STATUS FOR DEN INTERNASJONALE

Transkript

1 STATUS FOR DEN INTERNASJONALE VIRKSOMHETEN VED UIS ANBEFALING OM VIDERE STRATEGIER, MÅL OG TILTAK RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

2 INNHOLD Innledning... 4 Nyskapingsgevinster gjennom internasjonalt samarbeid... 4 Gammel og ny internasjonalisering... 4 Internasjonalisering hjemme... 5 Oppsummering av forslag til mål og tiltak... 5 Internasjonalisering av forskningsvirksomheten... 6 Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten... 7 Samarbeid med land og regioner... 9 Organisering og ledelse...9 Signering Arbeidsgruppe og mandat Gruppens sammensetning Gruppens mandat Arbeidsform Status UiS Internasjonalisering av utdanningsvirksomhet Alle studenter skal få tilbud om utenlandsopphold Antall programmer undervist på engelsk ved UiS Aktive samarbeidsavtaler Inn og utreisende studenter UiS sammenlignet med andre universiteter Internasjonalisering hjemme Administrative og faglige koordinatorer Særlige utfordringer Internasjonalisering av FoU-virksomheten EU forskning Annen programforskning Innkommende utenlandske forskere UiS forskere som reiser til utlandet Støtteapparat for internasjonalisering av forskning Øremerkede midler Internasjonalisering av personalfunksjonen Innledning Internasjonal mobilitet Rekruttering Oversetting og språkvask Mottak/integrering av utenlandske gjesteforskere/ansatte Opphold i utlandet Språk Forslag til mål og tiltak Internasjonalisering av forskningsvirksomheten Planlegging og ressurstilgang Utenlandsopphold for vitenskapelig ansatte Eksisterende nettverk ved UiS Forskningssentre og programområder Øke andel av EU, NFR og annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Forskningsincentiver og publisering Forskerutdanning- etablering av internasjonale nettverk Utenlandske gjesteforskere

3 Internasjonal rekruttering av vitenskapelig tilsatte Bruk av Professor II stillinger Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten Studentboliger Tilrettelegging i studieprogrammene for utreisende studenter Strategi for å øke antall innreisende studenter Engelskspråklige tilbud for innreisende utveksling- og helgradsstudenter ved UiS Språkopplæring i norsk og engelsk Studentvelferd Omdømme blant inn- og utreisende studenter Lærerutveksling og mobilitet for teknisk/administrativt ansatte Prosjektutvikling og deltagelse i europeiske og nordiske nettverk Fellesgrader og felles studieprogram Samarbeid med land og regioner Aktiv, oversiktelig og faglig kompatibel avtaleportefølje Organisering og ledelse Faglig ledelse Utvikling av hensiktsmessige administrative støttetjenester Vedlegg Akronymer Finansieringskilder for forskeropphold og forskningssamarbeid Samarbeidsavtaler

4 INNLEDNING Nyskapingsgevinster gjennom internasjonalt samarbeid Innovasjon handler om å utvikle ny kunnskap og å sette sammen kunnskap på nye måter. Kunnskap bidrar til å fremme politisk, økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Å skaffe seg adgang til kunnskapskildene er derfor en viktig nasjonal interesse. Den mest avanserte kunnskapskilden ligger i den internasjonale forskningsfronten. Skal Norge høste fra denne kilden, må norske forskere settes i stand til å yte til dens innhold og utvikling. Ny kunnskap er avhengig av velfungerende innovasjonssystemer for å bli brukt på en god måte. Det er derfor av vesentlig betydning at det etableres kanaler mellom universitetsmiljøer, bedrifter og videre til myndigheter så disse arbeider sammen om kunnskap og nye ideer. Akademisk innovasjon kan betegnes som en lagsport. Sjansen for å lykkes er bedre om man arbeider sammen og tør å sette sammen tverrfaglige team. Vinnerne vil bli de som satser internasjonalt både i undervisnings- og forskningsøyemed. Strategidokumentet for Universitetet i Stavanger fokuserer på innovasjon og nyskaping som overordnet verdigrunnlag fram mot Internasjonalt orientert forskning og utdanning vil være en garanti for at nyskaping og innovasjon preger universitetets virke på begge områder. Innovasjon forutsetter åpenhet og innebærer eksponering overfor omgivelsene. Nytenking finner ikke sted i navlebeskuende og innadvendte miljøer, men der hvor man stadig må ta stilling til nye ting og forstå nye situasjoner. Dette ligger også i internasjonaliseringens natur, være utadvendt og uredd, ville utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Stavangerregionen scorer særlig høyt på evnen til nyskaping og internasjonalisering tilgangen til utenlandske markeder og kompetanse. Vi er en veldig åpen region, med et sterkt innslag av utenlandsk arbeidskraft. Dette bør også gjenspeiles i arbeidskraft og studenter ved Universitetet i Stavanger. Gammel og ny internasjonalisering Forskning og forskningsbasert undervisning er i sin natur internasjonal fordi en bidrar til og henter fra en åpen kunnskapsarena hvor aktører fra hele verden deltar. Dette innebærer at universitetet alltid vil være internasjonalt orientert, og universitetets kvalitet vil i stor grad være reflektert i hvilken grad en deltar på den internasjonale kunnskapsarenaen. Viktigheten av internasjonalisering er sterkt fremhevet i utdanningspolitiske dokumenter de senere år. Norge undertegnet i 1999 Bolognadeklarasjonen sammen med 29 andre land i Europa. Denne har som målsetting å etablere et europeisk rom for høyere utdanning som kan måle seg med høyere utdanning i resten av verden. Kvalitetsreformen 1 er Norges oppfølging av Bolognadeklarasjonen og forutsetter at kvalitet og internasjonalisering henger sammen, og det settes derfor konkrete mål for både utdanning og forskning. Dette følges også opp i Forskningsmeldingen 2 hvor det påpekes at internasjonalt samarbeid i større grad enn i dag må være en integrert del av hele det norske forskningssystemet. Dette innebærer at Universitetet i Stavanger må ha et bevisst forhold til den internasjonale dimensjonen i sin virksomhet for å utføre sitt oppdrag som universitet. Politiske føringer gjør det enda klarere at samfunnet forventer at universitetet opprettholder sin kvalitet ved å samarbeide 1 St. meld 27 ( ) "Gjør din plikt - Krev din rett - Kvalitetsreform av høyere utdanning" 2 St. meld 20 ( ) "Vilje til forskning" 4

5 og konkurrere med andre lands forskningsinstitusjoner. Fordi undervisningen skal være forskningsbasert, må også internasjonalisering av forskning og utdanning sees i sammenheng. Det snakkes om gammel og ny internasjonalisering av utdanningsprogrammer. Gammel internasjonalisering er samarbeid omkring mobilitet. Senere har blant annet spørsmål om pensum, nettverk, livslang læring, standardsetting, rankinglister og markedstilgang kommet med i diskusjonene. Alt dette gjør at ny internasjonalisering henger sammen med utdanningspolitiske spørsmål generelt eller til og med blir et overordnent utdanningspolitisk tema. Det handler nå også om den daglige drift av organisasjonen. Rammevilkårene krever strategiske handlinger innenfor internasjonalisering for å fremme egenart og konkurranseevne. Den nye internasjonaliseringen flytter ansvaret over fra fakultetet til ledelsen ved institusjonene. Fordi Universitetet i Stavanger er et nytt universitet er ikke fokuset like sterk på det internasjonale elementet i alle universitetets avdelinger. I mange dimensjoner er det fremdeles høyskoleperspektivet, med fokus på undervisning av etablert kunnskap som råder. Hvordan universitetet evner å internasjonalisere sin virksomhet er derfor også nært knyttet til i hvilken grad høyskolen faktisk endres til et universitet i annet enn navnet. Dette gjør også at beslutninger og ledelse relatert til internasjonaliseringen er et av universitetets viktigste strategiske områder. Dersom ressurser til internasjonalisering ikke er tilgjengelig, velger man følgelig vekk deler av universitetsoppdraget og risikerer å bli et B- eller C -universitet. Internasjonalisering hjemme Internationalisation at Home, eller bare I@H, beskriver en campus som ikke bare mer eller mindre tilfeldigvis har noen utenlandske studenter som rusler rundt med gyldig studiekort. I@H forutsetter at universitetet har en bevisst prosess rundt dette med internasjonal studentrekruttering, valg av utenlandske samarbeidspartnere, internasjonalisering av de ordinære studieprogrammene, rene internasjonale grader, skikkelig mottak av internasjonale studenter, gjennomtenkt oppfølging av de utenlandske studentene, inntakskvalitet og studiegjennomføring der det internasjonale/multikulturelle er en selvfølgelig og gjennomtenkt del av prosessen. I@H er også like selvfølgelig rettet mot de norske studentene. De skal motta internasjonal kompetanse gjennom sitt studieløp, ikke bare gjennom et opphold i utlandet, men fordi hjemmestudiet er internasjonalisert og har internasjonale studenter. I@H betyr at UiS like selvfølgelig er til for studenter lokalt som internasjonalt. I@H, internasjonalisering og samarbeid med samfunnet: regionen og landet har et internasjonalt arbeidsmarked. Universitetet har en viktig rolle her som bidragsyter av arbeidskraft med internasjonal kompetanse, både nordmenn og utlendinger. Dette er også I@H. OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL MÅL OG TILTAK For å imøtekomme fristen for å fullføre arbeidet, har gruppen valgt å ikke fokusere på ansvarsavklaring og kostnadsdel for alle tiltakene, men fokusere på noen anbefalinger. Gruppen mener dette må følges opp i et videre arbeid med en konkret handlingsplan for internasjonalisering. Dersom en handlingsplan ikke følger opp de nødvendige prioriteringene og eventuelt omprioriterer ressurser, vil UiS stagnere på området. Under følger en oppsummering av arbeidsgruppens forslag til mål ( ) og tiltak (ο). Problemstillinger og drøfting kan leses i kapittelet Forslag til mål og tiltak. 5

6 Internasjonalisering av forskningsvirksomheten Internasjonal aktivitet er den beste indikatoren på et velfungerende universitet, og internasjonal vitenskapelig publisering og prosjektakkvisisjon må økes. Øke antallet UiS ansatte på kortere og lengre utenlandsopphold. o Tilrettelegge for lengre opphold i utlandet, 6 12 måneder o Stipend etter NFRs satser ved utenlandsopphold o Mer strategisk bruk av vikarstipend (prioritere de som skal til utlandet) o Gi anledning til å avtale opphold lenger tid på forhånd (Et år som i dag er kort hvis en skal søke om ekstern finansiering etc.) o Tilrettelegge administrativt for at det skal være lett å ha med seg nødvendig informasjon for å inngå avtaler og et klart kontaktpunkt når en kommer tilbake med avtaleforslag. Gjøre det lettere å ta i mot besøk fra utenlandske forskere, og gjøre det lettere for disse å trives og gjøre jobben sin når de først er her. o Bedre infrastruktur på boligsiden og på kontor- og utstyrssiden o Enkle og klare rutiner med klare ansvarsforhold ved innlosjering og etablering av kontorarbeidsplass, tilganger osv for den enkelte Øke rekruttering av dyktige vitenskapelig ansatte. Bedre tilrettelegging for internasjonal rekruttering. o Alle vitenskapelige stillinger må lyses ut internasjonalt, minimum på den europeiske forskermobilitetsportalen (Euraxess) o Bedre avlønning av toppkvalifiserte søkere o Rekrutteringssamarbeid med IRIS hvor en kan ha stilling i begge institusjonene o Raskere rekrutteringsprosess, bruk av kallelse til førstestillinger o Språkopplæring: - engelskopplæring for de ansatte som deltar i rekrutteringsprosessen - norskopplæring for nyansatte utlendinger o Informasjonspakke til de som kommer til UiS o Introduksjonssamlinger for nyansatte bør tilbys på engelsk. o Sikre støttefunksjoner med spisskompetanse og ansvar o Gjøre bruk av de mulighetene som f eks ligger i INN Rogaland Legge til rette for etablering av internasjonale nettverk i forskerutdanningen. o Gi studiepoengsuttelling i forskerutdanningen for konferansebidrag o Prioritere internasjonale fagsamlinger ved UiS o Tilstrebe et utenlandsopphold på minimum 5 måneder i løpet av stipendiatperioden Få oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeide ved UiS og lage rutiner og ordninger slik at UiS kan dra nytte av den enkelte forskers kontakter. o Eksisterende internasjonalt samarbeid må kartlegges o Etablere rutiner for å holde oversikt over og hvordan en benytter samarbeid o Utkrystalisere strategiske avtaler for institutt/program hvilke avtaler er viktigere enn andre Øke andel av EU, NFR og andre eksternt finansierte prosjekter slik at UiS oppnår samme nivå som andre universiteter på BOA. o Prosjektadministrasjonen ved UiS må styrkes o Støttefunksjoner knyttet til prosjektutvikling og søknader må styrkes, og koordineres med IRIS o Tildelte forskningsprosjekter bør tas høyde for i arbeidsplaner før fordelingen mellom forskning og undervisning gjøres o Premiering av søknader opprettholdes i en prøveperiode på to år, hvorpå den taes opp til evaluering o Søknader om ekstern finansiering bør sendes inn fra UiS, og deretter legges til IRIS dersom det er hensiktmessig 6

7 o Søknader hvor IRIS-forsker deltar bør sendes inn fra UiS. IRIS-personell innleies hos UiS og en avtale mellom IRIS og UiS ivaretar en fordeling av KD midler i etterkant Forutsetninger for økt internasjonal forskningsvirksomhet: Forutsigbarheten i tilgang til forskningsressurser bør bedres. o Øke fleksibiliteten i tildeling av ressurser slik at planleggingshorisonten kan forlenges o Gjøre kriteriene for tildeling av ressurser så forutsigbar som mulig, blant annet ved å knytte deler av tildelingen til den enkelte forskers (produksjon) publisering. o Arrangere seminar/kurs for å øke kompetansen i forhold til artikkelskriving, publisering, prosjektdeltagelse og andre elementer i internasjonalisering Det bør settes inn tiltak for å øke publiseringen, forbedre forskningskvaliteten og deltagelsen i faglige nettverk. o Individuelt publiseringsorientert incentivsystem for aktive forskere o Oppstartsordninger for faglig ansatte som ønsker å bli forskningsaktive Det bør legges til rette for mer strategisk bruk av professor II stillinger. o Øke andelen internasjonale Professor II stillinger o Utnytte Professor II stillinger i større grad til forskningsformål (forskning, prosjektgenerering) Alle forskningssentre og programområder ved UiS må ha en klar internasjonal profil med et utstrakt internasjonalt samarbeid. o Når søknader om status som forskningssenter eller programområde vurderes må den internasjonale virksomheten tillegges betydelig vekt o I evalueringer og oppfølging må internasjonal virksomhet tillegges betydelig vekt Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten Øke antall tilgjengelige boenheter for internasjonale studenter. o Dialog med SiS mht provisoriske løsninger (som privat boligformidling eller et økende antall brakker på campus) i nærmeste fremtid UiS har et akutt behov før studiestart høsten 2009 o Plan for utbygging av boliger på lengre sikt o Politisk lobbyvirksomhet og dialog med kommune/næringsliv Bedre tilrettelegging og organisering av studieprogrammene ved UiS. o Utvekslingsopphold skal ifølge Kvalitetsreformen være en integrert del av alle studieprogram. Det må opprettes et internasjonalt semester (mobilitetsvindu) i hvert studieprogram o Gjennomgang og god oppfølging av avtaleportefølje med hensyn til faglig tilbud ved partnerinstitusjoner for å sikre kvalitetsutveksling (kompatibilitet mellom studier ved UiS og studier som velges ved utvekslingsinstitusjonen, bedre flyt i faglig godkjenning fra utvekslingsinstitusjoner) o Faglige og administrative ressurser på studieprogramnivå bør prioriteres; faglig koordinator i minimum 25 % stilling ved hvert studieprogram eller institutt er en forutsetning Øke studentrekruttering av dyktige studenter. o Forbedring av rutine- og aktivitetsbeskrivelse mht rekruttering av internasjonale studenter av en felles gruppe med representanter fra UA, ESS, SKA og fakultetene o Sikre klarere ansvarsfordeling vedrørende informasjon på nettsider. Dette gjelder alle språkformer o Sikre at UiS kommer tidlig opp i søkermotorer på Internett som en del av styrket markedsføring av UIS o Regelmessig (min. en gang per år) utsendelse av en oppdatert og standardisert infopakke til alle partnerinstitusjoner og norske utenriksstasjoner med både 7

8 studietilbud og oppdatert kontaktinformasjon, mottaksprogram og akademisk kalender ved UiS o Arbeide for å øke antallet stipend, sjekke muligheter for opprettelse av stipendfond eller fund raising (for eksempel Alumni Associations i utlandet) til sponsing av mottaksapparat, markedsføring, studentstipend, etc. Øke antall studieprogram og emner på engelsk. o Etablere ett til to engelskspråklige semestre (emnepakker) i hvert studieprogram på bachelor- og masternivå o Etablering av flere engelskspråklige emner på tvers av studieprogram/grader bør vurderes o Internasjonale helgradsstudier bør hovedsakelig være på mastergradsnivå o Incentivordninger for faglærer som underviser på engelsk bør vurderes; f eks uttelling i form av høyere undervisningsfaktor i arbeidsplanen o Bedre samsvar mellom emnerevisjon i FS og Internett, samt tidligere publisering o Flere program med mulighet for e-læring, større fleksibilitet Bedre forberedelse til videre studier på norsk ved UiS for NOMSA-studenter og tilbud av flere språkkurs i engelsk og norsk. o Kontinuerlig språklig oppfølging av eks-nomsa studenter i en overgangsperiode o Satse på å bygge opp et fagmiljø omkring Norsk som andrespråk der også norskkurs utenom NOMSA blir tilbudt o Tilby parallelle norskkurs ved UiS på ulike nivå gjennom hele semesteret med kontinuitet gjennom det akademiske året o Kurs i engelsk tilpasset ansattes behov Bedre studentvelferd for internasjonale studenter. o Likestilling av norske og utenlandske studenter o Internasjonale studenter bør få tilgang til en engelsk versjon av boligtorget, noe som er vanlig ved andre studiesteder. o SiS bør opprette en stilling øremerket utenlandske studenter (som ved UiT eller UiB - delvis finansiert av universitetet). Dette vil bedre integreringen av internasjonale studenter, deres forståelse av norsk kultur og samfunn, og styrke UiS som internasjonal campus o Veileder ved SiS bør samarbeide med legesenter, tannleger, hjelpe studenter med fastlegeordningen og informere dem om andre helsetjenester i forbindelse med graviditet, sykdom, osv. (ordning som eksisterer ved UiO og UiT) o UiS bør også kunne tilby kurs i studieteknikk på engelsk Profilere UiS som en god utdanningsinstitusjon. o Kartlegging av erfaringer fra utenlandsopphold for norske studenter o Kartlegge utenlandske studenters utbytte ved UiS. Økt utnyttelse av programmer for internasjonal mobilitet av ansatte. o Gjesteforelesere bør bes om en kort presentasjon om hvilke fagspesifikke muligheter for studentutveksling som finnes ved deres hjemmeinstitusjon o Utreisende lærere bør virke som våre ambassadører, markedsføre studieprogram ved UiS og få med seg relevante engelske brosjyrer fra UiS o Finansiering av hele oppholdet for utreisende forelesere og ansatte kan være et viktig incentiv for å få større aktivitet innenfor lærerutveksling, siden Erasmusstipendet ikke dekker alle kostnader o Bedre administrativt støtteapparat som tilrettelegger for utenlandsopphold Økt deltakelse i LLP (EUs utdanningsprogram for livslang læring), Nordplus og andre utdanningsprogrammer. o Bedre støttefunksjon for deltagelse i EU-utdanningsprogram med ansvaret for kompetansebygging i de ulike programmene o Mulighet for faglig ansatte å få skrevet inn deltagelse i slikt arbeid i sine arbeidsplaner uten å miste FoU-tid o Hjelp med informasjon ang. programmer og utlysninger ( Calls ) i tide, forberedelse av en kjørebok for internasjonalisering med case studies/vellykkede prosjekter ved UiS 8

9 Flere fellesgrader og felles studieprogram/emner. o Fagmiljøene bør bli mer aktive med tanke på mulighetene til å samarbeide om grader, studieprogam og emner med anerkjente universiteter i utlandet En mer aktiv, oversiktelig og faglig kompatibel avtaleportefølje. o Gjennomgang av avtaleportefølje passive/aktive o Etablering av fremtidige avtaler bør baseres på etablerte kriteria som forteller om avtalen er interessant for studentutveksling (faglig tilbud, bolig, sosialt liv ved partnerinstitusjonen, bindende engasjement mellom partnere, forutsigbar relasjon, fordeling av arbeidsoppgaver og plikter osv) o Bevisst valg av strategiske samarbeidspartnere, allianser og nettverk bør vurderes (hvem, hvor, hvorfor?) o UiS bør ikke inngå avtaler med mindre det er minst ett fagmiljø som ønsker å forplikte seg i samarbeidet. Man bør alltid vurdere den konkrete nytten eller interessen for en avtale Samarbeid med land og regioner Samarbeide med mange og inngå strategiske allianser med noen få o UiS må prioritere samarbeid med institusjoner i Norden, EU, Nord-Amerika (USA og Canada) og Nordområdene i tråd nasjonale prioriteringer. UiS bør i enkelte tilfeller også utnytte fordelene ved å følge opp satsing på nasjonale samarbeidsland utenfor nevnte områder, eksempelvis Kina o Søke medlemskap i European Consortium of Innovative Universities o I utviklingssamarbeid må UiS prioritere institusjoner i UDs samarbeidsland. Eksempelvis vil Madagaskar og Tanzania være sentrale o Instituttene og faggruppene må kunne utvikle relasjoner med institusjoner i andre regioner i tråd med faglige prioriteringer. Det vises også til avsnitt om tilrettelegging i studieprogrammene for utreisende studenter, samt foreslått kartlegging og bedre utnyttelse av personlige forskningsnettverk Organisering og ledelse Større fokus på den internasjonale utdannings- og forskningsvirksomheten i de sentrale utvalgene. o Utvide/styrke mandatene til det sentrale forskningsutvalget, doktorgradsutdanningsutvalget og utdanningsutvalget med tanke på å få økt fokus på det internasjonale arbeidet o Utdanningsutvalget bør stille strengere krav om at alle studieprogram oppretter et internasjonalt semester (mobilitetsvindu) og at alle studieprogram tilrettelegger for studentmobilitet. Det bør utarbeides klarere interne retningslinjer for internasjonalisering av programmene der dette er nødvendig o Forskningsmidler og utenlandsstipend/vikarstipend kan fordeles av det sentrale forskningsutvalget, med god tidshorisont og etter kriterier med fokus på internasjonalisering o Det sentrale forskningsutvalget utvalget skal legge vekt på at programområder og strategiske prosjekter innenfor FoU området har en tydelig internasjonal dimensjon ved godkjenning og tildeling av midler o Det sentrale forskningsutvalget skal påse at internasjonalisering er spesifikt berørt i alle handlingsplaner og strategidokument som omhandler forskningsvirksomheten Sikre faglig kvalitet og relevans i internasjonaliseringen av utdanningsprogrammene, samtidig som en større del av det faglige personalet blir trukket inn i prosessen o Alle studieprogram/institutt må ha formelt oppnevnte faglige internasjonale koordinatorer med klart mandat fra instituttleder 9

10

11 ARBEIDSGRUPPE OG MANDAT Gruppens sammensetning Leder: Venche Hvidsten, universitetslektor, IH, SV-fak Terje Ingebrigt Våland, professor, NHS-IØL, SV-fak Berit Berg Tjørhom, stipendiat, IMKS, SV-fak Monika Røthle, førstelektor, IFU, HUM-fak Dan Dyrli Daatland, førsteamanuensis, IAS, HUM-fak Frank Asche, professor, IØRP, TN-fak Troels Jacobsen, Leder, Fagenhet for EU-forskning Bente Dale, rådgiver, TN-fak Tore Klepsvik, seniorrådgiver internasjonale relasjoner, Utdanningsavdelingen Kristel Skorge, underdirektør, forskningssekretariatet Tore Bjørn Hatleskog, underdirektør, personalavdelingen John B. Møst, ressursdirektør Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør Gaute Juveth og Rebecca Charboneau, StOr Sekretariat: Magdalena Brekke, rådgiver internasjonale relasjoner, Enhet for studentservice Bjarte Hoem, rådgiver internasjonale relasjoner, Utdanningsavdelingen Gruppens mandat Mandatet til gruppen sitt arbeid er som følger: Universitetet i Stavanger har over år hatt svake resultater innen sin internasjonale virksomhet. Kunnskapsdepartementet har påpekt dette over lengre tid, sist i etatstyringsmøtet med UiS i april Målet med arbeidet er å legge til rette for en styrking av den internasjonale dimensjonen i all virksomhet ved UiS. Med utgangspunkt i høringsutkastet for Strategi og gjennomgang av status 2008 skal gruppen vurdere og gi anbefaling om mål, strategier og tiltak for: Internasjonalisering av forskningsvirksomheten - Utvikling/styrking av infrastruktur/støtteapparat for internasjonalisering - Bedre utnytting av det nasjonale og internasjonale virkemiddelapparatet - Vurdere incentivsystemer for internasjonalisering med særlig vekt på ansattemobilitet Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten - UiS-studentenes rett til utenlandsopphold - faglig og administrativ tilrettelegging - UiS ansvar, studentenes ansvar - Gjestestudenter - Utvekslingsprogrammer - Internasjonale helgradsstudier - Prioritering og utvikling av programporteføljen, utveksling og helgrad - Internasjonal rekruttering - Vurdere incentivsystemer for internasjonalisering Internasjonalisering hjemme 11

12 - Styrke UiS som intenasjonal campus Avtaleporteføljen - Gjøre individuelle relasjoner til et kollektivt gode for UiS - Utnytte utdanningsavtalene bedre også i forskningssammenheng - Strategiske samarbeidsrelasjoner - Geografiske prioriteringer Service- og støtteapparat for mobilitet - Utreisende studenter, phd-kandidater og vitenskapelig personale - Ansvarsavklaring UiS og reisende - Innreisende studenter, phd-kandidater og gjesteforskere - Ansvarsavklaring UiS og gjester - Boligsituasjonen og velferdstjenester - SiS rolle som serviceorganisasjon for bolig og velferd - Opptak og immigrasjon, faglig og sosial integrasjon av gjester Organisering og ressursbehov - Faglig og administrativ ansvarsavklaring - Ansvars- og arbeidsdeling mellom nivåene sentralt, fakultet, institutt - Ivaretakelse av støttebehov for utdanning og forskning Gruppen bes legge særlig vekt på hvordan ressurser kan utnyttes bedre i utvikling av internasjonalt samarbeid både for utdanning og forskning. Gruppen kan dele seg i underutvalg og fordele arbeid (for eksempel SiS rolle som serviceorganisasjon) som jobber parallelt, for etter hvert å integrere dette med hele gruppen. Utdanningsavdelingen og Felles ressurssenter sørger for nødvendig sekretærhjelp til gruppen. Gruppen leverer sine tilrådinger til universitetsdirektøren innen 31. desember 2008 med tanke på at det legges fram forslag til handlingsplan for internasjonalisering for behandling i styret våren 2009, etter at den varslede stortingsmeldingen om internasjonalisering foreligger. Godkjent av universitetsdirektøren 26. juni 2008 Arbeidsform Arbeidsgruppen har siden den 2. september 2008 hatt 6 fellesmøter. Det siste møte i arbeidsgruppen ble gjennomført den 9. februar Etter første møte delte gruppen seg i to undergrupper, henholdsvis for forskning og forskerutdanning og utdanning og studentvelferd. Utdanningsgruppen har hatt 4 møter, mens forskergruppen har hatt 6 møter. Universitetsdirektøren har godkjent at arbeidsgruppens frist å for leverer sine tilrådinger utsettes til 20. februar

13 STATUS UIS INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHET Stortingets vedtak i forbindelse med Kvalitetsreformen gjelder fortsatt, og departementet vurderer dette som et pålegg ovenfor institusjonene: - Alle utdanningsinstitusjonene skal tilby alle studentene som ønsker det et studieopphold i utlandet som en del av et gradsstudium. UiS har bred erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid både innenfor undervisning og forskning. Dette engasjementet er stigende ettersom flere studieprogram nå tilbys på engelsk. Videre er det en økende tendens at flere vitenskapelige ansatte deltar i internasjonalt utdanningssamarbeid. UiS sitt kvalitetssystem benyttes kun for emner som det undervises i ved UiS, og dermed bare for innreisende studenter (internasjonale). Sluttevalueringer blant internasjonale studenter viser samlet sett en klart bedre vurdering av studiekvaliteten enn tilsvarende blant norske studenter. Studiekvaliteten for innvekslingsstudentene vurderes derfor å være tilfredsstillende med hensyn til program og undervisning, men at infrastrukturen på campus har forbedringspotensial. Internasjonale studenter ved UiS sine engelskspråklige mastergradsprogram har høy akademisk standard. De bidrar til å heve kvaliteten på utdanningen og er aktive i undervisningen. Analyser av gjennomstrømning viser at denne er høyere hos våre internasjonale studenter enn de norske studentene på samme studium. Alle studenter skal få tilbud om utenlandsopphold Alle som tar gradstudier ved UiS blir informert om at de har anledning til å kombinere studiene med et utlandsopphold. Som statistikken under viser, varierer antallet studenter som benytter seg av tilbudet om studieopphold i utlandet. Erfaringene tilsier at flere studenter drar på utvekslingsopphold dersom dette er en integrert del av studieprogrammene, og at tilbudet har en ledelsesforankring og prioritereres med hensyn til faglige og administrative ressurser. Et eksempel på dette er fagemnet komparativ pedagogikk, der utenlandsopphold er en integrert del av tilbudet innenfor førskole- og allmennlærerutdanningen. Nesten alle studentene som hadde et utenlandsopphold ved førskoleog allmennlærerutdanningen er tilknyttet dette faget. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet kan legge forholdene bedre til rette for utvekslingsopphold for egne studenter. Studieprogrammene har mange obligatoriske emner og dette hindrer individuelle valgkombinasjoner. Fakultetet sier de arbeider med vurdering av struktur i mastergradsstudiene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er fortsatt det fakultet som har høyest utvekslingsaktivitet. Alle instituttene har tilbud til sine studenter om utenlandsopphold, men det er store variasjoner på omfanget av tilbud innenfor de ulike studieprogrammene. Det er foreløpig usikkert hvor mange av studieprogrammene ved UiS som formelt har tilrettelagt for utenlandsopphold i studieplanene. 13

14 Antall programmer undervist på engelsk ved UiS UiS tilbød i 2007 følgende fremmedspråklige programmer: 1. Master i utøvende musikk 120 ECTS 2. Music Performance, videreutdanning 60 ECTS 3. Joint MA in Migration and Intercultural Relations ECTS 4. Master in Literacy Studies 120 ECTS 5. MSc in Petroleum Engineering 120 ECTS 6. MSc in Offshore Technology 120 ECTS 7. MSc in Environmental Engineering 120 ECTS Fra MSc in Hotel and Tourism Leadership 120 ECTS 2. MSc in Computer Science 120 ECTS Fra MSc in Biological Chemistry 120 ECTS 4. MSc in Enviromental Monitoring and Nature Managemenet in the Nothern Oil and Gas Producing Regions 120 ECTS I tillegg til ni mastergradsprogrammer i 2008, tilbyr UiS engelskspråklige emner innenfor ulike fagområder: 1. musikk, videreutdanninger 240 ECTS 2. engelsk årsstudium og fordypning 90 ECTS 3. komparativ pedagogikk 30 ECTS 4. økonomi, ledelse, hotell og reiseliv 60 ECTS 5. sykepleie 30 ECTS 6. science and technology (Mechanical and Civil Engineering, Natural Science and Mathematics, Industrial Economics, Risk Management and Planning) 30 ECTS Aktive samarbeidsavtaler UiS har 187 registrerte samarbeidsavtaler 4 - eksklusiv avtaler innenfor ca 25 Nordplusnettverk. 78 av disse avtalene hadde mobilitet i 2007 og 61 avtaler har ingen registrert aktivitet innenfor hele avtaleperioden (flere avtaler er inngått i 2008). Innenfor Nordplusprogrammet er Nordlys det største nettverket. Dette inkluderer alle universitetene i Norden og er et tverrfaglig nettverk for student- og lærermobilitet. Majoriteten av avtalene omhandler kun studentmobilitet og evt. lærermobilitet. Det ligger sannsynligvis et stort potensial i å engasjere flere forskere i denne problematikken og igangsette flere avtaler gjennom individuelle forskningskontakter. Ved UiS har vi innenfor studentmobilitet såkalte institusjonsavtaler (bilaterale avtaler) og studieprogramavtaler. Førstenevnte administreres av Internasjonale relasjoner og inkluderer som regel alle fagområder ved universitetet. Studieprogramavtalene administreres av fakultetene og omfatter som regel bare ett fagområde (institutt). De fleste avtaler innenfor Europa er studieprogramavtaler (Erasmus-programmet). De fleste avtalene opprettes uten inngående kjennskap til alle aktuelle studieprogram ved partnerinstitusjonen. Dette innebærer at det må foretas en faglig forhåndsgodkjenning i forkant av UiS-studentenes utvekslingsperiode og endelig godkjenning av kurs umiddelbart etter utvekslingsoppholdet. Nesten hvert studieopphold i utlandet blir derfor en individuell sak som medfører tidkrevende arbeidsinnsats. 3 Opptak høst 2006 og høst Registrerte avtaler med gyldighet i juni

15 Se liste over samarbeidsavtaler under Vedlegg. Inn og utreisende studenter Antallet utenlandske studenter øker hvert år. I de siste årene skyldes økningen først og fremst at Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har økt markedsføringen av sitt tilbud til andre internasjonale universiteter, inngått flere nye Erasmus-avtaler og utvidet sitt engelskspråklige tilbud. Utvekslingen på dette fakultetet har økt som et resultat av dette, samtidig har antallet utenlandske helgradsstudenter økt som følge av nye mastergradsprogram på engelsk. Antall UiS-studenter som reiser ut har stagnert siden 2005 (liten økning i 2008). Dette er også en nasjonal trend, men ettersom UiS ligger langt under gjennomsnittet blant de andre universitetene har vi fremdeles et stort potensial for økning av studentmobiliteten. Status innreisende studenter 5 : Universitetet i Stavanger: Fakultet HUM 24 (24) 72 (25) 77 (29) 80 (32) 94 (43) SV 23 (23) 25 (25) 43 (43) 36 (36) 36 (36) TN 3 (3) 16 (16) 23 (20) 27 (26) 48 (40) Uspes. 3 Sum 50 (50) 113 (66) 143 (92) 143 (94) 181 (122) Status utreisende studenter 5 Universitetet i Stavanger: Fakultet HUM 0 (0) 5 (4) 17 (17) 12 (11) 18 (18) SV 77 (70) 97 (79) 88 (79) 83 (76) 74 (64) TN 1 (1) 5 (4) 3 (3) 12 (8) 27 (24) Sum 78 (71) 107 (87) 108 (99) 107 (95) 119 (106) Status inn- og utreisende studenter 2007 (Budsjettrapport) 5 : Institusjonsorganiserte Antall totalt Antall kvinner program Innreisende Utreisende Innreisende Utreisende Andre program Bilaterale avtaler Erasmus Link Kvoteprogram NORAD Nordplus Praksisprogrammer Sokrates/ERASMUS Sum Individbaserte avtaler Total sum Fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Studieopphold over tre måneder. Registreres i det budsjettåret oppholdet avsluttes. Alle unntatt individbasert mobilitet står i parentes. Kun avtalebasert mobilitet (ikke individbasert) gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen 15

16 UiS sammenlignet med andre universiteter Studentmobiltiet Totalt inn/ut (alle unntatt individbasert mobilitet står i parentes) Antall stud. H UiS [7579] 128 (121) 220 (153) 251 (191) 250 (189) 300 (228) UiA [7731] 372 (363) 386 (366) 413 (402) 370 (368) 347 (346) UiTø [5293] 258 (254) 308 (290) 296 (295) 307 (296) 228 (220) UiB [14032] 997 (886) 1078 (986) 1200 (1140) 1204 (1148) 1208 (1146) UiO [27030] 1158 (1031) 1481 (1288) 1671 (1493) 1689 (1457) 1751 (1537) NTNU [19517] 1123 (1062) 1186 (1084) 1282 (1157) 1222 (1108) 1450 (1208) UMB [3115] 299 (248) 231 (190) 213 (177) 212 (194) 219 (196) De andre universitetene registrerer ikke utenlandske helgradsstudenter som individbasert studentutveksling. For innreisende studenter er det følgelig mest naturlig å sammenlikne tallene i parentes 6. Tabellen under viser at de andre universitetene i reelle tall har to til tre ganger høyere mobilitet enn UiS. Antall innreisende utvekslingstudenter (alle unntatt individbasert) i forhold til antall registrerte studenter ,00 % 4,50 % 4,00 % 3,50 % 3,00 % % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % UiS UiA UiO UiTø NTNU UMB UiB Alle utreisende studenter i forhold til antall registrerte studenter ,00 % 3,50 % 3,00 % 2,50 % % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % UiTø UiS UiA UMB NTNU UiO UiB 6 Alle unntatt individbasert mobilitet står i parentes. Kun avtalebasert mobilitet (ikke individbasert) gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen). 16

17 Internasjonale mastergrader i Institusjon: Antall: UiA 2 UiS 9 UiO 33 NTNU 31 UiB 29 UMB 7 UiTø 17 Antall internasjonale master i forhold til registrerte studenter 2008 UiA UiS UiO NTNU UiB UMB UiTø Internasjonalisering hjemme Internationalisation at Home. Eller bare I@H. Dette er et begrep innenfor fagfeltet International Education. Det er et begrep vi bruker ift hvorvidt universitetet har en internasjonal campus med internasjonale studieprogram. I@H er også et forskningsområde. I europeisk sammenheng er Bengt Nilsson fra Universitetet i Malmö en av de mest kjente. I I@H er internasjonale studenter en utfordring, en selvfølge og en ressurs. For UiS er tre av de største utfordringene å 1. legge til rette for at de utenlandske studentene ved norske program kan oppnå like gode resultater som de norske 2. arbeide for at de internasjonale studentene oppnår en bedre sosial integrering med de norske studentene 3. arbeide for at de norske studentene erverver seg internasjonal kompetanse gjennom sine studieløp, både gjennom studieopphold i utlandet og gjennom nettverking med våre internasjonale studenter, gjennom et internasjonalt pensum og internasjonale undervisningskrefter. Administrative og faglige koordinatorer Internasjonale relasjoner - Utdanningsavdelingen 4 faste stillinger Koordinering av institusjonelle aktiviteter (utdanning): Rådgiver for rektor/direktør vedrørende institusjonens deltagelse i internasjonalt utdanningssamarbeid Støtte/rådgiver for fagmiljøenes deltagelse i internasjonale aktiviteter: Student- og lærerutveksling Internasjonale helgradsstudier Felles studieprogram og grader Særlig utviklingsfase og søknadsfase for Fredskorpset Kvoteprogrammet Nordplus LLP Erasmus Internasjonale fellesgrader og studieprogram 7 Kilde: 17

18 Støtte for ESS og fakultetene for nevnte programmer informasjonsmøter utforming av avtaler mottak av utenlandske studenter deltagelse og rådgivning ved workshops, konsortia og delegasjonsbesøk Etablering av institusjonelle samarbeidsavtaler. Førstehåndskontakt med utenlandske institusjoner Informasjonsarbeid om internasjonalt studietilbud ved UiS Representere UiS i internasjonale og nasjonale nettverk, seminarer og referansegrupper Koordinere besøk av utenlandske delegasjoner Internasjonale relasjoner Enhet for studentservice 3 stillinger Internasjonalt opptak organisering og gjennomføring av internasjonalt studentopptak til helgradsstudier (fra søknadsweben til FS-registrering) koordinering og gjennomføring av studentopptak til NOMSA (ettårig kurs i Norwegian Language and Culture) samarbeid med fakultetene om tilrettelegging av studier for internasjonale studenter med hovedvekt på rekruttering og oppptak oppdatering og vedlikehold av UiS sine nettsider for internasjonale søkere/studenter Veiledning av utenlandske søkere Veilede utenlandske studenter ved UiS (ikke faglig) Mottak av utenlandske studenter koordinering, planlegging og gjennomføring med praktisk oppfølging mht bolig, international orientation week, depositumkonto, etc Veilede utreisende UiS-studenter særlig institusjonsavtaler (study abroad) visum, stipend, sikkerhet på reisen, andre ikke-faglige spørsmål Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning og koordinering av prosjektet Flyktninger med mangelfull dokumentasjon oppfølging av internasjonalt rettede og tilpassede studietilbud i forhold til internasjonalt og nasjonalt regelverk Fakultetene / instituttene Faglige koordinatorer (varierende stillingsbrøk: 20-75%) HUM 1: IAS/IFU (25%) TN 1: IDE 8 SV 3: sykepleie (30%), barnevern (25%), sosionom (25%) Faglig veileding av studenter og ansatte i forbindelse med alt internasjonalt utdanningssamarbeid og mobilitet på instituttet Initiere og kvalitetssikre: o internasjonalisering av studieprogrammer o studentutveksling o samarbeidsavtaler Faglig kvalitetssikring av de drifts- og utviklingsoppgaver som ivaretas av det administrative støtteapparatet Administrative koordinatorer 8 Halv undervisningsplikt pga koordinator for internasjonal forskning og utdanningssamarbeid samt industrikontakt 18

19 HUM 1 (+ kontorsjef IMD) TN 1 SV 2 Støtte/rådgiver for institutter og fagmiljøenes deltagelse i internasjonale aktiviteter: Student- og lærerutveksling Internasjonale helgradsstudier Felles studieprogram og grader Prosjektsamarbeid EU-program utforming av avtaler/bilaterale /ERASMUS /andre deltagelse og rådgivning ved workshops, konsortia og delegasjonsbesøk Etablering av samarbeidsavtaler. Førstehåndskontakt med utenlandske institusjoner, oppfølging og pleie av kontakter Informasjonsarbeid Representere fakultetet i internasjonale og nasjonale nettverk, seminarer og referansegrupper Koordinere besøk av utenlandske delegasjoner til fakultetet Mottak av lærerutveksling/ansatt utveksling Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning Utvikle utvekslingssemester/moduler/ engelskspråklige pakker Utvikling og oppfølging av utvekslingsavtaler på studieprogrammene (Erasmus, Nordplus, bilaterale) Veiledning av ut-/innreisende studenter informasjonsmøter faglige spørsmål forhåndsgodkjenning sikkerhet på reisen endelig godkjenning av utenlandsopphold registrering i FS IMD internasjonalt /ordinært opptak mottak av utenlandske studenter Innpassing av utenlandsk utdanning Særlige utfordringer Manglende internasjonal strategi/handlingsplan ved UiS Svak ledelsesutøvelse Mangler leder med overordnet ansvar for den samlede internasjonaliseringsprosessen Manglende internasjonalt kontor fører til dårlig koordinering av internasjonalisering ved universitetet, Mangler faglig koordinator ved alle institutt /studieprogram Dårlig kommunikasjon og vag ansvarsdeling mellom IR-UA, IR-ESS og Fak/inst. Hvert fakultet jobber selvstendig. Ulik forståelse og praksis av godkjenning ved UiS, regelverket, frister osv. Studieadminstrativt ressurskrevende er ikke blitt en del av den ordinære virksomheten Mangler administrative koordinatorer som støtter instituttenes arbeid Mangler årshjul og frister for godkjenning og publisering av engelskspråklige emner og program Manglende studentrekruttering og markedsføring av UiS i utlandet; ingen budsjett Bolig utvekslingsstudenter/helgradsstudenter/phd stipendiater kortere opphold 19

20 Manglende eller dårlig informasjon og veiledning mht til utenlandske studenter ved SiS Internasjonalisering hjemme Politiske føringer alle studenter skal ha et tilbud om delstudium i utlandet finansieringsmodellen 20

21 INTERNASJONALISERING AV FOU-VIRKSOMHETEN Internasjonalisering skal være en integrert del av den faglige virksomheten ved UiS også innenfor FoU området. For mange miljøers vedkommende er dette også en realitet. Gjennom FoU-prosjekter har fagtilsatte internasjonalt samarbeid, spesielt gjennom sine individuelle internasjonale nettverk. UiS har også samarbeidsavtaler med ulike utenlandske universiteter som omhandler FoU- arbeid. Disse er ikke alltid aktive dvs. at det ikke foregår felles forskning eller mobilitetsaktivitet knyttet til disse. Generelt kan man si at svært mange forskningsmiljøer ved UiS har et større potensiale når det gjelder internasjonalisering. Særlig gjelder dette å få til mer formelle samarbeidsrelasjoner, flere felles prosjekter og større inn- og utgående forskermobilitet. EU forskning UiS (HiS) har i liten grad deltatt i EU finansierte forskningsprosjekter. UiS har hatt flere titalls EU prosjekter innenfor utdanning og læring, men kun et par forskningsprosjekter i de to siste rammeprogrammene for forskning (FP5 og FP6). Nedenfor er tallene fra og i sammenligning med andre universiteter i Tall i 1000 NOK. EU NFR EFV EU-tilskudd Tall i 1000 NOK UiS UiTø UMB UiB NTNU UiO NB: EU-tilskuddet inkluderer tilskudd til undervisningsformål og annet 21

22 Andel EU-tilskudd av totalinntekt ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % UiS UiTø UMB UiB NTNU UiO NB: EU-tilskuddet inkluderer tilskudd til undervisningsformål og annet Annen programforskning I tillegg til EUs forskningsprogrammer finnes det muligheter for finansiering av internasjonale forskningsprosjekter og forskermobilitet gjennom nasjonale forskningsprogrammer (statstipend, Auroraprogrammet, Ruhrgas, NUFU m.fl.) Også her deltar forskere ved UiS i svært liten grad. Det kan bl.a. nevnes at vi har kun ett NUFU prosjekt der forskning er en av hovedaktivitetene i prosjektet. Innkommende utenlandske forskere Et viktig ledd i internasjonaliseringen av forskningen ved UiS er å rekruttere dyktige forskere internasjonalt. En annen type innkommende utenlandske forskere er de som kommer kun for en kortere periode, eksempelvis noen uker til et par måneder, gjerne med lønnsmidler/stipend fra egen institusjon evt. stipend fra NFR. I dag er det relativt få utenlandske forskere som oppholder seg ved UiS på denne måten. (tallmateriale mangler) UiS forskere som reiser til utlandet De fleste aktive forskere ved UiS har internasjonale nettverk som de pleier ved å reise på kortere eller lengre besøk eller ved å delta på konferanser. Ofte blir det gitt uttrykk for at man kunne reise mer dersom det var mer tilgjengelige midler til dette formålet på fakultetene. Utenlandsopphold er ikke et kriterium ved søknad om vikarstipend, og doktorgradsstudentene oppfordres til, men blir ikke pålagt, å oppholde seg i utlandet i en periode. Det er generell enighet om at flere kortere opphold i løpet av stipendperioden ikke kan erstatte lengre opphold. Støtteapparat for internasjonalisering av forskning UiS har i dag et lite forskningssekretariat med to fulltidsansatte. Enheten har primært strategiske oppgaver i forhold til utviklingen av forskningsvirksomheten ved UiS og yter bare i spesielle tilfeller støtte ved konkret utvikling av internasjonale prosjekter, rapportering eller prosjektadministrasjon. Ett unntak er søknader til NUFU programmet (forskningssamarbeid med 22

23 utviklingsland) der Forskningssekretariatet er institusjonskontaktpunkt. Sekretariatet yter støtte ved inngåelse av samarbeids- og konsortiumsavtaler innenfor forskningsområdet også med utenlandske institusjoner og bedrifter. I den grad fakultetene har kapasitet og kompetanse ytes det administrativ støtte til utvikling av prosjekter med internasjonale samarbeidspartnere. UiS har sammen med IRIS, SUS og HSH etablert en spesialisert støttetjeneste, Fagenhet for EU forskning, som skal bidra til å initiere, utvikle og drifte EU finansierte prosjekter i samarbeid med fagmiljøene. Denne skal: - Informere om prosjektmuligheter ved løpende oppfølging av ulike informasjonskanaler, nyhetsbrev, møteplasser og kontakter - Holde seg orientert om søknader som er under utarbeidelse - Yte støtte under utforming av EU søknader uansett hvilken rolle fagmiljøet ved UiS har i prosjektet - Kvalitetssikre søknader (formelle krav, treffer søknad i forhold til utlysningen, etc.) - Budsjettering - Bistand ved registrering i EPSS (EU sitt elektroniske søknadssystem) passord, utfylling av skjemaer (A1, A2, A3, part B) - Administere PES ordningen (NFRs støtte ordning ved utarbeidelse av 7RP prosjekter) - Kvalitetssikring i forhandlingsfasen (ved inngåelse av kontrakt med EU, koordinator, CA avtale) - Yte administrativ støtte i gjennomførings- og avslutningsfasen av prosjektet Øremerkede midler Det har vært avsatt øremerkede midler til internasjonalisering av forskning ved UiS bl.a. på TN der man i en periode disponerte 1 mill NOK i midler fra Universitetsfondet for å understøtte inn- og utgående mobilitet. INTERNASJONALISERING AV PERSONALFUNKSJONEN Innledning UiS har flere titalls ansatte med utenlandsk bakgrunn. Det er imidlertid ikke alle disse som inngår i noen eksplisitt satsing på internasjonalisering (f.eks er de mange renholdsarbeiderne rekruttert i Norge, gjennom ordinære kanaler, og de har oftest vært i landet noen år). Likevel; blant det vitenskapelige personalet finnes flere titalls ansatte som er rekruttert direkte fra utlandet. Antall og nasjonalitet er vanskelig å oppgi fordi det inntil nylig (før vi fikk nytt personalsystem) ikke har vært mulig å registrere disse opplysningene. På samme måte er det vanskelig å fastslå hvor store ressurser som legges ned i arbeid knyttet til internasjonalisering fra personalfunksjonen sentralt og ved fakultetene. Det finnes nemlig ingen dedikerte ressurser innenfor personal som jobber kontinuerlig med internasjonalisering. Alle personalmedarbeidere som jobber med internasjonalisering har dette som ett av mange arbeidsområder. Samtidig kan arbeidet knyttet til tilsettinger og videre oppfølging av utenlandsk arbeidskraft variere sterkt. 23

24 Internasjonal mobilitet I 2007 var til sammen 134 forskere involvert i internasjonal mobilitet ved UiS, slik dette er definert ovenfor 9. År Totalt Hvorav Hvorav Stipendiater/ Hvorav utreisende kvinner postdoktorer kvinner Tallene viser en fin utvikling på alle områder. Imidlertid er det grunn til å tro at en del av økningen skyldes økt rapportering snarere enn økt mobilitet. Samtidig er det mye som tyder på at det fortsatt er en betydelig underrapportering av internasjonal forskermobilitet, og at de reelle tallene således er en god del høyere. Det er SV-fakultetet som kan fremvise de høyeste mobilitetstallene, tett fulgt av HF-fakultetet. Institutt for helsefag er det instituttet med den høyeste rapporterte mobiliteten. Rekruttering ERA-MORE prosjektet Våren 2005 ble UiS, sammen med de øvrige norske universitetene, med i det EU-baserte ERA- MORE prosjektet. Prosjektets formål var å fremme fri flyt av forskere over landegrensene i Europa. Et sentralt virkemiddel i denne forbindelse har vært den europeiske forskermobilitetsportalen, som inneholder både en stillingsportal og en hjelpetjeneste for forskere som ønsker å reise til et annet land for å arbeide. Portalen er gratis å bruke for både institusjoner og forskere. Gjennom tildelingsbrevet for 2006 ble UiS, i likhet med øvrige norske universiteter og høgskoler, pålagt å kunngjøre vitenskapelige stillinger (inkl rekrutteringsstillinger) på denne portalen. Etter en god start i første halvdel av 2006, med omfattende publisering av stillinger på mobiltetsportalen, har trenden vært nedadgående. Det EU-initierte/-støttede ERA-MORE forskermobilitetsprosjektet ble avsluttet høsten Imidlertid har hovedelementene i prosjektet, herunder stillingsportalen fått en permanent videreføring i ny innpakning, kalt EURAXESS. Samtidig har Kunnskapsdepartementet bestemt at NFR, som har vært norsk brohode i ERA-MORE prosjektet, skal videreføre prosjektet nasjonalt, med ansvar for nettportalen og koordinering av informasjonssentrene ved forskningsinstitusjonene. For å sikre så langt som mulig at stillinger faktisk lyses ut på Euraxess-portalen blir det fra høsten 2008 innført krav om at det skal foreligge engelsk oversettelse av utlysningsteksten før stillingen lyses ut i norske medier. Det gjøres naturligvis unntak fra denne regelen dersom det foreligger gode grunner for det, eksempelvis at fagområdet for stillingen er norsk. For øvrig er det relativt vanlig å kunngjøre både vitenskapelige og til en viss grad tekniske (ingeniør-) stillinger innenfor det teknisk-naturvitenskapelige fagområdet i utenlandske medier. For andre fagområder skjer dette mer sporadisk. 9 Tall fra DBH. Med internasjonal mobilitet menes i denne sammenheng faglig opphold av minimum én ukes varighet ved utenlandsk institusjon og/eller besøk av innreisende forskere med opphold av tilsvarende varighet. 24