på landsmøtet har utvalget fått utarbeidet oversikt over kvinners og etniske minoriteters deltakelse på landsmøtet i perioden , samt representasjon pr. avdeling for landsmøtet i Utvalget har utarbeidet brosjyren "Trakassering i arbeidslivet" som veileder for tillitsvalgte. Den er distribuert i organisasjonen og er tilgjengelig på forbundets hjemmesider. Forbundet har ellers svart på høringer i likestillingssaker og deltatt aktivt i LOs likestillingsutvalg. Helse, miljø og sikkerhet Mot slutten av landsmøteperioden fremmet Regjeringa Solberg store endringer i arbeidsmiljøloven, også forslag som vil ha betydning for helse, miljø og sikkerhet gjennom lenger arbeidsdager og mer ugunstige arbeidstidsordninger og svekket grunnlag for faste tilsettinger. Forbundet har sammen med andre forbund, LO og andre gått sterkt imot dette. Forbundet har i perioden utarbeidet et eget HMS-hefte og retningslinjer for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Heftet ble ferdigstilt i I 2014 arrangerte forbundet en arbeidslivskonferanse som rettet seg mot tillitsvalgte i alle forbundets bransjer. Konferansen omhandlet blant annet sosial dumping, språkutfordringer og erfaringer fra regionale verneombud i både hotell og restaurant og bygg og anlegg. Nytt HMS-kursmateriell for verneombud og arbeidsmiljøutvalg er utarbeidet. Forbundet har deltatt i en rekke utvalg og prosjekter innenfor HMS-området. Regelverksforenklingsprosjektet, der 47 HMS-forskrifter skal samles til seks, var det som var mest omfattende og krevende. Denne regelverkverksendringen trådte i kraft 1. januar En del av endringene omfattet også arbeid offshore og ble gjort gjeldende der samtidig. Forbundet har arbeidet med bransjespesifikke utfordringer på flere overenskomstområder. Det er utarbeidet egen veileder med krav til kommunikasjon og språk på bygge- og anleggsplasser. Dette arbeidet har vært gjort i samarbeid med de andre partene i bygge- og anleggsnæringa og Arbeidstilsynet. I forbindelse med tariffoppgjøret i 2014 sendte Fellesforbundet og Norsk Industri brev til Kunnskapsdepartementet med krav om bedre språkopplæring for utenlandske arbeidere. Hotell- og restaurantområdet har arbeidet med et grunnopplæringskurs for verneombud innenfor eget overenskomstområde. HMS-utvalget for havbruk har satt i gang en prosess for revisjon av brosjyre for havbruksnæringa høst I 2014 ble det etablert et arbeid med et HMS-Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring. Partene i byggenæringa, myndighetene, Arbeidstilsynet, arkitektbedriftene og byggherremiljøene deltar. Fellesforbundet har vært en pådriver i dette arbeidet. Arbeidet med å bedre arbeidsmiljø og sikkerhet offshore har vært viktig. Forbundet har i perioden bidratt til styrking av lov- og tariffbestemmelser for blant annet å sikre nødvendig restitusjon og hvile etter lange arbeidsøkter, skikkelige forhold ved samsoving og nattskift, sikker transport til og fra sokkelen, sikkerhetsopplæring og økt oppmerksomhet på kjemiske helsefarer i forbindelse med varmt arbeid og rivning av olje- og gassrelaterte installasjoner. Nytt regelverk for redningsmateriell offshore har vært et gjentakende tema i Regelverksforumet. Det forelå i 2015 et endelig utkast som partene kunne akseptere, men som skal endelig avklares av departementet før det kan tre i kraft. 12

13 I Sikkerhetsforumet har forbundet bidratt i debatter om dagsaktuelle tema og kartlegging av risikonivå innen petroleumsindustrien. Områder som har vært særlig prioritert i perioden har vært HMS-problematikk og medarbeiderinvolvering knyttet til storulykker, integrerte operasjoner, kjemisk arbeidsmiljø, støy og HMS-konsekvenser for arbeid i Barentshavet. Fellesforbundet har vært opptatt av at Sikkerhetsforum følger med på trender og utviklingstrekk i næringa. Hvilken investeringsstrategi næringa velger påvirker arbeidsmiljørisiko, kompetanseutvikling og kapasitet i næringa. Behovet for en arbeidsstokk med nødvendig kompetanse og ferdigheter (herunder språk/kommunikasjon) til å møte framtidas utfordringer, er åpenbar. Fellesforbundet har derfor vektlagt at Sikkerhetsforum skal følge med på utviklinga og bidra med innspill i sentrale prosesser hvor disse forhold adresseres. Fellesforbundet bidro til at den nye regjeringa måtte gjeninnføre ambisjon om å være verdensledende på HMS-offshore i sitt tildelingsbrev til Petroleumstilsynet for Den ambisjonen var fjernet i tildelingsbrevet 2014 til samme etat. EU-kommisjonen fremmet i oktober 2011 forslag om en forordning om sikkerhet i offshore olje- og gassvirksomhet som det var meningen også skulle omfatte Norge. Formålet var å heve sikkerhetsnivået i søreuropeiske land opp mot nivået i Nordsjøen. Forslaget vakte kraftige motreaksjoner fra industrien, fagforeninger og myndigheter i Nordsjølandene. Vi mente det brøt så sterkt med eksisterende sikkerhetsregimer at det ville svekke sikkerheten. Medvirkning fra de ansatte i sikkerhetsarbeidet og verneombudsordninger var fraværende i forslaget. Fellesforbundet spilte en nøkkelrolle i en ad-hoc arbeidsgruppe i industriall Europe, og i formuleringen av de krav som europeisk fagbevegelse stilte til EU-kommisjonen og EUparlamentet. Arbeidet førte fram. Det stilles nå krav om vernetjeneste og arbeidstakermedvirkning, og samarbeid med ansattes organisasjoner. Det ble dessuten ikke en forordning, men et direktiv (2013/30/EU), som lettere kan tilpasses nasjonal lovgiving. Norske myndigheter har inntatt standpunktet at norsk offshorevirksomhet ikke skal omfattes av direktivet, men vi fikk i prosessen altså satt et godt norsk arbeidstaker-preg på regelverket som EU-landene skal bruke. Regionale verneombud Forbundets regionale verneombud for byggfagene har i perioden lagt ned et betydelig arbeid på det forebyggende plan. Disse verneombudene har i perioden gjennomført byggeplassbesøk, og de har stanset flere tusen arbeid der det har vært umiddelbar fare for liv og helse (i henhold til arbeidsmiljølovens 6-3). Ombudene har deltatt som innledere på ulike konferanser, både lokalt og sentralt. Forbundet har deltatt i en rekke samarbeidsprosjekter finansiert av Fondsstyret for de regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen. Forbundet har vært representert i styringsgrupper og verneombudene har vært med som referansegruppe til prosjektene. Samarbeidet med Byggenæringens landsforening, BNL, har fortsatt sin positive utvikling på arbeidsmiljøområdet. Dette har medført at Fellesforbundet har et samarbeid med BNL på flere prosjekter som er viktige for våre medlemmer på HMS-området innenfor Fellesoverenskomsten for byggfag. Prosjekter blir fortløpende lagt ut på hjemmesida som ble etablert i 2011, 13

14 Prosessen med etablering av den regionale verneombudsordninga for hotell, restaurant og renhold har pågått i hele perioden. Den ble etablert i 2013, og hadde sitt første hele driftsår i Det er ansatt 12 verneombud i ordninga. I oppstartsfasen har det vært viktig å prioritere besøksstrategi, felles opptreden og opplæring. I 2014 har de besøkt 108 hoteller og 723 restauranter. Inkluderende arbeidsliv (IA) Som del av oppfølgingen av IA- avtalen fra 2010 har Fellesforbundet valgt å inngå samarbeid med tariffpartene på følgende områder: NHO Grafisk Siviloverenskomsten Norsk Industri støperiområdet BNL Byggindustri (spesielt betongindustrien) NHO Luftfart/NBF På disse fire områdene ble det satt ned arbeidsgrupper med representanter fra begge parter. Det er opprettet samarbeidsavtaler og handlingsplaner på alle satsningsområdene. Det har vært arbeidet godt på alle disse områdene. Samarbeidet med BNL resulterte i en brosjyre om sykefraværsoppfølging våren 2012 og det ble arrangert to konferanser i Sammen med Norsk Industri gjennomførte forbundet flere bedriftsbesøk i Og i 2013 ble det gitt ut en brosjyre om sykefraværsoppfølging. Vi har sammen med NHO Reiseliv utviklet et bransjerettet HMS-kurs. Kurset legger vekt på forebyggende arbeid, og er et felles tiltak mellom partene som en del av IA-arbeidet. I landsmøteperioden har forbundet deltatt på IA-kontaktmøter i LO og vært representert på den nasjonale IA-konferansen. Arbeid mot sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet I kampen mot sosial dumping og useriøsitet må det arbeides på mange fronter. Det viktigste arbeidet er det som gjøres lokalt gjennom å organisere arbeidstakere og opprette tariffavtaler. Dette har på en del områder vært krevende i perioden som følge av mer innleie av arbeidskraft og mindre faste tilsettingsvilkår. Viktige slag er likevel vunnet. Fellesforbundet vant fram i Høyesterett i spørsmålet om adgangen til å allmenngjøre reise, kost og losji stod seg i forhold til EU-retten. Høyesterett slo fast at det var adgang til det. Videre fikk vi tariffestet at innleide skal ha minst de vilkår som ville ha vært tilfelle om de hadde vært direkte ansatt i innleiebedriften. Heving av minstelønnssatser m m har også vært viktig både for de som er omfattet av tariffavtale og de som får sine lønnsvilkår fastsatt gjennom allmenngjøring. Forskning har dokumentert at allmenngjøring har hatt positiv virkning. Forbundet bidro aktivt, både sjøl og gjennom LO, til Regjeringa Stoltenberg-II sin tiltaksplan 3 mot sosial dumping m.m. I forkant av denne planen ble det foreslått kollektiv søksmålsett ved ulovlig innleie av arbeidskraft, det ble foreslått at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på ulovlige handlinger i arbeidslivet m.m. Disse forslagene ble vedtatt av stortingsflertallet. Kollektiv søksmålsrett ble seinere oppheva av Regjeringa Solberg og stortingsflertallet. 14

15 Forbundet har hatt kontakt og samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene for å fremme et mer seriøst arbeidsliv. Særlig har samarbeidet vært tett når det gjelder å få etablert en sentral godkjenningordning i byggebransjen. En rapport ble utarbeidd i 2014 med en rekke tiltak som vil kunne fremme seriøsitet, og forebygge useriøsitet. Rapporten ble overlevert kommunal- og moderniseringsminsiteren med håp om oppfølging i Forbundet har i 2014 rettet aktiviteten mot det offentlige som innkjøper og betydningen av å ha en innkjøpspolitikk som fremmer et seriøst arbeidsliv. Særlig legges det vekt på at det ved offentlig anbud skal settes krav til tilbydere om at disse skal være lærebedrifter, at det skal være lærlinger i prosjektene, egenbemanning, og et maksimalt antall underentreprenører en kjede kan bestå av. Forbundet forventer at det skal bli økt oppmerksomhet om dette ved kommune- og fylkestingsvalget i Innenfor bemanningsselskapene økes bruken av "fast ansatte uten garantilønn". Forbundet aksepterer ikke dette som en fast ansettelse, og slike kontrakter skaper stor usikkerhet for arbeidstakerne. Forbundet ba i denne sammenheng Arbeids- og sosial-departementet avklare om "fast ansatte uten garantilønn" er en legitim ansettelsesform i forhold til gjeldende lovverk. Henvendelsen ble også fulgt opp med spørsmål til statsråden fra Arbeiderpartiets arbeids- og sosialraksjon i Stortinget. Statsråden viste til at dette er det opp til domstolene å avgjøre. Forbundet aksepterer sjølsagt ikke det svaret og arbeider videre med saka. Forbundet har i perioden styrket kontakten med tilsynene. I tilleg har vi særlig styrket båndene mot Skatteetaten. Vi har vært opptatt av å få sterkere og bedre koordinerte tilsyn og kontroller overfor det som kalles arbeidslivskriminalitet. Dette arbeidet var også noe av grunnlaget for at LO i 2014 tok opp med Regjeringa Solberg behovet for tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Dette resulterte seinere i en egen strategiplan fra regjeringa. Forbundet har i perioden oppdatert og utarbeidet nytt informasjonsmateriell og lagt til rette for kurs og konferanser både som ledd i diskusjonene om utfordringer og tiltak, og som skolering. Oslofjord-konferansene som forbundet overtok ansvaret for i samarbeid med lokale tillitsvalgte har vært et viktig bidrag her. Fafo la våren 2014 fram en foreløpig evaluering av samarbeidsavtalen mellom Fellesforbundet og Latvisk bygningsarbeiderforbund (LCA). Forbundsstyret vedtok å fornye avtalen med LCA for to år. Forbundsledelsen fikk i denne forbindelse i fullmakt å utrede muligheten for å videreføre forbundets LCA-engasjement innenfor rammen av et bredere nordisk/baltisk organisasjonsprosjekt, slik som prosjektet Baltic Organizing Academy (BOA). 15

16 4 Det generelle nærings- og samfunnspolitiske arbeidet Det næringspolitiske arbeidet På tross av en svak internasjonal utvikling, har vi i Norge i perioden hatt et positiv sysselsettingsutvikling. En viktig årsak er klare vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten, og at norsk økonomi hadde et høyt aktivitetsnivå. Likevel har det vært problemer i enkelte tradisjonelle næringer. Særlig gjelder dette treforedling som har opplevd sterk nedgang. Hunsfos gikk konkurs i 2011 og Peterson og Norske Skog Follum i Huhtamaki, Hønefoss, ble nedlagt sommeren 2013 og samtidig besluttet Sødra Cell å avvikle Tofte ved Hurum, til tross for at det var potensielle kjøpere på banen. Forbundet har bistått tillitsvalgte i disse og andre saker innenfor treforedling. Vi fikk gjennomslag for enkelte krisepakker for denne næringa bl.a. i Revidert budsjett Det viktigste var kanskje likevel det regjeringsoppnevnte Skog 22-utvalget som i 2014 jobbet fram en rekke anbefalinger som kan bidra til en ny giv i næringa. Rapporten beskriver mulighetene for en firedobling av vekstpotensialet. Forbundet har deltatt aktivt i arbeidet med strategien og vært representert i flere av arbeidsgruppene. Vedvarende uro i det internasjonale finansmarkedet etter finanskrisa viste hvor viktig gode og stabile kreditt- og garantiordninger er for våre eksportbedrifter. Særlig viktig er dette for kapitalintensive sektorer som olje- og gass og maritim industri. Endrede rammebetingelser skapte i løpet av 2011 stor usikkerhet knyttet til den eksisterende ordningen for eksportfinansiering gjennom Eksportfinans og forbundet arbeidet med saken både overfor LO og regjeringa. Regjeringa fremmet en lovproposisjon til Stortinget (eksportkredittloven) om etablering av et nytt selskap som skulle forvalte ordningen med offentlig støttede eksportkreditter. Eksportkreditt Norge AS skal på vegne av staten yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår. Ved at staten tar over finansieringsansvaret vil det ikke være usikkerhet om ordninga har tilstrekkelige rammer og bæreevne. Fellesforbundet mener den nye ordninga for eksportfinansiering er en god og forbedret ordning. Etter at oljeselskapene med Statoil i spissen i 2012 og 2013 sendte alle større utbygginger på norsk sokkel ut av Norge, ble det stilt spørsmål ved norske offshoreverfts konkurranseevne. Som operatør for om lag 70 prosent av all olje- og gassproduksjon på norsk sokkel har Statoil direkte innvirkning på aktivitetsnivået i leverandørindustrien. Hensynet til kapiasitetsutnyttelser og kompetanseutvikling i leverandørindsutrien synes de siste åra å ha hatt underordnet betydning for Statoils beslutninger. Både situasjonen som oppstod da en rekke byggeoppdrag i 2012 og 2013 gikk til verft i Asia, og seinest i febvruar 2014, da Statoil varslet i betydelig reduksjon i antall vedlikeholdsprosjekter på norsk sokkel, underbygger dette inntrykket. Gjennom KonKraft-samarbeidet, hvor Fellesforbundet deltar aktivt, ble det satt ned en arbeidsgruppe for å søke å svare på utfordringene og foreslå tiltak overfor både næringa selv og myndighetene. Rapporten viste at norske offshoreverft er konkurransedyktige. Det er særlig verftenes kompetanse, gjennomføringsevne og samhandlingen mellom engineering og bygging, som tilsier dette. Noe vi fikk bekreftet ved at både Kværner og Aibel ble tildelt større byggekontrakter til det forestående Johan Sverdrup-feltet. KonKraft-rapporten ga 16

17 samtidig et tydelig signal om at det er et konkurransefortrinn med fast ansatte medarbeidere og inntak av lærlinger. Fellesforbundet mener at kostnadskutt og produktivitetsforbedringer ikke nås ved å frata norsk leveandøindustri oppgaver og kompetanse. Det må skje gjennom samarbeid mellom aktørene slik bransjenes felles anbefalinger i KonKraft-rapporten peker på. Statoil kunngjorde i februar 2014 en større reduksjon i sine vedlikeholds- og modifikasjonsinvesteringer. Oppsigelser og permitteringer har etter dette vært omfattende for mange aktører. En halvering av oljeprisen sommeren 2014, samt svært stor usikkerhet rundt videre prisutvikling, har i stor grad forsterket oljeselskapenes negative investeringsvilje. Forbundet har overfor enkeltbedrifter, bransjeforeningen Norsk olje- og gass og myndighetene gitt uttrykk for at vi frykter at unødig mange må forlate olje- og gass bransjen på grunn av kortsiktige tilpasninger. Både økt vedlikehold og økt satsning på forskning og utvikling kunne bidratt til å dempe svingningene. Utviklinga i kronekursen er en av de viktigste rammebetingelsene for inntjeningen både for våre eksportbedrifter og reiselivsbedrifter. Den norske krona svekket seg med 5,3 prosent i En lavere kronekurs gir større salgsinntekter fra utlandet og mulighet for styrket konkurransekraft og økt salg. Den tradisjonelle fastlandsindustrien gjorde det derfor relativt sett bedre mot slutten av perioden. I 2013 økte regjeringa arbeidsgivers lønnsplikt under permittering fra 10 til 20 dager. I tillegg reduserte den dagpengeperioden fra 30 til 26 uker. Arbeidet med å få reversert denne endringen har vært omfattende og pågått kontinuerlig, både i forhold til regjeringa og mot Stortinget. Etter mellomoppgjøret i 2015, kvitterte regjeringa med å reversere endringene i regelverket i forbindelse med Revidert budsjett i Forbundet var invitert til å komme med innspill til den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen i mai Her understreket forbundet bl.a. betydningen av gode trygdeordninger for å opprettholde høy evne og vilje til omstillinger. En høy andel organiserte bedrifter og arbeidstakere bidrar til forutsigbarhet og effektiv konfliktløsning. Fagarbeidere som kan og vil si fra om forhold i produksjonen som kan gjøres anderledes og bedre er viktig for produktiviteten. For å hindre at kraftforedlende industri flyttes ut av Europa åpnet EU for at denne industrien skal kunne få kompensasjon for CO 2 -påslaget i kraftprisen. Landsmøtet i Fellesforbundet krevde at også Norge utnyttet denne muligheten og den rød-grønne regjeringen fikk på plass en CO 2 -kompensasjonsordning for kraftintensiv industri i CO 2 -kompensasjonsordningen for industrien. Det forelå i klager fra flere bedrifter over avkortninger som Miljødirektoratet har foretatt i utregning av støtten. Forbundet har samarbeidet med Norsk Industri for å vurdere om direktoratet og Klima- og miljødepartementet bryter intensjonene med ordningen. Vi har nådd fram med argumentasjonen og funnet løsninger for Hunton på Gjøvik og Huntonit i Vennesla, mens enkelte andre har fått endelig avslag. For reiselivet som helhet og for hotellene i særdeleshet har landsmøteperioden vært preget av vekst. Veksten i antall hotellrom og overnattinger har kommet byene til gode. Situasjonen i distriktene har vært mer bekymringsfull, og reiselivet har også fått merke effektene av lavere aktivitet innenfor petroleumssektoren. 17

18 Under den rødgrønne regjeringa var næringa omfattet av betydelig politisk interesse og var blant de fem prioriterte næringsområdene. Dette resulterte i to egne strategier for næringa og en ny dedikert avdeling i Nærings- og handelsdepartementet. Kontaktfora som regjeringas reiselivsutvalg (RLU) er opprettet og fungerer godt som utviklingsarea. Denne prioriteringen bidro også til å holde den statlige bevilgningen til Innovasjon Norges markedsarbeid på et solid nivå. Til tross for kostnadsnivå og en sterk krone har turistene strømmet til landet i høyt antall. I det siste året har en kronesvekkelse også bidratt til en ytterligere økning. Vinterturismen i nord Nordlysturismen - er en suksess. Fellesforbundet mener det er viktig å satse på lokal mat og opplevelser. Det gir økte muligheter for mange aktører i distriktene. Vi har imidlertid vært skeptiske til at dette skal være et hovedbudskap. Vi har ment at det er like viktig å legge til rette for nordmenns reiseaktivitet i eget land og er uskre på om det er bærekraftig over tid å kun prioritere en økt utenlandsturisme til landet. Særlig i lys av behovet for flere helårs arbeidsplasser har vi vært usikre på om en politikk som legger opp til enda større forskjeller mellom sesongene er det som skal til for å sikre sysselsettinga i distriktene. De fleste av våre medlemmer innenfor næringa arbeider i byene og på hotellene. Derfor er verdiskaping her viktig. Sammen med en satsing på en renere og bedre serveringsnæring, er kurs/konferanse og byturisme det som er viktigst for våre medlemmer. Ofte er imidlertid turisten innom flere segmenter i løpet av reisa totalopplevelsen blir derfor viktig. Reiselivsnæringa er av de næringene med lavest verdiskaping. Det er derfor avgjørende for hele reiselivet å få opp verdiskapingen for å kunne være en næring som skal bidra til å sikre velferd i framtida. Regjeringa kom rett før sommeren 2014 med sin eierskapsmelding til Stortinget. I korte trekk tok de her til orde for et minst mulig statlig eierskap. Forbundet har i sine innspill gitt uttrykk for at vi sakner et større strategisk perspektiv på hva nasjonalt eierskap betyr i en global verden. Med utgangspunkt i forrige landsmøte sitt vedtak har forbundet utviklet en ny eierskapsmodell for statlig eierskap. I forbindelse med Stortingets behandling av eierskapsmeldinga var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti enig med oss i at det bør utredes hvordan staten gjennom organisering av et nytt eierskapsinstrument kan sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter sammen med private norske eiere. Arbeidet opp mot LO-kongressen i 2013 bar frukter og forbundet fikk gjennomslag for viktige saker i handlingsprogrammet. Forbundet fikk også god uttelling i stortingsmeldinga om næringspolitikk fra de rødgrønne. Konkurransekrafta og produktiviteten som ligger i den norske modellen er en rød tråd i meldinga. Meldinga kom dessverre ikke til behandling i Stortinget før valget, og ble seinere trukket av H/Frp-regjeringa. Forbundet har gjennom arbeidet i Industriansatte i Norden bl.a. bidratt i utarbeidelsen av notatet "Industripolitikk for fremtidig vekst i Europa", som vil være grunnmuren i nordiske innspill til europeiske sammenslutninger og opp mot EU-systemet. I forbundets innspill til regjeringas langtidsplan for forskning vektla vi nødvendigheten av å kople vår sterke erfaringsbaserte kompetanse med mer forskningsbasert kompetanse. Gjennom representasjon og arbeidet i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond har forbundet arbeidet for å styrke forskningsinnsatsen mot lakselus og lakserømning. 18

19 Forbundet har deltatt aktivt i forbindelse med regjeringa sitt arbeid med byggemelding som ble lagt fram høsten Bygg21 ble etablert gjennom "Stortingsmelding 28 ( ): Gode bygg for eit betre samfunn". Fellesforbundet har vært representert i styret. Bygg21 er et langsiktig og bredt samarbeidsprogram mellom byggenæringa, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring, slik at kompetansen og gjennomføringsevnen økes i alle ledd av næringa. Målet er en attraktiv byggenæring som kjennetegnes av konkurransekraft, innovasjonsevne og samfunnsansvar. Bygg 21 overleverte i oktober 2014 Bygg21-strategien til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Strategien inneholder forslag til nasjonale strategier for henholdsvis 1) FoU og innovasjon, 2) utdanning og kompetanseutvikling og 3) formidling av kunnskap og erfaringer. Fellesforbundet har spilt en aktiv rolle i arbeidet med strategien. Norske myndigheter har bestemt seg for å avvikle ordninga med obligatorisk lokal godkjenning av foretak, med den konsekvens at forhåndsvurderingen av kvalifikasjoner i byggeprosjekter forsvinner. I forbindelse med regjeringas varsling av at ordninga skulle avvikles fikk byggenæringa i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å foreslå en ny frivillig ordning som kan erstatte den kommunale godkjenningen, samt andre forslag som reduserer problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak. Et bredt sammensatt utvalg, hvor også Fellesforbundet var representert, la fram en rekke forslag til tiltak for kvalifikasjoner og seriøsitet i bygge- og anleggsnæringa. Disse framgår i rapporten "Enkelt å være seriøs", som ble overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august Tiltakene i rapporten har blitt møtt med velvilje, men er i mindre grad fulgt opp med konkrete vedtak og bevilgninger. Skal tiltakene få ønsket effekt sikre kvalifikasjoner og bekjempe useriøse foretak er det nødvendig se tiltakene i sammenheng. Forbundet har tatt opp og fremmet tiltakene i rapporten i mange ulike sammenhenger, blant annet i våre innspill til statsbudsjettet høsten 2014, relevante høringer og møter med Stortinget og regjering. Klima- og miljøpolitikk Klimamålene fram mot 2050 vil innebære store omlegginger. Dette gir store utfordringer, men også store muligheter, for norsk næringsliv. Landsmøteuttalelsen Klima for verdiskaping har vært retningsgivende for forbundets arbeid på dette området, og viser på en god måte hvordan klimamål kan nås på en offensiv måte, i både klimaets, næringslivets og arbeidsfolks interesser. Fornybar energi og miljøteknologi er blant de sterkest voksende markedene globalt, og norsk næringsliv har teknologisk kompetanse og erfaring som gir et fortrinn. Men omstillingene er kostbare og risikopreget, og markedene er umodne. Det er derfor nødvendig med politiske rammebetingelser som kompenserer for dette. Forbundet framhever denne offensive tenkingen i mange ulike sammenhenger, som i Stortingets budsjetthøringer, i arbeidsgruppe for bioenergi "i Skog 22" og i Kon-Kraftsamarbeidet utarbeides en rapport om olje- og gassnæringa og klimapolitikken, for å forsøke å øke kunnskapsnivået og få en mer nyansert debatt. I NBTF ledet vi en arbeidsgruppe som utarbeidet en rapport om utfordringer og muligheter for byggsektoren i klimapolitikken. LO fornyet sin klimastrategiske plan i en omfattende prosess der vi deltok aktivt. Forum for miljøteknologi, der vi sitter sammen med mange store selskap, er fortsatt en viktig plattform. Forumet har hatt mange møter med statsråder og stortingsrepresentanter og 19

20 myndighetsinstanser, der vi har deltatt og redegjort for viktigheten av at prosjekter gjennomføres i Norge, og den norske modellen som en forutsetning for en god omstilling. Sysselsetting og arbeidsmarkedet Sysselsettingssituasjonen for våre bransjer og medlemmer har jevnt over vært god gjennom hele landsmøteperioden. Det har vært sterk sysselsettingsvekst innenfor bygg og anlegg, hotell og restaurant og også innenfor betydelige deler av industrien. Fellesforbundet har understreket i våre årlige budsjettbrev at det ikke har vært nødvendig å øke den økonomiske aktiviteten for å få opp sysselsettinga. Derimot har vi vært opptatt av å sikre tilstrekkelig med arbeidsmarkedstiltak, både ordinære og for de med nedsatt arbeidsevne. Mens den rødgrønne regjeringa oppretthold tiltakene for ordinært ledige og styrket dem for de med nedsatt arbeisevne, har vi sett en svekkelse under under H/Frp-regjeringa. Vi har videre gått inn for å øke antall tiltaksplasser innenfor Varig tilrettelagt arbeid. Vi fikk bl a Stortinget med på å øke antall plasser med 200 under Stortingets behandling av 2015-budsjettet. I perioden har det vært mye arbeid med attføringspolitiken, blant annet basert på "NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak" som ble fremmet i 2012 der LO var representert. Utvalget var sterkt delt i sitt syn på den framtidige attføringspolitikken. Regjeringa Stoltenberg II la i 2013 fram "Stortingsmelding 46 - Flere i arbeid". Her kom det forslag om å styrke attføringspolitikken gjennom bl a flere tiltaksplasser og ved å si nei til kommersialisering av attføringsfeltet. Meldinga ble trukket av den nye regjeringa. Den fremmet i stedet forslag og fikk flertall for det om en sterkere anbudsutsetting av attføringstjenester. Forbundet sammen med flere andre gikk imot dette. Regjeringa fremmet mot slutten av 2014 en meldingsdel i forbindelse med proposisjonen om endringer i arbeidsmiljøloven, som omhandlet arbeidsmarkedspolitikken. Denne medlinga som stort sett fikk tilslutning i Stortinget signaliserer større bruk av ordinært arbeidsliv som arena for attføringspolitikk. Det er forbundet ikke imot, men vi er svært usikre på hva dette vil kunne ha å si for attføringsbedriftene når regjeringa utformer den konkrete politikken. Dagpenger og dagpengerettigheter Tiltaksansatte på VTA har ugradert uføretrygd og har derfor ikke hatt rett på sykepenger av sin bonuslønn. Fellesforbundet har lenge arbeidet for å endre dette. Ved innføring av regler for ny uføretrygd 1. januar 2015 ble det gjort endringer i folketrygdloven slik at mottakere av uføretrygd har rett til sykepenger på grunnlag av arbeidsinntekten, uavhengig av om uføretrygden er gradert eller ikke. I perioden har Fellesforbundet i våre innspill til statsbudsjettet tatt opp saker som berører arbeidslediges og permittertes økonomiske vilkår. Vi har tatt opp økning av dagpengesatsene, fjerning av ventedagene, at kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger må endres fra 50 til 40 prosent og at alle trygdeytelser som gis som erstatning for ordinær lønn må gi grunnlag for feriepenger. Vi har også tatt opp at reglene for dagpenger må gi rom for at ansatte som har startet et utdanningsløp før permittering får rett til dagpenger tilsvarende stillingsprosenten. Her har ikke forbundet fått gjennomslag. I forslaget til statsbudsjett 2015 fremmet regjeringa forslag om fjerning av ferietillegget i dagpengeordninga. Den foreslo å heve inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger, kutt i 20