RÅDMANNEN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: Rådhuset, 3300 Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:00 Helse og omsorgssjef Kari Hesselberg orienterer om kapittel 4.8 i årsrapporten Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 16/17 t.o.m. nr. 23/17 RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, Trude Andresen. Wenche Onshus Simensen 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 16/17 Referatsaker RS 8/17 Informasjon om pensjonistrettigheter PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 PS 20/17 PS 21/17 PS 22/17 Forslag til forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksordfører: Kai Solberg/ Adrian Tollefsen B-sak: Forebyggende hjemmebesøk - forslag til organisering Omstilling til en mer bærekraftig og mestringsorientert helse- og omsorgstjeneste - forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune. Saksordfører: Jørgen Firing B-sak: Fleksibel bruk av bygg - vurdering av Eikertun, Grevlingstien 1 og Loesmoen avlastning og barnebolig Mat og måltidspolitikk i omsorgstjenesten. Saksordfører: Runar Andersen/ Adrian Tollefsen Demensplan temaplan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Eivind Molven PS 23/17 Eventuelt

3 PS 16/17 Referatsaker RS 8/17 Informasjon om pensjonistrettigheter

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Forslag til forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksordfører: Kai Solberg/ Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 35/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Stortinget vedtok i 2016 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I Øvre Eiker kommune var kravene i loven allerede etablert praksis. Personer som fyller kriteriene for langtidsopphold i institusjon eller tilsvarende får vedtak om tildeling av dette. Dersom kommunen ikke har ledig plass, registreres behovet og vedkommende får i mellomtiden forsvarlige tjenester i hjemmet eller korttidsplass ved Eikertun Helsehus. (Se; Prinsipper for helse- og omsorgstjenestene i Øvre Eiker kommune, PS 113/16 Kommunestyret ). Det fulgte også av lovendringene ( 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven) at kommunen fikk plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Fristen for iverksettelse av slik forskrift er 1. juli Kommunestyret vedtok sak 50/17 innføring av samboergaranti ved kommunens sykehjem. En slik garanti er innarbeidet i foreliggende forslag til forskrift. På bakgrunn av lov, forarbeidene til loven, nasjonale og lokale føringer redegjør administrasjonen i det videre for forslaget til lokal forskrift. Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr a første ledd, innebærer at kommunen skal tilby sykehjem eller tilsvarende dersom det etter en faglig vurdering er det eneste tilbudet som sikrer brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 3-2 a andre ledd, pålegger kommunen å utarbeide forskrift med kriterier for tildeling av langtidsoppholdet. Forskriften skal også omfatte de som er best tjent med langtidsopphold, men kommunen vurderer at det er forsvarlig å bo hjemme eller i korttidsavdeling i påvente av langtidsopphold. I tillegg skal forskriften regulere kommunens oppfølging av brukere registrert med behov for langtidsopphold. Forarbeidene til lovbestemmelsene finnes i Prop. 99 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. For å støtte kommunenes arbeid med forskrift, har kommunehelsesamarbeidet i Vestregionen utarbeidet et grunnlagsmateriale i regi av en arbeidsgruppe. Øvre Eiker var representert i arbeidsgruppen ved leder av Tjenestetildeling og 1

5 samordning Kjersti Eide. Administrasjonen har også gjennomgått utkast til forskrift fra Hallingdalskommunene, Kongsberg og Asker kommune, og har særlig vektlagt Askers arbeid. Det er også sett hen til kriterier for tildeling som er utarbeidet i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, som pågår i noen kommuner i samarbeid med Helsedirektoratet. Et viktig grunnlag for administrasjonens arbeid med forskriften er også Øvre Eikers prinsipper for tildeling av helse- og omsorgstjenester og veileder for tildeling, vedtatt i kommunestyret (PS 113/16). Administrasjonen vil spesielt peke på betydningen av prinsippet om å tilby tjenester på laveste forsvarlige nivå i omsorgstrappen (BEON) og arbeidet for at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem. Forslag til forskrift samsvarer med dagens praksis i Øvre Eiker kommune. Forskriftens formål, virkeområde og definisjoner Formålet med forskriften - 1-1: I forslag til 1-1 er det lagt til grunn at forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Videre er det løftet frem hensynet til forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold, som det legges stor vekt på i forarbeidene til lovendringene. Hvem forskriften gjelder for - 1-2: I angivelsen av virkeområde i forskriftens 1-2 er det foreslått alle personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune. I tråd med departementets rundskriv I-43/99 - Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner ( flytterundskrivet ), er det ikke et krav for å falle inn under forskriften at en person som søker om helse- og omsorgstjenester oppholder seg i aktuell kommune på søknadstidspunktet. Søkere som bor utenfor kommunen, men som ønsker å flytte hit og derfor søker om nødvendige helse- og omsorgstjenester, skal vurderes på lik linje med personer som oppholder seg i kommunen. For øvrig er det en forutsetning at personen har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, andre ledd. Forskriftens definisjoner fremgår av 1-3: Hva menes med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester»? Ved definisjonen av begrepet «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» har forskriften lagt til grunn Prop. 99 L ( ) der det fremgår at utforming, tilsyn og tilkallingstid er sentrale momenter ved vurderingen av om boligen er å anse som tilsvarende. I forarbeidene er dette formulert slik: «boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon.» Det er derfor lagt til grunn at det skal ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. For at boligen skal anses som tilsvarende skal det være ordning for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege slik det er krav om på sykehjem, jf. forskrift for sykehjem mv. 3-2 bokstav b). Kravet til responstid er i forslaget definert til å være kort og skal ivareta beboernes behov for trygghet. Forskriften er imidlertid ikke ment å skulle omfatte alle kommunenes omsorgsboliger, men kun rette seg mot de pasient- og brukergruppene som har samme behov for heldøgns tjenester som ytes på sykehjem. 2

6 Ikke alle pasienter kan motta tjenester i omsorgsbolig, det gjelder særlig personer som har vedtak om tilbakehold i institusjon, etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. At enkelte pasienter må gis tjenester på sykehjem er imidlertid ikke til hinder for at de omsorgsboligene som faller inn under definisjonen anses som tilsvarende. Det er i forskriften ikke opplistet hvilke omsorgsboliger som faller inn under definisjonen. Grunnen er at det ikke er ønskelig å endre forskriften ved eventuelle endringer i kommunens tjenestetilbud eller organisering. Per i dag faller Grevlingstien 1 (bofellesskap for personer med demens) under definisjonen. Hva menes med «yngre personer»? «Yngre personer» skal etter forskriften forstås som personer under 65 år. Aldersgrensen 65 år som er lagt til grunn ved definisjonen av «yngre demente» i demensretningslinjen som er under utarbeiding i Helsedirektoratet. Yngre personer som vurderes å fylle vilkårene for sykehjemsplass, og som ønsker et slikt tilbud skal få slik plass uavhengig av definisjonen. Kriteriene er utformet slik at det stilles krav om å forsøke å finne andre løsninger først. Forskriftens 2-1 tredje ledd lyder: «Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende).» (Vår understrekning) Hva menes med «langtidsopphold»? Det fremgår av forarbeidene 1 at «langtidsopphold» skal forstås som «opphold uten sluttdato, dvs. tidsubegrenset opphold». Det er derfor verdt å merke seg at definisjonen her ikke er den samme som definisjonen av langtidsopphold etter forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester av 16. desember 2011 nr Kriteriene gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, er begrunnet i andre hensyn enn egenandelsforskriftens regulering av betalingen for oppholdet. I egenandelsforskriften defineres langtidsopphold som tidsubegrenset, eller mer enn 60 døgn pr. kalenderår. Definisjonen etter forarbeidene innebærer i motsetning til egenandelsforskriften, at personer som i løpet av ett kalenderår har behov for flere korttidsopphold som til sammen utgjør mer enn 60 dager ikke nødvendigvis har krav på langtidsopphold. Det avgjørende i slike tilfeller blir om pasient/bruker har behov for et «tidsubegrenset» opphold. Når begrepet «langtidsopphold i sykehjem» er benyttet, tilsvarer det «sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Begrepet omfatter både tidsaspektet i langtidsopphold i betydning «tidsubegrenset» og tjenestested «sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Definisjon av «langtidsopphold» lyder som følgende i vårt forslag til forskrift 1-3 b: «Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.» Tildelingskriterier I forslaget til forskrift er kriteriene systematisert i to ulike bestemmelser. I forskriftens 2-1 er kriteriene som retter seg mot vurdering av om hvorvidt pasient/bruker skal få tilbud om langtidsopphold. Mens forskriftens 2-2 inneholder kriteriene som knytter seg til arbeidsprosessen forut for vurderingen. Hvem har krav på langtidsopphold? - 2.1: Pasient/bruker har rett til langtidsopphold i sykehjem dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester. Kriteriene for tildeling viser til kommunens vurdering av søkers nødvendige 1 Prop. 99 L ( ) Pkt s. 27 3

7 behov for slikt opphold. Kriteriene skiller mellom to ulike grupper med søkere. Den første er personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Slike søkere skal innvilges langtidsopphold på sykehjem eller i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester fortløpende, og vedtaket skal effektueres så raskt som mulig. Kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger beror på en helhetsvurdering der en rekke momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker, b. type, omfang og varighet av behov for helse- og omsorgstjenester, c. behov gjennom døgnet, d. kognitiv svikt e. evne til selv å tilkalle hjelp, f. risiko for å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, i. bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten/brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt, k. fare for andre eller fare for materielle skader, Videre følger det av forskriftens 2-1 annet ledd at søkere som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom, og derfor vil være best tjent med langtidsopphold, men som kan forsvarlig ivaretas med tjenester i eget hjem kan registreres med behov for langtidsplass i påvente av ledig plass i kommunens helse- og omsorgstjeneste eller kjøp av egnet tilbud fra annen tilbyder. Det forutsettes at disse pasientene/brukerne gis tilbud om langtidsopphold i sykehjem og at det settes en tidsfrist for iverksetting, jf. forskriftens 3-4. Informasjon som må foreligge før det fattes vedtak om langtidsopphold Kriteriene forutsetter at det skal innhentes informasjon før vedtak om langtidsopphold fattes. I 2-2 er disse kriteriene sammenfattet. Bestemmelsen innebærer at det må innhentes, opplysninger fra pasient/bruker, fra pårørende og eventuelt verge med mandat på det personlige området, dokumentert vurdering inkludert oppdatert funksjonsvurdering ved bruk av IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), fra aktuelle tjenester dersom søker mottar andre helse og omsorgstjenester, samt medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten. Videre skal det forut for tildelingen vurderes eller forsøkes andre relevante tiltak som tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, herunder velferdsteknologi, i tråd med prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). For søkere der det er mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal det søkes å utrede demensproblematikk før langtidsopphold i sykehjem tilbys. Samboergaranti - 2-3: Øvre Eiker kommune innfører samboergaranti ved kommunens sykehjem. Noen problemstillinger reiser seg knyttet til den praktiske gjennomføringen av samboergarantien. Administrasjonen foreslår følgende måte å gjennomføre dette på: 1. Ektefelle/samboer som ønsker å bo sammen med sin partner med rett på langtidsopphold på sykehjem vil være egen part i saken. Det stilles krav om at personen har egne behov for helse- og omsorgstjenester for å innfri samboergarantien. 2. Som hovedregel skal paragrafene som omhandler langtidsopphold i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, legges til grunn for beregning av vederlag for oppholdet for begge de samboende, selv om den ene evt. ikke har krav på 4

8 langtidsplass. Dersom oppholdet blir kort (under 60 døgn) benyttes betaling som for korttidsopphold. 3. Ved tildeling av plass for samboer, skal det tas hensyn til at de fysiske forholdene ikke hindrer at pleieoppgaver kan gjennomføres forsvarlig. Ingen beboere skal ufrivillig måtte bytte rom for å innfri garantien. 4. I forbindelse med søknad om å bo sammen på institusjon, skal kommunen sørge for at de samboende får god informasjon om tilbudet. 5. Dersom den som har krav på sykehjemsplass faller fra og gjenlevende samboer fremdeles ikke har krav på slik plass, skal vedkommende som hovedregel flytte tilbake til sitt opprinnelige hjem eller annen bolig. Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Øvre Eiker kommune revideres med disse punktene. Registrerte behov og enkeltvedtak Kravene til føring av oversiktsliste følger av forskriftens 3-1. Pasienter som vurderes til ikke å ha umiddelbart behov, men som ut fra en helhetlig helse- og omsorgsfaglig vurdering i kommunen vil være best tjent med langtidsopphold og som i mellomtiden kan ivaretas med tjenester i eget hjem eller på korttidsopphold får enkeltvedtak på sykehjem og registreres med dette behovet på egen liste. Dette i påvente av tilgjengelig sykehjemsplass. Hvem skal prioriteres fra listen over registrerte behov? Søkere som står på listen og som ikke lengre forsvarlig kan ivaretas i hjemmet skal tas ut av listen og gis tjenester i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasienten som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester skal prioriteres først. Lovteksten i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, bestemmer at det skal gjøres en «helse- og omsorgsfaglig» vurdering av behovet. Forskriftens 3-3 inneholder momenter som det bør legges vekt på i vurderingen. I bestemmelsens andre ledd er det særlig løftet frem søkere som har behov for omsorg ved livets slutt, og søkere med kognitiv svikt som tilsier at de har et større behov for langtidsopphold enn andre på listen. Det er videre presisert i andre ledd at det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. I bestemmelsens tredje ledd forslås det at momentlisten i 2-1 skal legges til grunn. Frist for iverksetting av langtidsopphold i sykehjem for de med registrerte behov Ved vedtak om langtidsopphold skal det settes en tidsfrist for iverksetting. Ikraftredelse Det er forutsatt fra statlige myndigheter at den lokale forskrift skal tre i kraft 1. juli Forskriftens 4-1 har lagt til grunn denne datoen, forutsatt at forskriften er vedtatt av kommunestyret. Høringsprosess: En lokal forskrift skal i henhold til forvaltningslovens kap. VII på høring før den kan endelig vedtas. Forvaltningsloven angir ikke lengden på en høringsprosess. I henhold til fvl 37 skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg før forskrift blir utferdiget. Administrasjonen har sett hen til Statens utredningsforskrift som angir 6 uker som et minimum av tid for høring. Av hensyn til dato for ikrafttredelse av forskrift, foreslås derfor følgende prosess (se også administrasjonens svar i sak 50/17 kommunestyret ): 26. april forslag til forskrift behandles i formannskap/fagkomite 4. 5

9 27. april, under forutsetning av formannskapets tilslutning, legges forskriften ut på kommunens hjemmeside og sendes aktuelle instanser for høringsuttalelse. 21. juni, høringsinnspill presenteres i egen sak og endelig forskrift vedtas direkte i kommunestyret, uten forutgående behandling i formannskap/fagkomite 4. Lokal forskrift trer i kraft 1. juli 2017, i henhold til frist for iverksettelse av helse- og omsorgstjenesteloven 3 a andre ledd. Aktuelle høringsinstanser er blant annet; Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, Fylkesmannen i Buskerud og flere lokale frivillige organisasjoner. I tillegg legges det ut artikkel på kommunens hjemmeside og Facebook der alle som ønsker det får anledning til å sende innspill. Økonomiske vurderinger Langtidsplass i institusjon eller tilsvarende er det øverste trinnet i omsorgstrappen. Personer som har behov for en langtidsplass har store og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Dette betyr også at kostnadene ved en langtidsplass er meget høye, både for den enkelte beboer i egenandel og for kommunen. I snitt koster en langtidsplass kommunen netto ca. 1 mill. kr. per år. Antall av de eldste eldre vil øke i årene som kommer og det er disse som oftest har behov for sykehjemsplass. En prognose utarbeidet av Norconsult med basis i tall fra SSB, anslår at i 2025 vil antall personer 80 år og eldre i Øvre Eiker ha økt med i underkant av 200 fra Kommunens strategi for omstilling av helse- og omsorg med vekt på hjemmetjenester, hverdagsmestring, rehabilitering, velferdsteknologi, dagtilbud og Trivselssenter, er svært viktig for å bidra til at personer kan klare seg i eget hjem lengst mulig på tross av omfattende behov for tjenester. Det er også viktig at innbyggernes forventninger mot hva som er faglig riktig og økonomisk forsvarlig blir løftet opp og diskutert. Rådmannen mener det må settes stort trykk på dette arbeidet i årene som kommer og vil blant annet legge frem en sak for politikerne der forslag til hva kommunen bør kunne forvente av tjenestemottakerne behandles. Rådmannen vil understreke at forskriften som her legges frem ikke innebærer endring av praksis i vår kommune. Den innebærer en tydelighet i at i spesielle tilfeller kan en person ha rettighet til langtidsplass, samt at tildeling av slik plass skal skje på bakgrunn av kommunens faglige vurdering opp mot kriteriene som er listet opp. Forskriften samsvarer med dagens praksis og terskelen for tildeling vil ikke bli hverken lavere eller høyere ved innføring. Rådmannen håper imidlertid at forskriften vil bidra til at praksisen blir tydeligere for innbyggerne. Forslag til forskriftstekst: Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune. Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune er gitt med hjemmel i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 nr a annet ledd. Forskriften er gitt av Øvre Eiker kommunestyre i vedtak av xx.xx.xxxx, og kunngjort i Norsk Lovtidend den xx.xx.xxxx. Kapittel 1 Formål og virkeområde 1-1 Formål Forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester samt gi innbyggerne forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold. 1-2 Virkeområde 6

10 Forskriften gjelder personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, 2-1 a annet ledd, og helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c) og 3-2 a første ledd. 1-3 Definisjoner: I forskriften her menes med: a) tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Bolig utformet for samme type helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester med tilsyn og tilkallingstid likt som for sykehjem. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboernes behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. c) yngre personer: Personer under 65 år. Kapittel 2 Tildelingskriterier 2-1 Tildelingskriterier Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Målgruppe for denne forskrift er personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap, eller som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og hva slags bo- og tjenestetilbud som i så fall blir tildelt, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker b. hvilken type helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, c. om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, d. om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, e. pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, f. om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, herunder helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a c, (hverdags)rehabiliteringstiltak, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/velferdsteknologi, i. i hvilken grad pasienten eller brukeren mottar frivillig bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten eller brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt eller vurdert, og 7

11 k. om pasienten eller brukeren er til fare for andre eller det er fare for materielle skader, 2-2 Vurdering av behovet for langtidsopphold Før tildeling av langtidsopphold eller enkeltvedtak om plass, skal som hovedregel følgende dokumentasjon ligge til grunn: Kartleggingsskjema (PROFIL) IPLOS - registrering utarbeidet i samarbeid med søker/den omsorgstrengende og/ eller dennes hjelpeverge eller fullmektig Relevante medisinske opplysninger fra fastlege og evt dokumentasjon fra annen sakkyndig instans skal som hovedregel foreligge Saksutredning 2-3 Samboergaranti Ektefelle/samboer som ønsker å bo sammen med sin partner med rett på langtidsopphold i sykehjem etter denne forskrift, vil være egen part i saken. Behov for helse og omsorgstjenester er en forutsetning, men også fysiske forhold vil kunne påvirke mulighetene for gjennomføring. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester legges til grunn for det økonomiske. Kommunens administrasjon kan utarbeide praksis for gjennomføring av samboergarantien Kapittel 3 Vedtak og registrerte behov 3-1 Registrerte behov Kommunen skal ha en liste over registrerte behov som oppdateres kontinuerlig med oversikt over søkere som er vurdert til å være best tjent med langtidsopphold, men som i påvente av plass kan ivaretas forsvarlig i eget hjem eller på korttidsplass. 3-2 Vedtak Pasient/bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Personer som blir vurdert å være best tjent med langtidsopphold, men som kan ivaretas forsvarlig i eget hjem inntil slik plass kan tilbys, skal få vedtak om langtidsopphold. Nødvendige helse- og omsorgstjenester tildeles i påvente av ledig plass. 3-3 Prioritering av personer med registrert behov Ved ledig kapasitet skal personen som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester prioriteres først. I vurderingen bør det legges særskilt vekt på om personen har behov for omsorg ved livets slutt, kognitiv svikt eller andre særskilte behov som tilsier at behovet for langtidsopphold er større enn andre på listen. Det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. Videre skal det i prioriteringsvurderingen legges vekt på momentene opplistet i Frist for iverksetting for de med registrerte behov Der hvor personer som er registrert med behov for sykehjem eller tilsvarende har fått enkeltvedtak, skal det i vedtaket settes en tidsfrist for iverksetting. Kapittel 4 Iverksettelse 4-1 Iverksettelse 8

12 Forskriften trer i kraft 1. juli 2017, etter vedtak i kommunestyret i Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Lokal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune, sendes på høring i perioden Ny sak med vurdering av innspill fra høringen og forslag til endelig utforming av lokal forskrift, legges frem for kommunestyret 21.juni Endelig forskrift planlegges iverksatt fra I kommunens Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester, innarbeides praksis for gjennomføring av samboergaranti ved Øvre Eiker kommunes sykehjem og boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Begrunnelse 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven, pålegger kommunen å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er et mål i Øvre Eiker kommune at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget hjem. Det er samtidig viktig at innbyggerne opplever tydelige kriterier og forutsigbarhet, når kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger tilsier at behovet for tjenester er så omfattende at sykehjem eller tilsvarende er det eneste forsvarlige. Behandling i Formannskapet Adrian Tollefsen (H) fremmet følgende endringsforslag på vegne av H, Frp og Krf: Forskriftene paragraf 2-3 legges ut til høring med følgende ordlyd: Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold. Egenandel for opphold etter gjeldende satser for korttidsopphold legges til grunn til og med 60 dager. Fra og med 61 dager kreves det egenandel for opphold etter gjeldende satser for langtidsopphold. Avstemming: Rådmannens anbefaling med endring i forskriftens 2-3 fremmet av A. Tollefsen ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Lokal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune, sendes på høring i perioden Ny sak med vurdering av innspill fra høringen og forslag til endelig utforming av lokal forskrift, legges frem for kommunestyret 21.juni Endelig forskrift planlegges iverksatt fra I kommunens Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester, innarbeides praksis for gjennomføring av samboergaranti ved Øvre Eiker kommunes sykehjem og boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriftene paragraf 2-3 legges ut til høring med følgende ordlyd: Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold. Egenandel for 9

13 opphold etter gjeldende satser for korttidsopphold legges til grunn til og med 60 dager. Fra og med 61 dager kreves det egenandel for opphold etter gjeldende satser for langtidsopphold. Begrunnelse 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven, pålegger kommunen å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er et mål i Øvre Eiker kommune at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget hjem. Det er samtidig viktig at innbyggerne opplever tydelige kriterier og forutsigbarhet, når kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger tilsier at behovet for tjenester er så omfattende at sykehjem eller tilsvarende er det eneste forsvarlige. Behandling i Fagkomite 4: Omsorg Adrian Tollefsen (H) fremmet følgende endringsforslag på vegne av H og Frp: Forskriftene paragraf 2-3 legges ut til høring med følgende ordlyd: Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold. Egenandel for opphold etter gjeldende satser for korttidsopphold legges til grunn til og med 60 dager. Fra og med 61 dager kreves det egenandel for opphold etter gjeldende satser for langtidsopphold. Avstemming: Rådmannens anbefaling med endring i forskriftens 2-3 fremmet av A. Tollefsen ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg Lokal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune, sendes på høring i perioden Ny sak med vurdering av innspill fra høringen og forslag til endelig utforming av lokal forskrift, legges frem for kommunestyret 21.juni Endelig forskrift planlegges iverksatt fra I kommunens Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester, innarbeides praksis for gjennomføring av samboergaranti ved Øvre Eiker kommunes sykehjem og boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriftene paragraf 2-3 legges ut til høring med følgende ordlyd: Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold. Egenandel for opphold etter gjeldende satser for korttidsopphold legges til grunn til og med 60 dager. Fra og med 61 dager kreves det egenandel for opphold etter gjeldende satser for langtidsopphold. Begrunnelse 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven, pålegger kommunen å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er et mål i Øvre Eiker kommune at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget hjem. Det er samtidig viktig at innbyggerne opplever tydelige kriterier og forutsigbarhet, når kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger tilsier at behovet for tjenester er så omfattende at sykehjem eller tilsvarende er det eneste forsvarlige. 10

14 11

15 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Vigdis Sund Tveiten Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: G10 B-sak. Forebyggende hjemmebesøk - forslag til organisering Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret 18/17 Eldreråd Saksopplysninger/vurderinger Forebyggende hjemmebesøk til eldre (FHB) er et av tiltakene regjeringen løfter fram i Omsorg 2020 og i Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. I Rundskriv fra Helseog omsorgsdepartementet nr. I -2/2016 står det: Et tiltak som kan bidra til å oppfylle kommunens ansvar for det forebyggende helse- og omsorgsarbeidet, og som kan bidra til økt mestring i eget liv, kan være systematiske forebyggende hjemmebesøk i kommunene. Denne foreliggende saken dreier seg om hvordan Øvre Eiker kommune kan gjennomføre forbyggende arbeid som treffer de eldre på en god måte og samtidig gjennomføres rasjonelt. Regjeringen anbefaler satsing på 75 åringer, men gir kommunene selv anledning til å velge målgruppens alder og organisering av tilbudet. Det påpekes behov for systematikk og at det forebyggende arbeidet ses i sammenheng med øvrig tjenestetilbud i kommunen. Helsedirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell for etablering og gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Danmark har vært et foregangsland for hjemmebesøk til eldre. På begynnelsen av 1990 tallet etablerte flere danske kommune tilbudet, og fra 1996 var det lovpålagt i Danmark. På slutten av 1980 tallet startet noen få norske kommune opp med hjemmebesøk til eldre over 75 år. I 2003 var det bare 8 % av kommune som hadde dette tilbudet, 1 og i 2014 har 25 % av landets kommuner forebyggende besøk / tiltak som tilbud åringer i dag er sprekere og friskere enn 75 åringer var på 80-tallet. Dette har gjort at kommuner som har drevet forebyggende tilbud i mange år, nå har flyttet innsats mot 78 eller 80 åringer. I Drammen kommune som har drevet forebyggende besøk hos alle 75 åringer i 18 år, er også arbeidsmetoden endret fra hjemmebesøk hos alle 75 åringer til invitasjon om et åpent møte for sammen gruppe. Drammen inviterer til en halv dag i Kino City med foredrag, presentasjon av ulike tilbud i kommunen og smaksprøver fra kommunens kjøkken. 75- åringene som ønsker hjemmebesøk kan få det, men innsatsen rettes primært mot 78-åringene. Demografisk utvikling i Øvre Eiker kommune SSBs framskriving av den eldre befolkning i Øvre Eiker kommune viser at det vil bli nesten flere unge eldre (67-79 år) i 2035 enn i I aldergruppen år er det en liten nedgang frem mot 2020, mens antallet forventes å øke frem mot Framskriving av eldrebefolkningen i Øvre Eiker kommune (Kilde: SSB Hoved alternativet) år år Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Utbredelse, diffusjons-prosesser og spredning. Oddvar Førland mfl. i Tidsskrift for omsorgsforskning 02/ Meld. St. 25 ( ), Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet 1

16 90 år og eldre Den forebyggende innsatsen rettes mot hjemmeboende med få eller ingen bistand fra hjemmetjenestene. Målsettingen er at de over lengre tid kan klare seg selv ved å ha fokus på aktivitet, sosialt nettverk, ernæring, sikkerhet og tilrettelegging i hjemmet og fysisk helse. 3 Eldre med behov for helsehjelp, kronisk syke og funksjonshemmede i alle aldre er også målgrupper i det forebyggende arbeidet. Deres livssituasjon, helsetilstand, ressurser og forventninger vil ha stor betydning for hvordan etterspørselen etter tjenester vil bli, og i hvilken grad de har mulighet for å være aktive og deltakende. Forebyggende arbeid til denne målgruppen bør være en naturlig del av kommunenes tjenestetilbud og satsing på hverdagsmestring. Hensikten med forebyggende besøk Hensikten med forebyggende besøk / tiltak er å bidra til at den eldre kan bo lengst mulig i eget hjem, ved å sette fokus på blant annet: fallforebyggende tiltak, ernæring, nettverk, helseutfordringer og bruk av rusmidler. Helse og omsorgsdepartementet peker på: at tilbudet rettes mot personer som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester i hjemmet det er vesentlig at tiltaket er tilpasset den enkelte kommunes struktur tilbudet må forankres i kommunens ledelse tilbudet må inngå i kommunens samlede satsing på helsefremming og forebygging Forebyggende arbeid kan deles i tre primærforebyggende, sekundærforebyggende og tertiærforebyggende tiltak. Primærforebyggende tiltak har som mål å forhindre sykdom, for eksempel motivere eldre til aktivitet og sunt kosthold. Sekundærforebygging handler om å redusere ytterligere konsekvenser av sykdom, for eksempel trening etter hjerneslag. Tertiærforebygging skal bidra til å hindre kronisk sykdom. Det forebyggende arbeidet vi er opptatt av i denne saken er primær- og sekundærforbygging. Helsedirektoratets veileder Regjeringen vil bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk hos eldre, og har bedt Helsedirektoratet utarbeide en veileder for arbeidet. For å få utarbeidet veilederen har det vært gjennomført et treårig utviklingsprogram. Resultatene er oppsummert og beskriver ulike modeller, metodikk og annen kunnskap om forebyggende hjemmebesøk for eldre. I veilederen pekes det på at kommunen må: 1) Utpeke målgruppe 2) Andre tilbud til målgruppen må kartlegges 3) Kommunen må ha rett kompetanse og ferdigheter på plass til å drive arbeidet Evalueringen av utviklingsprogrammet viser at formålet med de fleste hjemmebesøk er å fremme helse og mestring. Blant annet var temaene under hjemmebesøket sikkerhet i hjemmet, fysisk helse, boforhold, selvhjulpenhet, ernæring, sosialt nettverk, hjelpemidler og aktiviteter. 4 Erfaringer fra andre kommuner og forskning om forebyggende hjemmebesøk I 2016 ble det det foretatt et forskningsarbeid blant eldre som hadde mottatt forebyggende hjemmebesøk 5. Hensikten med studien var å utforske eldre menneskers erfaringer med forebyggende hjemmebesøk, og spesielt se på betydningen selve besøket hadde for dem. Funnene viser at de eldre opplever annerkjennelse, at det var nyttig og at det skaper trygghet å ha en kontaktperson i kommunene, men peker også på det er utviklingspotensial knyttet til besøkene. Effekten av besøket er avhengig av antall besøk og hvordan det følges opp og kompetansen til de som gjennomfører besøkene. Det mangler imidlertid entydig forskningsbasert kunnskap om forebyggende hjemmebesøk virker på helse, dødelighet eller forbruk av helsetjenester. 6 Forslag til tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet i Øvre Eiker kommune Det er behov for å etablere forebyggende tiltak til eldre. Per i dag har HO-seksjonen et begrenset dagtilbud for hjemmeboende eldre. Det foregår en rekke aktiviteter drevet av frivillige organisasjoner som involverer 3 Rundskriv I-2/ Rundskriv I-2/ Hvilken betydning har forebyggende hjemmebesøk? En kvalitativ studie av eldre menneskers erfaringer. Sjøbø, Bjørg Aspenes mfl. Tidsskrift for omsorgsforskning 01/ Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Utbredelse, diffusjons-prosesser og spredning. Førland, Oddvar mfl. i Tidsskrift for omsorgsforskning 02/2015 2

17 hjemmeboende og beboere ved Eikertun og i omsorgsboliger i kommunen. Det drives også en del informasjonsarbeid fra helse- og omsorgsseksjonen, men dette er ikke systematisk. Helse- og omsorgsseksjonen ønsker derfor å initiere et helt nytt tiltak med årlig invitasjon til seminar for alle innbyggere som fyller 78 år i kalenderåret. Man vil også forsøke å nå de som ikke møter på seminaret gjennom informasjon i sosiale medier og eventuelt på andre måter. Målgruppen for dette seminaret bør være 78 åringer. I økonomiplanperioden er det et mål å etablere et Trivselssenter for eldre ved Eikertun Helsehus. Dette senteret planlegges både som utvidet aktivitetstilbud etter vedtak til personer med demens og andre med helsemessige utfordringer, og som lavterskel eldresenter med mangfoldige aktiviteter og tilbud. Gjennom Trivselssenteret vil helse- og omsorgsseksjonen kunne nå mange hjemmeboende eldre med informasjon osv. som kan tilsvare et forebyggende hjemmebesøk. Det forebyggende tilbudet ved Trivselssenteret planlegges utviklet over tid. Helse- og omsorgssjefen kommer tilbake med sak om hvordan Trivselssenteret kan utformes. I møte med Eldrerådet i Øvre Eiker 9.mars 2017 fikk administrasjonen tilslutning til at 75 åringer er unge og 80 åringer litt sent. Videre synes Eldrerådet det er hensiktsmessig å kalle inn målgruppen til et møte/seminar hvor ulike temaer anbefalt i Helsedirektoratets veileder blir tatt opp. På bakgrunn av innspill fra Eldrerådet, andre kommuners erfaring, forskning og behovene for en rasjonell tilnærming til en stor utfordring, anbefaler administrasjonen at kommunen satser på gruppebaserte tilbud til innbyggerne og at målgruppen for det konkrete forebyggende hjemmebesøket er 78-åringer. Rådmannens innspill til drøfting Har politikerne synspunkter på hvordan styrke det forebyggende arbeidet for eldre og møte nasjonale føringer fra Regjeringen og Helsedirektoratet utover det som er skissert i denne saken? Videre oppfølgning Begrunnelse Det er viktig med forebyggende tiltak i eldreomsorgen med målsetting om å styrke mulighet til å klare seg selv lengst mulig gjennom aktivitet, sosialt nettverk, ernæring, sikkerhet og tilrettelegging i hjemmet og fysisk helse. 3

18 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Omstilling til en mer bærekraftig og mestringsorientert helse- og omsorgstjeneste - forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Formannskapet Kommunestyret 19/17 Eldreråd Saksopplysninger/vurderinger Det er en kjensgjerning at det blir flere eldre i befolkningen i Norge og i Øvre Eiker kommune. Skal innbyggerne få gode helse- og omsorgstjenester også i fremtiden må vi gjøre alt vi kan for å bruke ressursene der de trengs mest. Helt vesentlig er god arbeidsdeling mellom bruker av tjenestene, pårørende, nettverk, frivillige og kommunen. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss for fullt om år, må denne veksten organiseres slik at den støtter opp under og utløser de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk og i nærmiljøet, organisasjoner og lokalsamfunnet. (Meld. St Morgendagens omsorg) Tydelig og tidlig forventningsavklaring er sentralt i kommunens pågående arbeid med å utvikle en helse- og velferdsplan. Planarbeidet baseres på grunnlagsdokumentet vedtatt 29. oktober 2014 av kommunestyret og planstrategien kommunestyret behandlet 26. oktober 2016 (PS 136/16), som begge reiser spørsmålet om hvordan kommunen skal møte økende forventninger fra innbyggerne og dreie til mer mestringsorientert perspektiv på tjenesten. Disse vedtakene, sammen med flere delplaner under arbeid og de vedtak kommunestyret har gjort bl.a. om forbedring av tjenester til funksjonshemmede og om prinsipper for tildeling av tjenester, er med på å legge grunnlaget for en fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Denne saken tar opp hva kommunen forventer av innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester. En bærekraftig tjeneste må bidra til mestring og ikke øke hjelpebehov unødig. Helse- og omsorgstjenestens viktigste oppgave er å gi pleie, omsorg og støtte til de svakeste og sykeste. Samtidig må forebygging og hverdagsmestring prioriteres for å bidra til å utsette og redusere hjelpebehov. Rådmannen mener det er behov for å begrense kommunens oppgaver, gi tydelig informasjon, være åpen for dialog og innhente tilbakemeldinger fra brukerne. Vi kaller det å gå fra Hva er i veien med deg? til Hva er viktig for deg? Arbeidsdeling og forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune Kommunen må prioritere det viktigste og bruke ressursene på de som trenger det mest. De aller fleste ønsker å klare seg selv mest mulig. Mange har også pårørende som strekker seg svært langt. Pårørendeomsorgen i Norge utgjør ca. 50 % av all omsorg som gis i hjemmet (NOU 2011:17 Når 1

19 sant skal sies om pårørendeomsorgen). Helse- og omsorgsseksjonen ønsker å styrke dialog og samarbeid med den enkelte og deres pårørende for sammen å finne gode løsninger. Selv om noen forventninger allerede er tydelige, kan kommunen bli enda tydeligere i sin kommunikasjon. Innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester forventes allerede i dag selv å ordne innkjøp av dosett, medisinskap og rengjøringsutstyr, kjøpe og installere håndtak på f.eks. badet eller i trappen, skaffe ny seng hvis man trenger det, anskaffe og tåle at hjelpemidler som anses nødvendig for utførelse av stell og pleie blir en del av ens hjem. Det forventes at man ikke røyker mens ansatte er til stede og at evt. husdyr er innelåst dersom ansatt har allergi. Hvilke forventninger som kommuniseres endrer seg i takt med faglig og teknologisk utvikling og tilbakemeldinger fra innbyggere. Dette er en pågående prosess i helse- og omsorgstjenesten. Rådmannen illustrerer her noen aktuelle problemstillinger og hvor innbyggerne vil kunne oppleve at praksis, kommunikasjon og forventninger endrer seg: Tilrettelegging av bolig De fleste ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig. For å klare det kan det være nødvendig å tilrettelegge boligen og ta i bruk hjelpemidler og teknologiske løsninger. Det kan oppleves dramatisk å gjøre endringer i huset som å flytte ned i 1. etasje, bygge om inngangspartiet, legge til rette skikkelige toalettforhold, sikre god oppvarming, installere alarmer etc. Det finnes både låne og tilskuddsordninger til slike tilpasninger. Det kan være vanskeligere å ha krefter til å tilpasse boligen, når hjelpebehovet allerede er blitt stort. Har man ikke gjort endringene i tide, kan det medføre at man opplever å være tvunget til å flytte i omsorgsbolig eller på sykehjem før det egentlig hadde vært nødvendig. I samarbeid med Nedre Eiker og Kongsbergregionen har helse- og omsorgsseksjonen utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er vedlagt denne saken. Brosjyren har vi kalt: Bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Strømpepåtrekker Fastlegen foreskriver ofte bruk av kompresjonsstrømper til eldre. Strømpene bidrar blant annet til å forebygge sår. I dag har f.eks. hjemmetjenesten i Hokksund 40 oppdrag med slike strømper. I løpet av ett år bruker distriktet nesten ett årsverk til gjennomføring av 40 oppdrag to ganger for dagen. Regner vi med at halvparten av oppdragene kan kombineres med andre nødvendige ærend hos brukeren, utgjør det i dette ene distriktet omtrent 0,3 mill. kroner. Dette er en oppgave som, ikke alle, men en del brukere / pårørende kan løse selv ved hjelp av et nyutviklet hjelpemiddel, en strømpepåtrekker. Hjelpemiddelet er ikke kostbart og den enkelte forventes å kjøpe det selv. Kommunen kan bistå med opplæring til de som har forutsetninger for å klare det selv. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er på full fart inn i omsorgstjenesten. Trygghetsalarm er veletablert. En rekke muligheter kommer nå i større omfang. Digital medisindispenser (Pilly), sporing ved GPS, sensorteknologi og flere alarmer som kan kobles til trygghetsalarmen, etter hvert også teknologi som overvåker medisinske tilstander. I samarbeid med brukere prøves nå flere slike hjelpemidler. Det er ønskelig at innbyggerne er villig til å ta utstyr i bruk, kjøpe nødvendig utstyr og legge til rette med internettilgang. Brukere og pårørende kan også ta i bruk hjelpemidler uavhengig av kommunens hjelp. Helse- og omsorgsseksjonen ønsker å bidra med mer informasjon og dialog med innbyggerne. Fastlegeoppgaver Det gis ikke hjemmesykepleie til sårbehandling, injeksjoner, blodtrykksmålinger, mv. til innbyggere som selv kan oppsøke legekontor for å ivareta behovet for helsehjelp. Medisiner og multidose skal som hovedregel hentes av den enkelte selv. Betaling for ikke-lovpålagte oppgaver 2

20 Kommunen har mulighet til å ta betalt for flere oppgaver innen praktisk bistand. For eksempel er utkjøring av hjelpemidler i dag gratis. Hjemmetjenesten strekker seg ofte langt og yter tjenester utover vedtaket. Administrasjonen vil vurdere mulighet for å ta betalt for ekstratjenester for å øke inntektene og redusere etterspørselen. Eksempler er å fyre i ovn, bære ved, vaske opp, bytte lyspærer, følge til lege mv. Dette er forhold administrasjonen vil komme tilbake til i forbindelse med budsjett 2018 og fastsettelse av kommunens gebyrhefte. Elektrisk varmeovn Det kan ikke forventes at hjemmetjenesten skal bære ved og fyre i ovn, selv om helsetilstanden gjør det vanskelig for den enkelte å gjøre dette selv. Kommunen forventer at det ved behov legges inn flere strømkurser og kjøpes inn elektriske ovner, slik at behovet for vedfyring bortfaller. Matlaging En mikrobølgeovn er gunstig å skaffe seg for enkel oppvarming av ferdigmat. Informasjon og dialog med innbyggerne I forbindelse med søknad om helse- og omsorgstjenester foretas det kartlegging og samtaler med søker. Helse- og omsorgsseksjonens mestringsteam har også dialog med brukere om tilrettelegging av bolig, trening mv. I en del saker benyttes metoder med familie-/nettverksmøter og tverrfaglige samarbeidsmøter i tjenesten. Rådmannen mener metodene kan utvikles ytterligere og helse- og omsorgsseksjonen skal, i samarbeid med seksjon kultur og livskraft, prøve ut brukerrettet innovasjonsmetodikk i utvikling av ulike tjenester og prosesser, herunder styrke samarbeid med de ulike ressursene som finnes i lokalsamfunnet Helse- og omsorgsseksjonen planlegger Trivselssenter for eldre (jf. Økonomiplan , kap ). Et slikt senter vil gi administrasjonen mulighet for direkte kontakt med mange innbyggere. Rådmannen legger i denne møterunden også frem en sak om forebyggende hjemmebesøk for eldre. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene på kommunens hjemmesider skal forbedres. Informasjonsbrosjyre om velferdsteknologi er vedlagt. Vedlegg 1 Bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) RS 160/14, Kommunestyret , Grunnlagsdokument for helse- og velferdsplan. PS 136/16, Kommunestyret , Kommunens planstrategi PS 162/16, Kommunestyret , Økonomiplan PS 113/16, Kommunestyret , Prinsipper for helse- og omsorgstjenester Meld. St Morgendagens omsorg NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorgen Rådmannens anbefaling Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal lytte til og ha god dialog med innbyggere som mottar tjenester. Kommunen kan på sin side forvente at innbyggeren, etter dialog, så langt det er mulig følger faglige råd som gis ved tildeling og gjennomføring av tjenester i hjemmet. Det forventes at innbyggere selv skaffer nødvendige hjelpemidler og i samspill med kommunen gjør det man kan for å tilrettelegge hjemmet og mestre egen hverdag. Begrunnelse For å bidra til at kommunen fortsatt kan gi bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester til de som trenger det, er det behov for å avklare forventninger om hva den enkelte kan gjøre selv som 3

21 forutsetning for å motta tjenester. Å bygge på den enkeltes mulighet til å mestre egen hverdag er en av forutsetningene for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. 4

22 Hva er velferdsteknologi Velferdsteknologi er teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og selvhjulpenhet. Eksempler Trygghetsalarm Sengealarm som varsler når noen ikke kommer tilbake til senga Medisindosett som varsler når tabletter ikke blir tatt GPS for personer med orienteringsvansker Nyttige tips og tiltak du ordner selv: Fjerne filleryer og småtepper og legge sklisikring under andre tepper. Male rom i lyse farger. Godt lys og forenklet lysstyring. Antisklimatte til dusjen Senger og stoler som er enkle å komme ut og inn av. Dette kan gjøres med f.eks heveklosser og spesialmøbler. Dusjkrakk Støttehåndtak i f eks dusj, ved toalett og seng Røykvarsler Komfyrvakt Brannspray for å slukke mindre branner Timer til stikkontakt som kan skru av elektriske apparater. Lokkåpner Tubeklemmer Bestikk med godt grep Brodder til sko, krykker og stokk Krykkeholder Stabiliserende skje som motvirker skjelvinger i hånda Strømpepåtrekker Gripetang Enklere fjernkontroll til TV Nettbrett Robotstøvsuger Dørvarsel Forenklet smarttelefon som tilpasses eget behov. Porttelefon med tale/video laget i forbindelse med innovasjonsprosjekt velferdsteknologi, et samarbeid mellom: BESTEM DEG FOR HVORDAN DU VIL BO - FØR ANDRE GJØR DET!

23 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Innledning De fleste ønsker å klare seg selv og bo i egen bolig så lenge som mulig. For å klare det, kan det være nødvendig å tilrettelegge boligen og ta i bruk hjelpemidler og teknologiske løsninger. Denne brosjyren er laget i forbindelse med Innovasjonsprosjekt velferdsteknologi, et samarbeid mellom Øvre Eiker kommune, Nedre Eiker kommune og Kongsbergregionen. Hensikten med brosjyren er å informere om hva du som innbygger kan gjøre selv, og hva kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med. 4 5

24 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det!! Ved å ha internett, får du større mulighet til kontakt med omverdenen Å tilpasse en bolig betyr å gjøre den egnet til å bo i, selv om du har eller får nedsatt funksjonsevne. Husbankens funksjonsattest for bolig kan være et nyttig verktøy for å kartlegge din nåværende eller neste bolig. Hva kan jeg gjøre selv? Nyttige lenker Har du behov for å tilpasse boligen din, kan du søke om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler. Noe må du kjøpe selv, og noe kan du låne via kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral. Bestem deg for hvordan du vil bo, før noen andre gjør det! Det kan være lurt å tenke gjennom hva slags bolig du har og hvilke muligheter boligen har for tilpasning om du skulle få fysiske utfordringer. Er det her jeg skal fortsette å bo? Er alle beboelsesrom på en flate? Er det trappefri adkomst til huset? Bor du i gangavstand til for eksempel bussholdeplass, nærbutikk og lege? Hvordan er standarden på det elektriske anlegget (brannsikkerhet) Har jeg god nok internettlinje (gir mulighet til å benytte hjelpemidler som sender varsler ut av bolig)? Kan jeg være sosial med andre når jeg ønsker? Spennende muligheter med dagens teknologi. 6 7

25 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Hva er kommunens rolle? En av kommunenes oppgaver er å bistå innbyggere til å leve et selvstendig, aktivt og deltakende liv. Kartlegging av behov og omgivelser Kommunen gjennomfører individuell kartlegging, i nært samarbeid med deg, for å finne ut hva som er rett tiltak. Ved midlertidig/ akutt behov for enkle hjelpemidler som for eksempel dusjkrakk og toalettforhøyer, kan dette lånes fra kommunen. Ved varig behov for hjelpemidler, gjør kommunens ergo eller fysioterapeut en kartlegging. De bistår også med søknad om varig utlån av hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral. Nyttige lenker Kommunens hjemmeside Teknologi for trygghet, selvstendighet og mestring Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep på alt fra enkle produkter som du kan skaffe deg selv, til avanserte hjelpemidler som kommuniserer med omverdenen. Det er en nasjonal målsetting at velferdsteknologi skal være en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet innen Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger, vil flere kunne bo hjemme og oppleve trygghet, selvstendighet og mestring. Den analoge trygghetsalarmen, som kun fungerer hjemme, vil byttes ut med digitale trygghetsalarmer som vil fungere også når du går ut. Fremtidens alarmer vil også kunne utnytte nye funksjoner for lokalisering og varsling, fallalarm mm. Flere kommuner prøver i dag ut ulike velferdsteknologiske løsninger. Ved å ta kontakt med din kommune, kan du få mer informasjon om hvilke løsninger vi tilbyr i dag. Tilpasning av bolig Det finnes både låne- og tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen din. Kommunen kan hjelpe til med å finne fram til de mulighetene som finnes for deg. Kommunen vil bistå innbyggere til å leve et selvstendig og aktivt liv. 8 9

26 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Hva er NAV Hjelpemiddelsentralens rolle? Alle som har langvarig behov (over 2 år) for hjelpemidler, kan søke om dette fra NAV Hjelpemiddelsental. Rettighetene ligger i Lov om Folketrygd 10-6 og Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige og hjelpe deg til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for at du skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral Det finnes ingen fullstendig oversikt over alle hjelpemidler du kan søke om. Kanskje er det ikke ett hjelpemiddel du trenger, men en kombinasjon av flere? Kanskje holder det å tilrettelegge det du allerede har eller bruker, eller få andre tips og råd for å løse ditt behov? Nyttige lenker rampe. Hensikten er at du kan unngå omfattende hjelpemiddelløsninger, og i stedet tilrettelegge for eksempel alt på en flate og/ eller en trinnfri adkomst. Forskriften gjelder deg som fyller kriteriene for å få trappeheis, løfteplattform, sjaktheis eller rampe. Forutsatt at disse hjelpemidlene ikke installeres, kan denne ordningen bidra til at boligen blir tilrettelagt, og at du kan forflytte deg enklest mulig. Forutsetninger for tilskudd: Tilskuddet skal ikke overstige hjelpemiddelets kostnad Tilskuddet kan ikke brukes til kjøp/bygging av ny bolig eller som tilskudd til flytting Det er ingen begrensninger i forhold til brukergrupper. Kommunenes ergo- eller fysioterapeut bistår i søknadsprosess. Tilskudd i stedet for rampe- eller heisløsning Man kan få utbetalt Det kan utbetales tilskudd i stedet for hjelpemidler tilskudd i stedet for rampenår det gjelder trappeheis, løfteplattform, sjaktheis og eller heisløsning

27 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G00 B-sak. Fleksibel bruk av bygg - vurdering av Eikertun, Grevlingstien 1 og Loesmoen avlastning og barnebolig Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 18/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Formannskapet /17 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Nye Eikertun helsehus ble tatt i bruk 26.april 2016 med 36 nye institusjonsplasser. Det var politisk besluttet at antall institusjonsplasser inntil videre ikke skulle økes. Dette ga mulighet til å endre avdelingenes beboersammensetting og gjøre forbedringer og pusse noe opp deler av gamlebygget. Beboerne har blant annet fått stor glede av direkte adkomst til sansehagen fra første etasje i gamlebygget. Som følge av å holde antall institusjonsplasser konstant, er E-fløyen foreløpig uten beboere. På oppdrag fra kommunestyret ga rådmannen en foreløpig vurdering av muligheter for å flytte tilbudet i Grevlingstien 1, bofellesskapene for personer med demens, til ledige lokaler i Eikertun helsehus (PS 133/16 Kommunestyret 26/10-16 Utredningsoppdrag for kommunestyret). Rådmannen konkluderte at det var behov for nærmere utredning. Denne foreliggende saken er en oppfølging og dreier seg om hvordan E-fløyen kan tas i bruk, og hvilke konsekvenser og muligheter det kan få for andre deler av bygningsmassen, både på Eikertun, i Grevlingstien 1 og på Loesmoen (jf bl.a. PS 83/16 Kommunestyret 22/6-16 Behov for flere bemannede botilbud for funksjonshemmede og RS 116/16 Kommunestyret 22/6-16 Muligheter ved bruk av ledig kapasitet i gamle Eikertun). Vurderingene om endringer i bruk av bygg og botilbud er vanskelige og krever at vi både ser ting i sammenheng og vurderer behovsutvikling og tjenestenes innretning frem i tid. Byggenes utforming og tekniske stand er en del av beslutningsgrunnlaget. For gamle Eikertuns del er det nødvendig med teknisk gjennomgang ift brann, byggteknikk og med arkitekt for å vurdere muligheter og begrensninger. Etablering av Trivselssenter (jf Økonomiplan ) på Eikertun og bruken av E-fløyen må sees i sammenheng. Etter en teknisk gjennomgang vil rådmannen komme tilbake med en egen sak med forslag til hva som kan gjøres og hvordan Trivselssenteret og E-fløyen kan utformes. Se også kommentarer under investeringer i 1. tertialrapport. Dette vil også ha konsekvenser for gjennomføring av evt. flytting av Grevlingstien 1 til Eikertun Helsehus. Rådmannen har også engasjert konsulent 1 for å bistå helse- og omsorg i analyse av behov for ulike botilbud til eldre, personer med demens, funksjonshemmede, psykisk syke og personer med rusproblemer. Analysen skal være klar i slutten av juni. Rådmannen mener en slik analyse er nødvendig for å gi politikerne et godt grunnlag for avgjørelse. Saken legges derfor nå frem som en B-sak for å få synspunkter på mulige retningsvalg. E-fløy på gamle Eikertun Den ledige E-fløyen er den nyeste delen av det gamle bygget og er et tradisjonelt, men lyst og åpent sykehjem. Det er store stuer og verandaer i begge etasjer. I første etasje E1 er det adkomst direkte til hage på sørvestsiden av Eikertun. Både E1 og E2 har 12 pasientrom. Begge etasjene har behov for oppgradering med maling, gulvbelegg med videre etter mange års bruk. 1 Dette er en anskaffelse til verdi under ,- kroner 1

28 I dag er det ikke lenger vanlig med så store avdelinger på sykehjem. Personer med demens blir mer forvirret og urolige. En god avdeling for personer med demens bør derfor ha færre enn 12 beboere, 8 beboere per avdeling er en god løsning, også med tanke på effektiv utnyttelse av personalressursene. For å benytte arealene på en god måte er det derfor behov for å gjøre noen bygningsmessige endringer. Blant annet dele avdelingene /korridorene noe, benytte noen rom litt annerledes, åpne fra stue mot korridor mv. Hagen mot sørvest kan relativt enkelt utvikles til en sanshage med direkte adkomst fra E1. Resterende rom kan benyttes til eksempelvis Trivselssenteret. Både E1 og E2 vil kunne bli meget gode avdelinger for personer med demens og/eller andre eldre pleietrengende. Ved å flytte beboerne fra Grevlingstien 1 til Eikertun vil vi få samlet demensomsorgen på ett sted og dermed kunne utnytte stordriftsfordeler i forhold til bruk av personalressurser og kompetanse. Grevlingstien 1 Grevlingstien bofellesskap består i dag av tre enheter med til sammen 20 beboere. Alle enhetene har adkomst til sansehage i atrium i Grevlingstien. Bygget er utformet med tanke på målgruppen og har høy funksjonalitet og god driftsøkonomi. Det er problematisk å dekke sykepleiefaglig kompetanse hele døgnet, bistand fra hjemmetjenesten gjør at det går rundt. Botilbudet er klassifisert som bolig med heldøgns omsorg. Beboerne betaler husleie. Innhold i tjenesten og beboernes funksjonsnivå er helt sammenlignbart med institusjon. Ved eventuell flytting av bofellesskapene til Eikertun vil det frigjøres gode lokaler i Grevlingstien 1. Lokalene er tilpasset personer med kognitiv svikt og enhetene gir mulighet for både privatliv og fellesskap. Beboerrommene har eget bad og kombinert sove-/oppholdsrom og er derfor egnet til institusjonslignende tilbud. Rådmannen mener det er uaktuelt å benytte Grevlingstien 1 til samlokaliserte boliger for utviklingshemmede uten omfattende ombygging, fordi det forventes fullverdige leiligheter i slike botilbud. Til orientering er det fullverdige to-roms leiligheter i det nye botilbudet i Grevlingstien 5. Selv om vi nå etablerer Grevlingstien 5, er det behov for flere botilbud for funksjonshemmede fremover. Helseog omsorg ser også økende behov for botilbud for personer med tyngre psykiatriske utfordringer. Per i dag kjøper kommunen noen plasser til psykiatri eksternt. Avlastning og barnebolig på Loesmoen Denne bygningen huser to separate tilbud. I barneboligen er det 2 leiligheter og 4 rom. Det bor voksne og et par ungdommer i boligen. Avlastningen har 6 rom og 17 personer på rullerende avlastning. Bygningen fungerer ikke optimalt. Det er vanskelig å få til samdrift og fellesskap på tvers mellom tilbudene og innad i avlastningen. Det er for mange personer med store utfordringer i adferd samlet i en liten bygning med lite fleksibilitet. Den delen som huser barneboligen fungerer separat relativt godt. Avlastningsdelen derimot er ikke godt egnet. De fysiske forholdene begrenser utnyttelsen til alle med behov for avlastning, spesielt med tanke på alder og gruppesammensetning. Vurderinger Administrasjonen har gjennomført flere møter med både pårørende og ansatte ved Grevlingstien 1. Det uttrykkes bekymring for å miste et velfungerende tilbud og bryte opp et godt arbeidsmiljø. Pårørende legger stor vekt på at ved en eventuell flytting må de gode kvalitetene ved Grevlingstien 1 tas vare på. Det ble blant annet nevnt; stabilt personale og god kompetanse på demens, mulighet for egne møbler og alt som bidrar til å gjøre det hjemmekoselig og trygt for beboerne. Pårørende la også vekt på at en eventuell flytting må gjennomføres skånsomt for beboerne. I utredningsoppdraget for kommunestyret i høst påpekte rådmannen at å samle demensomsorgen ved Eikertun helsehus vil bidra til å styrke fagmiljø og kompetanse rundt den enkelte beboer. Administrasjonen har diskutert dette grundig og mener denne vurderingen ligger fast. Utnyttelse av E- fløyen øker dessuten mulighetene til å sette sammen gode og differensierte bo-grupper på Eikertun. Rådmannen mener dagens tilbud i Grevlingstien 1 kan ivaretas på Eikertun med et fullt ut likeverdig tilbud av heldøgns omsorg for personer med demens. En eventuell flytting vil måtte gjøres over noe tid og i tett samarbeid med personalet og pårørende. Grevlingstien 1 egner seg som nevnt primært til institusjonslignende botilbud. Avlastning og barnebolig er definert som institusjon. Spesielt godt vil Grevlingstien 1 egne seg til avlastningsbolig for personer med 2

29 utviklingshemming. Det vil gi kvalitativt bedre lokaler enn på Loesmoen, fordi lokalene er større og gir bedre mulighet for skjerming og differensierte aktiviteter. Det gir også økt kapasitet og mulighet til å redusere private kjøp av avlastning som er lønnsomt for driftsøkonomien. Det er behov for ombygginger av noen av badene av plasshensyn. Det er imidlertid kun behov for 2 av 3 enheter i Grevelingstien 1 til avlastning. Én enhet (6 rom) kan skilles fra og kan disponeres til andre målgrupper. Beboerne i dagens barnebolig er ikke de rette å bosette i denne enheten, fordi det ikke er fullverdige leiligheter. Hvordan denne siste enheten best kan benyttes må vurderes nærmere. Eiker Eiendomsutvikling AS eier Grevlingstien og det vil være nødvendig med dialog med dem angående bygningsmessige endringer, endringer i leieforhold etc. Barneboligendelen på Loesmoen fungerer relativt bra som bygg for de fleste av dagens beboere og kan bestå. Avlastningen derimot vil profitere stort på å flytte. Bygget de evt. flytter fra må bygges om dersom samlokaliserte boliger for funksjonshemmede skal etableres der. En mulighet kan være å selge hele eller deler av bygningen og i stedet bygge nytt. Eiker Eiendomsutvikling AS har presentert skisse til fremtidsrettet botilbud for målgruppen. Å bygge nytt kan gi muligheter for bedre driftsøkonomi og kvalitet på lengre sikt. Som politikerne forstår er det noen løse tråder og en kjede av konsekvenser ved flytting av botilbud. Gjennom teknisk gjennomgang av gamle Eikertun og analyse av fremtidige boligbehov, regner rådmannen med å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for veivalg med konsekvenser for lang tid fremover. Det er også en rekke økonomiske konsekvenser av veivalgene. Det er sammenheng mellom utforming av byggene og bemanning, og veivalgene har dermed stor betydning for driftsøkonomien. Som del av en påfølgende A-sak over sommeren, vil det legges frem økonomiske vurderinger av løsningene inn mot budsjett Rådmannens innspill til drøfting Hva er politikernes synspunkter på forslagene til retningsvalg skissert i denne saken? Videre oppfølgning Rådmannen vil legge frem sak til beslutning for kommunestyret i september eller oktober Begrunnelse Ledig kapasitet ved Eikertun Helsehus gir muligheter for å tenke nytt med hensyn til bruk av eksisterende bygningsmasse og brukergrupper med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. 3

30 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G00 Mat og måltidspolitikk i omsorgstjenesten. Saksordfører: Runar Andersen/ Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret 21/17 Eldreråd Saksopplysninger/vurderinger God næringsrik mat er noe av den beste medisin for mange skrøpelige eldre mennesker. Å spise god mat sammen med andre er en sosial aktivitet som mange greier opprettholde og ha glede av selv om demenssykdom og alderdom kan tære på. Samtidig er det vel kjent at mange eldre kan ha alvorlige problemer med under- og feilernæring (Helsedirektoratet: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580)). Å smøre maten selv, handle selv og tilberede måltider er en viktig del av hverdagsmestring. Også på institusjon kan beboerne gjøre en del selv, men å bake eller lage mat fra grunnen av vil for de fleste være et forbigått kapittel når man er så syk at man har behov for institusjonsplass. De ansatte i helse- og omsorg må ha god kompetanse innen ernæring og systematisk kartlegge ernæringsmessig status. De må også ha stor oppmerksomhet om mat og måltidet som aktivitet og sosial arena for de gamle. Særlig ved Eikertun Helsehus er dette en viktig del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester. En studie utført i en av våre store nabokommuner, viste en forekomst av underernæring blant 30 % av sykehjemsbeboere/ personer med daglig hjemmesykepleie 1, størst risiko for underernæring har institusjonsbeboerne. Andre studier viser at forekomsten varierer mellom 10 % og 60 % hos pasienter i sykehus og sykehjem avhengig av hvilke grupper som er undersøkt, hvilke metoder som er brukt og hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen. 2 Produksjon av maten på Eikertun følger nasjonale anbefalinger for kosthold i helseinstitusjoner 3. Kjøkkenet bruker kok server, hvilket betyr at maten blir laget samme dag som den blir servert. Dette i motsetning til «kok-kjøl» som innebærer at maten har lengre holdbarhet og må varmes opp. Ernæringssituasjonen ved Eikertun Helsehus Eikertun Helsehus har stor oppmerksomhet på ernæring. Det er nødvendig fordi beboerne som kommer til Eikertun er stadig skrøpeligere. Sykdom og generell svekkelse gir ofte dårlig ernæringsmessig status og dårlig appetitt. Å spise mindre og vise mindre interesse for mat og drikke er også en naturlig del av livets siste fase. Eikertun Helsehus har et godt kjøkken som legger til rette med næringstett kost (små porsjoner med høy ernæringsverdi) og ønskekost for å inspirere appetitten. Lukten av god mat kan man kjenne i middagstiden ved Eikertun. Likevel er det også på Eikertun Helsehus utfordringer som gjør det vanskeligere å forebygge og behandle underernæring på best mulig måte: 1 Ernæringsstatus blant pasienter i sykehjem og i hjemmesykepleien kartlagt ved hjelp av Ernæringsjournalen. Bjørg Th. Landmark mfl. Klinisk Sygepleje, nr IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 3 Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2016) 1

31 Nattfaste (tiden mellom kvelds/senkvelds og frokost) blir ofte for lang Tre hovedmåltider i løpet av dagen er ikke alltid tilstrekkelig Ansattes kompetanse om ernæring må kontinuerlig holdes vedlike og økes Det er uheldig for døgnrytmen til beboerne at middagen serveres tidlig på dagen. Kveldsmaten blir dermed også tilsvarende tidlig og mange beboere har en tendens til å gå og legge seg etter at kveldsmaten er spist, kanskje allerede i tiden. Det er ofte ikke så mye som skjer i avdelingene etter kveldsmat. Alle får tilbud om senkvelds (og tidlig frokost) men dette blir i varierende grad benyttet. På Eikertun er følgende tiltak planlagt iverksatt for forbedring: Tidspunktet for middagen flyttes til kl Innføre fire hovedmåltider; frokost lunsj- middag- kveldsmat Tilbud om senkvelds og tidlig frokost (i tillegg til de fire hovedmåltidene) Innføre obligatorisk e-læringsprogram i ernæring for alle ansatte Rådmannen mener det er riktig og viktig å innføre fire hovedmåltider for å sikre god ernæring for beboerne. Å forskyve middagen på Eikertun Helsehus til kl vil bidra til bedre døgnrytme mer i tråd med hvordan de eldre av i dag har vært vant til i livet sitt. Mange sykehjem gjør denne endringen nå. Nasjonale helsemyndigheter og Regjeringen anbefaler det. Kontinuerlig forbedringsarbeid ved hjelp av eget ernæringsutvalg Ernæringsutvalget for sykehjem og tjenester til hjemmeboende i Øvre Eiker, ble etablert våren 2014 og består av fagfolk i tjenestene, blant annet kjøkkensjef og sykehjemslege. Ernæringsutvalget følger Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Utvalget har utviklet prosedyrer for kvalitetssikring av ernæringsarbeidet, og bidratt til at ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste har god kunnskap om ernæring, og ernæringens betydning for helse og livskvalitet. Medlemmer i utvalget gir ansatte opplæring, det er innført veiing av pasienter en gang pr måned, det utarbeides individuelle ernæringsplaner ved behov. Det er etablert ernæringskontakt i alle avdelinger. Ernæringsutvalget arbeider på følgende områder for både institusjonsbeboere og brukere av hjemmesykepleien: Vurdering av ernæringsstatus Vurdering av ernæringsbehov Vurdering av næringsinntaket i forhold til den eldre sitt ernæringsbehov Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak Oppfølging og evaluering God ernæringspraksis er avhengig av gode rutiner i alle ledd. Tett samarbeid mellom ernæringsutvalg, avdelingene i omsorgstjenesten og kjøkkenets kunnskap om ernæring og god mat, gir grunnlag for å sette inn riktige tiltak. Ernæringsutvalget anbefaler at tidspunktet for middag på Eikertun Helsehus forskyves og at det innføres 4 hovedmåltider ved sykehjemmet. Ernæringssituasjon for hjemmeboende eldre med helse- og omsorgstjenester Kommunen ved sykehjemslege Mari Fiske, mottok i 2016 stimuleringsmidler fra Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Buskerud til et ernæringsprosjekt blant hjemmeboende. Prosjektet kalles Mat som medisin og har også fått innovasjonsmidler fra fylkesmannen. Mat som medisin dreier seg blant annet om å prøve ut en metode for tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom hjemmetjenesten, fastlege og sykehjemslege i arbeidet med forebygging og behandling av underernæring hos brukere av hjemmesykepleien. Kartlegging og oversikt over ernæringsstatus blant en del brukere av hjemmesykepleie i Øvre Eiker er del av prosjektet. Resultater fra prosjektet foreligger ikke foreløpig Tiltak for å motvirke under-/ feilernæring er viktig for å bidra til at eldre kan bo hjemme lengst mulig i tråd med kommunens strategi. Hjemmetjenesten i Øvre Eiker kommune bistår derfor mange med ulike tiltak innen ernæring som forebyggende tiltak. I dag går mye tid og ressurser bort til transport av varmmat fra kjøkkenet på Eikertun. Helse- og omsorgsseksjonen sluttet for et par år siden å fatte formelt vedtak om denne type bistand, men gjennomfører tiltak ut fra faglige vurderinger av behov knyttet til ernæring. Noen har et formelt vedtak om utkjøring av varmmat fra tidligere, kalt servicetjeneste (men ikke hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven). Uavhengig av vedtak egenandel for maten. Egenandelen dekker ikke kommunens samlede kostnader. 2

32 Varmmat blir i dag kjørt ut mellom kl og Det kjøres ut ca. 160 porsjoner per uke til hjemmeboende som ikke bor i omsorgsbolig. Utkjøringen gjennomføres av personell i hjemmetjenesten. Der det er mulig blir middagen tatt med i forbindelse med annet oppdrag. Det er likevel mange kjøreturer med varmmat der dette er eneste oppdrag. Kostnader ved utkjøring er dermed betydelige. Administrasjonen anslår at opp mot ett årsverk benyttes i tjenesten til kun kjøring av varmmat. Frivillige gjør i tillegg en stor innsats med utkjøring av varmmat. Kafeteriaene ved Eikertun og Grevlingstien ( Trygdepensjonatet ) er godt besøkt i middagstiden og serverer mange hjemmeboende, både fra de nærliggende omsorgsboligene (Grevlingstien 3 og 5, og Sundmoen/Chr IVs vei) og andre som har gjort det til en god vane å komme til kafeene for et varmt og næringsrikt måltid i fellesskap med andre. Forslag til endringer Rådmannen mener det er meget viktig å forskyve tidspunkt for middag til kl på Eikertun Helsehus, for å sikre ernæring for de svakeste brukerne av helse- og omsorgstjenestene. Dette innebærer at varmmaten vil bli laget senere på dagen, og må eventuelt kjøres ut ved hjelp av aftenvakten til hjemmeboende. Dagens bemanning kan ikke ivareta utkjøring av varmmat på aftenvakten uten flere tilsatte. Det betyr at flytting av tidspunkt for middag på Eikertun innebærer økte kostnader til utkjøring, dersom tilbudet skal opprettholdes. Rådmannen mener at med dagens økonomi og perspektivene fremover er det nødvendig å slutte med utkjøring av varmmat til de fleste hjemmeboende. Kommunens strategi for omstilling til en mer bærekraftig omsorgstjeneste innebærer økt vekt på hverdagsmestring. Den enkelte skal få hjelp til å mestre mat og måltider etter behov, men ansvaret må være hos den enkelte selv, i samarbeid med sine nærmeste. Grevlingstien 1 er tjeneste med heldøgns omsorg og beboerne har samme tilbud som på Eikertun. Helse- og omsorgstjenesten vil derfor fremdeles kjøre ut mat til Grevlingstien 1. Tilsvarende til barne- og avlastningsboligen på Loesmoen. Mat til Grevlingstien kjøres i én vending ved personalet i driftsstaben ved Eikertun. Det er dermed enkelt å opprettholde utkjøring av varmmat også i omsorgsboligene i Grevlingstein 3 og 5. Sundmoen omsorgsboliger i Hokksund kan gå over gårdsplassen og hente middagen selv. Tilbudet om varmmat kan dermed opprettholdes også der. Det er vedtatt opprettet Trivselssenter for eldre ved Eikertun. Et viktig mål for Trivselssenter er å bidra til bedre ernæring for hjemmeboende. Det vil styrke hverdagsmestring for mange eldre hjemmeboende å komme til Trivselssenteret og en av kafeteriaene og spise varmmat sammen med andre i stedet for å spise alene. Rådmannen mener det er en viktig strategi å satse på å utvikle det gruppebaserte tilbudet ved Trivselssenteret / kafeteriaene. Den som ikke har mulighet til å komme til en av kafeene i Trivselssenteret, eller som ikke selv, eller ved hjelp av pårørende, nettverk eller frivillige kan bestille og/eller tilberede mat, kan etter faglig vurdering få hjelp av hjemmetjenesten. I dag kan man bestille kolonialvarer levert på døren fra godtlevert.no, kolonial.no, adamsmatkasse.no mfl.. Man kan kjøpe ferdige middagsporsjoner på butikken fra Toro eller Fjordland. Drammen Kjøkken selger middag med høy næringsverdi. Maten er frossen og utkjøring kan bestilles inntil tre ganger i måneden, se Rådmannen vil vurdere mulighetene av å inngå et samarbeid med en eller flere matleverandører. En forutsetning for å få hjelp av hjemmetjenesten til oppvarming av middag er at man anskaffer en mikrobølgeovn. Ved å slutte med utkjøring av varmmat, vil hjemmetjenesten få større fleksibilitet og tid til andre oppgaver. Betydelig økte kostnadene som følger av å kjøre ut på aftenvakt vil bortfalle og det blir redusert omfang av fakturering. Kjøkkenet på Eikertun vil miste inntekter fra ca. 160 porsjoner per uke, i og med porsjonene ikke lenger blir produsert. Bemanningen må tilpasses produksjonen og noe av inntektstapet kan tas inn. Hjemmeboende som er underernært eller i risikosonen skal fortsatt kunne få hjelp. Hjemmetjenesten skal bistå med tiltak. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring, ( 3

33 Ernæringsstatus blant pasienter i sykehjem og i hjemmesykepleien kartlagt ved hjelp av Ernæringsjournalen. Bjørg Th. Landmark mfl. i Klinisk Sygepleje, nr Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2016) Rådmannens anbefaling Riktig ernæring for beboerne på Eikertun Helsehus er meget viktig, middagen bør være i tråd med vanlig døgnrytme og flyttes til ettermiddagstid. Utkjøring av varmmat til hjemmeboende er ikke en lovpålagt tjeneste og skal som hovedregel avsluttes. Det forutsettes at helse- og omsorgstjenesten følger med på ernæringsstatus og setter inn nødvendige tiltak i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og god praksis. De ansattes kompetanse må sikres. Begrunnelse Middag på ettermiddagstid er i tråd med normal døgnrytme og et ledd i å styrke livsglede og kvalitet ved botilbudet på Eikertun Helsehus. Utkjøring av varmmat til hjemmeboende er en kostbar tjeneste som ikke er lovpålagt. Ernæring kan sikres gjennom godt faglig arbeid i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med den enkelte, dennes nettverk og fastlegen. 4

34 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Ann-Kristin Dramdal Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Demensplan temaplan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Eivind Molven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret 22/17 Eldreråd Saksopplysninger/vurderinger Demensplan 2020 er utarbeidet for å styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i demensomsorgen. Det er en helhetlig plan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune og den bygger på nasjonal demensplan 2020 Et demensvennlig samfunn. Demensplan 2020 er en temaplan som del av kommunens Helse og velferdsplan, under Kommuneplan. Planen bygger videre på kommunens forrige lokale Demensplan som ble laget i En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at antallet mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Dette vil skape store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene og stille store krav til planlegging av framtidens tjenestetilbud i kommunen. Planens formål er å videreutvikle demensomsorgen for de kommunale tjenestene som er rettet mot personer med demens og deres pårørende. For å oppnå et mer demensvennlig samfunn er det nødvendig med god, helhetlig planlegging og samarbeid på tvers av sektorgrenser, tjenestenivå og ansvarsområder. Nasjonal demensplan 2020 beskriver at dette blant annet handler om å bygge ned barrierer i de fysiske og sosiale omgivelsene for å sikre fortsatt deltagelse og likestilling for personer med demens. Et mer demensvennlig samfunn er et bedre samfunn for alle. Det er naturlig at man i en handlingsplan for Øvre Eiker kommune prioriterer de samme områdene som i nasjonal demensplan. Øvre Eiker kommune har derfor valgt å ha hovedfokus på følgende områder i ny lokal demensplan: 1. Diagnostisering og oppfølging 2. Fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud 3. Tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne 4. Økt kunnskap og kompetanse. Med utgangspunkt i satsingsområdene er det utarbeidet en handlingsplan med mål og tiltak for perioden frem mot Planen er vedlagt Vedlegg 1

35 1 Demensplan Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Demensplan 2020 for Øvre Eiker kommune vedtas. Begrunnelse I forhold til omsorgsutfordringer vi står overfor, er det vesentlig å planlegge framtidens tjenester til personer med demens. Demensplanen vil styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. 2

36 Demensplan 2020 Øvre Eiker kommune En handlingsplan for perioden 2020 med satsingsområdene; diagnostisering og oppfølging, fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud, tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne og økt kunnskap og kompetanse. Planen bygger videre på Øvre Eiker kommunes lokale Demensplan Våren 2017

37 Innhold 1. Innledning Oppnevning og sammensetting Prosjektbeskrivelse Mål og føringer Metode Statusbeskrivelse Demens Demensomsorg i Norge Demensomsorg i Øvre Eiker kommune Lokalsamfunn og frivillig innsats Prinsipper for god demensomsorg Perspektiver for demensplan Et mer demensvennlig samfunn Åpenhet, forståelse og respekt Brukerinvolvering Kortsiktig handlingsplan Diagnostisering og oppfølging Fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud Tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet og involvering/deltagelse Økt kunnskap og kompetanse Avslutning Lovverk og sentrale føringer

38 DEMENSPLAN 2020 ØVRE EIKER KOMMUNE 1. Innledning Som følge av økt levealder og endret alderssammensetning vil antallet mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis bli fordoblet i løpet av 35 år. Dette vil skape store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene og stille store krav til planleggingen av framtidens tjenestetilbud i kommunen. Planens formål er å videreutvikle demensomsorgen for de kommunale tjenestene rettet mot personer med demens og deres pårørende. Det er utarbeidet en handlingsplan for perioden med satsingsområdene; diagnostisering og oppfølging, fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud, tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne og økt kunnskap og kompetanse. Planen bygger videre på Øvre Eiker kommunes lokale Demensplan Oppnevning og sammensetting Arbeidet med ny lokal Demensplan ble igangsatt på bakgrunn av framtidens omsorgsutfordringer i forhold til demens og skal være en delplan av handlingsplan for omsorgstjenesten. Styringsgruppe og oppdragsgivere: Kari Hesselberg Helse- og omsorgssjef Ann Kristin Dramdal Tjenesteleder institusjonstjenesten Vigdis Sund Tveiten Tjenesteleder tjenester til hjemmeboende Kjersti Eide Tjenesteleder tjenestetildeling og samordning Linda Nedberg Tjenesteleder tjenester til funksjonshemmede Arbeidsgruppen sammensetning: Hilde Lobben - sykehjemslege Eikertun/ Grevlingstien Wenche-Lill Aakre - avdelingsleder Demens Ingjerd Pedersen avdelingsleder Grevlingstien Kristin K. Nilsen - sykepleier demensavdeling Eva Pedersen - hjelpepleier/demenskontakt hjemmesykepleien Anette Knive Torgersen demenskoordinator 1.2 Prosjektbeskrivelse Det skal utarbeides en helhetlig plan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. Demensplanen skal bygge på nasjonal demensplan 2020 Et demensvennlig samfunn Planen skal inneholde mål og tiltak realiserbare innen 2020, med vekt på: Brukernes egne ønsker Samarbeid med frivillige Støtte til og samarbeid med pårørende Tiltak for å utsette behov for tjenester Kommunalt tjenestetilbud 2

39 1.3 Mål og føringer Nasjonal Demensplan 2020 identifiserer seks områder hvor det særlig er behov for en ytterligere innsats: Forebygging Kunnskap og kompetanse Diagnostisering og oppfølging etter diagnose Fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud Tilpassede tjenester gjennom hele sykdomsforløpet Deltagelse og involvering Øvre Eiker kommune er en visjons- og verdistyrt kommune. Visjonen Sammen skaper vi et livskraftig lokalsamfunn inviterer til samarbeid og dialog om utviklingen. Bygging av inkluderende fellesskap, der generasjonene tar vare på hverandre, og der hver enkelt blir stimulert til å ta ansvar ut fra egne ressurser og muligheter, står sentralt. Dette er også i trå med Demensplan 2020, hvor det løftes frem som et hovedmål å skape et demensvennlig samfunn. Den enkelte innbygger i Øvre Eiker er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, egen helse, gi omsorg, delta i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser. Kommunens tjenester skal bidra til et verdig liv for de som på grunn av høy alder, sykdom eller funksjonshemming har behov for hjelp. 1.4 Metode Brukerinvolvering har en sentral plass i nasjonal Demensplan 2020, vi har derfor også valgt å legge vekt på dette i utarbeidelsen av lokal Demensplan. For å involvere brukerne og pasientene med demens i Øvre Eiker har vi utarbeidet et spørreskjema med vekt på følgende spørsmål: Hvordan fikk du diagnosen, og på hvilken måte har fastlegen vært involvert? Hva slags oppfølging fikk du etter diagnosen ble satt? Føler du at du har fått tilstrekkelig informasjon om sykdommen? Hvem har du fått informasjon av? Hvilke ønsker har du for et dagtilbud? Hva skal til for at du kan opprettholde dine interesser og hobbyer? Det ble også sendt ut et spørreskjema til ansatte i helse og omsorg med hvor det var mulig å komme med innspill på planens fokusområder: Diagnostisering og tiltak Hvilke tiltak kan bedre dette? Fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud h Hvordan kan dagens tilbud videreutvikles? Og hvilken for, for avlastning er viktig å tilby? Tilpassede tjenester gjennom hele sykdomsforløpet Hvordan sikre riktige og tilpassede tjenester? Hvordan involvere pasient og pårørende? Økt kunnskap og kompetanse Hvordan sikre riktig kompetanse hos ansatte? Og hvordan øke kunnskapen ellers i befolkningen? Det har jevnlig blitt avholdt møter i prosjektgruppen hvor vi blant annet har evaluert Demensplan Vi har valgt å videreføre mange av tiltakene fra denne planen som 3

40 av forskjellige årsaker ikke har blitt gjennomført. I tillegg er det flere tiltak som videreføres til den nye demensplanen på grunn av behov for kontinuerlig arbeid og fokus. 2. Statusbeskrivelse 2.1 Demens Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer forårsaket av ulike sykdommer i hjernen. Kjennetegn for demens er ervervet intellektuelt svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende evne til å utføre dagliglivets funksjoner. Personer med demens får problemer med å opprettholde innlærte ferdigheter og mestre dagliglivets aktiviteter. En del personer utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og redusert dømmekraft. Andre symptomer kan være angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig atferd. De som rammes vil gradvis fungere dårligere og tilslutt bli helt avhengige av hjelp. Demens har ulike årsaker og kan ramme alle. Demens inndeles i typer avhengig av årsaksforhold: Alzheimers sykdom ca 60 % Vaskulær demens (hjerneslagdemens) Lewy Body demens Parkinson sykdom med demens Frontallappsdemens Andre former (relatert til alkoholmisbruk, vitaminmangel, MS) 2.2 Demensomsorg i Norge Det er i dag ca personer med demens i Norge, og en regner med at ca personer, både demente og deres pårørende er berørt av sykdommen. Da antall eldre vil stige de neste tiårene, vil antall personer med demens i Norge kunne dobles til ca innen en periode på år (St.meld.nr.25). Forekomsten av demens er stigende med økende alder. Mens forekomst av demens i aldersgruppen år er 0,9 %, er den til sammenligning 17,6 % for gruppen år. Fra 90 år og oppover har hele 40,7 % utviklet en demenssykdom. Minst halvparten av personer med demens befinner seg i eget hjem og de fleste vil være avhengig av tilrettelagte omsorgstjenester. I de fleste tilfeller er familien den viktigste medhjelper og bærer av omsorgsbyrden. 4

41 Figur: Berger skala. «Omsorgstrappen» viser utvikling av tjenester ved demenssykdom i en års periode 2.3 Demensomsorg i Øvre Eiker kommune Med bakgrunn i fremskrevne befolkningstall vil forekomsten av demenssykdommer øke kraftig i årene som kommer. Den største økningen vil skje fra Av ca med demenssykdom i Norge, er ca personer under 65 år. For aldersgruppen år vil det i Øvre Eiker utgjøre en ny person i året med tidlig demens. Dette er personer som befinner seg midt i livet, kan være yrkesaktive og ha omsorg for barn og ungdom. Denne gruppen vil kreve et annet tilbud enn til eldre personer med demens. I Øvre Eiker har vi i dag en demenskoordinator ansatt i 40% stilling som har hovedansvar for utredning og oppfølging i kommunen. Demenskoordinator er også leder for kommunens demensteam som består av avdelingsleder for demensavdelingene på Eikertun, sykehjemsoverlege og spesialsykepleier på skjermet avdeling. Hjemmesykepleietjenesten i Øvre Eiker kommune er i dag organisert i tre tjenesteområder, Vestfossen distrikt, Hokksund distrikt og Skotselv distrikt. Denne tjenesten består av ulike yrkesgrupper, og slik tjenesten er organisert i dag medfører det at brukerne får mange hjelpere å forholde seg til. Det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall hjelpere som personer med demens må forholde seg til. På grunn av sviktende funksjonsevne i dagliglivet har personer med demens problemer med å huske og tilpasse seg hjemmetjenestens rutiner, og å skulle forholde seg til stadig nye tjenesteutøvere. Det er i tillegg viktig at ansatte i hjemmetjenesten har kunnskap om demens og kjennskap til pasientens bakgrunn og situasjon. I institusjonstjenesten er det pr. i dag 33 langtidsplasser og 4 korttids-/avlastningsplasser til personer med demens på Eikertun helsehus. 5 av disse er plasser på skjermet enhet for personer med demens med store atferdsutfordringer. Grevlingsstien bofellesskap har 20 omsorgsboliger til denne gruppen hvor det er heldøgns bemanning, og hører inn under institusjonstjenesten. Både demensavdelingene ved Eikertun 5