VISITASMELDING FOR STORETVEIT VISJON: Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet

Transkript

1 VISITASMELDING FOR STORETVEIT VISJON: Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet

2 1. Visitasprogram for visitas i Storetveit menighet Onsdag 25.september: Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Møte med de ansatte om bl.a. trosopplæringen i menigheten og menighetsutviklingsprosjektet. Åpningsandakt ved en av prestene Besøke Fantoft omsorgssenter hvor det om onsdagene holdes andakt på denne tiden. En av prestene holder andakt Lunch Møte med kirkeverge / administrasjonsleder Middagstid Møte med leder i menighetsrådet Kveldstoner i Åpen kirke Møte med Storetveit menighetsråd, ledere, utvalg og ansatte om menighetsutviklingsprosjektet mm. Åpningsandakt ved en av prestene. Torsdag 26.september: kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : Spørretime med 10.klasssinger Storetveit skole Møte med representanter fra til grunnskolene innen menighetens grenser. Lunch Besøke menighetens barnehage. Individuelle samtaler med prestene. Middagstid Inspirasjonssamling for ungdomsledere i Fana prosti Søndag 29.september: Kl.1100: Visitasgudstjeneste i Storetveit kirke Visitasforedraget Kirkekaffe

3 2.Siden forrige visitas: Siden forrige visitas i desember 1997 har Storetveit menighet blitt den minste menigheten i Fana prosti. Det skjedde da Bønes ble skilt ut som eget sokn. Folketallet er likevel ikke lite. Innen menighetens grenser bor nå ca Iflg kirkeregisteret er det 4989 medlemmer av Dnk i Storetveit Størrelsen på menigheten åpner for muligheter, men også for utfordringer. Begge deler har en kjent på i menigheten. Det vil gå fram av visitasmedlingen. 3. Forholdene i menigheten Folketall, sosiale forhold, næringsliv m.m. Storetveit menighet tilhører en av Bergen bys veletablerte områder. I Storetveit menighet finnes ikke høyblokker bortsett fra i Fantoft studentby. Bebyggelsen består av eneboliger, noen terrasseblokker av høy standard og noen rekkehus. Av nyere dato er bybanen som går gjennom et sentralt område i menigheten. Med bybanen har det fulgt med utbyggingsplaner. Så er tilfelle også i Storetveit. En rekke nye leiligheter er i ferd med å bygges. Leilighetene ligger i et høyt prisleie. Blant de 6800 som bor innen menighetens grenser er de sosiale kårene gode. Området er først og fremst et boligomdråde, men større firma, rederi og forrettningsforetak har sine kontor her. Noen butikkområder er der også, da helst dagligvarebutikker. Men også i Storetveit er der mennesker som enten p.g.a. høy gjeld eller p.g.a.sykdom, familieforhold, alder, arbeidsledighet, rusmisbruk kan streve med å få endene til å møtes. Gjennom det diakonale arbeid gjøres disse erfaringene. I eneboligområdene er gjennomsnittsalderen relativt høy. Men det erfares at barn overtar sine foreldres boliger. Så småbarnsfamilier er der i menigheten. I Storetveit er der svært få som sier de er fra Storetveit. De er fra Minde, Fjøsanger, Paradis osv.. Bare noen få sier de bor på Storetveit. Da tenkes det på husene som har tomt på Storetveit gård, hvor også kirken ligger. Storetveit menighet utgjør derfor ikke noen geografisk enhet. Geografisk ligger Storetveit menighet i to bydeler - Fana og Årstad. I praksis blir det mest kontakt med bydelsadministrasjonen til Fana. 4. Menighetsråd, utvalg, medarbeidere og ansatte 4.1 Menighetsråd I forbindelse med valget i 2011 gikk menighetsmøtet inn for å redusere antall medlemmer i menighetsrådet fra 8 representanter til 4. Storetveit menighetsråd, perioden : Faste medlemmer: Per Kristian Erdal, Agnethe Mohn (leder) John Kristian Gramstad Rolfsnes ( f.t. permisjon fra vervet) Friede Andersen, Bjarte Holme (sokneprest) Visitasmelding for Storetveit s. 1

4 Varamedlemmer: Ole Meyer, Astrid Solberg-Hansen (nestleder) Knut Sundt Rosenlund, Ingunn Karin Hegland Søfteland, Inger Setnes. 4.2 Utvalg Menigheten har følgende utvalg: Arbeidsutvalg, diakoniutvalg, gudstjenesteutvalg, trivselgruppe for menighetshuset, styringsruppe menighetsutviklingsprosjekt, trosopplæringsutvalg, økonomiutvalg, byggekomitè handicaptoalett, grønn menighet (samarbeid med Bønes og?) 4.3 Frivillige medarbeidere Menigheten har stort behov for frivillige medarbeidere til de ulike aktivitetene, særlig med trosopplæring. Det brukes mye energi på å skaffe nok frivillige. Staben og menighetsrådet er klar over at vi må gjøre grep for at flere skal kjenne engasjement. Dette er ett av våre største satsningsområder. Det blir invitert til en årlig medarbeiderfest. 4.4 Ansatte Menigheten har en stabil stab. Den nyest ansatte er diakon Reidun Laastad Dyvik, som startet i stillingen i november Siden Bønes ble utskilt fra Storetveit i 2002 har stabene fortsatt oppgaver på tvers av menighetene. Prestene i Storetveit og Bønes tjenestegjør i begge menigheter, med gudstjenester og kirkelige handlinger. Kapellan og diakon har 50% i hver menighet, konfirmantarbeidet har felles opplegg, og ungdomsklubben er for begge menigheter. Kateketstillingen var tidligere også delt likt mellom menighetene. Da trosopplæringsmidlene ble tildelt ble det opprettet full kateketstilling i hver menighet. De har 50% av lønnsmidlene fra trosopplæringen og 50% statlige kateketmidler. Pga konfirmantarbeidet har kateketene et tett samarbeid. I mange år har stabene hatt felles stabsmøter hver uke. Fra i høst har vi fellesmøte hver 3.uke, og atskilte møter 2 uker. Grunnen til at vi har flest egne møter er at vi da får mer ro til å konsentrere oss om vårt eget planarbeid og våre arrangement. Ved å veksle mellom fellesmøter og atskilte møter kan vi imøtekomme de som er ansatt i begge menighetene, og også dra fordel av å dele erfaringer og fellesskap. Det er mange deltidsstillinger hos oss. Organisten har 13% i Bønes, resten her, kirketjeneren har 50% hos oss, frivillighetskoordinator i 50% og administrasjonsleder 60%. Som nevnt tidligere, diakon og kapellan 50% i hver menighet. Det kan være krevende å finne tidspunkter til møter og arrangement som passer alle. Menigheten har et forholdsvis lavt folketall. Det er ikke mest gunstig når det gjelder tildeling av lønnsmidler. Menighetsrådet har påpekt overfor BKF at administrasjonleder har lav stillingsprosent i forhold til stillingsbeskrivelse. Med begrunnelse i at mangfoldet av arbeidsoppgaver ikke er sammenfallende med antall medlemmer i menigheten. Det er signal fra tidligere- og nåværende diakon at det er krevende å forholde seg til 2 menigheter. Dette luftes som en problemstilling. Før noe gjøres må det være trygghet for om det finnes noen annen løsning i forhold til lønnsmidlene til stillingen. Visitasmelding for Storetveit side 2 Fellesrådsansatte: Se under punkt 6.5.

5 Ansatte med bispedømmet som arbeidsgiver: Sokneprest Bjarte Holme (1990) Kapellan Gunn-Frøydis Unneland (2010) Sokneprest Gunn Kongsvik (2009) 5. Det åndelige livet i menigheten. Generell vurdering Når det gjelder en generell vurdering av det åndelige livet i menigheten, treffer sannsynligvis lesegruppen som tolket resultatet av undersøkelsen som er gjort i forbindelse med menighetsutviklingsprosjektet som menigheten er med i, rimelig godt. De skriver blant annet i sin tolkningsrapport: «I hvilken grad henter menigheten og enkeltpersoner sin kraft og motivasjon ved troen på den treenige Gud, livets skaper og opprettholder, frelser og livgiver? Fremtrer menigheten som et sted der man bekjenner og henvender seg til den treenige Gud, og søker Guds vilje? En av informantene omtaler Storetveit som en katedral og konfirmasjonsmenighet. Dette kan stå som en overskrift over bredden i materialet knyttet til hvilken trosmessig rolle menigheten spiller. Gudstjenestelivet omtales i positive ordelag. På samme tid har menigheten stor troverdighet i møte med sorg og krise. Samme informant savner en anledning til å gå åndelig dypere, og svarene etterlater på tvers et inntrykk at mer bekreftelse enn utfordring Om lag halvparten i spørreundersøkelsen tilkjennegir at den lokale kirken bare i liten grad utfordrer, mens 7 av 10 kjenner seg styrket i tilliten til Jesus når de er i kirken. Noen knytter særskilte åndelige erfaringer til kor eller klubb eller erfaringer av mer privat karakter. Gudstjenesten formidler høytid, mens tilhørigheten i mindre grupper synes å gi en tettere kopling mellom liv og tro. Spørreundersøkelsen avslører likevel ikke noe sterkt behov for trosoppfølging i forhold til voksne. Tross dette synes det her å ligge utfordringer;både å gjøre formidlingen og den liturgiske tilnærmingen i gudstjenesten mer livsnær, og samtidig bringer erfaringene fra hverdagens treffpunkter tettere på søndagsgudstjenesten som menighetens hovedsamling.» Selv om denne tolkningsrapporten er av ny dato, har det i menigheten gjennom en god del år vært arbeidet med å utfordre og å være livsnær. Som et ledd i dette har det vært arbeidet med en visjon som utfordrer til livsnærhet. Menighetens visjon Siden forrige visitas har menigheten vedtatt en visjon: Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet. Målet er at visjonen skal prege menigheten i menighetens ulike tiltak og aktiviteter. Som døpt er en korsmerket. En bærer merket som uttrykker at en hører Jesus til - at en er Guds barn. Det merket bærer en uansett kjønn, hudfarge og legning. Merket bærer en uansett om en lykkes eller mislykkes - uansett om en tviler eller tror. De døpte er hverandres søsken - elsket av visitasmelding for Storetveit s. 3

6 vår Far i himmelen. Men hvordan elsker en hverandre - hvordan møter en hverandre? Oppleves en som en kirke som forkynner Jesus, og dermed tar på alvor at han gir en rett til å kalle seg kristen fra dåpen av? I Storetveit menighet vil en at disse spørsmålene holdes levende. Storetveit menighetsråd og menighetens ansatte har etter evne søkt gjennom åpenhet i holdning, ord og handling å fremme evangeliet om Jesus Kristus - den korsfestede og oppstandne Herre og Frelser søkt i holdning og handling å arbeide for at menigheten skal være et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet. Om menigheten lykkes i å realisere sin visjon måles ikke først og fremst i hvor mange som slutter opp om menigheten, men i hvordan en møter hverandre med ord, i holdning og handling, og i hvordan en tar vare på hverandre. Visjonen måles heller ikke i graden av enighet i menighetens felleskap, men langt mer i hvordan en lever med uenighetene - om en kan være åpen og snakke ut og være seg selv, uten å være redd for å bli avvist og utstøtt - utnyttet og misbrukt.for en menighet er vel dette grunnleggende for at menigheten kan styrkes og antallet som tar del i fellesskapet, vokse. Et annet ledd i arbeidet for å utfordre og å være livsnær har vært et ønske om å finne mer ut av menigheten, lære den bedre å kjenne for å få mer kunnskap om hvordan drive og utvikle menighetsarbeidet bedre til beste for fellesskapet en menighet skal være. Det resulterte i at vi grep muligheten da invitasjon kom om å bli med på prosjektet: «Menighetsutvikling i folkekirken.» Menighetsutviklingsprosjektet. For å bli med på prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken» kanalisert gjennom Bjørgvin bispedømme ledet av ansatte ved Menighetsfakultetet måtte det søkes. I søknaden for å bli med summeres på en god måte utviklingen siden sist visitas og situasjonen i menigheten: «I 2002 ble Bønes menighet skilt ut fra Storetveit. Det ble merkbart for Storetveit menighet, for da mistet menigheten godt 8000 medlemmer. Mange menighetsaktive bodde i den delen av menigheten som ble skilt ut. Storetveit menighet har derfor vært i en omstilling fra å være en stor menighet til å bli den minste i Fana prosti med de utfordringer det representerer for å finne seg selv igjen. Etter utskillingen som resulterte i Bønes menighet, har begge menighetene fremdeles felles ansatte. Det gjelder tre prester, diakon og kirketjener. Fram til høsten 2009 tjenestegjorde kateketen i begge menigheter. Men da Fana prosti fikk tildelt trosopplæringsmidler fikk de to menighetene opprettet hver sin kateketstilling. Mye flott menighetsbyggende arbeid er i gang for alle aldrer, og over 120 har en eller flere menighetsrelaterte oppgaver. Samtidig representerer synkende gudstjenesteframmøte og synkende oppslutning om nattverdbordet en utfordring. Særlig gjelder dette den yngre delen av menigheten. I menigheten er det tatt grep for å rekruttere flere til menighetens fellesskap og da særlig blant småbarnsfamiliene. Det er gledelig å oppleve at menigheten gjennom bl.a. babysang og knøttesang opplever at småbarnsfamiliene kommer. I disse dager sluttføres trosopplæringsprogrammet for barn og ungdom fra 0-18år og skal sendes videre for godkjenning. Det som denne prosessen entydig har avklart, er behovet for øket frivillig innsats skal programmet kunne gjennomføres. For Storetveit menighet vil det være en stor visitasmelding for Storetveit s. 4

7 utfordring. Et stort behov er det i menigheten å få til en samlet strategi for de ulike arbeidsgrenene. Menighetsrådet har nylig vedtatt en visjon for sitt arbeid som en ønsker skal gjennomsyre alt arbeid i menigheten: Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet. Med bakgrunn i utfordringene menigheten står overfor med å finne sin identitet, og for å kunne lykkes i realiseringen av trosopplæringsprogrammet og lykkes i å utvikle en samlende strategi for styrket og voksende menighetsfellesskap hadde det vært utfordrende, meningsfylt og målrettende å få kunne være med på den treårige reisen vi er invitert til.» Dette prosjektet har menigheten engasjert seg i, og det oppleves spennende, utfordrende og inspirerende. Hva det kan føre til, er fremdeles et åpent spørsmål, for prosjektets treårige reise er ikke over. 5.2.Det kirkelige arbeidet: Gudstjenester: Det er et ønske at søndagens gudstjeneste skal være menighetens hovedsamling. Gudstjenesteframmøtet og antall nattverdsgjester på søndagens gudstjenester har tross det gjennom flere år vært synkende. Familiegudstjenestene er der likevel rimelig bra oppslutning om. Og arbeid blir gjort for å snu denne utviklingen med synkende tall på de ordinære gudstjenestene. Gjennom året legges det nå opp til ulike typer gudstjenester i tillegg til familiegudstjenester og vanlige høymesser som jazzgudstjeneste og ulike typer temagudstjenester. Dette er et spennende og utfordrende arbeid hvor flere blir engasjert og tar del. Det skal ikke rokkes med den godkjente liturgien, men en vil bruk de åpninger og muligheter den godkjente liturgien gir. Fra 1. søndag i advent 2011 har ulike deler av den nye liturgien vært utprøvd. På menighetsmøtet 30.september 2012 ga menighetsmøtet sin uttalelse som lå til grunn for utkastet til ny gudstjenesteordning som menighetsrådet sendte til Bjørgvin bispedømme for godkjennelse. Den nye gudstjenesteordningen er litt annerledes når det gjelder det tekstlige, men når det gjelder den liturgiske musikken, har menigheten valgt å holde på den som har vært brukt. Det samme gjelder også Fadervår. Der menigheten har valgt å holde på «Fader vår, du som er i himmelen», og ikke å gå over til den nye oversettelsen. Spørsmålet er reist om arbeidet som er gjort med ny liturgi vil inspirere flere - og da særlig flere unge til å gå til gudstjeneste. Det kjennes på en frykt for at ytterligere flere og deriblant også dem som trofast går til gudstjenste vil bli fremmedgjort i gudstjenesten. Visitasmelding for Storetveit s. 5

8 Statitistiske opplysninger Innmeldinger Utmeldinger Døpte i kirke Døpte tilhørende Storetveit Konfirmanter Vielser Gravferder Antall gudstjenester Frammøtte til gudstjenester Antall gudstjenester med nattverd Antall nattverdgjester Offer/kollekt , Offer egen til menighet , Barn og unge. Trosopplæring Storetveit menighet fikk godkjent sin trosopplæringsplan «Vi er kirken» høsten Planen er utarbeidet av trosopplæringsutvalget og stab (hovedsakelig kateket). Vi arbeidet også tett opp til menighetsrådets ønske om en visjon for menigheten. Målet er at trosopplæringsplanen skal sammen med diakoniplan og kantorplan, fungere tverrfaglig og i større grad kvalitetssikre våre gudstjenester og øke antall gudstjenestebesøkende. Fordi vi er en liten menighet og en forholdsvis liten stab med få ulønnede medspillere, er planen forholdsvis enkel å gjennomføre med få aktører, men likevel mettet på innhold og trosopplæring. Gjennom babysang møter vi dåpsforeldrene for første gang. Her inviteres de til å fortsette på babysang til barnet er ca 1år. Videre inviteres de til knøttesang frem til barnet fyller4-5 år. Da tar barnegospel over. Gjennom sang, lek og lange (!) lunsj /kveldsmat måltider og mammakvelder, har vi de siste årene lagt et godt grunnlag for videre kontakt med dåpsfamiliene. Vi legger stor Visitasmelding for Storetveit side 6

9 vekt på å skape gode relasjoner, slik at terskelen for å bli med på myldredager, knøttesang og familiegudstjenester er lav. Trivselsfaktoren er høy og vi har i stor grad lykkes med å øke antall på familiegudstjenester, men ser klart en utfordring mht videre engasjement. Mange er positiv til å være til stede, men ikke til å ta ansvar eller gjøre en innsats i trosopplæringsarbeidet. Måltidet står sentralt i vår trosopplæringsplan: Smørelunsj etter samtlige familiegudstjenster, lunsj på babysang, kveldsmat på knøttesang, grøt eller lapskausservering på 2-6 års tiltakene, mammakvelder med reker, ost og kjeks og selvsagt ekstra god mat til tårnagentene og de lys våkne 11 åringene! Gjennom måltidet opplever vi at relasjoner skapes, kontakter knyttes og atmosfæren blir god. Skuldre senkes og man blir tryggere og kanskje mer lydhør og positiv til å opprettholde kontakten med kirken og forhåpentligvis kirkens budskap. Vi har utarbeidet og gjennomfører tiltak for barn 0-7 år (se plan) og ved hjelp av nasjonale tiltak som tårnagenter (8 år) og lys våken (11 år) har vi kommet et stykke på vei mht barn og trosopplæring. Fordi hvert tiltak ender i en familiegudstjeneste, er det også positive ringvirkninger for den delen av gudstjenestelivet i menigheten. Oppslutningen på våre tiltak ligger rundt 15-30% Utfordringen vår stiger i takt med barnets alder. Både fordi vi strever med frivillig engasjement (tordenskjolds soldater) og kapasitet blant de ansatte. Vi har i planen tatt høyde for denne utfordringen ved at vi velger å samarbeide med Birkeland og Bønes som har ungdom på stort sett samme skoler (f.eks Fana gymnas). Her venter vi på initativ fra Birkeland. Konfirmantarbeid Vi et godt utarbeidet konfirmantopplegg der både stab og ulønnede medarbeidere fra Storetveit og Bønes er i sving. 14 åringene inviteres til kirken en lørdagskveld våren før de slutter i 8 klasse. Her presenteres de ulike tilbudene ved tensing som synger og danser, klubben som viser film og bilder osv. Det hele toppes med en magiker som viser at «det er mye vi ikke ser som likevel skjer og er virkelig». Dette året er konfirmantantallet mellom Bønes og Storetveit mer jevnt enn noen gang: 68 fra Storetveit og 76 fra Bønes. (2013: 90 Bønes og 70 Storetveit). Deltagelsesprosenten ligger relativt stabilt på 80%. For å gi et adekvat tilbud til så mange ungdommer, har vi laget et omfattende opplegg som er avhengig av deltagelse fra stab og frivillige. Hovedstrukturen i konfirmantopplegget er at alle konfirmantene velger interessegruppe, hvor de møter menighetens arbeid og tydelige, kristne ungdom og voksne. I tillegg deltar de på undervisningssamlinger, gudstjenester, arrangement i menigheten og jobber med noen leksjoner via internett. Som tilbud nevnes: Tensing, samtalegrupper, klubb, sjømannskirketur til London og Hamburg, kreativ gruppe, diakonigruppe, BAG (deltagelse i barneaktiviteter, trosopplæringstiltak og gudstjenester) og Sportygruppe. Utfordringen er helt klart å følge opp med godt arbeid/ledertrening for 15 åringene. Bortsett fra klubbens og dens ledertrening, har vi ingenting å tilby disse ungdommene. Skole, barnehage og kirke Vi har et godt forhold til både skoler og barnehagene i menigheten. Skolene deltar aktivt på gudstjenester til jul og samtlige barnehager stiller på adventsgudstjenester i desember. De fleste deltar med sang, spill og pynting av kirken. Visitasmelding for Storetveit side 7

10 Menighetsbarnehagen Storetveit menighet eier barnehagen. Den daglige driften ledes av stryrer og et eget styre. Barnehagen har barn og voksne. Staben deltar med samlingsstund, kirkebesøk, jule/påskevandring og har ellers god uformell kontakt både med barna og de ansatte. Barnegospel 5-11 år Hver onsdag samles barn i alderen 5-11 til øvelse i menighetshuset. Barnegospel er en viktig del av vårt kontinuerlige barnearbeid og gjør en viktig innsats både i trosopplæringstiltak og på gudstjenestene. Dirigent og leder: Unni Blom Mellomtveit år Fra årsrapporten: Månedlige samlinger for 5-7 klassinger fra Minde, Paradis og Steinerskolen. På disse fredagskveldene kommer det mellom barn, med et snitt på rundt 20 stk. Vi har et fast program bestående av leker, konkurranser, andakt i kirken og quiz. Da er det stor stemning og mange greie og ivrige barn. I år har vi vært så heldige å ha fire konfirmantjenter til å hjelpe oss. Disse har hatt nogenlunde faste oppgaver som å stelle i stand til andakt i kirkerommet, ha ansvar for kiosken og en lek. I tillegg er vi to voksne som leder det hele. Vi har hatt mange gøye og livlige fredagskvelder i menighetshuset hvor vi håper mange barn har fått et møte med livsglede og trosglede. På sikt ønsker vi å sette i gang et trosopplæringstiltak som innlemmes i Mellomtveit og rekrutterer enda flere barn til klubben. Klubben i Storetveit og Bønes år Bjørgvin bispedømme har sitt ungdomsår dette året. Biskopen planla i utgangspunktet en visitas for både Bønes og Storetveit. Men siden det nå har blitt en visitas i hver av menighetene, var grunngivelsen nettopp ungdomsåret og en ungdomsmarkering. Derfor tas siste årsrapport fra ungdomsklubben inn i visitasmeldingen for å få det ferskeste innblikk i klubbens situasjon med utfordringer og oppgaver: «Årsmelding 2012 for Ungdomsklubben i Storetveit Menighet Nok et klubbår er vel overstått, vi kan se tilbake på et år med flotte opplevelser. Ved starten av klubbåret i Velsignet helg, siste helg i august, hadde Ungdomsklubben i Storetveit Menighet (Klubben) seks førsteårsgrupper og fem andreårsgrupper. I tillegg har vi i år fått startet opp Klubbens ressursutvalg (KRU), som består av ekstraledere, og hjelper til i gruppene, steller i stand fellesarrangementer og lignende. I etterkant av helgen, samlet Tria-lederne inn ti medlemmer til gruppen sin. Visitasmelding for Storetveit s. 8

11 Klubbens medlemsmasse ligger stabilt på omtrent 165 medlemmer, hvorav ledergjengen består av omtrent 55, rundt 55 og 50 av medlemmene er henholdsvis første- og andreårsmedlemmer. Lederkurset (LK) består av rundt 20 medlemmer. Klubben har også enkelte avgåtte ledere som deltar på enkelte turer. Dette er en gruppe på rundt ledere. Arbeidet i Klubben er frivillig uten betaling, og det legges ned et betydelig antall timers arbeid. Alt mellom 600 og 1200 timer året er vanlig. De mest aktive lederne har 42 overnattingsdøgn årlig. Dette viser uten tvil at Klubben har en fantastisk god og engasjert ledergjeng. Rekrutteringen til Klubben er generelt svært god, til tross for noe svingninger fra år til år. I år var det litt færre søkere enn plasser, men ut på høsten ble disse raskt fylt opp, slik at førsteårsgruppene består av ca. 9 medlemmer hver. I andreårsgruppene har det også vært lite frafall, slik at hver gruppe har rundt 8 medlemmer. Det er altså populært å fortsette i Klubben etter konfirmasjonstiden; det er positivt. Klubben har også i år hatt mange ulike aktiviteter og turer. I vårsemesteret ble det blant annet arrangert gruppeturer, tidagers påsketur, vårsamling, og en ukes fottur i Rondane. Arrangementene i høst har også båret preg av at vi er en levende ungdomsklubb. Oppmøte på fellesmøtet i oktober var veldig bra, og på Klubbens høsttur til Dyrkolbotn, overgikk vi faktisk fjorårets rekord, og talte 167 stk. Etter turen dro hele Klubben i Storetveit og deltok på en jazzgudstjeneste. Andre juledag var Klubben med å arrangerer Ungdommens julegudstjeneste sammen med Tensing. Klubben var og med å arrangere Ung Messe i Storetveit i april. Utenom det som allerede er nevnt, har det blitt arrangert avdelingsmøter, juleavslutning, foreldremøter, ledermøter, Felles lederweekend til Stord og Felles lederweekend til Røldal. I høst ble det prøvd ut en annen løsning ved presentasjonsgudstjenestene som ble holdt 2. september. Konfirmantene ble fordelt etter sin kirke noe som medførte at Klubben ble delt over Storetveit og Bønes kirke. For Klubben er det viktig å være samlet nettopp fordi vi jobber over to menigheter, og vi ønsker derfor at både foreldre og menighet skal kunne se Klubben som helhet. Tidligere år har vi hatt hver presentasjonsgudstjeneste i Storetveit kirke. Vi kunne derfor tenkt oss å ta annethvert år i Bønes kirke og Storetveit kirke, dersom vi får ha egen presentasjonsgudstjeneste. Visitasmelding for Storetveit s. 9

12 Likevel er det som danner grunnlaget for alle turene som arrangeres, det som foregår i gruppene. Hver gruppe i Klubben har ukentlige møter med andakt, lek og mat, hjemme hos medlemmer og ledere. Kongsnut Vokterbolig og Sikringsbuen: Kongsnut er en hytte vi kjøpte i 96 og som Stiftelsen Storetveit Ungdomsklubb (SSU) driver. Hytten ligger ca 5 km øst for Finse, og er et godt utgangspunkt for turer. Det gjøres stadig forbedringer på begge hyttene og flere av Klubbens ledere drar på dugnadstur ca. hvert semester. Webside: Klubbens webside er et forum for alt fra beskjeder, turreportasjer, info om Klubben, ressursbank, billedarkiv, moro m.m. Aktiviteten på siden har sunket kraftig etter at facebook har tatt over mye av informasjonsspreding og lignende, men blir fortsatt brukt som informasjonsbank i forhold til turer, semesterplaner osv. Dette har fungert til en viss grad, men vi jobber stadig med å finne nye løsninger for å gjøre siden bedre. Spesielt overfor foreldre når ungdommene er på tur, er det en viktig kanal i tilfelle forsinkelse, endringer av ankomsttidspunkt, ting som har skjedd og den type ting. Vi har også fått etterlyst turreferater fra eldre klubbiser som vil følge med på Klubbens aktivitet, så vi prøver å få ut et kort referat og noen bilder etter hver tur. Lederkurset: I høstsemesteret har vi hatt et kurs som startet med rundt 25 medlemmer, men har nå sunket til rundt 20 medlemmer. Lederkurset ledes av 4 ledere og er et ettårig kurs for utdanning av ledere til kristent ungdomsarbeid. Det stilles her høye krav til deltakelse, og regnes for å være et svært utfordrende og lærerikt år. Det holdes møter hver uke med foredrag og instruksjoner. Kurset er innom flere ulike temaer; kristne emner, sjelesorg, pedagogikk, ledelse og samarbeid. Visitasmelding for Storetveit s. 10

13 Instruksjonene dekker kart og kompass, førstehjelp, fjellkjennskap, snøkjennskap, taubehandling, brelære, m.m. Sentralt står også utfordrende friluftsliv som skiturer, overnatting ute vinterstid, 10 dagers påsketur i høyfjellet, teltturer, samt en ukes brevandringskurs som drives med egne instruktører.» Diakoni «Diakoni er kirkens omsorgsarbeid. Den er evangeliet i arbeid, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.» Dette er Den norske kirkes definisjon på diakoni. I Storetveit menighet er det mange som er med på å virkeliggjøre denne visjonen, i det stille i dagliglivet, gjennom menighetsarbeidet direkte og gjennom bønn. Vi ber om Guds velsignelse til å gjøre dette i stor grad videre også! Sorgarbeid: Sorgarbeidet i Fana prosti fortsetter som tidligere, med invitasjon til sorgseminar for etterlatte etter dødsfall, én gang pr. semester. Seminar ble holdt i april, med gode tilbakemeldinger. Dessverre kom ingen nye sorggrupper i gang. To grupper starta i januar etter seminaret i nov Eldrearbeid: På Storetveitgården og Fantoft omsorgssenter er det faste andakter annenhver uke, og diakonen og prestene har alternert på å ha disse. Aktiv Fritid holder til i Storetveit menighetshus annenhver tirsdag. En frivillig er hovedleder med støtte av diakonen. Totalt drives det av 5-6 ledere. Ledersituasjonen er en utfordring framover menighetsrådet er gjort oppmerksom på det. Antall medlemmer er på 30+, og frammøtet på ca 20 hver gang. Det jobbes med å få rekruttere flere nye og yngre medlemmer. På møtet i desember ga hovedleder beskjed om at hun trekker seg som hovedleder til jul.. Den nye diakonen Reidun Laastad Dyvik var med på møtet og vil fortsette som leder når hun begynner etter påske.frem til Reidun kommer er vikardiakon Kari Bakke leder. I tillegg til Aktiv Fritid har vi hatt tre hyggetreff for eldre denne våren. Det tilbys skyss ifbm treffene. Drives av diakon og 7-8 medarbeidere. I høst hadde vi 15 års jubileum for Aktiv fritid. Dagen ble feiret 4 desember med stor fest, god mat, gode ord og et stort ønske om at Aktiv fritid vil bestå i 15 år til - minst. Denne våren og høsten har vi 10 søndager med kirkeskyss. Oversikt blir sendt ut og står i menighetsbladet, og så ringer folk selv direkte til sjåføren den aktuelle søndagen. Besøkstjenesten: Samarbeidet i prostiet fortsetter. Oppfølgingsseminar «spisset» mot besøkere ble holdt i april 12. Resulterte i potensielt to nye besøkere fra Bønes. Det tenkes at besøkstjenesten er forankret i de lokale menighetene med egne besøksledere der, men at en går sammen om større ting f.eks. nevnte seminarer og kurs. Skjema og brosjyrer er laget over samme lest til alle menighetene. Visitasmelding for Storetveit s. 11

14 Det er etablert kontakt med trygghetssykepleierne i Bergen. Disse tar kontakt med alle over 80 år som bor hjemme, og var interessert i å høre mer fra oss. Prestene og diakon følger også opp en del personer ifbm vanskeligheter/tunge ting i livet/familien, eller personer som ikke ser seg i stand til å komme til kirke lenger. Dette gjelder både samtale og soknebud (nattverd). Prestene og diakon følger også opp en del personer ifbm vanskeligheter/tunge ting i livet/familien, eller personer som ikke ser seg i stand til å komme til kirke lenger. Dette gjelder både samtale og soknebud. ( nattverd ). Konfirmantarbeidet: Skoleåret 2011/2012 har igjen kateketen i Storetveit og diakonen sammen hatt en gruppe med diakonikonfirmanter. Målet var å skape en god møteplass og å gi innblikk i hva diakoni er v/undervisning, og ved å engasjere oss i bl.a. fasteaksjonen. Med i denne gruppa er også en konfirmant med utviklingshemming. Kontaktklubben i Storetveit: I Kontaktklubben for utviklingshemmede er det medlemmer fra forskjellige menigheter. Vi møtes annenhver torsdag i Storetveit menighetshus. Medlemmene blir jevnlig invitert med på gudstjenester og arrangementer/konserter i menigheten. Dette er med på å integrere klubbmedlemmene i det vanlige menighetsarbeidet på en god måte, og noen benytter seg av tilbudene. Klubben møttes til sammen 8 ganger i vår. Sommeravslutningen ble også i år holdt på Langegården med sauer og hest og lapper og saft! Vi har vært veldig få på møtene det siste året. Ny brosjyre/program er utarbeidet, og sendes til medlemmene, alle bofelleskap og støttekontakter. I tillegg kommer det artikkel i Info-posten fra kommunen. Avslutning før jul med luciafeiring og julegrøt med mandel i. Stor stemning å gå med selvlaget lysestake i mørkt rom og synge Lucia. Grønn menighet Vi er nå godkjente som Grønn menighet, og jobber med å følge opp handlingsplanen som ble godkjent av menighetsrådet i august Det er også kommet på plass et fast grønt hjørne i menighetsbladet. Diakonen har hatt permisjon fra komitéen dette semesteret, pga andre oppgaver. Komitéen er felles for Bønes og Storetveit. Diakonen var med på et møte i høst. Vi hadde en «grønn «gudstjeneste på høsten, hvor skaperverket var i sentrum. Sommeråpent: Arrangeres for femte år på rad. Et flott arrangement og møtepunkt for oss i sommerferien. Hver tirsdag er det åpent hus fra kl til på menighetshuset i skolens ferie. Da koser vi oss med vafler, te og kaffe,og en god prat. Trivelig at menighetsbarnehagen kom innom et par ganger. Det var alt fra 5 til 20 som kom. Visitasmelding for Storetveit s. 12

15 Misjon: Menigheten fortsetter sin avtale med Normisjon om fast støtte til misjonsprosjekt i Mali. I flere år har misjonen arbeidet med å lage et skriftspråk for Kassonkèfolket. Nå er vi konkret med på å bidra til oversettelse av Bibelen til Kassonkèspråket. Oversettelse av Det nye testamentet er ferdig. Det arbeides nå med oversettelse av Det gamle testamentet Kirkemusikalsk virksomhet Storetveit kirke er en god konsertkirke både for sang og musikkinstrumenter. Og kirken har et godt orgel. Konserter arrangeres flere ganger i året både med lokale og eksterne musikalske krefter. I adventstiden ønsker lokale musikalske krefter å bruke kirken til konserter konserter med god oppslutning. Ellers har menigheten barnegospelkor og et voksen kor, Agape. Begge korene deltar aktivt på flere gudstjenester i året Voksenarbeid I perioder har menigheten hatt eget kulturutvalg som har arrangert kvelder med tema som går både på kirke og kultur. Målet er å ha to slike kvelder i semesteret. Disse kveldene har jevnt over hatt god oppslutning. Et kulturarangement som er fast innarbeidet er framføringen av Draumkvedet 6.januar i Fantoft stavkirke. Kvedere fra ulike deler av landet har framført kvedet, og oppslutningen har vært så god at det må arrangeres to framføringer hver gang. Det har blitt en flott tradisjon. Hver onsdag er der et arrangement i kirken vi har kalt «Kveldstoner i åpen kirke». Den varer ca. tre kvarter, og de som kommer kan komme og gå når de vil: Tanken er å få en stund i kirken til bønn og meditasjon. Oppslutningen varierer, men noen har funnet sin plass i menigheten ved disse stundene og blitt frivillige medarbeidere. Etterpå kveldstonene i kirken er alle som har anledning, velkommen til kveldsmåltid i menighetshuset. Tanken er å få til et hverdagsfellesskap der vi kan snakke om løst og fast. Mange fine samtaler har dette åpnet for. Gjennom dette har også noen funnet veien til søndagens gudstjeneste og nattverdbordet. Dette oppleves som et verdifullt tiltak som er med på å fremme menighetens visjon. 6.Kirkerhus og personale rapport fra kirkelig fellesråd Rapport fra BKF i forbindelse med bispevisitas i Storetveit menighet Her følger rapport fra Bergen kirkelige fellesråd i forbindelse med visitasen i Storetveit menighet i perioden september Vi ønsker menighet, menighetsråd og stab lykke til med visitasen. 6.1Kirkebygget Kirken ligger i nordre del av det gamle Birkeland sogn og ble bygget i Kirken ble bygget på gården Storetveits grunn, takket være bidrag fra Wilhelm Mohr og brødrene Odfjell. Kirken ble innviet 30. november Den har 600 sitteplasser. Visitasmelding for Storetveit s. 13

16 Kirken har form av en enskipet langkirke med tilbygget oktogonalt kortårn i øst. Langhusets østre del har lave utbygg mot sør og nord i form av et kapell med forgang på sørsiden og et prestesakristi med gang i nord. Skipet er et langstrakt rektangulært rom dekket av en himling av tre. Rommet i sør tjener som dåpskapell. Inngangshallen i vest er et rektangulært rom dekket av hvelv. Sør for inngangshallen ligger et kjøkken/tavlerom med flatt loft, mens rommet i nord er overhvelvet. Det inneholder en gang til utgangsdør mot nord og trapp opp til galleri og loft. Rommet tjener som rom for orgelet i tilknytning til kirkens vestgalleri. Kirken er bygget av bruddstein med innvendige murliv av tegl. Taket er tekket med teglpanner, mens kortårnet er koppertekket. Arkitekten har valgt å gi bygningen et anstrøk av nasjonal gotisk stil. Vinduer og portalåpninger er spissbuede, og utvendig står murene som upussede gråsteinsmurer med portal- og vindusinnfatninger av kleber. Kilde: Hans Emil Lidèn Orgel Kirken fikk orgel i 1930 med 40 stemmer, tre manual og pedal og pnevmatisk overføring som ble drevet elektrisk. Dette orgelet ble erstattet i Det nye orgelet har 35 stemmer fordelt på tre manualer og en pedal, kombinert mekanisk/elektrisk overføring og sløyfelader. Kirkeklokker Storetveit kirke har tre klokker. En fra O. Olsen & Sønn klokkestøperi i Tønsberg, De to andre er umerket. Ringeanlegget ble oppgradert i Tekniske installasjoner I 2012 fikk kirken nytt varmeanlegg - nye benkevarmere ble montert. Ny luftbefukter ble også installert i 2012, og våren 2013 ble hovedtavlen for elkraft byttet. Kirken har taleanlegg som fungerer etter hensikten. Universell utforming Det er gjort en del tiltak for å få kirken universelt utformet. Det er trinnfri adkomst til hovedinngangen og det er laget tilgang til kor ved hjelp av løse skinner. Kirken har handicaptoalett ved dåpskapellet. Teleslynge er montert. Bygningsmessige utbedringer I løpet av de ti siste år er det utført en del arbeider på bygget. Veggene i koret er rehabilitert i 2007 samtidig med at utvendige fuger ble utbedret. I perioden fikk kirken ny innvendig kalkmaling i kirkerommet og våpenhus. Samtidig ble de store veggteppene renset. I 2004 fikk bygget vannmåler. I 2010 ble septiktanken sanert og kirken ble tilknyttet det offentlige avløpsnettet. Visitasmelding for Storetveit s. 14

17 Drift og vedlikehold av kirkebygget Den største driftsmessige utfordringen i Storetveit kirke har de siste årene vært knyttet til oppvarming. Når anlegget nå er blitt fornyet, byr ikke driften av Storetveit kirke på de store utfordringene. Samarbeidet mellom menighet og driftsavdelingen fungerer også godt. På vedlikeholdssiden har det som nevnt vært utført omfattende arbeider innvendig. Fortsatt gjenstår litt arbeid. Bl.a. må klokkerkjøkkenet oppgraderes. Også kalkmaling på vestveggen over galleriet gjenstår. Utvendig er det større oppgaver som venter. Taket på kirken følges nøye, og nye takpanner må på plass i løpet av få år. Også murene rundt kirken og hellegangen må utbedres. Det samme gjelder flombelysningen. 6.2.Gravplasser i soknet Storetveit kirkegård ble anlagt i Opprinnelig var det ved prestegjeldsdelingen i 1948 bestemt at Storetveit menighet skulle ha gravplass på Øvsttun kirkegård sammen med Birkeland menighet. Dette viste seg upraktisk i lengden, og i 1954 vedtok Fana kommune å sette i gang arbeid med en urnelund nord for Storetveit kirke etter planer utarbeidet av hagearkitekt Lindebrekke. Urnelunden ble innviet i Gravplassen har totalt 1831 urnegraver og har en størrelse på 10 da. Storetveit kirkegård har begrenset kapasitet, men det tilbys fortsatt graver uten begrensninger om at de som skal gravlegges på gravplassen skal ha tilhørighet til soknet. Årlig tildeles mellom 80 og 90 urnegraver på Storetveit kirkegård. Omtrent halvparten av disse tildeles som nye urnegraver, mens den andre halvparten urnene settes ned i eksisterende urnegrav. Ved gjenbruk av slettede graver vil vi i løpet av sommeren 2013 få frigjort 50 nye graver. I tillegg ryddes det plass til et utvidet antall graver mot nord i påvente av planlagt utvidelse. De aktuelle områdene for utvidelse av Storetveit kirkegård er mindre arealer nord og vest for eksisterende gravplass. Areal er tilgjengelig, men reguleringsendring er nødvendig. Utvidelsen av Storetveit kirkegård er prioritert fra Akasia. Landskapet rundt Storetveit kirke er krevende å benytte til gravareal både når det gjelder vedlikehold og å anlegge graver. Det er derfor nødvendig å vurdere å ta i bruk alternative gravleggingsformer som navnet minnelund for at flest mulig skal få kunne tilbudt grav der de bor. Gravplassen har fine, store eiketrær som ettersees av Akasias trepleiere. Eikene ble senest beskåret for 2 år siden. En stor ask på den nedre delen av gravplassen har et stort vedlikeholdsbehov og kontrolleres årlig. Et eksotisk innslag på Storetveit kirkegård er urtidstreet som feller nålene om vinteren. Det blir i disse dager laget driftsplaner for hver enkelt gravplass, der det fastsettes intervaller for grasklipping og beskjæring av buskrabatter, som for øvrig ble utført på gravplassen i vinter. Ellers nevner vi at vannpostene på Storetveit kirkegård fungerer greit, det er behov for noe grusing av gangveiene, mens det ble foretatt noe oppgradering av hellegangene i høst/vinter. Det er ikke tinestrøm tilgjengelig på Storetveit kirkegård, men det foreligger planer for å få dette på plass. Visitasmelding for Storetveit s. 15

18 Dessverre kan det ikke forventes noe løft i det generelle vedlikeholdet av gravplassen uten økte budsjetter, men det fortsettes med forbedring av rutiner innenfor de eksisterende økonomiske rammene og særlig med å forbedre avtaler og rutiner for bosshåndtering BKFs bruk av ressurser i Storetveit BKF overførte i 2012 et driftstilskudd på kr til Storetveit menighet. Lønnsutgifter til ansatte i Storetveit utgjorde i 2012 ca. kr 2,8 mill., mens driftsutgifter til Storetveit kirke utgjorde ca kr, der den største posten var strømutgifter på kr Av investeringer i Storetveit kirke i 2012 brukte BKF ca. kr på innvendig kalkmaling og ca. kr på nytt varmeanlegg og hovedtavle. De totale kostnadene for innvendig kalkmalingen var på kr Bergen kirkelige fellesråd dekket følgende stillinger i Storetveit menighet i 2012: Menighetskonsulent 0,50 årsverk Kantor/organist 0,79 årsverk Kirketjener 0,50 årsverk Frivillighetskoordinator 0,45 årsverk 6.4. Regnskap Akasia Regnskap fører regnskap, fakturerer og betaler regninger for Storetveit menighetsråd. Samarbeidet mellom Akasia sin økonomikonsulent og Storetveit sin administrasjonsleder oppleves som bra. Det er innarbeidet gode rutiner for attestering og anvisning av regninger på internettbaserte programmer. Muligheter for rapportering via internett styrker samarbeidet og effektiviserer arbeidet både for de økonomiansvarlige i menigheten og ansatte i Akasia Regnskap. Regnskapet for 2011 ble gjort opp med et netto underskudd på kr Innsamlede gaver og offer utgjorde i 2011 kr , hvorav kr ble videresendt til andre formål utenfor menigheten. BDO AS har revidert regnskapet for Personalforvaltning Bergen kirkelige fellesråd har følgende stillinger i Storetveit menighet Adminstrasjonsleder (60 %) Karin B. Grodås Karin B. Grodås var tilsatt fra som menighetskonsulent (50 %). I forbindelse med omorganisering i BKF gikk hun over i stilling som administrasjonsleder (60 %) fra Diakon (50 %) Reidun Laastad Dyvik Reidun Laastad Dyvik ble tilsatt som diakon i Storetveit menighet Visitasmelding for Storetveit s. 16

19 Kateket (100 %) Bodil D. Bredholt Bodil D. Bredholt ble første gang tilsatt som kateket , da på lønnsmidler fra staten. I 2001 ble kateketstillingene overfør til kirkelige fellesråd og BKF overtok arbeidsgiveransvaret. Fram til hadde Bredholt 100 % stilling som kateket med 50 % i Bønes menighet og 50 % i Storetveit menighet. Da trosopplæringsmidler ble tildelt Fana prosti, ble Bredholt tilsatt i 100 % stilling som kateket i Storetveit menighet, på 50 % kateketmidler og 50 % trosopplæringsmidler. Kirketjener (50 %) Geir Møller Geir Møller har vært tilsatt som kirketjener fra Frivillighetskoordinator (50 %) Kari Bakke Kari Bakke har vært tilsatt som frivillighetskoordinator i 50 % fra Kantor (100 %) Ruth Bakke Ruth Bakke har vært tilsatt som kantor fra Kjell Bertel Nyland kirkeverge Edvin Stenhjem Bratli administrasjonssjef Direkte tlf: Planer, strategi og mål Storetveit menighet har vedtatt diakoniplan og godkjent trosopplæringsplan. Behovet er der for å se planene i sammenheng under en felles visjon. Visjonen er vedtatt og denne meldingens overskrift, og planene blir sett i sammenheng. Utfordringen er å få realisert planene En annen utfordring kommer til uttrykk i denne uttalelsen om Storetveit menighet: «Storetveit menighet er en hverdags menighet og ikke søndags menighet» Meningen med uttalelsen var å få fram at der skjer veldig mye i hverdagen i menigheten, men at aktiviteten ikke kommer til uttrykk i oppslutningen om søndagens gudstjeneste. Så å si hver kveld er der aktivitet på menighetshuset aktivitet for mennesker i alle aldre. Det er gledelig. Mens oppslutningen om søndagens gudstjeneste er en utfordring med bakgrunn i den synkende gudstjenesteoppslutningen. Mange har en eller flere oppgaver i menigheten. Menigheten kan glede seg over engasjerte og dyktige frivillige medarbeidere. Men til de mange oppgaver og til de ulike planer og aktiviteter trengs langt flere frivillige. Altfor mange oppgaver er samlet på for få hender.dermed en tredje utfordring å rekruttere flere frivillige. Her kan bl.a. nevnes å rekruttere mange nok til å stå på valg til menighetsråd og til ulike oppgaver innen trosopplæringen. Dette arbeides det med i menighetsråd og stab. Derfor er der takknemlighet i menigheten for menighetsutviklingsprosjektet. Å være med der har fått samtalen i gang som vekker engasjement for menigheten. Håpet er at menighetsutviklingsprosjektet kan hjelpe til med å stake ut en kurs for å kunne virkeligjøre menighetens visjon, hjelpe oss til å gjøre de riktige strategiske valg. Visitasmelding for Storetveit s. 17

20 8.Sluttord. Lønnede og frivillige medarbeidere i Storetveit menighet gjør en innsats som gir grunn til stor takk og respekt. Uten deres innsats hadde ikke menigheten fungert som menighet. På flere områder står menighetsarbeidet sterkt. Men der er fremdeles nok av utfor-dringer og uløste oppgaver. Det merkes at lønnede stillinger er for små i stillingsstørrelse i forhold til oppgavene. Styrkede lønnede stillinger er en nødvendig oppgave å løse. Men også rekruttering av flere frivillige medarbeidere. Alt kan ikke legges på lønnede stillinger. Samtidig må hele tiden for all strategisk tenkning og planlegging dette spørsmålet være det ledende: Hva er livsnødvendig for en levende menighet - en menighet som er åpen og inkluderende med Jesus Kristus som Herre og Frelser en menighet som er et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet? Storetveit november 2013 Agnethe Mohn leder i Storetveit menighetsråd Bjarte Holme sokneprest i Storetveit Visitasmelding for Storetveit s. 18

21 Vedlegg: Rapport fra lesegruppen til Storetveit menighet 2012 Prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken - Storetveit menighet 1. Om rapporten Denne rapporten presenterer en vurdering av data fra Storetveit menighet. Dette innebærer statistikk om kirke og folk, 128 svar på spørreskjema, og 15 oppsummeringer av intervju. Datainnsamlingen har skjedd i perioden august / september Vi tror at den informasjon som man får fra disse dataene kan være nyttig for ledelsen i lokalmenigheten for videre samtaler omkring planer og strategier. Selv om svar på spørreskjemaene og intervjuene representerer bare et lite utvalg av medlemmer, mener vi at de fanger opp viktige erfaringer og oppfatninger hos mennesker med tilhørighet til kirke og lokalsamfunn som det er verd å lytte til. Våre analyser og kommentarer er ment som en hjelp for menigheten for å bedre innsikten i hvordan folk tenker, tror og handler. Vår oppgave har vært å speile tilbake til menigheten det vi har lest og observert ut fra foreliggende data. Vi kommer med noen spørsmål og utfordringer til videre arbeid i menigheten, men har ikke direkte anbefalinger om hvamenigheten bør gjøre. Det videre arbeidet i prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken vil være til hjelp i bearbeiding og tolkning av innholdet i denne rapporten, og videre drøfting av strategi og eventuelle tiltak. Det er de lokale medarbeidere som har gjennomført spørreskjemaundersøkelsen og gjennomført samtaler som ligger til grunn for denne rapporten. Uten alle de velvillige personene som har fylt ut spørreskjema og fortalt om sine erfaringer og oppfatninger hadde arbeidet ikke vært mulig. Vi som har lest de innsendte data og skrevet denne rapporten er ikke del av menigheten. Dette kan være en åpenbar hemsko. Samtidig håper vi at dette utenfrablikket kan bidra både til å bekrefte og eventuelt korrigere egne oppfatninger. Så langt vi har maktet, har vi forsøkt å etablere et objektivt tilsnitt. I denne rapporten kommenterer vi spørreskjemaundersøkelsen relativt summarisk, da vi henviser til vedlegg som viser svar på de ulike spørsmålene. Intervjuene omtales mer grundig. Det legger her vekt på å få frem hovedinntrykket fra svarene, ev. nyanser imellom ulike grupper av informanter, og hva som virker overraskende. Vi legger vekt på å få frem ulike synspunkter som kommer frem i materialet, og legger mindre vekt på hvor mange som har de ulike meninger. (Metoden for utvalg av informanter og innsamling av data tilsier også at det lett kan bli feil om man vektlegge det kvantitative.) Første del av rapporten er et sammendrag av det vi har sett, disponert etter de fem dimensjoner ved menigheten som det arbeides med i prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken. 2. Hovedelementer Ved lesning av det foreliggende materiale fra Storetveit menighet (spørreskjema, intervjuer og statistisk materiale), har vi dannet oss et bilde av menigheten og av kirkens rolle og posisjon i lokalsamfunnet. Det er alltid en risiko ved å tro at man forstår et lokalsamfunn man selv ikke bor i eller har langvarig kjennskap til. På den annen side kan friske blikk utenfra noen gangerse ting som ikke er så lett å få øye på når man lever tett på den samme virkeligheten. s.1