SAK 3 ARBEIDSPROGRAMMET og regjeringsuttalelsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAK 3 ARBEIDSPROGRAMMET og regjeringsuttalelsen"

Transkript

1 SAK 3 ARBEIDSPROGRAMMET og regjeringsuttalelsen SAKSNUMMER SAKSNUMMER Endringsforslag til landsstyrets forslag til SVs arbeidsprogram for perioden , og til forslaget til regjeringsuttalelse. Forslagene er levert innen fristen 26. februar 2009.

2 Kapittel 1 - Innledning: Mer forandring! Forslag nr: 0001 Innsendt av: Møre og Romsdal SV Linjenummer: 4 Etter "på bekostning av markedskreftene": Det fins ingen ekte sosialisme utenom den frihetlige og demokratiske sosialismen. Bare gjennom friheten kan en reell og varig likhet forsvares. Forslag nr: 0002 Innsendt av: Ås SV Linjenummer: 5-6 Endres til: "SV er et parti for like muligheter. Vi aksepterer ikke at lønn og makt skal fordeles etter kriterier som kjønn, rase, religion eller legning." Forslag nr: 0003 Innsendt av: Etnisk likestillingsutvalg Linjenummer: 7 Tillegg etter siste setning: SV er et antirasistisk parti. SV kjemper for ikke-diskriminering, rettferdighet og mangfold." Forslag nr: 0004 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 11 Det krever et mer åpent samfunn med mindre privatisering, mer politisk demokrati og reelt bedriftsdemokrati med like mange fra ansatte som fra eiere i generalforsamlinger og styrer og med myndigheter på vippen. Forslag nr: 0005 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: 12 Tillegg, nytt avsnitt: SV arbeider for en verden der alle mennesker har samme menneskverd, rettigheter og frihet til å ta de viktigste valgene i sitt liv. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering på bakgrunn av kjønn, hudfarge, etnisk tilhørighet, religion, funksjonshemming, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og status for øvrig. Forslag nr: 0006 Innsendt av: Tom Rellsve Linjenummer: "Det må bli en radikal global omlegging for å få utslippene av klimagasser ned på et akseptabelt nivå. SV vil at Norge skal være en internasjonal pådriver for dette, og at det i Norge skal være et sterkere engasjement gjennom redusert oljeutvinning og rensing av gasskraftverk, og ved å satse på jernbane og annen kollektivtransport, energieffektivisering, miljøvennlig energi og teknologi." Forslag nr: 0007 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen

3 Linjenummer: 31 I linje 31 etter "SV vil satse på" føyes til: "sammenhengende nett for gående og syklende," Forslag nr: 0008 Innsendt av: Grünerløkka SV Linjenummer: akseptabelt nivå. SV arbeider derfor for at vi i Norge først skal stabilisere vår samlete energibruk for deretter å redusere den Forslag nr: 0009 Innsendt av: Heikki Holmås og Audun Lysbakken Linjenummer: 33 Nytt punkt: Arbeid til alle Den økonomiske krisen har ført til dramatisk stigende arbeidsløshet. SV vil i perioden ha arbeid til alle som et absolutt hovedmål i den økonomiske politikken. Det offentlige må gjennom et bredt sett av tiltak bidra til å skape nye og redde eksisterende arbeidsplasser, og sikre økonomien til dem som i kortere eller lengre tid faller utenfor arbeidslivet. Det må gjennomføres en etter- og videreutdanningsreform, der det offentlige går foran for å motarbeide arbeidsløshet og øke kvaliteten på det offentlige velferdstilbudet. Forslag nr: 0010 Innsendt av: Rolf Jørn Karlsen Linjenummer: Endres til: Velferdsstaten har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i for flertallet av befolkningen. Forslag nr: 0011 Innsendt av: Rolf Jørn Karlsen Linjenummer: Endres til: SV vil styrke velferdsstaten ved å styrke en solidarisk skattefinansiering og stanse alle former for skattelettelser for de rike. Forslag nr: 0012 Innsendt av: Rolf Jørn Karlsen Linjenummer: Endres til: SV vil stå opp mot dominerende klasser som beriker seg stadig mer, samtidig som andre lever i fattigdom og dårlige levekår. Forslag nr: 0013 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 53 I linje 53 etter "rettferdig skattepolitikk" føyes til: ",bedriftsdemokrati" Forslag nr: 0014 Innsendt av: Trude Hoel Linjenummer: Nytt avsnitt: Velferd, ikke offentlig fattigdom

4 Statlige overføringer må stå i forhold til de utfordringer kommune-norge møter. Dette er nødvendig for å kunne ivareta rettferdig fordeling og opprettholde dagens velferdssamfunn. Forslag nr: 0015 Innsendt av: Karin Andersen Linjenummer: 60 Nytt avsnitt etter linje 60: Forebygging ikke brannslukking En god barndom betyr mye for hvordan vi får det senere i livet. Ikke alle barn har like gode muligheter og livsbetingelser. Når problemer ikke blir løst tidlig, vokser de og blir større. SV vil prioritere barn som har vansker like høyt som når en 50-åring får hjerteinfarkt nødvendige tiltak må settes inn umiddelbart. Gjennom forebyggende arbeid kan disse barna bli sett og få hjelp så tidlig som mulig, og større problemer unngås senere i livet. Forslag nr: 0016 Innsendt av: Bjørn Erik Dypdahl Linjenummer: 67 SV tar avstand fra EU-kommisjonens forslag til direktiv som vil begrense folks reklamasjonsrett. Forslag nr: 0017 Innsendt av: Bjørn Erik Dypdahl Linjenummer: 68 SV vil innføre avgift på reklame for å begrense overforbruket. Forslag nr: 0018 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 73 På slutten av linje 73 føyes til: "Reelt bedriftsdemokrati med likevekt mellom ansatte og eiere og med myndigheter på vippen, vil kunne motvirke sosial dumping. " Forslag nr: 0019 Innsendt av: Oslo SV Linjenummer: Ny tekst i (): SV vil kjempe for at inkludering, ikke frykt, skal ligge til grunn for hvordan etniske (og religiøse) minoriteter behandles i Norge. Forslag nr: 0020 Innsendt av: Hamsa Mohamed, Knut Kjelstadli, Hanne Lyssand, Espen Thorud, Akhtar Chaudhry, Ragnar Næss, Simon S. Strumse og Said Farah Linjenummer: SV vil kjempe for at inkludering, ikke frykt, skal ligge til grunn for hvordan etniske og religiøse minoriteter behandles i Norge. Forslag nr: 0021 Innsendt av: Møre og Romsdal SV Linjenummer: 81 bytte ut "funksjonshemmede" med "mennesker med funksjonshemminger"

5 Forslag nr: 0022 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: Endres til: "Og SV vil ha en human og solidarisk flyktning- og asylpolitikk som tar mer ansvar for de mange i verden som trenger beskyttelse. Forslag nr: 0023 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 113 I linje 113 føyes til etter "Markedets og kapitalenes makt kan svekkes til fordel for mer demokratisk styring ": "med blant annet reelt bedriftsdemokrati med like mange fra de ansatte som fra eiere i styrer og generalforsamling med myndigheter på vippen." Forslag nr: 0024 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: Endres til: SV er et parti med sterke røtter i arbeiderbevegelsen, og med sterk inspirasjon fra kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen, fredsbevegelsen og anti-rasistiske bevegelser.

6 Kapittel 2 - Klima og miljø Forslag nr: 0025 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: endres til: I dag belaster det rike mindretallet av jordas befolkning osv. Forslag nr: 0026 Innsendt av: Anders Ekeland Linjenummer: 143 Fra linje 143: setningen Skal vi erstattes med: Det ser ut til å etablere seg en konsensus om det såkalte togradersmålet. Togradersmålet er ikke SVs mål og må ikke bli menneskehetens mål. Målsettingen må være en total overgang fra fossilt brensel til fornybar energi innen Togradersmålet er formulert for å unngå å erklære nullutslippssamfunnet som mål. Det vil i årtiene som kommer bli benyttet som en unnskyldning for å fortsette mest mulig som før. Selv om 2 graders målet skulle bli oppfylt gir det ingen garanti for at naturens terskelverdier ikke blir overskredet. Den sjansen kan vi ikke ta. Målsettingen må ikke være i grader men i utslippsmengde. Med en tidshorisont fram til 2050 er nullutslippssamfunnet den eneste riktige målsettingen tatt i betraktning den utslippshistorien vi allerede har bak oss. SVs mål er en 90 % reduksjon innen 2030 hvor alle kuttene tas hjemme. Forslag nr: 0027 Innsendt av: Heikki Holmås og Audun Lysbakken Linjenummer: 156 Tillegg: I kjølvannet av den økonomiske krisen vil en rekke bedrifter gjennomgå store omstillinger. Det er avgjørende at disse omstillingene bidrar til ny, miljøvennlig verdiskapning. SV vil Forslag nr: 0028 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: endres til: En rettferdig internasjonal byrdefordeling må ligge til grunn for disse kuttene. Forslag nr: 0029 Innsendt av: Tom Rellsve Linjenummer: Endres til: "I tråd med dette mener SV at det nasjonalt må tas i bruk langt kraftigere virkemilder og mye større ressurser for å begrense den globale oppvarmingen til 2C. I tillegg til disse nasjonale forpliktelsene..." Forslag nr: 0030 Innsendt av: Ås SV Linjenummer: 186 Fylkeskommunene bør, med hjemmel i Forurensingsloven, kreve at anbudsreglene for offentlige transporttjenester insentiverer til bruk av kjøretøy med null utslipp. Forslag nr: 0031 Innsendt av: Tom Rellsve

7 Linjenummer: "SV mener de viktigste virkemidlene i klimapolitikken må lovreguleres". Forslag nr: 0032 Innsendt av: Heikki Holmås Linjenummer: endres til: Grønne skatter og avgifter reduserer etterspørselen etter miljøfiendtlige produkter, øker konkurransekraften til miljøvennlige alternativer, og skaffer inntekter som kan brukes på miljøtiltak og kompensasjon til lavinntektsgrupper. Forslag nr: 0033 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 200 I linje 200 erstattes "i samme område" med: "og sammenhengende nett for gående og syklende" Forslag nr: 0034 Innsendt av: Pål Julius Skogholt Linjenummer: 205 Tillegg: SV vil i perioden ta initiativ til å få utredet en generell karbonskatt. Skatten beatles ved forbruk og hele skatteinntekten blir fordelt ut på folk jamt. Det vil belønne dem som har et forbruk med lite utslipp av CO2. Forslag nr: 0035 Innsendt av: Grunerløkka SV Linjenummer: Nytt avsnitt: SV vil også gjøre byene mer miljøvennlige. Flere parkanlegg vil gi byen flere offentlige rom, redusert biltrafikk og skape sårt trengte grønne lunger. SV vil utvikle Statens Parkfond (et fond som bevilger midler til kommunene for å bygge byparkanlegg) med min. 125 mill. årlig. SV ser også at det er behov for å rehabiltere eksisterende parker. Forslag nr: 0036 Innsendt av: Vest-Agder SV Linjenummer: Endres til: I tillegg til å satse på forskning og utvikling er det viktig å investere i industrialisering og anvendelse av teknologi for klimasamfunnet. En tredjedel av oljefondet bør benyttes til investeringer som reduserer klimautslipp etter nærmere definerte regler. Forslag nr: 0037 Innsendt av: Tom Rellsve Linjenummer: Sløyf: "...inntil en klimaavtale som setter tak på utslippene i alle land er på plass." Forslag nr: 0038 Innsendt av: Hallgeir H. Langeland

8 Linjenummer: 227 For å sikre høye oljepriser og derved større lønnsomhet for klimavennlig ny fornybar energi, vil SV arbeide for at Norge blir medlem i OPEC. Forslag nr: 0039 Innsendt av: Anders Ekeland Linjenummer: Linje : Det er etablert et system for handel med klimakvoter. Slike systemer i prinsippet kan fungere, gitt en sterk, internasjonal koordinert politisk vilje til sterk kontroll og regulering av slike markeder og en forutsigbar, kraftig og vedvarende reduksjon av utslippsvolumet mot null og en sterk internasjonal omfordelingsinstitusjon. I praksis ville dette være en ny økonomisk verdensordning ikke vesensforskjellig fra et første stadium i en internasjonal planøkonomi. Dagens kvotesystem er innrettet med helt andre motiver, nemlig å kunne kjøpe seg fri på de fattiges bekostning. Kvoteordninger er svært vanskelig å håndheve selv med politisk vilje til det. Dagens ordninger er fulle av eksempler på prosjekter som er ren svindel. I tillegge kommer omfattende utdeling av gratiskvoter, salg av varm luft og hypotetiske reduksjoner (CDM) gjør at dagens kvotesystemer står i veien for tiltak som virkelig virker. Ikke minst mangler kvotesystemer de muligheter for kraftig omfordelingspolitikk som er nøkkelen til å få til virkelige utslippskutt. P primært vil SV derfor gå inn for en internasjonal avgift på fossilt brensel hvor avgiftsinntektene disponeres av både nasjonalstater og FN. Et avgiftssystem er enklere å håndtere, gir ingen muligheter for å selge kvoter som det ikke ligger reelle reduksjoner bak. Tempoet i avgiftsøkningen må avgjøres på mest mulig demokratisk vis, men målet må være helt klart. Det å slippe ut CO2 må bli så dyrt at det ikke lønner seg for noen. Forslag nr: 0040 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 250 Klimakvoter bør kunne brukes til etablering av sammenhengende nett for gående og syklende, som demper bruk av bil. Forslag nr: 0041 Innsendt av: Aukra SV Linjenummer: Helhetlig språklig omformulering av hele punkt 2.2: SVs visjon for energipolitikken er å gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt. En storsatsing på energisparing og energieffektivisering må være en viktig del av denne omstillingen. En storstilt satsing på ny, fornybar energi vil danne grunnlag for en ny, miljøvennlig industriutvikling i Norge og redusere oljeavhengigheten. I framtiden vil Norge også ha et stort potensial for eksport av ren energi og energikrevende produkter produsert med ren energi. Dette potensialet må bygges ut samtidig som eksporten av fossil energi trappes ned. SV mener det er viktig med et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal i størst mulig grad være politisk styrt og offentlig eid. SV vil opprettholde og sikre hjemfallsinstituttet for vannkraftressurser, og utvide hjemfallsinstituttet til også å gjelde nye energisektorer. Når en ny konsesjonspolitikk for havvindmøller legges må offentlig styring stå sentralt. Energiloven må endres med mål om økt prisstabilitet, dessuten bør oppdekkingsplinkten gjeninnføres i energilovgivningen. Det må vurderes å

9 innføre en lokal naturressursskatt slik at kommunen får en kompensasjon for å bruke arealer på produksjon av ren energi. For mer om hjemfall og vindkraft, se 7.7 Energilandet Framtidas energikilder er ny, fornybar energi som sol-, vind-, bølge-, tidevanns- og bioenergi og jordvarme. Norge har et stort potensiale for produksjon av slik energi. SV vil arbeide for en kraftig satsing på framtidsrettet forskning og teknologiutvikling innen havbasert vindkraft og andre fornybare energikilder. Staten må etablere rammebetingelser som gjør det lønnsomt å produsere ny fornybar energi. Samtidig er det viktig å ta i bruk teknologier som allerede nå kan bygges ut i full skala. Norge har store vindressurser, men beskjeden utbygging av vindkraft på land. SV vil i første omgang satse på landbasert vindkraftutbygging basert på en samlet plan som også tar andre miljøhensyn. Parallelt vil SV styrke utvikling av vindkraft 282 til havs. SV er for et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Fram til en slik ordning er på plass, må Norge ha støtteordninger som gjør det lønnsomt å bygge ut ny, fornybar energi. En kilowattime (kwh) spart eller gjenvunnet er bedre og mer effektivt enn en ny kwh produsert. Norge er en stor energisløser med et energieffektiviseringspotensiale på TWh, energi tilsvarende om lag ti gasskraftverk. Bygninger står for mer enn halvparten av sparepotensialet. Passivhus må bli standard for nye bygg. Energi- og nettselskaper må gis incentiver til å investere i energisparing på lik linje med ny produksjon og nettutbygging. Støtte til energieffektivisering og energiomlegging i private boliger må styrkes. I tillegg finnes et stort sparepotensiale i industrien, og ved å bedre kraftnettet og ruste opp eksisterende vannkraftverk. Det er også et potensiale på 5 10 TWh på energigjenvinning, i hovedsak i industrien. Det må legges til rette for at energigjenvinning gjøres lønnsomt. SV vil arbeide for et rettferdig og klimavennlig prissystem på strøm som gjør det lønnsomt å spare på strømmen og gradere strømprisen etter forbruk. Vi vil gjøre høyt luksusforbruk av strøm vesentlig dyrere enn vanlig forbruk. Nettleien skal være rettferdig, og SV vil fjerne fastleddet på nettleia slik at folk betaler for selve strømforbruket Utjevning av nettleien bør skje gjennom kompensasjoner som gir prisreduksjon i distriktene. SV ønsker en bedring av nettkapasiteten fra Nord-Norge og styrke nettet der det er nødvendig for å overføre ren vindenergi. Strøm bør først og fremst brukes til lys, elektriske apparater og næringsvirksomhet - ikke til oppvarming. For å redusere energibehovet og gjøre folk flest mindre avhengig av strøm til oppvarming, vil SV gi mer til støtte til energieffektivisering og omlegging til vannbåren varme og nye fornybare oppvarmingskilder. SV vil støtte tilrettelegging for økt bruk av bioenergi i lokal- og fjernvarmeanlegg. Med så mange gode alternativer, er det ingen grunn til å fase inn fossil gass i oppvarmingssektoren. SV vil avvikle offentlig støtte til å bruke naturgass uten CO2-deponering. All fossil oppvarming skal utfases og forbys innen Parallelt må støtteordningene for omstilling fra fossilt brensel til fornybar varme bli bedre. Økt bruk av kull, olje og gass er den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer. Forbruket av disse energikildene må derfor fases ut. Norge må gjøre seg mindre avhengig av olje og gass, og bidra til at nye, fornybare energikilder erstatter kull og olje internasjonalt. SV mener Norge må redusere oljeutvinningstempoet og oljeinvesteringsnivået. Mindre satsing på

10 petroleum vil flytte kompetanse og investeringer til næringer basert på ny fornybar energi. SV arbeider for større åpenhet, innsyn og politisk styring i oljepolitikken. Vi mener staten må bruke sitt eierskap i StatoilHydro til å gjøre selskapet til et energiselskap for framtida, som satser på ny, fornybar energi. Utslippene i petroleumssektoren må reduseres kraftig gjennom en plan for elektrifisering av norsk sokkel. Petroleumssektoren må få rammebetingelser som gjør det mer attraktivt å gjennomføre klimatiltak på installasjonene. Økt co2-avgift på sokkelen øremerkes et fond for å finansiere store elektrifiseringsprosjekter på installasjonene på norsk sokkel. Alle nye feltutbygginger må baseres på landbasert kraft eller klimanøytral kraftproduksjon. SV vil ha innført et krav om nullutslipp til luft og sjø for alle igangsatte prosjekter. Elektrifisering av sokkelen må dimensjoneres og tilrettelegges for framtidig bruk til vindmøller til havs. SV vil styrke oljevernbredskapen for å forebygge ulykker og for å redusere helse- og miljøkonsekvensene av en eventuell ulykke. SV støtter desentraliserte modeller som den såkalte Finnmarksmodellen, hvor fiskerne er en aktiv del av beredskapen. Videre vil SV styrke den statlige slepebåtkapasiteten i hele landet, og styrke og oppdatere oljeverndepotene. SV mener ingen nye gasskraftverk må bygges uten CO2-håndtering fra dag én. Infrastrukturen for CO2-håndtering må drives av staten, mens kostnadene må dekkes av brukerne gjennom en egen tariff. Både pilot og fullskala rensing ved Mongstad må fullføres i samsvar med tidsplanen. Gasskraftverket på Kårstø må renses eller nedlegges. SV mener industrien må ta sin andel av reduksjoner i klimagassutslippene, og mener staten bør inngå en avtale med industrien for å oppnå dette. Det skal også lages en egen handlingsplan for CO2- rensing av alle store punktutslipp i forbindelse med de eksisterende gasskraftverkene, i tillegg til industrien i Grenland. De store vassdragsutbyggingenes tid er forbi. Den norske vassdragsnaturen er unik i verdensmålestokk og bør vernes. Vernede vassdrag må ikke gjenåpnes for kraftutbygging. Vannforskriften, implementeringen av EUs vanndirektiv i Norge, legger opp til en helhetlig, økosystembasert forvaltning av vannressursene. Nye konsesjoner og revidering av gamle konsesjonsvilkår må samordnes i denne prosessen. Eldre vannkraftverk må moderniseres for å gi større effekt, og overføringslinjene må styrkes. SV er positive til mikro-, mini- og småkraftverk når de ikke kommer i konflikt med viktige natur- og friluftsinteresser. Atomkraft slipper ikke ut klimagasser, men genererer høyradioaktivt avfall som må lagres i over år. Atomkraft innebærer en risiko for ulykker med svært alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø og spredning av radioaktivt materiale som kan brukes til atomvåpenproduksjon. SV vil at Norge arbeider aktivt for å få stengt atomkraftverkene i våre nærområder og være en pådriver i arbeidet med å rydde opp i atomavfall. SV vil arbeide for en styrt avvikling av reaktoranleggene på Kjeller og i Halden og gi statlig økonomisk støtte til forskning og omstilling av driften til ny kunnskapsbasert industriell virksomhet. Forslag nr: 0042 Innsendt av: Grünerløkka SV Linjenummer: gasskraftverk. Minst 50% av ENOVAs fond for ny fornybar energi og effektivisering må derfor øremerkes tiltak for bedre energiforvaltning.

11 Forslag nr: 0043 Innsendt av: Rafael Cobo Garrido Linjenummer: 269 Tillegg etter "... må styrkes." Denne støtten må også gis til kommunene for at det kan gjennomføres energieffektivisering og -omlegging i offentlige bygg. Forslag nr: 0044 Innsendt av: Grünerløkka SV Linjenummer: må styrkes ved at en betydelig del av fondet for ny fornybar energi og energieffektivisering overføres til Husbanken som finansieringstilbud til husstandene med gunstige lån for å få mer energieffektive boliger. Forslag nr: 0045 Innsendt av: Inga Marte Thorkildsen Linjenummer: Framtidas energikilder er ny fornybar energi som sol-, vind, bølge-, tidevanns- og bioenergi og jordvarme. Norge har muligheter til å bli en storprodusent av miljøvennlig energi. På samme måten som da Norge bygde opp vannkraftproduksjonen og senere en norsk olje- og gassindustri må staten spille en sentral rolle i utbygging av framtidas energikilder. SV mener staten bør bruke Statkraft aktivt i utbygging av ny fornybar energi i Norge. SV vil arbeide for en kraftig satsning på framtidsretta forskning og utvikling av fornybar energiteknologi. Staten må etablere rammebetingelser som gjør det lønnsomt å produsere ny fornybar energi i Norge. Norge har enorme potensialer for utbygging av vindmøller til havs og vil i framtida kunne etablere utslippsfri industriproduksjon og forsyne store deler av Europa med miljøvennlig energi. Utvikling av en norsk industri knyttet til havkraft avhenger av at vi også tar i bruk den vindkraftteknologien som er tilgjengelig i dag. SV vil derfor også satse på landsbasert vindkraft. Utbygging av vindmøller på land må ta utgangspunkt i en samlet plan som også tar andre miljøhensyn. Forslag nr: 0046 Innsendt av: Møre og Romsdal SV Linjenummer: 280 SV vil satse på landbasert vindkraftutbygging, med utgangspunkt i en samlet plan som også tar andre miljøhensyn basert på grundige konsekvensanalyser.parallelt Forslag nr: 0047 Innsendt av: Terje Enger, Helle Linné Eriksen og Kyrre Linné Kausrud Linjenummer: 282 Tillegg: "Det bør også utredes muligheter for å bygge bølge- og tidevannskraftverk i større skala." Forslag nr: 0048 Innsendt av: Karin Andersen Linjenummer: Nytt avsnitt: Fattigdom, sykdom, sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper gir noen barn dårligere utgangspunkt enn andre. Disse barna har rett til hjelp fra samfunnet, men mange av

12 dem får det ikke i dag. De må bli sett og få hjelp så tidlig som mulig, og de må prioriteres høyt. Dette må bli et tydelig ansvar for alle som jobber med barn, og barnevernet må få større ressurser og myndighet for å kunne følge opp dette. Kontantstøtten må fjernes for å sikre at foreldre med dårlig råd ikke taper økonomisk på å ta imot barnehageplass. Ved å bruke ressurser på barn som har en vanskelig start på livet, tar vi tak i det grunnleggende problemet i stedet for å forsøke å reparere problemene i etterkant. Dette er nødvendig for å løse fattigdomsproblemet på sikt. Forslag nr: 0049 Innsendt av: Grünerløkka SV Linjenummer: fjernvarmeanlegg og utforme finansieringsordninger som gjør det lønnsomt å innføre vannbåren varme i eksisterende bygninger. Forslag nr: 0050 Innsendt av: Bjørn Erik Dypdahl Linjenummer: 292 SV vil gå inn for ei prisregulering på fjernvarme slik at private aktører som har sikret seg konsesjon ikke skor seg urimelig, jf. den nye plan- og bygningsloven om tvungen tilkopling. Forslag nr: 0051 Innsendt av: Anders Ekeland Linjenummer: Linje: For at en skal få tilstrekkelig fart og langsiktighet i arbeidet med energisparing og energieffektivisering må regjeringen legge en plan for en gradvis heving av prisen på vannkraft. Sparingen i forhold til dagens forbruk vil gå med til å forsyne elektriske biler/transport, erstatte fossilt brensel i eksisterende virksomhet og eksport. Skal dette lykkes må en få et rettferdig prissystem. Strømprisen bør øke gradvis, men kraftig med strømforbruket, slik at luksusforbruk blir virkelig dyrt. Man bør unngå toprissystemer hvor en fast grense lett vil bli oppfattet som urettferdig og uttrykk for byråkratisk formynderi. Det at økter priser rammer lavinntektsgrupper må løses ved at disse gruppenes inntekter økes Forslag nr: 0052 Innsendt av: Bjørn Kjensli og Inge Myrvoll Linjenummer: SV vil arbeide for et klimavennlig prissystem på strøm som stimulerer abonnentene til å redusere forbruket. Nettleien skal reguleres gjennom en makspris basert på selvkost og med utjevningstilskudd til forsynings-områder som ikke klarer å levere strømmen til sine abonnenter under makspris. Forslag nr: 0053 Innsendt av: Nord-Trøndelag SV Linjenummer: 300 Nettleien skal være lik over hele landet. Forslag nr: 0054 Innsendt av: Bjørn Erik Dypdahl Linjenummer: 305 Samtidig vil SV ivareta samenes beiterettigheter for rein.

13 Forslag nr: 0055 Innsendt av: Møre og Romsdal SV Linjenummer: 320 Inn på linje 320 (etter oljeinvesteringsnivået.): SV mener sårbare havområder må sikres varig vern ved å gjøre dem til petroleumsfrie områder, havområder der det ikke skal utføres geologiske og petrofysiske undersøkelser, leteboring, forberedelser til utvinning eller annen olje- og gassvirksomhet. Det er nødvendig for å sikre en god forvaltning av fiskeriressursene, verne verdifulle deler av norsk natur og bekjempe klimaproblemene. SV mener at en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene må gå foran ønsket om økt oljeutvinning og at blant annet områdene utenfor Mørekysten, Lofoten, Vesterålen og Senja gjøre til varig vernede, petroleumsfrie områder Forslag nr: 0056 Innsendt av: SU Linjenummer: 320 Legg til ", og vil derfor innføre et moratorium (utsettelse) i stortingsperioden for tildeling av nye leteblokker på norsk sokkel." Forslag nr: 0057 Innsendt av: Anders Ekeland Linjenummer: Linje : SV mener for det første at faren for global oppvarming gjør at all tildeling, leting på og utbygging av nye felt må stanses. I tillegg kommer at bærekraftig forvaltning av fiskeri- og naturresurser for øvrig gjør at all oljeboring i Nord bør stanses bare av den grunn. Et absolutt minimumskrav for et fortsatt regjeringssamarbeid er at Lofoten og Vesterålen blir varig vernede petroleumsfrie områder umiddelbart. Forslag nr: 0058 Innsendt av: Tom Rellsve Linjenummer: "SV mener blant annet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal gjøres til varig vernede petroleumsfrie områder." Forslag nr: 0059 Innsendt av: Vest-Agder SV Linjenummer: Tillegg: Samtidig må vi intensivere forskningen for å avklare usikkerhetsmomenter knyttet til CO2-deponering. Forslag nr: 0060 Innsendt av: Tom Rellsve Linjenummer: "Den norske vassdragsnaturen er unik i verdensmålestokk og det meste må vernes." Forslag nr: 0061 Innsendt av: Terje Enger, Helle Linné Eriksen og Kyrre Linné Kausrud Linjenummer: 371 Første setning i avsnittet endres til: "Atomkraft markedsføres gjerne som klimanøytralt, men

14 dette tar ikke hensyn til alle ledd i produksjonskjeden. I tillegg genereres høyradioaktivt avfall som må lagres i over år." Forslag nr: 0062 Innsendt av: Halden SV Linjenummer: SV vil arbeide for en styrt omstilling av reaktoranleggene på Kjeller og i Halden. Forslag nr: 0063 Innsendt av: Hallgeir H. Langeland Linjenummer: SV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti åra. All økning bør gå til klimavennlig transport. Investeringer i jernbane og veier må fordeles rettferdig og tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land. Hovedmålet for SV er å gjennomføre en grønn modernisering og klimaomstilling av norsk samferdsel. Forslag nr: 0064 Innsendt av: Anders Ekeland Linjenummer: Den mest effektive måten å redusere klimautslippene fra transportsektoren på er å planmessig heve prisen på fossilt brensel slik at bruken av fossilt brensel blir ulønnsomt i transportsektoren. SV vil arbeide for at all areal- og samfunnsplanlegging bidrar til å minimere transportbehovet på grunn av de øvrige negative miljøkonsekvensene transport har. Forslag nr: 0065 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 386 I linje 386 etter "..skole og barnehage med lavest mulig bilbruk." føyes til: "Det tilsier sammenhengende og sikkert nett for gående og syklende." Forslag nr: 0066 Innsendt av: Møre og Romsdal SV Linjenummer: 397 SV vil arbeide for å realisere stad skipstunnel. Dette for å spare miljøet for tungtransport gjennom Gudbransdalen. Forslag nr: 0067 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: 397 Kutt mellomrom og slå sammen avsnittene. Forslag nr: 0068 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: 398 Endre påkrevet til nødvendig Forslag nr: 0069 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 407

15 Først setning i linje 407 foreslås endret til: "SV vil prioritere drift, vedlikehold, regularitet, hastighet og lavere pris på bane, slik at transport på skinner blir mer attraktiv." Forslag nr: 0070 Innsendt av: Bjørn Kjensli og Inge Myrvoll Linjenummer: SV ønsker ei utredning av jernbane i Nord-Norge, fjernes. Forslag nr: 0071 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: setningen om jernbane i Nord-Norge flyttes til linje 411. Forslag nr: 0072 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: Linje 417 og 418 bør strykes da eventuelt mindre behov for byggingen av veger ikke bør føre til mindre satsing på bane. Forslag nr: 0073 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 424 Til slutten av linje 424 tilføyes: "SV vil at bane i større grad blir et naturlig ledd i fra dør til dør transport. Det kan gjøres ved samarbeid mellom bane, buss, taxi, båt og kommuner om blant annet sammenhengende gangog sykkelveger i tilknyting holdeplasser og stasjoner." Forslag nr: 0074 Innsendt av: Vest-Agder SV Linjenummer: Ny setning som skal inn: De årlige bevilgningene til jernbanen må økes vesentlig for å få på plass både utbygging av nærtrafikken og høyhastighetsbane parallelt. Forslag nr: 0075 Innsendt av: Didrik Seip Linjenummer: Planleggingen må se høyhastighetsbaner som del av en integrert og helhetlig kollektivløsning. Forslag nr: 0076 Innsendt av: Didrik Seip Linjenummer: Den må ta høyde for særnorske forhold, og må se på løsninger som gjør at høyhastighetsbaner også skal ha tog som stopper på mange stasjoner og som gjør at høyhastighetsbaner kan danne grunnlag for større arbeidsmarkeder og velfungerende lokalsamfunn som alternativ til Osloområdet. SV vil at samarbeidet med andre land...

16 Forslag nr: 0077 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: endres til: SV vil styrke det internasjonale samarbeidet for å gjøre det enklere å reise med tog mellom land. Forslag nr: 0078 Innsendt av: Hallgeir H. Langeland Linjenummer: SV vil følge opp Nordisk råds vedtak om et tett samarbeid for å bygge ut jernbane og andre klimavennlige transportløsninger mellom de nordiske land. Forslag nr: 0079 Innsendt av: Terje Enger, Helle Linné Eriksen og Kyrre Linné Kausrud Linjenummer: 448 Tillegg til siste setning i avsnittet: "parallelt med at eksisterende busstilbud styrkes". Forslag nr: 0080 Innsendt av: Didrik Seip Linjenummer: rette for løsninger som gjør skifte mellom transportformer enklere. En del av støtten til bussog togselskaper gis i form av et beløp pr bilett som utstedes til reiser som går med både tog og buss. Forslag nr: 0081 Innsendt av: Bjørn Kjensli og Inge Myrvoll Linjenummer: SV vil ha forsøk med differensierte priser på kollektivtrafikk for å utnytte kapasiteten best mulig gjennom døgnet. Forslag nr: 0082 Innsendt av: Didrik Seip Linjenummer: 459 matebusser til tog og T-baner og fra utkantparkering i mindre byer. Forslag nr: 0083 Innsendt av: Jan Olav Andersen Linjenummer: 460 Organiseringen av lokal kollektivtrafikk er viktig for å lykkes med de politiske målene. Anbudssystemet bidrar ikke til en bedret kollektivtrafikk. SV vil arbeide for at det opprettes fylkeskommunale selskap som driver kollektivtrafikken i egenregi. Denne organisasjonsformen sikrer politisk styring, og gir et varig unntak fra EUs anbudsforordning for kollektivtrafikken. Forslag nr: 0084 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: Første setning i avsnittet flyttes til avsnittet over - Det øvrige avsnittet endres til:

17 SV vil prioritere kollektivnettet på bekostning av videre veiutbygging i byområder. Lokale veipakker bør erstattes med regionale transportpakker som kombinerer offentlige bevilgninger og eventuelt trafikantinntekter. Slike transportpakker skal prioritere kollektivtrafikk og gangog sykkelveier og inneholde tiltak som bidrar til redusert biltrafikk. SV vil arbeide for minimum en dobling av den statlige belønningsordningen for kollektivtransporten i de store byene. I forbindelse med tildeling av statlige tilskudd vil SV stille som betingelse at byområdene innfører rushtidsavgifter, restriktiv parkeringspolitikk eller andre tiltak som reduserer biltrafikken tilsvarende. En offensiv sykkelpolitikk skal også belønnes. SV vil innføre miljøsoner i de største byene der kjøretøy med høye utslipp har innkjøringsforbud eller må betale høye avgifter. Forslag nr: 0085 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: 466 Forslag inn på linje 466 etter "..redusert biltrafikk": "Sammenhengende nett for gående og syklende også gjennom friområder, reduserer miljøskadelige reiser. Det vil også gi bedre helse, sosialt miljø og større likhet." Forslag nr: 0086 Innsendt av: Bjørn Kjensli og Inge Myrvoll Linjenummer: SV vil innføre fullt skattefradrag etter dokumentasjon for klippekort og månedskort for kollektivtransport. Forslag nr: 0087 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: endres til: SV vil innføre fordelsbeskatning av gratis parkeringsplasser i områder med avgiftsbelagt parkering, samt skattefritak for kollektivkort gitt av arbeidsgiver. Forslag nr: 0088 Innsendt av: Hallgeir H. Langeland Linjenummer: Kutt. (Det samme står i linje 472 og 473.) Forslag nr: 0089 Innsendt av: Hordaland SV Linjenummer: 479 Inn etter linje 479: Kollektivfelt skal ha større beskyttelse under plan- og bygningsloven. Forslag om omgjøring av kollektivfelt til sambruksfelt eller ordinære kjørefelt skal behandles som omfattende reguleringsplanendring. Politiet skal miste vetorett ved forslag om å innføre kollektivfelt. Forslag nr: 0090 Innsendt av: Moskenes SV Linjenummer: Hurtigruten er viktig for samferdselen langs kysten, både for gods, lokale reisende og for turistnæringa. SV vil gå inn for fortsatt daglig hurtigrute.

18 Forslag nr: 0091 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: endres til: SV mener det bør legges langt bedre til rette for gående og syklende, slik at flere enn i dag kan gå eller sykle til og fra jobb. Forslag nr: 0092 Innsendt av: Trygve Roll-Hansen Linjenummer: I linje 494 og 495 foreslås "alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere bør ha en plan for et sammenhengende sykkelveinett innen 2010" erstattet med: "alle kommuner bør ha en plan for sammenhengende gang-, sykkel- og turnett innen 2010". Forslag nr: 0093 Innsendt av: Bjørn Kjensli og Inge Myrvoll Linjenummer: SV vil arbeide for bedre tilrettelegging for sykkelbruk, herunder grønne bølger på hele strekninger, garasjeanlegg for oppbevaring og tilsyn av sykler. Forslag nr: 0094 Innsendt av: Signy Grape Linjenummer: Ny setning: "Vi vil også sørge for at kollektivknutepunkter har egne parkeringsområder for sykler med beskyttelse for vær og vind og tiltak for å hindre sykkeltyveri." Forslag nr: 0095 Innsendt av: Signy Grape Linjenummer: fortsette setningen: "(...) bysentrene, og gjøre forsøk med bilfrie dager i sentrum av de store byene." Kutte setning "Vi vil også sørge for (...)". Forslag nr: 0096 Innsendt av: Anders Ekeland Linjenummer: Det viktigste virkemiddel for å redusere CO2-utslippene fra person- og varetransport er en forutsigbar, kraftig og vedvarende økning av CO2-avgiften som gjenspeiles i bensin- og dieselprisene. I tillegg må en gå inn med en sjenerøs og stigende vrakpant for å få byttet dagens biler med el- og hybridbiler i et fornuftig tempo. Ikke minst for å skape et massemarked for slike biler og dermed bidra til videre teknologisk utvikling av el- og hybridbiler. I dag er det økonomisk rasjonelt å bruke bil også i strøk med god kollektivtrafikk. Derfor må biltransport i områder med god kollektivdekning prises slik at det ikke lenger blir langt billigere å bruke bil enn kollektivtransport. Det må skjegjennom en kombinasjon av veiprising og reduserte billettpriser. Bare innføring av veiprising setter fart i utbyggingen av kollektivtrafikk. Noe erfaringene med veiprising fra London og Stockholm viser helt klart. Sammen med endringer i prisstrukturen må en støtte forskning og utvikling av CO2-fri transport. I Norge med så mye vannkraft og muligheter for annen fornybar elektrisk kraft er det liten grunn til å satse på biodrivstoff for transport i stor skala. Den totale

19 utslippsreduksjonen ved biodrivstoff er svært liten og andre negative effekter er langt fra ubetydelige. Overgang fra bensin til sprit er aktuelt for for eksempel motorsager, påhengsmotorer, snøfresere - hvor elektriske løsninger i en del sammenhenger ikke er funksjonelle. Forslag nr: 0097 Innsendt av: Hallgeir H. Langeland Linjenummer: SV vil innføre et forbud mot salg av nye biler som utelukkende kan gå på fossile drivstoff seinest fra I tillegg vil SV at Norge skal ta initiativ til et samarbeid med flere land om å gjøre det samme Forslag nr: 0098 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: endres til: SV vil at Norge skal ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om å forby salg av nye biler som utelukkende kan gå på fossile drivstoff, seinest fra Forslag nr: 0099 Innsendt av: Bjørn Erik Dypdahl Linjenummer: 507 SV går imot at matjord skal brukes til oljevekster for biodrivstoffpoduksjon. Forslag nr: 0100 Innsendt av: Audun Lysbakken Linjenummer: 517 sett inn nytt avsnitt (før setningene om marin sektor) Forslag nr: 0101 Innsendt av: Terje Enger, Helle Linné Eriksen og Kyrre Linné Kausrud Linjenummer: 519 Tillegg før punktum: ", og karboneffektivitet skal tillegges avgjørende betydning i anbudsrunder." Forslag nr: 0102 Innsendt av: Inga Marte Thorkildsen Linjenummer: 521 Biometangass er den nære framtidas drivstoff for lokal tungtrafikk. Det må iverksettes tiltak som gjør at flere busser kan gå på biometangass, blant annet bygging av flere biometangassanlegg. Forslag nr: 0103 Innsendt av: Møre og Romsdal SV Linjenummer: 522 Forutsatt at arbeidet med et sertifiseringssystem for biodrivstoff som sikrer bærekraftig produksjon som ikke går ut over matproduksjon eller biologisk mangfold lykkes, vil SV øke omsetningspåbudet for biodrivstoff i markedet.

20 Forslag nr: 0104 Innsendt av: Trondheim SV Linjenummer: Stryk setningen "SV vil øke omsetningspåbudet..." Forslag nr: 0105 Innsendt av: Terje Enger, Helle Linné Eriksen og Kyrre Linné Kausrud Linjenummer: Setningene endres til: "SV arbeider for et sertifiseringssystem for biodrivstoff som sikrer bærekraftig produksjon som ikke går ut over matproduksjonen eller det biologiske mangfoldet. Når dette er på plass vil vi vurdere ulike tiltak for å øke omsetningspåbudet for biodrivstoff i markedet." Forslag nr: 0106 Innsendt av: Tromsø SV Linjenummer: Kommunene skal enten selv eller i samarbeid med andre kommuner sikre seg tilstrekkelig miljøkompetanse, som også skal favne om holdningsskapende arbeid i kommunene. Forslag nr: 0107 Innsendt av: Signy Grape Linjenummer: Nytt avsnitt: I dagens samfunn defineres vekst i alt for stor grad av materiell vekst. Det må være andre måter å definere hvordan et samfunn kan utvikle seg videre på enn kun hvordan forbruket stadig skal øke. Ved en mulighet for å jobbe redusert arbeidsdag kan økonomisk vekst tas ut i økt fritid, fremfor økt materielt forbruk. Henvisning: For sekstimersdagen, se 5.3 Kortere arbeidsdag Forslag nr: 0108 Innsendt av: Moskenes SV Linjenummer: Dette krever blant annet en omfordeling fra trålfiske til fiske med passive redskaper og en omfordeling fra havgående fartøyer til kystfiske-fartøyer. Forslag nr: 0109 Innsendt av: Kjetil Bjørklund, Christian Børs-Lind og Ole Morten Fossli Linjenummer: Linjene om vern av sårbare områder mot oljevirksomhet står plassert under En klimavennlig energipolitikk. Dette er en uheldig sammenblanding av klimapolitikk og hensyn til biomangfold. Avsnittet bør flyttes til avsnittet om naturmangfold (linje 566). Forslag nr: 0110 Innsendt av: Kjetil Bjørklund, Christian Børs-Lind og Ole Morten Fossli Linjenummer: Endres til: Det er avgjørende at naturens rikdom av planter, dyr og andre organismer, samt leveområder og landskaper, sikres for framtida. Dette forutsetter en bærekraftig og langsiktig arealpolitikk

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

SVs arbeidsprogram. for perioden 2009-2013. Sosialistisk venstreparti. Vedtatt på SVs landsmøte i Bergen 19. 22. mars 2009

SVs arbeidsprogram. for perioden 2009-2013. Sosialistisk venstreparti. Vedtatt på SVs landsmøte i Bergen 19. 22. mars 2009 SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 Vedtatt på SVs landsmøte i Bergen 19. 22. mars 2009 Sosialistisk venstreparti Innhold kapittel 1 Mer forandring!...side 3 kapittel 2 Klima og miljø...side 4 kapittel

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013

SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 Design: Grafisk Form Trykk: Birkeland Trykkeri Trykket på 100% resirkulerbart papir Opplag 5 000 2 SVs arbeidsprogram 2009 2013 Innhold Kapittel 1 Mer forandring!...

Detaljer

SAK 3: ARBEIDSPROGRAMMET SAKSNUMMER 3.01.0000

SAK 3: ARBEIDSPROGRAMMET SAKSNUMMER 3.01.0000 SAK 3: ARBEIDSPROGRAMMET SAKSNUMMER 3.01.0000 Landsstyrets forslag til SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 Forord Dette er landsstyrets forslag til SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2009-2013.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD

STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD Fylkesadministrasjonen Avdeling for plan SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200702800 Arkivnr. Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 18.10.07 63/07 Fylkestinget 24.10.07 78/07 STRATEGIER

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen Sak 8 Arbeidsprogram Forslag til ny tekst er understreket Forslag til fjernet tekst er overstrøket Tekst som er uendret står uten formatering Redaksjonskomiteen har bestått av: Øystein Solevåg (leder,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer