Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapittel: , 2530

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapittel: 800 868, 2530"

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapittel: , 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3846, 3855, 3856, 3858, 3859

2 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapittel: , 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3846, 3855, 3856, 3858, 3859

3 Innhald Del I Innleiande del Hovudmål og politiske prioriteringar God og open forvalting Like moglegheiter, rettar og plikter for innvandrarar og barna deira til å delta og bidra i arbeidsog samfunnsliv Likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids- og samfunnsliv Eit ikkje-diskriminerande samfunn for alle uavhengig av m.a. kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom Eit barnevern som gir barn og ungdom omsorg og vern slik at dei meistrar liva sine og utviklar evnene sine Ei sterk stilling for forbrukarane Eit etisk og miljøforsvarleg forbruk Oversikt over budsjettforslaget for BLD Forslag til utgifter og inntekter fordelte på kapittel og postgrupper Postar med stikkordet kan overførast Meirinntektsfullmakter Del II Nærmare om budsjettforslaget 27 3 Nærmare om budsjettforslaget 29 Programområde Programkategori Administrasjon Kap. 800 Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Kap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Programkategori Integrering og mangfald Kap. 820 Integreringsog mangfaldsdirektoratet Kap Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet Kap. 821 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar Kap Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Kap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Kap. 823 Kontaktutvalet mellom innvandrarar og myndigheitene Kap Kontaktutvalet mellom innvandrarar og myndigheitene Programkategori Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering Kap. 840 Krisetiltak Kap. 841 Samliv og konfliktløysing Kap. 842 Familievern Kap Familievern Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda Kap. 844 Kontantstøtte Kap. 845 Barnetrygd Kap. 846 Forskings- og utgreiingsverksemd, tilskot mv Kap Forskings- og utgreiingsverksemd, tilskot mv Kap. 847 Tiltak for personar med nedsett funksjonsevne Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombodet Programkategori Tiltak for barn og unge Kap. 850 Barneombodet Kap. 852 Adopsjonsstønad Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Kap. 854 Tiltak i barneog ungdomsvernet Kap Tiltak i barneog ungdomsvernet Kap. 855 Statleg forvalting av barnevernet Kap Statleg forvalting av barnevernet

4 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Kap. 858 Barne-, ungdomsog familiedirektoratet Kap Barne-, ungdomsog familiedirektoratet Kap. 859 EUs ungdomsprogram Kap EUs ungdomsprogram Programkategori Forbrukarpolitikken Kap. 860 Forbrukarrådet Kap. 862 Positiv miljømerking Kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid Kap. 866 Statens institutt for forbruksforsking Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet Kap Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet Kap. 868 Forbrukarombodet Kap Forbrukarombodet Programområde Programkategori Stønad ved fødsel og adopsjon Kap Foreldrepengar Del III Omtale av særlege tema Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene Barne- og ungdomstiltak Barnevernet Likestilling i innvandrarbefolkninga Forbrukarinformasjon og -kunnskap Betalingsproblem/gjeld Status i departementet og tilknytte verksemder Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat) Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Forbrukarombodet Barneombodet Likestillings- og diskrimineringsombodet Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet Andre kommentarar til omtalen Forsking og utvikling Internasjonalt arbeid Innleiing Samarbeid i ulike institusjonar Omtale av miljøprofilen i budsjettet Forbrukarområdet Barn og unge Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga Forord Samla oversikt over måla og dei ansvarlege departementa Arbeid og velferd Staten som arbeidsgivar Utdanning og oppvekst Språk og barnevern Helse og omsorg Politi, kriminalomsorg og rettsvesen Bustad og val Kultur og media Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder Likestillingsog diskrimineringsombodet Forbrukarrådet Statens institutt for forbruksforsking Forslag til vedtak om løyving for budsjettåret 2012, kapitla , 2530, 3821, 3822, 3842, 3846, 3855, 3856, 3858,

5 Tabell 3.1 Gjennomsnittleg ventetid på busetjing frå mottak i månader. 36 Tabell 3.2 Busette flyktningar i kommunane og familiesameinte med desse. 37 Tabell 3.3 Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Tabell 3.4 Prøveresultat Norskprøve 2 og 3 38 Tabell 3.5 Satsar for integreringstilskotet.. 57 Tabell 3.6 Tilskot til nasjonale ressursmiljø 61 Tabell 3.7 Satsar for persontilskotet Tabell 3.8 Talet på bidragspliktige og bidragsmottakarar med offentleg fastsett bidrag fordelt på kjønn 2002, 2004, 2006, 2008, 2009 og 2010* Tabell 3.9 Barn i kontantstøttealder og barn med kontantstøtte Tabell 3.10 Mottakarar av barnetrygd etter kjønn. Gjennomsnittstal for 2006, 2008, og Tabell 3.11 Årsverk i familievernet Tabell 3.12 Krisesentra. Talet på tilsette fordelt på kvinner og menn i perioden I tillegg kjem tilsette som arbeider kun i tilbodet for menn Tabell 3.13 Aktiviteten ved krisesentra Tabell 3.14 Incestsentra. Talet på brukarar og tilsette fordelt på kvinner og menn i perioden Tabell 3.15 Talet på barn med rett til stønad Prognosar for 2011 og Tabell 3.16 Forslag til satsar for kontantstøtte fram til 31. juli 2012 (kroner) Tabell 3.17 Forslag til satsar for kontantstøtte for eittåringar frå 1. august 2012 (kroner) Tabell 3.18 Forslag til satsar for barnetrygd frå 2012 (i kroner) Tabell 3.19 Talet på barn med rett til barnetrygd i Prognosar for 2011 og Tabell 3.20 Talet på stønadsmottakarar i Prognosar for 2011 og Tabell 3.21 Fødslar og bruk av foreldrepengeordninga i 2009 og Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tilstandsrapportering (kjønn) for for Tilstandsrapportering (kjønn) for for Tabelloversikt Tabell 4.3 Tabell 4.4 Tabell 4.5 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Tabell 4.9 Tilstandsrapportering (kjønn) for Barne-, ungdoms- og familieetaten for Tilstandsrapportering (kjønn) for Barne-, ungdoms- og familieetaten for Tilstandsrapportering (kjønn) for Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet inkludert Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene for Tilstandsrapportering (kjønn) for Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet inkludert Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene for Tilstandsrapportering (kjønn) for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker for Tilstandsrapportering (kjønn) for Fylkesnemndene for barne- vern og sosiale saker for Tilstandsrapportering (kjønn) for Forbrukarombodet i Tabell 4.10 Tilstandsrapportering (kjønn) for Forbrukarombodet i Tabell 4.11 Tilstandsrapportering (kjønn) for Barneombodet for Tabell 4.12 Tilstandsrapportering (kjønn) for Barneombodet for Tabell 4.13 Tilstandsrapportering (kjønn) for Likestillings- og diskrimineringsombodet for Tabell 4.14 Tilstandsrapportering (kjønn) for Likestillings- og diskrimineringsombodet for Tabell 4.15 Tilstandsrapportering (kjønn) for Forbrukartvistutvalet for Tabell 4.16 Tilstandsrapportering (kjønn) for Forbrukartvistutvalet for Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Arbeidsløyse, sysselsetjing og tiltaksdeltaking i innvandrarbefolkninga. Prosent Tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2 i statsadministrasjonen. Prosent Departementsområda med høgast del av dei tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2, 4. kvartal 2009 og 4. kvartal Prosent

6 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell 8.9 Departementsområda med høgast del av dei tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2 (menn), 1. oktober Prosent Departementsområda med høgast del av dei tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2 (kvinner), 1. oktober Prosent Departementsområda med lågast del av dei tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2, 4. kvartal 2009 og 4. kvartal Prosent Tilsette med innvandrarbakgrunn i statsforvaltninga* og i heileigde statlege føretak. Prosent Delen minoritetsspråklege barn i barnehage og delen barn i barnehage av befolkninga totalt Prosent Førskolelærarar med innvandrarbakgrunn som arbeider i barnehage fordelte på kjønn, Absolutte tal og prosent Tabell 8.10 Elevar som får særskild norskopplæring i grunnskolen. Absolutte tal og prosent Tabell 8.11 Delen elevar som får særskild norskopplæring av elevane med innvandrarbakgrunn. Prosent Tabell 8.12 Direkte overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Delen av innvandrarar, norskfødde med innvandrarforeldre og heile elevgruppa. Prosent Tabell 8.13 Delen som avslutta grunnskolen våren 2000, 2002, 2004 og 2005, og som fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Prosent Tabell 8.14 Gjennomsnittleg del innvandrarar som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i alderen år, og som kom til Noreg da dei var 13 og 16 år. Prosent Tabell 8.15 Delen med innvandrarbakgrunn av dei som går på utdanningar som fører til lærarkompetanse, og kva kjønn dei har. Prosent Tabell 8.16 Delen med innvandrarbakgrunn blant undervisingspersonalet i kommunale grunnskolar og fylkeskommunal vidaregåande opplæring. Prosent Tabell 8.17 Studentar med innvandrarbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog, 4. kvartal Absolutte tal Tabell 8.18 Tilsette i institusjonar innan barne- og ungdomsvern* etter innvandrarbakgrunn og kjønn, 4. kvartal 2009 og 4. kvartal Absolutte tal Tabell 8.19 Dødsrate , etter fødeland, år Tabell 8.20 Tilsette i politi- og påtalemakta med innvandrarbakgrunn. Prosent og absolutte tal Tabell 8.21 Tilsette i retts- og fengselsvesenet med innvandrarbakgrunn. Prosent og absolutte tal. 217 Tabell 8.22 Søkjarar med minoritetsbakgrunn til bachelorutdanninga ved Politihøgskolen. Absolutte tal Tabell 8.23 Personar som mottek statleg bustøtte og del av mottakarane som har innvandrarbakgrunn, Tabell 8.24 Bustadlause etter fødeland, 1996, 2003, 2005 og Tabell 8.25 Arbeidstakarar med innvandrarbakgrunn i kultur- og mediesektoren, Absolutte tal og prosent Tabell 9.1 Utgifter og inntekter etter art Tabell 9.2 Inntekter etter inntektskjelde Tabell 9.3 Verksemdas kontantbehaldningar per 31. desember med spesifikasjon av dei formåla kontantbehaldningane skal nyttast til Tabell 9.4 Utgifter og inntekter etter art Tabell 9.5 Inntekter etter inntektskjelde Tabell 9.6 Verksemdas kontantbehaldningar per 31. desember med spesifikasjon av dei formåla kontantbehaldningane skal nyttast til Tabell 9.7 Utgifter og inntekter etter art Tabell 9.8 Inntekter etter inntektskjelde Tabell 9.9 Verksemdas kontantbehaldningar per 31. desember med spesifikasjon av dei formåla kontantbehaldningane skal nyttast til

7 Figur 3.1 Talet på opphaldsdagar Figur 3.2 Meldingar Figur 3.3 Undersøkingar Figur 8.1 Personar med vedvarande låginntekt (OECD-definisjon). Prosent Figur 8.2 Personar med vedvarande låginntekt (EU-definisjon). Prosent Figur 8.3 Barn under 18 år som lever i husstandar med vedvarande låginntekt (OECD-definisjon). Prosent Figur 8.4 Barn under 18 år som lever i husstandar med vedvarande låginntekt (EU-definisjon). Prosent Figur 8.5 Fordelinga av elevane på tre meistringsnivå på dei nasjonale prøvene i lesing på 5. trinn etter innvandrarbakgrunn i 2009 og Prosent Figuroversikt Figur 8.6 Figur 8.7 Figur 8.8 Figur 8.9 Fordelinga av elevane på tre meistringsnivå på dei nasjonale prøvene i rekning på 5. trinn etter innvandrarbakgrunn i 2009 og Prosent Fordelinga av elevane på fem meistringsnivå på dei nasjonale prøvene i lesing på 8. trinn etter innvandrarbakgrunn i 2009 og Prosent Fordelinga av elevane på fem meistringsnivå på dei nasjonale prøvene i rekning på 8. trinn etter innvandrarbakgrunn i 2009 og Prosent Innvandrarar 16 år og eldre som har gått opp til og bestått avsluttande prøve i norsk fem år etter at dei kom til landet. Prosent

8

9 Prop. 1 S Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapittel: , 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3846, 3855, 3856, 3858, 3859 Tilråding frå 16. september 2011, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II)

10

11 Del I Innleiande del

12

13 Prop. 1 S 13 1 Hovudmål og politiske prioriteringar (BLD) har eit overordna sektoransvar for familie og samliv, kjønnslikestilling, ikkje-diskriminering, barn og unges oppvekst og levekår, forbrukarinteresser og integrering og inkludering av innvandrarar. Alle som bur i Noreg, skal ha dei same pliktene, rettane og moglegheitene til å bidra og delta i fellesskapet. Politikken til regjeringa er tufta på likeverd, solidaritet og rettferd. Terroråtaket 22. juli 2011 var eit åtak på desse verdiane. Ein heilskapleg og langsiktig politikk skal bidra til ei stabil og berekraftig samfunnsutvikling. Han skal også bidra til at samfunnet kan møte ein meir internasjonal arbeidsmarknad og auka migrasjon. For å hindre at det utviklar seg eit klassedelt samfunn der innvandrarar og barna deira har dårlegare levekår enn andre, vil regjeringa arbeide for like moglegheiter og deltaking for alle. Målet for regjeringas politikk på barne- og ungdomsområdet er å sikre alle barn og unge likeverdige tilbod og å leggje til rette for at alle barn og unge har like gode moglegheiter til å utvikle seg, utan omsyn til foreldra sin bakgrunn og livssituasjon og kvar i landet dei bur. Der familien ikkje strekk til, har samfunnet ei plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbod og oppvekstvilkår. Det er eit viktig mål for regjeringa at barnevernet over heile landet skal kunne gi rett hjelp til utsette barn og unge tidleg. Barn og unges rettar, slik dei kjem til utrykk i FNs konvensjon om barnerettane, skal liggje til grunn for utforminga av politikken på området. Regjeringa skal arbeide for full likestilling mellom kvinner og menn, eit likestilt foreldreskap og gode vilkår for barnefamiliane. Det er viktig å hindre diskriminering på grunnlag av mellom anna kjønn, seksuell orientering, etnisitet og funksjonsevne. Vald og overgrep i nære relasjonar er eit alvorleg samfunnsproblem, og BLD arbeider både for å førebyggje valden og for å sikre gode tilbod til personar som er utsette for vald. I forbrukarpolitikken vil regjeringa sikre forbrukarane ei sterk stilling og gjere det enklare for forbrukarane å ta etiske og miljøvennlege val, og slik medverke til eit meir etisk og miljøforsvarleg forbruk. Politikken skal bidra til tillit til institusjonar i samfunnet og innbyggjarar imellom. Slik tillit er viktig for å støtte opp under ordningar i velferdsamfunnet og styrkje fellesskap og samhald. Alle innbyggjarar i Noreg skal ha like moglegheiter til å engasjere seg og frivillige organisasjonar er viktige aktørar i eit demokratisk og inkluderande samfunn. Forslaget til statsbudsjett for 2012 for BLD omfattar programområde 11 Barn, likestilling og inkludering og programområde 28 Foreldrepengar. BLD har desse hovudmåla for politikkområda sine: 1. God og open forvalting 2. Like moglegheiter, rettar og plikter for innvandrarar og barna deira til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv 3. Likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids- og samfunnsliv 4. Eit ikkje-diskriminerande samfunn for alle uavhengig av mellom anna kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet 5. Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom 6. Eit barnevern som gir barn og unge omsorg og vern slik at dei meistrar liva sine og utviklar evnene sine 7. Ei sterk stilling for forbrukarane 8. Eit etisk og miljøforsvarleg forbruk 1.1 God og open forvalting Departementet vil sikre ei kvalitetsmedviten, effektiv og open forvalting gjennom effektiv styring, organisering og drift av sektoren. Gode etatar er viktige for å nå måla for sektoren. Departementet vil føre vidare arbeidet med å få til ei god mål- og resultatstyring av verksemdene.

14 14 Prop. 1 S Like moglegheiter, rettar og plikter for innvandrarar og barna deira til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv Innvandrarar er omfatta av dei rettane og pliktene som gjeld for alle. I tillegg kjem særskilde rettar og plikter for nykomne innvandrarar. Desse er godt grunngitte og avgrensa til den første tida i Noreg, men er nødvendige for å få til god integrering. Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er sentrale tiltak retta mot nykomne innvandrarar. Etter ein periode med open arbeidsinnvandring fram til 1975 har innvandringa til Noreg frå land utanfor Norden i hovudsak vore humanitær, det vil seie flyktninginnvandring og familieinnvandring. Ei endring kom med EØS-utvidinga i 2004, og i 2006 blei arbeid på nytt den viktigaste innvandringsårsaka med den store auken av arbeidsinnvandrarar frå dei nye medlemslanda i Sentral- og Aust-Europa. Høg sysselsetjing og verdiskaping dannar grunnlaget for utvikling av velferdssamfunnet. Arbeid gir den enkelte økonomisk sjølvstende, motverker fattigdom, jamnar ut sosiale skilnader og fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsplassen er ein viktig møteplass. Regjeringa ønskjer å sikre betre bruk av den ressursen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre representerer, og å leggje til rette for at næringslivet tek denne ressursen i bruk. BLD har eit overordna ansvar for samordning av politikken og tiltak på feltet og for å sikre samanheng mellom integrerings- og inkluderingspolitikken og andre politikkområde. Departementet skal sørgje for at politikken på integrerings- og inkluderingsområdet blir sett i verk. Kommunane spelar her ei vesentleg rolle. Departementet har òg eit sektoransvar for mellom anna forvalting av introduksjonslova og statsborgarlova. Den enkelte fagstyresmakta har ansvar for tenestetilbodet til alle som bur i Noreg. I tråd med dette skal dei enkelte fagstyresmaktene følgje opp og vurdere situasjonen også for personar med innvandrarbakgrunn på sine ansvarsområde. Regjeringas Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga skal bidra til å måle effektar av inkluderingspolitikken over tid på dei ulike samfunnsområda og vere eit grunnlag for å vurdere resultata av det arbeidet styresmaktene gjer. Sjå Del III for rapporteringa på måla. Delen personar med innvandrarbakgrunn i Noreg har auka frå 1,5 prosent i 1970 til 12,2 prosent i prosent har kortare butid i Noreg enn fire år. Per i dag bur det om lag personar i Noreg som anten har innvandra sjølve, eller som er fødde i Noreg av to innvandrarforeldre. Av desse har om lag innvandra til Noreg sjølve, medan om lag er fødde her i landet. Det bur innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn i alle kommunane i Noreg. Størst del er det i Oslo med personar, tilsvarande 28 prosent av befolkninga. Langt dei fleste innvandrarane i Noreg er aktive deltakarar i arbeidsliv og i utdanning, er økonomisk sjølvstendige, snakkar norsk og deltek og bidreg på ulike arenaer i samfunnet. På viktige område er det likevel systematiske skilnader mellom befolkninga generelt og eit mindretal av innvandrarane. Dette gjeld område som arbeid, utdanning, helse og deltaking i val. På fleire av desse områda er skilnadene langt mindre for norskfødde med innvandrarforeldre. SSB gjennomfører årleg ei undersøking om haldningar til innvandrarar og innvandring. Undersøkinga i 2010 viser mellom anna at den delen som er heilt eller nokså einig i at Innvandrarar flest gjer ein nyttig innsats i norsk arbeidsliv har auka. Samstundes er det fleire enn tidlegare som meiner at innvandrarar bør prøve å bli så like nordmenn som mogleg. Velferds- og migrasjonsutvalet, under leiing av professor Grete Brochmann, leverte utgreiinga si, NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, 10. mai Utvalet drøftar elementa i den norske velferdsmodellen som påverkar og blir påverka av aukande migrasjon, og gir ei vurdering av berekrafta i velferdsstaten i lys av føresetnader for framtidig migrasjon. Innstillinga til utvalet inneheld hovudområda migrasjonspolitikk, velferdspolitikk og arbeidslivs- og integreringspolitikk. Forslaga spenner over fleire departement sine ansvarsområde. Storparten av forslaga til utvalet ligg innanfor arbeidslivs- og integreringspolitikk. Utvalet legg stor vekt på aktivisering i velferdsytingane og arbeidsretting innanfor kvalifisering av innvandrarar som nett har innvandra. Utgreiinga er sendt på ei brei høyring. Inkluderingsutvalet, under leiing av rådmann Osmund Kaldheim, leverte innstillinga si 14. juni Utvalet drøftar korleis integreringa utviklar seg på følgjande område: levekår i innvandrarbefolkninga, bruk av kompetanse innvandrarar har med seg, vaksenopplæring og grunnleggjande kvalifisering, arbeid og sysselsetjing, utdanning, demokrati og deltaking, fellesskap og konsentrasjon av innvandrarar i byområde. Utvalet har gått gjennom kunnskap på dei ulike områda og drive

15 Prop. 1 S 15 eit omfattande arbeid med dialog for å få synspunkt frå ulike grupper i befolkninga. Utvalet gir råd om ein heilskapleg strategi der ein legg vekt på konkrete resultat. Dei viktigaste tilrådingane er ein strategi for auka sysselsetjing, ein strategi for heilskapleg innsats når det gjeld utdanning, ei gjennomarbeiding av heile vaksenopplæringa, rett til godkjenning av kompetanse ein har med seg, og ein forsterka innsats på område med store utfordringar når det gjeld levekår. Utgreiinga er send på ei brei høyring. Departementet arbeider med ei stortingsmelding om integrerings- og inkluderingspolitikken som skal fremmast i Meldinga vil mellom anna ta utgangspunkt i innstillingane til Velferdsog migrasjonsutvalet og Inkluderingsutvalet og drøfte fleire av problemstillingane og tiltaka som er fremma der. 1.3 Likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids- og samfunnsliv Regjeringa fører ein politikk som byggjer på likeverd og likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringas mål er å leggje til rette for at kvinner og menn skal ha like moglegheiter i arbeidslivet. Likelønn og utjamning av lønnsskilnader er viktige mål for inntektspolitikken. Kvinner og menn skal kunne dele ansvar og omsorg for barna i familien på like fot. Ein målretta likestillingspolitikk er òg god økonomisk politikk. Høg yrkesdeltaking blant begge kjønn bidreg vesentleg til utvikling av velferdsstaten. Den gode økonomiske utviklinga i Noreg er mellom anna eit resultat av målretta satsing på ordningar som gjer det mogleg for både menn og kvinner å kombinere yrkesliv og familieliv og oppretthalde tilknytinga til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må vere i forkant og i stadig utvikling for å prege utviklinga i samfunnet, og politikken må vere basert på solid kunnskap. Makt og ressursar er framleis skeivt fordelte mellom kjønna. Det er eit satsingsområde for regjeringa å styrkje kunnskapen om norsk likestillingspolitikk og om dei utfordringane vi står overfor på dette feltet. Regjeringa la i 2010 fram ei stortingsmelding som handlar om likelønn og kvinners stilling på arbeidsmarknaden jf. Meld. St. 6( ) Likestilling for likelønn. Meldinga drøftar årsakene til lønnsskilnadene mellom kvinner og menn og viser korleis familie- og likestillingspolitikken kan bidra til å minske lønnsgapet. For å nå målet om at kvinner og menn skal ha like moglegheiter i arbeidslivet, er det nødvendig å sjå familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i samanheng. Noreg har ei rekkje ordningar for familien som har til formål å styrkje fedrane si omsorgsrolle og kvinnene si deltaking i yrkeslivet og gjere det mogleg for begge foreldra å halde ved lag tilknytinga til arbeidslivet i småbarnsfasen. Gode barnehagar for alle er eit viktig verkemiddel. Kontantstøtta kan bidra til at kvinner trekkjer seg ut av arbeidslivet for ein periode, og at barn ikkje kjem i barnehage. Dette kan vere uheldig, mellom anna for barn og kvinner si integrering og barn si språkutvikling. Fleire offentlege utval (mellom anna NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering) har anbefalt at kontantstøtta blir fasa ut. Det er innført rett til barnehageplass ved at barn som fyller eitt år innan utgangen av august månad, har rett til barnehageplass frå august same året. Alle barn vil ha fått rett til barnehageplass innan dei fyller to år. Regjeringa føreslår på denne bakgrunnen å avvikle kontantstøtta for toåringar. Regjeringa vil behalde kontantstøtta for eittåringane. Regjeringa vil òg styrkje ordninga for dei yngste barna fordi ein vurderer at behovet for kontantstøtte er størst for denne gruppa. For dei yngste eittåringane kan kontantstøtta fungere som ei overgangsordning for tida mellom foreldrepengeperioden og oppstart i barnehage. Heil kontantstøtte utgjer i dag kroner per månad. Regjeringa vil styrkje kontantstøtta for barn i alderen månader ved å auke kontantstøttesatsen til kroner per månad. For barn i alderen månader føreslår ein å behalde dagens sats på kroner per månad. Regjeringa føreslår å forenkle satsane for barn med deltidsopphald i barnehage ved at det berre skal vere to satsar for kontantstøtte; heil og halv sats. Dersom barnet ikkje har plass i barnehage, blir det gitt full kontantstøtte. Dersom barnet har ei avtalt opphaldstid i barnehage på inntil 20 timer i veka, blir det utbetalt 50 prosent kontantstøtte. Sjå nærmare omtale under programkategori Når kontantstøtta blir avvikla for toåringane, vil etterspurnaden etter barnehageplassar auke. Kommunane vil få kompensert for forventa auke i kostnadane til barnehagesektoren. Foreldre og kommunar må få tid til å innrette seg etter endringane. BLD føreslår derfor at endringane trer i kraft 1. august 2012, og vil fremme ein proposisjon for Stortinget med forslag til nødvendige lovendringar.

16 16 Prop. 1 S Ei god og fleksibel foreldrepengeordning er viktig. Regjeringa har dei siste åra gjort fleire endringar i foreldrepengeordninga som gjer rettane til fedrar betre og legg til rette for auka fedreuttak. Samstundes har ein òg auka den totale stønadsperioden for foreldrepengar. Departementet vil, i samråd med Arbeids- og velferdsetaten, arbeide for god informasjon til fedrar om rettane deira, søknadsfristar mv. Regjeringa har sett ned eit offentleg utval, Likestillingsutvalet, som har fått i mandat å greie ut norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Målet med utgreiinga er å leggje grunnlaget for ein heilskapleg og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Utvalet skal levere utgreiinga si til BLD innan 1. august Ei delutgreiing om likestillingsapparatet skal liggje føre seinhaustes For å tydeleggjere politikken på likestillingsfeltet legg regjeringa fram ein handlingsplan for kjønnslikestilling, Likestilling Planen skal gjelde for perioden Handlingsplanen skal mellom anna stimulere til integrering av eit likestillingsperspektiv i all offentleg politikk. Familievernkontora har som ei sentral målsetjing å styrkje parforholda og førebyggje samlivsbrot. Tidleg hjelp kan minske pågangen i helsetenestene, barnevernet, rettsstellet og NAV. Vidare er det ei viktig målsetjing at foreldre med eit høgt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om barna, både før og etter samlivsbrot. Regjeringa vil føre vidare arbeidet med å sikre eit likeverdig tenestetilbod til brukarane, høg kvalitet på det faglege arbeidet og effektiv ressursutnytting. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova), jf. Ot.prp. nr. 96 ( ), blei sett i kraft 1. januar Krisesenterlova inneber at kommunane har plikt til å sikre at personar som er utsette for vald eller trugsmål om vald i nære relasjonar, får vern, hjelp og oppfølging. Frå 2011 blei statstilskotet til krisesentertilbodet lagt inn i rammetilskotet til kommunane. Det blei i tillegg tildelt 15 mill. kroner som eit ekstra tilskot til kommunar med ekstra store omstillingsutfordringar som følgje av ny finansieringsordning. I samband med budsjetthandsaminga blei det understreka at dette var ei eittårig overgangsordning. Løysinga skulle gi dei aktuelle kommunane tilstrekkeleg tid til å tilpasse seg den nye ordninga. Regjeringa har vedteke å feire 100-årsjubileet for at Stortinget 11. juni 1913 vedtok å innføre allmenn røysterett (kvinnestemmeretten). Dei sentrale fellesverdiane demokratiet vårt byggjer på, som stemmerett, likestilling, deltaking og representasjon, skal danne ramma rundt feiringa. 1.4 Eit ikkje-diskriminerande samfunn for alle uavhengig av m.a. kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet Regjeringa vil føre vidare arbeidet for eit samfunn med likestilling og fråvær av diskriminering for alle. Diskriminering er eit brot på menneskerettane som råkar både den enkelte og heile samfunnet. Likestilling vil seie at alle skal ha like rettar, plikter og moglegheiter på alle område i livet, uavhengig av mellom anna kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne. BLD har ei pådrivar- og rettleiingsrolle for å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike grunnlag overfor andre departement. BLD arbeider med ei heilt ny lov som skal gi eit generelt vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er òg viktig å sikre at aktivitets- og rapporteringspliktene i likestillingslova, diskrimineringslova og diskriminerings- og tilgjengelova blir følgde opp av aktørane som er omfatta av pliktene. Innsatsen for å sikre rettane til lesbiske homofile, bifile og transpersonar (lhbt) og støtte dei i å leve ope og aktivt motarbeide diskriminering blir ført vidare i Regjeringa sin Handlingsplan for betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar ( ) er det viktigaste grunnlaget for innsatsen i perioden. For å støtte dei ulike sektorane i deira arbeid for lhbt- personar blei det i 2011 oppretta eit nasjonalt lhbt-ressurssenter. Målet er at senteret skal bli eit slagkraftig fagmiljø til nytte både for ulike fagstyresmakter, for kommunar og for lhbt-organisasjonane. For å styrkje dette arbeidet ytterligare føreslår regjeringa ein auke i løyvinga til lhbt-senteret med 2 mill. kroner i Departementet føreslår òg å auke løyvinga til Likestillings- og diskrimeringsnemnda med 1 mill. kroner til arbeidet med å handheve reglar om diskriminering. Innsatsen for å fremme likestilling og hindre diskriminering, særleg retta mot samar, nasjonale minoritetar og innvandrarar og barna deira, blir ført vidare i Regjeringa sin Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering ( ) er det viktigaste verkemiddelet på dette feltet i perioden. BLD koordinerer arbeidet med å følgje opp planen og samarbeider med hovudorganisasjonane i arbeidslivet om felles tiltak for å hindre diskriminering i arbeidslivet. Det er eit mål å fremme deltaking og likestilling for personar med nedsett funksjonsevne. Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere univer-

Prop. 1 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Utgiftskapittel: 800 868, 2530

Prop. 1 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3855, 3856, 3858, 3859 Prop. 1 S

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapittel: 800 868, 2530

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3855, 3856, 3858, 3859 Innhald Del

Detaljer

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapittel: 800 868, 2530

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3846, 3855, 3856, 3858, 3859 Prop.

Detaljer

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015. Utgiftskapittel: 800 868, 2530

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015. Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3855, 3856, 3858, 3859 Prop. 1 S

Detaljer

Innst. 109 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag

Innst. 109 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag Innst. 109 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen Prop. 29 S (2015 2016), unntatt kap. 820, 821, 822, 3821 og 3822 Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om endringar

Detaljer

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapittel: 800 873, 2530

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapittel: 800 873, 2530 Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapittel: 800 873, 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3847, 3855, 3856, 3858 Innhald Del

Detaljer

Innst. 131 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag

Innst. 131 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag Innst. 131 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen Prop. 19 S (2011 2012) unntatt kap. 821, 822, 3821, 3822 Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om endringar i statsbudsjettet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

(2008 2009) Utgiftskapittel: 800 868, 2530. Inntektskapittel: 3842, 3854, 3855, 3856, 3858, 3859

(2008 2009) Utgiftskapittel: 800 868, 2530. Inntektskapittel: 3842, 3854, 3855, 3856, 3858, 3859 (2008 2009) Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Inntektskapittel: 3842, 3854, 3855, 3856, 3858, 3859 Innhald Del I Innleiande del... 9 1 Hovudmål og politiske prioriteringar... 11 1.1 Ein trygg økonomisk og

Detaljer

(2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

(2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utgiftskapittel: 800 868, 2530 Inntektskapittel: 3842, 3854, 3855, 3856, 3858, 3859 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

HØYRING NOU 2011:14 BEDRE INTEGRERING

HØYRING NOU 2011:14 BEDRE INTEGRERING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201108726-3 Arkivnr. 686 Saksh. Bakke, Tord Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 10.11.2011 HØYRING NOU 2011:14 BEDRE INTEGRERING SAMANDRAG

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809 Arkiv: F31 MOTTAK OG BUSETTING AV FLYKTNINGAR Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Behovet for busetting av flyktningar i Norge Det

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY

Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY 1.1.2010 Kommunalt ansvar Fylkesmann som tilsynsmyndighet 2 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 1. Formålet

Detaljer

Innst. S. nr. 98. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 20 (2007-2008)

Innst. S. nr. 98. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 20 (2007-2008) Innst. S. nr. 98 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 20 (2007-2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringar i statsbudsjettet 2007 under Barne-

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 026/14 Formannskapet PS 22.04.2014 017/2014 Kommunestyret PS 30.04.2014

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 026/14 Formannskapet PS 22.04.2014 017/2014 Kommunestyret PS 30.04.2014 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ørnulf Lillestøl FA - F30 14/121 Saknr Utval Type Dato 026/14 Formannskapet PS 22.04.2014 017/2014 Kommunestyret PS 30.04.2014 Drøftingsak mottak av flyktningar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering.

For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering. 8.9.10 Uttalelse om Fridom og likeverd frå ord til handling. Forslag 2 Forslagsstiller: Geir Johannessen Kongressen vedtar uttalelsen: Fridom og likeverd frå ord til handling. Fridom og likeverd frå ord

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Melding om behov for representant

Melding om behov for representant Send til fylkesmannen i det fylket der personen med behov for representant, oppheld seg fast. Melding om behov for representant Når skal det sendast inn melding om behov for å oppnemne representant? Kven

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom

Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom Dokument 3:11 (2013 2014) Denne publikasjonen er tilgjengeleg på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlege etatar kan tinge publikasjonen

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201112778-4 Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.02.2012 22.02.2012-23.02.2012

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15

Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15 Stord kommune sitt tredje folkehelseforum vart halde på kveldstid på Stord hotell måndag 20.04. Folkehelseforum er ein open møteplass og ein arena for

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Mål: Samordning FM skal stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etatar og fagområde slik at det også skjer på lokalt nivå Samanheng i opplæringsløpet

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det slik» Om plan for kjønn og likestilling Bakgrunn Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kyrkja i perioden 2015 2023 vart vedteken av Kyrkjerådet

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer