Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer Dato: 17. august 2015 Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Vi viser til møteplanen for HiOAs studieutvalg og innkaller med dette til utvalgsmøte mandag 24. august 2015, kl i møterom 301, Pilestredet 46, 3. etasje Forslag til dagsorden Konstituering Meldingssaker Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet Stu-sak 22/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 4. juni 2014 (vedlagt) b) Studieutvalgets oppgaver og arbeidsform v/prorektor c) Forberedelser og opplegg for besøket av NOKUT-komiteen som evaluerer HiOAs kvalitetssystem orientering v/studiedirektøren og seksjonssjefen d) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 23/2015 Endringer i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA (jnr. 15/06380) Vi ber om at forfall meldes så snart som mulig til Anne Løken (anne.loken@hioa.no, tlf ), slik at vi får kalt inn varamedlem i tide. Vi ønsker alle vel møtt! Med hilsen Nina Waaler Marianne Brattland Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 5/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 4. juni 2015, kl , rom F-211, Kjeller Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Per Arne Olsen Trude Myhrer (møtte for Ingrid Narum) Åshild Vethal (møtte for Sturla Rolfsen) Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Philip Stampe (møtte for William G. Sæbø) Ingrid Narum Sturla Rolfsen Finn Aarsæther (vara var innkalt, men kunne ikke møte) William G. Sæbø Ellen Merethe Magnus Anne Løken Utsendt dagsorden Meldingssaker Stu-sak 17/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 30. april 2015 b) Betraktninger fra utdanningssiden til Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) c) Hvordan forberede på best mulig måte høstens besøk av NOKUT-komiteen som evaluerer HiOAs kvalitetssystem? d) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater e) Kort, muntlig gjennomgang/evaluering av studieutvalgsmøtene i f) Andre meldingssaker Diskusjonssaker Stu-sak 18/2015 Samarbeid med Barneombudet om fagdag 22. september 2015 Stu-sak 19/2015 Forberedelser til en søknad fra HiOA om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) knyttet opp mot temaet barn/unge

3 2 Vedtakssaker Stu-sak 20/2015 Møtedatoer for studieutvalget høsten 2015 (jnr. 15/00072) Stu-sak 21/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon (jnr. 14/08967) Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssak 17/2015 f) Andre meldingssaker ble tatt før sak meldingssak 17/2015 e). For øvrig ble den oppsatte dagsordenen fulgt. Meldingssaker Stu-sak 17/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 30. april 2015 Referat godkjent. b) Betraktninger fra utdanningssiden til Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) Prorektor Olgunn Ransedokken orienterte og gav noen betraktninger fra utdanningssiden til strukturmeldingen (Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren). Meldingen skal behandles av Stortinget 11. juni i år. Hovedmålene med strukturreformen er å få utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk. Med utgangspunkt i en vurdering av kvalitet vil regjeringen slå sammen en rekke institusjoner. Noen av dagens institusjoner som ønsker å fortsette som selvstendig institusjon, blant dem HiOA, vil kunne sikre kvalitet i utdanning og forskning på egen hånd. Departementet vil fortsette dialogen med andre institusjoner for å vurdere deres framtidige plass og rolle i den nye strukturen. Dialogen vil basere seg på følgende kriterier for kvalitet og robusthet: Årsverk i førstestillinger, studentsøkning, studentenes tidsbruk og gjennomføring, publisering, eksterne forskningsinntekter, størrelse på doktorgradsutdanningene, internasjonal orientering og samspill og samarbeid. Selv om enkelte av disse områdene i større grad måler kvantitet heller enn kvalitet, understreket prorektor viktigheten av at HiOA fortsetter arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i alle deler av virksomheten, der kvalitetssystemet selvsagt står helt sentralt. Også samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner, bl.a. Universitetet i Oslo, og andre aktuelle aktører er et prioritert område for høgskolen framover. Strukturmeldingen ligger i fulltekst på følgende adresse: m dddpdfs.pdf. c) Hvordan forberede på best mulig måte høstens besøk av NOKUT-komiteen som evaluerer HiOAs kvalitetssystem? Seksjonssjef Ellen Merethe Magnus i Studieavdelingen orienterte kort: Den sakkyndige komiteen som evaluerer HiOAs kvalitetssystem, kommer på nytt institusjonsbesøk september i år. Samtaler med høgskolens ledelse og tillitsvalgte

4 3 studenter vil inngå i besøket. For øvrig bestemmer komiteen selv hvilke grupper den ønsker å treffe, og vi har foreløpig ikke fått nærmere beskjed om sammensetningen av de ulike gruppene/panelene. Studieavdelingen har nå lagt opp til en informasjonskampanje rettet mot studenter og tilsatte for å skape blest om og interesse for kvalitetssystemet vårt. Det er holdt møter på fakultetene, der det er blitt informert om kampanjen, og over sommeren vil alle tilsatte få ytterligere påminnelse og informasjon om systemet. Kampanjen har fått navnet «Et pluss for alle». I den andre uka etter semesterstart til høsten blir det full oppmerksomhet rettet mot studentene, slik at de skal bli kjent med at HiOA har et kvalitetssystem, og hva dette innebærer for dem. Fakultetsrepresentantene som deltok på studieutvalgsmøtet orienterte kort om oppfølging av kvalitetssystemet og aktuelle aktiviteter og tiltak ved eget fakultet. d) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater Seniorrådgiver Anne Løken presenterte (ppt) årets ( ) resultater for HiOA i U-Multirank. Det ble også gitt en slik orientering om fjorårets resultater på studieutvalgets møte 12. juni 2014 (Stu-sak 20/2014). U-Multirank er en internasjonal universitets-/høgskolerangering (ranking) som skiller seg fra andre rangeringer ved at det ikke bare er bare er institusjonenes forskning som blir målt like viktig er kvaliteten på undervisning og læring, kunnskapsoverføring, internasjonal orientering og regionalt engasjement. Institusjonene måles på til sammen ca. 30 indikatorer innenfor disse fem kategoriene («dimensjonene»). Over 1200 universiteter og høgskoler med studenter i mer enn 80 land er med i U-Multirank. Undersøkelsen er nå gjennomført for andre gang, og tredje runde ( ) står for tur. Bak U-Multirank står et internasjonalt konsortium som ledes av det tyske Centre for Higher Education (CHE) og det nederlandske Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS). Prosjektet er finansiert av EU. Årets resultater er dels basert på data som institusjonene selv rapporterte inn høsten 2014, dels på studentevalueringer som også ble gjennomført i høstsemesteret 2014 og dels på data fra internasjonale bibliometriske og patentdatabaser som U-Multirank henter ut direkte. I studentevalueringene ble det i fjor høst brukt data fra Studiebarometeret, som NOKUT stilte til disposisjon for U-Multirank. En håper at denne ordningen kan videreføres, slik at norske studenter slipper å besvare to spørreskjemaer som omhandler mye av det samme og kommer omtrent samtidig om høsten. U-Multirank omfatter både en institusjonsundersøkelse for høgskolen under ett (på overordnet nivå) og undersøkelser knyttet til utvalgte fagområder/studier. U-Multirank velger ut nye fagområder hvert år, og så melder høgskolen inn bachelor- og masterstudier innenfor disse. I undersøkelsen var fagområdene psykologi, IT/IKT og medisin valgt ut, og HiOA deltok med bachelorstudiet i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse og masterstudiet i læring i komplekse systemer ved Fak. HF samt bachelorstudiene i anvendt datateknologi og informasjonsteknologi og masterstudiet i universell utforming av IKT ved Fak. TKD.

5 4 Sammenliknet med fjorårets institusjonsundersøkelse oppnådde HiOA i år vesentlig høyere skåre på flere av indikatorene. Dette må først og fremst forklares med at vi i årets undersøkelse skaffet fram og utnyttet data på flere områder. Studieavdelingen vil arbeide videre med å styrke datagrunnlaget i kommende undersøkelser. Det er laget en egen nettside om U-Multirank på HiOAs nettsider, se Ved å gå inn på U-Multiranks nettsider ( kan man lese mer om undersøkelsene, metode og datagrunnlag, og man kan sammenlikne resultater fra ulike institusjoner og fagområder. Hovedpoenget er likevel ikke er å rangere institusjonene ut fra en samlet skåre (dvs. der resultatene på alle indikatorene er lagt sammen), men å utnytte U-Multirank som et verktøy for å finne f.eks. aktuelle studiesteder for studenter og nye samarbeidspartnere for institusjonene. Samtidig får institusjonene gjennom U-Multirank en pekepinn om hvor de står på bestemte områder sammenliknet med liknende institusjoner i inn- og utland. Fra studieutvalget ble det nevnt at det er mye arbeid med å innhente data og besvare/fylle ut skjemaene i U-Multirank, både institusjonsskjemaet og skjemaene for de utvalgte fagområdene/studiene ved fakultetene. En del av de etterspurte opplysningene finnes ikke på rede hånd i våre systemer og databaser. Det er derfor ønskelig at det i f.eks. HiOAs egne student-, kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser tas høyde for dette og lages spørsmål som gjør at vi kan hente ut data som ikke er der i dag, men som altså etterspørres i U-Multirank. Som eksempler ble det nevnt spørsmål om studenter på våre gradsstudier har en utenlandsk utdanning/grad som har dannet opptaksgrunnlag for deres studium ved HiOA, og om studenter har skrevet/skriver sin bachelor- eller masteroppgave i samarbeid med arbeidsliv/næringsliv, og i så fall om dette er innenfor vår region (Oslo og Akershus). Studieavdelingen vil ta med seg disse innspillene i det videre utviklingsarbeidet med høgskolens undersøkelser. I lys av det som var sagt om arbeidsmengden knyttet til datainnhenting og utfylling av spørreskjemaene, framholdt studieutvalget at høgskolen også bør nyttiggjøre seg resultatene fra U-Multirank i det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle kvaliteten på utdanning, FoU og formidling, og at vi bruker U-Multirank for å styrke samarbeidet med internasjonale aktører og regionalt arbeids- og samfunnsliv. e) Kort, muntlig gjennomgang/evaluering av studieutvalgsmøtene i ved møtedeltakerne På spørsmålet om hvordan studieutvalget vurderte sine egne møter i , ble disse momentene trukket fram: Det er tidvis uklart hvorfor saker settes opp på dagsordenen som henholdsvis meldingssaker og diskusjonssaker. Det bør avklares på forhånd om en sak skal være meldingssak eller diskusjonssak. Hvilke endringer i program-/emneplaner kan tas studieadministrativt i stedet for å legge dem fram for studieutvalget? Studieutvalget har ved flere anledninger diskutert hvordan arbeidet i utvalget kan bli mer strategisk rettet, jf. bl.a. Stu-sak 35/2014 (møtet 27. november 2014). Det ble etterlyst flere slike saker/temaer, og det bør avsettes mer tid til gjennomgang og diskusjon av de utvalgte temaene. Eventuelt kunne enkelte slike møter ha form av seminarer/workshops,

6 5 der man også kunne trekke inn noen av de andre utvalgene. Som eksempler på aktuelle temaer ble nevnt: o Utdanningskvalitet hva er dette? o Elementer i kvalitetssikringssystemet vårt o Hva gjør at studentene lykkes i sine studier? o Internasjonalisering og utdanningskvalitet o FoU-basert utdanning o Relevans i studiene praksisstudier, arbeidslivstilknytning Fra studentene i utvalget ble det påpekt at det er ønskelig med en type introduksjon og gjennomgang av studieutvalgets funksjons- og saksområder når nye studenter tiltrer, slik at de er bedre forberedt på oppgaven som studentrepresentanter. For øvrig sa studieutvalget seg fornøyd med møtene og fremhevet god møteledelse. f) Andre meldingssaker Prorektor informerte om at rektor har besluttet at studieutvalgets funksjonsperiode prolongeres fram til og med 31. desember Leder fra 1. august blir påtroppende prorektor for utdanning Nina Waaler. Det må oppnevnes nye studentrepresentanter med vararepresentanter etter forslag fra Studentparlamentet, slik det gjøres hvert år. For øvrig håper en at resten av medlemmene og varamedlemmene i studieutvalget kan fortsette ut inneværende kalenderår. Prorektor viste i fortsettelsen til vedtak i styret for HiOA 18. desember 2014 om at myndigheten til å godkjenne program- og emneplaner for masterstudier delegeres til de fakultetene som har akkrediterte doktorgradsstudier (15/14 S-sak 43/2014). Prorektor opplyste om at fristen for søknader til NOKUT om å få Utdanningskvalitetsprisen 2015 er 1. september Men før den tid må institusjonene varsle NOKUT om at søknad(er) kommer. Fristen for varsling er allerede 15. juni, og bare institusjoner som har sendt inn varsel om søknad(er) kan delta i konkurransen om Utdanningskvalitetsprisen. Hver institusjon kan varsle inntil tre søknader. Mer informasjon ligger på NOKUTs nettsider: Utdanningskvalitetsprisen Melding til NOKUT om at søknad(er) kommer, skal gå gjennom HiOA sentralt. Studieavdelingen vil sende ut en påminnelse til fakultetene om dette. Diskusjonssaker Stu-sak 18/2015 Samarbeid med Barneombudet om fagdag 22. september 2015 Prorektor orienterte: «Barneombudets dag» finner sted 6. mars hvert år. Ved HiOA er dagen blitt markert to ganger tidligere med et program utviklet og gjennomført som et samarbeid mellom ombudet og høgskolen. Av forskjellige grunner ble dagen ikke markert på høgskolen 6. mars i år, og det arrangeres i stedet en fagdag tirsdag 22. september i Pilestredet 32. Påtroppende rektor

7 6 Curt Rice vil åpne dagen. Barneombudet har ansvar for programmet fram til lunsj, bl.a. med muligheter til å delta i diskusjonene gjennom tvitring fra salen. Etter lunsj arrangeres det workshop med deltakelse fra HiOAs Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) og prodekanene. Studieutvalget understreket at det er positivt at HiOA samarbeider med Barneombudet om slike arrangementer, som tematisk står sentralt i mye av utdannings- og forskningsvirksomheten ved høgskolen. Stu-sak 19/2015 Forberedelser til en søknad fra HiOA om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) knyttet opp mot temaet barn/unge Prodekan Per Arne Olsen ved Fak. SAM innledet, der han også viste til diskusjonssak om dette på forrige studieutvalgsmøte (Stu-sak 14/2015): Det er ønskelig å få fram en søknad om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) ved HiOA. Et aktuelt tema er barn/unge. Dette er grupper som det er mye politisk og utdanningspolitisk oppmerksomhet rundt. Barn/unge som grupper blir fulgt av svært mange av høgskolens utdanninger, fra før fødselen (jordmorutdanningen) til de unge er ca. 20 år gjennom barnehagelærer- og alle lærerutdanningene (barnehage og skole), helse- og sosialfagutdanningene (barn og unges helse og oppvekst), bibliotek-, informasjons- og medieutdanningene (barne- og ungdomskultur) og de estetiske fagene og ingeniørutdanningene i bygg (fysiske og estetiske omgivelser, f.eks. barnehage- og skolebygg). I en rekke av våre fagmiljøer ved fakultetene og de to sentrene drives det forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid med relevans for temaet barn/unge, og høgskolen besitter bred og høy kompetanse på feltet, både i nasjonal og internasjonal målestokk. Det konkrete arbeidet med en søknad til NOKUT om å få et Senter for fremragende utdanning i 2016 må settes i gang snarest mulig. Flere av elementene som er nevnt i NOKUTs kriterier er allerede på plass ved høgskolen, men disse må bearbeides, spisses og synliggjøres bedre. En søknad må dokumentere god utdanningskvalitet ved HiOA. Å kunne vise til at høgskolen har samarbeid med og tilknytning til samfunns- og arbeidsliv, vil være en forutsetning for å få gjennomslag for en søknad. Studieutvalget mente dette er svært interessante tanker og forslag som det må arbeides videre med. Det ble understreket at det er viktig at et SFU ved HiOA kan spenne over mange av våre utdanningsfelt og stimulere til videre faglig utviklingsarbeid ved høgskolen. Arbeidet med en søknad må inkludere ulike miljøer og fakulteter/sentre, slik at vi får en god og samlende prosess. Avslutningsvis ble det opplyst om at det skal være et heldagsseminar/workshop mandag 15. juni i år i Pilestredet 32 om SFU-satsningen. Vedtakssaker Stu-sak 20/2015 Møtedatoer for studieutvalget høsten 2015 (jnr. 15/00072) Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus har besluttet at studieutvalgets funksjonsperiode prolongeres fram til og med 31. desember Enstemmig forslag i samsvar med administrasjonens forslag:

8 7 Vedtak: 1. Studieutvalget fastsetter følgende møtedatoer for høsten 2015: Torsdag 27. august* Torsdag 1. oktober Torsdag 19. november Klokkeslett alle dager: kl Studieutvalgets leder får fullmakt til å innkalle til ekstraordinært møte ved behov. * Referatmerknad: Den første møtedatoen er i ettertid blitt endret til mandag 24. august fordi det opprinnelige tidspunktet viste seg ikke å passe for påtroppende leder av studieutvalget. Stu-sak 21/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon (jnr. 14/08967) Fakultet for samfunnsfag har i notat av 10. desember 2014 foreslått endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon (120 studiepoeng) som gjelder følgende: Opprettelse av et nytt valgemne (makroøkonomisk politikk), endringer i vurderingsform i emnet kunnskapsstrategi, endring av navn på de to profilene i studiet, omgjøring av valgemnet finansielle markeder til et obligatorisk profilemne, og endringer i opptaksbestemmelsene. Endringene skal tre i kraft fra og med førstkommende studieår. Studieutvalgets forrige behandling av endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon fant sted i møte 3. april 2014 (Stu-sak 9/2014). Utvalget påpekte samtidig noen mangler i programplanen for øvrig. Fak. SAM ble bedt om å følge opp utvalgets merknader og justere programplanen på de aktuelle punktene før man neste gang oversendte forslag til endringer i planen. Studieavdelingen sendte en påminnelse om dette til Fak. SAM i desember 2014, og fakultetets tilbakemelding forelå med notat av 9. februar Studieavdelingen har siden vært i kontakt med fakultetet både om de programplanendringene som ble foreslått i notatet av 10. desember 2014 og andre deler av programplanen, bl.a. beskrivelser av arbeidskrav og vurdering/eksamen og pensumoppsett. Etter anbefaling fra Studieavdelingen har Fak. SAM også gjort noen justeringer i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet i økonomi og administrasjon på programnivå, slik at de i større grad er tilpasset og spisset mot dette studiet spesielt. Studieutvalget hadde disse kommentarene til programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon: Til endringene i opptakskrav: Studieutvalget ønsket ikke å gå imot de foreslåtte endringene i opptakskrav. Men det ble påpekt at ut fra tanken om livslang læring, herunder at søkere kan få opptak til masterstudiet på grunnlag av karakterpoeng i kombinasjon med relevant tilleggsutdanning/praksis/arbeidserfaring, kan det synes uheldig å øke andelen av studieplasser som forbeholdes søkere som konkurrerer kun på grunnlag av karakterpoeng. Det er derfor viktig at Fak. SAM følger opp det som sies i oversendingsnotatet av 10. desember 2014 om at en vil følge med på eventuelle konsekvenser som en mulig annen studentsammensetning fører til, med tanke på å foreta nødvendige endringer deretter. Generelt til emneplanene: Det bør legges inn informasjon om ny/utsatt eksamen i alle emneplanene.

9 8 Til emneplanen for det nye valgemnet makroøkonomisk politikk (10 sp) (programplanen, s ): I og med at vurderingen bare består av en 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn, kan det være en fordel å legge inn arbeidskrav i emnet, slik at studentene får trening i oppgaveløsning o.likn. før eksamen. Fak. SAM bes derfor vurdere dette. Fakultetet bes også vurdere om det er mulig å tilby noe mer varierte undervisningsformer i emnet enn bare plenumsforelesninger. Til emneplanen for emnet kunnskapsstrategi (10 sp) (programplanen, s ): Til avsnittet Vurdering (programplanen, s. 41): Studieutvalget fant at det som står om mappevurdering og kriteriene for denne, ikke er helt klart beskrevet. Dette gjelder både det som står om gruppepresentasjoner (hvor mange slike presentasjoner skal det f.eks. være?), og ikke minst kriteriet «deltakelse i timene», som altså skal være en del av mappevurderingen. Utvalget mente at det er svært uvanlig at deltakelse i undervisningen skal inngå som en del av mappevurderingen. Riktig nok står det i avsnittet Vurdering at faglærer ved undervisningsstart vil gi nærmere informasjon om kriteriene som gjelder for vurderingen av mappen, blant annet det som gjelder «deltakelse». Etter studieutvalgets syn bør dette imidlertid framgå tydelig av beskrivelsen i emneplanen. Fak. SAM bes derfor ta for seg avsnittet om mappevurdering med tanke på nødvendig presisering. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner følgende endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon, i samsvar med administrasjonens forslag og med de merknader som framkom i møtet: a) Valgemnet makroøkonomisk politikk (10 studiepoeng) opprettes, og emneplanen godkjennes. b) I emnet kunnskapsstrategi (10 studiepoeng) endres vurderingsformen fra mappevurdering (30 % av samlet karakter) kombinert med skriftlig eksamen under tilsyn (70 % av samlet karakter) til mappevurdering (40 % av samlet karakter) kombinert med semesteroppgave (60 % av samlet karakter). c) De to profilene i studiet endrer navn: Profilen finans og økonomistyring skal hete finansiell økonomi, og profilen organisasjon og ledelse skal hete strategi, organisasjon og ledelse. d) Dagens valgemne finansielle markeder (10 studiepoeng) blir obligatorisk i hovedprofil finansiell økonomi. e) Opptaksbestemmelsene endres: Andelen av studieplassene som forbeholdes søkere som konkurrerer kun på grunnlag av karakterpoeng, økes fra dagens 60 % til 80 %. f) Læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (studieprogramnivå) justeres på enkelte punkter. 2. Endringene gjelder fra og med studieåret Oslo, 17. juni 2015 Olgunn Ransedokken Ellen Merethe Magnus

10 Til studieutvalget Dato: 13. august 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 23/2015 Journalnr.: 15/06380 Saksbehandler: Anne Løken ENDRINGER I RETNINGSLINJER FOR ETABLERING AV NYE STUDIER OG UTARBEIDING AV PLANER FOR STUDIER VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS I. FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget fastsetter endringer i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samsvar med administrasjonens forslag og med de merknadene som framkom i møtet. Endringene trer i kraft straks. II. SAMMENDRAG Det foreslås noen mindre endringer/justeringer i HiOAs retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier. Dette gjøres for å få samsvar mellom det som står i retningslinjene og annet regelverk og føringer som er fastsatt, enten ved HiOA eller på nasjonalt nivå. Endringene trer i kraft straks. III. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA ble fastsatt av studieutvalget 18. juni 2012 (Stu-sak 20/2012), med ikrafttredelse 1. august s.å. Retningslinjene ble justert i tråd med NOKUTs nye studietilsynsforskrift etter at denne var blitt fastsatt 28. februar Justeringene gjaldt da bare henvisninger til NOKUTs forskrift og ble foretatt administrativt. Administrasjonen ser nå behov for at det gjøres noen mindre endringer/justeringer i retningslinjene. Dels gjøres dette for å få bedre samsvar mellom retningslinjenes og NOKUTs regelverk og begrepsbruk. Og dels gjøres det fordi det er kommet til enkelte bestemmelser og føringer i internt regelverk og strategidokumenter ved HiOA som bør avspeiles i retningslinjene. Administrasjonen tar sikte på en bredere gjennomgang av retningslinjene med tanke på nødvendige endringer, bl.a. sett på bakgrunn av fremtidig utvalgsstruktur ved HiOA og ikrafttredelse av vedtak om utvidet myndighetsdelegering til fakultetene ved godkjenning av program- og emneplaner. Fordi saken nå fremmes for studieutvalget uten en forutgående prosess med bl.a. høring ved fakulteter/ enheter, bør det etter administrasjonens syn ikke gjøres andre endringer i innhold eller ordlyd enn de som følger direkte av nye bestemmelser eller føringer som er blitt fastsatt i annet regelverk og

11 strategidokumenter. 2. Foreslåtte endringer/justeringer Foreslåtte endringer/justeringer i retningslinjene er markert med overstrykninger (tekst utgår) og kursiv (tekst tas inn), se vedlegg. Kommentarer til endringene: Kap. 1 Virkeområde og formål 5. avsnitt: De tidligere søkerhåndbøkene til NOKUT heter nå «søkerveiledninger». Som en presisering er det føyd til at HiOA heller ikke skal søke NOKUT om akkreditering av studier på masternivå når høgskolen gir doktorgrad på fagområdet. Kap. 3-1 Lov- og regelverk I opplistingen av regelverk bør det være tilstrekkelig at det står at de to interne forskriftene som har «Høgskolen i Oslo og Akershus» i navnet, er fastsatt av «styret» (i stedet for «styret for Høgskolen i Oslo og Akershus», som blir tungt rent språklig fordi «Høgskolen i Oslo og Akershus» gjentas). Ved en inkurie har ikke forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning vært med i opplistingen. Det vises for øvrig også til denne i innledningen (5. avsnitt) til kap. 5 i retningslinjene, og den hører hjemme i oversikten over aktuelt regelverk. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ble fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013, altså etter at foreliggende retningslinjer ble fastsatt. Sensorretningslinjene er nå føyd til i listen over aktuelt regelverk. Kap. 3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet I avsnittet som begynner med «Med «vesentlige endringer» i studienes planer menes» er «utvikling» (av nye emner) erstattet med «opprettelse», som er mer dekkende. At det her brukes ordet «opprettelse» (av nye emner), er i tråd med innspill som studieutvalget tidligere har gitt til intern begrepsbruk. Som en presisering er det føyd til at også avvikling av emner i eksisterende studieprogram, regnes som vesentlige endringer. Avsnittet om når HiOA må søke NOKUT om akkreditering av vesentlige endringer, og dermed hva som ligger innenfor høgskolens faglige fullmakter, er skrevet om i tråd med avklaringer fra NOKUT i kjølvannet av den nye studietilsynsforskriften (NOKUTs brev av 15. november 2013, vedlagt). Kap. 4 Etablering av nye studier 3. avsnitt, 2. kulepunkt: Til punktet om realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på et nytt studium som søkes etablert, er følgende føyd til: «Som hovedregel bør studieprogrammene ha et kandidatmåltall som gjør det mulig å gi undervisningstilbud til grupper på minst 20 studenter». Vi viser her til dokumentet «Strategi HiOAs studieportefølje», som ble vedtatt av styret 10. februar 2015 (S-sak 3/15) (vedlagt). Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

12 I strategien (kap. 2 a, side 5 6 og kap. 3 a, side 10, jf. også strategien kap. 4, side 22) vises det til at KD i tildelingsbrevet til HiOA for 2014 la føringer på at det skal være minst 20 kandidater i et studieprogram, og at det ikke anses hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til færre enn 20 studenter. Dersom institusjonen har problemer med å oppnå dette tallet, skal det legges fram planer i Årsrapport for økning til 20 kandidater over en periode på tre år. Vi viser også til vedtak i styret for HiOA 11. mars 2014 (S-sak 8/2014), der styret vedtok som overordnede prinsipper for den strategiske utviklingen av høgskolens studieportefølje bl.a. følgende: «7. Som hovedregel skal KDs kandidatmåltall på 20 studenter ligge til grunn for dimensjonering av studietilbudet. For utdanninger med særlige rekrutteringsutfordringer må det legges fram en plan for økning til 20 studenter over en periode på tre år.» Kap. 5-6 Læringsutbytte Siste avsnitt: Den første setningen i overstrøket tekst viste til den tidligere tilsynsforskriften til NOKUT som hadde denne ordlyden, men dette står ikke i dagens studietilsynsforskrift. Den nye teksten i retningslinjene er ellers justert litt, slik at den samsvarer med det som nå står i NOKUTs studietilsynsforskrift. Kap Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger I 7. avsnitt om at det må redegjøres tydelig for sensorordningen, er «herunder tilsynssensorordningen» føyd til, og det henvises til HiOAs forskrift om studier og eksamen og høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor. 3. Administrasjonens vurdering og tilråding Administrasjonen vurderer det slik at retningslinjene med de foreslåtte endringene/justeringene vil være oppdatert og i tråd med bestemmelser og føringer i aktuelt regelverk og styringsdokumenter. Administrasjonen anbefaler at studieutvalget gjør vedtak som foreslått i saksframleggets pkt. I. Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Vedlegg - Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA med foreslåtte endringer/justeringer innarbeidet - Mal for programplan og mal for emneplan ved HiOA - Brev fra NOKUT til HiOA av om institusjoners fullmakt til å gjøre endringer i studier akkreditert av NOKUT - Strategi HiOAs studieportefølje, vedtatt av styret Lenke til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) med merknader til paragrafene, fastsatt av NOKUT : (NOKUTs merknader følger umiddelbart etter selve forskriftsteksten på Lovdata) Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

13 RETNINGSLINJER FOR ETABLERING AV NYE STUDIER OG UTARBEIDING AV PLANER FOR STUDIER VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Fastsatt av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. juni 2012, med ikrafttredelse 1. august Justert i tråd med forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), fastsatt av NOKUT 28. februar Endringer fastsatt av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus. [dato]. Innhold Kapittel 1 Virkeområde og formål... 2 Kapittel 2 Definisjoner... 3 Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet Lov- og regelverk Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet... 4 Kapittel 4 Etablering av nye studier... 6 Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming Forside Innholdsfortegnelse Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Pensum Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS) Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader Nedlegging av studier Oppheving av grader

14 Kapittel 1 Virkeområde og formål Retningslinjene gjelder ved etablering (opprettelse) av nye studier som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) selv har myndighet til å etablere og utarbeiding av planer for slike studier. Så langt de passer, gjelder retningslinjene også ved etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier som høgskolen ikke har myndighet til å etablere selv. Retningslinjenes gjelder i tillegg ved nedlegging av etablerte studier og oppheving av grader. Som institusjonsakkreditert høgskole har HiOA myndighet til selv å etablere studier på lavere grads nivå, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-3 annet ledd. Høgskolens myndighet omfatter også godkjenning av planer for studier på dette nivået. Innenfor de områder der HiOA kan tildele doktorgrad, har høgskolen dessuten myndighet til å bestemme hvilke studier/emner som skal tilbys og inngå i grunnlaget for mastergrad. For øvrige studier på masternivå er det Kunnskapsdepartementet som bestemmer dette etter forutgående akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det samme gjelder for studier på doktorgradsnivå (ph.d.-studier). Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studier som skal akkrediteres av NOKUT. Det er NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) og NOKUTs søkerhåndbøker søkerveiledninger som er styrende for hvordan akkrediteringssøknader og planer for studier skal utformes, og hva slags informasjon og dokumentasjon som skal følge en søknad. Søkerhåndbøkene Søkerveiledningene oppdateres jevnlig, og nyeste versjon skal alltid brukes. Selv om HiOA ikke skal søke NOKUT om akkreditering av studier på lavere grads nivå eller på masternivå når høgskolen gir doktorgrad på fagområdet, gjelder kravene i studietilsynsforskriften og søkerhåndbøkene søkerveiledningene også for disse. Formålet med retningslinjene er å sikre at etablering av studier ved HiOA skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk å bidra til at utvikling og etablering av studier ved HiOA er i samsvar med høgskolens strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studier, nedlegging av studier og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av høgskolens samlede studieportefølje å klarlegge prosedyrer for godkjenning av planer for studier å bidra til kvalitetssikring av studiene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av studienes planer å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen 2

15 Kapittel 2 Definisjoner I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner av studier og planer: Studieprogram Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan. Et studieprogram fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Fag Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Emne Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Et emne skal normalt ha et omfang på minimum 10 studiepoeng og være delelig med 5 dersom dette ikke strider imot forskrift om rammeplan. Forskrift om rammeplan En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer beskriver mer i detalj læringsutbytte, innhold og oppbygging av studier som reguleres av en forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er fagspesifikke tilrådinger om hvordan det faglige innholdet i et rammeplanstyrt studium skal utvikles og er førende for utformingen av institusjonenes planer for studiet. Programplan En programplan er en beskrivelse av et studieprogram som gis ved HiOA. Programplanen skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og angi studieprogrammets navn, omfang i studiepoeng, målgruppe og opptakskrav, kandidatens/studentens læringsutbytte og programmets faglige innhold, oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderings-/ eksamensformer. I programplanen inngår emneplaner for de enkelte emner studieprogrammet består av. Fagplan En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge høgskolens fastsatte mal for emneplan. Emneplan En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge høgskolens fastsatte mal for emneplan og angi emnets emnekode og navn, hvilket studieprogram emnet inngår i, omfang i studiepoeng, hvilket semester emnet gjennomføres og undervisningsspråk. I tillegg skal bl.a. studentens læringsutbytte, emnets faglige innhold (temaer), arbeids- og undervisningsformer, vurderings- /eksamensformer, vurderingsuttrykk og pensum beskrives. Emneplaner som ikke inngår i en programplan skal i tillegg angi målgruppe og opptakskrav. 3

16 Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet 3-1 Lov- og regelverk Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt og finnes på HiOAs samleside for lov- og regelverk: lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010 forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 28. februar 2013 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011, først og fremst delrammeverket for høyere utdanning (nivåene 6 8), opprinnelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 26. juni 2012 forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 28. august 2012 retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 I tillegg er nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer aktuelle. Dersom retningslinjene strider mot en gjeldende nasjonal forskrift om rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor retningslinjene. 3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet For studier som HiOA har myndighet til å etablere selv, jf. kapittel 1, ligger akkrediteringen implisitt i høgskolens egen etableringsgodkjenning og godkjenning av planen for studiet. Det skal derfor ikke søkes spesielt om akkreditering av slike studier, men kun om etablering av studiet og godkjenning av planen. For nye doktorgradsstudier og masterstudier som ikke er innenfor et fagområde der HiOA selv kan tildele doktorgrad, er søknadsprosedyren en totrinnsprosess: Det må først søkes NOKUT om akkreditering av studiet, og når akkreditering er gitt, må det søkes departementet om etableringsgodkjenning. Først når etableringsgodkjenning for et studium foreligger, er studiet formelt godkjent. Da kan høgskolen ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studier på alle nivåer. Før en søknad om akkreditering og etablering av et nytt studium kan sendes NOKUT og departementet, skal søknaden og planen for studiet være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HiOA. 4

17 Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av planer og endringer i planer for studier til andre interne instanser. Godkjenningsmyndigheten er som følger: Styret selv godkjenner etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på mer enn 60 studiepoeng etablering og nedlegging av studier på masternivå etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå Studieutvalg på institusjonsnivå godkjenner programplaner og emneplaner for studier på masternivå og vesentlige endringer i slike planer programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå og vesentlige endringer i slike planer Fakultetsstyret selv godkjenner etablering og nedlegging av internt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på studiepoeng Fakultetsstyret godkjenner etablering og nedlegging av internt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 30 studiepoeng. Fakultetsstyret kan delegere godkjenningsmyndigheten videre til dekan etablering og nedlegging av eksternt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 60 studiepoeng. Fakultetsstyret kan delegere godkjenningsmyndigheten videre til dekan Studieutvalg på fakultet godkjenner programplaner og emneplaner for studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå og vesentlige endringer i slike planer mindre endringer i programplaner og emneplaner for studier på masternivå mindre endringer i programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå Med «vesentlige endringer» i studienes planer menes endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse og mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studieprogrammets oppbygging. Utvikling Opprettelse av nye emner eller avvikling av emner i eksisterende studieprogram regnes også som en vesentlige endringer. Det er ikke lenger noe krav at høgskolen må søke NOKUT om akkreditering av vesentlige endringer i studier på master- og ph.d.-nivå. Etablering av nye emner som skal inngå i allerede akkrediterte master- og ph.d.-studier ved HiOA omfattes således av dette. Den interne godkjenningsmyndigheten ved etablering av slike emner og godkjenning av emneplanene for disse framgår av delegeringsoversikten ovenfor. I utgangspunktet er HiOAs rett til å gjøre vesentlige endringer i studier, herunder opprette og avvikle emner, begrenset til studier der høgskolen har faglige fullmakter etter lov om universiteter og høyskoler 3-3. Høgskolen kan likevel gjøre endringer innenfor emner i 5

18 studieprogram som er akkreditert av NOKUT, og der høgskolen ikke senere har fått selvakkrediteringsfullmakt, uten å søke NOKUT om dette. Høgskolen kan også selv opprette nye emner eller avvikle eksisterende emner i studieprogram som er akkreditert av NOKUT, og der høgskolen ikke senere har fått selvakkrediteringsfullmakt, dersom opprettelse eller avvikling er av et mindre omfang og ikke endrer studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde. Samtidig må det tas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende. Den interne godkjenningsmyndigheten ved opprettelse eller avvikling av emner i studieprogram og godkjenning av emneplanene framgår av delegeringsoversikten ovenfor. Det skal angis når de siste endringene i planen for et studium er foretatt, og hvilken instans som har godkjent disse. Alle søknader om etablering av studier og godkjenning av planer som skal behandles i høgskolens sentrale organer, skal først være behandlet og anbefalt av fakultetsstyret og studieutvalget på fakultet. Høgskolens doktorgradsutvalg skal uttale seg om søknader som gjelder akkreditering og etablering av nye doktorgradsstudier og godkjenning av planer for slike studier før søknadene behandles i høgskolens studieutvalg og styre. Kapittel 4 Etablering av nye studier For alle studier (studieprogram, emner) skal det foreligge både etableringsgodkjenning og godkjenning av studiets plan, jf. kapittel 3-2. Det må derfor søkes om etablering av alle nye studier, uansett studiets omfang (antall studiepoeng) og nivå. Selv om det ikke kreves en like omfattende etableringssøknad for studier av få studiepoengs omfang som for hele gradsstudier, skal alle punktene nedenfor dekkes i søknaden. Etableringssøknaden skal inneholde følgende vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet. Som hovedregel bør studieprogrammene ha et kandidatmåltall som gjør det mulig å gi undervisningstilbud til grupper på minst 20 studenter oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier på ulike nivåer som allerede er etablert ved HiOA og/eller andre utdanningsinstitusjoner vurdering av studiet opp mot fakultetets og høgskolens strategiske planer oversikt over fakultetets fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet opplysninger om bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur redegjørelse for kvalitetssikring av studiet redegjørelse for ressursbruk og hvordan studiet skal finansieres programplan og/eller emneplan(er) for studiet (planene skal følge søknad om etableringsgodkjenning) 6

19 For nye gradsstudier bør eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter studiet være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt. Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av HiOAs studier og studienes ulike deler. Planene skal synliggjøre at studiene har tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Alle studier skal ha et dekkende navn både på norsk og engelsk, og navnet på begge språk skal framgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studiet. For studieprogram som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk. Planene skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og mal for emneplan. Programplanen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen beskriver mer i detalj det enkelte emne. Når skikkethetsvurdering inngår i studiet, skal dette framgå av programplanen og av emneplaner der dette er aktuelt, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Det bør komme fram i studiets plan at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk og hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Der det er aktuelt, skal følgende beskrives eller på annen måte synliggjøres i planen for studiet: flerkulturelle og internasjonale perspektiver kjønns- og likestillingsperspektiver etikk 5-1 Forside Planer for studieprogram skal ha en forside. Forsidemalen inngår i HiOAs mal for programplan. Emneplaner som ikke inngår i en programplan bør også ha forside. I tillegg til høgskolens logo skal følgende framgå av forsiden: navn (betegnelse) på studiet. Navn på gradsstudier skal følge høgskolens norm for dette, jf. forsidemalen studiets nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studieprogram som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på studiet studiets omfang angitt i studiepoeng 7

20 om studiet er et heltids- og/eller deltidsstudium godkjenningsinstans, dato for godkjenning av planen og hvilket semester og studieår planen gjelder fra dato for siste godkjente endringer i planen fakultet og institutt ved HiOA som har det faglige og administrative ansvaret for studiet eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, f.eks. kull Innholdsfortegnelse Programplaner skal ha en innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelsen skal følge umiddelbart etter planens forside. 5-3 Innledning Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva slags studium det er snakk om, altså hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng. Innledningen skal redegjøre for hvorvidt studiet fører fram til eller kan inngå i en grad, med eksplisitt angivelse av gradsbetegnelse på norsk og engelsk, slik denne er formelt fastsatt for studiet. Der det er aktuelt, skal det angis om studiet henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studium. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt. For øvrig må innledningsavsnittet sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer. 5-4 Målgruppe Det skal angis hvem studiet henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper. 5-5 Opptakskrav Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav. I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav også angis spesifikt. 5-6 Læringsutbytte Programplaner og emneplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater/studenter skal ha oppnådd ved fullført studieprogram eller emne der alle eksamener er bestått. I programplaner for studieprogram som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR). Lærings- 8

21 utbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning. På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør tilstrebes at alle de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke det utbyttet av læringen som er angitt for studiet på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng. I læringsutbyttebeskrivelsene brukes kandidat(en) på studieprogramnivå når programmet fører fram til en grad eller yrkesutdanning, mens det i læringsutbyttebeskrivelsene for emner brukes student(en). Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres slik det er gjort i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det kommer klart fram at det er det faktiske utbyttet av læringen og ikke målene for denne som beskrives. Det vil si at det skal brukes former som (kandidaten/ studenten) kan / har / kjenner (til) / evner osv. Det angitte læringsutbyttet skal være realistisk og mulig å nå. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være så konkrete som mulig. Især på emnenivå bør det også tilstrebes å bruke mest mulig aktive verb. Det må ikke lages for mange læringsutbyttebeskrivelser, noe som særlig gjelder emnenivået. Gjentakelser av læringsutbytte fra f.eks. kunnskapskategorien til ferdighetskategorien bør unngås innenfor ett og samme emne eller i den overordnede beskrivelsen av et studium på programnivå. Det vises også til bestemmelsene i NOKUTs studietilsynsforskrift 7-2 om at det må framgå tydelig hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling av kvalifikasjoner som er beskrevet som læringsutbytte. Studiets innhold og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, eksamensordninger og andre vurderingsformer skal således støtte opp under og være egnet til å nå det forventede læringsutbyttet og vurdere om dette er nådd. Det vises også til bestemmelser i NOKUTs studietilsynsforskrift 7-2 om at studiets innhold og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, slik at læringsutbyttet oppnås. 5-7 Studiets innhold og oppbygging Med studiets innhold menes hvilke komponenter studiet består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med studiets oppbygging menes hvor i studiet de enkelte komponenter er plassert. Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der studiets faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal studiets innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte læringsutbyttet for studiet. 9

22 Beskrivelsen av studiets innhold må for øvrig sees i sammenheng med det som sies i planens innledning og i redegjørelsene for studiets arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer. Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer. Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i studiet må være tydelig. Progresjonskrav må angis eksplisitt. Emnene som et studieprogram består av skal settes opp i en tabelloversikt med følgende opplysninger hvilket semester emnet tilbys (1., 2., 3. semester osv.) emnets emnekode og navn emnets omfang i studiepoeng om emnet er obligatorisk eller valgfritt om emnet er en fordypning eller spesialisering Tabellen bør i tillegg vise når i studiet studentutveksling kan finne sted. Dersom planen for et studium gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin tabelloversikt. 5-8 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette. Det skal legges opp til varierte arbeidsformer som fremmer studentaktivitet. Studentene skal ha tett oppfølging, individuell veiledning og løpende tilbakemelding om hvor de står i læringsprosessen. Arbeids- og undervisningsformene skal være egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen for studiet. Praksisstudier For studier som omfatter både teori og praksis, må det i planen redegjøres for sammenhengen mellom disse. Det må gå tydelig fram av planen når praksis inngår i studiet, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, og hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har. Det må også være tydelig hvilke konsekvenser ikke gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksis på nytt. 10

23 Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten kan oppnå det foreskrevne utbyttet av læringen. 5-9 Internasjonalisering For studier der det er aktuelt, skal planen redegjøre for hvilke ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering som finnes. Alle gradsstudier og yrkesutdanninger skal tilrettelegge for studentutveksling i en periode på minimum tre måneder og helst ett semester, slik at alle studenter som ønsker det og som fyller fastsatte krav, kan ta deler av studiet i et annet land. Det må også legges til rette for mottak av utenlandske studenter, f.eks. ved at deler av studiet tilbys på engelsk. Det skal spesifiseres i planen når i studiet det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter). Innholdet i studentutvekslingen skal være relevant for det angitte læringsutbyttet for studiet Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a. som skal utføres i studiet. Arbeidskravene må stå i forhold til studiets/emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen. På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Følgende må være tydelig beskrevet formålet med arbeidskravet antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et omarbeidet arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må dette angis eksplisitt i studiets plan. Se for øvrig kapittel Et arbeidskrav må få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet. 11

24 Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Dersom det er et slikt krav, må også dette vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Med vurderingsformer menes i det følgende også eksamensformer/-ordninger. Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for studiet. Antall vurderinger/eksamener bør begrenses. Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må komme klart fram hvilke vurderingsformer som benyttes for hvert emne. Det må også være tydelig når i studiet avsluttende vurderinger er lagt. Vurderingsformens omfang (f.eks. høvelig antall sider eller ord for en skriftlig oppgave/prosjektarbeid), varighet (f.eks. antall timer eller dager for en eksamen) og om gjennomføringen foregår individuelt og/eller i gruppe, må angis presist. Ved mappevurdering må det angis eksplisitt hva slags og hvor mange tekster eller arbeider (mappekrav) som skal inngå i studentens mappe og danne grunnlag for samlet vurdering. Mappekravenes omfang, f.eks. antall sider eller ord i en tekst, skal oppgis for hvert krav. Det må komme klart fram i studiets plan hvilke vurderinger i studiet som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift. Når en vurdering/eksamen består av flere deler og en av delene ikke får resultat bestått, må det framgå tydelig om studenten må ta alle delene på nytt eller om det er tilstrekkelig å ta opp igjen den ikke beståtte delen. Det må også framgå tydelig hvordan delkarakterene vektes i den samlede karakteren, og når det kan framsettes klage. Det må redegjøres tydelig for sensorordningen, herunder tilsynssensorordningen, jf. HiOAs forskrift om studier og eksamen og høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor. Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. I programplaner skal det i en tabelloversikt angis vurderingsform og vurderingsuttrykk for alle emner som inngår i studieprogrammet. Tabellen ligger i HiOAs mal for programplan. I emneplaner skal det oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen Pensum Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i. 12

25 Pensum skal være egnet til å oppnå det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet. I pensumlisten må det opplyses om eventuelt valgfritt pensum og hvilke områder dette gjelder. Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten. I studieprogram skal pensumlistene for alle emnene følge samme oppsett. I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel. Deler av pensum bør være på et fremmedspråk. Pensumliste skal følge planen for et studium ved første gangs søknad om etablering av studiet og godkjenning av planen. Det samme gjelder ved større endringer i allerede godkjente studier og planer. Dersom det på enkelte områder ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk. Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS) Alle studier skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder. Registrering og koding i FS skal følge HiOAs fastsatte prosedyrer for dette. Ved endringer i studiet skal FS-prosedyrene for dette følges. Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger/ eksamen, rapportering og sluttdokumentasjon, der emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb. Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader 7-1 Nedlegging av studier Dersom et studium (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av studiet. Det samme organet som fattet vedtak om etablering av studiet eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging. Ved nedlegging av studier skal FS-prosedyrene for dette følges. Ikke minst av hensyn til rapportering er det viktig at studier som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette straks registreres i FS. 13

26 7-2 Oppheving av grader Dersom en grad ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette. Det samme organet som fattet vedtak om etablering av gradsstudiet og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt det organ som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden. Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsstudiet. 14

27 (Mal for programplan) Bachelorstudium i produktdesign Bachelor s Programme in Product Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra.semesteret Endringer godkjent XX.XX.XXXX Fakultet for XX Institutt for XX Programplanen gjelder for kull XXXX XXXX

28 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emneplaner... 3

29 1. Innledning 2. Målgruppe 3. Opptakskrav 4. Læringsutbytte 5. Studiets innhold og oppbygging 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier 7. Internasjonalisering 8. Arbeidskrav 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 10. Emneplaner

30 (Mal for emneplan) Emneplan [der det er aktuelt: Fagplan] Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Innledning Forkunnskapskrav Læringsutbytte Innhold Arbeids- og undervisningsformer Praksis Arbeidskrav Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Hjelpemidler til vurdering/eksamen Pensum

31 N DKUT O. E'f : I2? u 1L Høgskoleni Oslo og Akershus Kronprinsens gate9 Postboks4 St.Olavsplass P 5tb k517 8 V" a 0130 OSLO 0121 Oslo Tlf: Faks: postmottak@nokut.no www. nokut.no Saksbehandler: Trine Johansen Meza Vår ref: 12/69-29 Vår dato: Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Vedrørende institusjoners fullmakt til å gjøre endringer i studier akkreditert av NOKUT Etter endring av studietilsynsforskriften i februar 2013 har NOKUT mottatt flere henvendelserom hvordan institusjoneneskal forholde segtil kravenei kapittel 7, om akkreditering av studier medtilhørende merknad: Institusjoner kan ikke opprette nye fag eller emner i et akkreditert studium uten selvakkrediteringsfullmakt på det aktuelle nivået, jf lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3. Dette betyr at endringer i et akkreditert studium må gjøres innenforfagene eller emnene som allerede er akkreditert. NOKUTgjør oppmerksompå at det å tilby et akkreditert stedbasert studium som nettstudium, krever ny søknad om akkreditering. Det samme gje/der dersom institusjonen ønsker å forandre eller utvide hjemmelsgrunnlaget for en mastergradsutdanning. I KDs forskrift 3-l 7 står følgendeom endringeri akkreditertestudier: «NOKUT avgjør hvilke endringer i studiet som skal foreleggesnokut». l merknadenstår det videre: «Tidligere skulle vesentligeendringer i studier som er akkreditert av NOKUT, foreleggesnokut. Etter bestemmelsen sjette ledd er det NOKUT som skal avgjørehvilke endringersom skal foreleggesnokut. Det vil væreopp til NOKUT å trekke nærmeregrenserfor hvilke endringersom vil væreav en slik karakter. Her må det ogsåtas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende». NOKUT ønskerher å klargjøre hva institusjonenhar rett til ut fra egnefaglige fullmakterm, og hva de eventueltmå søkeom. For studier akkreditert av NOKUT, vil institusjonenkunne gjøre endringerinnen de akkrediterteemnene uten å søkeom dette. Dette fremkommer av merknadsteksten.en akkreditering av et mastergradsstudium medfører ikke at institusjonen oppnårgenerellefaglige fullmakter på dettenivået. Fullmakten gjelder begrensetinnenfor mastergradsstudietsfagområde.når det gjelder å opprettenye emner,som faller utenfor studietsfagområde.må det derfor i utgangspunktetsøkesom dette. 61 Det er i utgangspunktetkun to forhold som endrer en institusjons fullmakt til å opprette studier. Den eneer institusjonsakkredileting som gir en institusjon utvidete faglige fullmakter. Den andre er akkreditering av ph.d.-studier, som i følge uh-loven 3-3 (2) gir faglige fullmakter til áopprette studietilbud på inastergradsnivâinnen sammefagområde.

32 N O å.: Nasjonaltorganlor kvalitetl utdanningen Nedenfor har vi har tatt utgangspunkt i noen konkrete spørsmål, og besvart disse: Kan institusjonen selv opprette/ ta inn nye valgfrie og obligatoriske emner? Hvis opprettelse av nye emner er av et mindre omfang og ikke endrer studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde, trenger institusjonen ikke søke NOKUT om endringer. Her vil vi minne om at de må tas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende,jf merknad til NOKUT- forskriften Hvis de nye emnene fører til at studiet får en armen faglig profil eller endret eller utvidet fagområde, og dermed et annet totalt læringsutbytte for studiet, anser NOKUT dette som et nytt studium og det må søkes om dette til de ordinære søknadsfristene. Kan institusjonen ta ut valgfrie emner, utvide oppgatfeomfanget og/eller endre Vektingav ulikefag og enøner? Dersom disse endringene ikke tilfører studiet nye fag og emner, er dette i utgangspunktet uproblematisk. Institusjonen bør imidlertid vurdere om det kan være merknader i den sakkyndige rapporten, som det må tas hensyn til. Det må videre vurderes om dette påvirker den totale læringsutbyttebeskrivelsen for studiet. Kan opptakskravet endres? Her må institusjonen påse at gjeldene regelverk følges. institusjonen bør imidlertid også her vurdere om det kan være merknader i den sakkyndige rapporten, som det må tas hensyn til. Kan institusjonen endre type.studiumfra et 3 til et 5 tnastergradsstzidium i henhold til mastergraaljorskrfien, eller omvendt? Nei, NOKUT anser dette som to forskjellige studier. Institusjonen må søke NOKUT om dette til de ordinære søknadsfristene. Kan institusjonen tilby et /nastergracísstudium akkreditert som stedbasert som et nettbasert tilbud? Nei, en slik utvidelse/endring krever ny søknad til de ordinære søknadsfristene. Kan institusjoner som har tilbudt etfellesgradsstudium akkreditert av NOKUT, tilby hele studiet alene uten å søke akkreditering? Nei, hvis institusjonen har fått deler av et fellesgradstudiuin akkreditert, og på et senere tidspunkt ønsker å tilby dette alene, må det søkes om dette til de ordinære søknadsfristene. Vi gjør oppmerksom på at eksemplene ovenfor er ikke uttømmende, men dekker de vesentligste henvendelsene NOKUT har mottatt. Vi ser også av henvendelsene at spørsmålene ikke nødvendigvis følges av entydige svar. Vi vil derfor opprette en ressursside på NOKUTs hjemmeside der vi vil legge inn spørsmål og svar som gjelder endringer i akkrediterte studier. NOKUT forventer at institusjonen tar ansvar med å utvikle studiet, og at dette gjøres i samsvar med de gjeldende krav til studiekvalitet. Institusjonen må til enhver tid holde rede på de endringene som er gjort i de akkrediterte studiene, slik at dette kan legges frem ved et eventuelt tilsyn. Tove Blytt Holmen Trine Johansen Meza avdelingsdirektør ass. avdelingsdirektør

33 2014 Strategi HiOAs studieportefølje ARBEIDSGRUPPE FOR STRATEGISK UTVIKLING AV STUDIEPORTEFØLJEN

34 Innhold Forord Innledning og sammendrag... 3 a. Bakgrunn for mandat og vedtatt mandat... 3 b. Prosess... 4 c. Oppbygging av rapport Bakgrunn for utarbeidelse av strategi for studieportefølje... 5 a. Kriterier som skal ligge til grunn for en strategi for studieporteføljen... 5 I. Samfunnets behov... 6 II. Store fagmiljøer... 7 III. Arbeidsdeling og tverrfaglighet... 8 IV. Synlighet... 9 V. Kandidatmåltall Vurdering/diskusjon... 9 a. Bachelorutdanninger b. Masterutdanninger c. ph. d.-studier d. Videreutdanninger e. Oppdragsvirksomhet f. Utdanningsledelse g. Kategorisering av utdanninger h. Fakultetsvis oversikt for utvikling av studieporteføljen Fakultet for helsefag Fakultet for teknologi, kunst og design Fakultet for samfunnsfag Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Konklusjon og anbefaling Referanser

35 Forord I styremøtet 11. mars 2014 ble det besluttet å sette ned en arbeidsgruppe for å legge grunnlag for videreutvikling av HiOAs studieportefølje. Arbeidet skal bidra til å realisere HiOAs strategiske målsetting om å være internasjonalt ledende innenfor profesjonsutdanninger og skal bygge på tidligere kartlegginger av studieporteføljen. Arbeidsgruppen har bestått av prorektor Olgunn Ransedokken (leder), dekan Nina Waaler (HF), dekan Knut Patrick Hanevik (LUI), dekan Dag Jenssen (SAM), dekan Petter Øyan (TKD), senterleder Kåre Hagen (SVA), studiedirektør Marianne Brattland, studentrepresentanter Eline Stølan/Tamara Valdueza Eiret og Torbjørn Jonassen/Kine Nossen, tillitsvalgte for ansatte Vera Berg/Morten Kielland og Lasse Saur. Kari Hoel (Studieavdelingen) har vært sekretær for gruppen. Rapport med anbefalinger legges fram som vedtakssak for høgskolens styre i møte 10. februar

36 1. Innledning og sammendrag HiOA er en stor utdanningsinstitusjon med et bredt utdanningstilbud på alle nivåer innenfor høyere utdanning. Studietilbudet skal møte flere behov, bl.a. arbeidslivets behov for kompetanse framover og studentenes preferanser. Det skal i tillegg uttrykke høgskolens faglige profil og egenart. Anbefalingene er utdypet til slutt i dokumentet, og sier at HiOA skal: Rendyrke sin strategiske profil og øke utdanningskapasiteten der behovet framover er størst, for barnehage og skole, helse- og sosialtjenester, økonomi, administrasjon og ledelse, og teknologifag. Sørge for at alle utdanninger er bærekraftige økonomisk og faglig og holder høy kvalitet. Her må det kontinuerlig gjøres strategiske og helhetlige vurderinger på fakultetsnivå. Gjennom god og tydelig utdanningsledelse arbeide systematisk for at HiOA har en god bredde og tydelig profesjonsprofil med bærekraftige studietilbud med høy kvalitet. Fortsette å være offensive i samarbeidet med arbeidslivet, både med offentlig og privat sektor. Målet må være å ha kontinuerlig fokus på samfunnets kompetansebehov og å arbeide for tilgang på praksisplasser og praksisarenaer av høy kvalitet for HiOAs studenter. Styrke de igangsatte aktivitetene på tvers av institutter, fakulteter og sentre, og sørge for dokumentasjon av hvordan de ulike fakultet og sentre ved HiOA støtter opp om hverandre. a. Bakgrunn for mandat og vedtatt mandat Etter vedtak i høgskolens styre i desember 2012 ble det igangsatt en kartlegging av faktatall på programnivå for bachelor- og masterstudier ved alle fakultetene. Samlerapporten for dette arbeidet ble lagt fram for styret i møtet 9. oktober Følgende anbefalinger ble framsatt som en videreføring av dette arbeidet: Dagens praksis ved etablering og endring av studier gjennomgås, med henblikk på at styrets strategiske rolle i utviklingen og styringen av studieporteføljen styrkes. Analyseverktøyet for studieporteføljestyring videreutvikles. Porteføljestyring og tildeling av studieplasser må ses i sammenheng. Studieporteføljen, med særlig vekt på masterstudier, gjennomgås ved årlig rapportering til styret. Det settes minimumskrav for igangsetting av masterstudier. Et notat om styring og kontroll av masterutdanningsporteføljen ved HiOA ble behandlet i styremøtet 11. juni De fleste videreutdanninger ble gjennomgått våren 2014, da en innhentet opplysninger for ca. 110 utdanninger og kartla økonomien i ca. 20 av disse. For å følge opp kartleggingsarbeidene nevnt ovenfor ble det i styremøtet 11. mars 2014 gjort følgende vedtak for strategisk utvikling av studieporteføljen ved HiOA: «Med utgangspunkt i tilgjengelige data fra kartleggingsarbeidet med studieporteføljen og nasjonale føringer for utdanningsfeltet bes arbeidsgruppen komme med vurderinger og forslag til faglige 3

37 prioriteringer, dimensjonering videreutvikling av studieporteføljen. Arbeidet skal bidra til å realisere HiOAs strategiske målsetting om å være internasjonalt ledende innen profesjonsutdanninger. Overordnede prinsipper: 1. Samfunnets behov for kunnskap, kompetanse og kvalitet skal være førende for hvilke studier vi skal tilby og dimensjoneringen av disse. 2. HiOA satser på høy kvalitet. Sterke miljøer skal få muligheter til å utvikle seg videre. Miljøer med kvalitetsmessige utfordringer skal vurderes med tanke på videreutvikling eller avvikling. 3. Tydeligere lokal og nasjonal arbeidsdeling for å fremme kvalitet og robuste fagmiljøer. 4. HiOA skal være synlig på nasjonale og internasjonale arenaer. Dette gjør vi med økt satsning på internasjonalisering hjemme og ute for å styrke vår kvalitet og derigjennom konkurransekraft. 5. Utnytte den faglige bredden enda bedre gjennom tverrfaglig utdanning. 6. Studieprogrammene må være bærekraftige. 7. Som hovedregel skal KDs kandidatmåltall på 20 studenter ligge til grunn for dimensjonering av studietilbudet. For utdanninger med særlige rekrutteringsutfordringer må det legges frem en plan for økning til 20 studenter over en periode på tre år. Arbeidsgruppen består av: Prorektor Olgunn Ransedokken, leder Dekan Nina Waaler, HF Dekan Knut Patrick Hanevik, LUI Dekan Dag Jenssen, SAM Dekan Petter Øyan, TKD Senterleder Kåre Hagen, SVA Studiedirektør Marianne Brattland 2 studenter 2 tillitsvalgte Arbeidsgruppen leverer sluttrapport 30. september Det legges fram en statusrapport for styret til styremøtet 17. juni, og for vedtak i styret til møtet 28. oktober. Dekanene gis ansvar for å gjennomføre godt forankrede prosesser i eget fakultet.» Ledelsen ved HiOA bestemte i september 2014 at fristen for styrebehandling av rapporten skulle flyttes over nyttår for å få et bedre grunnlag for å fatte beslutninger. Ny dato for styrebehandling ble satt til 10. februar b. Prosess Gruppen har hatt fem møter. Saken har vært diskutert i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 4. juni Rektors ledermøte har diskutert saken 10. desember 2014 og 7. januar Innspillene fra møtene er innarbeidet i rapporten. c. Oppbygging av rapport Bakgrunn for utarbeidelse av strategien og hvilke kriterier som legges til grunn blir omtalt først i rapporten. Deretter presenteres en del data om HiOAs studieportefølje, strukturert med utgangspunkt i mandatet (gjengitt ovenfor). En vurdering og diskusjon av HiOAs studieportefølje følger deretter, med anbefalinger til videre utvikling og oppfølging. 4

38 2. Bakgrunn for utarbeidelse av strategi for studieportefølje HiOA er landets største statlige høgskole. Hovedvekten av studietilbudet er profesjonsutdanninger som kvalifiserer til yrker som medvirker til framtidig velferd og verdiskaping. 1 HiOA har også utdanninger med nasjonalt ansvar, som bidrar til bygging og fornying av profesjoner og yrker i Norge. Behovet for arbeidskraft framover vil innebære økt press på utdanningsinstitusjonene for å utdanne tilstrekkelig antall kandidater og samtidig ivareta kvaliteten. HiOAs mål for utdanningsområdet i Strategi 2020 er å være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger. 2 Høgskolens styre har etter ledelsens anbefalinger vedtatt at framtidig vekst i utdanningskapasiteten skal skje innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi. 3 For å realisere målet om å bli internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger er det viktig at HiOA har en strategi for sin studieporteføljeutvikling. a. Kriterier som skal ligge til grunn for en strategi for studieporteføljen Strategi for videreutvikling av studieporteføljen skal som tidligere nevnt ta utgangspunkt i kartleggingen av HiOAs bachelor-, master- og videreutdanninger (2013/2014), og i nasjonale føringer for utdanningssektoren. I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til HiOA for 2014 går det gram at det som hovedregel bør være 20 kandidater på et studieprogram. 4 Modellen som ble brukt i gjennomgangen og kartleggingen av studieporteføljen, hadde følgende kategorier: Strategisk betydning: Et bredt og sammensatt studietilbud er viktig for HiOA. Av HiOAs strategi følger at vekst i utdanningskapasitet skal skje innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi. Det er også viktig at HiOA klarer å levere arbeidskraft til nåværende yrker og stadig utvikle utdanningene til morgendagens yrker. For masterstudier vil det i tillegg være viktig at de styrker bachelorutdanningene og sikrer gjennomgående studieløp fra bachelor til ph. d. Rekruttering, eventuelt studentenes preferanser: I den foreliggende kartleggingen av studieporteføljen ble det tatt utgangspunkt i antall studenter per studieplass et halvt år etter oppstart av studieprogrammet. Antall førsteprioritetssøkere per studieplass er et annet uttrykk for å vurdere hvor ettertraktet utdanningene er, og legges til grunn i denne rapporten. Faglig bærekraft: Faglig bærekraft har mange dimensjoner, for eksempel presiserer studietilsynsforskriften til NOKUT krav til hvordan den faglige kompetansen til et fagmiljø skal være sammensatt. 5 I tillegg har Kunnskapsdepartementet lagt en føring 1 s.3 ( ) 2 Ibid. s Ibid. s s. 7 ( ) 5 ( ) 5

39 på at det skal være minst 20 kandidater på et studieprogram. For utdanninger med særlige rekrutteringsutfordringer, stilles det krav om at det legges fram en plan for økning til 20 studenter over en periode på tre år, jf. tildelingsbrev til HiOA for Utdanninger dette gjelder er omtalt i punkt 3 a og b. Studiepoengproduksjon er viktig både for studentenes faglige progresjon og for HiOAs økonomi, og studiepoeng per student ble brukt både i gjennomgangen av studieporteføljen i 2013 og en oppdatert versjon er brukt i denne rapporten. Økonomisk bærekraft: Inntekter og utgifter til HiOAs utdanninger skal være like store over tid. Resultatet av kartleggingsarbeidene viser at enkelte utdanningsprogrammer, f.eks. flere masterutdanninger, drives med langt større utgifter enn inntekter. På mange bachelorprogrammer derimot, er inntektene høyere enn utgiftene. Kunnskapsdepartementets finansieringssatser er et uttrykk for hvor mye ressurser en bør bruke på hver student. Der det er store over- eller underforbruk, bør en sette opp tiltak og en tidsplan som reduserer ubalansen. En utdyping av noe av problematikken i økonomisk bærekraft finnes i møtebok fra styremøte , der gjennomgang av studieporteføljen ble lagt fram: "Masterstudiene har jevnt over for få studenter og lav gjennomstrømming. Det innebærer at arbeidet med konsolidering og videreutvikling av masterporteføljen blir viktig også i fortsettelsen. En ser også et stort sprik i ressursbruk til faglig koordinering. Bachelorstudiene har jevnt over god gjennomstrømming sammenlignet med sektoren for øvrig. Likevel synes det tydelig at studiene tar større ressurser enn forutsatt, og at dette kan se ut til å skje på bekostning av tiden som er forventet avsatt til FoU, og dermed også publisering." 7 I. Samfunnets behov Dagens og framtidas behov for kunnskap, kompetanse og kvalitet skal være førende for hvilke studier HiOA skal tilby og dimensjoneringen av disse. Fra Strategi 2020 er dette omtalt på følgende måte: «HiOA har et tyngdepunkt i profesjonsutdanninger på bachelornivå. Framskrivinger viser at det er stort behov for arbeidskraft innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi framover. For å møte disse behovene, vil disse områdene derfor bli prioritert i økningen av utdanningskapasitet». 8 SSBs siste framskrivinger viser at tilbudet kan øke mer enn etterspørselen for bachelorkandidater med blant annet økonomisk-administrativ utdanning. 9 Det er og vil fortsatt være klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universiteter og høgskoler. Det er også en klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning, der den største utfordringen er stort frafall, det er for få som gjennomfører videregående yrkesfagutdanning s. 7 ( ) 7 ( ) 8 s. 10 ( ) 9 s. 27 ( ) 6

40 Samfunnet har et økende behov for sykepleiere, grunnskolelære og barnehagelærere. Om tre til fem år kommer etterspørselen av sykepleiere og lærere til å øke gradvis, mer enn kapasiteten i utdanningene. SSB antar at det blir redusert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn, men TEKNA mener at SSB undervurderer det framtidige behovet for ingeniører. 10 Tilbudet ser derimot ut til å vokse mer enn etterspørselen for høyere utdanning innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag. Som institusjon er og skal vi være åpne for endringer i tråd med samfunnets behov, dersom det er tydelige signaler. Men erfaringer viser også at framskrivinger er usikre og tar i noen grad feil. Studentene velger etter interesse og trender. NSO og NIFU viser i flere sammenhenger til at det i mange tilfeller også er fornuftig å lytte til studentenes valg og preferanser. Når studentene velger studier de trives med, virker det også positivt inn på gjennomføringsgraden og resultatene. HiOA må kontinuerlig jobbe systematisk med foreliggende analyser for å kunne være best mulig rustet for å ha attraktive, oppdaterte og robuste studietilbud. II. Store fagmiljøer Fra mandatet heter det at «sterke miljøer skal få mulighet til å utvikle seg videre. Miljøer med kvalitetsmessige utfordringer skal vurderes med tanke på videreutvikling eller avvikling». Volum i antall studieplasser er en dimensjon av et miljøs styrke. I tillegg er kompetansesammensetning av miljøet viktig, jf. NOKUTs studietilsynsforskrift. 11 HiOA har 11 bachelorutdanninger med mer enn 100 studieplasser pr. årskull i undervisningsåret : Studium Antall studieplasser første år Antall studieplasser første år Sykepleier 682 (60 deltid) 667 (60 deltid) Barnehagelærer 410 (125 deltid, 30 arbeidsplassbasert 410 (125 deltid, 30 arbeidsplassbasert Grunnskolelærer Økonomi og administrasjon Vernepleier 190 (90 deltid) 190 (90 deltid) Fysioterapi Sosialt arbeid Ingeniørfag bygg Barnevern 130 (40 deltid) 130 (40 deltid) Bibliotek- og informasjonsvitenskap Administrasjon og ledelse HiOA er en sentral utdanningsinstitusjon for å utdanne kandidater til viktige velferdsyrker, og kapasitetsutnyttelsen er god på de fleste utdanningene. Det er imidlertid stort frafall av studenter, som gjør at en tar inn flere studenter enn det er studieplasser for. For flere av utdanningene stiller Kunnskapsdepartementet krav til antallet kandidater som skal utdannes. Så både krav fra departement og samfunnets behov tilsier at høgskolen bør ha et høyt volum på enkelte utdanninger. 10 Ibid ( ) 7

41 III. Arbeidsdeling og tverrfaglighet I mandatet er det omtalt at det skal være tydeligere lokal og nasjonal arbeidsdeling for å fremme kvalitet og robuste fagmiljøer. Samtidig skal en utnytte den faglige bredden bedre gjennom tverrfaglighet. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon har vært et tema i høyere utdanning under nåværende og forrige regjering. Nåværende regjering vil i tillegg vurdere strukturen i norsk høyere utdanning. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om struktur, som etter planen skal legges fram våren Små utdanninger vil i noen tilfeller kunne overføres til andre institusjoner med større fagmiljøer. Et eksempel er forsøket på å overføre tannteknikerutdanning fra HiOA til UiO (sammen med tannleger og tannpleiere). Tverrfaglighet er samtidig viktig, så i mange tilfeller vil også små utdanninger kunne spille en viktig rolle gjennom samarbeid med andre fagmiljøer både innad i institusjonen og utenfor. I arbeidsgruppas mandat fra styret er det forventninger om synergier på tvers av fakultetene som følge av fusjonen. I det følgende vil vi trekke fram viktige strategiske satsninger som høgskolen har gitt økonomiske insitamenter til, og som er satt i gang: School of management («HiOA-lederskolen») skal koordinere allerede eksisterende prosjekter, etter- og videreutdanningstilbud i styring, organisasjon og ledelse. Mastertilbud i samhandlingsledelse vil koordineres inn her. Prosjektet skal styrke utdanningsinnsatsen overfor profesjoner, arbeids- og næringsliv. Program for Livslang Læring vil bygge opp robuste fagmiljøer på høgskolen omkring syv fagområder der systematisk samarbeid med arbeidslivet om FoU og utdanning om læring på arbeidsplassen er sentralt. Både Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) og alle fakultetene skal involveres i denne piloten etter hvert. Det vil legges opp til samarbeid mellom dette programmet og HiOA-lederskolen. Enhet for arbeidsinkludering er en strategisk satsing som skal arbeide med kompetanseutvikling i NAV. Enheten skal være tverrfaglig og bygge på kompetanse ved flere fakulteter og enheter ved høgskolen. Satsingen er et ledd i å knytte HiOA nærmere arbeidslivet, ved å møte de kompetanseutfordringene som er knyttet til at mange yrkesaktive står i fare for å falle ut av arbeidslivet og noen har store vansker med å få seg arbeid. Innovasjonslaboratorier eller alternative læringsarenaer er bygd opp og er i drift. Det er Teknologisk Læringsverksted (TKL) på Kjeller, der man blant annet simulerer reelle arbeidsprosesser ved bruk av LEGO (LEGO-lab). Her settes det fokus på hvordan teknologi kan brukes for å skape tettere bånd mellom arbeidsliv og utdanning. I Pilestredet er det bygd opp et profesjonslaboratorium (Pro-Lab), der ulike undervisnings- og vurderingsformer testes ved bruk av teknologi. Flere slike læringsarenaer er under planlegging. Bevegelsesanalyselaboratoriet er et samarbeid mellom to fakulteter, og er en arena for både FoU og utdanning. 8

42 Flere samarbeidsprosjekter som også involverer andre utdanningsinstitusjoner kunne ramses opp, men det blir det for detaljert å gå inn på i denne rapporten. IV. Synlighet Fra mandatet heter det at «HiOA skal være synlig på nasjonale og internasjonale arenaer. Dette gjør vi med økt satsning på internasjonalisering hjemme og ute for å styrke vår kvalitet og derigjennom konkurransekraft.» Representanter fra HiOA deltar aktivt i arbeidsgrupper, utvalg, styrer, konferanser og debattpaneler på nasjonalt nivå og i internasjonale nettverk. Dette er strategisk viktig for å synliggjøre høgskolen utad, og for å følge opp nasjonale politiske føringer innad. De største bachelorutdanningene er synlige nasjonalt med hensyn til kvantitet og etterspørsel. Årlig utdannes mange hundre sykepleiere, barnehagelærer og grunnskolelærere, og omfanget av disse utdanningene preger høgskolen. Både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet holder jevnlig kontakt med representanter fra disse utdanningene ved høgskolen, og departementene lytter til høgskolens faglige innspill. Samtidig er journalistutdanningen, der det tilbys 70 studieplasser for opptak årlig, en utdanning som også er synlig og meget attraktiv. Flere studentene mottar priser og utmerker seg både nasjonalt og internasjonalt. Flere studenter ved TKD har også vunnet priser, blant annet ved produktdesignstudiene. HiOA vil arbeide for å ha bærekraftige studier med høy kvalitet. Kvaliteten på studiene våre må måles langs flere dimensjoner, og det er viktig å arbeide systematisk for å sørge for høy utdanningskvalitet og ikke bare stort volum. V. Kandidatmåltall Som hovedregel skal KDs kandidatmåltall på 20 studenter ligge til grunn for dimensjonering av studietilbudet. For utdanninger med særlige rekrutteringsutfordringer, må det legges fram en plan for økning til 20 studenter over en periode på tre år. 3. Vurdering/diskusjon I dette punktet vurderes HiOAs studieportefølje med bakgrunn i kriteriene i kap. 2, og hvilke prosesser som er i gang for å videreutvikle den (f. eks. emner som brukes i flere utdanninger). Kandidater fra HiOA blir arbeidskraft innenfor mange sektorer. Sektorene helse og utdanning er sentrale, men med HiOAs studieportefølje, finnes det kandidater i de fleste sektorer. Det er mulig å se for seg utvikling av studieporteføljen i retning av framtidige behov som ikke nødvendigvis er en stor del av dagens arbeidsmarked (og sektorer). For eksempel vil vektlegging av digitalisering i bibliotek- og journalistutdanningene være en framtidsrettet vri på disse utdanningene. En kan også se for seg utvikling av helsefaglige utdanninger der bruk av teknologi vektlegges sterkere enn i dag. For å sikre relevansen til arbeidslivet, bør revisjon og utvikling av nye studieprogrammer skje i samarbeid med arbeidslivet, både offentlig og privat sektor. Til slutt i kapittelet foreslås en kategorisering for videreutvikling av HiOAs utdanninger. 9

43 a. Bachelorutdanninger Strategisk betydning HiOAs tyngdepunkt ligger i de profesjonsrettede bachelorutdanningene. Samtidig har HiOA en bredde i utdanningstilbudet på bachelornivå som gjør at det tilbys flere bachelorutdanninger enn de som er nevnt som sentrale ut i strategi Og som landets tredje største høyere utdanningsinstitusjon er det både hensiktsmessig og kapasitetsmessig mulig å ha et bredt tilbud av ulike utdanninger. Samtidig er det vanskeligere for høgskolen å posisjonere seg som «spesialist» på noen utvalgte profesjonsutdanninger dersom vi sprer oss over for mange utdanningstilbud. Gode bachelorutdanninger er også viktige for rekruttering til videreutdanninger, master- og ph. d.-utdanninger. Dette er viktig for å kunne bygge kvalitet i studiet med fokus på helhet og sammenheng gjennom alle tre utdanningsnivå. Rekruttering Antall studenter per finansierte studieplass varierte fra 0,8 til 0,96 per fakultet i undervisningsåret For de enkelte bachelorprogrammene varierte antallet studenter per finansierte studieplass fra 0,5 til 1,25 i Til tross for overbooking ved opptak er det altså ledige studieplasser på mange bachelorutdanninger. Faglig bærekraft Kunnskapsdepartementet har gitt en føring om at det ikke anses hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til færre enn 20 studenter. Dette er ikke begrunnet utover «hensiktsmessighet», men både hensynet til faglig robusthet og økonomiske hensyn kan tale for en minimum gruppestørrelse på 20. Følgende av HiOAs bachelorutdanninger hadde færre enn 20 kandidater i 2012 og 2013: - Fotojournalistikk: 10 kandidater i 2012, 11 i Faglærerutdanning for tospråklige lærere: Seks kandidater i 2012, ni i Tannteknikk: 19 kandidater i 2012, ingen i 2013* - Ortopediingeniørutdanning: ingen kandidater i 2012, en i 2013* - Yrkesfaglærerutdanningene har jevnt over færre enn 20 kandidater. * Bachelor i tannteknikk og bachelor i ortopediingeniørfag har opptak annethvert år. Gjennomsnittlig antall studiepoeng per bachelorstudent (heltidsekvivalent) var 50,6 i 2013, en nedgang fra 52,5 i ,1 % av bachelorstudentene gjennomførte på normert tid i 2013, mot 54,1 i Økonomisk bærekraft Antallet studenter per finansierte studieplass er høyere for bachelorstudiene enn for masterstudiene, antall studiepoeng per heltidsekvivalent er høyere, og andel studenter som fullfører på normert tid er høyere. 13 b. Masterutdanninger Strategisk betydning 12 s ( ) 13 Ibid. s

44 Masterutdanninger kan være strategisk relevante ut fra hvilket fagområde de tilhører og/eller at de gir studenter en mulighet til å ta et helhetlig utdanningsløp ved HiOA, fra bachelor til ph. d. (jf. Strategi 2020 tilby helhetlige utdanningsløp 14 ). Rekruttering Antallet studenter per studieplass varierer mer på masterutdanninger enn bachelorutdanninger, både når en ser på fakultetsnivå og på de enkelte masterutdanninger. Antall studenter per finansierte studieplass varierte fra 0,61til 0,92 per fakultet i undervisningsåret For de enkelte masterprogrammene varierte det imidlertid fra 0,1 til 1,26 student per studieplass. 15 HiOA hadde problemer med å fylle opp studieplasser for de aller fleste masterutdanninger i 2013, og det samme er tilfelle for 2014-opptaket. Masterprogrammene i økonomi og administrasjon og styring og ledelse har mange søkere og konkurranse om studieplassene. Masterprogrammene i skolerettet utdanningsvitenskap og International Social Welfare and Health Policy har kort venteliste, mens de øvrige masterprogrammene har ledige studieplasser. Faglig bærekraft Mange masterutdanninger har få studenter. Kandidattall mangler for svært mange studieprogrammer, uklart av hvilken årsak. I 2013 var det fire programmer som var registrert i DBH med mer enn 20 kandidater: Yrkespedagogikk heltid, International Social Welfare and Health Policy, Læring i komplekse systemer og Styring og ledelse. Det er allikevel flere masterprogrammer enn de nevnte der mer enn 20 studenter undervises samtidig, da emner tilbys på tvers av studieprogrammer. Fakultetene har utarbeidet felles undervisningsopplegg for studenter i flere masterprogrammer og videreutdanninger slik at studentgruppene blir større enn de ellers ville vært. Dette blir nå videreutviklet slik at flere masterprogrammer samkjøres tilsvarende. Gjennomsnittlig antall studiepoeng per masterstudent (heltidsekvivalent) var 45,5 i 2013, en økning fra 44,8 i ,9 % av masterstudentene gjennomførte på normert tid i 2013, mot 32,3 i Masterstudentene har lavere studiepoengproduksjon og en lavere andel fullfører på normert tid enn bachelorstudentene, men utviklingen har vært positiv fra 2012 til c. ph. d.-studier HiOA har seks ph. d.-utdanninger: Atferdsanalyse, bibliotek- og informasjonsvitenskap, helsevitenskap, profesjonsstudier, sosialt arbeid og sosialpolitikk og utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Disse utdanningene har ikke blitt gjennomgått på samme måte som master-, bachelor- og videreutdanningene, men er strategisk viktige da HiOA skal satse på etablerte og planlagte ph. d.-utdanninger. 16 Det arbeides også med å utvikle et ph. d.-program på TKD. Ph. d.-utdanningene er viktige for å tilby helhetlige utdanningsløp og rekruttere til forskning. En utfordring er at en del ph. d.-kandidater bruker lang tid på fullføring og at antallet avlagte 14 s. 11 ( ) 15 s ( ) 16 s. 11 ( ) 11

45 doktorgrader ikke er så høyt som ønskelig. 17 Satsing på robuste doktorgradsprogrammer forventes å ha stor effekt fra og framover. 18 På fakultet for samfunnsfag og fakultet for helsefag arbeides det med å etablere felles emner (for eksempel vitenskapsteori) og mer felles undervisning. d. Videreutdanninger Det ble gjort en kartlegging av HiOAs videreutdanninger våren Det ble samlet inn data for ca. 110 videreutdanningstilbud, mens økonomiske analyser ble gjort for ca. 20 av disse. Strategisk betydning Det er svært mange videreutdanningstilbud, og stor variasjon i antall studenter og omfang (målt i antall studiepoeng) de ulike tilbudene har. De mest strategisk viktige tilbudene kan sies å være en del av de strategiske prioriteringer ved HiOA, f.eks. innenfor helse og skole/barnehage. Det er stor etterspørsel etter en del videreutdanningstilbud, for eksempel innenfor helsefeltet. Jordmorutdanningen har hittil vært videreutdanning (eneste videreutdanning på 120 studiepoeng), men er etablert som masterutdanning fra januar Det foreligger ikke på nåværende tidspunkt klare planer om å utvide andre videreutdanningstilbud til masterutdanninger. Videreutdanninger kan være viktige arenaer for fornying av eksisterende studier og oppretting av nye tilbud. Det er derfor viktig å tilby formelle kompetansehevingstilbud i samarbeid med arbeidslivet. Nå er Lærerløftet 19 en viktig satsing, og det er viktig at HiOA kan følge opp kompetansebehovet som er blitt et krav for høy kvalitet i skolen. En annet år kan det være en annen sektor, og gjennom videreutdanningstilbud kan vi raskere snu oss enn ved utarbeidelser av helt nye studieprogram på kort tid. Rekruttering Det er ikke nødvendigvis et definert antall studieplasser på et videreutdanningsprogram, i motsetning til bachelor- og masterprogrammene. Studieplasser på videreutdanningene har som regel en mer fleksibel størrelse, og derfor gir det ikke mening å snakke om hvor «populære» videreutdanninger er gjennom antall søkere per studieplass for de fleste videreutdanninger. Faglig bærekraft Videreutdanningsstudentene utgjør ca. 13 % av studentene og produserer om lag 11 % av studiepoengene ved HiOA. Over halvparten av de kartlagte tilbudene har et omfang på 30 studiepoeng eller mindre, og over halvparten av tilbudene hadde færre enn 20 studenter. Samkjøring mellom emner på masterutdanning og videreutdanning gjør imidlertid at mer enn 20 studenter undervises samtidig. Økonomisk bærekraft /Rapport-og-planer s. 17 ( ) 18 Ibid ( ) 12

46 Den økonomiske analysen av et utvalg videreutdanninger viser en tendens til at videreutdanningstilbud med mange studenter koster mindre per student enn videreutdanningstilbud med få studenter. e. Oppdragsvirksomhet HiOA har en lav andelen bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA) både sammenlignet med gjennomsnittet for statlige høgskoler og for statlig sektor totalt. Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier har størst andel BOA ved høgskolen, der det meste omfatter kompetanseheving i skole- og barnehagesektoren. De andre fakultetene har varierende grad av aktivitet på området. f. Utdanningsledelse NOKUT skiller mellom utdanningsledelse på institusjonsnivå, strategisk utdanningsledelse og på programnivå, faglig og pedagogisk utdanningsledelse. Det finnes også andre former for utdanningsledelse ved universiteter og høgskoler, for eksempel studieadministrativ utdanningsledelse. For å ha god hånd om studieporteføljestyringen, kreves sterkt fokus på utdanningsledelse i alle ledd og ledelsesnivå, og evne til prioritering. Gode og kvalitetssikrede studieprogram blir til ved at emner med høy kvalitet settes sammen på en helhetlig måte etter gitte kriterier og i nært samarbeid med arbeidslivet. Faglærere, emneansvarlige og programansvarlige må ta på alvor sin egen rolle og samtidig se sin kollegas rolle inn i helheten. Studieledere, instituttledere og dekaner har viktige roller på sine respektive nivå som pådrivere til faglig fornyelse og som økonomisk ansvarlige. Rolleansvaret er beskrevet nærmere i HiOAs kvalitetsutviklingssystem 20. Å bygge en god kvalitetskultur i hele institusjonen krever god utdanningsledelse på alle nivå. Det overordnete institusjonelle strategiske ansvaret ligger hos høgskolestyret. I NIFUs underveisevaluering av HiOA (HIOA underveis mot strategiske mål?) skilles det mellom «faglig» og «administrativ» styrings- og ledelsesmodell, og det påpekes at HiOA framstår som mer «todelt» enn andre høgskoler og universitet som har todelt ledelse. NIFU omtaler forskjellen mellom styringslinjene på følgende måte: «Den administrative styringslinjen er preget av ønske om høy gjennomføringsevne, mens den faglige styringslinjen er mer preget av behov for forankring, der legitimitet står sentralt». 21 NIFU påpeker altså en tilsynelatende motsetning mellom to styringslinjer. g. Kategorisering av utdanninger Ut fra kriteriene som skal ligge til grunn for utvikling av studieporteføljen, er det her foreslått en modell og en kategorisering av utdanninger basert på modellen nedenfor. Dette er ment å være en hjelp i fakultetenes og høgskolens videre arbeid med videreutvikling av studieporteføljen. Modellen er også beskrevet i kap. 2 og ble brukt i gjennomgangen av studieporteføljen i 2013, som ble lagt fram for styret i oktober I tabellene under modellen er oppsummeringen av studieporteføljegjennomgangen fra 2013, samlet for masterstudiene og fakultetsvis for bachelorstudiene HiOA/Systembeskrivelse/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA ( ) 21 s.11( ) 13

47 Samlet vurdering av disse forholdene Elementene i modellen har blitt diskutert i arbeidsgruppa, og noen kommentarer kan knyttes til de ulike punktene: Strategisk betydning/samfunnsmessig etterspørsel: Det er avgjørende at HiOAs profesjonsutdanninger har høy kvalitet og godt omdømme. Det er også viktig at HiOA klarer å levere arbeidskraft til nåværende yrker og stadig utvikle utdanningene til morgendagens yrker. For masterstudier vil det i tillegg være viktig at de styrker bachelorutdanningene og sikrer gjennomgående studieløp fra bachelor til ph. d. Av HiOAs strategi følger at vekst i utdanningskapasitet skal skje innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi. I tabellene nedenfor er de strategisk viktige utdanningene markert med grønn farge. Rekruttering, evt. studentenes preferanser: I tabellene nedenfor er det for bachelorstudiene satt opp hvor mange søkere som hadde studiet som førstevalg i 2014 per studieplass. Der det er både deltids- og heltidstilbud registrert i DBH, er disse satt inn med hhv. D og H i tabellen. Snitt per fakultet står nederst i kolonnen «Førstevalg 2014». Faglig bærekraft: Fokuset på inntakskvalitet vs. gjennomstrømning vil bli fulgt over tid for å kunne ha et bilde av hvor stor overbookingen kan eller bør være for å opprettholde både faglig og økonomisk bærekraft. I tabellene er studiepoeng per heltidsekvivalent de to siste årene brukt som indikator og satt ut fra følgende inndeling: Studiepoeng >50 studiepoeng per heltidsekvivalent studiepoeng per heltidsekvivalent <40 studiepoeng per heltidsekvivalent 14