MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 103/10 08/65 FORLENGELSE AV TREKKRETTIGHET (KASSAKREDITT) KR 40 MILL. 104/10 08/1777 ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 105/10 08/162 OVERFØRING AV UBRUKTE MIDLER FRA 2010 TIL /10 08/2716 BOSETTING AV FLYKTNINGER 107/10 08/2716 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER I /10 08/1169 KRISESENTER 109/10 10/1335 STRATEGISK REISELIVSPLAN VERDIFULLE OPPLEVELSER I KARMØY Planen ble utdelt i kommunestyremøtet 9. november. 110/10 09/288 FRAMTIDIG DRIFTSSTRUKTUR I OPPVEKST- OG KULTURETATEN KARMØY KOMMUNE

2 111/10 10/1279 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN /10 10/924 KAIEN KULTURKRO AS - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING I STRANDGT. 2, KOPERVIK 113/10 09/2278 BONANZA COUNTRY CLUB AS - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - EIERENDRING Saken legges ut i møtet. 114/10 08/222 KOPERVIK RESTAURANTDRIFT A/S POSH/NABOEN SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING 115/10 08/977 RULLERING HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /10 10/149 LEMMINKÄINEN NORGE AS, AVD. KARMØY - HØRINGSINNSPILL PÅ SØKNAD OM ENDRET UTSLIPPSTILLATELSE 117/10 08/1430 NORBAR MINERALS AS - HØRINGSINNSPILL PÅ SØKNAD OM ENDRING AV UTSLIPPSTILLATELSE 118/10 04/388 PLAN FOR STYRKING/SØKNAD OM STATLIGE MIDLER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 119/10 10/8 REFERATLISTA 120/10 10/2770 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 103/10 FORLENGELSE AV TREKKRETTIGHET (KASSAKREDITT) KR 40 MILL. Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 08/65 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 103/10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner en forlengelse av trekkrettighet (kassakreditt) stor kroner 40 millioner. Benyttet kreditt gjøres opp før regnskapsavslutningen for budsjettåret 2011.

4 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommunestyre godkjente i møtet den 15. desember 2009 sak nr 84/09 en forlengelse av Karmøy kommunes trekkrettighet i DnB NOR på kroner 40 millioner for budsjettåret Denne avtalen ble i tråd med ny hovedbankavtale overført til Haugesund Sparebank og Skudenes & Aakra Sparebank punkt 4.2 den 2. mars Et slikt vedtak om trekkrettighet (kassakreditt) gjelder for budsjettåret og bruken gjøres opp innen budsjettårets utgang. Eventuell bruk av trekkrettigheten også i 2011 må derfor vedtas på nytt. Karmøy kommune trenger ingen godkjenning fra fylkesmannen. Karmøy kommunes likviditet er god og en eventuell benyttelse av trekkrettigheten vil i tilfelle bare skje for meget korte perioder. Det betales ingen provisjoner eller etableringskostnader. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad Side 4 av 69

5 Sak 104/10 ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/1777 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 104/10 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport til orientering.

6 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering i Karmøy kommune har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. oktober Rådmannens kommentarer: I budsjettoppfølging per august er rådmannens hovedscenario at kommunen går mot et underskudd på mill. kroner i Dette notatet beskriver utviklingen siden da. Frie inntekter Det anslås nå at frie inntekter vil bli om lag som budsjettert. Da er det tatt hensyn til ekstrabevilgning fra regjeringen på nær 8 mill. kroner for Karmøys del. Dette vil bli utbetalt i desember. Per august var det en forventning om budsjettsprekk på 5-10 mill. kroner. Skatteinngangen fortsetter å være bak budsjett. Skatteinngangen er også svak i resten av landet, slik at vår inntektssvikt ikke har gitt uttelling i høyere inntektsutjevning. Oktobertallene viser imidlertid en sterkere tendens i landet for øvrig, noe som kan tilsi at det blir mer tilskudd gjennom inntektsutjevningen utover i året. Det gjenstår i 2010 en stor skatteoppgjørsmåned, samt inntektsutjevning for fire måneder. Mva-kompensasjon investeringer og øvrige finansposter Grunnet behov for ny utlysning av tømmerarbeidet ved Vea sykehjem, forventes det ytterligere forsinkelser der. Dette resulterer i at forventet refusjon av mva fra investeringsregnskapet må reduseres ytterligere, sammenlignet med anslaget per august. Det forventes nå at driftskonsekvensen av dette i 2010 vil utgjøre rundt 11 mill. kroner. På rentesiden er situasjonen stort sett den samme som per august, og det forventes et negativt netto avvik på 6,5 mill. kroner. Pensjonskostnadene forventes imidlertid fortsatt å bli lavere enn budsjettert. Driften Etatene melder om god budsjettdisiplin og positiv utvikling så langt i høst. Per oktober er det nå positive tall når en holder finanspostene utenfor. De største utfordringene ligger i hjemmetjenestene hvor det per oktober er et negativt avvik på 11 mill. kroner. På det området er man nå nede på det driftsnivået budsjettet tilsier, men det anses som lite realistisk å hente igjen opparbeidet avvik. På andre områder forventes det stort sett ingen eller positive avvik. Dette har blant annet sammenheng med at lønnsveksten i 2010 er blitt noe lavere enn hva som ble lagt til grunn for budsjettet. Administrasjonen søker å holde igjen utgifter på andre områder for å dekke inn merforbruk innenfor enkeltområder. Samlet forventes etatene å balansere ved årets slutt, slik at det er finanspostene som utgjør forventet underskudd. Side 6 av 69

7 Konklusjon: Basert på dagens situasjon anslås det at det mest sannsynlige scenarioet vil være et underskudd på rundt 10 mill. kroner i 2010, før eventuelle strykningsbestemmelser trer i kraft. Det er da tatt hensyn til ekstrabevilgningen til kommunal sektor. Investeringsregnskapet Det er investert for rundt 162 mill. kroner per oktober. De største enkeltprosjektene er: P478 Kjøp av Karmøygården (inkl. tilpasning) 24,6 mill. kroner P409 BBH Sone 2 17,8 mill. kroner P414 Barnehage sone 3 17,3 mill. kroner P388 Stølsmyr Raglamyr Sør 13,0 mill. kroner P390 Åkra ungdomsskole 11,4 mill. kroner P474 Asalheim BF 9,0 mill. kroner P364 Utbygging Fiskåvatn 4,7 mill. kroner P052 Inneklima skoler 4,4 mill. kroner P281 Brannsikring skoler 4,3 mill. kroner P216 Hovedplan avløp 4,1 mill. kroner P355 Boliger tilpasset vanskeligstilte 4,0 mill. kroner P258 Tiltak iht hovedplan avløp 3,6 mill. kroner De samlede investeringsutgiftene er lavere enn forventet. Dette skyldes i hovedsak forsinket oppstart av de store prosjektene BBH Sone 2 (Vea sykehjem) og Åkra ungdomsskole. Dette gir negative driftskonsekvenser fordi refusjon av merverdiavgift påløpt i investeringsregnskapet kommer til inntekt i driftsregnskapet, jf kommentar om dette til driftsbudsjettet. Rådmannens konklusjon: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 69

8 Sak 105/10 OVERFØRING AV UBRUKTE MIDLER FRA 2010 TIL 2011 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 08/162 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 105/10 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap godkjenner rådmannens innstilling i framlagte spesifiserte søknad om overføringer av ubrukte driftsmidler fra 2010 til Det forutsettes budsjettdekning ved regnskapsavslutningen for 2010 og at midlene registreres som budsjettreguleringsposter i Ubrukte midler i investeringsregnskapet overføres til 2011 og blir vurdert når prosjektene er avsluttet. Ubrukte budsjetterte driftsmidler til investeringsprosjekter vedtas avsatt til investeringsfond og rådmannen gis fullmakt til å budsjettregulere avsatt beløp til de respektive prosjektene i Alle øremerkede tilskudd fra stat, fylkeskommune, kommuner eller andre som ikke er benyttet ved årets utgang overføres til 2011 inklusive eventuell ubrukt kommunal andel. 4. Eventuelle ubrukte midler og bevilgninger som blir gitt i kommunestyret og formannskapet og overføres til 2011 dersom de ikke blir benyttet innen årets utgang.

9 SAKSFRAMSTILLING I samsvar med kommunens delegasjonsreglement i økonomiske saker vedrørende punktet Ubrukte midler, avsetninger til fond etc. er det søkt om overføring av budsjettmidler fra 2010 til Søknadene er gjennomgått og rådmannens innstilling fremgår av vedlegget til denne sak. I vedlegget er det også en kort kommentar om de enkelte beløp som søkes overført. Det er i tillegg også en oversikt over EU-midler øremerket til prosjekter der pedagogisk senter deltar og som må overføres. I vedlegget er det også tatt med søknader om overføring der beløpet ennå ikke er avklart. Dette gjelder i all hovedsak beløp som består av øremerkede tilskudd i kombinasjon med kommunale bevilgninger, og der beløp ikke vil være klart før årsavslutningspostene er på plass. Oversikt og oppbygging av vedlegget: For å systematisere søknadene er disse inndelt i 4 grupper. Nummeret på gruppen, som det enkelte beløp tilhører, står i kolonnen gruppe til venstre for beløpet som søkes overført. Gruppe 1 pågående driftsprosjekter Dette er løpende prosjekter som for eksempel Avaldsnes-prosjektet. Gruppe 2 statstilskudd og andre tilskudd Dette er øremerkede tilskudd fra stat, fylkeskommune, kommune og andre. De oppførte beløp er for det meste anslag fordi det er først når regnskapet er oppgjort at rest ubrukte midler fremkommer. Det er disse restmidlene som søkes overført. Midlene skal bare brukes til øremerkede formål og ubrukte midler må enten overføres eller tilbakebetales hvis midlene ikke brukes til formålet. Gruppe 3 ordinære driftsposter Dette gjelder ordinære overføringer fra driftsbudsjett 2010 til driftsbudsjett Midlene overføres til disposisjonsfond til det formål som er angitt. Gruppe 4 driftsmidler til investeringsregnskapet Ubrukte driftsmidler til vedtatte investeringsprosjekter skal følge prosjektet til det er avsluttet. Disse midlene overføres automatisk og det er derfor ikke vist noe beløp her. Oversikt over disse beløpene vil bli gitt i forbindelse med regnskapsavlutningen. Generelt For å lette kontrollen med bruken av de overførte midlene bør det vedtas at slike midler skal budsjettreguleres i Dette vil også være til hjelp i den økonomiske oppfølgingen i løpet av året, med tilhørende rapportering til folkevalgte. I henhold til retningslinjer for beregning av selvkost, vil eventuelle regnskapsoverskudd/- underskudd innen VAR-sektoren avsettes til/tas fra selvkostfond som er øremerket til regulering av avgifter. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad Side 9 av 69

10 Sak 106/10 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Marit Elise Mølstre Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 08/2716 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: / Hovedutvalg helse og omsorg /10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 40 flyktninger i Av de 40 ber IMDi om at kommunen tar i mot 5 enslige mindreårige flyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg. Ut frå vurderinger av kapasitet, utfordringene med å skaffe tilstrekkelig med boliger vedtar Karmøy kommunestyre: 1. Karmøy kan bosette 35 flyktninger i Med følgende forutsetninger: - Kommunen klarer å skaffe nok boliger. - Det forventes at en del av de 35 er familier - Enslige må i større grad bli bosatt i bofellesskap 2. Familiegjenforente kommer i tillegg. 3. Karmøy kan ikke ta i mot enslige mindreårige(em) i 2011, se egen sak om mottak av enslige mindreårige.

11 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saka: IMDi ber Karmøy kommune bosette 40 flyktninger i 2011, derav 5 enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. Når det gjelder enslige mindreårige vises det til egen sak om dette. Karmøy hadde i perioden 2008 tom 2009 vedtak om å bosette 50 flyktninger. Før det mottok kommunen ca 40 flyktninger + familiegjenforente hvert år. For 2010 har kommunen vedtak om å ta imot 50 flyktninger. Ut i fra en totalvurdering vurderer Rådmannen at Karmøy kan ta i mot 35 voksne flyktninger i Fakta/saksopplysning: Bakgrunn for saka IMDi har bedt om at Karmøy i år 2011 totalt mottar 40 flyktninger derav 5 enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. Forespørselen fra IMDI preges av at det i Norge er færre antall flyktninger i mottak og som har fått lovlig opphold som skal bosettes i kommunene. Det gjelder og enslige mindreårige. Problemanalyse I 2011 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune. Det kommer flest flyktninger fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia, Irak, Iran og de palestinske områdene. Gode introduksjonsprogrammer har en nøkkelrolle for å lykkes med integreringen. Gjennom programmet får flyktningene bl.a. opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan komme i arbeid og klare seg selv så snart som mulig. I 2011 vil IMDi ha et spesielt fokus på kvalitet i introduksjonsprogrammene. Registrert-oversikt over bosetting(bos) og introduksjonsprogram (intro)-status per : BOS i Karmøy per , 5 års periode: 209 flyktninger (1215) +2 er født etter bos./ank. BOS i Karmøy, fra jan 2010 til : (MD-flyktning) 38 personer +1 (kvinne, skal bos. i uke 46) +2 (kvinner, skal bos. når vi får tilsendt IMDIs dok) Side 11 av 69

12 Intro-deltakere, per : (KVOS) i permisjon Antall intro-deltakere som avsluttet intro-ordning, 2010 til personer hvor av: ordinær utdanning: 5 arbeidssøker: 1 arbeidssøker på andre 2 ikke arbeidssøker: 2 helsemessige årsaker: 2 annet: 1 I forbindelse med denne sak og sak om enslige mindreårige har flyktningeteamet hatt møte med / vært i kontakt med; Teknisk etat: Eiendomssjef. Oppvekst- og kulturetaten : Representanter fra Karmøy Voksenopplæringssenter, barnehage, skole- og fritid. Helse- og omsorgsetaten: Etatssjef, ansvarlig for helsetjenester til flyktninger og barnevernstjenesten. Konklusjonen fra denne kontakten er at Karmøy må ta sitt ansvar som en stor kommune og ta imot flyktninger. Bemanningsmessig er det rom for å svare ja. Flere enslige, krever at vi må tilrettelegge noe mer på kveldtid, da denne gruppen ikke har familien å være sammen med Boliger I 2010 har det vært lettere enn tidligere å få tak i boliger på det private markedet. Så erfaringen tilsier at en kan basere en stor del av bosettingen på det private markedet. Husbanken kan også gi tilskudd fra 20 til 40% ved kjøp / oppføring av boliger til flyktninger. Barnehageplasser. Mangelen på barnehageplasser var et nasjonalt problem som også rammet Karmøy. Det er nå løst og det er ingen grunn til å redusere mottaket lengre. Kommunen vil kunne tilby barnehageplass til de som trenger det. Økonomi Kommunen mottar et integreringstilskudd for hver flyktning en tar imot. Sammen med tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere skal det dekke kommunen sine totale utgifter til bosetting og integrering av innvandrere. Integreringstilskuddet blir utbetalt over Side 12 av 69

13 en 5 årsperiode og følger flyktningen. Dvs. at det til en hver tid er flyktningen sin bosettingskommune som får tilskuddet. For 2011 er integreringstilskuddet kr over 5 år. Mottatt integreringstilskudd: 2008: kroner 2009: kroner Pr : kroner Et mottak på 35 flyktninger i 2011 vil gi kommunen inntekter på ca. 22,1 millioner over de neste 5 årene (pluss inntekter for de som er bosatt i perioden ). Da legger en til grunn at flyktningene blir boende i kommunen de 5 første årene etter mottak. Flytter de før det, blir integreringstilskuddet overført til kommunen flyktningen flytter til. I 2011 vil en i tillegg få kr mer pr enslig voksen enn for voksne i familier. Integreringstilskuddet kommunen får skal dekke alle kostnader med etablering av flyktningene. Tilskuddet blir fordelt mellom de etatene som jobber med dette. Helse- og omsorgsetaten, barnevernstjenesten, oppvekst og kulturetaten og NAV. Utgifter: I 2009 betalte kommunen ut kr i sosialhjelp til flyktninger som er bosatte de siste 5 årene og kr i introduksjonsstønad. Pr er det registrert utbetalt ut kr i sosialhjelp og kr i introduksjonsstønad. Generelt er trenden at utgifter til sosialhjelp er stabilt eller minkende fordi alle starter på introduksjonsprogrammet. I år har kommunen tatt imot mange, så en har brukt noe mer på sosialhjelp hittil i år enn i fjor. Årlige utgifter til introduksjonsordningen vil variere etter hvor mange enslige en mottar, hvor fort de går gjennom programmet. Utgangspunktet er to år, men noen kan bli ferdige tidligere, andre kan få forlengelse med opptil 1 år. I og med at Karmøy nå har etablert et NAV kontor, vil eventuell forlengelse av deltakelse i introduksjonsordningen vurderes opp mot deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Ved overgang frå sosialhjelp til introduksjonsstønad gikk en frå en husholdningsstønad til en individstønad. Det betyr endringer i utbetalingene. F.eks. får et ektepar med et barn samme stønad som et ektepar med 5 barn. Introduksjonsstønaden ligner mer på en lønn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye et mottak på 35 flyktninger vil koste kommunen i årlige utbetalinger. I og med at de som er under 25 år også mottar 2/3 av stønaden vil de direkte utbetalingene være avhengige av hvor mange en etablerer i den aldersgruppen og hvor mange familier en mottar. Utgiftene kommunen får varierer ut fra flere forhold. Det er mindre kostbart å etablere familier enn enslige p.g.a. at det da blir færre husholdninger. Men storparten av de som venter på utplassering i kommunene er enslige. Side 13 av 69

14 Noen eksempler: Etableringskostnader som er nevnt her inkluderer alt frå møbler, kler første året til legeundersøkinger, pass, osv. Tallene i parentes er for Mottak av en enslig voksen person gir kommunen inntekter på kr ( ) i løpet av 5 år. Kostnader ved etablering av enslige. 1 år. Etablering ca. kr (42.000) Introduksjonsstønad over 25 år kr ( ) 2 år Introduksjonsstønad. kr ( ) Totalt ca. kr ( ) Av et samla integreringstilskudd på kr ( ) vil en ha brukt opp ( ) de to første årene i direkte utbetalinger av introduksjonsstønad og etablering. Alle driftskostnadene er da ikke tatt med. Familie på to voksne og 2 barn gir over 5 år et samlet integreringstilskudd på kr ( ). 1 år. Etablering ca kr (60.000) Introduksjonsstønad 2 personer over 25 år ( ) 2 år. Introduksjonsstønad., ( ) Totalt ca kr ( ) Det er all grunn til å presisere at disse tallene er omtrentlige. Er f.eks barna i barnehagealder eller "SFO alder" kommer disse utgiftene i tillegg. Videre må det kommenteres at utgiftene til etablering er anslått litt lavere enn tidligere. Dette henger sammen med introduksjonsstønaden. Før, når inntekten var sosialhjelp de første årene, fikk alle mer stønad til klær og tannbehandling. Dette er noe de fleste nå må dekke selv av sin egen inntekt. Introduksjonsstønaden sikrer de fleste inntekter over sosialhjelpsatsene. Kommunen får og inntekter frå NAV- stat ved at kursstønad går til kommunen så lenge kommunen betaler ut introduksjonsstønad. Karmøy har ønske om å ta i mot familier. Bl.a., har en etablert barnehagetilbud. Det er og en antakelse av at enslige lettere flytter fra kommunen, de søker oftere inn til byer. Men de har også lettere for å skaffe seg arbeid. Situasjonen er at svært mange av de som venter på bosetting er enslige og at en som mottakskommune må ta i mot de IMDi har behov for å få bosatt. Videre ønsker en å ta i mot flyktninger fra de folkegruppene som alt er etablert. Dette fordi det da blir etablert levedyktige nettverk blant flyktninggruppene. Skal en etablere nye nasjonaliteter er det ønskelig med et samarbeid med nabokommunene om dette. Side 14 av 69

15 Vurdering: Forslag til løsing: Som en av de større bosettingskommunene ser Karmøy at vi må ta vårt ansvar for den store delen av asylsøkere som nå bor i mottak og som har fått lovlig opphold i landet. Voksenopplæringssenter tilbyr introduksjonsordningen i nært samarbeid med flyktningeteamet i NAV. Barnehage og SFO er heller ikke hinder for mottaket. En har også erfart at det er lettere å få tak i bolig på det private markedet enn for 1-2 år siden til denne gruppa. Det er store utfordringer med IMDi sin forespørsel.: Mange enslige. Ved å bosette flere i bofellesskap, f.eks 2 og 3 i hver vil en redusere behovet for antall boliger og utgifter til etablering. Dette har kommunen erfaring på fra før. Særlig er det en aktuell problemstilling for de under 25 år som bare får 2/3 introduksjonsstønad. Felles bolig gir lavere bokostnader, noe som er viktig for å unngå at de yngste blir sosialhjelpsmottakere. Det vil kreve mer oppfølging utover bare det å bosette de. Det må inngås egne avtaler om bl.a. felles deling av utgifter, innbo osv. Det vil være noe mer ressurskrevende enn i dag, men bør gå greit med den bemanning en har på bosetting nå. Enslige mindreårige. Se egen sak. Rådmannens konklusjon: Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid påvirket av mange faktorer. Flyktningene sine forutsetninger før de kommer, tiltaksapparat, arbeidsmarkedet og regelverket for støtteordninger osv. For den enkelte flyktning, men også for kommunen, er det viktig at de fortest mulig kommer seg ut i arbeid og blir selvforsørgende. Det gir de selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. Kvalifiseringsarbeidet og tiltaksarbeidet rundt dem er derfor svært viktig. Karmøy har nå etablert NAV kontor. Kommunen har da muligheten til å bruke kvalifiseringsprogrammet, der flyktningene trenger mer hjelp for å komme ut i arbeid. Likevel må en ikke glemme at mottak av flyktninger også har andre sider enn økonomi. Det handler om Norge sine internasjonale forpliktelser; mennesker som trenger vern, og at enkelte av disse kan være påført så store traumer / skader at det vil ta lang tid før de eventuelt blir reelle arbeidssøkere. Noen vil aldri bli det p.g.a. alder, funksjonsnivå osv. Selv om kommunen både må, og skal ta økonomiske hensyn ved vurdering av mottak, er der også andre faktorer som spiller inn. Kommunen må skaffe bolig til vanskeligstilte, både flyktninger og etnisk norske. Mottaket på 35 dette året legger til grunn at vi klarer å skaffe nok boliger, og at det etablerte kommunale tjenesteapparatet klarer å ta i mot. Flyktningene kommer ikke til kommunen før kommunen har sagt ja. Side 15 av 69

16 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 16 av 69

17 Sak 107/10 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER I 2011 Saksbehandler: Marit Elise Mølstre Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 08/2716 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: / Hovedutvalg helse og omsorg /10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger i I 2010 ba de oss om å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger. Flyktningstrømmen til Norge har avtatt i På bakgrunn av dette vedtar Karmøy kommunestyre: 1. Karmøy kommune kan ikke ta imot enslige mindreårige flyktninger i 2011.

18 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet Karmøy kommune om å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger i I vedtaket gjort av kommunestyret står det bl-a: 4. Karmøy kan ikkje ta i mot einslege mindreårige i 2010, men vil leggja til rette for å ta i mot einslege mindreårige frå Det blir oppretta ein 100% mellombels stilling som miljøterapeut i NAV i perioden til for å kompensera for det auka mottaket og arbeidet med å førebu mottak av einslege mindreårige frå NAV tar initiativ til å setja ned ei arbeidsgruppe som skal leggja til rette for at Karmøy kan ta i mot einselge mindreårige frå Barnevernstenesta bistår NAV i dette arbeidet. Gruppa legg fram forslag til løysing av dette innan Det tok litt tid å få en miljøterapeut på plass derfor er ikke saken klar før nå. De enslige mindreårige er mellom 15 og 18 år, flesteparten gutter. De kommer hovedsakelig fra Afghanistan, Somalia og Eritrea. På IMDi sine nettsider (imdi.no) ser man at pågangen av enslige mindreårige flyktninger til Norge har avtatt i løpet av De understreker imidlertid at behovet for bosetting fortsatt er stort. Det sitter pr i dag ca. 500 enslige mindreårige flyktninger på mottak som venter på å bli bosatt i en kommune. I IMDi s anmodning for 2011 ber de kommunene om å bosette til sammen ca. 800 enslige mindreårige flyktninger. Karmøy kommune har erfaring med bosetting av enslige mindreårige fra tidligere år, sist i Siden det har det ikke vært forespørsel om dette før for 2010 og nå Bosetting av enslige mindreårige er ikke så veldig ulikt det å bosette andre flyktninger. Man må allikevel være oppmerksom på at behovet for omsorgspersoner er stort. Man bør sikre: Tilgjengelige voksenpersoner Individuelt tilpassede boligløsninger Plansmessig oppfølging Fritidsaktiviteter Trygg, strukturert, meningsfull hverdag Kontakt med foreldre/hjemlandet Side 18 av 69

19 Boligløsninger Ved bosetting av enslige mindreårige er det ulike løsninger som kan være aktuelle, eksempelvis fosterhjem, hybel med tilsyn, bofellesskap med døgnbemanning. Fleksible, individuelt tilpassede løsninger som for eksempel hybel med tilsyn kan være aktuelt når man skal bosette en forholdsvis liten gruppe. Dette vil være en løsning som krever lite investeringer. Det vil være behov for tilrettelagte tilbud for den enkeltes behov med miljøarbeidere, miljøterapeuter og oppfølging på fritiden. Økonomi Ved bosetting av enslige mindreårige finnes en rekke statlige tilskudd og refusjonsordninger (imdi.no) Integreringstilskudd Dette tilskuddet gis til kommuner som bosetter flyktninger, og vil også gjelde ved bosetting av enslige mindreårige. I 2010 er: Bosettingsår Sats År 1 (2010) (voksne) (barn) År 2 (2009) År 3 (2008) År 4 (2007) År 5 (2006) Særskilt tilskudd for enslige mindreårige Ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger utbetales særskilte tilskudd. Tilskuddet er i tillegg til andre tilskudd. For 2011 er dette beløpet kr pr. år pr. person. Refusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige Ved bosetting av enslige mindreårige kan kommunen med hjemmel i barnevernloven søke staten om refusjon for alle utgifter (utover kommunens egenandel på kr pr. måned) knyttet til boligutgifter, miljøarbeidertjeneste, livsopphold og ulike typer oppfølgingsvedtak for de bosatte (Rundskriv BLD Q- 05/2004). Tilskudd fra Husbanken i forbindelse med kjøp av bolig Husbanken har som en av sine prioriterte områder å bidra kommunene til å skaffe boliger til blant annet flyktninger. Det finnes muligheter for rimelige lån og tilskuddsordninger til kjøp eller bygging av bofellesskap for enslige mindreårige. I forbindelse med etablering av boliger som skal brukes av enslige mindreårige kan kommunen få inntil 40% av investeringene i tilskudd fra Husbanken. Siden Side 19 av 69

20 kommunene også kan kreve refusjon for løpende utgifter til drift av bo- og omsorgstiltak herunder husleie (Rundskriv BLD Q-05/2004), vil utgiftene til drift av aktuell bolig være selvfinansierende. Konklusjon Karmøy kommune har pr. i dag et apparat som fungerer godt hva gjelder bosetting og oppfølging av flyktninger, familier og voksne. Når det gjelder enslige midreårige får kommunen noe mer tilskudd, men kommunen vil måtte bruke mer ressurser på disse. Skal en bosette disse i bofellesskap så må en ha en bemannet bolig. Skal en søke etter å få fleksible, individuelt tilpassede løsninger som for eksempel hybel med tilsyn, vil dette være en løsning som krever lite investeringer. Men det vil være krevende å skaffe den type hybler og får en det til må disse som vil være verter følges tett opp. Det vil være behov for tilrettelagte tilbud for den enkelte med miljøarbeidere, miljøterapeuter og oppfølging på fritiden. Da det er en avtagende flyktningstrøm til Norge er det mer formålstjenelig for Karmøy kommune å ha en avventende holdning til bosetting av enslige mindreårige slik at IMDi benytter seg av kommuner som har allerede oppegående systemer. Da det er et omfattende system å opprette for å ta imot få enslige midreårige og kanskje det ikke er noen til 2012, så har en brukt mye ressurser på å bygge opp en organisering som en ikke får bruke mer enn for de som kommer i Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 20 av 69

21 Sak 108/10 KRISESENTER Saksbehandler: Marit Elise Mølstre Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 08/1169 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: / Hovedutvalg helse og omsorg /10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å stifte et interkommunalt selskap (IKS) for å drive krisesentervirksomheten på vegne av Karmøy kommune. Det tas sikte på oppstart 1. januar Eksisterende krisesenterorganisasjoner i Haugesund, Stord og Odda inviteres inn i samarbeidet. 3. Bystyret/kommunestyret godkjenner vedlagt forslag til selskapsavtale. Rådmennene i eierkommunene utgjør selskapets representantskap. Rådmannens stedfortreder oppnevnes som rådmannens varamedlem.

22 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Drift av krisesenter er en oppgave som det er formålstjenlig å løse på tvers av kommunegrensene og i et større geografisk område. Når det gjelder modell for et slik samarbeid er det vertskommunemodellen eller interkommunalt selskap (IKS) som er mest aktuelle. Det hadde vært ønskelig med en vertskommunemodell. Dette har vært drøftet på rådmannsnivå, men ingen kommuner ønsker å ta på seg rollen som vertskommune. IKS er også en tilfredsstillende måte å organisere krisesenterdriften på. Når det gjelder fordeling av kostnader mellom kommunene er det 3 modeller. 1) Totale kostnader ut fra folketall. 2) Kommunene betaler en fast sum for å delta i selskapet. Resten av kostnadene blir fordelt ut fra folketall. Bokn og Utsira betaler kun fast sum. 3) Kommunene betaler en fast sum for å delta i selskapet. Resten av kostnadene blir fordelt etter folketall. Gjelder alle kommunene. Det er alternativ 1 som har vært brukt som fordeling også før krisesentrene ble et kommunalt ansvar, og det er naturlig å fortsette med dette. Økonomisk er det ikke de store forskjellene mellom alternativene for Karmøy kommune. I budsjettet som er lagt fram er det lagt inn endringene og de økte kostnadene. Fakta/saksopplysninger: Ny lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbud. Loven trådte i kraft 1. Januar Formålet med loven er å sikre et helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Kommunenes ansvar Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunene pålegges også å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret har i all hovedsak vært et tilbud til kvinner og barn. Den nye loven gir kommunen plikt til å sørge for et krisesentertilbud til begge kjønn, og plikt til å tilpasse tilbudet i tråd med de behovene brukerne har. Loven konkretiserer at krisesentertilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og at tilbudet skal omfatte både døgnåpen telefonvakt, et botilbud, et dagtilbud og oppfølging i reetableringsfasen. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk atskilt. Krisesentertilbudet skal, som i dag, være et lavterskeltilbud, slik at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner kan henvende seg direkte, Side 22 av 69

23 uten timeavtale eller henvisning. Det skal fortsatt være gratis, men det kan tas betaling for kostutgifter. Det er også utarbeidet en egen veileder hvor Staten oppfordrer kommunene til å utarbeide egne kommunale/interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og gir noen retningslinjer for hvordan en slik handlingsplan kan utarbeides. I tillegg gir loven kommunen ansvar for økonomisk drift, for internkontroll og for tilsyn av krisesenteret. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller de plikter en er pålagt i den nye loven. Krav til organisering Alle kommuner må nå ha et krisesentertilbud, men det står fritt opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan tilbudet skal organiseres og hvordan driften skal være. Kommunen skal «sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane» (krisesenterlova). Økonomiske konsekvenser I overgangsåret 2010 blir det ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Fra 2011 går imidlertid de statlige midlene til krisesentertilbudet (tidligere 80 prosent av driftsutgiftene) inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommune i budsjettet for 2011 må utrede 100 prosent av kostnadene til drift av krisesenteret. Dette er imidlertid et resultat av ny lov om kommunale krisesentertilbud, og ikke av at man danner et interkommunalt selskap. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i høringsbrevet gitt uttrykk for at det i framtida vil være behov for å stille krav til fysisk sikring av krisesentrenes lokaler og kompetansekrav for de ansatte. Departementet har beregnet at de nye kravene til krisesentrene vil føre til økning av krisesentrenes driftsutgifter. Det foreligger ikke gode beregninger som viser hva den endelige kostnaden for kommunene blir i forhold til kravene i den nye loven, men flere krisesenter gir uttrykk for at driftskostnadene vil øke mer enn det departementet har lagt til grunn i overføringene i rammetilskuddet. I tillegg til ordinære tilskuddsmidler har vertskommunene i 2010 søkt om tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav. Videre er det mulig å søke om midler til å dekke ekstra kostnader knyttet til utredning og planlegging av det framtidige krisesentertilbudet. Modeller for framtidig organisering av krisesentrene Etter den nye loven kan kommunen selv drive krisesentertilbudet, etablere interkommunalt samarbeid eller kjøpe tjenestene av private aktører. Kommunen kan velge å lokalisere hele krisesentertilbudet på ett og samme sted, eller finne ulike lokaliserings- og organisasjonsløsninger for de ulike elementene i tilbudet. Det viktige er at kommunen organiserer krisesentertilbudet på en hensiktsmessig måte basert på voldsutsattes behov og øvrig tjenestetilbud i kommunen. Tjenestens art gjør det lite rasjonelt for hver enkelt kommune å bygge opp eget tilbud, men underbygger behovet for samarbeid mellom flere kommuner. Dette samarbeidet kan organiseres på ulike måter. En ser for seg fem mulige organisasjonsmodeller for Side 23 av 69

24 krisesenterorganisasjonen - forening, vertskommune etter kommunelovens 28 a k, interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, interkommunalt selskap eller aksjeselskap. Foreninger eierstyringen utøves gjennom årsmøtet som er foreningens høyeste organ. Årsmøtet godkjenner årsregnskap og velger styret. Kommunene har ingen direkte styringseller instruksjonsrett, men kan gjennom vedtekter sette skranker for virksomheten og bestemme hvilke saker som skal behandles av årsmøte og hvilke saker som skal behandles av styre. De fleste krisesentrene i Norge har private eierskap organisert som forening eller stiftelse. Krisesenterlova endrer ikke på at krisesentrene fortsatt kan ha privat eierskap. Forholdet mellom kommunene og Krisesenteret når det gjelder kjøp av tjenester må reguleres gjennom avtaler. Vertskommunemodellen etter kommunelovens 28a k, er en ny modell for interkommunalt samarbeid hvor bl.a. vedtak av ikke prinsipiell betydning kan gjøres av vertskommunen på vegne av samarbeidskommunene. Eierskapet utøves direkte av vertskommunen med utgangspunkt i inngått avtale mellom vertskommunen og samarbeidskommunene. Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret. Modellen er basert på at det blir opprettet en skriftlig samarbeidsavtale om pris og kvalitet på tjenestene. Et 27 samarbeid er underlagt samarbeidskommunenes styringsrett. Styret velges direkte av kommunestyrene. Kommunestyret har instruksjonsrett i forhold til styremedlem og politikerne har innflytelse via vedtekter, økonomiplan og budsjettprosesser. Modellen gir stordriftsfordeler og krisesentrene vil kunne nyte godt av den profesjonalitet som finnes i kommunene innen administrasjon, økonomi, juss, og arbeidsgiverforhold. En av kommunene har arbeidsgiveransvaret. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt. Eierstyring utøves gjennom representantskapet, som er selskapets høyeste organ. Representantskapet behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan. Ettersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for så vidt angår tilskuddet. Salg og investeringer av betydning vedtas av representantskapet. Et interkommunalt selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene som egen juridisk enhet, men kommunene har likevel ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser. Selskapet har selvstendig arbeidsgiveransvar, og deltagerkommunene overtar ikke arbeidsgiveransvar ved selskapets opphør med mindre annet er særskilt avtalt. Organisasjonsformen legger til rette for at prinsippet om utvidet egneregi benyttes. Aksjeselskap er eget rettssubjekt egnet for forretningsmessig og konkurranseutsatt virksomhet. Eierstyring utøves gjennom generalforsamlingen, som behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan. Generalforsamlingen velger styre. Eier har ingen instruksjonsrett, men det kan i vedtekter og aksjonæravtale settes skranker for virksomheten. Eierne har et begrenset ansvar for selskapets økonomiske forpliktelser. Aksjeselskapet vil være arbeidsgiver. Ved en virksomhetsoverdragelse må det nye selskapet ta med de ansatte. Framtidig organisasjonsmodell Den nye krisesenterlova stiller strenge kvalitetskrav og gir kommunene mange nye utfordringer. Både når det gjelder å sørge for at det gis et krisesentertilbud til begge kjønn, til Side 24 av 69

25 at det er god kvalitet på tilbudene og til at de ansatte i krisesentrene har kompetanse til å ta vare på de særegne behov brukerne har. Videre er kommunene pålagt å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av det kommunale tjenesteapparatet. Loven stiller ikke bare krav til telefontjeneste, gratis dagtilbud og overnattingstilbud, men også til oppfølging i reetableringsfasen. Det vil derfor være viktig å trekke tydelige grenser for hvilken del det totale krisesentertilbudet som skal legges til en krisesenterorganisasjon og hvilken del som skal håndteres av kommunenes ordinære hjelpeapparat. En slik deling av ansvaret gjør det nødvendig å utarbeide rutiner for kommunikasjon mellom krisesenteret og brukerens hjemkommune. Rådmannen mener det interkommunale selskapet sine oppgaver bør være å, på vegne av eierkommunene, sikre etterlevelse av krisesenterlovas 2 a), b) og c), altså et krisesenter eller et tilsvarende gratis, helårs, heldøgns, trygt og foreløpig botilbud, et gratis dagtilbud og et heilårs og heldøgns tilbud der personer kan få råd og rettledning per telefon. Ansvaret for paragrafens del d), som omhandler oppfølging i reetableringsfasen, bør fremdeles ligge i bostedkommunens apparat. Det bør imidlertid utarbeides samarbeidsavtaler mellom krisesenterorganisasjonen og kommunalt tiltaksapparat, og krisesenteret bør fungere som rådgivende organ overfor kommunens tiltaksapparat i etterlevelse av del d). Rådmannen ser det ikke som rasjonelt at en liten organisasjon som krisesenteret skal bygge opp egen kompetanse på områder der denne allerede finnes i kommunene. Dette gjør det aktuelt for et selskap å inngå avtaler med en kommune, gjerne Haugesund, om støtte innen personal, økonomi og juss. Ettersom krisesentertilbudet med den nye loven er blitt et kommunalt ansvar, egner drift gjennom foreninger seg dårlig som organisasjonsmodell. Kommunene skal sørge for at tilbudet samsvarer med lovkravene, og driften bør utføres av et selskap som kommunene har selvstendig styring over. Et omfattende samarbeid mellom flere krisesenter legger forholdene til rette for et interkommunalt selskap, hvor organisasjonens faglige autonomi begrenses av deltagerkommunenes økonomistyring. For å sikre at selskapets budsjettarbeid følger kommunenes prosess, foreslås det at by- og kommunestyrene vedtar at rådmennene i hver av kommunene utgjør representantskapet i selskapet. Kostnadene med drift av krisesentertjenester vil for mange kommuner overskride terskelverdien for offentlige anskaffelser. I denne saken antas det at eierkommene, som følge av reglene om utvidet egenregi, vil kunne gi oppdrag om levering av tjenester innenfor krisesenterdrift, uten å gå veien om offentlig konkurranse ved tildeling av oppdrag til et interkommunalt selskap fullt ut eiet av kommunene. Samarbeid over et utvidet område Intensjonen i denne saken er at det interkommunale selskapet eies av kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn, Utsira, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Fitjar, Tysnes, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Jondal, Sauda og Suldal. Bakgrunnen for ønsket om å samle flere krisesenter i en organisasjon er først og fremst behovet for å profesjonalisere krisesentertjenesten i samsvar med de krav og forventninger til Side 25 av 69

26 tjenestene som følger av den nye loven. En ser det som en stor fordel at kommunene i regionen samarbeider om et slikt tjenestetilbud, slik at krisesenteret får et volum i tjenester som gjør det mulig å sikre kompetansekravene loven stiller. Krisesenteret i Haugesund har barnefaglig kompetanse, mens krisesenteret i Stord rekrutterer medarbeidere med flerkulturell kompetanse. En felles organisasjon kan inneha kompetanse på ulike områder, som benyttes der behovet til enhver tid er størst. Bygningen for krisesenteret i Haugesund eies av den frivillige organisasjonen som går inn i det interkommunale selskapet. Krisesenteret på Stord leier sin bygning av Stord kommune, mens krisesenteret i Odda leier lokaler av Odda kommune. Krisesenteret i Haugesund har fullt belegg store deler av året, mens krisesenteret i Stord er mye brukt. Krisesenteret i Odda har imidlertid lite besøk. Det kan derfor være kostnadseffektivt å ha døgntilbud i Haugesund og Stord, mens man har et mottakstilbud i Odda. Per i dag har Haugesund døgnturnus med sovende nattevakt, i tillegg til daglig leder i full stilling og barnefaglig arbeider i 75 prosents stilling. På Stord blir deler av døgnet dekket av profesjonelle vakter, mens andre deler dekkes av frivillige. Dette er ikke i samsvar med lovens krav, og det må legges om til samme døgnturnus som i Haugesund. Det legges opp til at ett årsverk på dagtid tilknyttet krisesenteret har sitt arbeid i Odda, fysisk samlokalisert med kommunens psykiatritjeneste. Ved behov bemannes senteret med ringevikarer. Denne stillingen, på lik linje med andre stillinger i selskapet, må kunne disponeres til informasjonsarbeid og oppfølging av avtaler med eierkommunene dersom det i perioder ikke er tilstrekkelig arbeidsoppgaver i direkte krisesenterdrift. Loven krever et krisesentertilbud også til menn, som ikke kan være fysisk samlokalisert med krisesentertilbudet for kvinner. Det foreslås at Haugesund kommune stiller til rådighet en leilighet nært krisesenteret i Haugesund, og at det inngås avtale med det interkommunale selskapet om bemanning av tilbudet ved behov. Telefonvaktordningen organiseres fra Haugesund krisesenter, slik at man unngår at sovende nattevakter vekkes ved alle sentrene. Krisesenteret skal, etter lovens krav og etter krav i diskrimineringsloven, være universelt utformet. Ingen av sentrene fyller per i dag dette kravet. Det legges opp til en stegvis tilrettelegging, der man i første omgang bygger om krisesenteret i Haugesund for universell utforming. Rådmannens kommentarer: Denne saken er utarbeidet felles for alle kommunene, og det er således viktig at kommunene ved inntreden i selskapet gjør likelydende vedtak som innstillingen. Etter vedtak i alle kommuner, starter arbeidet med å organisere virksomheten. Rådmannen har foreslått nødvendige midler i sitt budsjettforslag for Side 26 av 69

27 Rådmannens konklusjon: Drift av krisesenter er en oppgave som det er formålstjenlig å løse på tvers av kommunegrensene og i et større geografisk område. Når det gjelder modell for et slik samarbeid er det vertskommunemodellen eller interkommunalt selskap (IKS) som er mest aktuelle. Det hadde vært ønskelig med en vertskommunemodell. Dette har vært drøftet på rådmannsnivå, men ingen kommuner ønsker å ta på seg rollen som vertskommune. IKS er også en tilfredsstillende måte å organisere krisesenterdriften på. Når det gjelder fordeling av kostnader mellom kommunene er det 3 modeller. 1. Totale kostnader ut fra folketall. 2. Kommunene betaler en fast sum for å delta i selskapet. Resten av kostnadene blir fordelt ut fra folketall. Bokn og Utsira betaler kun fast sum. 3. Kommunene betaler en fast sum for å delta i selskapet. Resten av kostnadene blir fordelt etter folketall. Gjelder alle kommunene. Det er alternativ 1 som har vært brukt som fordeling også før krisesentrene ble et kommunalt ansvar, og det er naturlig å fortsette med dette. Økonomisk er det ikke de store forskjellene mellom alternativene for Karmøy kommune. I budsjettet som er lagt frem er det lagt inn endringene og de økte kostnadene.. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 27 av 69

28 Sak 109/10 STRATEGISK REISELIVSPLAN VERDIFULLE OPPLEVELSER I KARMØY Saksbehandler: Camilla Vandvik Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 10/1335 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 39/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur /10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar den fremlagte strategiske reiselivsplan for : Verdifulle opplevelser i Karmøy. 2. Kostnader fremmes i budsjettsammenheng. Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 39/10 Behandling: Ørjan B. Iversen orienterte/svarte på spørsmål. Innstillingen enstemmig vedtatt.

29 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Karmøy kommune har fra begynnelsen av årene arbeidet med utvikling av reiselivsnæringen. Strategisk reiselivsplan for den kommende periode etterfølger en plan som var i virke for perioden Tiltak fra planen er i liten grad fulgt opp grunnet budsjettsituasjonen, og flere vil dermed videreføres. Den nye planen vil ta utgangspunkt i erfaringer og utviklinger som er relevante for Karmøy fra et kommunalt perspektiv, og avstemmes mot regionale og nasjonale satsninger for å oppnå ønskelige synergier på næringsområdet. Selv om den gjeldende perioden er vil tidshorisonten for planarbeidet være mer langsiktig ettersom effektene av strategier og tiltak vil vise seg på lengre sikt. Ved endrede forutsetninger vil det foretas revidering av planen (eller deler av planen) i løpet av perioden. Planen er utarbeidet av reiselivsrådgiver i kommunen med intern arbeidsgruppe, i prosess sammen med reiselivsnæring. Aktører ble invitert til innspill i SWOT-analyse og på arbeidsmøte, og planen har vært på høring hos Destinasjon Haugesund og Haugalandet, Karmøy Kulturopplevelser AS og næringsrådgiver i kommunen. Saksutredning De viktigste kommunale rollene innen reiselivsarbeidet er å koordinere og samordne aktører og tilbud, og stimulere og tilrettelegge for videre utvikling av Karmøy som reisemål. Reiselivet påvirkes forøvrig av den generelle utviklingen i næringsliv og offentlig virksomhet. Karmøy har mange kvaliteter og særegenheter, både gitte fysiske fortrinn (naturen) og menneskeskapte (kulturen). Arbeidet med reiseliv skal bygge på våre samlede fortrinn i videre utvikling av et levende og lønnsomt produkt. Tilbudene skal være tilpasset det markedet etterspør, og de skal bygge på det unike ved Karmøy og Haugalandet. Ved å styrke attraksjonene gjennom samordnet opptreden, god formidling og markedsføring vil besøkende ta med seg mange, varierte og positive opplevelser herfra. Det ligger et stort arbeid foran oss i å finne/ta posisjon i regionen og i å tydelig vise merkevaren Karmøy. For Karmøy som helhetsprodukt kan vi fremlegge følgende hovedmålsetninger: - Gjennom samordnet og profesjonell opptreden i reiselivsnæringen kan økt lønnsomhet, sysselsetting og verdiskapning oppnås. - Karmøy er en kulturkommune og det er et mål å ivareta et tett samarbeid mellom kultur- og reiselivsinteresser. Kulturelle tilbud skal videreutvikles både når det gjelder kvalitet og mangfold. - Ved å bevare og videreutvikle Karmøys unike miljø skapes en trivelig kommune både for innbyggere og tilreisende. De lokale ressurser og forutsetninger må utnyttes, og det estetiske miljøet må prioriteres. Side 29 av 69

30 - Produkttilbud og markedstiltak må gjennomføres for å utvide reisemålsesongen utover sommeren mellom juni og august. Tre hovedstrategier utpeker seg som fruktbare på bakgrunn av målsetninger og markedsmuligheter for Karmøy som reisemål: 1) KARMØYS SÆRPREG - Videreutvikling av hovedattraksjonene Karmøy har mange attraksjoner og det finnes mange muligheter innen videre utvikling av og arbeid med disse. Karmøy har særlig to fyrtårn: Avaldsnes og Gamle Skudeneshavn. Begge områdene har en unik kulturhistorisk betydning, og er av de ti best besøkte attraksjonene i Rogaland og blant Norges 25 mest besøkte. 2) TOTALPRODUKTET KARMØY Det nasjonale og internasjonale reiselivsmarked krever en fokusering på totalproduktet. Reiselivsaktører og næringer i Karmøy må samarbeide om å utvikle totalproduktet Karmøy, og gå sammen om felles ressurser med destinasjonen Haugalandet for å bli synlig utad og tilby et reisemål å være i, og ikke bare et sted å reise gjennom. 3) VERDIFULLE OPPLEVELSER I tråd med regjeringens reiselivsstrategi ses det som hensiktsmessig å rette Karmøy sin reiselivssatsning inn mot visjonen «verdifulle opplevelser». Det å skape større opplevelser for de reisende stiller høyere krav til økt kreativitet og samhandling, og det er viktige moment for aktørene å jobbe ut fra. I handlingsplanen skisseres strategivalg og tiltak for positiv utvikling av Karmøy som attraktivt reisemål. Her fremlegges 10 tiltak som delmål for å kunne innfri Karmøys reiselivsstrategi: Tiltak 1: Avaldsnes Tiltak 2: Skudeneshavn Tiltak 3: Gi bedre og flerspråklig informasjon til besøkende i Karmøy Tiltak 4: Formidling av attraksjoner, historie, kulturminner Tiltak 5: Samarbeid om produktutvikling Tiltak 6: Langsiktig avtale med Destinasjon Haugesund og Haugalandet Tiltak 7: Kartlegging av reiselivsarbeidet i kommunen Tiltak 8: Etablere samarbeidsprosjekt med aktuelle aktører knyttet til bærekraftig, naturbasert turisme Tiltak 9: Økt aktivitet på strendene utover sommersesong og bading Tiltak 10: Videreutvikle kulturprogram Strategisk reiselivsplan for Karmøy kommune ligger som vedlegg. Rådmannens kommentarer: Et sterkt reiseliv med utvikling av tilbud til turister og fastboende vil forsterke Karmøys posisjon som reiselivsprodukt og gjøre kommunen mer attraktiv som samarbeidspartner i regionen. Karmøy kommune må vurdere å inngå langsiktig avtale med Destinasjon Side 30 av 69