Utredning **** Forslag til system for Unik Målepunkt Identifikasjon

Transkript

1 Utredning **** Forslag til system for Unik Målepunkt Identifikasjon Dato: 17. November 2000 Utarbeidet av: EdiSys AS Utarbeidet for: Systemstøtten for Ediel

2 SAMMENDRAG Denne utredningen inneholder vurderinger av forskjellige løsninger for å kunne innføre en unik og stabil målepunkt identifisering i kraftbransjen i Norge. Utredningen bygger på informasjon som er gitt av involverte aktører som netteiere, kraftleverandører, systemleverandører og sentrale organisasjoner. De ulike aktørene i bransjen har gjennomgående stilt de samme kravene til ny målepunkt identifisering, og vurderingene er gjort opp mot disse. Fire alternative løsninger er gjennomgått: Dagens løsning, kan videreføres dersom det gjennomføres en del tilpasninger. Egen nummerserie for kraftbransjen i Norge, imøtekommer nesten alle krav. Benytte EAN koder, som administreres av EAN, imøtekommer nesten alle krav. Benytte EAN koder, som administreres av et bransjeorgan, imøtekommer alle krav. Anbefalinger gitt i utredningen: Det vil være et effektiviserende tiltak for bransjen å innføre en ny og unik målepunkt id. På relativ kort sikt vil gevinsten kunne synliggjøres. Ut fra krav til fremtidig målepunkt identifisering anbefales bruk av EAN koder administrert av kraftbransjen. Opprette en standard, som gjennom forskrifter pålegges bransjen. Innføringsprosessen bør overvåkes og tilrettelegges av et bransjeorgan Distribusjon av ny målepunkt identifikator anbefales foretatt via et felles filformat. Systemstøtten for Ediel 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 UTGANGSPUNKT DAGENS SITUASJON FORELIGGENDE RAPPORTER STATUS I EDIEL OMRÅDET UTENFOR NORGE ORGANISERING MÅL MANDAT KRAV TIL MÅLEPUNKT IDENTIFISERING DAGENS LØSNING TEKNISK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG FORDELER OG ULEMPER FORSLAG TIL HVORDAN DAGENS LØSNING KAN ADMINISTRERES EGEN NUMMERSERIE FOR KRAFTBRANSJEN I NORGE TEKNISK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG FORDELER OG ULEMPER FORSLAG TIL HVORDAN LØSNINGEN KAN ADMINISTRERES EAN KODER ADMINISTRERT AV EAN TEKNISK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG FORDELER OG ULEMPER BESKRIVELSE AV HVORDAN ADMINISTRASJONSOPPGAVEN LØSES EAN KODER ADMINISTRERT AV KRAFTBRANSJEN TEKNISK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG FORDELER OG ULEMPER FORSLAG TIL LØSNING AV ADMINISTRASJONSOPPGAVEN OPPSUMMERING MED ANBEFALINGER KOSTNADS VURDERING FORSLAG TIL VALG AV LØSNING FORSLAG TIL FINANSIERING FORSLAG TIL IMPLEMENTERING VIDERE FREMDRIFT KONKRET FORSLAG TIL NESTE FASE AV PROSJEKTET SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER GENERELT OPPBYGGING AV MÅLEPUNKTS ID KOSTNADER KRAV I FORBINDELSE MED INNFØRING...23 Systemstøtten for Ediel 3

4 1 UTGANGSPUNKT I forbindelse med innføring av elektronisk meldingsutveksling i kraftbransjen, er det behov for å benytte entydige identifikasjons begreper. 1.1 Dagens situasjon Målepunkt id er den mest sentrale identifikatoren som er påkrevd i både PRODAT og MSCONS meldinger. I dagens system er det flere utfordringer knyttet til målepunkt id ene.: De er ikke entydig oppbygd i de forskjellige systemene, hvilket kan medføre duplikater og problematisk tolkning. Det er mulig å endre identifikatorene, noe som medfører manuelle rutiner ved utsending og mottak av endringslister. Enkelte målepunkt id er inneholder flere sammensatte felt, som kan være vanskelig å tolke dersom de består av en eller flere blanke tegn sammen med reelle lesbare verdier. Det er knyttet mye manuell håndtering til å finne riktig målepunkt id i forbindelse med leverandørbytter. Dette gjelder både for netteier og leverandør. For netteier er det mulig å avvise en PRODAT melding som har ugyldig målepunkt id eller målernummer, men en avvisning vil ofte medføre manuelt arbeid i ettertid for å finne korrekt id (f.eks. ved telefonhenvendelse fra leverandøren). Det er ofte manuell inntasting av målepunkt id, noe som gir stor sannsynlighet for feilregistreringer. Dette gjelder både ved førstegangs registrering av leverandør og ved bruk av enklere løsninger for sending og mottak (som HPS). Spesielt gjelder dette dersom det er en eller flere blanke i id en. Det er i dag også problemer med bruk av målernummer som identifikasjon av målepunket. Dette gjelder bl.a. målernummer med ledende nuller (som ofte blir trunkert), og målernummer som har alfanumeriske karakterer (o og l kan f.eks. bli tolket som siffer). Administrasjon av EDI-meldinger hos mottaker, med registrering og eventuell endring, er på grunnlag av dette tidkrevende. Prosessen rundt meldingsutvekslingen blir preget av unødvendige forsinkelser og uthaling av tidsfrister. NVE har gitt Statnett ved Systemstøtten for Ediel i oppgave å lage en utredning som kartlegger eventuell problematikk rundt målepunkts identifikatorene som eksisterer i dag. Det skal utredes om det er hensiktsmessig å pålegge unike målepunkt identifikasjoner, eller om det foreligger nok incentiver til at bransjen selv vil få innført dette. Kartleggingen rettes også mot administrasjon, fordeling og eventuelt innkjøp av unike målepunkt identifikasjoner. 1.2 Foreliggende rapporter Anleggsnummer Et forslag til standardisering er en rapport som ble utarbeidet i regi av Norges Energiverkforbund i april Her ble det diskutert om anleggsnummer skulle lages unike og stabile over tid, eller om de skulle bestå av informativt innhold som vil medføre mulige endringer. Konklusjonen tilsa at det beste for daværende involverte parter, ville være et unikt format. Det vil si at installasjonsnummeret skulle være uten logisk informasjon, og supplert med et løpenummer vil det danne et entydig anleggsnummer. Kommentaren videre er at dette ikke kunne gjennomføres på kort sikt, og at det derfor tillates informasjon i anleggsnummeret om hvilken installasjon det tilhører. Systemstøtten for Ediel 4

5 Elektronisk datautveksling i elforsyningen Spesifikasjon av meldinger for måling og avregning er en rapport som er utarbeidet av Energiforsyningens Forskningsinstitutt i september Denne inneholder en vurdering rundt målepunkt identifisering, der de sentrale egenskapene er det unike og stabile. Her legges det imidlertid vekt på at det skal ligge informasjon i målepunkt identifikatoren, som er basert på geografisk henvisning. Identifisering av maalepunkter i norsk kraftforsyning fra Norsk styringsgruppe for Ediel, juni Her vises det til fremtidig løsning for unik og stabil identifisering av målepunkt, som bør inneholde minst mulig logisk informasjon. Utgangspunkt for denne utredningen vil være å legge vekt på en målepunkt identifisering som ikke inneholder logisk informasjon, og som vil komme i tillegg til anleggs- og installasjons id. 1.3 Status i Ediel området utenfor Norge Land Parts id Målepunkt id Danmark EAN lokasjonskode (GLN) er et krav for alle aktører. Hver enkelt aktør må tegene eget medlemsskap i EAN. Bruk av EAN for målepunkt id er opp til hver enkelt netteier å bestemme. Det vil imidlertid bli avklart felles regler for målepunkt id er i forbindelse med innføring av PRODAT/UTILMD sammen med en full deregulering av kraftmarkedet Finland Nederland Sverige Tyskland Avventer løsningen i andre land. Regner med å standardisere på EAN nummer i framtiden. EAN lokasjonskode (GLN) er et krav for alle aktører. Hver enkelt aktør må tegne eget medlemsskap i EAN. Det er inngått en felles avtale mellom kraftbransjen og EAN som gir en viss rabatt de 3 første årene. Frivillig å være medlem. Ingen bruk av EAN id er i dag og heller ikke noe press fra bransjen. EAN lokasjonskoder (GLN) benyttes av mange aktører og alle de største. Det er ikke noe krav om at EAN koder skal benyttes. For de som ikke ønsker et medlemsskap i EAN er det utarbeidet et parallelt system som administreres av VDEW. Dette er et nummer på 13 siffer som benytter et annen prinsipp for kontrollsiffer enn EAN (basert på modulus10). Prefiks er 99. (prosjekt i 2001). Avventer løsningen i andre land. Regner med å standardisere på EAN nummer i framtiden. EAN målepunkt id (GTIN) er et krav for alle aktører. Frivillig å være medlem. Ingen bruk av EAN id er i dag og heller ikke noe press fra bransjen. Tyskland har i dag en DIN norm som beskriver oppbygging av registre, 33 tegn lang (alfanumerisk, med bindestreker og blanke tegn i faste posisjoner). Det tenkes i framtiden å benytte EAN id er eller et eget parallelt system som administreres av VDEW for målepunkt id. Dette er et nummer på 18 siffer som benytter et annen prinsipp for kontrollsiffer enn EAN (basert på modulus10). Prefiks er 99. Systemstøtten for Ediel 5

6 2 ORGANISERING Dokumentet er skrevet av EdiSys AS, på oppdrag fra Statnett ved Systemstøtten for Ediel. Informasjonssøk er foretatt i direkte møter med aktører, telefonmøter og kommunikasjon via e- post. Følgende aktører er kontaktet: Netteiere: Bodø Energi Drammen Energinett Viken Energinett Lyse Energi Trondheim Energiverk Systemleverandører: Siemens Metering InfoSynergi Elis Statoil Enita Kraftleverandører: Statoil Energi Hafslund Energi Bodø Energi Diverse organisasjoner: NVE EnFO EAN Norge Utredningen produseres på grunnlag av innhentet informasjon, og videresendes på høringsrunde til alle i kraftbransjen. Eventuelle justeringer foretas på grunnlag av høringsuttalelser, samt aktørenes tilbakemeldinger i forbindelse med Ediel og avregningskonferansen til Statnett. Arbeidet er utført i nært samarbeid med Systemstøtten for Ediel. 3 MÅL Endelig mål for prosjektet er å lage en utredning som beskriver hvordan en unik, entydig og stabil identifikasjon av målepunkt, med effektiv administrering, kan innføres i Norge. Systemstøtten for Ediel 6

7 4 MANDAT Mandat for prosjektet er gitt i brev fra NVE til Systemstøtten for Ediel, Pålegg om utredning av forslag til system for unik målepunkt identifikasjon I møte den 31. august 2000 diskuterte Systemstøtten for Ediel (SSE) og NVE behovet for innføring av unike målepunkt identifikasjoner i det norske kraftmarkedet. NVE er av den oppfatning at en innføring av unike målepunkt identifikasjoner kan bidra til å realisere effektiviseringspotensialer i leverandørbytteprossessen. I denne forbindelse ønsker NVE å foreta en analyse av om det er hensiktsmessig å pålegge unike målepunkt identifikasjoner, eller om det foreligger nok incentiver til at bransjen selv vil få innført dette. I en slik analyse vil deler av evalueringen være rettet mot administrasjon, fordeling og eventuelt innkjøp av unike målepunkt identifikasjoner. I denne forbindelse pålegges SSE å fullføre arbeidet de allerede har satt i gang med å utrede forskjellige løsningsforslag for innføring av unike målepunkt identifikasjoner. En slik utredning må inneholde: modeller for hvordan de unike målepunkt identifikasjonene kan administreres og fordeles hvilke investerings- og driftskostnader er forbundet med de ulike løsningene forslag til finansieringsformer (hvem skal betale hva) Hvis det er nødvendig å gjennomføre forhandlinger med organisasjoner som utsteder unike nummerserier for å kunne komme frem til holdbare kostnadsestimater, forutsettes dette gjennomført. Forøvrig er det opp til SSE å vurdere hvilke andre momenter som bør inkluderes i utredningen for å kunne bidra med verdifull informasjon til NVEs analyse. Systemstøtten for Ediel 7

8 5 KRAV TIL MÅLEPUNKT IDENTIFISERING I dagens forskrifter fra NVE er det kun ett formelt krav til hvordan målepunktet identifiseres: Målepunkt ID: nettselskapets entydige identifikasjon av et målepunkt. Det vil si at ansvaret for utforming ligger hos hver enkelt netteier. Etter at bransjen har samlet en del erfaring i forbindelse med elektronisk meldingsutveksling, er det flere krav som har kommer frem. Først og fremst viktigheten av et felles system for målepunkt identifisering. Under er det beskrevet noen punkt som går igjen hos alle som har bidratt med tilbakemeldinger. Punktene er ikke rangert i forhold til viktighet. Entydig format Identifikatorene må være oppbygd på lik måte, ikke sammensatt av flere felt. Innhold informasjon Det skal ikke være logisk informasjon i målepunkt identifikatoren, den bør ikke blandes sammen med begrepet for installasjons- og anleggsnummer. Innhold tegn Entydig innhold og fortrinnsvis bare tall, det vil si ingen blanke verdier, eller blanding av tegn og bokstaver. Unngå bruk av innledende nuller (0) i identifikatoren. Unikt nasjonalt Duplikater skal unngås, alle målepunkt i hele landet skal ha hver sin identifikator. Unikt internasjonalt Viktig å ivareta hvilken rolle en målepunkt identifikator har i internasjonale sammenheng, i tillegg til det nasjonale plan. Et nummer som er unikt på landsbasis bør også utvides til å være unikt internasjonalt. Stabilt Identifikatoren skal ikke kunne endres, den opprettes med installasjonen og eksisterer til installasjonen forsvinner. Dette bør også gjelde selv om selskap slår seg sammen eller deler seg opp. Kommuniserbart Ofte er det behov for manuell behandling av målepunkt identifikator. Ved bruk av lange nummer er feilkilden stor når den utveksles muntlig, eller skriftlig (ikke i en EDI melding). Mulighet for fortrykte deler av nummeret, som for eksempel en landskode, er å anbefale dersom nummeret er langt. Felles administrasjon Målepunkts identifikatorene bør forvaltes og administreres av et organ, som har god bransjekunnskap. Det vil si en sentral instans som ivaretar de fleste oppgavene som har med meldingsutveksling å gjøre. Eksempel på oppgaver kan være standardisering, utredninger i bransjen, brukerveiledninger, testing osv. Det anses som viktig at aktørene kan forholde seg til ett sted for veiledning i forbindelse med meldingsutvekslingen. Instansen bør utnevnes av - og være direkte knyttet til NVE. Systemstøtten for Ediel 8

9 6 DAGENS LØSNING For å kartlegge dagens løsning og avklare hvordan dette fungerer, er det innhentet informasjon fra aktører i kraftbransjen. 6.1 Teknisk beskrivelse Dagens løsning bærer preg av at det er netteiernes systemleverandører som avgjør hvordan målepunktene identifiseres. Oppbygging av nummerseriene varierer fra system til system. For teknisk beskrivelse av dataformat, vises det til eget dokument der de ulike systemleverandørene har presentert sine format, Identifisering av Målepunkter i Norsk kraftforsyning fra Norsk styringsgruppe for Ediel, 7. juni Her legges det vekt på teknisk innhold, som er av ulik karakter og som kan være utfordringene ved løsningene som eksisterer i dag. Målepunkt identifikasjon sammensatt av flere felt - 1 Noen målepunkt identifikatorer er sammensatt av flere felt, som installasjonsid, anleggsnummer og et punktnummer. I dette tilfellet inneholder identifikatoren logisk informasjon. Det vil si at innholdet kan endre seg over tid. Målepunkt identifikasjon som inneholder blanke verdier Det er ikke gitt at alle posisjonene i en målepunkt identifikator er fylt ut, spesielt dersom dette er satt sammen av flere felt. Her vil det være blanke verdier som fyller ut de overflødige posisjonene, som i tillegg er avgjørende for implementasjon i kundeinformasjonssystemet. Er de blanke verdiene feil plassert, vil ikke EDI meldinger bli godkjent i netteiers system. Målepunkt identifikasjon sammensatt av flere felt - 2 Målepunkt identifikator kan være sammensatt av flere felt, der et felt fylles ut med valgfri informasjon hos netteier og det andre er et løpenummer. Duplikat skal ikke oppstå i den enkelte netteiers system, men kan oppstå i forbindelse med utveksling. Målepunkt identifikasjon generert i netteiers system Andre målepunkt identifikatorer er systemgenererte hos den enkelte netteier. Disse er unike innad i det enkelte system og inneholder ikke logisk informasjon. Det kan forekomme like identifikatorer hos ulike netteiere, men gjøres unike ved at de kontrolleres sammen med organisasjonsnummer. Duplikat kan likevel ikke utelukkes. Målepunkt identifikasjon som inneholder bokstaver og ulike tegn Identifiseringen av målepunktet kan inneholde både siffer, bokstaver og tegn, som for eksempel. (punktum), og - (bindestrek). Mulighet for mistolkning av siffer og bokstaver, for eksempel 0 og O eller o. Samt at det er forskjell på store og små bokstaver. Systemstøtten for Ediel 9

10 6.2 Kostnadsoverslag Når ulike løsninger skal vurderes opp mot hverandre, er kostnader et sentralt område. De settes i sammenheng med nytteeffekten som eksisterer i dagens løsning. Å trekke frem de konkrete kostnadene forbundet til dagens målepunkt identifisering, kan være en utfordring. All meldingsutveksling som utføres med PRODAT og MSCONS, berører dette temaet med både direkte og indirekte rutiner. Tilbakemeldinger som kommer fra kraftleverandører, går på at store deler av totalkostnaden rundt meldingsutveksling og håndtering av leverandørskifte, kan forbindes til dagens identifisering av målepunkt. Bakgrunnen for dette er manuelle rutiner som kreves på grunn av ulik oppbygging og utforming av identifikatorene, som forårsaker mistolkninger og feiltreff i databasene ved import av meldinger. Dette fører blant annet til ekstra henvendelser rettet mot sluttbrukere og netteiere, samt tyngre kontrollrutiner. Fra netteiers synspunkt, er ikke kostnadene rundt dagens målepunkt identifisering like synlige. Ved å trekke frem ressurser som benyttes for å hjelpe kraftleverandører til å få inn riktige data, går det en del tid med til dette, men ikke i samme størrelse som hos kraftleverandører. Hos netteierne er det heller ikke enkelt å trekke frem konkrete kostnader. Imidlertid er det noen som har foretatt undersøkelser internt, og konklusjonen er at betydelige ressurser er involvert. Kraftleverandørene melder om alle henvendelsene de foretar til netteierne, og derfor må det være en del kostnader forbundet til oppklaring av målepunkts identifikatorer på begge sider. Ved å fokusere på potensielle besparelser i et nytt system i forhold til dagens system, er tilbakemeldingene mer konkrete. Følgende intervaller er satt opp for å identifisere hvilket nivå besparelsene ligger innenfor: - mindre enn kr ,- totalt pr. år - mellom kr ,- og ,- pr. år - mer enn kr ,- pr. år Av konkrete tilbakemeldinger i tall, antas det at besparelsene vil være over kr ,- pr. år. For mange aktører vil besparelsene ligge langt over. Det kan vises til aktører som bruker mellom 5 10 timer pr. uke, for å rydde opp i misforståelser rundt dagens målepunkts identifikasjon. Noen kan vise til et helt årsverk. Systemstøtten for Ediel 10

11 6.3 Fordeler og ulemper Fordeler Dagens system får ikke mye positiv omtale fra aktørene. Internt hos den enkelte fungerer det som det skal, men det er mye problemer knyttet til kommunikasjon med omverdenen. Netteiere er mindre belastet i denne sammenheng enn kraftleverandørene. Ulemper Ved å sammenligne hvilke forslag til krav som bransjen er kommet med, i forhold til teknisk beskrivelse av dagens løsninger er det store uoverensstemmelser. Bevisstgjøring rundt nye krav relaterer seg til erfaring på nåværende grunnlag. De største utfordringene ligger i måten målepunkt identifikatorene er bygd opp. Ulike format, lengder og innhold. Det er vanskelig å tolke hvor mange blanke tegn som befinner seg inne i et nummer, samt at det er sammenblanding av tall, tegn og bokstaver. I noen tilfeller blander netteiere på oversending av målepunkt id og serie id. Endring av identifikasjonene skjer ofte i forbindelse med sammenslåinger og oppsplitting av selskaper. Det er ikke alltid at oppdatering av nye nummer skjer mot kraftleverandørene, før elektronisk kommunikasjon fortsetter. Andre tilfeller av endringer skjer uten noe form for oppdatering eller meddelelse. Systemene for målepunkts identifisering som eksisterer i dag, er kostnadskrevende. For kraftleverandører er det ingen fordeler forbundet med dagens system. 6.4 Forslag til hvordan dagens løsning kan administreres Det må foretas en vurdering om hver netteier skal videreføre sitt eget system, eller om administrering av målepunkt identifikatorene som benyttes i dag, skal sentraliseres. Noen aktører, netteiere, mener at det er fullt mulig å videreføre dagens system. Imidlertid kommer disse innspillene med forslag til tillegg, og da er det egentlig et nytt system som beskrives. Dagens løsning må administreres lokalt, fordi det er lokal informasjon som benyttes i stor grad. Det er derfor ikke hensiktsmessig å foreslå sentralisering av administrasjon for nåværende nummerserier. Innsamling og oppbevaring av disse målepunkt identifikatorene sentralt, vil fort bli uhåndterbare og uoversiktlige. Tilbakemelding fra aktørene og konklusjon fra tidligere rapporter, viser at tiden er inne for en endring. Med bakgrunn i det, har de fleste valgt å se bort fra dette punktet. I tillegg konkluderes det med at dagens løsning ikke imøtekommer krav til målepunkt identifisering tilfredsstillende, kapittel 5. Systemstøtten for Ediel 11

12 7 EGEN NUMMERSERIE FOR KRAFTBRANSJEN I NORGE Forslag til ny nummerserie basert på informasjon fra aktørene i bransjen. 7.1 Teknisk beskrivelse Oppbygging av identifikatorene må imøtekomme punktene i kapittel 5, som beskriver krav til målepunkt identifisering. Forslag om å benytte eksisterende registre som inneholder kartreferanser, gårds- og bruksnummer faller bort i forhold til kravene. Nevnte registre inneholder nummerserier med konkret informasjon. Dessuten er ikke registrene oppdatert med tanke på eldre bygg, samt muligheten for endring er absolutt tilstede både når det gjelder nye kartreferanser, gate- og vegnavn, endring av bygninger m.m. Forslag fra bransjen går ut på å forholde seg til et sett av egenskaper som målepunkt identifikatorer bør inneholde. Med egenskaper menes her forhåndsdefinerte krav. Målepunkt identifikasjonens innhold Nasjonal og internasjonal identifisering ivaretas unikt ved å benytte standardiserte koder. Eksempel her vil være en ISO-standardisert landskode. Videre får hver enkelt netteier sin egen kode. Deretter kommer et løpenummer for selve målepunktet, og til slutt et kontroll siffer. Verdiene er numeriske, ligger fortløpende i ett felt og inneholder ingen blanke. Identifikator starter ikke med innledende nuller. 14 siffer totalt. Eksempel: 123 Landskode (ISO standard) 123 Netteiers kode Løpenummer for målepunkt identifikator 1 Kontroll siffer 7.2 Kostnadsoverslag Forutsetning for å etablere egen nummerserie for kraftbransjen i Norge, er at kostnadene er på lik linje, eller under, andre tilgjengelige system. Ingen tilbakemelding viser konkret hva en slik løsning kan koste, men at det bør være mulig å imøtekomme nivået på EAN sine avgifter. Det er realistisk å antyde gjennomsnittlig årlig avgift på ca. kr pr. netteier pr. år. I tillegg vil det være kostnader som er forbundet til førstegangs etablering og administrasjon. Tilpasning og implementering fra systemleverandørene ser ut til å ligge mellom kr ,- og kr ,-. Kostnadene her er relatert til den eksterne kommunikasjonsfunksjonen som vil være lik for både netteiere og kraftleverandører. I tillegg kommer eventuell tilpassing til EAN systemet, eller andre internasjonale systemer for de som ønsker å kommunisere med utenlandske aktører. Systemstøtten for Ediel 12

13 7.3 Fordeler og ulemper Fordeler Nytt system som er unikt nasjonalt. Mulighetene i en identifikator som nevnt over, er å kunne ta hensyn til alle tidligere nevnte krav. Målepunkt identifikatorene forblir unike selv ved sammenslåinger av selskaper. Kodene som netteier er tildelt, brukes ikke om igjen, derfor forblir seriene unike. Samme fordelen gjelder der selskap deler seg, og tildeles nye nummer. Dersom noen beholder den tidligere netteier koden, er det en forutsetning at gamle løpenummer for målepunktet ikke brukes på nytt. Denne løsningen gir også mulighet for en del netteiere å bygge inn eksisterende identifisering. Det vil si at de kun behøver å legge til landskode, netteier kode og kontroll siffer. Manglende antall siffer i løpenummeret kan fylles ut med nuller forfra, (etter netteiers kode). Det blir av mange betegnet som en stor fordel å ha en målepunkt identifisering som bransjen har råderett over selv. Identifikatoren er unik både internt og eksternt. I tillegg er den relativ grei å kommunisere, fordi deler av nummeret vil være fast i hvert enkelt nettområde. Ulemper Det anses som unødvendig å lage et eget system som i realiteten allerede eksisterer. Med denne kommentaren henvises det til EAN sine koder. Et system som beskrevet i dette kapittelet, er ikke garantert unikt over landegrensene. Andre europeiske land vil med stor sannsynlighet velge EAN systemet for identifisering (eventuelt kombinert med egne systemer). Dersom Norge velger et eget system for identifisering, vil dette medføre at alle som skal kommunisere med utenlandske aktører må forholde seg til ulike system nasjonalt og internasjonalt. For de aktører som skal kommunisere internasjonalt, vil dette nødvendigvis gi noe av de samme problemstillinger vi ser i Norge i dag. Innholdet i målepunkts id, oppbygd som beskrevet over, vil kunne oppfattes som delvis informativ. Netteierkode vil være lesbar og sporbar, og systemene vil kunne knytte funksjonalitet til koden for nasjonalt bruk. 7.4 Forslag til hvordan løsningen kan administreres En løsning som skissert over, bør ha en sentral administrasjon som er lagt til et bransjeorgan under NVE. Dette organet må ha ansvaret for tildeling av landskode, netteier koder, samt opprette en standard for kontroll siffer. Administrasjon etter at systemet er tatt i bruk, vil blant annet gå ut på tildeling av nye netteier koder. Sørge for at koder som ikke aktivt er i bruk arkiveres som historikk, og ikke blir benyttet av andre. Systemstøtten for Ediel 13

14 8 EAN KODER ADMINISTRERT AV EAN (European Article Numbering) 8.1 Teknisk beskrivelse Målepunkt identifikasjonens innhold Oppbyggingen er relativt lik beskrivelsen i forrige kapittel, men med noen nyanser. Den starter med en standardisert landskode, deretter følger et leverandør nummer. I dette tilfellet vil det tildeles hver netteier. Videre kommer nummeret, (evt. løpenummer) for målepunktet, og til slutt et kontroll siffer. 18 siffer totalt. Eksempel: 12 Landskode Leverandør nummer (netteier) Nummer for målepunkt 1 Kontroll siffer Netteiere leier i realiteten hver sitt leverandør nummeret av EAN. 8.2 Kostnadsoverslag Her er det faste og etablerte avgifter som er inndelt etter bedriftenes omsetning. Avgiftene er gjengitt eksl. mva. og gjelder pr. netteier. Omsetning: Under 10 mill pr. år Mellom 10 og 100 mill pr. år Over 100 mill pr. år Etablerings avgift Kr ,- Kr ,- Kr ,- Års avgift Kr ,- Kr ,- Kr ,- Avgiftene over er veiledende priser for en enkeltaktør som melder seg inn i EAN Norge. Tilpasning og implementering fra systemleverandørene ser ut til å ligge mellom kr ,- og kr ,-. Kostnadene her er relatert til den eksterne kommunikasjonsfunksjonen som vil være lik for både netteiere og kraftleverandører. Systemstøtten for Ediel 14

15 8.3 Fordeler og ulemper Fordeler Organisasjonen rundt EAN systemene er etablert med rutiner for tildeling, oppfølging og vedlikehold. Nummerseriene imøtekommer stort sett alle krav, satt opp i kapittel 5. Inkludert i avgiften ligger ressurser til relevante prosjekter i bransjen, som for eksempel utvikling av en standard for efaktura. I tillegg vil det være tilgang til unike nummerserier for målernummer, parts identifikasjon og produktkoder. Kostnadene forbundet til systemet er lave, sett bort fra etableringsfasen. Ulemper EAN kodene er lange, 18 posisjoner, og det er ofte mange nuller inne i nummeret. Dette kan medføre problemer ved muntlig kommunikasjon, og registrering krever stor oppmerksomhet. Spesielt gjelder dette for sluttbruker, men også drevne saksbehandlere. Dersom netteiere slår seg sammen, og går over til å bruke ett felles leverandør nummer, er normal prosedyre at den overflødige EAN nummerserien leveres tilbake til EAN Norge. De vil fryse leverandørnummeret i tre år, men etter den tid vil de kunne leie det ut til en annen aktør. Renummerering av målepunkt identifikatorer vil bli nødvendig. For å unngå renummerering, det vil si at nummer tas i bruk igjen, må en fortsette å betale avgift for de EAN nummerseriene som tidligere ble benyttet. Netteier vil da leie leverandørnummeret videre for å kunne garantere at målepunkts identifikatorene fortsatt er unike. Innholdet i målepunkts id, oppbygd som beskrevet over, vil kunne oppfattes som delvis informativ. Leverandørnummer vil være lesbar og sporbar, og systemene vil kunne knytte funksjonalitet til koden for nasjonalt bruk. Administrasjonsoppgaven utføres av et organ med begrenset bransjekunnskap. Foretar kun veileding relatert til EAN kodene. 8.4 Beskrivelse av hvordan administrasjonsoppgaven løses EAN Norge tildeler alle netteierne egne nummerserier, der deler av identifikatoren blir fast. Netteierne vil disponere de posisjonene som er satt av til løpenummer som de vil. Hver enkelt netteier står som ansvarlig i forhold til EAN. Systemstøtten for Ediel 15

16 9 EAN KODER ADMINISTRERT AV KRAFTBRANSJEN (European Article Numbering) 9.1 Teknisk beskrivelse Målepunkt identifikasjonens innhold Oppbyggingen er relativt lik beskrivelsen i kapittel 7 og 8, men med noen nyanser. Den starter med en standardisert landskode, deretter følger et leverandør nummer. I dette tilfellet vil det være for et sentralt bransjeorgan. Videre kommer nummeret for målepunktet, og til slutt et kontroll siffer. 18 siffer totalt. Eksempel: 12 Landskode Leverandør nummer (Bransjeorgan) Nummer for målepunkt (serier må tildeles netteierne) 1 Kontroll siffer Bransjeorganet leier ett leverandør nummer av EAN, netteier får benytte tildelte løpenummer. Det presiseres at innhold i nummerserier ikke skal anses for informativt. Landskodene kan variere mellom to og tre siffer. Videre kan ikke innledende siffer for målepunkts løpenummer relateres til bestemte netteiere, da verdiene på disse vil variere når netteiere mottar nye serier. Dersom det er mulig å lese informasjon i identifikasjonen på et tidspunkt, vil innholdsstrukturen kunne endre seg senere. Ikke oppbygging av identifikatoren, men sifferet i en viss posisjon. Det kan derfor ikke knyttes noen funksjonalitet til målepunkts identifikatoren i kis-systemet. 9.2 Kostnadsoverslag Kostnadene til EAN vil i utgangspunktet være de samme uavhengig av modell for administrasjon av nummerseriene. Se derfor kapittel 8 for kostnadsoverslag. Det vil for denne løsningen kunne komme et tillegg for administrasjonsoppgavene. Tilpasning og implementering fra systemleverandørene vil være, uavhengig av hvem som administrerer nummerseriene, anslagsvis mellom kr ,- og kr ,-. Kostnadene her er relatert til den eksterne kommunikasjonsfunksjonen som vil være lik for både netteiere og kraftleverandører. 9.3 Fordeler og ulemper Fordeler Fordelen ved bruk av EAN koder er skissert i kapittel 8, men ved å benytte et sentralt bransjeorgan for administrasjon elimineres problemene med renummerering ved sammenslåinger av nettselskap. Identifiseringen imøtekommer alle krav i henhold til kapittel 5. Årlige kostnader vil være lave. Administrasjonsoppgavene utføres av et bransjeorgan som skal kunne bidra med veiledning i nærliggende fagområde, alt vedrørende meldingsutvekslingen. Systemstøtten for Ediel 16

17 Ulemper Ulempene ved bruk av EAN koder er skissert i kapittel 8. Det vil stilles større krav til kontrollfunksjon i kundeinformasjonssystemene, slik at det ikke vil bli mulig for en netteier å bruke løpenummer som tilhører en annen. Når nummerserien er brukt opp, får netteier tildelt en ny serie. Det kan medføre tilpasninger i kis-systemenes kontrollfunksjon. I tillegg kan det påløpe en ekstra kostnad/ avgift for administrering av identifikatorene. 9.4 Forslag til løsning av administrasjonsoppgaven En løsning som er skissert over, bør ha en sentral administrasjon som er lagt til et bransjeorgan under NVE. Dette organet har ansvaret for tildeling av nummerserier som kommer i tillegg til landskode og leverandør kode (som her vil være felles for bransjen). Se eksempel under. Eksempel 1: 11 Landskode Leverandør nummer (Bransjeorgan) Fra: Viken - løpenummer for målepunkt Til: Kontroll siffer Første målepunkts id: Eksempel 2: 11 Landskode Leverandør nummer (Bransjeorgan) Fra: Lyse - løpenummer for målepunkt Til: Kontroll siffer Første målepunkts id: Eksempel 3: 11 Landskode Leverandør nummer (Bransjeorgan) Fra: Drammen - løpenummer for målepunkt Til: Kontroll siffer Første målepunkts id: Administrasjon av systemet vil blant annet gå ut på forvaltning av eksisterende og nye nummerserier. Nye serier som fordeles må ikke være i bruk fra før. Det må finnes oversiktlige registre som viser alle nummerseriene som er i bruk av hvilken netteier. Systemstøtten for Ediel 17

18 10 OPPSUMMERING MED ANBEFALINGER Forslag og anbefalinger er basert på utredningene over. Det vil si aktuelle uttalelser fra aktørene i kraftbransjen Kostnads vurdering Kostnadene ved innføring av en ny unik målepunkt id ser ut til å være tilnærmet uavhengig av valgt modell. Det er avdekket følgende kostnadselementer: 1. Tilpasning og implementering fra systemleverandørene - kr ,- til kr ,-. 2. Utgifter til administrasjon av nummerserier - kr ,- til kr ,- pr. år, per netteier. 3. Organisasjonsmessige utgifter for netteier i forbindelse med innføringen (kan løses midlertidig gjennom konvertering i EDI-programvaren). Punkt 1 og 3 over er engangskostnader. Tilbakemeldinger fra aktørene i bransjen indikerer at besparelsen vil ligge over kr ,- pr. år pr. aktør. For noen av aktørene vil innføring av ny målpunkts id gi en gevinst som er langt over den angitte summen. Anbefaling: Det vil være et effektiviserende tiltak for bransjen å innføre en ny og unik målepunkt id. På relativ kort sikt vil gevinsten kunne synliggjøres Forslag til valg av løsning I utredningen er det vurdert fire løsninger for målepunkt identifikasjon. Vurderingene er foretatt på grunnlag av kravene som er beskrevet i kapittel 5. Dagens løsning Imøtekommer ikke bransjens krav tilfredsstillende. Egen løsning for kraftbransjen i Norge Imøtekommer de fleste kravene for innenlands kommunikasjon, ikke internasjonalt. EAN koder administrert av EAN Imøtekommer de fleste kravene, men mangler sikkerhet for stabilitet ved sammenslåing av nettselskap. EAN koder administrert av kraftbransjen Imøtekommer alle kravene i kapittel 5. Anbefaling: Ut fra krav til fremtidig målepunkt identifisering anbefales bruk av EAN koder administrert av kraftbransjen Systemstøtten for Ediel 18

19 10.3 Forslag til finansiering Kostnadene relateres i første omgang til netteier, som er eier av anleggsinformasjon, og må konvertere gamle målepunkt identifikasjoner over i nye. Imidlertid må den samme prosessen foretas hos kraftleverandørene. Systemene må tilpasses og det antas at systemrelaterte kostnader vil være like for både kraftleverandører og netteiere. Forskjellen blir avgifter for nummerserier. Nytteeffekten vil ligge hos begge parter, derfor bør det være en fordeling. I utgangspunktet er årsavgiftene relativt små, men ved innføring av nytt system kan komme en etableringskostnad i tillegg. Følgende alternativ kan vurderes: Bransjeorganet oppretter en fornuftig årsavgift, eller vedlikeholdsavgift, som fordeles på netteiere og kraftleverandører. Finansieres gjennom avregning, tilsvarende som Systemstøtten finansieres i dag. Aktørene faktureres direkte av EAN Vedrørende kostnad for tilrettelegging av kundeinformasjonssystem, bør den enkelte aktør undersøke hos systemleverandørene i markedet siden prisen kan være varierende Forslag til implementering Implementeringen i bransjen Bransjen generelt er klar for en standardisert målepunkt identifikator. Innføringsprosessen er det delte meninger om. En beskrevet standard kan være tilstrekkelig til at bransjen vil ta i bruk nye nummerserier. Samtidig vil det være behov for tilrettelegging og pålegg gjennom forskrifter. Tidsaspektet på innføringsprosessen vil i stor grad være avhengig av forskriftenes utforming. Dersom det legges opp til en frivillig implementering, er det sannsynlig at dette vil ta lang tid. Anbefaling: Opprette en standard, som gjennom forskrifter pålegges bransjen. Innføringsprosessen Når de nye målepunkt identifikatorene skal implementeres, er det viktig at dette utføres kontrollert. Det foreslås at rutiner for koordinering settes opp i forkant. Etablering av nye identifikatorer hos netteier, må være ferdig testet og kontrollert før videre formidling kan foretas. Det bør være tilfredsstillende at systemleverandørene tester sine system på innhold og funksjon, samt en prøvekonvertering systemene i mellom. Teststandard skal utarbeides av bransjeorganet. For eksempel ved en utvidelse av dagens testløsning med å legge inn verifikasjon av målepunkt id. Netteiere og kraftleverandører bør ha en avtale om konverteringstidspunkt før oppdatering av kraftleverandørs database kan skje. Anbefaling: Innføringsprosessen bør overvåkes og tilrettelegges av et bransjeorgan. Systemstøtten for Ediel 19

20 Utveksling av nye målepunkt identifikatorer Det eksisterer delte meninger om hvorvidt en skal definere en helt ny PRODAT melding for å utveksle nye målepunkt identifikatorer. Noe av argumentasjonen som taler for å innføre en ny melding, er at dette er en etablert overføringsmetode. Samt at en har en melding som brukes til å informere om endringer av identifikatorer i fremtiden. Argument som taler i mot en ny PRODAT melding, ligger i et av kravene til målepunkt identifisering. Den skal ikke endres, men være stabil. I tillegg vil det være unødvendig kostbart å lage en ny melding som skal brukes for å utveksle de nye numrene. Mye ressurser går med til å definere, utvikle og implementere ny melding, som i utgangspunktet kun skal benyttes én gang fra hver netteier. Implementasjon av nye målepunkt identifikatorer er en konvertering fra gamle nummerserier til nye. Tidligere identifikatorer må legges som historikk og nye skal inn i sentrale felt og tabeller. Nummerseriene kan utveksles i form av én type fil. Systemleverandørene tilrettelegger for at konverteringsdata legges inn i et format, som alle greit kan hente inn i systemene sine. Her vises det til lignende jobber som er gjort på denne måten tidligere, der det tilbakemeldes om gode erfaringer og vellykket resultat. Anbefaling: Distribusjon av ny målepunkt identifikator anbefales foretatt via et felles filformat. Overgangsløsninger I forbindelse med diskusjoner rundt ny unik målepunkt id har det kommet frem en del problemstillinger knyttet til implementering, bl.a.: Enkelte aktører har opp til 7 forskjellige datasystemer som kobles sammen ved hjelp av målepunkt id. Å endre målepunkt id for aktører som har mange datasystemer kan være en krevende jobb. Bytte av målepunkt id kan fort bli en stor kostnad for netteiere, avhengig av hvordan identifikatoren er bygget opp i dag. Ved bytte av målepunkt id må både netteiere og leverandører bytte samtidig. I en overgangsfase er det derfor viktig at både gammel og ny målepunkt id kan benyttes. De fleste EDI programvarer kan foreta kodekonvertering. Dette gjøres f.eks. ved at det opprettes en tabell inneholdende to kolonner, en for ny målepunkt id og en for gammel. Dermed kan man ta i mot begge målepunkts identifikatorer i EDIFACT meldingen. Ved konvertering avdekkes det om det er gammel eller ny målepunkt id som overføres til KIS systemet. Dette medfører at man på kort sikt ikke behøver å røre de interne systemene, men la EDI-programvaren ta seg av konverteringen. På lengre sikt vil dette være en tidkrevende metode fordi de interne systemene må vedlikeholdes manuelt. En slik mellomløsning bør avklares med systemleverandør i forkant, slik at ikke den reelle implementeringen i KIS systemet blir mer ressurskrevende enn nødvendig. Systemstøtten for Ediel 20

21 11 VIDERE FREMDRIFT En utredning kartlegger og synliggjør nødvendige aspekt som er nødvendig, før en kan planlegge og gjennomføre den praktiske delen av totalprosjektet. Forslag til videreføring av prosjekt: Aktiviteter i forbindelse med innføring av unik målepunkt identifikasjon. - Definere standard for identifisering av målepunkt - Definere standard for utveksling av nye målepunkt identifikatorer mellom aktørene - Definere standard for testprosedyre for systemleverandører - Definere standard for rutiner ved implementering for aktørene - Definere standard for administrasjon - Eventuelle endringer av forskrifter fra NVE - Konkret tidsplanlegging for innføringsprosessen Konkret forslag til neste fase av prosjektet Første trinn i neste fase blir å beskrive forslag til hvordan målepunkts identifikatorer bør innføres. Dette skal avklares ved å fastsette metoder for følgende punkt: Filformat for utveksling av nye målepunkts id er mellom aktørene Tildeling av EAN koder Overgangsordning Test prosedyre Realistisk tidsfrist for innføring Det skal etableres en prosjektgruppe bestående av representanter fra fire systemleverandører, en netteier og en kraftleverandør. Henvendelsen vil i første omgang gå til Siemens Metering, InfoSynergi, Enita, Elis og eventuelt OM Technology, Viken Energinett og Statoil Energi. Gruppen skal i samarbeid med Systemstøtten for Ediel komme frem til en felles metodebeskrivelse for punktene over. Systemstøtten for Ediel 21

22 12 SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER Under følger et sammendrag av alle tilbakemeldinger som er kommet i forbindelse med høringsrunden. Alle synspunkt er gjennomgått og vurdert opp mot de kravene som er omhandlet i kapittel 5. Nødvendige justeringer er foretatt i utredningen, som et resultat av vurderingene Generelt Høringsuttalelsene går i hovedsak ut på å støtte de anbefalinger som er gitt i kapittel 10. En del presiseringer er tilføyd i utredningen, for å synliggjøre vurderinger og konkret informasjon bedre Oppbygging av målepunkts id Noen av tilbakemeldingene inneholdt forslag til annen oppbygging av målepunkts identifikatorer enn det som ble anbefalt. Noen gikk ut på å benytte eksisterende registre som inneholder gårdsog bruksnummer. Videre kom det forslag om å ta i bruk en landskode, som for eksempel telefonkoden (47), fylkesnummer og kommunenummer. Disse forslagene inneholder informasjon, er ikke stabile og er derfor ikke vurdert videre i henhold til kravene i kapittel 5. Det er også kommet inn forslag om å bruke IP adresser. En detaljutredning er ikke foretatt rundt denne type nummerering, men det er kommet tilbakemeldinger om at dette systemet for tiden er under revisjon. En årsak er at det om ikke alt for lang tid vil kunne bli for få nummer. Videre vil ikke IP adresser bli brukt internasjonalt i kraftbransjen. Ediel har gått inn for EAN koder. Argumentene som taler i mot å ta i bruk IP adresser, vil derfor være på lik linje som løsning beskrevet i kapittel Kostnader En del kommentarer er kommet i forbindelse med kostnadene som er satt opp i utredningen. Bransjen er i tvil om kostnadene i realiteten vil være så lave som det systemleverandørene antyder. Noen av kraftleverandørene har også kommet med innspill om at det ikke er aktuelt å dele på utgiftene i forbindelse med bruk av nummerseriene. Dette begrunnes med at det er netteierne som er ansvarlig og eier anleggsinformasjon. Ved innføring, vedlikehold og oppfølging av et nytt system for målepunkts identifisering, mener netteiere at NVE må øke sine rammer for nettdrift. Systemstøtten for Ediel 22

23 12.4 Krav i forbindelse med innføring Kraftbransjen ønsker at innføringsprosessen, og detaljene rundt målepunkts identifikatorene nedfelles i forskrifter. Begrunnelse: Det vil ta for lang tid, dersom det ikke kommer som et pålegg fra myndighetene. Dette kravet er tidligere kommentert i utredningen, samt at det er tatt med som en egen anbefaling. Imidlertid er det kommentert av de fleste og det er derfor tatt med som en ny presisering. Kraftbransjen ønsker at innføringsprosessen skjer i kontrollerte former. Det vil si at det lages detaljerte planer til grunn, og at systemene tilrettelegges og testes før bransjen implementerer. Begrunnelse: Bransjen ønsker ikke en ny runde med prøving og feiling, som mange mener innføringen av PRODAT og MSCONS har vært. Dette fører til unødvendig ressursbruk. Kraftbransjen ønsker at denne prosessen ikke stopper opp med denne utredningen, men at oppdragsgiver, NVE, viderefører prosjektet med konkrete planer for nær fremtid. Begrunnelse: Bransjen mener det haster med å få innført unik målepunkts id. Systemstøtten for Ediel 23